Høring vedrørende mulig omlegging av den aktivitetsbaserte finansieringsordningen for polikliniske tjenester innen psykisk helsevern og TSB 2017

Transkript

1 Klinikk for psykisk helse Klinikkledelsen Helsedirektoratet Avdeling finansiering og DRG V/Eva Wensaas Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo Vår dato Deres dato Vår referanse Deres referanse 16/ Høring vedrørende mulig omlegging av den aktivitetsbaserte finansieringsordningen for polikliniske tjenester innen psykisk helsevern og TSB 2017 _ Viser til utsendt høringsnotat vedrørende mulig omlegging av den aktivitetsbaserte finansieringsordningen for polikliniske tjenester innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling TSB fra 2017, hvor det bes om innspill til forarbeidet som foreligger vedrørende en mulig omlegging av finansieringsordningen. En velger her å påpeke en noe kort høringsfrist, som har medført at høringen ikke har fått den oppmerksomhet og dybdegjennomgang som man skulle ønske i aktuell klinikk. Klinikk for psykisk helse (KPH) noterer seg innledningsvis at Helsedirektoratet legger opp til en innføring av innsatsstyrt finansiering (ISF) hvor man per i dag viderefører en lavere andel aktivitetsbasert tilskudd i 2017 for psykiatri og TSB, jmf. somatikken. Dette vil si en aktivitetsbasert finansiering av polikliniske tjenester på i underkant av 15%, hvor resterende finansiering skjer over basistilskuddet. Klinikk for psykisk helse støtter en slik gradvis omlegging, med ikke for store omfordelingseffekter første året. Dette vil redusere kompleksiteten. Samtidig som man ved enhver omlegging har en risiko for at aktiviteter gir mindre inntekt ved ISF enn ved dagens takstbruk via HELFO. En gradvis og forsiktig innføring vil gi muligheter for avstemming, korrigering og revidering med tanke på eventuelle økonomiske konsekvenser. Dersom innføring av ISF medfører en reduksjon av inntekter som følge av endringer i registrert aktivitet, vil dette kunne ha negative konsekvenser for tjenestetilbudet. Ved eventuelle innføring av endringer må disse tas i god tid før 2017 for slik å sikre både opplæring, kompetanseheving, implementering og gjennomføring i forkant av omleggingen da dette vil berøre mange ansatte, og rapporteringen vil få konsekvenser med tanke på økonomien til klinikken. I høringsnotatet bes det om innspill med tanke på grupperingskriteriene som foreslås. Det er en stor grad av kompleksitet innen feltet psykisk helse og tverrfaglig rusbehandling. Klinikk for psykisk helse anbefaler at fagmiljøene i større grad bør involveres i både utformingen av kriteriene og tilbakemelding på grupperingskriteriene som allerede foreligger i høringsnotatet. Den korte høringsfristen gjør det vanskelig å involvere fagpersonene i ønsket grad, i dette høringssvaret. I henhold til definisjonen til Diagnoserelaterte grupper (DRG) er dette «et pasientklassifiseringssystem hvor sykehusopphold eller polikliniske konsultasjoner i somatiske Postadresse Besøksadresse Eg Telefon Administrasjonsadresse Foretaksregisteret NO MVA Klinikkledelsen 4615 Kristiansand Faksnummer Postboks 416 Hjemmeside Postboks Kristiansand Kristiansand Bankkonto Telefon e-post postmottak@sshf.no

2 2 av 5 institusjoner klassifiseres i grupper som er medisinsk meningsfulle og ressursmessig tilnærmet homogene». Klinikk for psykisk helse anbefaler at det nedsettes en arbeidsgruppe som ser nærmere på de grupperingskriteriene som er foreslått opp mot klinisk praksis innen de ulike fagfeltene. Uten god forankring i fagmiljøene vil man risikere å innføre et grupperingssystem som ikke ivaretar fagfeltets kompleksitet og derav ikke blir «medisinsk meningsfulle» innen psykisk helsevern og rusbehandling. Grupperingskriterier drøftet i høringsnotat; Utredning, vs behandling og kontroll Det foreslås i høringsnotatet et skille mellom utredning, behandling og kontroll dette med bakgrunn i antagelse om ulik ressursinnsats i de ulike fasene. Innen psykisk helsevern og TSB ser man ofte en glidende overgang mellom utredning og behandling. Det kan ofte være vanskelig å skille mellom disse i et pasientforløp da behandling kan gis parallelt med en utredning. Faktorene som nevnes i høringsnotatet som særlig ressurskrevende i en utredningsfase er; nødvendig konsultasjonstid, behov for spesialisert kompetanse og medgått tid utenom konsultasjonstiden til innhenting av komparentopplysninger, faglig drøftelse etc. Før man konkluderer med tanke på en slik gruppering, bør det gjøres et videre utredningsarbeid da dette er faktorer som i varierende grad er tilstede gjennom et forløp, både utredning og behandling. Det kan for eksempel anbefales at det opprettes egne særkoder som synliggjør der flere behandlere er tilstede i konsultasjonen. Funksjon; Dette bør inkluderes som et grupperingskriterium. Pasientens funksjon vil kunne ha store følger med tanke på hvilke ressurser som kreves i utredning/behandling. Det bør gjøres et videre arbeid med å operasjonalisere hvordan funksjon bør utredes da det fremkommer i høringsnotatet ulike oppfatninger innen fagmiljøet med tanke på verktøy som anvendes for vurdering av funksjon. Ressursbehov i forhold til utredning/behandling vil variere med funksjon. Tvang; Det fremkommer i høringsnotatet at tvang ikke blir et grupperingskriterium. Dette er KPH uenig i. En anbefaler at man her gjør en gruppering tilsvarende avsnitt i høringsnotatet, hvor man redegjør for polikliniske tilbud med definert tjenesteinnhold og ressursbruk som avviker fra det normale for vanlige konsultasjoner. Pasienter på tvang uten døgno pphold, bør inngå i en slik gruppering da denne gruppen er svært ressurskrevende. Alder; Pasientens alder vil kunne gi informasjon i forhold til ressursbehov. Imidlertid kan ikke denne grupperingen stå alene, og krever således at også grupperingskriterium «Funksjon» inngår. Alder gir i stor grad informasjon om ressursbehov når det gjelder yngre barn. Samtidig ser man at der man har en grunnlidelse, med redusert funksjon, vil dette gi mer informasjon enn om man kun benytter alder som grupperingskriterium i en voksenpopulasjon. Psykiske lidelser og rus- og avhengighetstilstander er svært komplekse. Alder kan således være av redusert informasjon i voksenpopulasjonen. Telefon-/videokonsultasjoner; Klinikk for psykisk helse støtter opp om at videokonferanser stiller likt som andre «ordinære» konsultasjoner. Dette er samstemt med satsning innen telepsykiatri. I høringsnotatet fremkommer følgende; «konsultasjoner per telefon eller videokonferanse kommer til erstatning for konsultasjoner med fysisktilstedeværelser, tilsier lik gruppering og at

3 3 av 5 kommunikasjonsform ikke er selvstendig grupperingskriterium». En har forståelse for at man i en overgangsordning ønsker telefonkonsultasjon som eget grupperingskriterium for å avklare volum, men er primært enig i uttalelsen om at kommunikasjonsform ikke er et grupperingskriterium. Dette kan medføre at pasienter innkalles til konsultasjon, der utredning, behandling og kontroll like effektivt kan gjennomføres over telefon. Andre spesielle polikliniske tilbud med definert tjenesteinnhold og ressursbruk som avviker fra det normale for vanlige konsultasjoner Dette vises til episoder rapportert som Kontakt, men der spesielle prosedyreinformasjon er det som definerer tjenesteinnholdet. Det er foreslått følgende; Poliklinisk gjennomføring av depotmedikasjon Poliklinisk ECT behandling Poliklinisk kontakt for observert inntak av LAR medikasjon. I tillegg bør følgende inngå her Poliklinisk kontakt tvang uten døgn. Klinikk for psykisk helse ønsker å understreke utfordringer med dagens takstsystem da det er behandlingstilbud som både er ressurs- og tidsmessig krevende, som ikke gir dekkende takst. En innføring av ISF vil kunne muliggjøre endringer med tanke på dette, som igjen vil kunne medføre en stimulering av ønsket faglige utviklinger og dreininger innen fagfeltet psykisk helse og TSB, blant annet med ambulerende- og gruppebehandling. Det oppfordres til mer ambulant aktivitet og tettere oppfølging av pasienten «der pasienten er» med akutt ambulerende team, ambulerende tjenester etc. Dette krever ressurser og tid. En slik ønsket utvikling bør støttes av økonomiske insentiver gjennom ISF. En ser av notatet at man finner det hensiktsmessig å «hensynta merkostnader ved ambulant behandling gjennom beregning av tilleggspoeng, fremfor å etablere egne grupper for aktivitet som finner sted ambulant». Dette ønsker en svært gjerne revurdert da man ser at ambulant aktivitet er mer kostnadskrevende. Klinikk for psykisk helse ønsker at ambulant aktivitet og FACT er en særtjeneste - gruppe Pasientkontakt vs Indirekte aktiviteter gjennom samarbeidspartner Veiledning tas opp i høringsnotatet som et spesielt tema, hvor man hevder at hovedregelen er at veiledningsaktivitet som primært handler om å gjøre kommunale tjenesteytere i stand til å løse sine oppgaver, ikke skal danne grunnlag for ISF. Klinikk for psykisk helse ønsker at all veiledning av annet helsepersonell i kommunal helse og omsorgssektoren inngår i ISF. Der det er ønsket å løfte enkelte fagområder, som for eksempel kunnskap om traumatiserte, flyktnings helse, migrasjonshelse, torturoverlevende og lignende er det nødvendig med veiledning av kommunalt helsepersonell, både knyttet til konkret pasient og klinisk arbeid, men også på generelt nivå. Ved spesialisthelsetjenesten har man dedikert helsepersonell som benytter mye tid og ressurser på denne type aktivitet, noe som bør gjenspeiles i ISF systemet. Dersom dette ikke gjenspeiles i ISF systemet, er det en fare for mer direkte konsultasjon med pasienten, heller en veiledning/konsultasjon noe som igjen kan redusere kompetanseoverføring til kommunehelsetjenesten fra spesialisthelsetjenesten. I høringsnotatet fremkommer det at man planlegger å etablere en egen eller egne grupper for typen indirekte aktiviteter som har vært omfattet av takstene P13/P23 og P14/P24a. Samt at samkonsultasjoner hvor det gjøres konkrete kliniske vurderinger i helsehjelpssituasjonen, omfattes av ISF. Dette støttes av klinikk for psykisk helse. Imidlertid understrekes også et behov for veiledning som gruppering, på generelt grunnlag, jmf. overnevnt avsnitt.

4 4 av 5 Videre bør man være oppmerksom på tid til tolk som inngår i ISF takst for somatikken per i dag, bør videreføres til og også omfatte psykisk helsevern og TSB. Gruppebehandling; Videre heter det i høringsnotatet at «Det legges til grunn at gruppekonsultasjoner er vesentlig mindre ressurskrevende per pasient enn individualbehandling». Man finner ikke bakgrunnen for denne påstanden i høringsnotatet. Erfaring fra klinikken tilsier at gruppebehandling ofte krever flere behandlere, samt er mer ressurskrevende både med tanke på for- og etterarbeid. Videre ser man at dette er en ønsket utvikling da gruppebehandling virker effektiviserende. Det bør således gjøres en videre utredning i forhold til dette, og en eventuell omlegging til ISF vil være en mulighet for å rette opp en mangel i dagens takstsystem. Man kan muligens hevde at gruppebehandling på sikt kan forkorte enkelte behandlingsforløp. Økt gruppebehandling i psykisk helsevern og TSB, bør støttes av økonomiske insentiver gjennom ISF. Vurdering av rapporteringskravene; I høringsnotatet understrekes følgende; «En innføring av ISF i psykisk helsevern og TSB skal ikke føre til vesentlige nye rapporteringskrav, men det vil tydeliggjøre rapporteringskravene som allerede gjelder». Dette støttes av Klinikk for psykisk helse. Det er viktig at omleggingen ikke medfører økt belastning mtp. rapporteringskrav. Krav knyttet til telefonkonsultasjoner som skal kunne være tellende i ISF beregningsgrunnlaget; Klinikk for psykisk helse ser at utredning, behandling og kontroll kan effektiviseres ved bruk av telefonkonsultasjoner. Samtidig som pasientene kan oppleve økt tilgjengelighet og redusert belastning både tids- og ressursmessig ved å følges med telefonkonsultasjoner heller enn direkte konsultasjon, der dette vurderes forsvarlig. Tidsvarighet som foreslått i høringsnotatet, er ingen god variabel, da innholdet av samtalen er det tellende. Man støtter således opp om alternativ 2, hvor reelle telefonsamtaler avgrenses fra andre telefonsamtaler basert på kodeverdi 12 og registrering av en nasjonal særkode som opprettes for å gi informasjon om at telefonsamtalen har vært en reell konsultasjon. Generalisering av kravet om minst en rapportert tilstand per episode slik at dette også gjøres gjeldende innen BUP. Klinikk for psykisk helse støtter opp om dette, og oppfordrer at man benytter z-diagnoser i henhold til ICD 10 knyttet til hver episode. Avgrensing av enheter godkjent for ISF refusjon Klinikk for psykisk helse støtter en avgrensning til de poliklinikkene som i dag er omfattet av refusjonsordningen fra Helfo. Eventuelt krav om videreføring av takstregistreringer i omleggingsåret 2017 med sikre på å kunne følge med på effektene av omleggingen. At man i en overgangsfase viderefører takstregistreringen parallelt med ISF, støttes da dette kan gi god følgeinformasjon/anslag med tanke på reell aktivitetsvekst og igjen kunne benyttes ved revurdering av grupperingskriterier jmf. ISF. Håndtering av flere kontakter på samme dag; Det nevnes i høringsnotatet at man ved håndtering av flere kontakter på samme dag oppretter særskilte DRG/aktivitetsgrupper som danner grunnlag for selvstendig tellende Opphold.

5 5 av 5 Dette knyttes til lege og psykolog i psykisk helsevern og TSB. Innen psykisk helsevern for barn og unge er tverrfaglighet svært sentralt, og flere helsepersonell som følger pasienten kan være annet enn lege og psykolog. Dette bør man ta høyde for. Videre må man ved innføring av ISF gi en økonomisk ordning som ikke gir en økonomisk redusert takst der oppfølging gis konsentrert, på en og samme dag, tverrfaglig av flere ulike helsepersonell. Flere kontakter på samme dag bør belønnes, der dette er faglig ønskelig, jmf. ønsket om innføring av pakkeforløp og økt effektivitet med redusert ventetid i psykisk helsevern og TSB. Der flere kontakter samme dag har klinisk ulikt innhold, bør dette kunne settes opp som separate kontakter. LAR I henhold til høringsnotatet har man i forbindelse med innføring av ISF i TSB revurdert første konklusjon om å holde administrasjon av LAR-medikamenter utenfor ISF beregningsgrunnlaget i Man inkluderes således en egen gruppe for «Poliklinisk kontakt for observert inntak av Lar-medikasjon». Dette støttes av klinikk for psykisk helse. En bekymring ved å innføre dette, er imidlertid en dreining fra desentralisert til mer sentralisert modell for administrasjon av LAR medikamenter. Imidlertid reguleres LAR medisinering av Forskrift om legemiddelassister rehabilitering (LAR-forskriften) som igjen understreker «individuell utleveringsordning for legemidler til bruk i legemiddelassistert rehabilitering». Dette tilsier at man må være oppmerksom på kravet til individualisert behandling og at man benytter desentraliserte utleveringsordninger der dette er i henhold til pasientens tilstand. Klinikk for psykisk helse vil påpeke mangler i høringsnotatet. Det foreligger ingen forhåndsanalyse eller evaluering av effekten av ISF/DRG i somatikken. En har heller ikke benyttet seg av data som er blitt samlet inn over år (Prosedyrekodeverket/HRRP). Fagmiljøene kjenner til erfaringer i somatikken, som burde vært inkludert i dette høringsnotatet og forarbeidet i forhold til innføring av ISF/DRG i psykisk helsevern og TSB. Dette for å unngå eventuelle fallgruver ved implementeringen. Klinikk for psykisk helse ser muligheter ved innføring av ISF og at dette kan være et nyttig verktøy. Men det vises til flere mangler som er påpekt i dette notatet og det oppfordres til å gjennomføre en ROS analyse før endelig konklusjon samt større involvering av fagmiljøene. Det er et stort mulighetsrom, som fagmiljøet må benytte og en ser at innføringen av ISF vil kunne gi økt legitimitet i drøfting av ressursfordeling mellom somatikk og psykisk helsevern. Med vennlig hilsen Oddvar Sæther Klinikkdirektør Klinikk for psykisk helse, SSHF Gro Merete Eilertsen Faglig rådgiver Klinikk for psykisk helse, SSHF