ÅRSMELDING FOR GRENLANDSSAMARBEIDET 2015

Transkript

1 ÅRSMELDING FOR GRENLANDSSAMARBEIDET 2015

2 Innholdsfortegnelse I 1 INNLEDNING MÅLSETTING FOR DET INTERKOMMUNALE SAMARBEIDET ORGANISERING AV GRENLANDSSAMARBEIDET STYRENDE ORGAN AKTIVITETER Grenlandsrådet Felles formannskapsmøte Ordførerkollegiet/arbeidsutvalget Rådmannskollegiet INTERKOMMUNALE UTREDNINGSPROSJEKTER I GRENLANDSSAMARBEIDET Kommunereformprosessen i Grenland «Mer vekst i Grenland utvikling i by og omland» Felles satsing på barns og unge «Talenter for framtida» Felles e-læring i Grenlandssamarbeidet Statistikksamarbeid og Grenlandsbarometer «Grenland brann- og redningstjeneste 2020» utredning REGNSKAP FOR GRENLANDSSAMARBEIDET ETABLERTE SAMARBEID OVERSIKT... 28

3 Innledning 1 1 INNLEDNING Grenlandssamarbeidet er det interkommunalt samarbeid mellom kommunene, Drangedal, Kragerø,, og og er organisert i henhold til kommunelovens 27. Samarbeidet er regulert av vedtekter og en avtale. Det interkommunale samarbeidet består av by- og kommunestyrene i grenlandskommunene, Grenlandsrådet, Ordførerkollegiet og Rådmannskollegiet. Kommunesamarbeidet ble etablert i Gjeldende program for Grenlandssamarbeidet ble vedtatt på Grenlandstinget i 18. mars I programmet defineres det som et hovedmål at samarbeidet mellom kommuner i Grenland skal bidra til en økt økonomisk- og befolkningsmessig vekst i området som helhet og i de enkelte kommuner. Vekstfilosofien må ha miljøaspektet som bærende ide. Handlingsplanen for 2015 tok utgangspunkt i de mål og strategier som er beskrevet i Program for Grenlandssamarbeidet. For å nå de overordnede målene er Grenlandssamarbeidet av den mening at en i fellesskap og i de enkelte kommuner må prioritere og satse på: - utvikling av det kommunale tjenestetilbudet, - areal og transport, og - næringsutviklingssamarbeid. Grenlandsregionen er en sterkt integrert bo-, service- og arbeidsmarkedsregion og fungerer på mange måter som et felles byområde. Regionen har derfor et godt utgangspunkt for å lykkes med kommunal og regional utvikling. Grenlandssamarbeidet er et virkemiddel i denne utviklingen. Det utarbeides årlige handlingsplaner for samarbeidet der bl.a. felles utviklingsprosjekter og øvrige samarbeidsaktiviteter beskrives og omtales. Det er avholdt 4 møter i Grenlandsrådet i Rådet har hatt 32 saker til behandling. Ordfører i Hedda Foss Five har vært leder av Grenlandsrådet i Nestleder har frem til 20. november 2015 vært ordfører i Drangedal Karianne S. Reiten. Fra 20. november har ordfører i Kragerø Jone Blikra vært nestleder. Etter kommunevalget ble nytt Grenlandsråd konstituert den 20. november Grenlandsrådet har i 2015 bl.a gjennomført dialogmøter med Telemark fylkeskommune, Høgskolen i Telemark, Sykehuset Telemark HF og Helse Sør-Øst RHF. Grenlandsrådet har hatt fokus på å stå samlet i de store infrastruktursakene og ønsker å jobbe for dette også fremover. Fire av grenlandskommunene har også i 2015 arbeidet med bl.a. Bypakke Grenland og Areal- og transportplan for Grenland i Bystrategi Grenland samarbeidet. Bystrategi Grenland er et regionalt samarbeid om areal, transport og klima. Bystrategisamarbeidet er et forpliktende, langsiktig og ambisiøst samarbeid på tvers av kommuner og kontorer. Målet er å bidra til nasjonale klimamål og skaper en attraktiv og konkurransedyktig region. Det ble etablert et felles interkommunalt selskap- IKS- for næringsutvikling i Grenland med alle seks kommuner som eiere. Grenlandsrådets medlemmer utgjør selskapets representantskap. Selskapet omfatter alle de ressurser som aktørene bruker på næringsutvikling i dag, dvs tilsvarende tidligere ViG AS, næringsavdelingene i de seks kommunene og etablererkontoret i Grenland.

4 Innledning 2 Selskapet ledes av en felles næringssjef for Grenland. Felles næringsutviklingsarbeid har stått på agendaen i alle Grenlandsrådets møter i De seks grenlandskommunene startet i 2014 arbeidet med regjeringens kommunereform. Dette arbeidet har stått sentralt i samarbeidet også i Grenlandsrådet møttes bl.a den april til en todagerssamling der kommune-reformarbeidet var tema. Her ble arbeidet så langt oppsummert og det ble tatt beslutning om det videre arbeidet med reformen. Det har i tillegg pågått i alt 6 interkommunale samarbeidsprosjekter i 2015 i regi av Grenlandssamarbeidet. Det gis en beskrivelse av prosjektene under kap. 5. Prosjektet «Mer vekst i Grenland utvikling i by og omland» er ett av de største og har i 2015 innehold to delprosjekter. Grenlandssamarbeidet søkte i 2014 og 2015 Kommunal- og moderniseringsdepartementets (KMD) Utviklingsprogram for byregioner om midler til prosjektet. Deltagelse i byregionprogrammet vil kunne bidra til bedre samordnet næringsarbeid og økt vekst i regionen. Søknadene ble innvilget og grenlandskommunene er deltagere i KMDs nasjonale program.

5 Målsetting for det interkommunale samarbeidet 3 2 MÅLSETTING FOR DET INTERKOMMUNALE SAMARBEIDET Kommunene i Grenlandskommunene representerer et samlet folketall på ca ,- innbyggere, altså ca. 70% av befolkningen i Telemark. Antall arbeidsplasser ligger på mellom , og er med dette det sjuende største byområdet i Norge. En felles ambisjon er at kommunene skal levere kostnadseffektive og gode tjenester til sine innbyggere. I tillegg er ambisjonen å utvikle Grenland til en slagkraftig region, som får en vekst på høyde med andre storbyregioner. Befolkningsvekster som sådan er viktig som drivkraft i den regionale utviklingen. Grenlandsregionen er en sterkt integrert bo-, service- og arbeidsmarkedsregion og fungerer på mange måter som et felles byområde. Regionen har derfor et godt utgangspunkt for å lykkes med kommunal og regional utvikling. Grenlandssamarbeidet er et virkemiddel i denne utviklingen. Kommunene ønsker å bruke samarbeidet som et viktig virkemiddel for å finne fram til samarbeidsfelter som bygger opp under følgende målformuleringer: Tjenesteproduksjon og organisering av kommunene skal moderniseres og fornyes, ut fra lokale forutsetninger og behov i den enkelte kommune. Grenland skal utvikles og markedsføres som en sterk og attraktiv region å bo og jobbe i. Grenlandssamarbeidet skal jobbe aktivt for å videreutvikle muligheter i Grenland for unge voksne i tillegg til å stimulere til generell befolkningsvekst. Grenlandssamarbeidet skal markedsføre regionens interesser bl.a gjennom å gi felles uttalelser i viktige saker for regionen, gjennom lobbyvirksomhet mv. Samarbeidet med andre etater, organisasjoner og institusjoner som for eksempel fylkeskommunen/regionalt nivå, Statens vegvesen, Jernbaneverket mv., skal styrkes. Det skal samarbeides om kommunale tjenesteområder der dette kan gi økt kvalitet på tjenesten, redusert sårbarhet og/eller rimeligere tjenester for kommunenes innbyggere, i samarbeid med de ansatte og deres organisasjoner. Det skal arbeides aktivt med å oppnå et godt arbeidsmiljø i kommunene. Regionens egenfølelse og identitet skal styrkes. Regionen skal gjøres robust og slagkraftig i forhold til sentrale myndigheter og organisasjoner. Rasjonaliseringsgevinster i et regionalt perspektiv skal tas ut for gjennom det å øke innsatsen på prioriterte områder. I prosjekter der felles lokalisering av oppgaver/tjenester skal utredes, bør en på et tidlig tidspunkt ha vurdert lokaliseringsspørsmålet. Regionale samarbeidstiltak i Grenland skal tilstrebes å ha et differensiert lokaliseringsmønster, basert på forpliktende avtaler. Over tid skal det tilstrebes en tilnærmet utjevning mellom kommunene når det gjelder lokalisering og desentralisering av oppgaver sett i forhold til størrelse og innbyggertall.

6 Grenlandssamarbeidet - Årsmelding ORGANISERING AV GRENLANDSSAMARBEIDET Grenlandssamarbeidet er organisert i henhold til kommunelovens 27. Samarbeidet er regulert av disse vedtektene og en avtale. Figuren over viser organisasjonskartet. Det interkommunale samarbeidet består av by- og kommunestyrene i Grenlandssamarbeidet, Grenlandsrådet, Ordførerkollegiet og Rådmannskollegiet og bygger på forutsetningene som er vedtatt i avtalen. By- og kommunestyrene Det er de enkelte by- og kommunestyrer som har beslutningsmyndigheten. By- og kommunestyrene tar beslutninger om innmeldelse og utmeldelse av samarbeidet. By- og kommunestyrene skal trekke opp den politiske kursen for samarbeidet gjennom å vedta strategiske og overordnede interkommunale planer. Skal bl.a behandle handlingsplan-, budsjett-, regnskap-, årsmelding og strategisk plan for Grenlandssamarbeidet. I tillegg behandles resultatene av utredningene i de interkommunale prosjektene i by- og kommunestyrene, der dette er nødvendig eller anses hensiktsmessig. Grenlandsrådet Grenlandsrådet er styret i Grenlandssamarbeidet og består av ordfører, varaordfører og en representant fra opposisjonen fra alle kommunene i Grenlandssamarbeidet. Rådmennene blir innkalt og har tale- og forslagsrett i møtene. Grenlandsrådet skal påse at virksomheten drives i samsvar med vedtekter, strategisk plan, budsjett og andre vedtak og retningslinjer vedtatt av kommunestyrene. Grenlandsrådet skal være et rådgivende organ for by- og kommunestyrene i de samarbeidende kommunene. Alle saker som angår Grenlandssamarbeidet skal gjennomgås dersom dette ansees nødvendig av noen av Grenlandssamarbeidets organer. Grenlandsrådet skal gjennomgå og forberede behandling av handlingsplan, budsjett og regnskap for Grenlandssamarbeidet til by- og kommunestyrene. I tillegg skal Grenlandsrådet arbeide aktivt med markedsføring av regionens interesser, bl.a ved å gi felles uttalelser i viktige saker for regionen, lobbyvirksomhet mv. Det avholdes minimum 4 møter pr. år og det er ønskelig at hver møte skal avgi en felles politisk uttalelse.

7 Grenlandssamarbeidet - Årsmelding Det velges en leder blant ordførerne for to år av gangen. Det skal tas sikte på å rullere ledelsen på en slik måte at alle kommunene i løpet av tre kommunevalgperioder har hatt ansvar for å lede Grenlandssamarbeidet. Det er en forutsetting at de kommuner som har ledelsen også er behjelpelig med merkantile og praktiske oppgaver for Grenlandssamarbeidets organer. Grenlandsrådet har ikke myndighet til å treffe politiske vedtak om endringer av den kommunale organiseringen eller saker som ved lov, regler og pålegg er tillagt det enkelte By og kommunestyre, med mindre by- og kommunestyrene selv har delegert slike avgjørelser. Slik delegasjon må være godkjent av sentrale myndigheter og/eller tilligge det enkelte By- og kommunestyre selv. Grenlandsrådet skal behandle handlingsplan, budsjett, regnskap og lignende (interne interkommunale saker). I tillegg kan det arrangeres temamøter der for eksempel felles utfordringer i forhold til regionen og eksterne aktører settes på dagsorden. Ordførerkollegiet i Grenland/Arbeidsutvalget Høsten 2012 opprettet ordførerne i de seks samarbeidende kommunene Ordførerkollegiet i Grenland. Første møtet i Ordførerkollegiet som ble avholdt 28. august 2012 i. Det overordnede formålet med ordførerkollegiet er å utvikle kommunesamarbeidet for best mulig vekst og utvikling i regionen. Målet er bl.a å avklare uenigheter på et tidlig tidspunkt og initiere flere felles uttalelser fra kommunene i Grenland og samarbeid henimot andre aktører og sentrale myndigheter. Ordførerne ønsker å bruke forumet til å drøfte felles utfordringer og forberede saker til Grenlandsrådets møter. Ordførerkollegiet ønsker et tett samarbeid med Rådmannskollegiet og en av rådmennene er fast deltaker på Ordførerkollegiets møter med tale- og forslagsrett. Daglig leder møter med tale- og forslagsrett. Ordførerne i de seks samarbeidende kommunene ønsket å møte kritikken som har vært rettet mot det politiske samarbeidet i Grenland ved å starte opp et ordførerkollegium og gjøre dette til Grenlandsrådets arbeidsutvalg. Arbeidsutvalget forbereder møtene i Grenlandsrådet og kan innstille i saker der dette er ønskelig. Arbeidsutvalget er ikke nevnt i samarbeidets vedtekter eller avtale. Endringen er derfor iverksatt uten vedtektsendring. Forslaget ble lagt fram for Grenlandsrådet. Forslaget ble enstemmig vedtatt i Grenlandsrådets møte den 14. september Fra samme tidspunkt opphørte tidligere nedsatte samarbeidsutvalg bestående av leder, nestleder og et medlem fra opposisjonsrepresentantene. Rådmannskollegiet i Grenland De 6 rådmennene utgjør et eget kollegium som håndterer administrative saker. De skal være saksforberedende organ for ordførerkollegiet og Grenlandsrådet og innstiller i saker som skal behandles i Grenlandsrådet. Rådmennene innkalles og har tale- og forslagsrett i Grenlandsrådets møter. En fast representant for rådmennene møter på Ordførerkollegiets møter med tale- og forslagsrett. I tillegg godkjenner kollegiet oppstart og avslutning av prosjekter som ligger klart innenfor rådmannens ansvarsområde. Rådmannsgruppen har et særskilt ansvar for involvering av tilsatte i egen kommune. Sekretariat/daglig leder Det løpende, administrative arbeid i Grenlandssamarbeidet skal ivaretas av et sekretariat med permanent bemanning, en daglig leder. Daglig leder samordner virksomheten og er sekretariat for Grenlandsrådet, ordførerkollegiet og rådmannskollegiet. Daglig leder møter i disse organene med tale- og forslagsrett. Daglig leder skal etablere og holde et prosjektregime med planlegging, prosjektstyring og kontroll. Daglig leder skal sørge for intern og ekstern informasjon, herunder drifte Grenlandssamarbeidets nettsider Grenlandsrådet ansetter daglig leder, etter innstilling fra rådmennene. Daglig leder har normalt arbeidssted i egen bostedskommune. Sekretariatskommunen har det formelle arbeidsgiveransvaret og fører regnskap, betaler ut lønn m.v og yter driftskreditt til den løpende virksomheten. Sekretariatskommunen skal ha godtgjort kontorutgiftene.

8 Grenlandssamarbeidet - Årsmelding Samarbeid og kommunikasjon med ansatte og deres organisasjoner De ansatte er vår viktigste ressurs for å gjøre offentlig sektor enda bedre. Derfor vil vi gjøre disse til medspillere i utviklings og fornyelsesarbeid. Gjennom skolering, tillit og inkluderende rammebetingelser vil Grenlandskommunene invitere alle offentlig ansatte med i dette arbeidet. Endringer skal skje i kontakt og samarbeid med de ansatte og deres organisasjoner. Gjennom et godt samarbeid kommunene imellom og med de ansattes organisasjoner vil det være viktig å utnytte effektiviseringspotensialet der det finnes for gjennom det å forbedre og øke innsatsen på de politisk prioriterte områdene. Slikt arbeid må gjøres kontinuerlig i den enkelte kommune og ved å etablere samarbeid for felles løsninger med nabokommunene. Internettsidene til Grenlandssamarbeidet I januar 2004 ble Grenlandssamarbeidet egne internettsider lansert. På internettsidene finner man mye informasjon om det interkommunale samarbeidet. Det er et mål å legge ut mest mulig og så oppdatert informasjon som mulig om det som skjer i samarbeidet. (

9 Grenlandssamarbeidet - Årsmelding STYRENDE ORGAN AKTIVITETER Grenlandsrådet Det er avholdt 4 møter i Grenlandsrådet i Rådet har hatt 32 saker til behandling. Ordfører i Hedda Foss Five har vært leder av Grenlandsrådet i Nestleder har frem til 20. november 2015 vært ordfører i Drangedal Karianne S. Reiten. Fra 20. november har ordfører i Kragerø Jone Blikra vært nestleder. Etter kommunevalget ble nytt Grenlandsråd konstituert den 20. november Grenlandsrådet har i 2015 bl.a gjennomført dialogmøter med Telemark fylkeskommune, Høgskolen i Telemark, Sykehuset Telemark HF og Helse Sør-Øst RHF. Grenlandsrådet har hatt fokus på å stå samlet i de store infrastruktursakene og ønsker å jobbe for dette også fremover. Fire av grenlandskommunene har også i 2015 arbeidet med bl.a. Bypakke Grenland og Areal- og transportplan for Grenland i Bystrategi Grenland samarbeidet. Bystrategi Grenland er et regionalt samarbeid om areal, transport og klima. Bystrategisamarbeidet er et forpliktende, langsiktig og ambisiøst samarbeid på tvers av kommuner og kontorer. Målet er å bidra til nasjonale klimamål og skaper en attraktiv og konkurransedyktig region. Det ble etablert et felles interkommunalt selskap- IKS- for næringsutvikling i Grenland med alle seks kommuner som eiere. Grenlandsrådets medlemmer utgjør selskapets representantskap. Selskapet omfatter alle de ressurser som aktørene bruker på næringsutvikling i dag, dvs tilsvarende tidligere ViG AS, næringsavdelingene i de seks kommunene og etablererkontoret i Grenland. Selskapet ledes av en felles næringssjef for Grenland. Felles næringsutviklingsarbeid har stått på agendaen i alle Grenlandsrådets møter i De seks grenlandskommunene startet i 2014 arbeidet med regjeringens kommunereform. Dette arbeidet har stått sentralt i samarbeidet også i Grenlandsrådet møttes bl.a den april til en todagerssamling der kommune-reformarbeidet var tema. Her ble arbeidet så langt oppsummert og det ble tatt beslutning om det videre arbeidet med reformen. Det har i tillegg pågått i alt 6 interkommunale samarbeidsprosjekter i 2015 i regi av Grenlandssamarbeidet. Det gis en beskrivelse av prosjektene under kap Felles formannskapsmøte Det er i 2015 ikke arrangert felles formannskapsmøter i Grenlandssamarbeidet. 4.3 Ordførerkollegiet/arbeidsutvalget Ordførerkollegiet har møttes 8 ganger og har hatt 56 saker til behandling i Ordførerkollegiet inviterte i begynnelsen av 2014 Telemarks stortingsrepresentanter til faste møter med Grenlandssamarbeidet. Ønske er et tettere og formalisert samarbeid med sentrale politikere om saker av

10 Grenlandssamarbeidet - Årsmelding betydning for Grenland. Ordførerne har konkretisert en rekke svært viktige saker for Grenland og ønsker å stå samlet i disse sakene. Dette gjelder blant annet Sykehuset Telemark HF og fremtidig helsetilbud, infrastruktur, politireformen, styrking av Høgskolen i Telemark og utvikling i landbasert industri knyttet til satsing på innovasjon, forskning og utvikling. Initiativet ble positivt mottatt og Ordførerkollegiet har møtt Telemarks stortingsrepresentanter til ett dialogmøte i Ordførerkollegiet ønsker et tett samarbeid med Rådmannskollegiet og en av rådmennene møter fast på Ordførerkollegiets møter. 4.4 Rådmannskollegiet Rådmennene i de seks samarbeidende kommunene (Rådmannskollegiet) møttes 11 ganger i 2015 og hadde 91 saker til behandling.

11 Grenlandssamarbeidet - Årsmelding INTERKOMMUNALE UTREDNINGSPROSJEKTER I GRENLANDSSAMARBEIDET Kommunene i Grenlandssamarbeidet sitter på betydelig fagkompetanse på de fleste fagområdene som utredes. Det legges derfor opp til at man i størst mulig grad skal gjøre utredninger i egenregi og ikke leie inn konsulenter i utredningene. Dette for å spare konsulent honorar, videreutvikle og beholde kompetansen i kommunene og sørge for god kvalitetssikring av dataene som grunnlag for utredningene. Det betyr at man i noen prosjekter må frikjøpe fagpersoner, helt eller delvis til prosjektarbeidet. De interkommunale prosjektene består hovedsakelig i å utrede interkommunalt samarbeid knyttet til administrasjons-, drifts- og utviklingsoppgaver. Alle prosjektgruppene utarbeider prosjektplan for prosjektet, som benyttes som beslutningsgrunnlag for styringsgruppa (rådmennene) med tanke på organisering, målformulering, framdrift, økonomi, rapportering og evaluering. Når en sak er ferdig utredet med en prosjektrapport, lages det utkast til felles saksframlegg, som oversendes kommunene for politisk behandling. 5.1 Kommunereformprosessen i Grenland. Prosjektets navn: Kommunereformprosessen i Grenland. Høsten 2014 vedtok de seks Grenlandskommunene å samarbeide om kommunereformarbeidet, i hovedsak slik: 1. Kommunene starter opp arbeidet med Regjeringens kommunereform. Arbeidet skal gjennomføres i samarbeid med de øvrige Grenlandskommunene og i regi av Grenlandssamarbeidet. 2. Kommunens tillitsvalgte skal holdes løpende orientert om prosessen og sikres medvirkning og deltakelse. 3. Målet for arbeidet er å lage et godt beslutningsgrunnlag for senere politiske strukturvedtak. 4. Prosessen skal bidra til å gi kommunen økt innsikt i spørsmål om framtidig kommunestruktur og skal gjennomføres med fokus på åpenhet og informasjon. 5. Befolkningen skal på egnet måte høres. 6. Arbeidet startes opp høsten 2014 og avsluttes rundt årsskiftet 15/16. Siktemålet er vedtak i de enkelte kommuner senest våren Prosessen skal gjennomføres i henhold til Regjeringens mål og opplegg for reformen og i samarbeid med Fylkesmannen og KS. Mandat for prosessen. Det er utarbeidet et mandat med tilhørende fremdriftsplan for kommunereformarbeidet i Grenland. Mandatet anviser et utredningsarbeid i to faser: 1. Kartlegge status og utfordringer i de seks Grenlandskommunene. Analyse og drøfting. Vedtak i by- og kommunestyrer om mulige sammenslåingsalternativer/modeller det skal jobbes videre med. Dette arbeidet skal etter planen skje i perioden desember 2014 til april Vedtak før sommeren Utredninger knyttet til hver valgte sammenslåingsalternativ/modell. Behandling i by- og kommunestyrer. Vedtak om eventuell sammenslåing. Dette arbeidet skal etter planen skje i perioden mai 2015 til mai Mandatet gir også anvisning på hva som skal avklares i utredningens fase 2, etter at sammenslåingsalternativ/modeller det skal jobbes videre med, er valgt: «Utredninger knyttet til hver valgte sammenslåingsalternativ/modell: Avklare fordeler og ulemper ved en sammenslåing

12 Grenlandssamarbeidet - Årsmelding Avklare hvordan innbyggerne skal involveres Vurdere modellene opp mot områdene tjenesteyting, myndighetsutøvelse, samfunnsutvikling og demokratisk arena med tilhørende kriterier». Reformarbeidet skal etter mandat og vedtak være avsluttet på forsommeren 2016, med vedtak om kommunesammenslåing eller ikke, i den enkelte kommune. Status og kartlegging. Retningsvalg. I tråd med mandatets fase 1, punkt 1 og regjeringens veileder til prosessen, «Veien mot ny kommune», ble det vinteren 2015 gjennomført prosesser i den enkelte kommune med sikte på å kartlegge status og identifisere utfordringer i egen kommune knyttet til rollene som: Tjenesteyter Myndighetsutøver Samfunnsutvikler Lokaldemokratisk arena. For å sikre bred involvering i denne kartleggingen ble det i alle kommunene invitert til temamøte der utfordringene knyttet til kommunens ulike roller ble satt på dagsorden. Ordfører inviterte i hovedsak bredt til disse temamøtene og både politikere, tillitsvalgte, lag og foreninger, næringsliv, LO, kirken osv., var representert. Hovedformålet med temadagen var å etablere en felles forståelse av status og utfordringer i egen kommune som grunnlag for en diskusjon om rollene, helt eller delvis, kunne utøves bedre i en større og sammenslått kommune, og i tilfelle, hvilke kommuner kunne det være? Ordførerne tok med seg anbefalingene fra temamøtene i egen kommune til møte i Grenlandsrådet i begynnelsen av april. Etter presentasjoner og diskusjoner, vedtok Grenlandsrådet å ville anbefale for det enkelte by- og kommunestyre at følgende modeller skulle utredes videre: Videreføring av dagens struktur med seks kommuner Et regionkommunealternativ med alle seks kommunene sammenslått Det ble lagt fram en egen sak om dette og i mai/juni ble det fattet omtrent likelydende vedtak i seks by- og kommunestyrer, bl.a. slik: 1. Status og utfordringer for kommunen slik de er fremkommet bl.a. gjennom referatet fra temadagen, tas til orientering. 2. Det anbefales en utredning av regionkommunealternativet med alle seks Grenlandskommunene sammenslått. I tillegg utredes et alternativ med videreføring av dagens kommunestruktur. Bystyret slutter seg til målet for utredningsarbeidet slik det fremkommer av saksframlegget. 3. Det legges fram en egen sak om innbyggerinvolvering etter valget, høsten 2015, herunder folkeavstemming og innbyggerundersøkelser. Ved dette vedtaket var fase 1, punkt 1, gjennomfør i samsvar med mandat og framdriftsplan. Utredningen. I august ble det etter forutgående anbudsrunde, inngått avtale med et eksternt rådgivningsmiljø, Agenda Kaupang, om et utredningsarbeid i tråd med mandat og vedtak i de seks by- og kommunestyrene, herunder innspill fra de tillitsvalgte. Utredningen ble ferdigstilt den og offentliggjort i en egen pressemelding den samme år. I et ordførermøte den , ble det bestemt å legge utredningen fram til politisk behandling og ved det å foreslå og legge utredningen ut til offentlig ettersyn, vinteren Ordførerne bestemte også at det skulle søkes departementet om utsatt frist for endelig vedtak om kommunesammenslåing, primært til at det kunne holdes en folkeavstemning sammen med stortingsvalget 2017, sekundært så lenge som mulig.

13 Grenlandssamarbeidet - Årsmelding Sak om innbyggerhøring. Etter fremdriftsplanen, både ifølge mandat og vedtak i seks by- og kommunestyrer på forsommeren 2015, skulle det fremmes en egen sak om innbyggerhøring umiddelbart etter kommunevalget samme høst. Denne saken ble utsatt til etter høringen av utredningen, våren I april 2015 ble det utarbeidet og distribuert en innbyggerbrosjyre som første steg i informasjonsarbeidet ut mot innbyggerne. Skjønnsmidlene ble brukt til dette arbeidet «Mer vekst i Grenland utvikling i by og omland» Prosjektet «Mer vekst i Grenland utvikling i by og omland» har som mål å forsterke samspillet mellom grenlandskommunene for å øke konkurransekraften som næringsregion. Prosjektet har i 2015 vært delt i to. Delprosjekt 1 gjennomføres av Vekst i Grenland og gjelder rullering av Strategisk næringsplan for Grenland. Delprosjekt 2 er gjennomføring av kartlegging av næringsarealer og utarbeidelse av strategi for næringsarealer i regionen og gjøres i nært samarbeid med Telemark fylkeskommune, der fylkeskommunen er prosjektleder. Deltagelse i byregionprogrammet er søkt på bakgrunn av følgende: Behovet for en analyse av næringsarealer som grunnlag for utarbeidelse av en felles strategi i regionen. Dette er et viktig verktøy for kommunenes felles næringsselskap Vekst i Grenland IKS (VIG IKS). Arbeidet med Areal- og transportplan for Grenland er vedtatt og har i handlingsprogrammet definert kartlegging av næringsarealer som et tiltak. Ønske om et bredt og godt underlagsmaterialet for utarbeidelse av ny strategisk næringsplan for Grenland. I tillegg til å gjennomføre det som allerede er vedtatt gir Byregionsprogrammet en mulighet til deltagelse i et nasjonalt nettverk mellom byregionene. Dette vil kunne gi bedre kunnskap og kompetanseutveksling knyttet til regionens næringsmessige potensial og faktorer som bidrar til eller hindrer regional utvikling. Delprosjekt 1 Strategisk næringsplan: Prosjektnavn: Strategisk næringsplan for Grenland. Hovedmål: Netto tilvekst av arbeidsplasser og større attraksjonskraft i Grenland. Resultatmål (hva skal leveres): En ny felles strategisk næringsplan for Grenland (SNP). Aktiviteter: Arbeidet med ny felles strategisk næringsplan for Grenland kan deles inn i følgende bolker: 1. Analyse av næringsutvikling i Grenland - utfordringer og muligheter. For å få en «treffsikker» SNP er det behov for økt kunnskap. I den forbindelse, og som anbefalt i samfunnsanalysen, vil det utarbeides en analyse av næringsutvikling i Grenland - utfordringer og muligheter. Denne analysen vil legges til grunn i det videre arbeidet med SNP. Analysen vil se på muligheter og utfordringer knyttet til: - Næringsstruktur - Arbeidsmarked - Innovasjon - Kompetanse

14 Grenlandssamarbeidet - Årsmelding Infrastruktur og kommunikasjon - Kommunale tjenester (Det gode vertskap) - Attraksjonskraft - Internasjonalisering - Samarbeid/fravær av samarbeid av betydning for næringsutviklingen i regionen. Mer konkret ble det gjennomført en litteratur-/kvantitativ studie og intervju-/kvalitativ studie. Herunder gikk man gå inn på spørsmål av typen; har Grenland en framtidsrettet næringsstruktur, hvilke faktorer fremmer arbeidsmarkedsintegrasjoner og hvordan scorer Grenland, og oppfatter næringslivet i regionen at Grenland er et godt vertskap for næringsvirksomhet? Analyse av næringsutvikling i Grenland - utfordringer og muligheter ble utarbeidet av et eksternt kompetansemiljø etter anbudskonkurranse; Menon. 2. Omdømmeundersøkelse Som anbefalt i samfunnsanalysen, ble det gjennomføres en omdømmeundersøkelse av Grenland i et næringsperspektiv. Hensikten var å finne ut hvordan Grenland blir oppfattet både innenfor og utenfor regionen; hva er kunnskapen om regionen, og hva oppfattes som Grenlands sterke og svake sider på områder av betydning for næringsetablering og bosetting. Målgruppene for undersøkelsen var næringslivet (utvalgte bransjer), statlige og offentlige organisasjoner, investorer, finansmiljøer og folk flest. Resultatene vil inngå i kunnskapsgrunnlaget for SNP, men vil også legges til grunn for et målrettet og effektivt markedsarbeid. Herunder vil det utformes tiltak som bygger opp under sterke sider og forbedrer svake sider ved regionen. Vekst i Grenland IKS var ansvarlig for prosjektet. Også de andre næringsselskapene i Telemark, samt Telemark fylkeskommune, var med. 3. Dialogprosesser Det vil gjennomføres dialogprosesser med viktige samfunnsaktører som næringsliv, samarbeidsparter og grenlandskommunene i forbindelse med SNP. Dette kan skje gjennom: - Møter med næringsforeninger og nettverk i Grenland, herunder næringsforening, næringsforening, IKT Telemark, Telemark Offshore og Industricluster Grenland. - Felles dialogmøter med næringsliv og samarbeidsparter, herunder utvalgte bedrifter/enkeltpersoner, Innovasjon Norge, NHO, LO og Telemark fylkeskommune - Grenlandsrådet/felles formannskapsmøte for de seks grenlandskommunene. 4. Forslag til SNP Det skrives forslag til SNP i lys av analysen, omdømmeundersøkelsen og innspillene i dialogprosessen. 5. Forankring Forslaget til SNP behandles av ViGs egne organer (styret/representantskapet) og legges fram for politisk behandling i grenlandskommunene. 6. Implementering Det igangsettes prosesser for implementering av SNP. Organisering: Oppdragsgiver: De seks grenlandskommunene. Prosjektansvarlig (PA): Karianne Resare/Grenlandssamarbeidet Prosjektleder (PL): Hanne Gro Haugland/Vekst i Grenland Styringsgruppe: Rådmennene i Grenland.

15 Grenlandssamarbeidet - Årsmelding Arbeidet koordineres med Mer Vekst i Grenland delprosjekt 2 «Strategi for næringsarealer i Grenland». I 2015 er det gjennomført en analyse av næringsutviklingen i Grenland og en omdømmeundersøkelse ihht. beskrivelsen over. De tildelte skjønnsmidlene er brukt til prosjektledelse og utredningsarbeid. I januar 2016 ble det bestemt å flytte felles Formannskapsmøtet til mars Dette førte til en senere oppstart av dialogfasen. Det er i tillegg ønskelig å sende forslag til plan ut på høring for å sikre ytterligere medvirkning og forankring. Endringene har ført til et behov for justering av framdrift. Det er ventet at et høringsforslag til plan vil foreligge før sommeren Endelig forslag til plan vil behandles etter høringsrunden i løpet av høsten Delprosjekt 2 Strategi for næringsarealer: Det skal være attraktivt å drive næring i Grenland. Regionen må derfor ha relevante næringsarealer for alle typer næringsvirksomhet og arealene må ha riktig størrelse og beliggenhet. Kommunene har derfor gått sammen med fylkeskommunen om å fremskaffe en oversikt over næringsarealene som i dag finnes i Grenland, samt vurdere behovet for nye arealer. Kartleggingsarbeidet skal danne grunnlaget for en strategi for næringsarealer som utarbeides i Prosjektet er en direkte oppfølging av Regional plan for areal og transport i Grenland (ATP Grenland) vedtatt i 2014 og Strategisk næringsplan for Grenland vedtatt i Det er altså knyttet forventninger til at næringsarealpolitikken både skal følge opp mål om samordnet areal og transportpolitikk og at den skal være et aktivt virkemiddel for å sikre næringsutvikling i Grenland. Kartleggingen omfattet kommunene,, Kragerø,, Drangedal og. Med næringsarealer menes her arealer til krevende industri, småindustri, tjenesteyting, terminaler, reiseliv/opplevelser, logistikk og sentrumsarealer. Produksjonsarealer til naturbasert næring som jordbruksarealer, arealer til fiske i sjø, og skogbruksarealer omfattes ikke av kartleggingen. Grenlandssamarbeidet har sammen med Telemark fylkeskommune ansvar for gjennomføringen av delprosjekt 2. Styringsgruppe for delprosjekt 2 har derfor vært rådmannskollegiet supplert med fylkesrådmannen. Selve kartleggingsarbeidet har vært gjennomført av en prosjektgruppe bestående av fagpersoner fra kommunene, fylkeskommunen og Vekst i Grenland. Gruppen har både hatt medlemmer som jobber med plansaker og medlemmer som jobber med næringsutvikling. Vekst i Grenland har hatt en sentral rolle i planarbeidet. En egen arbeidsgruppe med representanter fra regionens næringsliv har bidratt med kvalitetssikring og innspill til kartleggingsarbeidet. Ettersom det ved gjennomføring av prosjektet ikke fantes en felles næringsforening for Grenland, ble den enkelte kommunes næringsforening, eller kommunen selv, invitert til å spille inn aktuelle deltakere. Det ble ved sammensetning lagt vekt på geografisk og bransjemessig spredning. For å kunne fungere som en effektiv arbeidsgruppe var det også viktig at gruppen ikke ble større enn 6 personer. Det tekniske kartleggingsarbeidet har vært gjennomført av GIS konsulent Sigurd Laland fra kommune. Are Kristiansen, fra Faveo, har vært innleid prosjektleder. Grenlandssamarbeidet og Telemark fylkeskommune har sammen vært oppdragsgiver for prosjektet. Prosjektansvarlige har vært Karianne Resare (Grenlandssamarbeidet) og Birgitte Hellstrøm (Telemark Fylkeskommune). Vurdering av kartleggingen: Kartleggingen gir en god oversikt over Grenlands næringsarealer. Regionen har et variert utvalg næringsarealer for ulike typer næringer. Kartleggingen er et godt grunnlag for å markedsføre og synligjøre

16 Grenlandssamarbeidet - Årsmelding næringsarealene overfor dem som driver, eller vurderer å drive, næring i Grenland. Regionen har i sum stor kapasitet på næringsarealer frem til 2035, selv om vi legger til grunn en befolkningsvekst på landsgjennomsnittet. Dersom regionen får en sterkere vekst innen kontorbaserte næringer og tjenesteyting, enn man har hatt hittil, vil næringsarealutfordringen først og fremt dreie seg om å sikre nødvendig utnyttelse av sentrale arealer. Det er imidlertid behov for å foreta en enda mer detaljert gjennomgang av behovet for småindustri spesifikt, samt småindustriens lokaliseringskriterier. Sluttrapporten fra prosjektets fase 1 kartleggingen foreslår følgende oppfølgingspunkter: Strategi for næringsarealer Kartleggingen viser at Grenland har store næringsarealreserver, men likevel behov for grundigere analyser på noen felt. Regionens utfordring er ikke knyttet til mengden næringsarealer, men kvaliteten og beliggenheten til næringsarealene. Kartleggingen bør derfor følges opp med utarbeidelse av en felles strategi for næringsarealer. Strategien bør si noe som hva slags næringsarealer som skal prioriteres, og hvordan næringsarealpolitikken skal bidra til å gjøre Grenland mer konkurransedyktig, og til å nå overordnede politiske målsettinger. Strategien bør vedtas av kommunene og av fylkeskommunen, og deretter legges til grunn for fremtidige rulleringer av kommuneplanene. Ved utarbeidelse av strategien er det helt avgjørende med politisk involvering og forankring. Det anbefales at strategiarbeidet starter opp når nye kommunestyrer og nytt fylkesting er på plass høsten En prosjektplan som beskriver målsettinger, organisering og fremdrift bør vedtas politisk i alle kommuner, samt i fylkeskommunen. Det anbefales at samfunnsanalysen og kartleggingsarbeidet legges til grunn for strategiarbeidet. Synspunktene som har kommet fra næringslivets arbeidsgruppe bør følges opp i strategiarbeidet. Det anbefales at man særlig har fokus på basisnæringer og andre virksomheter som representerer kompetansearbeidsplasser og netto inntekter til regionen. Dette gjelder industrien, men det gjelder også offentlige virksomheter som f.eks. Høgskolen i Telemark og Sykehuset Telemark i. Som en innledning til strategifasen er det to tema som bør undersøkes litt nærmere. Det er behov for å gjøre en enda grundigere kartlegging av småindustriens lokaliseringsbehov. Videre er det behov for å analysere hvem som er Grenlands konkurrenter og undersøke hvordan rammevilkårene er i disse regionene. Kunnskapen om dette er viktig å ha med når man skal utforme fremtidens strategi for Grenland. Kartverktøy for presentasjon av næringsarealer Det er lagt ned et betydelig arbeid i å kartlegge regionens næringsarealer. Arealene bør nå synliggjøres for alle som driver næring eller vurderer å etablere seg i Grenland. Det anbefales etablert en web basert innsynsløsning hvor regionens næringsarealer presenteres. Utvikling av næringsarealet Frier Vest For å videreutvikle Grenlands industri er det behov for å klargjøre nye arealer til industri. Frier Vest i kommune er utpekt som en langsiktig arealreserve i s kommuneplan. Prosjektet er imidlertid for stort til at kommune alene kan stå for utviklingen. Det er behov for samarbeid med de øvrige kommunene i Grenland, med fylkeskommunen og private aktører for å realisere prosjektet. Det anbefales derfor at Grenlandskommunene og Telemark fylkeskommune går sammen om å finne frem til en modell for planlegging, gjennomføring, finansiering og kommersialisering av prosjektet. Pilotprosjekt for fortetting Det er stort potensial for å utnytte arealene i Grenland bedre. God utnyttelse av arealer er god samfunnsøkonomi og god miljøpolitikk. Det bør gjennomføres et pilotprosjekt for å se på mulighetene for fortetting i ett utvalgt næringsområde i Grenland. Målet er å få mer kunnskap og erfaring om problemstillinger, virkemidler og samarbeid mellom viktige aktører. Hvilket konkret næringsareal dette

17 Grenlandssamarbeidet - Årsmelding blir, må avklares i den videre prosessen. Prosjektet er forankret i Regional plan for samordnet areal og transport i Grenland. Samordning med strategisk næringsplan for Grenland. Vekst i Grenland skal utarbeide strategisk næringsplan i Arbeidet med en strategi for næringsarealer bør samordnes med dette arbeidet. Framdriften er noe forsinket på grunn av begrenset kapasitet hos prosjektleder (Tfk) og fordi forankringen av kartleggingsarbeidet ble satt på vent til etter valget høsten Foreløpig forventes prosjektet å være ferdig våren 2017, men det er ikke tatt stilling til når og evt hvordan strategien skal implementeres i de regionale areal- og transportplanene. Dette skal avklares som del av prosessen. Det er gjennomført en del utredningsarbeid knyttet til samarbeidsform for utvikling av regionalt næringsareal. 5.3 Felles satsing på barns og unge «Talenter for framtida» Prosjektets navn: Talenter for framtida. Delprosjekt. Målformulering: Talenter for framtida er en felles, langsiktig satsing på barn og unge i Grenland. Grenlandskommunene,,,, Drangedal og Kragerø, samt fylkesmannen, NAV og fylkeskommunen arbeider sammen for å styrke og forbedre innsatsen overfor risikoutsatte barn og unge, på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivåer. En viktig langsiktig målsetting er å øke andelen unge som gjennomfører videregående opplæring. Hovedmålsettingen for Talenter for framtida er formulert slik: «Gjennom felles satsing på forebyggende arbeid, tidlig innsats og økt samarbeid, skal vi bidra til at flere unge gjennomfører skolen og kvalifiserer seg til arbeidslivet» For å oppnå hovedmålsettingen i Talenter for framtida har Grenlandskommunene valgt ut fem felles satsingsområder: Gode overganger ( ) Foreldresamarbeid ( ) Færre på passive ytelser (2014) Tidlig innsats ( ) Tverrfaglig samarbeid ( ) I 2015 har Talenter for framtida arbeidet med satsingsområdene «Tidlig innsats» og tverrfaglig samarbeid». Resultatmål - Tidlig innsats og Tverrfaglig samarbeid: 1. Kommunen/fylkeskommunen skal ta i bruk en helhetlig, kunnskapsbasert modell som sikrer tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid overfor barn og unge. Det skal avklares om det er ønskelig å bruke

18 Grenlandssamarbeidet - Årsmelding BTI-modellen (Bedre tidlig innsats) i arbeidet med satsingsområdene tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid. 2. Kommunens/fylkeskommunen helhetlige modell skal inneholde: Sektor: a. Kvalitetssystemer med klare rutiner som sikrer at utsatte barn, unge og familier identifiseres så tidlig som mulig og følges opp med nødvendige tiltak. b. Strukturer, rutiner og møtearenaer som sikrer tverrfaglig samarbeid og brukerinvolvering. c. Oversikt over kompetansebehov knyttet til tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid, og en forpliktende plan for kompetanseheving. Kommunal forvaltning /skole og oppvekst Type prosjekt: Interkommunalt samarbeid effektivisering, kunnskaps- og tjenesteutvikling Virkemidler: Organisatoriske Talenter for framtida er først og fremst en satsing for å styrke tjenestene innenfor det ordinære virkemiddelapparatet, fremfor igangsetting av nye prosjekter. Viktige strategier er kunnskapsbasert arbeid og kompetanseutvikling, erfaringsutveksling og etablering av best praksis, ungdoms- og brukermedvirkning i utviklingsarbeidet samt kartlegging/vurdering av innsatsen Finansiering: andel skjønnsmidler De tildelte skjønnsmidlene i delfinansieringen av Talenter for framtida har vært anvendt til å finansiere samarbeid med Høyskolen i Sørøst- Norge (tidligere Høyskolen i Telemark). Høyskolen har høstet 2015 arbeidet med å utarbeide en kartleggingsrapport fra arbeidet med de tre første satsingsområdene i Talenter for framtida. Rapporten er ventet ferdigstilt i løpet av februar 2016 og kr av skjønnsmidlene er benyttet til dette arbeidet. De resterende skjønnsmidlene er overført til Grenlandskommunene for arbeidet med satsingsområdene i Talenter for framtida. Alle deltakende parter i samarbeidssatsingen Talenter for framtida legger ned stor egeninnsats i arbeidet. Egeninnsatsen tilsvarer en langt større andel enn skjønnsmidler benyttet i satsingen. Hovedprosjektet Talenter for framtida er finansiert av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Noen av aktivitetene som gjennomført i Talenter for framtida 2015 og planlagt i 2016: I februar 2015 arrangerte vi oppstartskonferanse i Langesund for de nye satsingsområdene Tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid. Her ble resultatmål, mandat og fremdriftsplan presentert, i tillegg til interessante foredrag. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen innledet konferansen.

19 Grenlandssamarbeidet - Årsmelding Grenlandskommunene har etablerte tverrfaglige arbeidsgrupper innenfor oppvekstsektoren, og jobbet intensivt i læringsnettverkene for å utvikle tiltak for å bedre det tverrfaglige samarbeidet og sikre tidlig innsats. Arbeidet ledes av en prosessleder fra kommunene. Det har vært gjennomført jevnlige samarbeidsmøter mellom prosesslederne i Grenlandskommunene for å sikre erfaringsutveksling i arbeidet. Fylkeskommunen og NAV er representert i arbeidsgruppene. kommune har vært en av åtte nasjonale pilotkommuner i helsedirektoratets satsing på BTIsatsing (Bedre tidlig innsats). På bakgrunn av erfaringene som pilotkommune har vært en stor ressurs for de andre kommunene i Grenland i arbeidet med Tidlig innsats og Tverrfaglig samarbeid. har delt sine erfaringer med utvikling, implementering og kompetanseheving. I april gjennomførte vi en stor spørreundersøkelse i hele oppvekstsektoren i alle Grenlandskommunene for å kartlegge hvordan det tverrfaglige samarbeidet fungerer i dag. Kartleggingen ble gjennomført som en questbackundersøkelse i samarbeid med kompetansesenter for rus, region sør (KoRus). Undersøkelsen avdekket sårbare områder innenfor det tverrfaglige området, og ga også oversikt over kompetansebehov i kommunene. Resultatet fra spørreundersøkelsen har vært presentert for kommunene og ga viktig kunnskap om behovet tiltak. Bedre tverrfaglig innsats-modellen (BTI) er utviklet i Danmark, og videreutviklet i Norge av pilotkommunene. I juni gjennomførte styret for Talenter for framtida (en representant fra hver kommune, NAV, fylkeskommunen + fylkesmannen), samt prosesslederne fra kommunene et studiebesøk til København kommune. Her fikk deltagerne informasjonsmøter med København kommune og flere andre danske kommuner for å høre om deres erfaringer med Bedre tverrfaglig innsats-modellen (BTI). I november ble det gjennomført en arbeidssamling for alle arbeidsgruppene i samarbeid med KoRus. Her utvekslet kommunene erfaringer med arbeidet og fikk nyttige råd og innspill i arbeidet med å utforme handlingsveileder for tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid. Det er avdekket behov for en større oversikt over barn- og unge-området. Kommunene har derfor utarbeidet en tjenestebeskrivelse over tjenester og tiltak knyttet til barn og unge-området. I tillegg har de fleste kommunene arbeidet med å utforme en handlingsveileder for hvordan barn og unge som bekymrer skal fanges opp tidligere enn i dag. Handlingsveilederen skal sikre at det tverrfaglige samarbeidet blir bedre koordinert. Implementering av handlingsveilederen og tjenestebeskrivelsen skal startes opp i Det vil være et krevende arbeid, og arbeidet med å styrke tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid videreføres i Kommunene har fått informasjon om muligheter for å søke tilskudd fra Helsedirektoratet til arbeidet. Det er gitt signaler om at søknader fra Grenlandskommunene vil bli prioritert som følge av godt samarbeid i regionen. For å lykkes med arbeidet kreves det økt kompetanse i kommunene. Gjennomføring av et tverrfaglig kompetansehevingsprogram planlegges gjennomført i siste halvdel av 2016 i samarbeid med KoRus. Blant annet vil det bli arrangert et kurs om taushetspliktsbestemmelsene knyttet til tverrfaglig samarbeid, og et metodekurs med fokus på å konkretisere bekymringer, øvelse i å samtale med forelde og barn om bekymringer m.m. Opplæringsprogrammet har fått meget gode evalueringer og er praksisnært og konkret. Talenter for framtida-samarbeidet avsluttes i sin nåværende form med en regional konferanse i september Politikere, adm. ledelse og fagpersoner innen oppvekstsektoren i Telemark vil bli invitert til å delta.

20 Grenlandssamarbeidet - Årsmelding Sluttrapport fra arbeidet med Talenter for framtida skal ferdigstilles i løpet av Start og planlagt slutt Samarbeidet om Talenter for framtida startet opp med en kick-off-konferanse i februar Samarbeidet avsluttes i sin nåværende form med en regional konferanse for Telemark i september Det er sannsynlig at nettverket bestående av Grenlandskommunene, fylkeskommunen, NAV og fylkesmannen videreføres. Gevinstrealisering, hovedsatsing Innsatsen overfor utsatte barn og unge i Grenland er styrket gjennom en rekke tiltak i alle kommunene, jfr, rapport fra Høyskolen. Samarbeidet mellom forvaltningsnivå, kommuner og sektorer er forbedret. Samarbeidet med kompetansemiljøer som KoRus, Høyskolen i Sørøst-Norge og Universitetet i Nordland har bidratt til økt kunnskap og kompetanse om utsatte barn og unge. Økt fokus på brukermedvirkning i utviklingsarbeid, blant annet ved gjennomføring av dialogkafeer med ungdom og inkludering av foreldrerepresentanter i arbeidsgruppene. Satsingen har medvirket til å sette utsatte barn og unge på dagsorden i Grenland. NAV har styrket innsatsen for unge gjennom en rekke tiltak rettet mot ungdom, blant annet Ungteam, Talenthus, henvisningsteam m.m. Kommunene i Midt-Telemark har etablert et eget Talenter for framtida-prosjekt. Gevinstvurdering, delprosjekt For å styrke satsingen Talenter for framtida har vi inngått et samarbeid Høyskolen i Sørøst-Norge. Høyskolen sluttfører nå en kartlegging av resultatet av de tre første satsingsområdene, og det er ventet at rapporten fra høyskolen vil foreligge i februar. Høyskolen har gjennomført intervjuer med en rekke ansatte i kommunene, i tillegg til dokumentstudier fra rapporter og materiell fra de første områdene. Rapporten vil belyse hvilke endringer som har funnet sted som følge av arbeidet i Talenter for framtida. Samtidig vil den peke på utfordringer knyttet til utviklingsarbeidet og på muligheter for veien videre. Vi håper at rapporten vil gi kunnskap som vil være til nytte for det videre arbeidet med utsatte barn og unge i Grenland. Rapporten vil bli lag fram for aktuelle politiske utvalg i Grenlandskommunene/fylkeskommunen. Tilskuddet har også bidratt til å stimulere arbeidet i de tverrfaglige arbeidsgruppene i Grenlandskommunene og arbeidet med satsingsområdene innenfor Talenter for framtida. 5.4 Felles e-læring i Grenlandssamarbeidet.

21 Grenlandssamarbeidet - Årsmelding Bakgrunn: KommIT er programmet for IKT-samordning i kommunesektoren. KommIT eies av KS og har gjennom sitt arbeid som et av målene sine å utvikle økt kommunal IKT-kompetanse. De har utviklet en digital læringsarena for kunnskapsdeling og kompetanseutvikling for alle norske kommuner, fylkeskommuner og kommunale foretak; KS læring. Prosjektet «KS læring i Grenlandssamarbeidet» vil bygge videre på arbeidet som er gjennomført i prosjektet «Læringsløpet i Telemark, Kongsbergregionen og Vesterålen», et KommIT prosjekt. Prosjektet var basert på modell for strategisk kompetanseutvikling, har omfattet utvikling og drift av læringsløp, praktisk metodikk, og utvikling av innhold tilrettelagt for deling med andre kommuner/regioner. Etablering, implementering og utprøving av dette som digital læringsplattform med mulighet for integrasjon til kursadministrativt system og system for kartlegging av ansattes realkompetanse og praktisk utprøving av læringsløp gjennom konkrete opplæringsaktiviteter, vil stå sentralt i prosjektet. Gjennom prosjektet er det gjennomført en pilot i kommune. De har gjennomført et læringsløp/ e- læring i medisinhåndtering, og erfaringene fra piloten er gode. For mer info om KS Læring: Kompetansenettverket i Grenland har et allerede etablert samarbeid om felles kompetanseheving. Kompetansenettverket samarbeider med daglig leder i Grenlandssamarbeidet. Denne har bl.a. vært deltaker i prosjektet «Læringsløpet i Telemark, Kongsbergregionen og Vesterålen». Kompetansenettverket i Grenland vil i 2015 arrangere kurs som blir åpnet for deltakere fra alle Grenlandskommunene. Nettverket har videre et ønske om å se på mulighetene ved en felles videre satsning på KS sin løsning for e-læring som et felles tiltak i Grenlanssamarbeidet, og har med bakgrunn i dette utarbeidet mandat/prosjektplan for «e-læring i Grenlandssamarbeidet». HR/Personalsjefnettverket i Grenland vil være styringsgruppe i prosjektet, og har gjennomgått og godkjent mandat/prosjektplan. Gjennom prosjektet «e-læring i Grenlandssamarbeidet» ønsker vi å samarbeide om fornying av prosessene som er knyttet til kompetanseutvikling. Vi ønsker å se nærmere på hvordan kommunene kan oppnå gevinster gjennom å samarbeide om kompetansetiltak og hvordan disse kan organiseres og styres videre på en god måte. Vi vil gjennom prosjektperioden vurdere ulike modeller for organisering som sikrer effektiv implementering og gjennomføring av opplæringsaktiviteter ved bruk av den digitale læringsarena KS Læring for kommunene i Grenlandssamarbeidet. Vi vil videre utvikle felles modell/metode for implementering av e-læring i samarbeid med andre regioner og KS Læring/KommIT. Vi vil gjennom prosjektperioden kartlegge fagområder som er aktuelle for videre utvikling av e-læring for felles bruk og deling på læringsplattformen. Gjennom prosjektet vil det også gjennomføres opplæring, slik at Grenlandskommunene tilegner seg teknisk kompetanse i bruk av KS læring. Som et ledd i den strategiske kompetanseutviklingen i kommunene i Grenlandssamarbeidet skal de gjennom dette prosjektet få støtte til å gjennomføre e-læring innenfor et aktuelt fagområde som pilot. For å sikre god forankring og fremdrift i arbeidet med å implementere KS læring i kommunene i Grenlandssamarbeidet vil det i en implementerings- og oppstartsfase være nødvendig med en felles prosjektleder som koordinerer dette arbeidet. Mål Resultatmål for hovedprosjektet Prosjektet skal sikre støtte til kommunene i arbeidet med å implementere og bruke E-læring på en god og effektiv måte. E-læring som tiltak i kompetanseutviklingen vil kunne gi høyere gjennomføringsevne i kommunal tjenesteproduksjon og dermed styrke kvaliteten og effektiviteten i kommunene. Herunder: Informasjon. Ha gitt tilbud om innføring i KS Læring til samtlige virksomhetsledere og tillitsvalgte i den enkelte kommune. Tilbudet skal ha blitt gjennomført for mer enn 50 % av over nevnte målgruppe.