Fellesforbundets 6. Ordinære landsmøte Oktober 2011 Oslo Kongressenter, Folkets Hus.

Transkript

1 1 Fellesforbundets 6. Ordinære landsmøte Oktober 2011 Oslo Kongressenter, Folkets Hus. Dag 5, tirsdag 11. oktober 2011 Formiddagsmøtet Landsmøte ble satt for dagen kl 09:00. Dirigenten bad om at salen måtte falle til ro. Dirigenten ønsket velkommen til Landsmøtets femte dag og minnet alle om å slå av mobiltelefonene. Dirigent ga ordet til Trond Henriksen som underholdt og ledet Landsmøte i allsang Trond Henriksen: God dag kjære Landsmøte og god dag kjære Statsminister. Jeg tenkte vi skulle begynne veldig mykt i dag med en sang som har en veldig raus og veldig solidarisk og håpefull klang i seg. Jeg tenkte vi skulle synge Sommerfuggel i vinterland, så får vi brukt dialektgenet i oss. Så er det veldig fint om alle står opp når vi synger den. Og så er det en ting til, og det er at alle må følge meg. Og det er så fristende å si når vi har en statsminister i salen. Trond Henriksen på gitar ledet Landsmøte i allsang Sommerfuggel i vinterland Følgende permisjonssøknad ble innvilget: Representant 456, Arild Håvik, representantskapet søker om permisjon fra kl 12:00 til 15:00 pga deltakelse i styremøte i Aker Solution Dagsordens pkt. 10: Den politiske situasjonen Dirigent: Vi kommer til å få innledning ved leder av Arbeiderpartiet, Jens Stoltenberg. Etter innledningen vil det bli debatt. Vi har tid til debatt frem til kl 11:40. Og derfor så kommer vi til å utsette behandling av protokollen og feiring av de som har bursdag til etter debatten. Dirigentbordet foreslår at det settes strek under Jens Stoltenberg sin innledning. Det kan vi gjøre. Og dirigentene vil komme tilbake igjen til forslag om taletid før debatten starter. De innkomne forslagene til punkt 10 på dagsorden og representantskapets innstillinger, det finner vi i landsmøtehefte nummer 7: Forslag om opplæring og utdanning, samfunn og velferd, faglig politisk arbeid og samarbeid. Det betyr at vi skal behandle innstillingene fra og med F-3094 på side 55 og I-3304 på side I tillegg tar vi forslag og innstillinger fra og med F-3314 på side 149 og fram til I-3329 på heftets siste side. I tillegg tar vi under dette punktet på dagsorden den uttalelsen som heter Den politiske situasjonen som dere finner i landsmøtehefte 2. Da er vi klare til å starte behandlingen av dagsordens punkt 10, og jeg gir ordet til leder Arve Bakke.

2 2 Forbundsleder, Arve Bakke: Ja, gode Landsmøte. Vi har nå bak oss alle debatter unntatt den politiske situasjonen. Forslagene, debattene ligger til behandling i redaksjonskomiteene. Så skal vi foreta beslutningene i morgen. I tilknytning til den politiske situasjonen, så tar jeg opp I fra hefte 2 og innstilling fra hefte 7. Det er altså da representantskapet sine innstillinger. Så har vi også ved dette landsmøtet fått lederen av Arbeiderpartiet og Statsminister i Norge, det er jo ikke alltid det er slik, men det er det nå, til å forestå innledningen til den politiske situasjonen. Vi har i løpet av de debattene vi har hatt så langt tilkjennegitt støtte til hovedlinjene som denne rødgrønne regjeringen har ført. Vi har også vært kritiske til enkelte saker, og vi har synspunkter på politikken fremover. Jeg tror det er veldig viktig Jens at du lytter godt i debatten etter innledningen din, fordi dette er en forsamling bestående av lokale tillitsvalgte ifra flere hundre bedrifter. Her er 470 stemmeberettigede. De har god kunnskap om hvordan samfunnet vårt fungerer der ute. Vi i Fellesforbundet har vært stolte av å ha et godt samarbeid med deg og din regjering. Vi ble enda stoltere av deg og din regjering i løpet av denne sommeren på den måten du og regjeringen fremstod da landet vårt ble truffet av to terroraksjoner Tusen takk for det Jens. Talerstolen er din! Stor applaus fra salen Statsminister Jens Stoltenberg, leder av Arbeiderpartiet, innleder: Tusen hjertelig takk. Kjære alle sammen. Det er en ære og det er en glede å få lov til å tale til Landsmøte i Fellesforbundet. Og det er det ikke bare fordi at dette forbundet er det desidert største forbundet i privat sektor, og fordi jeg skal gjøre som Arve sa, jeg skal lytte til debatten. Det er litt ubehagelig når han sier det. For det betyr at han har mistanke om at jeg ikke kommer til å lytte til debatten. Men da skal jeg i alle fall se ut som om jeg lytter. Jeg skal notere det dere sier, og så har jeg i tillegg med meg to statssekretærer for å lytte og, hva skal jeg si notere det jeg lytter. Latter fra salen Men det kan vi le av, men det er veldig alvorlig ment. Vi forstår, jeg forstår at et forbund som har så mange medlemmer på så mange ulike bedrifter i så mange ulike virksomheter i norsk privat næringsliv, det er et forbund som tar på pulsen det som foregår i norsk arbeidsliv og kan formidle viktige synspunkter, viktige verdier, viktige innspill til oss i Arbeiderpartiet og til oss i regjeringen. Vi er her for å lytte. Vi er her for å ha dialog. Men vi er her også for å prate. Og nå skal jeg prate i 40 minutter. Jeg har ikke fått betalt for mer, for å si det sånn, så.. Nei da [latter fra salen]. Ah hvis jeg bare kunne holde meg til manus, så ville det gå godt i livet. Men altså poenget er jeg skal prøve og begrense meg til 40 minutter. Da er det en god del saker jeg ikke kommer til å nevne, men det er for at det skal være tid til debatt og kommentarer. Og så skal jeg prøve og kommentere det da i oppsummeringen. ET flott forbund, det største i privat sektor. Det er en ære å være her. Men så skal jeg si at det er en grunn til at jeg er fornøyd og glad for å være her, og det er faktisk at jeg føler meg hjemme i Fellesforbundet. Nå kan du si at det er ufattelig, hva skal en si, ubeskjedent av en fyr som aldri har vært i nærheten av en arbeidsplass som ligner på noe av det Fellesforbundet driver med, og det skal vi være glade for, både de bedriftene og jeg, men som jeg har noen kveldsvakter i Arbeiderbladet, og så har jeg to år i Statistisk Sentralbyrå med det vi kalte

3 3 modellsnekring, men det er altså noe ganske annet enn det de fleste i Fellesforbundet altså, det er jo makroøkonomiske planleggingsmodeller og noe som heter økonometri. Og det er, hva skal jeg si, få medlemmer av Fellesforbundet der. Men likevel så føler jeg meg hjemme i Fellesforbundet. Og så er spørsmålet: hvordan kan en fyr som jeg føle seg hjemme i Fellesforbundet? Og da er svaret på det følgende: Det er at hver gang jeg møter folk fra Fellesforbundet, enten det er på store møter her i Oslo eller det er på mindre møter rundt omkring på arbeidsplasser rundt omkring i landet, så føler jeg et grunnleggende verdifellesskap. Og det verdifellesskapet handler om det grunnleggende fellesskapet i arbeiderbevegelsen, og det handler om at vi deler noen grunnleggende verdier om hvordan dette samfunnet bør utvikle seg. Det handler om troen på fellesskapet og rettferdighet. Det handler om troen på at vi løser best de store oppgavene sammen og ikke hver for oss, og det handler om troen på at et samfunn der vi deler rettferdig blir et godt samfunn der alle får samme muligheter. Derfor tror vi på en sterk offentlig sektor med gode offentlige velferdsløsninger, en god offentlig fellesskole, barnehager, eldreomsorg. Og så tror vi at vi hele tiden må være opptatt av å fordele goder på en rettferdig måte. Det er det norske velferdssamfunnet som vi hele tiden streber etter å gjøre bedre og mer rettferdig. Den verdien, troen på fellesskapet, troen på rettferdigheten er bærebjelken i arbeiderbevegelsen, i sosialdemokratiet, og jeg føler det fellesskapet når jeg møter folk fra Fellesforbundet. Men så er det noe mer enn det. Og det er at når jeg møter folk fra Fellesforbundet, så opplever jeg også at de er opptatt av den andre delen av politikken som er like viktig, nemlig betydningen av at vi har virksomheter, bedrifter, næringsliv som er med på å skape de verdiene vi alle sammen lever av. Og når jeg føler meg så hjemme i Fellesforbundet, så er det nettopp fordi at Fellesforbundet evner å være opptatt av både å skape og dele samtidig. Og jeg har snakket om å skape og dele i hvert fall i år. Men jeg sier til dere på nytt, for hver gang vi går igjennom politiske debatter og hver gang vi går igjennom en valgkamp, så er det slående hvor lett vi bare blir snakkende om hva vi skal bruke pengene på. Vi snakker mye lettere om hva vi skal bruke penger på enn hvordan vi skal skape de verdiene som sikrer oss de inntektene som gjør at vi har penger til skole, til eldreomsorg og alle de andre tingene. Det jeg liker med Fellesforbundet, det er at dere er opptatt av både skape og å dele. Og det skal dere være veldig stolte av, og det er jeg glad for. Fordi det er ofte en litt ensom kamp i politikken, det er den kampen som handler om at ja, vi skal være best på å bruke mer penger på gode formål, men vi skal også være gode på den verdiskapningen vi trenger for å sikre det fellesskapet og de inntektene vi trenger for å utvikle fellesskapet vårt. Så derfor føler jeg meg gjemme i Fellesforbundet, fordi de grunnleggende verdiene dere står for, om rettferdighet og fellesskap, men også verdien av å skape og ha de lønnsomme, gode bedriftene, det er noe som er rotfestet i sosialdemokratiet - i budskapet å skape og dele. Så er jeg glad for å være her av en tredje grunn, for det gir meg anledning til å takke dere for den jobben dere gjorde 22. juli. Over hele landet så stilte folk opp, i rosetog, de stilte opp på møter, på arrangementer for å hjelpe og støtte de som var rammet av terroren den 22. juli, men sterkest og tydeligst og først så så vi det i Fellesforbundet her i Oslo. For det var slik at allerede den første helgen, den lørdagen, så ba AUF i Oslo og Oslo Arbeiderparti om det var noen som hadde noen lokaler der man kunne ta imot pårørende, ta imot overlevende, være et møtested for også hjelpemannskaper og andre som trengte støtte og hjelp i de første dagene lørdagen og søndagen. Hans-Christian Gabrielsen stilte opp på flekken, kjørte inn til Oslo, åpnet Fellesforbundets lokaler, møterom, kantine, kontorer, og der var det kjoka fullt av folk allerede lørdag og gjennom hele søndagen og langt ut på kvelden og natta. Der fikk de hjelp,

4 4 der fikk de støtte, der fikk de noen å snakke med, og der var det den første trøsten kom til noen av de menneskene som virkelig trengte trøst. Det fikk de på Fellesforbundet, i Fellesforbundets lokaler. Det var noen som stilte opp, folk fra Fellesforbundet var der og ga trygghet til mennesker som opplevde den største utryggheten de noensinne har opplevd i sitt liv. Det er et uttrykk for et fellesskap, det er et uttrykk for solidaritet, det er et uttrykk for menneskelig varme som Fellesforbundet viste de første timene etter det forferdelige angrepet 22. juli. Så jeg takker dere på vegne av alle de som fikk hjelp for den hjelpen dere ga i timene etter den 22. juli. Applaus fra salen Så skal jeg begynne på talen; og takk, det er bra. Det er omsorg det og vet du. Og da skal jeg starte med å ta dere litt ut i verden. Ikke fordi dere ikke er klar over det, men fordi at det er tror jeg, nesten ikke mulig å undervurderkraften kraften i det negative som nå foregår ute i verdensøkonomien. Det er en stor usikkerhet, og det betyr at vi vet ikke utfallet. Selv ikke de beste eksperter, de beste økonomer kan si hvor dette ender. Men det vi vet er at mulighetene for at det går galt er alt for stor, og det henger sammen med at vi nå trodde, kanskje ikke trodde, hvert fall vi så tilløp til gjennom 2010, i begynnelsen av 2011, at vi kom oss igjennom den første finanskrisen. Ikke sant, arbeidsløsheten hadde økt, men begynte å flate ut og begynte å gå litt ned. Veksten hadde gått ned, den var på vei opp igjen gjennom 2010 og Så det var god tro på at nå hadde vi falt kraftig i 2008, 2009, altså verdensøkonomien, men nå er vi på vei opp igjen. Men før verdensøkonomien, før Europa og USA igjen kom på beina så kommer det et nytt tilbakeslag. Og det er det man frykter aller mest, det er en dobbel dip som de kaller det. Og problemet med det hvis vi får et nytt tilbakeslag nå, for nå ser vi at veksten begynner å gå ned igjen, vi ser at arbeidsløsheten som økte stabiliserte seg, begynte å gå litt ned, nå begynner arbeidsløsheten å gå litt opp igjen. Problemet med det er at hvis vi får det nytt tilbakeslag nå, så blir det litt mer alvorlig enn det første. Og det skyldes to ting; For det første så skyldes det at veldig mange land har gått i en farlig økonomisk felle. Ikke sant, de har høy arbeidsledighet og så har de lav økonomisk vekst. Da burde de egentlig brukt mye ekstra penger og budsjettene for å holde hjulene i gang. Men de kan ikke bruke ekstra penger og budsjettene for de de har altfor stor gjeld. Og dermed er de i en felle, hvor lett også de må holde igjen på budsjettene i nedgangstider og så blir nedgangstidene enda dypere og end mer alvorlig. Det er det ene som gjør det mere alvorlig nå enn i Eller kan gjøre det mere alvorlig nå enn i 2008 hvis vi får en ny nedgang i verdensøkonomien. Det andre er at forrige gang så var vi ganske trygge på hva som var svaret. Det var å øke etterspørselen, øke bruken av offentlige budsjetter. Vi er, det er nå ikke lenger et virkemiddel. Vi har færre verktøy. Altså, de fleste land, kanskje med unntak av Norge, har færre verktøy i verktøykassa nå enn i til å motstå krisen. Og det er også et uttrykk for følgende; Nemlig at finanskrisen er ikke over, finanskrisen har endret karakter fra å være en krise i bankmarkedet som det var i , til å bli en krise i arbeidsmarkedet med rekordhøy arbeidsløshet, en arbeidsløshetskrise og en gjeldskrise. Så finanskrisen har blitt en arbeidsledighetskrise og en gjeldskrise. Og det er kombinasjonen som er ekstra farlig. Og det som er spesielt alvorlig, det er at arbeidsløsheten rund omkring i våre

5 5 naboland, nå ligger på rundt 10 % og biter seg fast på 10 %. Det betyr at millioner av mennesker står uten jobb og det betyr at de varig støtes ut av arbeidslivet, og vi ser det vi alltid ser når ledigheten er høy; nemlig at den lettere går opp enn ned, selv når økonomien snur så blir folk værende utenfor arbeidsmarkedet. Det er farlig, det er usosialt og det er den største sløsingen med økonomiske ressurser det vi nå ser i USA og i mange europeiske land. Så det er en alvorlig situasjon. Det er uoversiktlig og det er fare for at det kan bli verre, mere krevende å stå imot nå enn i Også fordi i så handlet det om å redde banker. Nå handler det om å redde land. Stater. Og spørsmålet er, hvem skal redde statene? Og et problem er jo, er jo nettopp at statene ikke kunne redde bankene, og derfor fikk de mye gjeld, og nå har statene så mye gjeld at de greier ikke betjene den. Og det det handler altså, det er mye oppslag i mediene, det er mye oppmerksomhet i avisene og det høres ofte litt komplisert ut, men grunnleggende sett er det ganske enkelt. Det handler om hvem som skal betale den gjelden. Det er lånt ut for mye penger. Noen har tatt opp for mye lån og de har problemer med å betale. Og det er spørsmålet, hvem skal betale gjelden? Og da sier jeg til dere, at normalt er det egentlig ganske hva skal vi si, det er hvert fall en mulig kandidat og det er den som har lånt. Det er det man pleier å gjøre. Og de mest naturlige hadde jo vært at for eksempel Hells som har lånt mye penger, betaler renter og avdrag på gjelden sin. Problemet er at lånetakeren Hellas og kanskje noen andre land, de har ikke penger til å betale renter og avdrag. Så da er neste kandidat til å betale, det er ofte da lånegiveren. Hvis altså jeg har lånt for mye penger av Arve, ja, så er det Arve s problem. [latter i salen] Det er jo ofte sånn, ikke sant, at banken de som har lånt ut penger, også de som har lånt til Hellas, har jo tatt en risiko, har fått høye renter på å låne penger til risikoprosjekter, eller hver fall til land som har lavere betalingsevne. Så da er neste kandidat til å ta den gjelden som da ikke Hellas kan betale, det er jo da at det skal bankene som har lånt penger til Hellas betale. Problemet er at de bankene heller ikke kan betale. Altså noe, men ikke alt. For hvis bankene blir tvunget til å avskrive alt det de har lånt ut til Hellas og andre land, så går bankene konkurs. Og da er det en tredje mulighet, og det er fellesskapet. Og det er i denne sammenheng EU-landene. Og det er den fordelingen, hvor mye skal de som har lånt, hvor mye altså lånt penger hvor mye skal långiverne og hvor mye skal fellesskapet, staten, eller her de andre europeiske statene betale? Det er et veldig stort Svarte-Per-spill. Det handler om milliarder av kroner, og det er klart det er tøft for de som er lønnsmottaker i Finland og i Tyskland og i andre land, og måtte betale den gjelden som banker har lånt ut, kanskje tatt for stor risiko og som folk i andre land har bruk, og så skal noen helt tredje personer være ansvarlig for den gjelden. Det spillet der er farlig. Det kommer til å ramme de som til slutt blir sittende med regningen, men så kommer det viktige budskapet; Ingen må et øyeblikk tro at dette ikke kommer til å ramme oss. Ikke sant, det er en farlig tanke å tro at Norge er skjermet mot tilbakeslag i internasjonal økonomi. Vi vil bli rammet av et nytt tilbakeslag, simpelt hen fordi vi er en liten åpen økonomi. Halvparten av det vi lager her i landet, ikke minst det som lages i mange av Fellesforbundets bedrifter, selger vi til utlandet. Og hvis utlendingene får mindre penger å rutte med, hvis det blir høy ledighet, problemer i økonomien, de må stramme inn, så kjøper de mindre varer og tjenester. De reiser mindre som turister til Norge, de kjøper mindre papir, de

6 6 kjøper mindre aluminium, de kjøper mindre oppdrettsfisk, de kjøper mindre verkstedprodukter, de bygger færre båter hva de nå holder på med i utlandet. De gjør mye forskjellig der. Men da blir det mindre etterspørsel etter norske varer og det er bare en av de tre måtene vi kommer til å bli rammet på. Den ene måten vi kommer til å bli rammet på ved et nytt økonomisk tilbakeslag, det er at det blir kjøpt mindre norske varer og tjenenester. Den andre måten er at vi risikerer at prisene på det vi selger går ned, for eksempel papir og aluminium som vi nå har sett nedgang i prisene på. Og den tredje måten er at, det er klart at hvis det europeiske banksystemet opplever ny krise ved at de må ta mye av den gjelden som de har lånt ut de pengen de har lånt ut, da vil det også lett ramme tilførsel av kreditt til norske banker. Så gjennom selge mindre, gjennom å oppleve laver priser og gjennom å oppleve problemer gjennom banksystemet hvis det blir et nytt tilbakeslag, så vil Norge også bli rammet. Grunnen til at jeg sier dette, er at det er litt for mange mennesker i Norge som går rundt og tror at det alltid og uansett går bra i Norge. Hvis man tror det, så går det ikke bra. Og det er altfor mange som tror at oljen uansett redder oss. Og da sier jeg, oljen oljepengene er gode å ha, de er en fordel for Norge, Vi skal være glad for det. Men for det første så er det ikke slik at oljepengene kommer av seg selv. De må jo også skapes. Og derfor har vi en oljeindustri, vi har en letepolitikk vi åpner nye områder for konstruksjoner for letevirksomhet, det er jo en del av det å skape oss oljeinntekter. De må også skapes, de kommer ikke helt av seg selv. Det vet dere som jobber i olje- og gassindustrien, leverandørindustrien til den næringen. Men det andre er at de må forvaltes på en god måte. Og vi har sett før, at selv med oljepenger kan det gå dårlig. På 1980-tallet hadde vi olje, altså jappe-tid og høy arbeidsløshet. PÅ tallet hadde vi oljepenger i Norge, men vi opplevde finanskrise, bakkrise og høy arbeidsløshet. Med oljepenger. Og så sent som i så hadde vi en drastisk nedbygging av arbeidsplasser i industrien, store problemer med kronekurs og rente og oljepenger. Så jeg bare sier til dere at det er bra, at det er en fordel for Norge at vi har oljepenger. De kommer ikke av seg selv. De er også et resultat av politiske beslutninger. Men i tillegg må vi hele tiden vite at oljepenger er ikke neon garanti mot nye problemer i norsk økonomi. Det har vi sett flere ganger tidligere i Norge. Derfor er det altså at vi må trekke noen lærdommer og følge med i forhold til det skjer ute i verdensøkonomien. Og da er det fire lærdommer, mange men jeg skal nevne fire politiske lærdommer av det som nå skjer ute som er viktige også for Fellesforbundets medlemmer; Det ene er at vi må hold orden i økonomien. Vi la frem statsbudsjettet nå, for noen hva var det da forrige uke. Ja. [latter i salen] Det må dere ikke si til Sigbjørn at jeg måtte spørre om, men i hvert fall for det var en stor begivenhet selvfølgelig.

7 7 Da var det noen som sa at dette var et kjedelig statsbudsjett. Vel, altså et statsbudsjett skal jo ikke vurderes på liksom gøy-faktoren. [applaus i salen] Altså Sigbjørn Johnsen er jo ikke i underholdningsbransjen selv om den hatten hans er litt sånn ja [applaus i salen] Men ikke sant, over hele Europa er det finansministre og statsministre som gladelig ville byttet ut de budsjettene de har som hvert fall ikke er kjedelige. Altså, det er jo ikke kjedelig i Hellas! Og det er jo ikke kjedelig i Storbritannia heller hvor de kutter og sier opp offentlig ansatte. Men det er til gjengjeld brutalt det de opplever. De opplever kutt, og de opplever høy ledighet. Så hvis det er kjedelig å føre en politikk for å trygge norske bedrifter, trygge norske arbeidsplasser, trygge rente- og kronekurs, da vil jeg gjerne være en statsminister som legger frem trygge budsjetter. Trygghet kan være kjedelig, men det er veldig godt å ha. Applaus i salen Så det ene er; Hold orden i økonomien. Og da skal vi bruke for å si det sånn da skal vi holde igjen i gode tider og så skal vi bruke penger i dårlig tider. Over tid skal vi bruke 4 %, handlingsregelen som er et vakkert prosjekt. Da sier jeg ikke mer om det av hensyn til tiden. Lærdom 1: Hold orden i økonomien. Lærdom 2 er: Forny og omstill. En grunn til at det går dårlig i mange av disse landene er at de har ikke evnet å fornye velferdssamfunnene sine. Jeg er for en sterk offentlig sektor. Derfor er jeg for å fornye den. For eksempel er det at og det gjør vi sammen med fagbevegelsen i Norge. Der jo en av denne bevegelsens enorme styrker, det er at mens i andre land er det krig ja, ikke krig da, men det er konfrontasjon konflikt når man prøver å få til reformer i Norge så får vi til reformer i god dialog med fagbevegelsen og da får vi bedre sosial innretning og vi får også gjennomført fornyelse som er helt avgjørende. Pensjonsreformen som gjør det mulig for folk å gå av også i privat sektor fra 62 år og jobbe så mye de vil ved siden av altså jeg gjentar det, det tror jeg ikke altså det vil si det begynner først nå å gå opp for folk at det er egentlig en stor valgfrihetsreform det vi har gjennomført med pensjonsreformen, 62 år og jobbe ved siden av. Hvis man vil. Uførereformen som det er lettere å jobbe ved siden av uføretrygd, omlegging av kontantstøtten, samhandlingsreformen, det er fornyingsprosjekter som gjør at vi styrker velferdssamfunnet vårt. Vi må fortsette å forny. Viktig. Den 3. lærdommen er at ; Finans nei, gjeldskrisen ute i Europa innebærer etter min vurdering det absolutte og siste farvel til høyresidens løfter om titalls milliarder lavere skatt. Det er en årsak til at disse landene har gjeldsproblemer er at det er gitt skattelette. Som en god del land har ment at de skulle greie å ha et velferdsnivå på linje med det norske, eller nordiske og så skattenivå på linje med det amerikanske. Det går ikke. Da blir det underskudd. Og de har altså bevilget seg altfor høye utgifter i forhold til inntektene. Over tid blir det gjeld og underskudd av det.

8 8 I USA er det faktisk slik at der har de gjennomført betydelig skattereduksjon under Bush, hvis de bare gikk tilbake til det skattenivået under Bill Clinton, så hadde de fjernet omtrent halvparten av underskuddet sitt. Så det er ingen tvil om at en årsak til de problemene man opplever ute i Europa, er at de ikke har vært villige til å forsvare et skattenivå som finansierer den velferden de ønsket seg. I Norge er det også uansvarlig med den type skattelette som høyresiden lover. Titalls milliarder i lavere skatt er ikke forenlig med vårt ønske om et høyt velferdsnivå, og derfor er ja, hva skal jeg si jeg har vært mot disse skattelettelsene alltid, men sjelden har vi sett så tydelig som nå at det å drive med den type skattelettepolitikk som høyresiden har gjort i hele Europa over tid, det er både usosialt og uansvarlig. Og derfor er det den tredje lærdommen. Applaus fra salen Altså, jeg jeg må bare føye til en liten ting, jeg så på TV og så så jeg Berlusconi ja, jeg så han på TV. Og da forsvarte han skatteøkninger. Og det gjorde det var åpenbart at det plaget han, fordi han hadde han hadde holdt en tale det han viste til tidligere, det var å ta penger i fra folks lommer. For oss er det et spleislag, men altså nå er problemet at nå må disse landene øke skattene, men for å betale renter og avdrag på gjel. Hadde de økt skattene før, eller i hvert fall kutt ikke redusert dem før så kunne de brukt de pengene på å betale for velferd. Den tredje lærdommen, usosialt uansvarlig med skattelettelser. Den fjerde lærdommen er følgende: det er at vi må ta være på den norske modellen. Jeg begynte ti over, kvart over? Ja. Jeg har tre måter å passe tida mi på, vet dere. Men de vet at jeg har kommet en tredel ut i manus, så Den fjerde lærdommen er at vi skal ta vare på de norske samfunnsmodellen, utvikle den. Det handler om samarbeid, det handler om høy yrkesdeltakelse, det handler om likestilling, det handler om barnehager og foreldrepermisjon, som gjør at vi kan ha mange i jobb, kombinere arbeid og familieliv, ikke sant, Norge er helt utrolig. Vi har en verdens høyeste yrkesdeltakelse, også blant kvinner. Og så har vi samtidig en av industriverden høyeste fødselsrater. Applaus fra salen Nå har. Altså for å si det sånn, det er personlig valg, det er ikke et resultat av sosialdemokratiet ene og alene, men men vi er medansvarlige også her. Fordi det er ingen tvil om at en grunn til at vi får lykkes med å ha høye fødselsrater og mange i jobb samtidig, både kvinner og menn, det er jo at vi har foreldrepermisjon, barnehage, skolefritidsordning, den type ting som gjør det mulig å kombinere arbeid og familieliv. Det er den norske modellen. Men en annen del av den norske modellen er at vi har et system for lønnsoppgjør som er helt avgjørende for oss. Og på 1990-tallet så viste vi at det er fullt mulig å skape reallønnsvekst, vekst i kjøpekraft og samtidig bedre konkurranseevnen. Det prosjektet på 1990-tallet ga vi det fine navnet solidaritetsalternativet. Fordi de som sto i jobb vist solidaritet med de som var blitt arbeidsledige. På 1990-tallet hadde vi høy arbeidsløshet. Denne gangen så må vi vise solidaritet med de som kan bli arbeidsledige. For å forhindre at konkurranseutsatte bedrifter legges ned, og for å sikre arbeidsplassene i det næringslivet som

9 9 konkurrerer med utlandet. Derfor inviterer jeg nå til at vi gjør dette gjennom et solidaritetsoppgjør i lønnsoppgjøret neste vår. Det betyr at vi skal ha et oppgjør der vi er føre var slik at vi unngår arbeidsløshet. Alle må bidra, arbeidstakere, arbeidsgivere og Staten. Og ikke minst må vi sørge for at vi ikke opplever det vi litt for ofte opplever, nemlig at de som har mest fortsetter å bevilge seg mye og krever moderasjon av de som har lite. Skal vi ha et solidaritetsoppgjør så må det gjelder alle grupper, ikke minst høytlønnsgruppene. Alle må vise solidaritet med de som risikerer å miste jobbene sine på grunn av krisen i Europa. Vi skal sikre norske bedrifter, ta vare på norske arbeidsplasser og sikre renter og kronekurs. Det er ikke minst arbeidstakere i Fellesforbundet tjent med. Fordi dere er de som rammes først dersom vi får en kostnadsvekst som er ute av kontroll i forhold til våre naboland. Det å ha et solidarisk inntektsoppgjør, det innebærer at vi trygger arbeidsplassene og ingen ting er viktigere for oss enn å trygge arbeidsplassene. Arbeid for alle er fortsatt jobb nr. 1. Applaus fra salen Så sier jeg til dere at det er et felles oppdrag å trygge norsk økonomi. Vi skal gjøre det i fellesskap med Fagbevegelsen, med partene i arbeidslivet, men vi skal også fortsette det arbeidet vi gjør i forhold til å styrke arbeidstakernes rettigheter. Vi la fram Stortingsmelding om arbeidsliv nå i august, var det vel. Det er en Stortingsmelding der vi slår fast at de fleste har jobber der det er trygge og rydding arbeidsforhold, men at vi har for mange bransjer, og ikke minst innenfor sektor under Fellesforbundet, der det ikke er gode nok forhold, ryddige forholdt for arbeidstakere. Vi har gjennomført to tiltakspakker mot sosial dumping. Vi kommer til å fortsette arbeidet med å både trygge sikre Arbeidsmiljøloven, sikre tiltakene mot sosial dumping og være i dialog med dere om hvordan vi skal sikre et ryddig og godt arbeidsliv. En del av den debatten er diskusjonen om EUs vikarbyrådirektiv. Utgangspunktet der er jo at Norge er medlem av EØS, det betyr at vi innfører ulike EØS-direktiver, det er tusenvis av dem som er innført siden vi ble medlem i nittennitti fire? Nei, to! Tre? Nei. (latter fra salen) Nei, fire da hadde vi folkeavstemning om EU! Det var etterpå. Ja. Men poenget er i hvert fall at de direktivene har vært viktige fordi det gjøre at Norge er innenfor EUs indre marked, og det har vært viktig for oss fordi det gjør at ikke minst bedrifter som handler med utlandet for trygge og forutsigbare rammevilkår. Jeg opplever at det er ingen som tar opp til diskusjon at vi skal være medlem at EØS eller delta i EØS-samarbeidet. Det er viktig for oss. Det er fordeler og ulemper, men fordelene ved å være med i EØS er større enn ulempene, det opplever jeg at det er bred politisk enighet om, og det skal det fortsette å være. Så har vi hatt flere direktiver som har vært utfordrende. Det har vi enten løst, vi har greid å endre direktivene i prosessen, eller så har vi løst det ved å gjennomføre direktivene, men vedta andre tiltak som har bøtet på, rettet opp det som vi var urolige for når det gjaldt direktivene. Sånn har vi håndtert store og små direktiver, enten det har vært tjenestedirektiv eller gassmarkedsdirektiv eller andre direktiver. Og det har vært lange prosesser, og vi må ha store prosesser på disse sakene.

10 10 Så til selve direktivet. Det har vært på høring, vi har fått inn 56 høringsuttalelser, så det er mange som har meninger om det. Vi har registrert det høyeste tallet både fra LO og fra Fellesforbundet, og la meg derfor starte med utgangspunktet. Vi skal ha et regulert og ryddig arbeidsliv i Norge. Fast ansettelse skal være hovedregelen hos oss. De fleste arbeidstakere ønsker, og skal ha, det vi kaller topartsforhold, til sin arbeidsgiver. Det har tjent både arbeidstakere, arbeidsgivere og det norske samfunnet godt i mange år. Og slik vil at det også skal være i framtida. Samtidig så må vi erkjenne at vi ikke skal være absolutt firkantede og si nei til all bruk av f.eks vikarer. Det kan være bra både for arbeidstakere og for arbeidsgivere. Når en arbeidstaker er syk eller går på permisjon så må hun eller han erstattes, da trenger vi vikarer. Og i visse tilfeller kan det også nødvendig med midlertidig ansettelser, som ved produksjonstopper eller sesongvariasjoner. Men det skal ikke være mer bruk av dette enn nødvendig. Derfor trenger vi vikarbyråer og bemanningsselskaper, men de må være en del av det regulerte og ordnede arbeidslivet. Behovet har økt noe, for det har blitt flere permisjoner, utvidede permisjonsordinger ikke minst i fødselspermisjoner. Desto viktigere er det derfor blitt at vi får et ryddig forhold i forhold til vikarbyråer. Vi har styrket Arbeidstilsynet. Arbeidstilsynet skal passe på også den bransjen har fått et spesielt ansvar for den bransjen. Vi har som formål å sikre at det skal være ryddige forhold både i det etablerte, ordinære arbeidslivet, men også i det arbeidslivet der vi har vikarer. Det som er et viktig gjennombrudd i vikarbyrådirektivet, og som Europeisk Fagbevegelse har sloss veldig for og er veldig stolte av det de har fått til, det er at det der innføres likebehandlingsprinsippet, nemlig at vikarer, innleid arbeidskraft, minst i samme lønns- og arbeidsvilkår som de ville fått dersom de var fast ansatt i bedriften. Fordelen med det, at du altså stiller en lovfestet krav eller et, ja regelsfestet krav om at det skal være samme lønn, minst samme lønn, minst samme arbeidsvilkår for en vikar som en fast ansatt, det er to ting. For det første er det en fordel for vikaren, for dat sikres en god lønn. Men for det andre så begrenser det bruk av vikarer, fordi det altså ikke blir mulig å bruke vikarbyråer som et tiltak for å underby lønninger, vinne oppdra. Likebehandlingsprinsippet er viktig, et annet viktig prinsipp for oss det er at vi fortsatt skal ha lovreguleringer når det gjelder arbeidsinnleie og midlertidige ansettelser. Det ar Arbeidsdepartementet slått helt klart fast i sin høringsuttalelse at fortsatt skal gjelde, og vi vil forsikre oss om at det vil være regelverk som vi fortsatt kan praktisere. Og jeg vil understreke at Norge er jo det eneste landet i EU som har lovregler i forhold til f. eks. innleie eller i forholdt til for eksempel vikarbruk. Også de landene er opptatt av at de skal kunne videreføre sine lovregler på dette området. Så har jeg merket meg det som LO, som Fellesforbundet, Arve har sagt, om innsynsrett, solidaransvar og sterkere tilsyn. Til det vil jeg si følgende, det har ikke vært, altså vi er ikke ferdige med diskusjonen i regjeringen. Dette direktivet har vært på høring som alle andre direktiver, og derfor må vi jo vente med å konkludere til vi har fått inn alle høringsresultatene, gått igjennom dem og så konkludert. Så konklusjonen vi komme når vi går igjennom det. Men det jeg kan si, er at når det gjelder de forslagene Arve har presentert, så er det en innfallsvinkel og forslag vi syns er konstruktive.

11 11 Det er tiltak som i hvert falle ikke er fremmed for denne regjeringen. Det var denne regjeringen som innførte solidaransvar. Det var denne regjeringen som innførte innsynsrett, og derfor er vi selvfølgelig ikke fremmede for å bruke de virkemidlene i enda større grad. Og det er vi som har styrket arbeidstilsynet og petroleumstilsynet, og er derfor selvfølgelig ikke fremmede for å gjøre mer av det. Så vi sier at vi nå skal gå nå må vikarbyrådirektivet se på høringsuttalelsene, vi lytter til det som kommer også fra denne forsamlingen, vi syns det er konstruktivt og riktig tenkt å peke på solidaransvar og innsynsrett. Det er virkemidler vi før har brukt og som vi også mener er gode virkemidler som har gitt oss nyttig redskap i arbeidet for å sikre ryddige arbeidsvilkår- Så derfor er det slik at vi skal sikre at det skal være ryddige arbeidsvilkår i norsk arbeidsliv. Vi skal sikre at vi ikke skal ha mer bruk av vikarbyråer enn nødvendig, og vi skal sikre likebehandlingsprinsippet, nemlig at der man bruker vikarer på grunn av permisjoner, sesongtopper så skal det altså være minst like gode lønns- og arbeidsvilkår som for de fast ansatte. Så ser jeg fram til dialogen med dere om hvordan vi skal sikre disse viktige rettighetene, og regjeringen skal også behandle saken når vi er ferdig med hele høringen. Da skal jeg avslutte med følgende takk. Og det er at jeg starter med å takke der for det dere sa, nei for det dere gjorde etter 22. juli. Så vil jeg takk dere for en ting til. Og det er at dere bidro til at vi vant kommunevalget. Arbeiderparti ble en vinner i dett kommunevalget. Vi gjorde det beste kommevalget på 24 år. Arbeiderpartiet har normalt vært slik at vi gjør det ganske mye dårligere i kommunevalg enn stortingsvalg. Nå gjorde vi et kommunevalg som er det beste på nesten et kvart århundre, og vi altså det som veldig få regjeringer i Europa opplever, det at vi greier å gå fram i regjeringsposisjon. De aller fleste partier i regjering går tilbake i mellomvalg. Vi gikk fram i et kommunevalg i regjeringsposisjon og gjorde det beste valget på 24 år. Det betyr at vårt utgangspunkt for å vinne valget i 2013 er bedre nå, to år før valget, enn det var i 2007, to år før valget i Det har vært bra, og som dere har sett av TV så har vi ikke fått like mange ordførere som stemmene tilsa, vi har tvert imot gjort veldig gode valg en del steder, men likevel ikke fått ordføreren. Men vi har fått ordføreren flere steder, og det er jeg glad for, og vi har fått ordfører ikke minst takket være at Fagbevegelsen, LO og Fellesforbundet sto på. Og vi ser veldig mange steder at Arbeiderpartiet fikk til samarbeid, fikk mobilisert både egen, men også LO-s tillitsvalgte, der vant vi. Altså der er ikke til å undervurdere, at det som avgjør valg i Norge, det er i veldig stor grad hvor mye mobiliserer du av dine velgere, dine egne venner. Altså det er bra å hente noen Høyrevelgere og noen andre, de er hjertelig velkommen. Men det viktigste er at for mange av våre venner sitter hjemme på valgdagen. Og hvis LO mobiliserer sine, så gjør vi gode valg. Hvis LO-s medlemmer i stor grad sitter hjemme så gjøre vi dårlig valg. Så det å mobilisere, sammen med Fagbevegelsen er avgjørende. Fredrikstad, Trondheim er eksempler hvor vi gjord kjempevalg, ikke minst fordi vi mobilisert sammen med Fagbevegelsen. Så jeg takker dere for den innsatsen, og dere gjorde en kjempejobb. Og vi har altså fått da også ordførere med god forankring i Fellesforbundet. Min gamle venn Bent Inge By har blitt ordfører, eller d.v.s. har blir, håper jeg, nei han blir ordfører i Nedre Eiker, det er veldig bra, så da skal jeg gratulere det med det når du er valgt. Jeg så deg her i trappa. Og Vidar Lande i Kongsberg er gjenvalgt og Stein Erik Lauvås I Marker. Det er tre markerte folk fra

12 12 Fellesforbundet. Det er bra for landet at de tar med seg Fellesforbundets erfaringer inn i kommunepolitikken på den måten der. Så jeg takker dere for innsatsen i kommunevalget, men jeg sier at vi kommer til å trenge dere også om to år. Og da blir det enda viktigere å mobilisere. Og da skal dere vite at valgseier i 2013 er absolutt mulig. Vi vant i 2005, vi ble gjenvalgt i 2009, og vi skal ha fire, nye år i For det kommer til å handle om store og viktige spørsmål for dere. Det kommer til å handle om vi skal ha en regjering som er opptatt av å styrke arbeidstakernes rettigheter eller om vi skal ha en regjering som vi har sett tidligere at svekker arbeidstakernes rettigheter på viktige områder. Om vi skal ha en regjering som sier at det er mye viktigere at vi bruker milliarder av kroner, bruker de store pengene på å styrke eldreomsorgen, på en god offentlig fellesskole eller nye milliarder på usosiale skattelettelser, om vi skal ha en regjering som er opptatt av fellesskapet eller privatisering av bl a vår offentlige fellesskole. Jeg mener at noe av det viktigste vi skal gjøre i årene som kommer, det er å styrke skolen, investere i mennesker, lage en god offentlig fellesskole for alle og ikke privatisere skolen. Og vi kommer til å ha et valg i 2013 som kommer til å have om hvorvidt vi skal ha en regjering som er opptatt av aktiv næringspolitikk, bruke det statlige eierskapet eller om vi skal ha en regjering som igjen vil føre en passiv næringspolitikk. Kort og godt; valget i 2012 kommer til å handle om hvorvidt vi skal ha en regjering som er opptatt av det nære og gode forholdet vi har til dere, ikke fordi vi er enige i alle saker, men fordi vi er enige i hovedideene, hovedretningene, og tror på det og jobber for det sammen og har fått til mye sammen som vi er stolte av. Takk for støtten i valget i år. Jeg ser frem til full mobilisering frem til Takk for oppmerksomheten. Applaus fra salen Dirigent: Ja da vil jeg takke for innledningen og tusen takk for disiplinen, Jens. Det holdt akkurat. Da vil dirigenten minne om at forslag til dagsorden punkt 10, de må leveres nå før dirigenten setter strek, så hvis det er noen som brenner innen med forslagene sine, så må dere løpe. Det er det ikke. Og da settes strek. Så sa jeg at jeg skulle komme tilbake igjen til taletiden. Og dirigentene, vi foreslår at det settes 2 minutters taletid for alle. Det er 58 inntegnede talere. Vi klarer det akkurat hvis folk er disiplinerte og forholder seg til taletiden. Kan Landsmøte være med på at alle får 2 minutters taletid? Det kan Landsmøte. Da er vi klare for å starte på talelisten. Representant 417, Terje Fjellum, Forbundsstyret: Jeg håper ikke dette går av tida mi? Hehe. Dirigenter, fagforeningskamerater og landets Statsminister. Jeg vil snakke om fordelingspolitikk, eller slik som jeg opplever det, mangel på fordelingspolitikk. Jeg har vært så heldig at jeg har arvet lærlingekontrakten til bestefaren min fra Første gang jeg leste den på alvor, så trodde jeg at jeg leste et utdrag av Henry Rinnan. Det var faen ikke måte på hva han måtte stå til tjeneste for. Og det som er dypt tragisk, det er at vi er på full fart ned på

13 13 det nivået igjen, i store deler av arbeidslivet. Du snakker varmt om tjenestedirektivet Statsminister, jeg er ikke helt sikker på om du har med deg denne salen på akkurat det synspunktet når det gjelder EUs tjenestedirektiv, snarere tvert imot. Og når vi ser på utviklingen i samfunnet, leste Klassekampen i går, hvordan klassen til Stein Erik Hagen bare vokser og vokser, milliardærene blir flere og flere, samtidig så leverte Fafo nå en rapport som viser at barnefattigdommen har økt siden 2005 og frem til i dag fra til Dette dreier seg om fordelingspolitikk. Og det er skammelig, det resultatet vi ser! Og så har jeg prøvd å lese litt i statsbudsjettet [dirigenten opplyste om at det var ½ minutt igjen av taletiden]det var da faen da! Og der må jeg si at jeg reagerer i hvert fall på én ting, at dere har tenkt til å fjerne skattefradraget til funksjonshemma. Og så må jeg forte meg litt du snakket varmt også om pensjonsreformen, at det var så fint og flott at folk kunne jobbe mens de fikk pensjon. Det er misbruk av velferdsgoder, spør du meg. Ja. Takk for meg. Representant 285, Atle Wedaa: Dirigenter, delegater, Jens. Jens, hør nå! Statsbudsjettet og pressestøtten. Forrige uke så var jeg i et møte med de tillitsvalgte i Bergensavisen, og de har et budskap å komme med: Bergensavisen har falt mer i opplag siste året enn gjennomsnittet av de avisene som mottar produksjonstilskudd, og nå frykter de for avisens eksistens. I forslaget til statsbudsjett så foreslår de et produksjonstilskudd på nesten 288 millioner. Dette er mindre enn den prosentvise økningen i kulturdepartementets rammer og mindre i økningen i budsjettrammen for produksjonstilskudd fra i fjor til i år. Jens, pressestøtten må økes. Og jeg har lovet våre tillitsvalgte på Bergensavisen at vi skal fronte denne saken sammen med dem. Så du hører nok muligens mer i fra oss. Men du kan jo alt nå ta med deg signaler tilbake til regjeringen. Mediestøtteutregningen har vist oss at pressestøtten har økt mye mindre enn f eks NRKlisensen. Om pressestøtten hadde økt like mye som NRK-lisensen fra 1986 og frem til i dag, så ville den ha vært på 738 millioner. Det ville ah vært 417 millioner mer enn den rammen på 321 som er rammen i 2011-budsjettet. Dette sier meg at Stortinget og regjeringen har vært vesentlig mer opptatt av rammebetingelsene til statens egen medievirksomhet NRK enn avisenes rammebetingelser. Jeg ber derfor om at pressestøtten [dirigenten opplyste om at det var ½ minutt igjen av taletiden] håndteres på en slik måte når statsbudsjettet behandles, at vi slipper å oppleve ytterligere avisnedleggelser i Norge. Takk. Representant 361, Stein Erik Veie: Dirigenter, Landsmøte, Statsminister. Kraft. Industrikraft Midt-Norge måtte????førvekkan??? ta et nytt timeout i forbindelse med å få realisert gasskraftverket på Skogn pga manglende oppnåelse av bærekraftige rammebetingelser. Manglende politisk vilje til å gjøre gasskraft lønnsomt gjennom en aktiv nasjonal næringspolitikk overfor oljeselskapene og deltakelse i bygging av nasjonal infrastruktur for gass har ført oss inn i denne her vanskelige situasjonen. For å????: Regjeringen Stoltenberg1 er den eneste regjeringen som har muliggjort utbygging av gasskraftverk i Norge. Hadde denne regjeringen overlevd valget i 2001, hadde muligens

14 14 Industrikraft Midt-Norge har produsert kraft ifra Og vi hadde unngått en kraftkrise samtidig som industrien ville hatt vesentlig lavere kraftpriser og bedre konkurransekraft. Misforstått norsk miljø- og klimapolitikk har effektivt hindret at norsk gass er gjort tilgjengelig for norsk kraftproduksjon og svekket industriens konkurransekraft vesentlig. Dette har ført til en uønsket karbonlekkasje og skader på klimaet og fjernet viktige arbeidsplasser i Norge [dirigenten opplyste om at det var ½ minutt igjen av taletiden]. På Fellesforbundets landsmøte så er det lov å si sin mening: Jeg ønsker meg Stolteberg1 tilbake. Og i forhold til det du sier om kommunevalget, så er jeg stolt av å være medlem i Fellesforbundet, og de har gjort en kjempejobb rundt omkring i kommunene. Takk. Tida er ikke ute, jeg bare sa takk. Jeg overleverer dette her til Statsministeren, så får han se det jeg ikke var med å si samtidig, så er telefonnummeret notert og full pakke. Representant 218, Steffen Høiland: Ja, kamerater. Statsbudsjettet, dette må gjerne være kjedelig Jens, så lenge det gir oss trygghet. Denne tryggheten må også gjelde de av våre kamerater som pga usikkerheten i økonomien blir permittert. Regjeringen utvidet permitteringsordningen når finanskrisen traff Norge. Og med tanke på den usikkerheten som råder i verden, så kan ikke dette være rette tidspunktet å reversere dette på. Permitteringsordningene må styrkes, ikke svekkes. Men altså, jeg legger godvilja til her og tror at dette her er en glipp fra Finansdepartementet, og kanskje kamerat Stoltenberg ordner dette her og nå. Når det gjelder boligpolitikk, så vil jeg og si at her må regjeringen ta sterkere grep. Det er gjort en del for å få en mer sosial boligpolitikk. Men det er fortsatt vanskelig mange steder for unge å komme seg inn på boligmarkedet. Det bygges ikke nok boliger. Her tror jeg kanskje vi må ta i bruk god gammel planøkonomi og få et mer ryddig boligmarked. Takk. Representant 38, Hanne-Birgitte Haugstad: Dirigenter, Landsmøte, Statsminister. Jens Stoltenberg, du sa i sluttinnlegget ditt i 2007 i denne salen at det store fattigdomsproblemet i Norge er et ulikhetsproblem. Nå er det fortsatt sånn at vi som er trygdet fortsatt har det samme problemet. Vi får ikke lån til bolig, og dette synes jeg og flere er urettferdig. Vi som er de svakeste i samfunnet blir fremdeles stående på sidelinjen i forhold til resten av samfunnet. Jeg ber om at dette gjøres noe med sånn at vi som er annerledes kan føle oss aksepterte. Du sa noe om det sist, at det ikke er på den politiske dagsorden. Det er kanskje på tide at dette kommer høyere opp på den politiske dagsorden enn det det er i dag. Vis at regjeringen bryr seg om oss svake i samfunnet, at mottoet til Arbeiderpartiet Alle skal med gjelder oss også. Vi har like mye rett på å bli sett i samfunnet som alle andre. Til slutt håper jeg at jeg får støtte fra regjeringen: Vi vil ha tilhørighet og respekt. Takk for oppmerksomheten. Stor applaus fra salen Representant 398, Jens Ingvald Olsen: Landsmøte, Statsminister. Kjernen i vikarbyrådirektivet er at de ansatte i vikarbyråene per definisjon blir midlertidig ansatt. De

15 15 blir ikke oppsagt med den beskyttelsen det gir. De blir ikke permittert med den beskyttelsen det gir, som er noe mindre enn ved oppsigelse. De blir fristilt, eller demobilisert, uten rett til lønn. De får ikke ledighetstrygd før etter lang karantene, og er de bosatt i utlandet så får de ikke ledighetstrygd etter karantene engang. De blir demobilisert som om de hadde vært ute på krigsmarkene. Og da hjelper det verken med horisontale, vertikale eller om så tredimensjonale tariffavtaler. Da hjelper heller ikke solidaritetsoppgjøret til Jens Stoltenberg. Bygningsarbeiderne er produktive. Det vet jeg med 25 års erfaring i byggebransjen. Men det er da ikke sånn, Statsminister, at pappapermisjoner er årsaken til at vikarbyråene har mange flere ansatte enn de store entreprenørene i Oslo. Derfor må du Statsminister, kjære navnebror, legge ned veto mot vikarbyrådirektivet [dirigenten opplyste om at det var ½ minutt igjen av taletiden]. Det nytter ikke å pynte på denne kaken. Når det gjelder kommunevalget så er det sånn at Fellesforbundet gjorde det ganske bra i Tromsø og. Der fikk Fellesforbundets medlemmer flest slengere og gjorde et kjempevalg. Takk. Representant 242, Stig Roar Brandsleth: Dirigenter, Landsmøte, Norges fremste tillitsvalgte, og Jens, du er jo en av dem. For det første så vil jeg jo gratulere med valget i går kveld. Arbeiderpartiet vant klart på Svalbard. Ja, bare klapp Applaus fra salen Jeg håper jo at Statsministeren kvitterer med det der, at en får utvidet gruvedrifta i Svea. Det er noe han kan gjøre noe med i statsråd på fredag. Og så vil jeg jo takke deg for noen andre ting, og det var at på landsmøtet for fire år siden, så ble det fremlagt et forslag fra avdeling 28, Stjørdal og omegn fagforening om utvidelse av pappapermisjonen. Roar Flåthen synets dette var et godt forslag, så han kalte det for en lissepasning til regjeringen. Jeg og syntes det var et godt forslag, for jeg var med og la det inn. Og regjeringen har utvidet pappapermen med 10 uker, takk skal du ha. Og til våren nå så venter jeg mitt første barn, så jeg skal bli pappa. Tusen takk. Representant 424, Arne Hagen: Dirigenter, Landsmøte, Statsminister. Du sa i din tale at du skal ha et regulert arbeidsliv i Norge. Fast ansettelser skal være regelen. Vikarer skal være det som ligger på sida. Problemet i dag er jo at innenfor byggebransjen så er nå hver 4. bygningsarbeider vikar eller i et bemanningsbyrå. Det betyr at i byggebransjen så er nå 25 % utsatt for sosial dumping. Vi har fått til et arbeidsliv og en arbeidsinnvandring som, i stedet for at de kommer til Norge for å få et anstendig arbeidsliv, så kommer de til Norge og får slavelignende arbeidskontrakter og arbeidsforhold. Og dette må det gjøres noe med.

16 16 Jeg stod her på talerstolen for 4 år siden, og du satt på samme sted som du gjør nå, Jens, og snakket om useriøs virksomhet, og vi håpet at det skulle bli bedre den gangen vi inviterte deg til Grenland, for vi skulle få vise deg hvordan det foregikk på annenhver byggeplass nærmest. I dag så foregår det sosial dumping på alle byggeplasser. Og det er et problem. Og det må vi jo løse på en eller annen måte. Og jeg tror det norske anbudssystemet sånn som det er i dag hvor det stilles kun krav til pris, kompetansekravet er fraværende, vi har anbudsregimet hvor jeg ser at prisen teller 70 %, kompetansen teller %. Dermed får vi nybygg med 8-10 feil i nybygg, og vi får en byggeboom [dirigenten opplyste om at det var ½ minutt igjen av taletiden]. Det er dokumentert at det er byggefeil fra en milliarder i året. Og får vi vikarbyrådirektiv sånn som det ligger, så blir jo dette enda bli mye, mye mer arbeidsinnvandring og de vil fortsatt være i vikarbyråer og ha elendige arbeidsforhold. Så jeg håper at forsamlingen sier nei til vikarbyrådirektivet. Representant 359, Knut Skåle: Dirigent, Landsmøte, Statsminister. Jeg ble medlem i Jern og metall i 1980, og da ble jeg og en del av arbeiderbevegelsen. Jeg er fryktelig stolt av å være en del av arbeiderbevegelsen. Jeg er fryktelig stolt av å kunne gå og fortelle medlemmene mine at det er vi som har vært med og bygget de rettighetene vi har i dag. Og så må jeg legge inn smette inn at jeg er litt usikker på om det var en Sponheim eller en Sandberg som innførte begrepet samrøre om arbeiderbevegelsen. Men det var i hvert fall av én av de to jeg hørte første gangen. Men det er jo et flott samrøre, helt topp, og det skal vi fortsette med. Så det med dette direktivet. Jeg konstaterer at Statsminister beskriver på en fantastisk måte at vi skal ta vare på de verdiene vi har, vi skal ta vare på de rettighetene vi har i arbeidsmiljøloven og tariffavtalen som sikrer retten til faste ansettelser og et anstendig arbeidsliv. Men det trenger vi ikke noe direktiv for, det har vi i dag. Vi har det på plass, vi må bare bruke det. Og jeg ser for meg at vi skal klare det i to faser og bevare de rettighetene vi har i dag. Fase 1: Vi skal ha et klart vedtak på Fellesforbundets landsmøte i 2011 om et veto mot direktivet. Fase 2 får Statsministeren og kompaniet ta seg av. Takk skal dere ha. Representant 119, Dagfinn Borgersen: Dirigenter, Landsmøte og til deg Jens. Siden tiden er så knapp, så må jeg nok ta innlegget mitt litt i stikkordsform. Men jeg ser at du har med deg så mye gode bærere, så da skal du få innlegget mitt etterpå i sin helhet. Fornybar energi; Jeg kommer fra Draka Norsk Kabel i Drammen som for to år siden investerte i 150 millioner i nye maskiner som skulle produsere kabler til vindmøller. De kontraktene vi har der, de er hovedsakelig til leveranse utenfor det norske farvannet. Her bør etter mitt syn den norske stat i langt større grad være med på å stimulere til forskning og utvikling av den type fornybar energi. Som vi alle veit så tar olja en gang slutt. Og da bør vi i Norge være i forkant med ny teknologi. Så vil jeg si til deg Jens: at det må gjøres noe med rammevilkårene for norsk industri. Etter mitt hode og mitt så er det mildt sagt forkastelig at norsk industri taper i kontrakter i utenlandske selskaper på anbud gitt av norske statlige selskaper på produkter som skal benyttes her på berget. Vi må være med på utviklingen, vi må være med når toget går, Jens. Det dreper norsk industri på sikt å komme heseblesende etter på en dresin.

17 17 Representant 77, Brita Børresen: Kamerater, Statsminister. Nei, det hjelper ikke å prøve og se dem for deg naken, men jeg skal prøve å ikke være så nervøs allikevel [latter fra salen]. Jeg hadde egentlig ikke tenkt til å si noe her i dag, men etter at Kristin Halvorsen og Linn Pilskog innledet om fagutdanning i går ble jeg inspirert og fikk håp for fremtidens fagarbeidere hvor mange av dem skal bli våre medlemmer. Arbeiderpartiets og SV har dessverre selv rasert fagutdanningene. Men etter å ha hørt Kristin Halvorsen i går virket det som om hun og regjeringen er på rett spor. Du skal ikke se bort ifra at hun har hørt på det våre kloke ungdommer har sagt. Og det ber jeg henne og deg om å fortsette med. Utdanningsministeren hadde noen skikkelige fine plansjer her i går som viste hvor mye penger Staten bruker på en mastergradsstudent i forhold til en som fullfører videregående utdanning. De burde du kikke litt nærmere på, jeg er helt sikker på at hun har dem fortsatt, hun kan sikkert holde det samme foredraget for deg. Vi fikk vite at du er god i matte til tross for at du har gått på Steinerskolen [latter fra salen]. Da skjønner jo du at selv om det er bruk for noen mastergrader også eller, jeg er ikke helt sikker på at hvis det blir finansspekulanter eller eiendomsmeglere eller andre parasitter av dem Men så bidrar i hvert fall våre stolte arbeidere minst like mye til den norske økonomien. Det som bekymrer meg [dirigenten opplyste om at det var ½ minutt igjen av taletiden] med planene for reformer i yrkesskoleutdanningen er at det ikke følger med noen penger med de planene. Mange her stemmer på deg. Ikke skuff oss med gode planer uten gjennomføringskraft. Ta ansvar for fremtiden, ungdommen og verdiskapingen og åpne pengesekken for reformer i fagutdanningen. Dere vil få mangfoldig igjen. Takk for oppmerksomheten. Representant 333, Synøve Bergan: Fagforeningskamerater, kjære Statsminister. Jeg er veldig grad for at Brita sa det hun sa før meg her. Jeg har en sønn, jeg, som sier til meg: Når jeg blir statsminister og har brukt opp alle pengene, kan jeg komme hjem da? [latter fra salen]. Her handler det om utdanning, folkes. Kjære Statsminister, det er vel ingen fare for at du bruker opp pengene, se bare på statsbudsjettet 2012, og at du trenger et gutterom å rømme til etterpå [latter fra salen]. Men kan du ikke snakke med han Sigbjørn bare littegranne og få han til å legge litt mer penger til tilskudd til lærebedrifter. Det her er så utrolig viktig, folkens. Vi snakker om at vi skal skape før vi kan dele. Det er helt rett det. Men per i dag så er 3 av 10 uten formidling til læreplass, som det heter. Jeg kaller det at de ikke får den utdanningen de har krav på. Tilskuddet må jo være en ekstra stimulans til bedriftene til å ta inn lærlinger i tillegg til egeninteresse som de selvfølgelig bør ha. I dag dekker ikke tilskuddet lærlingelønn eller den 10 år ressursbruken som bedriftene faktisk har for å gjøre fremtidens fagarbeidere i stand til å skape slik at vi kan dele. Og alle kan faktisk ikke være teoretikere eller akademikere i dette landet, for uten fagarbeiderne så stopper Norge. Legg deg dette på minnet, så kan du komme hjem på kaffe. Du hører kanskje hvor jeg kommer fra, Trondheim. [dirigenten opplyste om at det var ½ minutt igjen av taletiden]ikke se til Trondheim før valget i 2012 når de tenker

18 18 konstellasjoner, sier jeg. Vi husker hva slags folk som satt i regjering når arbeidsmiljøloven skulle raseres. Vi digger ikke Kristelig Fremskrittsparti. Her tenker vi rødgrønt. Vi digger ikke Kristelig Fremskrittsparti. Husk på det. Takk for oppmerksomheten. Representant 154, Steinar Nyland: Dirigenter, Landsmøte Statsminister. Jeg er stolt av å tilhøre denne bevegelsen. Her er det mye dyktige mennesker. Fantastisk. Vi fikk ordføreren i Larvik, Jens, med god hjelp av deg. Du hadde en kjempetale torget. Takk for drahjelpa. Nå trenger jeg mer drahjelp. Jeg har et stort politisk ønske, Jens, det er at du og din regjering skal gjenreise den sosiale boligpolitikken i Norge, en boligpolitikk som ble rasert av Willochregjeringen tidlig på 80-tallet. Her må det settes inn gode krefter, og det raskt. Vi må gi våre unge et håp og en tro på at det skal være mulig å etablere seg i egen leilighet eller hus uten å måtte bo seg i hjel. Du har en utfordring. Tar du den? Kan du love meg og Landsmøte at du fikser det, Jens. Greier du det, da har du skrevet deg inn i historiebøkene. Jeg er spent på om du tar på deg oppdraget. Gjenreis husbanken og den sosial boligpolitikken. Takk. Representant 207, Ove Iversen: Landsmøte, dirigenter og Statsminister. Jeg er konserntillitsvalgt i Bergen Group. Og der har vi et verft oppe på Fosen som har et oppdrag å bygge to nye danskeferger. Problemet der er at fra de leverte den forrige båten og frem til det første skroget kom ifra Polen, for det bygges i Polen, så går det ca 12 måneder. Det betyr at mange av de som jobber der har nå vært permittert i ganske mange måneder. Og noen har allerede kommet til 12 måneders-grensen og de konsekvensene det medfører. Jeg ser med gru hvis det regelverket for permitteringer som nå regjeringen foreslår hadde gjaldt nå, og at de var oppsagt for 22 uker siden, for å vente på dette skroget. Hvor mange tror at de hang på en knagg om noen måneder til å komme inn igjen for å gjøre disse båtene ferdige? Det tror ikke jeg. Da hadde det vært bemanningsbyråer som grafset seg inn med folk som vi vet ikke får den betalingen som de skal ha. Så det jeg hadde håpet var jo at regjeringen ytret sitt i programmet fra Ølen, hadde kommet med tiltak mot sosial dumping og ikke tiltak for sosial dumping. [dirigenten opplyste om at det var ½ minutt igjen av taletiden]. Så for at de skal få vite hva de skal, så er det laget et hefte som heter Fortsett kampen mot sosial dumping som klubbene i Aker og???? og avdeling 25 har laget. Og den skal dere få med dere. Og jeg håper at vedtaket blir ingen forandringer på permitteringsloven : Representant 316, Frederik Røen: Dirigent, Landsmøte, Jens Stoltenberg. En hyggelig dag ødelegges av terror. Uforstand ødelegger mange liv. En lege snakker med sine pasienter, viser omsorg. NAV er skapt av politikere. NAV terroriserer folk. NAV ødelegger liv med villet uforstand. Saksbehandlere møter aldri mennesker de bestemmer fremtiden for. De viser ikke omsorg for menneskene som trenger deres hjelp. NAV sier: Vær snill og grei, for vi greier uansett å knekke deg. Likevel: Min tanke er fri. Dette er ikke et eventyr, men selvopplevd. Jeg spør: Er dette politikernes mening med NAV? Takk.

19 19 Representant 426, Per Bjørn Eriksen, Forbundsstyret: Dirigenter, Landsmøte og kjære Jens. Takk for en flott innledning. Regjeringen har gjort en god jobb i kampen mot sosial dumping. Men jobben er ikke gjort. Mye står igjen, blant annet innsynsrett osv. Men dere har jo et flertall, så det burde gå greit Og NUF-selskap, de liker vi ikke. De ønsker vi en viss plass. Når det gjelder NRK Brennpunkt sendte tirsdag den 27. september et program, det heter Brennpunkt selvfølgelig, med spesiell fokus på utnyttelse av utenlandske arbeidskraft og sosial dumping. Det mest skremmende med programmet var at arbeidstilsynet ikke hadde mandat til å stenge bedriften inntil alt var ordnet eller gi bøter som svir, helst i millionklassen. Hvis jeg kjører på veien i 100 km i timen i 50-sona, så får det store konsekvenser for meg. Og heldigvis for det, hvis jeg hadde gjort det. Myndighetene må instruere arbeidstilsynet og gi dem og andre tilsyn helt andre mandater sånn at det svir skikkelig på pungen. Det som de gjør nå, folkens, de sitter bare og ler av oss, de som bryter loven, og håver inn på million- og milliardfortjeneste [dirigenten opplyste om at det var ½ minutt igjen av taletiden]. Og sånn kan vi ikke ha det. Takk. Representant 74, Boye (Wiggo Halvdan) Ullmann: Kjære Landsmøte og kamerater og kamerat Jens. Jeg får ikke tid til å rose deg dessverre, så jeg må gå rett på skitten. Så jeg må prøve og spisse den. Jeg skal bare si det: Jeg hørte Arve var i debatt med en høyrerepresentant om vikarbyrådirektivet. Høyre ønsker dette direktivet velkommen fordi da får vi tilstrekkelig med innleie slik som andre land i Europa. NHO ønsker dette direktivet velkommen, Adecco ønsker det velkommen, Manpower ønsker det velkommen, FrP ønsker det velkommen, og ikke minst det liberalistiske partiet Venstre ønsker det velkommen. Det sier jo noe. Så er det ett eller annet, hvis det kommer fra EU, så blir også Jens litt blind altså. Da er det litt sånn Vatikanet og paven. Så jeg synes at dere skal være litt sånn i opposisjon til Vatikanet og paven noen ganger. Så dere har aldri nedlagt et veto Arbeiderpartiets landsmøte har jo vedtak om det, og forresten jeg ønsker virkelig at dette landsmøtet får akkurat den samme autoritet som landsmøtet i Arbeiderpartiet, nemlig at det blir veto mot direktivet. Det er det som er mål og ønske. Igjen, Jens snakket om den norske modellen. Jeg er helt enig, vi skal ha den norske modellen. Vi har [dirigenten opplyste om at det var ½ minutt igjen av taletiden] bestemmelser i arbeidsmiljøloven som er et verktøy som vi skal gå til motoffensiven og snu denne negative utviklingen. Det er det vi har. Og det er det verktøyet vi er redde for at skal altså, NHO, de er ikke i tvil. De kommer til å gå til sak som bare rakker t. Og NHO vil kjøre for det saken er verdt, for å endre loven og for å endre våre overenskomster. Og poenget er: Vi vil ha den norske modellen og ikke EU-modellen. Det er det som er poenget. Representant 428, Atle Tranøy, Forbundsstyret: Landsmøte, Statsminister. Fagbevegelsens gode forslag om statlige investeringsfond hvis størrelse, innretning for å investere i strategisk viktige, fremtidsrettede og levedyktige bedrifter, og da er det viktig med nasjonal forankring, har hittil blitt avvist av regjeringen. Begrunnelsene holder ikke. Nei, vi bærer ikke havre til daue hester. Jo, det er rett at regjeringen har stilt opp med penger i enkelttilfeller. Men vi vil vekk ifra situasjonen med at slike saker trenger separat stortingsbehandling, blir gjenstand for politisk spill og taktikkeri og hviler på velviljen til den

20 20 enhver tid sittende regjering og stortingsflertall. Og det du sier om faren for en ny krise, aktualiserer et sånt fond. For vi trenger disse strategisk viktige framtidsrettede bedriftene med oss når kurvene peker oppover igjen. Det er uproblematisk å investere i våre konkurrenter ute. Så få fondet på plass sånn at vi får et verktøy på hjemmebane også. Westcon sitter rettmessige igjen med skammen etter Brennpunkt sine avsløringer. Der er det flere som har ansvar. Saipem, som er Westcon sin oppdragsgiver, ENI, som er eier i Saipem, og operatør på Goliat-feltet, der skal??? riggen som ligger på Wesstcon skal på oppdrag, og Statoil, som er medeier i Goliat-lisensen med sine 35 % [dirigenten opplyste om at det var ½ minutt igjen av taletiden], alle disse har et soleklart ansvar for å sørge for ryddige forhold i sin leverandørkjede og unngå at nye milliarder inn i vårt oljefond skal skje på bekostning av utenlandske arbeidskamerater sitt liv og helse og leveforhold. Vi trenger gode verktøy mot sosial dumping, ikke flere verktøy til de som står for den sosial dumpingen. Og de gode sidene ved direktivet som du nevner er fullt mulig å implementere i norsk rett uten at vi gir våre motstandere de verktøy som implementering av hele direktivet vil innebære. Takk. Representant 171, Tom Egil Flata: Dirigent, Landsmøte, Jens. Vi snakket veldig varmt om den nordiske modellen og det berømte trepartssamarbeidet. Og vi er stolte av det, og vi blir dratt frem i ulike sammenhenger. For oss i LO; og spesielt noen ganger for oss i Fellesforbundet så oppleves det kanskje at det bare er et topartssamarbeid, at det er vi og regjeringen som problemer med å få med NHO på en del saker og ting. Og det jeg tenker på nå, det er jeg ber deg Jens, legg press på NHO for å få på plass ordningen om regionale verneombud i hotell og restaurant og renholdsbransjen. Legg hardt press på dem [Applaus fra salen]. For det blir motarbeidet i NHO. Dere har vedtatt det. Men de jobber som faen for at ikke det skal for at det skal drøye. Og like viktig for de som jobber i denne bransjen, Jens, det er at når vi får det på plass, at de som skal ha de jobbene kommer fra bransjen og at ikke det blir bare lagt som et tillegg til folk i arbeidstilsynet f eks. Vi trenger våre folk inn i de jobbene, for det er de som kjenner den bransjen best. Så jeg håper du tar tak i det og rister de kameratene våre oppe i NHO litt i øra for å få det på plass. Takk. Representant 433, Steinar Krogstad, Forbundsstyret: Gjennom et 50 år langt liv i avhold og forsakelse, så har jeg havnet i en økonomisk situasjon som er sånn at jeg har blitt en god skattebetaler. Og det er jeg stolt over - til økonomirådgiveren sin store frustrasjon. Når jeg tillegg etter ulike andre forsøk har klart og skaffet meg ei dame som allerede hadde hytte, så er det klart at jeg er i en situasjon hvor når det første ungen flytta hjemmefra, så kunne jeg hjelpe han med å gi et tilskudd til boligen. Og jeg og sikkert noen andre i salen og flere i samfunnet er i en sånn situasjon at vi kan hjelpe ungene våre. Det bidrar til å øke boligprisene. Noen i salen er sikkert ikke i den situasjonen her. Og de sliter. Den andre ungen, han flytta hjemmefra, da fant dem ut, kompisene, at de skulle dele på en leilighet. Den leiligheten ble kjøpt av foreldrene til den rikeste av foreldrene i den kompisflokken. Han fikk den leiligheten, og de andre kompisene betaler avdragene og finansierer den leiligheten. Sånn er situasjonen i boligmarkedet.