SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post:

Transkript

1 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post: Møteinnkalling Utvalg: Møtedato: Møtested: Møtetid: Kommunestyret Ny kommunestyresal, Rådhuset Kl. 11:00 Eventuelt forfall meldes til representantens gruppeleder, som er ansvarlig for innkalling av vara. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Jeg gjør oppmerksom på at dette møtet finner sted i ny kommunestyresal på Rådhuset. Tilhørere og presse bes benytte galleriet i 3. etg., som har inngang øst (mot kirka). Møtet åpner med følgende orienteringer: - Orientering om konsekvensutredning prosess og innhold v/sydvaranger Gruve Ny Giv prosjekt for å redusere frafall i videregående skole v/prosjektleder Svein Tore Jakobsen Innkallingen inneholder denne referatsaken: - Høring endringer i forskrift om valg til sametinget Følgende tilleggssak vil bli ettersendt: SAK 017/11 ÅRSMELDING 2010 RÅDET FOR FUNKSJONSHEMMEDE. Saksordfører: Anita Brekken Kirkenes, Linda Beate Randal Ordfører SMW Side 1 av3

2 SAKSLISTE: Saksnr.: Sakstittel: ArkivsakID: 011/11 KIF FOTBALL OG SPONSOR SESONGEN Saksordfører: Tove Alstadsæter 11/ /11 SØKNAD OM ETTERGIVELSE AV TINGLYSNINGS- OG OPPMÅLINGSGEBYR FOR SKAFFERHULLET SØKER: KIRKENES MOTORKLUBB Saksordfører: Even Pettersen 10/ /11 STARTLÅN 2011 Saksordfører: Leif Astor Bakken 10/ /11 TRESPRÅKLIG STEDSNAVNSKILTING I SØRVARANGER KOMMUNE - STATUS OG VEIEN VIDERE. Saksordfører: Ulf Dæhlin 10/ /11 ENERGI OG KLIMAPLAN FOR SØR-VARANGER KOMMUNE - ENDELIG VEDTAK Saksordfører: Sissel Jensen 08/ /11 SAMHANDLINGSREFORMENSAMARBEIDSPROSJEKT MELLOM KOMMUNENE I ØST- FINNMARK Saksordfører: Karine Emanuelsen 10/107 Side 2 av3

3

4

5

6

7

8

9

10 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Faks E-post: SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Nils-Edvard Olsen Virksomhetsleder:, tlf. Arkivkode: K1-223 Saksordfører: Tove Alstadsæter Dato: Arkivsaksnr.: 11/328 SAKSGANG Behandling: Formannskapet/utvalg for strategi og utvikling Kommunestyret Møtedato: Saksnr.: 022/11 011/11 KIF FOTBALL OG SPONSOR SESONGEN Vedlagte dokumenter: Nr. Dok.dato Tittel Document.pdf Dokumenter i saken: Dok.dato Type Avsender/mottaker Tittel KIF FOTBALL OG SPONSOR. I KIF Fotball

11 Kort sammendrag: KIF Fotball v/ leder Roger Bruer har kontaktet kommunen for å presentere KIF-lauget for kommunen med sikte på en sponsoravtale for kommende sesong. KIF-lauget er en betegnelse for alle bedrifter som støtter KIF Fotball med minimum kr ,- pr år. Rådmannen vil foreslå at en deltar med inntil kr i sponsorstøtte til KIF Fotball for Dette vil gi kommunen mulighet til: Annonseplass Logo i kampannonser alle seriekampene Reklame på overtrekksdresser og spillestrømpene med for eksempel Stadionreklame og logo på I budsjettet 2011 er det ikke avsatt midler til dette formålet. Rådmannen foreslår at de kr dekkes inn over disposisjonsfondet. Faktiske opplysninger: KIF Fotball v/ leder Roger Bruer har kontaktet kommunen for å presentere KIF-lauget for kommunen med sikte på en sponsoravtale for kommende sesong. KIF-lauget er en betegnelse for alle bedrifter som støtter KIF Fotball med minimum kr ,- pr år. Lauget er etablert for at bedriftene kan videreutvikle sitt samarbeid med KIF Fotball for der i gjennom å kunne proffilere seg som en aktiv samarbeidspartner for lokal og regional fotball. KIF Fotball ønsker gjennom avtalen å styrke grunnlaget for den fortsatte utviklingen av fotballen i kommunen. KIFs mål er å fremskaffe 25 medlemsbedrifter hvert år i lauget. Hvorfor bli samarbeidspartner? KIF er Finnmarks nest beste fotballag Øst-Finnmarks største idrettslag Det koster ca 1.6 mill kr å drive med A-lag og rekruttlag i 2011 Laget aktiviserer mange unge spillere KIF skal være i Finnmarkstoppen. Hvorfor sponse KIF? KIF handler med sine samarbeidspartnere Tilrettelegger for at utenbys boere/studenter får et tilbud i klubben. KIF legger til rette for å få våre studenter til å skape identitet til kommunen etter utdanning Gir bedriften godt omdømme og merkevarebygging Vi bruker lokalt næringsliv Betaler over kr i leie av treningsanlegg og baneleie til KF-et Handler utstyr for ca kr + diverse handel for ca kr Lokalt reisebyrå vil bli benyttet til flybestillinger for ca kr i 2011 Transport på vei fra lokale bedrifter for ca kr Gjenytelser Vil profilere sine samarbeidspartnere godt Oppfordrer sine medlemmer til å bruke samarbeidspartnerne Dugnadsarbeid mv KIF presenterer 3 avtalealternativer: Hovedsponsor pris kr pr år avhengig av reklameplass på spillerdrakter. Draktreklame, annonseplass Logo i kampannonser, hovedsponsor på 11 seriekampannonser, reklame overtrekksdresser/reiseantrekk, stadionreklame, KIFs hjemmeside KIF-lauget pris kr pr år, annonseplass på kampannonser 11 seriekamper, reklame overtrekksdresser/reiseantrekk, stadionreklame fra mai til oktober, reklame KIFs hjem meside Kampsponsor, matchballsponsor eller arenareklame prissatt fra til kr.

12 Rådmannens vurdering/konklusjon: De siste årene har Sør-Varanger kommune sponset Pasvik Trail, Finnmarksløpet og Barents Spektakel med større pengesummer. Der har kommunen kunnet få med sin logo på hjemmesider, annonser og arenaer. KIF fotball har presentert et oversiktlig opplegg for eventuell deltagelse. Hvis kommunen går med i et av oppleggene, legger det også et ansvar på kommunen for å finne frem aktuelle maler for logo samt bannere med videre. Kommunen har begrenset med midler og ressurser til å følge dette opp. Viktig for kommunen å vise bredde i sin sponsor aktivitet, og for 2011 kan det være fornuftig å være med i KIF-lauget. De siste to årene har KIF Fotball fått kr i samband med opprykkskampene sine. Med Rådmannens innstilling forutsettes det å utgå og inngå innenfor rammen av KIF-lauget. Rådmannen vil foreslå at en deltar med inntil kr i sponsorstøtte til KIF Fotball for Dette vil gi kommunen mulighet til: Annonseplass Logo i kampannonser alle seriekampene Reklame på overtrekksdresser og spillestrømpene med for eksempel Stadionreklame og logo på I budsjettet 2011 er det ikke avsatt midler til dette formålet. Rådmannen foreslår at de kr dekkes inn over disposisjonsfondet. Kommuneplanens hovedmål: Sør-Varanger kommune skal utvikles til et lokalsamfunn som gir grunnlag for befolkningsvekst i alle deler av kommunen. Arealdisponering og offentlig service og tjenesteproduksjon skal dimensjoneres ut fra en samlet befolkning på innbyggere ved planperiodens utløp, og ha en kvalitet som gjør kommunen attraktiv som bosted og for etableringer og knoppskyting i privat næringsliv. Hovedmålet vil være retningsgivende for de politiske og administrative prioriteringer i hele den kommunale organisasjon i planperioden. Ut fra dette, skal det gjøres vurderinger i forhold til følgende satsingsområder: Næringsutvikling: Infrastruktur: At Kirkenes har et attraktivt fotballag er viktig i forhold til det mangfold vi ønsker å presentere. Barn og ungdom: Kompetansebygging: Økonomi: Kommunens budsjett 2011 innholder ikke midler øremerket for dette sponsor-prosjektet. Rådmannen foreslår derfor at en finner dekning innenfor Formannskapets disposisjonskonto. Universell utforming, jfr. bestemmelser i plan- og bygningslov:

13 Alternative løsninger: En kan velge å avvise søknaden, eller en kan bevilge et større eller mindre beløp enn innstillingen. Forslag til innstilling: Kommunestyret vedtar å sponse KIF Fotball for 2011 med kr ,-, jfr opplegget KIF Fotball 2011 Marked. Beløpene belastes disposisjonsfondet. Bente Larssen rådmann - Dette dokumentet er godkjent elektronisk i Sør-Varanger kommune og har derfor ingen signatur. -

14

15

16

17 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Faks E-post: SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Ellen Mari Lindkvist Virksomhetsleder:, tlf. Arkivkode: K1Saksordfører: Even Pettersen Dato: Arkivsaksnr.: 10/2034 SAKSGANG Behandling: Formannskapet/utvalg for strategi og utvikling Kommunestyret Møtedato: Saksnr.: 021/11 012/11 SØKNAD OM ETTERGIVELSE AV TINGLYSNINGS- OG OPPMÅLINGSGEBYR FOR SKAFFERHULLET SØKER: KIRKENES MOTORKLUBB Vedlagte dokumenter: Nr. Dok.dato Tittel SØKNAD OM Å FÅ ETTERGITT TINGLYSNINGS OG OPPMÅLINGSGEBYR FOR SKAFFERHULLET Dokumenter i saken: Dok.dato Type Avsender/mottaker I I Tittel Finnmarkseiendomm FRASIGELSE AV FESTERETT FOR AREAL en TIL MOTORCROSSBANE 24/127 OG 128 Kirkenes Motorklubb SØKNAD OM Å FÅ ETTERGITT TINGLYSNINGS OG OPPMÅLINGSGEBYR FOR SKAFFERHULLET

18 Kort sammendrag: Kirkenes Motorklubb har i brev datert søkt om ettergivelse av tinglysings- og oppmålingsgebyret i forbindelse med tildeling av tomt i Skafferhullet, til sammen kr ,-. Søknaden begrunnes med at Kirkenes Motorklubb er en klubb med få medlemmer som er i vekst, og den har begrenset med midler for å dekke slike kostnader. Faktiske opplysninger: Kirkenes Motorklubb har av Finnmarkseiendommen fått festerett på deler av Skafferhullet for anlegging av motorcrossbane. Området er i dag fradelt og oppmålt, og kostnadene for dette er fakturert dem med kr ,-. Kirkenes Motorklubb er en klubb som drives i stor grad på frivillig basis. Den har ca 280 medlemmer, men er i stadig vekst, og anser seg som et aktivt alternativ til blant annet idretter som fotball. De har begrensete inntekstmuligheter, og ønsker dermed å få ettergitt de fakturerte kostnadene. Sør-Varanger kommune har ved en gjennomgang av fakturaen, korrigert beløpet til kr ,-, tilsvarende ett oppmålingsgebyr, samt to tinglysingsgebyr. Kommunen har tidligere bevilget penger til andre slike lag- og foreninger til dekning av denne type kostnader, med bakgrunn i at disse ikke har økonomi for å bære slike ekstraordinære kostnader. Kostnadene vil kunne dekkes gjennom en bevilgning på kr ,- over disposisjonsfondet. Kommuneplanens hovedmål: Sør-Varanger kommune skal utvikles til et lokalsamfunn som gir grunnlag for befolkningsvekst i alle deler av kommunen. Arealdisponering og offentlig service og tjenesteproduksjon skal dimensjoneres ut fra en samlet befolkning på innbyggere ved planperiodens utløp, og ha en kvalitet som gjør kommunen attraktiv som bosted og for etableringer og knoppskyting i privat næringsliv. Hovedmålet vil være retningsgivende for de politiske og administrative prioriteringer i hele den kommunale organisasjon i planperioden. Ut fra dette, skal det gjøres vurderinger i forhold til følgende satsingsområder: Næringsutvikling: Infrastruktur: Barn og ungdom: Kompetansebygging:

19 Økonomi: Universell utforming, jfr. bestemmelser i plan- og bygningslov: Alternative løsninger: Forslag til innstilling: Formannskapet vedtar å bevilge et tilskudd til Kirkenes Motorklubb på kr ,- til dekning av kostnadene til oppmåling og tinglysing. Gebyret dekkes inn over disposisjonsfondet. Bente Larssen rådmann - Dette dokumentet er godkjent elektronisk i Sør-Varanger kommune og har derfor ingen signatur. -

20

21

22 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Faks E-post: SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Elin Pleym Jakola Virksomhetsleder:, tlf. Arkivkode: K1-252 Saksordfører: Leif Astor Bakken Dato: Arkivsaksnr.: 10/2756 SAKSGANG Behandling: Formannskapet/utvalg for strategi og utvikling Kommunestyret Møtedato: Saksnr.: 024/11 013/11 STARTLÅN 2011 Vedlagte dokumenter: Nr. Dok.dato Tittel Reglement for startlån doc Dokumenter i saken: Dok.dato Type Avsender/mottaker I Husbanken U I Husbanken - region Hammerfest Husbanken Tittel STARTLÅN - SØKNADSFRIST OG VILKÅR FOR KOMMUNENE SØKNAD OM STARTLÅN OG BOLIGTILSKUDD FOR VIDERETILDELING 2011 TILDELING 2011 STARTLÅN - SØR VARANGER KOMMUNE

23 Kort sammendrag: Fra ble etableringslån og kjøpslån slått sammen til startlån. Et stort antall kommuner har tatt utfordringen og forvaltet låneordningen. Sør-Varanger kommune er en av de kommuner som tilbyr startlån til sine innbyggere. Startlån er en behovsprøvd ordning for personer som av ulike årsaker har problemer med å etablere seg på boligmarkedet. Både unge i etableringsfasen, enslige forsørgere, funksjonshemmede og flyktninger er eksempler på grupper som kan søke startlån. Ordningen innebærer at kommunen tar opp lån i Husbanken og kommunen videreformidler lån til kommunens innbyggere. Når det gjelder rentekostnader og avdrag, så er det lånetakerne som bærer disse. Kommunen har i henhold til forskriftene anledning til å legge inn renteøkning på 0,25 % for å dekke omkostningene ved forvaltning av lånene. Kommunen har tapsrisikoen for de første 25 prosent av startlånets restgjeld på tapstidspunktet. Staten har tapsrisikoen for de siste 75 prosent. I 2009 vedtok kommunestyret å ta opp 30 mill. kr i startlån. Det var ikke behov for nye låneopptak i For 2011 ber rådmannen kommunestyre vurdere et låneopptak på 20 mill. kr. Rådmannen legger samtidig frem forslag til reglement for startlån fra Sør-Varanger kommune. Dette vil erstatte kap 12 Startlån retningslinjer og rutiner i økonomireglementet som er vedtatt i kommunestyret Faktiske opplysninger: I 2010 behandlet Sør-Varanger kommune 81 søknader om startlån. 39 søkere har fått innvilget og utbetalt startlån, med til sammen 26,8 mill. kr. 21 Søkere har forhåndsgodkjenning. Rådmannen vil fremheve at boligsituasjonen i SørVaranger er anstrengt og at det ikke finnes boliger i markedet som prismessig ligger innenfor søkernes forhåndsgodkjente låneramme. 5 søkere har fått avslag. Resterende søknader er besvart med informasjon om ordningen. Rådmannen forventer en tilsvarende pågang på startlån som i For å imøtekomme det forventede lånebehovet er det beregnet at Sør-Varanger kommunen har behov for om lag 20 mill kr til startlån for Kommunen har allerede fått forhåndstilsagn fra Husbanken om lån. Restanseliste fra Lindorff pr viser restanse på 12 startslånstakere hvor av 1 er gått til inkasso. Samlet restanse er kr ,- pr årsskifte. Dette viser at kommunen pr i dag løper lav risiko med startlånsordningen. Vedlagt følger forslag til reglement for startlån. Det som er vesentlig nytt i reglementet er at rådmannen foreslår at det opprettes et behandlingsutvalg for startlånsaker. Flere av startlånsakene er komplekse og selv om retningslinjene for startlån er til dels klare er flere saker gjenstand for skjønnsvurderinger. Dette gjelder både hvorvidt søker er kvalifisert for startlånsordningen og søkers økonomiske situasjon. En opprettelse av et slikt behandlingsutvalg vil også skape ryddighet med hensyn på saksbehandling, legitimitet og

24 forventninger om behandlingstid. Rådmannen ser at flere kommuner har opprette tilsvarende utvalg, dog med ulike løsninger, både rene administrative utvalg, men også utvalg med politisk representasjon. Kommuneplanens hovedmål: Sør-Varanger kommune skal utvikles til et lokalsamfunn som gir grunnlag for befolkningsvekst i alle deler av kommunen. Arealdisponering og offentlig service og tjenesteproduksjon skal dimensjoneres ut fra en samlet befolkning på innbyggere ved planperiodens utløp, og ha en kvalitet som gjør kommunen attraktiv som bosted og for etableringer og knoppskyting i privat næringsliv. Hovedmålet vil være retningsgivende for de politiske og administrative prioriteringer i hele den kommunale organisasjon i planperioden. Ut fra dette, skal det gjøres vurderinger i forhold til følgende satsingsområder: Næringsutvikling: Infrastruktur: Barn og ungdom: Kompetansebygging: Økonomi: Låneopptak til startlån blir underlagt kommunens låneportefølje på ordinær måte. Renter og avdrag belastes igjen lånetakerne. Universell utforming, jfr. bestemmelser i plan- og bygningslov: Alternative løsninger: Alternativ I: Kommunestyret vedtar å avvikle tilbudet om startlån i Sør-Varanger kommune. Alternativ II: Kommunestyret vedtar å søke om 20 millioner kroner i lån fra Husbanken, for videreføring av tilbud om startlån i Kommunestyret vedtar samtidig rådmannens forslag til reglement for startlån fra SørVaranger kommune. Reglementet erstatter kap. 12 Startlån retningslinjer og rutiner i økonomireglementet som er vedtatt i kommunestyret Forslag til innstilling:

25 Kommunestyret vedtar å søke om 20 millioner kroner i lån fra Husbanken, for videreføring av tilbud om startlån i Kommunestyret vedtar forslag til reglement for startlån fra Sør-Varanger kommune. Reglementet erstatter kap. 12 Startlån retningslinjer og rutiner i økonomireglementet som er vedtatt i kommunestyret Kommunestyret utnevner 1 representant til behandlingsutvalget for startånsaker, samt 1 vara og følger valgperioden. Bente Larssen rådmann - Dette dokumentet er godkjent elektronisk i Sør-Varanger kommune og har derfor ingen signatur. -

26 Reglement for startlån fra Sør-Varanger kommune Vedtatt i kommunestyret Innenfor gjeldende retningslinjer ytes startlån, opptatt av Sør-Varanger kommune for videreutlån. 1. Overordnede rammer Reglementet er vedtatt av kommunestyret med hjemmel i lov av 25.september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner, og forskrift om årsbudsjett, fastsatt av KRD Behandlingsutvalg Startlån skal behandles av saksbehandler og vedtas i behandlingsutvalg for startlånssaker. Behandlingsutvalget består av: Økonomisjef, virksomhetsleder for sosialtjenesten og 1 politisk valgt representant fra formannskapet. 3. Formål Startlån tildeles fra husbanken til Sør-Varanger kommune for videre utlån, og skal bidra til å skaffe og sikre egnede boliger for unge og vanskeligstilte på boligmarkedet. Lånet skal være et finansieringstilbud for boligtiltak som vanligvis ikke gis lån i ordinære kredittinstitusjoner. 4. Hvem kan få lån Startlån kan gis til enkeltpersoner til boligformål. Startlån er behovsprøvd og kan omfatte blant andre unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige forsørgere, funksjonshemmede, flyktninger, personer med rusproblemer, bostedsløse, personer med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag og andre økonomisk vanskeligstilte husstander. Det gis som hovedregel ikke lån til mindreårige eller umyndiggjort. For å bli vurdert som startlånssøker må søker bekrefte skriftlig overfor kommunen at vedkommende ikke får lån i ordinære banker. Her gjelder egne regler for topplån/kombinasjonslån. Kommunen kan innhente kredittopplysninger fra selskaper og offentlige organer. Side 1 av 4

27 5. Hva det kan gis lån til Tilsagn/vedtak om lån forutsetter at det er tilgjengelige budsjettmidler. Boligen skal være egnet for husstanden, rimelig og nøktern i forhold til prisnivået på stedet. Det er en forutsetning at boligen ikke er dyrere enn at søker kan klare å betjene boutgiftene over tid og fortsatt ha nødvendige midler igjen til livsopphold. Minste kravet til husstandens levekostnader settes lik Husbankens satser. Det gis normalt ikke lån til husstander som har bolig å selge. Kommunen kan gi lån til husstander for: a) Kjøp av bolig Lånet kan nyttes til kjøp av selveide helårsboliger og andre type bygg som etter utbedring skal nyttes til bolig. Startlån kan gis som fullfinansiering eller topplån ved kjøp av egen bolig. Som hovedregel skal kjøpet forestås av autorisert eiendomsmegler. For boliger i borettslag vil både kjøpesum og andel fellesgjeld bli lagt til grunn for vurderingen. Kombinasjonen, kjøp og utbedring, kan være et godt alternativ for enkelte husstander, som for eksempel unge i etableringsfasen, etter som dette ofte er blant de rimeligste løsningene. I så fall blir kostnadene både for kjøp og utbedring lagt til grunn ved vurderingen. b) Utbedring av bolig Startlån kan gis til utbedringer. c) Oppføring av bolig Startlån kan gis som topplån ved oppføring av ny bolig. d) Refinansiering Startlån kan benyttes til refinansiering av dyre lån for å unngå at søkeren må flytte fra hjemmet sitt. Startlån kan benyttes til nedbetaling/refinansiering av andre kreditorer og dyre lån ved kjøp av bolig. f) Forhåndsgodkjenning Kommunen kan gi en skriftlig godkjenning om at lånesøker vil få startlån hvis søker finner en egnet bolig. Forhåndsgodkjenning er gyldig i seks måneder fra tilsagnsdato. 6. Låneutmåling Startlånet kan benyttes til å fullfinansiere bolig eller benyttes som topplån der andre kredittinstitusjoner gir grunnfinansiering. Som prinsipp kan kommunen legge til grunn at startlånets størrelse i den totale finansieringen er større dess mer vanskeligstilt husstanden er. For særlig vanskeligstilte husstander kan startlånet brukes i kombinasjon med boligtilskudd. Lånesøker skal dokumentere at husstanden sine fremtidige inntekter og eventuelle stønader er tilstrekkelig til å betale renter og avdrag på lån i tillegg til andre leveutgifter. Side 2 av 4

28 Lånerammen fastsettes innenfor 100 % av kjøpesum, nybyggings-, utbedrings- og refinansieringskostnader pluss eventuelle omkostninger. Størrelsen på lånet vil også bli vurdert ut fra den enkelte søkers økonomi og andre lånegiveres tildeling. Som hovedregel skal startlånet ikke overstige boligens markedsverdi. Dersom kommunen mener at lånetakers økonomiske situasjon eller andre forhold på låntakerens side tilsier at de bør avstå fra å ta opp lånet, skal kommunen skriftlig underrette låntakeren om dette. Dersom kommunen ikke gjør dette kan låntakerens forpliktelser lempes for så vidt det finnes rimelig, dette jf finansavtaleloven Rente- og avdragsvilkår Rente- og avdragsvilkårene fastsettes av Departementet og Husbanken etter retningslinjer vedtatt av Stortinget. Sør-Varanger kommune tilbyr husbankens flytende- eller fastrenter med et påslag på 0,25 prosentpoeng til dekning av administrative kostnader. Maks 30 års nedbetalingstid. 8. Sikkerhet for lånet Startlån gis med pant i boligen. 9. Utbetaling Utbetaling kan først skje når lånedokumentene er sikret, og det er tatt pant i boligen eller adkomstdokumenter. Ved refinansiering skal kommunen sørge for at lånet får best mulig prioritet. Dersom lånetaker selger, leier bort eller på annen måte disponerer boligen på en slik måte at forutsetningene for lånet blir vesentlig endret, kan kommunen kreve at lånet blir innbetalt straks eller med kortere avdragstid. 10. Overføring av lån Ved samlivsbrudd kan en av partene søke om overtakelse av startlånet dersom begge parter var låntakere. 11. Klageadgang Det er anledning til å klage på kommunens vedtak om tildeling, utmåling, avvisning og avslag på lån eller tilskudd. Klagen må være skriftlig og sendes kommunen. Klagen må begrunnes og skal nevne det vedtaket det klages over. Klagefristen er tre uker fra underretning om vedtaket er kommet fram. Det er også klageadgang på kommunens vedtak om tildeling, utmåling, avvisning og avslag på lån eller tilskudd etter forvaltningslovens regler. Side 3 av 4

29 12. Forhold til innkrevende bank Det er utarbeidet en avtale mellom Sør-Varanger kommune og Lindorff som omfatter administrasjon og innkreving av startlån. Side 4 av 4

30 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Faks E-post: SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Nils-Edvard Olsen Virksomhetsleder:, tlf. Arkivkode: K2-l32 Saksordfører: Ulf Dæhlin SAKSGANG Behandling: Utvalg for levekår Kommunestyret Dato: Arkivsaksnr.: 10/2299 Møtedato: Saksnr.: 007/11 014/11 TRESPRÅKLIG STEDSNAVNSKILTING I SØR-VARANGER KOMMUNE - STATUS OG VEIEN VIDERE. Vedlagte dokumenter: Nr. Dok.dato Tittel VEGNETT.PDF KART OVER KOMM.VEIER.PDF bugøyfjord.pdf Dokumenter i saken: Dok.dato Type Avsender/mottaker Tittel I FDV v/ivar Kaski KART OVER KOMMUNALE VEIER I FDV v/ivar Kaski OVERSIKT OVER RIKSVEIER, FYLKESVEIER OG KOMMUNALE VEIER

31 Kort sammendrag: Komite for kultur og oppvekst vedtok i februar 2005 at kommunen skulle starte arbeidet for 3 språklig skilting i Sør-Varanger. En komite ledet av Trond Hansen startet høsten 2005 sitt arbeid. Den har siden sendt lister over stedsnavn i Sør-Varanger til Navnekonsulentene for samisk og finsk. Det foreligger ikke pr dato noen konkret tilbakemelding m/ navnesetting. Videre er det spilt inn at komiteen må utvides med en representant fra det østsamiske miljøet i kommunen. Slik Rådmannen vurderer det finnes det ikke økonomiske midler innenfor budsjett- og økonomiplan-rammene for årene fremover til å finansiere oppsett av trespråklige skilt på kommunale veier.. Rådmannen legger frem saken for avklaring av de spørsmål komiteen stiller. Vedlagt saken følger en oversikt over de kommunale veier samt kart hvor de er tegnet inn. Faktiske opplysninger: I februar 2005 gjorde Komite for kultur og oppvekst følgende vedtak etter forslag fra SørVaranger SV: Komite for kultur og oppvekst setter ned et utvalg på 4 personer for å utarbeide en liste over samiske og finske stedsnavn som kan tas i bruk av vegvesnet for skilting av veger i SørVaranger kommune. Utvalget settes sammen av en representant fra komite for kultur og oppvekst, en fra SørVaranger Museum, en fra SAKO og en fra Norsk-Finsk forening. Representanten fra museet har sekretæransvaret. Utvalget bes om å legge fram forslaget til politisk behandling i løpet av bes Museet å lage en sak til politisk behandling, og i Kommunestyret den i sak 14/05 ble følgende vedtak fattet: 1. Sør-Varanger kommune ønsker at det gjennomføres trespråklig (norsk, finsk og samisk) stedsnavnskilting på riks- og fylkesveger i Sør-Varanger. 2. Det nedsettes en Stedsnavnskomite for prosjektet bestående av en representant for komite for kultur og oppvekst, en fra SAKO, en fra Norsk-finsk forening og en fra SørVaranger Museum. 3. Navnekomiteen utarbeider forslag til trespråklige stedsnavn i samarbeid med de statlige stedsnavnskonsulentene. Trond Hansen fra komite for kultur og oppvekst ble valgt som representant til stedsnavnkomiteen. Den ble første møte i komiteen avholdt. Konstitueringen ble utsatt fa SAKO ikke var representert på møtet. Den ble det avholdt møte i komiteen. Trond Hansen ble valgt til leder. For øvrig består komiteen av følgende: Sissel Sildnes, SAKO og Väinö Mäläskä, Norsk-Finsk forening og Elin Magga, Museet. Sekretæren hadde gjort flere henvendelser til Statens Vegvesen for å få tilsendt lister over eksisterende vegskilt i kommunen. Det ble fremlagt et utkast til stedsnavn ut fra kart, og komiteen ble enig å gå videre ut fra forslaget og da delt i 3 kategorier: 1. eksisterende vegskilt på statlige veier, 2. eksisterende vegskilt på kommunale veger og 3. steder som ikke er skiltet i dag, men som komiteen finner viktig å skilte. I referatet fremgår det at SAKO påpekte at østsamene ikke er representert i komiteen. Kommunens representant foreslo at Museet retter en henvendelse til Østsamisk Museum og

32 be om at de stiller med en representant i stedsnavnskomiteen for å kvalitetssikre arbeidet språklig, kulturelt og prinsipielt. Sekretæren bringer forslaget videre til ledelsen ved museet tilskrives Statens Vegvesen hvor en ber om liste over eksisterende veiskilt i SørVaranger samt en oversikt over hvilke veier som er kommunale, fylkeskommunale og statlige. Vegvesnets svar er datert den hvor de vedlegger liste samt kart med anmerkning av de ulike veiene i kommunen. Museet tilskriver kommunen den for å få en avklaring om utvidelse av komiteen mv. Dette er ikke besvart slik Rådmannen ser det i dag oversender Museet stedsnavnliste til Navnekonsulenten for samiske navn/sametinget hvor en ber om forslag til skrivemåte både på nordsamisk og østsamisk. Sommeren 06 er det samme materiale oversendt Statens navnekonsulent for kvenske stedsnavn rådgiver Irene Andreassen ved Høyskolen i Finnmark. Den bekreftes det at hun er i gang med arbeidet. Hun bekrefter at Revidert Lov om stednamn trådte i kraft hvor finsk er byttet ut med kvensk. Pr foreligger det et notat til Stedsnavnkomiteen inkl en fremdriftsplan: 1. Komiteen behandler listene fra konsulentene når disse kommer 2. Listene sendes ut på høring til alle berørte parter i kommunen 3. Saken sendes tilbake til navnekonsulentene som kommer med endelig tilråding. 4. Saken sendes så til kommunen for politisk behandling 5. Vedtaket medles til navnekonsulentene og til statens kartverk Ny møteinnkallelse vil bli sendt ut når en liste med stednavnene på flere språk er klare, og vi har fått avklaringer i forhold til østsamisk representasjon. Museet ser fram til videre samarbeid i denne spennende prosessen. Sekretærens engasjement på museet opphørte på den tiden, og det har ikke vært prioritert der siden. I 2009 ble Museet overført til Varanger Museum KF. Sør-Varanger SV v/ Elin Henriksen har hatt mailkontakt med sekretæren for sametingets navnekonsulent hvor museet har fått kopi. Der bekrefter sametinget at arbeidet skal prioriteres slik at den foreløpige tilrådingen er på plass snarest mulig. Pr dato kan en ikke se at det foreligger noe mer skriftlig i saksmappe som nå i september ble overført kommunen fra museet. Pr dato er saken/saksmappa overført til kommunen. Det har skjedd endringer i eierskapet på en del veier også i vår kommune. Rådmannens vurdering. Det er beklagelig at arbeidet med saken har tatt så lang tid. Det vil ikke være mulig å komme videre i saken uten at en får en avklaring med første innspill fra navnekonsulentene for samisk og finsk. Deretter må en politisk ta stilling til om komiteen skal utvides med en representant fra det østsamiske miljøet i kommunen, jfr forslaget fra SAKO. Komiteen har videre spilt inn at de kommunale veiene skal med, mens kommunestyrevedtaket i sak 14/05 sier: 1. Sør-Varanger kommune ønsker at det gjennomføres trespråklig (norsk, finsk og samisk) stedsnavnskilting på riks- og fylkesveger i Sør-Varanger. Skiltene på kommunale veier må kommunen selv finansiere/bekoste. FDV har anslått kostnadene pr skilt (3 språk) til å ligge et sted på mellom kr. Rådmannen ser