Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as

Transkript

1 Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as

2 Kort om meg Seniorrådgiver KS-Konsulent AS Jobber særlig med kommunal analyse, styring, kvalitetsindikatorer og KOSTRA Kommunalkandidat fra Høgskolen i Oslo og videreutdanning i helse og sosialpolitikk fra Høgskolen i Oslo 12 års erfaring fra kommunal virksomhet 4,5 år i KS faggruppe EffektiviseringsNettverkene Bred erfaring som prosjektleder og FoU-fagansvarlig

3 Still spørsmål underveis Tenk igjennom; hva er dine forventninger til dagen?

4 FORVENTNINGSAVKLARING: KOSTRA - Hvordan sammenlikne og finne handlingsrommet? 1. Om KOSTRA Definisjoner, rapportering, AA, BASIL og GSI 2. Om å sammenlikne, analysere og eksempler på hvordan korrigere ressursbruk for forskjeller i behov 3. Dypdykk i grunnskole og barnehage hva påvirker utgiftsnivået hvilke KOSTRA-indikatorer som er de viktigste i fht analyse og styring hvordan bruke de riktige KOSTRA-indikatorene for å vise tjenestenes profil og handlingsrom

5 Det finnes et tall for det meste Det skal vanskelig gjøres og ikke finne et tall i KOSTRA som understrekker akkurat det du mener, men. Man skal ikke lese for at sluge, men for å se hva man kan bruge Henrik Ibsen

6 Kort om KOSTRA KOmmune-STat-RApportering Et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder Informasjonen skal gi bedre grunnlag for analyse, planlegging og styring Sier mye om ressursbruk Sier noe om produktivitet(?) Sier mindre om kvalitet? Sier lite om etterspørsel?

7 KOSTRA er inndelt i funksjoner og arter: Funksjon fokuserer på hvilke typer behov tjenestene skal dekke (f.eks grunnskole, barnehagetilbud, institusjonstjenester ) og hvilke grupper disse tjenestene primært henvender seg til (f.eks skolehelsetjeneste som skal gi tjenester til skoleelever). Funksjonsbegrepet er uavhengig av hvordan tjenestene er organisert i den enkelte kommune Artene gjenspeiler hvilke produksjons- og innsatsfaktorer (utgifts- og inntektstyper, f.eks. lønn, skolebøker, renhold ) kommunene og fylkeskommunene benytter i sin virksomhet

8 Styringsinformasjon KOSTRA: Ressursbruk Utgifter pr. kommunal plass/mottaker Brukere Prioritering Dekningsgrad Penger brukt på en målgruppe, f.eks. netto driftsutgifter pr. innbygger i 80 år+ Målgrupper Hvor mange i målgruppen som mottar tjenester, f.eks antall innbyggere 80 år+ på institusjon i fht alle innbyggere 80 år+

9 Ressurser Brukere Målgrupper Kvalitet Økonomisk innsats/ kostnader (KOSTRA-tall) Antall brukere av en definert tjeneste Antall potensielle mottakere av en tjeneste Objektiv (målt) og subjektiv (opplevd) kvalitet Hva er det vi «mangler»? Effektivitet Kvalitet Behovsdekning Ressurser Produktivitet Brukere Prioritering Målgrupper Dekningsgrader/ Bruksrater Lite kvalitet i KOSTRA - noe strukturkvalitet

10 Inndeling av KOSTRA-tallene: Nivå 1 - Utvalgte nøkkeltall er beregnet for de som trenger oversikt og hovedtall for kommunen. Nivå 2 - Detaljerte nøkkeltall gir grunnlag for å gå dypere inn i de enkelte områder. Over indikatorer i KOSTRA for alle tjenester Nivå 3 - Grunnlagsdata og detaljerte data for egne sammenstillinger er beregnet på brukere som kan gjennomføre egne analyser Definisjon: Nøkkeltall teller og nevner: f.eks Sammenheng mellom regnskapstall (funksjonsinndelingen) og tjenestedata/befolkningsdata, dvs prosent, kroner per innbygger, timer legetjeneste per uke per beboer i sykehjem etc.

11 Rapportering i KOSTRA KOSTRA hva rapporteres? Fra kommuner og fylkeskommuner Regnskapsdata; kroner og ører Tjenestedata; plasser, mottakere, årsverk.. Filuttrekk fra diverse fagsystem og registre 36 KOSTRA-skjemaer for kommunene 9 KOSTRA-skjemaer for fylkeskommunene

12 Følger dette tidsløpet hvert år:

13 KOSTRA henter data fra mange ulike registre: For vår gjennomgang er disse de mest relevante: Årsverk/sysselsetting - NAVs AA-register Grunnskole GSI Barnehage - BASIL

14 NAV sitt AA-register er kilde for årsverksstatistikk i KOSTRA Mange indikatorer kombinerer årsverksdata med regnskap/annen tjenestedata, men..hvor god er kvaliteten på dette registeret? Kvaliteten på årsverksstatistikken er avhengig av: At kommunenes inndeling av virksomheter i Enhetsregisteret er oppdaterte At kommunene har gode rutiner for ajourhold og kvalitetssikring av opplysninger om arbeidsforhold i AA-registeret Min erfaring: Kvaliteten på årsverksstatistikken er blandet

15 Hva er AA-registeret Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret (Aa-registeret) inneholder informasjon om arbeidsforhold i Norge. Arbeidsgiverne har plikt til å rapportere til registeret via a-ordningen. Registeret eies og forvaltes av NAV. AA- registeret gir oversikt over hvilke arbeidstakere som er ansatt hos den enkelte arbeidsgiver, og gir informasjon om: startdato og eventuelt opphørsdato for arbeidsforholdet yrke arbeidstid arbeidstidsordning (fra 1.januar 2015) avlønningstype (fra 1.januar 2015) endringsdato for lønn/stillingsprosent (fra 1.januar 2015) permisjoner/permitteringer (fra 1.januar 2015) Kilde: Sjekk at AA-registeret og innrapportering i GSI «stemmer»

16 Eksempel på bruk av AA-registeret: Skole: Andel avtalte årsverk i grunnskolesektor i % av avtalt årsverk totalt i kommunen Andel lærere som er 60 år og eldre Andel lærere i heltidsstilling Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning Barnehage: Henter årsverksdata fra BASIL

17 GSI - Grunnskolens informasjonssystem: Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) samler inn drøyt 1000 opplysninger om hver eneste grunnskole. Det finnes informasjon om følgende: elevtall, årstimer, ressurser, spesialundervisning, språklige minoriteter, målform, fremmedspråk, fysisk aktivitet, leksehjelp, SFO, valgfag og PPT. Også data om kulturskoler og voksenopplæring. GSI-data registreres pr. 1. oktober hvert år, og er offentlig tilgjengelig i slutten av desember.

18 Eksempel på indikator som bruker GSI som kilde: Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning: Antall elever som får spesialundervisning i forhold til alle elever i ordinær grunnskole = (Antall elever som får spesialundervisning) / (Antall elever i ordinær grunnskoler) *100. Teller = Antall elever som får spesialundervisning, kommunale og private, (GSI, felt d318) Nevner = Antall elever i kommunale grunnskoler, kommunale og private, (GSI, felt d57) Jeg skal vise flere eksempler på bruk av GSI tall senere.

19 «Nye» BASIL innrapportering for barnehager Fra Regjeringen.no: «Nå kan du på en enkel måte finne og sammenstille informasjon om barnehagene i Norge. Fakta om antall barn, personalets utdanning og voksentetthet, og andre tall fra kommunene, kan du finne i den nye åpne delen av barnehageportalen BASIL.»

20 Utvikling i 3 trinn: Rapportportalen i BASIL inngår som første del i arbeidet med publiseringsløsning for barnehageinformasjon, hvor det er tatt sikte på en utvikling i tre trinn. Inntil nå har portalen vært lukket for andre enn ansatte i Udir og i barnehager, kommuner og fylkesmenn. Nå er rapporteringsdelen åpnet. Når statistikkportalen er åpnet, vil den inneholde alle tilgjengelige indikatorer og statistikk på barnehageområdet. I statistikkportalen vil man ikke ha inngang til enkeltbarnehager, men vil presentere aggregert statistikk etter tema som for eksempel barn og personale. I det neste trinnet skal det utvikles et nytt innhold og skreddersydd design rettet mot foreldre. Dette vil gjøre det enklere for foreldre å finne frem til samlet relevant informasjon for den eller de barnehagene de er interessert

21 Kan lage eget utvalg:

22 Mye input gir nøkkeltall for bl.a. strukturkvalitet i barnehagene, men pt ligger den samme info. i KOSTRA Her finner du den nye nettportalen:

23 KOSTRA er mye mer enn regnskapsrapportering! Mye data hentes fra kommunens egne fagsystemer OG fra sentrale registre Viktig å ha gode rutiner på ajourhold av registerdata Shit in = shit out!

24 Analyse: Hva legger dere i begrepet analyse? Analyse: «En analyse er en systematisk undersøkelse der et subjekt/objekt (en sak, en gjenstand, et begrep) betraktes som sammensatt av enkelte bestanddeler for å få avdekket et budskap eller en mening.» Fra Wikipedia Var dette tydelig og klart?

25 Elementer i en analyse Lavest mulig ressursinnsats? Kostnader som kommunen har pådratt seg i forhold til produserte tjenester/varer? Brukertilfredshet? Tilgjengelighet/dekningsgrader i fht ressurser som brukes? Andre forhold?

26 Vi «knar» begrepet.. En analyse bør: Gi innsikt om STATUS Fokusere på sammenhenger mellom ulike indikatorer og/eller drøfte mangel på sammenhenger som en i utg.pkt. ville forvente å finne og, hva slags sammenhenger snakker vi om? Drøfting og refleksjon om: Gjenspeiler det man finner for den enkelte kommune/tjeneste bevisste valg eller «har det bare blitt sånn?» Er det mulig å sette opp kriterier for hva som er god ressursbruk og tjenesteyting? Hva kjennetegner kommuner som lykkes i å få optimal ressursbruk og tjenesteyting? Hva har de gjort for å få det til?

27 KOSTRA og sammenlikninger 1. Hvorfor skal vi sammenlikne KOSTRA-tall? For å få innsikt For å få styringsinformasjon For å få bedre ressursutnyttelse, kvalitet og resultat.. Når man skal gjennomføre en KOSTRA-analyse, blir ofte valg av sammenligningskommuner avgjørende for hvordan bildet og status fremvises, og sammenlikningsgrunnlaget er derfor viktig. Der hvor det finnes et tall, finnes det også alltid et annet Rune Gerhardsen

28 Hvem skal man sammenligne seg med og hvorfor? Hvem er man mest lik?..seg selv! Så derfor bør man ha tidsserier på egne tall Kommunestørrelse Utgiftsbehov Inntektsnivå KOSTRA-grupper «samler» kommuner etter disse forholdene Bruk også Landet ekskl. Oslo som en referanse

29 Kommunestørrelse: Det er naturlig å sammenligne seg selv med andre kommuner på omtrent samme størrelse. Inndeling: Små: innb., mellomstore: innb. og store: Utgiftsbehov: «Angir» innbyggernes forventede behov for tjenester Dette måles/vurderes gjennom kostnadsindeksen i inntektssystemet

30 Eksempel Os: Vi ser nærmere på utgiftsbehovet for skole og barnehage:

31 Objektivt utgiftsbehov barnehage: Barnehage Landet Hemsedal Sola Jondal Os (Hord.) Bremanger Barn 2 5 år Demografi = 71 % 0,706 0,7823 0,9149 0,6038 0,9061 0,5715 Barn 1 år uten kontantstøtte 0,180 0,1532 0,2010 0,1235 0,2506 0,2056 Utdanningsnivå 0,114 0,0951 0,1148 0,0878 0,0966 0,0625 SUM 1,000 1,0306 1,2307 0,8151 1,2534 0,8396

32 Ressursbruk i fht landssnittet korrigert for forskjeller i utgiftsbehov: «Normert» nivå = landssnitt korrigert for utgiftsbehov Netto driftsutgifter = f. 201, f. 211 og f. 221 N. dr. utg. pr innb. barnehage Landet Mer- /mindreutg. pr innb. Mer- /mindreutg. i mill kroner Beregnet utg.behov "Normert" nivå Hemsedal 1, ,7 Sola 1, ,8 Jondal 0, ,1 Os (Hord.) 1, ,0 Bremanger 0, ,6

33 Objektivt utgiftsbehov skole: Grunnskole Kriterium Landet Hemsedal Sola Jondal Os (Hord.) Bremanger Innbyggere 6-15 år Demografi = 90 % 0,899 0,8866 1,0107 0,8244 1,0447 0,9641 Sone 0,025 0,0263 0,0090 0,0487 0,0199 0,2153 Nabo 0,025 0,0680 0,0248 0,0695 0,0262 0,0534 Basis 0,018 0,0958 0,0087 0,2040 0,0117 0,0566 Innvandrere 6-15 år, ekskl. Skandinavia 0,029 0,0542 0,0403 0,0132 0,0247 0,0650 Norskfødte md innvandrerforeldre 6-15 år, ekskl. Skandinavia 0,003 0,0005 0,0025 0,0004 0,0013 0,0012 SUM 1,000 1,1314 1,0960 1,1603 1,1284 1,3557

34 Ressursbruk i fht landssnittet korrigert for forskjeller i utgiftsbehov: «Normert» nivå = landssnitt korrigert for utgiftsbehov Netto driftsutgifter = f. 202, f. 215, f. 222 og f. 223 Mer- /mindreutg. pr innb. Mer- /mindreutg. i mill kroner Beregnet utg.behov N. dr. utg. pr innb. skole Landet "Normert" nivå Hemsedal 1, ,0 Sola 1, ,7 Jondal 1, ,1 Os (Hord.) 1, ,8 Bremanger 1, ,9

35 Inntekter: Frie disponible inntekter: Skatt, Rammetilskudd Eiendomsskatt, Konsesjonskraft, Renteinntekter og netto gevinst på fin. omløpsmidler Disse frie inntektene korrigeres for variasjon i utgiftsbehov (jfr kriteriene i inntektssystemet). Kommuner med et høyt beregnet utgiftsbehov får justert sine inntekter ned, mens kommuner med lavt beregnet utgiftsbehov får justert opp sine inntekter.

36 Utg. korrigerte frie disponible inntekter pr innbygger: Landssnittet = kr Kan være store forskjeller internt i samme KOSTRA-gruppe... Snittet av de 25 % «rikeste» kommunene har 50 % høyere inntekter enn snittet av de 25 % «fattigste»

37 Deres utgiftskorrigerte frie inntekter: Store forskjeller

38 Sammenheng mellom enhetsutgifter og kvalitet? KS-FoU mai 2011 Fürst og Høverstad Pleie- og omsorgsinstitusjoner: - Ingen sammenheng mellom utgifter per plass og resultater i bruker- og pårørendeundersøkelser. - (83 kommuner med bruker- og 93 kommuner med pårørendeundersøkelser i 2008/09) Grunnskolen: - Ingen sammenheng mellom utgifter per elev og læringsresultater (nasjonale prøver, grunnskolepoeng og overgang til videregående opplæring). Enhetsutgifter i kommunene er avhengig av: - Kommunens økonomiske handlingsrom «man bruker de pengene man har». - Kommunens valg ift. tjenestestruktur (skole- og institusjonsstørrelse). - Og strukturkvalitet lærertetthet, tilpassede enerom. - Vi finner ingen tegn på at høy ressursbruk/høye utgifter per tjenesteenhet fører til bedre resultatkvalitet.

39 KOSTRA-grupper = gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser Folkemengde; skiller mellom små, mellomstore og store kommuner. Små kommuner har færre enn 5000 innbyggere, mellomstore har fra 5000 til innbyggere, mens store kommuner har eller flere innbyggere Bundne kostnader per innbygger; som er et mål på kommunenes kostnader for å innfri minstestandarder og lovpålagte oppgaver, og disse kostnadene varierer med demografiske, sosiale og geografiske forhold. Frie disponible inntekter per innbygger, som er et mål på hvor mye inntekter kommunene har til disposisjon etter at de bundne kostnadene er dekket, og gir en antydning av kommunenes økonomiske handlefrihet. Husk: Kan være store forskjeller internt i samme KOSTRA-gruppe...

40 Vi skal se nærmere på KOSTRA-tall: Hvilke tall er viktige og hvorfor er de det? Hva forteller de og hva forteller de ikke? Hvilke sammenhenger må man se etter? Hva er drivere for kostnader? Hva kan vi si om kvalitet?

41

42 KOSTRA-funksjoner som inngår i tjenesten:

43

44 Prioritering - hovedbildet:: Netto driftsutgifter pr 6-15 år (202, 215, 222, 223) Kr 3,7 mill.! Hva er forskjellen i ressursbruk mellom Sørfold og Steigen? Steigen Sørfold Ballangen Tysfjord Kostragr. 5 Land uten Oslo

45 Ressursbruk fordelt pr funksjon: Nettoutgifter pr. innbygger 6-15 år fordelt på funksjoner Steigen Sørfold Ballangen Tysfjord Kostragr. 5 Land uten Oslo Netto driftsutgifter til grunnskoler (202) Netto driftsutgifter til lokaler (222) Netto driftsutgifter til skyss (223) Hva er den viktigste forklaringen til forskjellene?

46 Utgifter følger skolestørrelse?

47 Antall skoler Elever pr. skole Den viktigste driveren for utgiftsnivået: Skolestruktur og størrelsen på skolene Steigen Sørfold Ballangen Tysfjord Antall skoler p Elever pr. skole Andre årsaker?

48 Utgiftsdrivere med sammenhenger og grad av påvirkningskraft: Gjennomsnittlig skolestørrelse påvirker; 1. Antall elever i gruppen; det er vanskelig å ha høyt antall elever i gruppen hvis det ikke finnes flere elever. OG Lavt elevtall i gruppen gir høy lærertetthet pr. gruppe og dermed høy lærertetthet pr. elev = høye utgifter pr. innb år 2. Ressursandel/nivå til spesialundervisning 3. Lønnsansiennitet/nivå pr. årsverk (kan ikke beregnes) 4. Lokale prioriteringer på årsverkstetthet/elevtimer generelt 5. Øvrige driftsutgifter som er knyttet til undervisning (ikke drift bygninger) I en analyse av grunnskolen bør disse faktorene vurderes i fht ressursbruk

49 Vurdering av prioritering = Netto driftsutgifter pr innbygger 6-15 år Hva må vi huske på å sjekke ut før denne brukes? Vi ser på to kommuner; Kongsberg og Søgne: KongsbergSøgne Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger Netto driftsutgifter til grunnskole (202), per innbygger 6-15 år, konsern Andel elever i kommunens grunnskoler, av kommunens innbyggere 6-15 år 93,8 86,6 Søgne trekkes: 13,7 mill. for elever i statlig/private skoler Kongsberg trekkes: Ca 5 mill. for elever i statlig/private skoler Altså vi må sjekke andel elever i statlige/private skoler før vi gjør sammenlikninger og vurdering av egen prioritering

50 Ved høy andel elever i statlige/private skoler: Må bruke netto driftsutgifter pr elev 6-15 år: Regnes ut via KOSTRA nivå 3: Nivå 3: Netto driftsutgifter (f. 202, 215, 222 og 223) * 1000/ antall elever 6-15 år i kommunale grunnskoler

51 Gjennomsnittlig gruppestørrelser: ,9 12,3 12,2 11,8 11,7 11,8 11,7 15,2 14,2 14, ,6 13,6 13, , ,6 9,3 8,2 9,2 8,7 7,4 9,4 9,3 9,7 9,8 8,8 10, Få skoler = mange elever i gruppen = store gjennomsnittlige gruppestørrelser 0 Aukra Suldal Øygarden Eide Aure Kostragr. 16 Land uten Oslo Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 5.-7.årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-4.årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn

52 Andel som får Timer i % Spesialundervisning: 15,0 22,3 Hvor stor andel lærertimer til spes.undervisn.? 25,0 12,0 17,0 16,7 16,7 17,8 20,0 9,0 15,0 15,0 6,0 Hvor stor andel elever? 10,0 3,0 5,0 0,0 12,3 14,0 14,0 10,9 10,1 8,4 Steigen Sørfold Ballangen Tysfjord Kostragr. 5 Land uten Oslo 0,0 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt Mange kommuner bruker mye ressurser på spesialundervisning. Kan dere dokumentere resultater av innsatsen?

53 Andel Hvor mange får og hvor mye får de? Årstimer 12,0 10, , , ,0 2,0 Få elever = mange timer pr elev. Mange elever = få timer pr elev ,0 7,3 9,5 6,4 10,8 10,0 9,8 8,1 Aukra Suldal Øygarden Eide Aure Kostragr. 16 Land uten Oslo - Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Årstimer pr elev med spesialundervisning Hvordan er bildet hos dere?

54 Spesialundervisning profil: ,3 15,6 19,3 22,0 19,8 18,0 Hvordan er deres profil? 16, , ,8 11,9 9,7 10,8 5 6,8 5,4 6,3 7,1 5,5 2,2 0 Steigen Sørfold Ballangen Tysfjord Kostragr. 5 Land uten Oslo Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn Anbefaling: Finn fordeling pr trinn, hvor mange timer pr elev og organisering av spesialundervisningen. Sammenlikn og «forklar» forskjeller mellom skolene internt i kommunen. VI SER PÅ GSI-tall

55 Eksempler på bruk av GSI-tall: 16,0 % Andel elever med spesialundervisning pr skole i XX-kommune 15,1 % 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 10,5 % Vanlig med store interne forskjeller, og årsaker til dette bør diskuteres. 7,3 % 8,3 % 8,4 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 %

56 14,0 % Andel elever med spesialundervisning pr trinn 13,2 % 12,0 % 12,2 % 10,8 % 10,8 % 10,0 % 9,7 % 9,6 % 8,9 % 8,0 % 6,9 % 6,0 % 5,3 % 4,0 % 3,9 % 2,0 % 0,0 % 1. årstrinn 2. årstrinn 3. årstrinn 4. årstrinn 5. årstrinn 6. årstrinn 7. årstrinn 8. årstrinn 9. årstrinn 10. årstrinn

57 50,0 % 48,6 % Organisering av spesialundervisningen 40,0 % 30,0 % 29,9 % 20,0 % 17,8 % 10,0 % 3,7 % 0,0 %

58 Lønnsansiennitet/nivå pr. årsverk: 50,0 Andel lærere i % Disse har redusert undervisningsplikt 40,0 30,0 17,3 8,1 19,5 14,8 12,4 20,0 21,5 6,7 10,0 9,3 23,4 15,5 24,2 20,8 22,3 20,3 0,0 Aukra Suldal Øygarden Eide Aure Kostragr. 16 Land uten Oslo Andel lærere år Andel lærere 60 år + Kan dere «påvirke» dette?

59 Årsverk i skolen fordelt på utdanning i % 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 20,8 13,9 65,3 4,0 2,0 8,2 7,1 7,7 6,6 4,1 9,5 6,8 6,3 Utfordring med mange ufaglærte? 94,0 87,8 83,3 85,5 87,1 Uttrykker dette kvalitet? 0,0 Steigen Sørfold Ballangen Tysfjord Kostragr. 5 Land uten Oslo Andel lærere med videregående utdanning eller lavere Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning Universitets-/høgskolekoleutdanning og pedagogisk utdanning

60 Prioriteringer - elevtimer: Greit å se hvilket nivå dere har lokalt Aukra Suldal Øygarden Eide Aure Kostragr. 16 Land uten Oslo Lærertimer pr. elev, barnetrinn Lærertimer pr. elev, ungdomstrinn

61 Inventar, utstyr og materiell: Hva bør vi ta hensyn til? Må sees over flere år Steigen Sørfold Ballangen Tysfjord Kostragr. 5 Land uten Oslo Driftsutgifter til inventar og utstyr (funksjon 202) pr. elev i vanlig grunnskole (kr) Driftsutgifter til materiell (funksjon 202) pr. elev i vanlig grunnskole (kr)

62 Drøft med sidemannen: Ta utgangspunkt i «forklaringsfaktorene» for hva som skaper utgiftsnivået: 1. Gjennomsnittlig gruppestørrelse 2. Ressursandel/nivå til spesialundervisning 3. Lønnsansiennitet/nivå pr. årsverk 4. Lokale prioriteringer på årsverkstetthet/elevtimer generelt 5. Øvrige driftsutgifter som er knyttet til undervisning (ikke drift bygninger) I din kommune; hva er «mulighetsrommet» i fht til å påvirke ressursbruken innenfor grunnskoleområdet?

63 Produktivitet: Er definert som enhetskostnad pr. elev/årsverk pr elev , ,243 0,261 0, ,213 0,179 0, ,176 0,138 0, , , Steigen Sørfold Ballangen Tysfjord Kostragr. 5 Land uten Oslo 0,000 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (202), per elev, konsern Avtalte årsverk pr. elev Om lag 90 % av utgiftene til grunnskoleundervisning er lønn, og man bør vise sammenhengen mellom enhetskostnader pr elev og lærertetthet.

64 80 SFO prioritering og dekningsgrad: Ressursbruk er 3 ganger så høyt sammenliknet med landet Hvis samme ressursbruk som landet =?? ,7 mill. kroner ,8 57,7 71, ,5 60,9 Aukra Suldal Øygarden Eide Aure Kostragr. 16 Land uten Oslo 0 Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO, prosent Netto driftsutgifter til SFO, per innbygger 6-9 år Hvor langt unna selvkost driver dere SFO?

65 Produktivitet - utgift pr. elev i SFO: Korrigerte brutto driftsutgifter til SFO pr. kom. bruker Høye utgifter pr elev = lav produktivitet og kan forklares ved? Aukra Suldal Øygarden Eide Aure Kostragr. 16 Land uten Oslo Bemanningsfaktor Oppholdstid

66 Samsvar mellom årsverkstetthet og resultat?

67 Elevtilfredshet: Hvordan skal vi fortolke? Ingen statistisk samvariasjon mellom årsverksinnsats og elevtilfredshet

68 Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 100,0 100,0 93,3 100,0 98,7 98,0 Høy andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring, men har ikke alle det da? Steigen Sørfold Ballangen Tysfjord Kostragr. 5 Land uten Oslo Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 45,0 40,0 38,5 39,5 40,9 42,3 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Grunnskolepoeng; vurdering av resultat..? Skoleresultater bør vurderes over flere år 0,0 Steigen Sørfold Ballangen Tysfjord Kostragr. 5 Land uten Oslo

69 Eksempel på tjenesteprofil for grunnskole: Ressursbruk Resultater Opplevd kvalitet

70 Oppsummering av de «viktigste» indikatorene: Prioritering: Netto driftsutgifter (f. 202) pr innbygger 6-15 år alt. Pr elev hvis høy andel statlig/private skoler Kan også vise n.dr.utg. pr innbygger fordelt på funksjonene 202, 215, 222 og 223 Produktivitet/Enhetskostnad: Korrigerte brutto driftsutgifter f. 202 pr elev Årsverk pr elev Dekningsgrader: Andel innbyggere 6-15 år i kommunens grunnskoler Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO Andel elever med spesialundervisning fordelt etter trinn

71

72 KOSTRA-funksjoner som inngår i tjenesten:

73

74 Hovedbildet: Prioritering og dekningsgrad ,0 80,2 84,7 92,4 88,8 90,8 100,0 80, Hva kan forklare Sørfold sin høye søyle? 60, , , Steigen Sørfold Ballangen Tysfjord Kostragr. 5 Land uten Oslo 0,0 Netto driftsutgifter pr. innbygger 1-5 år Andel barn 1-5 år med barnehageplass

75 Utgiftsdrivere barnehage: 1. Antall plasser x utgift pr. plass 2. Kommuner med små barnehager = høye utgifter pr. plass/ basisbemanning 3. Kommuner som ikke har fulle barnehagegrupper hele dagen = høye utgifter pr. plass 4. Antall barn med spesielle behov x utgift pr. barn m/spes. behov 5. Utdanningsnivå/lønnsnivå/ansiennitet

76 Dekningsgrader: Gjenspeiler dekningsgradene faktisk etterspørsel? , ,3 73, ,4 98,3 96,8 97,1 75,9 80, Steigen Sørfold Ballangen Tysfjord Kostragr. 5 Land uten Oslo Dekningsgrad 1-2 år Dekningsgrad 3-5 år

77 Hvor mange med fulltid? Fordeling av brukere i kommunale barnehager i % ,2 1,5 12,4 4,5 15,1 5, ,8 98,5 87,6 Hvordan har kommunene differensiert oppholdstidene stor fleksibilitet er et gode, men det koster. Steigen Sørfold Ballangen Tysfjord Kostragr. 5 Land uten Oslo 95,5 84,9 94,6 Andel brukere med kommunalt barnehagetilbud med oppholdstid 32 timer eller mindre pr. uke Andel brukere med kommunalt barnehagetilbud med oppholdstid 33 timer eller mer pr. uke

78 Produktivitet: Korrigerte brutto driftsutgifter pr. barn i komm. Barnehage Steigen Sørfold Ballangen Tysfjord Kostragr. 5 Land uten Oslo Funksjon Opphold og stimulering Funksjon Styrket tilbud Funksjon Lokaler og skyss Sørfold har høye enhetskostnader, dvs. noe lav «produktivitet». Hva kan dette skyldes?

79 Høy årsverkstetthet «drar opp» utgiftene pr barn 70 0,238 0, ,172 0,192 0,204 0,172 0,161 0, Høy årsverkstetthet påvirkes av: - Små barnehager - Ikke fulle grupper/fullt hele dagen - Lokale prioriteringer Steigen Sørfold Ballangen Tysfjord Kostragr. 5 Land uten Oslo 0,150 0,100 0,050 0,000 Korrigerte brutto driftsutgifter til kom. barnehager funksjon 201 pr. korrigert oppholdstime Årsverk pr. barn korrigert for alder til basisvirksomhet i kommunale barnehager

80 70 0,238 0, ,172 0,192 0,204 0,172 0,161 0, , Hvis Tysfjord bestemmer at de skal ha samme årsverkstetthet som Kostragruppa, hvor mange årsverk må det reduseres med? Steigen Sørfold Ballangen Tysfjord Kostragr. 5 Land uten Oslo Korrigerte brutto driftsutgifter til kom. barnehager funksjon 201 pr. korrigert oppholdstime Årsverk pr. barn korrigert for alder til basisvirksomhet i kommunale barnehager 0,100 0,050 0,000 Utregning: Nivå 2 0,032 Flere årverk pr barn korr. for alder i kommunale b.h. i Tysfjord enn K.gr. 5 Nivå 3 94 Barn i kommunale barnehager korrigert for alder i Tysfjord 3,0 Flere årsverk i Tysfjord enn KOSTRAgr. 5

81 Diskuter med sidemannen: 1. Høy voksentetthet blir ofte likestilt med god kvalitet i barnehagen. Er du enig dette, hvorfor/hvorfor ikke? 2. Hvordan kan vi sikre høy produktivitet OG god kvalitet i barnehagene hos oss?

82 0,180 Årsverk: Kommunale sammenliknet med private 0,160 0,164 0,161 0,159 0,159 0,167 0,154 0,161 0,152 0,167 0,154 0,161 0,159 0,156 0,156 0,140 Hvorfor har private barnehager lavere årsverksinnsats? 0,120 Tønsberg Sandefjord Haugesund Molde Ålesund Komm.gr. 13 Land ekskl. Oslo Årsverk pr. barn korrigert for alder til basisvirksomhet i kommunale barnehager Årsverk pr. barn korrigert for alder til basisvirksomhet i private barnehager

83 Fordeling av brukere mellom kommunale og private barnehager: 100 5,3 Fordeling av brukere mellom kommunale og private barnehager i % 0 0 2,7 18, ,2 49, , ,3 97, ,8 50,1 0 Aukra Suldal Øygarden Eide Aure Kostragr. 16 Land uten Oslo Andel barn i private barnehager i forhold til alle barn i barnehage Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage

84 Utgifter til kommunale lokaler og skyss pr. barn i kommunal barnehage (kr) Kan være store forskjeller, men betyr normalt lite for den totale ressursbruken Aukra Suldal Øygarden Eide Aure Kostragr. 16 Land uten Oslo

85 Barn med ekstra ressurser: Se bort i fra Haugesund, hvem har høyest ressursbruk totalt? 20,0 18,0 16, ) Sandefjord 2) Ålesund Andel (volum) x utgift pr barn ,0 12, ,0 8,0 6, ,0 2,0 0,0 2,0 6,2 17,5 2,3 3,3 3,9 3,5 Tønsberg Sandefjord Haugesund Molde Ålesund Komm.gr. 13 Land ekskl. Oslo Andel barn eks. min. språklige som får ekstra ressurser, i forhold til alle barn i komm. barnehager Korrigerte brutto driftsutg. per barn, ekskl. minoritetsspråklige, som får ekstra ressurser (f211) i komm. barnehage, konsern Hva vet dere om resultatene av ekstrainnsatsen?

86 Utdanningsnivå: 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 78,3 82,8 86, ,7 Relativt lav andel med barnehagelærerutdanning 78,7 90,9 40,0 30,0 25,0 29,3 31,5 35,4 36,4 28,9 34,9 20,0 10,0 0,0 Aukra Suldal Øygarden Eide Aure Kostragr. 16 Land uten Oslo Andel ansatte med barnehagelærerutdanning Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning

87 Drøft med sidemannen: Ta utgangspunkt i «forklaringsvariablene» for hva som skaper utgiftsnivået: I din kommune; hva er «mulighetsrommet» i fht til å påvirke ressursbruken innenfor barnehageområdet?

88 Andre kilder til styringsinformasjon: Skoleporten.no: Elev- og foreldreundersøkelser Resultater nasjonale prøver mm. Folkehelseinstituttet KS Nøkkeltallsrapporter SSB: Demografi, levekår mm. Fra Regjeringen.no Kommunedata: Fremskrivning av årsverk og mottakere/plasser/elever og barn i barnehage

89 Ved analyse og sammenlikning av prioritering/ressursbruk: 1. Korriger for forskjeller i utgiftsbehov 2. Vurder ulikheter i inntektsforskjeller 3. Bruk KOSTRAgruppe «forsiktig» 4. Bruk land ekskl. Oslo som en referanse 5. Bruk tidsserier på de mest sentrale indikatorene 6. Ikke bare beskriv, men søk etter sammenhenger/mangel på sammenhenger og forklaringer på disse 7. Sett opp de viktigste indikatorene i en figur/«tjenesteprofil» som viser helheten

90 Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as