Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: Tidspunkt: 13:15

Transkript

1 Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: Tidspunkt: 13:15 Innkalling til politisk / administrativ ledergruppe kl : Tema: Foreløpig ramme for økonomiplan Rådmann, økonomisjef og fagsjefer orienterer. Innkalling til Valgstyret kl se egen innkalling. Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , v/unni Wetlesen. Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Nore og Uvdal kommune , Unni Wetlesen politisk sekretær

2 Sakskart: Utvalgs Saksnr: PS 35/11 PS 36/11 PS 37/11 Sakstittel Kommunedelplan for Nore og Uvdal Øst Utlegging til offentlig ettersyn, 1. gang Høringsuttalelse - om maksimums- og minimumsverdiene for eiendomsskatt på kraftverk Organisasjonsutvikling - Fagavdeling for næring, miljø og kommunalteknikk. Utlysing av ledig stilling. Lukket/åpent

3 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 143 Saksmappe : 2004/1485 Avd. : Kommuneplanlegger Saksbehandler : Grete Blørstad Kommunedelplan for Nore og Uvdal Øst Utlegging til offentlig ettersyn, 1. gang MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /11 Saken gjelder: Utlegging av Kommunedelplan Nore og Uvdal Øst til høring og offentlig ettersyn etter 11-4 i plan- og bygningsloven. Fakta: Planarbeidet ble varslet igangsatt samtidig som forslag til planprogram ble lagt ut til offentlig høring. Fristen for uttalelser, merknader eller innspill var Planprogrammet ble fastsatt i kommunestyret I gjeldende kommuneplan for Nore og Uvdal vedtatt i 2000 er det meste av kommunedelplanområdet avsatt til LNF-område. Eksisterende hytteområder er todelt og vist enten som byggeområder for fritidsbebyggelse eller LNF område med spredt fritidsbebyggelse. Arealbruken fra gjeldende kommuneplan er videreført i denne delplanen. Formålet med planarbeidet er å komme fram til en plan for langsiktig forvaltning av arealene i området Nore og Uvdal Øst. Kommunedelplanen skal være grunnlaget for arealpolitikken som skal føres, og planen - skal vise sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk og skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene (pbl. 11-5).

4 Det er lagt vekt på følgende: A. På grunnlag av antatt behov skal det sikres arealer for attraktive boligområder. I tillegg skal det utredes om det kan være områder egna for spredt boligbygging i planen. B. Næringsarealer må sikres for nye og eksisterende bedrifter. C. Geologiske ressurser skal sikres og masseuttak søkes lagt slik at konfliktnivået blir lavt og transportbehovet begrenses. D. Legge til rette for en mest mulig bærekraftig hyttebygging innenfor definerte områder, som tar hensyn til bl.a. beite, natur og miljø. E. Viktige områder for grøntstruktur, kultur, natur, landbruk og friluftsliv skal sikres i planen. Det kom inn til sammen 75 innspill ved varsel om oppstart. I hovedsak innspill på nye områder for fritidsbebyggelse/ utvidelse av eksisterende område. Langsiktig del av kommuneplan for Nore og Uvdal er vedtatt av kommunestyret , sak nr. 81/10. Kommunens overordnede mål for planperioden er å bidra til bærekraftig utvikling både lokalt, nasjonalt og globalt. Bærekraftig utvikling består av økonomisk bærekraft, sosial bærekraft og økologisk bærekraft. Utviklingen er bærekraftig når den nåværende generasjons behov ivaretas uten å ødelegge mulighetene for kommende generasjoner til å tilfredsstille sine behov. Denne målsettingen vil ligge til grunn og gi føringer for satsningsområdene. Satsingsområdene er: Folkehelse og bolyst Oppvekst- og levevilkårene i Nore og Uvdal skal være så gode at de skaper økt bolyst for innbyggerne og potensielle innflyttere i alle aldre Alle innbyggerne i kommunen skal få mulighet til å delta aktivt i et inkluderende samfunn der alle får oppleve sosial tilhøringhet Innbyggerne skal tilbys veiledning om sunn livsstil Alle barn i barnehager og elever i grunnskolen skal ha et godt faglig, fysisk og sosialt tilbud som fremmer læring, trivsel og god helse Næringsutvikling og arbeidsplasser Kommunen skal være en aktiv tilrettelegger, forvalter og pådriver for næringsutvikling, Nore og Uvdal skal være et attraktivt reisemål med vekst i hele planperioden Nore og Uvdal skal forvalte sine arealer og naturressurser på en aktiv og bærekraftig måte. Mål for kommuneorganisasjonen: Nore og Uvdal skal være en kommune med et levende og aktivt lokaldemokrati Nore og Uvdal skal være en kommune med en effektiv kommuneorganisasjon

5 Antall tomter som står på kommuneplan , østre del er juridisk bindende etter plan- og bygningsloven inntil kommunestyret fatter nytt vedtak. Det er to typer ledige tomter. Planlagte tomter i godkjente planer, som ikke er bygd eller gitt byggetillatelse på Ikke planlagte tomter i godkjent arealdel av kommuneplan fra 2000 Ordningen med fordeling av kvoter etter fjellplanområder avvikles gjennom rullering av kommunedelplanene. Kvotesystemet er avviklet i Tunhovd, deler av Trillemarka og Myrset-Ånesgården. Det settes krav til fordeling av eventuelt ledige tomter godkjent i kommuneplan i 2000 gjennom høring av dette planforslaget. Overholdes ikke fristen, trekkes tomtene inn. I planområdet er det i dag 49 godkjente reguleringsplaner. Innenfor planområdet er det i dag utbygd 438 tomter. I kommuneplan fra 2000 kan det planlegges til sammen 164 tomter (kvote). Flere planer er godkjent etter Ofte omfatter disse planene både eksisterende og nye tomter. Kommunen har derfor ikke fullstendig oversikt over hva som ikke er planlagt pr.dags dato. Hva som er en realistisk antydning i forhold til utvikling av fritidshytter i dette området i planperioden på år beror på en del faktorer kommunen som planmyndighet ikke rår over. Kommunen ønsker å legge til rette for en utvikling av reiselivet i Nore og Uvdal, herunder legge til rette for grunneiere som ønsker å samarbeide om tilretteleggingen. Med en antydning på bygging av 40 fritidsboliger i året gir det en ramme på 400 for en 10-års periode. Antall tomter totalt på de innspill som kom inn ved kunngjøring av oppstart av planarbeidet er vanskelig å tallfeste. Mange av innspillene inneholder ikke tomtetall. Saksbehandlers vurdering: I Kommunedelplan for Myrset-Ånesgårdenvedtatt i 2009 ble det ikke tallfestet tomtetall på det enkelte utbyggingsområdet. Rådmannen foreslår å videreføre denne modellen i forslag til kommunedelplan for Nore og Uvdal Øst. Kommunestyret fattet prinsippvedtak i 2007 om bruk av utbyggingsavtaler i tråd med kapittel XI-A i gammel plan- og bygningslov. Det er nå utarbeidet forslag til rammer for bruk av utbyggingsavtaler i forbindelse med utvikling av sti- og løypenettet. Krav om utbyggingsavtale for alle nye reguleringsplaner for hytteområder, og opprettelse av infrastrukturfond for utvikling av sti- og løypenettet i Nore og Uvdal er nå på offentlig høring. Konsekvensutredninger Endringer i kommuneplanens arealdel omfattes av forskrift om konsekvensutredning, dersom endringene fastsetter rammer for framtidig utbygging og innebærer endring av

6 gjeldende plan, jf. forskrift om konsekvensutredninger av 2009, 9. En endring kan etter dette omfatte faktisk endret arealbruksformål fra ikke bebyggbart formål (LNF) til et utbyggingsformål, eller skifte av utbyggingsformål. I kommunedelplan for Nore og Uvdal Øst, dreier endringene seg i hovedsak om byggeformål fritidsbebyggelse. Endringer kan også framkomme gjennom reviderte utfyllende bestemmelser, for eksempel endrede krav til ny bebyggelse i allerede bebygde/regulerte områder. Planforslag med konsekvensutredning skal være tilpasset plannivået og være relevant i forhold til de beslutninger som skal tas, og så langt som mulig, basere seg på foreliggende kunnskap og nødvendig oppdatering av denne. Der hvor slik kunnskap ikke foreligger om viktige forhold skal det i nødvendig grad innhentes ny kunnskap. Forskriften stiller prosess- og dokumentasjonskrav til planer som kan ha vesentlig virkning. Det følger derfor at det i hovedsak er planforslagets vesentligste konsekvenser som skal utredes. Hva som er vesentlige virkninger vil være situasjonsavhengig. En viktig forskjell mellom oversiktsplaner og detaljplaner er at oversiktplanene ofte dreier seg om prioriteringer og verdivalg. Detaljplaner har ofte til hensikt å anvise de konkrete løsninger. Denne forskjellen skal reflekteres i dokumentasjonen som skal ligge til grunn for planvedtaket. For oversiktsplaner er blant annet effektene av foreslått utbygging og eventuell alternativ lokalisering viktig. Spørsmålet om detaljutforming av tiltaket er som oftest ikke relevant, men kan påpekes dersom det er forhold som er viktig blir løst i oppfølgende planarbeid. Drøftinger av konsekvenser av forslag til endret arealbruk bør ta utgangspunkt i relevante nasjonale, regionale og lokale planer for miljø- og samfunnsutvikling. Disse er oftest nedfelt i rikspolitiske retningslinjer, fylkesplaner og kommuneplaner. Analysen av hvert område er gjennomført som en tematisk vurdering av henholdsvis miljø-og naturressurser og samfunnsforhold basert på foreliggende dokumentasjon. Det er foretatt analyse av 75 innspill. For hvert tema gis det en kort beskrivelse av området og en kort vurdering av konsekvenser ved mulig utbygging. Dette skal gi nødvendig informasjon om vesentlige konflikter som eventuelt foreligger og om man området kan bygges ut eller ikke. Dagens formål er fra gjeldende kommuneplan. Vurderingene er drøftet i politisk arbeidsgruppe for arealdelen av kommuneplan i møte Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens legges forslag til Kommunedelplan for Nore og Uvdal Øst datert med tilhørende planbeskrivelse og bestemmelser datert ut til offentlig ettersyn. Arealdelen av kommuneplan vedtatt hadde en kvote på til sammen 164 tomter i planområdene Nore og Uvdal Øst. En del av disse tomtene er innarbeidet i godkjente reguleringsplaner etter 2000, og flere har kommet med innspill på fordeling av tomter ved varsel om oppstart av planarbeidet. Fordeling av eventuelle ledige tomter i forhold til godkjent arealdel av kommuneplan ( ) må komme som innspill under høringen. Hvis grunneierne ikke kommer fram til enighet om fordeling trekkes tomtene inn til fordeling i hele planområdet. Fjellplanområde III-B ligger i sin helhet i delplan Trillemarka. Til sammen var kvoten fordelt slik:

7 Fjellplanområde III-A: 3 Fjellplanområde III-C: 40 (deler av område i delplan Trillemarka) (fordelt dok. 28) Fjellplanområde IV-A: 26 (fordelt dok. 27) Fjellplanområde IV-B: 4 Fjellplanområde IV-C: 0 Fjellplanområde IV-D: 45 Fjellplanområde IV-E: 21 Fjellplanområde IV-F: 0 Fjellplanområde V-A: 0 Fjellplanområde V-B: 9 Fjellplanområde V-C: 16 (fordelt - dok. 3, 13) Fjellplanområde V-D: 14 Fjellplanområde V-E: 0 Vedlegg: 1. Plankart, datert Planbeskrivelse med planbestemmelse, datert Konsekvensutredning (KU) av alle innspill, datert Saksdokument 1. Planprogram, stadfestet Øvrige dokument i saken

8 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 232 Saksmappe : 2011/626 Avd. : Kommuneadvokat Saksbehandler : Inge Hetland Høringsuttalelse - om maksimums- og minimumsverdiene for eiendomsskatt på kraftverk MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /11 Saken gjelder: Høringsuttalelse vedrørende minimums- og maksimumsverdier for eiendomsskatt på kraftanlegg. Fakta: Eiendomsskatteloven 8 fjerde ledd lyder i dag: 8.. Verdet (taksten) av anlegg som nemnt i skatteloven første leden skal ikkje settast lågare enn kr 0,95/kWh eller høgare enn kr 2,35/kWh av 1/7 av grunnlaget 6 for anlegget si samla produksjon av elektrisk kraft for inntektsåret og dei seks foregåande åra. Har kraftanlegget vært i drift i færre enn sju år, legges gjennomsnittet for desse åra til grunn for utrekninga. I Gyldendal rettsdata er regelen kommentert slik: Ved Ingvild Brandal Gaasemyr. Noten er sist hovedrevidert Fjerde ledd i 8 ble tilføyet ved endringslov 23. juni 2000 nr. 47, og satt i kraft med virkning fra og med eiendomsskatteåret Fjerde ledd må ses i sammenheng med omleggingen av verdsettelsesreglene for kraftverk som ble

9 foretatt i sktl ved lov 23. juni 2000 nr. 46, se note 37 om takstgrunnlaget for kraftanlegg. Bakgrunnen for å innføre en slik særskilt minimumsverdi for kraftanlegg, er å unngå for store svingninger i de enkelte kommuners eiendomsskatteinntekter. Forarbeidene er bl.a. Ot.prp. nr. 47 ( ) og Innst. O. nr. 85 ( ). Fra og med eiendomsskatteåret 2008 er beregningen av minimums- og maksimumsverdiene fristilt fra grunnlaget for naturressursskatten, jf. lov 14. desember 2007 nr Begrunnelsen var utilsiktede virkninger av beregningsmetoden, jf. Ot.prp. nr. 1 ( ). Minimumsverdien ble økt til 1,1 kr/kwh ved endringslov 21. desember 2000 nr. 109, med virkning fra og med eiendomsskatteåret Forarbeidene er bl.a. Ot.prp. nr. 24 ( ) kap. 3 og Innst. O. nr. 40 ( ) kap. 4. Ved lov 12. desember 2003 nr. 103 ble minimumsverdien redusert til 0,95 kr/kwh, og samtidig ble maksimumsverdien på kr 2,35/kWh fastsatt. Endringene ble gitt virkning fra og med eiendomsskatteåret Se Innst. O. nr. 20 ( ) om bakgrunnen for endringene. Finansdepartementet har sendt ut et høringsnotat av 15. april 2011 hvor det varsles endringer i maksimums- og minimumsreglene. Endringene skal ifølge departementet føre til at vertskommuner for kraftanlegg i årene fremover skal få en større del av en ev. inntektsøkning i kraftsektoren. Landssamanslutninga for Vasskraftkommunar (LVK) har i sin uttalelse på 40 sider vist til at den bebudede inntektsøkning for kommunene bare innebærer en inflasjonsjustering av de inntekter man får i dag. LVK anbefaler at maksimums- og minimumsverdiene i eiendomsskatteloven 8 fjernes samtidig som beregningsgrunnlaget for kapitaliseringsrenten gjøres mer stabilt og langsiktig. Kapitaliseringsrenten blir i dag fastsatt i forskrift for hvert år. En endring av kapitaliseringsrenten til 5 % og en fjerning av regelen om minimums- og maksimumsverdi vil ifølge LVK gi kommunene en reell økning på ca 350 mill kroner. Etter LVK sitt syn, er denne økningen beskjeden fordi verdiøkningen i vannkraftformuen siden 2004 i hovedsak har kommet kraftbransjen til gode. LVK sender selvsagt sin uttalelse, men oppfordrer den enkelte kommune til å utarbeide sin egen uttalelse. Saksbehandlers vurdering: Kommunens økonomisjef har beregnet virkninger for Nore og Uvdal kommune. Når det gjelder eiendomsskattegrunnlaget for året 2009, viser det en beregnet eiendomsskatt fra kraftanlegg på om lag 32,3 mill kroner. Dersom eiendomsskattegrunnlaget var kraftanleggenes reelle markedsverdi (formuesverdien), ville kommunens eiendomsskatt fra de samme vært om lag 35 mill kroner. Det er cirka

10 2,7 mill kroner mer. Ved denne beregningen har man imidlertid lagt til grunn en kapitaliseringsrente på 4,7 %. En rente på 5 % betyr en lavere formuesverdi. Virkningen av foreslått endring i kapitaliseringsrentefoten er med andre ord ikke beregnet. Det er derfor usikkert hva eventuelle endringer vil bety for Nore og Uvdal. Men en må anta at de endringer som er foreslått ikke vil føre til lavere inntekter i form av eiendomsskatt på kraftanlegg. Rådmannens forslag til vedtak: Nore og Uvdal kommune uttaler seg slik til Finansdepartementets høringsuttalelse av 15. april 2011 vedrørende eiendomsskatt på kraftanlegg: 1. Nore og Uvdal kommune mener at eiendomsskatten fra kraftanleggene skal beregnes av kraftanleggenes reelle markedsverdi. Reglene om minimums- og maksimumsverdi i eiendomsskatteloven 8 anbefales fjernes. 2. Nore og Uvdal kommune mener at kapitaliseringsrentefoten, skatteloven 18-5 niende ledd, må være langsiktig og stabil.

11 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 031 Saksmappe : 2010/113 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Oddbjørn Fønnebø Organisasjonsutvikling - Fagavdeling for næring, miljø og kommunalteknikk. Utlysing av ledig stilling. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /11 Saken gjelder: Utlysing av ledig saksbehandlerstilling. Fakta: En stilling som plan- og byggesaksbehandler har stått ubesatt en tid. I K-sak 34/11, ang. organisasjonsutvikling på NMK-avdelingen, ble det fra administrasjonens side foreslått at stillingen ble lyst ut eksternt tillagt seksjonsleder/mellomlederansvar. Kommunestyrets vedtak tar imidlertid ikke stilling til organisering og lederansvar ved NMK-avdelingen. I tillegg vedtok kommunestyret at arbeidsområdet/funksjonen som kommuneplanlegger skal flyttes fra rådmannens stab til NMK-avdelingen Saksbehandlers vurdering: Det er behov for å styrke kapasiteten med kommuneplanarbeidet i Nore og Uvdal, noe som i dag løses gjennom innleie av ekstern kompetanse. Grunnet kommunestyrets vedtak om flytting av kommuneplanfunkjonen til NMK-avdelingen, ser fagsjef det som nødvendig å vurdere den ledige stillingen som plan- og byggesaksbehandler i lys av dette. Stillingens arbeidsområde dreies derfor noe, slik at plandelen styrkes. Som følge av dette vil en også måtte se på intern fordelingen av saker på avdelingen, der bl.a. dispensasjoner i større grad må kunne saksbehandles av saksbehandlere med planansvar.

12 Det er viktig at det nå foretas tilsetting i den ledige stillingen, slik at saksbehandlerkapasiteten kan opprettholdes. I samråd med rådmannen er derfor stillingen lyst ut med hovedfokus på saksbehandling av planer, sammen med 2.gangs utlysing av ledige stillinger som skogbrukssjef og tilsynsingeniør. Endringen antas å utløse medbestemmelse fra ansattes organisasjoner. Dette vil bli ivaretatt. Rådmannens forslag til vedtak: Formannskapet tar administrasjonens vurderinger til orientering.