Plan for ivaretakelse av naturmangfoldet i Asker

Transkript

1 Plan for ivaretakelse av naturmangfoldet i Asker status, mål, strategier og tiltak

2 Innhold 1. Innledning Bakgrunn og hensikt Hva er naturmangfold? Naturens goder Trusler mot naturmangfoldet Internasjonale og nasjonale forpliktelser Nasjonale forvaltningsbegreper... 7 Forvaltningshierarket Naturmangfoldloven og kommunens plikter Naturmangfoldloven ivaretar naturtyper og arter Aktsomhetsplikten De miljørettslige prinsippene Tilstrekkelig kunnskap Føre-var-prinsippet Økosystemtilnærming og samlet belastning Kostnadsbærer og miljøforsvarlige teknikker Veileder til de miljørettslige prinsippene Utvalgte naturtyper -kommunens plikter og oppgaver Status i Asker kommune Naturforhold Naturverdier i Asker Status for kartlegging av naturtyper i Asker Hva gjør kommunen i dag? Kommunal saksbehandling Forvaltning, drift og skjøtsel Informasjon, veiledning og formidling Kommunens utfordringer og satsingsområder framover Kommunal saksbehandling Forvaltning, drift og skjøtsel Informasjon, veiledning og formidling Mål, strategier og tiltak Mål Strategier Tiltak Kostnader

3 1. Innledning 1.1. Bakgrunn og hensikt Asker kommune er del av hovedstadsregionen i Norge som er i kraftig vekst. Asker har fra 1970 nær doblet innbyggertallet til i dag. Det forventes en vekst i snitt på 1, 5 % årlig fram til år 2026, da det er forventet å være innbyggere i Asker kommune. Tettstedsområdene i Oslo, Asker og Bærum er rammet inn av Markagrensen, som er en fast grense for omfattende utbygging. Den sannsynlige utviklingen vil derfor skje på et konsentrert område med forventet omfattende utbygging av boliger, arbeidsplasser, skoler, kollektivtransport og annen infrastruktur til nye innbyggere. Hovedstadsregionen har også den største tettheten av sjeldne og truede arter i Norge. Her finnes mange verdifulle områder med stort naturmangfold som i tida framover vil bli utsatt for sterkt utbyggingspress, fysiske inngrep (gravearbeider, hogst og slitasje), samt andre trusler som for eksempel spredning av fremmede arter. Det vil bli utfordrende å styre utbygging og andre effekter av befolkningsveksten, og samtidig bevare naturmangfoldet. I tillegg til vern av arealer vil ivaretagelse av naturmangfoldet også kreve aktiv skjøtsel for å hindre gjengroing og konkurranse fra fremmede arter. Spredning av informasjon og veiledning av kommunens befolkning vil også være en viktig del av arbeidet med å ivareta naturmangfoldet på sikt. Med den nye naturmangfoldloven som kom i 2009 kom en sektorovergripende lov med større krav til å innhente og bygge på kunnskap om naturen når det treffes avgjørelser som virker inn på naturmangfoldet. Hovedformålet med loven er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. Hovedmålet i kommuneplanen er: «Asker kommune er fremtidsrettet, inkluderende og ansvarsbevisst kommune i en region i vekst, hvor balanse mellom vekst og vern gir gode lokalsamfunn». Hovedmålet i kommuneplanen til Asker kommune og hovedformålet i naturmangfoldloven ser ut til å sammenfalle. Spørsmålene er hvordan målene ivaretas i dag og hvordan kommunen vil at de skal ivaretas framover. De «blågrønne korridorene» i den tettbebygde delen av kommunen er viktige både for naturmangfoldet, men også i folkehelsesammenheng og i forhold til klima og miljø. I kommunens handlingsprogram for er det lagt inn forslag om å lage en grøntplan for å ta vare på og utvikle de blå og grønne korridorene i Asker og et forslag om å fremme en sak om biologisk mangfold i Asker. Målet i saken og tilhørende plan om naturmangfold er å beskrive hva kommunen gjør innen temaet naturmangfold i dag, foreslå tiltak som sikrer ivaretakelse av naturmangfoldet i kommune. Det skal være en enhetlig og effektiv håndtering av saker som berører naturmangfoldet. Målet er at Asker skal være en ansvarsbevisst kommune som har balanse mellom bruk og vern. Planens hovedmål er: «Naturmangfoldet skal prioriteres for å opprettholde balanse mellom vekst og vern i Asker.» Prosjektgruppen som har utarbeidet denne planen har bestått av: Grethe K. Løvald (plan), Jarl Christian Kind (byggesak), Kristin Tandberg (geodata), Tomas Westly (Eiendom), Bjørn Nordby og Carla Kimmels de Jong (KTA), Lisbeth Stokke Fjeldly (natur- og idrett), Terje Johannesen (skogbruk), Tollef Wøien og Lars Ivar Løkken (Asker drift). Reidun Aasen Vadseth (PRU) har blitt orientert underveis. Karoline Bredland (naturog idrett) har vært leder og koordinator for planen. 4

4 Hovedmandatet til gruppa har vært å lage en sak om temaet biologisk mangfold i Asker til politisk behandling, men «veien har også vært målet», under prosessen har det vært et mål å gå gjennom eksisterende rutiner, utveksle erfaringer og kunnskap, samt forbedre eksisterende rutiner og samhandling. 1.2 Hva er naturmangfold? Naturen i Norge, og særlig Asker, er variert. Mangfoldet av natur omfatter foruten mangfoldet av arter, mangfoldet av økosystemer og genetiske variasjoner innenfor artene, og de økologiske sammenhengene mellom disse komponentene. Det omfatter også det landskapsmessige og det geologiske mangfoldet, som i liten grad er påvirket av menneskers aktivitet. 1.3 Naturens goder «Genetisk mangfold er artenes livsforsikring. Mangfold av arter er økosystemets livsforsikring. Mangfold av økosystemer er vår livsforsikring.» Det finnes både økologiske argumenter, nytte- argumenter og etiske argumenter for å ta vare på et stort biologisk mangfold. Et stort biologisk mangfold gir naturen en robusthet mot endringer, klimaendringer, flom, forurensning, sykdom og ubalanse. Om en art bukker under, kan en annen overta. Det er uheldig om enkeltarter får gode betingelser uten at de har fiender eller biologiske nedbrytere som holder de nede. Da får vi fort en ubalanse i det økologiske systemet. Mennesker trenger naturen som matkilde og for å få produkter til både nytte og kos, naturens mangfold gir inspirasjon i både kunst og i utviklingen av tekniske løsninger. Naturen gir oss råprodukter som i ulik grad trenger videreforedling. Fisk og tømmer kan enkelt brukes, mens medisiner, gummi og fargeprodukter trenger mer behandling før de kan nyttiggjøres. Hvilke muligheter naturen kan gi oss i framtiden vet vi ikke sikkert, derfor må vi ta ansvar for å ta vare på mangfoldet av muligheter til våre fremtidige generasjoner. I tillegg har artene egenverdi. 1.4 Trusler mot naturmangfoldet Påvirkningsfaktorer som er årsak til tap av biologisk mangfold: Kunnskapsmangel Klimaendringer Høsting Administrative rutiner Manglende sektoransvar og samordning Arealinngrep Fremmede arter Forurensing Kilde: St. meld. Nr. 42 om biologisk mangfold ( ). 5

5 Figur 1. Årsaker til tap av biologisk mangfold 2. Internasjonale og nasjonale forpliktelser Gjennom FNs biomangfoldkonvensjon, andre globale avtaler og internasjonalt samarbeid, har Norge forpliktet seg til å ta vare på det biologiske mangfoldet. Med dette som bakgrunn, bestemte Stortinget at alle landets kommuner skulle gjennomføre kartlegging og verdisetting av biologisk mangfold innen 2003 (St.meld. nr. 58 ( ) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling). På naturtoppmøtet i Nagoya i Japan i 2010, ble det enighet om en ny strategisk plan med 20 mål, for å stanse tapet av det biologiske mangfoldet, slik at man innen 2020 har robuste økosystemer. Norge har signert protokollen. Eksempler på nødvendige tiltak for å nå målet, er halvering av tapet av naturtyper, økt vern og restaurering av ødelagte naturområder. De siste årene er det vedtatt flere nasjonale lover, som er viktige for bevaring og utvikling av biologisk mangfold. De mest betydningsfulle er ny plan- og bygningslov (2008) og naturmangfoldloven (2009), samt nasjonale forskrifter for prioriterte arter og utvalgte naturtyper. Naturmangfoldloven skal være et overordnet virkemiddel for å hindre tap av biologisk mangfold. Loven regulerer forvaltning av arter, fremmede organismer, utvalgte naturtyper, prioriterte arter og områdevern. Mer om naturmangfoldloven og kommunens plikter og oppgaver finnes i kap. 4. Kommunene har gjennom plan- og bygningsloven hovedansvaret for å disponere arealene i Norge. Dette er en viktig og sentral rolle i arbeidet med å ivareta naturmangfoldet. Hensynet til biologisk mangfold er sentralt innenfor mange av resultatområdene i Norske miljømål, fastsatt av Miljøverndepartementet i 2011, som det forventes at kommunene følger opp. Miljøinformasjonsloven pålegger også virksomheter å ha kunnskap om forhold ved virksomheten som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning på miljøet. 6

6 3. Nasjonale forvaltningsbegreper For å kunne ivareta naturmangfoldet er det nødvendig å forstå en del forvaltningsbegreper. Miljødirektoratet og Artsdatabanken har utarbeidet flere forvaltningsverktøy for bruk i kommunal forvaltning (se figur 2). Figur 2. Eksempler på forvaltningsverktøy til bruk i kommunal forvaltning Forvaltningshierarket Mange begreper innenfor naturforvaltningen er laget for å verdsette og rangere natur, for å forenkle forvaltningen av naturen. En grov inndeling finnes i forvaltningshierarket i fig. 3. Øverst i hierarkiet er den mest truete naturen, som det finnes minst av og som trenger størst beskyttelse. Her finnes verneområdene som har det strengeste vernet. I den andre enden, nederst i pyramiden, finnes hverdagsnaturen som dekker store arealer, og som har svakest beskyttelse. Prioriterte arter har også en sterk beskyttelse på lik linje med verneområder. Fylkesmannen har myndighet til å forvalte både verneområder og prioriterte arter. I midten av pyramiden er utvalgte naturtyper og viktige naturtyper, samt sjeldne eller truete arter plassert. Disse naturverdiene har kommunen hovedansvaret for å forvalte og beskytte, særlig gjennom plan- og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven i kombinasjon med aktsomhetsplikten i naturmangfoldloven). Figur 3. Forvaltningshierarkiet 7

7 En beskrivelse av ulike typer naturbeskyttelse fra strengest til lavest beskyttelse følger under: 1. Verneområder Verneområder er områder som er vernet spesielt i henhold til Kap. IV i naturmangfoldloven. Det er knyttet ulike vernebestemmelser for hvert enkelt verneområde. Det er ulike typer verneområder; nasjonalparker, landskapsvernområder, naturreservater, biotopvernområder og marine verneområder. Verneformål kan være sjøfugl, våtmarksområder, spesielle naturtyper med truete arter, gamle trær, fossiler, geologi og kulturlandskap. Forvaltningsmyndighet for verneområdene i Asker er Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Før eventuelle tillatelser gis etter annet lovverk, skal søknader behandles etter verneforskriftene. Ved inngrep i verneområder skal alltid forvaltningsmyndigheten kontaktes. Tidligere ble verneområder vernet etter naturvernloven. Etter at naturmangfoldloven kom i 2009 vernes nye områder etter naturmangfoldloven kap. 5, Prioriterte arter Naturmangfoldloven (nml) som kom i 2009 åpner for å gi truete arter en særskilt sikring ved at de får status som prioriterte arter jf. nml. 32 i Kap. III. Den 20.mai 2011 ble de første åtte prioriterte artene vedtatt av Kongen i statsråd. Inngrep i leveområdene til slike arter skal behandles strengt. I Asker kommune finnes planten dragehode. Fylkesmannen er forvaltningsmyndighet etter forskrift om dragehode som prioritert art. 3. Utvalgte naturtyper Naturmangfoldloven åpner for å gi truete naturtyper en særskilt sikring ved at de får status som utvalgt naturtype jf. nml. 52 i Kap. VI. De fem første utvalgte naturtypene ble vedtatt den 13. mai 2011 av Kongen i statsråd. Det er knyttet egne bestemmelser til disse naturtypene. Ved utøving av offentlig myndighet skal det tas særskilt hensyn til forekomster av utvalgte naturtyper. Forskriften gjelder ikke i områder som er vernet som verneområder etter naturmangfoldloven kap. V. Asker kommune har alle de utvalgte naturtypene innenfor kommunens grenser og har et særskilt ansvar for å ta vare på disse: slåttemark, slåttemyr, kalksjø, kalklindeskog og huleeiker. 4. Naturtyper og sjeldne arter Lokaliteter med viktige naturtyper, rødlistede naturtyper, rødlistede arter, viktige viltlokaliteter, fredete arter og handlingsplanarter skal kommunen ta hensyn til i plan- og byggesaksbehandlingen. Den generelle aktsomhetsplikten (jf. nml. 6) og vurderinger av de miljørettslige prinsippene (jf. nml. 8-12) i den offentlige forvaltningen (jf. nml. 7), gjelder for disse. Se kap. 4 for mer informasjon. Viktige naturtyper Områder som er kartlagt som viktige naturtyper er områder som er kartlagt ved bruk av håndbøkene til miljødirektoratet, vist i oversikten i figur 2. Håndbok nr. 13 for naturtyper på land er den håndboka som har vært mest brukt. Håndboka er for tiden under revisjon for å 8

8 tilpasse seg det heldekkende systemet Naturtyper i Norge (NiN), som er et system som kartlegger all natur, både hverdagslig og den mer sjeldnere naturen som det er viktig å ta vare på. Systemet NiN er utarbeidet av Artsdatabanken. Rødlistede naturtyper Rødlistede naturtyper er sjeldne eller truete naturtyper som står i fare for å bli utryddet. Artsdatabanken lanserte den første offisielle norske Rødlista for naturtyper. Rødlista bygger på det nye beskrivelses-systemet Naturtyper i Norge (NiN), og er et kvantitativt kriteriesett for vurdering av risikoen for at naturtyper forsvinner fra Norge. Hele 80 naturtyper er på den norske rødlista for naturtyper. Rødlistede arter Rødlistede arter er truede arter, ulike plante- og dyrearter, som står i fare for å bli utryddet, ofte på grunn av menneskelig aktivitet. Den nasjonale rødlista gir den offisielle oversikten over truede arter i Norge. Det er 4599 arter ført opp på den norske rødlista. Av disse er 2398 klassifisert som truete arter. Det fins også en global rødliste. Asker kommune har mange ulike rødlistede arter innenfor kommunens grenser. Fredningsarter Dette er en gammel verneform, hvor vernet i hovedsak gjelder forbud mot fangst og plukking. Leveområdene til disse artene er imidlertid ikke sikret. I dag er 64 plante- og dyrearter fredet. Av de fredete artene er det flest planter, men også noen mosearter og virvelløse dyr er fredet. De fleste av de fredete artene står på rødlista. I tillegg er alle viltarter fredet og noen arter i ferskvann fredet direkte i medhold av annet lovverk. For eksempel er alt vilt, herunder dets egg, reir og bo, fredet med mindre annet følger av lov eller vedtak med hjemmel i lov. Viltloven gir altså et generelt artsvern der alle viltlevende landpattedyr, fugler, krypdyr og amfibier i utgangspunktet regnes som fredete arter, men med åpning for jakt på flere arter innenfor bestemte tidsrom. Fredningsarten Grønnsko. Foto: Kim Abel, Naturarkivet 9

9 Handlingsplan-arter og -naturtyper I Norge har Miljødirektoratet utarbeidet en rekke handlingsplaner for truete, sjeldne og sårbare arter og noen naturtyper. Handlingsplanarter er arter eller naturtyper som skal eller har blitt vurdert for å bli prioriterte arter eller utvalgte naturtyper. Viltlokaliteter Viltlokaliteter er områder som er viktige for viltet og som er kartlagt etter håndbok nr. 11. Det kan være viktige vilttrekk, viktige reirplasser, spillplasser for skogsfugl, viktige trekk- eller beiteområder. 5. All annen natur All annen natur er «hverdagsnatur», som ikke inneholder natur som faller inn under noen av forvaltningsbegrepene over. Man finner hverdagsnaturen i «100-meterskogene», mellom husene og annen bebyggelse, langs veier, og i jord- og skogbruksarealer. Denne naturen kvalifiserer ikke til å bli kartlagt etter håndbøkene til Miljødirektoratet og huser heller ingen rødlistede arter. 4. Naturmangfoldloven og kommunens plikter Naturmangfoldloven er en sektorovergripende lov, som angår alle tiltak som berører naturmangfold. Det offentlige har et spesielt ansvar for å ivareta naturmangfoldet jf. nml. 7, noe det står mer om i kapitel Naturmangfoldloven ivaretar naturtyper og arter Naturmangfoldloven 4: «Målet er at mangfoldet av naturtyper ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype. Målet er også at økosystemers funksjoner, struktur og produktivitet ivaretas så langt det anses rimelig.» Naturmangfoldloven 5: «Målet er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Så langt det er nødvendig for å nå dette målet ivaretas også artenes økologiske funksjonsområder og de øvrige økologiske betingelsene som de er avhengige av.» 4.2 Aktsomhetsplikten Aktsomhetsplikten pålegger enhver å vise hensyn og gjøre det som med rimelighet kan forventes for å unngå skade på naturmangfoldet, jf. nml Den generelle aktsomhetsplikten er særlig relevant for bruk eller tiltak som ikke krever en myndighetsbeslutning. Den omfatter alle; både private, foretak og det offentlige. Naturmangfoldloven 6 gir enhver en generell aktsomhetsplikt: «Enhver skal opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet i strid med målene i 4 og 5. Utføres en aktivitet i henhold til en tillatelse av offentlig myndighet, anses aktsomhetsplikten oppfylt dersom forutsetningene for tillatelsen fremdeles er til stede.» 10

10 Aktsomhetsplikten medfører to plikter: 1. Enhver skal søke å gjøre seg kjent med hvilke naturverdier som kan bli skadelidende. 2. Den enkelte skal gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet. 4.3 De miljørettslige prinsippene Før offentlige myndigheter tar beslutninger som berører naturmangfoldet skal alltid prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 vurderes jf. nml. 7. Naturmangfoldloven tar utgangspunkt i at all natur skal forvaltes kunnskapsbasert. Med naturmangfoldloven kapittel II om «Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk» kom retningslinjer for hvordan naturmangfold skulle beskrives og vurderes på tvers av lovverk. De miljørettslige prinsippene i nml er viktige prinsipper for offentlig beslutningstaking: Nml. 7. (prinsipper for offentlig beslutningstaking i 8 til 12) «Prinsippene i 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen.» Prinsippene skal legges til grunn ved all utøving av offentlig myndighet, også ved tildeling av tilskudd og ved forvaltning av fast eiendom. Tilstrekkelig kunnskap Nml. 8. (kunnskapsgrunnlaget) «Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet.» Myndighetene pålegges å innhente og bygge på kunnskap om naturen når det treffes avgjørelser som virker inn på naturmangfoldet. Det er i utgangspunktet den som søker om en tillatelse som har ansvaret for å framskaffe kunnskap om naturmangfoldet og effekten av tiltaket. Kravet til kunnskapsgrunnlag må likevel stå i et rimelig forhold til sakens karakter og skaderisiko. Vurderingene av hva som er et «rimelig forhold» vil i praksis kunne få størst betydning ved spørsmålet om innhenting av ny kunnskap. Da skal det foretas en avveining mellom størrelsen på kostnadene ved å innhente kunnskap og sakens karakter og mulig miljøpåvirkning. 11

11 Føre-var-prinsippet Nml. 9. (føre-var-prinsippet) «Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak.» Et generelt føre-var-prinsipp er nå lovfestet i naturmangfoldloven 9. Selv om saksbehandler har utredet saken i tråd med forvaltningsloven 17 og kravet til kunnskapsgrunnlaget i 8, vil det ofte være situasjoner hvor opplysningene i saken ikke gir tilstrekkelig svar på hvilke virkninger tiltaket kan ha for naturmangfoldet. I slike tilfeller skal føre-var-prinsippet tillegges stor vekt. Føre-var-prinsippet medfører at det skal tas sikte på å unngå «mulig vesentlig skade» på naturmangfoldet. Vesentlig skade skal forstås som alvorlig eller irreversibel skade. Økosystemtilnærming og samlet belastning Nml. 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) «En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for.» Prinsippet om samlet belastning i 10 er sentralt ved utbygging. Det innebærer at myndighetene må ta hensyn til sumvirkningene av alle tiltak som kan påvirke naturmangfoldet, dvs. at det enkelte utbyggingstiltak ikke kan vurderes isolert. Dersom et område allerede er utsatt for miljøvirkninger, kan det være grunnlag for å nekte ytterligere tiltak. Også fremtidige utbygginger skal tas med i vurderingen, for eksempel sannsynligheten for at flere vil søke om tillatelse dersom en tiltakshaver gis tillatelse. Kostnadsbærer og miljøforsvarlige teknikker Nml. 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) «Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter.» Prinsippet fastslår at tiltakshaver skal dekke eventuelle kostnader som hensynet til naturmangfoldet måtte volde. Nml. 12. (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) «For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater.» Til sist nevnes prinsippet om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder i 12. Prinsippet kan medføre at det stilles krav om utstyr, lokalisering eller metoder som vilkår for tillatelser, tilskudd eller liknende. Vilkår må være saklig begrunnet. 12

12 Hvilken vekt prinsippene blir tillagt, avhenger av naturmangfoldet og i hvilket omfang det vil bli berørt, veid opp mot andre samfunnshensyn i saken. Veileder til de miljørettslige prinsippene Miljøverndepartementet har laget en veileder til naturmangfoldloven kapittel II. Veilederen gir innsikt i hvordan hensynet til naturmangfold skal vektlegges avveid mot andre samfunnsinteresser. I veilederen finner du et bredt utvalg av eksempler på saker som berører naturmangfold. Veilederen omhandler naturmangfoldloven kapittel II om alminnelige bestemmelser for bærekraftig bruk. Veilederen gir en innføring i praktisk bruk av disse bestemmelsene, basert på miljøforvaltningens egen praksis. Den tar for seg hvordan miljøprinsippene skal vurderes og vektes sammen med forvaltningsmålene for økosystemer, naturtyper og arter, avveid mot andre samfunnsinteresser. 4.4 Utvalgte naturtyper -kommunens plikter og oppgaver Kommunen har som kjent en generell plikt i all offentlig forvaltning som berører naturmangfold, å være aktsom og å vurdere de miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven. Naturmangfoldloven 52 gir offentlig myndigheter plikt til å ta særskilt hensyn til utvalgte naturtyper. Figur 3 i kap. 3 viser forvaltningshierarkiet. Øverst i pyramiden har vi den mest truete naturen, som i hovedsak forvaltes av statlige myndigheter, mens kommunen har et hovedansvar for å forvalte naturverdier lenger ned i pyramiden. De utvalgte naturtypene er dermed den mest truete naturen som kommunen har hovedansvaret for å forvalte. I forhold til de utvalgte naturtypene har kommunen plikt til å: Ta hensyn til forekomster av utvalgte naturtyper i sitt arbeid, for eksempel ved tildeling av tilskudd, tillatelse til inngrep, eller forvaltning av fast eiendom, jamfør naturmangfoldloven (nml.) 53 om utvelgingens generelle betydning. Sørge for at utvalgte naturtyper er ivaretatt i regionale planer og kommuneplaner. Før kommunen gir tillatelse til tiltak i en utvalgt naturtype, skal den sørge for at tiltakets konsekvenser for naturtypen klarlegges, jamfør nml. 53 om utvelgingens generelle betydning. Hensynet til utvalgte naturtyper skal veie tungt ved utøvelse av skjønn i konkrete saker. Kommunens vurderinger skal fremgå av avgjørelsen. Kunngjøre tillatelser til tiltak i utvalgte naturtyper, slik at de blir alminnelig kjent på stedet og slik at berørte interesser kan bli kjent med tillatelsen, jamfør nml. 56 om kunngjøring og klage, i lov og i forskrift om utvalgte naturtyper etter nml. 4 om utvelgelsens betydning. Behandle meldinger om skogbruks- og jordbrukstiltak, som berører utvalgte naturtyper, innen tre uker fra meldingen kom inn til kommunen, jamfør nml. 54 om meldeplikt for skogbrukstiltak og nml. 55 om meldeplikt for jordbrukstiltak, i lov og i forskrift om utvalgte naturtyper etter nml. 4 om utvelgelsens betydning. Rapportere om forekomster av, og tiltak i, utvalgte naturtyper til statlige myndigheter, gjennom det nasjonale informasjonssystemet KOSTRA. Rapporteringen skjer gjennom skjema 20 "om byggesaksbehandling, kulturminner, natur- og nærmiljø". Kommunen skal i samarbeid med fylkesmannen også informere berørte grunneiere om kjente forekomster av utvalgte naturtyper. 13

13 Rapportere til fylkesmannen om inngrep i en utvalgt naturtype slik at dette kan oppdateres i naturbasen. Besvare henvendelser fra grunneiere og andre vedrørende utvalgte naturtyper i kommunen. I forhold til utvalgte naturtyper kan kommunen: pålegge en som søker om tillatelse til et tiltak i en utvalgt naturtype å gjennomføre en konsekvensanalyse før en eventuell tillatelse gis, jamfør nml. 53 andre ledd, om utvelgingens generelle betydning. sette vilkår for tillatelsen, for eksempel om bruk av teknikker og driftsmetoder, jamfør nml. 54 om meldeplikt for skogbrukstiltak og nml. 55 om meldeplikt for jordbrukstiltak. nekte et tiltak, dersom det kan føre til at en utvalgt naturtype forringes, jamfør nml. 54 om meldeplikt for skogbrukstiltak og nml. 55 om meldeplikt for jordbrukstiltak. bestemme at reglene om utvalgte naturtyper i nml. 53 om utvelgingens generelle betydning, nml. 54 om meldeplikt for skogbrukstiltak, nml. 55 om meldeplikt for jordbrukstiltak og nml. 56 om kunngjøring og klage, skal gjelde, også for kommunens forvaltning av andre naturtyper som kommunen peker ut, jamfør nml. 53 om utvelgingens generelle betydning. Hentet fra den I Asker har vi alle de fem foreløpig utvalgte naturtypene. Det forventes mest arbeid med den utvalgte naturtypen hule eiker. Hule eiker ved Tveiter gård Foto: Kim Abel, Naturarkivet 14

14 4. Status i Asker kommune 4.1 Naturforhold Asker kommune ligger i en overgangssone mellom kystklima og innlandsklima, noe som gir relativt lave vintertemperaturer og stabile og høye sommertemperaturer. Kombinasjon av at Asker ligger i en «varm gryte» innerst i Oslofjorden og at mye av berggrunnen består av kalkrik berggrunn danner grunnlaget for den særskilt artsrike, kalkkrevende og varmekjære vegetasjonstypen vi har i Asker. Store deler av kommunen ligger i Oslo-feltet som består av kalkrike bergarter fra kambrosilur-tiden, dannet for millioner år siden. Kambrosilur-områdene domineres av de sedimentære bergartene leirskifer og kalkstein, ofte i vekslende mørke og lyse lag, som særlig kystsonen i Asker er preget av. Disse bergartene forvitrer lett og inneholder mange næringsstoffer av betydning for plantelivet i motsetning til de harde og næringsfattige bergartene som vi finner i grunnfjellet i Kjekstadmarka, de høyereliggende delene av Vardåsen og Vestmarka. Figur 4 viser berggrunnen i vårt område. Skaugumsåsen danner et lavaplatå nord i kommunen. Under og etter istiden lå deler av Asker under havgrensa. Marin grense går i dag omtrent 220 meter over havet. Løsmasseavsetninger som ble lagt igjen under havoverflaten og under isen før den trakk seg tilbake, danner grunnlaget for de frodige jord- og skogbruksområdene i kommunen. Fra Semsvannet renner den livgivende Askerelva med tilhørende rik kantvegetasjon gjennom Askerbygda, gjennom Bondivann og Gjellumvannet og videre gjennom nabokommunene. Figur 4. Berggrunnen i vår region. Kilde: Norges geologiske undersøkelse

15 4.2 Naturverdier i Asker I Asker har vi både verneområder, prioriterte arter, utvalgte naturtyper, naturtyper og sjeldne arter. Marka, fjorden, landbruket, vassdragene, friområdene, turveiene og de grønne arealene i boligstrukturen utgjør kommunens såkalte blågrønne struktur, og er en viktig del av kommunens særpreg, kvalitet og kulturhistorie. Verneområder Det er 34 verneområder i Asker kommune: 21 naturreservater, 8 gamle geologiske naturminner, 2 landskapsvernområder, 2 fuglefredningsområder og 1 plantefredningsområde, samt et vernet eiketre på Billingstad. Fylkesmannen i Oslo og Askershus har forvaltningsansvar for disse. De fleste verneområder ligger i kystsonen. Rundt Semsvannet og Oppsjømyrene er det også verneområder (se fig. 5). Figur 5. Oversikt over verneområdene i Asker Kilde: Naturbase 2014 Prioriterte arter Av prioriterte arter finnes planten dragehode i Asker (se bilde). Dragehode er knyttet til den veldrenerte og rødlista naturtypen åpen grunnlendt kalkmark/ åpen kalkmark og er vertsplante for den sjeldne billearten dragehodeglansbille. I Asker kommune er det kjent 63 lokaliteter (i Artskart per juni 2014) med den prioriterte arten dragehode. Flere av lokalitetene ligger nært inntil hverandre. 16

16 Forekomstene i Asker er i hovedsak knyttet til tørre kalkrygger, enger og kantsoner ut mot åpne arealer på øyene i fjorden og på Løkeneshalvøya. Forekomstene ligger i områder som tidligere ble holdt åpne, sannsynligvis ble de i større grad benyttet til beite enn slått. Den gunstige berggrunnen og det varme klimaet fører til at gjengroingen går raskt etter opphør av hevd. De gamle angivelsene fra fastlandet antyder at arten var vanligere i det gamle kulturlandskapet på kambrosiluren, og at utbygging er en viktig årsak til reduksjonen i antall populasjoner. Utbygging er også en potensiell trussel for de usikrede bestandene, da området er svært attraktivt i bolig- og hytteøyemed. Ellers er gjengroing den viktigste trusselen mot bestandene i Asker, men også fremmede uønskete arter og uønsket tilførsel av næringsstoffer som nitrogen og fosfor er trusler. Slitasje grunnet fritidsbruk/rekreasjon er en betydelig trusselfaktor på Spirodden på Løkeneshalvøya, og den mest sannsynlige årsaken til at arten ikke er gjenfunnet på Skogerholmen. Dragehode Foto: Kim Abel, Naturarkivet 17

17 Utvalgte naturtyper Kongen i statsråd har 13. mai 2011 utpekt fem naturtyper som utvalgt naturtype. Disse er: slåttemark slåttemyr kalklindeskog hule eiker kalksjøer Alle disse utvalgte naturtyper finnes innenfor Asker kommune (se fig. 6). Figur 6. Utvalgte naturtyper i Asker Kilde: Naturbase 2014 Slåttemark Asker kommune har omtrent ti registrerte slåttemarker. Få av disse brukes i dag slik de opprinnelig ble brukt, men naturverdiene er der fortsatt. Flere av lokalitetene ligger på kalkrik grunn og er særlig artsrike, slik som på Hvalstrand, Brønnøya, Blakstadbukta, Elnestangen og Skogerholmen/Skauern. For slåttemarkene på Solli og Hvalstrand har kommunen inngått skjøtselskontrakt med Fylkesmannen i Oslo og Akershus for å få høyere prioritet ved tildeling av tilskuddsmidler og en mer forpliktende avtale for å ta vare på naturmangfoldet. Slåttemyr Svensrud innenfor Semsvannet landskapsvernområde er ei viktig slåttemyr i Asker. I dag skjøtter Naturvernforbundet myra i samråd med forvaltningsmyndigheten Fylkesmannen. Kalklindeskog Kalklindeskogene ved Laenga, Løkenes, Nesøya og Bjerkås er særlig viktige for mangfoldet av planter og sopp. Asker kommune har 19 kjente lokaliteter utenfor verneområder og ni lokaliteter innenfor verneområder. 18

18 Hule eiker Kommunen har mange spredte gamle eiketrær med hulrom som gir bolig og næring til mange spesialiserte arter. Det er registrert 74 lokaliteter med naturtypen utenfor verneområder og ti lokaliteter innenfor verneområder. I april 2014 fikk 55 grunneiere i Asker brev med informasjon om at de har den utvalgte naturtypen hule eiker på sin eiendom og hva dette innebærer. Kalksjøer Asker kommune har fem registrerte kalksjøer: Finsrudvannet, Brendsrudvannet, Hogstadvannet, Dikemarksvannene og Gjellumvannet. Naturtyper og sjeldne arter Naturtyper I Asker kommune finnes det 683 viktige naturtype-lokaliteter, fordelt på 37 ulike typer naturtyper, som igjen er fordelt på 7 hovednaturtyper (status per oktober 2013). Naturtypelokalitetene finnes spredt over hele kommunen; i marka, fjorden, landbruksområder, i og langs vassdragene, på friområder og i de grønne arealene i boligområdene. En oversikt over registrerte naturtypelokaliteter og naturtypeverdier finnes i figur 7, i Naturbase og i kommunens kartløsning. Mer informasjon om de ulike lokalitetene finner man ved å gå inn i faktaark tilhørende hver lokalitet i Naturbase eller kommunens kartløsning. Det finnes sju hovednaturtyper i Norge: Myr Rasmark,berg og kantkratt (under skoggrensa) Fjell Kulturlandskap Ferskvann/ våtmark Skog Havstrand/ kyst I Asker finnes naturtyper knyttet til alle disse hovednaturtypene, unntatt for fjell. 19

19 Figur 7. Naturtypeverdier i Asker Kilde: BioFokus

20 Nedenfor listes det opp noen konkrete naturtypelokaliteter med stort mangfold innenfor de hovednaturtypene som finnes i Asker: Myr Rikmyrer som på Oppsjømyrene, Tuemyr og Svensrud har spennende orkideer. Abbortjernmyr innenfor Oppsjømyrene naturreservat er det eneste voksestedet for myrflangre i Akershus, foruten Slåttemyra på grensa mellom Oslo og Nittedal kommuner. Rasmark,berg og kantkratt (under skoggrensa) Kommunen har en rekke soleksponerte rasskråninger hvor det vokser edelløvskog, som Skaugumsåsen, Hagahogget og Furuåsen. Naturtypen inngår i mosaikk i andre naturtypelokaliteter. Naturtypen finnes inne i andre lokaliteter innenfor hovednaturtypen kulturlandskap og skog i dag. Kulturlandskap Semsvannet og omkringliggende områder er et flott kulturlandskap med stort mangfold. Her finnes blant annet gammel eikeskog, hvor både rødlistede arter av sopp, lav og insekter lever. Kommunens stolthet Askealleen er vernet etter naturvernloven samtidig som den er en viktig naturtype «parklandskap». Fredningen omfatter alleén langs Drammensveien mellom Jansløkka skole og Asker kirke. «Store gamle trær» er den naturtypen som det er flest lokaliteter av innenfor hovednaturtypen kulturlandskap. Trærne er spredt rundt i kommunen. Ferskvann/ våtmark Små fiskeløse dammer, blant annet de gamle isdammene i Asker, er viktige for småsalamander og storsalamander. Kalksjøene, som ligger vest i kommunen, er viktige for kransalger og andre kalkkrevende og truete planter og dyr som lever i vann. Naturtypene «bekkedrag med kantvegetasjon», «kroksjøer og meandrerende elveparti» er også viktige for mangfoldet. Semsvannet er en «rik kulturlandskapssjø» med viktige bekkedrag både ovenfor og nedenfor vannet. I nordlige deler av Semsvannet finnes naturtypen «evjer, bukter og viker» hvor det er funnet flere rødlistede arter. Skog «Rik edellauvskog», «kalkskog», «gråor-heggeskog» og «gammel barskoger» er alle naturtyper verdt å ta vare på i Asker. Lokalitetene finnes spredt i kommunen og er naturtyper som må sikres og forvaltes på en god måte i kommunens arealplanlegging og forvaltning. Havstrand/ kyst «Ålegrassamfunn» og «Bløtbunnsområder i strandsonen» er viktige oppvekstområder for fisk og andre bunnlevende organismer. Kjente lokaliteter finnes bl.a. i Slependrenna, Leangbukta, Vollen, Håkavika, Blakstadbukta. 21

21 Sjeldne arter i Asker Sjeldne arter er arter som er på rødlista, handlingsplanarter eller vilt som er kartlagt etter direktoratets håndbok nr. 11. For å få oversikt over kjente lokaliteter med arter som er på rødlista i Asker kan man bruke Artskart på nettsidene til Artsdatabanken: Figur. 8. Lokaliteter med rødlistede arter i Asker Kilde: Artdatabanken 2014 Viltlokaliteter er innlagt i kommunens kartløsning og finnes også i Naturbase. Eksempler på sjeldne arter i Asker: vandrefalk, skogsfugl, ertevikke, aksveronika, knollmjødurt, hvitmure, misteltein, storsalamander, elvemusling, slåttehumle, bakkehumle lakrismjeltblåvinge og dragehodeglansbille. 22

22 Misteltein er en fredet art som finnes i Asker. Misteltein ble fredet i 1976 og trær med misteltein er også fredet. Lakrismjeltblåvinge, myrflangre og grønnsko er andre fredete arter som finnes i Asker. Det er utarbeidet handlingsplaner for en rekke sjeldne arter. Nasjonale handlingsplaner relevant for kommunen er: Handlingsplan for dragehode og dragehodeglansbille Handlingsplan for lakrismjeltblåvinge Handlingsplan for elvemusling Handlingsplan for storsalamander Handlingsplan for slåttemark Handlingsplan for kalksjøer Handlingsplan for dvergålegras og handlingsplan for klippeblåvinge kan også nevnes, selv om artene i dag er utryddet fra sine kjente lokaliteter i Asker. Til handlingsplanene er det avsatt nasjonale tilskuddsmidler som skal brukes til å ivareta artene og naturtypene. Fylkesmannen i Oslo og Akershus koordinerer handlingsplanen for dragehode og dragehodeglansbille, handlingsplan for lakrismjeltblåvinge og handlingsplan for storsalamander. Kommunen kan søke om tilskuddsmidler for å kartlegge og ivareta disse. De fleste sjelden arter i Asker ligger innenfor verneområdene eller innenfor lokaliteter med viktige naturtyper, mens særlig viltlokalitetene (som vilttrekk) strekker seg mellom naturområdene. All annen natur «All annen natur» er annen natur som ikke er verdsatt i hierarkiet. Det er hverdagsnaturen og «100-meterskogene» mellom husene, jord- og skogbruksarealer som ikke er kartlagt etter direktoratets håndbøker som verdifulle naturtyper og som ikke huser rødlistede arter. 4.3 Status for kartlegging av naturtyper i Asker Firmaet BioFokus, har på oppdrag fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, utarbeidet en status for arbeidet med å kartlegge naturtyper. Et utdrag gjengis under: I Asker kommune har det vært naturtypekartlegginger i flere runder, og kartleggingsstatus er i hovedsak god, se figur 9. På Løkeneshalvøya og ved Sem er det gjort en god del kartlegginger, men områdene er forholdsvis kompliserte, og kartleggingen har ikke vært helt systematisk. Derfor vurderes at det fortsatt vil kunne finnes en god del lokaliteter i disse områdene, som følgelig klassifiseres som ufullstendig kartlagt. Skogområdene rundt Store Sandungen og ved Bergsmarka i vest er lite kartlagt. Også i de delene av kommunen som vurderes som godt kartlagt vil det fortsatt kunne forekomme verdifulle lokaliteter enkelte steder. Landskapet er forholdsvis småskala, og hotspot-elementet knyttet til de kalkrike og varme områdene i indre Oslofjord gjør at det kan finnes store verdier på små arealer som er lett å overse ved kartlegging. Se tabell 1 for separate vurderinger for hver hovednaturtype. 23

23 Figur 9. Kart som viser kommunens kartleggingsstatus. Tabell 1. Oversikt over hovednaturtyper, samt vurdering av dekning og antatt potensial. Hovedtype Dekning Antatt potensial for Kulturlandskap God Generelt godt kartlagt, men uoppdagede lokaliteter av store gamle trær og mindre restbiotoper kan fortsatt finnes spredt. Skog God Kan fortsatt finnes mindre forekomster av rike skogtyper i lavereliggende deler. Ellers mest potensial for bar- og blandingsskog i de lite kartlagte delene. Ferskvann/våtmark God Lite potensial. Myr og kilde God Lite potensial. Rasmark, berg og kantkratt God Kan finnes enkelte berg- og kantkrattslokaliteter, hvorav de fleste vil komme inn under åpen kalkmark (hører per i dag til kulturlandskap). 24

24 Potensial for funn av utvalgte naturtyper og kandidater til utvalgte naturtyper utenfor verneområder Av utvalgte og kandidater til utvalgte naturtyper utenfor verneområder har Asker kommune store kjente verdier innenfor kalkrike naturtyper under de fleste hovednaturtyper. Det gjelder bl.a. skogtypene kalklindeskog, kalkskog og rik sumpskog, kalkrike enger under både slåtteeng, naturbeitemark og åpen kalkmark samt kalksjøer. I tillegg finnes mange store/hule eiker i kulturlandskapet og byggesonen og rester av hagemark med ask og alm. Det er et visst potensial for at det finnes flere lokaliteter av mange av disse naturtypene. Se tabell 3 for antall registrerte, og antatt potensial for flere. Antall er her som i tabell 1, basert på 745 polygoner, splittet på utenfor og innenfor verneområder, da noen naturtyper omfatter areal både innenfor og utenfor verneområder. Tabell 2. Oversikt over utvalgte og kandidater til utvalgte naturtyper, samt den rødlistede naturtypen ravinedal. Her vises antall registrerte polygoner splittet på innenfor og utenfor verneområder, samt antatt videre potensial. Naturtyper Ant. innenfor Ant. utenfor Antatt potensial verneområder verneområder Allerede utvalgte: Kalklindeskog 9 19 Lite potensial, de fleste er trolig fanget opp, men noen kan finnes. Kalksjø 5 Lite potensial. Slåtteng 1 7 Lite potensial, kan finnes enkelte små rester som ikke er fanget opp. Slåttemyr 1 Lite potensial for interessante areal som fremdeles har spor av hevd. Hul eik Lite-middels potensial. De fleste bør være fanget opp, men kan fortsatt finnes enkelttrær som ikke er oppdaget. Kandidater utvalgt: Elvedelta 1 Lite potensial. Fossesprøytsone 1 Lite potensial Grotter - Hagemark 2 7 Lite potensial, de fleste er trolig fanget opp, men noen kan finnes. Høstingsskog - Intakte høymyrer Lite potensial. Kalkskog 8 52 Lite potensial, de fleste er trolig fanget opp, men noen kan finnes. Kroksjøer og meandrerende elvepartier 1 Lite potensial, men enkelte lokaliteter kan være gjemt under andre naturtyper som viktig bekkedrag. Naturbeitemark 2 9 Lite potensial, de fleste er trolig fanget opp, men noen uoppdagede kan finnes.. Rik sumpskog 7 14 Lite - middels potensial. Flere kan finnes i de lite kartlagte skogtraktene, og enkelte mindre kan være uoppdaget i lavlandet. Rikmyr 1 1 Lite potensial, da det generelt er lite myr i kommunen, men enkelte kan finnes. Spesielle sandområder - Strandeng/strandsump 6 13 Lite potensial, de fleste er trolig fanget opp, men noen kan finnes. Ålegrasenger Åpen kalkmark Lite potensial, de fleste er trolig fanget opp, men noen kan finnes. Rødlistede naturtyper: Ravinedal Ikke kartlagt, men lite potensial. Videre prioriteringer av nykartlegging av naturtyper bør dels fokusere på de lite kartlagte arealene, dels på å oppdage verdifulle restarealer i kalkområdene. Store verdier på små areal innebærer at det vil være spesielt viktig med gode undersøkelser i forbindelse med alle typer planprosjekter, tettstedsutvikling etc. Utbyggingspresset i de rikeste og mest verdifulle områdene er stort, og her har kommunen et spesielt ansvar for å styre utviklingen og påse att nødvendige hensyn tas. 25

25 5 Hva gjør kommunen i dag? Asker kommune gjør i dag en rekke tiltak for å sikre naturmangfoldet i kommunen, men det er ulikt kunnskapsnivå om naturmangfold i de ulike avdelingene. Kommunen er offentlig myndighetsutøver som gjennom kommunal saksbehandling fatter vedtak etter en rekke forskjellige lovverk. Samtidig er kommunen grunneier som forvalter, drifter og iverksetter tiltak på kommunal grunn. I tillegg driver kommunen informasjonsarbeid rettet både mot egne ansatte og befolkningen for å øke kunnskap og bevissthet rundt naturmangfoldet i kommunen. Naturmangfoldloven 7 sier at prinsippene i 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, ved tildeling av tilskudd og ved forvaltning av fast eiendom. Vurderingene skal fremgå av beslutningen, og beslutningene skal være kunnskapsbaserte. I praksis betyr dette at kunnskap skal innhentes når naturmangfold blir berørt. 5.1 Kommunal saksbehandling Mye av den kommunale saksbehandlingen foregår i plan- og bygningsavdelingen, men også i andre avdelinger tas det beslutninger og gjøres vedtak som berører naturmangfoldet. Plan og bygningsavdelingen har utarbeidet rutiner for ivaretagelse av naturmangfoldet i sin saksbehandling. I plansaker sier rutinen at kommunen skal stille krav om registreringer av naturmangfoldet i det berørte området. Dette blir opplyst i første møte eller i tidlig tilbakemelding til forslagsstiller og det står også opplistet i den såkalte «planpakken» der alle krav til innlevert planmateriale og kommunens prosedyrer for planbehandlingen er beskrevet. I den nye kommuneplanen er retten til å kreve registreringer av naturmangfold hjemlet. Dersom det gjøres interessante funn i et område, blir det et diskusjonstema videre om hensynssoner og reguleringsbestemmelser som skal ivareta naturverdiene. Kommunen har samrådsmøter hvor fagrådgivere fra andre avdelinger deltar for å utarbeide reguleringsformål og bestemmelser, og fagrådgiver fra natur- og idrettsavdelingen er med for å ivareta naturmangfoldet. Ofte kommer også fylkesmannen inn i planens høringsrunder og kommenterer ivaretagelsen av naturverdiene. I reguleringsvedtakene som legges frem for kommunestyret skal planens forhold til naturmangfoldloven alltid omtales, og dette ligger nå inne i kommunens saksmaler. I byggesaker kan sjeldne og truede arter eller naturtyper naturtypen berøres, og det er derfor en egen rutine for sjekk og ivaretakelse av naturmangfold i byggesaker. Rutinen har sin bakgrunn i naturmangfoldloven (nml.) 7 hvor det framgår at alle vedtak skal bygge på prinsippene i nml. 8 12, og at det skal fremgå av beslutningen/vedtaket hva som er gjort for å ivareta disse prinsippene. I utgangspunktet vil en gjennomgang av kommunens kartløsning innen temaet natur for byggetomten være nok for å innhente tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag og sikre at prinsippene i nml blir ivaretatt i byggesaken. Rutinen gir konkrete anvisninger for hvordan man skal søke informasjon, og for hvilke skritt som skal tas videre dersom man finner en prioritert art, art som er rødlistet eller utvalgt naturtype, som er i konflikt med det omsøkte tiltaket. Rutinen ligger på INNsiden og i ledelsessystemet. Implementering av naturmangfoldloven 8-12 er i gang i øvrig kommunal saksbehandling, men praksis er foreløpig noe ulik. 26

26 Natur- og idrettsavdelingen gjør vurderinger av de miljørettslige prinsippene i egne enkeltsaker; vegetasjonssaker, motorisert ferdsel i utmark, viltloven mm. Landbruksavdelingen ved skogansvarlig vurderer alle de miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 i forbindelse med hogstmeldinger. Det gjøres enkeltvedtak i tråd med naturmangfoldloven 7. I småsaker blir ikke slike vurderinger gjort inntil videre. 5.2 Forvaltning, drift og skjøtsel Kommunens avdelinger har i ulik grad bevissthet og kunnskap om temaet naturmangfold. Ved alle offentlige tiltak, også de som ikke krever saksbehandling, må avdelingene uansett vise aktsomhet og vurdere eventuelle konsekvenser for naturmangfoldet. Dette gjelder også tiltak som bestilles og utføres av private leverandører. Eiendomsavdelingen har ansvar for forvalting og drift av kommunale eiendommer med formålsbygg (skole, barnehage etc), samt noen kommunalt eide fritids- og landbrukseiendommer. Avdelingen har rutiner for ivaretagelse av naturmangfold innarbeidet i felles ledelsessystem. De fleste av eiendommen avdelingen har ansvar for Prosjekt- og utbyggingsavdeling (PRU) utfører de fleste av Asker kommunens utbyggingsprosjekter. PRU har innarbeidet detaljerte rutiner i sine prosjektplanermiljøplaner, for blant annet håndtering av fremmede uønskete arter. Natur og idrettsavdelingen forvalter og drifter kommunale friområder og LNF områder. Avdelinger har også generelt fagansvar for naturmangfold i kommunen. De kommunale veiene, vassdrag og det kommunale avløpsnettet forvaltes av kommunalteknisk avdeling. Kommunalteknisk avdeling skal forebygge forurensning og redusere konsekvensene av forurensning og kan samtidig gjøre tiltak som ivaretar naturmangfoldet. Kommunalteknisk avdeling har rutiner som de ønsker å videreutvikle, for i større grad å ivareta forholdet knyttet til naturmangfoldet. For eksempel kan rutiner knyttet til gravearbeid i forbindelse med kommunale og private VA-ledninger og håndtering av vegetasjon langs veier videreutvikles. Asker drift utfører mange av kommunens driftsoppgaver på oppdrag fra ulike avdelinger. Avdelingen utfører bla flere skjøtseloppgaver på kommunale områder og har oppgaven med å fjerne og bekjempe fremmede uønskete arter i Asker. Asker drift er en utføreravdeling og ansvar for ivaretagelse av naturmangfoldet ligger hos avdelingene som bestiller oppdragene. Mesteparten av kommunenes skjøtsel på egen eiendom (gressklipping beskjæring mm.) berører ikke naturmangfold, men skjøtsel kan også være nødvendig for å ivareta naturmangfoldet i mange tilfeller. Eksempler på slik skjøtsel er tynning av skog, hindre gjengroing av kulturlandskap, slått av blomsterenger og fjerning av uønskede planter. Det er i hovedsak natur og idrettsavdelingen som utfører denne type skjøtsel på kommunale eiendommer. Avdelingen har lite ressurser til denne oppgaven og må ofte belage seg på statlige tilskuddsmidler. Noe skjøtsel på kommunal grunn utføres også gjennom frivillige krefter som bla Naturvernforbundet, idrettslag, velforeninger og andre organisasjoner. Kommunen søker årlig om tilskudd til skjøtsel fra nasjonale tilskuddsordninger. Mengden tilskuddsmidler er begrenset og varierende, og gjør arbeidet med skjøtsel lite forutsigbart. Egne midler brukes hovedsakelig til skjøtsel av askekallene. Noe egne midler brukes også til 27