Byutvikling. Iladalen

Transkript

1 Byutvikling Iladalen

2 Illustrasjon fra Olaus Schmidt: I.C.Piene & Søn, Aktieselskab, Illustrasjon fra Olaus Schmidt: Trondhjem I.C.Piene 1941 & Søn, Aktieselskab, Trondhjem 1941 BAKGRUNN Ilavassdraget har sitt utspring i Trondheims Bymark, Ilavassdraget med utløp ved har Ilsvikøra sitt utspring vest for i Trondheims bykjernen. Bymark, med utløp ved Ilsvikøra vest for bykjernen. Ilabekken har vært utnyttet til ulike formål helt siden Ilabekken 1100-tallet. har Bekken vært utnyttet er en hissig til ulike flombekk. formål I helt perioden siden 1100-tallet Bekken ble bekken er en lagt hissig i kulvert flombekk. fra Benneches I perioden 1910 vei og helt 1960 ut ble til fjorden. bekken lagt i kulvert fra Benneches vei og helt ut til fjorden. Øvre del av vassdraget utgjør et viktig naturelement Øvre og turdrag del av for vassdraget byens befolkning. utgjør et viktig En vesentlig naturelement og målsetning turdrag for byens Trondheim befolkning. kommune En vesentlig er å bevare og målsetning forsterke byens for Trondheim blå-grønne kommune strukturer, er dvs. å bevare grøntdrag og forsterke og områder byens i og blå-grønne langs vassdrag. strukturer, Både nasjonalt dvs. grøntdrag og og lokalt områder det i et og mål langs å legge vassdrag. tilrette Både for økt nasjonalt biologisk og lokalt mangfold. er det et mål å legge tilrette for økt biologisk mangfold. I muliggjorde bygging av Nordre I Avlastningsveg muliggjorde gjenåpning bygging av bekken. av Nordre Avlastningsveg Samtidig ble hele gjenåpning Iladalen gjenstand av bekken. for Samtidig revitalisering ble hele og gjort Iladalen tilgjengelig gjenstand for for almenn bruk. revitalisering og gjort tilgjengelig for almenn bruk. Hele utbyggingen var et samarbeidsprosjekt mellom Hele Trondheim utbyggingen kommune var et og samarbeidsprosjekt Statens Vegvesen. mellom Trondheim kommune og Statens Vegvesen. Midtbyen Kobberdammen Teisendammen Skistua Baklidammen Ferista Ilavassdraget: Lengde 7 km. Nedslagsfelt: 9,7 km 2 Normalvannføring: 25 l/sek, minstevannføring 2-3 l/sek Vannføring ved 10-års-flom: 9 m 3 /sek, vannføring ved 1000-års-flom: 18 m 3 /sek. Dammer i vassdraget: Kobberdammen (289 moh), Baklidammen (190 moh); Teisendammen (156 moh) Kart som viser Ilavassdraget og plassering av dette i forhold til Midtbyen. Blå Gul farge farge viser viser resten strekning av Ilavassdraget som ble åpnet med i dammene Blå forhold farge til viser Midtbyen. resten Gul av Ilavassdraget farge viser strekning med dammene. som ble Tynn rød strek viser Tynn avgrensning rød strek viser av nedslagsfeltet avgrensning av til nedslagsfeltet vassdraget til åpnet i vassdraget 2 3

3 HISTORIE års tilbakeblikk Kart fra 1700-tallet Mellomila Hanskemaker- bakken Mellomila Ilabekken, også kalt Ihleelven/ Kvennhusbekken, har allerede fra middelalderen skaffet vannkraft til veie for mølle- og sagbruk. Denne virksomheten tok slutt i 1890-årene. Ilabekken var byens viktigste vannkilde, hvor folk hentet vann som et tillegg til det ofte dårlige brønnvannet. I 1777 ble det første vannverket i Trondheim åpnet. Fra inntaksdammen der hvor Benneches vei nå går, gikk ledninger av utborede furustokker inntil Midtbyen. I 1863 ble det bygget et nytt anlegg med inntakshus og det ble brukt støpejernsrør. For å gjøre vannforsyningen sikrere ble det tidlig etablert dammer i bekken. Ilavassdraget var drikkevannskilde for byen fra 1777 til Ilabekken har fra gammelt av gitt grunnlag for næringsvirksomhet og arbeidsplasser i Ila. I tillegg til mølle og vannverk, lå det stavsag, kobbermølle, reperbane og blekevoller her. Hanskemaker- bakken Fortegnelse over Gader og Veiter 1904 Mellomila Hanskemaker- bakken Ilsvikøra ble bygd fra siste halvdel av 1700-tallet på en sandør vest for Ilabekken. Her bodde vesentlig byfiskere, sjøfolk og trelastarbeidere. Ilsvikøra har flere ganger vært i fare for å bli nedbygd til næringsformål, men er nå registrert som bevaringsområde for bolig. Ilabekken har gjennom tidene vært en yndet lekeplass for barn. Her har de vadet, badet og fisket. Ilabekken er et flomfarlig vassdrag. Den verste flomkatastrofen i Ila fant sted i Etter sterk snøsmelting og fem dagers regn, raste demningene ved Kobberdammen og Teisendammen sammen. Flommen tok med seg møllehusene, 6 bolighus og 22 menneskeliv gikk tapt. Dette er den eneste damulykken i Norge som har krevd menneskeliv (2008). Siste store skadeflom var i Kart fra siste halvdel av 1970-tallet. (Blå strek er åpen bekk, rød stipling viser bekk i kulvert) 4 5

4 BEKKELUKKING OG OG ÅPNING Før Før gjenåpninga i 2006 i 2006 gikk gikk Ilabekken i kulvert i kulvert fra fra Benneches vei vei til fjorden, til totalt totalt ca 700 ca 700 meter. meter. Forbi Forbi Ilsvikøra ble ble meter meter av av bekken bekken lagt lagt i rør i rør ca ca Flybilde fra fra viser viser at bekken at bekken gikk gikk åpen åpen fra fra Mellomila og og sørover. Først Først på på 50-tallet ble ble bekken bekken lagt lagt i rør i rør forbi forbi Ila Ila pir. pir. Trondhjems Nagle Nagle og Spigerfabrikk, og Vilhelm Vilhelm Skappel, Widerøe s flyveselskap A/S A/S Oslo, Oslo, Universitetsbiblioteket i Trondheim. i Ila Ila pir pir til venstre til venstre På På 1940-tallet ble ble deler deler av av bekken bekken lagt lagt i kulvert i kulvert mellom Hanskemakerbakken og og Roald Roald Amundsens vei vei i forbindelse i med med bygging av av jernbanespor fra fra Marienborg til lastetomta til for for Killingdal gruver gruver vest vest i i Ila. Ila. Jernbanesporet gikk gikk der der kulpen kulpen er plassert idag. idag. I første I første halvdel halvdel av av 1960-tallet var var bekken bekken lagt lagt i i kulvert kulvert fra fra Benneches vei. vei. I august I august ble ble bekken bekken gjenåpnet, og og i juni i juni ble ble Iladalen gjort gjort tilgjengelig som som friområde. BEBYGGELSE Rødhuset mellom mellom Mellomila og og Hanskemakerbakken i 2003 i 2003 Før Før gjenåpninga var var det det spredt spredt bebyggelse mellom Hanskemakerbakken og og Mellomila. Området ble ble de de siste siste årene årene før før åpning åpning av av bekken bekken benyttet til til barnehage/lekeareal, lager lager for for maskinelt utstyr, utstyr, utleieboliger, ballplass mm. mm. Lite Lite av av bebyggelsen hadde hadde antikvarisk verdi. verdi. Den Den gamle gamle bebyggelsen på på Langvollen ble ble flyttet flyttet til til Kofoedgeilan i forbindelse i med med bygging av av tunnel tunnel for for Nordre Nordre Avlastningsveg. Rødhuset midt midt i dalen i dalen er bevart. er bevart. I dette I dette området lå lå blekevollene, en en fellesbetegnelse på på arealer arealer på på begge begge sider sider av av nedre nedre løp løp av av Ilabekken der der vaskekoner vasket vasket tøy tøy og og la det la det til bleking til på på markene. Øst Øst for for Rødhuset lå Tusenhjemmet, lå et folkelig et navn navn på på en en bygning med med svært svært mange mange beboere. Skråfoto fra fra Trondheim kommune, kart kart - og - og Huset Huset ble ble oppført oppført av av kommunen ved ved slutten slutten av av andre andre oppmålingskontoret. På På bildet bildet er strekningen er der der verdenskrig og og rommet kommunale boliger. bekken bekken gikk gikk i kulvert i kulvert stiplet stiplet inn inn med med rødt. rødt. Ila Ila pir pir i forgrunnen i 6 7

5 NY UTFORMING I NEDRE DELER AV ILADALEN Kart som viser strekningen der bekken er blitt åpnet og arealer som er blitt opparbeidet langs denne. Nummerene viser til plassering av bildene vist på neste side 8 9

6 OMRÅDET I TRE STADIER åpen, lukket og åpen bekk 1 Fra området mellom Hanskemakerbakken og Roald Amundsens vei Kart fra Sirkel markerer område Gammelt jernbanespor i forkant av bildet Bildet fra ny kulp og foss der jernbanesporet senere ble bygd (Høsten 2003) (Våren 2008) 2 Fra Hanskemakerbakken og sett mot sør Ihlbækken og Møllehaugen, Området sør for Hanskemakerbakken Gjenåpnet bekk (Våren 2008) Wilh. Dreesen Flensburg, 1896 ble brukt til lager mm. (Høsten 2003) 3 Fra område ved Ilsvikøra Kart fra 1904 med åpen bekk øst for Høsten Ilsvikøra til venstre i bildet Våren 2008 Ilvikøra 10 11

7 NYTT NATUR- OG OG FRIOMRÅDE I BYEN I Før Før gjenåpninga i 2006 i ble ble arealene langs Ilabekken benyttet til til ulike formål. Ved Ved opparbeidelse av av Iladalen som som friområde var var målsetningen at at området skulle få få en en enkel og og robust utforming der der gjenskaping av av natur var var tillagt stor stor vekt. Tilpasning til til natur. Like Like sør sør for for Hanskemaker- Nord for for Benneches vei vei bakken. Overgang natur (2007) til til park (2007) Sør Sør for for Hanskemakerbakken går går bekken gjennom natur, nedre deler har har en en mer mer parkmessig utforming. Nord for for Mellomila har har bekkeløpet en en urban karakter. I de I de øvre delene av av området er er det det plantet og og sådd vegetasjon som som er er naturlig langs tilsvarende trønderske vassdrag. I nedre I deler fins fins innslag av av hage- og og parkplanter. NINA (Norsk institutt for for Naturforskning) har har bidratt i forbindelse i med med utarbeidelse av av planer for for vegetasjonsetablering i dalen. i Ved Ved dammen (2007). Vegetasjonen er er nyetablert Bekken har har erosjonssikring for for å tåle å tåle en en tusenårsflom. Breddene av av bekken er er i i naturområdene utformet så så naturlig som som de de hydrauliske forhold tillater. Området har har en en enkel skjøtsel tilpasset robust bruk og og gjenvinning av av biologisk mangfold. Bekken med med fisketrapp Urban avslutning av av bekken like like sør sør for for Mellomila nord nord for for Mellomila (2007) (2008) I gamle I åpninger i fjellet i er er det det tilrettelagt for for flaggermus. I bekken I er er forholdene lagt lagt til til rette for for fisk, fisk, og og ved ved dammen er er det det gjort tiltak for for froskegyting og salamander. Deler av arealene skjermes mot ferdsel for å gi grunnlag Deler av for arealene et variert skjermes plante- mot og dyreliv. ferdsel for å gi grunnlag for et variert plante- og dyreliv. Ønsket er at området vil bli benyttet til lek og aktiviteter, Ønsket er til at opphold området og vil naturopplevelser. bli benyttet til lek og aktiviteter, til opphold og naturopplevelser

8 MILJØTILTAK I BEKKEN- fra kloakk til sjøørret I Trondheim er bynære bekker blant de biologiske systemer som er mest påvirket og truet av menneskelig aktivitet. Ilabekken har vært en av de mest påvirkede, med store tilførsler av urenset kloakk. Fisketerskler i nedre del av bekken (2007) Varierende strømforhold Vannkvaliteten på den lukkede strekningen har vært meget dårlig de siste årene før gjenåpningen. Bekken har tapt sitt naturlige biologiske mangfold, blant annet har sjøørreten vært borte siden først på 1900-tallet. Det nye bekkeløpet får nå friskt vann fra øvre deler av vassdraget. Det er lagt vekt på å sikre livsvilkår for sjøørret, med gyte- og oppvekstområder. Ilabekken har potensialet til å bli sjøørretproduserende opp til fossen nord for Roald Amundsens vei. Vi har også utformet bekken slik at et mangfold av bunnlevende organismer kan finne livsvilkår. Tiltakene i bekken har som mål å restaurere og sikre en stabil og god vannkvalitet, god økologisk tilstand og en stabil og egenproduserende sjøørretbestand. Ved kulpen er det lagt ut gytegrus (2008) Utviklingen i vannkvaliteten og biologien overvåkes for å evaluere om miljømålene for bekken oppnås. Ulike tiltak og tilpasninger kan være nødvendige etter hvert som en høster erfaringer i området. Allerede i 2007/2008 viser målinger at vannkvaliteten er i ferd med å bli stabil og god. Ilabekken har også kort tid etter gjenåpningen fått etablert gode forekomster av bunndyrarter som er følsomme for forurensning. Samtidig er yngel/ ungfisk av ørret, som kommer fra de ovenforliggende områder i vassdraget, også blitt påvist. Tre aldersklasser av stasjonær ørret fra Ilabekken fanget i

9 PLANTE- OG OG DYRELIV I ILADALEN I De De nedre nedre delene delene av Iladalen av har har alle alle forutsetninger for for å ha å et ha rikt et rikt mangfold av planter av planter og dyr; og dyr; Vann, Vann, næringsrike bergarter og godt og godt lokalklima. Av Av trær trær og planter og planter finnes finnes mange mange naturlige arter arter i i området. Hegg, Hegg, rogn, rogn, bjørk, bjørk, osp, osp, selje, selje, gråor, gråor, gaukesyre, marikåpe, kvitveis og og humleblom er blant er blant de vanligste de artene. artene. Mose langs bekken nord for Benneches vei I tillegg I tillegg finnes finnes en del en del tre- tre- og kulturplanter og som som har har spredd spredd seg seg til området. til Det Det mest mest iøynefallende er de er de mange mange og store og store lønnetrærne. Sør Sør for for Hanskemakerbakken kan kan vi på vi skyggefulle på og og fuktige fuktige områder finne finne spennende bergvegetasjon og og godt godt utviklede mosesamfunn med med særegne arter. arter. En En rik rik og variert og variert vegetasjon gir gir også også grunnlag for for et et variert variert dyreliv. dyreliv. Her Her kan kan du du hvis hvis du er du heldig, er heldig, se elg, se elg, rådyr, rådyr, rev, rev, hare, hare, grevling, mår, mår, mink, mink, ekorn, ekorn, røyskatt og og oter. oter. Fossekallen er på plass i dammen (April 2008) Vanlige fugler fugler i området i er kråke, er kråke, skjære, skjære, ringdue ringdue og og måkefugler. Vi kan Vi kan treffe treffe på ravn, på ravn, ugler ugler og mange og mange sorter sorter småfugler, bl.a. bl.a. mange mange spurvefugler. I dammen I er stokkand er vanlig vanlig og i og bekken i bekken er er fossekallen en hyppig en hyppig gjest. gjest. Nord Nord for for kulpen kulpen mellom mellom Roald Roald Amundsens vei vei og og Hanskemakerbakken er naturforholdene er mindre mindre varierte varierte og påvirkningen og fra fra menneskelig aktivitet større. større. Miljøtiltakene som som er gjort er gjort åpner åpner mulighetene for for at hele at hele Iladalen vil vil ha et ha rikt et rikt mangfold av planter av planter og dyr. og dyr. Hegg Hegg er et er vanlig et vanlig treslag treslag i området i området 16 17

10 KUNST I ILADALEN I Iladalen er det plassert 10 steinskulpturer i området fra Mellomila til Benneches vei. Kunstverket har navnet Gallus Ludens, og er utført av Stefan Christiansen. MEDVIRKENDE Byggherre - - Trondheim kommune, Byutvikling - - Statens Vegvesen, Nordre Avlastingsveg Landskapsarkitekter - - Nord for for Mellomila: Asplan Viak AS AS - - Sør Sør for for Mellomila: MULTICONSULT AS AS Kunstnere - - Deltakelse i utarbeidelse i av av planer for for området, byggeoppfølging utforming av av bekkeløp: Solrunn Rones - - Steinskulpturer: Stefan Christiansen Rådgivere - - Vann og og avløp forprosjekt og og byggeprosjekt nord nord for for Mellomila: Asplan Viak AS AS - - Vann og og avløp, geoteknikk, miljøgeolog, vassdragsteknikk og og samferdsel byggeprosjekt fra fra Mellomila og og sørover: MULTICONSULT AS AS - - El. El. arbeider: Elplan AS AS Utførende - - Reinertsen Anlegg AS AS Kart som viser plassering av skulpturene. (Rød prikk er skulptur) Skulptur like like nord nord for for Hanskemakerbakken Skulptur sør sør i området i Iladalen byr på et mangfold av muligheter og opplevelser Bli kjent med historien, naturen og kulturen i IIadalen 18 19

11 Byutvikling 7004 Trondheim Tlf.: Layout: Multiconsult AS i samarbeid med Grafisk senter, Trondheim kommune Trykk: Wennbergs Trykkeri AS Opplag: 1000 Utgitt: Mai 2008 Foto: Trondheim kommune v/carl-erik Eriksson, Ole Ivar Folstad, Steinar Grønnesby og Hans Mack Berger Multiconsult AS v/mette Wormdal og Knut Johansen