Alkoholbruk og alkoholrelaterte helsemessige og sosiale problemer blant eldre. Utviklingskonferansen 2016 Ole Næss, PhD kandidat/prosjektleder

Transkript

1 Alkoholbruk og alkoholrelaterte helsemessige og sosiale problemer blant eldre Utviklingskonferansen 2016 Ole Næss, PhD kandidat/prosjektleder

2 Oppdrag fra HOD (grunnlag for «opptrappingsplanen») Rusmiddelbruk blant eldre - to tema: Alkoholbruk og alkoholrelaterte helsemessige og sosiale problemer blant eldre Helsemessige og sosiale problemer blant eldre i LAR Begge tema: vurdering av problemutvikling, tjenestetilbud og kompetansebehov

3 Disposisjon Noen begreper Del 1. Kartlegging av endringer i alkoholbruk og omfanget og karakteren av de helsemessige og sosiale problemene relatert til alkoholbruk blant eldre Del 2. Vurdering av dagens tjenestetilbud og kompetanse relatert til alkohol, inkludert en vurdering av hvilke områder som bør styrkes (tjenestetilbud/kompetanse) Anbefalinger

4 Alkohol og aldring Eldre personer over 60 år Alkoholens rolle i folks liv er i endring Fra fest til hverdag Eldre personer har større prosentvis økning i alkoholbruk vs yngre personer Eldre personer tåler alkohol dårligere enn yngre personer.

5 Begreper Alkoholavhengighet (DSM IV) eller avhengighetssyndrom (ICD 10) = Fastlåsing av mønster for både atferd, tanker og følelser knyttet til bruk av alkohol, som kom kan relateres til både nevrobiologiske, psykologiske, sosiale og kulturelle forhold. Skadelig bruk (ICD 10) eller misbruk (DSM IV) = Fokuserer på negative konsekvenser av bruk (sykdom, skade, ulykke, skade på tredje person, relasjonsskader, økonomiske skader osv) = Marginalisering. Risikofylt bruk. Bruksmønster som man ut i fra forskning vet kan føre til skadelig bruk/misbruk (og avhengighet). Alkoholavhengighet/syndrom et anliggende for alkoholbehandling (TSB). De øvrige i hovedsak et anliggende for store deler av helse-, omsorgs- og velferdstjenesten.

6 Del 1. Kartlegging av endringer i alkoholbruk og omfanget og karakteren av de helsemessige og sosiale problemene relatert til alkoholbruk blant eldre Alkohol og illegale legemidler blant de 10 vanligste risikofaktorer for dødsfall i Europa. Særlig høy risiko i aldersgruppen 55 til 75 år. Andelen over 67 år forventes å dobles frem mot år Etterkrigskullene ( ) har vokst opp i en tid med store endringer i grunnleggende verdier, og en formidabel velstandsøkning. Det som først og fremst kjennetegner denne generasjonen er: høyt utdanningsnivå (verdenstoppen), endrede kjønnsroller, fokus på selvrealisering og individualisme. Det finnes en sammenheng mellom disse faktorene og økt alkoholbruk. Prisregulerende tiltak gir ikke ønsket effekt overfor denne gruppen. Økt reiseaktivitet, fokus på mat og vin. Urbanisering. Aviser, ukeblader og tv fokuserer på helsebringende effekter av alkohol, spesielt vin. Økningen i alkoholforbruk er relativt større blant eldre befolkningen enn hos yngre, mye av økningen har kvinnene stått for. Alkohol for beruselse er fremdeles i større grad et fenomen hos den yngre delen av befolkningen.

7 Hvor mye er mye? WHO har utarbeidet en anbefaling for grenseverdier. Grønn sone 0-8 AE for kvinner pr. uke og 0-13 AE for menn pr. uke. Norge har ikke innarbeidet disse retningslinjene. I tillegg anbefaler WHO at en drikkeepisode ikke overstiger 4 AE for kvinner og 5 AE for menn. 1 AE er i Norge definert å være 12.8 gram ren alkohol. WHO har ikke utarbeidet egne grenseverdier for eldre, men det antydes (WHO, 2014) at grenseverdiene bør nedjusterer for eldrebefolkningen. Man antar at forekomsten av risikofylt bruk blant eldre er fra 2-14 % (alt etter hvordan man definerer risiko, også en viss usikkerhet knyttet til tallene fordi de baserer seg på egenrapportering tendens til underrapportering). Opptil 30 % av innlagte eldre på somatiske sykehus og opptil 50 % av innlagte ved psykiatriske sykehus har risikofylt og problematisk forbruk av alkohol (amerikanske undersøkelser).

8 Risikofaktorer for å utvikle alkoholproblemer i eldre år Forskningen er ikke entydig når det gjelder hvem som er i risiko for å utvikle alkoholproblemer blant eldre. Med utgangspunkt i variabelen god helsetilstand spriker forskningen i begge retninger. Høyt utdannede drikker mest, men har også størst evne til å redusere alkoholinntak ved skrantende helse. Hos eldre blir ofte symptomer og tegn på risikofylt alkoholbruk feilaktig relatert til annen fysisk og psykisk sykdom. Eldres alkoholproblemer kan ha atypiske fremtredelsesformer, og kan være maskert av komorbid fysisk og psykisk sykdom (kronisk smerte, søvnløshet, tapsopplevelser). Særdeles viktig at helsepersonell er årvåkne i møte med eldre med tanke på å avdekke ev. underliggende alkoholproblematikk.

9 Typer risikofylte og skadelige drikkemønstre blant eldre Tidlig debuterende som risiko/skadelig bruk (Early onset drinkers) (før 25 år). Dårlig prognose mange når i det hele tatt ikke kategorien eldre. To tredjedeler menn i kategorien skadelig bruk befinner seg i denne kategorien. Seint debuterende risiko/skadelig bruk (Late onset drinkers) (over 50 år). God prognose drikkingen startet ofte med en forbigående dramatisk livshendelse. Flest kvinner. Periodevis risiko/skadelig bruk (Binge drinking). Mest menn. Eksponert for skader og ulykker.

10 Konsekvenser for helse- og funksjon Endring i kroppens evne til å absorbere, fordele og bryte ned alkohol og legemidler. Redusert kroppsvæske og muskelmasse, redusert lever og nyrefunksjon. I sum betyr dette at selv små mengder alkohol kan føre til forgiftning og organskade. Aldersrelaterte endringer i hjernen. Påvirker signalstoffene og gjør eldre mer sårbare for alkohol og legemiddelpåvirkning. Toleranseutviklingen stopper opp. Redusert toleranse øker koordinasjonsproblemer ved lavere alkoholinntak enn tidligere, - med påfølgende fall og ulykker som mulige negative konsekvenser. Økt forbruk av legemidler = uheldige/uforutsigbare interakasjonseffekter = økt risiko for helseskader

11 Alkoholrelaterte sykdommmer Man finner få eller ingen somatiske tilstander som ikke direkte eller indirekte negativt påvirkes av alkohol. Altså oppstår som følge av eller bidrar som en kompliserende faktor. Psykisk lidelse. Det samme. Spesielt angst og depresjon. Kognitiv svikt/demens. Demensforekomsten er opptil 5 ganger høyere hos personer med svært høyt alkoholforbruk. Samtidig viser studier at moderat (ikke tema for i dag) alkoholkonsum kan virke forebyggende på utvikling av Alzheimer og vaskulær demens (denne forskningen er heftet med en del metodologiske problemer/det samme er forskning på gunstige effekter mellom hjerte/kar og moderat alkoholkonsum).

12 Andre forhold (blir ikke utdypet) Alkoholrelaterte skader og ulykker. De tre viktigste dødsårsakene blant Europeere er fall, trafikkulykker og selvpåførte skader. Hvor mange av disse igjen som skyldes alkohol er ikke kjent. Men en antar at forekomsten av alkohol er høy i disse gruppene. Sosiale konsekvenser Vold og omsorgssvikt Alkohol er også en del av livet. Forbud er ikke løsningen, - men viktig å kunne bedrive nøktern faktaorientert informasjon, og intervensjon der dette er relevant av årsaker som nevnt tidligere. Og som alltid. Mer forskning behøves.

13 Del 2. Vurdering av dagens tjenestetilbud og kompetanse relatert til alkohol, inkludert en vurdering av hvilke områder som bør styrkes (tjenestetilbud/kompetanse).

14 Problemområder, E-Lab avdekket 81 problemområder som ble «renset» og kondensert ned til 11 hovedkategorier. Somatiske helseproblemer Kognitive problemer/demens Angst/depresjon Søvn/ernæring/aktivitet Ensomhet/tap av livsmening/kvalitet/roller Alkohol/medisiner Skader/ulykker Stigmatisering/fasade/skyld Kunnskap om endring i tåleevne for alkohol Relasjonsproblemer Boforhold/dårlig økonomi

15 Somatiske helseproblemer Fastlegen Sykehus Kommunale somatiske helsetjenester (hjemmesykepleie, sykehjem) Ikke like god tilgang til denne type tjenester som «normalbefolkningen» De røde kommunale spesialiserte tjenester (sykehjem og hjemmesykepleie) Fokus i sykehusene til å fange opp og håndtere. For alle tjenester utvikle kompetansen til å se somatikk og alkohol i sammenheng. Lære av fastlegene Holdningsspørsmål. Våge å spørre om alkohol

16 Kognitive problemer/demens Fastlege/sykehus = oppdager/behandler Helse- og omsorgstjenester = tjenesteyter Sykehus = utredning/behandling/skjerming Demenskoordinatorer = bindeledd Pårørendeundervisning = alle Utredning- og behandlingskapasitet vurderes å være lav, gjelder i noen grad hele tjenesten. Mangler kompetanse på å se kognitive problemer/demens i sammenheng med alkohol i deler av tjenesten. Først og fremst et koordinering- og oversiktsproblem (over tjenestetilbudet). Gode tilbud finnes enkeltvis. Manglende utredningskompetanse kan føre til følgefeil videre gjennom systemet = kommer for seint til

17 Angst/depresjon Ulike former for ambulante tjenester (besøkstjenester) vurderes å være et nyttig tiltak for denne gruppen. Både i regi av kommune og spesialisthelsetjeneste Ved alvorligere tilstander er fastlege og polikliniske tilbud viktige bidragsytere Eldre personer har dårligere tilgang på spesialiserte tjenester enn yngre kan være en medvirkende årsak til at alkohol sent blir satt på dagsorden Det mangler en del på kompetente og modige utredningsenheter i) generelt lav kapasitet ii) mot og evne til å fatte riktige beslutninger (sette alkohol inn i sammenhengen). Ordinære tjenester skal i utg. pkt håndtere angst/depresjon/alkohol, manglende kompetanse kan være medvirkende til at integrert behandling i for liten grad tilbys. Fare for at alvorlige tilstander som suicidaltilstander ikke avdekkes. Mangler kompetanse i alle ledd i tjenesten til å kunne tilby adekvat behandling/henvise til adekvat behandling

18 Søvn, ernæring, aktivitet Frisklivssentraler og andre kommunale folkehelsetiltak Denne type tiltak varierer mye fra kommune til kommune. Både i omfang og kvalitet. Fastlegen som veileder og veiviser i systemet Spesialisthelsetjenesten for ev å utelukke somatisk sykdom Frivillig sektor Hjemmehjelp/hjemmesykepleie/miljøarbeidertjenester God tilgang på denne type tjenester, mangler kompetanse på ev koblinger med alkohol Generelt manglende kartleggingskompetanse

19 Ensomhet, tap av livsmening/livskvalitet/roller Hjemmetjenester (ulike typer) I tillegg til ordinære tjenester; sosionomtjenester, sosial vakttjeneste, prestetjeneste og ambulerende psykiatritjeneste Fastlege, ved alvorlige tilstander psykiatri (dps) Frivillig sektor og brukerorganisasjoner Mye å hente på å videreutvikle samarbeid på tvers mellom off og frivillig sektor, eksempelvis møteplasser (kafe/aktiviteter) med tilstedeværelse av det offentlige Mangler kompetanse på å se fenomenet i sammenheng med alkohol. I senere år vært en del skolering på kognitive terapiformer, usikkert hvorvidt dette er satt i system/vedlikeholdes

20 Alkohol/medisiner Fastlege. Lite problem/god kompetanse der alkohol er kjent Noen kommuner har særskilte spesialavdelinger/senger på sykehjem I øvrige kommune får pasientene oppfølging fra ordinære tjenester Det er lav dekning på særskilte tjenester, generelt lav kompetanse (spesielt på avdekking), mangler systematikk på å avdekke/veilede/informer/behandle God tilgjengelighet når problemet er kjent (sykehus, fastlege, psykiatri, hjemmetjenester osv). Men blir for tilfeldig og avhengig av enkeltpersoner

21 Skader/ulykker Ordinære tjenester: Fastlege, legevakt, sykehus, akuttmottak, ambulanse, politi, brannvesen. God tilgjengelighet Varierende årvåkenhet på sammenheng med alkohol Noen kommuner har forebyggende samtaler med eldre om denne problematikken (eldrerådgivere/rusrådgivere/helsehus osv) Lav kompetanse/mot/evne/samhandlingskompetanse

22 Stigmatisering, fasade, skyld Fastlege, psykologtjenester, hjemmetjenester God tilgjengelighet til lege og hjemmetjenester, mindre god til psykolog (nesten ikke i det hele tatt) Selvhjelpsgrupper Ved livets slutt vil mange ha behov for tid til egenrefleksjon. Mangler kompetanse til å tematisere tabuet alkohol. Mye sorg over at livet ble som det ble (ikke uvanlig hos eldre, men lite tematisert ift alkohol) Mangler identifikasjonskompetanse i alle ledd av tjenestene (sette alkohol i sammenheng med )

23 Kunnskap om lavere tålegrense for alkohol ved økende alder Lite kompetanse om dette, unntakene er medisinfaglig personell. Men igjen. Lite kompetanse på å komme på at alkohol kan være relevant, blir ikke tematisert i tilstrekkelig grad. Denne type kompetanse bør være tilgjengelig i alle deler av eldreomsorgen.

24 Relasjonsproblemer Flere aktører aktuelt her. Fastlege, hjemmesykepleie, familievernkontor, sosionomtjeneste, prestetjeneste osv. Blir alkohol tematisert? Kan være elefanten i rommet som alle vet er der, men som ingen snakker om. Mye kunnskap om at alkohol kan være relasjonsødeleggende, men spørsmålet kan ikke besvares om det ikke blir stilt.

25 Boforhold/dårlig økonomi Kan dette skyldes alkohol? Tematisering. Mangler systematikk i alle ledd for å avdekke. Når avdekket. Gode ordninger/hjelpeinstanser til denne type problemer.

26 Anbefalinger SBI vs Pragmatic case finding Kompetansehevingsprogram for ulike tjenester innen spesialisert og kommunale tjenester, som kan styrke kompetansen i forhold til identifisering, kartlegging, råd, veiledning og endringsstøtte for eldre pasienter Styrking av rusmedisinsk kompetanse rettet mot helsemessige- og sosiale problemer blant eldre Økt tilgjengelighet til TSB for eldre Videreutvikle, basert på evaluering av eksisterende, bo- og pleie løsninger for eldre med omfattende problemer