Trender i fremtidens arbeidsliv Camilla AC Tepfers, infuture Helse Vest, Samling foretakstilitsvalgte og foretakshovedverneombud

Transkript

1 Trender i fremtidens arbeidsliv Camilla AC Tepfers, Helse Vest, Samling foretakstilitsvalgte og foretakshovedverneombud Vi bør bry oss om fremtiden, det er der vi skal tilbringe resten av våre liv Det er vanskelige er ikke de nye ideene, men å slippe fri fra de gamle John Maynard Keynes Lett å bli tatt på sengen av fremtiden Ignorere fornekte bråhast Ubalanser i investeringene Tilbakeskrivning av fremtid Status Fremtidsbilde

2 Tolv trender i fremtidens arbeidsliv En trend om norsk økonomi Tre trender om ulike demografiske gruppers behov i arbeidslivet Seniorene De unge voksne De internasjonale Tre trender om utdanning og kompetanse Tilbud og etterspørsel i utdanning Utdanning og lønnsutvikling Utdanningsteknologi To trender om nye krav til arbeidstakerne De nettinnfødte Den nye tverrfagligheten Tre trender om strukturene i arbeidsmarkedet Fleksibilitet i arbeidslivet Nye måter å tilknytte seg talentene på Fagforeningene som partner

3 Norsk økonomi. Utfordrende produktivitetsutvikling Svakere evne men større behov for produktivitetsvekst Norsk produktivitet har stagnert. Samtidig øker behovet, dersom vi skal opprettholde vår velstandsutvikling Produktivitetsvekst står for 0% av økonomisk vekst, men i Norge har produktivitetsveksten dabbet av på 000-tallet, figur Befolkningsutviklingen øker kravene til produktivitet, figur Immaterielle investeringer i feks forskning, innovasjon og opplæring betyr langt mer for amerikansk økonomi enn i øvrige vestlige økonomier, figur Figur : Utvikling i produktivitet i Norden (BNP pr timeverk, indeks 000 = 00) Kan fagforeningene ta «eierskap» til budskapet om økt produktivitet gjennom innovasjon og muliggjørende teknologi? 90% 0% Figur : Immaterielle investeringers andel av produktivitetsvekst analyse Innovasjon.0 ILO/KILM SSB NAV MGI Figur : Halvering av antall netto i arbeid 0 => 00 (tall i tusen) Norsk økonomi. Utfordrende produktivitetsutvikling norsk arbeidsliv frem mot 00? Mean =,8

4 Demografi og arbeidsliv. Seniorenes arbeidskraft stadig viktigere Vestens evne til økonomisk vekst påvirkes av vår evne til å benytte seniorenes arbeidskraft Det blir flere eldre i samfunnet og i arbeidslivet. Det kan påvirke vårt lands evne til økonomisk vekst. Utviklingen bør møtes med kreative svar. Vi får flere eldre i Norge, figur, og færre netto i arbeidsfør alder, figur Veksten i arbeidsstokken reduseres med /, figur, og det kan utfordre utsiktene til økonomisk vekst Utviklingen bør møtes med større kreativitet. Eks Toyota og Bauhaus med pensjonistansatte. Eks Karriere nr. og spesialistroller. Eks Omvendt mentoring i TimeWarner Kan fagforeningene utvide repertoaret i seniorsaken til å inkludere flere kreative ideer? Figur : Vekst i befolkningen fordelt på aldersgrupper, (indeks 0 = 00) analyse SSB MGI Figur : Befolkningsvekst 0-00 Figur : Årlig, gjennomsnittlig vekst i arbeidstokken i vestlige land (millioner) 7 Demografi og arbeidsliv. Seniorenes arbeidskraft stadig viktigere norsk arbeidsliv frem mot 00? Mean =, 8

5 Demografi og arbeidsliv. Yngres forventninger Nye generasjoner arbeidstakere har store forventninger til sin yrkeskarriere Med nye generasjoner arbeidstakere på vei inn i arbeidslivet, vil spillereglene endres. Generasjon X (f ) og Y (f ) vil til sammen utgjøre over halve arbeidsstokken i 00. De skiller seg fra etterkrigsgenerasjonen ved å i) jobbe for tilfredsstillelse, ikke primært penger, ii) være lojale til ferdigheter, ikke primært arbeidsgiver og iii) sette livsstil foran jobb Generasjon Y har stor tro på egen forhandlingsmakt, figur, og de vil være mer krevende, ustadige og sofistikerte De yngre føler et mindre behov for fagforeninger i klassisk forstand, figur og Kan fagforeningene utvikle sitt medlemstilbud for å matche de yngres forventninger bedre? / Org.grad yngre (< 0 år) Figur : Andel GenY som forventer å kunne velge og vrake mellom attraktive jobbtilbud Org.grad eldre (0 +).% vs..% Figur : Organiseringsgrad 008 Figur : Andelen aldri-medlemmer i Storbritannia (% av arbeidsstokk) analyse GenY-undersøkelse Heidrick Struggles Fafo NIESR 9 Demografi og arbeidsliv. Yngres forventninger norsk arbeidsliv frem mot 00? Mean =,8 0

6 Demografi og arbeidsliv. Globale talenter Et større internasjonalt mangfold gir muligheter og utfordringer Arbeidslivet blir mer internasjonalt, og det stiller betydelig krav til norsk arbeidsliv. Det er en vekst i verdens arbeidsmigrasjon, figur, også innen høy utdanning, figur. Det er en økning i internasjonale opphold, figur og Internasjonale kilder til talenter blir viktigere, figur men krevende. Kun 0 % av Kinas universitetsutdannede og % av Indias, anses som egnet til ansettelse i multinasjonalt selskap pga manglende språkferdigheter, uklare utdanningskvalifikasjoner, kulturelle tema Lekkasje av høykompetente arbeidstakere. Eks Andel utlendinger som tar dr.grad i Norge fordoblet fra 000 til 00 Lekkasje av arbeidsplasser pga outsourcing av FoU og rådgivningstjenester. Eks Estland har like stor andel av befolkningen med høy utdannelse som Norge, men et lønnsnivå på /. Hva så Kan fagforeningene bidra til et vellykket mangfold i norsk arbeidsliv? 0% 7% % 0% % 8% Figur : Andel av vekst i arbeidsstokken i Vesten som er kommet fra utviklingsøkonomier Figur : Andel utenlandskfødte realister i USA i 008 analyse MGI Tekna Mercer Figur : Andel korttidsopphold 90% Figur : Andel langtidsopphold 7% Figur : Andel av vekst i arbeidstakere med høy utdanning, Demografi og arbeidsliv. Globale talenter norsk arbeidsliv frem mot 00? Mean =,7

7 Utdanning og kompetanse. Stadig større kompetansegap Stort avvik mellom tilbud og etterspørsel i høyere utdanning fremover Vi ser et økende kompetansegap generelt, og innen helse- og realfag spesielt Frem mot 00 vil vestlige land oppleve et underskudd på -8 mill høyt utdannede. Selv ved å doble utdanningsveksten vil det ikke være tilstrekkelig for å lukke gapet. Arbeidsplasser innen realfag vokser 0% raskere enn det øvrige arbeidsmarkedet i USA* På bachelornivå forventes det bl.a et overskudd av humanister og utdannede innen øk. adm, og et underskudd innen realfag og sykepleie, figur og ill. Figur : Estimater på bachelorutdanninger i 00, tilbud og etterspørsel, (tall i tusen) Økonomisk utvikling gjør at folk velger bort tunge fag. Arbeidsgiverne har ikke kommunisert behovene godt nok. Kan fagforeningene bidra til denne formidlingen fremover? analyse MGI SSB Intervju. *Realfag her naturvitenskap, ingeniørfag, teknologifag og matematikk Ill. Utdanning og kompetanse. Stadig større kompetansegap norsk arbeidsliv frem mot 00? Mean =,08

8 Utdanning og kompetanse. Høyere forventning til at utdannelse skal lønne seg Jo større etterspørsel det blir etter høy kompetanse, jo høyere er forventningene til premium De tradisjonelle fagforeningenes rolle i lønnsutviklingen er kommet under press Fagorganiserte henter mindre premium, figur Nedgang i medlemskap i fagforeninger, figur, forklares i større grad med manglende evne til å levere premium for høyt utdannede enn endringer i næringsstruktur, figur Høy utdanning taper mot lav i lønnsutvikling, figur Det er en betydelig forventning om at høyere utdanning skal lønne seg generelt, figur, og innen realfag spesielt, figur Figur : Premium for fagorganisert i Storbritannia, prosent Næringsstruktur % Figur : Medlemskap i fagforening Ikke levert på premium for utdanning 0% vs. % Figur : Forklaringsandel av nedgang i fagforeninger analyse NIESR OECD University of Rochester/Universite de Montreal SSB Fafo MGI *Neddiskonterte livsinntekter, kjøpekraftsjustert Kan Fagforeningene sikre medlemmene i enda større grad at utdanning lønner seg, også i Norge? Enig Figur : Utvikling i premium for høy utdannelse i Norge, reell og estimert ,- Figur : Snitt premium for realfag mot annen høy utdanning i USA* Uenig vs. 7% 0% Figur : I dag gir formell utdanning for liten uttelling i lønn sammenlignet med dem som ikke har tatt utdanning Utdanning og kompetanse. Høyere forventning til at utdannelse skal lønne seg norsk arbeidsliv frem mot 00? Mean =,7

9 Utdanning og kompetanse 7. Fremvekst av åpen utdanningsteknologi Teknologi gjør utdanning til en buffé Teknologi åpner for en langt mer effektiv utdanning. Et antall markedsplasser for opplæring er etablert. Eks: YouTube Edu, AcademicEarth.org og itunes U er nettsteder hvor akademiske forelesninger fra internasjonale toppinstitusjoner kan følges, figur. Eks: Courseras MOOC-plattform (Massive Open Online Courses ) har mill brukere MOOC går fra enkeltkurs til hele mastergrader, og til hele nasjoners kunnskapsstrategier, figur og OECD påpeker at fjernundervisning øker motivasjonen og de akademiske resultatene hos studentene. Studentene kan sette sammen sin egen utdanningspakke, uavhengig av utdanningsinstitusjon og geografisk sted. Kan fagforeningene selv benytte åpen teknologi for undervisningsformål, og gi råd til medlemmene? Figur : MOOC-master fra Georgia Institute of Technology Figur : Forelesninger på nett i itunes Figur : MOOC i Tanzania analyse 7 Utdanning og kompetanse 7. Fremvekst av åpen utdanningsteknologi norsk arbeidsliv frem mot 00? Mean =,8 8

10 Krav til arbeidstakerne 8. De nettinnfødte Unge voksne bringer for alvor netteknologi inn i arbeidslivet Gen Y (f ) er nettinnfødte (digital natives), og de er den første generasjon som vil ha digitale tjenester og nettbruk som morsmål. Det er et betydelig potensial i å benytte dette bedre i virksomhetene. Gen Y bygger nære relasjoner over nett, figur Digitale kanaler blir stadig viktigere for kommunikasjon og forretningsdrift, figur Estimeret effektiviseringspotensial på mrd dollar innen varehandel, personbank, forretningstjenester, avansert vareproduksjon vha sosiale media Virksomheter kan øke sin produktivitet gjennom aktiv nysgjerrighet på og faglig respekt for Gen Ys teknologiferdigheter, kombinert med krav til forretningsmessig relevans. 0 % 8 % % % % 0 % 8 % % % % 0 % 0% 0 år+ Under 0 år Figur : Andelen som mener sitt virtuelle nettverk er like viktig som de personene de treffer jevnlig ansikt-til-ansikt Kan fagforeningene ta en sterkere posisjon hos de unge voksne gjennom bruk av netteknologi? analyse GenY-undersøkelse MGI Figur : Timer pr døgn brukt til ulike former for kommunikasjon 9 Krav til arbeidstakerne 8. De nettinnfødte norsk arbeidsliv frem mot 00? Mean = 0

11 Krav til arbeidstakerne 9. Timeglassindividet, den nye tverrfagligheten Fremtidens arbeidstakere trenger både kunnskap og evne til å anvende den på nye områder Arbeidslivet stiller nye krav til kompetanse- og evnemiks hos arbeidstakerne Økt omskiftelighet krever økt evne til fleksibilitet og tilpasningsdyktighet hos arbeidstakerne. Arbeidet blir i større grad preget av UFO-oppgaver Eks Aalto universitetet* ønsker å være innovasjonsuniversitetet. Ett grep er å utdanne timeglassindivider, figur. Eks Vi ser en fremvekst av nye kombinasjonsutdanninger.** Driveren er ønsket om å løse sammensatte problemer f.eks innen klima, medisin eller ingeniørfag, figur. Eks Spredning av innovasjoner innen petroleum til andre områder, feks visualisering i medisin og bygg Kan fagforeningene fremme «timeglassegenskaper» blant sine medlemmer, og være pådriver innen utdanningen? T-individet Kan litt om mye Timeglassindividet Evne til å kommunisere på tvers av disipliner og mye om litt Ha dyp kunnskap innen sitt spesialistfelt Figur : Fra T-individet til timeglassindividet Evne til å praktisere teoretisk kompetanse innen et bredt sett av næringslivs- og samfunnsfunksjoner Figur : Mini-robot inspirert av fluer, intenst tverrfaglig analyse MGI Intervjuer *Aalto universitetet er resultatet av fusjonen mellom Helsinki University of Technology, Helsinki School of Economics og University of Art and Design Helsinki **Eks molekylærbiologi, teknologisk sykepleier Krav til arbeidstakerne 9. Timeglassindividet, den nye tverrfagligheten norsk arbeidsliv frem mot 00? Mean =,70

12 Strukturene i arbeidsmarkedet 0. Større fleksibilitet Vi får mer jobb i fritiden og mer privatliv i jobben Det er et større behov for fleksibilitet i arbeidslivet. Normalarbeidsdagen blir mindre relevant. Behovet for økt fleksibilitet drives fra både arbeidstakers og arbeidsgivers side og går i begge retninger Allerede nå jobber av utenom normalarbeidstiden i Norge, figur Tjenester må ytes når det er behov eller marked for dem. Økte forventninger til offentlige (eks politi i helgene) og private tjenester (eks kvelds- og helgeåpne butikker) driver utviklingen. Arbeidet blir tidsdrevet, ikke tidsbegrenset (time bound). Prosjektorganisering, just-in-time-produksjon og døgnkontinuerlig drift i multinasjonale selskaper medfører at arbeidet ikke blir begrenset til arbeidstider, men drevet av tidsfrister. Livssyklusarbeid vokser frem ettersom flere vil ha varierende karrierefokus og stillingsgrad ila livsfasene. Fleksibiliteten kan også tenkes innført over karriereløpet, med en karrieretidskonto, ill. Kan fagforeningene legge vekt på å forhandle fleksible arbeidsordninger, og finne innovative måter å oppnå fleksibilitet på arbeidsplassen? % Figur : / jobber utenom normalarbeidstiden, (tall i prosent, -7 år) analyse SSB Wake Forest University TUC Fremtidens arbeidsliv ill. Strukturene i arbeidsmarkedet 0. Større fleksibilitet norsk arbeidsliv frem mot 00? Mean =,889

13 Strukturene i arbeidsmarkedet. Flere tilknyttede talenter Grensene mellom virksomhetene og omverdenen blir mer flytende Det blir et økende omfang av virksomheter som har en kjerne av fast ansatte i kombinasjon med tilknyttede partnere, som ikke er en fast del av virksomheten. Vekst i timer fra bemanningsforetak, figur Teknologi fremmer nye samarbeidsformer, eks nettskysamarbeid, figur, distribuert kontaktsenterteknologi, juridisk freelance, figur Arbeidsgiver søker fleksibilitet og spesialistkompetanse, figur Arbeidstaker åpen for flere arbeidsgivere i parallell, figur Arbeidstaker søker fleksibilitet og tilfredshet, figur Kan fagforeningene utnytte fordelene og unngå fallgruvene ved løsere strukturer i arbeidslivet? Figur Figur Gen Y (f. 8-9) Gen X (f. -80) Figur : Andel som kan tenke seg flere arbeidsgivere i parallell % 70% Etterkrigsgen. (f. -).% 8.9%.8% Figur : Antall solgte timer fra bemanningsforetak (tall i mill.) Lav tilfredshet I møtekomme lønnskrav % vs. 70% Høy tilfredshet % % Finne riktig spesialistkompetanse Figur : Utfordring ved rekruttering analyse Intervju NHO Fremtidens arbeidsliv Gen Y 0 MGI SSB Figur : Tilfredshet Strukturene i arbeidsmarkedet. Flere tilknyttede talenter norsk arbeidsliv frem mot 00? Mean =,87

14 Strukturene i arbeidsmarkedet. Fagforeningen som partner Fagforeningene bidrar i større grad til at arbeidsgiver og taker sitter i samme båt Fagforeningenes rolle er i endring, hvor de i større grad er partnere med arbeidsgiver, ikke motpart Tilfredsheten med fagforeningene øker i takt med at de er blitt mindre konfronterende, figur Selv om fagforeningstettheten i Norge har holdt seg stabil, figur, er medlemmene mindre aktive, figur. av uorganiserte i privat sektor er frafalne, og av har ikke hatt behov for hjelp fra en fagforening Akademikerne er blant arbeidstakerorganisasjonene som allerede er gått langt i retning av partnerrolle med arbeidsgiver. Ved å agere som partner, og videreutvikle tjenestene til medlemmene kan lojaliteten forsterkes til lite aktive medlemmer Kan fagforeningene forsterke rollen som partner, med tjenester til medlemmene som feks fagnettverk, kurs/ konferanse, videreutdanning, coaching/ karriereveiledning o.l? 70 0 Figur : Andel som mener fagforeninger gjør en god jobb analyse NIESR Tekna OCED SSB Fafo Figur : Fagforeningstetthet, prosent av arbeidsstokk Figur :Sysselsatte - år som er aktive i fagforening eller yrkesorganisasjon, prosent 7 Strukturene i arbeidsmarkedet. Fagforeningen som partner norsk arbeidsliv frem mot 00? Mean =,0 8

15 Her er resultatet av deres avstemminger: Norsk økonomi Ulike gruppers behov i arb.livet Utfordrende produktivitetsutvikling Seniorenes arbeidskraft stadig viktigere Yngres forventninger Globale talenter Stadig større kompetansegap Utdanning og kompetanse Høyere forventning til at utdannelse skal lønne seg Fremvekst av åpen utdanningsteknologi De nettinnfødte Nye krav til arb.takere Timeglassindividet, den nye tverrfagligheten Større fleksibilitet Flere tilknyttede talenter Strukturene i arb.livet Fagforeningen som partner 9 Takk for oppmerksomheten 0