ETUI Education 2012 European Trade Union Institute Bd du Roi Albert II, Brussels ETUI blir støttet av Den europeiske union.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ETUI Education 2012 European Trade Union Institute Bd du Roi Albert II, 5 1210 Brussels www.etui.org. ETUI blir støttet av Den europeiske union."

Transkript

1

2 ETUI Education 2012 European Trade Union Institute Bd du Roi Albert II, Brussels Formatted: German (Germany) ETUI blir støttet av Den europeiske union.

3 3 S e i t e

4 Arbeidstakerrepresentasjon i foretakene i Europa Innledning Denne fremstillingen av systemene for arbeidstakernes representasjon i foretakene i landene innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområde skal vise de viktigste forskjellene mellom systemene. Erfaringene av de europeiske samarbeidsutvalgene viser at det er viktig for et ekte samhold mellom representantene fra de enkelte landene at de kjenner til de lovfestede og avtalefestede rammebetingelsene som er avgjørende for forventningsholdningen og fordypningen av relasjonene til kollegaene fra andre land. Derfor skal denne fremstillingen gi et innblikk i disse forskjellene. Den henvender seg til fagforeningsmedlemmer og medlemmer av europeiske samarbeidsutvalg og SEarbeidstakernes representasjonsorganer. Denne fremstillingen gjør ikke krav på å levere omfattende kunnskaper om representasjonsorganene til de ansatte i hvert medlemsland av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS). Snarere skal noen viktige forskjeller bli fremhevet for å muliggjøre at de i grenseoverskridende organer medvirkende arbeidstakerrepresentantene kan opptre mer samstemte overfor arbeidsgivere som kunne falle for fristelsen å spille arbeidstakerne fra en virksomhet i et land ut mot sine kollegaer fra virksomheter i andre land. En detaljert beskrivelse av strukturene, systemene og rettighetene til de forskjellige representasjonsorganene i alle EU-medlemsstater befinner seg på hjemmesiden til den europeiske faglige samorganisasjonens forskningsinstitutt [ETUI = European Trade Union Institute]. Fransk: Engelsk: Tysk: Transparent 2: Forskjellige representasjonskulturer Mangfoldet i representasjonskulturene gjenspeiler seg blant annet i representasjonsorganenes svært forskjellige oppgaveområder, sammensetninger og funksjoner som også har tilsvarende betegnelser. Begrepet Europeisk samarbeidsutvalg har derfor sin motsvarighet i flere språk i EU: Engelsk: European Works Council Fransk: Comité d entreprise européen Nederlandsk: Europese ondernemingsraad Dansk: Europæiske samarbejdsudvalg 1 s i d e

5 Det er kun noen eksempler. Dersom en fransk representant antar at comité d entreprise européen er en på europeisk plan planlagt fransk comité d'entreprise som fungerer på et grenseoverskridende plan lignende som i Frankrike, så kan man gå ut ifra at en tysk kollega forventer at denne institusjonen utøver den sammen funksjonen på europeisk plan som sin tyske Betriebsrat. Betriebsrat og comité d'entreprise er imidlertid representasjonsorganer med ganske forskjellige rettigheter, valgsystemer og sammensetninger. Det samme gjelder for samarbejdsudvalg, de danske samarbeidsutvalgene. Selv om for eksempel begrepet ondernemingsraad både blir brukt i Belgia og i Nederland, omfatter dette begrepet fullstendig forskjellige realiteter og praksisinnhold. Transparent 3: Felles minsteramme for informasjon og konsultasjon Til tross for disse forskjellene må man vite at den europeiske lovgiveren gjennom direktivet 2002/14/EF har bestemt en felles minsteramme som gjelder for alle foretak i EØS, uansett om de er offentlige eller private og om de er drevet allmennyttig eller ikke allmennyttig. Medlemslandene kan velge om de bindende vil innføre informasjons- og konsultasjonsprosedyren for hvert foretak som sysselsetter fra og med 50 arbeidstakere i en medlemsstat eller for de forskjellige virksomhetene som sysselsetter fra og med 20 arbeidstakere i en medlemsstat. Denne informasjons- og konsultasjonsprosedyren skal gjennomføres med foretaks-/virksomhetsledelsens beslutningstaker(e). Transparent 4: Definisjon av informasjon og konsultasjon i direktivet 2002/14/EF Informasjonen skal gis på et slikt tidspunkt, på en måte og med en innholdsmessig utforming som er passende i forhold til formålet slik at det er mulig særlig for arbeidstakerrepresentantene å foreta en passende undersøkelse av informasjonenes riktighet og eventuelt forberede konsultasjonen. (Artikkel 4.3 ) Konsultasjonen skal finne sted: a) på et tidspunkt, på en måte og med en innholdsmessig utforming som er passende i forhold til formålet; b) på et relevant ledelses- og representasjonsnivå, avhengig av emnet som behandles; c) på grunnlag av opplysninger fra arbeidsgiveren og den uttalelsen som arbeidstakerrepresentantene har rett til å avgi; (Artikkel 4.4) Formatted: Indent: Left: 0 cm, Hanging: 0,5 cm 2 s i d e

6 Transparent 5: Informasjon, konsultasjon og avtale i direktivet 2002/14/EF Konsultasjonen skal dessuten finne sted d) på en slik måte at det er mulig for arbeidstakerrepresentantene å møte arbeidsgiveren og få et grunngitt svar på uttalelser de eventuelt måtte avgi; e) med sikte på å oppnå en avtale om beslutninger som omfattes av arbeidsgiverens myndighet nevnt i (Artikkel 4.4) Selv om direktivet 2002/14/EF for flere land som Frankrike, Tyskland, Belgia og Nederland ikke medførte noen endringer angående bestemmelsene om informasjonen til og konsultasjonen med arbeidstakerne, fordi lovgivningen i disse landene allerede oppfylte betingelsene, er deres betydning allikevel verdig til å bli fremhevet. På den andre siden ble lovendringene angående gjennomføringen av dette direktivet i noen land som Storbritannia, Polen og Den tsjekkiske republikk ikke akkurat tatt imot med begeistring av fagforeningsorganisasjonene, ettersom de delvis ikke var forenlige med eksisterende rutiner og utviklede strukturer. I multinasjonale foretak må disse lokale informasjons- og konsultasjonsorganene alltid sees i forhold til det europeiske samarbeidsutvalget og arbeidstakernes representasjonsorgan i SE. Transparent 6: Temaene for informasjon og konsultasjon i direktivet 2002/14/EF Informasjonen og konsultasjonen skal omfatte: a) informasjon om den seneste utviklingen og den forventede videreutviklingen av foretakets eller virksomhetens virksomhet og økonomiske situasjon; b) informasjon og konsultasjon av sysselsettingssituasjonen, sysselsettingsstrukturen og den forventede utviklingen av sysselsettingen i foretaket eller virksomheten og om eventuelle planlagte foregripende tiltak, særlig når sysselsettingen er truet; c) informasjon og konsultasjon om beslutninger som kan føre til betydelige endringer i organiseringen av arbeidet eller arbeidsavtalene, herunder dem som er omfattet av fellesskapsbestemmelsene* nevnt i.... (Artikkel 4.2). (* = Direktiv 98/59/EF angående masseoppsigelser og direktiv 2001/23/EF angående virksomhetsovergang) 3 s i d e

7 Fortrolige opplysninger (Artikkel 6) (1) Medlemsstatene skal på de vilkår og innenfor de grenser som er fastsatt i nasjonal lovgivning fastsette at arbeidstakerrepresentantene og de sakkyndige som eventuelt bistår dem verken overfor arbeidstakere eller tredjemann skal ha rett til å røpe opplysninger som de i foretakets eller virksomhetens rettmessige interesse har mottatt som uttrykkelig fortrolige opplysninger. Denne forpliktelsen skal fortsette å gjelde uansett hvor representantene eller de sakkyndige befinner seg, selv etter deres mandatsperiode har utløpt. En medlemsstat kan likevel tillate arbeidstakerrepresentantene og enhver som bistår dem å videreformidle fortrolige opplysninger til arbeidstakere og tredjemann som er underlagt taushetsplikt. (2) Medlemsstatene skal fastsette at en arbeidsgiver i særlige tilfeller og på de vilkår og innenfor de grenser som er fastsatt i nasjonal lovgivning ikke skal ha plikt til å gi informasjon eller foreta konsultasjoner som er av en slik art at det i henhold til objektive kriterier vil være til alvorlig skade for foretakets eller virksomhetens drift eller til skade for foretaket eller virksomhet. Transparent 7: Samarbeidsutvalg Fagforeningsrepresentasjon For å få forklart systemene for arbeidstakerrepresentasjonen med hensyn til informasjons- og konsultasjonsrettighetene, tar vi et foretak eller en virksomhet med 150 arbeidstakere. I flere land blir disse informasjons- og konsultasjonsrettighetene utelukkende ivaretatt av fagforeningsrepresentasjonen(e). Historisk sett betyr dette at dersom arbeidstakerne ikke var fagorganiserte, så fantes det ikke noe representasjonsorgan for gjennomføringen av deres rettigheter. I noen land fins det ved siden av fagforeningsrepresentasjonen et ytterligere representasjonsorgan som blant annet ivaretar informasjons- og konsultasjonsrettigheter: for eksempel comité d entreprise i Frankrike, Betriebsrat i Tyskland og Østerrike, conseil d entreprise eller ondernemingsraad i Belgia hhv. Nederland osv. I disse tilfellene kunne man snakke om en dobbelt representasjon. Det spørsmålet, som her stiller seg, lyder hvilken relasjon eksisterer mellom dette representasjonsorganet og fagforeningsrepresentasjonen(e). Som vi ved hjelp av transparentene 3-6 har konstatert, skulle slike representasjonsorganer med hjemmel i direktivet 2002/14/EF bli grunnlagt i alle virksomheter eller foretak hvor det ikke fins noen fagforeningsrepresentasjon. 4 s i d e

8 Transparent 8: Enkel eller dual representasjon? Kartet på denne transparenten viser de forskjellige formene for representasjonen, naturligvis grovt forenklet. Dermed skal forskjellene bli synlige når det gjelder forventningene på grunn av lovgivningen og praksisen som fortsatt ikke er i overensstemmelse med loven. I Hellas for eksempel bestemmer loven fra år 1989 etableringen av samarbeidsutvalg. Disse samarbeidsutvalgene eksisterer imidlertid kun i noen foretak ettersom de lokale fagforeningene prinsipielt avviser deres etablering. Disse lokale fagforeningene på toppen er her arbeidstakernes viktigste representasjonsorgan. Prinsipielt kan arbeidstakernes interesser i en bestemt virksomhet kun bli ivaretatt på en vei, nemlig gjennom den/de eksisterende fagforeningen(e). Er dette tilfellet, er systemet for valget eller utnevnelsen av fagforeningsrepresentantene avhengig av de respektive fagforeningene: Det er opp til dem å la disse representantene bli valgt av deres medlemmer eller å utnevne disse på en annen måte. I dette tilfellet er fagforeningsorganisasjonene og deres representanter den eneste representasjonen av arbeidstakernes interesser. Denne representasjonen kan være legitimert i en nasjonal lov som forplikter arbeidsgiveren til å godkjenne fagforeningene, i en tariffavtale eller rett og slett i en likevekt mellom kreftene som blir gjennomført av fagforeningene slik som det er tilfellet i Sverige, Romania, Portugal og Island. I samarbeidsutvalget eller i et tilsvarende representasjonsorgan kan alle fagforeninger som fins i foretaket være representert eller det kan være et representasjonsorgan som ble satt inn gjennom en tariffavtale og som alle arbeidstakere har samtykket i. Hver fagforening har et bestemt antall mandater i samarbeidsutvalget som også utelukkende kan være et representasjonsorgan for informasjon og konsultasjon. Er det sistnevnte tilfellet, fritar tilstedeværelsen av et samarbeidsutvalg arbeidsgiveren ikke fra dens plikt med hensyn til å forhandle med fagforeningsrepresentantene. Et felles kjennetegn for disse representasjonsorganene i Spania, Polen, Belgia, Norge, Finland, Danmark og Italia er at denne slags representasjonsorgan fremfor alt representerer et ytterligere forum for informasjon og konsultasjon for fagforeningsrepresentasjonene på foretaksplan. Dette samarbeidsutvalget kan eksistere sammen med fagforeningsorganisasjonene og ha egne funksjoner og bemyndigelser. Fagforeningsorganisasjonene har en avgjørende innflytelse på valget av samarbeidsutvalgets medlemmer. I Frankrike for eksempel utøver de godkjente fagforeningsorganisasjonene i den første valgomgangen ved valgene av samarbeidsutvalgene en monopolstilling når det gjelder utnevnelsen av kandidatene. Lister med uavhengige kandidater er først tillatt i den andre valgomgangen, dersom ingen av fagforeningsrepresentantene har klart å få 50 % av stemmene. I Ungarn, Den slovakiske 5 s i d e

9 republikk og Slovenia kan disse samarbeidsutvalgene betraktes som representasjonsorganer som supplerer arbeidet til fagforeningsorganisasjonene i foretaket. Denne landsgruppen er mer heterogen. Informasjons- og konsultasjonsrettighetene ivaretas enten av en fagforeningsrepresentasjon eller av et representasjonsorgan som ble valgt av alle arbeidstakere hvorved man på mange arbeidsfelter står overfor risikoen at ikke noen møter med disse representasjonene kommer i stand. I flere land forsøker regjeringene for tiden å få gjennomført lovbestemmelser som skal minske rettighetene til fagforeningsrepresentasjonene der hvor de eksisterer, mens rettighetene til samarbeidsutvalgene eller til de tilsvarende representasjonsorganene skal bli redusert. De landene som er berørt av dette er Storbritannia, Irland, Estland, Litauen, Latvia, Den tsjekkiske republikk og Bulgaria. Samarbeidsutvalget eller det tilsvarende representasjonsorganet (Betriebsrat, Ondernemingsraad osv.) kan også på foretaksplan være arbeidstakernes viktigste representasjonsorgan. Et samarbeidsutvalg (Betriebsrat) som velges av alle arbeidstakere ved hjelp av lister som kan bli innlevert av hvilken som helst gruppe arbeidstakere, uavhengig av om de tilhører en fagforening eller ikke, er utstyrt med bemyndigelser som ofte når helt til medbestemmelse (Tyskland, Østerrike, Nederland). Hvor viktig fagforeningenes representasjon er i disse representasjonsorganene, er avhengig av fagforeningenes evne til å sette opp kandidatlister som muliggjør medlemmene et tilsvarende utvalg ved valget. I tyske og østerrikske store virksomheter for eksempel domineres samarbeidsutvalget i de fleste tilfellene av representanter som er medlemmer av fagforeningene som på sin side er tilknyttet sitt nasjonale fagforbund. Disse samarbeidsutvalgene utøver imidlertid sine rettigheter på virksomhets- og foretaksplan når det gjelder temaer som er lovfestet avgrenset i forhold til fagforeningsorganisasjonenes ansvarligheter og kompetanser. De sistnevnte forhandler nasjonale og regionale tariffavtaler hvor lønnene og de ytterligere arbeidsbetingelsene er regulert. Transparent 9: Ledelse av et samarbeidsutvalg Et samarbeidsutvalg etter fransk lov (comité d entreprise) ledes av en arbeidsgiver, mens secrétaire forestår arbeidstakernes gruppe. Et tysk samarbeidsutvalg (Betriebsrat) derimot ledes av en arbeidstaker som velges av representasjonsorganets krets. Denne praksisen gjenspeiler seg for øvrig i de europeiske samarbeidsutvalgene som er basert på den respektive nasjonale lovgivningen i disse landene. 6 s i d e

10 Transparent 10: Ledelse av de lokale samarbeidsutvalgene og fagforeningsrepresentasjonene Mens det fins forskjeller med hensyn til ledelse av samarbeidsutvalg eller deres tilsvarende representasjonsorganer, ledes rene fagforeningsorganer naturligvis av en fagorganisert arbeidstaker. Transparent 11: Arbeidstakere i bedriftsforsamlinger eller kontrollorganer I noen representasjonssystemer har arbeidstakere muligheten til å influere foretakenes eller konsernenes strategiske beslutninger ved at de kan sende sine representanter inn i bedriftsforsamlinger eller kontrollorganer. Transparent 12: Arbeidstakere i bedriftsforsamlinger eller kontrollorganer (2) Noen systemer er basert på arbeidstakernes representasjon i foretakets strategiske beslutningsorganer, for eksempel i bedriftsforsamlinger eller kontrollorganer. Omfanget av representasjonen i foretakenes bedriftsforsamlinger eller kontrollorganer er avhengig av antall ansatte og skiller seg helt betydelig fra land til land (25 i Sverige, 500 i Tyskland); den kan omfatte en mindretallsrepresentasjon av arbeidstakerrepresentanter eller, som det er tilfellet i Tyskland i foretak eller foretaksgrupper med over 2000 arbeidstakere, en tilnærmet paritetisk representasjon. Arbeidstakerne kan i alle bransjer være representert i bedriftsforsamlinger eller kontrollorganer; i privat næringsliv eller offentlig sektor som for eksempel i Tyskland, Østerrike, Sverige, Finland, Norge, Danmark, Nederland, Luxemburg, Frankrike, Romania, Ungarn, Slovenia, Den slovakiske republikk og Den tsjekkiske republikk. 7 s i d e

11 Arbeidstakerrepresentantene kan enten velges direkte eller utnevnes av de fungerende arbeidstakerrepresentasjonene. De disponerer enten over en stemme eller de har observatørstatus. Man kan gå ut ifra at arbeidstakere gjennom sin representasjon i ledelsesorganer får informasjoner før foretaket tar strategiske beslutninger. Dette gir dem flere muligheter til å influere disse beslutningene. I noen land er denne representasjonformen utelukkende forbeholdt den offentlige sektoren eller foretak i den halvoffentlige sektoren, det vil si foretak som tidligere var statseiendom, men som i mellomtiden er delvis eller fullstendig blitt privatisert. Istedenfor privatiseringen snakker man i dag helst om åpning av foretakets kapital : Det er tilfellet i Polen, Portugal, Spania, Frankrike, Italia, Hellas, Irland og Litauen. Ikke noen representasjon i foretakets ledelsesorganer eksisterer i Sveits, Bulgaria, Romania, Estland, Belgia, Storbritannia og Island. Transparent 13: Sentralt samarbeidsutvalg, konsernsamarbeidsutvalg Et foretak eller konsern kan ha flere produksjonsvirksomheter i et land. I tillegg kan et konsern kontrollere flere foretak i et land. Når det gjelder arbeidstakernes representasjon stiller seg fremfor alt spørsmålet om alle arbeidstakere fra de forskjellige virksomhetene representeres i samme grad i forhold til arbeidsgiveren. I et internasjonalt samarbeid mellom arbeidstakere fra forskjellige land eller forskjellige foretak, som kontrolleres av det samme konsernet, kan disse felles representasjonsorganene også ha en viktig innflytelse på informasjonsflyten mellom alle arbeidstakerrepresentanter. Transparent 14: Sentralt informasjons- og konsultasjonsorgan på nasjonalt plan Sentral representasjon på foretaks- og konsernplan: Frankrike, Tyskland, Østerrike, Luxemburg, Nederland. Sentral representasjon på foretaks- og delvis på konsernplan: Spania, Italia, Hellas, Danmark, Sverige, Finland, Norge, Den tsjekkiske republikk, Ungarn, Slovenia. I disse landene er tilstedeværelsen av en sentral representasjon på foretakseller konsernplan avhengig av initiativet fra de lokale representasjonsorganene eller de nasjonale fagforeningsorganisasjonene. Ikke noen sentral representasjon på foretaksplan: Portugal, Bulgaria, Romania, Den slovakiske republikk, Polen, Estland, Litauen, Belgia, Island, Storbritannia, Irland. 8 s i d e

12 Transparent 15: Hvordan er fagforeninger organisert? I det nordiske systemet, som her representeres av Sverige, er arbeidstakerne organisert på grunnlag av deres status. Håndverksmessige arbeidstakere tilhører fagforeningene i Landsorganisasjonen LO, en landsorganisasjon som har nære forbindelser til de svenske sosialdemokratene. Funksjonærer og mellomledere hører som regel til paraplyorganisasjonen TCO, mens ansatte med høyskoleutdanning ofte er tilsluttet paraplyorganisasjonen SACO. Likeså som i de andre nordiske landene er organisasjonsgraden i fagforeningene i Sverige (72 %) meget høy. Det angelsaksiske systemet (i Storbritannia og Irland) blir her presentert med Storbritannia som eksempel. I dette systemet er 90 % av fagforeningsmedlemmene organisert i medlemsfagforeningene til paraplyorganisasjonen TUC. Men det forekommer at flere enkelte fagforeninger fra TUC er representert i en virksomhet og konkurrerer når det gjelder verving av medlemmer. Disse fagforeningene er for det meste organisert etter yrkesgrupper. Men gjennom det økende tallet fagforeningsfusjoner kunne imidlertid blant annet oppsplittinger i fagforeningenes rekker bli forhindret. Det germanske systemet blir presentert med Østerrike som eksempel. Det store flertallet av de fagorganiserte arbeidstakerne hører til bransjefagforbundene i ÖGB. I Østerrike identifiserer arbeidstakere seg heller med sitt bransjefagforbund enn med en paraplyorganisasjon. Eksempel: Arbeidstakere presenterer seg heller som medlem av PROGE og ikke som medlem av paraplyorganisasjonen ÖGB. Til tross for alle bekymringer som fagforeningene har på grunn av den minskende organisasjonsgraden er medlemsfagforeningene i ÖGB nå som før sterkt representert i kontrollorganene til de østerrikske storforetakene. Det latinske systemet som representerer fagforeningenes pluralisme blir her forklart med Frankrike som eksempel. Dette systemet er spesielt karakterisert av at arbeidstakere velger sin fagforening på grunnlag av sin politiske og av og til også sin religiøse overbevisning. Fem paraplyorganisasjoner er offisielt godkjente; derimot representerer noen fagforeninger uavhengig eller oppstått på grunn av oppsplitting av foretak som rekrutterer bestemte kategorier arbeidstakere et mindretall arbeidstakere. Ethvert forsøk som går ut på å måle representasjonsgraden til de franske fagforeningsorganisasjonene utelukkende på grunnlag av sammenligningen av organisasjonsgraden i de enkelte landene, ville likevel være å gripe for kort. Deres utvikling måles mye bedre ved hjelp av de resultatene som de oppnår ved sosialvalgene til de forskjellige representasjonsorganene, f. eks. til domstoler for arbeidsrettslige anliggender og samarbeidsutvalg, eller ved hjelp av deres evne til å mobilisere arbeidstakerne i faser med sosial nød. Fagforeningenes pluralitet er i de mellom- og østeuropeiske landene som for eksempel Ungarn heller regelen enn unntaket. Den tsjekkiske republikk og Den slovakiske republikk skiller seg fra sine naboland på grunn av sin bemerkelsesverdige enhet og sin relativt høye organisasjonsgrad når det gjelder fagforeningene. 9 s i d e

13 Transparent 16: Fagforeningenes pluralitet er heller regelen enn unntaket Graden av fagforeningenes pluralitet blir også tydeliggjort på dette kartet som viser hvilke nasjonale fagforeningsparaplyorganisasjoner som er tilsluttet Den europeiske faglige samorganisasjon (DEFS). I 2011 består DEFS av 83 medlemsforbund fra 35 land i hele Europa. Fagforeningssamarbeidet i europeiske samarbeidsutvalg representerer i lys av dets organisatoriske mangfold naturligvis en utfordring. Dersom for eksempel en østerriksk representant får greie på at konsernet sitt har datterselskaper i Ungarn og Spania og han tar kontakt, hvilke organisasjoner må han da henvende seg til? Transparent 17: Organisasjonsgraden i fagforeningene i Europa Det eksisterer ikke bare et stort mangfold av representasjonssystemer, men også organisasjonsgraden i fagforeningene viser fra land til land betydelige forskjeller. Den strekker seg fra 90 % i Island via de nordiske landene (60-75 %) til gjennomsnittlig mindre enn 9 % i Frankrike. Siden flere årtier har denne allmenne trenden vært tilbakegående. I Mellom- og Østeuropa kan man konstatere at Belgia, Malta og Kypros avgrenser seg tydelig fra sine naboland. Som allerede nevnt, ville det likevel være en feil å vurdere fagforeningenes handlingsevne kun etter organisasjonsgraden. I systemene med dobbelt eller dual representasjon kan arbeidstakere understøtte fagforeningsorganisasjonen også uten å bli medlemmer, idet de ved valgene stemmer over sine kandidater. Ved slike konstellasjoner avhenger fagforeningsorganisasjonenes styrke også av deres evne til å mobilisere arbeidstakerne. Transparent 18: Tariffavtalefestet dekningsgrad Representasjonssystemenes mangfold blir også synlig i de betydelige forskjellene med hensyn til den tariffavtalefestede dekningsgraden, dvs. andelen av arbeidstakerne i et land som det gjelder avtaler om arbeidsbetingelser (lønn, arbeidstid, sosiale ytelser osv.) for som fagforeningene har forhandlet frem. I flere land, som for eksempel Frankrike, Belgia og Østerrike, må man være oppmerksom på at den tariffavtalefestede dekningsgraden ligger langt over organisasjonsgraden i 10 s i d e

14 fagforeningene. Delvis klarte fagforeningsorganisasjonene i fortiden å få gjennomført rettsbestemmelser som foreskrev en utvidelse av avtalene til alle arbeidstakere i de berørte bransjene. Transparent 19: Konfliktpotensial i forskjellige representasjonssystemer Organisasjoner som Den internasjonale arbeidsorganisasjonen eller Eurostat offentliggjør regelmessig statistikker om antall tapte arbeidsdager på grunn av arbeidskonflikter, altså streiker og lockouts. Diagrammet viser det gjennomsnittlige antallet tapte arbeidsdager per 1000 arbeidstakere i de europeiske landene i 1990-årene sammenlignet med årtiet etterpå. Det konstateres ikke bare en sterk ulikhet mellom landene, men den allmenne tendensen ser ut til å tyde på en pasifisering av arbeidsrelasjonene. Noen systemer foreskriver under gyldighetstiden av en bransjetariffavtale en sosial fredsplikt. Gjennom sin underskrift under en tariffavtale forplikter fagforeningen seg til å gi avkall på konflikttiltak under løpetiden av denne avtalen. Transparent 20: Forhold mellom europeisk samarbeidsutvalg og lokale representasjoner Det første ESU-direktiv 94/45/EF: Uavhengig av artikkel 8 skal medlemmene av det europeiske samarbeidsutvalget informere arbeidstakerrepresentantene i virksomhetene og foretakene som tilhører foretaksgrupper som omfatter foretak i flere medlemsstater, eller i mangel av slike representanter, samtlige arbeidstakere om innholdet i og utfallet av framgangsmåten for informasjon til og konsultasjon med arbeidstakere gjennomført i samsvar med dette vedlegget. (Subsidiær forskrift nr. 5, vedlegg; kun bindende for ESU med hjemmel i loven.) Revidert ESU-direktiv 2009/38/EF: Retningslinjene for samordning av informasjon til og konsultasjon med det europeiske samarbeidsutvalget og de nasjonale arbeidstakerrepresentasjonene skal fastsettes i avtalen i henhold til artikkel 6. Denne avtalen skal ikke berøre rettsbestemmelsene i nasjonal lovgivning og/eller den nasjonale praksisen angående informasjon til og konsultasjon med arbeidstakere. (Artikkel 12.2; bindende for alle ESU-avtaler som ble undertegnet etter 6. Juni 2011.) skal medlemmene av det europeiske samarbeidsutvalget informere arbeidstakerrepresentantene i virksomhetene eller i foretakene som tilhører foretaksgrupper som omfatter foretak i flere medlemsstater, eller i mangel av slike representanter, samtlige arbeidstakere, om innholdet i og utfallet av framgangsmåten for informasjon til og 11 s i d e

15 konsultasjon med arbeidstakere gjennomført i samsvar med dette direktivet. (Artikkel 10.2; bindende for alle ESU som kan referere til rettighetene i det reviderte ESU-direktivet.) Transparent 21: Du vil få vite mer? Mer om dette temaet fins på internett på Fransk: Engelsk: Tysk: s i d e

16 Vedlegg: Utnevnelsesprosedyre for de delegerte i det særlige forhandlingsorganet, i det europeiske samarbeidsutvalget og i SE-arbeidstakernes representasjonsorgan Land Velger i første instans medlemmene av det særlige forhandlingsorganet (SFO), det europeiske samarbeidsutvalget (ESU) og arbeidstakernes representasjonsorgan i det europeiske aksjeselskapet (SE-AR) Østerrike Samarbeidsutvalg Belgia Samarbeidsutvalg Bulgaria Arbeidstakere (allmannamøte), men kan også overføres til fagforeningene Kypros Fagforening i virksomheten Den tsjekkiske republikk Alle arbeidstakerrepresentanter (fagforening og samarbeidsutvalg) Danmark Samarbeidsutvalg (overveiende fagforeningsutvalg) Estland Alle arbeidstakere (valg på allmannamøte) Finland Arbeidstakere (ikke nærmere lovfestet) Frankrike Fagforeninger på grunnlag av resultatene av valgene til samarbeidsutvalget Tyskland Samarbeidsutvalg Hellas Fagforening i virksomheten Ungarn Samarbeidsutvalg Irland Alle arbeidstakere (valg) Italia Fagforeninger og RSU (Fagforeningsutvalget i virksomheten) Lettland Alle arbeidstakerrepresentanter (fagorganisert og ikke fagorganiserte) Litauen Fagforening i virksomheten samarbeidsutvalget kun dersom det ikke fins noen fagforening i virksomheten Luxemburg Samarbeidsutvalg (personaldelegasjon) Malta Alle arbeidstakere (hemmelig avstemning) Nederland Samarbeidsutvalg Norge Medlemmer av det særlige forhandlingsorganet (SFO) for det europeiske samarbeidsutvalget: alle arbeidstakere, SFO-medlemmer for SEarbeidstakernes representasjonsorgan: Fagforeninger i virksomheten Polen Fagforening i virksomheten Portugal Fagforeninger i gjensidig forståelse med samarbeidsutvalget Romania Fagforening i virksomheten, andre arbeidstakerrepresentanter kun dersom det ikke fins noen fagforening i virksomheten Den slovakiske republikk Alle arbeidstakerrepresentanter (fagforening og samarbeidsutvalg) Slovenia Alle arbeidstakere (hemmelig avstemning på allmannamøte) Spania Fagforeninger som til sammen har flertallet i samarbeidsutvalget Sverige Fagforeninger som foretaket forhandler med Storbritannia Alle arbeidstakere (hemmelig avstemning), så fremt det ikke eksisterer noe samarbeidsutvalg som selv ble valgt i en hemmelig avstemning 13 s i d e

SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1

SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1 SLUTTAKT AF/EEE/BG/RO/no 1 AF/EEE/BG/RO/no 2 De befullmektigede for: DET EUROPEISKE FELLESSKAP, heretter kalt Fellesskapet, og for: KONGERIKET BELGIA, DEN TSJEKKISKE REPUBLIKK, KONGERIKET DANMARK, FORBUNDSREPUBLIKKEN

Detaljer

443 der Beilagen XXIII. GP - Staatsvertrag - 66 norwegische Schlussakte (Normativer Teil) 1 von 9 SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1

443 der Beilagen XXIII. GP - Staatsvertrag - 66 norwegische Schlussakte (Normativer Teil) 1 von 9 SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1 443 der Beilagen XXIII. GP - Staatsvertrag - 66 norwegische Schlussakte (Normativer Teil) 1 von 9 SLUTTAKT AF/EEE/BG/RO/no 1 2 von 9 443 der Beilagen XXIII. GP - Staatsvertrag - 66 norwegische Schlussakte

Detaljer

NORSK utgave. EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende

NORSK utgave. EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende Nr.25/ 154 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 13.6.1996 NORSK utgave De framgangsmåter for informasjon til og konsultasjon av arbeidstakere som er fastsatt i medlemsstatenes lovgivning

Detaljer

DET EUROPEISKE FELLESSKAP, KONGERIKET BELGIA, KONGERIKET DANMARK, FORBUNDSREPUBLIKKEN TYSKLAND, REPUBLIKKEN HELLAS, KONGERIKET SPANIA,

DET EUROPEISKE FELLESSKAP, KONGERIKET BELGIA, KONGERIKET DANMARK, FORBUNDSREPUBLIKKEN TYSKLAND, REPUBLIKKEN HELLAS, KONGERIKET SPANIA, AVTALE OM DEN TSJEKKISKE REPUBLIKKENS, REPUBLIKKEN ESTLANDS, REPUBLIKKEN KYPROS, REPUBLIKKEN LATVIAS, REPUBLIKKEN LITAUENS, REPUBLIKKEN UNGARNS, REPUBLIKKEN MALTAS, REPUBLIKKEN POLENS, REPUBLIKKEN SLOVENIAS

Detaljer

RÅDSDIREKTIV 98/50/EF. av 29. juni 1998

RÅDSDIREKTIV 98/50/EF. av 29. juni 1998 Nr.50/172 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 9.11.20 RÅDSDIREKTIV 98/50/EF av 29. juni 1998 om endring av direktiv 77/187/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om ivaretakelse

Detaljer

404 der Beilagen XXII. GP - Staatsvertrag - Vertragstext Norwegisch (Normativer Teil) 1 von 23

404 der Beilagen XXII. GP - Staatsvertrag - Vertragstext Norwegisch (Normativer Teil) 1 von 23 404 der Beilagen XXII. GP - Staatsvertrag - Vertragstext Norwegisch (Normativer Teil) 1 von 23 AVTALE OM DEN TSJEKKISKE REPUBLIKKENS, REPUBLIKKEN ESTLANDS, REPUBLIKKEN KYPROS, REPUBLIKKEN LATVIAS, REPUBLIKKEN

Detaljer

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Line Eldring, i samarbeid med Jon Erik Dølvik Avslutningskonferanse: Kunnskapsutvikling om arbeidsinnvandring 21. mai 2015 Nordisk modell i fare?

Detaljer

SLUTTDOKUMENT. (Brussel, 8. oktober 2002)

SLUTTDOKUMENT. (Brussel, 8. oktober 2002) SLUTTDOKUMENT FRA DIPLOMATKONFERANSEN OM PROTOKOLL OM DET EUROPEISKE FELLESSKAPS TILTREDELSE TIL DEN INTERNASJONALE EUROCONTROL- KONVENSJON OM SAMARBEID OM FLYSIKRING AV 13. DESEMBER 1960, ETTER ULIKE

Detaljer

INFORMASJON vedrørende innsending av klage til DEN EUROPEISKE MENNESKERETTIGHETSDOMSTOL

INFORMASJON vedrørende innsending av klage til DEN EUROPEISKE MENNESKERETTIGHETSDOMSTOL (Nor) (14/01/2004) INFORMASJON vedrørende innsending av klage til DEN EUROPEISKE MENNESKERETTIGHETSDOMSTOL I. HVILKE SAKER KAN MENNESKERETTIGHETSDOMSTOLEN BEHANDLE? 1. Den europeiske menneskerettighetsdomstol

Detaljer

LUFTFARTSAVTALE. 30 November 2009

LUFTFARTSAVTALE. 30 November 2009 LUFTFARTSAVTALE 30 November 2009 2 DE FORENTE STATER (heretter kalt USA ), som den første part; KONGERIKET BELGIA, REPUBLIKKEN BULGARIA, KONGEDØMMET DANMARK, REPUBLIKKEN ESTLAND, REPUBLIKKEN FINLAND, REPUBLIKKEN

Detaljer

Nr. 37/140 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDSDIREKTIV 2001/23/EF. av 12. mars 2001

Nr. 37/140 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDSDIREKTIV 2001/23/EF. av 12. mars 2001 Nr. 37/140 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 94, under henvisning

Detaljer

EWC har til formål å bedre de ansattes konsultasjons- og informasjonsrettigheter i virksomheter som har grenseoverskridende aktiviteter.

EWC har til formål å bedre de ansattes konsultasjons- og informasjonsrettigheter i virksomheter som har grenseoverskridende aktiviteter. EWC - hva er det? 2 Hva er EWC? Arbeidstakere i virksomheter med aktivitet i flere land trenger en felles arena hvor de kan møte toppledelsen i selskapet. EWC/Europeisk samarbeidsutvalg kan fylle dette

Detaljer

Nr. 71/26 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 128/2014. av 27. juni 2014

Nr. 71/26 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 128/2014. av 27. juni 2014 Nr. 71/26 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 128/2014 2014/EØS/71/15 EØS-KOMITEEN HAR av 27. juni 2014 om endring av vedlegg IX til EØS-avtalen (Finansielle tjenester)

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

AVTALE OM REPUBLIKKEN BULGARIAS OG ROMANIAS DELTAKELSE I DET EUROPEISKE ØKONOMISKE SAMARBEIDSOMRÅDE

AVTALE OM REPUBLIKKEN BULGARIAS OG ROMANIAS DELTAKELSE I DET EUROPEISKE ØKONOMISKE SAMARBEIDSOMRÅDE AVTALE OM REPUBLIKKEN BULGARIAS OG ROMANIAS DELTAKELSE I DET EUROPEISKE ØKONOMISKE SAMARBEIDSOMRÅDE EEE/BG/RO/no 1 DET EUROPEISKE FELLESSKAP KONGERIKET BELGIA, DEN TSJEKKISKE REPUBLIKK, KONGERIKET DANMARK,

Detaljer

Retningslinjer for internasjonal sponsing

Retningslinjer for internasjonal sponsing Retningslinjer for internasjonal sponsing 1. april 2015 Amway Retningslinjer for internasjonal sponsing Disse retningslinjene gjelder i alle europeiske markeder (Belgia, Bulgaria, Danmark, Estland, Finland,

Detaljer

Nr. 6/122 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 629/2006. av 5. april 2006

Nr. 6/122 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 629/2006. av 5. april 2006 Nr. 6/122 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 30.1.2014 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 629/2006 2014/EØS/6/15 av 5. april 2006 om endring av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 om

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/312D0226.tona OJ L 115/12, p. 27-34 COMMISSION DECISION of 23 April 2012 on the second set of common safety targets as regards the rail system (UOFFISIELL OVERSETTELSE) KOMMISJONSBESLUTNING av 23.

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/12 BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi 1. Lavere arbeidsløshet i Norden; men? 2. Må også se på sysselsettingsraten

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

Nr. 35/140 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. BESLUTNING nr. 199. av 13. oktober 2004

Nr. 35/140 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. BESLUTNING nr. 199. av 13. oktober 2004 Nr. 35/140 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 19.6.2008 BESLUTNING nr. 199 2008/EØS/35/17 av 13. oktober 2004 om de blanketter som skal benyttes ved anvendelsen av rådsforordning (EØF) nr.

Detaljer

Liste omhandlet i avtalens artikkel 3 DEL I RETTSAKTER OMHANDLET I EØS-AVTALEN ENDRET VED TILTREDELSESAKTEN AV 16. APRIL 2003

Liste omhandlet i avtalens artikkel 3 DEL I RETTSAKTER OMHANDLET I EØS-AVTALEN ENDRET VED TILTREDELSESAKTEN AV 16. APRIL 2003 VEDLEGG A Liste omhandlet i avtalens artikkel 3 DEL I RETTSAKTER OMHANDLET I EØS-AVTALEN ENDRET VED TILTREDELSESAKTEN AV 16. APRIL 2003 Strekpunktet nevnt i artikkel 3 nr. 2 innsettes på følgende steder

Detaljer

Vedlegg E. Frø (Art. 11)

Vedlegg E. Frø (Art. 11) Særskilt vedlegg til St prp. nr 10 (2001-2002) Revidert Konvensjon om opprettelse av Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) av 21. juni 2001 Konsolidert versjon VEDLEGG 6 Vedlegg E. Frø (Art. 11) Artikkel

Detaljer

Allmenngjøring av tariffavtaler - hva nå? Er statens forhold til tariffavtaler endret?

Allmenngjøring av tariffavtaler - hva nå? Er statens forhold til tariffavtaler endret? Fafo Østforum, medlemsseminar 26. oktober 2004: Allmenngjøring av tariffavtaler - hva nå? Torgeir Aarvaag Stokke, Fafo: Er statens forhold til tariffavtaler endret? Hvordan staten som stat forholder seg

Detaljer

Økonometrisk modellering med mikrodata. Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB)

Økonometrisk modellering med mikrodata. Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB) Økonometrisk modellering med mikrodata av Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB) 2 Allmenngjøringens effekt på lønn Estimering av lønnsligninger Datakilde: lønnsstatistikken fra 1997-2012

Detaljer

VEDTAK Nr. 2/2015 AV EU/EFTAS FELLESKOMITE FOR FELLES TRANSITTERING. av 17. juni 2015

VEDTAK Nr. 2/2015 AV EU/EFTAS FELLESKOMITE FOR FELLES TRANSITTERING. av 17. juni 2015 VEDTAK Nr. 2/2015 AV EU/EFTAS FELLESKOMITE FOR FELLES TRANSITTERING av 17. juni 2015 vedrørende endring av Konvensjonen om en felles transitteringsprosedyre av 20. mai 1987. FELLESKOMITEEN Under henvisning

Detaljer

Nr.46/258 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 19.10.2000 NORSK utgave RÅDSDIREKTIV 98/59/EF av 20. juli 1998 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om masseoppsigelser(*) RÅDET FOR

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/313D0753.ams OJ L 334/13, p. 37-43 COMMISSION IMPLEMENTING DECISION of 11 December 2013 amending Decision 2012/226/EU on the second set of common safety targets for the rail system (UOFFISIELL OVERSETTELSE)

Detaljer

29.9.2005 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende BESLUTNING NR. 188. av 10. desember 2002

29.9.2005 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende BESLUTNING NR. 188. av 10. desember 2002 29.9.2005 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 49/331 BESLUTNING NR. 188 2005/EØS/49/30 av 10. desember 2002 om de blanketter som skal benyttes ved anvendelsen av rådsforordning (EØF) nr.

Detaljer

Hastigheter for bobil og campingvogn i Europa

Hastigheter for bobil og campingvogn i Europa Hastigheter for bobil og campingvogn i Europa v/tore Steinar Pettersen, Norsk Bobilforening - pr. 19. januar 2014. Forbehold om feil eller endringer. (diverse internettkilder). REGLER pr. juli 2013 Det

Detaljer

Innvandring og sosial dumping. Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling

Innvandring og sosial dumping. Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling Innvandring og sosial dumping Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling Innvandring 555 000 innvandret siden 2004 (netto 315 000, hvorav 45% fra EU Øst) 2/3 av sysselsettingsøkningen fra 2004 120 000 sysselsatte

Detaljer

HVEM SKAL OMSTILLE NORGE?

HVEM SKAL OMSTILLE NORGE? HVEM SKAL OMSTILLE NORGE? (STATLIG) EIERSKAP I ET OMSTILLINGSPERSPEKTIV VDN, EIERSKAPSKONFERANSEN 9.6.15 OMSTILLINGER Drivkreftene OMSTILLINGER Depetrofisering Vekst i ikke-oljerelatert konkurranseutsatt

Detaljer

Liste omhandlet i avtalens artikkel 3 DEL I RETTSAKTER OMHANDLET I EØS-AVTALEN ENDRET VED TILTREDELSESAKTEN AV 16. APRIL 2003

Liste omhandlet i avtalens artikkel 3 DEL I RETTSAKTER OMHANDLET I EØS-AVTALEN ENDRET VED TILTREDELSESAKTEN AV 16. APRIL 2003 404 der Beilagen XXII. GP - Staatsvertrag - Anhänge Norwegisch (Normativer Teil) 1 von 89 VEDLEGG A Liste omhandlet i avtalens artikkel 3 DEL I RETTSAKTER OMHANDLET I EØS-AVTALEN ENDRET VED TILTREDELSESAKTEN

Detaljer

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge SSSSSSSSSSSSSSSSSS SSSSSSSSSSSSSSSSSS EU delegasjonens rolle Diplomatisk forbindelse EU-Norge Ledes av ambassadør János Herman Hva gjør vi? EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

Effekter for norske banker av manglende harmonisering av kapitalkrav over landegrensene

Effekter for norske banker av manglende harmonisering av kapitalkrav over landegrensene Bjørn Erik Næss Finansdirektør, DNB Finans Norges seminar om kapitalkrav, 4. juni 2014 Effekter for norske banker av manglende harmonisering av kapitalkrav over landegrensene DNB støtter strengere kapitalkrav,

Detaljer

Norges Skatteavtaler

Norges Skatteavtaler Unni Bjelland Norges Skatteavtaler ajour 10. august 1993 \ Ernst '& Young / 1993 Innhold Side Forord 5 Veiledning om bokens oppbygging 7 Kapittel 1 Internasjonal dobbeltbeskatning av inntekt 13 1.1 Skatteplikt

Detaljer

Antall forsøksdyr fordelt på opprinnelse

Antall forsøksdyr fordelt på opprinnelse Antall benyttede forsøksdyr, 2012, innrapportert til FDU Fremstillingen er utelukkende basert på de innrapporterte tall og disse er ikke kvalitetssikret av FDU 2012 1. Antall forsøksdyr fordelt på opprinnelse

Detaljer

FELLESERKLÆRINGER OG UTTALELSER FRA DE NÅVÆRENDE AVTALEPARTENE OG DE NYE AVTALEPARTENE

FELLESERKLÆRINGER OG UTTALELSER FRA DE NÅVÆRENDE AVTALEPARTENE OG DE NYE AVTALEPARTENE 443 der Beilagen XXIII. GP - Staatsvertrag - 92 norwegische Erklärungen (Normativer Teil) 1 von 13 FELLESERKLÆRINGER OG UTTALELSER FRA DE NÅVÆRENDE AVTALEPARTENE OG DE NYE AVTALEPARTENE AF/EEE/BG/RO/DC/no

Detaljer

Allmenngjøring og minstelønn

Allmenngjøring og minstelønn Allmenngjøring og minstelønn - Norge og Europa Line Eldring Fafo Østforum, 27. januar 2015 Landbruk Verftsindustri Arbeidstilsynet A Likeverdige vilkår ESA Innsynsrett TransportA Informasjonsog påseplikt

Detaljer

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EU Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EUs prinsipper Overnasjonalitet Vedtak er forpliktende Det indre markedet (fra 1993) Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft

Detaljer

Forslag til endringer i forskrift om europeiske samarbeidsutvalg og vedtak om å gjøre avtale mellom LO og NHO allment gjeldende

Forslag til endringer i forskrift om europeiske samarbeidsutvalg og vedtak om å gjøre avtale mellom LO og NHO allment gjeldende Høringsnotat Forslag til endringer i forskrift om europeiske samarbeidsutvalg og vedtak om å gjøre avtale mellom LO og NHO allment gjeldende Implementering direktiv 2009/38/EF (nytt ESU-direktiv) Arbeidsdepartementet,

Detaljer

Fagorganisering og fradrag for kontingent

Fagorganisering og fradrag for kontingent LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 4/11 Fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Den rødgrønne regjeringen har tatt grep 2. Ubalansen mellom arbeidstakere og arbeidsgivere

Detaljer

AVTALE OM REPUBLIKKEN BULGARIAS OG ROMANIAS DELTAKELSE I DET EUROPEISKE ØKONOMISKE SAMARBEIDSOMRÅDE

AVTALE OM REPUBLIKKEN BULGARIAS OG ROMANIAS DELTAKELSE I DET EUROPEISKE ØKONOMISKE SAMARBEIDSOMRÅDE 443 der Beilagen XXIII. GP - Staatsvertrag - 16 norwegischer Vertragstext NO (Normativer Teil) 1 von 21 AVTALE OM REPUBLIKKEN BULGARIAS OG ROMANIAS DELTAKELSE I DET EUROPEISKE ØKONOMISKE SAMARBEIDSOMRÅDE

Detaljer

Utenlandske idrettsutøvere registreringer, tillatelser, dokumenter,

Utenlandske idrettsutøvere registreringer, tillatelser, dokumenter, Utenlandske idrettsutøvere registreringer, tillatelser, dokumenter, Susanne Wien Offermann, seniorrådgiver november 2014 Ulikt regelverk nordiske borgere unntatt fra kravet om tillatelse (melding om bosetting

Detaljer

Best for arbeidsgiver - om fagorganisering og fradrag for kontingent

Best for arbeidsgiver - om fagorganisering og fradrag for kontingent LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/15 Best for arbeidsgiver - om fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Utvikling i fradrag for fagforeningskontingent 2. Ubalansen

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere:

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2012 Informasjon til utenlandsk arbeidstaker med arbeidsopphold i Norge som pendler til bolig i hjemlandet. Pendling Må du på grunn av arbeidet

Detaljer

Aktiv ungdom programmet Europakontoret, Barbara Harterink. www.hordaland.no

Aktiv ungdom programmet Europakontoret, Barbara Harterink. www.hordaland.no Aktiv ungdom programmet Europakontoret, Barbara Harterink Skolerådgjevarsamling, 20. april 2010 Europakontoret.? gir råd og informasjon om EU/EØS program M.a. Nordsjøprogrammet nasjonal kontaktpunkt Programmet

Detaljer

Nr. 35/798 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 102/2007. av 2. februar 2007

Nr. 35/798 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 102/2007. av 2. februar 2007 Nr. 35/798 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 102/2007 2011/EØS/35/74 av 2. februar 2007 om vedtakelse av spesifikasjoner for tilleggsundersøkelsen for 2008 om

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2010

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2010 Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2010 2 Informasjon til utenlandsk arbeidstaker med arbeidsopphold i Norge som pendler til bolig i utlandet. Pendling Må du på grunn av arbeidet

Detaljer

ZA5887. Flash Eurobarometer 370 (Attitudes of Europeans towards Tourism in 2013) Country Questionnaire Norway

ZA5887. Flash Eurobarometer 370 (Attitudes of Europeans towards Tourism in 2013) Country Questionnaire Norway ZA887 Flash Eurobarometer 70 (Attitudes of Europeans towards Tourism in 0) Country Questionnaire Norway Tourism - NW D Hva er din alder? (NOTER - HVIS "NEKTER", KODE 99) D Registrer kjønn Mann Kvinne TIL

Detaljer

Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar

Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar Oslofjordkonferansen august 2008 Hvorfor solidaransvar Etter at tariffavtalen ble allmenngjort er det slutt på at det er lovlig å lønne østeuropeiske bygningsarbeidere

Detaljer

ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT. Professor Bjarne Jensen Molde 18.

ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT. Professor Bjarne Jensen Molde 18. ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT Professor Bjarne Jensen Molde 18.03 2015 UTVIKLING NORSK KOMMUNESTRUKTUR GJENNOMSNITTLIG ANTALL

Detaljer

Treffer Langtidsplanen?

Treffer Langtidsplanen? Espen Solberg Forskningsleder NIFU 15-10-2014 Treffer Langtidsplanen? Ambisjoner og prioriteringer i Regjeringens langtidsplan i lys av Indikatorrapporten Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, 15. oktober

Detaljer

Fagorganisering og arbeidsinnvandrere: Line Eldring

Fagorganisering og arbeidsinnvandrere: Line Eldring Fagorganisering og arbeidsinnvandrere: Resultater fra survey i Oslo-området Line Eldring Fafo Østforum 26. juni 2007 Organisasjonsgraden i EU og Norge Frankrike Spania Tyskland Nederland Portugal Storbritannia

Detaljer

Rapport om utlevering av informasjon til myndighetene

Rapport om utlevering av informasjon til myndighetene Rapport om utlevering av informasjon til myndighetene. januar. juni Det er svært viktig for Apple å beskytte dine data, og vi jobber hardt for å kunne tilby markedets sikreste maskinvare, programvare og

Detaljer

Avtale om europeisk samarbeidsutvalg. i Scandic Hotels Holding AB-konsernet

Avtale om europeisk samarbeidsutvalg. i Scandic Hotels Holding AB-konsernet Avtale om europeisk samarbeidsutvalg i Scandic Hotels Holding AB-konsernet Det følgende er avtalt mellom Scandic Hotels Holding AB og det europeiske forbundet for arbeidstakere innen næringsmidler, hotell,

Detaljer

UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring

UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring Hva kan DU bruke UNG i Europa til? 11.05.2006 1 Målsettinger for UNG i Europa Mobilitet og aktiv deltagelse for ALL UNGDOM. Ikke-formell læring gir verdifull

Detaljer

Nordmenn blant de ivrigste på kultur

Nordmenn blant de ivrigste på kultur Nordmenn blant de ivrigste på kultur Det er en betydelig større andel av befolkningen i Norge som de siste tolv måneder har vært på kino, konserter, museer og kunstutstillinger sammenlignet med gjennomsnittet

Detaljer

NORSKE KOMMUNER I ET EUROPEISK PERSPEKTIV FAKTA OM STRUKTUR LOKALSAMFUNNSFORENINGEN, GARDEMOEN 07.09.09 PROFESSOR BJARNE JENSEN

NORSKE KOMMUNER I ET EUROPEISK PERSPEKTIV FAKTA OM STRUKTUR LOKALSAMFUNNSFORENINGEN, GARDEMOEN 07.09.09 PROFESSOR BJARNE JENSEN NORSKE KOMMUNER I ET EUROPEISK PERSPEKTIV FAKTA OM STRUKTUR LOKALSAMFUNNSFORENINGEN, GARDEMOEN 07.09.09 PROFESSOR BJARNE JENSEN KOMMUNER I NORGE FORDELT ETTER INNBYGGERTALL 2008 75 PST AV KOMMUNENE HAR

Detaljer

7. Elektronisk handel

7. Elektronisk handel Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2009 Elektronisk handel Kjell Lorentzen og Geir Martin Pilskog 7. Elektronisk handel I Stortingsmelding nr. 41 (1998-99) blir elektronisk handel definert som alle former

Detaljer

Utvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008.

Utvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. 1502 Molde Norge 30 Danmark. Finland. Island 3 Sverige 10 Tyskland 9 Italia. Nederland. Polen 7 Litauen. Russland. Ungarn 3 Østerrike. Egypt. Ghana. Tanzania. Filippinene. India. Irak. Kina 3 Nepal 4 Pakistan

Detaljer

25.6.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 461/2010. av 27. mai 2010

25.6.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 461/2010. av 27. mai 2010 25.6.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 36/111 KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 461/2010 2015/EØS/36/16 av 27. mai 2010 om anvendelse av artikkel 101 nr. 3 i traktaten om Den europeiske

Detaljer

GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014

GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014 GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014 VIKTIGSTE VIRKNINGER: SVEKKER LOKALDEMOKRATIET FRA FOLKESTYRE TIL ELITESTYRE LEGGER BEDRE TIL RETTE FOR SENTRAL

Detaljer

Kommisjonsvedtak av 27. august 2007

Kommisjonsvedtak av 27. august 2007 Important legal notice 2007/599/EC: Commission Decision of 27 August 2007 implementing Decision No 574/2007/EC of the European Parliament and of the Council as regards the adoption of strategic guidelines

Detaljer

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for U 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft utarbeidet for PERDUCO ORGES ÆRIGSLIVSUDERSØKELSER - U Forord Perduco har på oppdrag fra EURES gjennomført en bedriftsundersøkelse om rekruttering

Detaljer

EUROPEISK SAMARBEIDSUTVALG FOR GAZ DE FRANCE

EUROPEISK SAMARBEIDSUTVALG FOR GAZ DE FRANCE EUROPEISK SAMARBEIDSUTVALG FOR GAZ DE FRANCE Innledning: Gaz de France sin politikk for ekstern vekst gjør i dag gruppen til en internasjonal aktør som utøver sine aktiviteter på flere områder innenfor

Detaljer

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring

Detaljer

NIFUs årskonferanse 2013 Læring og innovasjon i norsk arbeidsliv

NIFUs årskonferanse 2013 Læring og innovasjon i norsk arbeidsliv Espen Solberg 31.05.2013 NIFUs årskonferanse 2013 Læring og innovasjon i norsk arbeidsliv NIFU-Litteraturhuset, Oslo, 31. mai 2013 «Det er ikke sikkert vi er best i absolutt alt her i landet, men vi er

Detaljer

Om fagforeningenes rolle og betydning. Utdanningsforbundet Akershus November 2012

Om fagforeningenes rolle og betydning. Utdanningsforbundet Akershus November 2012 Om fagforeningenes rolle og betydning Utdanningsforbundet Akershus November 2012 Målsetting Få innblikk i hvordan det norske arbeidslivssystemet fungerer og Hvordan det har utviklet seg over tid Viktige

Detaljer

Nr. 20/164 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 31. mai 1999

Nr. 20/164 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 31. mai 1999 Nr. 20/164 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR KOMMISJONSVEDTAK av 31. mai 1999 om spørreskjemaet til rådsdirektiv 96/61/EF om integrert forebygging

Detaljer

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/12 FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget 1. i sammenlikning 2. Doble underskudd

Detaljer

Redning og bergingsforsikring PS602

Redning og bergingsforsikring PS602 Redning og bergingsforsikring PS602 I samarbeid med Protector Forsikring Gyldig fra 2015-06-09 Innledning Forsikringstakeren er GoMore ApS, nedenfor kalt GoMore, som driver websiden gomore.no Bileieren

Detaljer

BEDRING AV INFORMASJONSTILGJENGELIGHET FOR LIVSLANG LÆRING

BEDRING AV INFORMASJONSTILGJENGELIGHET FOR LIVSLANG LÆRING BEDRING AV INFORMASJONSTILGJENGELIGHET FOR LIVSLANG LÆRING Tilgang til informasjon er en grunnleggende rettighet for alle som mottar opplæring, uavhengig av funksjonshemminger og/eller behov for tilrettelagt

Detaljer

Nr. 26/174 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDSDIREKTIV 1999/70/EF. av 28. juni 1999

Nr. 26/174 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDSDIREKTIV 1999/70/EF. av 28. juni 1999 Nr. 26/174 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 17.5.2001 NORSK utgave RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig

Detaljer

KOMMUNE OG REGIONREFORM- FRAMTIDIG REGIONALT NIVÅ. Bjarne Jensen Hamar 23.01 2015

KOMMUNE OG REGIONREFORM- FRAMTIDIG REGIONALT NIVÅ. Bjarne Jensen Hamar 23.01 2015 KOMMUNE OG REGIONREFORM- FRAMTIDIG REGIONALT NIVÅ Bjarne Jensen Hamar 23.01 2015 VIKTIGSTE VIRKNINGER: SVEKKER LOKALDEMOKRATIET FRA FOLKESTYRE TIL ELITESTYRE LEGGER BEDRE TIL RETTE FOR SENTRAL STYRING

Detaljer

ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget

ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 05/13 ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget 1. Ikke så lett å telle 2. Norge et innvandringsland

Detaljer

Sammendrag. Den andre europeiske bedriftsundersøkelsen om nye og framvoksende risikoer ESENER 2. Innhold. Bakgrunn

Sammendrag. Den andre europeiske bedriftsundersøkelsen om nye og framvoksende risikoer ESENER 2. Innhold. Bakgrunn NO Arbeidsmiljøet angår alle. Bra for både deg og din bedrift. Sammendrag Den andre europeiske bedriftsundersøkelsen om nye og framvoksende risikoer ESENER 2 EU OSHAs andre europeiske bedriftsundersøkelse

Detaljer

6.10.2011 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 78/2011. av 1. juli 2011

6.10.2011 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 78/2011. av 1. juli 2011 6.10.2011 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 54/57 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 78/2011 2011/EØS/54/20 EØS-KOMITEEN HAR av 1. juli 2011 om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle

Detaljer

Tilleggsavtale VIII Avtale om europeiske samarbeidsutvalg eller tilsvarende samarbeidsformer

Tilleggsavtale VIII Avtale om europeiske samarbeidsutvalg eller tilsvarende samarbeidsformer 1 Tilleggsavtale VIII Avtale om europeiske samarbeidsutvalg eller tilsvarende samarbeidsformer Tilleggsavtale VIII Avtale om europeiske samarbeidsutvalg eller tilsvarende samarbeidsformer 1 FORMÅL Formålet

Detaljer

En ny type arbeidsmarked

En ny type arbeidsmarked LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 12/14 En ny type arbeidsmarked 1. Fortsatt krevende å telle, men lettere enn i andre land 2. På innvandringstoppen 3. Flest fra EU

Detaljer

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat PISA 2012: En internasjonal

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING

TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING Innledning Formålet med dette dokumentet er å gi en oversikt over hovedkonklusjonene og anbefalingene fra

Detaljer

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn Ragnar Gees Solheim Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Universitetet i Stavanger TIMSS & PIRLS 2011 TIMSS gjennomføres

Detaljer

Hvordan står det til med norsk Næringslivs innovasjonsevne egentlig?

Hvordan står det til med norsk Næringslivs innovasjonsevne egentlig? Hvordan står det til med norsk Næringslivs innovasjonsevne egentlig? Per M. Koch Per Koch, Innovasjon Norge Anita Krohn Traaseth Myten: Norge som middelmådig innovasjonsnasjon No. 17 European Innovation

Detaljer

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat

Detaljer

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1492/96. av 26. juli 1996

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1492/96. av 26. juli 1996 Nr. 42/40 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 8.10.1998 NORSK utgave KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HARunder henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap,

Detaljer

Innvandrete personer, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. Celler som inneholder 1 eller 2 forekomster er "prikket"

Innvandrete personer, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. Celler som inneholder 1 eller 2 forekomster er prikket 1502 Molde Norge 21 Polen 90 Tyskland 29 Sverige 16 Litauen 12 Kina 11 Somalia 9 Storbritannia 6 Danmark 5 Estland 4 Filippinene 4 Irak 4 Finland 3 Hviterussland 3 Thailand 3 Brasil 3 Nepal 3 Canada. Colombia.

Detaljer

EUROPARÅDET MENNESKERETTIGHETENES FORSVARER EN OPPSUMMERING

EUROPARÅDET MENNESKERETTIGHETENES FORSVARER EN OPPSUMMERING EUROPARÅDET MENNESKERETTIGHETENES FORSVARER EN OPPSUMMERING Land som ikke er medlem av Europarådet (Hviterussland) MEDLEMSLAND HOVEDKONTOR OG ANDRE KONTORER BUDSJETT Albania, Andorra, Armenia, Aserbajdsjan,

Detaljer

Årsstatistikk 2014 Middelthuns gate 27 Telefon: 23 08 87 08 Postboks 5472 Majorstuen E-post: DKO@nhomd.no N-0305 Oslo Web: www.sjokoladeforeningen.

Årsstatistikk 2014 Middelthuns gate 27 Telefon: 23 08 87 08 Postboks 5472 Majorstuen E-post: DKO@nhomd.no N-0305 Oslo Web: www.sjokoladeforeningen. Årsstatistikk 2014 Middelthuns gate 27 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo Telefon: 23 08 87 08 E-post: DKO@nhomd.no Web: www.sjokoladeforeningen.no ÅRSSTATISTIKKEN 2014 Norske Sjokoladefabrikkers forenings

Detaljer

Norge og innvandring Mangfold er hverdagen

Norge og innvandring Mangfold er hverdagen Norge og innvandring Mangfold er hverdagen Kristian Rose Tronstad Forsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) @KTronstad Norge fra utvandring- til innvandringsland 100 000 80 000 60 000

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 188/1999 av 17. desember 1999. om endring av EØS-avtalens protokoll 4 om opprinnelsesregler

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 188/1999 av 17. desember 1999. om endring av EØS-avtalens protokoll 4 om opprinnelsesregler Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde EØS-komiteen EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 188/1999 av 17. desember 1999 om endring av EØS-avtalens protokoll 4 om opprinnelsesregler EØS-KOMITEEN HAR

Detaljer

Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold

Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold 1 Sett utenfra - inklusive Brussel - er Norge det landet i verden som har best

Detaljer

Energieffektivisering med sosial profil

Energieffektivisering med sosial profil Energieffektivisering med sosial profil Seminar om energieffektivisering i eksisterende bygg Stortinget, 18. november 2011 Tore Strandskog, Norsk Teknologi Valg av tilnærming Klima- og energimål i EU (20-20-20

Detaljer

Medfører produksjon i Polen eksport av den norske arbeidslivsmodellen?

Medfører produksjon i Polen eksport av den norske arbeidslivsmodellen? Medfører produksjon i Polen eksport av den norske arbeidslivsmodellen? Torunn Kvinge og Aleksandra Rezanow Ulrichsen Fafo Østforum seminar 10.11.06 Tema som blir tatt opp Norsk uteproduksjon i Polen kort

Detaljer

KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 461/2010. av 27. mai 2010

KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 461/2010. av 27. mai 2010 Nedenfor gjengis EØS-avtalen vedlegg XIV del B nr. 4b (kommisjonsforordning (EU) nr. 461/2010), slik Fornyings- og administrasjons- og kirkedepartementet tolker denne delen av avtalen. KOMMISJONSFORORDNING

Detaljer

Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Tid for tunge løft Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo PISA 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag Undersøkelse

Detaljer

Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010. www.fjordnorway.com

Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010. www.fjordnorway.com Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010 www.fjordnorway.com Explore 2 Fjord Norway Fjord Norges markedsplan - Et felles verktøy for regionen Fjord Norges markedsplan skal være et nyttig

Detaljer