Innledning. 1. Emne og terminologi. Rettskildene UTDRAG

Transkript

1 I Innledning 1. Emne og terminologi. Rettskildene Pengekravsrett er en vanlig betegnelse på et juridisk fag, der rettsreglene om pengekrav behandles. Et annet ord for pengekrav er pengefordring. De to ordene vil bli brukt om hverandre i denne boken. Til et pengekrav hører det en skyldner (debitor) og en fordringshaver (kreditor). Det kan være to eller flere personer (fysiske eller juridiske) på debitor- eller kreditorsiden. Når vi bruker ordene krav eller fordring, ser vi saken fra kreditors side. For debitor dreier det seg om forpliktelse eller gjeld. I denne boken vil synsvinkelen, og dermed språkbruken, stadig skifte, uten at det ligger noen plan bak dette. Det er som regel likegyldig om vi bruker ordene krav og fordring eller forpliktelse og gjeld. Det er ikke vanlig å behandle reglene om etablering av pengekrav i faget pengekravsrett. Reglene om hvordan kravet blir til (oppstår), finnes i andre juridiske fag som kontraktsrett, erstatningsrett mv. I pengekravsretten forutsettes det stort sett at kravet eksisterer. De rettsspørsmålene som behandles i pengekravsretten, gjelder først og fremst fordringens liv og død ikke dens fødsel. Vi har ingen alminnelig lov om pengekrav. Reglene finnes spredt på flere lover. Dessuten er det mange rettsspørsmål som ikke er lovregulerte. Rettsregler og løsninger på rettslige problemer må finnes på grunnlag av vanlig norsk rettskildelære og akseptert norsk juridisk metode. I tillegg til tradisjonelt norsk rettskildemateriale finnes det også internasjonalt Pengekrav og pengefordring Skyldner og fordringshaver Forpliktelse og gjeld

2 22 kapittel i EU-direktiver materiale av interesse for pengekravsretten. Flere EU-direktiver har satt preg på norsk pengekravsrett. De viktigste av disse er i dag direktiv 2008/ 48/EF om kredittavtaler for forbrukere m.v. 1 og direktiv 2011/7/EU om kamp mot forseinka betaling i handelshøve. 2 Annet internasjonalt materiale av interesse er UNIDROIT Principles 3 og PECL 4, som gjerne omtales UNIDROIT PECL som internasjonale modellkontrakter. 5 Her finnes det bestemmelser om mange spørsmål som behandles i pengekravsretten, bl.a. om motregning, forsinkelsesrenter, oppgjør (herunder oppgjør foretatt av tredjeperson og spørsmål knyttet til delbetaling fra debitors side) og foreldelse. Ingen av disse regelverkene er bindende for innholdet av norsk rett. De kan likevel ha betydning for fastleggingen av innholdet i norsk rett på de områdene som omfattes av regelverkene. Dette gjelder særlig på områder hvor norsk rett anses uklar eller usikker, mens UNIDROIT eller PECL har en klar løsning. 6 At norsk rett ikke uten videre påvirkes av UNIDROIT og PECL, ser vi av Høyesteretts dom i Rt s. 969 om debitorskifte, 7 hvor både UNIDROIT og PECL var påberopt av den ene parten (se avsnitt 12 og 16), men hvor Høyesterett bemerket (i avsnitt 27) at dette internasjonale materialet «ikke er bindende for norsk rett», og at det «ikke gir grunnlag for å fravike det som i lang tid har vært ansett som gjeldende rett hos oss». Senere (i avsnitt 28) uttrykker Høyesterett det slik at det internasjonale materialet «ikke kan føre til noen endret løsning i norsk rett». Formuerettslige pengekrav Denne boken tar først og fremst sikte på formuerettslige pengekrav. 1 Se nærmere nedenfor under XVI.1 om dette. 2 Se nærmere nedenfor under VIII.2.1 om dette. 3 UNIDROIT Principles of International Commercial Contracts. 4 Principles of European Contract Law. 5 Se f.eks. Kjørven mfl., Foreldelse s. 38.Itillegg har vi Draft Common Frame of Reference (DCFR). 6 SeHagstrøm, Obligasjonsrett s. 63 og Kjørven mfl., Foreldelse s Som påpekt av Kjørven mfl., Foreldelse s. 47, forekommer det sjelden at norsk rett er usikker mens modellkontraktenes løsning er klar. 7 Dommen omtales nedenfor under IV.4.

3 innledning 23 Formueretten er en del av privatretten. Offentligrettslige pengekrav faller utenfor formueretten. Viktige eksempler på pengekrav av offentligrettslig karakter er krav på skatt, trygdeytelser og ekspropriasjonserstatning. Selv om reglene for formuerettslige og offentligrettslige pengekrav delvis er ensartede, 8 er det også en del ulikheter både i praktiske problemstillinger og i regler. Det ville føre for langt å gå nærmere inn på dette. På privatrettens område faller bl.a. arveretten og familieretten utenfor formueretten. Også på disse områdene er det så vel likheter som ulikheter i forhold til problemstillinger og regler for formuerettslige pengekrav. Det ville føre for langt å komme inn på dette her. 2. Forskjellige typer pengefordringer 2.1 Inndeling etter fordringens grunnlag Det finnes to hovedgrupper av pengeforpliktelser, (1) lånegjeld og (2) vederlagskrav. Lånegjeld innebærer plikt til å betale tilbake penger som debitor har lånt, mens vederlagskrav er krav på betaling for en motytelse (en gjenstand som debitor har kjøpt, en tjeneste, transportytelse, leie av husrom, forsikring, en arbeids- eller konsulentytelse osv.). Vederlagskrav kan være med eller uten kreditt. Kreditt innebærer at betaling skal finne sted etter at den andre parten har oppfylt sin del av avtalen. 9 I tillegg til disse to hovedgruppene finnes det en rekke andre typer pengefordringer: Erstatningskrav, krav på tilbakebetaling i en del situasjoner og krav som følge av motpartens kontraktsbrudd er noen eksempler på fordringer som ikke passer inn i todelingen ovenfor. Det finnes også mange andre eksempler. Lånegjeld og vederlagskrav Vederlagskrav med eller uten kreditt Andre typer 8 Eksempler på regler som er felles for formuerettslige og offentligrettslige pengekrav, er reglene i foreldelsesloven av 1979 (nedenfor under XV) og de ulovfestede reglene om motregning (nedenfor under XI). 9 Betaling av vederlag kan også skje helt eller delvis på forskudd, dvs. før den andre parten oppfyller sin del av avtalen. I pengekravsrettslig sammenheng er betaling på kreditt mer interessant enn betaling på forskudd.

4 24 kapittel i En inndeling etter fordringens grunnlag har egentlig ikke så stor betydning i pengekravsretten. Når fordringen først er oppstått, er det stort sett ensartede regler som regulerer det videre forløpet, uansett om det dreier seg om lånegjeld, vederlagsgjeld eller en av de andre typene som er nevnt ovenfor. På noen områder varierer likevel reglene, som det vil fremgå nedenfor. 2.2 Inndeling etter dokumentbruk Innledning Pengeforpliktelser kan komme til uttrykk i ulike typer dokumenter, eller på annen måte. Forpliktelsen kan for den saks skyld gjerne være uten noe ytre uttrykk, som når den ene har lånt penger av den andre med et muntlig løfte om å betale tilbake snarest. Rettsreglene om pengefordringer varierer til dels med dokumentbruken (eller mangelen på dokumentbruk). I denne sammenheng står gjeldsbrevene sentralt. Under redegjøres det for hva som menes med gjeldsbrev, under for forskjellen mellom omsetningsgjeldsbrev og enkle gjeldsbrev, under for bruken av gjeldsbrev i praksis, og under for fordringer som ikke er knyttet til gjeldsbrev (såkalte muntlige fordringer) Gjeldsbrev Gjeldsbrev Forarbeider Gjeldsbrev er et sentralt ord i dokumentlæren. Vi har en egen lov om gjeldsbrev (lov av 17. februar 1939 nr. 1, forkortet gbl.). Loven inneholder selv ingen definisjon av hva som menes med gjeldsbrev. I lovens forarbeider uttales følgende: «I tilslutning til tradisjonell opfatning både hos oss og annetsteds er det først og fremst skriftlige og i det ytre selvstendige løfter om å betale penger som kalles gjeldsbrev. Det gjør dog utvilsomt samme nytten om forpliktelsen ikke er formet som et løfte, men som en erkjennelse av å være penger

5 innledning 25 skyldig Hvis det løfte dokumentet gir uttrykk for ikke står på egne ben, men henviser til begivenheter og betingelser som ikke kan sees av papiret, er man utenfor hvad både utkastet og daglig tale forstår ved gjeldsbrev.» 10 Denne beskrivelsen av hva som menes med gjeldsbrev, synes å være fullt akseptert i teori og praksis. Den legges til grunn for reglene i gjeldsbrevloven, og også for regler i andre lover som knytter rettsvirkninger til at det foreligger et gjeldsbrev, f.eks. prosesslovgivningen og foreldelsesloven. Stikkordsmessig kan vilkårene for at noe er et gjeldsbrev, oppsummeres slik: 1. Skriftlig 2. I det ytre selvstendig 3. Penger 1. At bare skriftlige fordringer kan være gjeldsbrev, kan synes opplagt. Forutsetningen om skriftlighet innebærer i utgangspunktet at det må finnes et papir med tekst (ord). Hvorvidt en elektronisk tekst oppfyller forutsetningen om skriftlighet i gjeldsbrevlovens forarbeider, er neppe helt klart. Et krav om skriftlighet kan forstås som et krav om skrifttegn, uten at det er et krav om skrifttegn på papir. 11 I praksis er «elektroniske gjeldsbrev» tatt i bruk i bankvesenet. Grunnlaget for dette synes å være finansavtalel. 8 om at lovbestemte krav om skriftlighet ikke er til hinder for bruk av elektronisk kommunikasjon dersom kunden ønsker dette ( 8 første ledd), og at avtaler på visse vilkår kan inngås ved hjelp av elektronisk medium selv om loven stiller krav om skriftlighet ( 8 andre ledd). Det følger likevel klart av ordlyden i 8 at denne bare gjelder i tilfeller hvor krav om skriftlighet er hjemlet i finansavtaleloven selv. Reglene i 8 har ikke betydning for andre regler om skriftlighet. Reglene i gjeldsbrevlovens kapittel 2 om omsetnings- Skriftlig Elektroniske gjeldsbrev 10 Utkast til lov om gjeldsbrev (1935), forkortet Utkast 1935, s Se Ot.prp. nr. 41 ( ) s. 24 og s. 25.

6 26 kapittel i gjeldsbrev forutsetter at det foreligger et dokument som personer kan ha «i hende» (gbl. 13, 14, 15 og 18), og som kan leveres tilbake til skyldneren ved innfrielse (gbl. 21). 12 Disse reglene passer ikke på elektroniske gjeldserklæringer. Det grunnleggende begrepet «gjeldsbrev» er felles for omsetningsgjeldsbrev og enkle gjeldsbrev. Selv om verden går videre og det kan være behov for å omfortolke forståelsen av hva som ligger i vilkåret om skriftlighet, synes det å være dristig men ikke utelukket å konkludere med at en elektronisk tekst kan være gjeldsbrev i gjeldsbrevlovens forstand. 13 Det kan heller neppe bli et «gjeldsbrev» i gjeldsbrevlovens forstand ved at det tas en papirutskrift av dokumentet. Et elektronisk dokument med overskrift «Gjeldsbrev» er derfor neppe mer enn en elektronisk låneavtale mellom bank og kunde. Denne konklusjonen innebærer at et elektronisk «gjeldsbrev» heller ikke vil være gjeldsbrev i foreldelseslovens forstand, jf. lovens 5 nr Høyesteretts ankeutvalg har i Rt s. 604 avgjort at en elektronisk signatur på et gjeldsbrev ikke oppfyller kravet til underskrift i tvangsl. 7-2 bokstav (a), slik at gjeldsbrevet ikke kunne regnes som eksigibelt. 15 At dokumentet forelå elektronisk med elektronisk signatur, synes derimot ikke å ha vært til hinder for at det forelå et gjeldsbrev. I kjennelsen sies det (i avsnitt 18) at lovgiveren har åpnet for elektronisk signerte gjeldsbrev. Denne uttalelsen må antas å referere til finansavtalel. 8, og det er tvilsomt om ankeutvalget burde ha uttrykt seg slik. 12 Se om disse reglene nedenfor under IV Se Ot.prp. nr. 41 ( ) s. 26 (hvor det riktignok bare er omsetningsgjeldsbrev som nevnes) og Ot.prp. nr. 108 ( ) s Etter foreldelsesl. 5 nr. 1 er foreldelsesfristen på ti år når det er utstedt gjeldsbrev for fordringen, mens hovedregelen ellers er tre års frist, jf. 2. At regelen om gjeldsbrev ikke kommer til anvendelse på elektroniske «gjeldsbrev» i bankvesenet, spiller likevel liten rolle, idet fristen ifølge 5 nr. 2 er på ti år for alle pengelån, uansett om det er utstedt gjeldsbrev eller ikke. 15 Et eksigibelt gjeldsbrev er et gjeldsbrev som kan inndrives gjennom tvangsfullbyrdelse uten forutgående søksmål og dom. Gjeldsbrevet er tvangsgrunnlag i seg selv. For at et gjeldsbrev skal være eksigibelt, må det ifølge tvangsl. 7-2 bokstav (a) være undertegnet av skyldneren, og underskriften må være bekreftet etter nærmere regler gitt i forskrift. Se nærmere om eksigible gjeldsbrev nedenfor under 3.

7 2. Vilkåret om at forpliktelsen må være i det ytre selvstendig, kan også uttrykkes slik at forpliktelsen må være ubetinget. Står det i dokumentet at betaling skal skje mot levering av et parti varer, er det ikke et gjeldsbrev. I dette eksemplet er betalingsplikten ifølge dokumentet ikke ubetinget. Den som bare ser dokumentet, kan ikke vite om betalingsplikten er aktuell, fordi plikten ifølge dokumentet er knyttet til en betingelse. Det spiller derimot ingen rolle om betalingsplikten ifølge andre dokumenter enn gjeldsdokumentet (f.eks. en kjøpekontrakt) eller en muntlig avtale er knyttet til en motytelse. Hvis denne forutsetningen ikke fremgår av gjeldsdokumentet, er dette like fullt et gjeldsbrev. Det avgjørende er altså om dokumentet slik det fremstår etter sin egen tekst, gir uttrykk for en ubetinget (i det ytre selvstendig) betalingsplikt. 3. Det tredje vilkåret er at forpliktelsen må gjelde penger. Gir dokumentet uttrykk for en plikt til å levere et vareparti, er det ikke et gjeldsbrev («men pr. analogi kan sikkert flere av gjeldsbrevenes regler finne anvendelse likevel», som det heter i forarbeidene). 16 Det skyldige beløpet må angis som en bestemt sum, eventuelt med tillegg av renter. Dersom summen ikke fremgår av dokumentet, må den finnes på annen måte. I så fall er ikke betalingsplikten i det ytre selvstendig, og dokumentet er ikke et gjeldsbrev. innledning Det kan diskuteres om en klausul om indeksregulering av gjelden er til hinder for at dokumentet er et gjeldsbrev. En indeksklausul medfører at det skyldige beløpet til enhver tid ikke fremgår av dokumentet selv. Dersom det er henvist til en allment kjent indeks som gir et klart og entydig svar på gjeldens størrelse til enhver tid, bør dokumentet kunne regnes som et gjeldsbrev til tross for indeksklausulen. Det er ikke et krav at betalingsplikten er angitt i norske kroner. Også en gjeldserkjennelse i fremmed valuta vil være gjeldsbrev, dersom de øvrige vilkårene er oppfylt. Et annet spørsmål er om et gjeldsbrev med tilknytning til et annet land i det hele tatt reguleres av den norske gjeldsbrevloven, og av norsk rett for øvrig. Dette er et eget spørsmål, som ikke skal behandles her. 16 Utkast 1935 s Selvstendig, ubetinget Penger Bestemt sum Indeksklausul Fremmed valuta

8 28 kapittel i Debitors skylderkjennelse To hovedtyper Negotiable gjeldsbrev Begge kan omsettes Fire typer omsetningsgjeldsbrev Selv om det ikke er tatt med som et eget vilkår i oppstillingen foran, sier det seg selv at dokumentet må inneholde debitors skylderkjennelse eller betalingsløfte for at det skal være et gjeldsbrev (jf. sitatet fra forarbeidene foran). I praksis skjer dette ved debitors underskrift, eller ved underskrift fra en som handler på vegne av debitor. Et dokument som stammer fra kreditor, er intet gjeldsbrev, selv om de tre vilkårene foran i og for seg er til stede. En regning (faktura, nota) fra kreditor til debitor er ikke et gjeldsbrev, selv om den gir uttrykk for en ubetinget pengeforpliktelse. Det er ikke nødvendig at dokumentet inneholder ordet gjeldsbrev. Ordet GJELDSBEVIS brukes i mange tilfeller som overskrift i dokumenter som innholdsmessig og dermed rettslig er gjeldsbrev. På den annen side er det ikke tilstrekkelig at dokumentet kaller seg selv GJELDSBREV, hvis vilkårene ikke er oppfylt. Det er innholdet i dokumentet som er avgjørende, ikke dokumentets egen betegnelse av seg selv Omsetningsgjeldsbrev og enkle gjeldsbrev Det finnes to hovedtyper gjeldsbrev, omsetningsgjeldsbrev og enkle gjeldsbrev. Rettsreglene for disse to hovedtypene skiller seg fra hverandre på en del viktige områder. På andre områder er reglene felles. Omsetningsgjeldsbrev kalles også for negotiable gjeldsbrev. Siden den ene typen kalles omsetningsgjeldsbrev, kunne det ligge nær å anta at bare denne typen kan omsettes, og at de enkle gjeldsbrevene er uomsettelige.dette er ikke riktig. Rettslig sett er de enkle gjeldsbrevene like omsettelige som omsetningsgjeldsbrevene. Når det gjelder enkelte viktige rettsvirkninger av en omsetning, er reglene likevel ulike for omsetningsgjeldsbrev og for enkle gjeldsbrev. Kjøperen av et omsetningsgjeldsbrev har bedre beskyttelse enn kjøperen av et enkelt gjeldsbrev. Også ellers er rettsvirkningene delvis ulike. I praksis er det lettere å omsette omsetningsgjeldsbrev enn enkle gjeldsbrev. Gjeldsbrevlovens ordning er slik at det i 11 angis hvilke gjeldsbrev som

9 innledning 29 er omsetningsgjeldsbrev. De gjeldsbrevene som ikke er omsetningsgjeldsbrev etter 11, regnes som enkle gjeldsbrev. Dette er forsøkt uttrykt i 24, som dessverre har fått en ganske vanskelig formulering. Etter 11 er det fire typer omsetningsgjeldsbrev: (1) Ihendehavergjeldsbrev (2) Ordregjeldsbrev (3) Pantobligasjon (4) Gjeldsbrev som uttrykkelig er omsetningsgjeldsbrev Nedenfor under (1) (4) knyttes noen kommentarer til hver enkelt type: (1) Et ihendehavergjeldsbrev er et gjeldsbrev som ikke inneholder kreditors navn, jf. 11 andre ledd nr. 1. Formuleringen i gjeldsbrevet kan f.eks. være at skyldneren forplikter seg til å betale et beløp «til ihendehaveren» eller «mot presentasjon av dette dokument». Det avgjørende er at kreditors navn ikke er nevnt. I praksis har ihendehavergjeldsbrev vært benyttet når store enheter (staten, kommuner, store bedrifter) har tatt opp store lån i markedet fordelt på en rekke långivere. Hver enkelt långiver tegner seg for en større eller mindre del (f.eks kroner) av det totale lånet (som kan være på f.eks. 100 millioner kroner). Hvis hver enkelt andel av lånet er på kroner, får den långiveren som tegner seg for kroner, i alt 100 ihendehavergjeldsbrev, hvert pålydende kroner. Ihendehavergjeldsbrev av denne typen kalles gjerne partialobligasjoner, ihendehaverobligasjoner eller bare obligasjoner. Et annet ord for det samme er mengdegjeldsbrev, som benyttes i gbl. 4 andre ledd. Ihendehavergjeldsbrevene utgjorde tidligere en betydelig andel av gruppen omsetningsgjeldsbrev. I dag er ikke lenger ihendehaverobligasjoner dokumentbaserte, og de er dermed ikke lenger gjeldsbrev i lovens forstand. Ifølge verdipapirregisterl. 2-1 første ledd nr. 2 skal norske ihendehaverobligasjoner registreres i verdipapirregister, i stedet for å være dokumentbaserte slik gjeldsbrevloven forutsetter. Dette betyr at Obligasjoner Ihendehavergjeldsbrev Verdipapirregister

10 30 kapittel i Ordregjeldsbrev Forbudt i forbrukerforhold Pantobligasjon ihendehaverobligasjonene har mistet sin tradisjonelle egenskap av å være omsetningsgjeldsbrev. Beviset for at man er eier av ihendehaverobligasjoner, finnes nå i verdipapirregisteret. Når ihendehaverobligasjonene ikke lenger er dokumentbaserte eieren trenger intet dokument for å godtgjøre sin rett faller de nå utenfor gjeldsbrevlovens regler. Betegnelsen «ihendehaverobligasjon» er likevel beholdt, selv om den nå er misvisende. (2) Et ordregjeldsbrev er et gjeldsbrev som lyder på kreditors navn med tillegget «eller ordre», jf. 11 andre ledd nr. 2. Etter teksten i et slikt gjeldsbrev erkjenner debitor å skylde «Lars Holm eller ordre» eller «Privatbanken eller ordre» et angitt pengebeløp. Banker og andre profesjonelle finansinstitusjoner krevde tidligere alltid at skyldneren skulle undertegne gjeldsbrev med ordreklausul ved opptak av lån i banken. Nå er dette ifølge finansavtalel. 55 andre ledd forbudt i forbrukerforhold. Likeledes er det i medhold av samme bestemmelse forbudt å benytte ordregjeldsbrev (eller annen type omsetningsgjeldsbrev) ved utsatt betaling i kredittkjøp mv. i forbrukerforhold (se nærmere om finansavtalel. 55 andre ledd nedenfor under IV b)). Også ordregjeldsbrevene har derfor mistet mye av sin betydning som omsetningsgjeldsbrev. Et annet eksempel på ordregjeldsbrev er bankremissen, som er gjeldsbrev med banken som skyldner. Bankremissen har vanligvis ordreklausul, og er derfor vanligvis omsetningsgjeldsbrev. Etter ordlyden i 11 andre ledd nr. 2 skal gjeldsbrevet regnes som ordregjeldsbrev også når gjeldsbrevet har «eit anna slikt tillegg». Dette innebærer visstnok at gjeldsbrevet blir et omsetningsgjeldsbrev når debitor etter teksten i gjeldsbrevet f.eks. erkjenner å skylde penger til den navngitte kreditoren «eller den som brevet senere måtte bli overdratt til», jf. Villars-Dahl s. 77. (3) Et gjeldsbrev som gir pant i fast eiendom mv. (jf. 11 andre ledd nr. 3), kalles gjerne for en pantobligasjon. Pantobligasjoner må ikke blandes sammen med ihendehaverobligasjoner, se foran under (1). I en pantobligasjon finner man først en skylderkjennelse som tilfredsstiller vilkårene for å være gjeldsbrev. Deretter følger i samme dokument en

11 innledning 31 erklæring om pantsettelse av en nærmere angitt eiendom, et skip mv. til sikkerhet for gjelden. Det er vanlig at skylderkjennelsen er rettet til kreditor (navngitt) med tillegget «eller ordre», slik at det er et dobbelt grunnlag for at dokumentet er omsetningsgjeldsbrev, nemlig både ordreklausulen og pantsettelsen. Forbudet i finansavtalel. 55 andre ledd mot bruk av omsetningsgjeldsbrev i forbrukerforhold rammer også pantobligasjoner. I forbrukerforhold må derfor pantobligasjoner inneholde forbehold om «ikke til ordre» eller et lignende forbehold. Det følger av gbl. 11 andre ledd nr. 3 at et slikt forbehold medfører at pantobligasjonen likevel ikke er omsetningsgjeldsbrev. Gjeldsbrev som gir pant i andre eiendeler enn dem som er nevnt i 11 andre ledd nr. 3, er ikke omsetningsgjeldsbrev ifølge denne bestemmelsen. Som eksempler kan nevnes gjeldsbrev med pant i varelager eller motorvogn. Slike gjeldsbrev inneholder ofte en ordreklausul og er omsetningsgjeldsbrev av den grunn, jf. 11 andre ledd nr. 2. (4) Til slutt har vi gjeldsbrev som uttrykkelig betegner seg som omsetningsgjeldsbrev, jf. 11 andre ledd nr. 4. De regnes da som omsetningsgjeldsbrev, selv om ingen av vilkårene i 11 andre ledd nr. 1, 2 eller 3 er oppfylt. Etter forarbeidene (Utkast 1935 s. 30) er det neppe tilstrekkelig til å anvende 11 andre ledd nr. 4 at gjeldsbrevet inneholder bestemmelse om at gjelden skal betales til navngitt kreditor «eller den som gjeldsbrevet senere måtte bli overdratt til». En slik bestemmelse vil derimot innebære at gjeldsbrevet faller inn under 11 andre ledd nr. 2, se ovenfor. De gjeldsbrevene som gjenstår som enkle gjeldsbrev, er etter dette gjeldsbrev hvor kreditors navn fremgår, uten ordretillegg, uten pantsettelse som nevnt 11 andre ledd nr. 3, og uten at dokumentet uttrykkelig betegner seg som omsetningsgjeldsbrev. Det er dette som er ment å komme til uttrykk i gbl. 24. Forbudt i forbrukerforhold Uttrykkelig omsetningsgjeldsbrev Enkle gjeldsbrev

12 32 kapittel i Bruk av gjeldsbrev i praksis Lånegjeld, vederlagsgjeld, annet Lånegjeld Vederlagsgjeld Annet Muntlige fordringer Gjeldsbrev kan brukes enten det er tale om lånegjeld, vederlagsgjeld eller en annen type gjeld som er nevnt foran under 2.1. Den som låner ut penger, vil som regel kreve at debitor undertegner et gjeldsbrev. Ofte brukes ordregjeldsbrev eller pantobligasjon, altså omsetningsgjeldsbrev. Som tidligere nevnt, og som vi skal se under IV b) nedenfor, er lån mot omsetningsgjeldsbrev forbudt i forbrukerforhold på finansavtalelovens område, jf. finansavtalel. 55 andre ledd. Også den som selger varer eller utfører tjenester på kreditt, vil gjerne forlange at kjøperen (oppdragsgiveren) undertegner gjeldsbrev for vederlaget (kjøpesum eller annet vederlag). Oftest har nok ordregjeldsbrev, altså omsetningsgjeldsbrev, vært benyttet i praksis. Som nevnt ovenfor, og som vi skal se under IV b) nedenfor, er det nå ifølge finansavtalel. 55 andre ledd forbudt å benytte omsetningsgjeldsbrev i forbrukerkredittkjøp og ved ytelse av forbrukertjenester på kreditt. Når det gjelder erstatningskrav, tilbakebetalingskrav osv., brukes det sjelden gjeldsbrev. Dersom skyldneren er ute av stand til å gjøre opp umiddelbart, hender det likevel at fordringshaveren går med på betalingsutsettelse, mot at skyldneren undertegner et gjeldsbrev for det beløpet han skylder «Muntlige» fordringer Pengefordringer som ikke er knyttet til gjeldsbrev (og som heller ikke er registrert i verdipapirregister eller knyttet til veksel), kalles gjerne for muntlige fordringer. Denne gruppen fordringer omfatter for det første fordringer som virkelig er muntlige, dvs. uformell gjeld uten noe skriftlig grunnlag. Betegnelsen «muntlig» fordring brukes i jussen også om fordringer som kan være kommet til uttrykk skriftlig, dersom vedkommende papir (dokument) ikke er gjeldsbrev, veksel eller utskrift fra verdipapirregister. En vanlig fakturafordring har jo fått et skriftlig uttrykk gjennom fakturaen.

13 innledning 33 Den hører likevel til i gruppen «muntlige» fordringer. Denne språkbruken kan virke misvisende, men den har likevel vært vanlig, i hvert fall tidligere. Det er videre vanlig med fellesbetegnelsen enkle fordringer på enkle gjeldsbrev og «muntlige» fordringer. Enkle fordringer Sammenfatning: gjeldsbrev og muntlige fordringer Forholdet mellom de forskjellige typer fordringer som er gjennomgått foran, kan illustreres slik: Innskuddsbøker Gjeldsbrevlovens fjerde kapittel har enkelte regler om innskuddsbøker i banker og samvirkeforetak. Disse reglene har mistet det meste av sin praktiske betydning, i og med at bruk av innskuddsbøker er blitt sterkt redusert i praksis. Det er i dag ikke vanlig at det ved opprettelse av bankkonti utstedes innskuddsbøker, hvor bevegelser på kontoen føres inn fortløpende. Ifølge gbl. 30 reguleres innskuddsbøker av samme regler som enkle gjeldsbrev. Særreglene i 32 og 33 går likevel foran de reglene som ellers gjelder for enkle gjeldsbrev. Innskuddsbøker 2.3 Andre inndelingskriterier For forskjellige formål kan det være hensiktsmessig å gruppere pengefordringer etter andre kriterier enn dem som er benyttet under 2.2 foran. Det kan skilles mellom usikrede og sikrede fordringer. De sikrede fordringene kan igjen deles inn i pantesikrede og kausjonssikrede fordringer. De pante-

14 34 kapittel i sikrede fordringene kan igjen grupperes etter pantets art (fast eiendom, løsøre mv.), og blant kausjonene kan man skille mellom privatkausjon, bankgaranti og kausjonsforsikring osv. Andre inndelingsmåter kan være å skille mellom rentebærende og ikke rentebærende fordringer, fordringer som er prioriterte og uprioriterte i konkurs, osv. Også en rekke andre inndelingskriterier kan benyttes. Det er klart at det har betydning om en fordring er sikret eller usikret, rentebærende eller rentefri osv. Som grunnlag for en systematisering av faget pengekravsrett i sin alminnelighet er disse inndelingskriteriene av begrenset interesse. Inndelingskriteriene kan likevel antyde hvor mangfoldige pengekravene er i praksis. 3. Den rettslige betydning av at det utstedes gjeldsbrev. Gjeldsbrevlovens anvendelsesområde Debitors Debitors forpliktelse overfor kreditor blir som utgangspunkt ikke endret innsigelser ved at det utstedes et gjeldsbrev for gjelden. Har debitor holdbare innsigelser mot betalingsplikten, f.eks. at fordringen er ugyldig etter kontraktsrettens regler, eller at han ikke har fått den avtalte motytelsen fra kreditor, er disse innsigelsene i behold selv om debitor har utstedt et gjeldsbrev. Dette står uttrykkelig i gbl. 1. Når gjeldsbrevet Dersom gjeldsbrevet settes i omsetning, blir bildet gjerne et annet. omsettes Dreier det seg om et omsetningsgjeldsbrev, må debitor ofte betale det pålydende beløpet til erververen av gjeldsbrevet, selv om han i utgangspunktet har gyldige innsigelser mot forpliktelsen. Ved omsetning av et omsetningsgjeldsbrev begynner gjeldsforpliktelsen å leve sitt eget liv, uavhengig av det rettsforholdet som opprinnelig var grunnlag for forpliktelsen. Til tross for programerklæringen i gbl. 1 finnes det regler som innebærer at det kan ha visse negative virkninger for debitor at det er utstedt gjeldsbrev, selv om dette ikke er satt i omsetning. Et viktig eksempel er Foreldelse foreldelsesloven av 18. mai 1979 nr første ledd, som bestemmer at

15 innledning 35 foreldelsesfristen for gjelden er ti år når det er utstedt gjeldsbrev. Hovedregelen er ellers at fristen er på tre år, se lovens 2. Dette behandles nærmere i kapittel XV nedenfor. En annen vanlig rettsvirkning av bruk av gjeldsbrev er at tvangsinndrivelse av gjelden kan skje uten forutgående søksmål og dom. Dette er likevel ikke en automatisk konsekvens av at debitor har undertegnet gjeldsbrev. Etter tvangsl. 7-2 bokstav (a) må gjeldsbrevet inneholde debitors vedtakelse av at gjelden skal kunne inndrives uten søksmål. Et gjeldsbrev som inneholder en slik vedtakelse, kalles for eksigibelt. I utgangspunktet må skyldnerens vedtakelse av eksigibilitet bekreftes av to vitner gjennom påtegning på gjeldsbrevet. Ifølge forskrift av 4. desember 1992 nr. 896 er det likevel nok med ett vitne når dette er en dommer, lensmann, advokat, autorisert eiendomsmegler eller annen person som er nevnt i forskriften. Når gjeldsbrevet er utstedt til bank eller annen institusjon med rett til å drive finansieringsvirksomhet etter lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner av 10. juni 1988 nr , er vitner unødvendig ifølge forskriften. Skal gjeldsbrevet være eksigibelt overfor selvskyldnerkausjonist eller kausjonist på forfallsvilkår som bestemt i finansavtalel. 71 (se nedenfor under VI.4.3.2) eller overfor cedent som har påtatt seg bonitasansvar som selvskyldner (se nedenfor under IV.2.3 og VI.4.3.3), må kausjonisten eller cedenten vedta dette særskilt, 17 og kausjonistens eller cedentens underskrift må være bekreftet på samme måten som for hoveddebitor. Det finnes for øvrig ingen habilitetsregler for vitner som bekrefter hoveddebitors eller kausjonisters underskrift på eksigible gjeldsbrev. I praksis er det ikke uvanlig at det er representanter for kreditor som er vitner, f.eks. kreditors advokat, eller en funksjonær hos kreditor. Dette er ikke uten videre betryggende. Gjeldsbrevloven inneholder tre hovedkapitler (kapittel 1, 2 og 3) pluss tre mindre viktige tilleggskapitler. Første kapittel inneholder felles regler for omsetningsgjeldsbrev og enkle gjeldsbrev, andre kapittel har særregler for omsetningsgjeldsbrev, og tredje kapittel har særregler for enkle gjeldsbrev. Eksigibilitet Tre hovedkapitler 17 Jf. Rt s avsnitt 23.

16 36 kapittel i Analogisk anvendelse Sirkusteltdommen Factoring Finans-dommen Med støtte i lovens forarbeider og noe rettspraksis er det en vanlig oppfatning at de reglene som gjelder for enkle gjeldsbrev lovens første og tredje kapittel kan anvendes analogisk på muntlige pengefordringer. 18 I forarbeidene uttrykkes dette i Innst. O. VI (1939) s. 3 og noe mer forsiktig i Utkast 1935 s Høyesterett har i Rt s. 778 Sirkusteltdommen gitt gbl. 29 andre ledd analogisk anvendelse i et tilfelle hvor en muntlig fordring (krav på vederlag for et solgt sirkustelt) var blitt overdratt til flere. Begrunnelsen for dette var for det første «sterke reelle hensyn», nemlig at den underretningen som foreskrives i 29 andre ledd, innebærer «et ytre faktum som det er lettere å føre bevis for» enn den tidsprioriteten for selve overdragelsene som var avgjørende før gjeldsbrevloven (s. 781). Videre ble det vist til forarbeidenes uttalelser om analogisk anvendelse (s. 782). I den forbindelse ble det påpekt at analogisk anvendelse er nevnt spesielt i forarbeidene til nettopp 29 andre ledd. Dommen gir derfor muligens et noe svakt grunnlag for en slutning om at alle bestemmelsene i første og tredje kapittel kan brukes analogisk på muntlige pengefordringer. Et sterkere holdepunkt for dette har vi i Rt s. 504 Factoring Finansdommen, som gjelder fordringer uten tilknytning til gjeldsbrev og deres forhold til motregningsregelen i gbl. 26. Førstvoterende uttaler følgende om gjeldsbrevlovens anvendelse (s. 507): «Det er alminnelig antatt at gjeldsbrevlovens regler om enkle gjeldsbrev også gjelder slike fordringer, herunder lovens 26 om motregning. Dette synes også forutsatt i panteloven, jf. henvisningene i 4-6 og 4-10.» Det er nok på sin plass med en advarsel mot å stole blindt på at domstolene alltid vil bruke reglene i gjeldsbrevlovens kapittel 1 og 3 på muntlige pengefordringer. Man kan likevel gå ut fra at dette er hovedregelen. I denne boken bygges det på denne hovedregelen, uten at det vil bli gjort forsøk på nærmere undersøkelser av berettigelsen av å anvende hovedregelen på de enkelte bestemmelsene i loven. 18 Se f.eks. Villars-Dahl s med videre henvisninger.

17 innledning 37 Etter dette kan man konkludere med at lovens første og tredje kapittel inneholder alminnelige regler for pengefordringer. Disse reglene er altså i praksis ikke begrenset til gjeldsbrev. Det er vanlig å bruke fellesbetegnelsen enkle fordringer om enkle gjeldsbrev og muntlige fordringer, se foran under Når samme regler gjelder for alle disse typer fordringer, er det greit med en felles betegnelse på dem. Lovens andre kapittel gjelder derimot bare for omsetningsgjeldsbrev, slik loven selv gir uttrykk for. Illustrasjonen foran av forholdet mellom omsetningsgjeldsbrev, enkle gjeldsbrev og muntlige fordringer kan etter dette bygges ut med følgende henvisninger til gjeldsbrevloven: 4. Andre regler Ved siden av gjeldsbrevlovens regler finnes det flere andre lovregler og regler som ikke er lovfestet, om pengefordringer. Som foreløpige eksempler på lovfestede regler kan nevnes forsinkelsesrenteloven av 1976, foreldelsesloven av 1979, inkassoloven av 1988 og finansavtaleloven av Av viktige regler som ikke, eller bare delvis, er lovfestet, kan nevnes reglene om motregning, om fellesheftelse og regress og om tilbakesøking av foretatt betaling. Disse reglene kommer med visse unntak og nyanseringer til anvendelse enten det dreier seg om omsetningsgjeldsbrev, enkle gjeldsbrev eller muntlige fordringer. Konklusjon

18 II Betalingstid. Betalingssted. Moderne betalingsformidling Forfall = betalingsplikt Forfallsdag ikke fastsatt Påkrav Ingen formregler 1. Betalingstid 1.1 Forfall Innledning Skyldneren har plikt til å betale ved forfall. Gjør han ikke det, har han vanligvis misligholdt betalingsplikten. Dette kan få forskjellige konsekvenser for ham, se nedenfor, særlig under VIII og IX. Under nedenfor behandles forfallstidspunktet for fordringer Påkrav Det hender at forfallsdag ikke er fastsatt gjennom avtale eller på annen bindende måte. Dette kan være vanlig bl.a. ved uformelle pengelån. Det forekommer også ellers at forfall ikke er fastsatt på forhånd. Gbl. 5 første ledd andre punktum bestemmer at debitor i slike tilfeller plikter å betale «straks kravsmannen seier frå», dvs. ved påkrav. Kreditor bestemmer altså i slike tilfeller når gjelden skal betales helt eller delvis. Loven inneholder ingen formregler for påkravet. Et muntlig eller elektronisk påkrav er like godt som et skriftlig. En annen sak er at det i ettertid

19 betalingstid. betalingssted. moderne betalingsformidling 39 kan oppstå bevisproblemer dersom kreditor baserer seg på et rent muntlig påkrav. Etter loven plikter skyldneren å betale straks fordringshaveren sier fra. Skyldneren innrømmes altså ingen frist til å skaffe penger eller områ seg på annen måte. Tradisjonelt synes man lite villig til å ta loven på ordet her. Det uttales gjerne at gbl. 5 må forstås slik at debitor må gis en rimelig frist etter påkrav. 19 Dette er likevel neppe er stort spørsmål. Slik reglene om virkningene av betalingsmislighold er (jf. nedenfor under VIII og IX), kan det vanskelig tenkes noen sanksjoner mot debitor ved en kortvarig betalingsforsinkelse etter påkrav. Man kan derfor koste på seg å følge den gode juridiske vanen å ta loven på ordet, og konkludere med at debitors betalingsplikt inntrer umiddelbart ved påkrav. Debitor plikter altså prinsipielt sett å betale straks, selv om brudd på denne plikten normalt er uten sanksjoner i en viss periode. Hovedregelen for fordringer uten bestemt forfallsdag er altså at skyldneren plikter å betale ved påkrav. Dette betyr ikke nødvendigvis at påkravstidspunktet skal regnes som forfallstidspunkt i forhold til alle rettsregler hvor det er av betydning å fastlegge forfallstidspunktet. Forfallsbegrepet er, som mange andre juridiske begreper, relativt, med den mulighet for ulikt innhold i forhold til forskjellige rettsspørsmål som dette innebærer. Når det gjelder motregningsregelen i gbl. 26, ble det i Rt s. 504 Factoring Finans lagt til grunn at et krav som oppstår ved mislighold av kontrakt, er forfalt samtidig med at misligholdet inntrer. Av Rt s. 883 følger det at forfallsvilkåret i samme paragraf er oppfylt allerede når kravet kan kreves betalt, selv om påkrav foreløpig ikke er fremsatt Fastsatt forfall Forfall vil ofte være bindende fastsatt i avtale mellom kreditor og debitor. Det kan i en kjøpekontrakt være bestemt når kjøpesummen forfaller til betaling, eller debitor kan ha akseptert en bestemt forfallsdag i en ensidig forpliktelseserklæring som et gjeldsbrev. I begge tilfeller kan det enten være Ingen frist Avtale Gjeldsbrev 19 Se f.eks. Villars-Dahl s. 48.

20 40 kapittel ii Selv om en bestemt forfallsdag eller en bestemt avdragsordning er fastsatt, kan kreditor ha rett til å kreve full innfrielse før den fastsatte tiden. Dette kalles førtidig eller ekstraordinært forfall. Det er et alminnelig prinsipp at en kontrakt kan heves ved vesentlig mislighold fra motpartens side. Ved kredittavtaler (lånegjeld eller vederlagskreditt) innebærer heving at kreditten opphører. Skyldneren må altså innfri straks. Kreditors rett til å kreve førtidig innfrielse ved vesentlig mislighold fra debitors side er lovfestet i finansavtalel. 52 første ledd bokstav a). Vesentlig mislighold av pengeforpliktelser vil vanligvis bestå i forsinket eller uteblitt rente- eller avdragsbetaling. Ikke ethvert mislighold er vesent- bestemt at hele gjelden skal innfris under ett, eller at den skal nedbetales avdragsvis, slik at det er flere forfallstidspunkter. Dato, frist Forfall vil ofte være fastsatt til en bestemt dato, men kan også beskrives på andre måter, f.eks. slik at kjøpesummen for en vare forfaller til betaling 30 dager etter levering av varen. Utskutt forfall Dersom en fordring forfaller på en lørdag, en søndag eller annen helligdag, eller den 1. eller 17. mai, utskytes forfallsdagen ifølge gbl. 5 andre ledd til nærmeste etterfølgende hverdag. Siden 5 står i lovens første kapittel, gjelder regelen også for andre pengefordringer enn gjeldsbrev, se foran under I.3. Forsinkelsesrenter Den utsettelsen av forfall som følger av 5 andre ledd, har betydning også i forhold til andre rettsregler hvor forfallsdagen tillegges betydning. 20 Forsinkelsesrenter skal regnes med utgangspunkt i den utsatte forfallsdagen, se nedenfor under VIII b). Også foreldelsesfristen starter Foreldelse å løpe ved den utsatte forfallsdagen, se nedenfor under XV. Førtidig, ekstraordinært forfall Heving pga. vesentlig mislighold Rente- eller avdragsbetaling Førtidig (ekstraordinært) forfall 20 Se Villars-Dahl s. 50.