- i forhold til produsenter og - på helsestasjon og i. - i globalt perspektiv? - i massemedia? - i andre sammenhenger? - i forhold til politikere?

Transkript

1 Kostholdsintervensjon forelesningsnotat Vibeke Videm Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, Det medisinske fakultet, NTNU Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin, St. Olavs Hospital Intervensjon er aktuelt: Ved sykdom: diabetes, nyresvikt, cøliaki, spiseforstyrrelser etc. Primær/sekundær profylakse mot livsstilsrelaterte sykdommer, bl.a. overvekt, hjerte-/karsykdom, kreft. Andre lidelser? Primærprofylakse: forebygge sykdomsutvikling hos friske Sekundærprofylakse: forebygge forverring/tilbakefall hos syke. Hva er legens rolle som rollemodell og helseautoritet : - i pasientkontakt? - i forhold til produsenter og - på helsestasjon og i leverandører? skolehelsetjenesten? - i globalt perspektiv? - i massemedia? - i andre sammenhenger? - i forhold til politikere? Overvekt: Disponerer for belastningslidelser (artrose); metabolsk syndrom: diabetes, hypertensjon, nyresykdom, hjerte-/karsykdom; ikke-alkoholisk fettlever, kreft (kolon, alvorlig prostatakreft, lever, nyre, bryst, spiserør, ovarie); tendens til fysisk inaktivitet; søvnforstyrrelser, astma, svangerskapskomplikasjoner, polycystisk ovariesyndrom. Slankehysteri vs. spiseforstyrrelser, ortoreksi. Slanke personer kan også ha risikofaktorer tilknyttet livsstil. Noen overvektige personer kan ha lav samlet risikoprofil. Definisjoner av overvekt: BMI = body mass index (KMI- kroppsmasseindeks): vekt i kg/(høyde i m) 2 < 18.5 (20): undervekt, 18.5 (20)-25: normalvekt, 25-29: overvekt, 30-35: fedme grad I, 35-40: fedme grad II, > 40: fedme grad III (Tallene uten parentes er WHO-verdier). Sentral fedme: ratio mellom livvidde og hoftevidde >1 hos menn eller >0.9 hos kvinner. Evt. livvidde > 94 (eller 102) cm hos menn, > 80 (eller 88) cm hos kvinner. I Norge brukes de høyeste tallene, men forskning tyder på at grensene burde ligget lavere. Hjerte- og karsykdom: Kostholdspåvirkelige risikofaktorer: hyperlipidemier (hyperkolesterolemi, hypertriglyceridemi), metabolsk syndrom, diabetes, hypertensjon (natriuminntak, vekt)

2 Kreft: Ca. 30 % av kreftdødsfall kunne vært unngått ved kostendringer? Kolon, pankreas, bryst, ovarier, prostata (aggressiv form), lunge, lever, nyre, spiserør. Kfr. oppsummering i Latino-Martel P et al. Crit Rev Oncol Hematol 2016;99: Faktorer: alkohol, rødt og bearbeidet kjøtt, overvekt / fedme, salt / saltet mat. Beskyttelse fra noe i frukt og grønnsaker. Kunnskap om kosthold og helse: Forskjellig studiedesign: Epidemiologiske undersøkelser vs. intervensjonsstudier (inkludert randomiserte kontrollerte studier): Ta hensyn til andre forskjeller mellom gruppene, inkl. genetikk og annen helseatferd. Migrasjonsstudier: andre forhold som endrer seg med tiden? Mat vs. tilskudd Målemetoder for matinntak Måles «harde endepunkter» eller risikofaktorer? Ved intervensjonsstudier: Høyrisikoindivider vs. hele befolkningen. Primær- vs. sekundærprofylakse Varighet av studien Hvilke risikofaktorer spiller en rolle? WHO-data: Det er store forskjeller mellom land og mellom enkeltpersoner. Personer med de gunstigste livsvanene lever år lenger enn de med de dårligste, og får flere leveår uten sykdom. Fokus på Røyking, fysisk inaktivitet, uheldig kosthold, overvekt, alkoholbruk Dietter som har gitt gunstige effekter: DASH: mye frukt/grønnsaker, lav-fett melkeprodukter, redusert mettet og totalfett, 3 g NaCl/dag: effekt på hjerte- og karsykdom samt overvekt.

3 Middelhavsdiett: ulike varianter bl.a. med mye frukt/grønnsaker, mer umettet fett og lavere totalfett, evt. vin: effekt på hjerte- og karsykdom. Fysisk aktivitet som «confounder». Vegetarkost: vegetarianere lever lengre og får mindre sykdom (kfr. «Adventiststudiene») I Norge fokuseres på «sunt dagligkosthold», ikke dietter => Varig effekt krever varig omlegning Intervensjoner med uønskede effekter: Antioksydanter (bl.a. vitamin C, vitamin E, beta-karoten): stort sett små/ingen effekter ved tilskudd, og ugunstige effekter i noen studier (beta-karoten, høydose E-vitamin, retinol). Folat: tilskudd i over 2 år: økt risiko for coloncancer (høye doser), mulig økt risiko for insulinresistens? Tilskudd av folat (utenom svangerskap) eller antioksydanter anbefales derfor ikke. Kostomlegning gir ofte positive effekter, tilskudd gjør det sjelden (unntatt ved mangeltilstander). => Ta dine tilskudd i form av grønnsaker, frukt, fullkornsprodukter: påvist god effekt. Hovedmål ved intervensjon: Individualisert tilnærming til risikofaktorene: Røyking, fysisk inaktivitet, uheldig kosthold, overvekt, alkoholbruk Ernæringsmyndighetenes første (av 10) kostråd: Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker. Se detaljer i Helsedirektoratets brosjyre for kostråd: Helsedirektoratets kostråd IS-2377.pdf I hvor stor grad følger nordmenn rådene? I gjennomsnitt: - Flertallet har KMI > 25 kg/m 2 - Kosten er for energitett - Vi mangler ca. 150 g «grønne»/dag - Vi mangler ca. 1/3 av fullkornet - Vi er ikke aller verst mht. fisk totalt - Vi mangler g fet fisk/uke - Vi spiser for mye rødt kjøtt - Vi spiser for mye bearbeidet kjøtt - Vi spiser for mye sukker - Vi spiser for mye salt - Kun 20 % er nok fysisk aktive Kvinner spiser ofte sunnere enn menn og det er store individuelle variasjoner Livsstilsfaktorer er del av en større sammenheng Enkeltpersoners holdninger og atferd avhenger av omgivelsene - familie, venner, sosiale forhold - politiske forhold (priser og avgifter, annonseringsregler, subsidier etc.) -sentrale kampanjer

4 - produsentene, varehandelen, spisesteder - skoler, helsevesen, opplæring - moter og trender, kulturelle strømninger Hva forklarer livsstilsendringer? Hovedgrupper av teorier innen atferdsvitenskap: * Tro på bedre helse (HBM «Health Belief Model» Utgangspunkt i egen oppfattet risiko, se på barriérer vs. fordeler, skape tillit til egen evne til forandring * Transteoretisk modell (TTM) stadier av endring, ikke alltid lineært Avpasse informasjon og tiltak til hvor personen er i forandringskjeden (prekontemplativ / kontemplativ / forberedende / handling / opprettholdelsesfase) * Sosial kognitiv teori (SCT) Personlige faktorer, omgivelser og atferd påvirker hverandre. Observere, lage mål, bruke selvkontroll, belønne. Teoriene er ikke nødvendigvis gjensidig utelukkende Se for eksempel Glanz K et al. Annu Rev Public Health 2010;31: Noen forutsetninger for varig endring: - bygger på en teoretisk tilnærming - kombinerer kostendring og fysisk aktivitet - individualisert opplegg - realistiske mål - konkrete instrukser - egenmonitorering - trening i å takle vanskelige situasjoner og tilbakefall - regelmessig oppfølgning Ikke-moraliserende og imøtekommende. Langsiktig perspektiv Hvordan kan fastlegen nærme seg temaet? Klar effekt av at legen aktivt tar opp livsstilsfaktorer - Årlig beregning av BMI og vurdering av andre risikofaktorer - Gi råd eller henvise videre - Vise interesse for hvordan det går også hvis du ikke har behandlingsansvaret Metode man kan tenke på å lære seg: «Motiverende intervju» Se Kushner RF et al. JAMA 2014;312: og Anstiss T. J Clin Psychol Med Settings 2009;16:87-93 Hvorfor skal vi kunne dette? Mange studier har vist at pasientene hører på hva legen sier når det gjelder livsstilsfaktorer. Du kan være en viktig bidragsyter til å hjelpe pasientene til å redusere sin sykdomsrisiko.

5 Hvilke hovedområder skal du ha oversikt over etter å ha arbeidet med stoffet som er berørt i denne forelesningen? Formålet med forelesningen er å gi en kort oversikt over dokumenterte sammenhenger mellom kosthold og helse/sykdom, og hvilke effekter som er vist av kostholdsintervensjon, evt. i kombinasjon med annen livsstilsintervensjon. Noen aktuelle spørsmål er: - Hva menes med primær- og sekundærprofylakse? - Hvordan defineres overvekt, og hvilke helsekonsekvenser har overvekt? - Hvilke kostholdspåvirkelige risikofaktorer finnes for hjerte- og karsykdom? - Hvilke sammenhenger er det mellom kosthold og kreftrisiko? - Hvordan kan helse-effekter av kosthold og kostholdssintervensjon undersøkes? - Hvilke kostholdsintervensjoner har dokumentert effekt, og hvilke ugunstige effekter er påvist? - Hvilke kostfaktorer hos nordmenn avviker fra anbefalingene? - Hvilke faktorer karakteriserer effektive intervensjoner? - Hvordan kan kostholdsomlegning stimuleres (ulike modeller)? - Hva skal til for at kostholdsendringer blir varige? - Hva kan fastlegen gjøre for å stimulere til bedre livsstil? - Hvilke faktorer i samfunnet og globalt er med på å påvirke personers livsstil?