RAPPORT FRA BESØK I ERITREA

Transkript

1 RAPPORT FRA BESØK I ERITREA Jan Aksel Espedal og Per Rune Henriksen besøkte den eritreiske fagbevegelsen NCEW i tiden desember Vi reiste sammen med Moussa el Jeries og Nina Mjøberg fra LO s internasjonale kontor. Målsetting: 1. Få kunnskap om hvordan Eritreisk fagbevegelse er bygget opp 2. Få kunnskap om hvordan Eritreisk fagbevegelse arbeider 3. Drøfte mulighetene for kontakt mellom fagforeninger i Asmara og Bergen 4. Om ønskelig fra Eritreisk side, få greie på behov for materiell støtte Sammendrag: National Confederation of Eritrean Workers (NCEW) har i dag 5 fagforbund som medlemmer. Forbundene har tilsammen i underkant av medlemmer. Eritrea har ca 4 millioner innbyggere. Etter 30 års krig mot Etiopia ble Eritrea frigjort i I april 1993 ble det avholdt folkeavstemming om hvorvidt Eritrea skulle være en selvstendig stat eller ikke og 99,8% stemte for selvstendighet. Gjenoppbyggingen av landet pågår nå for fullt. NCEWs organisatorisk/politiske utfordringer i dagens situasjon er grovt sagt som følger: Restriksjoner på organiseringen: Det er i dag organiseringsforbud i deler av offentlig sektor. Det hersker en del forvirring om hva som er offentlig sektor, men grovt sett regner vi med at dette er folk som arbeider med statlig administrasjon, helse, forsvar og kommunal virksomhet. Regel om at man må være ansatt i over 3 mnd før man kan organisere seg er til hinder for å organisere bygningsarbeidere som stort sett er prosjekt eller dagansatt. Dårlig organisasjonstilbud til uformell sektor dvs småbedrifter som driver gateproduksjon, gatesalg etc. Dette er en stor og uoversiktlig del av økonomien i et hvert 3.verden land. NCEW har startet planleggingen for organisering innen denne sektoren. Svakt lokalt organisasjonsapparat. Fagforeningene organiserer bedriftsvis, der hvor der er fagforening er det sterk organisering. All nyorganisering i bedrifter uten lokal fagforening må gjøres av NCEWs lokal representanter i distriktet. Disse er dårlig utstyrt mht kontorer og ressurser generelt. Passivt grunnplan i de lokale fagforeningene. Folk er vant til de gamle fagforeningene under Etiopisk styre hvor ledelsen bestemte alt og medlemmenes jobb var å stille på møtene og klappe. Dette prøver man å endre ved skolering. Analfabetisme, særlig blant kvinnene er også et problem. Kulturelle forhold er også et hinder for kvinnelig deltakelse i fagforeningene, dette arbeides det aktivt med fra kvinnegruppenes side. Side 1

2 Privatisering. Alle de store bedriftene er i dag statseide og myndighetenes linje er å selge bedriftene når der finnes kjøpere. Dette vil stille fagbevegelsen overfor store utfordringer og det vil også ganske sikkert føre til rasjonaliseringer og oppsigelser de fleste stedene. Fagforeningene selv har en temmelig offensiv linje når vi har diskutert dette, det vil gjenstå å se om de har den organisatoriske kraften til å komme helskinnet fra privatiseringsprosessene som kommer. Arbeidsledighet. Det er i dag ca 60% arbeidsledighet i Eritrea og det utbetales ikke arbeidsledighetstrygd. Mange barn har blitt foreldreløse som følge av krigen (ca ) og mange av disse må arbeide for å overleve. Den sosiale nøden disse tallene avspeiler påvirker også fagbevegelsens styrke i landet. Utfordringene og problemene til tross: Det er vårt inntrykk at vi står overfor en fagbevegelse som er fit for fight. Entusiasmen og pågangsmotet vi møtte blant lokale representanter vi snakket med smittet utvilsomt over på oss. NCEW blir i dag ledet stort sett av fightere dvs folk som har vært aktive i frigjøringskampen, disse har temmelig klart dokumentert sine evner til å drive massemobilisering og organisering. Det kan nevnes at ingen av disse hever lønn pr i dag. De arbeider for kost og losji og får lommepenger i tillegg (Generalsekretæren og de andre lederne i NCEW med fighterbakgrunn får 150 kr mnd i lommepenger, landets president får 500 kr mnd). Vårt forslag om direkte kontakt mellom fagbevegelsen i Bergen og Asmara ble i prinsippet positivt mottatt, problemet er at det ikke finnes lokale strukturer i Asmara som kan håndtere denne kontakten. NCEWs ledelse ba oss derfor om å vurdere å være behjelpelig med å bygge opp kontorfasiliteter for lokale fagforeninger i Asmara. Til dette svarte vi at vi kan vurdere dette, men vi trenger konkrete forslag. Videre arbeid: Rapport fra besøket ble diskutert på møte i Internasjonalt Utvalg 13. desember og der var enighet om at vi vil forsøke å få til et støtteprosjekt for NCEW/Asmara. Det er foreløpig usikkert hvilke summer vi snakker om, dette må vi snarest få avklart med NCEW. Jan Aksel Espedal og Per Rune Henriksen har fullmakt til å lage et prosjektforslag som vi så går ut til fagforeningene med før årsmøtene starter slik at vi kan få bevilgninger derfra. Om mulig kan vi gjennom LO få ytterligere støtte fra NORAD til dette og bruke de innsamlede midlene som egenkapital. Dette må avklares både med LO og NORAD senere. Side 2

3 Stikkord fra våre møter i Eritrea: Mandag : Møte med ledelsen i National Confederation of Eritrean Workers; General Secretary Tekeste Baire Vice G/S and Foreign relations head Tzeggai Mogos Head of Projects Amanuel Negassi NCEW ønsker et tett bilateralt samarbeid med LO, FFI-prosjektet er godt og nyttig men kan ikke erstatte den grasrotsolidaritet som bilateralt samarbeid åpner for. NCEW er i en oppbyggingsfase hvor alt skal bygges fra bunnen. Man har en organisasjonsprosent på 80-85% i formell sektor, men dette er bare en liten del av arbeidsstyrken i landet. Det er pr i dag forbud mot fagorganisering innen offentlig administrasjon og tjenesteyting. Dette arbeider man med å få endret slik at organisering kan begynne her. NCEW ser for seg et stort organiseringspotensiale i landbruket ettersom den teknologiske utviklingen nok vil føre til proletarisering av dagens bønder. 75% av befolkningen bor på landsbygda. Opplæring av medlemmer og tillitsvalgte er prioritet nr 1. NCEW ønsker at LO skal støtte bygging av møtesal, klasserom, grupperom og kontorer i tilknytning til dagens kontorer i Asmara. De nye lokalene skal brukes i kursøyemed. Tirsdag : Møte med NCEWs Women Comitteee; Roman Gheresus, Mebrat Haile, Kebra Yohannes, Head of Industrial Relation & Head of Womens co-ordinator Committee Member Womens co-ordinator Committee Member Womens co-ordinator Committee Komiteen har 5 medlemmer som alle har andre verv/jobber ved siden av. Komiteen arrangerte i kvinneseminarer og hovedoppgaven i 1996 blir også skolering av kvinner, som utgjør ca 40% av NCEWs medlemsmasse. Det er svært viktig å oppmuntre kvinner til å ta verv i fagforeningene, pr i dag skal det velges minst en kvinne inn i styret i fagforeningene. Av prioriterte saker det kjempes for kan nevnes: Barnehagebygging, Studiemateriell, Kvinnelønn, Utvidet fødselspermisjon (fra 60 dager til 60 arbeidsdager), Kvinners status i organisasjonen, Medlemsundersøkelse (hvem er våre kvinnelige medl., hvilke problemer har de osv.) Onsdag : Side 3

4 Møte med Zemhret Yohannes, sekretær i The Constitutional Commission of Eritrea (CCE); Komiteen ble etablert i 1994 for å utarbeide forslag til grunnlov i Eritrea. CCE har 50 medlemmer fra alle lag av folket, 20 av disse er kvinner. Komiteen skal legge frem grunnlovsutkast i løpet av sommeren 1996 etter en lang prosess hvor den folkelige medvirkningen er ivaretatt gjennom en rekke seminarer hvor grunnlovspørsmål er drøftet, det er laget et debatthefte som nå brukes i møter og seminarer over hele landet. Endelig forslag skal legges frem for nasjonalforsamlingen og evt oversendes til et demokratisk valgt organ. CCE har i sitt debatthefte fremmet 10 konklusjoner som grunnlag for diskusjon. Her legges det opp til at Grunnloven skal garantere befolkningens demokratiske, juridiske og materielle retter og plikter. Møte med Mohammad Nur Osman Dogol - head of Labour Department; Dogol er leder for den avdelingen i ministeriet som har med arbeidslivet og arbeidslovgivning å gjøre. Han er rekruttert fra fagbevegelsen og NCEW har et godt forhold til ham. Arbeidslovgivningen ble diskutert, det forberedes en ny lov som skal legges frem i løpet av Her har NCEW kommet med mange innspill, og flere er underveis. Den nye loven skal baseres på ILOs konvensjoner og internasjonale standarder ellers. Loven vil også legge til grunn et trepartssamarbeid mellom staten, arbeidsgiverne og fagbevegelsen. Eritrea har i dag ca 60% arbeidsledighet, ingen arbeidsledighetstrygd, stort omfang av barnearbeid ( registrerte foreldreløse), ingen minstelønn i privat sektor og ingen alderstrygd. Under disse rammebetingelsene sier det seg selv at de store økonomiske reformene ikke vil komme med den nye arbeidsloven. Torsdag : Møte med havnearbeidernes fagforening i Massawa; Fagforeningen har ca 830 medlemmer, vi møtte representanter for styret. Havnearbeiderne har tariffavtale, og utover arbeidet med denne ble det ikke nevnt spesielle problemer. Det man nå prioriterte var opplæring av medlemmer og tillitsvalgte i organisasjonen. Det arrangeres medlemsmøte hver 3. Mnd hvor styret legger frem rapport for arbeidet siden sist. Medlemsmøtet må for å være gyldig samle minst 50% av medlemmene. Side 4

5 Møte med fagforening og ledelse på Saltfabrikken i Massawa; Fabrikken har ca 140 ansatte hvorav alle arbeiderne er organisert. Medlemsaktiviteten er som for havnearbeiderne. Helse, miljø og sikkerhet ble viet en del oppmerksomhet på fabrikken og man har en del egenaktivitet på dette. Fabrikker over en viss størrelse er pålagt å ha helseklinikk og vi besøkte denne. Arbeidsgiver betaler alle medisiner og på klinikken får man enkel behandling ved sykdom og ulykker, alvorlige tilfeller blir sendt til sykehus. Saltfabrikken produserer for eksport og er i disse dager i ferd med å bygge et jodifiseringsanlegg for å stille sterkere i konkurransen på internasjonale markeder. Etter at Etiopiske myndigheter nasjonaliserte fabrikken i 70-årene falt produksjonen dramatisk og krigshandlingene påvirket også produksjon og salg. Produksjonen er nå sterkt stigende og ventes å stige i overskuelig fremtid. Samarbeidet mellom ledelse og fagforening er godt. Fagforeningens prioritering er nå opplæring av medlemmer og tillitsvalgte. Møte med fagforeningslederen på Sementfabrikken i Massawa; Fabrikken gjennomgår nå en renovering og modernisering betalt av danskene. Der er 142 ansatte på fabrikken derav alle organiserte. I tillegg kommer tilfeldig arbeidskraft (dagarbeidere) som ikke er organisert. Videreutvikling av tariffavtalen, opplæring av tillitsvalgte og medlemmer står på dagsorden nå. Fabrikkens helseklinikk kunne legge frem statstikk på sin aktivitet som viste at lungesykdommer er det største helseproblemet for arbeiderne på denne fabrikken. Møte med NCEWs distriktssekretær i Massawa Abdu Saleh: NCEWs representantens oppgave er først og fremst å verve medlemmer og bygge opp fagforeninger hvor slike ikke finnes. Videre leder han hver 3. Mnd et koordineringsmøte hvor representanter fra alle fagforeningene i Massawa deltar. NCEWs kontor i Massawa hadde ingen tekniske fasiliteter utover en telefon, man regner med at kontoret snart blir flyttet og NCEW har fått tomt av kommunen til å bygge eget kontor i industriområdet. Fredag : Møte med NCEWs distriktsekretær i Keren, Haile Boutrous; NCEWs kontor ligger i leide lokaler i byen og har omtrent like fattigslig standard som i Massawa. Keren var et strategisk viktig område og fikk store skader under krigen. Jordbruksproduksjon er områdets viktigste industri og der finnes en landarbeiderforening med ca 250 medlemmer i området. I tillegg finnes der 5 fagforeninger i Keren by som samlet har ca 180 medlemmer. Ca 50 % av medlemmene er kvinner. Side 5

6 Keren by har pr i dag ca innbyggere, et tall som forventes å øke til når gjenoppbyggingen starter. Organisering av bygningsarbeidere står på prioriteringslisten. Bedre kontorer og mer kontorutstyr er også høyt prioritert. Som over alt ellers er opplæring høyt prioritert og det ble i 1995 arrangert et kurs i måneden hvor man diskuterte hvordan organisere arbeiderne, hvordan betjene medlemmenes interesser og konstitusjonelle spørsmål. I mars arrangerte National Union of Eritrean Women et kurs for de kvinnelige medlemmene av NCEW. Rapport fra dette kurset går til NCEWs kvinnekomite. Lørdag : Møte med tillitsvalgte på Asmara Textile Factory; Med på møtet var Yemane G Maskal - leder for Tekstil, lær og skoarbeidernes forbund (6500 medlemmer). I tillegg møtte vi Abrehet Teweldmedhin og Kikos Gigiongis fra den lokale fagforeningen. På fabrikken arbeider ca 2400 arbeidere hvorav 2200 er organiserte. 80% av arbeiderne er kvinner. Dette er den største fabrikken i Eritrea og man opererer på både det nasjonale og det internasjonale markedet. De viktigste arbeidsområdene i dag er arbeiderrettigheter, arbeidet med å utvide et arbeiderstyrt kooperativ som skal skaffe arbeiderne billigere konsumvarer og transport til og fra jobb, barnehage til de ansattes barn, alfabetisering blant kvinnelige arbeidere. Privatisering er et brennhett tema på Asmara Textile Factory. Fagforeningen ser på dette som en utfordring men er forberedt på å ta den. Ledelsen har fått beskjed om å konsultere fagforening ang. Salg. Kampen for arbeidernes rettigheter i forbindelse med salg vil bli hard. Nye eiere vil måtte investere i nye maskiner og annet utstyr, dette vil føre til rasjonaliseringer og oppsigelser. Det diskuteres hvilke betingelse de oppsagte i en slik situasjon skal ha. Møte med fagforening og ledelse på Dhalak Shoe factory, Asmara; Vi møtte Teknisk direktør Afeworki Mekonen, Sekretær i fagforeningsstyret Sebatu Haile og fagforeningsstyremedlem Tedlo Teclu. Fabrikken har 652 ansatte hvorav 523 er medlemmer av fagforeningen, ca 50% av dem er kvinner. Man har en toårig tariffavtale. Gjennomsnittslønnen er nå 250 birr pr mnd mot 125 birr under Etioperne. Det arbeides 7 timers dag - 6 dager i uken. Fagforeningens prioriteringer er problemløsning for medlemmene, for tiden kjemper man for å få arbeidsklær to ganger i året, utvidet medisinstøtte, legalisering av kaffepauser, kvinnerettigheter. Man var kommet langt i forberedelsene med å bygge barnehage for de ansattes barn, men dette stoppet opp p.g.a problemer med finansieringen. Side 6

7 Der er en del helseproblemer på fabrikken, spesielt blant dem som produserer plastsko, men dette må man bare leve med til man finner ut hvordan skader kan unngåes ble det sagt. Avsluttende møte med ledelsen i NCEW; Tilstede: General Secretary Tekeste Baire Vice G/S and Foreign relations head Tzeggai Mogos Nordic Representative Tekle Yigsaw På møtet ble besøket oppsummert og fremtidig samarbeid diskutert. NCEW sa klart fra at de mente at grunnlaget for vennskapskontakt mellom fagforeninger i Asmara og Bergen var dårlig, rett og slett fordi de organisatoriske strukturene er for dårlig på NCEWs side. De oppfordret oss heller til å vurdere å støtte et byggeprosjekt (kontorer for fagforeninger i Asmara) med tanke på at dette vil styrke NCEWs lokale struktur i Asmara. Dette ville etter deres oppfatning være den beste form for solidaritet i den nåværende situasjon. Vi sa at vi skulle vurdere dette og holde kontakten. I denne fasen holder vi kontakten med NCEWs internasjonale avdeling v/tzeggai Mogos. Side 7