Møteinnkalling. Utvalg: Kommunestyret - Ørland kommune Møtested: Yrjar, Rådhuset Møtedato: Tid: 13:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret - Ørland kommune Møtested: Yrjar, Rådhuset Møtedato: Tid: 13:00 Forfall meldes til Infotorget på tlf eller på e-post til postmottak@orland.kommune.no som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Hallgeir Grøntvedt Ordfører OK-SP Finn Olav Odde Medlem OK-SP Laila Selnes Lund Medlem OK-SP Thomas Hovde Medlem OK-SP Bjørn Henrik Solbue Medlem OK-SP Ove Dagfinn Vinge Medlem OK-SP Andreas Oust Ledsaak Medlem OK-SP Noor Knutsen Medlem OK-SP Knut Morten Ring Varaordfører OK-AP Oddvar Haagensen Medlem OK-AP Bodil Grande Medlem OK-AP Wenche Sekse Medlem OK-AP Vilde T. A. Røstad Medlem OK-SV Mikal Tyskø Medlem OK-V Frank Aronsen Medlem OK-H Torhild Aarbergsbotten Medlem OK-H Therese Mossing Medlem OK-H Eidsaune Birger Austad Medlem OK-H Tom Myrvold Medlem OK-H Marit Sletten Medlem OK-H Knut Sigurd Ljøkelsøy Medlem OK-H Bjørnar Dahlberg Medlem OK-FRP Kjetil Brandvik Medlem OK-FRP Lillian Reinseth Medlem OK-V Emilie Norset Medlem OK-H Vel møtt! Hallgeir Grøntvedt ordfører

2 Saksnr Sakstittel Lukket Spørretimen Referatsaker RS 13/2 Sak til behandling/oppfølging i kommunene - Regional selvangivelse for Fosen 2013 PS 13/77 Kommuneplan Forslag til planstrategi og planprogram PS 13/78 Evalueringsrapport Ørland kultursenter PS 13/79 Selskapskontroll TrønderEnergi PS 13/80 Valg av nestleder i komite for familie og velferd PS 13/81 PS 13/82 Politisk organisering - evaulering Systemansvar medisinsk etterbehandling - St. Olavs Hospital - Ørland kommune

3 Referatsaker RS 13/2 Sak til behandling/oppfølging i kommunene - Regional selvangivelse for Fosen 2013

4 Ørland kommune Arkiv: /2678 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Knut Berg Saksnr Utvalg Møtedato 13/30 Planutvalget - Ørland kommune /77 Kommunestyret - Ørland kommune Kommuneplan Forslag til planstrategi og planprogram Vedlegg: 1 Forslag til planstrategi og planprogram Ørland , revidert Rådmannens oppsummering og vurdering av høringsinnspill 3 Uttalelse kommuneplan - Sør-Trøndelag fylkeskommune 4 Uttalelse til planstrategi og planprogram - Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 5 Innspill til sak i komite for plan, drift og miljø 6 Høringssvar på planprogram og planstrategi 7 Høring planstrategi og planprogram. 8 Kommuneplan Planstrategi og planprogram - merknader 9 Fosen Helse IKS - høring i forbindelse med planstrategi og planprogram Kommuneplan Uttalelse til planprogram og planstrategi 11 Høringsuttalelse til " KOMMUNEPLAN 2013 / FORSLAG TIL PLANPROGRAM OG PLANSTRATEGI ØRLAND KOMMUNE" 12 Uttalelser fra komite for plan, drift og miljø, komite for familie og velferd og komite for samfunnsutvikling 13 Ørland kommune Sør-Trøndelag - planstrategi og planprogram uttalelse fra Fiskeridirektoratet region Trøndelag 14 Høringsuttalelse - Kommuneplan Planstrategi og Planprogram Svar på høring av kommuneplan for Ørland kommune - Planstrategi og planprogram Sakens bakgrunn og innhold Om planstrategi og planprogram I plan- og bygningslovens (Pbl 10-1) kommunal planstrategi slås det fast at kommunestyret minst en gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter kommunestyrevalget, skal utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutviklingen, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. 1

5 Planstrategien er første steg i kommuneplanarbeidet, og angir overordnede tema, retning og strategier for utformingen av ny kommuneplan. Planprogrammet er neste steg. Her beskrives hvordan kommuneplanarbeidet ønskes gjennomført. Planprogrammet skal gjøre rede for formål med planarbeidet, planprosessen, opplegg for medvirkning og utredningsbehov. Planprogrammet har til hensikt å klargjøre og informere bredt om selve planprosessen, slik at alle som har interesse i planarbeidet og følgene av dette, får mulighetene til å delta i prosessen på en åpen og demokratisk måte. Utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi kan slås sammen med og være del av oppstart av arbeidet med kommuneplanen (planprogram). Rådmannen har valgt å legge frem planstrategi og planprogram samtidig, som ett sammenslått dokument. Planarbeidet skal gjelde for perioden Ørland kommunes planstrategi og planprogram er utarbeidet etter Stortingets vedtak om å legge Norges kampflybase til Ørland (Ørland hovedflystasjon ØHF). Ørland og Bjugn kommuner bestilte etter vedtaket rapport fra Rambøll med analyse av demografi og behov som følge av ny kampflybase (Rambøll-rapporten, 2013). Denne rapporten ligger til grunn for planstrategiens utfordringskapittel. Utfordringene danner utgangspunkt for de overordnede tema, strategier og planbehov som rådmannen ser i den kommende planperiode. Medvirkning: Som ledd i utarbeiding av strategiplan- og planprogram er det gjennomført en Quest- Back undersøkelse til et 100- talls aktører i tillegg til et to-dagers utviklingsseminar med kommunestyret og inviterte aktører (totalt rundt 50 deltagere). Innspill fra disse medvirkningsprosessene er sammen med Rambølls rapport og regionale og nasjonale føringer for kommunal planlegging utgangspunkt for visjon, mål og strategier for Ørland i kommende kommuneplanperiode. Etter første gangs behandling i planutvalget har planstrategien og planprogrammet vært ute til offentlig høring. I forbindelse med kunngjøring av planprogrammet for kommuneplanens samfunns- og arealdel, ble også reguleringsplaner som skal forseres kunngjort. Berørte grunneiere og gjenboere ble tilskrevet del av dette og det ble anmodet om innspill til planarbeidet. I høringsperioden som varte frem til 13. september har det kommet inn 14 eksterne høringsinnspill. I tillegg kommer interne innspill fra politiske komiteer og råd. Rådmannen har i perioden vært i møter med og muntlig orientert alle kommunale utvalg om forslaget som ligger ute til høring: - Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 2. september - Komité for Plan, miljø og drift 11.september - Komité for samfunnsutvikling 10. september - Komité for familie og velferd 10.september - Eldrerådet 2. september - Ungdomsrådet - Formannskapet 12. september - Landbruksnemnda 25. september Det har også vært gjennomført Folkemøte 5. september der planstrategi og planprogram var tema, i tillegg til at kommuneplanprosessen og overordnet kommuneplanlegging har vært tema under alle temamøter og grendemøter i Forsvarsbyggs samrådsprosess i september. 2

6 Enhetsledermøtet hos rådmannen har blitt orientert i sine møter i høringsfasen. Det ble også orientert om prosessen i regionalt planforum 27.august. Oppbygging og innhold i plandokumentene etter høring Planstrategien omhandler følgende overordnede tema: Attraktivt bosted med bolyst for en økende befolkning. Herunder: 1) å utvikle et levende, fortettet, urbant og unikt Brekstad, 2) å skape et rikt kulturliv og 3) god infrastruktur og kommunikasjon på Fosen. Folkehelse som grunnleggende verdi. I dette ligger følgende undertema: 1) trygg og inkluderende oppvekst og 2) fremtidsrettet tjenestetilbud og 3) nye Ørlendinger som ressurs for Ørland. Kreativ og fremtidsrettet næringslivssatsing der tema omstilling i landbruksnæringer inngår. Foregangskommune i miljø- og klimasatsingen og klimatilpassing Regionale og nasjonale planer og føringer (Pbl 6-1) og (Pbl 7-1) legges til grunn for kommuneplanleggingen. Se vedlegg C som omhandler disse. Siden utviklingen av ØHF vil gå raskt, og raskere enn opprinnelig planlagt, haster det også med å få kommunens planer på plass. I enighet med Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommune har Ørland kommune fått mulighet til å forsere noen reguleringsplaner gjennom å beskrive disse separat og mer inngående enn vanlig i planprogrammet (vedlegg D: Tabell Oppsummering av planer for forsert regulering). Områder som i høringsrundene er foreslått forsert er: Reguleringsplan for Brekstad sentrum Lokalisering og utarbeidelse av reguleringsplan for ny Hårberg skole Reguleringsplan for Ulsetmyran Næringspark Reguleringsplan for Brekstad Vestre næringsområde Reguleringsplan for Uthaug havneområe Plan- og bygningsloven stiller få absolutte krav til hvordan en kommuneplan skal se ut, men beskriver ulike typer verktøy som kan tas i bruk etter behov. Kravene til planprosess er mer detaljerte, dette har sammenheng med at loven skal sikre medvirkning og åpenhet i prosessen. De mest detaljerte delene av loven gjelder kommuneplanens arealdel. Denne delen av planen er rettslig bindende for enkeltpersoner, og innhold og virkninger må derfor være utfyllende beskrevet i loven. Som del av kommuneplanarbeidet ser rådmannen behov for planer innen følgende områder: Estetiske retningslinjer for planleggingen, Folkehelseplan inkludert friluftsplan, Strategisk næringsplan (handlingsplan), Revidering av landbruksplan, Kulturplan, Kulturminneplan, Revidering eller ajourføring av trafikksikkerhetsplan, 3

7 Plan for avløp og vannmiljø, Revidering av trafikkplan, Egen kommunedelplan for kystsonen, Revidering av klima- og energiplan der klimatilpassing inkluderes og Revidering av beredskapsplanen. Strategisk plan for barn og unges oppvekstvilkår (tjenesteproduksjon, skolestruktur og barnehagestruktur) I tillegg vil rådmannen vurdere enkel revidering av plan for Idrett vedtatt i 1012 Det legges også frem strategisk tenkning rundt etablering av et kompensasjonsprogram/ utviklingsprogram som følge av Forsvarets etablering av kampflyybasen. Tankene om et slikt utviklingsprogram er gjenstand for dialog med Forsvarsdepartementet og inngår i planstrategien. Administrasjonens vurdering Krevende prosess Kommende planperiode vil bli krevende for Ørland kommune og store deler av Fosen. Vekstpotensialet gir store muligheter, men skaper også utfordringer. Nye utfordringer som kommunen ikke har høstet erfaring med tidligere må forventes, samtidig som det som fungerer bra i dag ikke nødvendigvis fungerer fremover. En god planlegging som møter utfordringene og legger til rette for mulighetene er viktig. Det kreves gode prosesser innenfor en krevende tidsramme. Tett samhandling med en rekke aktører som Forsvaret, forsvarsbygg, nabokommuner, næringsliv, FoU institusjoner og innbyggerne i Ørland er særdeles viktig. Kommuneplanleggingen vil i så stor grad som mulig bygge på kunnskap og analyser. Forsvarsbygg er for tiden inne i en konsekvensutredningsprosess knyttet til reguleringsplanlegging av ØHF. Det foreslås å bruke kunnskap kommet frem i denne KU-prosessen som kunnskapsgrunnlag for Ørlands kommuneplanlegging i så stor grad som mulig. Dette ønsket har Forsvarsbygg lagt til rette for. Det er igangsatt et systematisk arbeid fra administrasjonens side for å sørge for at analysene og kunnskapsgrunnlaget i KU- prosessen svarer til det analyse- og kunnskapsbehov vi har. Administrasjonens vurdering av de foreløpige temarapportene behandles i formannskapet og planutvalget 17. oktober. Kommuneplanprosessen for Ørland stiller særlige krav til en godt gjennomtenkt prosess og stor grad av informasjon og medvirkning, siden kommunen vil gjennomgå store endringer og kommuneplanleggingen vil gjennomføres raskere enn det som er vanlig. Rådmannen vil legge opp til bred medvirkning gjennom folkemøter, offentlige høringer, utvikling av dialogdokument, work-shops og ekspertgrupper. De mest utpregede medvirkningsprosessene vil foregå sen høst 2013 til rundt februar Det vil kontinuerlig informeres om prosessen gjennom Facebook og kommunens hjemmeside. I tillegg er det nå også igangsatt et arbeid med kommunikasjonsstrategi ifm kampflybaseutviklingen i regi av Ørland og Bjugn kommuner, der informasjon og dialog om utvikling i kommunen er et viktig element. Det er bevilget skjønnsmidler fra KrD der budsjett til bred informasjonsvirksomhet og medvirkning er inkludert. Det legges opp til en svært stram prosess for utvikling av kommuneplanens samfunnsdel, arealdel inkludert forserte reguleringsplaner. For å lykkes med disse prosessene stilles krav til tett dialog med politisk nivå. Det må påregnes ekstraordinære politiske møter 4

8 utover dagens møteplan. Det legges opp til et slikt ekstra møte i kommunestyret ifm behandling av planstrategien og planprogrammet 1. november. Innhold i planene med vurdering av høringsinnspill Det er kommet en rekke innspill til kommunens planstrategi/planprogram. Eksterne innspill er kommet fra: - Direktoratet for mineralforvaltning - Fiskeridirektoratet - Forsvarsbygg - Fosen helse IKS - Fosen naturvernforening - Fosen regionråd - Fylkesmannen i Sør-Trøndelag - Kystverket Midt-Norge - Sør-Trøndelag fylkeskommune - Trondheimsfjord pendlerforening - Ørland Bondelag - Ørland Høyre - Ørland Næringsforum - Nina Mørch. Når det gjelder innspill fra kommunale komiteer og råd, vises det til vedlegg. Rådmannen mener at det meste av innspillene vil bli ivaretatt gjennom det videre arbeidet med kommuneplanen og temaplaner. Viser til vedlegg for rådmannens vurdering av de enkelte innspillene. På bakgrunn av høringsinnspillene er det foretatt noen mindre justeringer i planprogram/planstrategi: - s. 5: Forsvarsbygg mener det ikke er grunnlag for å si at Ørland vil være Norges største anleggsområde. Endres til «..en av Norges største anleggsområder - s. 9: Det presiseres at det også i dag ligger gårdsbruk innenfor rød sone. - S. 22: I oversikt over planer og utredningsbehov legges til behov for "en strategisk plan for barn og unges oppvekstvilkår". - s : Utredningstema for de enkelte reguleringsplanene konkretiseres. Ut over dette har ikke rådmannen funnet grunnlag for å justere verken oppbygging eller innhold i planstrategi/planprogram. Det legges opp til strategier som skal føre til større befolkningsutvikling enn hva prognosene fra Rambølls og Forsvarsbyggs foreløpige analyser viser. Gjennom å tilrettelegge for bærekraftige og attraktive bomiljø med fortetting og urban utvikling av Brekstad, kombinert med en aktiv næringspolitikk der innflagging av nye bedrifter, utvikling av eksisterende næringsliv og nyskaping står sentralt, vurderer administrasjonen at Ørland kan øke sin befolkning med rundt nye innbyggere (35 %) frem til Rådmannens innstilling 5

9 Rådmannen vil på bakgrunn av saksdokumentene foreslå at planutvalget fremmer saken for kommunestyret med følgende INNSTILLING: Kommunestyret godkjenner forslag til planstrategi og fastsetter forslag til planprogram for utarbeidelse av kommuneplanens arealdel og samfunnsdel for perioden , datert med siste revisjon datert , jfr. plan- og bygningslovens 10-1 og 11-13, 2. ledd. Saksprotokoll i Planutvalget - Ørland kommune Behandling: Birger Austad; H fremmet følgende tillegg til innstillingen: 1. Næringsområdet i Brekstadbukta må utvides ved å fylle ut videre i fjæra, og det må utarbeides reguleringsplan for området. Dette for å redusere nedbygging av dyrket og dyrkbar jord. 2. Ulsetmyran beholdes som LNF-område og verdifullt landbruksområde. Området bør brukes som deponi for matjord med tanke på nydyrking som ledd i kompensasjon for nedbygging av dyrkajord som følge av kampflybaseutbyggingen. Ørland høyre er sterkt uenige i beskrivelsen av at området ikke er konfliktfylt med tanke på jordvern og naturmiljø. Punktvis avstemming Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Forslaget fra Austad ble vedtatt med 3 (Birger Austad, Marit Sletten og Mikal Tyskø) mot 2 stemmer (Wenche Sekse og Bjørn Henrik Solbue). Endelig vedtak: Planutvalget fremmer saken for kommunestyret med følgende innstilling: Kommunestyret godkjenner forslag til planstrategi og fastsetter forslag til planprogram for utarbeidelse av kommuneplanens arealdel og samfunnsdel for perioden , datert med siste revisjon datert , jfr. plan- og bygningslovens 10-1 og 11-13, 2. ledd. 1. Næringsområdet i Brekstadbukta må utvides ved å fylle ut videre i fjæra, og det må utarbeides reguleringsplan for området. Dette for å redusere nedbygging av dyrket og dyrkbar jord. 2. Ulsetmyran beholdes som LNF-område og verdifullt landbruksområde. Området bør brukes som deponi for matjord med tanke på nydyrking som ledd i kompensasjon for nedbygging av dyrkajord som følge av kampflybaseutbyggingen. Ørland høyre er sterkt uenige i beskrivelsen av at området ikke er konfliktfylt med tanke på jordvern og naturmiljø. 6

10 7

11 Planstrategi og planprogram Ørland

12 Planstrategi og Planprogram Ørland Kommune 1 Foto: Karin Størseth; s. 15, 16, 20, 21 og 24 (foto fra Sild og Seil 2013) Kreative Trøndelag (Sør-Trøndelag fylkeskommune): s. 9, 12, 14, 17, 18 GT for Sør-Trøndelag fylkeskommune s. 1, 11, 24

13 Planstrategi og Planprogram Ørland Kommune 2 INNHOLD KREVENDE PLANPROSESS FOR ØRLAND 4 1. STRATEGISKE UTFORDRINGER 5 Befolkningsutvikling 5 Velferdstjenester for en økende befolkning 6 Boligbehov 8 Funksjonell og framtidsrettet kommunal infrastruktur Næringsutvikling 8 Konkurranse om arbeidskraft Behov for ulike typer næringsareal Landbruksnæring under press Folkehelse 10 Inkludering av nye innbyggere Kompensasjonsprogram som følge av kampflybaseutviklingen PLANSTRATEGI 13 Mål Ørlands strategiske valg 13 Skape et attraktivt bosted med bolyst for en økende befolkning 14 Utvikle et levende, fortettet, urbant og unikt Brekstad Skape et rikt kulturliv Skape interesse for idrett og legge til rette for frivillige lag og organisasjoner God infrastruktur og kommunikasjon på Fosen Folkehelse som grunnleggende verdi 16 Trygg og inkluderende oppvekst Fremtidsrettet tjenestetilbud rettet mot aldersgrupper der veksten blir størst Nye Ørlendinger som ressurs for Ørland Kreativ og fremtidsrettet næringslivssatsing 17 Omstilling i landbruksnæringen Foregangskommune i miljø- og klimasatsing og klimatilpassing 18 Regionale og nasjonale planer og føringer 19 Nasjonale forventninger Regionale føringer 3. PLANPROGRAM 20 Planbehov 20 Kommuneplanens samfunnsdel 20 Estetiske retningslinjer for et attraktivt bosted Folkehelseplan og aktiv fritid

14 Planstrategi og Planprogram Ørland Kommune 3 Strategisk Næringsplan Landbruksplan Kulturplan Kulturminneplan Samferdsel og infrastruktur Plan for kystsonen Klima- og energiplan Samfunnssikkerhet og beredskap Utredning rundt kommunesammenslåing og organisasjonsutvikling Kommuneplanens arealdel 24 Generelle prinsipper for arealdelen og for behandling av enkeltsaker 25 Behov for forsert planlegging 25 Regulering av Brekstad sentrum Lokalisering og regulering av ny Hårberg skole Regulering av Ulsetmyran Næringspark Regulering av Brekstad Vestre næringsområde Regulering av Uthaug havneområde Organisering av kommuneplanarbeidet 28 Prosess for kommuneplanarbeidet 29 Samfunnsdelen - prosess Arealdelen prosess Prosess for de spesifikke reguleringsplaner som forseres 332 Reguleringsplan for Brekstad Regulering og bygging av ny Hårberg skole og ny eller utvidet barnehage Reguleringsplaner for Ulsetmyran og Brekstad Vest næringsområder Informasjon, medvirkning og beslutningspunkter 343 Informasjon Medvirkning 4. KONSEKVENSVURDERING (KU) VEDLEGG 387 A. Om planstrategi og planprogram 38 B. Beskrivelse av hva en kommuneplan er 38 C. Grunnlagsmateriell og føringer fra stat og region 39 D. Oversikt over plan- og utredningsbehov 421 E. Kompensasjonsprogram 443

15 Planstrategi og Planprogram Ørland Kommune 4 Krevende planprosess for Ørland Utvikling av kampflybasen i Ørland er Forsvarets største enkeltinvestering i fastlands- Norge noensinne. Utviklingen åpner for mange muligheter, men også flere utfordringer og vil stille store krav til kommunens planlegging. Skal kommunen evne å gripe mulighetene og å redusere utfordringene kreves gode analyser av fremtiden. I tillegg trengs godt koordinerte planprosesser og samhandling med lokalbefolkningen, nabokommuner, regionen og en rekke samfunns- og næringsaktører. Det er helt nødvendig å ha klare mål og strategier å styre utviklingen etter. Etter vedtaket om å etablere den norske kampflybasen i Ørland kommune (juni 2012) har Ørland kommune valgt å utvikle en planstrategi og et planprogram parallelt, samtidig går planprogrammet noe lengre i beskrivelse av delplaner enn vanlig for å muliggjøre oppstart av disse før endelig kommuneplan er vedtatt. Planstrategien og planprogrammet skal gi rom for strategiske veivalg for en ønsket utvikling, bidra til å videreutvikle lokaldemokratiet, i tillegg til å gi en samlet vurdering av planbehovet og beskrive hvordan planleggingen skal foregå. Planarbeidet skal gjelde for perioden Kommende planperiode vil bli krevende for Ørland kommune og store deler av Fosen. Vekstpotensialet gir store muligheter, men skaper også utfordringer. Nye utfordringer som kommunen ikke har høstet erfaring med tidligere må forventes, samtidig som det som fungerer bra i dag ikke nødvendigvis fungerer fremover. Definisjoner: Utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi kan slås sammen med og være del av oppstart av arbeidet med kommuneplanen (planprogram). Planstrategien er en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutviklingen, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes interesser og vurdere hvilke planbehov kommunen har i perioden. Etter å ha avdekket planbehovet beskriver planprogrammet formålet med planarbeidet, planprosessen med tidsfrister og medvirkningsmuligheter, behov for utredninger og alternativer. Parallelt med kommuneplanarbeidet er det satt i gang en prosess med mål om kommunesammenslåing av Ørland og Bjugn. Tett samhandling med Bjugn og andre nabokommuner er viktig i hele perioden, og en eventuell kommunesammenslåing vil påvirke kommunens planlegging fremover.

16 Planstrategi og Planprogram Ørland Kommune 5 1. STRATEGISKE UTFORDRINGER For å få økt kunnskap om befolkningsutviklingen i Ørland og Bjugn fram til 2030 og utfordringer kommunene dermed vil stå overfor, har Rambøll gjennomført en befolkningsanalyse (Rambøll, april 2013). Denne ligger til grunn for de vurderinger som gjøres under. Befolkningsutvikling Befolkningen i Ørland og Bjugn kommuner vil i følge Rambøllrapporten mest sannsynlig øke med 20 % fra i dag og til Dette utgjør en økning på ca nye innbyggere rundt kampflybasen, der det anslås at Ørland hovedflystasjon (ØHF) mest sannsynlig vil ha 518 nye arbeidstakere på plass i Det forventes en økning av nye innbyggere i alle aldergrupper med en spesiell vekst blant eldre over 70 år, men også blant barn i grunnskolealder og arbeidsdyktige i alderen år Optimistisk Sannsynlig Pessimistisk Figur: Ulike befolkningsprognoser frem til 2030 (antall innbyggere i Ørland og Bjugn) Kommunen vil stå overfor ulike utfordringer i ulike faser av ØHFs utvikling. De neste fem årene vil Ørland være en av Norges største anleggsområder parallelt med at det skal innføres drift av et av verdens mest avanserte kampfly. Stor andel anleggsarbeidere vil prege kommunen denne perioden med pendling og midlertidig bosetting. Det antas at de aller fleste vil pendle i etableringsperioden (80-90 %), og at pendlingsandelen går ned etter noen år. Ørland har stor mulighet til selv å påvirke pendlingsandelen ved å legge til rette for attraktive bomiljø og arbeidsplasser for familiene. Hvor attraktivt Ørland, i samarbeid med Bjugn, fremstår som bosted og også hvilket inntrykk de første som kommer får av kommunene er suksesskriterium for senere tilflytting.

17 0-4 år 5-9 år år år år år år år år år år år år år år år år år år år 100 år og eldre Planstrategi og Planprogram Ørland Kommune 6 100% 80% Lav innpendling 60% 40% Høy innpendling 20% 0% Sannsynlig innpendling Figur: Innpendling av nye forsvarsansatte i prosentandel I utvikling av Ørland er det viktig å se Rambølls analyse av befolkningsvekst som en prognose med et større mulighetsrom. Det er opp til kommunen selv å påvirke og utløse utviklingspotensialet gjennom tilrettelegging, næringsutvikling, attraktiv sentrumsutvikling, boligområder og tilstrekkelige og gode tjenestetilbud. Samspillet mellom ØHF og kommunene blir også viktigere enn noen gang for å skape et lokalsamfunn der folk vil trives og bo. Befolkningsprognosene må betraktes som beste skjønn basert på den kunnskapen som finnes i dag, og de legges således til grunn for Rambølls anbefalinger med hensyn til kommunenes tiltak i løpet av de neste årene. Velferdstjenester for en økende befolkning Ørland vil fremover oppleve økende utfordringer når det gjelder kommunenes levering av velferdstjenester. Befolkningsprognosen viser at det blir vekst i alle aldersgrupper, men at de eldste årsklassene øker aller mest (se figur). I tillegg vil vi oppleve at barn i skolealder og voksne i alderen år vil vokse spesielt mye Figur: Befolkningsutvikling i femårs aldersgrupper

18 Planstrategi og Planprogram Ørland Kommune 7 Siden kommunene har ansvaret for mange av velferdsoppgavene og har vært aktiv i kampen om kampflybase til kommunen som anses som årsak til utfordringene i de yngre aldersgruppene, kan kommunen havne i konflikt med egne og innbyggere og nye innbyggere kan oppfattes som årsak til forringet tjenestetilbud om velferdstjenesteproduksjonen ikke løses på best mulig måte. I første omgang må Ørland legge til rette for et økende antall skolebarn, som vil øke jevnt fram mot 2030, og et økende antall barnehagebarn som når en topp i Den godkjente barnehagekapasiteten i Ørland kommune tilsvarer 277 plasser, der 256 plasser er belagt (april, 2013), noe som gir en ledig kapasitet på 21 plasser. Den antatte befolkningsutviklingen vil imidlertid føre til overskridelse av den maksimale størrelsen i løpet av 2015 eller Kommunen må derfor planlegge for kapasitetsøkning umiddelbart. Som en konsekvens av det økte barnehagebehovet kan det også oppstå utfordringer knyttet til rekruttering av tilstrekkelig kompetanse på barn og barnehage. I utgangspunktet er det god kapasitet til å møte veksten innen skolesektoren både i Ørland og Bjugn, men det er en utfordring knyttet til Hårberg skole som ligger rett ved porten til flystasjonen og som dermed vil være utsatt for en betydelig støyproblematikk. Rambøll rapporten konkluderer med at Hårberg skole ikke vil være egnet for undervisning, og at denne må legges ned i Det blir da et behov for investeringer i en ny skole. Rambøllrapporten viser til et behov for to nye legestillinger og to nye helsesøsterstillinger i Ørland og Bjugn i løpet av fjerde kvartal Det bør innledes samtaler om videreutvikling av helsetjenesten i regionen der den sivile og den militære helsetjenesten integreres. Erfaringer fra andre omstillingskommuner viser at det også vil være behov for å styrke kapasiteten innen psykiatri, fysioterapi og avlastningsboliger for barn i kommunene. I følge befolkningsprognosene vil det komme en naturlig vekst i de eldste aldersgruppene i siste del av kommuneplanperioden (fra ca. 2020). I aldergruppen år vil økningen være på 120 personer rundt Veksten i eldre aldersgrupper skjer uavhengig av kampflybasen. Dagens velferdstjenester har ikke tilstrekkelig kapasitet til å dekke de kommende behovene. Det må derfor legges til rette for endringer i eldretjenesten, med blant annet satsing på velferdsteknologi og tilrettelegging slik at flere eldre kan bo lengre hjemme. Et dilemma kommunen står overfor er at det må tilrettelegges for å få en mest mulig positiv utvikling ved hele tiden å ligge foran utviklingen med boligtilbud, service og infrastruktur. Samtidig ligger det en fare i overinvestering dersom man ligger alt for langt foran og utviklingen går tregere enn forventet. Flere prosjekter vil kreve ekstra kapasitet og kompetanse. I tillegg vil det kreves fleksibilitet etter hvert som nye oppgaver skal løses. Innenfor stabs- og støttefunksjonene er det i dag, på kort

19 Planstrategi og Planprogram Ørland Kommune 8 sikt, mangel innen driftsoppgaver som økonomi, kommunal planlegging, byggesaksområdet og tekniske tjenester. I tillegg vil Ørland i årene framover ha behov for kompetanse og kapasitet til å delta inn i ulike utviklingsprosjekter. Dette stiller krav til økt kompetanse innen prosjektledelse. Kommunene må vurdere i hvor stor grad behovene framover kan dekkes uten å ansette, men ved at det leies inn personell med ulik kompetanse. Innleie kan bidra til en mer fleksibel ressurssituasjon som tilpasses det som i dag er ukjente behov. Kommunen må forvente utfordringer med å finne tilgjengelig kompetanse/ ansatte til alle de offentlige stillingene som vil stå ledig de neste årene som følge av en aldrende befolkning og et stort antall offentlige ansatte som de neste årene går av med pensjon. Boligbehov Utvikling av kampflybasen vil både direkte og indirekte føre til økt behov for boliger. I tillegg til befolkningsveksten vil basens arealbehov og støy fortrenge og føre til behov for flytting av ca. 120 boenheter og virksomheter. Sammenholdes flytte- og etableringsmønsteret med antatt befolkningsutvikling vil Ørland stå overfor en større etterspørsel på leiligheter/mindre enheter enn eneboliger, til tross for at en del av befolkningsveksten kommer i grupper av typiske andre- og tredjegangsetablerere som har leilighet/hus å selge når de flytter til området. Det er estimert et behov på 50 nye boenheter hvert år de neste årene fram til Dette utgjør ca 900 nye boliger der også behovet for flytting på grunn av støy er medregnet. Rambøll slår fast at det er nok boligområder tilgjengelig for denne veksten, og at det ikke anses nødvendig å legge til rette for nye boligområder. Det anbefales heller en fortetting og byutvikling i Brekstad der det også legges til rette for økt antall leiligheter/ mindre boenheter og åpnes for høyere utnyttelse og etasjehøyder. Rambøll anbefaler ny sentrumsplan for Brekstad, og at ny bebyggelse i hovedsak kommer innenfor 1 km fra sentrumsstrukturen i tettstedet. Funksjonell og framtidsrettet kommunal infrastruktur Kommunen forventer rask utbygningstakt, også utover Rambølls estimater, og det kan være en utfordring å sikre kommunalteknisk infrastruktur på plass til rett tid, med en kapasitet, kvalitet og sikkerhet som svarer til de behovene som kommer. Dette gjelder både innenfor samferdselsstrukturen, men også kommunalteknisk infrastruktur som vann, avløp, IKT osv. Det pågår et arbeid med ny hovedplan for avløp og vannmiljø. Ved valg av utbygging og fortetting må det gjøres en vurdering av hvilke avløps/forurensningskonsekvenser utbygging vil kunne få. Næringsutvikling Ørland har et allsidig næringsliv med fiskeforedling, bygg og anlegg og alle typer handels- og servicenæringer. Kommunen er kommunikasjonsknutepunkt for ytre Fosen og er valgt som

20 Planstrategi og Planprogram Ørland Kommune 9 fremtidig kampflybase. Dette er alle gode utgangspunkt for økt næringsutvikling framover (SINTEFs Verdiskapingsanalyse for «Kysten er klar», 2013). Konkurranse om arbeidskraft Samtidig står kommunen overfor en del næringsmessige utfordringer. Utvikling av flybasen vil gjøre Forsvaret til en enda viktigere sysselsetter som kommunens innbyggere blir avhengig av. Ørland må utvikle en næringsstrategi som gjør kommunen mindre avhengig av Forsvaret som dominerende sysselsetter. Konkurranse om arbeidskraften vil bli større fremover. I henhold til SINTEFs Verdiskapingsanalyse kan mangel på arbeidskraft utgjøre en flaskehals for utvikling av gode tjenester og kan hindre vekst på mange steder og i mange næringer (SINTEF, 2013). Næringslivet må mobilisere og rekruttere kompetent arbeidskraft. Rekruttering av arbeidskraft handler ikke bare om å finne de rette arbeidstakerne, men også å få de til å bosette seg. Ørland kommune må skape et attraktivt bomiljø med urbane kvaliteter. Behov for ulike typer næringsareal Ørland har en utfordring i å finne attraktive næringsområder for «bilbasert» handel og bygg/anlegg, særlig ettersom Brekstad sentrum skal transformeres og utvikles til en kystby med urbane kvaliteter. I kommuneplanens arealdel må det legges til rette for ulike typer næringsareal med nødvendig og attraktiv infrastruktur. Med tanke på tempoet i utviklingsprosessen må dette gjøres raskt samtidig med at den overordnete planprosessen går. De aktuelle områdene er omtalt i planbehov (kap. 2) og planprogrammet (kap. 3). Landbruksnæring under press Over 60 % av totalarealet i Ørland er svært godt landbruksareal, av de beste i landet. Med økt befolkning, næringsutvikling med krav til økte næringsareal og utvikling av Ørland hovedflystasjon er det stort press på landbruksarealene. Kommunens jordvernansvar etter planog bygningsloven utfordres av kommunens behov for økte areal til utviklingen. Kampflybasen fører til at en rekke aktive gårdsbruk blir liggende innenfor rød støysone og flere av disse driver husdyrhold. Også i dag ligger det gårdsbruk innenfor rød sone. Landbruksnæringen generelt opplever i tillegg utfordringer i forhold til rekruttering på grunn av manglende motivasjon og økonomiske insentiver, negative holdninger til landbruket, og stadig krav om omdisponering av ressursgrunnlaget. Det er frykt for at ny næringsutvikling i kommunen vil føre til økt kamp om arbeidskraften og at rekrutteringen til landbruksnæringen blir enda tøffere. Det foregår jordsmonnskartlegging i regi av Institutt for jord og skogkartlegging, en satsing på framtidslandbruket, i regi av Ørland Bondelag, Ørland Sparebank, samt Ørland og Bjugn kommuner og et eget omstillingsprosjekt i regi av forsvaret sammen med landbruksnæringen og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag med hensikt å avklare konsekvensene av kampflybaseutviklingen og gi nye løsninger for berørte gårdbrukere i Ørland (rød støysone).

21 Planstrategi og Planprogram Ørland Kommune 10 Folkehelse Folks helse er påvirket av trivsel, levekår og levevaner. Levevaner som kosthold, fysisk aktivitet, røyking og annen helserelatert adferd er ikke bare resultat av personlige valg, men påvirkes også av miljø og levekår. I følge norsk Folkehelseinstitutts statistikk (2013, tall fra oktober 2012) skiller ikke Ørland seg vesentlig fra landet som helhet på de fleste parametere. På noen punkter utpeker Ørland seg i positiv retning: En lavere andel personer i hushold med lav inntekt enn i landet som helhet. Antallet personer som er knyttet til vannverk som har E.Coli forekomster er mindre enn landet for øvrig En lavere andel med psykiske symptomer og lidelser enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Mindre utbredt hjerte- og karsykdommer enn i landet for øvrig, sett utfra sykehusinnleggelser. På andre områder kommer Ørland dårligere ut: Andel 10-åringer som trives på skolen er lavere enn i landet som helhet. Andel elever som mobbes på skolen i 10-klasse kan synes å være større enn landet som helhet. Andelen arbeidsledige og uføre i alderen år er høyere enn i landet som helhet. Overvekt virker å være en større utfordring enn i landet som helhet. Ørland er del av det regionale samarbeidet Fosen helse. Fosen helse jobber med å analysere Norsk Folkehelseinstitutts statistikk. Når analyseresultatene er klare vil disse danne utgangspunkt i ny folkehelseplan for Ørland. Inkludering av nye innbyggere Å være en deltager i samfunnet og unngå å bli satt på sidelinjen er viktig for folkehelsen. Ørland har lang erfaring med å ta i mot nye innbyggere gjennom å ha vært vertskommune for flybasen i flere ti-år. Likevel vil veksten fremover by på nye og store utfordringer. Spesielt vil dette gjelde for yngre aldersgrupper og deres foreldregruppe i tillegg til en stor økning i midlertidig bosatte i anleggsfasen På kort sikt eksisterer noe bekymring for utelivsbråk med økt antall midlertidig ansatte i anleggsperioden. Dette kan bli en ekstra utfordring for politi og kommuneledelse. Samhandling og forebygging med frivillige lag og foreninger i tillegg til kirken for å inkludere disse kan bøte på potensielle konflikter. En vellykket integrering av nye ørlendinger/ tilflyttere vil være essensielt for deres livskvalitet og folkehelse. Det er også viktig for å unngå framtidige samfunnsproblemer slik andre vekstkommuner har erfart (som f.eks. Verdal kommune med ungdomskriminalitet og økende rusmisbruk).

22 Planstrategi og Planprogram Ørland Kommune 11 I dette ligger også en forståelse av de spesielle forhold forsvarsansatte og deres familier kan bli utsatt for knyttet til forsvarsansattes deltagelse i internasjonale operasjoner og eventuelle angstproblem dette kan påføre familiene. Ørland kommune vil fremover få en god del ledige offentlige stillinger som følge av generasjonsskifte (i følge Fosen lønn). Dette vil kunne muliggjøre sysselsetting av tilflyttende partnere. Det bør gjennomføres analyser av utdanning og yrkesønsker hos sivile tilflyttere. En vellykket integrering innebærer imidlertid noe mer enn at folk har oppfylt basisbehovene som jobb, skole og bolig. Tilstrekkelig med møteplasser, i form av ulike fritids- og kulturtilbud, er noe som kan bidra positivt i integreringsprosessen i tillegg til aktiv bruk av samfunnets frivillighet som frivilligsentralene og Ressursbasen. Det bør også opprettes dialog med fylkeskommunen om kollektivtransport i spredtbygde områder slik at ungdom kommer seg til og fra fritids- og kulturtilbudene. Både blant de yngste, de mellomste og de eldste er det forventet en betydelig vekst i årene fram mot 2030, og alle disse er ivrige brukere av kultursenterets opplevelsestilbud. For kultursenteret kan det bli en utfordring å ha tilstrekkelig kapasitet til å ta imot de nye innbyggerne, enten det er barn og unge som søker seg til kulturskolen, anleggsarbeidere som vil gå på kino, voksne som vil oppleve kultur av høy kvalitet eller eldre som ønsker oppsøkende kulturaktiviteter. Kompensasjonsprogram som følge av kampflybaseutviklingen Siden Ørland påtar seg et nasjonalt ansvar ved å være vertskap for kampflybasen vil Ørland være helt avhengig av statlig finansiering av ekstrautgiftene som påløper som følge av kampflybaseutviklingen. En av de største utfordringene er økt støy. Flere støyberegninger er gjort og ytterligere støyutredninger vil foretas. Støy, bomiljø og landbruk er områder hvor det særlig kan forventes høy grad av konflikt de kommende årene. Hvordan disse utfordringene håndteres blir avgjørende. Samtidig går kommunen inn i en svært utfordrende periode der mange av kostnadene knyttet til tjenesteproduksjon kommer før inntektene. Det er opprettet dialog med flere departement om finansiering av negative følger av kampflybaseutviklingen. Kommunen vil søke staten om kompensasjon i tre trinn: Trinn 1: Ressurser til nødvendig styrking av støtte og planleggingsfunksjoner. (KRD) Trinn 2: Ressurser til nødvendige investeringer og økning i den kommunale tjenesteproduksjonen. (Forsvarsdepartementet) Trinn 3: Avbøtende tiltak (Forsvarsdepartementet).

23 Planstrategi og Planprogram Ørland Kommune 12 I den videre kommuneplanprosessen og i samråd/ forhandlinger med statlige myndigheter er det hensiktsmessig å betrakte tiltakene i 3 kategorier: Kompenserende tiltak for å redusere ulemper som følge av kampflybasen. Dette er mye knyttet til ulemper med støy, men også til anleggstransport, båndlegging av arealer, redusert næringsgrunnlag etc. Tilretteleggende tiltak for å møte økte behov for kommunale tjenester innenfor barnehage, skole, helsetjenester, samferdsel mv. Utviklingstiltak for å utnytte vekstpotensialet som en så stor utbygging medfører. Benevnelsen «avbøtende tiltak» er et planbegrep og avgrenser gjerne diskusjonen til spørsmålet om hvordan man kan bøte på ulempene ved etableringen, og i liten grad på hvordan utbyggingen kan bidra til vekst og utvikling i regionen. Planarbeidet må ha øye for begge perspektiv. I planprogrammet er det nødvendig å avklare hvilke utredninger som må gjennomføres for å konkretisere tiltakene både på kort og lang sikt. Dette er også nødvendig for å ha en god dialog med staten om kompensasjonsprogrammet. Arbeidet med etablering/ utvidelse av kampflybasen vil pågå i en 10-årsperiode. Mye er uavklart både når det gjelder støyforhold og bosettingsmønster i regionen. Det gjør det umulig å ha et høyt presisjonsnivå på tiltak langt fram i planperioden. Det vil derfor være hensiktsmessig å arbeide med rullerende planer og at disse integreres med kommunens rullerende økonomiplan. Forsvarsbyggs plan- og utredningsprogram er godkjent i Ørlands kommunestyre, og planarbeidet er i full gang. De har satt inn store ressurser på utredningsarbeid ( Kommunen bør i planperioden ha beredskap for å foreta egne supplerende utredninger/ analyser der kommunen og forsvaret har ulike interesser eller er i et partsforhold. Det bør nå snarest utarbeides en strategi for samarbeid/ samråd med Forsvarsbygg der kommunen organiserer et systematisk arbeid med konsekvensutredningene og forslagene til avbøtende tiltak. Spørsmålet om egne utredninger for å underbygge behovet for tiltak må vokse fram i planprosessen og danne grunnlaget for forhandlinger om avbøtende tiltak eller et langsiktig kompensasjonsprogram. Kommunen bør utarbeide et forhandlingsopplegg med Forsvarsdepartementet der prinsippene nedfelles i en intensjonsavtale om et kompensasjonsprogram. Hovedtrekkene i denne avtalen bør vedtas av Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet Se vedlegg E: Forslag til kompensasjonsprogram.

24 Planstrategi og Planprogram Ørland Kommune PLANSTRATEGI Visjon for Ørland Kommunestyret i Ørland har sammen med inviterte aktører gjennomført en innledende work-shop med mål om å utvikle en visjon for Ørland. Innspillene kunne sorteres etter følgende overskrifter, som det videre arbeidet med en visjon for Ørland skal bygge på: Ørlands kultur skal være basert på en positiv JA- kultur. Vi er mangfoldige og inkluderende samtidig som vår utvikling bygger på vår kultur og identitet. Kvalitetene i vårt åpne landskap og lyset gjør oss unike. Sammen med en utvikling som bygger på bolyst og attraktivitet skal kommunen bli en nasjonal attraksjon innen flere områder. Vi skal ha en samfunns- og næringsutvikling i samspill og i tillegg til Forsvaret og vår utvikling. Ørland kommunes visjon skal vise retning og være noe kommunen kan strekke seg etter. Gjennom kommuneplanprosessen vil det jobbes videre med konkretisering av en visjon. Prosessen skal sørge for at visjonen forankres bredt og blir en nyttig ledestjerne. Mål Målene for kommunens utvikling er knyttet opp mot temaene for visjonen. Skapt befolkningsvekst på 35% frem til 2026 Utviklet Brekstad til en attraktiv by med utgangspunkt i arkitektur, trygg oppvekst og miljøvennlige boforhold, unike landskap og fauna, gode kommunikasjonslinjer og mangfoldige kulturliv Tredoblet tilstedeværelsen av kunnskapsbasert næringsliv og lokale leveranser til Ørland flystasjon Sørget for at det for hver arbeidsplass inne på basen skapes 2 arbeidsplasser på utsiden Etablert omstillingstiltak for jordbruket i rød støysone Vært klimavennlig og sørget for klimatilpassing i enhver utvikling Ørlands strategiske valg Ørland kommune går inn i en periode med vekst og utvikling av lokalsamfunnet. Kommunens strategiske valg skal gi Ørland en utvikling der potensialet for vekst tas ut samtidig som eventuelle utfordringer reduseres til det minimale. Gjennomgående satses det på en utvikling der kommunen skal være et attraktivt bosted, og der folkehelseperspektivet og miljøhensyn ligger til grunn for kommunens strategiske valg.

25 Planstrategi og Planprogram Ørland Kommune 14 Skape et attraktivt bosted med bolyst for en økende befolkning Ørland må i samhandling med Fosen-kommunene bli et godt og attraktivt bosted. Et bosted som tiltrekker seg flere innbyggere utover kun nye ansatte på kampflybasen. Kommunen setter mål om 35% økning. En hovedutfordring er å redusere den antatt høye pendlerandelen. Kommunen må fremstå som et attraktivt bosted og kunne tilby sine innbyggere et godt alternativ til andre potensielle bosteder. Dette vil gjøres langs følgende linjer: Utvikle et levende, fortettet, urbant og unikt Brekstad Fremover vil valg av bosted være mindre knyttet til nærhet til arbeidssted på grunn av digitale kommunikasjonstjenester som reduserer betydningen av avstand. Slik teknologi kan sammen med høye boligpriser i urbane strøk og en utvikling av et levende, urbant og unikt Brekstad bidra til økt tilflytting til Ørland og redusere andelen pendlere. Vekst i Ørland gir mulighet for å utvikle Brekstad til et annerledes og attraktivt bosted og til det mest urbane bomiljøet på Fosen. Brekstad bør fremstå som stedegent, moderne og urbant og skape stolthet, begeistring, nysgjerrighet og identitet. Fokus rettet mot å skape innbydende møteplasser der folk ønsker å være, er en premiss for utvikling av byområdene. Rambølls anbefaling er å fortette heller enn å åpne nye boligområder. Dette legges som grunnlag for kommunens bosettingsstrategi. Det settes et mål om BRA over 100% i de mest sentrale områdene av Brekstad (dvs. bygger 1000m2 gulvareal på 1000m2 tomt). Dette innebærer at antall leiligheter/ mindre boenheter økes samtidig som det vil åpnes for høyere utnyttelse og etasjehøyder. For forretningsområder kan BRA bli nærmere 200%. Skape et rikt kulturliv Attraktivt bosted krever attraktive møteplasser og opplevelser. Et rikt kulturtilbud der innbyggerne i Ørland kan delta i kulturelle aktiviteter og utfoldelse i tillegg til at de tilbys et bredt kulturtilbud er viktig for Ørlands attraktivitet og innbyggernes livskvalitet og folkehelse. I tillegg er et rikt kulturtilbud kilde til næringsutvikling og en magnet for tilreisende. Ørland har et rikt og levende kulturliv, en spennende historie med tilhørende kulturminner, en unik natur og gode rekreasjonsområder. Stedsutvikling får ofte bedre utviklingskår når kulturtilbudene er gode, og med kultur som byggestein kan Ørland bli en enda bedre kommune å bo i, arbeide i og besøke. Det satses på Ørland Kultursenter KF som kommunens redskap for å arbeide med kultur og kulturutvikling. Senteret har nedfelt tre satsningsområder for sin virksomhet: dagens pulserende

26 Planstrategi og Planprogram Ørland Kommune 15 liv, natur og historie. Senteret er et regionalt kulturhus, et senter for kultur, kunst og kunnskap og viktig møteplass for ørlendinger i alle aldre. Det formidler lokal, regional, nasjonal og internasjonal kunst og kultur og inneholder blant annet bibliotek, scener, kino, kulturskole, galleri Hans og ikke minst Hannah Ryggensenteret. Med sitt rike fugleliv og fire Ramsarområder er Ørland en naturattraksjon i verdensklasse. Våtmarksområdene i Ørland er blant landets viktigste. Gjennom Ørland våtmarkssenter har Kultursenteret en nasjonal oppgave som gir gode muligheter til å utvikle unike naturtilbud. Ørland har en rik historie som strekker seg tilbake til bronsealderen, via herregårdshistorien knyttet til Austrått, krigshistorie fra den tyske okkupasjonen under 2. verdenskrig og opp til vår egen tid. Det er viktig å få til et levende miljø i kommunen, med attraktive urbane kvaliteter og gode frilufts- og opplevelsesmuligheter. Som et ledd i å øke opplevelses - og rekreasjonsverdiene, arbeides det blant annet for å rekonstruere herregårdslandskapet på Austrått hovedgård. Målet er å utvikle det unike opplevelsesområdet for hele Midt-Norge. Reformasjonsprosjektet formidler regionens rolle i forbindelse med innføringen av reformasjonen i Norge, og Austrått og Fru Ingers betydning i den nasjonale historien. Målet er at Ørland skal bli et nasjonalt markeringssted for innføringen av reformasjonen i Norge. Kommunen har mange kulturminner, som noen av landsdelens største og mest monumentale gravhauger og gravrøyser, Austråttborgen som formidler adelens «gudegitte» posisjon og plass I Norge og Danmark aller tydeligst og Austrått Fort fra den tyske okkupasjonstida. Godt forvaltede kulturlandskap og kulturminner er viktig for identiteten og livskvaliteten til ørlendingen. Kulturhistorien kan fungere som identitetsskaper og felles møtested for nye og gamle ørlendinger, og skal brukes aktivt i samfunnsutviklingen på Ørland. Historien og naturen er viktige utgangspunkt for å lage opplevelsesveier, enten det gjelder historiske veiløp eller tilgang til verneområdene. Samtidig er det viktig å avsette områder hvor man kan oppleve uberørt og ikke er tilrettelagt natur. Skape interesse for idrett og legge til rette for frivillige lag og organisasjoner Ørland kommune ser også viktigheten av å tilrettelegge for lag og foreninger som legger ned mye ressurser i frivillig arbeid. Dette er viktig med tanke på kommunens satsing på folkehelse. Dette er også viktige møteplasser og ikke minst inkluderende arenaer for nye og gamle ørlendinger. En satsing på idrett, lag og organisasjoner er også i samsvar med planer regjeringen har utarbeidet for Regionale og Nasjonale planer og føringer. God infrastruktur og kommunikasjon på Fosen Ørland skal videreutvikles som infrastrukturknutepunkt for ytre Fosen med ny ferjekai og en effektiv og god båtforbindelse til Trondheim, mot Hitra/ Frøya og sørover til Kristiansund. Gode gang og sykkelveier må etableres mellom

27 Planstrategi og Planprogram Ørland Kommune 16 sentrale boligområder i kommunen, og mellom Brekstad og Botngård. Det må opprettes dialog med fylkeskommunen om etablering av kollektivtilbud for ungdom til og fra fritidsaktiviteter. Folkehelse som grunnleggende verdi Trygg og inkluderende oppvekst Forebyggende folkehelse er sentralt satsingsområde i Ørland, og Ørland ser en trygg og inkluderende oppvekst som veien til fremtidig god folkehelse. En egen plan for kommunens folkehelsearbeid vil utvikles med konkrete handlingspunkt hvor oppvekst og sikkerhet står i fokus. I denne planen vil foreldre- og besteforeldregenerasjonen involveres i arbeidet med forebyggende helsearbeid og utvikling av trygge og gode oppvekstmiljø. Fremtidsrettet tjenestetilbud rettet mot aldersgrupper der veksten blir størst Gode og fremtidsrettede kommunale tjenester skal tilstrebes. Vi vil i vår tjenesteproduksjon og i vår folkehelsesatsing rette et spesielt fokus mot aldersgruppene der vi forventer størst befolkningsøkning, som de yngste aldersgruppene, de mellom år og de eldste. For å møte befolkningsveksten må kommunen planlegge for kapasitetsøkning mot disse aldersgruppene umiddelbart. Kommunen skal: bygge ut velferdstjenester i tråd med befolkningsøkningen som økning av barnehagekapasiteten, bygge ny Hårberg skole og ansette flere leger og helsesøster. møte eldrebølgen ved å prioritere utvikling av nye velferdsløsninger, inkludert velferdsteknologi samtidig som kapasiteten på omsorgsboliger og sykehjemsplasser økes fra ca iverksette tiltak som bidrar til utjevning av sosial ulikhet i aldergruppen 0-16 år. bygge allianser med privat sektor, frivillige lag og organisasjoner og andre samarbeidspartnere for å fremme folkehelse og sørge for en god inkludering i samfunnet av nye ørlendinger. Ørland setter et mål om befolkningsvekst på 35% frem mot Dette betyr en befolkningsøkning på rundt 2000 nye innbyggere. I følge Rambølls beregninger vil en stor andel av de nyansatte ved basen pendle de første årene. Det forventes at befolkningsveksten er mindre i første del av kommuneplanperioden, men at kommunens satsing på attraktivitet og bolyst samt næringsutvikling fører til en kraftigere økning av befolkningen fra 2016 og fremover. Kommunens økonomiplan må følge utviklingen av befolkningsøkningen nøye. Tabell: Når kapasitetsøkning må stå ferdig (mørk blå farge) Skole Barnehage Eldreomsorg Lege Helsesøster

28 Planstrategi og Planprogram Ørland Kommune 17 Nye Ørlendinger som ressurs for Ørland Ørland ser på nye Ørlendinger som en ny ressurs. Det må etableres aktiv integrering av nye innbyggere og legges klare strategier for hvordan kommunen skal integrere nye Ørlendinger. Et viktig mål er å unngå integreringsutfordringer andre vekstkommuner har erfart. Kommunen vil fortsette samarbeidet Jobb&Bo i regi av «Kysten er Klar» (KEK), Fosen Næringshage, Ørland Næringsforum og Ørland Flystasjon m.fl., inkluderingsprosjektet i regi av KEK, der Ørland, Bjugn, Hemne, Hitra og Frøya deltar og arbeidskraftmobiliseringsprosjektet i regi av KEK. Sammen med nærings- og kulturlivet, frivillighetssentralen og det sivile samfunn bør det skapes kulturelle og næringsrettede møteplasser for nye og tidligere Ørlendinger. Kommunen må jobbe aktivt med å ta i bruk ressursene de nye innbyggere har både som arbeidskraft og som ressurs for lag og organisasjoner i kommunene. Kreativ og fremtidsrettet næringslivssatsing Ørland kommunens næringspolitikk skal være proaktiv og sørge for at mest mulig verdiskaping, som følge av etableringen av Kampflybasen, skjer i Ørland. Kommunen skal oppleves næringsvennlig og skapende, og tilby næringslivet et kreativt og attraktivt næringsmiljø. Samhandling med et bredt spekter av aktører skal gjøre kommunen attraktiv. Å tilrettelegge for verdiskaping må stå sentralt i kommunens næringssatsing. Ørland kommune skal: Stimulere næringslivet til samhandling slik at lokale innkjøp av varer og tjenester fra basen øker Stimulere til å skape ny næring Legge til rette for ny næringsetablering uavhengig av kampflybasen Utnytte mulighetene til å få etablert infrastruktur som legger til rette for næringslivet Arbeide politisk for å få samlet enda flere av luftforsvarets aktiviteter til Ørland Etablere tettere kobling til FoU miljø i regionen med mål om å få en satellitt av universitet/ høyskole til kommunen Legge strategier for å «flagge» inn nye og relevante bedrifter til Ørland Ørlands svar på å imøtekomme næringslivets behov for arbeidskraft er å skape et attraktivt bomiljø, der blant annet Brekstad utvikles til en by med urbane kvaliteter, og der arealkrevende industri og næring lokaliseres utenfor Brekstad sentrum samtidig som det utarbeides en næringsplan med formål å skape attraktive arbeidsplasser. Omstilling i landbruksnæringen En av de store utfordringene fremover er rekruttering til næringen I løpet av 5 år skal 35% av gårdbrukerne i kommunen pensjoneres. Mange planlegger en nedtrapping heller enn et

29 Planstrategi og Planprogram Ørland Kommune 18 generasjonsskifte med videre aktiv drift. I perioder med store utfordringer må det søkes muligheter for utvikling av nye strukturer og innovative løsninger som styrker lokallandbruket. Økt fokus på nye muligheter kampflybasen bringer med seg, nye muligheter for landbruksproduksjon og andre bygdenæringer der gården kan være et ressursgrunnlag er nødvendig. Samtidig må kommunen ivareta de rike landbruksressursen Ørland besitter og sørge for jordvernet i utviklingen kommunen går inn i. Foregangskommune i miljø- og klimasatsing og klimatilpassing Ørland vil være en foregangskommune i bruk av miljø- og klimavennlige løsninger. Ørland ønsker utstrakt samhandling med kompetansemiljø, blant annet i Trondheim, for å ta i bruk den nyeste kunnskap og fremtidsrettede miljø- og klimaløsninger. Samhandling med kompetansemiljø rundt utvikling av Brekstad som klima- og miljøvennlig by inngår i dette. Forsvaret vil sette krav til både energikapasitet og energikompleksitet i sin utvikling. I dette bør inngå avklaringer om bruk av nye energityper og bærekraftige løsninger - f.eks biogassanlegg med produksjon av biodrivstoff for ferger og skipstrafikk som i framtiden har gassmotorer. Det forventes klimaendringer framover med et villere og våtere klima. Ørland kommune vil i sin overordnede samfunns- og arealplanlegging ta hensyn til forventede klimaendringer. Revidering av klima- og energiplan vurderes der også klimatilpassing inngår. Ørland kommune har et spesielt landskap og er i en særstilling med sine vernede fuglefredningsområder (Ramsar-områder), i tillegg til andre attraktive natur- og friluftsområder. Områdene har verdifulle natur- og miljøkvaliteter, men er også viktig for folkehelsen til ørlendinger. I kommunens arealplanlegging vil lett tilgang fra bosted til attraktive natur- og friluftsområder til lands og på sjøen ivaretas som folkehelsefremmende tiltak. Det er også viktig for å sikre artsmangfoldet for ulike dyrearter. Slike friluftsog naturinteresser vil ivaretas som del av kommuneplan for Folkehelse.

30 Planstrategi og Planprogram Ørland Kommune 19 Regionale og nasjonale planer og føringer Det vises til vedlegg C for en nærmere gjennomgang av overordnete føringer og grunnlagsmateriale for kommuneplanarbeidet. Nasjonale forventninger Regjeringen har utarbeidet «Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2011» (se vedlegg C for utdyping). Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har i utfordringsnotat av fokusert på følgende for Ørland kommune som kommuneplanarbeidet vil ta hensyn til: Ørland Arena Ny Hårberg skole Utvidelse av ungdomsskolen Ny barnehage Nytt renseanlegg Brekstad Nytt høydebasseng vann Realisering av sentrumsplaner Regionale føringer Regional planstrategi for Sør-Trøndelag for ble vedtatt av Fylkestinget 25. april Planstrategien har følgende prioriterte områder: 1. Klima som utfordring og mulighet 2. Energi produksjon og anvendelse 3. Forskning og utvikling for verdiskaping i samfunns- og næringsliv 4. Bruk av naturressurser i et bærekraftig perspektiv 5. Kommunikasjoner interne og eksterne forbindelser 6. En region og lokalsamfunn som er attraktiv for næringsutvikling og bosetting Planprogram for regional strategi for arealbruk har vært på høring og forventes vedtatt våren Strategien vil angi regionale hovedprinsipper og retningslinjer for arealbruk i Sør- Trøndelag innenfor rammen av nasjonal politikk og en bærekraftig utvikling, og sikter mot å tilpasse nasjonale mål til utfordringer i fylket. For Ørland er «By og tettsted, med prinsipper for tettstedsutvikling, jordvern, boligbygging, herunder kartlegging av friluftsområder i fylket» og «prinsipper for differensiert strandsoneforvaltning» relevante punkter. For de områder det synes naturlig vil de regionale strategiene legges til grunn for kommuneplanarbeidet i Ørland.

31 Planstrategi og Planprogram Ørland Kommune PLANPROGRAM Planprogrammet beskriver hvordan man ønsker å gjennomføre kommuneplanarbeidet. Det skal gjøre rede for formål med planarbeidet, planprosessen, opplegg for medvirkning og utredningsbehovene. Planprogrammet har som hensikt å klargjøre og informere bredt om selve planprosessen, slik at alle som måtte ha interesse i planarbeidet og følgene av dette, får mulighetene til å delta i prosessen på en åpen og demokratisk måte (se vedlegg A oversikt over hva kommuneplanen er). Planbehov For å lykkes med kommunens mål og sørge for at valgte strategier realiseres behøves analyser og utredninger på flere områder og revidering av flere kommunedelplaner. Behovet for faktakunnskap om muligheter og utfordringer som ligger fremfor oss er stort. En rekke eksisterende utredninger, prosjekter og planer finnes allerede og vil legges til grunn for revidering av kommuneplanen (oversikt i vedlegg C). Forsvarsbygg utreder og analyserer viktige områder knyttet til utvikling av kampflybasen. Ørland kommune bør søke så tett koordinering og samhandling med Forsvarsbygg som mulig og se eget behov for utredninger og utarbeidelse av temakart i forhold til utredninger Forsvarsbygg har. Der det er formålstjenlig bør det opprettes dialog om utvidelse av Forsvarsbyggs analyser heller enn å gjennomføre egne parallelle utredninger. Kommuneplanens samfunnsdel Samfunnsdelens strategiske valg viser retning og danner utgangspunkt for handlingsdelen av kommuneplanen, kommunens budsjett og arealdelen. Den skal være en overordnet plan som tas fram i alle anledninger. Satsingsområder og strategier skal danne utgangspunkt for handlingsdelen av kommuneplanen, kommunens budsjett og arealdelen av kommuneplanen. Samfunnsdelen skal vise langsiktige utfordringer, mål og alternative strategier for Ørland kommune som samfunnsutvikler og kommunen som organisasjon. Planstrategiens strategiske valg (kap. 2) gjenspeiler viktige tema for kommuneplanens samfunnsdel. Det er behov for planlegging, revidering av planer og/ eller ytterligere analyser og utredninger innenfor følgende tema: Plan- og utredningsbehov for kommende kommuneplanperiode (utdyping finnes under kap 3. Planprogram - Planbehov). Folkehelseplan (inkludert Temakart friluftsliv) Strategisk næringsplan

32 Planstrategi og Planprogram Ørland Kommune 21 Enkel rullering av landbruksplanen Estetiske retningslinjer Kulturplan Kulturminneplan (inkl. registrering av kulturminner og temakart) Revidering av trafikkplan Revidering av trafikksikkerhetsplan Plan for avløp og miljø Revidere klima- og energiplanen og inkludere klimatilpassing Samfunnssikkerhet- og beredskap: Kommunen må foreta en selvstendig vurdering av utredningsbehov utover Forsvarsbyggs KU. Estetiske retningslinjer for et attraktivt bosted Ørlands vil utvikle sin attraktivitet som bostedskommune gjennom å utforme et variert spekter av boligtyper og bomiljøer. Det satses på fortetting i sentrum og høy utnyttelsesgrad, samtidig som det er et godt tilbud i bygdesentraene. Kommuneplanens arealdel skal utformes slik at attraktive og framtidsrettede bomiljø kan vokse fram samtidig som transportbehovet minimeres, servicetilbud er lett tilgjengelige og det finnes gode møteplasser og rekreasjonsområder. Det er avgjørende for å få ønsket tilflytning og vekst at Ørland legger til rette for utbygging med kvalitet og estetikk. Estetiske retningslinjer skal derfor innarbeides i kommuneplanens arealdel. Fagekspertise, lokalmiljø, også med barn, unge og eldre er viktige bidragsytere når attraktivitetsbegrepet skal gis et konkret innhold. Det legges opp til at dette blir et tema som munner ut i anbefalinger i sentrumsplanarbeidet. I løpet av kommuneplanprosessen vurderes det om anbefalingene skal suppleres og- eller detaljeres med egne veiledere. Folkehelseplan og aktiv fritid En god folkehelse og livskvalitet med gode velferdstjenester for Ørlands innbyggere er et gjennomgående tema i kommunens planlegging. Det er i behov for å utarbeide en mer detaljert strategi- og handlingsplan for folkehelse, med fokus på barn- og unges folkehelse samtidig som det også må planlegges for integrering av tilflyttere. I folkehelseplanen skal også tilrettelegging og bruk av lokale ressurser som nærmiljø, idrettsanlegg, kulturlandskap, kulturminner, friluftsområder, naturområder, byrom osv inngå. En grenseoppgang/ koordinering mot kulturplan og kulturminneplan gjøres. I kommuneplanprosessen gjennomføres en kartlegging av viktige natur- og friluftsområder i kommunen slik at tematikken framstår som helhetlig som utgangspunkt for vurderinger som skal gjøres. Dette er temakart som ikke er utarbeidet tidligere. Strategisk Næringsplan Flystasjonens økte aktivitet gir mange muligheter, samtidig som aktivitet i seg selv kan generere

33 Planstrategi og Planprogram Ørland Kommune 22 ny aktivitet. For å ta ut potensialet for næringsutvikling må det utvikles en strategisk næringsplan. Det vurderes gjennomført en visjonsprosess for næringsutviklingen som ledd i en strategisk næringsplanlegging. Næringslivet i regionen er fragmentert organisert. Bare i Ørland har vi Ørland Næringsforum, Fosen Næringshage og Austrått Innovasjon. Med de muligheter som ligger foran oss bør vi ha en tett samhandling og koordinere vår aktivitet. Det bør utredes en optimal organisering av roller og ansvar der de ulike aktørene drar nytte av hverandre. Landbruksplan Landbruksnæringen i Ørland står i en særlig utsatt situasjon. Arealbeslaget kan bli stort, både knyttet til utvidelse av flystasjonens område, utfordringer med støy og knyttet til økt behov for boliger- og næringsareal. Fylkesmannens landbruksavdeling anbefaler en enkel rullering av landbruksplanen med konkrete mål og strategivalg. En av de store utfordringene fremover er rekruttering til næringen. Økt fokus på nye muligheter både for landbruksproduksjonen og andre bygdenæringer der gården kan være et ressursgrunnlag er nødvendig. Det henvises for øvrig til Oppdal kommunes modell for landbruksplanlegging. Kulturplan Kommunen har ingen kulturplan i dag. En slik plan vil være viktig når premissene for det nye Ørlandssamfunnet skal legges. Det skal utarbeides en kulturplan som resultat av en prosess som dekker den rollen Ørland Kultursenter KF har på vegne av lokalsamfunnet, regionen og landsdelen. Planen må utvikles i nært samarbeid med andre aktører som arbeider innenfor disse områdene. Kulturminneplan Ørland er svært rik på kulturminner, både de automatisk fredete og kulturminner av nyere dato. Kommunen har ingen kulturminneplan i dag, men dette arbeidet bør prioriteres og fremskyndes i forbindelse med planprosessen. Kulturminneplanen skal bidra til at kommunens kulturminner blir systematisk registrert. Planen vil styrke lokal identitet, den vil formidle kunnskap om kulturminner og kulturmiljøer og gi nødvendige rammer for å bevare og sikre disse for framtiden. Figur: kart som viser kulturminner i Ørland

34 Planstrategi og Planprogram Ørland Kommune 23 Riksantikvaren, Direktoratet for kulturminneforvaltning har i sin database over kulturminner registrert 257 automatisk fredete kulturminner (fra før 1537) i Ørland. Registeret viser ikke SEFRAK-bygninger, kulturminner av lokal interesse eller marinarkeologiske funn. Forsvarsbygg lager en KU med deltema kulturminner i forbindelse med kampflybaseutviklingen. Dette dekker en stor del av kommunens areal. I tillegg er det gjort registreringer i det interkommunale kystsoneplan-prosjektet. Temaet må imidlertid suppleres for å bli komplett. Samferdsel og infrastruktur Det foreligger en trafikkplan for Ørland og Bjugn (2011) som viser hvilke muligheter som kan finnes med tanke på å sikre bedre kommunikasjoner til og fra de to kommunene. For mange potensielle virksomheter er kommunikasjonsmuligheter en viktig lokaliseringsfaktor. Med utgangspunkt i etablering av kampflybasen og nye estimeringer for befolkningsvekst, er det behov for revidering av denne. Det er krav om ajourført trafikksikkerhetsplan som grunnlag for utløsning av statlige midler til trafikksikkerhetstiltak. Ørland har en trafikksikkerhetsplan fra 2000 som revideres og eller ajourføres for å identifisere utfordringene, særlig i anleggsfasen, men også for å etablere et nytt grunnlag for å utløse statlige og regionale virkemidler. Plan for avløp og vannmiljø er under utarbeidelse og vil inngå som del av kommuneplanen. Plan for kystsonen Det er utarbeidet et forslag til interkommunal kystsoneplan for kysten av Trøndelag (prosjektet «Kysten er klar, se vedlegg C for beskrivelse av planforslaget). Formålet er å utvikle et hensiktsmessig og godt styringsverktøy som kan klargjøre mål og strategier for bærekraftig verdiskaping og utvikling langs kysten. Beslutningsprosessen for det interkommunale planforslaget passer kommuneplanprosessen i Ørland. Kystsoneplanen er ikke juridisk bindende i seg selv, men blir det i den grad forslaget innarbeides i kommuneplanene. Planen kommer nå til høring. Det foreslås at det interkommunale planforslaget vurderes inngående og som en del av plangrunnlaget for ny kommuneplan. Avveide og evt. justerte forslag bringes inn i kommuneplanen og kommer til uttrykk som kommunedelplan. Klima- og energiplan Energi- og miljøplanen for Ørland dekker de fleste utfordringene kommunen står overfor i kommende periode. Det er imidlertid behov for å revidere den på noen punkter da teknologi, interesse og behov, befolkningsgrunnlag og utbyggingsstrategier er endret. Samtidig bør en revidering inkludere behov for klimatilpassing i alt av planlegging kommunen gjennomfører.

35 Planstrategi og Planprogram Ørland Kommune 24 Som del av revisjonen inngår vurdering av ny strategi for vindkraftverk (mindre vindkraftverk) og vurdering av nye energibærere. Utfordringer med tanke på klimatilpasset utbygging, endringer i havnivå osv. vil håndteres som momenter i den fysiske planleggingen i kommuneplanprosessen. Samfunnssikkerhet og beredskap Det er krav om ivaretakelse av samfunnssikkerhet og beredskap i kommuneplanen. Denne skal dekke alle aktuelle tema i forhold til uønskede hendelser. Operativt hovedansvar ligger hos Politi og Brann og redningstjenesten, også på militært område. I praksis vil forsvaret ha en operativ funksjon for håndtering av situasjoner på sine områder. Forsvarsbygg har under utredning en risiko- og sårbarhetsanalyse knyttet til kampflybasens utvikling. Kommunen bør foreta en selvstendig vurdering av videre utredning. I første omgang bør utfordringer knyttet til kampflybasens anleggsperiode utredes. Beredskapsplanen revideres for å bli et tjenlig styringsdokument for håndtering av uønskede hendelser i en «normalsituasjon». Utredning rundt kommunesammenslåing og organisasjonsutvikling Det er igangsatt en prosess med utredning av kommunesammenslåing av Bjugn og Ørland. Utredningen skal avdekke muligheter og utfordringer ved en eventuell sammenslåing. I påvente av denne prosessen vurderes det ikke aktuelt å legge opp til organisasjonsutviklingsprosesser i Ørland kommune de nærmeste årene. Ørland er med i en rekke interkommunale samarbeidsforum og vil vurdere å analysere sin deltagelse i disse fremover. Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel vil ha en praktisk tilnærming der det først gjennomføres nødvendige registreringer og kartfestinger. Relevante registreringer som gjøres i regi av Forsvarsbygg vil inngå i det helhetlige grunnlaget og det vil søkes tett samhandling med Forsvarsbygg for å unngå dobbeltarbeid og parallelle utredninger. Av praktiske årsaker legges det opp til utarbeidelse av kommunedelplaner for fem av kommunens områder, pluss kystområdene. Disse, sammen med planarbeid som forseres og går parallelt med kommuneplanarbeidet, vil utgjøre de vesentligste delene av kommuneplanens arealdel. I påvente av vedtatt ny kommuneplan og delplaner (høsten 2014) legges noen prinsipper fra planstrategi/planprogram for samfunnsdelen til grunn for kommunens behandling av enkeltsaker. Dette for å sikre at disse får en retning som samsvarer med kommende kommuneplan.

36 Planstrategi og Planprogram Ørland Kommune 25 Generelle prinsipper for arealdelen og for behandling av enkeltsaker: Målene i planstrategi og planprogram legges til grunn for videre arealplanlegging i Ørland Det meste av veksten bør foregå som fortetting Planlegge for et attraktiv og konsentrert sentrum tilpasset ulike brukergrupper og med universell utforming Tilrettelegge for gode bokvaliteter og et allsidig botilbud med stort innslag av leiligheter/mindre boenheter Fortetting i sentrum med høy utnyttelsesgrad, samtidig som det er godt tilbud i bygdesentraene I sentrum må det forventes at betydelige deler av parkeringen legges under bakkeplan Tjenestetilbud og detaljhandel lokaliseres innen Brekstad sentrum Arealkrevende industri og næring lokaliseres utenfor Brekstad sentrum Grønnstruktur som gir lett tilgang til attraktive natur- og friluftsområder og i størst mulig grad integrerer nærmiljøanlegg og kulturminner Satsing på estetisk gode løsninger, blant annet gjennom estetiske retningslinjer i kommuneplanens arealdel Planlegge for et godt gang- og sykkelvegtilbud Satsing på aksen Brekstad-Botngård gjennom utbedring av dagens FV710, utbygging av gang- sykkelveger og tilrettelegging for bedre kollektivtilbud Planlegging i sjø og strandsone baserer seg på arealarbeidet fra «Kysten er klar» Behov for forsert planlegging Ørlandssamfunnet blir stilt overfor store utfordringer på kort tid. For å sikre at kommunens planlegging møter behovene som økt bosetting og næringsutvikling medfører er det behov for å forsere og igangsette noen kommuneplaner og reguleringsplaner parallelt med kommuneplanleggingen. Det er behov for å utvikle Brekstad, bygge skole og barnehage og klargjøre nye næringsarealer. De prosjekter som det er behov for å forsere og sette i gang umiddelbar planlegging av er Reguleringsplan for Brekstad sentrum, lokalisering og regulering av Hårberg skole, Næringsareal Utsetmyran og Brekstad Vestre og regulering av Uthaug havn. De enkelte planene omtales fremover. (Tabelloversikt over planer som forseres finnes i vedlegg D).

37 Planstrategi og Planprogram Ørland Kommune 26 Regulering av Brekstad sentrum Det er behov for raskt å komme i gang med regulering av Brekstad sentrum for å avklare arealdisponeringen opp mot etableringen av kampflybasen. Bilde: Gjeldende kommunedelplan for Brekstad Reguleringsplanen vil dekke en del av kommunedelplan for Brekstad. Planarbeidet vil berøre jordvern, kulturminner, trafikale forhold, trafikksikkerhet, viktige natur- og friluftsområder, eksisterende boligområder og områder for næringsliv. I forbindelse med Sentrumsprosjektet og reguleringen av Brekstad vurderes standarder for kvalitet og byggeskikk for Ørland. Lokalisering og regulering av ny Hårberg skole Ny Hårberg skole er et avbøtende tiltak i forbindelse med etableringen av kampflybasen. Hvor den skal ligge, hvordan den skal dimensjoneres og utformes er viktige avklaringer som må gjøres. Følgende utredninger må igangsettes umiddelbart: Hva slags skole ønsker man, dimensjonering og krav til utforming Lokalisering I hvilken grad transportsystemet, trafikksikkerhet og jordvern berøres avhenger av valg av lokalisering. Med hensyn til sterke jordverninteresser og mål om fortetting av Brekstad vil det være naturlig å vurdere skolelokalisering som del av utviklingen av Brekstad. Temaet vil bli trukket inn som en mulighetsstudie i sentrumsprosjektet. Regulering av Ulsetmyran Næringspark Figurer: Eksisterende regulering av Ulsetmyran (t.v) og bilde fra området (t.h). Det er behov for å legge til rette for nye næringsareal. Ulsetmyran som ligger rett vest for Brekstad sentrum, like sør for flyplassen, inntil og sør for Fylkesvei (Fv) 241 egner seg som næringsparkområde siden det er relativt nært til Brekstad sentrum og tett på Forsvarets område. Det synes ikke å være i konflikt med jordverninteressene. Området består av myr under gjengroing og har ingen bruk som synes konfliktfylt. Naturkvalitetene i området synes begrenset, men forhold rundt biologisk mangfold må avklares. Området synes ikke å være berørt av

38 Planstrategi og Planprogram Ørland Kommune 27 kulturminner, men to gravhauger er registrert nær området, like nord for Fv 241. Atkomst vil skje direkte fra Fv241. Behov for konsekvensutredninger vurderes som del av kommunens arealplanlegging. Regulering av Brekstad Vestre næringsområde Dette er et område på ca. 100 dekar og ligger like øst for Ulsetmyran næringsområde. Området ligger nord for Fosen yrkesskole og nord-vest for Brekstad lege- og helsesenter. Området ligger ved kommunal veg, fra Fylkesvei (Fv) 241. Deler av området er allerede regulert til offentlig formål. Figur: Brekstad Vestre, arealavgrensing og bilde over området. Området foreslås regulert dels som næringsareal og dels som areal til offentlig formål. Området er i aktiv landbruksdrift. Ut over dette synes det ikke å være spesielle bruksinteresser knyttet til området. Forholdet til kulturminner må avklares. Behov for konsekvensutredninger vurderes som del av kommunens arealplanlegging. Regulering av Uthaug havneområde Det er behov for å utvide Uthaug havneområde for å legge til rette for utvikling av næringslivet. Det er allerede startet en reguleringsplanprosess for området. Forslag til reguleringsplanen vil inngå som del av kommunedelplan for Uthaug. Strand- og sjøområder, samt landbruksområder på land vil berøres. Naturvernområder berøres ikke, men forholdet til foreslått marint vern må avklares. Dagens funksjon som fiskerihavn må også avklares. I tillegg er det viktig å utrede forholdet til kulturminneinteressene (bygningsmiljø i Sjøgata).

39 Planstrategi og Planprogram Ørland Kommune 28 Figur: Kart over Uthaug

40 Planstrategi og Planprogram Ørland Kommune 29 Organisering av kommuneplanarbeidet Å utarbeide en kommuneplan avhenger av nasjonale, regionale så vel som kommunale rammer. De ulike forvaltningsnivå og planredskap skal spille sammen i en helhet. Rådmannens forslag til planstrategi og planprogram behandles i samfunnskomiteen og i planutvalget. Planutvalget sender planstrategien ut på høring.

41 Planstrategi og Planprogram Ørland Kommune 30 Rådmannen utarbeider forslag til kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Rådmannens arbeid organiseres som et prosjekt med felles prosjektleder for å sikre god samhandling. Det forutsettes løpende dialog med politisk nivå under hele planprosessen, samt involvering og inkludering av hele lokalsamfunnet. Forslag til kommuneplaner behandles i hhv. samfunnskomiteen og planutvalget før de sendes ut på høring. Kommunestyret sluttbehandler planstrategien. Gjennom kunngjøring av dette planprogrammet kunngjøres også planprogram for kommuneplanens samfunns- og arealdel. Berørte grunneiere og gjenboere tilskrives som del av dette. Som del av varslingen og høringen av planprogrammet anmodes det om innspill til planarbeidet. Prosess for kommuneplanarbeidet Samfunnsdelen- prosess Utvikling av Kommuneplanens samfunnsdel må skje i tett dialog med innbyggerne, alle berørte og involverte parter og potensielle nye aktører i Ørland i tillegg til kommunens politiske nivå. Prosessen vil foregå slik: TID AKTIVITET Medvirkning mai juni 2013 Juli- sept okt 2013 Nov 2013 Jan 2014 Mars 2014 Juni2014 Utviklingsseminar med kommunestyre, næringsliv, sektorinteresser, adm. Innspill til visjon, mål og strategier. Planstrategi og planprogram Planstrategi planprogram førstegangsbehandles i planutvalget. Kommuneplanprosessen annonseres igangsatt Høring: Krav til minst 6 ukers høring av planprogram Behandling planstrategi og planprogram i kommunestyret Bestilling av ulike utredninger Jobbe koordinert og tett med forsvarsbyggs utredninger. Produserer dialogdokument Stor møteaktivitet frem til februar Regionalt planutvalg Kommunens Plan- og samfunnskomiteen Produksjon av høringsdokument Møte i regionalt planforum Folkemøter Sammenstilling av plan og behandling i planog samfunnsutvalget i kommunen med sikte på offentlig ettersyn. Behandling av merknader Kommunestyrebehandling av kommuneplanens samfunnsdel. Quest back undersøkelse i forkant og dialog/ws Gjennomføre utviklingsseminar Annonsering i lokalaviser og på hjemmeside Tilskrive regionale, nasjonale myndigheter / sektorinteresser. Åpent folkemøte like over sommerferien Prosjektgruppe for kommuneplanens samfunnsdel etableres i kommunen. Eventuelle ekspertgrupper/ fokusgrupper etableres av denne etter behov. Skoleprosjekt «Mitt Ørland» som innspill til samfunns- og arealdelen. Dialogdokument utvikles og er utgangspunkt for dialog og møter med innbyggere, organisasjoner/lag, barn- og unge, nabokommuner, fylke og stat mv. Utstrakt kommunikasjon og dialog med et bredt spekter av aktører. Samfunns- og planutvalget får dialogdokument forelagt. Informasjon via pressen, sosiale mediekanaler og AtBs ferjer og hurtigbåter brukes som informasjonskanaler. Åpen prosess med stor grad av mulighet for innspill via møter og sosiale medier Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Høring kunngjøres i aviser og sosiale meder

42 Planstrategi og Planprogram Ørland Kommune 31 Arealdelen - prosess Kommuneplanens arealdel blir til gjennom arbeid med en rekke temakartlegginger, reguleringsplaner og kommunedelplaner. Det er av avgjørende betydning for en effektiv planprosess at de ulike prosessene iverksettes til rett tid, er godt koordinert og avsluttes i henhold til plan. De formelle planene som skal utarbeides planlegges gjennomført slik: Formelle planer/tidsakse Juni Sept Okt Nov Des Jan Febr Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Planstrategi og planprogram Høring Vedtak Mulighetsstudie Brekstad sentrum Parallelloppdrag Kartlegginger/registreringer Registreringsprosess Regulering Ulsetmyran næringspark Planprosess Høring Justering Vedtak Regulering Brekstad Vest Planprosess Høring Justering Vedtak Regulering Uthaug havn Planprosess Høring Justering Vedtak Regulering Brekstad sentrum Planprosess Høring Justering Vedtak Kommunedelplan Brekstad Planprosess Høring Justering Vedtak Kommunedelplan Opphaug Planprosess Høring Justering Vedtak Kommunedelplan Uthaug Planprosess Høring Justering Vedtak Kommunedelplan Beian/Garten Planprosess Høring Justering Vedtak Kommunedelplan Austrått Planprosess Høring Justering Vedtak Kommunedelplan Kråkvåg/Storfosna Planprosess Høring Justering Vedtak Kommunedelplan Kystsonen Planprosess Høring Justering Vedtak Kommuneplanens arealdel Planprosess Høring Justering Vedtak De ulike reguleringsplanene som forseres og kommunedelplanene vil utarbeides etter en nærmere detaljert plan, hvor medvirkning og politisk engasjement og avklaringer underveis inngår (se figur over, og nærmere omtale under). Med unntak av reguleringsplan for Brekstad, legges det opp til at reguleringsplanene som skal forseres vedtas før sommeren Kommuneplanens samfunnsdel vedtas før sommeren, mens arealdelen vil underlegges en beslutningsprosess høsten Reguleringsplan for Brekstad er kompleks, trenger tid og vil derfor behandles samtidig med denne. Kommunedelplanen for Brekstad ferdigstilles samtidig med reguleringsplanen for Brekstad sentrum. Kommunedelplanen for Uthaug vil også preges av store endringer og derfor en komplisert prosess. Her er konklusjonene fra Forsvarsbygg sine utredninger, særlig om støy, nødvendige grunnlag når arealdisponeringen skal vurderes. Det tas sikte på at forslag til kommunedelplan ferdigstilles i mai Kommunedelplanene for Opphaug, Kråkvåg/Storfosna, Beian/Garten og Austrått vil i stor grad preges av revisjon i forhold til nytt lovverk, ajourføring i forhold til utviklingen som er skjedd, men også avklaring i forhold til arealdisponeringen framover. Innspillene som kommer vil her, som i andre delområder, vurderes opp mot kommunens mål og strategier for utvikling. Ferdige planforslag bør derfor kunne foreligge allerede i mars Kommunedelplan for kystsonen er en ny kommunedelplan. Den vil basere seg på det faglige grunnlaget som ligger i forslaget til regional kystsoneplan. Utarbeidelsen av kommunedelplanen vil fokusere på sammenhengen mellom arealdisponering på land, strandsone og sjø. Det legges opp til at et forslag til kommunedelplanen for kystsonen kan foreligge ved utgangen av februar.

43 Planstrategi og Planprogram Ørland Kommune 32 TID AKTIVITET MEDVIRKNING Jun 2013 Jun des 2013 Jun-Des 2013 Jun-Okt Okt 2013 Okt 2013 Okt 2013 Okt 2013 Des 2013 Okt Des 2013 Jun 2013 febr 2014 Jun 2013 jun 2014 Jun Jun 2014 Jun 2014 Kunngjøring planoppstart og høring av planprogrammet Oppstart innledende registerings- og analysefaser Gjennomføre registreringer og utarbeide temakartlegginger og temaplaner Landbruksplan Kulturminneplan Kystsoneplan Trafikksikkerhetsplan Energi og klimaplan, inkl. klimatilpassing Temakart Friluftsliv Hovedplan vann og avløp Temakart friluftsliv Mulighetsstudie parallelloppdrag - Sentrumsprosjektet Avklare lokalisering av ny skole og barnehage som del av sentrumsprosjektet Fastsetting av planprogram Oppstart reguleringsplaner med konsekvensutredninger (forserte) Ulsetmyran næringsområde Brekstad Vest næringsområde Uthaug Brekstad sentrum Utarbeide forslag til kommunedelplaner Kråkvåg/Storfosna Beian/Garten Kystsonen Austrått Opphaug Uthaug Brekstad Ferdigstille forslag til kommuneplanens arealdel med konsekvensutredning og ROSanalyse Flere av tema kan tas opp i samme medvirkningsmøte: Landbrukskontoret, Grunneierlag, organisasjoner. Registreringer basert på innspill gjennom folkemøter og workshops. Folkemøte og workshop med grunneierlag, enhetsledelse, fylkesmann/fylkeskommune, skole, lag/organisasjoner, Forsvaret. Folkemøte og workshop med grunneierlag, enhetsledelse, fylkesmann/fylkeskommune, skole, lag/organisasjoner, Forsvaret. Enhetsledelse, Medvirkningsopplegg først og fremst gjennom sentrumsprosjektet. Folkemøte, fylkesmann, fylkeskommune, Forsvarsbygg, lag og organisasjoner mv. Enhetsledelse, Forsvaret. Folkemøte og workshop med grunneierlag, enhetsledelse, fylkesmann/fylkeskommune, skole, lag/organisasjoner, Forsvarsbygg Se egen omtale. Det vurderes om det er behov for å gjennomføres en lokaliseringsstudie med medvirkning fra lærere, elevråd, ungdomsråd, med innspill fra innledende folkemøte. Næringsorganisasjoner Næringsorganisasjoner og kommunale enhetsledere. Folkemøte og workshop med næringsaktører, grunneiere, enhetsledelse, fylkesmann/fylkeskommune, lag/organisasjoner, Forsvarsbygg. Medvirkningen håndteres i hovedsak gjennom sentrumsprosjektet. Medvirkningsprosess i hovedsak gjennom folkemøte ved oppstart og når forslag ferdigstilles. Ut over det vil medvirkning skje ved behandling av innspill og aktiv deltakelse i regulerings- og kommunedelplanprosessene. Høring i sluttprosessen vil skje sommeren 2014.

44 Planstrategi og Planprogram Ørland Kommune 33 Prosess for de spesifikke reguleringsplaner som forseres Reguleringsplan for Brekstad Parallelloppdrag med forslag til utforming av deler av Brekstad sentrum gjennomføres sommeren 2013 og danner det vesentligste grunnlaget for reguleringsplan for Brekstad sentrum. Reguleringsplanen starter når mulighetsstudien er avsluttet. Innledningsvis utarbeides et planprogram med bakgrunn i politiske vurderinger av anbefalingene fra denne. Reguleringsplanen og forslag ferdigstilles samtidig med kommuneplanens arealdel (kommunedelplan for Brekstad) før sommeren Prosessen for mulighetsstudien: Workshop 31.mai: work-shop i kommunestyret med inviterte aktører rundt hva som skal gjøre Brekstad attraktivt og hva vi legger i urbanitet. Oppstartsseminar 20. juni: 3 valgte plan- arkitektteam mottar utvidet oppgavegrunnlag og det gjennomføres befaring i Brekstad sentrum. Arbeidsperiode 1: Teamene arbeider selvstendig med utvikling av ideer og skisser. Midtveisseminar/verksted september: Teamene presenterer sine ideer så langt, for hverandre, oppdragsgiver og fageksperter. Utveksling av ideer, kritikk og diskusjon. Arbeidsperiode 2: Teamene arbeider selvstendig med videreutvikling av skissene på bakgrunn av tilbakemeldinger fra verkstedet. Avsluttende seminar 7. oktober: Presentasjon og drøftelser av ferdige besvarelser utstilling åpen for alle. Åpnes for innspill via sosiale medier for å følge hele prosessen. Prosessen for reguleringsplan for Brekstad sentrum Anbefalingene fra mulighetsstudien behandles politisk sammen med innkomne merknader og innspill, herunder fra barn og unge. Det utarbeides et planprogram for reguleringsarbeidet. På dette stadiet fastsettes også avgrensningen for reguleringsplanen. Førsteutkast til reguleringsplan for sentrumsområdene utarbeides. Midtveisseminar politisk ledelse og åpent folkemøte primo februar. Detaljert forslag til utforming framlegges ultimo februar. Konsekvensutredning ferdigstilles april. Komplett reguleringsplanforslag ferdigstilles juni. Regulering og bygging av ny Hårberg skole og ny eller utvidet barnehage Konklusjonene fra sentrumsprosjektet vil avgjøre om ny Hårberg skole og barnehage skal være en del av reguleringsplanen for Brekstad sentrum. Lokaliseringsspørsmålet må derfor avklares politisk før reguleringsplanprosessen settes i gang. Planarbeidet gir mulighet for å utvikle en framtidsrettet skole med moderne funksjonalitet, arkitektur og design basert på miljøvennlige prinsipper. Samhandling med kompetansemiljø innen arkitektur, design og miljøvennlig bygging inngår i planprosessen. Aktiv medvirkning fra ansatte, elever og lokalmiljø er særlig viktig. I samråd med skoleledelsen/ barenehageledelsen og elev- og ungdomsråd/ FaU vil det utarbeides en egen medvirkningsplan for disse prosjektene.

45 Planstrategi og Planprogram Ørland Kommune 34 Etablering av premisser: Ørland kommune fastsetter et minimum av forutsetninger, krav til funksjoner og ytre rammer for ny skole og barnehage. Skole og barnehage blir et tema på oppstartsseminaret 20.juni. Teamene arbeider selvstendig med utvikling av ideer og skisser. Midtveisseminar/verksted september: Teamene presenterer a) sine forslag til skolens funksjoner og utforming, som del av sentrumsplanen, og b) anbefaler om skole og barnehage eventuelt skal videreføres som del av sentrumsprosjektet. Teamene arbeider selvstendig med videreutvikling av skissene på bakgrunn av tilbakemeldinger fra verkstedet Avsluttende seminar 7. oktober: Forslag til utforming og lokalisering legges av sentrumsprosjektet. Pkt. 5 og 7 utgjør beslutningsgrunnlaget for valg av skole- og barnehagelokalisering. Beslutning fattes i løpet av oktober Det startes reguleringsplanprosess for valgt løsning. Denne må varsles dersom den ikke inngår i planer som allerede er varslet. Kreativ prosess i oktober med skoleplanleggere, arkitekter, landskapsarkitekt og arealplanlegger. Midtveisseminar politisk ledelse og åpent folkemøte primo februar2014 Detaljert forslag til utforming framlegges ultimo februar 2014 Konsekvensutredning ferdigstilles april 2014 Komplett reguleringsplanforslag ferdigstilles juni 2014 Reguleringsplaner for Ulsetmyran og Brekstad Vest næringsområder Dette er to reguleringsplaner som det ikke forventes store utfordringer med. De berører få interesser. Prosessene kan derfor gå raskt, men med klar involvering fra næringsaktører/- organisasjoner, landbruket og enhetsledelse for aktuell offentlig bruker. Det legges ikke opp til egne medvirkningsprosesser, ut over at områdene belyses i åpne folkemøter og at innspill behandles ved planutformingen. Informasjon, medvirkning og beslutningspunkter Kommuneplanprosessen for Ørland stiller særlige krav til en godt gjennomtenkt prosess og stor grad av informasjon og medvirkning, siden kommunen vil gjennomgå store endringer og kommuneplanleggingen vil gjennomføres raskere enn det som er vanlig. Medvirkning er ikke det samme som medbestemmelse, men gir enkeltmennesker mulighet til innflytelse i beslutningsprosessene. Det er politikerne som tar avgjørende bestemmelser. Det må settes av budsjett som muliggjør bred medvirkning, der kommunen bidrar til planlegging av møtene, møtelokaler, mat, drikke og sekretær/møteledelse. Samtidig med at forslaget til planprogram legges ut til høring varsles oppstart av planarbeidet til statlige organer, regional myndighet og nabokommuner ved direkte henvendelser. Lokale organisasjoner, kommunale myndigheter og lokalbefolkning varsles via informasjon på internett, direkte henvendelser og artikler i pressen.

46 Planstrategi og Planprogram Ørland Kommune 35 Informasjon Informasjon vil gis gjennom mange kanaler som utgangspunkt for bred medvirkning. Kommunens hjemmeside og Facebookside er hovedkanal for informasjon og vil brukes kontinuerlig, i tillegg til informasjon gitt i folkemøter og dialogdokument. Medvirkning Det finnes flere former for medvirkning, og det vil være naturlig å fremme både brede åpne prosesser, og å sette ned ekspertgrupper som jobber med helt konkrete og kjente problemstillinger. Arbeidsgrupper og refleksjonsgrupper kan bestå av mennesker med alle typer bakgrunn, og som har interesse og engasjement for de aktuelle temaer. Gode medvirkningsprosesser bidrar til at: det bygges generell kompetanse blant deltakerne det bygges allianser og forståelse mellom deltakerne man får fram og utvikler ny kunnskap og mening hos deltakerne felles avhengigheter synliggjøres En rekke verktøy brukes for å sikre medvirkning som være SWOT analyser (oversikt over styrker, svakheter, muligheter og trusler kommunen står overfor), Fremtidsverksted/ Scenarieprosesser idedugnader fokusgruppesamtaler/intervju. De ulike verktøyene vil brukes i ulike faser av kommuneplanprosessen. Følgende arena vil etableres for dialog og innspill: Folkemøter/ åpne møter skal i hovedsak være utgangspunktet for medvirkningsprosesser innen ulike tema. De vil ha form av kafedialog, idemyldring og verksteder. Her vil alle ha mulighet til å delta, og man kan etter hvert som man ser behovene etablere refleksjonsgrupper, arbeidsgrupper og ekspertgrupper til å arbeide videre med temaet. Det organiseres minst to åpne folkemøter for alle delområdene, dels med fokus på hele Ørlandet, dels på sentrum og dels på aktuelle kommunedelplaner. Det første folkemøtet avholdes i løpet av høringsperioden for planstrategien og planprogrammet. Dette gjøres som et samlet folkemøte. Ferdig utarbeidet planforslag inngår som tema i åpne folkemøter i forkant av ferdigstilling av kommuneplanen. Disse folkemøtene vil være en presentasjon med drøfting av forslag. Kompleksiteten innenfor hvert delområde vil avgjøre behovet for eventuelt flere folkemøter. Det legges opp til at utarbeidelsen av reguleringsplanene følger medvirknings- og tidsplanen for kommuneplanens arealdel. Den enkelte reguleringsplanen blir del av informasjon og drøfting i de åpne folkemøtene som gjennomføres i forbindelse med kommuneplanen. Medvirkningsprosesser er spesielt viktig for sentrumsprosjektet og for Uthaug. Det søkes en praktisk, men fleksibel tilnærming i medvirkningsprosessen og det vil kontinuerlig vurderes behov for dialogmøter med næringsaktører og lokalmiljøet for øvrig, ut over det som er skissert som et minimum. Forslaget legges på ordinær måte ut på offentlig høring. Sammendrag av konsekvensutredning innarbeides som del av planbeskrivelsen for den enkelte sak. Meningsfylt og reel dialog: Refleksjonsgrupper vil bestå av deltakere som i utgangspunktet har samme agenda, nemlig de problemstillingene som ble vedtatt i planstrategien.

47 Planstrategi og Planprogram Ørland Kommune 36 Utrede arbeidsgrupper: Når et eller flere tema må utredes kan prosjektgruppene sette ned arbeidsgrupper som gjør denne jobben. Barn og unge: Det legges opp til spesiell medvirkning mot barn- og unge. Aktivere skolene gjennom satsingen «mitt Ørland»- prosjektoppgaver høsten Lærere og elevråd er viktige aktører. Forlag fra skolebarna med ønsker og behov - framtidsbilder av Ørlandet presenteres kommunestyret som del av prosessen. Ungdomsrådet engasjeres tett påi sentrumsprosjektet. Ekspertgruppe som jobber med konkrete og kjente problemstillinger som del av planarbeidet. Gruppens sammensetning vil avspeile de viktigste fagområdene som berøres i saken. For de rene næringsområdene vil representanter fra næringsliv og fagpersonell fra kommunen inngå. For områder der bolig- og fritidsbebyggelse, skole og barnehager inngår, vil gruppen være utvidet. Politisk involvering og beslutningsprosesser: Kommunikasjonen og medvirkningen som skjer gjennom de overnevnte gruppene eller via internett skal ikke erstatte de lovpålagte høringsprosessene. Underveis i kommuneplanarbeidet er det behov for politiske drøftinger med konklusjoner i form av råd, anbefalinger eller beslutninger. Disse vil være viktige grunnlag for det videre arbeidet fram mot et endelig planforslag. Høring hos aktuelle statlige myndigheter, regional myndighet og nabokommuner foregår gjennom direkte henvendelser. Lokale organisasjoner, kommunale myndigheter og lokalbefolkning høres via informasjon/ kommunikasjon på internett, direkte henvendelser og artikler i pressen og møter for lokale organisasjoner, samt møter med lokalbefolkningen. Utarbeidet planforslag skal høres hos aktuelle statlige myndigheter, regional myndighet og nabokommuner gjennom direkte henvendelser og møter. Planforslaget høres hos kommunale myndigheter, lokale organisasjoner og lokalbefolkningen via informasjon på internett, direkte henvendelser, lokale og/eller tematiske møter og artikler i pressen. De mest utpregede medvirkningsprosessene vil foregå sen høst 2013 til rundt februar Som et minimum legges medvirkningsprosessen opp slik: Medvirkning Aug Sept Okt Nov Des Jan Febr Mars April Mai JunJul Aug Sept Folkemøter KP/KDP Info/drøfting Høringsparter Innspill Regulering Ulsetmyran næringsparkhøring Regulering Brekstad Vest Høring Regulering Uthaug havn Høring Regulering Brekstad sentrum Høring Skoleprosjekt "Mitt Ørland" Innspill Kommunedelplan/kommuneplan Høring Okt Nov Des

48 Planstrategi og Planprogram Ørland Kommune KONSEKVENSVURDERING (KU) Kommuneplanens arealdel omfattes alltid av kravet til konsekvensutredning. Denne skal beskrive virkninger for miljø og samfunn av alle nye områder for utbygging og områder med vesentlig endret arealbruk i eksisterende byggeområder. Konsekvensutredningen inngår som en del av planbeskrivelsen. Som veileder for gjennomføring og metodevalg henvises det til Miljøverndepartementets veileder «Konsekvensutredninger Kommuneplanens arealdel», T1493 (se vedlegg for konkretisering av hav en KU skal inneholde). Forholdet til reguleringsplan for ny kampflybase I denne rulleringen av kommuneplanen vil etableringen av Forsvarets kampflybase stå helt sentralt og være den viktigste premissgiveren. Reguleringsplanen for ny kampflybase har en konsekvensutredning som dekker følgende tema: Arealbruk Støy Landbruk Naturmiljø Kulturminner og kulturmiljø Landskap Lokalklima Nærmiljø og friluftsliv Forurensning. Utslipp til luft, vann og grunn Infrastruktur, vegnett og transportsystem Energibruk og energiløsninger Lokal og regional utvikling i tilknytning til tiltaket Befolkningens helse Som del av dette utredes: Risiko- og sårbarhetsanalyse Konsekvenser i anleggsfasen Prissatte konsekvenser Denne delen av utredningen skal belyse de kostnadsmessige konsekvensene av blant annet innløsning, støytiltak og eventuell infrastruktur. I den grad utredningene synes relevante i kommuneplanarbeidet, vil en legge forsvarets utredninger til grunn og evt. supplere disse der det blir nødvendig. Forserte reguleringsplanprosjekter utredes i forhold til samme tematikk. Et tett samarbeid med Forsvarsbygg om dette er nødvendig.

49 Planstrategi og Planprogram Ørland Kommune VEDLEGG A. Om planstrategi og planprogram Utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi kan slås sammen med og være del av oppstart av arbeidet med kommuneplanen (planprogram). Lovfestet krav til planstrategi I Plan- og bygningslovens (Pbl) 10-1 Kommunal planstrategi slås det fast at kommunestyret minst en gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, skal utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutviklingen, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Hvert fjerde år utvikler Kongen nasjonale forventninger til regional- og kommunal forvaltning (Pbl 6-1). De nasjonale forventningene skal være viktige for arbeidet med planstrategiene regionalt og kommunalt. Fylkeskommunen utarbeider en regional planstrategi som redegjør for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurderer langsiktige utviklingsmuligheter og tar stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging (Pbl 7-1). Om planprogrammet Planstrategien er første steg i kommuneplanarbeidet, og i planstrategien angis overordnede temaer, retning og strategier for utformingen av ny kommuneplan. Planprogrammet er neste steg i prosessen. Her beskrives det hvordan man ønsker å gjennomføre kommuneplanarbeidet. Planprogrammet skal gjøre rede for formål med planarbeidet, planprosessen, opplegg for medvirkning og utredningsbehov. Videre har det til hensikt å klargjøre og informere bredt om selve planprosessen, slik at alle som har interesse i planarbeidet og følgene av dette, får mulighetene til å delta i prosessen på en åpen og demokratisk måte. B. Beskrivelse av hva en kommuneplan er Kommuneplanen er en samlet plan for kommunens utvikling og inneholder langsiktige og overordnede målsettinger og retningslinjer for kommunens utvikling, og planer for gjennomføring av dem. Den består av hoveddokumentene samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. I tillegg kan den inneholde kommunedelplaner for bestemte områder, temaer eller virksomhetsområder. Under er dette beskrevet nærmere. Kommuneplanens hovedelementer Lovgrunnlaget for kommuneplanarbeidet er å finne i lovbestemmelser i Plan- og bygningsloven fra Kravet til kommuneplanens form, innhold og behandling ble vesentlig endret i siste lovendring. Dette krever endringer i prosessplanleggingen og utformingen av planene. Loven stiller krav til utforming av en samfunnsdel, en arealdel og en handlingsdel. Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet, og kommunen som organisasjon. Kommuneplanens

50 Planstrategi og Planprogram Ørland Kommune 39 samfunnsdel skal være grunnlag for sektorenes planer og virksomhet i kommunen. Samfunnsdelen inkluderer en handlingsdel, som angir hvordan tematiske kommunedelplaner eller virksomhetsområder skal følges opp de nærmeste 4 år. Kommuneplanens arealdel er arealplan for hele kommunen og viser sammenheng mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Det kan utarbeides arealplaner for deler av kommunens område - arealdelplaner. Arealdelen skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. I det nye lovverket er kommunene også pålagt å utforme ulike støttedokumenter: Planstrategien bør omfatte en drøfting av strategiske valg knyttet til samfunnsutviklingen i kommunen. Kommunestyret skal senest innen ett år etter konstituering utforme og vedta kommunal planstrategi, og vurdere behovet for revidering eller videreføring av gjeldende kommuneplan. Planprogrammet varsler oppstart av kommuneplanarbeidet og tar utgangspunkt i de strategiske valgene i planstrategien. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Planforslag er utarbeidet forslag til kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Planbeskrivelse er en beskrivelse av det utarbeidede forslaget til kommuneplan. Planbeskrivelsen skal beskrive kommuneplanens formål, hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til gjeldende rammer og retningslinjer. Konsekvensutredning i planbeskrivelsen gir en særskilt vurdering og beskrivelse (konsekvensutredning) av planens virkning for miljø og samfunn. Kommuneplanens arealdel omfattes alltid av kravet til konsekvensutredning. Denne skal beskrive virkninger for miljø og samfunn av alle nye områder for utbygging og områder med vesentlig endret arealbruk i eksisterende byggeområder. Konsekvensutredningen inngår som en del av planbeskrivelsen. Som veileder for gjennomføring og metodevalg henvises det til Miljøverndepartementets veileder «Konsekvensutredninger Kommuneplanens arealdel», T1493. Konkret skal følgende konsekvensutredes: Nye områder avsatt til utbyggingsformål med arealformål nr 1, 2, 4, 5 og 6 (jf. plan- og bygningsloven 11-7) der underformål og bestemmelser åpner for utbygging. Det vil si at utbygging kan inngå i alle arealformål unntatt grønnstruktur (naturområder, turdrag, friområder og parker). Endret utbyggingsformål (for eksempel fra næring til bolig eller fritidsbebyggelse, fra råstoffutvinning til næring). Åpning for spredt bebyggelse i LNFR-områder. Båndlegging etter plan- og bygningsloven 11-8 tredje ledd d) kan være omfattet av utredningsplikt dersom hensikten er å sikre areal med tanke på senere utbygging.

51 Planstrategi og Planprogram Ørland Kommune 40 KU-forskriften krever en beskrivelse av virkningene både av de enkelte utbyggingsområdene, hver for seg, og av de samlede arealbruksendringene i planen. Kravet om en samlet vurdering innebærer et overordnet nivå der langsiktighet og helhet står sentralt. Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) av utbyggingsplaner i planområdet. I henhold til Plan- og bygningsloven 3-1 skal planleggingen fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv og helse, miljøverdier, materielle verdier mv. Vurderingen av risiko og sårbarhet er en oppgave både i den sektorovergripende samfunnsplanleggingen og i arealplanleggingen. Kommunen som planmyndighet skal påse at det gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) i forbindelse med alle typer planer for utbygging, jf. plan- og bygningsloven 4-3. En rekke lover og forskrifter på sektorområder (kraftforsyning, transport, vannforsyning, brann, helse mv) setter tilsvarende krav som plan- og bygningsloven. Beredskapsplanen skal redegjøre for samordning mellom militær og sivil del, og også klargjøre bruk av militær kapasitet på sivile områder. I tillegg skal den redegjøre for samarbeidet i regionen/mellom kommunene. Ørland kommune i en spesiell situasjon med kampflybase av nasjonal interesse. Utarbeidelse av beredskapsplan skal skje etter veiledning fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og bør kunne ledes av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. En risiko- og sårbarhetsanalyse på oversiktsnivå i arealplansammenheng kan ta utgangspunkt i de fasene som risiko- og sårbarhetsanalyser tradisjonelt er inndelt i: 1: Beskrivelse av analyseobjekt 2: Kartlegging av mulige hendelser/potensielle farer 3: Vurdering av årsaker og sannsynlighet 4: Vurdering av konsekvenser 5: Systematisering og risikovurdering 6: Forslag til tiltak og oppfølging C. Grunnlagsmateriell og føringer fra stat og region Som grunnlag for revidering av kommuneplanen ligger enn rekke eksisterende utredninger, prosjekter og planer i tillegg til at det også som direkte følge av kommuneplanrevidering er bestilt nye utredninger. I hovedsak oppsummerer «Utfordringsdokumentet » og «Rambøll, 2013-rapporten» eksisterende rapporter og gir samlete anbefalinger til oppfølging og planlegging. Disse danner det vesentlige grunnlaget for planarbeidet og synliggjør også utredningsbehovet i planarbeidet. Følgende liste med analyser finnes og vil ligge som grunn for revidering av kommuneplanen for Ørland: Demografi og behov som følge av ny kampflybase - rapport for Ørland og Bjugn kommuner (Rambøll-rapporten, 2013) Verdiskapingsanalysen for Kysten er Klar (SINTEF, 2013) Forslag til interkommunal kystsoneplan (Kysten er Klar, 2013) Attraktivitetsbarometeret Sør-Trøndelag (Telemarksforskning) Attraktivitetspyramiden 2011 (Telemarksforskning) Energi og miljøplan for Ørland (Ørland kommune) Folkehelseprofil 2012 (Folkehelseinstituttet) Kommunebarometeret 2012 (Kommunal Rapport/SSB/Kostra) Kommunekompasset (KS-Konsulent) Medarbeiderundersøkelsen 2011 (Ørland kommune)

52 Planstrategi og Planprogram Ørland Kommune 41 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2011 (Miljøverndepartementet) Presentasjon lokaldemokratiundersøkelsen 2010 (KS) Rambøll - samfunnsanalyse 2010 (Rambøll) Rapport lokaldemokratiundersøkelsen resultat Ørland kommune (KS) Regional planstrategi for Sør-Trøndelag (Sør-Trøndelag fylkeskommune) Tilstandsrapport for grunnskolen 2011 (Ørland kommune) Virksomhetsanalyse, analyse av kommunens ressursbruk (KS-Konsulent) Transportplan Ørland og Bjugn (Rambøll) Utfordringsdokument Ørland kommune (Ørland kommune) Ørlandsmodellen - en modell for helhetlig styring (Ørland kommune) Handlingsplan Nasjonale føringer og forventninger I tillegg til at kommunens planlegging skal fremme en bærekraftig utvikling, er det nasjonale forventningene om at kommuneplanleggingen skal omhandle temaene "klima og energi", "By og tettstedsutvikling", "Samferdsel og infrastruktur", "Verdiskaping og næringsutvikling", "Natur, kulturmiljø og landskap", "Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø" og "Samfunnssikkerhet og beredskap". Kommuneplanarbeidet skal fokusere på kommunens viktigste oppgaver og skaleres etter det lokale behovet. Følgende rapporter/ notat skisserer føringer og forventninger til kommunens planlegging: Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2011 Utfordringsnotat FMST Regional planstrategi for Sør-Trøndelag Regional plan for klima og energi Verneområder Rikspolitiske retningslinjer barn og unge Regionale stats forventninger (forventningsbrevet) av betydning for kommunens planbehov Nasjonale forventninger (FMST): Fokus på utfordringene knyttet til kampflyplassetableringen. Lister opp konkrete tiltak: Ørland Arena Ny Hårberg skole Utvidelse av ungdomsskolen Ny barnehage Nytt renseanlegg Brekstad Nytt høydebasseng vann Realisering av sentrumsplaner Regionale føringer Fylkeskommunen har et overordnet ansvar for regionalt samarbeid, regional utvikling og regional planlegging i dialog med kommuner og andre offentlige, frivillige og private aktører. Regional planstrategi for Sør-Trøndelag for ble vedtatt av Fylkestinget 25. april Formålet med offentlig planlegging, både på kommunalt og regionalt nivå, er å legge til rette for god samfunnsutvikling. Regional planstrategi beskriver regionens utfordringer og muligheter, og

53 Planstrategi og Planprogram Ørland Kommune 42 ut fra det prioriteres tema for videre plan- og utviklingsprosesser. Planstrategien er et redskap for å sette dagsorden og invitere til samarbeid om løsninger på samfunnsutfordringer. Planstrategien har en rekke satsingsområder som omtales i planprogrammet. Regionale planer som har betydning for kommuneplanarbeidet er: Fylkedelplan Arealbruk og transport (Ny Giv) (2030) Fylkesdelplan Vindkraft i Sør-Trøndelag, Regional plan klima og energi, Forslag til Interkommunal kystsoneplan for Trøndelag er utarbeidet (prosjektet «Kysten er klar ). Formålet er å utvikle et hensiktsmessig og godt styringsverktøy som kan klargjøre mål og strategier for bærekraftig verdiskaping og utvikling langs kysten. Med utgangspunkt i felles kunnskapsinnhenting består kystsoneplanen av: Temadata: Retningslinjer for videre kommunal planlegging inklusiv forslag til bestemmelser. Tekstdel med beskrivelse av hvilke vurderinger/strategier som har ført frem til foreslåtte retningslinjer, bestemmelser og nye tiltak. Illustrerende plankart: Samlet skal dette danne grunnlag for juridisk bindende arealplaner for kystsonen i hver kommune. I henhold til planprogrammet for interkommunal kystsoneplanlegging skal planen omhandle følgende tema: Differensiering av sjøarealene, Småbåthavner, Kystveien med mulige innkortinger/ omlegginger, Kobling kystvei til havner, Havner; både passasjer- og godshavner og Fiskerihavner. D. Oversikt over plan- og utredningsbehov Plan- og utredningsbehov for kommende kommuneplanperiode (utdyping finnes under kap 3. Planprogram - Planbehov). Folkehelseplan Strategisk næringsplan Enkel rullering av landbruksplanen Estetiske retningslinjer Kulturplan Kulturminneplan inkl. registrering av kulturminner og temakart Revidering av trafikkplan Revidering av trafikksikkerhetsplan Plan for avløp og miljø Revidere klima- og energiplanen og inkludere klimatilpassing Temakart friluftsliv Samfunnssikkerhet- og beredskap: Kommunen må foreta en selvstendig vurdering av utredningsbehov utover Forsvarsbyggs KU.

54 Planstrategi og Planprogram Ørland Kommune 43 Forsering av reguleringsplaner. Tabelloversikt som viser reguleringsplaner som vil settes i gang før endelig arealplan er vedtatt: Tabell: oversikt over prosjekter som må forseres Prosjekt Beskrivelse Mulige virkninger Prosess Lokalisering og regulering av ny Hårberg skole og barnehage Tap av dyrkamark? Områderegulering av Brekstad sentrum Ny Hårberg skole er et avbøtende tiltak i forbindelse med etableringen av kampflybasen. Her er det et utredningsbehov i forhold til følgende forhold: Hva slags skole ønsker man, dimensjonering og krav til utforming Lokalisering Særlig fokus på universell utforming og klimahensynog tilpasning. I etterkant av parallelloppdrag med forslag til utforming av Brekstad sentrum, vil det bli behov for raskt å komme i gang med regulering av det sentrumsnære området, slik at arealdisponeringen kan gi rom for nødvendige tiltak opp mot etablering av kampflybasen. Særlig fokus på universell utforming og klimahensyn og -tilpasning. Kan utfordre transportsystemet/ trafikksikkerhet. Mulighet for utvikling av en framtidsrettet skole etter moderne krav og behov. Strukturelle endringer for næringslivet. Strandområdene utfordres. Forslagene vil prege Brekstads framtidige uttrykk, bruk og opplevelse. Tema trekkes inn som en mulighet i sentrumsprosjektet. Kompetent konsulent (ekspertteam) trekkes inn i dimensjonering, utforming og lokaliseringsspørsmålet. Aktiv medvirkning fra ansatte, elever og lokalmiljø er viktig. Prosessen avsluttes med ferdigstilling av reguleringsplan før sommeren 2014 Parallelloppdrag frem til 7. oktober. Føringer for reguleringsplanarbeidet legges frem for politisk behandling i kommunen med offentlig høring. Reguleringsplanarbeidet sluttføres før sommeren 2014 og vil inngå i det videre kommunedelplan arbeidet Regulering av Ulsetmyran Næringspark Reguleringsplan Brekstad Vestre Det er behov for å legge til rette for nye næringsareal. Ulsetmyran egner seg som næringsområde siden det er relativt nært til Brekstad sentrum og tett på Forsvarets område. Området foreslås regulert dels som næringsareal og dels som areal til offentlig formål. Området er i aktivt landbruksdrift. Håndtere raskt kommende etterspørsel av næringsarealer Sentralt og lite konfliktfylt. Utfordrer i liten grad jordvern eller naturmiljø. Jordverninteresser i området Oppstart varsles samtidig med kommuneplanarbeidet. Avklaring av behov i forhold til næringslivet, høring og ferdigstilling tidlig vår Oppstart varsles samtidig med kommuneplanarbeidet. Avklaring av behov i forhold til næringslivet,

55 Planstrategi og Planprogram Ørland Kommune 44 Reguleringsplan for Uthaug havneområde Planarbeidet vil fokusere på utfylling og tilrettelegging vest for dagens molo. høring og ferdigstilling tidlig vår Oppstart varsles samtidig med kommuneplanarbeidet. Avklaring av behov i forhold til næringslivet, høring og ferdigstilling før sommeren E. Kompensasjonsprogram Avbøtende og tilretteleggende tiltak ved etablering av kampflybasen Ørland kommune er valgt som vertskap for Norges nye kampflybase. Dette vil i planperioden være en svært utfordrende periode for kommunen. Gjennom å påta seg et nasjonalt ansvar og være vertskap for kampflybasen vil kommunen være helt avhengig av statlig finansiering av ekstrautgiftene som påløper som følge av kampflybaseutviklingen. I plansammenheng benevnes dette som avbøtende tiltak. I samarbeid med Fylkesmannen er det søkt Kommunal- og regionaldepartementet om skjønnsmidler. Dette begrunnes med at byggefasen og tilhørende infrastruktur/ areal/ tjenester mv. som kommunene må skaffe til veie, må komme raskere enn tidligere antatt og før det kommer inntekter til kommunen gjennom inntektssystemet som følge av forventet økt tilflytting. I søknaden oppgir kommunene at de vil søke om økonomisk bistand i tre trinn i årene fremover; Trinn 1: Søknad om ressurser til nødvendig styrking av støtte og planleggingsfunksjoner (KRD) Trinn 2: Søknad om resurser til nødvendige investeringer og økning i den kommunale tjenesteproduksjonen.(forsvarsdepartementet) Trinn 3: Søknad om avbøtende tiltak. (Forsvarsdepartementet) I den videre kommuneplanprosessen og i samråd/ forhandlinger med statlige myndigheter er det hensiktsmessig å betrakte tiltakene i 3 kategorier: Kompenserende tiltak for å redusere ulemper som følge av kampflybasen. Dette er mye knyttet til ulemper med støy men også til anleggstransport, båndlegging av arealer, redusert næringsgrunnlag etc. Tilretteleggende tiltak for å møte økte behov for kommunale tjenester innenfor barnehage, skole, helsetjenester, samferdsel mv. Utviklingstiltak tiltak for å utnytte vekstpotensialet som en så stor utbygging medfører. Benevnelsen avbøtende tiltak er en planterm og avgrenser gjerne diskusjonen til spørsmålet om hvordan man kan bøte på ulempene ved etableringen og i liten grad på hvordan utbyggingen kan bidra til vekst og utvikling i regionen. Planarbeidet må ha øye for begge perspektiv. I

56 Planstrategi og Planprogram Ørland Kommune 45 arbeidet med planprogrammet er det nødvendig å avklare hvilke utredninger som må gjennomføres for å konkretisere tiltakene både på kort og lang sikt. Dette er også nødvendig for å ha en god dialog med staten om kompensasjonsprogrammet. Arbeidet med etablering/ utvidelse av kampflybasen vil pågå i en 10-årsperiode. Mye er uavklart både når det gjelder støyforhold og bosettingsmønster i regionen. Det gjør det umulig å ha et høgt presisjonsnivå på tiltak langt fram i planperioden. Det vil derfor være hensiktsmessig å arbeide med rullerende planer og at disse integreres med kommunens rullerende økonomiplan. Hva skal utredes av Forsvarsbygg? Reguleringsplan med konsekvensutredning for Ørland (planprogrammet) har vært ute til høring og offentlig ettersyn, og ble fastsatt av Ørland kommunestyre i møte den Planen skal vise konsekvensene av etablering og full utbygging av Kampflybase med 2 skvadroner F-35 på Ørland. Konsekvensutredningen skal fokusere på konsekvensene for Ørland og det som defineres som influensområdet for de ulike tema. Det vedtatte planprogrammet beskriver i detalj følgende problemstillinger, utredningsbehov og avbøtende tiltak: Arealbruk Støy Landbruk Naturmiljø Kulturminner og kulturmiljø Landskap Lokalklima Nærmiljø og friluftsliv Forurensing og utslipp Infrastruktur, vegnett og transportsystem Energibruk og energiløsninger Lokal og regional utvikling i tilknytning til tiltaket Befolkningens helse Risiko og sårbarhet Konsekvenser i anleggsfasen For detaljer- se Det er utarbeidet en framdriftsplan for utredninger og samråd i planfasen. Nedenfor følger en forenklet framdriftsplan. (se planprogram side 39) Som det framgår av tabellen vil kommuneplanarbeidet i Ørland de neste 12 mnd være sterkt påvirket av denne kalenderen. Forsvarsbygg har utarbeidet en egen informasjonsstrategi basert på kravene i plan- og bygningsloven, jf. tabellen nedenfor. I tillegg til de formelle kravene til varsling og medvirkning, legges det til rette for egne møter med berørte parter, åpne kontordager, pressemeldinger og pressemøter i forbindelse med milepæler i prosjektet.

57 Planstrategi og Planprogram Ørland Kommune 46 Tabell: Fremdriftsplan for planprogram og reguleringsplaner med KU (Forsvarsbygg) Tabell: Forsvarsbyggs prosessplan med medvirkning

58 Planstrategi og Planprogram Ørland Kommune 47 Hva skal Ørland kommune utrede på egen hånd? Forsvarsbygg har satt inn store ressurser på utredningsarbeidet. Plan- og utredningsprogrammet er enstemmig godkjent i kommunestyret og planarbeidet er i full gang. Kommunen bør i planperioden ha beredskap for å foreta egne supplerende utredninger/ analyser der kommunen og forsvaret har ulike interesser eller er i et partsforhold. Det bør nå snarest utarbeides en strategi for samarbeid/ samråd med Forsvarsbygg der kommunene organiserer et systematisk arbeid med konsekvensutredningene og forslagene til avbøtende tiltak. Spørsmålet om egne utredninger for å underbygge behovet for tiltak må vokse fram i planprosessen og danne grunnlaget for forhandlinger om avbøtende tiltak eller et langsiktig kompensasjonsprogram. Kommunen bør utarbeide et forhandlingsopplegg med Forsvarsdepartementet der prinsippene nedfelles i en intensjonsavtale om et kompensasjonsprogram for Ørland/Bjugn kommune. Hovedtrekkene i denne avtalen bør vedtas av Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet 2014.

59 22307/2013 Rådmannens oppsummering og vurdering av høringsinnspill til planstrategi og planprogram. Etat/organisasjon Oppsummering av innspill Rådmannens vurdering Direktoratet for Vil bli ivaretatt. mineralforvaltning. Ser det svært viktig at mineralressurser blir tatt vare på. Planleggingen bør synliggjøre mineralressurser av regional/nasjonal betydning, som Ottersbo pukkverk. Området bør avsettes til råstoffområde i kommuneplanens arealdel. Fiskeridirektoratet Forsvarsbygg Fosen helse IKS Fosen naturvernforening Ottersbo pukkverk produserer høykvalitetspukk som er viktig for landet som helhet. Kommunen bør derfor kartlegge og avsette nye områder egnet for råstoffutvinning for å dekke lokalmarkedet med flere kvaliteter. Dette kan ses i sammenheng med nabokommunen. Påpeker at det er viktig med gode og konfliktavklarende planer for sjøområdene og kystlinjen. Viser til arbeidet med Kysten er klar. Viser til en rekke temaer og problemstillinger som tas opp i konsekvensutredningene. Kommenterer at det ikke er grunnlag for beskrivelsen av Ørland som Norges største anleggsområde de neste fem årene. Mener at man ikke kan begrunne flytting av Hårberg skole med økt støy. Støyrapporten viser at merkonsekvensen av støy ved skolen er av liten betydning. Mener det bør presiseres at det også i dag er gårdsbruk som ligger innenfor rød sone (s. 9). Vil imøtekomme kommunens ønske om tett samarbeid for å samordne planleggingen. Synes det er viktig at Ørland kommune «tar innover seg» at de er vertskommune for en stor regional tjeneste. Håper at Ørland kommune fortsatt vil være seg sitt ansvar bevisst og tilbyr egnede lokaliteter til den virksomhet som Fosen helse IKS beslutter skal lokaliseres til Ørland. Mener Kysten er klar fokuserer på næringsvirksomhet på bekostning av landskap, natur- og kulturverdier. Dette bør korrigeres i planstrategi en. Det er viktig å ta vare på og sikre arealer for friluftsliv. Viser til vannforskriften, naturmangfoldloven og forurensingsloven. Viser til de statlige planretningslinjene for bygging i strandsonen. Ber om at planstrategien tar høyde for kommunens status med sterkere restriksjoner for bygging i strandsonen. Mener det bør utformes kommunale retningslinjer for hytter og naust. Mener det vil være uheldig å plassere oppdrettsanlegg i munningen av en nasjonal laksefjord. Viser til havstigningen som grunnlag for planlegging. Mener utbygging av kampflybasen er i strid med bestemmelsene i Ramsarregelverket. Påpeker at området mellom Kråkvågsvaet, Grandefjæra, og Bjugnfjorden er foreslått som marint verneområde, og at det må hensyntas i kommuneplanen. Vil bli vurdert. Kysten er klar er et viktig arbeid i så måte. Kommunen vil legge den til grunn i planarbeidet. Disse vil være svært nyttige i kommunens planarbeid. Rettes opp. Rådmannen mener likevel at en flytting bør vurderes. Det er viktig at det gjøres en helhetlig vurdering hvor mange faktorer som støy, kvalitet på uteområdene, terrorfare mm., er med å danne grunnlag for en avgjørelse. Rettes opp. Dette er positivt. Kommunen er helt avhengig av et tett samarbeid. Ørland kommune er bevisst sin rolle som vertskommune og vil fortsette å tilby egnede lokaliteter. Rådmannen vil søke å balansere disse hensynene i planarbeidet. Kommunen skal utarbeide eget temakart friluftsliv som del av kommuneplanen. Vil bli ivaretatt. Kommunen vil vurdere å ta i bruk retningslinjer for hytter og naust foreslått i Kysten er klar. Ses på som uaktuelt. Vil bli ivaretatt. Ørland kommune forholder seg til Stortingets vedtak. Vil bli ivaretatt.

60 Fosen regionråd Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Frykter at foreliggende støyrapport ikke gir et riktig bilde av fremtidig situasjon, men at sannheten blir mye verre. Mener at bærekraftig planlegging må ivaretas som grunnlag for omdømme, bolyst, friluftsliv mm.. Ber om at dette innlemmes i planprogrammet som eget tema. Mener det ikke er tatt nok hensyn til folkehelseperspektivet i utredningene. Barn og unges oppvekstvilkår vil bli redusert som en følge av kampflybasen og at det vil være vanskelig å opprette avbøtende tiltak. Frykter for at utbyggingen vil få negativ betydning for strand- og fjordlandskapet på Ørland. Ber om at jordvernet vektlegges sterkt. Mener det er uforenlig med kommunens landbruksplan å bygge ned den beste kornjorda til kampflybase. Ber om at hensynet til kulturminner/miljø veier tungt. Minner om at Ørland kommune er deltaker i et omfattende regionalt samarbeid og håper at kommunen fortsatt vil være en aktiv part i samarbeidet. Antar at lokalisering av Hårberg skole vil inngå i reguleringsplan for Brekstad. Kommunen arbeider tett med Forsvarsbygg mht støy. Bærekraftig planlegging er grunnleggende i all vår planlegging. Det er et klart fokus på Folkehelse både i planstrategi og planprogram. Folkehelse som grunnleggende verdi er et av våre strategiske valg. Det skal utarbeides egen Folkehelseplan. Rådmannen forstår bekymringen. Barn og unges oppvekstvilkår er grunnleggende viktig i vår planlegging. Viser til konsekvensutredningene fra Forsvarsbygg og fokus på avbøtende tiltak. Rådmannen viser til KU-rapporten Landskap og lokalklima fra Forsvarsbygg. Ivaretakelse av verdifulle landbruksarealer er et av kommunens strategiske valg. Stortingets vedtak om å lokalisere kampflybasen på Ørland, gir imidlertid betydelige jordvernutfordringer. Vil bli ivaretatt. Ørland kommune vil helt klart være en aktiv part i det regionale samarbeidet. Ny lokalisering av Hårberg skole inngår i mulighetsstudiet for Brekstad sentrum. Når det gjelder de konkrete reguleringsplanene, ber Fylkesmannen om at planprogrammet opplyser om formål med planene, opplegg for medvirkning, opplisting av utredningstema og avgrensning av planområdet. Rådmannen mener at planprogrammet i stor grad svare på dette, men vil konkretisere spesielle utredningstema der det mangler. Når det gjelder avgrensning av planområdet på Uthaug, vises det til planprogram for Uthaug hvor denne ligger inne. Landbruk Påpeker jordvern som premiss i planleggingen. Henstiller om at kommunen kartfester kjerneområder for landbruk. Peker på en rekke konkrete landbruksfaglige utredningsbehov for nye utbyggingsområder. Miljøvern Peker på behovet for en god balanse mellom nye utbyggingsområder og eksisterende. Ørlandet er en av landets mest spennende våtmarkskommuner. Store sjøareal mellom Ørland og Bjugn vurderes som marine verneområder. Det må legges til grunn i det videre planarbeidet. Støyutredningene må legges til grunn for planarbeidet. Bør det sies noe om behov for ny fritidsbebyggelse og arealer til sjøbasert reiseliv i planprogrammet? For de forserte reguleringsplanene må det vurderes om avrenning fra tidligere virksomhet eller deponi av Ivaretakelse av verdifulle landbruksarealer er et av kommunens strategiske valg. Stortingets vedtak om å lokalisere kampflybasen på Ørland gir imidlertid betydelige jordvernutfordringer. Dette ville vært naturlig å gjøre som en del av arbeidet med landbruksplanen, men i denne omgang legger vi kun opp til en enkel rullering av denne. Vil bli utredet. Rådmannen mener det er viktig å finne denne balansen, spesielt med tanke på å få til ønsket utvikling i Brekstad. Gjennom Ørland våtmarkssenter har vi en nasjonal oppgave. Denne tar vi på alvor. Støyutredningene er et meget viktig grunnlag for vår planlegging. Behovet for fritidsbebyggelse vil bli vurdert spesielt i revisjon av delplanen for Storfosna-Kråkvåg. Med fokus på strandsonen Vil bli vurdert i planarbeidet. 2

61 forurensede masser kan være mulige forurensingskilder. Kystverket Midt- Norge Reguleringsplan for Uthaug berører et område som vurderes i forbindelse med marint vern. Det må vurderes om reguleringsplanen vil få konsekvenser for det marine verneområdet. Samfunnssikkerhet Påpeker at kampflybasen kan være et terrormål. Ber om at dette vurderes i samarbeid med Forsvaret. Fylkesmannen kan ikke lede arbeidet med ROS-analyser eller beredskapsplan da Fylkesmannen er tilsynsmyndighet. Universell utforming Ber om det skapes et godt sentrumsmiljø basert på prinsipper om universell utforming. Barn og unge Ber om at det i planlegging av nye boligområder vektlegges trygge lekeområder mest mulig skjermet for uønsket støy. Sosial og helse Påpeker at økt arbeidsinnvandring kan være utfordrende. Ber om at det planlegges for å unngå sosiale ulikheter. Mener kommunen i større grad bør belyse utfordringene for sjøarealene. Det er viktig at kommunen belyser sjøtransporten med farled, ankringsområder og havner. Disse bør omtales i samfunnsdelen og vises i arealdelen. Sjøorienterte ervervsarealer bør primært prioriteres for virksomheter med særskilte behov for lokalisering ved sjø. Vil bli vurdert i planarbeidet. Dette vil være et naturlig tema i revisjonen av beredskapsplanen. Kommunen tar til etterretning at Fylkesmannen ikke kan lede et slikt arbeid, men ønsker et tett samarbeid. Dette er godt ivaretatt blant annet i sentrumsutviklingsprosjektet. Vil bli vurdert i planarbeidet. Vil bli vurdert i planarbeidet. Rådmannen mener at bruken av sjøarealene er behørig omtalt i forslag til interkommunal kystsoneplan som nå er ute til høring, og som vil bli samordnet med kommuneplanarbeidet. Rådmannen er enig med prinsippet om rett virksomhet på rett plass og vil søke å ivareta dette. Sør-Trøndelag fylkeskommune Ber om at man i det videre arbeidet gir den regionale/lokale dimensjonen oppmerksomhet. Peker spesielt på transportaksen Brekstad-Botngård og behovet for å utvikle denne. Regner med at det pågående sentrumsarbeidet vil avklare mulige løsninger for fergeleiet. Ut fra den kommende befolkningsveksten bør man vurdere å ta inn kriminalitetsforebyggende strategier som en del av folkehelsearbeidet. For de ulike reguleringsplanene er det stor sannsynlighet for arkeologiske funn. For hurtig avklaring bør man ta kontakt med arkeologene. Den regionale/lokale dimensjonen vil være viktig i vårt planarbeid. Det vil synliggjøres ulike lokaliseringsalternativer. Vil bli vurdert i planarbeidet. Tas til etterretning. Trondheimsfjord pendlerforening Mener planstrategi og planprogram er for dårlig på følgende områder: - Pendling og arbeidsmarked - Prioritering og finansiering - Transportplan Er provosert over målsettingen om å redusere den antatt høye pendlerandelen. Savner fokus på hvilke typer arbeidsplasser en ønsker skal etableres på Ørland, behovet for et stort og robust arbeidsmarked og hvordan utnytte teknologihovedstaden Trondheim. Tas til etterretning. Rådmannen vil understreke at pendlere er en meget viktig ressurs for Ørland kommune. Målsettingen om å redusere den høye pendlerandelen går først og fremst på de nye forsvarsansatte. Det er en helt legitim kommunal målsetting å få flest mulig av disse til å bosette seg i kommunen. Derfor denne målsettingen. Vi er innforstått med at vi er en del av et regionalt bo-og arbeidsmarked hvor pendling vil være nødvendig og viktig for å få tak i kompetent arbeidskraft. Derfor må forholdene legges godt til rette for de som pendler. Viser til arbeidet med strategisk næringsplan hvor det er naturlig at disse temaene tas opp. 3

62 Ørland bondelag Mener at Ørland kommune er underprioritert mht offentlige transportmidler. Det gjelder både hurtigbåt, ferge, veger. Savner en presisering i Transportplan for Sør- Trøndelag av hva etableringen av kampflybasen betyr for Ørland kommune transportmessig. Ørland kommune må dokumentere og prioritere sine behov for å få økte tildelinger innen transportsektoren. Anbefaler å ta utgangspunkt i de politiske vedtatte innspillene fra Ørland til Transportplan for Sør-Trøndelag i det videre arbeidet med egen transportplan. Understreker at pendling en forutsetning for en fremtidig utvikling av Ørland med bosetting av personer med høy kompetanse. Mener det er hensiktsmessig med et kapittel om annet næringsliv, utfordringer og vekstpotensial. Vil ha et nytt kapittel om Arealutfordringer hvor det tas opp arealbehov for boliger, kampflybase, landbruk, næringsliv mm. Ønsker et nytt mål under Planstrategi, mål : Arealforbruk i tråd med nasjonale føringer for jordvern Vi er i løpende dialog med fylkeskommunen. Tas til etterretning. Rådmannen er helt enig i dette. Viser til det som er skrevet over. Mener at disse temaene allerede tas opp. I planstrategien tas disse utfordringene opp på et overordnet nivå. I arbeidet med kommuneplanens arealdel vil dette konkretiseres. Ivaretakelse av verdifulle landbruksarealer er et av kommunens strategiske valg. Nasjonale føringer må ligge til grunn i vårt arbeid. Ørland Høyre Er sterkt kritisk til Ulsetmyran som næringsareal. Det vil skape press på omkringliggende dyrka mark. Anbefaler i stedet utfylling i sjø rett ut for Brekstad sentrum. Mener at: 1. det er behov for en grønn strek i arealplanen 2. det er behov for strategier for fremtidig bruk av eiendommer/areal i rød sone 3. det er behov for areal til ulike typer massedeponi, bla. Brekstadbukta 4. ambisiøse mål for Ramsarområdene og satsing på natur kan komme i konflikt med kampflybase og må utredes nærmere 5. næringsområdet i Brekstadbukta må utvides og at det må utarbeides reguleringsplan for området. 6. Ulsetmyran må beholdes som LNF-område og verdifullt landbruksområde. Området bør brukes som deponi for matjord med tanke på nydyrking som kompensasjon for nedbygging av dyrka mark. 7. må utredes hvilken næringsaktivitet som kan lokaliseres hvor (i rød sone, i sentrum, langs Brekstadbukta). Dette må vurderes opp mot infrastruktur og behov for transport 8. fortetting i sentrum er bra, men at det også må legges til rette for boligområder utenfor. Det må ikke være strengere krav til arealutnyttelse og jordvern enn hva som er lagt til grunn for kommuneplan for Bjugn kommune 9. det må legges til rette for gratis pendlerparkering nærme hurtigbåt-terminalen 10. Ørland kommune må søke å utnytte ledig kapasitet og muligheter for utvidelse innenfor de private barnehager før kommunen bygger ny barnehage i egenregi 11. ny «Hårberg» skole må lokaliseres sentrumsnært, og det pekes på området i Tyrs vei og Brekstadgården. 12. kommunen bør i større grad avklare hvilke oppgaver og tjenester som må utføres i egenregi, og hvilke oppgaver en med fordel kan løse i samarbeid med andre aktører, og det vises spesielt til utviklingsoppgaver Rådmannen mener det er viktig å få vurdert området for at kommunen skal ha god tilgang på næringsareal. Området kan være attraktivt for arealkrevende virksomhet. For å få til ønsket omforming av Brekstad sentrum, vil det være viktig i tilby attraktive arealer for å kunne flytte ut arealkrevende virksomhet. Rådmannen viser til den politiske behandlingen av planstrategi/planprogram. 4

63 Ørland Næringsforum 13. det frivillige arbeidet i lag og organisasjoner bør få et større fokus med tanke på folkehelsearbeidet og tilrettelegging for integrering av nye innbyggere i lokalsamfunnet 14. arbeidet med å få realisert Ørland Arena må ha høy prioritet på kommunens investeringsplan. 15. det må utarbeides en Strategiplan for skole, som en del av det øvrige planverket for Ørland kommune. Brekstad sentrum Peker på at Ørland kommune er en pilotkommune for å vurdere en BID-modell for sentrumsutvikling og at hovedansvaret for å trekke opp en sentrumspolitikk, planlegge og å sette den ut i livet, ligger i kommunen. Hovedforutsetningen for god sentrumsutvikling ligger i lokalpolitikernes vilje til å satse på sentrum og kommunens evne til å bygge opp rundt en beslutning om å prioritere sentrum med planer, enkeltvedtak og økonomi. Gårdeiere bør ta et spesielt ansvar for å delta i arbeidet med å forbedre sentrum. Viktig at kommune og næringsliv samhandler. Det er opprettet en BID-prosjektgruppe, med gårdeiere, kommune og næringslivsaktører. ØNF anbefaler at dette kommer inn i planprogram/planstrategi. Arbeidskraft Næringslivet må mobilisere og rekruttere kompetent arbeidskraft. For å få disse til å bosette seg, må Ørland kommune skape et attraktivt bomiljø med urbane kvaliteter. For å få til dette bør BID-prosjektet prioriteres. Viser til styrevedtak i Fosen regionråd som sier det er viktig at partene i kommunen (Ørland kommune, Ørland næringsforum, Fosen næringshage og AI) har et tett samarbeid med arbeidskraftsmobiliseringsprosjektet til STFK. Ønsker at dette tas inn i planprogrammet. ØNF ønsker å utnytte kompetansearbeidsplasser på stasjonen for å skape flere. Da må vi ha et stort arbeidsmarked som inkluderer Trondheim og gjøre det attraktivt å bo på Ørland. Infrastruktur ØNF ønsker at bredbåndssatsingen blir tatt med i planprogrammet spesielt for de nye næringsområdene. Tilskudd for utbygging av bredbånd bør være et verktøy for regional utvikling. ØNF har et inntrykk av at STFK og AtB prioriterer infrastruktur og transportsystem i Trondheimsregionen og at Ørland kommune er nedprioritert. Ørland kommune er avhengig av hurtigbåt og ferje i forhold til pendling. Pendlermulighetene til/fra Trondheim er viktig for å gjøre kommunen attraktiv som bosted. ØNF frykter at det nye hurtigbåttilbudet mellom Brekstad-Trondheim ikke prioriterer pendlerne, blir for dyrt og at komfort/standard i båtene er for dårlig. Rådmannen mener dette er gode vurderinger som peker på viktige utfordringer mht utvikling av Brekstad sentrum. Vil bli sentralt i det videre planarbeidet. I sentrumsutviklingsprosjektet ligger det til grunn at Brekstad skal utvikles med urbane kvaliteter. Dette samarbeidet vil bli ivaretatt selv om det ikke er konkret nevnt i planprogrammet. Rådmannen støtter disse målsettingene. Vil bli ivaretatt i detaljplanleggingen. Rådmannen vil igjen understreke hvor viktig pendling er og vil bli for Ørland kommune/regionen og hvor nødvendig det er at forholdene legges godt til rette. Rådmannen forutsetter at STFK legger til rette for et meget godt tilbud av høy kvalitet både mht hurtigbåt og ferje. Viser til at det er gitt ny konsesjon for hurtigbåten og det er en ny konsesjonsrunde for ferga. Rådmannen mener dette vil bidra til et vesentlig bedre tilbud enn i dag. Peker på at et vesentlig element i drift av hurtigbåtene er gode og funksjonelle terminaler. ØNF ønsker at nytt kaianlegg blir tatt med i planprogrammet og prioriteres. Mener at busstilbudet i regionen på en bedre måte må legge til rette for å utvide bo- og arbeidsregionen. Særlig ruter mellom kommunesentraene må styrkes. Det pekes spesielt på strekningen Brekstad-Botngård. Skoleskysstilbudet mellom Fosen videregående og Ørland kommune må få hyppigere avganger og tilpasses elevens skoleslutt. Strategisk næringsplan Dette vil bli vurdert i sentrumsutviklingsprosjektet. Kommunen har fortløpende dialog med fylkeskommunen og AtB. 5

64 En næringsallianse har tatt på seg prosjektledelse for å utarbeide felles strategisk næringsplan for regionen. ØNF mener dette bør ligge til grunn ved utarbeidelse av strategisk næringsplan for kommunen. Tas til etterretning. Privatpersoner Oppsummering av innspill Rådmannens vurdering Nina Mørch Mener at ny gang- og sykkelveg på fv241 mellom Brekstad og Grande må prioriteres i trafikksikkerhetsplanen. Dette for å nå fram på fylkesnivå. Behov vil bli vurdert gjennom kommuneplanens arealdel. Politiske komiteer og råd Komite for familie og velferd Oppsummering av innspill Ber om at følgende innspill blir prioritert i planstrategien: - Lokalisering og bygging av ny Hårberg skole - Lokalisering og bygging av ny barnehage. Viser til møte og bestilling av strategisk plan for fremtidige barnehageplasser. - Lokalisering og bygging av sentrumsnære seniorboliger. - Planlegging av nok arealer til utbygging ved ØMS. - Lokalisering og bygging av boliger/leiligheter til flyktninger. Rådmannens vurdering Vil bli vurdert i planarbeidet. Ny lokalisering av Hårberg skole inngår i mulighetsstudiet for Brekstad sentrum. Komite for samfunnsutvikling Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Tar planstrategi og planprogram til etterretning. Ber om at universell utforming blir ivaretatt i alle planer som utredes. Plan for helse og omsorg bør utredes. Eldrerådet 1. Ut fra at antall eldre øker, anbefales umiddelbar kapitaløkning i eldreomsorgen. Støtter planens forslag om økt bemanning ved lege- og helsesøstertjeneste. Ber om mer fysioterapitjenester for forebygging og rehabilitering. 2. Kan boliger som bygges for bruk i anleggsperioden senere brukes til eldreboliger? 3. Inkludering bør ikke blandes med uttrykket integrering. Ber om at kommunen gjenoppretter tilbudet med «Åpen barnehage». 4. Advarer mot at folk og virksomhet legges for nært støysoner. Dette gjelder spesielt helse- og skolerelatert virksomhet. 5. Peker på behovet for gang- og sykkelveger. Dette spesielt mht anleggstrafikk. Vil bli ivaretatt. Blir ivaretatt i samfunnsdelen. Må vurderes jevnlig i budsjettarbeidet. Dette vurderes ikke som aktuelt da Forsvarsbygg sier slike boliger vil bli bygd inne på basen. Tas til etterretning. Kommunen må forholde seg til gjeldende regelverk mht støy. Vil bli vurdert i revidering av kommunens trafikksikkerhetsplan og i kommuneplanens arealdel. Viser også til Forsvarsbyggs konsekvensutredninger for infrastruktur, vegnett og transportsystem og for anleggsperioden. 6

65 Ørland kommune Postboks BREKSTAD Vår referanse Deres referanse Dato /2013/140/SNOGLO Ørland Kommuneplan - Planstrategi og planprogram - Høring Deres oversendelse av Forslaget til planstrategi og planprogram er relativt omfattende og detaljert, og går slik i gang med en del plandrøftinger. Dette er fornuftig ut fra behovet for å ha en del konkrete analyser og føringer så snart som mulig i påvente av vedtatt kommuneplan. For å gjøre dokumentet mer oversiktlig for publikum, kan det eventuelt lages en kortutgave eller viktige forslag til tiltak kan utheves grafisk. Så langt vi kan se, er forslaget i tråd med nasjonale og regionale føringer. I det videre arbeidet bør den regionale/interkommunale dimensjonen gis tilstrekkelig oppmerksomhet. Dette kan dreie seg om temaer det er naturlig å samarbeide med fylke og nabokommuner om. For vår del er det særlig viktig å få utviklet transportaksen Brekstad-Botngård på en god måte, sett i sammenheng med arealbruken. Slik er det bra at denne aksen er nevnt i planprogrammet. Vi regner for øvrig med at det pågående sentrumsarbeidet vil avklare mulige løsninger for fergeleiet nærmere. Det vil bli en betydelig og hurtig befolkningsvekst i kommunen. Slik kan det vurderes om samfunnsdelen bør ta inn noe om kriminalitetsforebyggende strategier som en del av folkehelsearbeidet. Politiet vil her være en naturlig samarbeidspartner. I sin godkjenning av Regional planstrategi for Sør-Trøndelag sier Miljøverndepartementet i brev av : «Miljøverndepartementet er positiv til at fylkeskommunen sammen med Ørland kommune vil starte en planprosess som legger til rette for en helhetlig samfunnsutvikling rundt ny kampflybase på Ørlandet. Det er viktig med et bredt samvirke mellom berørte etater på lokalt, regionalt og statlig nivå for å få til en god og attraktiv utvikling som skaper positive ringvirkninger både for kommunen og resten av regionen. Det er også viktig at planprosessen bidrar til etablering av flybasen til fastsatt tid». Saksbehandler: Vegard Hagerup, vegard.hagerup@stfk.no, Postadresse: Besøksadresse: Telefon: E-postadresse: Postboks 2350 sluppen 7004 TRONDHEIM Fylkeshuset Erling Skakkesgt TRONDHEIM Bankkonto: Org.nr.: Postmottak@stfk.no Internett:

66 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Regional Utvikling - Areal og Miljø Fylkeskommunen er selvfølgelig med på et videre samarbeid i både samfunnsplanen og de ulike arealplanene. Når det gjelder de bebudede reguleringsplanene, så er det stor sannsynlighet for funn av automatisk fredede kulturminner i grunnen (arkeologi). Hvis det haster med å avklare disse, bør dette om mulig gjøres før vinteren setter inn. Vennligst ta kontakt med våre arkeologer for å avtale framdrift for disse planene. Fylkeskommunen ønsker Ørland kommune lykke til med det videre arbeidet, og som nevnt over er vi til enhver tid tilgjengelige for videre dialog, veiledning og samarbeid. Særlig gjelder dette regionale spørsmål, veger, kollektivtrafikk, friluftsliv, kulturmiljø, næringsutvikling og stedsutvikling/estetikk. Med beste hilsen Stig Roald Amundsen fagsjef Vegard Hagerup Gjenpart:. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, her. Bjugn kommune Statens vegvesen, Region midt, Fylkeshuset, 6404 Molde Fylkesutvalget S-T (som referatsak) Dokumentnr.: side 2 av 4

67 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Regional Utvikling - Areal og Miljø Kopi: TrønderEnergi Varme AS, Postboks 9480 Sluppen, 7496 TRONDHEIM 'sor-trondelag@fnf-nett.no' 'sfn@telenor.com' 'servicesenter@forsvarsbygg.no' 'pt@orland-sparebank.no' Postmottak_Ørland 'postmottak@fiskeridir.no' Postmottak STFK Postmottak Bjugn 'post@kystverket.no' 'poatmottak@orland.kommune.no' 'onf@fnh.as' 'nof@birdlife.no' 'nhf.trondelag@nhf.no' Naturvernforbundet i Sør-Trøndelag, Sandgata 30, 7012 TRONDHEIM 'mosteras@online.no' 'mail@dirmin.no' 'leif.harald@kystenerklar.no' kirkekontor Ørland Hitra kommune, 7240 HITRA Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Kommunal- og samordningsstaben 'fosen.regionraad@fosen.net' 'firmapost-midt@vegvesen.no' 'firmapost@fosenkraft.no' Direktoratet for naturforvaltning, Tungasletta 2, 7485 TRONDHEIM Agdenes kommune, 7316 LENSVIK Dokumentnr.: side 3 av 4

68 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Regional Utvikling - Areal og Miljø Dokumentnr.: side 4 av 4

69 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 ørland kommune Postboks BREKSTAD Uttalelse til planstrategi og planprogram - Ørland kommune Fylkesmannen har mottatt kommunal planstrategi og planprogram til uttalelse. Planstrategien skal ende opp i et vedtak om hvilke planer etter plan- og bygningsloven som kommunen skal arbeide med i inneværende planperiode. Valget skal baseres på en drøfting av kommunens hovedutfordringer. I utfordringsbildet er det pekt på tilrettelegging for økt befolkning med fortetting av Brekstad, kultursatsing, idrett og frivillighet samt infrastruktur og kommunikasjon. Videre er det pekt på folkehelse og trygg oppvekst, næringslivssatsing og miljø og klima. Fylkesmannen oppfatter at følgende kommuneplaner skal prioriteres: Kommuneplanens samfunnsdel forutsettes klar for sluttvedtak juni her er det nevnt en rekke underliggende tema som skal tas opp. Kommuneplanens arealdel med kommunedelplaner forutsettes klar for sluttvedtak oktober Fylkesmannen oppfatter videre at følgende reguleringsplaner skal prioriteres: Reguleringsplan ny Hårberg skole og barnehage er nevnt i teksten, men frampår ikke av tabellen/framdriftsplanen. Vi antar at denne saken vil innga i reguleringsplan Brekstad sentrum. Områderegulering av Brekstad sentrum, forutsettes klar for sluttvedtak oktober Reguleringsplan Ulsetmyran Næringspark, forutsettes klar for sluttvedtak april Reguleringsplan Brekstad vest, forutsettes klar for sluttvedtak april Reguleringsplan Uthaug havneområde, forutsettes klar for sluttvedtak juni Det antas at planprogrammet er ment å dekke de ovenfornevnte planene. - Planprogrammet skal opplyse om formål med planen, framdrift inklusive opplegg for medvirkning og opplisting av utredningstema med avgrensning av planområdet. Fylkesmannen vil komme tilbake til uklarheter om dette i tillyst møte med kommunen Embetsledelse og Kommunal- og Justis- og Landbruk og Miljøvern- Oppvekst- og Sosial- og administrasjonsstab samordningsstab beredskapsavdeling bygdeutvikling avdeling utdanningsavdeling helseavdeling Telefaks E-post: fmstpostmottak@fylkesmannen.no Internett: Organisasjonsnummer:

70 Merknader fra fagavdelingene: Landbruk og bygdeutvikling Med de utfordringer som landbruket i kommunen står overfor vurderes det som svært positivt at kommuneplanens arealdel skal rulleres. I den forbindelse vil Fylkesmannen minne om at landbrukets viktigste oppgave er å ivareta matsikkerheten. For å kunne nå dette målet må arealressursene i størst mulig grad sikres og beskyttes. Jordvernet må i det videre overordnede planarbeidet løftes fram som en premiss for utviklingen både i forhold til infrastruktur, næringsutvikling og bosetting. I den forbindelse vil det være viktig med langsiktige og klare grenser mellom utbyggingsområder og viktige jord- og skogbruksområder. Løsninger som ivaretar kulturlandskapshensynet må vektlegges. Fylkesmannen henstiller om at kommunen vurderer å kartfeste kjerneområder for landbruk (jf. veileder Kjerneområde landbruk fra LMD, 2005). Hensikten er å prioritere arealene i et langsiktig perspektiv og unngå nedbygging og oppstykking av jorda, eller forringelse av kulturlandskapet. Etableringen av ny kampflybase gir vesentlige utfordringer for landbruket i kommunen, både i forhold til utbyggingspress på arealene og ikke minst ved at et stort antall gårdsbruk er lokalisert innenfor rød støysone. Særlige utfordringer er knyttet til eiendommer med husdyrhold som ligger innenfor denne støysonen. Det fremgår videre at rekruttering til næringen er en av hovedutfordringene for landbruket. I den forbindelse er Fylkesmannen av den oppfatning at det er av avgjørende betydning å skaffe næringen forutsigbare rammer, gjennom blant annet ivaretakelse av dyrka jord og ressursgrunnlaget for jordbruket. Videre vil det være viktig å se på landbrukets totale ressursgrunnlag som utgangspunkt for tradisjonell landbruksproduksjon og nye bygdenæringer. For nye utbyggingsområder må følgende utredes: Arealbeslag - Arealkvalitet: Jordens og skogens produksjonsevne (bonitet) - Arronderingsmessige forhold før og etter tiltak - Indirekte konsekvenser o press mot tilgrensende landbruksområder o fremtidig vekstretning o adkomst til tilgrensende landbruksområder Konsekvenser for kulturlandskap - Eventuelle avbøtende tiltak Miljøvern Etableringen av Ørland hovedflystasjon medfører store utfordringer. Samtidig vil kommunen gjennom etableringen få tilført kompetanse og ressurser som vil være et.9odt utgangspunkt for en positiv samfunnsutvikling, der det bl.a. legges vekt på a ivareta de rike natur- og friluftslivsverdiene i kommunen. Med den veksten som forventes i tilknytning til forsvarets virksomhet er det viktig å finne en god balanse mellom behov for nye utbyggingsareal og en best mulig utnytting av eksisterende infrastruktur og tidligere godkjente

71 3 byggeområder. Det er positivt at det i planstrategien legges vekt på fortetting i tilknytning til eksisterende infrastruktur. Når det gjelder behov for areal til boligog næringsformål, er det naturlig også å vurdere regionale løsninger for å redusere presset på areal med store miljøverdier i Ørland kommune. Merknader til lanstrate ien: Ørland er en av landets mest spennende våtmarkskommuner, med store, sammenhengende sjøfuglområder av internasjonal verdi. Ørland Våtmarkssenter er ett av fire sentre som nå har blitt autorisert som nasjonalt våtmarkssenter. Det er en utfordring å ivareta kommunens status som «våtmarkskommune» samtidig som hele kommunen vil bli strekt påvirket av etableringen av forsvarets kampflybase. Det bemerkes også at store sjøareal i Ørland og Bjugn kommuner vurderes som marine verneområder. Dette må legges til grunn i det videre planarbeidet. Det er viktig at kommunen har fokus på verdien av disse rike naturområdene slik at de ivaretas for positive opplevelser for innbyggere og tilreisende til Ørland kommune. Dette kan også være områder som gir grunnlag for en videreutvikling av naturbasert reiseliv. Støy som følge av etableringen av forsvarets kampflybase, er utvilsomt den største miljøutfordringen kommunen står ovenfor. Dette temaet synes grundig belyst gjennom utredningsarbeidet i forbindelse med etableringen av Ørland hovedflystasjon (ØHF). Disse utredningene må legges til grunn for videre planarbeidet i Ørland kommune. Det er positivt at det legges stor vekt på Ørland som en foregangskommune i miljø- og klimasatsingen. Merknader til lan ro rammet: De generelle prinsippene for arealdelen (s. 25 i høringsutkastet) støttes. Det bør ogsa vurderes om det i planprogrammet skal sies noe om behov for ny fritidsbebyggelse og en vurdering av arealbehovet i tilknytning en videreutvikling av sjøbasert reiseliv i Ørland kommune. Behov for forsert reguleringsplanlegging er tatt inn som en del av planprogrammet. I forbindelse med planarbeidet i disse fire planprosjektene, må det vurderes om avrenning fra tidligere virksomhet eller deponi av forurensede masser i de aktuelle områdene kan være mulige forurensningskilder. Dersom det er grunn til å tro at det er forurensning i grunnen, må det gjøres en miljøteknisk undersøkelse i forbindelse med videre planarbeid, jf. veileder, TA 2553/2009 "Helsebaserte tilstandsklasser i forurenset grunn". Regulering av Uthaug havneområde berører et større område som vurderes i forbindelse med marint vern med formål å ta vare på bunnforholdene og det tilhørende plante- og dyrelivet. Det må vurderes om reguleringsplanen vil få konsekvenser for et slikt marint verneområde i Kråkvågsvaet-Grandefjæra-Bjugnfjorden. Ut over dette synes planprogrammet å ivareta de viktigste utfordringene inne miljøvern. Samfunnssikkerhet Ørland kommune med byen Brekstad skal i fremtiden huse Norges kampflybase, en base som er etablert for å gi landet en tilstrekkelig kapasitet til engasjement i ulike typer krigshandlinger. Med bakgrunn i dette er det grunn til å tro at basen

72 4, kan være et potensielt mål for terrorhandlinger eller militære angrep. Slike vil kunne få betydelige konsekvenser for befolkningen som lever og bor i nært nabolag. Vi ber om at en vurdering av utfordringer rundt dette blir gjort i samarbeid med Forsvaret, samtidig med det foreliggende planarbeidet. Det er positivt at det blir lagt vekt på å utarbeide kvalitetsmessige gode risikoog sårbarhetsanalyser og beredskapsplaner. I planstrategien og planprogrammet sies det at dette skal skje etter veiledning fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, og at arbeidet bør kunne ledes av Fylkesmannen. Fylkesmannen fører tilsyn etter Lov om kommunal beredskapsplikt og det er det er derfor ikke mulig for oss å lede dette arbeidet. Vi bidrar derimot svært gjerne med råd og veiledning, og imøteser å bli kontaktet om dette. Universell utforming Fylkesmannen minner om at universell utforming ikke bare omfatter tilrettelegging for rullestolbrukere og andre sterkt handikappede, men også for eksempel de som er dårlig til beins, har redusert orienteringssans eller er svaksynt. Fylkesmannen ber derfor kommunen ha en bevist holdning til å skape et godt sentrumsmiljø basert på prinsipper om universell utforming. Plan- og bygningsloven åpner for at det kan gis bestemmelser om at en viss andel av boligene i en arealplan skal ha alle hovedfunksjoner på et plan, dvs være universelt utformet. Kommunen bør vurdere å ta inn en slik bestemmelse i de ulike arealplanene slik at det legges godt til rette for tilgjengelighet for bevegelseshemmede og andre grupper funksjonshemmede. Vi bistår gjerne med ytterligere råd om dette. Barn og unge Planstrategi og planprogram beskriver et tydelig utviklingsbilde for Ørlandsamfunnet. Det forventes en økning av nye innbyggere i alle aldersgrupper med en spesiell vekst blant eldre over 70 år, men også blant barn i grunnskolealder og arbeidsdyktige i alderen år. Planleggingen av nye boligområder vil få stor betydning for barns oppvekstmiljø. Vektlegging av trygge lekeområder skjermet mest mulig fra uønsket støy må være utgangspunktet. Ved utarbeidelse av folkehelseplan bør forebyggende og tidlig innsats overfor barn og unge være et tema. Stor tilflytting over en kort tidsperiode (anleggsperiode) vil erfaringsmessig by på ekstra utfordringer. For ungdomsgruppa bør spesielt dette med rusforebyggende tiltak ha prioritet. - I dette planarbeidet er det ønskelig at barn og ungdom involveres sammen med foreldre- og besteforeldregenerasjonen. Sosial og helse Det er stor sannsynlighet for at kommunen vil få økt arbeidsinnvandring i en periode framover. Det er viktig å være oppmerksom på at dette kan være utfordrende og at det planlegges med sikte på å unngå sosiale ulikheter.

73 5 Plankart lanbestemmelser lanbeskrivelse o KU En korrekt fremstilling av arealplanene med KU og beskrivelser er viktig for å få en effektiv saksbehandling. Samtidig er dette et nødvendig utgangspunkt for en god høringsprosess. Det vises til Miljøverndepartementets veiledningsmateriell til planlegging etter plan- og bygningsloven: htt : 'erin en.no nb de md tema lanle in lano b nin sloven lanveiledere.html?id= Kommuneplanbestemmelser og kartdelen må utformes i samsvar med dette. Fylkesmannen kan veilede i juridiske problemstillinger og Statens kartverk Trondheim i veiledning / teknisk kontroll av arealplankartet, jf.: htt : nor Statens kartverk F Ikeskartkontor Trondheim Pland ata/ Vi minner spesielt om T-1491 Kommuneplanens arealdel og T-1493 Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Disse veilederene er grunnleggende for arbeidet med å fremskaffe et tilfredsstillende beslutningsgrunnlag. Fylkesmannen vil utdype dette i tillyst møte med kommunen og ønsker for øvrig kommunen lykke til med et utfordrende og interessant planarbeid. Med hilsen Jørn Krog fylkesmann Alf-Petter Tenfjord direktør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Kontaktpersoner: Barn og unge: Jostein Krutvik tlf Samfunnssikkerhet: Svein Horn Buaas, tlf Universell utforming: Svein Horn Buaas, tlf Landbruk: Margrethe Halsan, tlf Miljøvern: Harald Høydal, tlf Sosial og helse: Jorunn Lervik, tlf Kopi: Sør-Trøndelag fylkeskommune PB 2350 Sluppen 7004 TRONDHEIM

74 Innspill til planstrategi og planprogram Ørland kommune. 1.) Regulering av Ulsetmyra næringspark. Området er i dag ikke dyrket men derimot lett dyrkbart. Det er ingen god løsning å omregulere dette til næringsareal. Kommunen bør ta initiativ til at det offentlige (forsvarsbygg, luftforsvaret eller forsvarsdepartementet) kjøper arealet og dyrker det opp for å kompensere for den dyrkede marka som går tapt i samband med flyplassutvidelsen. Det oppdyrkede arealet bør inngå i en jordbank. Oppdyrkningskostnaden anslås til kr/daa. Alternative områder for næringsareal bør etableres i Brekstadbukta samt i tilknytning til Uthaug havn. 2.) Regulering av Brekstad Vestre næringsområde Å etablere et næringsareal på 100 daa førsteklasses, kornproduserende matjord er en ualminnelig dårlig idè. Vi lever i et land hvor isen har skjøvet nesten alle løsmasser på havet og landet består nesten bare av berggrunn. Kun 1 % av landarealet i Norge er kornproduserende matjord. Dersom man driver med pil-kast mot et Norgeskart skal det godt gjøres å treffe slikt areal! Det lille som er bør definitivt vernes mot nedbygging. Brekstad Vestre næringsområde må stoppes og alternative næringsareal kan for eksempel etableres i Brekstadbukta eller i Uthaug havn.

75 Ørland Høyre v/gruppeleder Torhild Aarbergsbotten Boks Brekstad Brekstad, 18. september 2013 Ørland Kommune v/ Knut Berg Postboks Brekstad HØRINGSUTTALELSE TIL FORSLAG OM PLANPROGRAM OG PLANSTRATEGI Ørland Høyre viser til utsendte utkast til Planstrategi og planprogram Ørland , og vil med dette gi følgende innspill til høringsutkastet: 1. For å få en økt robusthet i planverket, samt forsøke å redusere konfliktnivået mellom de ulike aktører og interessenter, må det være et mål å få til en best mulig avgrensing mellom næring- og boligareal og landbruksareal (grønn strek) i arealplanen. 2. Det bør utarbeides strategier for fremtidig bruk av eiendommer/arealer som ligger i rød sone med tanke på fremtidig bruk. 3. Det må avsettes areal for ulike typer massedeponi i arealplanen, og det pekes da på utfylling av Brekstadbukta som et alternativ for deponi av renmasser. 4. De ambisiøse målsetninger for Ramsarområdene og storstilt satsing på natur, kan komme i konflikt med utbyggingen av kampflybasen og må utredes nærmere. 5. Næringsområdet i Brekstadbukta må utvides ved å fylle ut videre i fjæra, og det må utarbeides reguleringsplan for området. Dette for å redusere nedbygging av dyrket og dyrkbar jord. 6. Ulsetmyran beholdes som LNF-område og verdifullt landbruksområde. Området bør brukes som deponi for matjord med tanke på nydyrking som et ledd i kompensasjon for nedbygging av dyrkajord som en følge av kampflybaseutbyggingen. Ørland Høyre er sterkt uenige i beskrivelsen av at området ikke er konfliktfylt med tanke på jordvern og naturmiljø. 7. Det må utredes hvilken næringsaktivitet vi kan legge i rød sone og hvilken næringsaktivitet vi bør konsentrere i sentrum og langs Brekstadbukta. I tillegg må en utrede best mulig lokalisering av de ulke næringsaktiviteter sett opp mot infrastruktur og behov for transport. Dette for å både redusere transportbehov samt legge til rette for minst mulig trafikk i nærheten av boligområder. I tillegg bør det være et poeng at virksomhet med mange arbeidsplasser legges sentrumsnært for å redusere behovet for arbeidsreiser.

76 8. Planer om fortetting i sentrum med infrastruktur som reduserer transportbehovet, støttes. Det må også legges til rette for boligområder også utenfor Brekstad sentrum, og Ørland kommune må ikke ha strengere krav til arealutnyttelse og jordvern enn hva som er lagt til grunn for kommuneplan for Bjugn kommune. 9. Det må legges til rette for gratis pendlerparkering nærme hurtigbåt-terminalen, og det vises til prinsipper for Park & Ride i Trondheimsregionen og andre kommunikasjonsknutepunkter i fylket. 10. Ørland kommune må søke å utnytte ledig kapasitet og muligheter for utvidelse innenfor de private barnehager før kommunen bygger ny barnehage i egenregi. 11. Ny «Hårberg» skole må lokaliseres sentrumsnært, og det pekes på området i Tyrs vei og Brekstadgården. Dette for å kunne utnytte annen kommunal infrastruktur som svømme- og idrettshall, samt legge til rette for bedre folkehelse ved å redusere behov for skoleskyss. Redusert transportbehov er også et svært godt miljøtiltak. 12. Kommunen bør i større grad avklare hvilke oppgaver og tjenester som må utføres i egenregi, og hvilke oppgaver en med fordel kan løse i samarbeid med andre aktører, og det vises spesielt til utviklingsoppgaver. 13. Det frivillige arbeidet i lag og organisasjoner bør få et større fokus med tanke på folkehelsearbeidet og tilrettelegging for integrering av nye innbyggere i lokalsamfunnet. 14. Arbeidet med å få realisert Ørland Arena må ha høy prioritet på kommunens investeringsplan. 15. Det må utarbeides en Strategiplan for skole, som en del av det øvrige planverket for Ørland kommune.

77 Høring Planstrategi og Planprogram for Ørland Det vises til sak 13/23 i Planutvalget Ørland kommune der forslag til planstrategi og planprogram for Ørland kommune legges ut for høring med høringsfrist 13. september Jfrsamtale med Oddgeir Myklebust har vi fått utsatt høringsfrist til 16. september Ørland Bondelag oppfatter forslag til planstrategi som et bra utgangspunkt for en ny kommuneplan men vi har enkelte kommentarer som gjelder arealforvalting, jordbruk og næringsareal. Det er for så vidt riktig å fokusere på utfordringene etablering av Ørland Kampflybase vil gi kommunen, samt å legge vekt på de muligheter dette også gir for kommunen. Imidlertid kunne det vært hensiktsmessig også å ha et kapittel om annet næringsliv, utfordringer og vekstpotensial. Når det gjelder kapittel om utfordringer må det lages et nytt kapittel som her Arealutfordringer. Disse er så vidt betydelige at de må ha et eget kapittel der det henvises til: - Arealbehov boliger - Arealbehov Kampflybasen - Arealbehov landbruket - Arealbehov annet næringsliv - Arealbehov veier, offentlig tjenesteyting og sentrumsfunksjoner Under kapittel Planstrategi har vil følgende forslag til nytt strekpunkt under Mål : - Arealforbruk i tråd med nasjonale føringer for jordvern Angående kommuneplanens arealdel er vi sterkt kritiske til kommunens forslag om å ta i bruk Ulsetmyran til nytt næringsareal. Dette ligger midt i et landbruksområde og vil på sikt føre til sterkt press på dyrkajorda omkring. Vi vil i stedet peke på muligheten kommunen har til å ta i bruk sentralt beliggende næringsareal ved utfylling i sjø rett ut for Brekstad sentrum. Vi er meget overrasket over at denne i muligheten ikke er nevnt i kommuneplanen. På denne måten vil en kunne bygge etmer kompakt sentrum og få til en framtidig byutvikling. Med hilsen Ørland Bondelag - Arne Hernes, leder

78 FOSEN NATURVERNFORENING Adr.: Ytre Ringvei 32, 7100 Rissa Tlf.: foreningen for et bredt, helhetlig og aktivt naturvern på Fosen Vår ref. : A.9.1.mø Deres ref. : Dato ØRLAND KOMMUNE 7129 BREKSTAD KOMMMUNEPLAN PLANSTRATEGI MERKNADER. OG PLANPROGRAM. Fosen Naturvernforening har vurdert forslag til kommunal planstrategi og planprogram for og har følgende merknader: Kystsoneplanen Denne planen beskriver en rekke temaer og noen av de konsekvenser for sjø- og landområder som utløses i den forbindelse. Den interkommunale kystsoneplanen, Kysten er klar, fokuserer på sterk satsing på næringsvirksomhet på bekostning av hensynet til bevaring av landskap, natur- og kulturverdier. Dette må regnes som en svakhet med planen og bør korrigeres i kommunal planstrategi. Kystsoneplanen må føre videre de nasjonale miljømålene mht. å ta vare på og sikre arealer av betydning for friluftslivet. 1 kommunene bør en snarest sikre seg oppkjøp av de mest attraktive rekreasjonsområdene. Bare slik kan en videreutvikle de ypperlige nærfriluftsområdene. Strandområdene ved vann, sjø og vassdrag er generelt viktige rekreasjonsområder. Adkornstmulighetene til disse områdene må sikres på en akseptabel måte. Det bør legges til rette for handikappede og eldre, men også barn og unge må stimuleres til å benytte disse områdene gjennom en fornuftig tilrettelegging. Vannforskriften Vannforskriften skal nå etter hvert ta mer hensyn til alle relevante påvirkninger spesiflsert ned på den nære kyst i Sør-Trøndelag. Her vil også biologiske påvirkningsfaktorer inkluderes i vannforekomsten og i forvaltningsplaner og tiltaksprogram. Dette betyr at en nå må legge føre-var-prinsippet til grunn for Vannforkriftsforvaltningen. Risiko ved å etablere oppdrettslokaliteter må vurderes strengere. Naturmangfoldloven/Forurensningsloven. Forurensning med utslipp av organisk avfall og næringssalter, støy og konfliktfylt arealbruk må unngås. Dette gjelder utslipp fra landbruk, oppdrettsnæring, industri, avfallshåndtering, avløp mv.. Kommuneplanen er et viktig verktøy for å oppfylle forpliktelsene i lovverket. Her skal føre-var-prinsippet gjelde, og kunnskapsnivået må være tilstrekkelig for å ta de rette avgjørelser i plansammenheng. Etter vårt syn vil kravene om bærekraftighet, samfunnsnytte, føre-var-prinsippet og samlet belastning være sentrale begrep i denne sammenheng. De nye statlige planretningslinjene for bygging i strandsonen Her kreves det at det skal tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser i 100- metersbeltet langs sjø og vassdrag. Det er viktig å unngå en

79 uheldig nedbygging av strandsonen ved stadige dispensasjoner. Ørland kommune er plassert i kategori for kommuner med stort arealpress. Her skal dispensasjoner unngås. Planstrategien må ta høyde for å følge kommunens status med sterkere restriksjoner knyttet til statlige planretningslinjer for bygging i strandsonen i likhet med Rissa og Bjugn. Vi må unngå at strandsonen bygges ned bit for bit til det ikke er noe igjen. Nye reguleringsplaner som innebærer bygging i strandsonen på arealer som er delvis utbygd, skalferdselshensyn og landskapstilpasning spesielt vektlegges. Eldre planer (KA, Regplan) som gir mulighet til utbygging i strid med retningslinjene, bør revideres eller oppheves. Her bør Ørland kommune utforme en KA som er i tråd med kravene. Spesielt gjelder dette i områder av kommunen med stort press. Vurdering/oppheving av eldre planer vil inngå i ordinær rullering av kommuneplanens arealdel. Det vil heller være i tråd med planretningslinjene å satse på turisme utenom 100- metersbeltet og derved frigi disse attraktive arealene for folk flest uten noen form for videre privatisering. Det bør utformes kommunale retningslinjer for hytter og naust i tråd med føringer i PBL. Mange av hyttene har i dag en slik standard og størrelse at de heller fortoner seg som bolighus. Naustene er bygd som hytter i mange tilfeller. Trondheimsfjorden er en nasjonal laksefjord Flere tilførende elver er nasjonale laksevassdrag. Etter vårt syn vil det være svært uheldig å plassere oppdrettsanlegg for laks i munningen av en nasjonal laksefiord. Utvandrende smolt fra elvene vil være i en svært sårbar utviklingsfase, og faren for smitteoverføring vil være overhengende. Regimene for beskyttelse av villaks bygger på den grunnleggende forutsetning at summen av endringer i aktivitetene i vassdrag og tjordområder over tid ikke skal medføre økt, men snarere redusert risiko for villaksen.. Tiltak som medfører risiko for rømming av flsk eller spredning av fiskesykdommer til vassdraget på en måte slik at det kan påføre villaksen skade, kan ikke gjennomføres. Tillatelse til oppdrett skal bare gis hvis det ligger minst 30 km fra munningen av et nasjonalt laksevassdrag. Større inngrep i munningsområdene for nasjonale laksefjorder og virksomhet med økt risiko for alvorlig forurensning er ikke tillatt. Fra flere hold tas det nå til orde for at de nasjonale laksefiordene må utvides for å sikre utvandringskorridorer for smolten. Havstigning Ifølge forskere ved Universitetet i Bergen m.fl.1 har globalt, gjennomsnittlig havnivå steget med vel 3 mm i året i løpet av de siste to tiårene. Økningen skyldes i hovedsak stigende havtemperatur og smelting av landis. Globalt havnivå vil fortsette å stige fordi det forventes fortsatt stigende global temperatur grunnet menneskeskapte klimagassutslipp. Maksimumsverdiene for havstigning i Trondheim for 2100 er estimert til 77 cm, det vil si en maksimal stormflo på ca. 329 cm over dagens middelvannstand. Dette må en ta hensyn til ved utredning av eventuell ny aktivitet helt nede i fjæresteinene. Dette betyr igjen at en er nødt til å innføre nye bestemmelser for nybygg langs sjøen. De oppgitte verdiene er en god del høyere enn det kommunen opererer med (54 cm/279 cm). Etter vårt skjønn må det likevel tas høyde for de nye beregningene fra Bjerkenessenteret i denne reguleringsplanen.

80 Nyere beregninger fra Kartverket, som tar mer høyde for effekter av landheving og gravitasjonskraft, viser at Trondheim kan få opptil 82 cm høyere vannstand, og en tilsvarende større høyde for stormflo, og at landhevingseffekten minker utover mot kysten. Dette vil si at ytre strøk mot Kråkvåg for eksempel kan få en større økning i vannstanden. Ramsarområdene Ørland kommune er en viktig Ramsarkommune. Det er fordi det finnes en rekke Ramsarområder i denne kommunen, faktisk er det ingen kommune som har så mange verdifulle våtmarksområder som Ørland. Grandefjæra, Hovsfjæra, Innstrandfjæra og Kråkvågsvaet er slike områder. I tillegg har Rusasetvatnet en viktig funksjon som ferskvannskilde i forhold til fuglelivet i Ramsarområdene. Det er registrert 107 fuglearter, derav 71 vannfugler i områdene på Ørland. Her fins det truede og rødlistede arter. Ramsarkonvensjonen er en internasjonal avtale for bevaring og bærekraftig bruk av våtmarker. Formålet er å begrense tap av våtmarker og bremse det økende presset på våtmarksområder. En utbygging av kampflybase vil være i strid med vernebestemmelsene som er nedfelt i Ramsarregelverket, og i tillegg vil det være i strid med verneforskriftene for våtmarksområdene. Formålet med vernet blir satt tilside. Flystøyen vil påvirke verneverdiene betydelig og vil også være i strid med Naturmangfoldloven. Ørland er viktig for fugletrafikken langs norskekysten. Det er en slags hovedflyplass for fugletrekk. Fugl fra hele norskekysten trekker over Ørland. Trekket går for seg både sørover og nordover gjennom store deler av året. Fuglene er avhengige av et nett med hvile- og rasteplasser langs trekkruta. Våtmarksområdene er viktig for næringssøk o hekking. Grandefjæra er det største og viktigste våtmarksområdet på Ørland (21 km ). Grandefjæras betydning for trekkfugl er unik og skyldes, foruten beliggenheten, også den store næringsproduksjonen og arealets dimensjoner. Det meste av Grandefjæra blir liggende i rød sone, dvs, det mest støybelastede området. Enkelte opererer her med begrepet "hørselvernsone" der lydnivået til tider nærmer seg 120 db, kanskje opp mot 125 db, noe som er over smertegrensa. Det vil her være nødvendig med svært strenge restriksjoner på flyaktiviteten over store deler av året. Marin verneplan Området mellom Kråkvågsvaet, Grandefjæra og Bjugnfjorden er foreslått som et fremtidig marint verneområde, og det er allerede innført et beskyttende regelverk for disse områdene. Målet er å bevare de viktige bunnforholdene med tilhørende plante- og dyreliv. Dette gjelder de større dyp, men også de viktige grunne områdene. Det må tas hensyn til i kommuneplanen. Området grenser mot Kråkvågsvaet fuglefredningsområde, Innstrandfjæra fuglefredningsområde, Grandefjæra naturreservat og Bjugnholmen naturreservat. Folkehelse/Friluftsliv I viktige naturområder er fremmed lyd i prinsippet uønsket. Anbefalingen i T 1442, retningslinjer for støyvurdering i arealplanleggingen, er det satt grenseverdier helt ned til db. De nye kampflyene vil støye mer enn de gamle, og når en i tillegg får større flyaktivitet vil dette ramme lokalsamfunnet hardt. Alliert trening kommer i tillegg. En dobling av flyaktiviteten alene vil gi en økning på 3 db, noe som igjen vil bety en dobling i støynivået. I tillegg er støynivået fra de nye F35 enkeltvis 10 db høyere enn dagens F16. I realiteten betyr dette tre ganger så mye støy oppfattet med det menneskelige øret.

81 Nytt regelverk gjør at Forsvarets fly kan trene i lavere høyde enn før. Faktisk vil det være lovlig å gå ned til ca 66 meter over bakkenivå (200 fot), og det kommer stadig oftere meldinger fra folk som har blitt skremt av lavtflyginger. Samtidig er det slik at flyaktivitet og trening over landområder vil øke i fremtiden. Dette fører til en uheldig belastning for naturmiljø og folk. Støyen fra flyaktiviteten ved fjell og fjord vil være svært ødeleggende for området. Friluftsog rekreasjonsområder vil miste verdi ved støypåvirkning. Det samme vil verdifulle naturområder og kulturminneområder. Fravær av støy er en forutsetning for at frilufts- og rekreasjonsområder skal ha full verdi. Vi vil prøve å illustrere hvor stort influensområdet vil være for området langs sjøen som er truet av flyaktiviteten. Influensområde er i støyrapport fra SFT 94:21oppgitt til m for fly.. Støyforurensningen vil omfatte store områder, både bolig- og friluftsområder. Støyforurensingen fra F 35 er over tre ganger større enn de gamle flyene som ble lagt til grunn for det oppgitte influensområdet på 10 km. Dette betyr da at influensområdet utvides til 30 km, og når ca 46 fly omtrent daglig skal i lufta vil en i tillegg få en overlappende sumeffekt av støy fra mange kilder samtidig. Dette bør sammenstilles i en fremtidig ny støyrapport. Det blir feil å ta utgangspunkt i et og et fly. Med for eksempel 20 fly i lufta samtidig, med hver sin "støykule" på 30 km, vil det få enorme konsekvenser for hele Midt-Norge sin befolkning, og spesielt de som oppholder seg i nærområdet. Vi frykter at foreliggende støyrapport ikke gir et realistisk bilde av den fremtidige situasjonen på Ørland, og at sannheten blir mye verre. Omdømme, bolyst, friluftsliv, naturmiljø og det kultur- og naturbaserte reiseliv kan ikke videreutvikles uten at våre naturverdier blir tilfredsstillende ivaretatt gjennom en bærekraftig planlegging enten det gjelder kystsoneplan eller kommuneplan. Etter vårt syn må dette innlemmes i planprogrammet som eget tema og som hovedsatsningsområde. Klif, tidligere SFT og nå Miljødirektoratet, har satt opp mål for støyforurensning for Det generelle støynivået skal reduseres med 10 % innen 2020 i forhold til 1999 nivået. Og antall personer som blir utsatt for støy innendørs på over 38 db skal reduseres tilsvarende med 30 %. Bakgrunnen for dette er, som tidligere nevnt, den uheldige påvirkningen støy har på folks helse. Dette talte egentlig for å etablere en delt kampflyløsning. Det ville ha vært bedre å få en fordelt mindre støybelastning på befolkningen i de respektive nærområder. Andre land har også strenge reguleringer for jagerflyaktivitet, bl.a. Sveits. Fosen Naturvernforening har flere ganger tatt opp problemene tilknyttet folkehelse uten at dette har blitt fulgt opp av forvaltningen. Det bør utarbeides en helsefaglig rapport i tråd med kravene nedfelt i Lov om helsetjenesten i kommunene og i Forskrift om miljørettet helsevern. I utredningene er det ikke tatt nok hensyn til folkehelseperspektivet. Barn og unges interesser Det er et krav i arealpolitikken at alle skal ha muligheten til å drive friluftsliv og at egnede områder avsettes til dette formålet. Det kreves på lik linje i de rikspolitiske retningslinjene for barn og unge at planleggingen har som overordnet mål å ivareta kvaliteter knyttet til natur- og kulturmiljøer, kulturminner, landskapsverdier og nærmiljø. Uheldige og uopprettelige konsekvenser av tiltak må tas på alvor og unngås. Barn og unges oppvekstvilkår vil bli redusert med en stor kampflybase i nabolaget. Støy og vibrasjoner og de stadige avganger/overflygninger og landinger vil påvirke oppvekstvilkårene i alt for sterk grad til at en vil anbefale denne utbyggingen. Avbøtende tiltak vil være vanskelig å opprette.

82 Landskap Ørland er en lavlandsslette der en fremtidig kampflybase vil få en ganske dominerende fremtoning i landskapsbildet. Konkret dreier det seg om ca m2 bygningsmasse, nødvendig infrastruktur og rullebaneforlengelse med 600 m mot Uthaug. Det er lite skjermende vegetasjon slik at influensområdet vil bli stort. Et særtrekk ved landskapet er de mange og lange gruntvannsområdene, delvis av internasjonal verneverdig betydning, Ramsarområdene. En frykter for at den forslåtte utbyggingen vil få for negativ betydning for strand- og fjordlandskapet på Ørland. Planen må ta hensyn til bevaring av dyrka og dyrkbar jord Nedbygging av den endelige resurs matjord skal reduseres mest mulig, og dette er også tallfestet i målsettinger. De siste 10 årene er det nedbygd da jord. Jorda er selve grunnressursen for å lage mer mat, og da kan ikke nedgangen fortsette. Jordvernhensyn skal veie tyngre enn tidligere. Alle de små inngrepene vil i sum føre til at det vil bli umulig å nå regjeringens mål om å øke matproduksjonen på norske ressurser. Jordvernet må også vektlegges sterkt i utbyggingssaker i tråd med nasjonale føringer og lokal jordbruksplan. Mange steder vil det ved framføring av vei og fradeling av tomt gå med en god del dyrka og dyrkbar jord. Dette er arealer som senere vil være vanskelig å føre tilbake til jordbruksformål. I følge beregninger fra Bondelaget vil opp til da matjord gå tapt på baseområdet, noe. som tilsvarer 500 fotballbaner. Samme mengde jord kan gå tapt ved baseutvidelsen og til den omfattende boligbyggingen. Dette tilsvarer i så fall en tredjedel av matjorda som ble nedbygd på landsbasis i Hele 36 gårdsbruk blir liggende i rød sone og må fraflyttes. For at produksjonen av jordbruksvarer skal være i takt med folkeveksten, må totalproduksjonen årlig øke med mer enn 1 %. I den kommende landbruksmeldingen legges det nå opp til at jordvernet skal styrkes. Flere partier synes nå å gå inn for et spesielt grunnlovsvern for den beste matjorda. Den matjorda som blir omdisponert ved en eventuell kampflybase er av den beste kvalitet i kommunen. Våren kommer tidlig slik at her dyrkes blant annet matkveite og avlingene er svært gode. Ørland kommune har i sin landbruksplan som hovedmål å ta vare på produktive arealer i pakt med regionale og nasjonale mål ved å praktisere et sterkt jordvern. Det sterkeste vernet skal være på den beste matkornjorda i større sammenhengende områder. Det vil derfor være uforenlig med Ørland kommune sin gjeldende landbruksplan å bygge ned den beste kornjorda til kampflybase. Slik matjord er en endelig ressurs og all fremtidig produksjon vil gå tapt. Det har kommet planer om å flytte matjorda fra da til en fjære i Afjord til en prislapp på 100 mill, men dette må betraktes som svært urealistisk, miljøftendtlig og lite bærekraftig. Det vil være brudd på sentrale retningslinjer å omdisponere da av den beste matjorda: Jordvernhensynet alene synes i dette tilfellet å stå så sterkt at denne kampflybasen ikke kan realiseres. Kulturminner/miljø Det er mange bevaringsverdige kulturminner i kommunen. Rent generelt kan en si at kulturminnene representerer en stor tidsdybde og at potensialet for funn av ukjente automatiske fredede kulturminner er svært stort i området. Dette betyr at en må regne med ytterligere undersøkelser og en føre-var-holdning i utbyggingssaker. Det betyr også at

83 hensynet til alle kulturminmene og kulturmiljøene i området må veie tungt i en utbyggingssammenheng. En må regne med redusert opplevelsesverdi for fremtiden, spesielt pga. støyforurensning og vibrasjon fra kampflyaktivitet. Det vil være vanskelig å finne tilfredsstillende avbøtende tiltak som sikrer disse verdiene på en god nok måte for fremtiden. Begrepet bærekraftig Begrepet bærekraftig blir i planen mest brukt om videreutvikling for mer produksjon uten å ta hensyn til de negative påvirkninger for natur og miljø. Vi mener at bærekraftig må bety bl.a. lavere energiforbruk, mindre utslipp av miljøskadelige stoffer, mindre avfall, bevaring av naturmangfoldet og en rettferdig fordeling. Det som kjennetegner bærekraftighet, er at den naturarven vi har fått fra våre forfedre, kan bringes videre i samme eller bedre tilstand til våre etterkommere. Med hilsen Fop Naturvernforening Le er Østerås Kopi: Fylkesmannen Miljødirektoratet Miljøverndepartementet Landbruksdepartementet

84 ,k (V 2(M FOSEN HELSE IKS Ørland kommune Postboks Brekstad Fosen Helse IKS viser til utsendt høringsmateriell i forbindelse med Ørland kommunes Kommuneplan - Planstrategi og planprogram for Fosen Helse IKS ønsker med dette å komme med innspill til ovennevnte planverk. Høringsuttalelse - Kommuneplan Planstrategi og Planprogram Fosen Helse IKS ønsker å komme med en høringsuttalelse i forbindelse med Ørland kommunes høringsrunde ang ovennevnte. Fosen Helse IKS er etter hvert blitt en stor virksomhet innen det regionale samarbeidet. Vi synes det er viktig at Ørland kommune «tar innover seg» at de er vertskommune for en stor regional tjeneste. Dette er en tjeneste som har vakt stor oppmerksomhet i store deler av «helsenorge». Utallige delegasjoner har vært på befaring og fått orientering om Fosen Helse IKS. Dette har vært god reklame for samarbeidet på Fosen og Ørland kommunes ansvar som vertskommune. Fosen Helse IKS omfatter per i dag flere ulike fagområder med ansatte delvis spredt over medlemskommunene på Fosen. Den aller største aktiviteten er allikevel knyttet til, og lokalisert sammen med store deler av det øvrige helsetilbudet i Ørland kommune. Av totalt 32,6 årsverk fordelt på 50 ansatte i tjenestetilbudet til Fosen Helse IKS er 20,3 årsverk fordelt på 32 personer ansatt i Ørland kommune pr Tjenestetilbudet ved Fosen Helse IKS er i stor grad en «publikumstjeneste», kanskje den tjenesten som er mest i kontakt med innbyggere i regionen. Det er viktig at publikum fortsatt har et godt inntrykk av tjenestetilbud og fasiliteter ved Fosen Helse IKS. Kommunen leier ut, og drifter, areal til mye av virksomheten som drives av Fosen Helse IKS. Vi håper at Ørland kommune fortsatt vil være seg sitt ansvar bevisst å tilby egnede lokaliteter til den virksomhet som Styret og Representantskapet i Fosen Helse IKS, til enhver tid, beslutter skal lokaliseres til Ørland. Ørland kommune har helt siden utredningsfasen vært en aktiv bidragsyter til planlegging og iverksettelse av det regionale prosjektet Fosen Helse IKS. FOSEN HELSE IKS Skolegt. 9, 7130 Brekstad Org.nr Bankkonto E-post: post@fosen-he1se.no

85 FOSEN HELSE IKS Vi håper at Ørland kommunes engasjement fortsatt vil være stort, og at dette vil gjenspeile seg i de planer som nå skal utarbeides for kommunen! Vi ønsker Ørland kommune lykke til med det videre planarbeidet! Vennlig hilsen Fosen Helse IKS Tor Langvold Styreleder (j,,(4 BpeargitligGiedeikrlund FOSEN HELSE IKS Skolegt. 9, 7130 Brekstad Org.nr Bankkonto E-post: ost@fosen-helse.no

86 Ørland kommune Postboks 401, 7129 Brekstad Deres referanse Vår referanse Sted, dato /AOO Oslo, Kommuneplan Uttalelse til planprogram og planstrategi Ørland kommune Vi viser til høring og offentlig ettersyn av planprogram og planstrategi i forbindelse med oppstart av kommuneplan Ørland. Forsvarsbygg vil med dette gi noen kommentarer til planprogram og planstrategi for Ørland kommune, med bakgrunn i foreløpige temarapporter som grunnlag for konsekvensutredningen for kampflybasen på Ørlandet. Temarapportene vil bli lagt fram i forestående samrådsrunde, som vil starte , og vil bli tilgjengelige på det tidspunkt. Forsvarsbygg vil i sin uttalelse peke på de tema og problemstillinger i planprogrammet og planstrategien for Ørland kommune som også behandles i ovennevnte temarapporter, uten at vi i denne uttalelsen går vesentlig inn på innholdet. Noen kommentarer til de ulike kapitlene: 1. Strategiske utfordringer Befolkningsutvikling, velferdstjenester, boligbehov og næringsutvikling behandles i vår temarapport «Lokal og regional utvikling». I denne temarapporten blir det utarbeidet prognoser fram til 2030 av befolkningsutviklingen for Ørland og Bjugn kommuner samlet som følge av Forsvarets opptrapping på Ørlandet, med prognosehorisont Det vil bli vist befolkningsprognoser samlet og for det ulike aldersgruppene som vil ha betydning for velferdstjenestene. Foreløpige beregninger viser at sannsynlig folketall i de to kommunene til sammen vil være ca personer i Videre vil det bli redegjort for sysselsettingsveksten for ulikt personell ved flystasjonen, forventet sysselsetting i bygge- og anleggsfasen, foruten at det blir beregnet boligbyggebehov som følge av utbyggingen av kampflybasen. Under kapitlet om befolkningsutvikling står det at «de neste fem årene vil Ørland være Norges største anleggsområde» Vi vet ikke om det er grunnlag for en slik beskrivelse og vil i den sammenheng henvise til temarapporter «Lokal og regional utvikling» og «Anleggsfasen» når de foreligger. Det framgår på s. 7 at det er behov for etablering av ny skole i stedet for Hårberg skole som følge av støy, med henvisning til Rambøllrapporten. Foreløpig temarapport for støy viser at merkonsekvensen av støy ved Hårberg skole er av liten betydning. Basert på utredninger som er gjort så langt, er det derfor vanskelig å begrunne behovet for ny barneskole med økt støy som følge av utvidelsen av flystasjonen. Postadresse Besøksadresse Fakturaadresse Telefon E-postadresse Org. nr. Vedlegg Postboks 405 Fakturasenteret post@forsvarsbygg.no Postboks 4394 Samordnet planprosess Telefaks Internett Bankkonto

87 Det anbefales videre at «Det bør innledes samtaler om videreutvikling av helsetjenesten i regionen der den sivile og den militære helsetjenesten integreres». I konsekvensutredningen for kampflybasen vil dette bli belyst både fra kommunalt og militært synspunkt. Det framgår på s. 9 at «Kampflybasen fører til at en rekke aktive gårdsbruk blir liggende innenfor rød støysone og flere av disse driver husdyrhold». Det bør komme fram i den forbindelse at det til dels også i dag er gårdsbruk som ligger i rød sone. Antall gårdsbruk som er utsatt for høy støybelastning øker som følge av innføringen av F-35 og utvidelsen av flystasjonen. Når det gjelder utfordringer innen folkehelse (s. 10 og 11), henviser vi til temarapport om «Befolkningens helse» På side 11 omtales «Kompensasjonsprogram som følge av kampflybaseutviklingen». Avbøtende tiltak i må være forankret i konsekvenser som kan begrunnes i kampflybaseutviklingen. Dette vil bli vurdert i konsekvensutredningens ulike temarapporter. 2. Planstrategi Temaene infrastruktur/ kommunikasjon og folkehelse behandles i våre temarapporter «Transport og infrastruktur» og «Befolkningens helse». Utfordringer i landbruksnæringen blir behandlet i temarapport «Landbruk». Miljø og klima behandles i temarapportene: «Nærmiljø og friluftsliv», «Landskap og lokalklima», «Naturmiljø», «Kulturminner og kulturmiljø» og «Energi». Det framgår på s. 18 at Ørland vil være en «Foregangskommune i miljø- og klimasatsing og klimatilpassing». I de utredningene som Forsvarsbygg har under arbeid blir det sett på ulike energikilder/ energibærere for basen. 3. Planprogram Nedenfor følger en oversikt over hvilke temarapporter i KU kampflybasen som omhandler planoppgavene i planprogrammet for Ørland kommune. PLANPROGRAM ØRLAND KOMMUNE Kommuneplanens samfunnsdel Folkehelseplan (inkl. temakart friluftsliv) Strategisk næringsplan Landbruksplan Estetiske retningslinjer Kulturplan/Kulturminneplan Trafikkplan og trafikksikkerhetsplan Plan for avløp og miljø Klima og energiplan Samfunnssikkerhet og beredskap Kommuneplanens arealdel REGULERINGSPLAN/KU KAMPFLYBASE Temarapporter «Befolkningens helse» og «Nærmiljø og friluftsliv» «Lokal og regional utvikling» «Landbruk» «Landskap og lokalklima» «Kulturminner og kulturmiljø» «Transport og infrastruktur» og «Anleggsfasen» «Transport og infrastruktur» og «Forurenset grunn» «Energi» «ROS-analyse» Reguleringsplan med reguleringsbestemmelser 4. Samordning av planprosessene Forsvarsbygg vil imøtekomme Ørland kommunes ønske om et tett samarbeid for å samordne planlegging/ku for kampflybasen og kommunens planleggingsoppgaver. Samordning av planprosessene er vist i vedlagte framdrifts- og aktivitetsplan dat

88 Samordning av planprosessene ivaretas av en samordningsgruppe bestående av rådmannen i Ørland kommune og direktør for Forsvarsbygg kampflybase, foruten en faglig koordineringsgruppe og arbeidsgrupper for de ulike temaene. Samordning av kommuneplanens arealdel/kommunedelplaner og konsekvensutredning m/reguleringsplan for kampflybasen blir særlig viktig framover relatert til arealdisponering i hensynssoner/støysoner. Vi vil komme med nærmere kommentarer/uttalelser til de tema/problemstillinger kommunen skal utrede i sin kommuneplanprosess etter hvert som vårt forslag til konsekvensutredning med ulike temarapporter og reguleringsplan vil foreligge. Når det gjelder informasjon og medvirkning i planprosessene, viser vi til den samrådsrunde som Forsvarsbygg nå står foran i forbindelse med konsekvensutredningen av kampflybasen. Med vennlig hilsen Forsvarsbygg Haakon W. Øberg Direktør Forsvarsbygg Eiendom Olaf Dobloug Direktør Forsvarsbygg kampflybase Dette dokumentet er elektronisk godkjent og derfor ikke signert. 3

89 Trondheimsfjord pendlerforening Ørland kommune Postboks Brekstad Høringsuttalelse til "KOMMUNEPLAN 2013 / 2026 FORSLAG TIL PLANPROGRAM OG PLANSTRATEGI ØRLAND KOMMUNE" Bakgrunn På bakgrunn av ønske om innspill til "Planstrategi og planprogram Ørland " med høringsfrist , sender Trondheimsfjord pendlerforening en høringsuttalelse. Trondheimsfjord pendlerforening sine medlemmer kommer fra kommunene Ørland, Bjugn, Agdenes, Rissa og Trondheim og er avhengig av hurtigbåt for langpendling. De fleste er i en familiesituasjon der en partner jobber i Trondheim og en jobber i distriktet. Vi jobber for et forbedret pendlertilbud i Trondheimsfjorden. Overordnet betrakting Vi er skuffet over planstrategi og planprogram slik det foreligger nå. Mange viktige tema har stort fokus, men flere tema er tilnærmet fraværende, overfladisk behandlet og inneholder feil og mangler. Dette opplever vi som en klar nedprioritering. Vi vil fokusere på tre områder der vi mener planstrategi og planprogram er for dårlig: Pendling og arbeidsmarked Prioritering og finansiering Transportplan Pendling og arbeidsmarked Rapporten "Konsekvenser av mulig sammenslåing av Bjugn og Ørland kommuner" viser en betydelig aktivitet av pendling mellom Ørland og Trondheim. Det er nesten like mange som pendler fra Ørland til Trondheim som til Bjugn. Nesten 200 pendlere med familier er i dag avhengig av et felles arbeidsmarked med Trondheim for å kunne bo på Ørland. I tillegg nyter arbeidsgivere i Ørland nytte av et felles arbeidsmarked med Trondheim med over 50 arbeidstagere som jobber i Ørland men som bor i Trondheim. Pendlere er en meget viktig ressurs for Ørland. Det er for oss en provokasjon at kommunen skiver: "En hovedutfordring for å lykkes med befolkningsmålet er å redusere den antatt høye pendlerandelen." Vi har forståelse for at kommunen ønsker å minimere den antatt høye innpendlingen, men denne uttalelsen er en feilslutning fra kommunens side. Ørland kommune bør merke seg at i forhold til Trondheim er det stor grad av utpendling fra Ørland, mens det i forhold til andre kommuner er innpendling til kommunen. Satsing

90 på bedre kommunikasjon til Trondheim betyr således en større grad av bosetning på Ørland enn satsing på kommunikasjon mot andre kommuner. Lokalt initierte utredninger (Rambøl og kommunesammenslåingrapporten) diskuterer behov for pendling først og fremst som et behov for innpendling til Ørland. Basert på intervjuer kan det oppfattes slik at noen vurderer Trondheim nærmest som en konkurrent og ikke en naturlig del av et felles arbeidsmarked. I den grad det er behov for jobb til ektefelle ser det ut til at noen mener at dette kan dekkes av fremtidig avgang av ansatte i kommunene. Vi mener dette er feil. I tillegg blir behov for jobber til lokale oppvoksende generasjoner glatt oversett. Det er lite eller ingen diskusjon om hvilke krav ektefelle til nyansatte på stasjonen vil ha til et arbeidsmarked. Unge høyt utdannede personer som skal ha ny jobb på stasjonen vil i stor grad være sammen med en høyt utdannet ektefelle. Begge vil ha behov for et robust og fleksibelt arbeidsmarked der de kan skifte jobb uten at de nødvendigvis må flytte. Da må de ha tilgang på arbeidsmarkedet i Trondheim for å kunne bosette seg på Ørland. I de rapportene som nå foreligger og i planstrategien er det ikke fokus på type arbeidsplasser en ønsker skal etableres på Ørland, behovet for et stort og robust arbeidsmarked for innbyggerne og hvordan en kan utnytte teknologihovedstaden Trondheim. Kompetansebehov til nye arbeidstagere diskuteres noe, men hva dette innebærer i forhold til utdanning diskuteres derimot ikke. Alle disse faktorene er viktige faktorer i forhold til utvikling av Ørland. I den forbindelse vil vi anbefale følgende lesing: Forsvarsminister Anne Grete Strøm Erichsen holdt en tale i Oslo Militære Samfund, 7. januar Der sa hun i forbindelse med kompetanse: Min største bekymring er likevel ikke det som skjer i dag. Det er det som venter oss lenger fram i tid som bør uroe oss. At Forsvaret er konkurransedyktig i arbeidsmarkedet når dagens barn skal velge arbeidsgiver. Hva vet vi så om det fremtidige arbeidsmarkedet annet enn at det blir hardere? Følgende er vesentlige: *Vi vet at den enkelte arbeidstaker vil ha en sterk bevissthet om sin egen verdi. *Vi vet at de mest attraktive organisasjonene vil være de som satser på kompetanse og utvikling av hver enkelt medarbeider. *Vi vet at det for de fleste vil være naturlig å bytte jobb flere ganger. *Vi vet at det er en forventning om at vi må stå lenger i arbeidslivet. *Og vi vet at de fleste familier vil være avhengig av å kunne ha to karrierer samtidig. Utredinger om kampflybase Personellmessige konsekvenser: I Ørland har ca 18 prosent av befolkningen høyere utdanning. Det er noe mer enn i de øvrige distriktskommunene i regionen, men betydelig under landsgjennomsnitt som er 27 prosent. I Trondheim har om lag 36 prosent av befolkningen høyere utdanning. For betydning av langpendling har TØI laget en meget god rapport i forbindelse med intercitytriangelet rundt Oslo (Langpendling innenfor intercitytriangelet). Svært mye av denne rapporten kan direkte overføres til langpendling med båt: Hele 73 prosent har høyskole eller universitetsutdanning (gjelder både kvinner og menn). Den tilsvarende andelen for alle sysselsatte i Oslo og Bærum er ikke mer enn 49 prosent.

91 Langpendlerne har gjennomgående et relativt høyt lønnsnivå, men bare en av tre oppgir bedre lønn som en motivasjon for den lange arbeidsreisen. To av tre er først og fremst motivert av ønske om en interessant og relevant jobb i forhold til sin kompetanse. Nasjonal utredning om kompetansearbeidsplasser NOU 2011:3 Kompetansearbeidsplasser drivkraft for vekst i hele landet : Utdanningsnivået er økende over hele landet. Utvalget vurderer derfor at forholdene ligger godt til rette både for å opprettholde og utvikle eksisterende kompetansearbeidsplasser og for å skape nye kompetansearbeidsplasser over hele landet. Men en viss kritisk masse er nødvendig for at et arbeidsmarked generelt skal virke attraktivt for nyetableringer av arbeidsplasser innenfor kompetanseintensive næringer og for arbeidstakere med høyere utdanning. Utvalget mener derfor det er avgjørende å legge til rette for regionforstørring og utviklingen av robuste arbeidsmarkeder. Arbeidstakere med høyere utdanning pendler i gjennomsnitt lengre enn andre arbeidstakere, selv om denne forskjellen er liten på landsbasis. I byene er det større tendenser til at de med høyere utdanning har lengre arbeidsreiser enn de med lavere utdanning. Igjen kan dette bety at betydningen av godt samsvar mellom egen kompetanse og arbeidsplass er viktigere for høyere utdannede enn for andre arbeidstakere, og at først nevnte tillegger avstandsulempen mindre vekt. Tilgjengeligheten av mange arbeidsplasser innenfor rimelig pendlingsavstand øker attraktiviteten til et område som bosted. En studie av utviklingen i ulike kommuner på Østlandet (Thorsen, 2010) viser at det er en klar sammenheng mellom reisetid fra kommunen til Oslo, og befolkningsvekst i kommunen. Analysen viser også at forskjellene i reisetid alene forklarer omtrent 60 prosent av variasjonen i befolkningsvekst i disse kommunene. Utvalget mener at samferdselsinvesteringer som bidrar til regionforstørring er viktig for å utvikle robuste arbeidsmarkeder som har en større bredde og dybde i jobbtilbudet for høyere utdannede. Utvalget har lagt til grunn at gevinsten for samfunnet blir størst hvis politikken bidrar til å bygge opp under fortrinn snarere enn å kompensere for svakheter. Dette er en av grunnene til at utvalget mener at regionale sentra har en viktig funksjon i å bygge robuste arbeidsmarkeder hvor kompetansearbeidsplasser kan vokse fram. Det synes som at det er avgjørende at regionen har et robust arbeidsmarked som kan fange opp de nyutdannede før de finner seg arbeid i andre regioner. Det er først og fremst studenter som allerede er bosatte i regionen de studerer i, som blir i studieregionen også etter at studiene er ferdige. Blant de som pendler fra Ørland er det mange med høy utdanning og fleksible jobber med mye ansvar. Mange har hatt jobber på Ørland og mange ønsker jobb på Ørland om muligheten skulle oppstå. Hurtigbåten er også meget viktig for de som studerer eller tar etterutdanning. Ved å bli boende på Ørland og studere i Trondheim får en høyt utdannede personer med stor grad av tilknytting til Ørland. En kan gjerne sammenligne med utviklingen i Åmot kommune og Elverum kommune. Elverum kommune har hatt en befolkningsvekst etter at Rena Leir ble etablert som ikke Åmot har hatt. Dette er ikke bare på grunn av sentrumsutvikling, men Elverum har et langt større og mer robust arbeidsmarked enn Åmot. Mellom Elverum og Hamar og til dels Oslo er det gode kommunikasjonsmuligheter blant annet med en rekke avganger med buss. Bare til Hamar pendler det 700 arbeidstakere fra Elverum.

92 Under kapittel "Kreativ og fremtidsrettet næringslivssatsing" står det ikke noe om pendling eller arbeidsmarked. For at næringslivet skal etablere seg på Ørland må de ha tilgang til kompetent arbeidskraft. Dette gjelder spesielt om en ønsker teknologibedrifter som utnytter den høyteknologiske kampflybasen. Her er en avhengig felles arbeidsmarked med Trondheim. Gjennom at Ørland blir et regionalt senter kan også resten av Fosen dra nytte av den utviklingen som skjer på Ørland. For å få et godt fundament for befolkningsvekst bør det gjøres grundigere utredninger om behovet for arbeidsplasser. Dette gjelder spesielt for personer med høy utdanning dersom Ørland kommune ønsker å utnytte den nye høyteknologiske kampflybasen i til ytterligere befolkningsvekst. Prioritering og finansiering I kapittelet "Kompensasjonsprogram som følge av kampflybaseutviklingen" står det beskrevet hvordan Ørland ønsker å søke økonomisk støtte i forbindelse med etableringen av kampflybasen. I tillegg må det komme frem hvordan Ørland får sin del av ordinære tildelinger. Innen transport har Sør Trøndelag fylkeskommune ansvaret og finansierer drift og utbygging. De siste årene har Ørland fått lite uttelling her. Ørland må sette krav og prioritere tiltak som fremmer utvikling på Ørland. Eksempler på underprioritering de siste årene og de kommende årene er: Hurtigbåt: Hurtigbåt er det eneste kollektive reisemidlet inn mot Trondheim der det ikke har vært en vesentlig satsing på frekvens og pris tilpasset økt pendlerandel. Ferje: Brekstad Valset er den eneste av 16 ferjestrekninger Midt Norge med over 500 PBE som har et betydelig avvik i frekvens i forhold til nasjonale krav. Selv etter nytt ruteopplegg i 2015 vil Brekstad Valset ha 20% færre avganger en nasjonale krav og åpningstiden er kort. Basert på dagens vil antall gjenstående fortsatt være høyt. Flakk Rørvik har hatt en trafikkvekst på ca 10% de siste 10 årene, men en økning på 60% i antall avganger. Brekstad Valset har hatt en trafikkvekst på 60%, men kun en økning på 5% i antall avganger. Veger Sør Trøndelag fylkeskommune har en oversikt over 58 tiltak på fylkesveger. Ingen av disse er på Ørland. Ørland har kun fått mindre midler til asfaltering og gjennom aksjon skoleveg, ikke større bevilgninger de siste årene. Fosenvegene Dette overlapper delvis punktet veger, men illustrerer nedprioritering av Ørland. På Ørland blir det en meget begrenset innvestering gjennom Fosenvegene, om det blir noen i det hele tatt (0 5 millioner). De resterende kommunene på Fosen samt Agdenes kommune har mer enn 100 millioner i innvesteringer. Dette til tross for at Ørland har noen av de mest trafikkerte og smaleste vegene, med mye gang og sykkeltrafikk og flere trafikkfarlige kryss. Det er også investeringsbehov i forbindelse med ferjekaia, men til forskjell fra Flakk Rørvik er dette ikke finansiert. Ørland og Bjugn bør få sin del av de årlige bevilgningene fra fylkeskommunen. I Transportplan for Sør Trøndelag står det som en utfordring: "Kampflyplass på Ørland. Stortingets vedtak om ny kampflybase på Ørland innebærer investeringer i bygg og anlegg på omkring 5 milliarder og på sikt et betydelig antall nye arbeidsplasser på Brekstad. Det vil gi økte behov på alle områder i denne planen." Det står derimot ingen ytterligere presisering av hva dette innebærer. Uten at Ørland og Sør Trøndelag ytterligere spesifiserer og prioriterer, frykter vi at denne potensielle satsingen ikke kommer Ørland og fremtidig utvikling på Ørland til gode. Ørland må dokumentere og prioritere sine behov for å øke tildelinger spesielt innen transportsektoren. Det er en konkurranse om midler mellom regioner der Ørland så langt ikke har kommet positivt ut.

93 Transportplan I planstrategien er det er bukt to begrep om transportplanen: trafikkplan og transportplan. Den riktige betegnelsen er transportplan. I innledende kapitler er transport omtalt i kapittelet: "Skape et attraktivt bosted med bolyst for en økende befolkning" under overskriften: "God infrastruktur og kommunikasjon på Fosen". Igjen tyder dette på en nedprioritering av transport til Trondheim. Betydningen av hurtigbåt til Trondheim er videre sidestilt med behov for hurtigbåt til Hitra/Frøya og Kristiansund. Vi oppfatter dette som en endring i forhold til de politiske vedtatte innspillene Ørland kommune har sendt til Sør Trøndelag sin transportplan Vi har sett at satsingen på nytt anløpssteder på Hitra og økt frekvens hit har direkte og indirekte negativ effekt på pendlertilbudet Ørland Trondheim Gjeldende transportplan for Ørland og Bjugn fra 2011 har flere mangler, blant annet i forhold til prioriteringer og dokumentasjon av behovet. Spesielt er det en for enkel vurdering av behovet til hurtigbåten Brekstad Trondheim og ferje Brekstad Valset. I videre arbeid med transportplanen anbefaler vi å ta utgangpunkt i de politiske vedtatte innspillene fra Ørland til Sør Trøndelag sin transportplan. Det er et behov for å se arealplanlegging og transportplanlegging i sammenheng. Dette gjelder både i forhold til areal og transportplanlegging lokalt på Ørland, men også regionalt. En satsing på det kollektive reisemidlet hurtigbåt vil medføre at Ørland i tillegg til kampflybasen vil ta del i den naturlige veksten som finner sted i eksisterende regionsentre knyttet til Trondheim. Konklusjon Pendling Ørland Trondheim er en forutsetning for en fremtidig utvikling av Ørland med bosetting av personer med høy utdanning. Dette vil øke attraktiviteten til Ørland som bosted og det vil øke tilgang til kompetente personer til nye arbeidsplasser i kommunen. Gjennom å utvikle Ørland til et sterkt regionalt sentrum vil en kunne bidra til vekst også andre steder på Fosen. For å nå ønskede mål om befolkningsvekst må kommunen utrede nærmere behovet for et stort og robust arbeidsmarked, dokumentere behov innenfor transportsektoren og lage en bedre plan for fremtidige transportløsninger internt i kommunen og ikke minst mot Trondheim.

94 Ørland kommune Arkiv: /2678 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Heidi Fossland Saksnr Utvalg Møtedato 13/13 Komité for plan, drift og miljø - Ørland kommune /7 Komité for familie og velferd - Ørland kommune /7 Komité for samfunnsutvikling - Ørland kommune HØRINGSUTTALELSE TIL PLANSTRATEGI OG PLANPROGRAM FOR NY KOMMUNEPLAN Vedlegg: 1 Forsag til planstrategi og planprogram Sakens bakgrunn og innhold I plan- og bygningslovens kommunal planstrategi - slås det fast at kommunestyret minst en gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter kommunestyrevalget, skal utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutviklingen, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Planstrategien er første steg i kommuneplanarbeidet, og angir overordnede tema, retning og strategier for utformingen av ny kommuneplan. Planprogrammet er neste steg. Her beskrives hvordan kommuneplanarbeidet ønskes gjennomført. Planprogrammet skal gjøre rede for formål med planarbeidet, planprosessen, opplegg for medvirkning og utredningsbehov. Planprogrammet har til hensikt å klargjøre og informere bredt om selve planprosessen, slik at alle som har interesse i planarbeidet og følgene av dette, får mulighetene til å delta i prosessen på en åpen og demokratisk måte. Utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi kan slås sammen med og være del av oppstart av arbeidet med kommuneplanen (planprogram). Rådmannen velger å legge frem planstrategi og planprogram samtidig, som ett sammenslått dokument. Planarbeidet skal gjelde for perioden Ørland kommunes planstrategi og planprogram er utarbeidet etter Stortingets vedtak om å legge Norges kampflybase til Ørland. Ørland og Bjugn kommuner bestilte etter vedtaket rapport fra Rambøll med analyse av demografi og behov som følge av ny kampflybase 1

95 (Rambøll-rapporten, 2013). Denne rapporten ligger til grunn for planstrategiens utfordringskapittel. Utfordringene danner utgangspunkt for de overordnede tema, strategier og planbehov som rådmannen ser i den kommende planperiode. Som ledd i utarbeiding av strategiplan- og planprogram er det gjennomført en Quest-Back undersøkelse til et 100- talls aktører i tillegg til et to-dagers utviklingsseminar med kommunestyret og inviterte aktører (totalt rundt 50 deltagere). Innspill fra disse medvirkningsprosessene er sammen med Rambølls rapport og regionale og nasjonale føringer for kommunal planlegging utgangspunkt for visjon, mål og strategier for Ørland i kommende kommuneplanperiode. Planstrategien omhandler følgende overordnede tema: Attraktivt bosted med bolyst for en økende befolkning. Herunder 1) å utvikle et levende, fortettet, urbant og unikt Brekstad, 2) å skape et rikt kulturliv og 3) god infrastruktur og kommunikasjon på Fosen. Folkehelse som grunnleggende verdi. I dette ligger følgende undertema: 1) Trygg og inkluderende oppvekst og 2) fremtidsrettet tjenestetilbud og 3) nye Ørlendinger som ressurs for Ørland. Kreativ og fremtidsrettet næringslivssatsing der tema omstilling i landbruksnæringer inngår. Foregangskommune i miljø- og klimasatsingen og klimatilpassing Regionale og nasjonale planer og føringer (Pbl 6-1) og (Pbl 7-1) legges til grunn for kommuneplanleggingen. Se vedlegg C som omhandler disse. Siden utviklingen av Ørland hovedflystasjon vil gå raskt, og raskere enn opprinnelig planlagt, haster det også med å få kommunens planer på plass. I enighet med Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommune har Ørland kommune fått mulighet til å forsere noen reguleringsplaner gjennom å beskrive disse separat og mer inngående enn vanlig i planprogrammet (vedlegg D: Tabell Oppsummering av planer for forsert regulering). Områder Rådmannen ønsker å forsere er: - Reguleringsplan for Brekstad sentrum - Lokalisering og utarbeidelse av reguleringsplan for ny Hårberg skole - Reguleringsplan for Ulsetmyran Næringspark - Reguleringsplan for Brekstad Vestre næringsområde - Reguleringsplan for Uthaug havneområe Plan- og bygningsloven stiller få absolutte krav til hvordan en kommuneplan skal se ut, men beskriver ulike typer verktøy som kan tas i bruk etter behov. Kravene til planprosess er mer detaljerte, dette har sammenheng med at loven skal sikre medvirkning og åpenhet i prosessen. De mest detaljerte delene av loven gjelder kommuneplanens arealdel. Denne delen av planen er rettslig bindende for enkeltpersoner, og innhold og virkninger må derfor være utfyllende beskrevet i loven. Som del av kommuneplanarbeidet ser rådmannen behov for planer innen følgende områder: - Estetiske retningslinjer for planleggingen - Folkehelseplan inkludert friluftsplan 2

96 - Strategisk næringsplan - Revidering av landbruksplan - Kulturplan - Kulturminneplan - Revidering av trafikksikkerhetsplan - Plan for avløp og vannmiljø - Revidering av trafikkplan - Egen kommunedelplan for kystsonen - Revidering av klima- og energiplan der klimatilpassing inkluderes - Revidering av beredskapsplanen. Det legges også frem strategisk tenkning rundt etablering av et kompensasjonsprogram som følge av Forsvarets etablering av kampflyybasen. Tankene om et kompensasjonsprogram inngår i planstrategien. I forbindelse med kunngjøring av planprogrammet for kommuneplanens samfunns- og arealdel, kunngjøres også reguleringsplaner som skal forseres. Berørte grunneiere og gjenboere tilskrives som del av dette. Som del av varslingen og høringen av planprogrammet anmodes det om innspill til planarbeidet. Forslag til planstrategi og planprogram ble behandlet av planutvalget i møte Følgende vedtak ble fattet i sak 13/23: 1. Planutvalget godkjenner forslag til planstrategi og planprogram for , datert , for utlegging til offentlig ettersyn og høring. 2. Oppstart av planarbeid kunngjøres i samsvar med i samsvar med plan- og bygningslovens 11-13, jfr Forslag til redaksjonelle endringer, komplettering og presiseringer i e-post av fra Sør-Trøndelag fylkeskommune tas inn i forslag til planstrategi og planprogram før det legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring. 4. Følgende tekst legges inn i planstrategien under Ørlands strategiske valg - Skape et attraktivt bosted med bolyst for en økende befolkning: Skape interesse for idrett og legge til rette for frivillige lag og organisasjoner. Ørland kommune ser også viktigheten av å tilrettelegge for lag og foreninger som legger ned mye ressurser i frivillig arbeid. Dette er viktig med tanke på kommunens satsing på folkehelse. Dette er også viktige møteplasser og ikke minst inkluderende arenaer for nye og gamle ørlendinger. En satsing på idrett, lag og organisasjoner er også i samsvar med planer regjeringen har utarbeidet for Regionale og Nasjonale planer og føringer. Administrasjonens vurdering Kommende planperiode vil bli krevende for Ørland kommune og store deler av Fosen. Vekstpotensialet gir store muligheter, men skaper også utfordringer. Nye utfordringer som kommunen ikke har høstet erfaring med tidligere må forventes, samtidig som det som 3

97 fungerer bra i dag ikke nødvendigvis fungerer fremover. En god planlegging som møter utfordringene og legger til rette for mulighetene er viktig. Det kreves gode prosesser innenfor en krevende tidsramme. Tett samhandling med en rekke aktører som Forsvaret, nabokommuner, næringsliv, FoU institusjoner og innbyggerne i Ørland er særdeles viktig. Kommunens planstrategi og derigjennom planprogram er utarbeidet med utgangspunkt i en utredning av demografisk utvikling i Ørland og Bjugn i tillegg til utviklingsseminar for Ørland. Det legges opp til strategier som skal føre til større befolkningsutvikling enn hva prognosene fra Rambøll viser. Gjennom å tilrettelegge for bærekraftige og attraktive bomiljø med fortetting og urban utvikling av Brekstad, kombinert med en aktiv næringspolitikk der innflagging av nye bedrifter, utvikling av eksisterende næringsliv og nyskaping står sentralt, vurderer rådmannen at Ørland kan øke sin befolkning med rundt nye innbyggere (35 %) frem til Kommuneplanprosessen for Ørland stiller særlige krav til en godt gjennomtenkt prosess og stor grad av informasjon og medvirkning, siden kommunen vil gjennomgå store endringer og kommuneplanleggingen vil gjennomføres raskere enn det som er vanlig. Rådmannen vil legge opp til bred medvirkning gjennom folkemøter, offentlige høringer, utvikling av dialogdokument, work-shops og ekspertgrupper. De mest utpregede medvirkningsprosessene vil foregå sen høst 2013 til rundt februar Det vil kontinuerlig informeres om prosessen gjennom Facebook og kommunens hjemmeside. Det må settes av budsjett som muliggjør bred medvirkning, der kommunen bidrar til planlegging av møtene, møtelokaler, mat, drikke og sekretær/møteledelse. Det er søkt KrD om skjønnsmidler der budsjett til bred informasjon og medvirkning er inkludert. Det forventes svar på søknaden i løpet av juni Det legges opp til en svært stram prosess for utvikling av kommuneplanens samfunnsdel, arealdel inkludert forserte reguleringsplaner. For å lykkes med disse prosessene stilles krav til tett dialog med politisk nivå. Det kan påregnes ekstraordinære politiske møter utover dagens møteplan. Saksprotokoll i Komité for plan, drift og miljø - Ørland kommune Behandling: Høringsinnspillene sendes fram fra det enkelte medlem i komité for PDM til utvalgssekretær for videre behandling pr e-post. Endelig vedtak: Høringsinnspillene sendes fram fra det enkelte medlem i komité for PDM til utvalgssekretær for videre behandling pr e-post. Saksprotokoll i Komité for familie og velferd - Ørland kommune Behandling: Følgende høringsuttalelse ble enstemmig vedtatt: Komité for familie og velferd ber om at følgende innspill blir prioritert i planstrategien: 4

98 * Lokalisering og bygging av ny Hårberg skole * Lokalisering og bygging av ny barnehage. Komiteen viser til konklusjon i møte , hvor det ble bestilt en strategisk plan for framtidige barnehageplasser. * Lokalisering og bygging av sentrumsnære seniorboliger for å møte framtidens eldrebølge og kommunens dreining av tjenestetrappa innenfor eldreomsorgen. * Planlegging av nok arealer til utbygging ved ØMS. * Lokalisering og bygging av boliger/leiligheter til flyktninger. Endelig vedtak: Komité for familie og velferd ber om at følgende innspill blir prioritert i planstrategien: * Lokalisering og bygging av ny Hårberg skole * Lokalisering og bygging av ny barnehage. Komiteen viser til konklusjon i møte , hvor det ble bestilt en strategisk plan for framtidige barnehageplasser. * Lokalisering og bygging av sentrumsnære seniorboliger for å møte framtidens eldrebølge og kommunens dreining av tjenestetrappa innenfor eldreomsorgen. * Planlegging av nok arealer til utbygging ved ØMS. * Lokalisering og bygging av boliger/leiligheter til flyktninger. Saksprotokoll i Komité for samfunnsutvikling - Ørland kommune Behandling: Følgende høringsuttalelse ble enstemmig vedtatt: Komité for samfunnsutvikling tar fremlagte planstrategi og planprogram til etterretning. Endelig vedtak: Komité for samfunnsutvikling tar fremlagte planstrategi og planprogram til etterretning. 5

99 Ørland kommune Saksbehandler: Magny Grindvik Blikø Postboks 401 Telefon: Seksjon: Region Trøndelag kontrollseksjon 7129 BREKSTAD Vår referanse: 13/9747 Deres 15567/2013 referanse: Vår dato: Deres dato: Att: Elektronisk post ØRLAND KOMMUNE SØR-TRØNDELAG - PLANSTRATEGI OG PLANPROGRAM UTTALELSE FRA FISKERIDIREKTORATET REGION TRØNDELAG Vi viser til mottatt forslag til planstrategi og planprogram for Ørland kommune Utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi kan slås sammen med og være del av oppstart av arbeidet med kommuneplanen. Ørland kommune har valgt å legge fram planstrategi og planprogram samtidig, som et sammenslått dokument. Fiskeridirektoratets ansvar og medvirkning Fiskerimyndighetene er ansvarlig for forvaltningen av de levende marine ressursene, fiskerinæringen og kontroll med akvakulturnæringen. Fiskeridirektoratets regioner skal ivareta disse interessene i det regionale og lokale planarbeidet, blant annet for å sikre areal til høsting av matturressurser og matproduksjon i sjø innefor bærekraftige rammer. Reguleringsmyndigheten, i dette tilfellet kommunen, er forpliktet etter planog bygningsloven å legge til rette for medvirkning, mens Fiskeridirektoratets regionkontorer er forpliktet til å delta. Den samlede interessen for sjøområdene og for kystlinjen har vært økende de siste årene, og interessegrupper og potensielle konflikter vil sannsynligvis ikke avta. Gode og konfliktavklarende planer anses som viktig. Postadresse: Postboks 185 Sentrum 5804 BERGEN Besøksadresse: Telefon: Telefaks: Organisasjonsnr: E-postadresse: postmottak@fiskeridir.no Internett:

100 Ørland kommune er med i Kysten er klar, et prosjekt som blant annet har som formål å lage en felles kystsoneplan for alle kystkommunene i Sør-Trøndelag. Vår etat vil bidra i dette arbeidet med å gi informasjon om allerede kartlagte marine ressurser, fiskefelt, trålfelt, akvakulturlokaliteter, samt kaste- og låssettingsplasser. I tillegg vil det i flere områder bli foretatt oppdateringer og nye kartlegginger av fiskeridata. Vi tar planstrategien og planprogrammet til etterretning, og har for øvrig ingen spesielle merknader. Med hilsen Ståle Hansen regiondirektør Magny Grindvik Blikø seniorinspektør Brevet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift

101 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard 1(40+-S Ørland kommune Postboks BREKSTAD Deres ref.: Vår ref.: 13/ Dato: Svar på høring av kommuneplan for Ørland kommune - planstrategi og planprogram Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) viser til ovennevnte sak, mottatt I kommunens planstrategi er det forutsatt at nasjonale føringer skal legges til grunn for planarbeidet. DMF ser det som svært viktig at kommunen sørger for at mineralressurser blir tatt vare på. I den forbindelse vises det til "Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging" vedtatt ved kongelig resolusjon 24. juni 2011, hvor det blant annet framgår at regjeringen forventer at planleggingen synliggjør mineralressurser av nasjonal og regional betydning slik at disse kan ivaretas på en måte som ikke er til hinder for framtidig verdiskaping. Kun et område i kommunen er av slik betydning nemlig Ottersbo pukkverk. Området er regulert, men bør også bli avsatt til råstoffområde i kommuneplanens arealdel. Kommunen vil oppleve en sterk og forutsigbar vekst de nærmeste år, som igjen vil generere et stort behov for byggeråstoffer av forskjellige kvaliteter. Ottersbo pukkverk produserer en høykvalitetspukk som er viktig for landet som helhet. Slike stein bør hovedsaklig utnyttes der kvalitet etterspørres. Kommunen bør derfor kartlegge og avsette nye områder som kan være egnet for råstoffutvinning, som gjør at lokalmarkedet kan dekkes med flere kvaliteter. Alternativt kan dette vurderes i et større geografisk område der nabokommunen inkluderes. Hvilke forekomster som kan være aktuelle finnes på Norges geologiske undersøkelse (NGU) sine databaser over mineralforekomstene som finnes tilgjengelig på NGUs hjemmeside: Leiv Eirikssons vei 39, postboks 3021 Lade, N-7441 Trondheim Telefon Telefax E-post: mail@dirmin.no Giro: Swift: DNBANOKK IBAN: N Org.nr. NO MVA Svalbardkontor: Telefon

102 Orrektoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard For nærmere informasjon om mineralloven med tilhørende forskrifter, se hjemmesiden vår på Med hilsen Alf Viktor Larsen senioringeniør Trond Refseth senioringeniør Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Saksbehandler: Trond Refseth 2

103 FOSEN REGIONRÅD Ørland kommune Postboks Brekstad VÅR REF.: Vidar DERES REF.: 15165/2013/140/SNOGLO DATO: Høringsuttalelse - Kommuneplan Planstrategi og Planprogram Fosen Regionråd takker for tilsendt materiale i forbindelse med Ørland kommunes høring ang ovennevnte. Fra Fosen Regionråd tillater vi oss å minne om at høsten 2011 behandlet styret i Fosen Regionråd i sak 24/11 følgende: Kommunale planstrategier innspill til kommunene fra Fosen Regionråd. Styrets vedtak ble oversendt til kommunene den 5. oktober (til orientering vedlegger vi de oversendte dokumenter på nytt). Vi vil minne om at Ørland kommune er en deltaker i et til dels omfattende regionalt samarbeid. Bla. er Ørland kommune vertskommune for et omfattende samarbeidsområde innen helseområdet. Store deler av virksomheten til Fosen Helse IKS driftes fra Ørland, kanskje den samarbeidstjenesten som i størst grad er «publikumsorientert». Mange innbyggere i samarbeidskommunene har kontakt med Fosen Helse og det tilbudet som gis der. Tilbakemeldingene fra publikum er overveiende positive. Vi håper at Ørland kommune fortsatt vil være en aktiv part i det regionale samarbeidet på Fosen, og at dette vil gjenspeile seg i de planer som nå legges for videre utvikling i kommunen/regionen. Vi ønsker Ørland kommune lykke til med det videre planarbeidet! Med vennlig hilsen Fosen Regionråd Vidar Daltveit daglig leder Vedlegg: dokumenter sendt kommunene pr e-post Åmyra 5, 7170 Åfjord Telefon E-post: fosen.regionraad@fosen.net Internett:

104 FOSEN REGIONRÅD Medlemskommunene i Fosen Regionråd VÅR REF.: Vidar DERES REF.: DATO: KOMMUNALE PLANSTRATEGIER INNSPILL FRA FOSEN REGIONRÅD Styret i Fosen Regionråd behandlet i sitt møte den , sak 24/11, ovennevnte. (se vedlagte særutskrift) Det ble fattet slikt enstemmig vedtak: 1. Styret vedtar fremlagte forslag som innspill til kommunale planstrategier, fra Fosen Regionråd. 2. Dokumentet oversendes kommunene til videre behandling. I hht. Plan- og bygningslovens 10-1 skal kommunestyrene minst en gang i valgperioden vedta en kommunal planstrategi. Her skal kommunene drøfte og ta stilling til strategiske valg knytta til samfunnsutvikling. I forbindelse med dette arbeidet skal kommunene innhente synspunkter fra statlige og regionale organer samt nabokommuner. Samarbeidet om tjenester og forvaltningsoppgaver på Fosen har etter hvert blitt ganske omfattende. Medregna vedtatt samarbeid om felles barneverntjeneste er det etablert til sammen 38 ulike samarbeidsordninger. Disse har i 2011 en budsjettert omsetning på kr. 111,5 mill. Totalt antall årsverk i samarbeidsordningene er 103. Med dette oversendes saken for videre behandling i kommunene! Med vennlig hilsen Fosen Regionråd Vidar Daltveit daglig leder Vedlegg: Særutskrift av styresak 24/11

105 FOSEN REGIONRÅD 7170 Åfjord - Tlf: Behandlet av: Saksnr.datobeh.: Møte- Saks- Navn på saken: Rådmannsgruppa 26/ HSJ Kommunale planstrategier innspill til Arbeidsutvalget 24/ HSJ kommunene fra Fosen Regionråd Styret 24/ HSJ Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Langsiktig plan for Fosen Regionråd 2009 til Styresak 32/09 Intensjon om et sterkere regionsamarbeid med utvidet demokratisk styring 3. Styresak 14/10 Oppsummering fra seminar om Regionalt samarbeid september Styresak 25/10 Oppfølging av styreseminar Styresak 06/11 og 18/11 Samhandlingsprogram for Fosen Regionråd 2011 og Status oversikt regionale samarbeidsordninger pr KOMMUNALE PLANSTRATEGIER INNSPILL FRA FOSEN REGIONRÅD I hht. Plan- og bygningslovens 10-1 skal kommunestyrene minst en gang i valgperioden vedta en kommunal planstrategi. Her skal kommunene drøfte og ta stilling til strategiske valg knytta til samfunnsutvikling. I forbindelse med dette arbeidet skal kommunene innhente synspunkter fra statlige og regionale organer samt nabokommuner. Samarbeidet om tjenester og forvaltningsoppgaver på Fosen har etter hvert blitt ganske omfattende. Medregna vedtatt samarbeid om felles barneverntjeneste er det etablert til sammen 38 ulike samarbeidsordninger. Disse har i 2011 en budsjettert omsetning på kr. 111,5 mill. Totalt antall årsverk i samarbeidsordningene er 103. Innledning: Et sterkere og mer helhetlig Fosen-samarbeid er nødvendig for å få: a) en politisk overbygning på allerede etablerte samarbeidsordninger b) til et utvidet samarbeid om oppgaver som i dag er kommunale eller løses bilateralt c) til et utvidet samarbeid om nye oppgaver, enten som følge av nasjonale reformer eller som følge av initiativ om desentralisering Overordna målsetting og forutsetninger for regionsamarbeidet: Medlemmene av Fosen Regionråd har som sitt overordnede mål å medvirke til utvikling av en robust Fosenregion gjennom samhandling og samarbeid, deling av kompetanse samt utvikle leveringsdyktigheten av tjenester. Gjennom kontinuerlig og målretta arbeid skal vi løfte fram regionale utviklingsområder og tiltak som bidrar til nyskaping, identitet og tilhørighet for innbyggerne på Fosen. Fundamentet for en slik region baseres på selvstendige kommuner. Utvikling av helhetlig og forpliktende samarbeid på Fosen bygger på politisk vilje i kommunene til å investere i en felles utviklingsprosess og inngå i et tillitsbasert partnerskap. Det forutsettes å være enighet om at Fosen er kommunenes primære samarbeidsregion.

106 I videre utredning og iverksetting av samarbeidsprosjekter gjennom Fosen Regionråd skal det legges vekt på ivaretakelse av demokrati og politisk styring med tiltakene. Delmål for regionsamarbeidet: Den fremste oppgaven er å finne fram til samarbeidsordninger som kan bidra til bedre ressursbruk og tjenesteyting og en styrking av kommunenes påvirkningskraft i samfunnsutviklingen. Samarbeidsordninger skal bidra til følgende: Bedre kvalitet på service til innbyggerne. Ordninger som gir kommunene økt påvirkningskraft i næringspolitikken i forhold til fylkesnivået og staten. Bedre intern tilgjengelighet i regionen, og ordninger som gir kommunene bedre forutsetninger for regional samhandling. Ordninger som bidrar til bedre ressursbruk og at kommunene kan høste stordriftsfordeler innenfor kommunal administrasjon og tjenesteyting og som forutsetter tilgang på spesialkompetanse. Ordninger som bidrar til en bedre organisering av regionens kompetanseressurser med sikte på bevaring og videreutvikling av dagens kompetanse og et bedre tjenestetilbud til innbyggerne. Ordningene skal tilby en utviklende og attraktiv arbeidsplass for de tilsatte. Ordninger som bidrar til at kommunene etablerer et konkurransedyktig og attraktivt mottaksapparat for nye oppgaver som er aktuelle å desentralisere til kommunene. Hvordan vi skal jobbe Vi skal satse på utviklingsområder som er mest mulig felles for hele Fosenregionen og som bidrar til å skape identitet og tilhørighet. Vi skal understøtte og forsterke de initiativ som allerede er i gang. Vi skal jobbe sammen for fellesskapet, og gjennom konstruktiv og målretta samhandling gjøre hverandre god Vi skal avsette ressurser til å løse de oppgavene vi skal samhandle om. Det vi bestemmer oss for å gjennomføre tilføres det midler til. En egen strategisk forankringsplan skal sørge for synliggjøring og økt politisk styring av regionsamarbeidet. Vi vil satse spesielt innenfor følgende strategi- eller temaområder: Utvikling av bærekraftige lokalsamfunn og miljøhensyn skal prege våre satsinger. En bærekraftig utviklingsstrategi må identifisere de områdene som gir vekst og aktivitet, og som samtidig bidrar til opprettholdelse av bosetting. Behovene til de som bor på Fosen i dag skal dekkes uten at det svekker grunnlaget for at framtidige generasjoner skal få dekket sine behov. Infrastruktur/samferdsel destinasjon profilering bolyst produktutvikling. Hovedmålet for denne strategien er å skape levende kommuner og lokalsamfunn der Fosen forbindes med attraktive jobber, attraktive arbeidsplasser i attraktive bomiljøer. Entreprenørskap foretaksklima innovasjonsvilje samarbeid kultur og reiseliv.

107 Hovedmålet for denne strategien er å skape et næringslivsklima som oppfattes som støttende, aksepterende og serviceorientert der samarbeidet mellom ulike aktører og nettverksbygging fremmer entreprenørskapet. Skole/utdanningstilbud innovasjon partnerskap skole og næringsliv. Hovedmålet med denne strategien er å øke kompetansen og utdanningsnivået i hele regionen der forutsetningene er samarbeid, tilgjengelighet og læringsarenaer. Et helhetlig regionsamarbeid baseres på disse retningsgivende prinsipper: a) Interkommunalt samarbeid betraktes som en selvstendig strategi for oppgaveløsning der utgangspunktet er at medlemskommunene skal bestå som egne kommuner. Det betyr at samarbeidet på Fosen-nivå skal kunne ivareta totalansvar for kompetansekrevende tjenester, inkludert beslutningsansvar og offentlig myndighetsutøvelse dersom det er nødvendig: for å sikre et effektivt samarbeid en kompetent saksbehandling en god samhandling med andre forvaltningsnivåer Det betyr at målet ikke er etablering av Fosen som en regionkommune, men videreutvikle et regionsamarbeid med handlekraft og handlingsrom. Prinsippet om samarbeid som strategi for å videreføre eksisterende kommuner er samtidig ikke til hinder for at den enkelte kommune selv kan ta opp spørsmål om kommunesammenslutning. b) Organiseringen og styringen av det regionale samarbeidet skal i størst mulig grad tilpasses ordinære prinsipper som gjelder for kommunene og lovfestede styringsmodeller for interkommunalt samarbeid. Alle viktige interkommunale samarbeidsordninger skal være underlagt politisk styring. Styringen skal skje gjennom et felles politisk styringsorgan, som opptrer med delegert myndighet fra hver enkelt medlemskommune. Eierrollene og eierstyringen i medlemskommunene må utvikles. c) Samarbeidet gis et innhold og en organisering som bidrar til interessante roller for politikere og ansatte, både i det regionale samarbeidet og i medlemskommunene. Det er viktig med økt samhandling mellom politikk, administrasjon og fagkompetanse i den løpende oppgaveløsningen. Politikerne skal prioritere å fatte beslutninger på regionale saksfelt, ivareta samordning mot kommunestyrene og fremme regionens interesser utad overfor private aktører, staten og fylkeskommunen. Rådsmannsgruppen videreføres som strategisk ressurs og bindeledd mot kommunene. d) Samarbeidet forutsettes å bidra til fordeling av kompetanse og arbeidsplasser til alle kommunene på Fosen. Det bør utredes nærmere å legge tjenester til Osen og Roan kommune. Disse kommunene utfordres til å komme med innspill på hvilke tjenester de kan tilby fellesskapet. Innbyggerne skal som en hovedregel forholde seg til sine hjemkommuner som i dag. Det gjelder også for tjenester som leveres av kommunenes fellesforvaltning.

108 e) Regionsamarbeidet skal utvikles i nært samarbeid med fylkeskommunene, fylkesmennene, det statlige helseforetaket, NAV, Innovasjon Norge, KS og andre regionale aktører. Rådmannsgruppens enstemmige innstilling: 1. Rådmannsgruppen anbefaler styret å vedta fremlagte forslag som innspill til kommunale planstrategier, fra Fosen Regionråd. 2. Dokumentet oversendes kommunene til videre behandling. Arbeidsutvalgets enstemmige innstilling: 1. Styret vedtar fremlagte forslag som innspill til kommunale planstrategier, fra Fosen Regionråd. 2. Dokumentet oversendes kommunene til videre behandling. Styrets enstemmige vedtak: 3. Styret vedtar fremlagte forslag som innspill til kommunale planstrategier, fra Fosen Regionråd. 4. Dokumentet oversendes kommunene til videre behandling.

109 Ørland kommune Arkiv: /767 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arnfinn Brasø Saksnr Utvalg Møtedato 13/78 Kommunestyret - Ørland kommune Evalueringsrapport Ørland kultursenter Vedlegg: 1 Evalueringsrapport Vedlegg til styrets tilrådning 2 Evalueringsrapport styrets tilrådning 3 Særutskrift - styrets behandling av evalueringsrapport Ørland Kultursenter Sakens bakgrunn og innhold På bakgrunn av en interpellasjon fra Ørland Høyre v/t.aarbergsbotten i kommunestyrets møte vedrørende evaluering av "kommunalt foretak" - KF - som organisasjonsform for Ørland kultursenter, ble det vedtatt at saken skulle drøftes videre i formannskapet. Formannskapet fattet i møte , i sak 13/15, følgende vedtak: 1. Formannskapet ber om at rådmannen igangsetter en evaluering av Ørland Kultursenter KF, og at evalueringen må omfatte alle sider med virksomheten, ikke bare organiseringen. 2. Av hensyn til oppgaver som genereres av konsekvensutredningene forsvarets etablering i kommunen, ber formannskapet om at evalueringen påstartes, og at den foreligger til budsjettet for 2014 skal ferdigbehandles. Med bakgrunn i dette vedtaket utfordret rådmannen styret i Ørland kultursenter til selv å gjennomføre evalueringsprosessen i et samarbeid med faglig utenforstående bistand. Styret oppnevnte i møte en arbeidsgruppe bestående av Jarle Krangsås, Henning Johansen, Jonn Suul, Geir Jarle Sirås og Bente Halsen Skaget til å forestå evalueringsarbeidet. Evalueringsarbeidet er ferdigstilt, - og rapport, sammen med styret i Ørland kultursenters tilrådning, legges herved fra til kommunestyret for behandling. Styrets tilrådning slik den frakommer i evalueringsrapporten er slik: Flyplassvedtaket gir ørlandssamfunnet muligheter det aldri tidligere har hatt. Utnyttes disse mulighetene kan Ørland bli en trendsetter på hvordan et moderne og framtidsrettet lokalsamfunn kan utvikles. Et slikt mål krever vilje til å se muligheter, vilje og evne til å bruke kompetansemiljøene her i landet og vilje og evne til å ta initiativ og utøve ledelse. 1

110 Kultursektoren vil ha en sterk posisjon i et framtidsrettet lokalsamfunn. Ørland Kultursenter er kommunens instrument på kultursektoren. Styret mener kommunens kulturtilbud er viktig fra dag en under oppbyggingen av den nye flybasen. Det må snarest etableres et tett samarbeid med Ørland Hovedflystasjon slik at stasjonen blir direkte involvert i de videre utviklingsplaner som kommunen og Ørland Kultursenter skal gjennomføre. Styret ønsker Ørland Hovedflystasjon som samarbeidspartner for selskapet i årene som kommer og mener et slikt partnerskap vil være en nøkkel for å utvikle kulturtilbud som treffer godt i forhold til kampflybasens ønsker. Et partnerskap vil kunne utvikle gode synergier som kommer både forsvaret og kommunen til gode. Styret er stolt over det Ørland Kultursenter har oppnådd. Selskapet bør stimuleres og videreutvikles. Styret mener de økonomiske rammene til selskapet må økes, ikke reduseres. Som en del av budsjettprosessen i høst bør styret og eieren diskutere hvordan dette kan gjøres. Styret foreslår som fase 1 i en utviklingsplan for selskapet at det etableres en samarbeidsavtale med Ørland Hovedflystasjon samt at det etableres en forutsigbar finansiering for selskapet de fire kommende årene. Styret mener det er riktig å vurdere fortløpende hvordan Ørland Kultursenter skal organiseres. Så vel styringen som organiseringen er virkemidler for å nå mål. Flyplassvedtaket innebærer at Ørland Kultursenter nå må rette mye oppmerksomhet på Ørland som vertskommune. Styret mener derfor det er riktig at det er Ørland kommune som representerer eiersiden i selskapet den nærmeste tiden. Det vil si, styret vil tilrå at Ørland Kultursenter de nærmeste årene fortsatt organiseres som kommunalt foretak med Ørland kommune som eier, og med et eksternt kompetent styre. Likevel minner styret om at det i selskapskonseptet ligger innbakt at Ørland Kultursenter skal være en regional aktør som sammen med andre kulturaktører skal arbeide med prosjekter som har med hele landsdelen å gjøre. Selskapet må derfor utvikle en vei som gjør at dette målet kan realiseres på sikt. Noe som trolig forutsetter en annen organisering enn i dag. Styret mener grunnlaget for en annen organisering må etableres gjennom utvikling av partnerskap i de nærmeste årene. Administrasjonens vurdering Evalueringsrapporten gir etter administrasjonens syn godt svar på det som formannskapet har etterspurt. I likhet med styrets vurderinger ser heller ikke rådmannen at det på kort sikt er andre organisasjonsformer som kan bidra til utviklingen av selskapet enn det som styret har konkludert med. Rådmannens innstilling Kommunestyret tar evalueringsrapporten for Ørland kultursenter og styrets tilrådning, til etterretning. 2

111 - vedlegg til styrets tilrådning

112 INNLEDNING Frem til 2009 var kulturfeltet delt i to frittstående virksomheter med hver sin virksomhetsleder Kulturavdelingen - herunder bibliotek, kino, kulturminner, kulturaktiviteter Kulturskole. Områdene lå direkte under rådmannen og var en del av hans tjenesteregime. Selskapet Ørland Kultursenter KF ble etablert i Fra 2009 var selskapet i drift og hadde ansvar for bibliotek, kulturskole, kino, arrangement, galleri og kurs/konferanser. Den kommunale forvaltingen av kulturminner og kulturvern, naturvern og friluftsliv samt tilskudd til lag og organisasjoner var fra starten av ikke tillagt selskapet. Vedtektene er grunnlaget for selskapets virksomhet. Innenfor denne rammen har selskapet utviklet en konsepttenkning hvor essensen er: Våre grunnleggende ideèr: Vi skal arbeide med produksjoner som har noe med oss å gjøre, produksjoner som er med å uttrykke regionens og landsdelens egenart og attraktivitet (ekthet). Vi skal være en klar stemme på vegne av regionen og landsdelen innenfor selskapets fagområder (synlighet). Vi skal søke samarbeid med andre aktører og inngå forpliktende samarbeidsavtaler (deltakelse). Våre arbeids- og utviklingsplattformer: DAGEN I DAG HISTORIE NATUR En ambisjon: Selskapet skal bli en av dannelsesarenaene i vår region. Våre produksjoner skal inspirere mennesker til å: Søke kunnskap Ta utdanning Tenke muligheter En forretningside: Vi skal bli en nasjonal- og internasjonal anerkjent natur- og kulturdestinasjon som forener vern med natur- og kulturbasert næringsutvikling og friluftsliv. Selskapets styre består av 8 medlemmer med 3 varamedlemmer. Styret har i sum omfattende kompetanse og tilfører selskapet også store eksterne nettverk.

113 KULTUR I ØRLAND FØR OG NÅ I det følgende tar vi for oss de enkelte områdene selskapet arbeider med. For hvert område ser vi på sentrale parametre før og etter selskapsdannelsen. DAGEN I DAG Bibliotek I over 170 år har det vært drevet folkebibliotek i Ørland. Ulike tider, ulike lokaler, ulike profiler. Likevel alltid med den samme grunnidéen: Det er mer å vite, mer å lese, mer å oppdage. Da biblioteket i 2009 flyttet inn i Ørland Kultursenter fikk man en ny virkelighet. Fra å være en egenstyrt aktivitet i mørke kjellerlokaler ble biblioteket hentet frem i lyset. Nye trivelige lokaler og nye trivelige samarbeidskollegaer. Bibliotekets plassering i Kultursenteret gjør at man har blitt det informasjonspunket som et bibliotek skal være. Utlånet til voksne har gått gradvis nedover. Dette er gjelder over hele landet. Utlån Total utlån Hvorav barn/ung. I % Hvorav voksne I% Hvorav nye medier I % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % Hva har Ørland Kultursenter tilført biblioteket Ørland Kultursenter har gjort biblioteket i Ørland til et nytt møtested for befolkningen. Utlånet av bøker har gått ned, men besøket på biblioteket har økt betraktelig. Mange flere benytter nå biblioteket til studieplass, til lesing av aviser og tidsskrifter, for å møtes sosialt eller som "hjemmekontor" når de er her på ferie. Barna besøker også biblioteket mer enn før. Samlokaliseringen med kulturskole og kino gjør at barna bruker biblioteket også når de er på kultursenteret i andre ærend. Også for ventende foreldre til barn i kulturskolen har biblioteket blitt et kjærkomment tilbud. Hva har biblioteket tilført Ørland Kultursenter For Ørland Kultursenter har det stor betydning at biblioteket er plassert så sentralt i huset som det er. Biblioteket er det første man møter når man kommer inn hovedinngangen. Her blir man alltid møtt av trivelige medarbeidere.

114 Ressurser Ansatte i biblioteket har fått en ny hverdag i kultursenteret. Den er mye mer allsidig, og biblioteket får en større sosial kontaktflate. De ansatte i biblioteket har også fått nye oppgaver i tillegg til rene bibliotektjenester. Samhandlingen med alle andre som jobber i kultursenteret har stor betydning for biblioteket. Alle som jobber i skranken og kiosken kan låne ut og ta inn bøker. Hvis man sammenligner Ørland folkebibliotek med andre tilsvarende bibliotek så er man i norgestoppen når det gjelder besøk. Dette henger definitivt sammen med plasseringen i kultursenteret, men vi bruker mindre ressurser på bibliotek enn alle i vår kostragruppe. Dette viser viktigheten av bruk av felles ressurser i kultursenteret. Nettoutgifter Kulturskole Ørland Musikkskole ble etablert i 1971 som en av de første i landet. Frem til 1998 var tilbudet rettet bare mot musikk. I 1999 ble tilbudene utvidet med dans, visuelle kunstfag og teater og Ørland kulturskole ble etablert. Fra 1999 ble skolen sentralisert og undervisningen ble samlet i Yrjarshall. Ørland kulturskole har hatt gode "levevilkår" og utviklet seg til å bli en mønsterskole for kulturskoletilbud i Norge. Elevtall Ørland kulturskole har hatt god elevsøkning i alle år. Høsten 2009, etter at vi hadde fått nye lokaler, økte elevtallet med nesten 50 elever. Vi fikk også da mulighet for å ta inn alle elevene og redusere ventelistene til 0. Elevtall Antall elever i undervisning Antall elever på venteliste Hva har Ørland Kultursenter tilført kulturskolen Kulturskolens undervisningsrom i kultursenteret er uten tvil blant de beste kulturskolelokalene i landet. I tillegg har elevene tilgang til stor scene med topp lyd og lys til sine forestillinger. Noe som løfter elevenes prestasjoner til store høyder. Samhandlingen med galleriene i kultursenteret har gjort interessen og søkningen til visuelle kunstfag større. Det er meget inspirerende og lærende for elevene å besøke utstillingene i Galleri Hans og Hannah Ryggen senteret. Hva har kulturskolen tilført Ørland Kultursenter Da kulturskolen flyttet inn i kultursenteret i 2009 sa man at kulturskolen skulle være "limet" i huset. Kulturskolen skulle skape liv og røre og generere mye aktivitet i huset. Denne målsettingen har vi

115 nådd til fulle. Kulturskolen har, med sin sentrale plassering og sine aktiviteter, nådd alle aldersgrupper og samfunnslag blant innbyggerne i regionen. Uten kulturskolen ville huset vært tomt store deler av uken. Nå har vi aktivitet fra tidlig morgen til sene kveld. Ressurser Ørland kulturskole har hatt en stabil arbeidsstokk helt siden starten på 2000-tallet. I motsetning til mange andre kulturskoler har vi lite utskiftinger og god tilgang på lærerkrefter. De fleste av stillingene er besatt med lærere med god kompetanse og utdanning. Lærerne i kulturskolen utgjør det største arbeidskollegiet i kultursenteret. Lærerne blir ofte brukt i arrangement og prosjekter i kultursenterets regi. I tillegg blir lærerne brukt innenfor andre fagområder som galleri, bibliotek og scene. Synergieffekten av det å jobbe så tett sammen med alle andre ansatte i huset har stor betydning både for det sosiale miljøet og for effektiviteten i driften Antall årsverk 7,83 7,10 7,22 6,76 6,85 6,5 5,6 Antall ansatte Antall ansatte gjelder ansatte i Ørland Kultursenter. Kulturskolen kjøper i tillegg lærertimer fra Bjugn kulturskole. Ørland kulturskole, sammen med de fleste andre kommuner i Fosen, har nådd statens mål om at minimum 30% av alle elever i grunnskole skal være elever. Ressursbruken ligger under de andre kommunene på Fosen og i vår kostragruppe, men litt over landsgjennomsnittet. Dette sier oss at kulturskolen utnytter ressursene godt og at samhandlingen med resten av kultursenteret er viktig. Nettoutgifter Kino Ørland kino har en lang historie. Ørland kommunale kino ble etablert i 1948, før den tid var det privat drift av kino. Kinoen var plassert i Yrjarshall frem til den ble flyttet til Ørland Kultursenter. Besøkstall fra 40- og 50-tallet viser at kinoen var meget godt besøkt. Som eksempel kan nevnes at i 1958 var det til sammen personer som var på kino og kinoen hadde over i billettinntekter. Ørland kino er regionens største kino, og på Fosenhalvøya er vi den eneste kinoen. På kysten av Sør- Trøndelag finner vi kinoen på Hitra og Frøya, som har et langt mindre besøk enn Ørland, og ser vi på fylket, er Trondheim i særklasse størst, mens Oppdal ligger betydelig høyere enn Ørlands besøk ( : ; : jfr. tallene i tabellen nedenfor). Kinoene i Orkdal, i Melhus, i Midtre Gauldal og på Røros, er betydelig mindre. Tar vi med Nord-Trøndelag, kinoene i Verdal, Steinkjer, Namsos og Stjørdal betydelig større, mens Levanger er noe mindre. Ørland Kultursenter har en samarbeidsavtale med Ørland hovedflystasjon ang kinobilletter for vernepliktige. Soldatene får billettene til redusert pris, og Kultursenteret får refundert differansen fra ØHF.

116 Besøkstall og forestillinger Besøk Antall filmer Antall forestillinger Hva har Ørland Kultursenter tilført kinoen Da kinoen flyttet inn i Kultursenteret økte antall besøkende betraktelig. Publikum ble nå tilbudt flere filmer, bedre lyd og bilde samt bedre fasiliteter. Ikke minst har kinokiosken en stor betydning for besøkende på kinoen. I 2011 ble kinoen digitalisert og man fikk 3D. Dette gjorde blant annet hverdagen til kinomaskinistene mye enklere og tilbudet til publikum større. Man fikk også da mulighet til å vise film i to saler uten at kostnadene økte merkbart. I og med at man fikk en egen kinosal i kultursenteret så unngår man den gamle diskusjonen om bruk av salen som man hadde i Yrjarshall. Kino har nå førsterett på salen. Dette åpner også for mulighetene til å vise film på alle døgnets tider. Ved flere anledninger har premierer blitt vist kl Antall forestillinger har økt med over det dobbelte etter at kinoen flyttet inn i Ørland Kultursenter. Hva har kinoen tilført Ørland Kultursenter Kinoen har tilført kultursentret aktivitet og liv på ettermiddags- og kveldstid. Den har ført til at grupper av befolkningen som ellers, i liten grad, har hatt et forhold til huset, har fått kontakt med øvrige aktiviteter, slike som biblioteket, galleriene og arrangementene. Ressurser Ansatte ved kinoen har nå en langt enklere hverdag enn tidligere. Spesielt etter at kinoen ble digitalisert. Kinoen drives nå av en fast ansatt kinomaskinist, en delstilling som programmerer og tre maskinister på tilkalling. Etter at kinoen flyttet til Kultursenteret har vi rendyrket konseptet, og vi ser at vi klarer å drive kino med overskudd. Dette er selvfølgelig avhenging av tilgangen på populære filmer. Sammenlignet med kinoer i andre kulturhus så bruker Ørland kino litt mindre ressurser. Som det fremgår av tabellen hadde kommunen et underskudd på kinoen i Dette undeskuddet har vi nå greid å snudd til et overskudd. Nettoutgifter

117 Kiosk og kafe Om det skulle være kiosk og kafe i Ørland Kultursenter var et omdiskutert tema helt fra starten av byggeprossessen. Det kom forslag alt fra å sette inn automater til å la private drive konseptet. Vi ser nå at betydningen av å ha dette tilbudet i den form som er etablert er svært viktig. Hva har Ørland Kultursenter tilført kiosk og kafe Kinokiosken ble tidligere 2009 drevet av frivillige lag og organisasjoner. Man opplevde da et meget varierende tilbud. I kultursenteret har kiosken, sammen med kaffedriften, en sentral rolle for å skape trivsel i vrimlearealet. Hva har kiosk og kafe tilført Ørland Kultursenter Kiosk- og kaffedrift i Kultursenteret er et stort pre for huset. Dette tilbudet gjør at våre besøkende opplever Kultursenteret som en trivelig plass å være. Det at vi har kiosk og kaffe gjør at publikum kommer tidligere til arrangement. Mange besøker oss også bare for sosialt samvær. Når folk oppholder seg lengre hos oss så gir det oss også anledning til å promotere alle andre tilbud vi har. Ressurser Kiosk og kaffedrift i kulturhus er et konsept som kan by på store utfordringer. De fleste kulturhus i landet har dette tilbudet. Tilbudet varierer fra en selvbetjent automat til kaffe- og cateringbedrifter. Noen kulturhus driver virksomheten selv, mens andre har private til å drive konseptet. Ørland Kultursenter har en meget økonomisk måte å drive kiosk og kaffe på sammenlignet med andre kulturhus. Dette på grunn av at kiosken og kaffeen i vår faste åpningstid driftes av vårt skrankepersonell. Kiosk og kafe har hatt en del utfordringer i forhold til økonomi og organisering. Fra 2012 ble området skilt ut som eget ansvarsområde, og vi ser nå at vi klarer å drive med overskudd. Lønnskostnader i kiosk og kafe dekker 30% faststilling samt kostnader til innleie av ekstrapersjonell. Arrangement Ørland har hatt en aktivt og variert kulturliv i over 150 år. Musikklaget Kornetten og Ørland Sangforening ble etablert på 1800-tallet, og flere kor, korps, teaterlag og kunstforening kom til etter hvert. Disse har i gjennom tidene produsert utallige opplevelser for folk i regionen Yrjarshall har helt siden krigens dager blitt benyttet til formidling av mye Ørlandskultur. Her var det scene med orkestergrav og også dreiescene de siste årene. Lag og organisasjoner benyttet Yrjarshall til sine konserter, forestillinger og utstillinger. Fra 1999 samlet Kulturskolen det meste av sin aktivitet der. Oversikt arrangement Store sal STORE SAL Egne arrangement Utleiearrangement

118 Besøkstall arrangement (solgte billetter) Egne arrangement Utleiearrangement Hva har Ørland Kultursenter tilført arrangementene For kulturarrangement kan man regne en ny tidsregning før og etter Kultursenteret. Epoken etter åpningen av Kultursenteret har populært blitt kalt "Da verden kom til Ørland". Vi har opplev en enorm oppblomstring av lokalproduserte forestillinger. Disse blir nå tilbudt meget gode lokaler, topp teknikk og profesjonelle teknikere. Dette har gjort nivået på lokale forestillinger skyhøyt i forhold til tidligere. I tillegg gir Kultursenter oss muligheten til å få besøk av artister og produksjoner av nasjonal og internasjonal klasse. Hva har arrangementene tilført Ørland Kultursenter Arrangementene i kultursenteret gir vårt publikum en rekke flotte opplevelser. En publikummer sa så treffende: "No træng vi itj reis te by`n, verden har komme te Ørland". Dette er med på å bygge lokal identitet, livskvalitet og bolyst for folk i kommunen og regionen. Responsen fra de tilreisende artistene er svært positiv. I vår gjestebok kan vi lese: " Tusen takk for en kjempeopplevelse", Takk for et knirkefritt arrangement", Fantastisk, fantastisk å spille her", "Er dere klar over at dere har verdens beste lydmann?" Samarbeidet mellom kulturskolens lærere/elever og arrangement er en av grunnen til at våre egne arrangement har gode besøkstall. Kulturskolen har mange egenproduserte forestillinger i tillegg til at lærerne blir brukt som aktører i konserter og forestillinger. Vinterfestuka under MGP er et godt eksempel på det. Aktiviteten her gjorde MGP-arrangementet til noe mer enn en konsert. Kultursenteret var også sentral i den regionale profileringen av arrangementet gjennom MGP-lokal. Arrangementene har også gitt våre ansatte og andre kulturarbeidere en arena for kompetanseheving innen musisering, regi, scenografi, markedføring og arrangementsledelse. Ressurser Kultursenteret har en stilling som er knyttet til programmering og gjennomføring av arrangement. Det er svært få kulturhus i Norge som driver arrangement med positive tall. De fleste husene satser på utleiearrangement. Dette gir bedre utkomme enn egne arrangement hvor kulturhuset "kjøper" artister. Når det gjelder antall arrangement i Store sal så ligger vi høyere enn Røros og Støren og på samme nivå som Oppdal og Bjugn. Nettoutgifter Egne arrangement Utleiearrangement Lyd og lys

119 Galleri Ørland kommune har ikke tidligere drevet gallerivirksomhet. Dette var derfor et "hett" tema i prosjekteringsfasen av Ørland Kultursenter. Vi ser nå at vår galleriavdeling med Hannah Ryggen senteret og Galleri Hans er et av våre store trekkplaster. Dette tilbudet øker bredden i våre tilbud, og gjør at vi når et større publikum. Samtidig øker det attraktiviteten til kommunen og interessen for kunst. Besøkstall Galleri Hans Antall utstillinger Besøk Skoleelever på omvisning Besøkstall Hannah Ryggen-senteret Solgte enkeltbilletter Billetter + film Sum besøk Hva har galleriene tilført Ørland Kultursenter At galleriene ligger sentralt i Kultursenteret gjør at besøkende som har andre ærend i huset også kommer innom galleriene. Det er også store muligheter for utvikling av fagseminar, formidlingspakker, "artist in residence" og samarbeid med andre kunstinstitusjoner. Etableringen av et fast visningssted for Hannah Ryggen sine tepper på Ørland har blitt en suksess. Hannah Ryggen-senteret har gjort kunnskapen om den store kunstneren fra Ørland mer kjent i regionen og landsdelen. Mange skoleklasser i regionen har et besøk på Hannah Ryggen-senter som en fast del av sin årsplan. Hannah Ryggen bienalen ble arrangert for første gang i Biennalen høstet stor oppmerksomhet i fagmiljøet og fikk god omtale i flere aviser og fagmagasin, blant annet Adressa, Billedkunst, Artscene Trondheim, Kunsthåndverk og Kunst Pluss. Tanken er at det skal arrangeres en ny biennale i Hva har Ørland Kultursenter tilført galleriene Galleri Hans har blitt et galleri med et meget godt renome, og er nå på høyde med de store galleriene i fylket. Dette vises blant annet gjennom det at vi fikk tilbud om den store Kongeutstillingen i Verdenskjente kunstnere har hatt utstilling i Galleri Hans, og vi opplever at kunstnere på høyt nivå står i kø for å få ha utstilling her. Galleriet samarbeider med en rekke kunstinstitusjoner som Nasjonalgalleriet, Trøndelag senter for samtidskunst, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum og lokale kunstforeninger. Sammenlignet med andre tilsvarende galleri i landet så har Galleri Hans meget gode besøkstall.

120 Galleri Hans blir flittig brukt av skolene på Ørland. Alle klasser på ungdomsskolen besøker galleriet 4-5 ganger hvert år og får omvisning på de ulike utstillingene. Barneskolene besøker galleriet ca 3-4 ganger pr.år. I løpet av et år er det ca 2000 skoleelever på besøk. Lærerne utrykker at galleriet er en stor ressurs i forhold til formidling innen kunst og håndverk, og har lagt inn besøk i fagplanene. Å ha galleriet i umiddelbar nærhet gir elevene en unik mulighet til å oppleve variert kunst. På større utstillinger kommer det også skoleelever fra resten av Fosen, samt fra Trondheim. Dette sier oss at vi gjennom galleriene når vårt mål om å være en inspirator og dannelsesarena for kunst og kultur i regionen. Ressurser Som leder for vår galleridrift har vi en gallerist i 50% stilling. I tillegg engasjerer vi gallerivakter for enkelte utstillinger. Det er montert alarm, kamera og "pling" i Galleri Hans. Dette gjør at galleriet kan være ubetjent ved enkelte utstillinger. Galleriene har, sammenlignet med andre lignende institusjoner i landet, svært gode besøkstall. Ressursene som brukes på galleriene er langt under det som brukes på tilsvarende galleri. Galleri Hans har også et godt salg av kunst i forhold til sammenlignbare galleri. De fleste kulturhus har visning av kunst i sine bygninger, men svært få har valgt å satse så bevist på dette som Ørland Kultursenter har gjort. Nettoutgifter Kurs og konferanser Ørland kommune har ikke vært en aktør innen kurs- og konferansemarkedet før etableringen av Ørland Kultursenter. Utleie til kommunale møter og arrangement står for ca.70% av leie av rom. Kommunen har gratis husleie i Kultursenteret. Vår største betalende leietaker er Ørland kysthotell. Oversikt utleie av møterom MØTEROM Antall utleierom Antall utleieforhold Totalt besøk i Kultursenteret Et totalbesøk på over pr år viser at kultursenteret har blitt den møteplassen man håpet på.

121 Servering Kultursenteret tilbyr kaffe og kake til de som leier møterom hos oss. Denne aktiviteten har blitt redusert siden åpningen i I 2013 overtok kommunen all servering til kommunale møter. Kultursenteret og Kysthotellet har en samarbeidsavtale angående servering. Kultursenteret får prosenter av serveringsinntektene når vi genererer serveringen. Hva har kurs og konferanser tilført Ørland Kultursenter Da kultursenteret meldte seg på som aktør i kurs og konferansemarkedet var det få av våre ansatte som hadde jobbet med dette før. Vi har derfor gjennom dette tilbudet opparbeidet oss en kompetanse som vi ikke hadde før. Utleie av møterom tilfører også kultursenteret besøkende fra andre kommuner. Besøk som ellers ikke ville ha kommet, men som med stor sansynlighet vil komme tilbake. Hva har Ørland Kultursenter tilført kurs og konferanser Ørland kultursenter, sammen med hotellene i Ørland er regionens beste arena for å arrangere kurs og konferanser. Vi legger til rette for alle typer konferanser, folkemøter, markeringer, bransjetreff, humanistiske begravelser, konfirmasjoner mm., og kan tilby topp teknisk utstyr og fleksibel og god faglig bemanning. Det er lett tilgang til kultursenteret med båt, fly og ferge. Ressurser Jobben med å tilrettelegge møterom ligger inn under arbeidsoppgavene til vårt skrankepersonell. En 70% stilling er avsatt til arbeid i skranke, servering og arbeid med kurs og konferanser. Ørland Kultursenter har til sammen 21 rom som kan brukes til møter, kurs og konferanser. Svært få kulturhus som vi kan sammenligne oss med driver utleie av rom i samme omfang som oss. Kultursenteret opplevde fra starten av en storm av henvendelser for leie av møterom og dertil servering. Fra åpningen å frem til nå så har møteromsutleien til eksterne blitt mer enn halvert.

122 HISTORIE Ørland kommune hadde fram til 2013 det forvaltningsmessige ansvaret for kulturminner og kulturarv. Ansvaret har vært delt mellom kultur, landbruk og administrasjon. Kultursenteret har arbeidet systematisk med kommunens historiske arv siden selskapets oppstart. Dette arbeidet foregår først og fremst gjennom Reformasjonsprosjektet Austrått Etter flyplassvedtaket har vi utvidet perspektivet særlig tematisk og arbeider i dag med et hovedprosjekt hvor ambisjonen er å bygge opp et helt nytt opplevelsesområde i Ørland kommune. Arbeidstittelen er Herregårdslandskapsprosjektet og ambisjonen er å utvikle et unikt område hvor fokus er natur, historie og folkehelse. Herregårdslandskapet og tenkningen rundt det er i startfasen. Vi arbeider for å få satt i gang et forprosjekt hvor vi ønsker å knytte til oss aktuelle fagmiljøer ved universitetet på Ås, begge høyskolene i Trøndelag (HiNT og HiST), NTNU og fagpersoner i Sør-Trøndelag fylkeskommune i en styringsgruppe. Finansieringen er pr i dag ikke på plass. Reformasjonsprosjektet Austrått april 1537 flyktet erkebiskop Olav Engelbrektsson ut Trondheimsfjorden. Flere år med tronstridigheter i Danmark-Norge kombinert med allmenneuropeiske religionsbrytninger, hadde dratt erkebiskopen inn i en maktkamp han til slutt hadde tapt. Erkebiskopens ferd fra Nidaros markerte derfor slutten for den katolske kirkes tid i Norge. Olav Engelbrektsson var imidlertid ikke ferdig med sitt politiske spill. Som sin siste kjente gjerning på norsk jord gikk erkebiskopen og hans menn i land på Austrått på Ørlandet. Her plyndret de herregården til adelskvinnen Ingerd Ottesdatter, en kvinne som i årene fram mot reformasjonen hadde framstått som en av erkebiskopens fremste motstandere. Denne mektige kvinnen og hennes rolle i det politiske spillet i reformasjonsårene er utgangspunktet for prosjektet. Prosjektets ambisjon: I og med fru Ingers rolle under reformasjonen i Norge, skal Ørland bygges opp som et nasjonalt markeringssted for denne perioden i norsk kultur- og kirkehistorie. Vi har illustrert denne ambisjonen ved å tegne et historisk triangel som forbinder Austrått, Stiklestad og Trondheim. Reformasjonsprosjektet Austrått 1537 En viktig del av vår kirkelige historie får ikke så mye oppmerksomhet: Innføringen av reformasjonen i Norge. Påsken 1537 ble Norges historie som katolsk land avsluttet da erkebiskop Olav Engelbrektson flyketet fra landet. Fru Inger fra Austrått og hennes svigersønners sokn kom med de første klager til erkebiskopens om innføring av lutherske skikker. Det var rundt disse organiseringen av de første, store lutherske fremstøt startet. Stiklestad, der Olav Haraldsson falt 29. juli 1030, regnes som landets offisielle kristningssted. Dette blir markert årlig med oppsetningen av Olav Gullvårgs Spelet om Heilage Olav. Trondheim er landets kirkelige sentrum historisk sett. Olavfestdagene markerer byens betydning som hovedsted for Nordens viktigste helgenkultus i høymiddelalderen; Olavskultusen med hjertet i Nidarosdomen og Erkebispegården.

123 Refomasjonsprosjektet består av følgende elementer: 1. En årlig reformasjonsuke med et reformasjonsseminar som det sentrale elementet. Reformasjonsseminaret skal bli det viktigste nasjonale forum for tverrfaglige diskusjoner rundt reformasjonen, dens samtid og vår lutherske arv. 2. En nyoppsetning av Henrik Ibsens skuespill "Fru Inger til Østraat" skal ha sin urframføring under åpningen av reformasjonsuken 2014, som en del av det nasjonale 200-årsjubileet for Norge. Gjennom dramaet synliggjør Ibsen fru Ingers rolle i Norges fall som et selvstendig kongerike i Undersøkelser med sikte på å finne fru Ingers gravplate inne i Ørland kirke. Dette forutsetter godkjennelse fra riksantikvaren og er planlagt gjennomført i forbindelse med etablering av nytt varmeanlegg i kirken i Videreutvikle regionens historiske identitet gjennom årlig å stimulere til, utvikle og synliggjøre lokale aktiviteter knyttet til reformasjonstiden. Reformasjonsprosjektet har blitt positivt mottatt både nasjonalt og internasjonalt. Uttrykk for dette er: Kommunal- og regionaldepartementet bevilget i 2010 kr ,- i tilskudd. Begrunnelsen var at departementet mener dette prosjektet øker bolysten i kommunen og regionen. Biskop Tor Singsås har skrevet brev til Kirkerådet om vårt prosjekt. Han skriver blant annet: Reformasjonsprosjektet vil med forankring i den lokale historie belyse hvordan lutherdommen fra reformasjonen i Norge har preget og fortsatt former vårt samfunns- og kirkeliv. I 2011 besøkte vi Wittenberg og presenterte prosjektet både for forskermiljøet og for Wittenberg kommune. Dette besøket medførte at vi ble invitert til å være med i et europeisk reformasjonsnettverk. Besøket medførte også at professor dr Martin Trey fra nevnte forskermiljø deltok på reformasjonsseminaret i 2013, hvor også preses Helga Byfuglien deltok. Prosjektet har etter vår oppfatning et meget stort potensiale og vil med et godt strategisk arbeid framover appellere til et veldig bredt publikum. Pr i dag lider prosjektet av manglende finansiering, særlig fra regionale aktører. Herregårdslandskapsprosjektet Vi har i flere år samarbeidet med universitetet på Ås og Norsk institutt for kulturminneforskning. Fokuset i dette samarbeidet har vært kartlegging av Austråttlandskapet fra storhetstiden. Vi har tatt i mot og huset studenter som har laget studentoppgaver. En student tar også sin mastergrad med utgangspunkt i Austråttlandskapet. Gjennom dette samarbeidet forsøker vi å starte et arbeid hvor vi med små midler kan begynne å avdekke landskapshistorien på herregården. En langsiktig ambisjon er å utvikle et herregårdsmuseum hvor hverdagslivet til både høy og lav blir formidlet. Opplevelsesvei Brekstad Austrått Veien skal binde sammen det historiske Austrått med det moderne urbane Brekstad. Det skal bygges opp en rekke scener langs ruten som skal formidle områdets unike natur- og kulturverdier. Denne veien tror vi vil bli en publikumsmagnet. Veien vil også bli koblet sammen med veier som fører til for eksempel Rusasetområdet.

124 Museer Fra 2013 har Ørland Kultursenter overtatt ansvaret for kulturminner og kulturarv. Med dette følger også ansvar for driften av museet Austrått Fort. Av dette følger at det må samarbeides med Forsvarsbygg (tidl. Nasjonale Festningsverk) og med foreningen Fosen krigshistoriske samlinger. Austrått Fort en blant de norske festningene som staten bevarer og deltar sterkt i driften. Ørland kommune har inngått en avtale og påtar seg bl.a. å holde museet åpent for publikum. Kulturvern Innenfor Ørlands grenser finner vi en lang rekke fornminner og historiske kulturminner, mer enn i noen annen kommune i Sør-Trøndelag. Dette er dokumentert gjennom ulike registre, som f.eks. Sefrak, som er en forholdsvis nøyaktig beskrivelse av alle bygninger i Ørland, oppført før år Registreringen ble gjennomført på 1980-tallet. Registret er i dag i bruk av plan- og bygningskontoret på Ørland rådhus. I Ørland ligger en stor mengde gravhauger. De fleste finnes rundt Austrått. Ørland kommune samarbeider med fylkeskommunens kulturvernmyndigheter om bevaring og formidling av disse gravhaugene. KULMIN er et slikt samarbeidsprosjekt for å synliggjøre noen av de store gravhaugene / gravrøysene, også i reiselivssammenheng. Finansiering Eksterne midler sammen med overføringer fra Ørland kommune (utviklingsmidler) er det finansielle grunnlaget for historieprosjektene. Tilskuddspartnere Prosjekter Ørland Sparebank Reformasjonsseminaret Ørland Sparebank Skuespillet Fru Inger til Østrått Norsk Film og kino Kirkefilmfestivalen Kommunal- og Reformasjonsprosjektet regionaldepartementet Ørland Sparebank Skoleprosjektet Ørland menighet Reformasjonsseminaret Sør-Trøndelag Skuespillet fylkeskommune Fru Inger til Østrått Ørland kommune Samarbeidet Ørland -Wittenberg

125 NATUR

126 Ansvar for natur og kulturvern har vært delt mellom landbruk og kultur. I 1984 ble det opprettet stilling som naturvern- og friluftssekretær. Stillingen var finansiert i samarbeid med fylkesmannens miljøvernavdeling, og arbeidsoppgavene skulle vær både kommunale og statlige forvaltningsoppgaver. Kommunens kulturavdeling hadde blant annet ansvaret for drift av friluftsområder, kjentmannsmerket og var rådgivende organ i byggesaker og reguleringsplaner. Ørland, med sitt rike tidevannslandskap, utgjør et av de viktigste våtmarksområdene i Norge. Denne naturen, med sitt yrende fugleliv, er en attraksjon i verdensklasse. Ørland anses å være en hovedflyplass for trekkfugler. Ørland Våtmarkssenter Ørland Kultursenter arbeider kontinuerlig med å utvikle Ørland som en naturdestinasjon. Dette arbeidet ble startet av kommunen og videreført av kultursenteret når det ble etablert. Gjennom dette arbeidet har vi utviklet Ørland Våtmarkssenter, som ble åpnet av fylkesmannen den 9. september Høsten 2013 ble vårt arbeid honorert ved at miljøverndepartementet autoriserte Ørland Våtmarkssenter som nasjonalt våtmarkssenter. Dermed har vi blitt et av 5 autoriserte våtmarkssentra i Norge og det eneste nord for Dovre. Autorisasjonen gjelder for en 5-årsperiode, hvor vi får et fast årlig tilskudd. Vi har uttrykt følgende ambisjon som våtmarkssenteret er en del av: Vi skal bli en internasjonalt interessant og anerkjent natur- og kulturdestinasjon som forener vern med natur- og kulturbasert næringsutvikling og friluftsliv. Arbeidet vårt skal bidra til lokal stolthet og identitet. Viktige prosjekter i våtmarksenteret: Rusasetvannet Restaurering av Rusasetvannet er et viktig tiltak for å komplettere Ørland våtmarkssystem. Fuglene som oppholder seg i tidevannsområdene må ha tilgang på ferskvann for å gjøre seg rein. En reetablert Rusasetvann vil komplettere Ørland våtmarkssystem. Rusasetvannet med arealene omkring vil også representere et unikt opplevelsesområde for folkehelse og rekreasjon og et viktig område for det biologiske mangfoldet. Kommunen har tidligere bevilget betydelige midler til prosjektet. Resterende midler bør kunne hentes inn gjennom de ordninger som nå blir etablert fra statens side i forbindelse med flyplassvedtaket. Fugleambasadørkurs Ørland Våtmarkssenter har en ambisjon om at innbyggere i Fosen skal være ambassadører for naturopplevelser i naturområdene, og spesielt ramsarområdene. I samarbeid med Høyskolen i Nord-Trøndelag har våtmarkssenteret avholdt kurs i fuglekjennskap med mål om å utdanne lokale fugleambassadører. Vi tilbyr kurs på flere nivå for å gjøre kunnskap tilgjengelig for flest mulig. Grunnkurs i fuglekjennskap har bred appell, og gir deltakerne kunnskap om hvordan de kan kjenne fugler på utseende og lyd, fuglers økologi, og hvordan formidle kunnskapen videre til andre. I samarbeid med HiNT tilbyr vi også oppfølgingskurs i fuglekjennskap. Dette er et nettbasert kurs med samlinger, hvor deltakerne får mulighet til å ta en avsluttende eksamen som gir studiepoeng. For de helt unge innbyggerne, inviterer vi som naturveileder, til pedagogisk tilrettelagte opplegg for barn. Oppleggene blir til gjennom et samarbeid med faginstitusjoner Naturfagsenteret og NTNU, og har som mål å gi kunnskap og inspirasjon til den oppvoksende generasjon.

127 Sykkelprosjektet Ørland har en topografi som egner seg utmerket for sykkelturisme, og det ønsker vi å legge til rette for, og gjøre kjent. Vi vil gi et tilbud der turister kan komme til Kultursenteret og leie sykkel (og eventuelt teleskop), og få den informasjonen de trenger for at de skal få en fin og innholdsrik opplevelse langs sykkelruten. Ørland Kultursenter og landbrukskontoret har utarbeidet et sykkelkart for Ørland. Det er også kjøpt inn sykler med barneseter og en sykkelvogn, teleskop og kikkerter. Kart og brosjyrer gir informasjon om hva man kan oppleve langs veien. Naturscene ved Ramsarområdene er noen av destinasjonene, men det blir også lagt vekt på andre severdigheter så tilbudet kan være attraktivt for flest mulig. Ramsarsamarbeidet i Hitra, Frøya og Ørland Gjennom et aktivt samarbeid er det utredet et forprosjekt som skisserer felles utfordringer og muligheter for felles løsninger knyttet til tilbud i våre Ramsarområder. Naturscener Ørland våtmarkssystem består av områdene i Gandefjæra, Hovsfjæra, Innstrandfjære og Kråkvågsvaet. Sammen med Direktoratet for naturforvalting, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Ørland kommune er det utarbeidet en rapport "Tilrettelegging for opplevelser i Ørland våtmarksystem". I hvert av de fire verneområdene er det bygget, eller skal det bygges, naturscener med tilhørende infrasturktur. Brekstadfjæra er et område med spesielle fuglelokaliteter som ikke er vernet. Dette området er meget viktig for fuglelivet og friluftslivet. Brekstadfjæra må bevares og tilrettelegges ved å anlegge en skjermet tursti i overgangen mellom fjære og bebyggelse, slik at både fugler og folk kan dra nytte av den. Finansiering Eksterne midler sammen med overføringer fra Ørland kommune (utviklingsmidler) er det finansielle grunnlaget for natur-prosjektene. Tilskuddspartnere Prosjekter Fosen næringshage Ramsar RDA-midler Fylkesmannen Direktoratet for naturforvaltning Direktoratet for naturforvaltning Direktoratet for naturforvaltning Direktoratet for naturforvaltning Naturscene Hovsfjæra Naturinformasjonssenteret Naturinformasjonssenteret Utstilling og informasjon Nordic Baltic Conferance Kurs i fuglekjennskap Ørland kommune Sykkelprosjektet Lansdbrukskontoret Sykkelkart Ørland kommune, Investeringsmidler Ørland kommune, Investeringsmidler Natur Rusaset Miljødirektoratet

128 RESSURSBRUK KULTUR I ØRLAND KOMMUNE FØR OG NÅ Alle som jobbet innenfor kulturfeltet i Ørland kommune fikk nye arbeidsavtaler da Ørland Kultursenter ble etablert. Ørland kommune er fremdeles arbeidsgiver, men de ansatte fikk nytt arbeidssted. Det ble opprettet to nye stillinger, leder for admin/info og ansvarlig for kiosk/servering/møterom i forbindelse med etableringen av Ørland Kultursenter. Oversikt personell Antall faste ansatte Antall årsverk , , , , Ørland kommune brukte i følge kostra over 15 mill. på kultur i Av dette overføres mill. til Ørland Kultursenter. Det resterende nesten 9 mill. brukes til ungdommens hus, tekniskdrift kulturhus og idrettsanlegg, vaktmester- og renholdstjenester og tilskudd lag og organisasjoner. Sammenlignet med våre nabokommuner så bruker vi mindre enn Bjugn og mer enn Rissa og Åfjord. I 2013 har kultursenteret overtatt driften av Austrått Fort. Fortet har gått med ca i underskudd hvert år i kommunens sin drift. Kultursenteret overtok også stillingen som kulturkonsulent fra Ørland kommune uten oppfinansiering. Utgifter til Melodi Grand Prix ligger ikke inn i tabellen. Netto driftsutgifter Budsjett 2013 Kultur* Overføring ØKS, drift Overføring ØKS, utv.midler SUM Tallene er i hele * Tallene frem til 2009 gjelder: Bibliotek, kulturskole, kino, museer, tilskudd lag og foreninger, natur og friluftsliv, kulturadministrasjon. Ungdommens hus, jobbsentral/ sommeraktiviteter for barn er ikke tatt med i denne tabellen, aktivitetene er med i kostratabellen. Fra 2009 gjelder tallene: Museer, natur og friluftsliv og kulturadm., ungdommens hus.

129 Ved å se på den totale pengebruken til kulturformål i 2008 (Kultursenteret startet driften ) og 2013, viser det seg at nettoutgiftene for kommunen ligger på samme nivå prisutviklingen tatt i betraktning. Sammenlikningen forutsetter at selskapets regnskap for 2013 ikke går med underskudd. Ørland kommunes netto utgifter til kulturformål Utgifter Inntekter Netto utgifter Inntektsøkningen i perioden kan direkte adresseres til bruken av nye tilbud kultursenteret har utviklet i perioden. Disse inntektene har også skapt annen vekst i Ørlandssamfunnet. I samme periode har kultursenteret framskaffet over 6,5 mill kr. i eksterne prosjekt-tilskudd. Disse midlene er ikke tatt inn i ovenstående tabell. Gjennom sitt prosjektarbeid har ØKS bygd opp et solid nettverk med samarbeidspartnere både nasjonalt og internasjonalt.

130 Natur

131 Kostratall kultur i Ørland

132

133

134

135 Tallene gjelder utgifter til: Ungdommens hus, Jobbsentral, vaktmester, renhold, overføringer til Ørland Kultursenter, tilskudd lag/organisasjoner, idrettsbygg og anlegg.

136

137 Historie

138 Dagen i dag

139 - styrets tilrådning

140 INNLEDNING På møte i kommunestyret den ble det fremmet en interpellasjon fra Torhild Aarbergsbotten, på vegne av Høyre, angående evaluering av organisering av kulturforetaket. Kommunestyret sendte saken til formannskapet, som behandlet den i møte den Følgende vedtak ble fattet i formannskapet: Formannskapet ber om at rådmannen igangsetter en evaluering av Ørland Kultursenter KF, og at evalueringen må omfatte alle sider med virksomheten, ikke bare organiseringen. Av hensyn til oppgaver som genereres av konsekvensutredningene forsvarets etablering i kommunen, ber formannskapet om at evalueringen påstartes, og at den foreligger til budsjettet for 2014 skal ferdigbehandles. Rådmannen inviterte styret i Ørland Kultursenter KF til å gjennomføre en evalueringsprosess og ga tilbud om ekstern faglig bistand. Styret takket ja til dette og gjennomførte en konkurranse på et oppdrag. FAVEO vant konkurransen, og prosjektleder Arne Hoff fra FAVEO har bistått styret i prosessen. I styremøte den behandlet styret saken. Styret nedsatte en arbeidsgruppe med følgende representanter fra styret til å lede arbeidet: Jarle Krangsås Henning Johansen Jon Suul Geir Jarle Sirås Bente Halsen Skaget Evalueringsarbeidet er gjennomført etter arbeidsplanen som er vist nedenfor. Evaluering Arbeidsplan

141 TILBAKEBLIKK RESULTATER Ørland Kultursenter er en motor i kulturutviklingen i Ørland. Besøkstallene viser at kultursenteret har blitt kommunens nye møteplass. Utviklingsprosjektene har generert stor aktivitet innenfor våre utviklingsplattformer. Aktivitetsnivået på kulturområdet har økt mye siden kultursenteret åpnet i Nye tilbud er utviklet og eksisterende tilbud har blitt videreutviklet. Ørland Kultursenter har bidratt til at ørlendingene går oftere ut. Senteret har gjort kystbyen Brekstad mer urban og har gitt gode ringvirkninger også for næringslivet og andre aktører. Vi har oppnådd betydelige synergieffekter av at så mange kulturaktiviteter er samlet under ett tak, særlig kompetansemessig. Vi har greid å utnytte arbeidskraften effektivt ved at folk har blitt mer allroundere og jobber med mange ulike ting. Vi har også spesialister. Alle trør til der det trengs. Noen viktige forutsetninger for kulturarbeid. Ørland kommune besitter unike ressurser innen kultur, historie og natur. Vi har flere fornminner og historiske kulturminner enn andre kommuner i Sør-Trøndelag, og tidevannslandskapet representerer et av Norges viktigste våtmarksområder. Konseptet Tidlig på 2000-tallet bestemte Ørland kommune seg for noen motorer for samfunnsutviklinga. Kultur og kulturutvikling skulle være én slik motor. Det ene grepet for å realisere dette, var å finansiere og bygge et kulturhus som skulle være navet i satsinga, det andre var å etablere et kommunalt foretak. For å drive denne type utvikling må man omfatte hele landsdelen. Selskapet må være en regional stemme som snakker på vegne av både det lokale, regionale og nasjonale. Dette er svært tydelig nå som vi har fått autorisasjon som et av fem nasjonale våtmarkssenter. Vi har etablert store nettverk og samarbeider med mange andre samfunnsaktører som arbeider med liknende tema som oss. Selskapet arbeider med kultur og kulturutvikling, noe som er med på å gi kommunen, regionen og landsdelen økt identitet og attraktivitet. Vi besluttet at vi skulle jobbe frem opplevelser basert på vår unike historie, vår unike natur, og de ulike kvalitetene knyttet til dagens pulserende liv. Dette er de tre plattformene vi baserer vår virksomhet på, og som er drivkrefter for å nå kommunens samfunnsmål. Senterets langsiktige mål er å bygge opp en natur- og kulturdestinasjon av internasjonalt format som forener vern med natur- og kulturbasert næringsutvikling og friluftsliv. Dette gjør vi ved å koble naturog kulturattraksjoner, tilbud og aktiviteter sammen til gode og spennende opplevelser som gir hele regionen identitet, stolthet og attraktivitet. Vi skal være en regional dannelsesarena som inspirerer lokalbefolkningen og besøkende til å søke kunnskap og ha fokus på muligheter. Oppnådde resultater Selve bygget ble innviet i 2009 og huser i dag bibliotek, scener, kino, kulturskole, galleri, møterom, kiosk og kafé. Siden åpningen har kultursenteret blitt Ørlands viktigste møteplass, og et senter for kunnskap, kunst og opplevelser. Vi har knyttet til oss et eksternt styre med solid kompetanse innen våre satsningsområder. Dette har vært helt avgjørende for selskapets positive utvikling. Styret gir oss tilgang til et betydelig faglig nettverk, både nasjonalt og internasjonalt, og er viktig for å skaffe ekstern prosjektfinansiering.

142 Ved etableringen av senteret ble de fleste kommunale kulturtilbudene samlet under ett tak, og det ble satt i gang en rekke nye aktiviteter (galleri, arrangement, kiosk og servering og møteromsutleie). Kultursenteret er et vitalt og levende hus med aktiviteter fra morgen til kveld, hverdag som helg. Det blir brukt av alle samfunnsaktører, både innen kultur-, nærings- og organisasjonsliv. Også forsvaret er en flittig bruker. Kultursenteret er kommunens viktigste møtested og dekker de fleste behov for lokaler. Senteret har gjort Brekstad mer urban og har vært en viktig årsak til at ørlendingen går mer ut. Ansatte har høy arrangementsteknisk kompetanse, og senterets program gir et bredt kulturtilbud av store og små, lokale og internasjonale forestillinger og konserter. Faktatallene i tabellen nedenfor understreker interessen for tilbudene Billetter kino Billetter arrangement Utlån bibliotek Elever kulturskole Besøk gallerier Totalt besøk i kultursenteret Et totalbesøk på over pr. år viser at kultursenteret har blitt den møteplassen vi håpet på. I selskapets periode er det bygd opp en faglig og teknisk infrastruktur som gjør at vi kan betjene både et lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt marked på en fullverdig og profesjonell måte. Dette høster vi frukter av, og det gir oss muligheter til å tilby publikum opplevelser på høyt nivå, noe som gir seg uttrykk i besøkstallene. De enkelte tilbud er nærmere beskrevet i en egen delrapport, som følger som vedlegg. Etableringen av Hannah Ryggen-senteret var en viktig del av finansieringen av kultursenteret, gjennom en langsiktig leieavtale med Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum (NKIM). På vegne av NKIM har vi fra 2013 tatt på oss driftsansvaret for Hannah Ryggen-senteret. Hannah Ryggen regnes som en av Europas fremste tekstilkunstnere og tilbrakte mange år av sitt liv på Ørland. Vi er stolte av å være vertskap for hennes arbeider og skal ha stort fokus på å videreutvikle dette senteret som kunstnerisk fyrtårn og publikumsmagnet i årene fremover. Mye av arbeidet på historieplattformen er knyttet til Fru Inger og Austråttborgen, som spilte en viktig rolle i forbindelse med reformasjonen i Norge. Ambisjonen vår er at Austrått skal bli et nasjonalt markeringssted for reformasjonen, på samme måte som Stiklestad er det for kristningen av Norge. Ett av de prosjektene vi arbeider med innenfor historieplattformen er herregårdslandskapet. En gjenskaping av historiske veiløp, parkanlegg og Rusasetvatnet, vil gjøre dette til et nytt og spennende opplevelsesog friluftsområde som kommer hele Midt-Norge til gode. Gjennom Austrått Fort har vi også ansvaret for å formidle historien fra den tyske okkupasjonen under andre verdenskrig. Når det gjelder natursatsingen er fokus så langt knyttet til kommunens Ramsarområder. Relativt sett er Ørland den kommunen i landet som har mest areal vernet i henhold til Ramsarkonvensjonen. Vi skal ta vare på denne særegne naturen, og vi skal utvikle opplevelser og formidle kunnskap knyttet til den. Ørland Våtmarkssenter er det eneste autoriserte våtmarkssenteret nord for Dovre, og vi har påtatt oss et nasjonalt ansvar til å ivareta denne naturen og gjennom formidling sørge for innsikt og forståelse for viktigheten av den i både et lokalt og globalt perspektiv. Frem til 2013 lå de kommunale forvaltningsoppgavene knyttet til kultur, så som kulturminner og kulturvern, naturvern og friluftsliv inn under Ørland kommune. Fra og med 2013 er alt samlet under én paraply i kultursenteret.

143 Ved å se på den totale pengebruken til kulturformål i 2008 (Kultursenteret startet driften ) og 2013, viser det seg at nettoutgiftene for kommunen ligger på samme nivå prisutviklingen tatt i betraktning. Sammenlikningen forutsetter at selskapets regnskap for 2013 ikke går med underskudd. Ørland kommunes netto utgifter til kulturformål Utgifter Inntekter Netto utgifter Inntektsøkningen i perioden kan direkte adresseres til bruken av nye tilbud kultursenteret har utviklet i perioden. Disse inntektene har også skapt annen vekst i Ørlandssamfunnet. I samme periode har kultursenteret framskaffet over 6,5 mill kr. i eksterne prosjekt-tilskudd. Disse midlene er ikke tatt inn i ovenstående tabell. Gjennom sitt prosjektarbeid har ØKS bygd opp et solid nettverk med samarbeidspartnere både nasjonalt og internasjonalt. UTVIKLINGSTREKK Ørland kommune vil få vekst i befolkningen; det blir flere tilflyttere og økte ungdomskull. I tillegg vil de eldre forvente å få bedre kulturtilbud. Samhandlingsreformen har fokus på samarbeid mellom forebyggende helse og kulturaktiviteter (St.meld.47). Trender spres raskere enn noensinne. Nasjonale og regionale forskjeller viskes ut; det tar ikke lang tid før det nye fra storbyen er kjent og tilgjengelig i alle lokalsamfunn. Det blir økt utbredelse og anvendelse av ny teknologi; noe som fører til økt satsning på kunnskap og formidling (kulturarven). Publikum ønsker bedre kvalitet og mer mangfold og fritidstilbudet øker. Mange lokalsamfunn bruker kultur for å bygge identitet og omdømme knyttet til ønsket om økt tilflytting. De nye innbyggerne er høyt utdannet og godt vant når det gjelder kulturtilbud og kvalitet på tilbudene. De ønsker seg flere gode, sosiale møteplasser. Ørland Kultursenter vil fortsette sitt arbeid med å styrke sine strategiske plattformer dagen i dag, natur og historie, og bidra til å bygge opp sin kompetanse innenfor omdømmebygging og bolyst. Den 11. og 12. september hadde styret et styreseminar, hvor formannskapet var invitert andre dagen. Overskriften for seminaret var samfunnstrender og utviklingsmål for ØKS. Første dagen endte opp med 15 punkter som skulle utgjøre mulighetsrommet for hvilke mål ØKS skal ha framover. Styret valgte følgende 4 målområder: 1. Bolyst og næringsutvikling. Samfunnsutvikling i tettstedet. Vi er kommunens verktøy for å få til dette. 2. Natur og historiesatsningen som plattform. Spesielt og unikt for Ørland. 3. En klar utviklerrolle med prosjektvirksomhet sammen med andre kompetansesenter. 4. Flyplassvedtaket. ØKS skal være et innovativt instrument for kommunen i prosessen med forsvaret.

144 Disse målområdene ble hovedgrunnlaget for dialogen med formannskapet den andre dagen. Dialogen var meget konstruktiv. Følgende punkter gir et tverrsnitt av det som var oppe: Det er viktig å bygge opp under ildsjelene og det frivillige kulturlivet. Lokalmiljøet, dugnad og frivillig innsats er bærebjelker i kulturlivet. Vi må ha et kulturhus som er fylt med liv. Vi må tenke ut over kommunegrensene vi må ha et regionalt perspektiv. Nye innbyggere er opptatt av mangfold og kvalitet på tilbudene. Det må legges til rette for kulturbasert næringsutvikling, der er ØKS et viktig verktøy. Utviklingsprosjektene innen natur og historie er viktig for mangfoldet i kulturtilbudet. Rusasetvannet er spesielt viktig. De lovpålagte oppgavene er det viktig å ta vare på. Vi må finne nye og spennende prosjekter. Kultursenteret gir et mulighetsrom og må ha legitimitet i hele folket. Kultursenterets utviklerrolle er viktig. ØKS har et potensial som overgår mange på dette punktet. Politikerne må ha eierskap til kultursenteret hva skjer i selskapet? Kultursenteret skal være en møteplass for alle, et lavterskeltilbud. Vi må samarbeide med andre regionale kulturhus, ØKS skal være en spydspiss i Trøndelag. Kultursentret er et utmerket innovativt instrument for kommunen i forbindelse med flyplassutbyggingen. Styret har en omfattende kompetanse. Denne må kommunen benytte seg av. Ørland kommune går inn i en periode med knapphet på driftsmidler. Dette vil også påvirke overføringene til ØKS. På bakgrunn av de resultater og erfaring Ørland Kultursenter har så langt, de generelle utviklingstrekk det er redegjort for og dialogen med formannskapet, foreslår styret at følgende tre områder blir utviklingsretningen for ØKS for de nærmeste årene: 1. ØKS øker sin satsning mot barn- og unge på alle plattformene som ØKS arbeider med. 2. Sett i sammenheng med Flyplassvedtaket er ØKS et av kommunens viktigste verktøy for få til en best mulig samfunnsutvikling med økt bolyst, økt næringsutvikling og videreutvikling av samarbeidet med frivilligheten. 3. ØKS forsterker og viderefører den lokale, nasjonale og internasjonale satsningen på natur og historie. Dette er spesielt og unikt for Ørland og har et stort og viktig potensial. ØKS bør ha fokus på sin utviklerrolle og initiere og lede prosjektvirksomhet i tett samarbeid med partnere og kompetansetilbydere. En viktig samarbeidspartner vil være Forsvaret, som bør ha felles interesser med Ørland kommune innenfor alle tre overfor nevnte målområder.

145 EIERSTYRING OG ORGANISERING Eierens/kommunens styringsform har betydning for å få til effektiv og rasjonell drift. Hensynet til kontinuitet og langsiktig planlegging er viktig for alle virksomheter, også ØKS. Politikerne og ledelsen i kommunen må utforme langsiktige visjoner og ha klare mål for virksomheten. Dette er det viktigste grepet uansett organisasjonsform. Enkelte organisasjonsformer har lettere for å rekruttere nøkkelpersoner enn andre. ØKS forventes å være en moderne virksomhet med et bredt og spennende innhold. Kultursenteret skal levere lovpålagte oppgaver og samtidig være nyskapende og innovativ for mange ulike grupper av mennesker. Det stilles større og større krav til kompetanse og dette krever profesjonell ledelse. Ansatte og ledere må ha spesialkunnskap og bred forståelse i mange ulike fagområder, bl.a. innen finansielle- og økonomiske rammebetingelser. Bestiller/utfører modellen stimulerer til utnyttelse av kompetanse og ressurser. Modellen legger til rette for at utfører kan ha mange forskjellige organisasjonsformer. Mange kommuner har erfart at bestiller/ utfører modellen er vellykket for å stimulere til utnyttelse av kompetanse og ressurser på tvers. Det finnes ikke en spesiell organisasjonsform som er vesentlig bedre eller mye mer egnet enn andre. Mange ønsker å slippe til mer markedstenkning og i større eller mindre grad overføre ansvar og myndighet til private aktører. Kommunal virksomhet er en eierform der kommunen har all styring, men også all risiko. Kommunalt foretak er ikke mye annerledes enn kommunal virksomhet. Riktig utnyttet, kan et KF sikre økt avstand og økt selvstendighet fra eier. Kommunalt foretak er en eierform som er godt kjent i kommunen. Kommunalt foretak er ikke alltid like godt egnet til å involvere private aktører i et økonomisk og finansielt samarbeid. Gjennom aksjeselskap kan man involvere flere aktører. Det er ikke nødvendigvis at alt skal være 100 % kommersielt, da det er relativt enkelt å vedtektsfeste andre formål enn de rent kommersielle; mange benytter aksjonæravtaler som utfyller og kompletterer vedtektene. Næringslivet må nok ha andre motiver enn bare profitt når de går inn i et samarbeid i et kulturprosjekt; eksempelvis et ønske om goodwill og om profilering av nærmiljøet og det å skape et positivt omdømme for hjemstedet. Offentlige aktører som er mindre kjent med denne eierformen er noen ganger ukomfortable med en slik organisasjonsform. Et aksjeselskap er et egnet redskap hvor det er større risiko; de som har skutt inn kapital har gjerne et tettere forhold til risiko. Offentlige eierformer derimot, er basert på forutsigbarhet og minimal risiko. Man skal forvalte fellesskapets kapital og ikke ta risiko på samme måte som en aksjonær kan gjøre. Stiftelser reguleres av en egen lov (23.mai 1980 nr. 11). Definisjonen i loven er: En stiftelse dannes ved at en formuesverdi ved testament, gave eller annen rettslig disposisjon selvstendig blir stilt til rådighet for et bestemt formål av ideell, humanitær, sosial, utdanningsmessig, økonomisk eller annen art. Som stiftelser regnes også selvstendige legater, institusjoner og fond som private har opprettet. En ideell stiftelse er velegnet til å organisere et økonomisk samarbeide med private aktører og dessuten skreddersydd for å motta arv, gaver og tilskudd fra privatpersoner, legater og andre som ønsker å støtte kultur. En ideell stiftelse har lettere for å få tilgang på ulike offentlige midler, siden den ikke har ikke eiere som forventer å bli tilgodesett med avkastning på investerte midler.

146 STYRETS TILRÅDNING Flyplassvedtaket gir ørlandssamfunnet muligheter det aldri tidligere har hatt. Utnyttes disse mulighetene kan Ørland bli en trendsetter på hvordan et moderne og framtidsrettet lokalsamfunn kan utvikles. Et slikt mål krever vilje til å se muligheter, vilje og evne til å bruke kompetansemiljøene her i landet og vilje og evne til å ta initiativ og utøve ledelse. Kultursektoren vil ha en sterk posisjon i et framtidsrettet lokalsamfunn. Ørland Kultursenter er kommunens instrument på kultursektoren. Styret mener kommunens kulturtilbud er viktig fra dag en under oppbyggingen av den nye flybasen. Det må snarest etableres et tett samarbeid med Ørland Hovedflystasjon slik at stasjonen blir direkte involvert i de videre utviklingsplaner som kommunen og Ørland Kultursenter skal gjennomføre. Styret ønsker Ørland Hovedflystasjon som samarbeidspartner for selskapet i årene som kommer og mener et slikt partnerskap vil være en nøkkel for å utvikle kulturtilbud som treffer godt i forhold til kampflybasens ønsker. Et partnerskap vil kunne utvikle gode synergier som kommer både forsvaret og kommunen til gode. Styret er stolt over det Ørland Kultursenter har oppnådd. Selskapet bør stimuleres og videreutvikles. Styret mener de økonomiske rammene til selskapet må økes, ikke reduseres. Som en del av budsjettprosessen i høst bør styret og eieren diskutere hvordan dette kan gjøres. Styret foreslår som fase 1 i en utviklingsplan for selskapet at det etableres en samarbeidsavtale med Ørland Hovedflystasjon samt at det etableres en forutsigbar finansiering for selskapet de fire kommende årene. Styret mener det er riktig å vurdere fortløpende hvordan Ørland Kultursenter skal organiseres. Så vel styringen som organiseringen er virkemidler for å nå mål. Flyplassvedtaket innebærer at Ørland Kultursenter nå må rette mye oppmerksomhet på Ørland som vertskommune. Styret mener derfor det er riktig at det er Ørland kommune som representerer eiersiden i selskapet den nærmeste tiden. Det vil si, styret vil tilrå at Ørland Kultursenter de nærmeste årene fortsatt organiseres som kommunalt foretak med Ørland kommune som eier, og med et eksternt kompetent styre. Likevel minner styret om at det i selskapskonseptet ligger innbakt at Ørland Kultursenter skal være en regional aktør som sammen med andre kulturaktører skal arbeide med prosjekter som har med hele landsdelen å gjøre. Selskapet må derfor utvikle en vei som gjør at dette målet kan realiseres på sikt. Noe som trolig forutsetter en annen organisering enn i dag. Styret mener grunnlaget for en annen organisering må etableres gjennom utvikling av partnerskap i de nærmeste årene. Styret for Ørland Kultursenter, oktober Jarle Krangsås (s) Henning Johansen (s) Randi Wenche Haugen (s) Randi Spets (s) Bente H. Skaget (s) Jon Suul (s) Oddvar Haagensen (s) Geir Jarle Sirås (s)

147 Ørland Kultursenter KF Arkiv: /2638 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunn Kristin Ørsleie Saksnr Utvalg Møtedato 13/19 Styret for Ørland Kultursenter Evaluering Ørland Kultursenter 2013 Vedlegg: 1 Evaluering Ørland Kultursenter styrets tilrådning 2 Evaluering Ørland Kultursenter vedlegg til styrets tilrådning Sakens bakgrunn og innhold: Styret har evaluert Ørland Kultursenter for perioden selskapet har virket. Utgangspunktet for evalueringen er formannskapets vedtak i sak 13/15. Arbeidet med evalueringen har foregått som en prosess, hvor et utvalg av styret, benevnt arbeidsgruppen, har hatt den praktiske regien. Resultatet av evalueringsarbeidet er presentert i en egen rapport med en vedleggsrapport Evalueringsrapporten legges nå frem for styret for godkjenning. Siste kapittel i evalueringsrapporten er styrets tilrådning og svaret på oppdraget fra formannskapet. Styreleders innstilling Den framlagte evalueringsrapporten godkjennes. Saksprotokoll i Styret for Ørland Kultursenter Behandling: Styret har evaluert Ørland Kultursenter for perioden selskapet har virket. Utgangspunktet for evalueringen er formannskapets vedtak i sak 13/15.

148 Arbeidet med evalueringen har foregått som en prosess, hvor et utvalg av styret, benevnt arbeidsgruppen, har hatt den praktiske regien. Resultatet av evalueringsarbeidet er presentert i en egen rapport med en vedleggsrapport Evalueringsrapporten legges nå frem for styret for godkjenning. Siste kapittel i evalueringsrapporten er styrets tilrådning og svaret på oppdraget fra formannskapet. Styrets vedtak: Den fremlagte evalueringsrapporten godkjennes.

149 Ørland kommune Arkiv: /631 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gaute Ivar Krogfjord Saksnr Utvalg Møtedato 13/79 Kommunestyret - Ørland kommune Selskapskontroll TrønderEnergi Vedlegg: 1 Fremsending av sak 18/13 - selskapskontroll Trønderenergi - Tid og prosjektplan 2 Prosjektplan TrønderEnergi Sakens bakgrunn og innhold Kontrollutvalget behandlet i møte , sak 18/13 - SELSKAPSKONTROLL I TRØNDERENERGI - PROSJEKTPLAN TIDSPUNKT FOR LEVERING AV RAPPORTEN Kontrollutvalgets vedtak: Kontrollutvalget tar prosjektplan til etterretning. Kontrollutvalget tar tidspunkt for levering av rapporten til etterretning. Saken legges frem for kommestyret til orientering. Innstilling til kommunestyret: Saken legges frem for kommestyret til orientering. Kontrollutvalgets innstilling Kommunestyret tar kontrollutvalgets vedtak i sak 18/13 til orientering. 1

150 ØRLAND KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET Vår dato: Vår ref: alu/10/13 Saksbehandler/telefon: Deres dato: Deres ref: Arvid Lund/ Ordfører i Ørland kommune KONTROLLUTVALGET I ØRLAND KOMMUNE, MØTE 27. SEPTEMBER 2013 FREMSENDING AV KONTROLLUTVALGET SIN SAK 18/13 - SELSKAPSKONTROLL I TRØNDERENERGI PROSJEKTPLAN TIDSPUNKT FOR LEVERING AV RAPPORTEN Kontrollutvalget i Ørland kommune behandlet sak 18/13 på møte 27. september SELSKAPSKONTROLL I TRØNDERENERGI - PROSJEKTPLAN TIDSPUNKT FOR LEVERING AV RAPPORTEN Viser til kontrollutvalget sin sak 06/13, om selskapskontroll i TrønderEnergi. Kontrollutvalget sitt vedtak og innstilling i sak 18/13; SELSKAPSKONTROLL I TRØNDERENERGI - PROSJEKTPLAN TIDSPUNKT FOR LEVERING AV RAPPORTEN Vedtak: Kontrollutvalget tar prosjektplan til etterretning. Kontrollutvalget tar tidspunkt for levering av rapporten til etterretning. Saken legges frem for kommestyret til orientering. Innstilling til kommunestyret: Saken legges frem for kommestyret til orientering. Vedlagt følger : 1. Referat fra møte i kontrollutvalget 27. sept Prosjektplan for selskapskontroll i TrønderEnergi Tor Skogstad Leder i kontrollutvalget Arvid Lund Sekretær

151 PROSJEKTPLAN 2013 Kommune: Flere Prosjekt: Trønderenergi Prosjektleder: Frode Singstad Prosjektnr:. - Styringsgruppe, dato: Selskapskontroll i TrønderEnergi 1. INNLEDNING Kontrollutvalgene i 20 av TrønderEnergis eierkommuner 1 har bestilt en selskapskontroll av TrønderEnergi. Denne prosjektplanen danner grunnlaget for gjennomføring av kontrollen. Planen er utarbeidet av prosjektgruppen (Magnar Andersen, Trondheim kommunerevisjon og Frode Singstad, prosjektleder, Revisjon Midt-Norge IKS) og vedtatt av styringsgruppen (Monica Larsen Torvik, Fosen kommunerevisjon IKS, Inge Storås, Revisjon Midt-Norge IKS og Per Olav Nilsen, leder, Trondheim kommunerevisjon). Planen er utarbeidet med utgangspunkt i den prosjektskissen kontrollutvalgene har gitt sin tilslutning til. 2. BAKGRUNN TrønderEnergi er et offentlig selskap eid av flere kommuner i Trøndelagsregionen. De kommunale kontrollutvalgene skal påse at det utføres kontroll med kommunalt eide selskaper, herunder påse at den som utøver eierinteressene i selskapet gjør dette i samsvar med de forventninger og føringer som eierne har satt for selskapet. I tillegg kan selskapskontroll også omfatte forvaltningsrevisjon. Dette innebærer kontroll av om selskapets økonomiske styring og måloppnåelse er i samsvar med eiernes forventinger og føringer, og om selskapet drives i samsvar med lover og regler for virksomheten. Konsernet TrønderEnergi består i dag av 11 selskap som er organisert i fire forretningsområder (se figur på neste side). Disse er forretningsområdene a) Energi, b) Nett, c) Marked og d) IKT. Forretningsområdet Nett drives ikke i konkurranse med andre aktører og er å anse som en monopolvirksomhet. Virksomheten er underlagt energiloven der det er krav om funksjonelt skille mellom nettvirksomheten og den øvrige delen av konsernet. Nettvirksomheten til TrønderEnergi har over kunder, og er underlagt særskilte krav til funksjonelt skille etter energiloven. 1 Trondheim, Melhus, Orkdal, Klæbu, Snillfjord, Agdenes, Hitra, Skaun, Hemne, Meldal, Midtre Gauldal, Frøya, Selbu, Malvik, Holtålen, Oppdal, Ørland, Rissa, Åfjord og Osen side 1 av 11

152 PROSJEKTPLAN 2013 Kommune: Flere Prosjekt: Trønderenergi Prosjektleder: Frode Singstad Prosjektnr:. - Styringsgruppe, dato: Figur: Konsernorganisering, TrønderEnergi Kilde: tronderenergi.no Energiloven oppfølging av tilsyn fra NVE I følge tilsynsmyndighetene (NVE) hadde selskapet i 2012 følgende avvik: 1. Brudd på kravet om funksjonelt skille knyttet til at konsernet ga stoppordre for MAFI-prosjektet. 2 Konsernledelsen instruerte dermed nettselskapet til å ta avgjørelser som fremmet konsernets interesser og ikke nettselskapets interesser 2. Brudd på kravet om funksjonelt skille knyttet til avdeling Merke. 3 Avdeling Merke hadde en uklar rolle i organisasjonen og har gitt konkrete innspill til informasjon fra nettselskapet til nettselskapets kunder. 3. TrønderEnergi Nett hadde brutt omsetningskonsesjonens vilkår 3.6, jf. forskriften om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester. 2 MAFI-prosjektet er et arbeid nettselskapet iverksatte for å effektivisere og konkurranseutsette konsernfunksjoner som kundesenter og fakturaservice. 3 Merke er en markedsavdeling på konsernnivå. side 2 av 11

153 PROSJEKTPLAN 2013 Kommune: Flere Prosjekt: Trønderenergi Prosjektleder: Frode Singstad Prosjektnr:. - Styringsgruppe, dato: TrønderEnergi Nett har brutt kravet til nettselskapets nøytralitet, ved samfakturering med enkelte kraftleverandører og at nettselskapet ikke tillater samfakturering med alle kraftleverandører. NVE har vurdert bruddene til å omhandle tre ulike typer forhold: Krav til funksjonelt skille Krav til nettselskapets nøytralitet Krav til rutiner og program for overvåking av nettselskapets nøytralitet Prosjektgruppen har i forbindelse med planleggingen vært i møte med NVE. Møtet ga god informasjon om NVEs tilsyn med konsernet generelt og nettselskapet spesielt. Møtet ga ikke grunnlag for å endre den innrettingen vi har skissert i prosjektskissen. I møtet kom det fram at NVE vurderte å utstede dagmulkt til TrønderEnergi Nett for manglende retting av avvik fra tilsynene. Årsaken er etter hva vi forstår at datasystemene fremdeles ikke fungerer etter NVEs forskrifter, noe som innebærer at kunder fremdeles ikke får byttet kraftleverandør på riktig måte. På grunn av dette klarer ikke TrønderEnergi Nett å overholde tidsfristene for leverandørskifter. Tilsvarende tekniske utfordringer gjør også at TrønderEnergi Nett ikke har kunnet tilby samfakturering med kraftleverandørene. I møtet kom det videre fram at NVE har mottatt klager på at TrønderEnergi Marked bruker TrønderEnergi Netts database for å oppsøke kunder. Det er i strid med kravet til nøytralitet og funksjonelt skille. Ifølge NVE var det ikke planlagt nye revisjoner (tilsynsbesøk) på dette grunnlaget, men de hadde ikke lukket tilsynssaken. Etter prosjektgruppens syn er det grunnlag for å undersøke nærmere hvilke tiltak selskapet har iverksatt for at virksomheten skal drives i tråd med energiloven med forskrifter, og hvilke tiltak som iverksettes for å sikre at virksomheten også frem i tid er i tråd med gjeldende regelverk. Se nærmere under beskrivelsen av problemstillingene 6-8. Eiernes ansvar De kommunene som har eierandeler i TrønderEnergi, har på sin side et ansvar for oppfølging av selskapet. Prinsipper for god eierstyring tilsier at eierne har en klar og tydelig målsetting med sitt eierskap i selskapet. Videre er det sentralt at disse målsettingene ligger til grunn for hvordan eierkommunen utøver sitt eierskap, og at eierrepresentantene er kjent med de styringssystemene som gjelder for den aktuelle side 3 av 11

154 PROSJEKTPLAN 2013 Kommune: Flere Prosjekt: Trønderenergi Prosjektleder: Frode Singstad Prosjektnr:. - Styringsgruppe, dato: selskapsformen. Eierutøvelsen skal skje i rette fora, formell generalforsamling og uformelle eiermøter, og ikke ved påvirkning av styremedlemmer. Offentlige eiere kan sies å ha et særlig ansvar for å påse at selskapet ivaretar sitt samfunnsansvar, og at selskapene har et bevisst forhold til etiske problemstillinger i driften. Dette er forhold vi vil belyse ved intervju med eierrepresentanter og selskapets ledelse, og gjennomgang av protokoller og dokumentasjon. Konsernet har videre vært inne i en sterk ekspansjon på en rekke områder. Dette gjelder både utvidelse av nettdelen av virksomheten, og ved oppbygging av aktiviteten på nye virksomhetsområder. Et relevant spørsmål er om denne ekspansjonen er forankret hos eierne, og ikke minst på hvilket beslutningsgrunnlag ekspansjonsstrategiene er vedtatt. Har eierkommunene tatt aktivt stilling til om de ønsker denne utviklingen for selskapet? Har ekspansjonen gått ut over selskapets avkastning, og er i så fall det i forståelse med eierne? Ved overtakelse av nettet er det blant annet for Trondheimsregionen sagt at dette ikke skal føre til høyere nettleie, fordi selskapet med større nettmarkedet vil få syneregieffekter. Dette er svært viktig for kundene i Trondheimsregionen, og har fra politisk hold blitt framsatt som en forutsetning for ekspansjon og overtakelse av nett. Det er derfor interessant å belyse hvilke synergieffekter dette har gitt. Endelig er det sentralt å vurdere om TrønderEnergi har etablert de nødvendige styringssystemene på overordna nivå for å sikre at konsernets aktivitet er hensiktsmessig for å nå de kravene og forventningene eierne stiller til selskapet. side 4 av 11

155 PROSJEKTPLAN 2013 Kommune: Flere Prosjekt: Trønderenergi Prosjektleder: Frode Singstad Prosjektnr:. - Styringsgruppe, dato: PROBLEMSTILLINGER Redegjørelsen foran innebærer at prosjektet vil ha en todelt innretning. Den første delen retter seg i hovedsak mot eierne, eierstyringen og selskapets styringssystemer på konsernnivå. Den andre delen retter seg mot forholdet mellom konsernet og nettselskapet, og har som formål å redegjøre hvordan de ivaretar kravene til funksjonelt skille og nøytralitet etter energiloven. I det følgende presenterer vi de problemstillingene vi har utarbeidet for undersøkelsen. 3.1 EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE Et sentralt prinsipp ved godt kommunalt eierskap er at kommunen har en bevisst holdning til hvorfor de eier de selskapene de gjør, og hva de vil med eierskapet. Prinsipper for god eierstyring fremkommer i Kommunenes Sentralforbund sine anbefalinger for eierstyring og anbefalinger gitt av Norsk Utvalg for Eierstyring og Selskapsledelse (NUES). Hovedproblemstilling for denne delen av undersøkelsen er: Er eierstyring og selskapsledelse i TrønderEnergi i samsvar gitte anbefalinger og eiernes forventninger? Dette vil bli belyst ved å svare på følgende spørsmål: Har eierkommunene tydelige målsettinger med sitt eierskap i TrønderEnergi? Utøver eierkommunene sitt eierskap i tråd med aksjelovens prinsipper og øvrige prinsipper for godt eierskap? Hvordan sørger eierne og selskapet for at virksomheten ivaretar sitt samfunnsansvar? Bidrar eierkommunene til å utvikle selskapets strategier, og har selskapets strategier reell forankring hos eierkommunene? Er det etablert styringssystemer som sikrer at konsernet aktivitet er hensiktsmessig i forhold til de krav og forventinger som er stilt til selskapet, og hvordan er etterlevelsen av disse? side 5 av 11

156 PROSJEKTPLAN 2013 Kommune: Flere Prosjekt: Trønderenergi Prosjektleder: Frode Singstad Prosjektnr:. - Styringsgruppe, dato: ENERGILOVENS KRAV TIL FUNKSJONELT SKILLE Det følger av energiloven at TrønderEnergi må kunne dokumentere at virksomhetene er organisert og drevet med et funksjonelt skille mellom selskapets monopoldel (nettselskap) og konsernets øvrige virksomheter. Hovedproblemsstilling for denne delen av undersøkelsen er: Hvordan ivaretar TrønderEnergi kravene til funksjonelt skille og nøytralitet etter energiloven? NVE har tilsynsmyndighet på området og problemstillingen vil bli belyst ved å svare på følgende spørsmål: Hva gjør TrønderEnergi for å lukke de avvikene som NVE har påpekt.? Hvordan sikrer TrønderEnergi seg fremover at kravene til funksjonelt skille og nøytralitet blir ivaretatt? Hvordan dokumenterer TrønderEnergi at nettselskapet ikke blir feilbelastet kostnader som berører andre deler av virksomheten? 4. KILDER TIL REVISJONSKRITERIER Revisjonskriterier er den standarden som eiernes og konsernets praksis måles mot. Kriterier skal utledes av autoritative kilder. Kilder for revisjonskriterier i denne kontrollen er aktuelle føringer gitt av eierne, konsernets vedtekter, prinsipper for god eierstyring 4, økonomisk teori, prinsipper for internkontroll, samt relevante lover og forskrifter. 5 I tillegg kan det være aktuelt å utlede kriterier ut fra de krav som selskapet selv har vedtatt eller målsettinger som selskapet har fremmet overfor eierne. 4 Aktuelle kriterier hentes fra Kommunenes Sentralforbunds anbefaling om eierstyring, selskapsledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak, samt anbefalinger gitt av Norsk Utvalg for Eierstyring og Selskapsledelse (NUES). Styret i TrønderEnergi AS har vedtatt at eierstyringen og selskapsledelsen skal bygge på prinsippene i NUES. 5 Aktuelle lovkilder for kriterier vil være Energiloven, avregningsforskriften (FOR nr 30), NVE s tilsynsrapporter/pålegg og Lov om offentlige anskaffelser med mer. side 6 av 11

157 PROSJEKTPLAN 2013 Kommune: Flere Prosjekt: Trønderenergi Prosjektleder: Frode Singstad Prosjektnr:. - Styringsgruppe, dato: AVGRENSNINGER Som problemstillingene skisserer vil vi fokusere på utvalgte deler av TrønderEnergi sin virksomhet. Utover de avgrensningene som følger av problemstillingene og kriteriene, vil vi legge til at ytterligere avgrensninger eller endringer i innrettingen kan bli gjort etter innledende møter med konsernledelsen. 6. FRAMDRIFT Oppstartmøte med konsernledelsen er planlagt til første uke i september, mens hovedtyngden av datainnsamlingen er planlagt utført i oktober - november. I den prosjektskissen som kontrollutvalgene tidligere har gitt sin tilslutning til, er det forutsatt at rapport fra selskapskontrollen skal leveres innen Prosjektgruppen har av ulike årsaker ikke kunnet starte arbeidet med kontrollen før nå, og det innebærer at vi dessverre ikke ser oss i stand til å gjennomføre kontrollen med tilstrekkelige krav til kvalitet innen den fristen. Vi ber derfor kontrollutvalgene om å slutte seg til ny frist for levering side 7 av 11