Byutvikling. Iladalen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Byutvikling. Iladalen"

Transkript

1 Byutvikling Iladalen

2 Illustrasjon fra Olaus Schmidt: I.C.Piene & Søn, Aktieselskab, Illustrasjon fra Olaus Schmidt: Trondhjem I.C.Piene 1941 & Søn, Aktieselskab, Trondhjem 1941 BAKGRUNN Ilavassdraget har sitt utspring i Trondheims Bymark, Ilavassdraget med utløp ved har Ilsvikøra sitt utspring vest for i Trondheims bykjernen. Bymark, med utløp ved Ilsvikøra vest for bykjernen. Ilabekken har vært utnyttet til ulike formål helt siden Ilabekken 1100-tallet. har Bekken vært utnyttet er en hissig til ulike flombekk. formål I helt perioden siden 1100-tallet Bekken ble bekken er en lagt hissig i kulvert flombekk. fra Benneches I perioden 1910 vei og helt 1960 ut ble til fjorden. bekken lagt i kulvert fra Benneches vei og helt ut til fjorden. Øvre del av vassdraget utgjør et viktig naturelement Øvre og turdrag del av for vassdraget byens befolkning. utgjør et viktig En vesentlig naturelement og målsetning turdrag for byens Trondheim befolkning. kommune En vesentlig er å bevare og målsetning forsterke byens for Trondheim blå-grønne kommune strukturer, er dvs. å bevare grøntdrag og forsterke og områder byens i og blå-grønne langs vassdrag. strukturer, Både nasjonalt dvs. grøntdrag og og lokalt områder det i et og mål langs å legge vassdrag. tilrette Både for økt nasjonalt biologisk og lokalt mangfold. er det et mål å legge tilrette for økt biologisk mangfold. I muliggjorde bygging av Nordre I Avlastningsveg muliggjorde gjenåpning bygging av bekken. av Nordre Avlastningsveg Samtidig ble hele gjenåpning Iladalen gjenstand av bekken. for Samtidig revitalisering ble hele og gjort Iladalen tilgjengelig gjenstand for for almenn bruk. revitalisering og gjort tilgjengelig for almenn bruk. Hele utbyggingen var et samarbeidsprosjekt mellom Hele Trondheim utbyggingen kommune var et og samarbeidsprosjekt Statens Vegvesen. mellom Trondheim kommune og Statens Vegvesen. Midtbyen Kobberdammen Teisendammen Skistua Baklidammen Ferista Ilavassdraget: Lengde 7 km. Nedslagsfelt: 9,7 km 2 Normalvannføring: 25 l/sek, minstevannføring 2-3 l/sek Vannføring ved 10-års-flom: 9 m 3 /sek, vannføring ved 1000-års-flom: 18 m 3 /sek. Dammer i vassdraget: Kobberdammen (289 moh), Baklidammen (190 moh); Teisendammen (156 moh) Kart som viser Ilavassdraget og plassering av dette i forhold til Midtbyen. Blå Gul farge farge viser viser resten strekning av Ilavassdraget som ble åpnet med i dammene Blå forhold farge til viser Midtbyen. resten Gul av Ilavassdraget farge viser strekning med dammene. som ble Tynn rød strek viser Tynn avgrensning rød strek viser av nedslagsfeltet avgrensning av til nedslagsfeltet vassdraget til åpnet i vassdraget 2 3

3 HISTORIE års tilbakeblikk Kart fra 1700-tallet Mellomila Hanskemaker- bakken Mellomila Ilabekken, også kalt Ihleelven/ Kvennhusbekken, har allerede fra middelalderen skaffet vannkraft til veie for mølle- og sagbruk. Denne virksomheten tok slutt i 1890-årene. Ilabekken var byens viktigste vannkilde, hvor folk hentet vann som et tillegg til det ofte dårlige brønnvannet. I 1777 ble det første vannverket i Trondheim åpnet. Fra inntaksdammen der hvor Benneches vei nå går, gikk ledninger av utborede furustokker inntil Midtbyen. I 1863 ble det bygget et nytt anlegg med inntakshus og det ble brukt støpejernsrør. For å gjøre vannforsyningen sikrere ble det tidlig etablert dammer i bekken. Ilavassdraget var drikkevannskilde for byen fra 1777 til Ilabekken har fra gammelt av gitt grunnlag for næringsvirksomhet og arbeidsplasser i Ila. I tillegg til mølle og vannverk, lå det stavsag, kobbermølle, reperbane og blekevoller her. Hanskemaker- bakken Fortegnelse over Gader og Veiter 1904 Mellomila Hanskemaker- bakken Ilsvikøra ble bygd fra siste halvdel av 1700-tallet på en sandør vest for Ilabekken. Her bodde vesentlig byfiskere, sjøfolk og trelastarbeidere. Ilsvikøra har flere ganger vært i fare for å bli nedbygd til næringsformål, men er nå registrert som bevaringsområde for bolig. Ilabekken har gjennom tidene vært en yndet lekeplass for barn. Her har de vadet, badet og fisket. Ilabekken er et flomfarlig vassdrag. Den verste flomkatastrofen i Ila fant sted i Etter sterk snøsmelting og fem dagers regn, raste demningene ved Kobberdammen og Teisendammen sammen. Flommen tok med seg møllehusene, 6 bolighus og 22 menneskeliv gikk tapt. Dette er den eneste damulykken i Norge som har krevd menneskeliv (2008). Siste store skadeflom var i Kart fra siste halvdel av 1970-tallet. (Blå strek er åpen bekk, rød stipling viser bekk i kulvert) 4 5

4 BEKKELUKKING OG OG ÅPNING Før Før gjenåpninga i 2006 i 2006 gikk gikk Ilabekken i kulvert i kulvert fra fra Benneches vei vei til fjorden, til totalt totalt ca 700 ca 700 meter. meter. Forbi Forbi Ilsvikøra ble ble meter meter av av bekken bekken lagt lagt i rør i rør ca ca Flybilde fra fra viser viser at bekken at bekken gikk gikk åpen åpen fra fra Mellomila og og sørover. Først Først på på 50-tallet ble ble bekken bekken lagt lagt i rør i rør forbi forbi Ila Ila pir. pir. Trondhjems Nagle Nagle og Spigerfabrikk, og Vilhelm Vilhelm Skappel, Widerøe s flyveselskap A/S A/S Oslo, Oslo, Universitetsbiblioteket i Trondheim. i Ila Ila pir pir til venstre til venstre På På 1940-tallet ble ble deler deler av av bekken bekken lagt lagt i kulvert i kulvert mellom Hanskemakerbakken og og Roald Roald Amundsens vei vei i forbindelse i med med bygging av av jernbanespor fra fra Marienborg til lastetomta til for for Killingdal gruver gruver vest vest i i Ila. Ila. Jernbanesporet gikk gikk der der kulpen kulpen er plassert idag. idag. I første I første halvdel halvdel av av 1960-tallet var var bekken bekken lagt lagt i i kulvert kulvert fra fra Benneches vei. vei. I august I august ble ble bekken bekken gjenåpnet, og og i juni i juni ble ble Iladalen gjort gjort tilgjengelig som som friområde. BEBYGGELSE Rødhuset mellom mellom Mellomila og og Hanskemakerbakken i 2003 i 2003 Før Før gjenåpninga var var det det spredt spredt bebyggelse mellom Hanskemakerbakken og og Mellomila. Området ble ble de de siste siste årene årene før før åpning åpning av av bekken bekken benyttet til til barnehage/lekeareal, lager lager for for maskinelt utstyr, utstyr, utleieboliger, ballplass mm. mm. Lite Lite av av bebyggelsen hadde hadde antikvarisk verdi. verdi. Den Den gamle gamle bebyggelsen på på Langvollen ble ble flyttet flyttet til til Kofoedgeilan i forbindelse i med med bygging av av tunnel tunnel for for Nordre Nordre Avlastningsveg. Rødhuset midt midt i dalen i dalen er bevart. er bevart. I dette I dette området lå lå blekevollene, en en fellesbetegnelse på på arealer arealer på på begge begge sider sider av av nedre nedre løp løp av av Ilabekken der der vaskekoner vasket vasket tøy tøy og og la det la det til bleking til på på markene. Øst Øst for for Rødhuset lå Tusenhjemmet, lå et folkelig et navn navn på på en en bygning med med svært svært mange mange beboere. Skråfoto fra fra Trondheim kommune, kart kart - og - og Huset Huset ble ble oppført oppført av av kommunen ved ved slutten slutten av av andre andre oppmålingskontoret. På På bildet bildet er strekningen er der der verdenskrig og og rommet kommunale boliger. bekken bekken gikk gikk i kulvert i kulvert stiplet stiplet inn inn med med rødt. rødt. Ila Ila pir pir i forgrunnen i 6 7

5 NY UTFORMING I NEDRE DELER AV ILADALEN Kart som viser strekningen der bekken er blitt åpnet og arealer som er blitt opparbeidet langs denne. Nummerene viser til plassering av bildene vist på neste side 8 9

6 OMRÅDET I TRE STADIER åpen, lukket og åpen bekk 1 Fra området mellom Hanskemakerbakken og Roald Amundsens vei Kart fra Sirkel markerer område Gammelt jernbanespor i forkant av bildet Bildet fra ny kulp og foss der jernbanesporet senere ble bygd (Høsten 2003) (Våren 2008) 2 Fra Hanskemakerbakken og sett mot sør Ihlbækken og Møllehaugen, Området sør for Hanskemakerbakken Gjenåpnet bekk (Våren 2008) Wilh. Dreesen Flensburg, 1896 ble brukt til lager mm. (Høsten 2003) 3 Fra område ved Ilsvikøra Kart fra 1904 med åpen bekk øst for Høsten Ilsvikøra til venstre i bildet Våren 2008 Ilvikøra 10 11

7 NYTT NATUR- OG OG FRIOMRÅDE I BYEN I Før Før gjenåpninga i 2006 i ble ble arealene langs Ilabekken benyttet til til ulike formål. Ved Ved opparbeidelse av av Iladalen som som friområde var var målsetningen at at området skulle få få en en enkel og og robust utforming der der gjenskaping av av natur var var tillagt stor stor vekt. Tilpasning til til natur. Like Like sør sør for for Hanskemaker- Nord for for Benneches vei vei bakken. Overgang natur (2007) til til park (2007) Sør Sør for for Hanskemakerbakken går går bekken gjennom natur, nedre deler har har en en mer mer parkmessig utforming. Nord for for Mellomila har har bekkeløpet en en urban karakter. I de I de øvre delene av av området er er det det plantet og og sådd vegetasjon som som er er naturlig langs tilsvarende trønderske vassdrag. I nedre I deler fins fins innslag av av hage- og og parkplanter. NINA (Norsk institutt for for Naturforskning) har har bidratt i forbindelse i med med utarbeidelse av av planer for for vegetasjonsetablering i dalen. i Ved Ved dammen (2007). Vegetasjonen er er nyetablert Bekken har har erosjonssikring for for å tåle å tåle en en tusenårsflom. Breddene av av bekken er er i i naturområdene utformet så så naturlig som som de de hydrauliske forhold tillater. Området har har en en enkel skjøtsel tilpasset robust bruk og og gjenvinning av av biologisk mangfold. Bekken med med fisketrapp Urban avslutning av av bekken like like sør sør for for Mellomila nord nord for for Mellomila (2007) (2008) I gamle I åpninger i fjellet i er er det det tilrettelagt for for flaggermus. I bekken I er er forholdene lagt lagt til til rette for for fisk, fisk, og og ved ved dammen er er det det gjort tiltak for for froskegyting og salamander. Deler av arealene skjermes mot ferdsel for å gi grunnlag Deler av for arealene et variert skjermes plante- mot og dyreliv. ferdsel for å gi grunnlag for et variert plante- og dyreliv. Ønsket er at området vil bli benyttet til lek og aktiviteter, Ønsket er til at opphold området og vil naturopplevelser. bli benyttet til lek og aktiviteter, til opphold og naturopplevelser

8 MILJØTILTAK I BEKKEN- fra kloakk til sjøørret I Trondheim er bynære bekker blant de biologiske systemer som er mest påvirket og truet av menneskelig aktivitet. Ilabekken har vært en av de mest påvirkede, med store tilførsler av urenset kloakk. Fisketerskler i nedre del av bekken (2007) Varierende strømforhold Vannkvaliteten på den lukkede strekningen har vært meget dårlig de siste årene før gjenåpningen. Bekken har tapt sitt naturlige biologiske mangfold, blant annet har sjøørreten vært borte siden først på 1900-tallet. Det nye bekkeløpet får nå friskt vann fra øvre deler av vassdraget. Det er lagt vekt på å sikre livsvilkår for sjøørret, med gyte- og oppvekstområder. Ilabekken har potensialet til å bli sjøørretproduserende opp til fossen nord for Roald Amundsens vei. Vi har også utformet bekken slik at et mangfold av bunnlevende organismer kan finne livsvilkår. Tiltakene i bekken har som mål å restaurere og sikre en stabil og god vannkvalitet, god økologisk tilstand og en stabil og egenproduserende sjøørretbestand. Ved kulpen er det lagt ut gytegrus (2008) Utviklingen i vannkvaliteten og biologien overvåkes for å evaluere om miljømålene for bekken oppnås. Ulike tiltak og tilpasninger kan være nødvendige etter hvert som en høster erfaringer i området. Allerede i 2007/2008 viser målinger at vannkvaliteten er i ferd med å bli stabil og god. Ilabekken har også kort tid etter gjenåpningen fått etablert gode forekomster av bunndyrarter som er følsomme for forurensning. Samtidig er yngel/ ungfisk av ørret, som kommer fra de ovenforliggende områder i vassdraget, også blitt påvist. Tre aldersklasser av stasjonær ørret fra Ilabekken fanget i

9 PLANTE- OG OG DYRELIV I ILADALEN I De De nedre nedre delene delene av Iladalen av har har alle alle forutsetninger for for å ha å et ha rikt et rikt mangfold av planter av planter og dyr; og dyr; Vann, Vann, næringsrike bergarter og godt og godt lokalklima. Av Av trær trær og planter og planter finnes finnes mange mange naturlige arter arter i i området. Hegg, Hegg, rogn, rogn, bjørk, bjørk, osp, osp, selje, selje, gråor, gråor, gaukesyre, marikåpe, kvitveis og og humleblom er blant er blant de vanligste de artene. artene. Mose langs bekken nord for Benneches vei I tillegg I tillegg finnes finnes en del en del tre- tre- og kulturplanter og som som har har spredd spredd seg seg til området. til Det Det mest mest iøynefallende er de er de mange mange og store og store lønnetrærne. Sør Sør for for Hanskemakerbakken kan kan vi på vi skyggefulle på og og fuktige fuktige områder finne finne spennende bergvegetasjon og og godt godt utviklede mosesamfunn med med særegne arter. arter. En En rik rik og variert og variert vegetasjon gir gir også også grunnlag for for et et variert variert dyreliv. dyreliv. Her Her kan kan du du hvis hvis du er du heldig, er heldig, se elg, se elg, rådyr, rådyr, rev, rev, hare, hare, grevling, mår, mår, mink, mink, ekorn, ekorn, røyskatt og og oter. oter. Fossekallen er på plass i dammen (April 2008) Vanlige fugler fugler i området i er kråke, er kråke, skjære, skjære, ringdue ringdue og og måkefugler. Vi kan Vi kan treffe treffe på ravn, på ravn, ugler ugler og mange og mange sorter sorter småfugler, bl.a. bl.a. mange mange spurvefugler. I dammen I er stokkand er vanlig vanlig og i og bekken i bekken er er fossekallen en hyppig en hyppig gjest. gjest. Nord Nord for for kulpen kulpen mellom mellom Roald Roald Amundsens vei vei og og Hanskemakerbakken er naturforholdene er mindre mindre varierte varierte og påvirkningen og fra fra menneskelig aktivitet større. større. Miljøtiltakene som som er gjort er gjort åpner åpner mulighetene for for at hele at hele Iladalen vil vil ha et ha rikt et rikt mangfold av planter av planter og dyr. og dyr. Hegg Hegg er et er vanlig et vanlig treslag treslag i området i området 16 17

10 KUNST I ILADALEN I Iladalen er det plassert 10 steinskulpturer i området fra Mellomila til Benneches vei. Kunstverket har navnet Gallus Ludens, og er utført av Stefan Christiansen. MEDVIRKENDE Byggherre - - Trondheim kommune, Byutvikling - - Statens Vegvesen, Nordre Avlastingsveg Landskapsarkitekter - - Nord for for Mellomila: Asplan Viak AS AS - - Sør Sør for for Mellomila: MULTICONSULT AS AS Kunstnere - - Deltakelse i utarbeidelse i av av planer for for området, byggeoppfølging utforming av av bekkeløp: Solrunn Rones - - Steinskulpturer: Stefan Christiansen Rådgivere - - Vann og og avløp forprosjekt og og byggeprosjekt nord nord for for Mellomila: Asplan Viak AS AS - - Vann og og avløp, geoteknikk, miljøgeolog, vassdragsteknikk og og samferdsel byggeprosjekt fra fra Mellomila og og sørover: MULTICONSULT AS AS - - El. El. arbeider: Elplan AS AS Utførende - - Reinertsen Anlegg AS AS Kart som viser plassering av skulpturene. (Rød prikk er skulptur) Skulptur like like nord nord for for Hanskemakerbakken Skulptur sør sør i området i Iladalen byr på et mangfold av muligheter og opplevelser Bli kjent med historien, naturen og kulturen i IIadalen 18 19

11 Byutvikling 7004 Trondheim Tlf.: Layout: Multiconsult AS i samarbeid med Grafisk senter, Trondheim kommune Trykk: Wennbergs Trykkeri AS Opplag: 1000 Utgitt: Mai 2008 Foto: Trondheim kommune v/carl-erik Eriksson, Ole Ivar Folstad, Steinar Grønnesby og Hans Mack Berger Multiconsult AS v/mette Wormdal og Knut Johansen

Åpning av Ilabekken - Trondheim kommunes arbeid med bekkeåpninger i forhold til kravene i vanndirektivet

Åpning av Ilabekken - Trondheim kommunes arbeid med bekkeåpninger i forhold til kravene i vanndirektivet Birgitte Johannessen, Stabsenhet for byutvikling 13.10.2010 Åpning av Ilabekken - Trondheim kommunes arbeid med bekkeåpninger i forhold til kravene i vanndirektivet Foto: Carl-Erik Eriksson 1 Ilabekkens

Detaljer

Mange bekker små restaurering av vassdrag som miljøkvalitet med eksempel fra Ilavassdraget

Mange bekker små restaurering av vassdrag som miljøkvalitet med eksempel fra Ilavassdraget Mange bekker små restaurering av vassdrag som miljøkvalitet med eksempel fra Ilavassdraget Kommuneplankonferansen 2009 Hordaland fylkeskommune 28. oktober 2009 Ole Ivar Folstad, sjefsingeniør, Trondheim

Detaljer

Er det mulig å gjenvinne historisk gode sjøørretbekker i bynære strøk? Erfaringer og eksempler fra Trondheim

Er det mulig å gjenvinne historisk gode sjøørretbekker i bynære strøk? Erfaringer og eksempler fra Trondheim Er det mulig å gjenvinne historisk gode sjøørretbekker i bynære strøk? Erfaringer og eksempler fra Trondheim av Terje Nøst fagleder naturforvaltning Fagtreff vannforeningen 04.11.2014. Foto: Morten Andre

Detaljer

Hva vi skal se på. FAGUS Vinterkonferanse 2012 «Mange bekker små» E6, Nordre avlastningsveg, E6 Nordre avlastningsveg.

Hva vi skal se på. FAGUS Vinterkonferanse 2012 «Mange bekker små» E6, Nordre avlastningsveg, E6 Nordre avlastningsveg. Hva vi skal se på Litt informasjon om prosjektet E6 Nordre avlastningsveg. Kontrakt Skjæringen Nedre Ila, Ilabekken, omfang, fakta og hvem har vært med. Om Ilabekken. FAGUS Vinterkonferanse 2012 «Mange

Detaljer

RESTAURERING AV BEKKER I TRONDHEIM hva er gjort og hva planlegges

RESTAURERING AV BEKKER I TRONDHEIM hva er gjort og hva planlegges Norsk vannforening restaurering av vassdrag 17- november 2010. RESTAURERING AV BEKKER I TRONDHEIM hva er gjort og hva planlegges av Terje Nøst fagleder naturforvaltning 1 Status- tilstand Utfordringer

Detaljer

EKSEMPLER PÅ KLIMATILPASNING I REGULERINGSPLANER VED ELV OG FJORD I TRONDHEIM.

EKSEMPLER PÅ KLIMATILPASNING I REGULERINGSPLANER VED ELV OG FJORD I TRONDHEIM. Til nettverkssamling om klimatilpasning, i Fredrikstad 31.8.2010 og 1.9.2010, ved Synøve Tangerud EKSEMPLER PÅ KLIMATILPASNING I REGULERINGSPLANER VED ELV OG FJORD I TRONDHEIM. nheim Trondheim kommunes

Detaljer

Norsk Vannforening, seminar 14. mars 2012 Radisson Blu Hotel Nydalen, Oslo Leif R. Karlsen Fiskeforvalter i Østfold

Norsk Vannforening, seminar 14. mars 2012 Radisson Blu Hotel Nydalen, Oslo Leif R. Karlsen Fiskeforvalter i Østfold De sårbare bekkene Norsk Vannforening, seminar 14. mars 2012 Radisson Blu Hotel Nydalen, Oslo Leif R. Karlsen Fiskeforvalter i Østfold Ulike typer trusler mot sjøørret, kreps m.m. i og i tilknytning til

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Aslaug Tomelthy Nastad OPPRETTET AV. Ole Kristian Haug Bjølstad

OPPDRAGSLEDER. Aslaug Tomelthy Nastad OPPRETTET AV. Ole Kristian Haug Bjølstad NOTAT OPPDRAG E6 Ranheim - Værnes OPPDRAGSNUMMER 13713001 TIL Hilde Marie Prestvik og Grete Ørsnes OPPDRAGSLEDER Aslaug Tomelthy Nastad OPPRETTET AV Ole Kristian Haug Bjølstad DATO 15.01.2015 KOPI TIL

Detaljer

Blågrønn strategi - Bekker og bekkeåpninger i Trondheim

Blågrønn strategi - Bekker og bekkeåpninger i Trondheim Blågrønn strategi - Bekker og bekkeåpninger i Trondheim Verktøy, metode og eksempler Bodø 7. april 2016 Kyrre Halvorsen, Trondheim kommune Foto: Carl-Erik Eriksson Ramme for blågrønn strategi Vann Tjern

Detaljer

N o r d r e i s a k o m m u n e Reguleringsplan for ny adkomst til Museumsvollen, Sørkjosen. Beskrivelse og bestemmelser

N o r d r e i s a k o m m u n e Reguleringsplan for ny adkomst til Museumsvollen, Sørkjosen. Beskrivelse og bestemmelser N o r d r e i s a k o m m u n e Reguleringsplan for ny adkomst til Museumsvollen, Sørkjosen Beskrivelse og bestemmelser Feste Lillehammer as landskapsarkitekter mnla FORORD Dette forslaget til reguleringsplan

Detaljer

Restaurering av vassdrag fra biotoptiltak mot økologisk restaurering. Tharan Fergus, NVE

Restaurering av vassdrag fra biotoptiltak mot økologisk restaurering. Tharan Fergus, NVE Restaurering av vassdrag fra biotoptiltak mot økologisk restaurering Tharan Fergus, NVE 2 Båhusbekken, Rin Foto: Arne Hamar Hvorfor? Hva? Hvordan? Hvem? Bedre miljø god økologisk statushvorfor og for hvem?

Detaljer

Detaljregulering av Del av Øvre Iladalen, sluttbehandling Planbeskrivelse

Detaljregulering av Del av Øvre Iladalen, sluttbehandling Planbeskrivelse Byplankontoret Planident: r20150003 Arkivsak: 14/19136 Detaljregulering av Del av Øvre Iladalen, sluttbehandling Planbeskrivelse Dato for siste revisjon av planbeskrivelsen : 28.08.2015 Dato for godkjenning

Detaljer

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer

Detaljer

Høringssvarskjema for vannforekomst/tiltak:

Høringssvarskjema for vannforekomst/tiltak: 204-649-G Taterneset Taterneset Taterneset er et gammelt deponi. Det burde undersøkes for mulig avrenning. Vedlegg (dokumentasjon/kart etc.) Forslag til tiltak: Prøvetaking. Medlemmer i Storfjord plan-

Detaljer

Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune

Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport 373 Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-371-1 Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport: 373 www.ecofact.no Referanse til rapporten: Sommersel.

Detaljer

Restaurering av vassdrag NVEs strategi og eksempel Bognelva. Knut Aune Hoseth Sjefingeniør, Region Nord

Restaurering av vassdrag NVEs strategi og eksempel Bognelva. Knut Aune Hoseth Sjefingeniør, Region Nord Restaurering av vassdrag NVEs strategi og eksempel Bognelva Knut Aune Hoseth Sjefingeniør, Region Nord Generelt om miljøtiltak og restaurering Mange inngrep langs norske vassdrag har negativ påvirkning

Detaljer

Rapport fra el-fiske i Lilleelva, Tista, Halden kommune den

Rapport fra el-fiske i Lilleelva, Tista, Halden kommune den Rapport fra el-fiske i Lilleelva, Tista, Halden kommune den 12.9.2012. Innledning: I mer enn 100 år hadde laksebestanden i Tista vært borte på grunn av Porsnes demning, etablert i 1899, samt forurensning.

Detaljer

Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet

Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet Kjell Sandaas¹, Bjørn Mejdell Larsen²& Jørn Enerud³ ¹Naturfaglige konsulenttjenester ²NINA ³Fisk og miljøundersøkelser Nordisk

Detaljer

Oslo kommune Vann- og avløpsetaten

Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten 2003 Vannkvaliteten i Østensjøvann har blitt bedre, men ikke bra nok! Vann- og avløpsetaten (VAV) i Oslo kommune vil bedre vannkvaliteten

Detaljer

Regnvann på avveier planlegging av sikre åpne flomveger i tettbygde områder. Jon Røstum, sjefstrateg, dr.ing

Regnvann på avveier planlegging av sikre åpne flomveger i tettbygde områder. Jon Røstum, sjefstrateg, dr.ing Regnvann på avveier planlegging av sikre åpne flomveger i tettbygde områder Jon Røstum, sjefstrateg, dr.ing Jon.Rostum@Powel.no Fremtidig klimatilpasset bebyggelse? Åpne flomveger hvorfor er det så bra

Detaljer

INNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN. Ny dam i Storåna, Sandnes kommune Ny dam i Storåna, Sandnes kommune. Av Bengt M. Tovslid

INNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN. Ny dam i Storåna, Sandnes kommune Ny dam i Storåna, Sandnes kommune. Av Bengt M. Tovslid Ny dam i Storåna, Sandnes kommune Ny dam i Storåna, Sandnes kommune Av Bengt M. Tovslid Bengt M. Tovslid er naturforvalter hos Ecofact AS i Sandnes. Innlegg på det Det femte nasjonale seminaret om restaurering

Detaljer

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Lærerkurs- Naturveiledning i vann og vassdrag Hans Mack Berger, TOFA, 20.05.2015 Ørret Ørreten

Detaljer

Botngårdselva + Vannforskriften. Bakgrunn, Status, Prosessen og Framdrift

Botngårdselva + Vannforskriften. Bakgrunn, Status, Prosessen og Framdrift Botngårdselva + Vannforskriften Bakgrunn, Status, Prosessen og Framdrift 1. Bakgrunn for Botngårdselva prosjektet Vannforskriften = Vannforvaltning Vannforskriften definerer hva god vannmiljø er: målet

Detaljer

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,

Detaljer

Drammens Sportsfiskere Vannmiljøutvalget

Drammens Sportsfiskere Vannmiljøutvalget Vestviken Vannregion Buskerud Fylkeskommune Postboks 3563 3007 Drammen Høringsuttalelse til Vannforskriften 2014 «Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram» Drammens Sportsfiskeres innspill til

Detaljer

Vann i by. Beate Akselsen og Hege Fleisje Vann- og avløpsetaten Oslo kommune

Vann i by. Beate Akselsen og Hege Fleisje Vann- og avløpsetaten Oslo kommune Vann i by Beate Akselsen og Hege Fleisje Vann- og avløpsetaten Oslo kommune VA-Yngre - Tromsø 16.03.2016 Litt om ossb gjengen er klare for mulighetene! Bakgrunn Byøkologisk program vedtatt i 2011 Skal

Detaljer

OPPDRAGSANSVARLIG OPPRETTET AV

OPPDRAGSANSVARLIG OPPRETTET AV OPPDRAG SVV Fv 710 Hydrologi og miljø OPPDRAGSNUMMER 14506001 OPPDRAGSANSVARLIG Wolf-Dietrich Marchand OPPRETTET AV Torstein Rød Klausen DATO Kartlegging av naturmiljø ved Klakkselva, Bjugn 1. Bakgrunn

Detaljer

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 6-2013 Anders Breili, Asplan Viak AS, Hamar 23.10.2013 Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 30.07.2013 av Anders Breili, Asplan Viak

Detaljer

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Teknologidagene 2014, Ann-Margrit Harkjerr Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Foto: Ivar Mølsknes Foto: Carl-Erik Eriksson Byens utvikling 1915 1945 1970 1980 2000 Strategier for en langsiktig

Detaljer

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)

Detaljer

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark SEILAND Alpint øylandskap i Vest-Finnmark 3 Steile kystfjell med skandinavias nordligste isbreer Seiland er en egenartet og vakker del av Vest-Finnmarks øynatur, med små og store fjorder omkranset av bratte

Detaljer

Restaurering av vassdrag, seminar 21. november 2012 Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim Leif R. Karlsen Fiskeforvalter i Østfold

Restaurering av vassdrag, seminar 21. november 2012 Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim Leif R. Karlsen Fiskeforvalter i Østfold Restaurering av sjøørretbekker i Østfold Restaurering av vassdrag, seminar 21. november 2012 Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim Leif R. Karlsen Fiskeforvalter i Østfold Bestandsstatus for sjøørretbekkene

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 SAMMENDRAG Dette er tolvte året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord

Detaljer

ARBEIDSNOTAT. Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss i Kvina, mai 2008. 03030313519 Hans-Petter Fjeldstad 2008-08-28 11X199 55

ARBEIDSNOTAT. Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss i Kvina, mai 2008. 03030313519 Hans-Petter Fjeldstad 2008-08-28 11X199 55 1 GJELDER ARBEIDSNOTAT SINTEF Energiforskning AS Postadresse: 7465 Trondheim Resepsjon: Sem Sælands vei 11 Telefon: 73 59 72 00 Telefaks: 73 59 72 50 Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget versjon 1 30.05.2012 1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål fra Vannområde Enningdalselva 1. Oppsummering - hovedutfordringer Sammenlignet

Detaljer

BEFARINGSRAPPORT FOR G.nr 211, br.nr 65 m.fl, Øvre Ervik.

BEFARINGSRAPPORT FOR G.nr 211, br.nr 65 m.fl, Øvre Ervik. Vår ref. Olav Haugen Vår ref. Olav Haugen Tlf: 48072791 Dato: 21.07.10 E-post: olav haugen@ mesta.no BEFARINGSRAPPORT FOR G.nr 211, br.nr 65 m.fl, Øvre Ervik. Mesta Drift Fjellsikring har utført befaring

Detaljer

Bildet til venstre viser en liten eksisterende kolle som er et verdifult naturelement i området. Bildet til høyre viser Prestebekken

Bildet til venstre viser en liten eksisterende kolle som er et verdifult naturelement i området. Bildet til høyre viser Prestebekken Eksisterende situasjon grønt Selve Marviksletta består i hovedsak av store bygningsmasser med åpne asfalterte plasser og veier innimellom. Det er få eksisterende grønne områder innenfor planavgrensinga

Detaljer

Rapport for gjennomført prosjekt fra Naturvernforbundet i Nord- og Sør-Trøndelag 2013

Rapport for gjennomført prosjekt fra Naturvernforbundet i Nord- og Sør-Trøndelag 2013 Naturglede 2013. Rapport for gjennomført prosjekt fra Naturvernforbundet i Nord- og Sør-Trøndelag 2013 Innledning Naturvernforbundet i Nord- og Sør-Trøndelag ønsket videreførte prosjektet Naturglede i

Detaljer

Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune. Utbygging av Ensjø og gjenåpning av Hovinbekken

Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune. Utbygging av Ensjø og gjenåpning av Hovinbekken Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune. Utbygging av Ensjø og gjenåpning av Hovinbekken Tharan Åse Fergus er overingeniør i Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune. Av Tharan Åse Fergus

Detaljer

Gjenåpning av lukkede bekker i landbruket

Gjenåpning av lukkede bekker i landbruket Gjenåpning av lukkede bekker i landbruket Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø Gjennomførte prosjekter med bekkeåpning: Hydroteknikk UMB, Ås (NLH) 1982 Fylkesmannen i Nordland 1984-2000 Bioforsk 2000-2010

Detaljer

Områdeavgrensning Planområdet defineres her som arealet innenfor byggegrensen markert med svart stiplet strek rundt tiltaket på vedlagte kart.

Områdeavgrensning Planområdet defineres her som arealet innenfor byggegrensen markert med svart stiplet strek rundt tiltaket på vedlagte kart. Notat Dato: 17.02.2008 Til: Ragnar Grøsfjeld, Statens vegvesen Region Sør. Fra: Leif Simonsen, Naturplan Kopi til: - Emne: Ny avkjøring til Mørjeveien fra E18 Konsekvenser for naturmiljøet. Bakgrunn Statens

Detaljer

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX ELEVHEFTE LEK OG LÆR MED LODIN LYNX NAVN: SKOLE: www.dntoslo.no Naturopplevelser for livet LODIN LYNX PÅ VILLE VEIER Langt inne i skogen sitter Lodin Lynx. Han er en ensom gaupeunge. Han har mistet mamma

Detaljer

DAMKRONA NNCOLDs hederspris til anlegg i vassdrag. Hederspris til Grorudparken for fremragende byggekunst i vassdrag

DAMKRONA NNCOLDs hederspris til anlegg i vassdrag. Hederspris til Grorudparken for fremragende byggekunst i vassdrag Hederspris til Grorudparken for fremragende byggekunst i vassdrag av Thomas Konow (Juryformann) Grorudparken bydelspark har vært et viktig tiltak innenfor Groruddalssatsningens mål om å etablere en bydelspark

Detaljer

Oppstart av reguleringsplanarbeid for Sellikdalen renseanlegg og næringsområde, gnr 7319/1. Kongsberg kommune.

Oppstart av reguleringsplanarbeid for Sellikdalen renseanlegg og næringsområde, gnr 7319/1. Kongsberg kommune. Deres brev: Deres ref: Dato: Berørte parter 23.11.2014 Oppstart av reguleringsplanarbeid for Sellikdalen renseanlegg og næringsområde, gnr 7319/1. Kongsberg kommune. ar plan og landskap Storgata 8 3611

Detaljer

Salt SMART miljøgruppa. Jørn Arntsen Kjersti Wike Astrid Skrindo

Salt SMART miljøgruppa. Jørn Arntsen Kjersti Wike Astrid Skrindo Salt SMART miljøgruppa Jørn Arntsen Kjersti Wike Astrid Skrindo Kjemisk påvirkning: Salt Påvirkning av artssammensetningen Sjiktning i innsjøer Vegetasjon Grunnvann Faglige mål for miljøgruppa 1. Dokumentere

Detaljer

Høringsuttalelse til Byøkologisk program 2008 2024

Høringsuttalelse til Byøkologisk program 2008 2024 SEQ CHAPTER \h \r 1 Oslo kommune Friluftsetaten Arkiv: Oslo, 30.4.2008 Høringsuttalelse til Byøkologisk program 2008 2024 For Østensjøområdet miljøpark er det særlig innsatsområde nr. 5 om å bevare og

Detaljer

Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp. Hvorfor?

Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp. Hvorfor? Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp Knut Berg Hvorfor? Finne nødvendig dimensjon på rør Vurdere om eksisterende rør har tilstrekkelig kapasitet Indikasjon på skader på rør Avhjelpende tiltak

Detaljer

Region sør Ressursavdelingen Plan og prosjektering Buskerud 22.12.2012. Landskapsanalyse. Rv.35, Åmot - Vikersund, reguleringsplan for midtdeler

Region sør Ressursavdelingen Plan og prosjektering Buskerud 22.12.2012. Landskapsanalyse. Rv.35, Åmot - Vikersund, reguleringsplan for midtdeler Region sør Ressursavdelingen Plan og prosjektering Buskerud 22.12.2012 Landskapsanalyse Rv.35, Åmot - Vikersund, reguleringsplan for midtdeler Landskapsanalyse Tiltakets lokalisering: Modum kommune Sekvens:

Detaljer

Forvaltning av sjøørret i Buskerud. Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås

Forvaltning av sjøørret i Buskerud. Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås Forvaltning av sjøørret i Buskerud Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås Hva er forvaltning av sjøørret? 1 Lov om laksefisk og innlandsfisk: 1. Lovens formål er å sikre at naturlige bestander

Detaljer

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN I N G A R A A S E S T A D S E P T E M B E R 2 0 1 2 PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN SAMMENDRAG Dette er tiende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret

Detaljer

Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013

Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Innledning: Ørebekk ble el-fisket første gang av undertegnede den 27.2.1998, uten at det ble påvist fisk. Det ble imidlertid

Detaljer

Notat Befaring Åretta Deltakere: Erik Friele Lie og Gaute Thomassen

Notat Befaring Åretta Deltakere: Erik Friele Lie og Gaute Thomassen Notat Befaring Åretta 23.10.2015 Deltakere: Erik Friele Lie og Gaute Thomassen Bakgrunn I forbindelse med planlagt etablering av ny jernbanekulvert ble Åretta befart og oversiktsfisket med elektrisk fiskeapparat

Detaljer

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 22.01.2015 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e):

Detaljer

Kommunedelplan Østgreina

Kommunedelplan Østgreina Samarbeid skaper utvikling og trivsel HURDAL KOMMUNE Kommunedelplan Østgreina ROS - analyse WWW.HURDAL.KOMMUNE.NO Det gjøres en overordnet vurdering av de enkelte tema satt opp i en matrise. Det angis

Detaljer

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune NOTAT Vår ref.: BOD-01695 Dato: 18. september 2012 Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune På oppdrag fra Farsund kommune har Asplan Viak utarbeidet et forslag til reguleringsplan

Detaljer

TEMA: E6 HJELMUNGEN KULVERT SKISSE OVER TILRETTELEGGINGSTILTAK FOR FAUNAPASSASJE

TEMA: E6 HJELMUNGEN KULVERT SKISSE OVER TILRETTELEGGINGSTILTAK FOR FAUNAPASSASJE TEMA: E6 HJELMUNGEN KULVERT SKISSE OVER TILRETTELEGGINGSTILTAK FOR FAUNAPASSASJE 20. SEPTEMBER 2007 Notat 2007: 2 Utførende institusjon: Kontaktperson: Dato: Wergeland Krog Naturkart Ola Wergeland Krog

Detaljer

NOTAT Rådgivende Biologer AS

NOTAT Rådgivende Biologer AS Blåfall AS Bergen, 17. oktober 2014 ALTERNATIVER FOR TILKOMSTVEI - TVERRÅMO KRAFTVERK I FAUSKE KOMMUNE Blåfall AS søker om konsesjon for bygging av Tverråmo kraftverk i Fauske kommune, Nordland. I forbindelse

Detaljer

NOTAT. 1. Innledning. 2. Beskrivelse og forhold

NOTAT. 1. Innledning. 2. Beskrivelse og forhold NOTAT Oppdrag 6120511 Kunde Bachke & Co. A/S Notat nr. 001 Dato 28.06.2013 Til Fra Kopi Frode Arnesen Christiane Mögele Odd Musum 1. Innledning Rambøll har fått i oppdrag av Bachke & Co. A/S /v Frode Arnesen,

Detaljer

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR INNEREIDET, EIENDOMMENE 109/3 OG 109/4, NORD-LENANGEN. Planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR INNEREIDET, EIENDOMMENE 109/3 OG 109/4, NORD-LENANGEN. Planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR INNEREIDET, EIENDOMMENE 109/3 OG 109/4, NORD-LENANGEN Planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser Nord-Lenangen TROMSØ Reguleringsområdet Svensby Lyngseidet Reguleringsområdet

Detaljer

Grøntområder i Åsedalen

Grøntområder i Åsedalen NOTAT Vår ref.: KBS-1987 Dato: 27. november 2013 Grøntområder i Åsedalen I forbindelse med fremtidig boligutvikling i Åsedalen, ønsker Åsedalen Boligpark AS å få en oversikt over grønnstrukturer som kan

Detaljer

Uttalelse om reguleringsplan for Fosenvegene: Fv 710 Klakkselva og Bjugn Fabrikker

Uttalelse om reguleringsplan for Fosenvegene: Fv 710 Klakkselva og Bjugn Fabrikker Forum for Natur og Friluftsliv - Sør-Trøndelag Sandgata 30, 7012 Trondheim Tlf.: 94109461 E-post: sor-trondelag@fnf-nett.no Uttalelse om reguleringsplan for Fosenvegene: Fv 710 Klakkselva og Bjugn Fabrikker

Detaljer

skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget BioFokus-notat notat En naturfaglig vurdering

skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget BioFokus-notat notat En naturfaglig vurdering Planlagt skjøtsel skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget En En naturfaglig vurdering Torbjørn Høitomt BioFokus-notat notat 2012-37 2012 Ekstrakt Biofokus

Detaljer

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3 Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for ROM Eiendom undersøkt store gamle trær på Snipetorp, gbn. 300/409,

Detaljer

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Felt B1 - Farevassknuten I Åseral kommune PlanID:

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Felt B1 - Farevassknuten I Åseral kommune PlanID: Innledning/bakgrunn; Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Felt B1 - Farevassknuten I Åseral kommune PlanID: 076 14.06.2016 Ing. Geir Gjertsen AS, har på vegne av Ole Tommy Egenes, utarbeidet forslag

Detaljer

Flomveier i by- og tettsteder og bruk av hensynssoner

Flomveier i by- og tettsteder og bruk av hensynssoner Flomveier i by- og tettsteder og bruk av hensynssoner og en titt inn i krystallkulen Jon Røstum, dr.ing Fremtidig klimatilpasset bebyggelse? Åpne flomveger - hvorfor er det så bra da??? Åpne og lukkede

Detaljer

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er: NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som

Detaljer

HK/TEKN/SNA Sigmund Nakken. Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Dato 10/ GNR 35/1 HK/TEKN/MHA

HK/TEKN/SNA Sigmund Nakken. Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Dato 10/ GNR 35/1 HK/TEKN/MHA Teknisk, landbruk og miljø NOTAT Til: HK/TEKN/SNA Sigmund Nakken Kopi til: Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Dato 10/481-14 GNR 35/1 HK/TEKN/MHA 04.06.2015 NATURFAGLIG VURDERING - TORLEIF STAMNES

Detaljer

De sårbare bekkene. Østfold et tett befolket fylke med mye landbruk Østfold er et fylke med mye landbruksvirksomhet,

De sårbare bekkene. Østfold et tett befolket fylke med mye landbruk Østfold er et fylke med mye landbruksvirksomhet, De sårbare bekkene Av Leif R. Karlsen Leif R. Karlsen er fiskeforvalter hos Fylkesmannen i Østfold. Innlegg på seminar i Norsk vannforening 14. mars 2012. Introduksjon En naturlig og uforstyrret bekk gir

Detaljer

Klimatilpasning i praksis:

Klimatilpasning i praksis: Oslo kommune Friluftsetaten Klimatilpasning i praksis: Blågrønn planlegging som virkemiddel. Eksempler fra Oslo Avdelingssjef Signe Nyhuus, Miljø- og planavdelingen, Friluftsetaten 1 Oslo kommune Friluftsetaten

Detaljer

Sikkerhet mot flom i byvassdrag (med vekt på gjenåpning av bekker) Steinar Schanche NVE

Sikkerhet mot flom i byvassdrag (med vekt på gjenåpning av bekker) Steinar Schanche NVE Sikkerhet mot flom i byvassdrag (med vekt på gjenåpning av bekker) Steinar Schanche NVE Sikkerhetskrav, flom og erosjon For ny bebyggelse gjelder kravene i TEK10. Kommunen har ansvaret for å påse at kravene

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN SAMMENDRAG Dette er niende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord Lufthavn AS. Formålet

Detaljer

Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012.

Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Orkidéen rød skogfrue er rødlistet (kritisk truet (CR)) og fredet i Norge og en rekke europeiske land. I Norge har planten

Detaljer

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk

Detaljer

E6 4-FELT GJENNOM SARPSBORG VURDERING AV BRULØSNING OVER SKJEBERGBEKKEN KONTRA KULVERT

E6 4-FELT GJENNOM SARPSBORG VURDERING AV BRULØSNING OVER SKJEBERGBEKKEN KONTRA KULVERT E6 4-FELT GJENNOM SARPSBORG VURDERING AV BRULØSNING OVER SKJEBERGBEKKEN KONTRA KULVERT WKN notat 2006:2 27. APRIL 2006 Notat 2006: 2 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland

Detaljer

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2012 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Johnny Ringvoll, Stærk

Detaljer

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR DELER AV EIENDOMMEN 123/12 OG TINDEVANGEN UNGDOMSHUS, SVENSBY. Planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR DELER AV EIENDOMMEN 123/12 OG TINDEVANGEN UNGDOMSHUS, SVENSBY. Planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR DELER AV EIENDOMMEN 123/12 OG TINDEVANGEN UNGDOMSHUS, SVENSBY Planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser TROMSØ Nord-Lenangen Svensby Reguleringsområdet Lyngseidet Furuflaten

Detaljer

Årvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B)

Årvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Årvikselva Kommune: Tysvær Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Ferskvann (DN 15): Verdi for fiskebestand: Lokaliteter med viktige

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa 21 05 2012 Flom i Hobølelva i september 2011. Foto: Landbrukskontoret i Hobøl 1 1. Oppsummering - hovedutfordringer Hovedutfordringer i vannområde Morsa

Detaljer

Kartlegging/utprøving av sjekkliste for Urbant friluftsliv langs Prestebekken, Kristiansand

Kartlegging/utprøving av sjekkliste for Urbant friluftsliv langs Prestebekken, Kristiansand Kartlegging/utprøving av sjekkliste for Urbant friluftsliv langs Prestebekken, Kristiansand Området følger Prestebekken fra bensinstasjonen på Bjørndalssletta og til utløpet i sjøen nede i Kongsgårdsbukta.

Detaljer

Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Foto: Beate Sundgård Samarbeid mellom ulike sektorer og kunnskap om hvordan man begrenser skader på naturmangfoldet

Detaljer

Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord

Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2014-39 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for byggmester Svein Are Aasrum undersøkt et tomteareal for biologisk

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Vänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet?

Vänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet? Vänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet? Foto: Børre Dervo Jon Museth og Øystein Aas, Norsk institutt for naturforskning Disposisjon Bakgrunn Restaureringsøkologi Muligheter Erfaringer Eksempler

Detaljer

Verdidokument Oslo krets av NKHF

Verdidokument Oslo krets av NKHF Verdidokument Oslo krets av NKHF Sjur Bjørnar Hanssen og Ole-Martin Holmen Oslo krets av Norsk kolonihageforbund 2010/2011 Innledning Oslokretsen ønsker å belyse kolonihagene sin viktige plass i byutviklingen.

Detaljer

Høringsuttalelse Dagslått kraftverk og Ådalen kraftverk i Brønnøy kommune, Nordland fylke.

Høringsuttalelse Dagslått kraftverk og Ådalen kraftverk i Brønnøy kommune, Nordland fylke. forum for natur og friluftsliv nordland Fauske 28.april 2015 Norges Vassdrags- og Energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo E-post: nve@nve.no Høringsuttalelse Dagslått kraftverk og Ådalen kraftverk

Detaljer

NOTAT VURDERING AV NATURVERDIER

NOTAT VURDERING AV NATURVERDIER NOTAT Oppdrag Massedeponi Øvre Bratsberg Kunde Brende AS Notat nr. 1 Til John Thorgård Fra Kopi Langelo, Geir Frode VURDERING AV NATURVERDIER Dato 2014-07-05 Det planlegges å etablere et massedeponi på

Detaljer

Ikke mer rør Elva tilbake til byen Oslo en bærekraftig miljøby

Ikke mer rør Elva tilbake til byen Oslo en bærekraftig miljøby Levende vassdrag Om oss Oslo Elveforum (OE) er en sammenslutning av frivillige arbeidsgrupper som sammen med de kommunale etater, bydeler, velforeninger/borettslag, jeger- og fiskeforeninger m.fl. arbeider

Detaljer

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER.

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER. Deres ref.: Vår ref.: Dato: Thormod Sikkeland 09-153 01.06.2009 Til: Hokksund Båt og Camping v/thormod Sikkeland (thormod.sikkeland@linklandskap.no) Kopi til: - Fra: Leif Simonsen OPPFYLLING AV OMRÅDER

Detaljer

Lenaelva. Område og metoder

Lenaelva. Område og metoder Lenaelva Område og metoder Det 31,5 km lange Lenavassdraget ligger i Østre Toten og Vestre Toten kommuner, Oppland fylke og i Hurdal kommune, Akershus fylke (Gregersen & Hegge 2009). Det er flere reguleringsmagasiner

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR HAVNA, LEKNESSJØEN, VESTVÅGØY KOMMUNE

REGULERINGSPLAN FOR HAVNA, LEKNESSJØEN, VESTVÅGØY KOMMUNE REGULERINGSPLAN FOR HAVNA, LEKNESSJØEN, VESTVÅGØY KOMMUNE Planbestemmelser 1 FORMÅL Formålet med reguleringsplanen og de tilhørende bestemmelser er: Å regulere eiendommen 18/24, 108, 750 til boligbebyggelse.

Detaljer

Den grønne delen av kommuneplan for Oslo «Oslo mot 2030»

Den grønne delen av kommuneplan for Oslo «Oslo mot 2030» Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling Den grønne delen av kommuneplan for Oslo «Oslo mot 2030» Bård Folke Fredriksen 16.10.2014 Utfordringer som kommuneplanen skal løse Bærekraftig regional utvikling

Detaljer

NOTAT FLOMBEREGNING FOR STEINERUDBEKKEN

NOTAT FLOMBEREGNING FOR STEINERUDBEKKEN NOTAT Oppdragsgiver: Selvaag Bolig AS Oppdrag: 529735 Lørenskog stasjonsby Del: Dato: 2012-08-21 Skrevet av: Degaga Balcha, Jon Bergersen Zeigler Kvalitetskontroll: Jon Bergersen Zeigler FLOMBEREGNING

Detaljer

NOTAT. Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold

NOTAT. Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold NOTAT Vår ref.: Dato: 22. mai 2013 Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold Østerhus Tomter jobber med en regulerings plan (0398 Haga Vest) på Haga i Sola kommune. I den forbindelse skal det

Detaljer

Tiltak i vassdrag VV5760 Namsen ved Krumoen Mælen Reparasjon

Tiltak i vassdrag VV5760 Namsen ved Krumoen Mælen Reparasjon Tiltak i vassdrag VV5760 Namsen ved Krumoen Mælen Reparasjon Detaljplan Plandato: 02.11.2010 Saksnr.: 200704890, 20060609 Revidert: Vassdragsnr.: 139.A6 Kommune: Overhalla NVE Region Midt-Norge Fylke:

Detaljer

Småkraftverk virkninger for miljø og samfunn biologisk mangfold

Småkraftverk virkninger for miljø og samfunn biologisk mangfold Småkraftverk virkninger for miljø og samfunn biologisk mangfold Seminar småkraft og konsesjonsbehandling 25.-26. april 2007 Haavard Østhagen, NVE Småkraftverk og virkninger på samfunnet Regjeringen vil:

Detaljer

Vannressursloven Forskrift om hvem som skal være vassdragsmyndighet

Vannressursloven Forskrift om hvem som skal være vassdragsmyndighet Vannressursloven Forskrift om hvem som skal være vassdragsmyndighet Kommunen er myndighet etter 7 Vannets løp i vassdrag og infiltrasjon (i grunnen) Ingen må hindre vannets løp i vassdrag uten hjemmel

Detaljer

Reguleringsplan Fossingtrøa, Åsen

Reguleringsplan Fossingtrøa, Åsen Reguleringsplan Fossingtrøa, Åsen - Endring av områdene B6 og B10 - Planforslag datert 09/09 2012 Levanger Kommune Enhet kommunalteknikk Per Anders Røstad Arealplanlegger Lian vestre, 7600 Levanger Tlf:

Detaljer

Verdi og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro

Verdi og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro Naturmiljø Avgrensning Temaet naturmiljø omhandler naturtyper og artsmangfold som har betydning for dyr og planters levegrunnlag, samt geologiske elementer.

Detaljer

Livet i ferskvann. Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder

Livet i ferskvann. Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder Livet i ferskvann Biologi tiltak Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder Vassdraget en fremmed verden Isolert fra verden omkring men avhengig av verden omkring Ingen fluktvei for innbyggerne Reetablering

Detaljer

Tabell 8. Beskytta områder i Femund-/Trysilvassdraget

Tabell 8. Beskytta områder i Femund-/Trysilvassdraget Tabell 8. Beskytta områder i Femund-/Trysilvassdraget Navn Kommune Lovverk/ Verneform Områder beskyttet i medhold av Lov om naturvern Femundsmarka Engerdal, nasjonalpark Røros Verneformål Kommentarer Berører

Detaljer