Innledning. 1. Emne og terminologi. Rettskildene UTDRAG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innledning. 1. Emne og terminologi. Rettskildene UTDRAG"

Transkript

1 I Innledning 1. Emne og terminologi. Rettskildene Pengekravsrett er en vanlig betegnelse på et juridisk fag, der rettsreglene om pengekrav behandles. Et annet ord for pengekrav er pengefordring. De to ordene vil bli brukt om hverandre i denne boken. Til et pengekrav hører det en skyldner (debitor) og en fordringshaver (kreditor). Det kan være to eller flere personer (fysiske eller juridiske) på debitor- eller kreditorsiden. Når vi bruker ordene krav eller fordring, ser vi saken fra kreditors side. For debitor dreier det seg om forpliktelse eller gjeld. I denne boken vil synsvinkelen, og dermed språkbruken, stadig skifte, uten at det ligger noen plan bak dette. Det er som regel likegyldig om vi bruker ordene krav og fordring eller forpliktelse og gjeld. Det er ikke vanlig å behandle reglene om etablering av pengekrav i faget pengekravsrett. Reglene om hvordan kravet blir til (oppstår), finnes i andre juridiske fag som kontraktsrett, erstatningsrett mv. I pengekravsretten forutsettes det stort sett at kravet eksisterer. De rettsspørsmålene som behandles i pengekravsretten, gjelder først og fremst fordringens liv og død ikke dens fødsel. Vi har ingen alminnelig lov om pengekrav. Reglene finnes spredt på flere lover. Dessuten er det mange rettsspørsmål som ikke er lovregulerte. Rettsregler og løsninger på rettslige problemer må finnes på grunnlag av vanlig norsk rettskildelære og akseptert norsk juridisk metode. I tillegg til tradisjonelt norsk rettskildemateriale finnes det også internasjonalt Pengekrav og pengefordring Skyldner og fordringshaver Forpliktelse og gjeld

2 22 kapittel i EU-direktiver materiale av interesse for pengekravsretten. Flere EU-direktiver har satt preg på norsk pengekravsrett. De viktigste av disse er i dag direktiv 2008/ 48/EF om kredittavtaler for forbrukere m.v. 1 og direktiv 2011/7/EU om kamp mot forseinka betaling i handelshøve. 2 Annet internasjonalt materiale av interesse er UNIDROIT Principles 3 og PECL 4, som gjerne omtales UNIDROIT PECL som internasjonale modellkontrakter. 5 Her finnes det bestemmelser om mange spørsmål som behandles i pengekravsretten, bl.a. om motregning, forsinkelsesrenter, oppgjør (herunder oppgjør foretatt av tredjeperson og spørsmål knyttet til delbetaling fra debitors side) og foreldelse. Ingen av disse regelverkene er bindende for innholdet av norsk rett. De kan likevel ha betydning for fastleggingen av innholdet i norsk rett på de områdene som omfattes av regelverkene. Dette gjelder særlig på områder hvor norsk rett anses uklar eller usikker, mens UNIDROIT eller PECL har en klar løsning. 6 At norsk rett ikke uten videre påvirkes av UNIDROIT og PECL, ser vi av Høyesteretts dom i Rt s. 969 om debitorskifte, 7 hvor både UNIDROIT og PECL var påberopt av den ene parten (se avsnitt 12 og 16), men hvor Høyesterett bemerket (i avsnitt 27) at dette internasjonale materialet «ikke er bindende for norsk rett», og at det «ikke gir grunnlag for å fravike det som i lang tid har vært ansett som gjeldende rett hos oss». Senere (i avsnitt 28) uttrykker Høyesterett det slik at det internasjonale materialet «ikke kan føre til noen endret løsning i norsk rett». Formuerettslige pengekrav Denne boken tar først og fremst sikte på formuerettslige pengekrav. 1 Se nærmere nedenfor under XVI.1 om dette. 2 Se nærmere nedenfor under VIII.2.1 om dette. 3 UNIDROIT Principles of International Commercial Contracts. 4 Principles of European Contract Law. 5 Se f.eks. Kjørven mfl., Foreldelse s. 38.Itillegg har vi Draft Common Frame of Reference (DCFR). 6 SeHagstrøm, Obligasjonsrett s. 63 og Kjørven mfl., Foreldelse s Som påpekt av Kjørven mfl., Foreldelse s. 47, forekommer det sjelden at norsk rett er usikker mens modellkontraktenes løsning er klar. 7 Dommen omtales nedenfor under IV.4.

3 innledning 23 Formueretten er en del av privatretten. Offentligrettslige pengekrav faller utenfor formueretten. Viktige eksempler på pengekrav av offentligrettslig karakter er krav på skatt, trygdeytelser og ekspropriasjonserstatning. Selv om reglene for formuerettslige og offentligrettslige pengekrav delvis er ensartede, 8 er det også en del ulikheter både i praktiske problemstillinger og i regler. Det ville føre for langt å gå nærmere inn på dette. På privatrettens område faller bl.a. arveretten og familieretten utenfor formueretten. Også på disse områdene er det så vel likheter som ulikheter i forhold til problemstillinger og regler for formuerettslige pengekrav. Det ville føre for langt å komme inn på dette her. 2. Forskjellige typer pengefordringer 2.1 Inndeling etter fordringens grunnlag Det finnes to hovedgrupper av pengeforpliktelser, (1) lånegjeld og (2) vederlagskrav. Lånegjeld innebærer plikt til å betale tilbake penger som debitor har lånt, mens vederlagskrav er krav på betaling for en motytelse (en gjenstand som debitor har kjøpt, en tjeneste, transportytelse, leie av husrom, forsikring, en arbeids- eller konsulentytelse osv.). Vederlagskrav kan være med eller uten kreditt. Kreditt innebærer at betaling skal finne sted etter at den andre parten har oppfylt sin del av avtalen. 9 I tillegg til disse to hovedgruppene finnes det en rekke andre typer pengefordringer: Erstatningskrav, krav på tilbakebetaling i en del situasjoner og krav som følge av motpartens kontraktsbrudd er noen eksempler på fordringer som ikke passer inn i todelingen ovenfor. Det finnes også mange andre eksempler. Lånegjeld og vederlagskrav Vederlagskrav med eller uten kreditt Andre typer 8 Eksempler på regler som er felles for formuerettslige og offentligrettslige pengekrav, er reglene i foreldelsesloven av 1979 (nedenfor under XV) og de ulovfestede reglene om motregning (nedenfor under XI). 9 Betaling av vederlag kan også skje helt eller delvis på forskudd, dvs. før den andre parten oppfyller sin del av avtalen. I pengekravsrettslig sammenheng er betaling på kreditt mer interessant enn betaling på forskudd.

4 24 kapittel i En inndeling etter fordringens grunnlag har egentlig ikke så stor betydning i pengekravsretten. Når fordringen først er oppstått, er det stort sett ensartede regler som regulerer det videre forløpet, uansett om det dreier seg om lånegjeld, vederlagsgjeld eller en av de andre typene som er nevnt ovenfor. På noen områder varierer likevel reglene, som det vil fremgå nedenfor. 2.2 Inndeling etter dokumentbruk Innledning Pengeforpliktelser kan komme til uttrykk i ulike typer dokumenter, eller på annen måte. Forpliktelsen kan for den saks skyld gjerne være uten noe ytre uttrykk, som når den ene har lånt penger av den andre med et muntlig løfte om å betale tilbake snarest. Rettsreglene om pengefordringer varierer til dels med dokumentbruken (eller mangelen på dokumentbruk). I denne sammenheng står gjeldsbrevene sentralt. Under redegjøres det for hva som menes med gjeldsbrev, under for forskjellen mellom omsetningsgjeldsbrev og enkle gjeldsbrev, under for bruken av gjeldsbrev i praksis, og under for fordringer som ikke er knyttet til gjeldsbrev (såkalte muntlige fordringer) Gjeldsbrev Gjeldsbrev Forarbeider Gjeldsbrev er et sentralt ord i dokumentlæren. Vi har en egen lov om gjeldsbrev (lov av 17. februar 1939 nr. 1, forkortet gbl.). Loven inneholder selv ingen definisjon av hva som menes med gjeldsbrev. I lovens forarbeider uttales følgende: «I tilslutning til tradisjonell opfatning både hos oss og annetsteds er det først og fremst skriftlige og i det ytre selvstendige løfter om å betale penger som kalles gjeldsbrev. Det gjør dog utvilsomt samme nytten om forpliktelsen ikke er formet som et løfte, men som en erkjennelse av å være penger

5 innledning 25 skyldig Hvis det løfte dokumentet gir uttrykk for ikke står på egne ben, men henviser til begivenheter og betingelser som ikke kan sees av papiret, er man utenfor hvad både utkastet og daglig tale forstår ved gjeldsbrev.» 10 Denne beskrivelsen av hva som menes med gjeldsbrev, synes å være fullt akseptert i teori og praksis. Den legges til grunn for reglene i gjeldsbrevloven, og også for regler i andre lover som knytter rettsvirkninger til at det foreligger et gjeldsbrev, f.eks. prosesslovgivningen og foreldelsesloven. Stikkordsmessig kan vilkårene for at noe er et gjeldsbrev, oppsummeres slik: 1. Skriftlig 2. I det ytre selvstendig 3. Penger 1. At bare skriftlige fordringer kan være gjeldsbrev, kan synes opplagt. Forutsetningen om skriftlighet innebærer i utgangspunktet at det må finnes et papir med tekst (ord). Hvorvidt en elektronisk tekst oppfyller forutsetningen om skriftlighet i gjeldsbrevlovens forarbeider, er neppe helt klart. Et krav om skriftlighet kan forstås som et krav om skrifttegn, uten at det er et krav om skrifttegn på papir. 11 I praksis er «elektroniske gjeldsbrev» tatt i bruk i bankvesenet. Grunnlaget for dette synes å være finansavtalel. 8 om at lovbestemte krav om skriftlighet ikke er til hinder for bruk av elektronisk kommunikasjon dersom kunden ønsker dette ( 8 første ledd), og at avtaler på visse vilkår kan inngås ved hjelp av elektronisk medium selv om loven stiller krav om skriftlighet ( 8 andre ledd). Det følger likevel klart av ordlyden i 8 at denne bare gjelder i tilfeller hvor krav om skriftlighet er hjemlet i finansavtaleloven selv. Reglene i 8 har ikke betydning for andre regler om skriftlighet. Reglene i gjeldsbrevlovens kapittel 2 om omsetnings- Skriftlig Elektroniske gjeldsbrev 10 Utkast til lov om gjeldsbrev (1935), forkortet Utkast 1935, s Se Ot.prp. nr. 41 ( ) s. 24 og s. 25.

6 26 kapittel i gjeldsbrev forutsetter at det foreligger et dokument som personer kan ha «i hende» (gbl. 13, 14, 15 og 18), og som kan leveres tilbake til skyldneren ved innfrielse (gbl. 21). 12 Disse reglene passer ikke på elektroniske gjeldserklæringer. Det grunnleggende begrepet «gjeldsbrev» er felles for omsetningsgjeldsbrev og enkle gjeldsbrev. Selv om verden går videre og det kan være behov for å omfortolke forståelsen av hva som ligger i vilkåret om skriftlighet, synes det å være dristig men ikke utelukket å konkludere med at en elektronisk tekst kan være gjeldsbrev i gjeldsbrevlovens forstand. 13 Det kan heller neppe bli et «gjeldsbrev» i gjeldsbrevlovens forstand ved at det tas en papirutskrift av dokumentet. Et elektronisk dokument med overskrift «Gjeldsbrev» er derfor neppe mer enn en elektronisk låneavtale mellom bank og kunde. Denne konklusjonen innebærer at et elektronisk «gjeldsbrev» heller ikke vil være gjeldsbrev i foreldelseslovens forstand, jf. lovens 5 nr Høyesteretts ankeutvalg har i Rt s. 604 avgjort at en elektronisk signatur på et gjeldsbrev ikke oppfyller kravet til underskrift i tvangsl. 7-2 bokstav (a), slik at gjeldsbrevet ikke kunne regnes som eksigibelt. 15 At dokumentet forelå elektronisk med elektronisk signatur, synes derimot ikke å ha vært til hinder for at det forelå et gjeldsbrev. I kjennelsen sies det (i avsnitt 18) at lovgiveren har åpnet for elektronisk signerte gjeldsbrev. Denne uttalelsen må antas å referere til finansavtalel. 8, og det er tvilsomt om ankeutvalget burde ha uttrykt seg slik. 12 Se om disse reglene nedenfor under IV Se Ot.prp. nr. 41 ( ) s. 26 (hvor det riktignok bare er omsetningsgjeldsbrev som nevnes) og Ot.prp. nr. 108 ( ) s Etter foreldelsesl. 5 nr. 1 er foreldelsesfristen på ti år når det er utstedt gjeldsbrev for fordringen, mens hovedregelen ellers er tre års frist, jf. 2. At regelen om gjeldsbrev ikke kommer til anvendelse på elektroniske «gjeldsbrev» i bankvesenet, spiller likevel liten rolle, idet fristen ifølge 5 nr. 2 er på ti år for alle pengelån, uansett om det er utstedt gjeldsbrev eller ikke. 15 Et eksigibelt gjeldsbrev er et gjeldsbrev som kan inndrives gjennom tvangsfullbyrdelse uten forutgående søksmål og dom. Gjeldsbrevet er tvangsgrunnlag i seg selv. For at et gjeldsbrev skal være eksigibelt, må det ifølge tvangsl. 7-2 bokstav (a) være undertegnet av skyldneren, og underskriften må være bekreftet etter nærmere regler gitt i forskrift. Se nærmere om eksigible gjeldsbrev nedenfor under 3.

7 2. Vilkåret om at forpliktelsen må være i det ytre selvstendig, kan også uttrykkes slik at forpliktelsen må være ubetinget. Står det i dokumentet at betaling skal skje mot levering av et parti varer, er det ikke et gjeldsbrev. I dette eksemplet er betalingsplikten ifølge dokumentet ikke ubetinget. Den som bare ser dokumentet, kan ikke vite om betalingsplikten er aktuell, fordi plikten ifølge dokumentet er knyttet til en betingelse. Det spiller derimot ingen rolle om betalingsplikten ifølge andre dokumenter enn gjeldsdokumentet (f.eks. en kjøpekontrakt) eller en muntlig avtale er knyttet til en motytelse. Hvis denne forutsetningen ikke fremgår av gjeldsdokumentet, er dette like fullt et gjeldsbrev. Det avgjørende er altså om dokumentet slik det fremstår etter sin egen tekst, gir uttrykk for en ubetinget (i det ytre selvstendig) betalingsplikt. 3. Det tredje vilkåret er at forpliktelsen må gjelde penger. Gir dokumentet uttrykk for en plikt til å levere et vareparti, er det ikke et gjeldsbrev («men pr. analogi kan sikkert flere av gjeldsbrevenes regler finne anvendelse likevel», som det heter i forarbeidene). 16 Det skyldige beløpet må angis som en bestemt sum, eventuelt med tillegg av renter. Dersom summen ikke fremgår av dokumentet, må den finnes på annen måte. I så fall er ikke betalingsplikten i det ytre selvstendig, og dokumentet er ikke et gjeldsbrev. innledning Det kan diskuteres om en klausul om indeksregulering av gjelden er til hinder for at dokumentet er et gjeldsbrev. En indeksklausul medfører at det skyldige beløpet til enhver tid ikke fremgår av dokumentet selv. Dersom det er henvist til en allment kjent indeks som gir et klart og entydig svar på gjeldens størrelse til enhver tid, bør dokumentet kunne regnes som et gjeldsbrev til tross for indeksklausulen. Det er ikke et krav at betalingsplikten er angitt i norske kroner. Også en gjeldserkjennelse i fremmed valuta vil være gjeldsbrev, dersom de øvrige vilkårene er oppfylt. Et annet spørsmål er om et gjeldsbrev med tilknytning til et annet land i det hele tatt reguleres av den norske gjeldsbrevloven, og av norsk rett for øvrig. Dette er et eget spørsmål, som ikke skal behandles her. 16 Utkast 1935 s Selvstendig, ubetinget Penger Bestemt sum Indeksklausul Fremmed valuta

8 28 kapittel i Debitors skylderkjennelse To hovedtyper Negotiable gjeldsbrev Begge kan omsettes Fire typer omsetningsgjeldsbrev Selv om det ikke er tatt med som et eget vilkår i oppstillingen foran, sier det seg selv at dokumentet må inneholde debitors skylderkjennelse eller betalingsløfte for at det skal være et gjeldsbrev (jf. sitatet fra forarbeidene foran). I praksis skjer dette ved debitors underskrift, eller ved underskrift fra en som handler på vegne av debitor. Et dokument som stammer fra kreditor, er intet gjeldsbrev, selv om de tre vilkårene foran i og for seg er til stede. En regning (faktura, nota) fra kreditor til debitor er ikke et gjeldsbrev, selv om den gir uttrykk for en ubetinget pengeforpliktelse. Det er ikke nødvendig at dokumentet inneholder ordet gjeldsbrev. Ordet GJELDSBEVIS brukes i mange tilfeller som overskrift i dokumenter som innholdsmessig og dermed rettslig er gjeldsbrev. På den annen side er det ikke tilstrekkelig at dokumentet kaller seg selv GJELDSBREV, hvis vilkårene ikke er oppfylt. Det er innholdet i dokumentet som er avgjørende, ikke dokumentets egen betegnelse av seg selv Omsetningsgjeldsbrev og enkle gjeldsbrev Det finnes to hovedtyper gjeldsbrev, omsetningsgjeldsbrev og enkle gjeldsbrev. Rettsreglene for disse to hovedtypene skiller seg fra hverandre på en del viktige områder. På andre områder er reglene felles. Omsetningsgjeldsbrev kalles også for negotiable gjeldsbrev. Siden den ene typen kalles omsetningsgjeldsbrev, kunne det ligge nær å anta at bare denne typen kan omsettes, og at de enkle gjeldsbrevene er uomsettelige.dette er ikke riktig. Rettslig sett er de enkle gjeldsbrevene like omsettelige som omsetningsgjeldsbrevene. Når det gjelder enkelte viktige rettsvirkninger av en omsetning, er reglene likevel ulike for omsetningsgjeldsbrev og for enkle gjeldsbrev. Kjøperen av et omsetningsgjeldsbrev har bedre beskyttelse enn kjøperen av et enkelt gjeldsbrev. Også ellers er rettsvirkningene delvis ulike. I praksis er det lettere å omsette omsetningsgjeldsbrev enn enkle gjeldsbrev. Gjeldsbrevlovens ordning er slik at det i 11 angis hvilke gjeldsbrev som

9 innledning 29 er omsetningsgjeldsbrev. De gjeldsbrevene som ikke er omsetningsgjeldsbrev etter 11, regnes som enkle gjeldsbrev. Dette er forsøkt uttrykt i 24, som dessverre har fått en ganske vanskelig formulering. Etter 11 er det fire typer omsetningsgjeldsbrev: (1) Ihendehavergjeldsbrev (2) Ordregjeldsbrev (3) Pantobligasjon (4) Gjeldsbrev som uttrykkelig er omsetningsgjeldsbrev Nedenfor under (1) (4) knyttes noen kommentarer til hver enkelt type: (1) Et ihendehavergjeldsbrev er et gjeldsbrev som ikke inneholder kreditors navn, jf. 11 andre ledd nr. 1. Formuleringen i gjeldsbrevet kan f.eks. være at skyldneren forplikter seg til å betale et beløp «til ihendehaveren» eller «mot presentasjon av dette dokument». Det avgjørende er at kreditors navn ikke er nevnt. I praksis har ihendehavergjeldsbrev vært benyttet når store enheter (staten, kommuner, store bedrifter) har tatt opp store lån i markedet fordelt på en rekke långivere. Hver enkelt långiver tegner seg for en større eller mindre del (f.eks kroner) av det totale lånet (som kan være på f.eks. 100 millioner kroner). Hvis hver enkelt andel av lånet er på kroner, får den långiveren som tegner seg for kroner, i alt 100 ihendehavergjeldsbrev, hvert pålydende kroner. Ihendehavergjeldsbrev av denne typen kalles gjerne partialobligasjoner, ihendehaverobligasjoner eller bare obligasjoner. Et annet ord for det samme er mengdegjeldsbrev, som benyttes i gbl. 4 andre ledd. Ihendehavergjeldsbrevene utgjorde tidligere en betydelig andel av gruppen omsetningsgjeldsbrev. I dag er ikke lenger ihendehaverobligasjoner dokumentbaserte, og de er dermed ikke lenger gjeldsbrev i lovens forstand. Ifølge verdipapirregisterl. 2-1 første ledd nr. 2 skal norske ihendehaverobligasjoner registreres i verdipapirregister, i stedet for å være dokumentbaserte slik gjeldsbrevloven forutsetter. Dette betyr at Obligasjoner Ihendehavergjeldsbrev Verdipapirregister

10 30 kapittel i Ordregjeldsbrev Forbudt i forbrukerforhold Pantobligasjon ihendehaverobligasjonene har mistet sin tradisjonelle egenskap av å være omsetningsgjeldsbrev. Beviset for at man er eier av ihendehaverobligasjoner, finnes nå i verdipapirregisteret. Når ihendehaverobligasjonene ikke lenger er dokumentbaserte eieren trenger intet dokument for å godtgjøre sin rett faller de nå utenfor gjeldsbrevlovens regler. Betegnelsen «ihendehaverobligasjon» er likevel beholdt, selv om den nå er misvisende. (2) Et ordregjeldsbrev er et gjeldsbrev som lyder på kreditors navn med tillegget «eller ordre», jf. 11 andre ledd nr. 2. Etter teksten i et slikt gjeldsbrev erkjenner debitor å skylde «Lars Holm eller ordre» eller «Privatbanken eller ordre» et angitt pengebeløp. Banker og andre profesjonelle finansinstitusjoner krevde tidligere alltid at skyldneren skulle undertegne gjeldsbrev med ordreklausul ved opptak av lån i banken. Nå er dette ifølge finansavtalel. 55 andre ledd forbudt i forbrukerforhold. Likeledes er det i medhold av samme bestemmelse forbudt å benytte ordregjeldsbrev (eller annen type omsetningsgjeldsbrev) ved utsatt betaling i kredittkjøp mv. i forbrukerforhold (se nærmere om finansavtalel. 55 andre ledd nedenfor under IV b)). Også ordregjeldsbrevene har derfor mistet mye av sin betydning som omsetningsgjeldsbrev. Et annet eksempel på ordregjeldsbrev er bankremissen, som er gjeldsbrev med banken som skyldner. Bankremissen har vanligvis ordreklausul, og er derfor vanligvis omsetningsgjeldsbrev. Etter ordlyden i 11 andre ledd nr. 2 skal gjeldsbrevet regnes som ordregjeldsbrev også når gjeldsbrevet har «eit anna slikt tillegg». Dette innebærer visstnok at gjeldsbrevet blir et omsetningsgjeldsbrev når debitor etter teksten i gjeldsbrevet f.eks. erkjenner å skylde penger til den navngitte kreditoren «eller den som brevet senere måtte bli overdratt til», jf. Villars-Dahl s. 77. (3) Et gjeldsbrev som gir pant i fast eiendom mv. (jf. 11 andre ledd nr. 3), kalles gjerne for en pantobligasjon. Pantobligasjoner må ikke blandes sammen med ihendehaverobligasjoner, se foran under (1). I en pantobligasjon finner man først en skylderkjennelse som tilfredsstiller vilkårene for å være gjeldsbrev. Deretter følger i samme dokument en

11 innledning 31 erklæring om pantsettelse av en nærmere angitt eiendom, et skip mv. til sikkerhet for gjelden. Det er vanlig at skylderkjennelsen er rettet til kreditor (navngitt) med tillegget «eller ordre», slik at det er et dobbelt grunnlag for at dokumentet er omsetningsgjeldsbrev, nemlig både ordreklausulen og pantsettelsen. Forbudet i finansavtalel. 55 andre ledd mot bruk av omsetningsgjeldsbrev i forbrukerforhold rammer også pantobligasjoner. I forbrukerforhold må derfor pantobligasjoner inneholde forbehold om «ikke til ordre» eller et lignende forbehold. Det følger av gbl. 11 andre ledd nr. 3 at et slikt forbehold medfører at pantobligasjonen likevel ikke er omsetningsgjeldsbrev. Gjeldsbrev som gir pant i andre eiendeler enn dem som er nevnt i 11 andre ledd nr. 3, er ikke omsetningsgjeldsbrev ifølge denne bestemmelsen. Som eksempler kan nevnes gjeldsbrev med pant i varelager eller motorvogn. Slike gjeldsbrev inneholder ofte en ordreklausul og er omsetningsgjeldsbrev av den grunn, jf. 11 andre ledd nr. 2. (4) Til slutt har vi gjeldsbrev som uttrykkelig betegner seg som omsetningsgjeldsbrev, jf. 11 andre ledd nr. 4. De regnes da som omsetningsgjeldsbrev, selv om ingen av vilkårene i 11 andre ledd nr. 1, 2 eller 3 er oppfylt. Etter forarbeidene (Utkast 1935 s. 30) er det neppe tilstrekkelig til å anvende 11 andre ledd nr. 4 at gjeldsbrevet inneholder bestemmelse om at gjelden skal betales til navngitt kreditor «eller den som gjeldsbrevet senere måtte bli overdratt til». En slik bestemmelse vil derimot innebære at gjeldsbrevet faller inn under 11 andre ledd nr. 2, se ovenfor. De gjeldsbrevene som gjenstår som enkle gjeldsbrev, er etter dette gjeldsbrev hvor kreditors navn fremgår, uten ordretillegg, uten pantsettelse som nevnt 11 andre ledd nr. 3, og uten at dokumentet uttrykkelig betegner seg som omsetningsgjeldsbrev. Det er dette som er ment å komme til uttrykk i gbl. 24. Forbudt i forbrukerforhold Uttrykkelig omsetningsgjeldsbrev Enkle gjeldsbrev

12 32 kapittel i Bruk av gjeldsbrev i praksis Lånegjeld, vederlagsgjeld, annet Lånegjeld Vederlagsgjeld Annet Muntlige fordringer Gjeldsbrev kan brukes enten det er tale om lånegjeld, vederlagsgjeld eller en annen type gjeld som er nevnt foran under 2.1. Den som låner ut penger, vil som regel kreve at debitor undertegner et gjeldsbrev. Ofte brukes ordregjeldsbrev eller pantobligasjon, altså omsetningsgjeldsbrev. Som tidligere nevnt, og som vi skal se under IV b) nedenfor, er lån mot omsetningsgjeldsbrev forbudt i forbrukerforhold på finansavtalelovens område, jf. finansavtalel. 55 andre ledd. Også den som selger varer eller utfører tjenester på kreditt, vil gjerne forlange at kjøperen (oppdragsgiveren) undertegner gjeldsbrev for vederlaget (kjøpesum eller annet vederlag). Oftest har nok ordregjeldsbrev, altså omsetningsgjeldsbrev, vært benyttet i praksis. Som nevnt ovenfor, og som vi skal se under IV b) nedenfor, er det nå ifølge finansavtalel. 55 andre ledd forbudt å benytte omsetningsgjeldsbrev i forbrukerkredittkjøp og ved ytelse av forbrukertjenester på kreditt. Når det gjelder erstatningskrav, tilbakebetalingskrav osv., brukes det sjelden gjeldsbrev. Dersom skyldneren er ute av stand til å gjøre opp umiddelbart, hender det likevel at fordringshaveren går med på betalingsutsettelse, mot at skyldneren undertegner et gjeldsbrev for det beløpet han skylder «Muntlige» fordringer Pengefordringer som ikke er knyttet til gjeldsbrev (og som heller ikke er registrert i verdipapirregister eller knyttet til veksel), kalles gjerne for muntlige fordringer. Denne gruppen fordringer omfatter for det første fordringer som virkelig er muntlige, dvs. uformell gjeld uten noe skriftlig grunnlag. Betegnelsen «muntlig» fordring brukes i jussen også om fordringer som kan være kommet til uttrykk skriftlig, dersom vedkommende papir (dokument) ikke er gjeldsbrev, veksel eller utskrift fra verdipapirregister. En vanlig fakturafordring har jo fått et skriftlig uttrykk gjennom fakturaen.

13 innledning 33 Den hører likevel til i gruppen «muntlige» fordringer. Denne språkbruken kan virke misvisende, men den har likevel vært vanlig, i hvert fall tidligere. Det er videre vanlig med fellesbetegnelsen enkle fordringer på enkle gjeldsbrev og «muntlige» fordringer. Enkle fordringer Sammenfatning: gjeldsbrev og muntlige fordringer Forholdet mellom de forskjellige typer fordringer som er gjennomgått foran, kan illustreres slik: Innskuddsbøker Gjeldsbrevlovens fjerde kapittel har enkelte regler om innskuddsbøker i banker og samvirkeforetak. Disse reglene har mistet det meste av sin praktiske betydning, i og med at bruk av innskuddsbøker er blitt sterkt redusert i praksis. Det er i dag ikke vanlig at det ved opprettelse av bankkonti utstedes innskuddsbøker, hvor bevegelser på kontoen føres inn fortløpende. Ifølge gbl. 30 reguleres innskuddsbøker av samme regler som enkle gjeldsbrev. Særreglene i 32 og 33 går likevel foran de reglene som ellers gjelder for enkle gjeldsbrev. Innskuddsbøker 2.3 Andre inndelingskriterier For forskjellige formål kan det være hensiktsmessig å gruppere pengefordringer etter andre kriterier enn dem som er benyttet under 2.2 foran. Det kan skilles mellom usikrede og sikrede fordringer. De sikrede fordringene kan igjen deles inn i pantesikrede og kausjonssikrede fordringer. De pante-

14 34 kapittel i sikrede fordringene kan igjen grupperes etter pantets art (fast eiendom, løsøre mv.), og blant kausjonene kan man skille mellom privatkausjon, bankgaranti og kausjonsforsikring osv. Andre inndelingsmåter kan være å skille mellom rentebærende og ikke rentebærende fordringer, fordringer som er prioriterte og uprioriterte i konkurs, osv. Også en rekke andre inndelingskriterier kan benyttes. Det er klart at det har betydning om en fordring er sikret eller usikret, rentebærende eller rentefri osv. Som grunnlag for en systematisering av faget pengekravsrett i sin alminnelighet er disse inndelingskriteriene av begrenset interesse. Inndelingskriteriene kan likevel antyde hvor mangfoldige pengekravene er i praksis. 3. Den rettslige betydning av at det utstedes gjeldsbrev. Gjeldsbrevlovens anvendelsesområde Debitors Debitors forpliktelse overfor kreditor blir som utgangspunkt ikke endret innsigelser ved at det utstedes et gjeldsbrev for gjelden. Har debitor holdbare innsigelser mot betalingsplikten, f.eks. at fordringen er ugyldig etter kontraktsrettens regler, eller at han ikke har fått den avtalte motytelsen fra kreditor, er disse innsigelsene i behold selv om debitor har utstedt et gjeldsbrev. Dette står uttrykkelig i gbl. 1. Når gjeldsbrevet Dersom gjeldsbrevet settes i omsetning, blir bildet gjerne et annet. omsettes Dreier det seg om et omsetningsgjeldsbrev, må debitor ofte betale det pålydende beløpet til erververen av gjeldsbrevet, selv om han i utgangspunktet har gyldige innsigelser mot forpliktelsen. Ved omsetning av et omsetningsgjeldsbrev begynner gjeldsforpliktelsen å leve sitt eget liv, uavhengig av det rettsforholdet som opprinnelig var grunnlag for forpliktelsen. Til tross for programerklæringen i gbl. 1 finnes det regler som innebærer at det kan ha visse negative virkninger for debitor at det er utstedt gjeldsbrev, selv om dette ikke er satt i omsetning. Et viktig eksempel er Foreldelse foreldelsesloven av 18. mai 1979 nr første ledd, som bestemmer at

15 innledning 35 foreldelsesfristen for gjelden er ti år når det er utstedt gjeldsbrev. Hovedregelen er ellers at fristen er på tre år, se lovens 2. Dette behandles nærmere i kapittel XV nedenfor. En annen vanlig rettsvirkning av bruk av gjeldsbrev er at tvangsinndrivelse av gjelden kan skje uten forutgående søksmål og dom. Dette er likevel ikke en automatisk konsekvens av at debitor har undertegnet gjeldsbrev. Etter tvangsl. 7-2 bokstav (a) må gjeldsbrevet inneholde debitors vedtakelse av at gjelden skal kunne inndrives uten søksmål. Et gjeldsbrev som inneholder en slik vedtakelse, kalles for eksigibelt. I utgangspunktet må skyldnerens vedtakelse av eksigibilitet bekreftes av to vitner gjennom påtegning på gjeldsbrevet. Ifølge forskrift av 4. desember 1992 nr. 896 er det likevel nok med ett vitne når dette er en dommer, lensmann, advokat, autorisert eiendomsmegler eller annen person som er nevnt i forskriften. Når gjeldsbrevet er utstedt til bank eller annen institusjon med rett til å drive finansieringsvirksomhet etter lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner av 10. juni 1988 nr , er vitner unødvendig ifølge forskriften. Skal gjeldsbrevet være eksigibelt overfor selvskyldnerkausjonist eller kausjonist på forfallsvilkår som bestemt i finansavtalel. 71 (se nedenfor under VI.4.3.2) eller overfor cedent som har påtatt seg bonitasansvar som selvskyldner (se nedenfor under IV.2.3 og VI.4.3.3), må kausjonisten eller cedenten vedta dette særskilt, 17 og kausjonistens eller cedentens underskrift må være bekreftet på samme måten som for hoveddebitor. Det finnes for øvrig ingen habilitetsregler for vitner som bekrefter hoveddebitors eller kausjonisters underskrift på eksigible gjeldsbrev. I praksis er det ikke uvanlig at det er representanter for kreditor som er vitner, f.eks. kreditors advokat, eller en funksjonær hos kreditor. Dette er ikke uten videre betryggende. Gjeldsbrevloven inneholder tre hovedkapitler (kapittel 1, 2 og 3) pluss tre mindre viktige tilleggskapitler. Første kapittel inneholder felles regler for omsetningsgjeldsbrev og enkle gjeldsbrev, andre kapittel har særregler for omsetningsgjeldsbrev, og tredje kapittel har særregler for enkle gjeldsbrev. Eksigibilitet Tre hovedkapitler 17 Jf. Rt s avsnitt 23.

16 36 kapittel i Analogisk anvendelse Sirkusteltdommen Factoring Finans-dommen Med støtte i lovens forarbeider og noe rettspraksis er det en vanlig oppfatning at de reglene som gjelder for enkle gjeldsbrev lovens første og tredje kapittel kan anvendes analogisk på muntlige pengefordringer. 18 I forarbeidene uttrykkes dette i Innst. O. VI (1939) s. 3 og noe mer forsiktig i Utkast 1935 s Høyesterett har i Rt s. 778 Sirkusteltdommen gitt gbl. 29 andre ledd analogisk anvendelse i et tilfelle hvor en muntlig fordring (krav på vederlag for et solgt sirkustelt) var blitt overdratt til flere. Begrunnelsen for dette var for det første «sterke reelle hensyn», nemlig at den underretningen som foreskrives i 29 andre ledd, innebærer «et ytre faktum som det er lettere å føre bevis for» enn den tidsprioriteten for selve overdragelsene som var avgjørende før gjeldsbrevloven (s. 781). Videre ble det vist til forarbeidenes uttalelser om analogisk anvendelse (s. 782). I den forbindelse ble det påpekt at analogisk anvendelse er nevnt spesielt i forarbeidene til nettopp 29 andre ledd. Dommen gir derfor muligens et noe svakt grunnlag for en slutning om at alle bestemmelsene i første og tredje kapittel kan brukes analogisk på muntlige pengefordringer. Et sterkere holdepunkt for dette har vi i Rt s. 504 Factoring Finansdommen, som gjelder fordringer uten tilknytning til gjeldsbrev og deres forhold til motregningsregelen i gbl. 26. Førstvoterende uttaler følgende om gjeldsbrevlovens anvendelse (s. 507): «Det er alminnelig antatt at gjeldsbrevlovens regler om enkle gjeldsbrev også gjelder slike fordringer, herunder lovens 26 om motregning. Dette synes også forutsatt i panteloven, jf. henvisningene i 4-6 og 4-10.» Det er nok på sin plass med en advarsel mot å stole blindt på at domstolene alltid vil bruke reglene i gjeldsbrevlovens kapittel 1 og 3 på muntlige pengefordringer. Man kan likevel gå ut fra at dette er hovedregelen. I denne boken bygges det på denne hovedregelen, uten at det vil bli gjort forsøk på nærmere undersøkelser av berettigelsen av å anvende hovedregelen på de enkelte bestemmelsene i loven. 18 Se f.eks. Villars-Dahl s med videre henvisninger.

17 innledning 37 Etter dette kan man konkludere med at lovens første og tredje kapittel inneholder alminnelige regler for pengefordringer. Disse reglene er altså i praksis ikke begrenset til gjeldsbrev. Det er vanlig å bruke fellesbetegnelsen enkle fordringer om enkle gjeldsbrev og muntlige fordringer, se foran under Når samme regler gjelder for alle disse typer fordringer, er det greit med en felles betegnelse på dem. Lovens andre kapittel gjelder derimot bare for omsetningsgjeldsbrev, slik loven selv gir uttrykk for. Illustrasjonen foran av forholdet mellom omsetningsgjeldsbrev, enkle gjeldsbrev og muntlige fordringer kan etter dette bygges ut med følgende henvisninger til gjeldsbrevloven: 4. Andre regler Ved siden av gjeldsbrevlovens regler finnes det flere andre lovregler og regler som ikke er lovfestet, om pengefordringer. Som foreløpige eksempler på lovfestede regler kan nevnes forsinkelsesrenteloven av 1976, foreldelsesloven av 1979, inkassoloven av 1988 og finansavtaleloven av Av viktige regler som ikke, eller bare delvis, er lovfestet, kan nevnes reglene om motregning, om fellesheftelse og regress og om tilbakesøking av foretatt betaling. Disse reglene kommer med visse unntak og nyanseringer til anvendelse enten det dreier seg om omsetningsgjeldsbrev, enkle gjeldsbrev eller muntlige fordringer. Konklusjon

18 II Betalingstid. Betalingssted. Moderne betalingsformidling Forfall = betalingsplikt Forfallsdag ikke fastsatt Påkrav Ingen formregler 1. Betalingstid 1.1 Forfall Innledning Skyldneren har plikt til å betale ved forfall. Gjør han ikke det, har han vanligvis misligholdt betalingsplikten. Dette kan få forskjellige konsekvenser for ham, se nedenfor, særlig under VIII og IX. Under nedenfor behandles forfallstidspunktet for fordringer Påkrav Det hender at forfallsdag ikke er fastsatt gjennom avtale eller på annen bindende måte. Dette kan være vanlig bl.a. ved uformelle pengelån. Det forekommer også ellers at forfall ikke er fastsatt på forhånd. Gbl. 5 første ledd andre punktum bestemmer at debitor i slike tilfeller plikter å betale «straks kravsmannen seier frå», dvs. ved påkrav. Kreditor bestemmer altså i slike tilfeller når gjelden skal betales helt eller delvis. Loven inneholder ingen formregler for påkravet. Et muntlig eller elektronisk påkrav er like godt som et skriftlig. En annen sak er at det i ettertid

19 betalingstid. betalingssted. moderne betalingsformidling 39 kan oppstå bevisproblemer dersom kreditor baserer seg på et rent muntlig påkrav. Etter loven plikter skyldneren å betale straks fordringshaveren sier fra. Skyldneren innrømmes altså ingen frist til å skaffe penger eller områ seg på annen måte. Tradisjonelt synes man lite villig til å ta loven på ordet her. Det uttales gjerne at gbl. 5 må forstås slik at debitor må gis en rimelig frist etter påkrav. 19 Dette er likevel neppe er stort spørsmål. Slik reglene om virkningene av betalingsmislighold er (jf. nedenfor under VIII og IX), kan det vanskelig tenkes noen sanksjoner mot debitor ved en kortvarig betalingsforsinkelse etter påkrav. Man kan derfor koste på seg å følge den gode juridiske vanen å ta loven på ordet, og konkludere med at debitors betalingsplikt inntrer umiddelbart ved påkrav. Debitor plikter altså prinsipielt sett å betale straks, selv om brudd på denne plikten normalt er uten sanksjoner i en viss periode. Hovedregelen for fordringer uten bestemt forfallsdag er altså at skyldneren plikter å betale ved påkrav. Dette betyr ikke nødvendigvis at påkravstidspunktet skal regnes som forfallstidspunkt i forhold til alle rettsregler hvor det er av betydning å fastlegge forfallstidspunktet. Forfallsbegrepet er, som mange andre juridiske begreper, relativt, med den mulighet for ulikt innhold i forhold til forskjellige rettsspørsmål som dette innebærer. Når det gjelder motregningsregelen i gbl. 26, ble det i Rt s. 504 Factoring Finans lagt til grunn at et krav som oppstår ved mislighold av kontrakt, er forfalt samtidig med at misligholdet inntrer. Av Rt s. 883 følger det at forfallsvilkåret i samme paragraf er oppfylt allerede når kravet kan kreves betalt, selv om påkrav foreløpig ikke er fremsatt Fastsatt forfall Forfall vil ofte være bindende fastsatt i avtale mellom kreditor og debitor. Det kan i en kjøpekontrakt være bestemt når kjøpesummen forfaller til betaling, eller debitor kan ha akseptert en bestemt forfallsdag i en ensidig forpliktelseserklæring som et gjeldsbrev. I begge tilfeller kan det enten være Ingen frist Avtale Gjeldsbrev 19 Se f.eks. Villars-Dahl s. 48.

20 40 kapittel ii Selv om en bestemt forfallsdag eller en bestemt avdragsordning er fastsatt, kan kreditor ha rett til å kreve full innfrielse før den fastsatte tiden. Dette kalles førtidig eller ekstraordinært forfall. Det er et alminnelig prinsipp at en kontrakt kan heves ved vesentlig mislighold fra motpartens side. Ved kredittavtaler (lånegjeld eller vederlagskreditt) innebærer heving at kreditten opphører. Skyldneren må altså innfri straks. Kreditors rett til å kreve førtidig innfrielse ved vesentlig mislighold fra debitors side er lovfestet i finansavtalel. 52 første ledd bokstav a). Vesentlig mislighold av pengeforpliktelser vil vanligvis bestå i forsinket eller uteblitt rente- eller avdragsbetaling. Ikke ethvert mislighold er vesent- bestemt at hele gjelden skal innfris under ett, eller at den skal nedbetales avdragsvis, slik at det er flere forfallstidspunkter. Dato, frist Forfall vil ofte være fastsatt til en bestemt dato, men kan også beskrives på andre måter, f.eks. slik at kjøpesummen for en vare forfaller til betaling 30 dager etter levering av varen. Utskutt forfall Dersom en fordring forfaller på en lørdag, en søndag eller annen helligdag, eller den 1. eller 17. mai, utskytes forfallsdagen ifølge gbl. 5 andre ledd til nærmeste etterfølgende hverdag. Siden 5 står i lovens første kapittel, gjelder regelen også for andre pengefordringer enn gjeldsbrev, se foran under I.3. Forsinkelsesrenter Den utsettelsen av forfall som følger av 5 andre ledd, har betydning også i forhold til andre rettsregler hvor forfallsdagen tillegges betydning. 20 Forsinkelsesrenter skal regnes med utgangspunkt i den utsatte forfallsdagen, se nedenfor under VIII b). Også foreldelsesfristen starter Foreldelse å løpe ved den utsatte forfallsdagen, se nedenfor under XV. Førtidig, ekstraordinært forfall Heving pga. vesentlig mislighold Rente- eller avdragsbetaling Førtidig (ekstraordinært) forfall 20 Se Villars-Dahl s. 50.

FORELESNINGER OBLIGASJONSRETT (PENGEKRAVSRETT) H 2012

FORELESNINGER OBLIGASJONSRETT (PENGEKRAVSRETT) H 2012 FORELESNINGER OBLIGASJONSRETT (PENGEKRAVSRETT) H 2012 20., 21., 22., 23. og 24. august 2012 kl 12.15 14.00 (22/8 kl 10.15-12.00) i Edderkoppen TRYGVE BERGSÅKER OBLIGASJONSRETT (PENGEKRAVSRETT) Forelesningene

Detaljer

En del sentrale bestemmelser i finansavtaleloven som omtales i forelesningene i obligasjonsrett (pengekravsrett) våren 2011

En del sentrale bestemmelser i finansavtaleloven som omtales i forelesningene i obligasjonsrett (pengekravsrett) våren 2011 En del sentrale bestemmelser i finansavtaleloven som omtales i forelesningene i obligasjonsrett (pengekravsrett) våren 2011 1. Virkeområde (1) Denne loven gjelder for avtaler og oppdrag om finansielle

Detaljer

Forord. Oslo, august 2011 Trygve Bergsåker

Forord. Oslo, august 2011 Trygve Bergsåker Forord Det er gått lang tid siden første utgave av boken kom i 1994. Annen utgave er holdt innenfor samme ramme med hensyn til innhold og omfang. Boken er ført à jour med nytt rettsmateriale som lovgivning,

Detaljer

DEN NORSKE OBLIGASJONSRETTS ALMINDELIGE DEL

DEN NORSKE OBLIGASJONSRETTS ALMINDELIGE DEL PER AUGDAHL DEN NORSKE OBLIGASJONSRETTS ALMINDELIGE DEL OMARBEIDET OG UTVIDET UTGAVE (ANNEN UTGAVE) OSLO 1958 I KOMMISJON HOS AKADEMISK FORLAG Innholdsfortegnelse. (Sidetall i parentes.) Kapitel 1. Innledning

Detaljer

FORELDELSE AV FORDRINGER

FORELDELSE AV FORDRINGER FORELDELSE AV FORDRINGER C AV FORLAGT AV GUSTAV E. RAABE INNHOLD Forkortelser 9 I: g 1. Alminnelige forklaringer. Kilder 13 I. Foreldelse og beslektede rettsinstitutter s. 13. II. Foreldelsesreglenes formål

Detaljer

Notat. Faktum - jfr. Statens vegvesens brev av 11. juni 2001 - side 1

Notat. Faktum - jfr. Statens vegvesens brev av 11. juni 2001 - side 1 HENNING JAKHELLN professor Institutt for offentlig rett Universitetet i Oslo Karl Johansgt. 47 (Domus Bibliotheca) Postboks 6706 St. Olavs plass 0162 Oslo Notat Tlf.: 22 85 94 31 Fax: 22 85 94 20 henning.jakhelln@jus.uio.no

Detaljer

Holmboe OMSETNINGSPAPIRER OG LEGITIMASJONSTEGN UNIVERSITETSFORLAGET

Holmboe OMSETNINGSPAPIRER OG LEGITIMASJONSTEGN UNIVERSITETSFORLAGET Holmboe OMSETNINGSPAPIRER OG LEGITIMASJONSTEGN UNIVERSITETSFORLAGET Oslo Bergen Innhold 1. Innledning 1 I. Behovet for omsetningspapirer 1 II. 2 1. Negotiabilitetsreglen s. 2. 2. Invindikabilis. 4. 3.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i

NORGES HØYESTERETT. Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i NORGES HØYESTERETT Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i HR-2011-00291-U, (sak nr. 2011/129), sivil sak, anke over kjennelse: Prosjekt

Detaljer

SKATTEDIREKTORATET Skattemessig behandling når renter legges til hovedstolen og kreditor senere ikke får oppgjøre - betydningen for fradragsretten

SKATTEDIREKTORATET Skattemessig behandling når renter legges til hovedstolen og kreditor senere ikke får oppgjøre - betydningen for fradragsretten SKATTEDIREKTORATET Skattemessig behandling når renter legges til hovedstolen og kreditor senere ikke får oppgjøre - betydningen for fradragsretten 1. Innledning Skattedirektoratet har mottatt spørsmål

Detaljer

2009-053 Realkausjon tvungen gjeldsordning ugyldighet?

2009-053 Realkausjon tvungen gjeldsordning ugyldighet? 2009-053 Realkausjon tvungen gjeldsordning ugyldighet? Klager hadde flere lån i banken. Lånene var sikret i bl.a. en eiendom som var eid av klagers far. Etter farens død var eiendommen overtatt av klager.

Detaljer

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Kommentar Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Av Stein Owe* 1 Innledning Under behandlingen av en tvist om bl.a. midlertidig ansettelse er hovedregelen etter arbeidsmiljølovens

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-01890-A, (sak nr. 2014/223), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-01890-A, (sak nr. 2014/223), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 23. september 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-01890-A, (sak nr. 2014/223), sivil sak, anke over dom, Qahu Bar Assembly AS, dets konkursbo (advokat Per Omreng til prøve) mot Nordea

Detaljer

HR-2000-44-B - Rt-2000-1360 (322-2000)

HR-2000-44-B - Rt-2000-1360 (322-2000) Page 1 of 5 HR-2000-44-B - Rt-2000-1360 (322-2000) INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 2000-08-31 DOKNR/PUBLISERT: HR-2000-44-B - Rt-2000-1360 (322-2000) STIKKORD: Panterett. Salgspant. SAMMENDRAG: Tinglyst

Detaljer

AVTALE OM ANSVARLIG LÅN

AVTALE OM ANSVARLIG LÅN AVTALE OM ANSVARLIG LÅN mellom Viking Håndballklubb (heretter benevnt Låntaker) og Stavanger kommune (heretter benevnt Långiver) Avtale om ansvarlig lån Lavangen kommune 2 1.0 LÅNEBELØP OG FORMÅL 1.1 Lånebeløpet

Detaljer

Eksternt kontokjøp oppgjort over nettbank anvendelsesområdet for krkjl. 8 spm om bankens opplysningsplikt

Eksternt kontokjøp oppgjort over nettbank anvendelsesområdet for krkjl. 8 spm om bankens opplysningsplikt Bankklagenemndas uttalelse 2010-133 Eksternt kontokjøp oppgjort over nettbank anvendelsesområdet for krkjl. 8 spm om bankens opplysningsplikt Klager hadde betalt en reise til Thailand med et reiseselskap

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 17. februar 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, Repstad Anlegg AS (advokat Are Hunskaar) mot Arendal kommune (advokat Kristoffer

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 10. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 10. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 10. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i HR-2011-00945-U, (sak nr. 2011/619), sivil sak, anke over kjennelse: Abderrazek

Detaljer

DET KONGELIGE JUSTIS- OG POLITIDEPARTEMIENT. Deres ref VårreL Data

DET KONGELIGE JUSTIS- OG POLITIDEPARTEMIENT. Deres ref VårreL Data DET KONGELIGE JUSTIS- OG POLITIDEPARTEMIENT Adressater i følgé liste Deres ref VårreL Data 01/02075 C-JTJ/ftd 27.05.2002 Pantedokunienter 1. Problemstilling Pantedokumenter ble innført som en egen blankettype

Detaljer

Sentral Vergemålsmyndighets Generelle Vilkår for innskudd på Kapitalkonto tilhørende Person med vergemål

Sentral Vergemålsmyndighets Generelle Vilkår for innskudd på Kapitalkonto tilhørende Person med vergemål Sentral Vergemålsmyndighets Generelle Vilkår for innskudd på Kapitalkonto tilhørende Person med vergemål 1 Bakgrunn, virkeområde og definisjoner 1.1 Disse Generelle Vilkårene fastsetter innskuddsvilkårene

Detaljer

Begreper innen økonomisk saksbehandling

Begreper innen økonomisk saksbehandling Begreper innen økonomisk saksbehandling Innen den økonomiske verden er det i bruk en del begreper som vi til daglig ikke bruker så ofte. Derfor kan det være nyttig å ta med en gjennomgang av disse. Dette

Detaljer

REKLAMASJON OG TIDSFRISTER I LEIEFORHOLD ESTATE PRAKTISK HUSLEIERETT 3.3.2016. advokat Tore Stønjum og advokat Amund Berthelsen Erdal

REKLAMASJON OG TIDSFRISTER I LEIEFORHOLD ESTATE PRAKTISK HUSLEIERETT 3.3.2016. advokat Tore Stønjum og advokat Amund Berthelsen Erdal REKLAMASJON OG TIDSFRISTER I LEIEFORHOLD ESTATE PRAKTISK HUSLEIERETT 3.3.2016 advokat Tore Stønjum og advokat Amund Berthelsen Erdal TEMAET Reklamasjonsregler og andre utvalgte fristregler i leieforhold

Detaljer

Med mindre annet er avtalt med Selger eller Selgers representant, faktureres leverte varer fra Selger iht. avtalte betalingsbetingelser.

Med mindre annet er avtalt med Selger eller Selgers representant, faktureres leverte varer fra Selger iht. avtalte betalingsbetingelser. Generelle salgs- og leveringsbetingelser for Dryppvanning AS. 1. Generelt Disse generelle salgs- og leveringsbetingelsene gjelder alle leveranser fra Dryppvanning AS («Selger») til kunder («Kjøper»). De

Detaljer

Retningslinjer for endring av rente- og avdragsvilkår og utenrettslige gjeldsforhandlinger for privatpersoner med betalingsproblemer

Retningslinjer for endring av rente- og avdragsvilkår og utenrettslige gjeldsforhandlinger for privatpersoner med betalingsproblemer HB 5.B.4 21.12.2009 Retningslinjer for endring av rente- og avdragsvilkår og utenrettslige gjeldsforhandlinger for privatpersoner med betalingsproblemer INNHOLDSFORTEGNELSE Hjemmelsforhold Endring av rente-

Detaljer

Kommunal regnskapsstandard nr. 7 (revidert) Høringsutkast (HU) Usikre forpliktelser, betingede eiendeler og hendelser etter balansedagen

Kommunal regnskapsstandard nr. 7 (revidert) Høringsutkast (HU) Usikre forpliktelser, betingede eiendeler og hendelser etter balansedagen Kommunal regnskapsstandard nr. 7 (revidert) Høringsutkast (HU) Usikre forpliktelser, betingede eiendeler og hendelser etter balansedagen Høringsutkast til revidert standard fastsatt av styret i Foreningen

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 26. november 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Bårdsen i

NORGES HØYESTERETT. Den 26. november 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Bårdsen i NORGES HØYESTERETT Den 26. november 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Bårdsen i HR-2015-02373-U, (sak nr. 2015/2000), sivil sak, anke over kjennelse: Borettslaget

Detaljer

Alminnelige kredittvilkår for kredittavtale forbruker

Alminnelige kredittvilkår for kredittavtale forbruker Alminnelige kredittvilkår for kredittavtale forbruker Med forbruker menes en fysisk person når avtalens formål for ham eller henne ikke hovedsakelig er knyttet til næringsvirksomhet, jf. finansavtaleloven

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 1. desember 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bårdsen i

NORGES HØYESTERETT. Den 1. desember 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bårdsen i NORGES HØYESTERETT Den 1. desember 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bårdsen i HR-2015-02400-U, (sak nr. 2015/1948), sivil sak, anke over kjennelse: Staten

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2100-26.09.1994

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2100-26.09.1994 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2100-26.09.1994 ADVOKATANSVAR - Spørsmål om inneståelseserklæring kan anses som eiendomsmegling i henhold til forsikringsavtalen. I forbindelse med eiendomshandel

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-02138-A, (sak nr. 2010/1008), sivil sak, anke over kjennelse,

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-02138-A, (sak nr. 2010/1008), sivil sak, anke over kjennelse, NORGES HØYESTERETT Den 14. desember 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-02138-A, (sak nr. 2010/1008), sivil sak, anke over kjennelse, Compania la Gomera AS (advokat Christian F. Galtung) mot Minnoch

Detaljer

MØNSTERBESVARELSE I ALLMENN FORMUERETT VÅR 2014

MØNSTERBESVARELSE I ALLMENN FORMUERETT VÅR 2014 MØNSTERBESVARELSE I ALLMENN FORMUERETT VÅR 2014 Skrevet av Emma Nilsen Vonen Oppgaven er dessverre ikke kommentert Første spørsmål er om Storevik sparebanks (SSBanken) panteretter faller bort fordi taket

Detaljer

Saken omhandler kredittkortgjeld for perioden april mai 2004 etter særavtale for studenter i utlandet som er medlemmer i ANSA.

Saken omhandler kredittkortgjeld for perioden april mai 2004 etter særavtale for studenter i utlandet som er medlemmer i ANSA. Oslo 28. januar 2005, vedtak sak 179-04 Klager: NN Innklaget: Aktiv Kapital Norge AS, postboks 6426 Etterstad, 0604 Oslo Saken gjelder: Om inkassovarsel er betryggende sendt, om gjelden er forfalt før

Detaljer

Kravet gjelder ubetalte kostnader for kabel-tv til AS XXgaten??. Klager bestrider så vel hovedkravet som kravet på inkassokostnadene.

Kravet gjelder ubetalte kostnader for kabel-tv til AS XXgaten??. Klager bestrider så vel hovedkravet som kravet på inkassokostnadene. Sandefjord, 7. april 2016: Vedtak i sak 237-2015. Klager: NN Innklaget: Hammersborg Inkasso AS, Postboks 6620 St. Olavs plass, 0129 Oslo. Saken gjelder: Om klager i tide har fremmet en innsigelse han burde

Detaljer

Legalpantet for boomkostninger etter Rt. 2014 s. 14 Litt om tinglysing, rettsvern og prioritet

Legalpantet for boomkostninger etter Rt. 2014 s. 14 Litt om tinglysing, rettsvern og prioritet U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Legalpantet for boomkostninger etter Rt. 2014 s. 14 Litt om tinglysing, rettsvern og prioritet Professor Hans Fredrik Marthinussen Universitetet i Bergen (2011)

Detaljer

Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag

Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 8 /12. Avgitt 27.03.2012 Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag (skatteloven 11-21 første ledd bokstav c

Detaljer

AVTALE BYTTE AV STATSPAPIRER MOT OBLIGASJONER MED FORTRINNSRETT / GJENKJØPSAVTALE MELLOM. (banken eller kredittforetaket) (org.nr.

AVTALE BYTTE AV STATSPAPIRER MOT OBLIGASJONER MED FORTRINNSRETT / GJENKJØPSAVTALE MELLOM. (banken eller kredittforetaket) (org.nr. 3.12.2008 AVTALE OM BYTTE AV STATSPAPIRER MOT OBLIGASJONER MED FORTRINNSRETT / GJENKJØPSAVTALE MELLOM (banken eller kredittforetaket) (org.nr.) OG STATEN VED FINANSDEPARTEMENTET 1. Formål Avtalen gjelder

Detaljer

Lovvedtak 47. (2009 2010) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 211 L (2009 2010), jf. Prop. 65 L (2009 2010)

Lovvedtak 47. (2009 2010) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 211 L (2009 2010), jf. Prop. 65 L (2009 2010) Lovvedtak 47 (2009 2010) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 211 L (2009 2010), jf. Prop. 65 L (2009 2010) I Stortingets møte 29. april 2010 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM BERGEN KOMMUNE

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM BERGEN KOMMUNE SAMARBEIDSAVTALE MELLOM BERGEN KOMMUNE OG Avtaleperiode: ---------- 31.12.2016 Innhold 1 FORMÅL... 3 2 AVTALENS PARTER... 3 3 DEFINISJONER... 4 4 FULLMAKT... 4 5 INFORMASJON... 4 6 GJENSIDIGE RETTIGHETER

Detaljer

Finansielle tjenester og leveranser fra underleverandører

Finansielle tjenester og leveranser fra underleverandører Skattedirektoratet Saksbehandler Deres dato Vår dato Hanne Kjørholt 21. november 2001 Telefon Deres referanse Vår referanse 2207 7000 2001/06293 FN-AV 700 Til fylkesskattekontorene Finansielle tjenester

Detaljer

AVTALE. Kjøp av tjenester

AVTALE. Kjøp av tjenester AVTALE Kjøp av tjenester Avtale om kjøp av tjenester Kjøp av tjenester (vår sak 2014/382) er inngått mellom: nn org nr aaa bbb ccc MVA (heretter kalt Leverandøren) og GRIMSTAD KOMMUNE (heretter kalt Kunden)

Detaljer

Lønnsutbetalinger hva skjer når utbetalingene er feil?

Lønnsutbetalinger hva skjer når utbetalingene er feil? Lønnsutbetalinger hva skjer når utbetalingene er feil? Legeforeningen mottar med jevne mellomrom henvendelser fra medlemmer i saker som gjelder feilutbetalinger av lønn og krav fra arbeidsgiver om tilbakebetaling.

Detaljer

Woxholth, Geir: Selskapsrett, Oslo 2010, 3.utgave (Unntatt del XIII: Omorganisering og del XIV: Konsernspørsmål)

Woxholth, Geir: Selskapsrett, Oslo 2010, 3.utgave (Unntatt del XIII: Omorganisering og del XIV: Konsernspørsmål) UTKAST Sensorveiledning JUR3000/JUS3211 tredje avdeling, våren 2012. Selskapsrett 1. Oppgaveteksten Sammenlign samtykkeregler og forkjøpsregler ved omsetning av selskapsandeler og aksjer. Forklar hvordan

Detaljer

AS ble begjært konkurs av Kemneren i Oslo, og selskapene ble tatt under konkursbehandling i perioden 27. juli til 22. august 2005.

AS ble begjært konkurs av Kemneren i Oslo, og selskapene ble tatt under konkursbehandling i perioden 27. juli til 22. august 2005. NORGES HØYESTERETT Den 30. juni 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01322-A, (sak nr. 2011/172), sivil sak, anke over dom, Mads Jacobsen (advokat Peter Simonsen) mot Staten v/kemneren i Oslo (Kommuneadvokaten

Detaljer

Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver. Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver.

Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver. Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver. Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver. 1. Innledning Hvis du som arbeidstaker ikke får lønn og feriepenger

Detaljer

Besl. O. nr. 34. Jf. Innst. O. nr. 18 (2000-2001) og Ot.prp. nr. 36 (1999-2000) År 2000 den 1. desember holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt

Besl. O. nr. 34. Jf. Innst. O. nr. 18 (2000-2001) og Ot.prp. nr. 36 (1999-2000) År 2000 den 1. desember holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt Besl. O. nr. 34 Jf. Innst. O. nr. 18 (2000-2001) og Ot.prp. nr. 36 (1999-2000) År 2000 den 1. desember holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lo v om opplysningsplikt og angrerett m.v. ved

Detaljer

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER 1 NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER Innledning. I Rt. 2008 s.362 ( Naturbetongdommen ), har høyesteretts flertall

Detaljer

7. AVSKRIVING AV FORDRINGER

7. AVSKRIVING AV FORDRINGER 1 7. AVSKRIVING AV FORDRINGER 7.1. Innledning Ethvert korrekt kommunalt krav, det være seg faktura, termin på utlån eller andre krav skal betales til rett tid. Enkelte ganger oppstår imidlertid situasjoner

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 3. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i

NORGES HØYESTERETT. Den 3. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i NORGES HØYESTERETT Den 3. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i HR-2012-01878-U, (sak nr. 2012/1454), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

Vedlegg 4 AVTALE. Det er i dag inngått avtale om mellom. Numedalsutvikling IKS Numedalstunet 3628 Veggli. Entreprenør

Vedlegg 4 AVTALE. Det er i dag inngått avtale om mellom. Numedalsutvikling IKS Numedalstunet 3628 Veggli. Entreprenør Vedlegg 4 AVTALE Det er i dag inngått avtale om mellom Numedalsutvikling IKS Numedalstunet 3628 Veggli og Entreprenør Innhold 1. Alminnelige bestemmelser... 4 1.1 Oppdragets omfang... 4 1.2 Gjennomføring

Detaljer

3. Bergen kommune bevilger lån til Stiftelsen Domkirkehjemmet, til rest kr 42 256 080, - pr 31.12.2012. Lånet skal være innfridd senest 31.12.2029.

3. Bergen kommune bevilger lån til Stiftelsen Domkirkehjemmet, til rest kr 42 256 080, - pr 31.12.2012. Lånet skal være innfridd senest 31.12.2029. Byrådssak 136/13 Lån til private pleie - og omsorgsinstitusjoner GOMI ESARK-154-201200047-104 Hva saken gjelder: Bystyret vedtok i møte 26.11.2012, sak 297-12, å stille selvskyldnergaranti for refinansiering

Detaljer

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

Kapittel 1. Innledende bestemmelser Regler om AvtaleGiro Fastsatt av styret i Bankforeningens Servicekontor 14.06.95 og styret i Sparebankforeningens Servicekontor 01.05.95. Reglene trådte i kraft 01.09.95. Reglene er sist endret 10.06.2015

Detaljer

Samboerskap de økonomiske forhold under og ved brudd

Samboerskap de økonomiske forhold under og ved brudd Arbins gate 7 0253 Oslo Juss-studentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no Samboerskap de økonomiske forhold under og ved brudd Det finnes ingen

Detaljer

rxd nusuanken Låneavtale - Alminnelige vilkår Kommune - Videretildeling Saksnr.: 16717036 Utskriftsdato: 11.09.2015

rxd nusuanken Låneavtale - Alminnelige vilkår Kommune - Videretildeling Saksnr.: 16717036 Utskriftsdato: 11.09.2015 rxd nusuanken Låneavtale - Alminnelige vilkår Kommune - Videretildeling Saksnr.: 16717036 Utskriftsdato: 11.09.2015 Undertegnede Balsfjord kommune, org.nr. 940208580, erkjenner å skylde Husbanken, org.nr.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00996-A, (sak nr. 2014/135), sivil sak, anke over overskjønn, (advokat Ingrid N. Leipsland til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00996-A, (sak nr. 2014/135), sivil sak, anke over overskjønn, (advokat Ingrid N. Leipsland til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 19. mai 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00996-A, (sak nr. 2014/135), sivil sak, anke over overskjønn, AS Bærums-Hus (advokat Ingrid N. Leipsland til prøve) mot Kristiania Hjemmelselskap

Detaljer

Rt-1990-59 (15-90) http://websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftmrens?0/lex/avg/hrsiv/rt1990-0059-00016b.html. Side 60

Rt-1990-59 (15-90) http://websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftmrens?0/lex/avg/hrsiv/rt1990-0059-00016b.html. Side 60 Page 1 of 6 Rt-1990-59 (15-90) INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1990-01-19 DOKNR/PUBLISERT: Rt-1990-59 (15-90) STIKKORD: (Myra Båt) Entrepriserett. Panterett. Konkurs. Tingsrett. SAMMENDRAG: En entreprenør

Detaljer

Ny høyesterettsdom vedrørende kreditorekstinksjon

Ny høyesterettsdom vedrørende kreditorekstinksjon Ny høyesterettsdom vedrørende kreditorekstinksjon anvendelse av tinglysningsloven 23 når konkursdebitor ikke har grunnbokshjemmelen Sven Krohn 1 Innledning Den 25. april 2008 avsa Høyesterett

Detaljer

Regler om innenlandske kreditoverføringer mellom banker

Regler om innenlandske kreditoverføringer mellom banker Regler om innenlandske kreditoverføringer mellom banker Fastsatt av Bankforeningens Servicekontor 5. desember 1995 og Sparebankforeningens Servicekontor 28. november 1995. Reglene trådte i kraft 1. juni

Detaljer

Avtale om. leie av medlemssystemet Zubarus. er inngått mellom Zubarus AS, org.nr 982 895 219 (heretter kalt Leverandøren) og. (heretter kalt Kunden)

Avtale om. leie av medlemssystemet Zubarus. er inngått mellom Zubarus AS, org.nr 982 895 219 (heretter kalt Leverandøren) og. (heretter kalt Kunden) Avtale om leie av medlemssystemet Zubarus er inngått mellom Zubarus AS, org.nr 982 895 219 (heretter kalt Leverandøren) og (heretter kalt Kunden) Sted og dato: Kundens underskrift Leverandørens underskrift

Detaljer

Kjøpekontrakt næringseiendom - egenregi

Kjøpekontrakt næringseiendom - egenregi KJØPEKONTRAKT Mellom Selger: Sunnaas Sykehus HF Org.nr: 883 971 752 heretter kalt Selger og Kjøper: Askim Kommune Org.nr: 840 894 312 heretter kalt Kjøper er i dag inngått følgende avtale: 1. SALGSOBJEKTET

Detaljer

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA Punkt 3 i HSH høringsforslag datert 29. januar 2009 - til Arbeids- og inkluderingsdepartementet som svar på høring av 30. oktober 2008: Høring Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven: (Høringssvaret

Detaljer

Pengekravrettens utvikling Ny og sentral rettspraksis. Advokat Kjetil Vangsnes

Pengekravrettens utvikling Ny og sentral rettspraksis. Advokat Kjetil Vangsnes Pengekravrettens utvikling Ny og sentral rettspraksis Advokat Kjetil Vangsnes Gjeldsordning FORDELING AV FELLESUTGIFTER Hun tjente kr. 270 000 i året og søkte gjeldsordning Han tjente kr 501 000 i året.

Detaljer

INKASSOLOVEN. Lov om inkassovirksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav (inkassoloven). Kapittel I. Område, definisjoner og fravikelighet

INKASSOLOVEN. Lov om inkassovirksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav (inkassoloven). Kapittel I. Område, definisjoner og fravikelighet INKASSOLOVEN 1988 Inkassoloven - inkl. Dato: LOV-1988-05-13-26 Departement: JD (Justisdepartementet) Publisert: ISBN 82-504-1468-3 Ikrafttreden: 1989-10-01 Endret: LOV-1993-06-11-83 fra 1994-01-01 Lov

Detaljer

Praktisk husleierett Mislighold av kontrakt

Praktisk husleierett Mislighold av kontrakt Praktisk husleierett Mislighold av kontrakt Advokatene Marius Eckbo-Lie og Frode Fugelsnes marius.eckbo.lie@foyen.no frode.fugelsnes@foyen.no Hva er mislighold? Kontraktsrettslig mislighold En av partene

Detaljer

Advokatfirmaet Thommessen v/gunnar Martinsen og Monica Tjelmeland TVANGSMESSIG STENGING AV ELEKTRISK ANLEGG HOS KUNDE SOM MOTSETTER SEG STENGING

Advokatfirmaet Thommessen v/gunnar Martinsen og Monica Tjelmeland TVANGSMESSIG STENGING AV ELEKTRISK ANLEGG HOS KUNDE SOM MOTSETTER SEG STENGING NOTAT Til Energibedriftenes landsforening v/snorre Lamark Fra Advokatfirmaet Thommessen v/gunnar Martinsen og Monica Tjelmeland Dato 1. april 2008 Ansvarlig advokat Gunnar Martinsen TVANGSMESSIG STENGING

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Tor Hannibal Fossum til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Tor Hannibal Fossum til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 24. april 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-00728-A, (sak nr. 2008/140), sivil sak, anke, Fagutleie AS, dets konkursbo (advokat Jacob S. Bjønness-Jacobsen til prøve) mot TET Invest

Detaljer

Finansieringsselskapenes Forening Finansieringsselskapenes Servicekontor

Finansieringsselskapenes Forening Finansieringsselskapenes Servicekontor The Association of Norwegian Finance Houses FINANSDEPARTEMENTET Finansdepartementet Postboks 8008, Dep 0030 OSLO 24. AUG. 2006 Saksnr% / 1330- Arldvnr. Deres ref. Vår ref. 06/1330 FM KNH JFH Oslo 23. august

Detaljer

KJØPEKONTRAKT. mellom. Frogn kommune Organisasjonsnr. 963 999 089 (heretter kalt selger)

KJØPEKONTRAKT. mellom. Frogn kommune Organisasjonsnr. 963 999 089 (heretter kalt selger) KJØPEKONTRAKT mellom Frogn kommune Organisasjonsnr. 963 999 089 (heretter kalt selger) og Drøbak Montesorri Stiftelse Organisasjonsnr. 985 039 860 (heretter kalt kjøper) Sign:. Sign.. 1. SALGSOBJEKTET

Detaljer

Individuell nedbetaling av andel fellesgjeld i borettslag

Individuell nedbetaling av andel fellesgjeld i borettslag NR 9/2015 Dato:26.6.2015 Til: Finans Norges medlemsbanker Att: juridisk/kreditt/depot Kontaktperson i Finans Norge: Charlotte Tvedt Arkivreferanse: 12-672 Rundskriv fra Finans Norge til medlemsbedriftene

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Matrikkelloven med tilhørende rettskilder

Kurs i matrikkelføring. Matrikkelloven med tilhørende rettskilder Kurs i matrikkelføring Matrikkelloven med tilhørende rettskilder Innhold Innledning... 3 Viktigheten av holdbar (god) metode... 3 Offentlig rett og privat rett... 3 Rettskildene... 3 Hva er rettskilder...

Detaljer

3 % av benyttet kreditt, minimum kr 250,- Faktureringsgebyr efaktura Faktureringsgebyr papirfaktura (f.o.m 15/4/2012)

3 % av benyttet kreditt, minimum kr 250,- Faktureringsgebyr efaktura Faktureringsgebyr papirfaktura (f.o.m 15/4/2012) Prisliste 365Privat MasterCard februar 2012 Priser Årsavgift 0,- Valutapåslag i Europa 1,75 % Valutapåslag utenfor Europa 2% Kredittmaksimum/kredittgrense kr 50 000,- Nominell rentesats av benyttet kreditt

Detaljer

Avtale. om tilrettelegging for ferdsel med hest på fremmed grunn (U2-3)

Avtale. om tilrettelegging for ferdsel med hest på fremmed grunn (U2-3) Denne avtalen er et samarbeid mellom Norges Bondelag, Norsk Hestesenter, Norges Rytterforbund, Norges Skogeierforbund og Det Norske Travselskap. Utgiver er uten ansvar som følge av feil ved avtalen eller

Detaljer

Samarbeidsavtale om finansiering av forbrukerkjøp på kreditt

Samarbeidsavtale om finansiering av forbrukerkjøp på kreditt Samarbeidsavtale om finansiering av forbrukerkjøp på kreditt Resurs Banks noteringer Husqvarna Mellom: Firmanavn: Org.nr.: Adresse: Postnr. og sted: Telefon: Telefax: Kontaktperson: E-post: Bankkontonr.:

Detaljer

1. Kravet. 2. Saksforholdet.

1. Kravet. 2. Saksforholdet. Sandefjord, 7. oktober 2015: Vedtak i sak 87-2015. Klager: NN Innklaget: Kredinor, Postboks 782 Sentrum, 0106 Oslo. Saken gjelder: Om kravet er korrekt varslet. Om klager har fremmet innsigelser hun burde

Detaljer

AVTALE OM KJØP AV BOLIGEIENDOM

AVTALE OM KJØP AV BOLIGEIENDOM AVTALE OM KJØP AV BOLIGEIENDOM Standardisert mal kan bli endret. Denne avtale ("Avtalen") er inngått den [ ] mellom: (i) Flekkerøy eiendom AS, (org nr.988 759 553), Østerøya 39, 4625 Flekkerøy ("Selger")

Detaljer

NORGES HØYESTERETT S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 25. juni 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-01136-A, (sak nr. 2007/1873), sivil sak, anke, Egil Kristoffersen & Sønner AS (advokat Arvid Dahm) mot Marine Harvest Norway AS (advokat

Detaljer

VILKÅR GRUPPELIV- FORTSETTELSESFORSIKRING

VILKÅR GRUPPELIV- FORTSETTELSESFORSIKRING VILKÅR GRUPPELIV- FORTSETTELSESFORSIKRING Gjeldende fra: 01.01.2014 INNHOLD 1 DEFINISJONER... 3 2 HVA FORSIKRINGEN OMFATTER... 3 3 FORNYELSE OG VARIGHET... 3 4 IKRAFTTREDELSE, PREMIEFASTSETTELSE OG PREMIEBETALING...

Detaljer

Tjenester med tilrettelegging og gjennomføring av omsetning av aksjeselskaper (Merverdiavgiftsloven 3-6)

Tjenester med tilrettelegging og gjennomføring av omsetning av aksjeselskaper (Merverdiavgiftsloven 3-6) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 18/12. Avgitt 25. juni 2012 Tjenester med tilrettelegging og gjennomføring av omsetning av aksjeselskaper (Merverdiavgiftsloven 3-6) Et selskap som

Detaljer

GENERELLE VILKÅR FOR RAMMEAVTALE FOR HANDEL MED IKKE- STANDARDISERTE OPSJONS- OG TERMINKONTRAKTER (ELSERTIFIKAT)

GENERELLE VILKÅR FOR RAMMEAVTALE FOR HANDEL MED IKKE- STANDARDISERTE OPSJONS- OG TERMINKONTRAKTER (ELSERTIFIKAT) GENERELLE VILKÅR FOR RAMMEAVTALE FOR HANDEL MED IKKE- STANDARDISERTE OPSJONS- OG TERMINKONTRAKTER (ELSERTIFIKAT) 1 RAMMEAVTALENS VIRKEOMRÅDE Rammeavtalen skal uten at det er nødvendig å henvise til Rammeavtalen

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i HR-2014-00955-U, (sak nr. 2013/2149), sivil sak, anke over kjennelse: Adhd Norge

Detaljer

LEIEKONTRAKT. for. Lagerlokale. Tingulstad Gård. LEIEKONTRAKT For utleie av Varmtlager

LEIEKONTRAKT. for. Lagerlokale. Tingulstad Gård. LEIEKONTRAKT For utleie av Varmtlager LEIEKONTRAKT for Lagerlokale Tingulstad Gård LEIEKONTRAKT For utleie av Varmtlager Mellom nedennevnte Trond Håkon Tingulstad - heretter kalt utleier og Navn: - heretter kalt leier Fødselsnr.: / Adresse:

Detaljer

Standard salgsbetingelser

Standard salgsbetingelser Standard salgsbetingelser Innholdsfortegnelse: Innledning 1. Avtalen 2. Partene 3. Priser 4. Avtaleinngåelsen 5. Ordrebekreftelse 6. Betaling 7. Levering 8. Risikoen for varen 9. Angrerett 10. Undersøkelsesplikt

Detaljer

Avtalevilkår for Egoria Televakt

Avtalevilkår for Egoria Televakt Online Services AS Telefon: 55 70 64 40 Postboks 219 Sentrum Telefaks: 55 32 73 91 NO-5804 BEREN E-post: post@egoria.no NO 988 914 754 MVA Internett: www.egoria.no Avtalevilkår for Televakt (heretter kalt

Detaljer

Heving av entreprisekontrakter

Heving av entreprisekontrakter Heving av entreprisekontrakter Særlig om det økonomiske oppgjøret Advokat Johnny Johansen 1. Innledning Heving er den mest inngripende misligholdssanksjonen ved kontraktsbrudd Økt aktualitet og stadig

Detaljer

SILVER PENSJONSKONTO. Forsikringsvilkår gjeldende fra 1. februar 2009

SILVER PENSJONSKONTO. Forsikringsvilkår gjeldende fra 1. februar 2009 SILVER PENSJONSKONTO Forsikringsvilkår gjeldende fra 1. februar 2009 INNHOLD: Side: 1 Innledning 3 1.1 Om vilkårene 3 1.2 Forsikringens ikrafttredelse 3 1.3 Defi nisjoner 3 2 Forsikringsytelsene 4 2.1

Detaljer

Vilkår om bindingstid og oppsigelse ved kjøp av mobiltelefoner med abonnement, jf. markedsføringsloven 9a

Vilkår om bindingstid og oppsigelse ved kjøp av mobiltelefoner med abonnement, jf. markedsføringsloven 9a Tele 2 Sense Communication You Chess Communications Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr: 2003-1933 04.02.2004 Saksbehandler Jens Thomas Thommesen 23 400 612 Vilkår om bindingstid og

Detaljer

Konkursrådet. Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring

Konkursrådet. Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring Konkursrådet Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver Hvis du som arbeidstaker ikke får lønn og feriepenger utbetalt til avtalt tid kan det være nødvendig å begjære arbeidsgiver

Detaljer

Endringer i tinglysingsloven, tvangsfullbyrdelsesloven og inkassoloven (teknologinøytralitet)

Endringer i tinglysingsloven, tvangsfullbyrdelsesloven og inkassoloven (teknologinøytralitet) Høringsnotat Lovavdelingen November 2015 Snr. 15/7963 Endringer i tinglysingsloven, tvangsfullbyrdelsesloven og inkassoloven (teknologinøytralitet) Innhold 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn og generelle vurderinger...

Detaljer

Hvis du ikke protester på kravet og heller ikke betaler innen fristen, finnes det klare bestemmelser for den videre inndrivingen av kravet.

Hvis du ikke protester på kravet og heller ikke betaler innen fristen, finnes det klare bestemmelser for den videre inndrivingen av kravet. Inkasso Det gjelder særlige regler for inndriving av pengekrav. Reglene finnes i inkassoloven og i inkassoforskriften. Loven er ufravikelig overfor deg som forbruker. Det betyr at de som driver inn krav

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 18. november 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Skoghøy og Øie i

NORGES HØYESTERETT. Den 18. november 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Skoghøy og Øie i NORGES HØYESTERETT Den 18. november 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Skoghøy og Øie i HR-2013-02419-U, (sak nr. 2013/2093), sivil sak, anke over kjennelse: A AS A

Detaljer

VILKÅR OM BINDINGSTID VED KJØP AV MOBILTELEFONER MED ABONNEMENT - MARKEDSFØRINGSLOVEN 9a

VILKÅR OM BINDINGSTID VED KJØP AV MOBILTELEFONER MED ABONNEMENT - MARKEDSFØRINGSLOVEN 9a Simonsen Føyen Advokatfirma Da v/thor Z. Beke Postboks 6641 St. Olavs Glass NO-0129 OSLO Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr: 2003-1933 10.09.2003 Saksbehandler Jens Thomas Thommesen

Detaljer

Bilforhandleres formidling av lån - Merverdiavgift

Bilforhandleres formidling av lån - Merverdiavgift DET KONGELIGE FINANSDEPARTEMENT fr5 Finansieringsselskapenes forening Postboks 2330, Solli 0201 OSLO uatt øsc OsLo, Deres ref JFH/TA Vår ref 08/6613 SL VSp/rla Dato k,.11.2009 Bilforhandleres formidling

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00755-A, (sak nr. 2013/2384), sivil sak, anke over dom, (advokat Thomas Meinich til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00755-A, (sak nr. 2013/2384), sivil sak, anke over dom, (advokat Thomas Meinich til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 10. april 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00755-A, (sak nr. 2013/2384), sivil sak, anke over dom, A (advokat Thomas Meinich til prøve) mot Danica Pensjonsforsikring AS (advokat

Detaljer

Eksamen JU 404: Kontraktsrett inkludert offentlige avtaler. Spørsmål 1

Eksamen JU 404: Kontraktsrett inkludert offentlige avtaler. Spørsmål 1 Eksamen JU 404: Kontraktsrett inkludert offentlige avtaler. Spørsmål 1 Den rettslige problemstillingen i denne oppgaven går ut på om Peder Ås har akseptert tilbudet som Marte Kirkerud gir i henhold til

Detaljer

Oppdragsgivers spesifikasjon av Tjenesteytelsen

Oppdragsgivers spesifikasjon av Tjenesteytelsen Oppdragsgivers spesifikasjon av Tjenesteytelsen 1 Formål med anskaffelsen SI skal inngå en samarbeidsavtale med en leverandør i forbindelse med innkreving av misligholdte studielån for innkreving og erstatningskrav

Detaljer

Tomtefestelovens regler om regulering av festeavgift

Tomtefestelovens regler om regulering av festeavgift Faktaark Tomtefestelovens regler om regulering av festeavgift Tomtefesteloven fra 1996 trådte i kraft 1. januar 2002. Loven ble også endret på viktige punkter i 2004 og 2006. I det følgende gjør vi rede

Detaljer

Avtale om tjenester på fast eiendom

Avtale om tjenester på fast eiendom Avtale om tjenester på fast eiendom Avtalen gjelder arbeidsavtale mellom yrkesutøver og privat forbruker om endring eller reparasjon av fast eiendom som hovedsakelig benyttes til personlig bruk for forbrukeren.

Detaljer