Datagrunnlag Verran kommune Oppdatert

Transkript

1 Datagrunnlag Verran kommune Oppdatert Befolkning Kommunen har de siste 30 årene redusert innbyggertallet fra ca (1984) til 2560 (2014). Fødselsoverskuddet har vært negativt siden 1980-tallet, og spesielt siste tiår. De to siste årene er det en positiv trend. Befolkningsframskriving (middel nasjonal vekst) til 2040 viser økende antall eldre, stabil lav tilvekst, og nedgang i alderen år. Dette er en trend siden 1980-tallet. Andelen over 50 år er høy og vil i fremtida forsterke Verrans eldre-profil. I 1986 utgjorde andel > 80 år 4,3 %, mens i 2014 er den 7,5 %. Sysselsettingen av menn og kvinner har stått stille på hhv ca. 60 % og 50 %. Det har for menn vært en falsk forhøyning på grunn av utleie av arbeidskraft. Siste 15 år har andelen ikkesysselsatte menn økt. Fra 2000 til 2013 har det vært en økning i utdanningsnivå, hvor færre har kun grunnskoleutdanning (47 % - 37,5 %) og flere har enten videregående skole (42 % - 48 %) eller universitetsutdanning (10,5 % - 14 %). Det er dog lavere enn i sammenlignbare kommuner. Befolkningsnedgang fører til sentralisering og økt bruk av skolebuss og bil til fritidsaktiviteter, noe som reduserer den daglige fysiske aktiviteten til både barn og voksne. Nedgang i antallet "produktive" personer (16-66 år) er bekymringsfullt. Flere friske eldre vil være en ressurs for kommunen, men vil også medføre økt risiko for sykdom og fall/ulykker. En lav sysselsettingsgrad og dermed økt andel uførepensjonerte og arbeidsledige er assosiert med dårlig selvbilde og negativ folkehelse. Det er fortsatt mange som kun står med grunnskoleutdanning. Personer med lav utdanning og lav inntekt er overrepresentert blant langtidssykemeldte og uføretrygdede. Lav utdanning og sosiale problem går i arv. Planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Kartlegging av boligbehov blant eldre. Omstilling i helse - aktiv omsorg og hverdagsrehabilitering. Sosiallærer/rådgiver i skolen som jobber med individuell oppfølging. Ny giv Styrke elever som sliter faglig, siste ½ år 10. trinn. Følges opp først ½ år vgs.

2 Levekår Samlet inntekt i husholdninger i perioden 2006 og 2012 holdt seg stabilt, foruten nedgang i husholdninger med inntekt < 150 (11 % - 3 %) og økning i husholdninger med inntekt > 750 NOK (8 % - 20 %). Det har vært en økning av median inntekt, fra 285 til 325 NOK, tilsvarende KPI 1 økning for perioden. Antall barn (< 18 år) i familie med lav inntekt (OECD 50 % av median inntekt) har falt fra 12 % (2005) til 6 % (2012). Sosial skjevhet er den største utfordringen for folkehelsa. Det er en direkte sammenheng mellom lav inntekt/lav utdanning og levealder. Boligpolitisk handlingsplan. Temaplaner for idrettsanlegg og kulturbygg og flyktningeplan. Andel eneforsørgere har vært rundt 40 % siden 2005, siste 5 årene har andelen eneforsørgere med barn 0 5 år sunket. Antall mottagere av sosialhjelp har økt fra 35 (-04) til 80 (-13). Legemeldt sykefravær i perioden holder seg stabilt på 5-7 %. Kommunalt sykefravær har siste årene ligget noe høyere, fra 6,5 10 % (2012). Arbeidsledigheten totalt er på ca. 4 %. Prosent arbeidsledige innvandrere har etter 2010/11 vært lav, men det er nå en stigende trend. Antall unge arbeidsledige (15 29 år) i 2014 er høyere enn landsgjennomsnittet. Oppvekst i lav-inntekts-familier kan medføre sosial stigmatisering. Man kan falle utenfor idrett og friluftsarrangementer og dermed få en mindre vennekrets og lav mestringsfølelse. Den økende andel av arbeidsledige innvandrere tyder på en generell utfordring med integrering, som videre kan gi sosial utstøtelse og negativ helseeffekt. Mangel på arbeid kan medføre dårlig økonomi og levevilkår, sosial isolasjon og nederlagsfølelse. Sykefravær, og spesielt lange sykemeldinger øker risikoen for senere uførepensjon NAV og samarbeid med lokal skatteoppkrever. Tidlig dialog og rådgivning. IA-mål og handlingsplan for Verran kommune Nærvær på arbeidsplassen. Lærings- og mestringssenteret. Barnevernet tilbyr Circle of Security Parenting Trygghetssirkelen, et viktig forebyggende psykisk helsetiltak for voksne og barn. Medio 2014 mottar 18,3 % av alle mellom år i Verran uførepensjon. Fylkessnittet er på 12,7 %. Det er dog en nedgang av mottagere fra 2013 til 2014 på hele 6,9 %. Antall unge uføretrygdede (4,5 %) er høyere enn landsgjennomsnittet. Andel barn med barnevernstiltak ligger stabilt rundt 6 % mellom Kriminalitet er stabilt lavt, med nedgang fra 39 (2013) til 32 (2014) registrerte anmeldelser (Arkiv NTPD). Politiloggen viser at man er på nivå med fylket (muntlig meddelelse). 1 Konsumprisindeks Forebyggende hjemmebesøk til 75- åringer. Barseltreff. Flyktningkonsulent og flyktningeråd. Jekta.

3 Helse På grunn av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag har vi god Idrettslag og frivillige kunnskap om innbyggernes helsestatus. organisasjoner. Folkehelseprofilen viser at overvekt, diabetes type 2 og hjerte-karsykdom er mer utbredt hos oss enn i resten av fylket. Forventet levealder for menn er 76,4 år og kvinner 80,9 år, begge er under fylkesgjennomsnittet på hhv. 78 og 82,7 år. Det er få tilfeller av meldepliktige smittsomme sykdommer, i all hovedsak mage-tarm infeksjon. Muskel og skjelettlidelser ligger på fylkesnivå, mens psykiske symptomer og lidelser er langt mindre utbredt enn resten av fylket og landet. Dette skyldes nok til dels feil bruk av diagnosekoder. Andelen nye krefttilfeller årlig er høyere, men ikke signifikant forskjellig fra fylkes- og landsnivået. Fysisk inaktivitet hos voksne menn (36 %) ligger godt over fylkessnittet (28 %), mens for voksne kvinner ligger kommunen på fylkessnittet (18 %) Andelen kvinner som røyker ligger over fylkessnittet, både bedømt fra HUNT 3 og svangerskapsomsorgen. Lavt nivå av fysisk aktivitet vil gi negativ helseprofil og forventet levealder i årene fremover. Generelt vil negativ folkehelse føre til økt bruk av medisiner og helsetjenester både på kommunalt og statlig nivå. Overvekt, diabetes og hjerte-karsykdom er ressurskrevende sykdommer. Hjerneslag er ofte et kontinuum av disse og fører til ressurskrevende rehabilitering. Demens vil bli en økende utfordring i årene fremover. En høy andel røykere vil år frem i tid gi økt insidens av KOLS og lungekreft. Økt kjøpekraft og tilgjengelighet gir høyere alkoholinntak. Alkohol er nest etter tobakk, oppfattet som den viktigste risikofaktoren for tapte friske leveår. Uønskede seksuelle handlinger, vold og ulykker henger derimot i stor grad sammen med alkoholbruk, spesielt når vårt drikkemønster er preget av et sjeldent inntak, men da desto større inntak. Kommunalt badeanlegg. Aktivitetssenter. Dagtilbud for demente. Kommunal smittevernplan og tuberkuloseprogram. Gang og sykkelveier sentrumsnært. Mulighet for aktivt friluftsliv, med nær tilgang til utmark, skiløyper og turløyper. Stabil legedekning. Kvalifiserte sykepleiere i omsorgstjenesten. Dugnadsbaserte teaterlag og Eplene i messehagen et stort friluftsteater hvert 2. år. Alkoholpolitisk handlingsplan. Alkoholbruk hos voksne på landsbasis har økt jevnt siden 1970-tallet. Det har mellom 2010 (18 L) og 2013 (22 L) vært en svak økning i salg av øl per innbygger. I 2014 er det kartlagt 22 personer (Brukerplan) med alvorlig rusmisbruk i kommunen. Avtale med NOKAS AS som utfører salg- og skjenkekontroller.

4 Barn og ungdom I følge Ung HUNT 3 ( ) rapporterer 10,9 % av ungdommene i kommunen en dårlig egenvurdert helse, som er likt fylkessnittet % oppgir smerter i nakke/skuldre eller hodepine ukentlig, som også er likt fylkessnittet. Videre rapporterer 20,4 % dårlig livskvalitet og 44,3 % at de ofte er trøtt og sliten, noe som er lavt sammenlignet med fylket, samtidig rapporterer 32,3 % å være lite fysisk aktiv, noe som er nest høyest i fylket. De fleste barna i kommunen føler seg friske. Dårlig egenvurdert helse i ung alder er en negativ prognostisk faktor for fremtidig helse. Fedme i ung alder vil kunne medføre et ytterligere frafall fra idrett og sosial stigmatisering. Fedme i seg selv vil være en negativ fremtidig helsefaktor. I et tilfeldig utvalgt helsestasjonsmateriell ser vi en økning i overvekt fra 4 år og til 8 år (5,5 % - 22 %). Dette er en trend som man gjenfinner i resten av landet. I UNG-HUNT 3 rapporterer 14,6 % at de spiser ofte søtsaker, noe som er over fylkessnittet på 13,1 %. Samtidig rapporteres det lavt (14,7 %) på sukkerholdig drikke sammenlignet med fylket (17 %). UNG-HUNT 3 viste at 24,2 % av ungdommene hadde overvekt (isokmi > 25), noe som var likt fylkessnittet. Egenrapportert helsetjenestebruk (fastlege eller helsestasjon) er lav i UNG-HUNT 3, mens andelen innlagt på sykehus ligger rundt fylkessnittet (10 %). Trøndelag forskning og utvikling sin rapport fra 2009 viste at flere ungdommer har smakt alkohol hjemme og fått med på fest enn i andre kommuner. De fant en annen aksept for alkohol hos foreldre enn i andre kommuner. Man fant ingen forskjell i bruk av tobakk, narkotika eller mobbing i forhold til andre kommuner. Fra UNG-HUNT 1 til UNG-HUNT 3 har andel som ofte drikker alkohol økt. Debutalder for alkohol i fylket er 14 år. Antall elever med enkeltvedtak om spesialundervisning har økt nasjonalt i mange år. De siste skoleårene ser det Skadevirkningene av rusbruk henger sammen med debutalder. Jo tidligere start, jo større sjanser for senere skade. Det kan være fysiske skader, kriminalitet, sosiale problemer eller tidligere død. En stor utfordring er derfor å få hevet debutalderen. Til tross for 18 års aldersgrense for kjøp av alkohol har en stor andel ungdommer i alderen år drukket alkohol. Rusproblemer og avbrutt skolegang henger tett sammen. Rusproblemer og psykiske problemer henger også tett sammen. Mange instanser gjør en innsats i kommunen, men innsatsen er verken godt nok prioritert eller samkjørt. Geografi og sosioøkonomi setter begrensninger for kulturdeltagelse. Kulturopplevelser er en viktig helsedeterminant og spiller en viktig rolle for sosial integrering og fellesskap i nærmiljøet. Det er nær sammenheng mellom lese- og regnevansker og uførhet. Vi vet for lite om kommunens barn og ungdoms Kommunens plan for helsestasjon og skolehelsestasjonen. Barnehagene tilstreber å følge statens anbefalinger for kosthold Satsning på helsestasjon og skolehelsetjeneste. Veiing og måling i 3. og 8. klasse. Kulturskole Handlingsplaner for psykososial helse i barnehage og skole. Kommunen har egen plan for overgang barnehage/skole. KoRus samarbeid, bl.a. Kjærlighet og grenser - familieprogram for å forebygge rus og styrke familier. Samarbeidsråd barnehager, helsestasjon, PPT og barnevern. De utrolige årene W. Stratton Skolene har sosial- /spesialpedagogisk team som møtes hver 14. dag. Faste tema- /fagmøter med PPT. PPT tilbyr "Zippys venner" som er et program som skal fremme bedre

5 imidlertid ut til at økningen har flatet ut. Andel elever i Verran kommune med spes. ped. tiltak har falt fra 2009 (9,5 %) til 2014 (8,1 %). 5. klasse har lavere lesenivå og signifikant lavere regnenivå (skoleår ) enn resten av landet. Fra Folkehelseinstituttets årlige elevundersøkelse i 7. og 10. klasse gjenfinnes en god trivsel, tross en over snittet rapportering (13 %) på opplevd mobbing siste måneder ( ). I 2013/14 har andelen sunket til 11 %. Frafall fra videregående skole har steget fra 6,5 % (2005) til 25,5 % (2011). Det ses en stabil trend for antall årlig henviste til BUP. Antallet ligger jevnt rundt 11, foruten årene hvor man hadde dårlig helsesøsterdekning og samtidig dårlig legedekning. psykiske og fysiske helse og vil i løpet av våren 2015 gjennomføre Ungdata-undersøkelse. mestring, bedre læringsmiljø, sosial kompetanse og god klasseledelse. Motorisk gruppe for barn. Bruk av gymsal hver uke for små grupper/enkelte med økt behov i barnehage. Stort fokus på fysisk aktivitet i skolen, bl.a. prosjekt gjennom oppvekstprogrammet N-T hvor fysisk aktivitet blandes med fag. Gym for alle et tiltak for å hindre generell frafall fra skolegang.

6 Miljørettet helsevern Pr er ingen barnehager eller skoler i Verran kommune godkjente etter forskrift. Det er ikke målt avvikende verdier i drikkevann eller basseng i løpet av Kommunens eneste offentlige solstudio er ført tilsyn med og godkjent i Kommunal forurensing, støy og private boligforhold vet vi lite om. Andelen skadde er ikke entydig forskjellig fra landsnivået i følge folkehelseprofilen. Antall hoftebrudd er under både fylkes- og landssnittet. Dette til tross for en eldre populasjon. Det ble meldt 10 yrkesskader blant kommunalt ansatt i Verran i 2013, en økning fra I løpet av 2015 vil SSB ha bedre statistikk på kommunale skader. Fra politirapporterte ulykker med personskade, registrert hos Statens vegvesen i perioden , ser man en variasjon mellom 1 og 4 ulykker årlig. De fleste er utforkjøringer og her finnes følgelig også flest drepte/hardt skadde. Det skjer flest ulykker søndag og mandag. Vi vet lite konkret om skader og ulykker i lokalsamfunnet. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehage og skoler m.v. er barnas arbeidsmiljølov og en godkjenning etter denne forskrift er en garanti for et godt fysisk, psykisk, kjemisk og sosialt miljø. Ved ikke å ha godkjente skoler og barnehager er det en økt risiko for uhelse i nåtid og i framtid. Dårlig kommunal økonomi og for lite penger til kommunal vedlikehold. Skader og ulykker er en stor årsak til uhelse i Norge. Forebygging av dette vil være samfunnsøkonomisk fornuftig og styrke folkehelsa. Kommunen har ansatt egen kommuneoverlege og fra 2014 er det ansatt konsulent innen MHV i kommunehelsesamarbeidet, Inn- Trøndelag. Det er laget en godkjenningsplan for MHV for de aktuelle objektene i Verran. Oppdatert smittevern-, tuberkulose- og legionellaplan. Godkjente kommunale vannrenseanleggene. Avtale med ALControl for analyse av drikkevann månedlig. Plan for utskiftning av gamle ledningsnett. Belyste gang og sykkelveier. Refleksvester til barnehager/førskole. Brøyting og strøing av alle kommunale gang- og sykkelveier innen kl. 07 og gratis strøsand til alle som ønsker. Teknisk avd. har egen vaktordning. Datagrunnlaget baserer seg på SSB, KOSTRA, Folkehelseprofil, MSIS, UNG-HUNT 3, HUNT 3, kommunale årsrapporter, forebyggende enhets egen statistikk, skriftlige meddelelser. Revideres kontinuerlig av Forebyggende enhet (28. mai 2015).