Strategiplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Strategiplan 2012-2015"

Transkript

1 Strategiplan Utfordringsdokument gode ideér

2

3

4

5 1 UTVIKLINGSSTRATEGIER Fylkeskommunens rolle Regional- og fylkeskommunal planstrategi Næringsutvikling og bolyst i Sør-Trøndelag Regionalt og interkommunalt samarbeid Fylkeskommunens virkemidler for å nå målsetningene Miljø- og klimautfordringer Organisasjon og interne strategier Organisasjon Arbeidsgiverpolitikk Eiendomsstrategi Finansiell strategi Innkjøpsstrategi Kommunikasjons- og IKT- strategi Fylkeskommunens styringssystem ØKONOMISK HANDLINGSROM OG PRIORITERING OPPLÆRING TANNHELSETJENESTER KULTUR OG IDRETT NÆRING OG NYSKAPING SAMFERDSEL AREAL OG MILJØ INVESTERINGER... 98

6

7 1 Utviklingsstrategier Fylkeskommunens rolle Utfordringsdokumentet tar utgangspunkt i en oppsummering av hovedtrekkene i befolkningsutviklingen i fylket gjennom de siste år og setter søkelys på faktorer som påvirker denne. En mer omfattende analyse samt forslag til mer overordnede strategier for hhv. Sør- Trøndelag fylke og regionen Trøndelag vil framkomme i både den regionale og den fylkeskommunale planstrategien. Det er viktig at utfordringene for fylkeskommunen som organisasjon settes inn i en større sammenheng, slik at handlinger og virkemidler bidrar til en positiv utvikling i fylket vårt både på kort og lang sikt. Fylkeskommunen har ulike roller i dette arbeidet. Fylkeskommunens ulike roller: Som tjenesteyter med videregående opplæring, samferdsel og tannhelse som de viktigste tjenesteområdene Som forvaltningsorgan i forhold til ulike lover og regelverk Som regional utviklingsaktør i bredt samspill med kommuner og partnerskapet forøvrig Som regionalt folkevalgt organ Dette utfordringsdokumentet omhandler ikke alle sider av fylkeskommunens arbeid, men søker å peke på de viktigste utfordringene Regional- og fylkeskommunal planstrategi Høsten 2010 ble det satt i gang et arbeid med å utforme en regional planstrategi 1 som skal munne ut i endelig vedtak av planstrategi for Sør-Trøndelag fylke for perioden Planstrategien for Sør-Trøndelag vil være todelt: Del 1 Felles regional planstrategi med Nord-Trøndelag. Dette er en videreføring av felles strategier i dagens felles fylkesplan for Trøndelag. Forslaget fra Trøndelagsrådet er følgende prioriterte områder: 1. Klima som utfordring og mulighet 2. Energi - produksjon og anvendelse 3. Forskning og utvikling for verdiskaping i samfunns- og næringsliv 4. Bruk av naturressurser i et bærekraftig perspektiv 5. Kommunikasjoner interne og eksterne forbindelser 6. En region og lokalsamfunn som er attraktiv for næringsutvikling og bosetting 1 Regionbegrepet brukes i ulike betydninger i plansammenheng ettersom det både brukes om fellesstrategiene for regionen som omfatter Nord- og Sør-Trøndelag fylker, i samferdselssammenheng omfatter regionbegrepet i tillegg Møre- og Romsdal fylke. Samtidig benyttes begrepet brutt ned på mindre geografiske enheter innad i Sør- Trøndelag fylke (eks.vis. regionen nord-fosen, fjellregionen). Utfordringsdokument til Strategiplan

8 Del 2 Regionale strategier for Sør-Trøndelag. Disse er utviklet i samarbeid med kommunene i fylket. Fylkestinget vil få seg forelagt et høringsutkast til den regionale planstrategien for Sør- Trøndelag (del 2) i Fylkestinget i juni m.a.o. parallelt med dette utfordringsdokumentet. Planstrategien angir forslag til hovedstrategier for Sør-Trøndelag som fylke. Utfordringsdokumentet (og senere strategiplanen) omhandler fylkeskommunens utfordringer som organisasjon, ikke minst med tanke på hvordan vi kan bidra til å løse regionens utfordringer. Fylkeskommunen har en todelt rolle i fylket; dels å innrette egne tjenester, utviklingsoppgaver og tilgjengelige virkemidler i forhold til vedtatte strategier, og dels å være pådriver for at andre aktører (kommuner, næringsliv, regional/nasjonal stat, FoU-miljø, utdanningsinstitusjoner m.fl.) bidrar til å realisere strategiene i sitt arbeid og med sine virkemidler. I tillegg vil tydelige felles strategier styrke regionens rolle i forhold til nasjonale rammebetingelser og virkemidler. For at fylkeskommunen skal kunne fylle sin regionale utviklingsrolle må forslag til framtidig strategi bygge på kunnskap om faktiske utviklingstrekk, om hvilke krefter som former utviklingen, og hvordan de treffer de ulike delene av vårt fylke. Det er naturlig at fylkesplanstrategien inneholder et bredere og mer detaljert analysegrunnlag slik at fellesstrategier er forankret i en felles forståelsesramme og felles ståsted Næringsutvikling og bolyst i Sør-Trøndelag Det er viktig at Sør-Trøndelag fremstår som et attraktivt sted å slå seg ned, og være, for innbyggere og næringsliv. Sted skaper folk og folk skaper sted. Det å tiltrekke seg ny og spennende kompetanse, og omforme gode ideer til vekstkraftige bedrifter, er sentrale ingredienser i et godt og velfungerende samfunn. Konkurransen om de gode hodene, ideene og kapitalen er stor. Fylkeskommunen har ansvar for flere oppgaver som har betydning for bolyst og næringsutvikling i regionen, og derav dens attraktivitet. Ikke minst gjelder dette videregående opplæring og de 22 videregående skolenes lokalisering og rolle i lokalsamfunnene, samt ansvaret for 80 % av vegene i fylket og ansvaret for kollektivtrafikken. De valg og prioriteringer som gjøres innenfor disse to områdene påvirker i stor grad alle deler av fylket vårt. De har konsekvenser for utvikling av framtidige tyngdepunkt innad i fylket og derav av framtidige bo- og arbeidsmarkedsregioner, men også i form av rammebetingelsene for det lokale næringslivet og antallet kompetansearbeidsplasser i distriktet. Vi ønsker derfor at dette synliggjøres enda bedre i en større regional utviklingssammenheng. På denne måten synliggjøres den samlede fylkeskommunale rollen og slik at prioriteringer og konkrete oppgaver ikke blir vurdert fragmentert og kortsiktig. Trøndelag byr på et rikt og variert kultur- og idrettsliv både i den profesjonelle delen av kulturen, i den delen av kulturlivet som er basert på frivillighet og i idretten. Lokalt fungerer den frivillige kulturen og idretten som lim i lokalsamfunnene gjennom å invitere til egenaktivitet og deltagelse, som grunnlag for et lokalsamfunnenes omdømme og identitet i sum: bolyst. Utfordringsdokument til Strategiplan

9 Et offensivt offentlig engasjement er nødvendig for å sikre bredde, mangfold og tilgjengelighet til kultur- og idrettsliv, uavhengig av alder og bosted. Fylkeskommunens rolle er å bidra til å utvikle regionens profesjonelle kulturliv, stimulere bredde, mangfold og den kulturelle egenaktiviteten. I dette må fylkeskommunen bli tydeligere medspiller med kommunene og slik forsterke og utfylle den kommunale og lokale tilretteleggingen i forhold til kulturlivet. Framtidens matproduksjon gir Trøndelag både utfordringer og muligheter. Mat er ikke bare en nødvendighet, men kan også være en opplevelse, en viktig del av kulturen, ha betydning for folkehelsen, være viktig for reiselivsnæringen osv. Klimautfordringer (ras, tørke, flom, brann) og konflikter i store deler av verden som følge av høye matvarepriser /matmangel understreker behovet for å ha bevissthet omkring nasjonal / regional matvareproduksjon. Ikke minst ut fra et risiko- og sårbarhetsperspektiv. Vi har et verdiskapingsperspektiv, et kulturperspektiv og et folkehelseperspektiv på matproduksjon, samtidig som vi må ha perspektiver på hvordan vi skal forvalte arealene framover. Fylkets matproduksjon er et godt eksempel på avhengigheten og samspillet mellom by (forbruk) og distrikt (produksjon). Produksjonen er i stor grad preget av småskalaproduksjon, med begrenset lønnsomhet til tross for tunge statlige subsidier og skjerming. Ytterligere realøkning av støtten er det trolig ikke grunnlag for å påregne. Det er viktig å styrke FOU-innsats for å finne fram til driftsmodeller som er fremtidsrettede og bærekraftige. Kommunene - sentrale medspillere Fylkeskommunens overordnede ansvar for regional utvikling gjør det nødvendig å kontinuerlig vurdere HVOR fylkeskommunen kan/bør legge inn kreftene, med HVILKE ressurser og med HVEM man søker å realisere dette sammen med (relevante samarbeidspartnere). Kommunene er helt sentrale medspillere for fylkeskommunen også i det videre arbeidet. Fylkeskommunen registrerer en utvikling over tid der kommunens økonomiske evne til å bygge opp kompetanse og faglige ressurser for håndtering av overordnede utviklingsoppgaver, stadig svekkes. Dette fordi det over lengre tid er vedtatt en rekke tunge statlige reformer med fokus på tjenesteutvikling som kommunene forutsettes å løse og som må gis førsteprioritet. Dette gir fylkeskommunen et særskilt ansvar for å tilrettelegge for kommunene på felt som analyse- og utredningsbistand, FoU-behov og konkrete prosjekter. I tillegg kan fylkeskommunene bidra med forenklet og koordinert virkemiddelbruk og mobilisere andre samarbeidspartnere inn mot enkeltkommuner og grupper av kommuner. Dessuten kan vi sikre at etablerte fellesarenaer oppleves som nyttige bl.a. gjennom sterkere koordinering av den regionale statsadministrasjonens, KS og ulike fylkeskommunale initiativ overfor kommunene. Analysegrunnlag Det er gjennomført flere analyser for å kartlegge de drivende kreftene, og jakte på energien og viljen til å skape utvikling (RIS 2, OECD 3, Telemarksforskning 4 med flere). Denne kunnskapsplattformen, sammen med rene statistiske analyser, må brukes aktivt for å reise diskusjoner om ressursprioriteringer og innsatsområder. Den er også viktig som et utgangspunkt for sårbarhets- / risikovurderinger mht utviklingen i fylket. Nærliggende 2 RIS: Innovasjon i Trøndelag samhandling, kreativitet og verdiskaping? Håkon Finne OECD: Supporting the Contribution of higher Education Institutions to Regional Development, Trøndelag Region, Norway. Sotarauta et al Telemarksforskning: Næringsliv og attraktivitet i Sør-Trøndelag TF-notat nr. 34/2010 Utfordringsdokument til Strategiplan

10 eksempler på problemstillinger i så måte er oppdrettsnæringens betydning for utviklingen på Hitra/Frøya, og hovedflystasjonens betydning for Fosen, men også de videregående skolenes betydning for lokalsamfunnene. I år 2000 ble det, på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet (KRD), utarbeidet nye landsomfattende analyser av utviklingen i den enkelte landsdel. En egen rapport ble utarbeidet om Trøndelagsfylkene 5 og inneholdt to scenarier kalt: Aksen tar alt og Balansert utvikling. Det første scenariet tegner et bilde hvor nesten all vekst samles i Trondheim og i byaksen mellom Orkanger og Steinkjer, mens det andre tegner et bilde av sterke regioner i fylket hvor hver enkelt av dem iverksetter selvstendige utviklingsprosesser. Dagens virkelighet fremstår som en kombinasjon av de to scenariene. Aksen mellom Orkdal og Steinkjer, med Trondheim som et tungt kraftsentrum, har vokst seg sterkere. Samtidig har det vokst fram vekstkraftige regioner i andre deler av fylket, for eksempel Hitra/ Frøya, Oppdal og Røros. Dette har ulike forklaringer. Fig. 1 Befolkningsutvikling kommunene i Sør-Trøndelag i perioden Mens andre deler av verden preges av overbefolkning og kamp om ressurser, bor vi i en nokså grisgrendt del av verden. For å løse fremtidige og nåværende arbeidsoppgaver må fylket tiltrekke seg nye trøndere som ønsker å arbeid og bo i vår del av verden. Erfaringer viser at vi kan bli bedre til å ta imot og integrere nye innbyggere, enten de skal i oppdrettsnæringen eller på hjernekraftverket på Gløshaugen. Vi har imidlertid eksempler på kommuner som jobber godt med tilrettelegging, og fylkeskommunen kan ta en tydeligere rolle som bestillere av kunnskap, utvikling av gode modeller og ny praksis på dette området. Det vil være et viktig bidra ift utviklingen av regionen. 5 Trøndelags romlige utvikling. Historier og scenarier Tor Selstad. Rapport nr 2 fra Trøndelagsprosjektet. NTNU Geografisk Institutt Utfordringsdokument til Strategiplan

11 For fylket sett under ett har utviklingen gått i positiv retning de siste 10 årene. Detaljene viser imidlertid store variasjoner mellom kommunene. Ferske data fra Telemarksforskning 6 beskriver utviklingen i fylket med hensyn til befolkning, arbeidsplasser, næringsliv, attraktivitet for bosetting og en attraktivitetspyramide. Undersøkelsen viser at Sør-Trøndelag har hatt en vekst i folketallet på over 10,5 % fra 2000 til 2010 og netto innflytting fra andre fylker i alle de ti siste årene. Både økende fødselsoverskudd og innvandring har bidratt til denne veksten. Trondheimsregionen har hatt høyere vekst enn landsgjennomsnittet med en økning på 14 % siden Arbeidsplassveksten i fylket har også vært sterkere enn i landet ellers. Fylket har hatt en samlet vekst på 15,6 % det siste tiåret, mens det for landet var 10,4 %. Denne har vært ulikt fordelt i fylket hvor Trondheimsregionen (og Stjørdalsregionen) har sterkest vekst på mellom 15 og 20 %, i tillegg til Hitra og Frøya, som også har hatt betydelig vekst over landsgjennomsnittet. Regionene for øvrig har hatt forholdsvis svak vekst. Telemarksforskning har utarbeidet et såkalt Attraktivitetsbarometer. Dette er en metode for å identifisere regioner og kommuner som trekker til seg innflyttere i høyere grad enn arbeidsplassveksten skulle tilsi. Bostedsattraktiviteten tar utgangspunkt i parametrene arbeidsmarked, befolkningsstørrelse, boligmarked, kafèfaktoren og innvandring. Barometeret viser at det er store forskjeller mellom regionene i vårt fylke. Oppdal og Orkdalsregionen har begge høy samlet attraktivitet, mye på grunn av høy bostedsattraktivitet. Tilsvarende har Hitra og Frøya høy bedrifts- og besøksattraktivitet, men lav bostedsattraktivitet. Disse kommunene samlet har dessuten høyest andel av sysselsettingen i basisnæringene (industri, primærnæringer og teknologiske tjenester) i hele landet. Hemne, Snillfjord og Agdenes har både felles og hver for seg, hatt befolkningsnedgang om en ser de siste 15 årene under ett. Svingningene har vært størst i Hemne med en negativ trend de senere årene. Nordre Fosen, med Åfjord, Roan og Osen, er den regionen med sterkest prosentvis reduksjon i folketallet i perioden. Samtlige kommuner har hatt nedgang, størst i absolutte tall har den vært i Åfjord. Utviklingen i Rissa, Bjugn og Ørland er mer sammensatt og ulik. Rissa opplever ny vekst, noe som skyldes utviklingen innen arbeidslivet i kommunene generelt, men også nærheten til Trondheim. Stadig bedrede kommunikasjoner integrerer store deler av Rissa i et felles arbeidsmarked med Trondheim og Trondheimsregionen. Ørland har også hatt merkbar vekst i perioden, som i stor grad skyldes positiv utvikling i industriarbeidsplasser, handel og service, samt reiseliv. Virksomheten ved Ørland Hovedflystasjon bidrar også til en grunnbalanse i folketallet. Det mest særmerkte i denne regionen er den negative utviklingen i Bjugn på tross av at kommunen utgjør et felles bo- og arbeidsmarked med Ørland og sentrumsfunksjoner. Innlandskommunene Tydal og Selbu har begge hatt en befolkningsnedgang siden 1995, men hovedbildet for Selbu er stor stabilitet i folketallet. Sterkest har nedgangen vært i Tydal, som i mange år har vært fylkets minste kommune i folketall. Røros er av de få fjellkommunene i landet som har stabilitet eller vekst i folketallet. Dette skyldes i stor grad et svært variert nærings- og samfunnsliv i samspill med et historisk sentrum og omland. Dette har ikke vært nok til å hindre en nedgang i regionen, fordi både Holtålen og nabokommunene i Hedmark har hatt en negativ utvikling. Flere fra disse kommunene pendler imidlertid til arbeidsplassene i Røros. 6 TF-notat nr 34/2010: Næringsutvikling og attraktivitet i Sør-Trøndelag Utfordringsdokument til Strategiplan

12 Regionen som omfatter fjell- og dalkommunene Midtre Gauldal, Meldal, Oppdal og Rennebu har hatt en varierende befolkningsutvikling i perioden. Folketallet i Midtre Gauldal er på vei oppover igjen, mens Meldal og Rennebu har hatt en negativ utvikling over mange år. Særlig dramatisk har nedgangen i Meldal vært etter nedleggingen av gruvevirksomheten. Rennebus utvikling har vært negativ siden kraftutbyggingen i kommunen tok slutt rundt Kommunene i Trondheimsregionen og i aksen har hatt betydelig vekst i de siste 15 årene. Dette skyldes primært Trondheims dominerende stilling. Likeledes ser vi tendenser til regionforstørring og stadig utvidelse av bo- og arbeidsomlandet bl.a. som følge av bedrede kommunikasjoner og kortere reisetid. Dessuten er det åpenbart at kommuner med sterke sentra og kommuner hvor det har vært en bevisst satsing på senterutvikling, har hatt sterkest vekst både som følge av sentralisering i regionene/kommunene og som følge av befolkningens endrede bostedspreferanser og næringslivets lokaliseringskrav. De minste og svakeste kommunene i fylket har tapt terreng i hele perioden. Denne utviklingen får naturlig nok også konsekvenser for elevtallet i ulike områder av fylket og slike endringer vil påvirke tilbudsstrukturen. SSBs framskriving av befolkningsutviklingen (2010, hovedalternativet MMMM) legger til grunn en innvandring noe under dagens nivå, og synkende de første par årene. Innenlandsflytting framskrives ut fra flyttemønsteret i perioden 2005 til Fram mot 2030 gir dette for Sør-Trøndelag en samlet vekst i befolkningen på over tjue prosent, med en årlig prosentvis vekst på 1,13 %. For enkeltkommuner vil særlige kjennetegn ved flyttemønsteret de aktuelle årene kunne forstyrre bildet, men hovedtrekkene er klare. Kommunene i Trondheimsregionen, inklusive Orkdal og Midtre Gauldal, vokser sterkt, mens de kommunene som i dag er små og tynt befolket fortsetter å miste innbyggere. Nedgang større enn 5 % fra 2011 til 2030 har Roan, Osen og Åfjord, Tydal, Rennebu og Holtålen, samt Agdenes. Regionforstørring Trondheim og Trondheimsregionen er et kraftsentrum for Trøndelag, med befolkningsvekst, heterogent arbeidsmarked og næringsliv, mange og sterke utdanningsinstitusjoner, befolkning med høy utdanning, variert kulturtilbud osv. Fylkeskommunen har en viktig oppgave ift å spille en rolle for videreutviklingen av denne regionen. Den er Trøndelags svar på og konkurransekraft mot andre storbyregioner i Norge og i Norden. Trondheim er i seg selv en viktig demning og attraktivitetsfaktor med hensyn til å få folk til å bli værende i Trøndelag eller flytte hit fra andre kanter av landet og verden. Noe den jevne befolkningsveksten også viser. På samme måte, men i en litt annen målestokk, kan vi se for oss at geografiske tyngdepunkt / regionale sentre fungerer som demninger ute i distriktskommunene. Bevisstheten omkring viktigheten av tettstedene som samlingspunkt og kilde til opplevelser, i tillegg til å være servicesenter, har økt de siste årene. Det er satt i gang stedsutviklingsprosjekter flere steder, støttet av bla Blilyst og Kysten er klar. Eksempler på dette er plansmia i Åfjord og utviklingen av bytorget på Berkåk. Tilsvarende er f eks sentrumsområdene på Hitra og Oppdal utviklet. Å utvikle tettstedene og å forstørre arbeidsmarkedsregionene krever innsats på mange ulike områder, og gjerne samtidig: Infrastruktur (samferdsel, bredbånd), areal- og samfunnsplanlegging, kulturutvikling, serviceog næringsutvikling og opplæring / utdanning. Mye arbeid gjøres for å redusere betydningen av geografisk avstand, samtidig som at stedenes særegne kvaliteter fremheves og utvikles. Utfordringsdokument til Strategiplan

13 Framtidige velferdstjenester et utfordrende bilde Kommunenes evne til å håndtere behovet for velferdstjenester framover utfordres kraftig. Fortsetter utviklingen i sykdomsbildet og i antall uføre, kombinert med den faktiske demografiske utviklingen i antallet eldre, vil det verken være arbeidskraft eller økonomiske ressurser til å opprettholde dagens tjenestenivå. Samhandlingsreformen 7 har som intensjon å sikre et bedre koordinert tilbud til pasienter med behov for sammensatte tjenester over flere nivåer. Strategien er et mer helhetlig pasientforløp noe som forutsetter en annen rolle- og arbeidsdeling mellom helseforetakene/spesialisthelsetjenesten og kommunene/ primærhelsetjenesten. Parallelt er det helt avgjørende at man også dreier fokus sterkere mot forebygging og folkehelse. Folkehelsearbeidet omfatter målretta tiltak i lokalsamfunnet for å motvirke helseutfordringer og dermed bistandsbehov hos enkeltinnbyggere og i befolkningen generelt. Dette arbeidet er et ansvar for alle kommunale tjenesteområder, forankret hos øverste politiske lederskap, og i samspill med frivillige ressurser og lokalt næringsliv. Dette fordrer nye og radikale grep. Kommunene i Sør-Trøndelag 8 har vedtatt at det er ønskelig at gruppen barn og unge (0 til 20 år) gis førsteprioritet når det gjelder forebyggende tiltak. Fylkeskommunen får en tredelt rolle i dette; implementering av forebyggingsperspektivet i egne tjenester der videregående opplæring står sentralt, pådriverolle i forhold til kommunene samt det å gi kommunene oversikt over faktorer som kan påvirke helsetilstanden i fylket, herunder trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale helseforskjeller. Den framtidige velferdskommunen forutsetter betydelig antall nye hender i velferdstjenestene framover. Mange elever søker helse- og sosialfagene, men utfordringen er å få flere til å velge helsefagarbeider som sluttkompetanse. Statistikken viser at det i dag er rimelig god balanse mellom tilgjengelige læreplasser og antall søkere. En økning av utdanningskapasiteten forutsetter flere læreplasser og et tett samarbeid mellom kommune og den videregående skolen. Å jobbe i Sør-Trøndelag skal være attraktivt Prognoser viser at behovet for arbeidskraft vil være stort i store deler av privat og offentlig sektor framover. Det er flere akser det må jobbes langs i forhold til dette: Opplæring, utdanning og yrkesvalg ift egen / dagens befolkning, legge til rette for tilflytning / arbeidsinnvandring, samt å få flere studenter til å bli i regionen etter endte studier. I sum er det viktig at regionen fremstår som attraktiv både for nåværende og nye trøndere. Dette krever tett samarbeid mellom næringsliv, kommuner, opplærings- og utdanningsinstitusjonene osv. Framtidige utfordringer Denne gjennomgangen reiser en rekke problemstillinger og utfordringer som må konkretiseres og drøftes bredt framover. Avslutningsvis summerer vi opp noen hovedutfordringer: Hvordan prioritere ulike virkemidler mellom storbyregionen og distriktene for å sikre fortsatt bolyst og næringsutvikling i Sør-Trøndelag? 7 Jfr. bl.a. Stortingsmelding 47. Samhandlingsreformen: Rett behandling på rett sted til rett tid 8 KS fylkesmøte vedtak Utfordringsdokument til Strategiplan

14 Skal man aktivt bidra med virkemidler til å understøtte en utvikling i retning av kommunesentra i de ulike regionene som får en regional tyngdepunktfunksjon med et mer komplett tjenestetilbud for slik å søke å motvirke en negativ befolkningsutvikling i flere av distriktene? Hvilke konsekvenser gir i så fall dette for prioriteringene innenfor samferdselsfeltet i forhold til vegstandard og de kollektive transportløsningene mellom sentrene? Sterkere satsing på bedre tilbud mellom de ulike sentrene for å binde dem sammen og utvide regionene? Hvordan hensynta regionens samlede målsettinger om bærekraftighet i et miljøperspektiv i de kort- og langsiktige prioriteringene innenfor alle sektorer, men samferdselssektoren spesielt? Hvordan utvikle det videregående opplæringstilbudet og hvordan sikre sammenheng mellom lokalt arbeidskraftbehov og utdanningstilbud og sikre at læreplasser tilbys? Levende lokalsamfunn i alle deler av fylket forutsetter arbeidsplasser basert på lokale fortrinn hvordan sikre at det blir en bedre geografisk spredning av kompetansearbeidsplasser enn i dag.? Hvordan sikre sterkere fokus på helsefremmende aktiviteter og forebygging av livsstilsykdommer slik at man evner å løse framtidens helse- og velferdsbehov for de som trenger det? Hvordan sikre at regionen har nok folk med den kompetanse som næringslivet og offentlig sektor trenger framover? Hvordan sikre et livskraftig og variert kulturtilbud i de enkelte lokalsamfunn? Skal prioriteringene også innenfor kulturfeltet spisses mer for slik å bidra til regionale anlegg og tilbud? Hvordan videreutvikle Trondheim by som motor i tilbudet av ulike profesjonelle kulturopplevelser for hele regionen? Regionalt og interkommunalt samarbeid Oversikt over dagens kommunesamarbeid: KOMMUNE REGIONRÅD PROGRAM SAMHANDLINGSREFO RMEN - KOMMUNEGRUPPE Trondheim Trondheimsregionen Trondheimsområdet Hemne Samarbeidskomiteen for Orkdalsregionen Kysten er Klar Orkdalsregionen Snillfjord Samarbeidskomiteen for Orkdalsregionen Kysten er Klar Orkdalsregionen Hitra Samarbeidskomiteen for Orkdalsregionen Kysten er Klar Orkdalsregionen Frøya Samarbeidskomiteen for Orkdalsregionen Kysten er Klar Orkdalsregionen Ørland Fosen regionråd Kysten er Klar Fosen Agdenes Samarbeidskomiteen Kysten er Klar Orkdalsregionen Utfordringsdokument til Strategiplan

15 for Orkdalsregionen Rissa Fosen regionråd Trondheimsregionen Kysten er Klar Fosen Bjugn Fosen regionråd Kysten er Klar Fosen Åfjord Fosen regionråd Kysten er Klar Fosen Roan Fosen regionråd Kysten er Klar Fosen Osen Fosen regionråd Kysten er Klar Fosen Oppdal Blilyst Orkdalsregionen Rennebu Meldal Samarbeidskomiteen for Orkdalsregionen Samarbeidskomiteen for Orkdalsregionen Blilyst Orkdalsregionen Orkdalsregionen Orkdal Samarbeidskomiteen Orkdalsregionen for Orkdalsregionen Trondheimsregionen Røros Fjellregionen Blilyst Innlandet Holtålen Blilyst Innlandet Midtre Gauldal Trondheimsregionen Blilyst Trondheimsområdet Melhus Trondheimsregionen Trondheimsområdet Skaun Samarbeidskomiteen for Orkdalsregionen Trondheimsregionen Orkdalsregionen Klæbu Trondheimsregionen Trondheimsområdet Malvik Trondheimsregionen Værnesregionen Trondheimsområdet Selbu Værnesregionen Blilyst Værnesregionen Tydal Værnesregionen Værnesregionen Kommuner fra andre fylker Leksvik Trondheimsregionen Fosen Fosen regionråd Meråker Værnesregionen Værnesregionen Stjørdal Værnesregionen Værnesregionen Utfordringsdokument til Strategiplan

16 Frosta Rindal Halsa Surnadal Trondheimsregionen Værnesregionen Samarbeidskomiteen for Orkdalsregionen Orkdalsregionen 9 Orkdalsregionen Orkdalsregionen Os Fjellregionen Innlandet 10 Tynset Fjellregionen Tolga Fjellregionen Folldal Fjellregionen Alvdal Fjellregionen Rendal Fjellregionen Det interkommunale samarbeidet i fylket er i endring. Historisk har enkeltkommuner eller grupper av kommuner samarbeidet om oppgaver som revisjon, regnskap, brannvern og lignende gjennom flere år. Fosen regionråd ble eks. vis etablert i Mye av det interkommunale samarbeidet, også i regionrådene, har vært innenfor tradisjonelle (interne) administrative funksjoner 11. I dette har effektivitetshensyn vært hovedføringen og ikke folkevalgt styring. Gjennom de siste årene har samarbeidet i regionrådene blitt ramme for stadig flere interkommunale løsninger - nå også innenfor mer individrettede tjenester (eks. vis barnevern) der kompetanse og kvalitetsforbedring har vært de primære drivkreftene. Også utviklingsoppgaver er i større grad tema for regionrådene. I Trondheimsregionen er det utarbeidet en strategisk næringsplan som angir tydelige prioriteringer for næringsrettet utviklingsarbeid i regionen. Værnesregionen er i ferd med tilsvarende prosess. Trondheimsregionen samarbeider også tett om arealplanlegging (IKAP). Oppdal og Holtålen inngår ikke i noen av regionrådene pr. d.d., men kommunene inngår i ulike interkommunale samarbeidskonstellasjoner om enkeltoppgaver/tjenester og begge deltar i Blilyst. I samtlige regionråd inngår kommuner som ikke har tilhørighet i Sør-Trøndelag fylke, noe som gjør regionrådsstrukturen spesiell i nasjonal sammenheng. I Fjellregionen er Røros pr. i dag eneste sørtrønderske kommune. Utviklingen av et interkommunalt samarbeid om tunge lovpålagte tjenesteoppgaver, areal- og forvaltningsmessige saker gjør at spørsmålet om hvordan politisk styring og demokrati ivaretas innenfor disse nye strukturene reises med stadig større tyngde av kommunene selv. De to geografiske programmene, Blilyst og Kysten er klar, eies og finansieres av deltakerkommunene og fylkeskommunen i fellesskap. Det overordnede målet for programmene er å styrke distriktskommunene med hensyn til bolyst og næringsutvikling. Sentrale utviklingstema er omdømme, areal, kompetanseutvikling og naturbasert reiselivsutvikling. Det hentes også finansiering til spesifikke prosjekter fra bl.a. nasjonale programmer (f eks Bolyst og Lokalsamfunnsutvikling i kommunene - LUK) og næringsliv. 9 Tilhører annet helseforetak, men samme regionale helseforetak 10 Annet regionalt helseforetak 11 Gjelder oppgaver som inkasso, lønn, IKT, personaladministrasjon osv. Utfordringsdokument til Strategiplan

17 Samhandlingsreformen (organiseringen av et mer helhetlig pasientforløp og dermed reorganiseringen av samarbeidet mellom spesialist- og primærhelsetjenesten dvs. helseforetakene og kommunene) er nå en stadig tydeligere kraft i et tettere interkommunalt samarbeid. I alt 5 kommunegrupper er etablert, og med unntak av Fosen samsvarer ingen av disse kommunegruppene med regionrådenes sammensetning. I kommunegruppene drøftes og etableres det nå en rekke samarbeidsområder (felles helse- og omsorgsplan, felles legevakt, ambulansetjeneste, felles forvaltningskontor, m.v.). Kommunegruppene arbeider med ulike tilnærminger og vil komme ut med ulike løsninger mht. intern organisering. Dette vil også prege avtalene som nå skal inngås med helseforetakene. I Fjellregionen har kommunegruppen to regionale helseforetak å forholde seg til (Helse Midt og Helse Innlandet). Kommunene er på leting etter en fornuftig styringsmodell som også må ivareta demokratisk og folkevalgt styring av disse oppgavene. Avklaringer må til! Beskrivelsen synliggjør at dette er krevende samarbeidsstrukturer for kommunene. Spørsmålet som reises er hva som er en riktig organisering framover for å utvikle en bærekraftig struktur for et forpliktende samarbeid om tunge lovpålagte oppgaver som også ivaretar hensynet til demokrati og styring. Det finnes sannsynligvis ikke noe fasitsvar på dette spørsmålet, men for å nærme seg en løsning er det viktig å ta utgangspunkt i hvilke oppgaver som skal løses og hvordan man kan / bør rigge seg til for å løse dem. Antallet samarbeidsarenaer som forutsetter deltakelse og tidsbruk fra politisk og administrativ ledelse er et annet sentralt spørsmål. Et system der enkeltkommuner shopper tjenester og ikke inngår i et mer forpliktende og forutsigbart samarbeid er svært lite ønskelig. Spørsmålet er om mer forpliktende samarbeidsstrukturer også kan skape et bedre grunnlag for en sterkere prioritering av de overordnede planleggingsoppgaver framover, ved at ressurser frigjøres og at man dermed sikrer seg personer med god plankompetanse. Mange av fylkeskommunens strategiplaner forutsetter et bredt samarbeid om iverksetting med kommunene. Heller ikke i dette perspektivet blir kommunenes organisering uten betydning. Spørsmålet om kommunale samarbeidsstrukturer ble også reist av utvalget som utarbeidet ROU-en som fylkestinget behandlet i desember Fylkestinget har i etterkant av denne bestilt en vurdering av forholdet mellom regionråd og geografiske programmer. Det er viktig at også kommunegruppene innenfor samhandlingsreformen inngår i en slik vurdering, ellers faller et vesentlig utviklingstrekk på kommunalt nivå ut. Fylkeskommunen er i dag med der det skjer ; i de regionale programmene, i møter med enkeltkommuner, i regionrådene og i samhandlingsregionene. Fylkeskommunen kan ta en tydeligere tilretteleggerrolle overfor kommunene for å sikre god involvering i tunge regionale og interkommunale utviklingsspørsmål der den regionale staten også bringes inn mer koordinert enn i dag. Dette forutsetter en avklaring med kommunene om hvilke samarbeidsarenaer som skal brukes i en slik sammenheng.. Dette vil også kunne bidra til en mer samordnet virkemiddelbruk og dermed bedre effekter. Et forsterket interkommunalt samarbeid kan gi kommunene økt kraft og økte ressurser i arbeidet med overordnede planoppgaver. Kommunene må selv avklare hva som er en forpliktende struktur innenfor rammen av folkevalgt styring. Samspillet mellom fylkeskommunen og kommunene vil i så fall få en annen plattform enn i dag noe som gir grunnlag for vurdering også av fylkeskommunens virkemiddelbruk framover 12 Anbefalinger for fylkeskommunens arbeid for vekst og nyskaping september Utfordringsdokument til Strategiplan

18 1.1.4 Fylkeskommunens virkemidler for å nå målsetningene En rekke strategier og planer på enkeltområder er vedtatt og danner grunnlaget for prioriteringer både mht. oppgaver og økonomiske vikemidler framover. Som et ledd i fylkesplanarbeidet vil vi søke å strukturere eksisterende planer bedre for å tydeliggjøre både hva slags type plan det dreier seg om og ansvaret for operasjonalisering og iverksetting. Forslaget til fylkesplanstrategi vil også peke på framtidig udekket planbehov. Jo bedre involvering i utarbeidelsen av ulike planer jo bedre forankring også i iverksettingen. Vi har også pekt på at et sterkere kommunesamarbeid gir andre arenaer for samvirke framover. Fylkeskommunens har ulike roller i forhold til å tydeliggjøre og sikre tilgang til relevante og aktuelle virkemidler; bidra til å sikre fylket og regionen fokus, ressurser og kompetanse på nasjonalt nivå i forhold til lokale og regionale behov bidra til økt samordning av regionale virkemidler innenfor alle samfunnssektorer og forvaltningsnivå prioritere og tydeliggjøre fylkeskommunens oppgaver og egne virkemidler, herunder politiske vegvalg, eierrolle (eks. vis Innovasjon Norge), egne økonomiske tilskuddsordninger, egen kompetanse og administrative ressurser både i egen tjenesteyting og i den regionale utviklingsrollen. 1.2 Miljø- og klimautfordringer I felles fylkesplan er det vedtatt følgende mål for klimaarbeidet i Trøndelag: Redusere utslippene av klimagasser i Trøndelag med 30 % innen 2020 sammenlignet med 1991 Trøndelag skal spille en ledende rolle i utvikling av klimavennlig teknologi og tilrettelegging for miljøvennlige virksomheter og levemåter Regional plan for klima og energi Klimaplanen ble vedtatt høsten 2009 og ble fulgt opp med handlingsprogram Klima og energi våren Programmet gjelder for perioden , og presiserer hvilke arbeidsoppgaver som har prioritet og vurderer i noen grad virkningene av disse. Dokumentet er delt i to: Del 1 om regionalt samarbeid og Del 2 om STFKs eget virksomhet. Totalt er det 9 temaområder. En melding legges fram som egen sak til FT i juni. Utfordringsdokument til Strategiplan

19 Utfordringer og muligheter I februar 2011 la Statistisk sentralbyrå (SSB) fram utslippsstatistikken for norske kommuner i Den samlede utslippsreduksjonen i kommunene var 6 prosent, og utslippene fra de 25 Sør-Trønderske kommunene har gått ned med ca 8,5 prosent fra Men sammenlignet med 1991, var det øking med 8,4 prosent. Målet er å redusere klimagassutslipp med 30 prosent innen Klimagassutslipp i Sør-Trøndelag (Kilde: SSB) År Utslipp (tusen tonn CO2- ekvivalenter) De fleste tiltakene nedfelt i handlingsprogram er godt i gang, men kunnskapen om tiltakenes konkrete effekter på utslippsreduksjon er fremdeles manglende. Det er fremdeles et godt stykke igjen før datagrunnlaget fra SSB kan brukes til å evaluere effekten av lokale tiltak. Trøndelagsrådet har i april 2011 vedtatt prosjektskisse for regionalt klimagassregnskap som innebærer at det skal utarbeides forprosjekt (AU TR ). Prosjektet søkes forankret i programmet Framtidens byer og med Trondheim kommune som prosjektleder. Gjennomføring av et forprosjekt vil kreve midler til både innleie av ekstern konsulent og tidsbruk i egen organisasjon. KS arbeider også med å utarbeide et webbasert kvantifiseringsverktøy for energi- og klimaplanlegging, som er et redskap til bruk i et foreslått finansieringssystem for Klimakutt gjennom kommunale klimatiltak (KLOKT). I systemet kan staten kjøpe utslippskutt fra kommuner. Trøndelagsrådet ønsket å uttale seg støtte til KS sitt forslag. For STFK er også spørsmålet om kostnadseffektivitet av diverse klimatiltak viktig. Hvor er effekten størst? Hvor får vi mest for penger? Slik tenking bør reflekteres når handlingsprogrammet rulleres i den neste 2-års perioden. I tillegg til tiltak som kan oppnå konkrete effekter på kort tid, er holdningsskapende arbeid viktig. Miljøarbeidet Som ledd i arbeidet med å systematisere og dokumentere arbeidet med klima- og miljøtiltak, gjennomføres det sertifisering gjennom ulike sertifiseringsordningene. Den enkelte arbeidsplass godkjennes gjennom Miljøfyrtårnsystemet. Dette tar utgangspunkt i helt konkrete standarder for den aktuelle bransjen og sertifiserer i henhold til det. Fylkeshuset ble Miljøfyrtårn for 3 år siden, og har nå vært gjennom sin første resertifisering. 3 skoler er også miljøfyrtårnsertifisert, og flere er under arbeid. Fylkestinget har også bedt om at fylkeskommunens styringssystemer underlegges en sertifiseringsordning for eksempel gjennom ISO Dette er et system som går gjennom alle virksomhetens styringssystemer og aktiviteter, og er som sådan en TOP-Down analyse i motsetning til Miljøfyrtårn. Delvis vil den være overlappende med miljøfyrtårngodkjenningene, men vil ha fokus på styring og ledelsessystemene. Fylkesrådmannen er i sterk tvil om nytten av et slikt arbeid står i forhold til ressursbehovet. Det vil bli foreslått å legge dette arbeidet på is inntil videre og fortsette arbeidet med miljøfyrtårnsertifiseringene. Utfordringsdokument til Strategiplan

20 1.3 Organisasjon og interne strategier Organisasjon Sør Trøndelag fylkeskommune har en enkel organisasjonsstruktur som gjerne beskrives som tonivåmodellen. Denne ble etablert ved organisasjonsvurderingen etter sykehusreformen i Ledernivåene er definert som fylkesrådmannen - nivå 1 og enhetslederen - nivå 2. Til denne strukturen er ansvar og myndighet definert i delegasjonsreglement, regler og retningslinjer. Fylkesrådmannen får myndighet gjennom delegasjon fra fylkestinget. I prinsippet er all myndighet delegert videre til enhetsledere innenfor eget ansvarsområde. Myndigheten utøves innenfor rammen av vedtatte strategier med tilhørende retningslinjer. Organisasjonsmodellen krever god konsernlojalitet dersom vedtatte mål og strategier skal nås. Alle enhetsledere har personal- og budsjettansvar. Dette ansvaret er reservasjonsløst, dvs. at et mindre-/merforbruk av budsjettmidler blir overført mellom budsjettår. Vårt styringssystem, balansert målstyring (BMS) er resultatorientert og måler avvik i forhold til måloppnåelse. Fylkesrådmannen fører mindre kontroll og tilsyn med hva som blir gjort i forhold til hvilke resultat som oppnås. Enhetsledere har stor valgfrihet i forhold til hvordan oppgavene løses. Det forutsettes at beslutninger fattes innenfor kravet til det som gagner helheten slik at den enkelte enhet ikke suboptimaliserer. Dette gjelder innenfor lønnsfastsetting, innkjøp, etc. Fylkesrådmannens internkontrollsystem er hovedsakelig basert på enhetsleders egenkontroll og ledelse i dialog. Flere forvaltningsrevisjonsrapporter i 2010 peker på at det er til dels store avvik i den enkelte enhets forhold til å følge regelverket. Det er også manglende kunnskaper om hva som er regelen. Revisor anbefaler at internkontrollen styrkes i organisasjonen. Fylkesrådmannen er enig i dette når det gjelder oppfylling av lov og forskrift, og egne interne regelverk. Disse skal følges. På den annen side må det være størst mulig frihetsgrad til å finne lokale effektive løsninger, og styringens fokus bør fortsatt være på effektivitet og måloppnåelse. På felles internadministrative områder, hvor det er formålstjenlig med felles rutiner, skal disse fortsatt vedlikeholdes og videreutvikles. En effektiv organisasjon? Tabellen nedenfor inneholder foreløpige tall hentet fra KOSTRA. Disse viser at Sør- Trøndelag har langt lavere brutto driftskostnader pr innbygger til administrasjon og styring enn gjennomsnittet for fylkeskommuner utenom Oslo. Sør- Trøndelag Sør- Trøndelag Gj.snitt fylkeskommuner utenom Oslo Gj.snitt fylkeskommuner utenom Oslo Brutto driftsutgifter til administrasjon og styring, per innb. i kr Herav Funksjon 400 Politisk styring Funksjon 410 Kontroll og revisjon Funksjon 420 Administrasjon Funksjon 421, Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen Funksjon 430 Administrasjonslokaler Funksjon 440 Personal- og rekrutteringspolitiske tiltak Tabell: Brutto driftsutgifter til administrasjon og styring pr innbyger (SSB/KOSTRA). 16 Utfordringsdokument til Strategiplan

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Fylkestinget i Sør-Trøndelag - 14 april, Trondheim. Knut Vareide Telemarksforsking Bosetting

Detaljer

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi - er ikke en plantype men et felles arbeidsredskap for prioritering Regional planstrategi skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk

Detaljer

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Utfordringer, muligheter og prioriterte planoppgaver i Trøndelag 2016-2020 Karl-Heinz Cegla Avdeling for kultur og regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune

Detaljer

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Utfordringer, muligheter og prioriterte planoppgaver i Trøndelag 2016-2020 Karl-Heinz Cegla Avdeling for kultur og regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune

Detaljer

Orkdalsregionen sett fra Nordmøre JAN-ERIK LARSEN, JUNI 2015

Orkdalsregionen sett fra Nordmøre JAN-ERIK LARSEN, JUNI 2015 Orkdalsregionen sett fra Nordmøre JAN-ERIK LARSEN, JUNI 2015 Orkdalsregionen sett fra Nordmøre Den generelle utviklingen i Norge Siden 1970 har 85 prosent av befolkningsveksten skjedd i de 20 største byregionene.

Detaljer

Hvorfor regionalt samarbeid?

Hvorfor regionalt samarbeid? Hvorfor regionalt samarbeid? Sett fra Fylkesmannen fylkesmann Kåre Gjønnes Landskonferansen for regionråd 29-30. august 2011 Rådmann i kommune med Sør-Trøndelag med ca 3000 innbyggere: Det er ingen vei

Detaljer

Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag

Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag Prosjektleder Alf-Petter Tenfjord Konferanse «kultur i nye kommuner», Frøya 29-30. september Kultur Film Musikk Frivillighet Attraktivitet medier Litteratur Demokrati

Detaljer

Fylkeskommunens regionale utviklingsrolle har den noen verdi og for hvem? Regional kontrollutvalgssamling 25.9.13 Karen Espelund

Fylkeskommunens regionale utviklingsrolle har den noen verdi og for hvem? Regional kontrollutvalgssamling 25.9.13 Karen Espelund Fylkeskommunens regionale utviklingsrolle har den noen verdi og for hvem? Regional kontrollutvalgssamling 25.9.13 Karen Espelund STFK: Hva er samfunnsoppdraget? 1. Fylkeskommunen: Innrette egne tjenester,

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

16.4. Medarbeiderperspektivet

16.4. Medarbeiderperspektivet 16.4. Medarbeiderperspektivet Bystyret har det øverste arbeidsgiveransvaret for kommunens vel 3000 medarbeidere. Bystyret ønsker at arbeidet med en helhetlig arbeidsgiverstrategi samsvarer med kommunens

Detaljer

FELLESUTREDNING KOMMUNEREFORM FAGLEDERE OG RÅDMENN BÅRDSHAUG 11.09.15

FELLESUTREDNING KOMMUNEREFORM FAGLEDERE OG RÅDMENN BÅRDSHAUG 11.09.15 FELLESUTREDNING KOMMUNEREFORM FAGLEDERE OG RÅDMENN BÅRDSHAUG 11.09.15 EN FELLES FRAMTID? TIDSPERSPEKTIV FOR REFORMEN 4 STATUS PER AUGUST 2015 Orkdal kommune har sett det som mest naturlig å samarbeide

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

E-forum 12.04.2013. emeldinger Kommunal utbredelse KomUt. v/trine Hansen

E-forum 12.04.2013. emeldinger Kommunal utbredelse KomUt. v/trine Hansen E-forum 12.04.2013 emeldinger Kommunal utbredelse KomUt v/trine Hansen Foto: Helén Geir Hageskal Eliassen Om elektronisk samhandling i helse- og omsorgssektoren Samspill 2.0 (Nasjonal strategi for elektronisk

Detaljer

Regionale tyngdepunkt i Sør-Trøndelag

Regionale tyngdepunkt i Sør-Trøndelag Regionale tyngdepunkt i Sør-Trøndelag Presentasjon for Orkdal regionråd, Børsa, 13.12.2013 NIBR-rapport 2013:13 Frants Gundersen Bjørg Langset Kjetil Sørlie Vidar Vanberg Norskehavet Kyrksæterøra Brekstad

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Møte Greater Stavanger Economic Development Gjesdal, 31. August 2011 Knut Vareide NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden 0 Stavangerregionen

Detaljer

Fish Farming Sushi from the islands

Fish Farming Sushi from the islands Skog- og landbruk Fish Farming Sushi from the islands Pilegrim Petroleum og energi Trondheim Trøndelagsplanen MÅL 1: Redusere utslippene av klimagasser i Trøndelag med 30 % innen 2020 sammenlignet med

Detaljer

Et felles løft for grunnopplæringen i Sør-Trøndelag KS skoleeierprogram Inger Johanne Christensen Fylkesdirektør for opplæring - STFK

Et felles løft for grunnopplæringen i Sør-Trøndelag KS skoleeierprogram Inger Johanne Christensen Fylkesdirektør for opplæring - STFK Et felles løft for grunnopplæringen i Sør-Trøndelag KS skoleeierprogram Inger Johanne Christensen Fylkesdirektør for opplæring - STFK Hovedutfordringer og utviklingstrekk Tre viktige faktorer påvirker

Detaljer

Fylkeskommunens strategiplan 2009 2012 og strategisk bruk av regionale utviklingsmidler. Gleny Foslie, Ida Munkeby Sør-Trøndelag fylkeskommune

Fylkeskommunens strategiplan 2009 2012 og strategisk bruk av regionale utviklingsmidler. Gleny Foslie, Ida Munkeby Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkeskommunens strategiplan 2009 2012 og strategisk bruk av regionale utviklingsmidler Gleny Foslie, Ida Munkeby Sør-Trøndelag fylkeskommune Strategiplan for STFK 4 hovedsatsingsområder: 1. Klima- og

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 34/2010 TF-notat Tittel: Næringsutvikling og attraktivitet Sør-Trøndelag

Detaljer

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan

Detaljer

Bente Wold Wigum 06.11.15. Arbeidsmarkedet i Trøndelag-økonomisk nedgangskonjunktur og konsekvenser

Bente Wold Wigum 06.11.15. Arbeidsmarkedet i Trøndelag-økonomisk nedgangskonjunktur og konsekvenser Bente Wold Wigum 06.11.15 Arbeidsmarkedet i Trøndelag-økonomisk nedgangskonjunktur og konsekvenser Perspektiv = ca 100 000 personer NAV, 16.11.2015 Side 2 Perspektiv Barn/ungdom = ca 100 000 personer NAV,

Detaljer

STATUSOVERSIKT KOMMUNEREFORMPROSESSEN I SKAUN

STATUSOVERSIKT KOMMUNEREFORMPROSESSEN I SKAUN STATUSOVERSIKT KOMMUNEREFORMPROSESSEN I SKAUN Innhold 1 Innledning... 3 2 Sentrale føringer... 4 2.1 Kriterier for god kommunestruktur... 4 2.2 Oppgaveoverføring til kommunene... 5 2.3 Regional organisering...

Detaljer

Felles fylkesplan 2009-2012

Felles fylkesplan 2009-2012 Felles fylkesplan 2009-2012 Kreative Trøndelag Her alt e mulig uansett Mulighetenes Trøndelag Mennesket Trøndelags viktigste ressurs Noe å leve av og noe å leve for Samhandling og forståelse mellom by

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2010 i sak 21/2010 Plan for forvaltningsrevisjon for 2010-2011 ). Innledning I henhold til Forskrift om kontrollutvalg,

Detaljer

Attraktivitetsmodellen:

Attraktivitetsmodellen: Grenseløs Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

St.meld. nr. 47 (2008 2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid. 1. januar 2012

St.meld. nr. 47 (2008 2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid. 1. januar 2012 St.meld. nr. 47 (2008 2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid 1. januar 2012 1 Framtidas hovedutfordringer Samhandlingsreformen Pasientenes behov for koordinerte tjenester

Detaljer

Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag

Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag Presentasjon på Vårkonferansen 2016, 19. mai. 2016 Bent Aslak Brandtzæg 1 Om utviklingen av interkommunale barnevern Stor økning pga. stadig

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

Dialog med Melhus kommune om kommunereformen

Dialog med Melhus kommune om kommunereformen Fylkesmannen i Sør Trøndelag Dialog med Melhus kommune om kommunereformen Styringsgruppemøte 11. november 2014 Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk,

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Sør-Trøndelag

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Sør-Trøndelag Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 31/2011 Tittel: TF-notat nr: 31/2011 Forfatter(e): Dato: 11.11.2011 Gradering:

Detaljer

Skolebruksplan 3 fase 3

Skolebruksplan 3 fase 3 Skolebruksplan 3 fase 3 Hvorfor Skolebruksplan 3? Flere skolebygg i STFK mangler godkjenning mht forskrift om inneklima og universell utforming og har store behov for teknisk og pedagogisk oppgradering.

Detaljer

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune Fra: postmottak@hedmark.org Sendt: 15. desember 2015 10:18 Til: Postmottak STFK Emne: Svar - Høringssvar til felles regional planstrategi for Trøndelagsfylkene 2016-2020 Vedlegg: SAKSFREMLEGG.PDF; SAKSPROTOKOLL.PDF;

Detaljer

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen.

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen. 1,5 Årlig vekstrate Befolkning 260 000 255 000 0,04 0,02 7,5 7,0 1,0 250 000 245 000 0,00 6,5 0,5 240 000-0,02 6,0 235 000-0,04 0,0 230 000-0,06 5,5 225 000-0,08 5,0-0,5 220 000 215 000-0,10 Endring andel

Detaljer

Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang

Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang Klimafestivalen, Møterom Melhus, Statens Hus, Trondheim Torsdag 20.08.2015 Christine Bjåen Sørensen Agenda 1. Innledning 2. Gjennomgang

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Midtre Gauldal kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2013-2014

Midtre Gauldal kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2013-2014 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2013-2014 Midtre Gauldal kommune (Behandlet i kontrollutvalget i sak 30/2012 Plan for forvaltningsrevisjon for 2013-2014, på møte den 11. oktober). Vedtatt av kommunestyret

Detaljer

1 Om selskapskontroll

1 Om selskapskontroll PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Orkdal kommune Vedtatt i kommunestyret i sak 51/14 den 24.9.14. 1 Om selskapskontroll I følge kommuneloven 77 nr. 5 er kontrollutvalget pålagt å påse at det føres kontroll

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Pilotprosjektet samhandling innen helse- og omsorgstjenester

Pilotprosjektet samhandling innen helse- og omsorgstjenester Pilotprosjektet samhandling innen helse- og omsorgstjenester Bakgrunn for prosjektet Utviklingen i antall eldre og forventet økt behov for helse- og omsorgstjenester Ønske om å utnytte ressursene bedre

Detaljer

Friluftsliv i framtiden fra statlig myndighet. Terje Qvam, Miljødirektoratet

Friluftsliv i framtiden fra statlig myndighet. Terje Qvam, Miljødirektoratet Friluftsliv i framtiden fra statlig myndighet Terje Qvam, Miljødirektoratet Bakgrunn/fakta fysisk aktivitetsnivå i befolkningen går ned deltagelsen i friluftslivsaktiviteter er stabil/økende friluftsliv

Detaljer

Besøk. Bedrift. Næringsriket Østfold. MNU 1. desember

Besøk. Bedrift. Næringsriket Østfold. MNU 1. desember Bo Bedrift Besøk Næringsriket Østfold MNU 1. desember Bestilling i Økonomiplanen 2015-18 omdanne en ren bransjesatsing bred mobilisering organiseres i et partnerskap en samlende kraft for alle næringsaktører

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 20.03.2013 017/13 Kommunestyret 03.04.2013 022/13

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 20.03.2013 017/13 Kommunestyret 03.04.2013 022/13 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE-131, TI-&13 13/133 13/1645 Stian Skjærvik 13.03.2013 Strategisk plan for Indre Helgeland Regionråd - Høring Utvalg Møtedato

Detaljer

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Bosetting Konferanse om vekstkraft og attraktivitet, Finnsnes 25 mai 2011 Utvikling Bedrift Besøk Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden

Detaljer

Helhetlig styring i et folkehelseperspektiv, Midtre Gauldal kommune. Plankonferanse 20.10.15, Trondheim

Helhetlig styring i et folkehelseperspektiv, Midtre Gauldal kommune. Plankonferanse 20.10.15, Trondheim Helhetlig styring i et folkehelseperspektiv, Midtre Gauldal kommune Plankonferanse 20.10.15, Trondheim Midtre Gauldal kommune Ca. 6400 innbyggere, 1861 km 2 Støren kommunesentrum, og 3 grendesentrum Trondheimsregionen

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking Dalen, 31 mai 2011 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 14,0 4 000 12,0 3 800 10,0 Årlig vekst 3 600 Befolkningsutvikling i Tokke de siste 50 år 8,0 6,0 Folketall 3 400 3 200 4,0 3 000 2,0 2 800 0,0 2 600-2,0

Detaljer

Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen

Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen Regionplanens hovedmål Utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

- gjestfri, fresk og frak

- gjestfri, fresk og frak - gjestfri, fresk og frak Orientering til møte i LORIF 21. mars 2012 Daglig leder Leif Harald Hanssen www.kystenerklar.no - gjestfri, fresk og frak 37.129 kystboere Roan 994 innb Osen 1025 innb Frøya 4326

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Kommunekampen og folkehelse

Kommunekampen og folkehelse Kommunekampen og folkehelse - Hva gir et godt liv i Snillfjord Kommunestyremøte i Snillfjord 16. desember 2010 Samfunnet har endret seg Jæger & samler Moderne menneske Inaktive Skritt/dag 23 000 10 000

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

Regionale erfaringer med planstrategiarbeidet

Regionale erfaringer med planstrategiarbeidet Regionale erfaringer med planstrategiarbeidet Medvirkning og dialog i planarbeid. Ved fylkesrådmann Trond Nerdal Ordførere og rådmenn er viktigere enn legen for folkehelsa. En god folkehelse er Rogalands

Detaljer

Regionrådet høringsutkast IKAP-2. 19. september 2014 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers

Regionrådet høringsutkast IKAP-2. 19. september 2014 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers Regionrådet høringsutkast IKAP-2 19. september 2014 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers Høringsdokumenter høringsutkast IKAP-2 indikatorer måloppnåelse felles saksframlegg for behandling i kommune-/bystyre,

Detaljer

Strategiplan 2012-2015

Strategiplan 2012-2015 Strategiplan 2012-2015 Med budsjett 2012 Fylkesrådmannens forslag gode ideér 1 INNLEDNING... 1 1.1 Utforming av dokumentet... 1 1.2 Delegasjon... 3 2 ØKONOMISKE UTFORDRINGER OG HOVEDTABELLER... 4 2.1

Detaljer

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene.

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Økonomi 2010 Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Veginnvesteringer er forsinket i forhold til opprinnelig plan med ca. 82

Detaljer

TRONDHEIMSREGIONEN en arena for samarbeid. Bård Eidet, daglig leder Trondheimsregionen

TRONDHEIMSREGIONEN en arena for samarbeid. Bård Eidet, daglig leder Trondheimsregionen TRONDHEIMSREGIONEN en arena for samarbeid Bård Eidet, daglig leder Trondheimsregionen Det politiske organet Ti kommuner og Sør-Trøndelag fylkeskommune Stjørdal, Malvik, Trondheim, Klæbu, Melhus, Midtre

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Tranemo - en attraktiv kommune?

Tranemo - en attraktiv kommune? Tranemo - en attraktiv kommune? Om Tranemo hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Strategiske muligheter for vekst Seminarium Tranemo 20 august 2012 Knut Vareide Telemarksforsking gjør

Detaljer

Strategiplan 2013-2016

Strategiplan 2013-2016 Strategiplan 2013-2016 Utfordringsdokument gode ideer FORORD Arbeidet med dette utfordringsdokumentet har pågått parallelt med ferdigstillelse av regional planstrategi. Mens utfordringsdokumentet handler

Detaljer

Kompetansekobling i offentlig sektor. 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø

Kompetansekobling i offentlig sektor. 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø Kompetansekobling i offentlig sektor 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø Kompetansekobling Offentlig sektor Pilotprosjekt Desember 2011 mai 2012 i Nord-Trøndelag Utført av TFoU og HiNT Overordnet mål for

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

erpolitikk Arbeidsgiv

erpolitikk Arbeidsgiv Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal

Detaljer

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Knut Vareide 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 1 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 2 Nedgang i folketallet

Detaljer

Pilotprosjektet samhandling innen helseog omsorgstjenester

Pilotprosjektet samhandling innen helseog omsorgstjenester Pilotprosjektet samhandling innen helseog omsorgstjenester Bakgrunn for prosjektet Samhandlingsreformen Utviklingen i antall eldre og forventet økt behov for helse- og omsorgstjenester Ønske om å utnytte

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

Halsa kommune En samfunnsanalyse

Halsa kommune En samfunnsanalyse Halsa kommune En samfunnsanalyse Utkast, 8. oktober, 213 - upublisert telemarksforsking.no Telemarksforsking Litt samfunnsteori, og mye statistikk... Grunnlaget! - Folk skaper steder! Gjennom å bo der

Detaljer

Presentasjon - Gruppearbeid

Presentasjon - Gruppearbeid Presentasjon - Gruppearbeid Kommunereformen i Skaun folkemøter mars 2015 Presentasjon gruppearbeid mars 2015 1 Gruppeoppgaver Skaun kommune inviterte til 3 folkemøter hvor tema var kommunereformen. 02.03.15

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD ARBEIDSBOK FOR VURDERING AV STATUS OG MULIGHETER KOMMUNE: Januar 2015 TEMA 1: Demokratisk arena Reformens mål: Styrket lokaldemokrati Hva er status i egen kommune? Hva kunne

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2013-17. Rådmannsforum 22.08.12

UTVIKLINGSPLAN 2013-17. Rådmannsforum 22.08.12 UTVIKLINGSPLAN 2013-17 Rådmannsforum 22.08.12 Innhold: 1 Hensikt 2 Programområder: 2.1 P1: Strategisk næringsutvikling 2.2 P2: IKAP og andre utviklingsoppgaver 2.3 P3: Profilering/kommunikasjon/påvirkning

Detaljer

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås.

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. Lederavtale inngått mellom: (navn) (navn) Dato Enhetsleder (enhetsnavn) Overordnet leder Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. LEDERE SOM LYKKES HAR EVNE TIL: å

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Lav attraktivitet Høy attraktivitet Først en rask oppsummering av den regionale analysen for Vestfold Uheldig struktur Basis

Detaljer

Retningslinjer for samarbeidsavtale med kommuner i Trøndelag.

Retningslinjer for samarbeidsavtale med kommuner i Trøndelag. Retningslinjer for samarbeidsavtale med kommuner i Trøndelag. Samarbeidsavtale tilbys: Alle kommuner i Nord og Sør-Trøndelag får tilbud om samarbeidsavtale med UE. Tilbudet sendes alle ordførere og rådmenn.

Detaljer

Muligheter og utfordringer i Nord-Trøndelag. Ingvild Kjerkol fylkesrådsleder

Muligheter og utfordringer i Nord-Trøndelag. Ingvild Kjerkol fylkesrådsleder Muligheter og utfordringer i Nord-Trøndelag Ingvild Kjerkol fylkesrådsleder Samhandling. Vi ønsker å være en medspiller med stor legitimitet i partnerskapet Med en sterk samhandling mellom kommunene og

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Agdenes kommune. Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 05.05.2014 Tid: 10:00

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Agdenes kommune. Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 05.05.2014 Tid: 10:00 Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 05.05.2014 Tid: 10:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen - Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Kommunereformen. Innbyggerundersøkelse i Skaun kommune April 2015. Bente Widenoja Sudbø, Telemarksforsking

Kommunereformen. Innbyggerundersøkelse i Skaun kommune April 2015. Bente Widenoja Sudbø, Telemarksforsking Kommunereformen Innbyggerundersøkelse i Skaun kommune April 2015 Bente Widenoja Sudbø, Telemarksforsking Om undersøkelsen Telemarksforsking har fått i oppdrag fra Skaun kommune å gjennomføre en innbyggerundersøkelse

Detaljer

Formål LANDBRUKETS ØKONOMISKE BETYDNING I TRØNDELAG. Bakgrunn. Avgrensing. www.tfou.no. www.tfou.no. www.tfou.no. Landbruksmelding for Trøndelag

Formål LANDBRUKETS ØKONOMISKE BETYDNING I TRØNDELAG. Bakgrunn. Avgrensing. www.tfou.no. www.tfou.no. www.tfou.no. Landbruksmelding for Trøndelag LANDBRUKETS ØKONOMISKE BETYDNING I TRØNDELAG 2.3.2011 Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling Formål Dokumentere verdiskaping og sysselsetting i primærleddet fordelt på jordbruk, skogbruk og tilleggsnæringer

Detaljer

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009)

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009) Handlingsprogram for 2009 2011 (vedtatt av Rådet for 9. februar 2009) 1 1. INNLEDNING Dette handlingsprogrammet beskriver s prioriteringer og tiltak i perioden 2009 2011. Programmet bygger på Strategisk

Detaljer

Sett inn bildet av maleriet fra Bøndenes hus. Maleri fra Bøndenes hus Malt av Mikal Hoel

Sett inn bildet av maleriet fra Bøndenes hus. Maleri fra Bøndenes hus Malt av Mikal Hoel Sett inn bildet av maleriet fra Bøndenes hus Maleri fra Bøndenes hus Malt av Mikal Hoel 2 Bakgrunn Rik kulturarv i Melhus En lite utnyttet ressurs Administrativt og politisk ønske om å ta tak i temaet

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn

Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn Meldal kommune Arbeidsgiverpolitikk 2016-2019 Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn Vedtatt i kommunestyret 17.03.2016 - sak 015/16 Om arbeidsgiverpolitikken En del av plansystemet Meldal kommunes

Detaljer

Attraktivitet. Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide

Attraktivitet. Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide Attraktivitet Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner attraktivt sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. (Uten at det kan forklares av strukturelle eller gunstige

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking.

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking. Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 2,5 49 000 Befolkningsutviklingen er kongen av alle indikatorer.

Detaljer

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Kunnskap skal styra Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 Vedtatt i fylkestinget i oktober Hovedoverskrift: BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV FYLKET

Detaljer

Fjellregionen er «annerledeslandet»

Fjellregionen er «annerledeslandet» Fjellregionen er «annerledeslandet» Egentlig «dårlige odds» Langt fra kysten Lang til nærmeste storby Stadig aldrende befolkning Lave fødselstall Klarer seg likevel svært bra Høyt kompetansenivå Kultur

Detaljer

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret?

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Planstrategiverksted, Lillehammer 25 januar Knut Vareide Folketall 190 000 1,0 Årlig vekst % Andel av Norge % 0,02 Endring andel % 185 000 0,8 4,9

Detaljer