Det eksterne avlagte årsregnskapet for 2012 viser et positivt resultat på kroner pr

Transkript

1

2

3 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 8. mars 2013 S-sak 20/13 Saksbehandler: Journalnummer: Tone Elisabeth Østvedt 2012/466 Økonomirapport for 3. tertial Saken i korte trekk Høgskolen i Telemark (HiT) har på overordnet nivå holdt seg innenfor Kunnskapsdepartementets (KDs) totale bevilgningsramme i Både planleggingen, budsjetteringen og oppfølgingen i løpet av året anses å ha vært god. Dette bidrar til å gi en trygghet for at økonomistyringen er tilfredsstillende. Avlagt årsregnskap for 2012 viste et merforbruk av bevilgningen fra KD (avregning av bevilgningsfinansiert virksomhet) på om lag 62,8 mill. kroner, dvs. 11,4 % av årets bevilgning fra KD. Til sammenligning var denne avregningen på 68,1 mill. kroner pr , hvilket innebærer en nedgang på 5,3 mill. kroner. Ubrukt bevilgning fra Forskningsrådet pr er 3,2 mill. kroner, mot 3,8 mill. kroner pr , hvilket innebærer en nedgang på 0,5 mill. kroner. Samlet merforbruk i 2012 var derfor 66,1 mill. kroner, som er en nedgang på 5,8 mill. kroner fra I tillegg kommer ikke-inntektsførte midler knyttet til bidragsprosjekter pr på 3,4 mill. kroner, mot 5,3 mill. kroner pr , dvs. en nedgang på 1,9 mill. kroner. Høgskolens mål for 2012 var å redusere mindreforbruket med 4,0 mill. kroner. Reduksjonen i samlet mindreforbruk fra 2011 til 2012 er knyttet til ett fakultet, samt forsinkede tilsettinger av stipendiater. Bundet mindreforbruk, dvs. der det foreligger juridisk skriftlig eller muntlig bindende avtale, er om lag 52,9 mill. kroner. Omfang av bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA), inkludert inntekter fra betalingskurs, ble i 2012 på om lag 33,0 mill. kroner, hvilket er høyere enn resultatmålet gitt av styret. Det eksterne avlagte årsregnskapet for 2012 viser et positivt resultat på kroner pr Tilråding Jeg tilrår at styret gjør følgende vedtak: Styret tar økonomirapporten for 3. tertial 2012 til etterretning. 3 Bakgrunn Tertialregnskapet for 3. tertial rapporteres i to former: 1. Høgskolens offisielle tertialregnskap (resultat, balanse, noter og kontantstrømsanalyse), fremstilt etter retningslinjer gitt av KD, jf. S-sak 05/13. Regnskapet viser forbruk i perioden, balanseverdier settes opp med utgangspunkt i beholdninger pr En økonomirapport, herunder internregnskapsrapport og -vurdering (denne saken).

4 2 4 Vurdering 4.1 Høgskolens offisielle tertialregnskap HiT har på overordnet nivå holdt seg innenfor KDs totale bevilgningsramme i Både planleggingen, budsjetteringen og oppfølgingen i løpet av året anses å ha vært god. Dette bidrar til å gi en trygghet for at økonomistyringen er tilfredsstillende. Høgskolen har i 2012 totalt sett brukt noe mer enn bevilgningen fra KD, noe som har resultert i et merforbruk på 5,8 mill. kroner Årsresultat I tillegg til mindreforbruket viser det eksterne avlagte årsregnskapet for 2012 et positivt resultat på kroner pr Dette tilsvarer overskuddet av den eksternt finansierte virksomheten, og er overført til høgskolens virksomhetskapital, jf. S-sak 5/13. Resultatet er noe høyere enn styrets fastsatte resultatmål på kroner i Resultatet fremkommer slik: - Overskudd fra avsluttede prosjekter i 2012 kr Underskudd fra avsluttede prosjekter i 2011 kr Sum kr Høgskolen hadde pr en virksomhetskapital på 4,8 mill kroner før resultat fra 2012 ble lagt til. Virksomhetskapitalen er nå på 5,4 mill. kroner Omfang og resultat av bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteter BOA består i følge KD av oppdragsaktivitet: Prosjekter høgskolen utfører mot betaling fra eksterne oppdragsgivere, med krav til leveranser (med motytelse) ved avtale/kontraktsinngåelse og bidragsaktivitet: Prosjekter hvor høgskolen henter støtte fra nasjonale og internasjonale finansieringskilder, uten krav til leveranser (uten motytelse) ved avtale/kontraktsinngåelse. Tidligere var høgskolens betalingskurs en del av BOA, men det er nå å se på som rene ordinære inntekter. Inntekter fra betalingskurs er synliggjort i 2012 for å kunne sammenligne utviklingen over tid. Tilsvarende er midler fra Forskningsrådet å anse som bevilgning fra eget departement, og derfor ikke en del av BOA i hht. KDs definisjon for Følgende oversikt viser disse inntektene i 2012: Type inntekt Krav styret Inntekt Oppdragsinntekter Bidragsinntekter SUM BOA (KD) Statlige bidrag Forskningsrådet SUM BOA (HiT) Betalingskurs SUM Omfang av BOA inkl. betalingskurs ble i 2012 på om lag 33,0 mill. kroner, hvilket er høyere enn resultatmålet gitt av styret. Både bidrags- og oppdragsaktiviteten er økt fra Inntekter fra Forskningsrådet og regionale forskningsfond er økt fra 2011 til S-sak 20/13

5 3 Følgende tabell viser utvikling i omfang og resultat i perioden (mill. kr): År Avregnede Inntekter fra Samlet omfang Resultat inntekter fra BOA betalingskurs (inkl. betalingskurs) ,6 0, ,8 0, ,8 0, ,2 0, ,2 6,4 21,0 0, ,5 7,6 26,1 0, ,4 6,7 25,1 0, ,6 6,4 33,0 0, Økonomiske rammer, regnskap og avsetninger Driftsenhetene i høgskolen er av styret tildelt en ramme basert på bevilgningene fra KD i 2012 på 552,8 mill. kroner. I tillegg har styret i revidert budsjett tildelt driftsenhetene overførte, ubrukte midler fra 2011 med 68,1 mill. kroner. Totalrammen i 2012 er dermed på 620,9 mill. kroner. Det er på bakgrunn av disse rammene driftsenhetene leverer sine regnskapsrapporter. Rapportene skal vise budsjett, regnskap, og avvik mellom disse. I regnskapsrapporteringen er det benyttet felles maler. I tillegg til maler, er det gitt følgende føringer for driftsenhetenes vurderinger: Definisjon bundet mindreforbruk: Det foreligger juridisk skriftlig eller muntlig bindende avtale. Primært bør alle avtaler inngås skriftlig. Under bundne midler skal alle konkrete tiltak med tiltaksnummer/eventuelle tiltak som ikke er angitt med tiltaksnummer over kroner spesifiseres. Øvrige tiltak under kroner kan slås sammen til et beløp dersom driftsenheten ønsker dette. Tabellen nedenfor viser rammer for driftsenhetene og særskilte tiltak m.v. pr (1 000 kr). Driftsenheter Ramme 2012 Fakultet for allmennvitenskapelige fag (AF) Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL) Fakultet for helse- og sosialfag (HS) Fakultet for teknologiske fag (TF) Biblioteket (BiB) Driftstjenesten (DR) IT-tjenesten (IT) Fellesadministrasjonen (FA) Fellestiltak, strategiske satsingstiltak og øremerkede midler Stipendiater Reserveposten SUM (inkludert overførte midler fra 2011) Avlagt årsregnskap for 2012 viser et mindreforbruk av bevilgningen fra KD (avregning av bevilgningsfinansiert virksomhet) på om lag 62,8 mill. kroner. Til sammenligning var denne avregningen på 68,1 mill. kroner pr , hvilket innebærer en reduksjon på 5,3 mill. kroner. Ubrukt bevilgning fra Forskningsrådet pr er 3,2 mill. kroner, mot 3,8 mill. kroner pr , hvilket innebærer en reduksjon på 0,5 mill. kroner. Samlet mindreforbruk i 2012 var derfor 66,1 mill kroner, som er en reduksjon på 5,8 mill. kroner fra S-sak 20/13

6 4 I tillegg kommer ikke inntektsførte midler knyttet til bidragsprosjekter pr på 3,4 mill. kroner, mot 5,3 mill. kroner pr , dvs. en reduksjon på 1,9 mill. kroner. Tabellen under viser økonomiske rammer og regnskap for perioden fordelt på de ulike driftsenhetene i høgskolen. Alle tall er oppgitt i hele kr. Budsjettansvar Fakultet: Ramme Regnskap 2012 Avvik Avvik % Bundet mindreforbruk Disponibelt mindreforbruk/ udekket merforbruk Allmennvitenskapelige fag ,5 % Estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning ,1 % Helse- og sosialfag ,8 % Teknologiske fag ,0 % Fellestjenester, tiltak: Sum fakulteter ,7 % Biblioteket ,1 % 0-9 Driftstjenesten ,7 % IT-tjenesten ,4 % Fellesadministrasjonen ,1 % 0-32 Strategiske tiltak, fellestiltak, øremerkede midler ,6 % Stipendiater finansiert av KD ,5 % Sum fellestjenester ,4 % Reservepost ,3 % Sum HiT ,1 % Totalt bundet mindreforbruk, dvs. der det foreligger juridisk skriftlig eller muntlig bindende avtale, er 52,9 mill. kroner pr Disponibelt mindreforbruk er 9,9 mill. kroner (1,6 % av rammen). S-sak 20/13

7 5 Følgende tabell viser utvikling i det totale mindreforbruk i perioden (mill. kr): År Avsetninger ekskl. midler fra NFR og bidragsprosjekter Avsetninger, midler fra NFR Totalt ,5 3,3 39, ,7 1,9 51, ,6 3,4 66, ,1 3,8 71, ,8 3,2 66,0 Følgende tabell viser utvikling i mindreforbruk for perioden for de respektive driftsenheter: Fakultet: Fakultet for allmennvitenskapelige fag Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Fakultet for helse- og sosialfag Fakultet for teknologiske fag Sum fakultet Fellestjenester, tiltak: Biblioteket Driftstjenesten IT-tjenesten Fellesadministrasjonen Strategiske tiltak, fellestiltak, øremerkede midler Stipendiater finansiert av KD Sum fellestjenester Reservepost Sum Høgskolen i Telemark Reduksjonen i samlet mindreforbruk fra 2011 til 2012 er i hovedsak knyttet til EFL. EFL har redusert sitt mindreforbruk med 12,1 mill. kroner (44,0 %). Pr har EFL et mindreforbruk på 15,4 mill. kroner. Samtidig oppgir fakultetet at de pr har bundne forpliktelser på 15,9 mill. kroner. EFL har hatt et høyt kostnadsnivå i 2012 som følge av opptrapping innenfor grunnskolelærerutdanning, masterstudiet i pedagogikk samt etablering av årsstudium i spesialpedagogikk. Fakultetet har valgt å ta opp ekstra studenter på førskolelærerutdanning for å sikre studiepoengproduksjonen. Samtidig arbeides det med innføring av ny barnehagelærerutdanning, noe som medfører overgangskostnader som følge av endring av studiemodell og ressursfordeling mellom fagområder. Merforbruket ved EFL er planlagt. Fakultetet forventer selv at de omstillingstiltakene som er gjort, vil gi høyere inntekter gjennom økt studiepoengproduksjon fra og med budsjettåret Fakultetets tiltak for å opprettholde balanse i økonomien er stram styring, innsparing og kostnadsreduksjoner i alle deler av driften, samt vedlikehold av inntektene fra EVU-virksomheten. Høgskolens ledelse vil følge opp den økonomiske utviklingen ved EFL. S-sak 20/13

8 6 AF og TF øker andelen ubenyttede midler fra 2011 til Begge fakultetene har en rimelig fordeling mellom bundet og disponibelt mindreforbruk, HS inngikk i 2010 en avtalte med høgskoleledelsen om å styre mot et merforbruk på maksimalt 4,0 mill. kroner i 2010, men endte med et merforbruk på 3,0 mill. kroner. I 2011 var merforbruket redusert til 2,0 mill. kroner, og i 2012 til 0,9 mill. kroner. I tillegg har fakultetet hentet inn betydelige eksterne midler. HS har en god økonomisk utvikling. Stipendiatene som er finansiert av KD, er siden 2010 trukket ut av regnskapene til fakultetene og føres på egen enhet. Det er til sammen 22 stillinger, men på grunn av forsinkelser i tilsettinger og studieløp, er det et mindreforbruk på 15,8 mill. kroner. Rektor har gitt tillatelse til at 11 stipendiater er forskuttert av dette mindreforbruket. Dette er årsaken til at mindreforbruket er redusert. Mindreforbruket på stipendiatene er fordelt slik på fakultetene: Mindreforbruk Fakultet stipendiater AF EFL HS TF Totalt For øvrig vises det til driftsenhetenes egne vurderinger angående forklaringer til mindreforbruket. Disponering av mindreforbruket vil bli behandlet i styret i sak om revidert budsjett for Vurderinger på enhetsnivå Nedenfor følger driftsenhetenes egne vurderinger av deres økonomiske situasjon Fakultet for allmennvitenskapelige fag a. Ramme AFs ramme for 2012 er pr på 104,1 mill. kroner. Inkludert i rammen er overført mindreforbruk fra 2011 på 10,9 mill. kroner. b. Regnskap pr Totalt regnskapsmessig mindreforbruk pr er på 12,0 mill. kroner Mindreforbruket består av ubundet mindreforbruk på 4,5 mill. kroner og bundet mindreforbruk på 7,5 mill. kroner. Ubundet mindreforbruk på 4,5 mill. kroner skyldes: Vakante stillinger, kroner Timelærere og sensur, kroner Refusjon av sykepenger, fødsels- og adopsjonspenger, kroner Tilskudd lærling, arbeidsmarkedstiltak m.m., kroner Kjøp av undervisningstjenester, kroner Reiseutgifter, kroner Ekskursjoner, kroner Frikjøp av undervisning og indirekte kostnader, kroner Frie midler, kroner S-sak 20/13

9 7 Bundet mindreforbruk er knyttet til følgende konkrete tiltak: Tiltak/eventuelle ting som ikke er angitt med tiltaksnummer Beløp Adm.(Forberg):Felleskonto for kurs og oppdrag (2013) IØI(inst.leder):Kompetansekonto (2020) IFIF(inst.leder):Kompetansekonto (2030) INHM(inst.leder):Kompetansekonto (2070) IØI(Hovland): Studentbedrifter(2020) IØI(inst.leder): Internasjonalisering (2020) INHM (Odland): Vassdragsregulering (2070) INHM (Heggenes): Biodiversitet (2070), MVA INHM (Kleiven): Cyanobakterier (2070) INHM(Kleiven):Inland Water(2070) ADM(dekan): FoU-stipend/stipendpermisjon IØI (inst.leder) : Holteprosjekt (2020) IKH (Gulliksen): Utred. Ibsen-satsing (2050) IKH (Agøy): Kirken og arbeiderbevegelsen (2050) IKH(inst.leder): Dr.grad kultur (2050) Adm(Hjeltnes): GIS-samarbeidet, medlemskap(2013) Adm(Hjeltnes): Overskudd fra prosjekt (2013) IKH (inst.leder): Stimuleringsmidler NFR (2013) IFIF(Bergan): Små driftsmidler (2030) IKH(inst.leder): Stipendiat Johanson (2050) - Forskningsklynge IKH(Fjågesund): Stipendiat NFF (2050) INHM(inst.leder): Dr. stip. Vicente, Pyrowater (2070) INHM (Klempe):Grunnvann(2070) INHM (Rosell) Bever (2070) IFIF (Sunde): Små driftsmidler (2030) INHM (Inst.leder):SAK-UIA (2070) INHM(Bauer Hansen): Små driftsmidl (2070) INHM(Sæbø): Små driftsmidl (2070) IFIF(Sanda): Små driftsmidl. 2011, sykkel (2030) IKH(inst.leder): Fagutvikling (2050) Felles(adm.sjef): Større utstyrskjøp (2011) Formål IØI(inst.leder): Fagutvikling (2020) INHM(Lydersen): Konsulenttjeneste (2070) INHM(Lydersen): Små driftsm. 2012,testlab. (2070) INHM(Støren/Sæbø): Små driftsm.2012, gengruppen (2070) INHM(Rosell): Små driftsm. 2012, feltassistanse (2070) INHM(Heggenes): Små driftsm. 2012, analyser (2070) IKH(Staaland): Politikerskolen på nett (2050) IØI (inst.leder): Utvikling masterstudium (2020) IØI(Gundersen): Næringslivssamarbeid(2020) IFIF(inst.ledeer): Bø i bevegelse (2030) S-sak 20/13

10 IFIF(inst. leder): Markedsføring av testlab. (2030) INHM(S.Kleiven): Vannkvalitet-Bø videregående(2070) INHM(Inst.leder):Kurs i vanndirektivet (2070) INHM(Odland): Fjelltopper UiA/HiT (2070) IKH(Løkka): Regionhistorieseminar UiA/HiT (2050) IKH(inst.leder): Studentmobilitet (2050) Felles(Mangset): Forskningsprisen 2012 (Bud.enh.2013) INHM(B. Hansen): Lokalklima (2070) INHM (inst.leder): E-læring - naturfag (2070) IØI (Inst.leder):E-Læring - Video/red/komp (2020) IFIF(Jørgensen) Volleyball Eiendomsmeglereksamen (2020)-overgangsordn SKI Senter for kultur- og idrettsstudier Tiltak under kr Diverse Sum AF har følgende kommentarer til det bundne mindreforbruket: Bundet mindreforbruk er økt med ca. 0,5 mill. kroner fra I løpet av året ferdigstilles tiltak samtidig som nye kommer til. Det bundne mindreforbruket varierer fra år til år, men gjennomsnittet de siste årene er på rundt 7 mill. kroner. Bundet mindreforbruk er 1,9 mill. kroner høyere enn prognosen for Hovedårsakene til det er: I desember fikk AF tildelt midler til doktorgrad kultur som er et samarbeidsprosjekt mellom EFL og AF. Ved utgangen av året sto det igjen ca kroner på tiltaket. AF fikk overført midler til diverse tiltak i 3. tertial 2012 (samarbeid HiT/UiA, E-læring, pilotprosjekt studentmobilitet, m.m.) som kan brukes både i 2012 og Ca kroner er ikke brukt ved utgangen av 2012 og inngår i AFs bundne mindreforbruk. Av midlene til større utstyrskjøp gjenstår ca kroner da utstyret først er på plass i På prosjektet Politikerskolen på nett er det pr ca kroner. Beløpet var ved en feil ikke med i beregningen av prognosen for Lavere forbruk enn forventet på en del av tiltakene. c. Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet I forhold til krav for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA), fremkommer følgende: Type inntekt Krav styret Inntekt Forklaring til eventuelt avvik Oppdragsinntekter Bidragsinntekter Avvik pga. forskyving av kostnadstidspunkt for reiser og bilderedaksjon i prosjektet Telemarks historie ca 0,5 mill. kr. SUM BOA (KD) Statlige bidrag Forskningsrådet Avvik pga. ikke kostnadsførte utgifter vedr. stipendiat Pyrowater (jf. tiltak 22286) kr SUM BOA (HiT) Betalingskurs Lavere aktivitet på Gateway prosjektet, ca. kr SUM AFs netto resultat av avsluttede oppdragsprosjekter ble på kroner i S-sak 20/13

11 9 d. Øvrige momenter angående den økonomiske situasjonen AF fikk overført et mindreforbruk på 10,9 mill. kroner fra Mindreforbruket i 2012 er på 12,0 mill. kroner, dvs. en økning på 1,1 mill. kroner (0,6 mill. kroner økning i ubundne midler og 0,5 mill. kroner økning i bundne midler). e. Konklusjon Fakultetet har et ubundet mindreforbruk på 4,5 mill. kroner. Det er i tråd med prognosen for Fakultetet ser på det ubudne mindreforbruket som et resultat av god og nøktern økonomistyring og som nødvendig for å få budsjettbalanse i Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning a. Ramme EFLs ramme for 2012 er pr på 139,0 mill. kroner. Inkludert i rammen er overført mindreforbruk fra 2011 på 27,5 mill. kroner. b. Regnskap pr Totalt regnskapsmessig mindreforbruk pr er på 15,4 mill. kroner. Bindinger og inngåtte forpliktelser ved utgangen av 2012 overstiger regnskapsført mindreforbruk. Fakultetet har oppgitt et ubundet mindreforbruk på kroner, og et bundet mindreforbruk på 15,9 mill. kroner. Ubundet mindreforbruk på kroner skyldes: EFL har gjennomført en planlagt aktivitetsøkning og lønnskostnadene har dermed økt vesentlig. Dette har resultert i at ubundet mindreforbruk fra 2011 er brukt opp i tillegg til at noe av de bundne midlene er brukt til ordinær drift. Bundet mindreforbruk er knyttet til følgende konkrete tiltak: Tiltak Navn Beløp Nettverk veil av nyutdanna lærere Veil av nyutdanna lærere Reggio nettverk Nettverk fysisk aktivitet Samarbeidsprosjekt med NAFO Pedag. Utvikl.arbeid i Barnehager FSL Drammen økt opptak Utvikling videreutd. Leseopplæring Utvikling videreutd. Matte Utvikling videreutd. K&H Arb.plass Basert Førskolelærerutd SAK-midler Oppfølging av fsl. NOKUT Veil. Av nyutdanna, ordninga Utdann.kval.prisen Master i norsk og engelsk Master i ped Ung gründer Etterutdanning K&H Møteromsutstyr BI-bygget Etterutdanning karaktersetting Evaluering nettbasert GLU Kompetanseheving norsk Kompetanseheving ped Vurdering vgs Oppgradering lydstudio Nettundervisningsrom Interaktiv tavle, N-bygg, Porsgrunn Nettstøttet praksisoppfølging Små driftsm Små driftsm S-sak 20/13

12 Små driftsm Små driftsm Små driftsm Små driftsm Små driftsm Små driftsm Små driftsm Utvikling av ny BLU Ny GIV oppfølgingsprosjekt vud Utvikling av etterutdanningskurs ipad i barnehage/bruk av blogg Digitale verktøy i naturfagunderv Utvikling av digitale læringsressurser GLU Utstyr til trebearbeiding SAK-midler BLU Sum EFL har følgende kommentarer til det bundne mindreforbruket: Flere tildelinger blir gitt for et studieår. Det er derfor naturlig at det er midler igjen pr som overføres til neste år. c. Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet I forhold til krav for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) fremkommer følgende: Type inntekt Krav fra styret Inntekt Forklaring til eventuelt avvik Oppdragsinntekter Bidragsinntekter 110 SUM BOA (KD) Statlige bidrag 43 Forskningsrådet SUM BOA (HiT) Betalingskurs SUM EFLs netto resultat av avsluttete prosjekter ble på kroner i Fakultetet har som målsetting å opprettholde aktivitetsnivået innenfor BOA. d. Øvrige momenter angående den økonomiske situasjonen Mindreforbruket for 2012 er 12,1 mill. kroner lavere enn i Fakultetet har hatt et høyt kostnadsnivå i 2012 som følge av opptrapping innefor grunnskolelærerutdanning, masterstudiet i pedagogikk samt etablering av årsstudium i spesialpedagogikk. Fakultetet har valgt å ta opp ekstra studenter på førskolelærerutdanning for å sikre studiepoengsproduksjonen. Samtidig arbeides det med innføring av ny barnehagelærerutdanning, noe som vil medføre store overgangskostnader som følge av endring av studiemodell og ressursfordeling mellom fagområder. Dette er et ressurskrevende arbeid for fakultetet. e. Konklusjon Satsingen fakultetet har gjort er forventet å gi høyere inntekt gjennom økt studiepoengsproduksjon i årene framover. Inntektene for den økte satsingen gir ikke full uttelling før budsjettåret Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til hvordan dette vil slå ut for fakultetet. EFL fikk i 2013 en lavere budsjettildeling enn forventet, og 2013 vil bli et svært krevende år for EFL. Fakultetet forventer i inneværende år et merforbruk i den ordinære driften. Behovet for balanse tilsier stram styring, innsparing og kostnadsreduksjoner i alle deler av driften, samt vedlikehold av inntektene fra EVUvirksomheten. Budsjettfordelingen til instituttene viser at alle instituttene forventer et merforbruk i Samlet sett er underskuddet i størrelsesorden 5,5 mill. kroner. Fakultetet følger situasjonen opp både internt og i dialog med høgskolens ledelse representert ved direktør og økonomidirektør. S-sak 20/13

13 Fakultet for helse- og sosialfag a. Ramme HS ramme for 2012 er pr på 52,7 mill. kroner. Inkludert i rammen er overført merforbruk fra 2011 på 2,1 mill. kroner. b. Regnskap pr Totalt regnskapsmessig merforbruk pr er 0,9 mill. kroner. HS har redusert sitt merforbruk fra 2,1 mill kroner pr til 0,9 mill. kroner pr Regnskapsmessig merforbruk skyldes: Oppbygging av førstekompetanse for å innfri HiTs forventinger om å øke andelen faglig tilsatte med førstekompetanse. Manglende fullfinansiering av nye studieplasser innen bachelorprogrammene hvor en andel går til universitetssatsingen, mens kostnadene til gjennomføring av studiene ligger på fakultetet. Etablering og drift av mastergrad som foreløpig ikke gir tilstrekkelig studiepoengsproduksjon til å dekke løpende kostnader. HS har iverksatt følgende tiltak med forventet innsparing og forventede konsekvenser for å unngå merforbruk: Tiltak Fortsatt satsing på økt BOAaktivitet Redusert avsetning til samarbeidsmidler i praksisfeltet Utvikling av mer nettbasert undervisning/veiledning på bachelorutdanningene, spesielt sykepleie Forventet inn- Konsekvenser sparing i ,0 mill. Økt behov for kompetanse innen prosjektstyring og prosjektledelse 0,3 mill. Dårligere vilkår for samarbeid med praksisfeltet (kommuner og sykehus). Årlig avsetning for 2012 og 2013 er 1,1 mill. kroner. I følge føringer fra departementet bør årlig avsetning minst være 1,4 mill. kroner. 0,1 mill. Økt behov for å øke intern kompetanse innen nettbaserte programmer. I tillegg til regnskapsmessig merforbruk på kroner pr , har HS bundne midler på kroner. De bundne midlene er knyttet til følgende konkrete tiltak: Tiltak/eventuelle ting som ikke er angitt med tiltaksnummer Beløp IKT Ferdighetssenter /24144 Veiledningsressurs førstelektor /24157 Samarbeidsmidler HiT/UiA Sum HS har følgende kommentarer til de bundne midlene: gjelder tildeling av stimuleringsmidler i Etter søknad fra fakultetet om omdisponering som ble avslått, skal midlene tilbakeføres til Fellesadministrasjonen i /24144 gjelder tildelt og ubrukt veiledningsressurs fra /24157 gjelder tildelte og ubrukte samarbeidsmidler HiT/UiA fra S-sak 20/13

14 12 c. Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet I forhold til krav for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA), fremkommer følgende: Type inntekt Krav styret Inntekt Forklaring til eventuelt avvik Oppdragsinntekter Bidragsinntekter SUM BOA (KD) Statlige bidrag Forskningsrådet SUM BOA (HiT) Betalingskurs SUM HS netto resultat av avsluttete oppdragsprosjekter ble på kroner i d. Øvrige momenter angående den økonomiske situasjonen Økonomirapporten for 2. tertial 2012 viste et forventet regnskapsmessig merforbruk på ca. 1,0 mill. kroner. Det endelige regnskapsmessige merforbruket ble kroner. Dette viser at fakultetet har god kontroll over den økonomiske situasjonen. Fakultetet har hatt positive driftsresultater på ca. 1,0 mill. kroner i 2011 og i Dette er i tråd med innsparingsplan fastsatt i I 2010 var merforbruket på ca. 3,0 mill. kroner og i løpet av de to siste årene har dette merforbruket blitt redusert med ca. 1,0 mill. kroner årlig. I 2013 er budsjettet igjen i balanse og det kan forventes at fakultetet, på bakgrunn av tidligere års erfaring, vil opparbeide seg et mindreforbruk, under forutsetning av at driften blir på samme nivå som i Budsjettet er fremdeles svært stramt, men fakultetet anser det som gjennomførbart. Mye av årsaken til positive driftsresultater de siste to årene skyldes satsing på bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet. Omsetningen for oppdragsprosjekter har økt vesentlig fra 2011 til Det er budsjettert med en fortsatt økning i 2013 og økningen skyldes at det i 2012 ble etablert et større utdanningsprosjekt Aktiv omsorg som er fullfinansiert av Helsedirektoratet, og som Høgskolen i Telemark fikk på anbud. Prosjektet har som formål å utarbeide et nasjonalt opplæringsprogram på Aktiv omsorg. Prosjektet har tilsagn på 4,2 mill. kroner i 2012 og 5,0 mill. kroner i I tillegg er det gitt opsjon på ytterligere 5,0 mill. kroner i 2014 og 5,0 mill. kroner i Det satses videre på anbud på utdanningsprosjekter som Lederutdanning knyttet til tjenesteområdet barn og unge med fokus på utsatte barn og familier i regionene Buskerud, Vestfold og Telemark. Denne lederutdanningen er et samarbeid med KS og har forventet oppstart høsten Det satses også på nye videreutdanninger som er etterspurt i praksisfeltet innen helse- og sosialfag. Det gjelder videreutdanningen Barnevernfaglig veiledning som er fullfinansiert av Barne- og likestillingsdepartementet (BLD). I tillegg videreføres videreutdanningen Barnevern i minoritet som hadde oppstart høsten 2012, også finansiert av BLD. Sistnevnte er en svært lønnsom videreutdanning der det foreløpig er gitt tilsagn frem til I tillegg har fakultetet under planlegging en videreutdanning i Demens som finansieres av Porsgrunn kommune og Fylkesmannen i Telemark. Den har forventet oppstart høsten e. Konklusjon Konklusjonen er at HS ser seg svært godt fornøyd med et økonomisk resultat på 1,0 mill. kroner i merforbruk for Lønnskostnadene ved økt andel fagansatte med førstekompetanse, og full aktivitet i alle studieprogram som krever mye praksisveiledning er store kostnadskrevende utfordringer ved fakultet. Fakultet har økt studieproduksjon, men fortsatt økende antall studenter er neppe farbar vei for å øke budsjettrammene, siden praksis ofte er flaskehals i våre studieprogram og dessuten S-sak 20/13

15 13 kostnadskrevende. I tillegg forventes fakultet å bruke ressurser både på å bygge opp andelen førstekompetanse og professorer i relevante emner. Dette, sammen med alminnelig lønnsvekst, vil gi økte lønnskostnader. For fakultet er det avgjørende at inntektene fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet fortsetter å øke i årene fremover og at det legges til rette for slik aktivitet. Det er budsjettert med en relativt stor økning innen bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet fra 2012 til Tilsvarende økning vil ikke nødvendigvis fortsette i årene fremover. Fakultetet har hatt streng budsjettdisiplin i Rammer for innleie av eksterne forelesere har vært redusert så langt det har vært mulig. Rammene for interne ansatte når det gjelder kurs- og kompetanseheving, har vært redusert i forhold til tidligere år. I tillegg har det vært reduksjon i aktiviteter knyttet til internasjonalisering. Dette er en lite ønsket utvikling, og det gjøres noen justeringer med et internt budsjett i balanse i Fakultet for teknologiske fag a. Ramme TFs ramme for 2012 er pr på 63,7 mill. kroner. Inkludert i rammen er overført mindreforbruk fra 2011 på 3,9 mill kroner. b. Regnskap pr Totalt regnskapsmessig mindre forbruk pr er på 8,3 mill. kroner. Mindre forbruket består av ubundet mindreforbruk på 3,1 mill. kroner og bundet mindreforbruk på 5,2 mill. kroner. Ubundet mindreforbruk på 3,1 mill. kroner skyldes: Forsinkelse i ansettelsesprosessen, 2,3 mill. kroner Tidligere dekket inn Bidrag BOA fra 2011 som ble innbetalt fra kunden, 1,3 mill. kroner Andre forhold, kroner Bundet mindre forbruk er knyttet til følgende konkrete tiltak med tiltaksnummer/eventuelle ting som ikke er angitt med tiltaksnummer: Tiltak/eventuelle ting som ikke er angitt med tiltaksnummer Beløp Nr: Navn: Byggesett Lean manufacturing Kr Nr: Navn: UV-VIS-NIR spektrometer Kr Nr: Navn: Trykkstabiliseringspumpe Kr Nr: Navn: MSOX3024 Oscilloscope Kr Nr: Navn: Katalysatortest utstyr Kr Nr: Navn: E-kurs lab sertifisering Kr Nr: Navn: Konferanse hydrogensikkerhet Kr Nr: Navn: Avsatt til investeringer Kr Nr: Navn: Entreprenørskap høyere utdanning Kr Nr: Navn: Veiledning nyutdannede ingeniører Kr Nr: Navn: Sensorsystemer til automatisk brønnstyring Kr Nr: Navn: Innovasjon i omsorg Kr Nr: Navn: T01 Elkraftteknikk/fornybar energi Kr Nr: Navn: T02 Ingeniør didaktikk Kr Nr: Navn: T04a Bygningsinformasjonsmodellering Kr Nr: Navn: T04c Fellesutgifter T04 Kr Nr: Navn: T05 Optimal harvesting Kr Nr: Navn: PhD Berkeley Kr Tiltak under kr Diverse Kr Sum Kr S-sak 20/13

16 14 TF har følgende kommentarer til det bundne mindreforbruket: Fortsatt avsetning av midler til investering er tenkt benyttet til ny lab for giftige gasser, eksplosjonsforskning og Ex-sone aktiviteter. Finansieringen av denne er tenkt delt mellom interne og eksterne midler. Fremdeles ikke noe konkret budsjett, men forventningen om at det blir enklere å få eksterne midler om en har tilgjengelige interne midler er fortsatt tilstede. Andre øremerkede midler: Det tar fortsatt tid å få igangsatt de tiltenkte tiltakene grunnet spesial tilpasninger og justeringer av utstyret. c. Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet I forhold til krav for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet, fremkommer følgende: Type inntekt Krav styret Inntekt Forklaring til eventuelt avvik Oppdragsinntekter Bidragsinntekter SUM BOA (KD) Statlige bidrag Forskningsrådet SUM BOA (HiT) Betalingskurs 0 SUM TFs netto resultat av avsluttete oppdragsprosjekter ble null i d. Øvrige momenter angående den økonomiske situasjonen Fakultetet har ingen øvrige kommentarer. e. Konklusjon Fakultetet har god styring når det gjelder økonomien pr. i dag. TF har hatt spillerom i 2012 for å få gjennomført en del planlagte aktiviteter og oppgraderinger, herunder generell kompetanseheving av ansatte. Når det gjelder langtidsplanlegging har fakultetet flere usikkerhetsmomenter som gjør at det er mer utfordrende. Mindreforbruket på lønn skyldes langtidssykemeldinger og utfordringer knyttet til rekruttering til fagstillinger innen teknologiske fag Biblioteket a. Ramme Bibliotekets ramme for 2012 er 14,3 mill. kroner. b. Regnskap pr Regnskapet for 3. tertial viser et regnskapsmessig merforbruk pr på kroner. c. Øvrige momenter angående den økonomiske situasjonen d. Konklusjon Biblioteket har god økonomistyring tilpasset sin virksomhet. S-sak 20/13

17 IT-tjenesten a. Ramme IT-tjenestens ramme for 2012 er på 20,4 mill. kroner. Inkludert i rammen er overført mindreforbruk fra 2011 på kroner. b. Regnskap pr Totalt regnskapsmessig mindreforbruk pr er på kroner. Mindreforbruk består av ubundet mindreforbruk på kroner og bundet mindreforbruk på kroner. Det ubundne mindreforbruket skyldes: Forsinkede tiltak pga. prioritering av omfattende nye tiltak, som Exchange og nytt trådløst nett i Porsgrunn. Bundet mindreforbruk er knyttet til følgende konkrete tiltak: Tiltak Beløp PCer m.m. bestilt i 2012, levert i Regulerbart skrivebord HMS-tiltak Sum IT-tjenesten har følgende kommentarer til det bundne mindreforbruket: Bundet mindreforbruk skyldes forsinket levering av varer og tjenester bestilt i c. Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet Ikke aktuelt. d. Øvrige momenter angående den økonomiske situasjonen Ved innføring av Exchange med nødvendig omlegging til Microsoft-systemer i serverinfrastrukturen, er kostnadene til systemer og lisenser økt. Samtidig er tildelingen til investeringer og større vedlikeholdstiltak redusert de senere årene. Mye av driftsmidlene må benyttes til sikkerhets- og kapasitetstiltak i infrastrukturen, og det blir lite midler til fornying av brukerutstyr. Dette vil over tid gå ut over kvaliteten på IT-tjenestene. IT-tjenesten opplever et økende press om mer omfattende tjenester for å tilrettelegge for e-læring. Med dagens budsjett og bemanning, klarer ikke IT-tjenesten å være en drivkraft i e-læringsvirksomheten og levere god nok e-læringsinfrastruktur med brukerstøtte til virksomheten på fakultetene. e. Konklusjon IT-tjenestens konklusjon er at 2012 er et år med store, kostbare og arbeidskrevende tiltak som krevde mye kompetanseoppbygging. Exchange ble innført, trådløst nett i Porsgrunn ble skiftet ut, kapasiteten og redundansen i store deler av sambandene internt og mot Internett og UiA ble sterkt forbedret. I tillegg tok IT-tjenesten på seg nye oppgaver med teknisk drift av e-læringsutstyr Driftstjenesten a. Ramme Driftstjenestens ramme for 2012 er på 130,0 mill. kroner. Inkludert i rammen er overført mindreforbruk fra 2011 på kroner. b. Regnskap pr Totalt regnskapsmessig mindreforbruk pr er på 2,1 mill. kroner. Mindreforbruk er ubundet. S-sak 20/13

18 16 Det ubundne mindreforbruket skyldes: Mindreforbruk på energi utgjør 1,0 mill. kroner. Beløpet er mindre enn det som ble prognostisert etter 2. kvartal. Både november og desember var unormalt kalde. Dessuten er det kommet fakturaer på ca kroner som Driftstjenesten sannsynligvis vil få refundert i Husleie har mindreforbruk på kroner og skyldes for høyt anslag på kostnadene i Drammen. I 2012 har Driftstjenestens vedlikeholdsfond på kroner ikke blitt belastet. Men det vil komme til dels store utgifter på kantinekjøkkener i tiden framover. Driftstjenesten ber derfor om at dette beløpet blir overført til To tiltak: Automatisk lysslukking i Porsgrunn og Møbler studentkantine Notodden er ikke gjennomført i Det første tiltaket ble ikke gjennomført fordi Statsbygg har hatt en prosess på å velge teknologi, det andre fordi det ikke var tilstrekkelige midler. Driftstjenesten ber derfor om at kroner blir overført til 2013 i tilknytning til disse tiltakene. Oppsummert: o Mindreforbruk som driftstjenesten ønsker overført til 2013: kroner. o Mindreforbruk som stilles til disposisjon for omfordeling: 1,6 mill. kroner. c. Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet Ikke aktuelt for Driftstjenesten. d. Øvrige momenter angående den økonomiske situasjonen Den daglige driften er gjennomført med et mindreforbruk på kroner. Dette tilsvarer omtrent mindreforbruket til kopisentrene. Med andre ord går den daglige driften for øvrig svært nær balanse. e. Konklusjon Driftstjenesten driver nøkternt med den daglige driften omtrent i balanse Fellesadministrasjonen a. Ramme FAs ramme for 2012 er 29,7 mill. kroner. b. Regnskap pr Regnskapet viser et regnskapsmessig merforbruk pr på kroner i forhold til budsjett. c. Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet I forhold til krav for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) fremkommer følgende: Type inntekt Krav Inntekt Oppdragsinntekter 0 Bidragsinntekter Statlige bidrag 0 Forskningsrådet 0 SUM BOA Betalingskurs 0 SUM Fellesadministrasjonen har 3 prosjekter i kategorien Bidragsforskning finansiert av andre. Ingen av disse kan gå med overskudd eller underskudd. Bruk av midlene rapporteres til SiU og eventuelt overskudd eller underskudd blir avregnet mot SiU. I tillegg blir et felles bidragsprosjekt for høgskolen regnskapsført i FA. Dette er prosjektet Ung S-sak 20/13

19 17 gründer, som har en tildeling fra Innovasjon Norge på 1,1 mill. kroner. Prosjektet startet høsten 2010 og avsluttes i d. Øvrige momenter angående den økonomiske situasjonen Ingen øvrige kommentarer. e. Konklusjon Fellesadministrasjonen har et marginalt merforbruk som ikke utgjør noe vesentlig avvik i forhold til budsjett Strategiske tiltak, fellestiltak og øremerkede midler a. Ramme Fellestiltakenes ramme for 2012 er på 47,4 mill. kroner. Inkludert i rammen er overført mindreforbruk fra 2011 på 3,5 mill. kroner. b. Regnskap pr Regnskapet pr viser netto mindreforbruk på 8,8 mill. kroner i forhold til budsjett. Mindreforbruket pr spesifisert på tiltakene, fremgår av oversikten under: Tekst Budsjett 2012 Regnskap 2012 Tiltaksnummer Mer-/mindreforbruk UTVIKLINGSTILTAK Kompetanseutvikling FoU-stipend Kompetanseutviklingsplan Studiepermisjon tekn.-/adm. personale Felles utviklingstiltak Desentralisert bibliotek Drammen Disposisjonsbeløp for rektor/direktør E-læring Entreprenørskapssatsing Institusjonelt samarbeid UiA Internasjonalisering Kina-samarbeidet (fra ) Kvalitetssikringssystem Likestilling Seniorpolitikk Seniorstipend Stimuleringsmidler for BOA-aktivitet Studentutveksling Ut- og ombygninger S-sak 20/13

20 18 FELLESTILTAK Lønnskompensasjon, tillitsvalgte, verv Kompensasjon for rett til forskn. og fagl. oppdatering Kompensasjon for råds- og utvalgsarbeid Kompensasjon for tillitsvalgte Studentvelferd Handlingsplan for funksjonshemmede Sosialrådgivningstjeneste og læringsmiljø Studentorganisasjonen i Telemark (SoT) Studentprest tjenesten Studenttillitsvervkurs Kjøp av tjenester/systemer Avgift Uninett, Proceedo, IBX, KGV og BiBSYS Betaling av lønnstjenester Opptak Informasjonstjeneste Karrieredagene Markedsføringskampanjestudentrekruttering Studentrekruttering Studiestart Fellesdrift annet Fellesdrift diverse Fellesreiseutgifter Forskningsdagene Klagenemnda Kunngjøringer Personalarrangement Personalkantiner Sekretariatet for UHR Skikkethetsnemda Skriftserie ved HiT Styret Velferdsutvalgene Velferdsutvalget studiested Porsgrunn ØREMERKEDE MIDLER Avgift publisere Open Access-tidsskrift Små driftsmidler Stipendiatstillinger SUM UTVIKLINGS- OG FELLESTILTAK S-sak 20/13

21 19 c. Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet Ingen øvrige kommentarer. d. Øvrige momenter angående den økonomiske situasjonen Ingen øvrige kommentarer. e. Konklusjon Av netto mindreforbruk på 8,8 mill. kroner, anses disse beløpene av mindreforbruket for følgende tiltak som bundet: Stipendiatmidler, kroner Kinasamarbeidet (fellesmidler med Høgskolen i Gjøvik og Universitetet i Agder), kroner Studentutveksling, kroner Kompetanseutviklingsplan, kroner E-læring, kroner Utredning UiA, 1,0 mill. kroner Internasjonalisering, kroner Ut- og ombygninger, 5,5 mill. kroner Små driftsmidler (inntrukket), kroner Velferdsutvalget studiested Porsgrunn, kroner I tillegg overføres en andel av merforbruk på tiltaket Markedsføringskampanje studentrekruttering med kroner. Til sammen utgjør bundne midler 7,8 mill. kroner. Det resterende 0,9 mill. kroner anses som ubundne midler og kan trekkes inn og disponeres ved behandling av revidert budsjett Stipendiater finansiert av KD a. Ramme Stipendiatpostens ramme for 2012 er på 18,2 mill. kroner. Inkludert i rammen er overført mindreforbruk fra 2011 på 18,2 mill. kroner. b. Regnskap pr Totalt regnskapsmessig mindreforbruk pr er på 15,8 mill. kroner. Mindreforbruket er fordelt på fakultetene slik: Fakultet Mindreforbruk pr Mindreforbruk pr Fakultet for allmennvitenskapelige fag (AF) Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutd. (EFL) Fakultet for helse- og sosialfag (HS) Fakultet for teknologiske fag (TF) Sum I tillegg er det på tiltak Stipendiatstillinger, kroner i udisponerte midler pr for stipendiater som ikke er tilsatt. I henhold til vedtak i S-sak 75/09 overføres midler til nye stipendiater etter at faktisk tilsetting er foretatt. S-sak 20/13

22 20 c. Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet Ikke aktuelt for stipendiatmidlene. d. Øvrige momenter angående den økonomiske situasjonen Det er pr forskuttert tilsetting av til sammen 11 stipendiatstillinger, fordelt på 5 ved AF, 3 ved EFL og 3 ved TF. I tillegg er det bestemt å dekke 1,5 år av stipendiatstilling ved AF når tidligere tildelt stilling blir utlyst på nytt etter at kandidaten sluttet. e. Konklusjon Forskutteringene som er nevnt over vil føre til at mindreforbruket for stipendiater finansiert av KD blir trappet ned etter hvert Reserveposten a. Ramme Reservepostens ramme for 2012 er 1,4 mill. kroner. b. Regnskap pr Ubrukt reservepost er på kroner pr Beløpet fremkommer slik: Ramme pr Inntektsført Avregnet små driftsmidler NFR 11 HiTs bidrag hydrogenbil tilbakeført Sum inntektsført >>>> Utgiftsført Personalsak AF Erstattet ved innbrudd i Kjemiblokka For lite avsatt pensjon tidligere år Sum utgiftsført >>>> Ubundne midler reservepost pr S-sak 20/13

23 21 5 Oppsummering Avlagt årsregnskap for 2012 viser et mindreforbruk av bevilgningen fra KD (avregning av bevilgningsfinansiert virksomhet) på om lag 62,8 mill. kroner. Til sammenligning var denne avregningen på 68,1 mill. kroner pr , hvilket innebærer en reduksjon på 5,3 mill. kroner. Ubrukt bevilgning fra Forskningsrådet pr er 3,2 mill. kroner, mot 3,8 mill. kroner pr , hvilket innebærer en reduksjon på 0,5 mill. kroner. Samlet mindreforbruk i 2012 var derfor 66,1 mill kroner, som er en reduksjon på 5,8 mill. kroner fra Enhetenes endring i mindreforbruk av bevilgningen fra KD (avregning av bevilgningsfinansiert virksomhet) vises i tabellen under Endring Endring % AF ,4 % EFL ,0 % HS ,0 % TF ,3 % Fellestjenster og tiltak ,7 % Sum ,7 % EFL har en reduksjon i mindreforbruket på 12,1 mill. kroner, mens øvrige enheter i all hovedsak øker sitt mindreforbruk. Reduksjon i mindreforbruket ved EFL er planlagt. I regnskapsrapporteringen for 2011 sa fakultetet at det var nødvendig med et mindreforbruk i 2011 for å møte utfordringene knyttet til ny grunnskolelærerutdanning, samt oppstart av ny master i pedagogikk høsten I tillegg har EFL etablert årsstudium i spesialpedagogikk, startet arbeid med ny barnehagelærerutdanning og tatt opp ekstra studenter til førskolelærerutdanningen. Fakultetet forventer selv at satsningen vil gi økte inntekter gjennom økt studiepoengproduksjon fra og med budsjettåret Budsjettåret 2013 vil bli krevende for fakultetet. EFLs tiltak for å sikre balanse i økonomien er stram økonomistyring, innsparing og kostnadsreduksjoner i alle deler av driften, samt vedlikehold av inntektene fra EVUvirksomheten. Høgskolens ledelse vil følge opp den økonomiske utviklingen ved EFL. Kristian Bogen rektor S-sak 20/13

24 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: S-sak 21/13 Saksbehandler: Journalnummer: Torbjørn Steinhaug 2011/1614 REVIDERT BUDSJETT FOR Saken i korte trekk Høgskolen i Telemark (HiT) hadde i foreløpig årsregnskap for 2012 et totalt mindreforbruk på om lag 62,8 mill. kroner eksklusiv ubrukte midler fra Norges forskningsråd (NFR) og eksklusiv ikke inntektsførte midler fra bidragsprosjekter. Dette er en nedgang på 5,3 mill. kroner fra Denne saken omhandler revidert budsjett for I dette ligger overføring av mer-/mindreforbruk fra Tilråding Med forbehold om mulige endringer som følge av møte med tjenestemannsorganisasjonene , tilrår jeg at styret gjør følgende vedtak: Styret vedtar slik fordeling av mindre-/merforbruk fra 2012 og udisponerte midler for 2013: a. Mindre-/merforbruk fra 2012 overføres til driftsenhetene og tiltakene i 2013 slik: Driftsenhet Ordinære driftsmidler AF EFL HS TF DR IT Tiltak Stipendiater KD SUM b. IT-tjenesten bevilges kroner til utredning av ny telefoniløsning. c. Fellestiltakene bevilges kroner, spesifisert slik: Tiltak Beløp Ekstra avsetning til tiltaket Intranett Ekstra avsetning til tiltaket Velferdsutvalgene Ekstra avsetning til nytt tiltak Fairtrade ved HiT Ekstra avsetning til tiltaket Personalkantiner Ekstra avsetning til tiltaket Sosialrådgivningstjenesten (SiTel) Ekstra avsetning til tiltaket Større utstyrskjøp og vedlikehold Ekstra avsetning til tiltaket Reserve SUM d. AF, EFL og HS bevilges kroner i bytte mot opparbeidet virksomhetskapital: Driftsenhet Beløp AF EFL HS Sum

25 2 3 Vurdering 3.1 Ubrukte midler fra 2012 Ubrukte midler knyttet til høgskolens ordinære virksomhet i 2012, totalt 62,8 mill. kroner knytter seg til følgende poster: Fakultetene 34,8 mill. kroner Fellestjenestene 2,6 mill. kroner Tiltak 8,8 mill. kroner, herav er 7,9 mill. kroner bundet Stipendiater over grunnbevilgningen 15,76 mill. kroner Reserve 0,9 mill. kroner Fakultetene får i henhold til HiTs disposisjonsreglement normalt overført sitt mindre-/merforbruk i sin helhet. Samlet utgjør dette 34,8 mill. kroner. HiTs disposisjonsreglement ble vedtatt i forbindelse med ordinært budsjett for 2013 (vedlegg 2 til S-sak 116/12). Fellestjenestene har et samlet mindreforbruk på 2,6 mill. kroner. Driftstjenestens mindreforbruk utgjør ca. 2,1 mill. kroner, herav er 0,5 mill. kroner bundet. IT-tjenestens mindreforbruk utgjør ca. 0,5 mill. kroner, herav er 0,4 mill. kroner bundet. Fellesadministrasjonen og biblioteket har et merforbruk på henholdsvis kroner og kroner. Det foreslås at Driftstjenesten og IT-tjenesten får overført bundet mindreforbruk på henholdsvis 0,501 mill. kroner og 0,361 mill. kroner. Merforbruket i fellesadministrasjonen og biblioteket foreslås saldert på grunn av beløpenes størrelse. Samlet for fellestjenestene fioreslås 0,862 mill. kroner overført, mens 1,742 mill. kroner stilles til disposisjon for omfordeling i revidert budsjett. Tiltakene har et totalt mindreforbruk på ca. 8,8 mill. kroner, hvorav ca. 7,9 mill. kroner anses som bundet. De resterende kroner stilles til disposisjon for omfordeling i revidert budsjett. Ubrukte midler knyttet til stipendiater finansiert over grunnbevilgningen overføres til påfølgende budsjettår. Reservepostens mindreforbruk på 0,907 mill. kroner stilles til disposisjon for omfordeling i revidert budsjett. Forslaget om overføring av mindre-/merforbruk fra 2012 til 2013 for fakultetene, fellestjenestene, tiltakene og reserveposten, utgjør ca 3,6 mill. kroner til fordeling i revidert budsjett for Dette er oppsummert i følgende tabell: Mindre-/merforbruk 2012 (avr.) Foreslås overført 2013 Til disposisjon Fakultetene: AF EFL HS TF Fellestjenestene: Driftstjenesten Biblioteket IT-tjenesten Fellesadministrasjonen Tiltak Stipendiater fin. av KD Reservepost Sum

26 3 For tiltakene fremkommer følgende spesifiserte tabell: Tiltak Overføring til 2013 Tildelt i S-sak 116/12 Budsjett 2013 Sum 2013 E-læring Internasjonalisering Kinasamarbeid HiG/UiA/HiT Kompetanseutviklingsplan Markedsf.kampanje studentrekruttering Små driftsmidler Stipendiater finansiert av KD Studentutveksling Utbyggingsfond Utredning UiA Velferdsutvalget studiested Porsgrunn Sum tiltak Revidert budsjett 2013 Forslaget om overføring av mindre-/merforbruk fra 2012 til 2013 for fakultetene, fellestjenestene, tiltakene og reserveposten, utgjør ca. 3,6 mill. kroner til fordeling i revidert budsjett for Tiltak nevnt i S-sak 116/12 Statsbudsjettet for 2013 Budsjettfordeling I S-sak 116/12 Statsbudsjettet for 2013 Budsjettfordeling ble følgende forhold nevnt i forhold til ny vurdering i revidert budsjett for 2013: Handlingsplan for første- og toppstillinger, herunder bl.a. tiltaket Førstelektorprogram E-læring Etablering av barnehagelærerutdanningen ved EFL Forskning.no Tiltaket ut- og ombygging Tiltaket større utstyrskjøp og vedlikehold Samtlige tiltak er vurdert. For tiltak der det ikke fremkommer nye vesentlige momenter i forhold til det som lå til grunn ved ordinær budsjettbehandling for 2013 (S-sak 116/12), foreslås det at budsjettrammen for 2013 opprettholdes uendret. Dette gjelder følgende tiltak: Handlingsplan for første- og toppstillinger, herunder bl.a. tiltaket Førstelektorprogram E-læring Forskning.no Tiltaket ut- og ombygging Etablering av barnehagelærerutdanningen ved EFL Det har kommet inn utfyllende opplysninger fra EFL der kostnadene til etablering av barnehagelærerutdanningen er konkretisert (internt notat fra EFL av ). EFL anslår at årlig kostnad utgjør kroner i 2013, kroner i 2014 og kroner i Etter nærmere vurdering, har rektor kommet fram til at hovedregelen må være at kostnader forbundet med omstilling av utdanningstilbud må dekkes innenfor fakultetenes ordinære budsjettramme. Revisjon av utdanningstilbudet er en løpende og nødvendig prosess som fakultetene selv må prioritere. Det gis dermed ikke ekstra tilskudd til barnehagelæreutdanningen ved EFL i revidert budsjett for 2013.

27 4 Tiltaket større utstyrskjøp og vedlikehold Det vises til internt notat fra AF av , med søknad om kr for kjøp av ny oksygenanalysator til idrettsfysiologisk testlaboratorium. Det foreslås at bevilgningen til tiltaket større utstyrskjøp og vedlikehold økes med tilsvarende beløp for å etterkomme søknaden nå, men at dette ses i sammenheng med utdeling fra tiltaket for Veksling av virksomhetskapital mot driftsmidler ved enhetene Opptjent virksomhetskapital i 2012 utgjør kroner. I henhold til tidligere års praksis, foreslås det i revidert budsjett å veksle virksomhetskapital mot driftsmidler ved de enhetene som har opptjent virksomhetskapital. Følgende enheter tilføres driftsmidler i bytte mot opparbeidet virksomhetskapital: Driftsenhet Beløp AF EFL HS TF 0 Sum IT-tjenesten IT-tjenesten tilføres ekstra midler i revidert budsjett 2013 for å dekke kostnader til utredning og oppstart av innkjøp til ny telefoniløsning for HiT. På bakgrunn av estimat fra IT-tjenesten foreslås det en ekstra tildeling på kroner. Fellestiltak Følgende tiltak foreslås styrket i revidert budsjett 2013: Intranettprosjektet styrkes med kroner. Årsaken er bl.a. økte kostnader på kroner fram til lansering enn det så lå til grunn da budsjettet for 2013 ble lagt (S-sak 116/12). Beløpet er anslått behov for å få intranettet funksjonelt fra planlagt lanseringsdato. Ekstratildelingen omfatter også kroner til dokumentstyringsdel. Det ble totalt bevilget kroner til dette tiltaket i S-sak 116/12. Samlet bevilgning til tiltaket i 2013 utgjør kroner. Fairtrade v/hit tildeles kroner. Tildelingen er en konsekvens av styrets vedtak om å etablere HiT som en Fairtrade høgskole (S-sak 119/ 12). Tildelingen vil dekke lønnskostnader og andre oppstartskostnader i forbindelse med igangsetting av prosjektet. Reserve styrkes med 1,161 mill. kroner. Dette vil gi økt handlingsrom og fleksibilitet for strategiske tiltak som bl.a. satsing på E-læring og tiltak for å øke andelen av første- og toppstillinger i løpet av budsjettåret. I S-sak 116/12 ble det avsatt 1,0 mill. kroner til tiltaket. Samlet bevilgning for 2013 vil utgjøre 2,161 mill. kroner. For følgende tiltak er det mindre tekniske endringer: Personalkantiner styrkes med (totalt kroner for 2013). Sosialrådgivningstjeneste og læringsmiljø (SiTel) styrkes med kroner (totalt kroner for 2013). Velferdsutvalgene styrkes med kroner (totalt kroner for 2013).

28 5 Samlet forslag til fordeling av 3,579 mill. kroner i revidert budsjett 2013 fremgår av følgende tabell: Driftsenhet Tiltak Beløp Fakultetene Veksling av virksomhetskapital IT Ekstra avsetning til ny telefoniløsning Tiltak Ekstra avsetning til tiltaket Intranett Tiltak Ekstra avsetning til tiltaket Velferdsutvalgene Tiltak Ekstra avsetning til nytt tiltak Fairtrade ved HiT Tiltak Ekstra avsetning til tiltaket Personalkantiner Tiltak Ekstra avsetning til tiltaket Sosialrådgivningstjenesten (SiTel) Tiltak Ekstra avsetning til tiltaket Større utstyrskjøp og vedlikehold Tiltak Ekstra avsetning til tiltaket Reserve SUM Kristian Bogen Rektor

29 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: S-sak 22/13 Saksbehandler: Journalnummer: John W. Viflot 2012/1842 HØGSKOLEN I TELEMARK RAPPORT OG PLANAR ( ) 1 Saken i korte trekk Saka gjeld rapport om verksemda i 2012 med framlegg til styrets strategiske vurderingar for planperioden. Styret fastsette årsplan for Høgskolen i Telemark (HiT) for 2013 med verksemdsmål, styringsparametrar, resultatmål og tiltak i S-sak 8/13. Utkast til Rapport og planar ( ) ligg ved (vedlegg 1), og er bygd opp etter mal frå Kunnskapsdepartementet (KD). Dokumentet skal sendast KD innan 15. mars Tilråding Med atterhald om endringar som følgje av drøftingsmøte med tenestemannsorganisasjonane rår eg styret til å gjere slikt vedtak: 1. Styret vedtar Rapport og planar ( ) for Høgskolen i Telemark med framlegg til styrets strategiske vurderingar for planperioden i samsvar med framlegg frå rektor Rektor får fullmakt til å gjere språklege og redaksjonelle endringar i dokumentet. 3 Bakgrunn Styret fastsette årsplan for HiT for 2013 med verksemdsmål, styringsparametrar, resultatmål og tiltak i S-sak 8/13. Utkast til Rapport og planar ( ) ligg ved (vedlegg 1), og er bygd opp etter mal frå KD. Dokumentet skal sendast KD innan 15. mars Etter ei innleiing (del 1) om resultatutvikling og nosituasjon, styrets strategiske vurderingar for planperioden og rapportering om arbeidet i styret, er del 2 i dokumentet resultatrapporten for Resultatrapporten gjeld rapportering på årsplanen for 2012 og anna rapportering etter mal frå KD. I del 3 kjem årsplanen for 2013 og plan for disponering av tildelte midlar for Skjematiske risikovurderingar ligg ved rapport- og plandokumentet, og det same gjer rapport om evaluering av førskolelærarutdanninga ved Høgskolen i Telemark. 4 Vurdering Høgskolens strategiske prioriteringar kjem fram i strategisk plan for perioden Høgskolens strategiske plan blir rullert årleg, seinast i S-sak 9/13 på styremøte Basert på strategisk plan har styret i S-sak 47/12 fastsett eit meir konsentrert og spissa strategidokument. Omtalen av resultatutvikling og nosituasjon for 2012 og framlegg til styrets strategiske vurderingar for planperioden er utarbeidd ut frå hovudpunkta i det spissa strategidokumentet.

30 2 4.1 Rapport for 2012 Etter mitt syn bør styret i hovudsak kunne seie seg etter måten nøgd med resultata i Nedanfor trekkjer eg fram sentrale moment. Resultatrapporten gjev sjølvsagt eit meir komplett bilete av utviklinga. Når det gjeld dei økonomiske resultata i 2012, viser eg til S-sak 5/13 og S-sak 20/13. Universitet Prosessen mellom HiT og UiA om eventuell fusjon eller utvida samarbeid gjekk vidare i 2012, og styra ved dei to institusjonane har hatt felles strategisamlingar. Prosjektstyret har hatt totalt 5 møte i 2012, og det har blitt sett i gang om lag 40 faglege og administrative samarbeidsprosjekt. Dei faglege prosjekta er hovudsakleg innanfor teknologi, naturvitskap og helsefag. Når det gjeld utvikling av universitetsfunksjonar vil eg nemne følgjande positive moment: NOKUTs styre akkrediterte i februar 2012 nytt doktorgradsstudium i kulturstudiar. KD godkjende etablering av studiet i april 2012, som starta opp hausten Det er ei god utvikling i talet på stipendiatar i dei tre doktorgradsprogramma. Forskingsproduksjonen er aukande. HiT har i 2012 hatt sitt aller beste forskingsår målt i publikasjonspoeng, med ein auke frå 87 publikasjonspoeng i 2011 til 121 i Kvalitet og kompetanse Det har vore ein svak auke i prosentdelen første- og toppstillingar av det totale talet på undervisnings-, forskar- og formidlingsstillingar i perioden 2009 til Frå 2011 til 2012 er det ingen vesentleg endring i prosentdelen, og ambisjonsnivået for 2012 på 0,45 er ikkje nådd. I løpet av 2012 er det i samarbeid med leiinga på fakulteta sett i gang eit arbeid med sikte på å betre rekrutteringa til desse stillingane. Sjølv om ikkje prosentdelen har auka, har høgskolen fått inn fleire første- og toppkompetente i 2012 fordi høgskolens totale faglege årsverkstal har auka. Utdanning Innan utdanning har det vore ei god utvikling også i Studentsøkninga var samla sett svært tilfredsstillande i 2012, og auka i høve til Talet på primærsøkjarar til HiT auka frå 2576 i 2011 til 2831 i 2012, og HiT styrkte dermed sin marknadsdel frå 2,37 til 2,45. Talet på eigenfinansierte studentar hadde ein kraftig auke i Denne heldt fram i 2012 med studentar, og inneber ein auke på 5,6 % frå Talet på heiltidsekvivalentar har auka jamt dei siste åra. Alle fakulteta hadde vekst i talet på registrerte studentar. Den samla studiepoengproduksjonen auka med studiepoengseiningar frå 2011 til 2012, ein auke på 7 % og det blei totalt produsert studiepoengseiningar meir enn fastsett måltal for HiT hadde ein auke i studiepoengproduksjonen per student frå 2011 til 2012, frå 47,9 til 48,6 og resultatmålet for 2012 blei nådd. Forsking og utviklingsarbeid Forskingsproduksjonen viste ein monaleg vekst frå 2011 til 2012, frå 87 til 121 publikasjonspoeng. Dette er ein auke på nesten 40 %. I tillegg har HIT nådd 1000 publikasjonar i publikasjonsarkivet, TEORA, noko som blir kreditert i internbudsjettet og er vektlagt i strategisk plan. S-sak 22/13

31 3 Uviklinga innan internasjonalisering har vært god dei seinare åra, der fleire og fleire av fagmiljøa er involverte i internasjonalt samarbeid av ulikt slag. Det er framleis for få utreisande utvekslingsstudentar og førebels er talet på personalutvekslingar (på 1 månad eller meir) for lågt. HiT vil leggja fram ein intern internasjonaliseringsmelding i løpet av våren Denne vil danne grunnlag for høgskolens vidare strategiske prioritering og utvikling innan internasjonaliseringsområdet. Samfunnsansvar HiT og UiA har i 2012 etablert eit felles Råd for samarbeid med arbeidslivet. HiT har eit omfattande og mangslunge samarbeid med både privat næringsliv, offentleg sektor og friviljuge organisasjonar. Det er samarbeid m.a. om praksisutplassering, studentoppgåver, entreprenørskapsutdanning, personalutveksling, FoU-oppdrag, utdanningstilbod, konferansar og karriere- og forskingsdagar. Det vert arbeidd målretta med å auke dei eksterne bidrags- og oppdragsinntektene, og tala for 2012 syner at høgskolen er på rett veg. Omfanget av den samla bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteten, alt utanom tildelt løyving over statsbudsjettet, auka med 7,9 mill. kroner i 2012 jamført med Styrets strategiske vurderingar for planperioden KD har i sin mal bede om styrets strategiske vurderingar for planperioden. Mitt framlegg følgjer i punkt 1.2 i vedlagde rapport og plandokument. Nedanfor trekkjer eg fram sentrale moment. Universitet Hovudstrategien fram mot 2015 er å vidareutvikle universitetsfunksjonane gjennom: 1. prioritering og styrking av forskingsklynger og forskarutdanningar 2. aktiv leiarutvikling 3. det treårige samarbeidet med Universitetet i Agder 4. styrka samhandling med nærings- og samfunnsliv. Styret vil, samstundes med UiA-prosessen, ha fokus på å utvikle høgskolens universitetsfunksjonar vidare i planperioden. Høgskolen har fått på plass 3 doktorgradsstudium og 11 mastergradsstudium. Det vert arbeidd aktivt med å få eit tilstrekkeleg tal stipendiatar inn i dei to siste doktorgradsstudia, kulturstudiar og økologi. Styret vil gje dette arbeidet høg prioritet i planperioden. HiT har nær bachelorstudentar innan økonomi og administrasjon. Gitt at SSB signaliserar eit betydeleg behov for slik arbeidskraft i åra framover, vil etablering av eit godt tilbod også på mastergradsnivå vere viktig og riktig. Difor vil det verta arbeidd vidare med å få etablert eit nytt mastergradsstudium i økonomi og administrasjon, med planlagd oppstart hausten Høgskolen har gjennomført eit leiarutviklingsprogram for alle leiarar med personalansvar i 2012, og styret vil ha fokus på at leiarutvikling også vil bli eit sentralt moment i planperioden. Dette har vore viktig for å utvikla ein god kultur for leiing på tvers av organisasjonsmessige- og geografiske grenser, og samstundes sikra ein omforeina forståing og gjennomføring av høgskolens strategi. I samarbeidsprosjektet mellom HiT og UiA vert det no i 2013 arbeidd med eit grunnlagsnotat for handsaming i begge styra i juni I notatet tar ein m.a. sikte på å drøfte ulike scenario og visjonar, ulike institusjons- og organisasjonsmodellar, fagportefølje og samarbeidspotensial. Styra vil bli inviterte til å gje signal om det vidare arbeidet. S-sak 22/13

32 4 Kvalitet og kompetanse I rullert strategisk plan er målet at delen første- og toppstillingar av det totale talet på undervisnings-, forskar- og formidlingsstillingar skal vere på 0,5 innan Styrets vurdering er at det kan bli vanskeleg å nå denne målsetjinga. Styret vil arbeide aktivt for å auke høvetalet for første- og toppstillingar, og vil i den samanhengen spesielt vurdere å setje av meir midlar for å styrkje kompetansenivået til tilsette i høgskolelektorstillingar. Utdanning Utviklinga både i søkninga og i talet på registrerte eigenfinansierte studentar (heiltidsekvivalentar) har vore god dei seinare åra. Måltalet for førstevalssøkjarar i Samordna opptak er på i 2014 i gjeldande strategiske plan. Styret vurderer det som svært realistisk å nå dette målet, m.a. er det sett eit måltal på allereie i Måltal for registrerte eigenfinansierte studentar (heiltidsekvivalentar) er i strategisk plan sett til i Styret ser også dette målet som realistisk. Per var det eigenfinansierte studentar (heiltidsekvivalentar) ved høgskolen. Talet på 60-studiepoengseiningar har òg vore i god utvikling dei seinare åra, med ein auke på 302 frå 2011 til 2012, og eit samla tal på studiepoengseiningar i Høgskolen ventar, ut frå veksten i talet på studentar, ein ytterlegare auke i Styret vurderer måltalet på studiepoengseiningar i 2014 i gjeldande strategiske plan som realistisk å nå. I årsplanen for 2013 har styret vedtatt fleire tiltak retta mot utdanningsområdet, m.a. tiltak for å forbetre systemet for oppfølging av utdanningsplanane, innføring av nytt system for evaluering av infrastruktur og læringsmiljø, og retningsliner for undervisningsomfang på dei ulike studieprogramma. Styret vil i planperioden såleis sikre og utvikle vidare utdanningskvaliteten ved høgskolen. Fleire studentar skaper utfordringar i høve til bygningar og infrastruktur på studiestadene. For å betre lokalitetane for studentane, og for å skape eit betre studentmiljø, vil styret difor prioritere midlar til utog ombyggingar i 2013 og etterfølgjande år. Høgskolen har blitt kjent for satsinga si på e-læring, spesielt knytt opp mot nettundervisning på Notodden. Styret vil i planperioden leggje enda større vekt på e-læring. I ny målstruktur har styret m.a. vedtatt at HiT sine nettbaserte studietilbod skal vere blant dei beste i landet. I budsjettet for 2013 er det sett av ekstra midlar for å styrkje e-læring generelt og nettbaserte studietilbod spesielt. Styret er innstilt på å setje av ytterlegare midlar til å styrke dette feltet i planperioden. I 2013 skal HiT utvikle klarare strategiar for høgskolens satsing på e-læring, og vurdere korleis arbeidet med å utvikle e-læring vidare skal organiserast. Styret vurderer samla sett utviklinga innan utdanning som positiv. Styret ventar lågare vekst og utflating i talet på studentar og produserte 60-studiepoengseiningar etter Hovudgrunnen til dette er at høgskolen i svært liten grad har blitt tilgodesett med nye studieplassar i KDs fordeling i Dette gjer det svært krevjande å auke talet på studentar innan m.a. ingeniørutdanning, barnehagelærarutdanning, økonomisk-/administrativ utdanning og helse- og sosialfaglege utdanningar. Forsking og utviklingsarbeid Forskingsverksemda ved HiT er styrka dei seinare åra, m.a. ved oppretting av eiga stilling som viserektor for FoU, sterkare vekt på forskingsleiing, og ved at det er sett av meir midlar internt til forskingsformål. Dette kjem m.a. til uttrykk ved ein vesentleg auke i talet på publikasjonspoeng dei seinare åra. Måltalet ligg på 100 publikasjonspoeng i 2014 i gjeldande strategiske plan, eit tal høgskolen allereie i 2012 har nådd med god margin. Styrets vurdering er at den gode utviklinga i forskingsproduksjonen kjem til å halde fram i planperioden. S-sak 22/13

33 5 Styret ser det òg slik at det er ei svært god fagleg utvikling i dei tre doktorgradsprogramma, m.a. er talet på stipendiatar aukande. Det er ei økonomisk utfordring å ha minst 15 stipendiatar i kvart doktorgradsprogram til einkvar tid, dvs. totalt 45 stipendiatar, som er NOKUTs krav. Høgskolen har berre fått tilført 22 KD-finansierte stipendiatstilingar, noko som er beklagelig. Høgskolen arbeidar likevel hardt for å finansiera stipendiatar. HiTs mål er å ha 52 stipendiatar totalt knytte til dei tre programma i Styret vurderer arbeidet med internasjonalisering i høgskolen som godt, men meiner det er rom for vidare vekst og utvikling, spesielt knytt til utreisande studentar. Styret trur at måltalet på 250 utvekslingsstudentar (ut- og innreisande) i 2014 i strategisk plan kan være vanskelig å nå, men ventar likevel vekst opp mot dette måltalet innan Samfunnsansvar Høgskolen arbeider målretta med å få større eksterne inntekter, og auken i 2012 syner at det går rette vegen. Styret meiner at måltalet på 40 mill. kroner i 2014 i strategisk plan framleis er realistisk, sjølv om det vil være krevjande å nå. 5 Konklusjon Eg rår styret til å vedta Rapport og planar ( ) for Høgskolen i Telemark med forslag til styrets strategiske vurderingar for planperioden i samsvar med mitt framlegg Vidare ber eg om å få fullmakt til å gjere språklege og redaksjonelle endringar. Kristian Bogen rektor Vedlegg: Rapport og planar ( ) med vedlegg, framlegg frå rektor S-sak 22/13

34 Høgskolen i Telemark Rapport og planar ( ) Høgskolen i Telemark Fastsett av styret 8. mars 2013 Utkast av

35 1 Innleiing 1.1 Resultatutvikling og nåsituasjon Høgskolen i Telemark (HiT) er ein statleg høgskole som er underlagt Universitets- og høgskolelova. Verksemdas formål er: å tilby høgare utdanning på høgt internasjonalt nivå, med særleg vekt på profesjonsfaga å utføre forsking og fagleg og kunstnarleg utviklingsarbeid på høgt internasjonalt nivå å formidle kunnskap om verksemda og skape forståing for bruk av vitskaplege og kunstnarlege metodar og resultat, både i offentleg forvaltning, kulturliv og næringsliv. Resultatrapporten for 2012 byggjer på HiTs årsplan for 2012 og på KDs rapporteringskrav. Det økonomiske resultatet for 2012 var tilfredsstillande. Balanseførte avrekningar er reduserte med 5,8 mill. kroner frå 71,9 mill. kroner per til 66,1 mill. kroner per Ambisjonsnivået for 2012 var at avrekningane skulle reduserast med minst 4,0 mill. kroner. Styret meiner at økonomistyringa i høgskolen er god og at økonomien samla sett er solid. Styret vil peike på at årsresultatet var positivt òg i HiT har ikkje fått vesentlege merknader frå Riksrevisjonen korkje i 2011 eller tidlegare år tilbake til 2003, etter overgangen til nytt rekneskapsprinsipp. Høgskolens strategiske prioriteringar kjem fram i strategisk plan for perioden Høgskolens strategiske plan blir rullert årleg, seinast i S-sak 9/13 på styremøte Basert på gjeldande strategiske plan har styret i S-sak 47/12 fastsett eit meir konsentrert og spissa strategidokument. Dei strategiske vurderingane under dette punktet og for planperioden under pkt. 1.2 er knytte opp til hovudpunkta i dette dokumentet. Universitet Høgskolen i Telemark (HiT) skal vidareutvikle universitetsfunksjonane og oppnå universitetsstatus. Strategien for å få dette til kjem til uttrykk i det treårige samarbeidsprosjektet med Universitetet i Agder (UiA). Prosessen mellom HiT og UiA om eventuell fusjon eller utvida samarbeid gjekk vidare i 2012, og styra ved dei to institusjonane har hatt felles strategisamlingar. Prosjektstyret har hatt totalt 5 møte i 2012, og det har blitt sett i gang om lag 40 faglege og administrative samarbeidsprosjekt. Dei faglege prosjekta er hovudsakleg innanfor teknologi, naturvitskap og helsefag. Når det gjeld utvikling av universitetsfunksjonar, vil styret nemne føljande positive moment: NOKUTs styre akkrediterte i februar 2012 nytt doktorgradsstudium i kulturstudiar. KD godkjende etablering av studiet i april 2012, og det starta opp hausten Det er ei god utvikling i talet på stipendiatar i dei tre doktorgradsprogramma. Forskingsproduksjonen er aukande. HiT har i 2012 hatt sitt aller beste forskingsår målt i publikasjonspoeng, med ein auke frå 87 publikasjonspoeng i 2011 til 121 i Kvalitet og kompetanse HiT skal styrkje primærverksemda og oppnå universitetskvalitet m.a. ved å arbeide ut og gjennomføre ein handlingsplan for å vidareutvikle kompetansen i høgskolen. Det skal leggjast særleg vekt på å auke prosentdelen i vitskaplege første- og toppstillingar. Det har vore ein svak auke i prosentdelen første- og toppstillingar av det totale talet på undervisnings-, forskar- og formidlingsstillingar i perioden 2009 til Frå 2011 til 2012 er det ingen vesentleg endring i prosentdelen, og ambisjonsnivået for 2012 på 0,45 er ikkje nådd. I løpet av 2012 er det i samarbeid med 2

36 leiinga på fakulteta sett i gang eit arbeid med sikte på å betre rekrutteringa til desse stillingane. Sjølv om ikkje prosentdelen har auka, har høgskolen fått inn fleire første- og toppkompetente i 2012 fordi høgskolens totale faglege årsverkstal har auka. Utdanning I denne planperioden skal konsolidering, kvalitetsutvikling og nødvendig omstilling av studieprogram og læringsmiljø, m.a. gjennom styrkt samarbeid internt og eksternt, ha prioritet framfor utviding av fagtilboda. Det skal såleis ikkje setjast i gong bachelorgradsstudium på nye fagområde. Eksisterande profesjonsutdanningar skal styrkjast kvalitetsmessig. Nye mastergradsprogram skal vurderast nøye ut frå økonomisk og rekrutteringsmessig berekraft, og om mogleg realiserast i samarbeid med UiA eller andre institusjonar. Moglege nye doktorgradsprogram skal berre kunne realiserast gjennom eit samarbeid med UiA. HiTs utdanningsprofil skal framleis vere breispektra og kvile på to berebjelkar: høgskolens tre doktorgradsprogram og studieprogram som stør opp under desse, og dei yrkesretta utdanningane. Innan utdanning har det vore ei god utvikling også i Studentsøkninga var samla sett svært tilfredsstillande i 2012, og auka i høve til Talet på primærsøkjarar til HiT auka frå 2576 i 2011 til 2831 i 2012, og HiT styrkte dermed sin marknadsdel frå 2,37 til 2,45. Talet på eigenfinansierte studentar hadde ein kraftig auke i Denne heldt fram i 2012 med studentar, og inneber ein auke på 5,6 % frå Talet på heiltidsekvivalentar har auka jamt dei siste åra, noko styret ser som særs positivt. Alle fakulteta hadde vekst i talet på registrerte studentar. Den samla studiepoengproduksjonen auka med studiepoengseiningar frå 2011 til 2012, ein auke på 7 %, og det blei totalt produsert studiepoengseiningar meir enn fastsett måltal for Styret finn òg dette særs positivt. HiT hadde ein auke i studiepoengproduksjonen per student frå 2011 til 2012, frå 47,9 til 48,6 og resultatmålet for 2012 blei nådd. Høgskolen er òg godt nøgd med dette. Forsking og utviklingsarbeid Forskingsverksemda ved HiT skal styrkjast i omfang og kvalitet, og stø opp under høgskolens utdanningsprofil. Fagleg samarbeid og nettverksbygging internt, nasjonalt og internasjonalt er viktig for å oppnå dette. Områda med doktorgradsutdanning og praksisnær forsking knytt til profesjonsutdanningane skal prioriterast særskilt ved tildeling av ressursar til FoU. NOKUTs styre akkrediterte i februar 2012 nytt doktorgradsstudium i kulturstudiar. KD godkjende etablering av studiet i april 2012, og det starta opp hausten Dermed er HiT ein av berre to statlege høgskolar som har rett til å tildele doktorgrad på tre område. Styret ser dette som eit uttrykk for HiTs faglege soliditet og kvalitet innan viktige satsingsområde, og for evna til å tenkje, satse og handle strategisk. Forskingsproduksjonen viste ein vesentleg vekst frå 2011 til 2012, frå 87 til 121 publikasjonspoeng. Dette betyr ein auke på nesten 40 %. Styret er godt nøgd med den positive utviklinga, og ventar ein ytterlegare vekst i forskingsproduksjonen i I tillegg har HIT nådd 1000 publikasjonar i publikasjonsarkivet TEORA. Dette blir kreditert i internbudsjettet, og er eit mål i strategisk plan. Uviklinga innan internasjonalisering har vært god dei seinare åra, der fleire og fleire av fagmiljøa er involverte i internasjonalt samarbeid av ulikt slag. Det er framleis for få utreisande utvekslingsstudentar og 3

37 førebels er talet på personalutvekslingar (på 1 månad eller meir) for lågt. HiT vil leggja fram ein intern internasjonaliseringsmelding i løpet av våren Denne vil danne grunnlag for høgskolens vidare strategiske prioritering og utvikling innan internasjonaliseringsområdet. Samfunnsansvar HiT skal vere ein tydeleg og engasjert samfunnsaktør og utvikle samhandlinga med offentlege og private aktørar. I fellesskap med UiA skal HiT arbeide for å utvikle ein samfunnskontrakt. HiT og UiA har i 2012 etablert eit felles Råd for samarbeid med arbeidslivet. HiT har eit omfattande og mangslunge samarbeid med både privat næringsliv, offentleg sektor og friviljuge organisasjonar. Det er samarbeid m.a. om praksisutplassering, studentoppgåver, entreprenørskapsutdanning, personalutveksling, FoU-oppdrag, utdanningstilbod, konferansar og karriere- og forskingsdagar. Det vert arbeidd målretta med å auke dei eksterne bidrags- og oppdragsinntektene, og tala for 2012 syner at høgskolen er på rett veg. Omfanget av den samla bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteten, alt utanom tildelt løyving over statsbudsjettet, auka med 7,9 mill. kroner i 2012 jamført med Styrets strategiske vurderingar for planperioden HiT vil ha ein stram budsjettsituasjon i planperioden fram til Strategiske satsingsområde som t.d. utvikling av universitetsfunksjonar og ut- og ombyggingar for å skaffe betre lokale til studentar og tilsette bind i stor grad opp den totale økonomiske ramma høgskolen har disponibel. Det arbeidast aktivt med å få auka ekstern finansiering i planperioden. Høgskolens langtidsbudsjett medverkar til ei stabil langsiktig prioritering av ressursar. Ei av dei største utfordringane blir å sikre finansiering av nok stipendiatar i høgskolens tre doktorgradsprogram. Universitet Høgskolen i Telemark (HiT) skal vidareutvikle universitetsfunksjonane og oppnå universitetsstatus. Strategien for å få dette til kjem til uttrykk i det treårige samarbeidsprosjektet med Universitetet i Agder (UiA). Hovudstrategien fram mot 2015 er å vidareutvikle universitetsfunksjonane gjennom: 1. prioritering og styrking av forskingsklynger og forskarutdanningar 2. aktiv leiarutvikling 3. det treårige samarbeidet med Universitetet i Agder 4. styrka samhandling med nærings- og samfunnsliv. Styret vil, samstundes med UiA-prosessen, ha fokus på å utvikle høgskolens universitetsfunksjonar vidare i planperioden. Høgskolen har fått på plass 3 doktorgradsstudium og 11 mastergradsstudium. Det vert arbeidd aktivt med å få eit tilstrekkeleg tal stipendiatar inn i dei to siste doktorgradsstudia, kulturstudiar og økologi. Styret vil gje dette arbeidet høg prioritet i planperioden. HiT har nær bachelorstudentar innan økonomi og administrasjon. Gitt at SSB signaliserar eit betydeleg behov for slik arbeidskraft i åra framover, vil etablering av eit godt tilbod også på mastergradsnivå vere viktig og riktig. Difor vil det verta arbeidd vidare med å få etablert eit nytt mastergradsstudium i økonomi og administrasjon, med planlagd oppstart hausten Høgskolen har gjennomført eit leiarutviklingsprogram for alle leiarar med personalansvar i 2012, og styret vil ha fokus på at leiarutvikling også vil bli eit sentralt moment i planperioden. Dette har vore viktig for å utvikla ein god kultur for leiing på tvers av organisasjonsmessige- og geografiske grenser, og samstundes sikra ein omforeina forståing og gjennomføring av høgskolens strategi. 4

38 I samarbeidsprosjektet mellom HiT og UiA vert det nå i 2013 arbeidd med eit grunnlagsnotat for handsaming i begge styra i juni I notatet tar ein m.a. sikte på å drøfte ulike scenario og visjonar, ulike institusjonsog organisasjonsmodellar, fagportefølje og samarbeidspotensial. Styra vil bli inviterte til å gje signal om det vidare arbeidet. Kvalitet og kompetanse HiT skal styrkje primærverksemda og oppnå universitetskvalitet m.a. ved å arbeide ut og gjennomføre ein handlingsplan for å vidareutvikle kompetansen i høgskolen. Det skal leggjast særleg vekt på å auke prosentdelen i vitskaplege første- og toppstillingar. I rullert strategisk plan er målet at prosentdelen første- og toppstillingar av det totale talet på undervisnings-, forskar- og formidlingsstillingar skal vere på 0,5 innan Styrets vurdering er at det kan bli vanskeleg å nå denne målsetjinga. Styret vil arbeide aktivt for å auke prosentdelen første- og toppstillingar, og vil i den samanhengen spesielt vurdere å setje av større midlar for å auke kompetansenivået til tilsette i høgskolelektorstillingar. Utdanning I denne planperioden skal konsolidering, kvalitetsutvikling og nødvendig omstilling av studieprogram og læringsmiljø, m.a. gjennom styrkt samarbeid internt og eksternt, ha prioritet framfor utviding av fagtilboda. Det skal såleis ikkje setjast i gong bachelorgradsstudium på nye fagområde. Eksisterande profesjonsutdanningar skal styrkjast kvalitetsmessig. Nye mastergradsprogram skal vurderast nøye ut frå økonomisk og rekrutteringsmessig berekraft, og om mogleg realiserast i samarbeid med UiA eller andre institusjonar. Moglege nye doktorgradsprogram skal berre kunne realiserast gjennom eit samarbeid med UiA. HiTs utdanningsprofil skal framleis vere breispektra og kvile på to berebjelkar: høgskolens tre doktorgradsprogram og studieprogram som stør opp under desse, og dei yrkesretta utdanningane. Utviklinga både i søkninga og i talet på registrerte eigenfinansierte studentar (heiltidsekvivalentar) har vore god dei seinare åra. Måltalet for førstevalssøkjarar i Samordna opptak er på i 2014 i gjeldande strategiske plan. Styret vurderer det som svært realistisk å nå dette målet, m.a. er det sett eit måltal på allereie i Måltal for registrerte eigenfinansierte studentar (heiltidsekvivalentar) er i strategisk plan sett til i Styret ser det slik at også dette målet er realistisk. Per var det eigenfinansierte studentar (heiltidsekvivalentar) ved høgskolen. Talet på 60-studiepoengseiningar har òg vore i god utvikling dei seinare åra, med ein auke på 302 frå 2011 til 2012, og eit samla tal på studiepoengseiningar i Høgskolen ventar, ut frå veksten i talet på studentar, ytterlegare auke i Styret vurderer måltalet på studiepoengseiningar i 2014 i gjeldande strategiske plan som realistisk å nå. I årsplanen for 2013 har styret vedteke fleire tiltak retta mot utdanningsområdet, m.a. tiltak for å forbetre systemet for oppfølging av utdanningsplanane, innføring av nytt system for evaluering av infrastruktur og læringsmiljø, og retningsliner for undervisningsomfang på dei ulike studieprogramma. Styret vil i planperioden såleis sikre og vidareutvikle utdanningskvaliteten ved høgskolen. Auka tal på studentar skaper utfordringar i høve til bygningar og infrastruktur på studiestadene. For å betre lokala for studentane, og for å skape eit betre studentmiljø, vil styret derfor prioritere midlar til ut- og ombyggingar i 2013 og etterfølgjande år. Høgskolen har blitt kjent for si satsing på e-læring, spesielt knytt opp mot nettundervisning på Notodden. Styret vil i planperioden leggje ytterlegare vekt på e-læring. I ny målstruktur har styret m.a. vedteke at: HiT sine nettbaserte studietilbod skal vere blant dei beste i landet. I budsjettet for 2013 er det sett av ekstra midlar for å styrkje e-læring generelt og nettbaserte studietilbod spesielt. Styret er innstilt på å prioritere 5

39 ytterlegare midlar til å styrke dette feltet i planperioden. I 2013 skal HiT utvikle ein klarare strategi for høgskolens satsing på e-læring, og vurdere korleis arbeidet med å utvikle e-læring vidare skal organiserast. Styret vurderer samla sett utviklinga innan utdanning som positiv. Styret ventar lågare vekst og utflating i talet på studentar og produserte 60-studiepoengseiningar etter Hovudgrunnen til dette er at høgskolen diverre i svært liten grad har blitt tilgodesett med nye studieplassar i KDs fordeling i Dette gjer det svært krevjande for høgskolen å auke talet på studentar innan m.a. ingeniørutdanning, barnehagelærarutdanning, økonomisk-/ administrativ utdanning og helse- og sosialfaglege utdanningar. Forsking og utviklingsarbeid Forskingsverksemda ved HiT skal styrkjast i omfang og kvalitet, og stø opp under høgskolens utdanningsprofil. Fagleg samarbeid og nettverksbygging internt, nasjonalt og internasjonalt er viktig for å oppnå dette. Områda med doktorgradsutdanning og praksisnær forsking knytt til profesjonsutdanningane skal prioriterast særskilt ved tildeling av ressursar til FoU. Forskingsverksemda ved HiT er styrka dei seinare åra, m.a. ved oppretting av eiga stilling som viserektor for FoU, sterkare vekt på forskingsleiing, og ved at det er sett av meir midlar internt til forskingsformål. Dette kjem m.a. til uttrykk ved ein vesentleg auke i talet på publikasjonspoeng dei seinare åra. Måltalet ligg på 100 publikasjonspoeng i 2014 i gjeldande strategiske plan, eit tal høgskolen alt i 2012 har nådd med god margin. Styret trur at den gode utviklinga i forskingsproduksjonen kjem til å halde fram i planperioden. Styret ser det òg slik at det er ei svært god fagleg utvikling i dei tre doktorgradsprogramma, m.a. er talet på stipendiatar aukande. Det er ei økonomisk utfordring å ha minst 15 stipendiatar i kvart doktorgradsprogram til einkvar tid, dvs. totalt 45 stipendiatar, som er NOKUTs krav. Høgskolen har berre fått tilført 22 KDfinansierte stipendiatstilingar, noko som er beklagelig. Høgskolen arbeidar likevel hardt for å finansiera stipendiatar. HiTs mål er å ha 52 stipendiatar totalt knytte til dei tre programma i Styret vurderer arbeidet med internasjonalisering i høgskolen som godt, men meiner det er rom for vidare vekst og utvikling, spesielt knytt til utreisande studentar. Styret trur måltalet på 250 utvekslingsstudentar (utog innreisande) i 2014 i strategisk plan kan vere vanskeleg å nå, men ventar likevel vekst opp mot dette måltalet innan Samfunnsansvar HiT skal vere ein tydeleg og engasjert samfunnsaktør og utvikle samhandlinga med offentlege og private aktørar. I fellesskap med UiA skal HiT arbeide for å utvikle ein samfunnskontrakt. Høgskolen arbeider målretta med å auke dei eksterne inntektene, og auken i 2012 viser at høgskolen er på rett veg. Styret ser framleis måltalet på 40 mill. kroner i 2014 i strategisk plan som realistisk, sjølv om det vil vere krevjande å nå. 1.3 Rapportering om arbeidet i styret Styret er HiTs øvste organ. Det har 11 medlemer. HiT fekk nytt styre frå og med , samansett av fem interne, fire eksterne og to studentar. HiT har ekstern styreleiar. Rektor er sekretær for styret. Et svært sentralt tema i 2012 har vore utgreiingsprosessen mellom HiT og UiA om eventuell fusjon eller utvida samarbeid. Prosessen har vore eit fast tema under informasjonsutvekslinga på alle styremøta i Det har òg blitt gjennomført eit felles styreseminar mellom HiT og UiA på Fevik 18. september 2012, der dette var hovudtema. Sentrale saker har elles vore: Tilsetjing i nokre av høgskolens leiarstillingar, som viserektor for utdanning, dekan ved Fakultet for 6

40 allmennvitskaplege fag og dekan ved Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærarutdanning. Endringar i delegering frå styret til rektor, og justeringar av stillingsomtalar for rektor, viserektor for utdanning, viserektor for FoU, dekanar og direktør. Revisjon av retningsliner for studentanes og dei tilsettes medverknad ved HiT. Kartlegging av organisering og oppfølging av offentlege anskaffingar ved statlege universitet og høgskolar, og fastsetjing av tiltaksplan for HiT. Fastsetjing av nye etiske retningsliner for HiT. Fastsetjing av nye reglement for Internasjonalt utval, FoU-utvalet, Læringsmiljøutvalet og Utdanningsutvalet. Fastsetjing av strategi for samarbeid mellom høgskolen og arbeidslivet for perioden Søknad til KD om å få godkjent etablering av Ph.d.-studium i kulturstudiar. Fastsetjing av hovudstrategiar fram mot 2015, som er eit konsentrat av gjeldande strategiske plan. Etablering av eit felles Råd for samarbeid med arbeidslivet for UiA og HiT. Evaluering av forskingsklyngene ved HiT. Intern evaluering av helsesøsterutdanninga ved HiT. Endringar i reglar om dokumentasjon ved opptak til studium ved HiT. Fastsetjing av revidert handlingsplan for likestilling for HiT for Etablering av HiT som Noregs første høgare Fairtrade utdanningsinstitusjon. I tillegg kjem årlege sentrale saker som årsrekneskap for 2011, revidert budsjett for 2012, budsjettfordeling for 2013, langtidsbudsjett for perioden , prioritering av faglege satsingsområde, fastsetjing av studieporteføljen for studieåret , og resultatkrav og opptaksmåltal for Styret har hatt eitt styreseminar i tillegg til dei ordinære styremøta i 2012, utanom det felles styreseminaret mellom HiT og UiA på Fevik 18. september. Seminaret blei gjennomført på Stortinget saman med sentrale politikarar frå Telemark. Hovudtema på dette seminaret var HiTs rolle innan utdanning, samfunnsspørsmål og velferd, og høgskolen si rolle i samband med utfordringar og moglegheiter regionalt og nasjonalt næringsliv. Styret har lagt vekt på å forvalte og disponere personalressursane og dei økonomiske ressursane effektivt og målretta slik at både KDs årlege resultatkrav blir oppfylde og at langsiktige strategiar og utviklingsliner blir følgde. Styret er godt nøgd med at HiT i 2012 ikkje har motteke vesentlege kritiske merknader frå Riksrevisjonen, men er kjent med og stør leiinga sitt vidare arbeid for at høgskolen fullt ut skal etterleve regelverk for BOA, for offentlege innkjøp, og for tidsregistrering og dokumentasjon ved utbetaling av overtidsgodtgjersle. Styret har innført utsending av elektroniske sakspapir til styremøta og bruk av nettbrett, og finn denne løysinga svært tilfredsstillande. Kort oppsummert meiner styret at HiTs strategiar og faglege utvikling er i samsvar med dei måla som er fastsette av KD og Stortinget. Styret er òg godt nøgd med det interne samarbeidsklimaet i styret som kollegium og med resultata av eige arbeid. 7

41 2 Resultatrapportering for Rapportering på mål 1 Verksemdsmål 1.0: HiT har universitetsetablering, eventuelt vidareutvikling av universitetsfunksjonane i Telemark, som mål. Verksemdsmålet skal bidra til sektormålet: Universitet og høgskolar skal tilby utdanning av høg internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov. 1.1 Styringsparametrar a) HiT skal delta i eit institusjonelt forankra samarbeidsprosjekt med Universitetet i Agder med sikte på å utvikle og realisere konkrete fellestiltak av fagleg og administrativ karakter og å greie ut grunnlaget for fusjon eller utvida samarbeid mellom dei to institusjonane. b) HiT skal tilby doktorgradsstudium innan teknologi, økologi og kulturstudiar, og søkje samarbeid med Universitetet i Agder om forskarutdanning innanfor helsefag og lærarutdanning. c) HiT skal arbeide vidare med utvikling av mastergradsstudium innanfor engelsk og norsk - fagdidaktisk retning og innanfor økonomisk/administrativt område. Ambisjonsnivå, resultat og analyse Oppnåing og analyse (overordna for verksemdsmålet) Styret for HiT har over lang tid hatt som ambisjon at høgskoleverksemda skal utviklast til universitetsnivå. I starten var ambisjonen å utvikle eit eige universitet i Telemark. Det blir stilt særs omfattande og aukande faglege krav til høgskolar som ønskjer å bli vurderte for rekategorisering som universitet. Det har derfor vore ein føresetnad heile tida at det må hentast inn betydeleg ekstern finansiell støtte for å finansiere den faglege nivåhevinga som trengst for å nå målet om å bli universitet. Styret meinte at HiT ikkje har den naudsynte faglege og økonomiske berekrafta til å realisere universitetsambisjonen åleine. Høgskolen har heller ikkje innan utgangen av 2012 fått inn ekstern finansiell støtte for å finansiere den faglege nivåhevinga som trengst for å nå målet om å bli universitet. Dette arbeidet blir ført vidare, og høgskoleleiinga arbeider målretta og systematisk for å få støtte til finansiering av universitetssatsinga i Utviklinga i institusjonsstrukturen i sektoren, særleg i dei siste åra, går i sterkare grad enn tidlegare i retning av fagleg og finansiell konsentrasjon gjennom samarbeid og/eller fusjon mellom institusjonar. Slik konsentrasjon vil kunne skape meir robuste fagmiljø, som mellom anna kan medverke til innovasjon og kompetansebasert verdiskaping til nytte for regionalt samfunns- og næringsliv. HiT har på denne bakgrunnen gått bort frå ambisjonen om eit eige universitet i Telemark. I staden gjennomførde HiT og UiA ei felles utgreiing om utvida samarbeid eller fusjon mellom dei to institusjonane. Rapporten Ett av to? Kartlegging av muligheter for en fusjon eller utvidet samarbeid mellom Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder var resultatet av denne utgreiinga, og dei to styra vedtok i september 2011 å opprette eit felles 3-årig prosjekt. Samansetjing og mandat for prosjektstyret er slik: 3 medlemmer frå kvart styre: styreleiar, studentmedlem, ekstern representant frå UiA, representant for tilsette ved HiT. 3 ikkje-medlemmer av styra: styresekretærane (universitetsdirektøren ved UiA, rektor ved HiT) og viserektorane. ein felles tenestemannsrepresentant frå kvar institusjon med tale- og forslagsrett. 8

42 Prosjektstyret fekk slikt mandat: Prosjektstyret gis ansvar for å utvikle og realisere konkrete fellestiltak av faglig og administrativ karakter mellom HiT og UiA og å utrede grunnlaget for en eventuell fusjon eller et utvidet samarbeid mellom de to institusjonene. Det skal særlig legges vekt på prosjekter som bidrar til å videreutvikle universitetsfunksjonene både i Agder og Telemark, styrke og utvikle profesjonsutdanningene ved de to institusjonene og understøtte begge institusjoners konkurransekraft. Prosjektstyret hadde sitt første møte i desember Korte kommentarar til kvar styringsparameter a) HiT skal delta i eit institusjonelt forankra samarbeidsprosjekt med Universitetet i Agder med sikte på å utvikle og realisere konkrete fellestiltak av fagleg og administrativ karakter og å greie ut grunnlaget for fusjon eller utvida samarbeid mellom dei to institusjonane. Prosessen mellom HiT og UiA om eventuell fusjon eller utvida samarbeid gjekk vidare i 2012, og styra ved dei to institusjonane har hatt felles strategisamlingar. Prosjektstyret har hatt totalt 5 møte i 2012, og det har blitt sett i gang ca. 40 faglege og administrative samarbeidsprosjekt. Dei faglege prosjekta er hovudsakleg innanfor teknologi, naturvitskap og helsefag. HiT og UiA har etablert eit felles Råd for samarbeid med arbeidslivet. Det blir arbeidd med eit grunnlagsnotat for handsaming i begge styra i juni I notatet tar ein mellom anna sikte på å drøfte ulike scenario og visjonar, ulike institusjons- og organisasjonsmodellar, fagportefølje og samarbeidspotensial. Styra vil bli inviterte til å gje signal om det vidare arbeidet. b) HiT skal tilby doktorgradsstudium innan teknologi, økologi og kulturstudiar, og søkje samarbeid med Universitetet i Agder om forskarutdanning innanfor helsefag og lærarutdanning. HiT tilbyr tre doktorgradsstudium innan teknologi, økologi og kulturstudiar. Doktorgradsstudium i kulturstudiar vart etablert våren Arbeidet med å utvikla forskarutdanningar innanfor helsefag og lærarutdanningar i samarbeid med UiA er ikkje kome i gang. c) HiT skal arbeide vidare med utvikling av mastergradsstudium innanfor engelsk og norsk - fagdidaktisk retning og innanfor økonomisk/administrativt område. Styret ved HiT vedtok i 2012 å leggje til sides arbeidet med å utvikle mastergradsstudium innanfor engelsk og norsk fagdidaktisk retning. Bakgrunnen var faglege utfordringar på feltet og store endringar i lærarutdanningane. HiT har arbeidd vidare med å utvikle mastergradsstudium innanfor økonomi og administrasjon. 2 Verksemdsmål 1.1: Høgskolen i Telemark skal utdanne kandidatar med høg kompetanse med relevans for samfunnet sitt behov. Verksemdsmålet skal bidra til sektormålet: Universitet og høgskolar skal tilby utdanning av høg internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov. 2.1 Styringsparametrar a) Talet på førstevalssøkjarar i Samordna opptak skal vere minst b) Talet på studentar (eigenfinansierte heiltidsekvivalentar) skal vere minst

43 Ambisjonsnivå, resultat og analyse Styringsparametrar Resultat Ambisjonsnivå Førstevalssøkjarar i Samordna opptak Frå So 46 Studentar (eigenfinansierte heiltidsekvivalentar) Oppnåing og analyse (overordna for verksemdsmålet) Som det går fram av tabellen over, har HiT oppfylt dei aktuelle resultatmåla. Både talet på førstevalssøkjarar og studentar har hatt ei god utvikling, sjølv om det er ein del variasjonar mellom fagområda. Samla sett meiner HiT at verksemdsmålet er nådd. Utfordringa er å halde fram med å framheve det gode studietilbodet og samstundes bli flinkare til å formidle føremonene med å leve og studere utanom dei større byane. Korte kommentarar til kvar styringsparameter a) Førstevalssøkjarar i Samordna opptak skal vere minst Søkninga på landsbasis til høgare utdanning gjennom SO gjekk opp frå i 2011 til i HiT sin del av primærsøkjarane auka frå i 2011 til i 2012, og HiT styrka dermed marknadsdelen sin frå 2,37 til 2,45. 44,6 % av førstevalssøkjarane til HiT kjem frå Telemark. Talet på søkjarar frå Vestfold og Buskerud ligg på høvesvis 11,4 % og 11,1 %, medan 5,2 % av søkjarane med HiT som førsteval kjem frå Agder. Nett-/samlingsbaserte studium held fram med å rekruttere godt, men studia innan teknologiske fag og lærar- og barnehagelærarutdanning har òg hatt ei gledeleg auke i talet på søkjarar. b) Talet på studentar (eigenfinansierte heiltidsekvivalentar) skal auke frå til Talet på eigenfinansierte studentar hadde ein kraftig auke i Denne heldt fram i 2012 med studentar, og inneber ein vekst på 5,6 % frå Talet på heiltidsekvivalentar har auka jamt dei siste åra, noko HiT ser som positivt. Alle fakulteta hadde vekst i talet på registrerte studentar. 3 Verksemdsmål 1.2: Høgskolen i Telemark skal tilby eit godt læringsmiljø med undervisnings- og vurderingsformer som sikrar fagleg innhald, læringsutbytte og god gjennomstrøyming. Verksemdsmålet skal bidra til sektormålet: Universitet og høgskolar skal tilby utdanning av høg internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov. 3.1 Styringsparametrar a) Gjennomføring på normert tid skal vere minst 0,88. b) Del uteksaminerte kandidatar av dei som vart tekne opp på doktorgradsprogram seks år tidlegare. c) Nye studiepoeng per eigenfinansiert heiltidsekvivalent per år skal vere minst 47,9. d) Talet på studentar per undervisnings-, forskings- og formidlingsstilling skal vere minst 18,7. e) Talet på eigenfinansierte nye 60-studiepoengseiningar skal vere minst f) Talet på uteksaminerte mastergradskandidatar skal vere minst 130. g) Talet på uteksaminerte bachelorgradskandidatar skal vere minst

44 h) Talet på uteksaminerte kandidatar fordelte på følgjande prioriterte område skal vere minst slik dei går fram i parentes: sjukepleiarutdanning (105), vernepleiarutdanning (35), allmennlærarutdanning (40), førskolelærarutdanning (150) og ingeniørutdanning (160). i) Kvalitativ styringsparameter: Studentane skal lukkast med å oppnå læringsutbyttet som er definert for studieprogramma. Ambisjonsnivå, resultat og analyse Styringsparametrar Resultat Ambisjonsnivå Gjennomføring på normert tid 0,86 0,88 0,87 0,88 Nye studiepoeng per eigenfinansiert heiltidsekvivalent per år Studentar per undervisnings-, forskingsog formidlingsstilling Talet på eigenfinansierte nye 60- studiepoengseiningar Talet på uteksaminerte mastergradskandidatar Talet på uteksaminerte bachelorgradskandidatar Talet på uteksaminerte kandidatar fordelte på utvalde område sjukepleie vernepleie allmennlærar førskolelærar ingeniør 49,2 47,9 48, ,8 18,5 18, Oppnåing og analyse (overordna for verksemdsmålet) Dette verksemdsmålet blei i all hovudsak nådd i 2012 med unnatak av talet på uteksaminerte bachelorgradsog mastergradskandidatar. Ei viktig utfordring for 2013 blir å betre gjennomstrøyminga ytterlegare. Det blir arbeidd med ulike tiltak ved fakulteta for å redusere fråfallet og auke studiepoengproduksjonen. HiT starta hausten 2010 ein gjennomgang av alle studieprogramma i samband med implementering av det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. I dette arbeidet blir òg undervisnings- og vurderingsformer som sikrar fagleg innhald, læringsutbytte og god gjennomstrøyming, vurdert. Korte kommentarar til kvar styringsparameter a) Gjennomføring på normert tid skal vere minst 0,88. Resultatet på 0,87 er litt under ambisjonsnivået for b) Del uteksaminerte kandidatar av dei som vart tekne opp på doktorgradsprogram seks år tidlegare Ikkje relevant for HiT i c) Nye studiepoeng per eigenfinansiert student per år skal vere minst 47,9. HiT hadde ein auke i studiepoengproduksjonen per student frå 2011 til 2012, frå 47,9 til 48,6, så resultatmålet for 2012 blei nådd. Høgskolen er godt nøgd med dette. d) Talet på studentar per undervisings-, forskings- og formidlingsstilling skal vere minst 18,7. Talet på studentar per undervisnings-, forskings- og formidlingsstilling blei 18,8 og resultatmålet blei nådd

45 e) Talet på eigenfinansierte nye 60-studiepoengseiningar skal vere minst Talet på eigenfinansierte nye 60-studiepoengseiningar blei i 2012, ein auke på 302 (7 %) samanlikna med Resultatmålet på blei såleis nådd med god margin. Hovudgrunnen til auken er auka opptak av studentar og god gjennomstrøyming. f) Talet på uteksaminerte mastergradsstudentar skal vere minst mastergradsstudentar fullførte i 2012, og det er noko lågare enn resultatmålet. Generelt sett brukar mastergradsstudentane noko meir tid enn planlagt. g) Talet på uteksaminerte bachelorgradskandidatar skal vere minst bachelorgradskandidatar fullførte i 2012 og resultatmålet blei såleis ikkje nådd. Høgskolen vil analysere nærare kva grunnen er til nedgangen. h) Talet på uteksaminerte kandidatar fordelt på følgjande prioriterte område skal vere minst slik dei går fram i parentes: sjukepleiarutdanning (105), vernepleiarutdanning (35), allmennlærarutdanning (40), førskolelærarutdanning (150) og ingeniørutdanning (160). Resultatmåla for uteksaminerte kandidatar blei oppfylde eller langt på veg oppfylde for sjukepleiarutdanninga, vernepleieutdanninga og ingeniørutdanninga. Allmennlærarutdanninga oppnådde målet med god margin, medan førskolelærarutdanninga i 2012 fekk uteksaminert færre enn målet. i) Studentane skal lukkast med å oppnå læringsutbyttet som er definert for studieprogramma. HiT starta hausten ein gjennomgang av alle studieprogramma i samband med implementeringa av det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. I dette arbeidet blir òg undervisnings- og vurderingsformer som sikrar fagleg innhald, læringsutbytte og god gjennomstrøyming vurdert. HiTs utdanningsutval fekk i oppgåve å samordne og kvalitetssikre arbeidet. Utvalet kunne ved utgangen av 2012 konstatere at høgskolens studie- og fagplanar i all hovudsak er i samsvar med nasjonalt fastsett kvalifikasjonsrammeverk. HiT ser på denne styringsparameteren som grunnleggjande for alle utdanningar. For alt arbeid med studieprogram, læringsmiljø, kompetanseutvikling og kvalitetssikring må oppnådd læringsutbytte vere målet. For den einskilde studenten vil graden av oppnådd læringsutbytte for fullført studieprogram bli målt ved karakterane på vitnemålet. Ser ein på høgskolen under eitt, må ein nytte samla tal sjølv om resultata vil variere mellom studieprogram. Slik sett gjev fleire av dei kvantitative styringsparametrane indikasjonar knytte til oppnådd læringsutbytte, for eksempel studiepoengsproduksjon, kandidatproduksjon, gjennomstrøyming m.v. Brukarundersøkingar og alumniordningar vil ytterlegare kunne dokumentere oppnådd læringsutbytte, både individuelt og akkumulert på institusjonsnivå. Slike er per i dag ikkje etablerte på ein systematisk måte ved HiT. 4 Verksemdsmål 1.3: Høgskolen i Telemark skal ha eit utstrekt internasjonalt utdanningssamarbeid av høg kvalitet, som medverkar til auka utdanningskvalitet. Verksemdsmålet skal bidra til sektormålet: Universitet og høgskolar skal tilby utdanning av høg internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov. 4.1 Styringsparametrar a) Talet på utvekslingsstudentar (ut-/innreisande) skal vere minst 200, av dei 65 utreisande. b) Talet på tilsette som blir utveksla via programavtalar skal vere minst 10. c) Omfanget av framandspråklege utdanningstilbod målt i studiepoeng skal liggje på

46 Ambisjonsnivå, resultat og analyse Styringsparametrar Resultat Ambisjonsnivå Talet på utvekslingsstudentar (ut-/ innreisande) Tilsette som blir utveksla via programavtalar (1 mnd. eller meir) Omfanget av framandspråklege utdanningstilbod målt i studiepoeng (ut 46) (av dei 65 utreisande) Oppnåing og analyse (overordna for verksemdsmålet) HiT meiner at verksemdsmålet er rimeleg godt oppfylt for Det er framleis for få utreisande utvekslingsstudentar, jamvel om det er ei positiv utvikling. Talet på personalutvekslingar (på 1 månad eller meir) er framleis for lågt. Med desse atterhalda er høgskolen nøgd med utviklinga i dei seinare åra, der fleire og fleire av fagmiljøa er involverte i internasjonalt samarbeid av ulikt slag. HiT er med i to nordiske fellesgradsamarbeid (bachelorgradar i idrett/friluftsliv og i marknadsføring), og er i den avsluttande fasen med å få på plass ein felles europeisk mastergrad i Water Quality Asessment saman med eit spansk og eit svensk universitet. Dette er svært positivt. HiT samarbeider òg med ein finsk partnar om doktorgradskurs i samband med den praktisk-estetiske delen av doktorgraden i kulturstudiar. Aktivitetane er mange og viser stor breidd. Medan nokre miljø og utdanningar konsentrerer seg om arbeid i nettverk (som intensive program og ulike andre tiltak i regi av formaliserte nettverk), er andre miljø involverte i store, fleirårige prosjekt med mål å bidra til å utvikle utdanningsprogram i ulike land som Sri Lanka (TF), Ukraina (TF og EFL), Georgia og Kirgisistan (AF) og Malawi (HS). Fleire miljø er aktive med søknadar om midlar til ulike program. Jamvel om ikkje alle lukkast, er det positivt med aukande interesse og vilje til å involvere seg i slike prosjekt. Vi har sett at dei miljøa som blir aktive i samarbeidsprosjekt, får erfaring og inspirasjon til å gå inn i andre former for internasjonalt samarbeid og at det fort blir fruktbare synergieffektar av slike prosjekt. Høgskolen vil peike på at den totale internasjonale aktiviteten er høgare i 2012 enn han har vore noko år tidlegare. Det er mange søkjarar til dei midlane vi utlyser internt til støtte for internasjonalt samarbeid. Det er fleire søknadar om deltaking i internasjonale program, og fleire miljø er med. Fleire miljø enn tidligare har tilbod om enkeltemne eller kortare program på engelsk, jamvel om ikkje alle emne kjem med i rapporteringa til DBH av di mange av emna er mindre enn 10 studiepoeng. Talet på utanlandske gradsstudentar aukar år om anna. Det er bestemt at ei spesialisering innanfor mastergraden i natur-, helse- og miljøvern vil bli tilbydd på engelsk. Mastergraden i tradisjonskunst blir lagt til rette for undervisning på engelsk for internasjonale studentar. Dette kjem i tillegg til dei tre mastergradane i teknologi. Fleire lågare grads studium har enkeltemne som blir underviste på engelsk som del av den ordinære studie-/fagplanen (mellom anna sjukepleiarutdanninga og ingeniørutdanninga), men også ved AF blir fleire emne som inngår i internasjonale program nytta i dei ordinære programma. Alle fakulteta ved HiT arbeider godt med å utvide det internasjonale samarbeidet, jamvel om det framleis er miljø som kunne ha vore meir aktive. Utviklinga er positiv. Leiinga på institusjons- og avdelingsnivå legg vekt på internasjonalisering som eit viktig kvalitativt aspekt ved verksemda, og eit viktig element i konkurransen om både studentar og fagpersonar. I 2012 starta eit arbeid med å leggje fram ei omfattande melding om internasjonaliseringsverksemda for styret. Arbeidet vil bli avslutta i 2013 og skal vere eit grunnlag for å vurdere vidareutvikling av høgskolens strategi for internasjonalisering. 13

47 Høgskolen har eit godt utbygd internasjonalt nettverk, og arbeider aktivt for å kople saman ulike fagområde i høgskolen når det gjeld internasjonalisering og for å introdusere nye fagmiljø til etablerte avtalepartnarar. Kina-samarbeidet femner nå om aktivitetar ved TF og EFL. Lærarutdanning, natur- og miljøvernfag og teknologiske fag satsar felles på eit samarbeid med University of Pune, India. HiT er med i ei rad Nordplusog Erasmusaktivitetar, har fleire større prosjekt innanfor utdanning mellom anna med stønad gjennom SIU (NOMA- og Eurasia-programma). TF, AF og EFL er alle involverte i prosjekt under Eurasia-programmet. HiT har nå samarbeid med partnarar i dei fleste av dei geografiske områda som har vore prioriterte dei siste åra, mellom anna Kina, India, USA, Canada, Sør-Afrika og EU-området. Korte kommentarar til kvar styringsparameter a) Talet på utvekslingsstudentar (ut/innreisande) skal vere minst 200, av dei 65 utreisande. Studentutvekslinga totalt (ut + inn) auka monaleg frå 2009 til 2010, og auka ytterlegare i 2011 til 178. Høgskolen justerte resultatmålet til 200 (derav 65 utreisande) for 2012 og meinte dette var realistisk. Resultatet for 2012 blei 186, omlag som for Av desse var 46 utreisande. Det er 5 fleire enn i Det er positivt at talet på utreisande er høgare enn i 2011, men det går seinare enn høgskolen såg føre seg å få til monaleg auke i talet på utreisande studentar. Høgskolen vil likevel peike på at det ser ut til å vere ei gledeleg utvikling på dette feltet. Fakulteta melder at fleire utdanningar har lagt om studia sine så det skal bli lettare å reise ut i tre månadar eller meir (til dømes sjukepleiar- og sosialfagstudia). Fleire mastergradsstudentar ser ut til å reise ut enn tidlegare. TF melder at dei mellom anna har fire studentar i Kina i studieåret 2012/2013, og fleire er klare til å dra til Australia for vårsemesteret Tiltak for å auke talet på utreisande studentar har vore høgt prioritert i Mellom anna er det peika ut eit institutt for eit pilotprosjekt for auka studentutveksling ved AF. Det er sett av midlar sentralt, og lagt ein konkrete planar for reiser m.v. Målet er at instituttet skal få til eit best mogleg organisert opplegg for studentane, med betre informasjon, nokre få, utvalde partnarar og betre tilvising i studieplanane. Eit anna mål er at pilotprosjektet skal fungere som mal for andre institutt for betre rettleiing og organisering. Særleg profesjonsutdanningane har hatt problem med å leggje til rette for opphald ute i 3 månadar eller meir. Men fleire av desse utdanningane har gode opplegg for kortare opphald i utlandet, til dømes som praksisopphald eller som tilbod om deltaking i nettverksamlingar, intensive program og liknande. Det er meldt at talet på studentar som har vore ute på kortare opphald er om lag som for 2011, dvs. i overkant av 70 studentar. Det er mellom anna meldt om følgjande: 13 førskolelærarstudentar til Kina for å ha praksis, 9 lærarstudentar til Finland, Danmark og Latvia på nettverksamlingar i naturfag og kroppsøving, 10 sosialfagstudentar i praksis i Tanzania, Filippinane og Thailand, 5 sjukepleiestudentar i praksis i ein månad i Tanzania og 1 i Spania, fleire studentar frå økonomisk-administrative fag til ei europeisk samling innanfor eit stort europeisk nettverk innan marknadsføring. b) Talet på tilsette som blir utveksla via programavtalar (opphald på minimum ein månad) skal vere minst 10. Fire personar har vore ute på eit fagleg opphald av tilstrekkeleg lengd til å bli rapportert i statistikken to fast tilsette og to stipendiatar. Høgskolen er nøgd med at talet er høgare enn i fjor, men ikkje med talet totalt. Seks tilsette frå partnarinstitusjonar har hatt lange utvekslingsopphald ved HiT. Av desse er 4 utvekslingar knytte til doktorgradsutdanningane i økologi (3) og teknologi (1 - stipendiat med stipend frå Eurasia-programmet). Høgskolen har ikkje faste ordningar for fagleg oppdatering eller forskingsfri, og heller ikkje særskilde stipendordningar. Det er derfor vanskeleg å få til lengre opphald i utlandet. Høgskolen vil vurdere kva som kan gjerast for å få til fleire utvekslingar av noko lengd. Av rapporteringa frå fakulteta går det elles fram at totalt 72 (71 i 2011) tilsette har vore på kortare utvekslingar i utlandet (1-3 veker). Av desse har 20 vore Erasmus-utvekslinger, 24 i Nordplus-regi og 26 under bilaterale aktivitetar. 5 administrativt tilsette har vore med på Erasmus-utvekslingar. Talet på personalutvekslingar som har vore gjennomførte med Erasmusstipend har auka frå 2011 til 2012 ). Høgskolen har nytta sentrale midlar som ekstra stimulering til fakulteta for å auke utvekslinga med Erasmus-partnarar. 14

48 101 personar frå HiT sine partnarar har vore på utvekslingsopphald til HiT i 2012 (79 i 2011), dei fleste på Erasmus- eller Nordplusaktivitetar. Dette syner at tilsette ved HiT er aktive i internasjonalt samarbeid og at høgskolen har eit stort og aktivt internasjonalt nettverk. c) Omfanget av framandspråklege utdanningstilbod målt i studiepoeng skal liggje på 900. Totalt omfang på utdaningstilbod som blir underviste på engelsk blei 980 studiepoeng i 2012, noko meir enn i Dette er positivt. Eit godt tilbod på engelsk er ein føresetnad for å byggje ut gode nettverk med tosidig utveksling og anna internasjonalt samarbeid om utdanning. HiT har eit godt tilbod av kortare studieprogram (med lengd på eitt til to semester) innan ulike fagområde med undervisning på engelsk. I 2012 hadde HiT 11 ulike program av denne typen (tre fleire enn i 2011) innanfor økologi/miljøforvaltning, økoturisme, økonomisk-administrative fag, friluftsliv, kroppsøving, folkemusikk og forming. I tillegg blir tre mastergradar i teknologi underviste på engelsk, og det er teke avgjerd om at ei spesialisering innanfor mastergraden i natur-, helse og miljøvern skal bli undervist på engelsk frå hausten Det er bestemt å leggje ned eit 60-studiepoeng-program i Ecotourism and Sustainability i 2012, men det er planar om å etablere eit anna tilbod knytt til eit større internasjonalt prosjekt. Doktorgradane i teknologi og økologi blir underviste/rettleia på engelsk, men er ikkje med i talet her. Det er ein utfordring å integrere utanlandske og norske studentar når dei fleste av dei utanlandske studentane går på dei kortvarige engelskspråklege studietilboda. Høgskolen oppfordrar derfor til at fleire av emna knytte til desse studia blir integrerte i dei ordinære norskspråklege studieprogramma for å få eit meir internasjonalt studentmiljø og betre møte mellom norske og utanlandske studentar, og for at norske studentar skal få øving i å nytte engelsk som fagspråk. 5 Verksemdsmål 2.1: Høgskolen i Telemark skal gjennom nasjonalt og internasjonalt samarbeid tilby forskarutdanning av høg kvalitet. Forskarutdanninga skal vere innretta og dimensjonert for å stette behova i sektoren og samfunnet elles. Verksemdsmålet skal bidra til sektormålet: Universitet og høgskolar skal, i tråd med sin eigenart, utføre forsking og fagleg og kunstnarleg utviklingsarbeid av høg internasjonal kvalitet. 5.1 Styringsparametrar a) Eigendefinert: Talet på avlagde doktorgradar tildelte av HiT skal vere 5. b) Eigendefinert: Talet på avlagde doktorgradar av personar HiT har arbeidsgjevaransvar for skal vere 8. Ambisjonsnivå, resultat og analyse Styringsparametrar Resultat Ambisjonsnivå Talet på avlagde doktorgradar tildelte av HiT Talet på avlagde doktorgradar av personar HiT har arbeidsgjevaransvar for Oppnåing og analyse (overordna for verksemdsmålet) Doktorgradsstudium innan prosess-, energi- og automatiseringsteknikk blei akkreditert av NOKUT i 2009, og hausten 2009 starta studiet opp. Det innebar at dei første kandidatane blei uteksaminerte i Totalt blei 5 kandidatar uteksaminerte frå dette doktorgradsprogrammet i Samstundes blei to kandidatar frå same fakultet uteksaminerte frå andre institusjonar i Doktorgradsstudium innan økologi blei godkjent oppretta av KD hausten Programmet starta opp hausten Det er mogleg at ein kandidat, den første, vil disputere under dette programmet i

49 I 2012 blei høgskolens tredje doktorgradsprogram, i kulturstudiar, starta opp. Det er ikkje venta at nokon frå dette programmet vil disputere før tidlegast i HiT har ei rad stipendiatar/doktorgradsstudentar som er tekne opp på doktorgradsprogram ved andre institusjonar. I 2012 tok 7 av desse doktorgraden. Det er same tal som i Sidan HiT nå har 3 eigne doktorgradar, er det venta at talet på stipendiatar som disputerer ved andre institusjonar, gradvis vil minke. Korte kommentarar til kvar styringsparameter a) Talet på avlagde doktorgradar tildelte av HiT skal vere minst 5. Det endelege talet avlagde doktorgradar på eige program blei 5 i Det er dei første kandidatane høgskolen sjølv har uteksaminert. b) Talet på avlagde doktorgradar av personar HiT har arbeidsgjevaransvar for skal vere 8. Verksemdsmålet blei sett til 8 avlagde doktorgradar i 2012, og talet blei 12. Dette er om lag ein firedel av det totale talet PhD-kandidatar. Det synast som om gjennomstrøyminga av kandidatar blei merkbart betra i Verksemdsmål 2.4: Høgskolen i Telemark har som statleg høgskole eit særskilt ansvar for profesjonsretta forsking, utviklingsarbeid, kompetanseutvikling og nyskapande verksemd i regionen. Samstundes skal høgskolen innrette forskingsinnsatsen sin slik at det vert oppnådd resultat av høg internasjonal kvalitet innan fagområde der høgskolen tildeler doktorgrad, og samarbeide nasjonalt og internasjonalt om forsking og utviklingsarbeid. Verksemdsmålet skal bidra til sektormålet: Universitet og høgskolar skal, i tråd med sin eigenart, utføre forsking og fagleg og kunstnarleg utviklingsarbeid av høg internasjonal kvalitet. 6.1 Styringsparametrar a) Talet på publikasjonspoeng skal vere minst 90. b) Publikasjonspoeng per undervisnings-, forskings- og formidlingsstilling skal liggje på minst 0,25. c) Tildeling frå Forskingsrådet skal vere på minst 7 mill. kroner. d) EU-tildeling (ikkje resultatmål). e) Talet på nye publikasjonar i TEORA skal vere 50. f) Kvalitativ styringsparameter: Resultatoppnåing i forsking i høve til høgskolens eigenart. g) Kvalitativ styringsparameter: Samspel mellom forsking og utdanning. 16

50 Ambisjonsnivå, resultat og analyse Styringsparametrar Resultat Ambisjonsnivå Talet på 80,5 86,8 121,5 120 publikasjonspoeng Publikasjonspoeng per 0,25 0,23 0,32* 0,33 undervisnings-, forskingsog formidlingsstilling Tildeling frå ** Forskingsrådet EU-tildeling Talet på nye publikasjonar i TEORA *Basert på 121,5 publikasjonspoeng (førebelse tal) ** Inkludert midlar frå regionale forskingsfond = Oppnåing og analyse (overordna for verksemdsmålet) HiT har i 2012 hatt sitt aller beste forskingsår målt i publikasjonspoeng. Aldri har det blitt publisert så mykje av tilsette ved høgskolen, korkje i absolutte tal eller målt som gjennomsnitt per UFF stilling. HiT leverer flest forskingsarbeid innanfor dei 3 områda der HiT har doktorgradsprogram, økologi, teknologi og kultur. I underlagsmaterialet ser høgskolen òg at stadig fleire av publikasjonane frå HiT er i nivå 2-tidsskrift. HiT held også fram med å gjere vitskaplege arbeid tilgjengelege for alle i det opne arkivet TEORA. Veksten i forskingsproduksjonen skuldast m.a. at det blir lagt større vekt på publisering, fleire eigne stipendiatar og også tiltak for å gjere stas på forskinga. HiT har m.a. delteke i forskings Grand Prix (der høgskolen fekk ein tredjeplass i den nasjonale finalen), og har for første gong delt ut ein forskingspris på kroner. Korte kommentarar til kvar styringsparameter a) Talet på publikasjonspoeng skal vere minst 90. Førebelse tal syner ein markant auke i publikasjonspoeng frå 2011 til Talet ligg per 21 februar 2013 på 121,5 publikasjonspoeng. b) Publikasjonspoeng per undervisnings-, forskings- og formidlingsstilling skal liggje på minst 0,25. Dei endelege tala for 2012 ligg ikkje føre ennå, men førebelse tal syner ein markant vekst frå 2011 til Talet er i månadsskiftet januar/februar 2013 på 0,32 poeng, ein auke frå 0,24 poeng i Veksten i talet på publikasjonspoeng er større i reine tal enn per UFF-stilling, av di talet på tilsette i UFF-stillingar har auka. c) Tildeling frå Forskingsrådet skal vere minst 7 mill. kroner. Tildelinga frå Forskingsrådet var på kroner i Det er ein nedgang på frå i fjor. Tildeling frå Regionale forskingsfond (Oslofjordfondet) er kroner, ein auke på frå d) EU-tildeling (ikkje resultatmål). I 2012 fekk høgskolen eit ERC-prosjekt med verdi Prosjektet er tildelt ein person som ikkje var tilsett ved HiT då prosjektet blei innvilga frå EU, men som sidan er tilsett og som tek med seg prosjektet til høgskolen. Prosjektet er ein milepæl for høgskolen, og HiT trur det skal vere mogleg å trekkje erfaring ut frå prosjektet som kan gje synergiar internt. Så langt i 2013 er det kjent at høgskolen vil delta på to EU-søknadar på vårparten i år. I tillegg deltek HiT i EU-nettverket for høgskolar (og Universitetet i Nordland). I nettverket blir det lagt vekt på kursing, motivering og hjelp til å søkje om forskingsmidlar frå EU. Førebuing til Horisont 2020 er sentralt i nettverket, og nettverket skal i 2013 halde kurs for m.a. mellomleiarar og økonomimedarbeidarar. 17

51 Samstundes er det sett av kroner til EU-satsing i Midlane skal nyttast til konsulenthjelp, språkvask og anna knytt til EU-søknadar. Høgskolen er òg i gang med ein prosess for å slutte seg til Charter & Code, og håper å få løyvinga i løpet av e) Talet på nye publikasjonar i TEORA skal vere 50. Talet på publikasjonar i TEORA blei 78 i Det er ein markant auke frå 2011, og godt innanfor måltal for f) Resultatoppnåing i forsking i høve til høgskolens eigenart. Forskingsinnsatsen til HiT, og resultata, heng saman med institusjonens fagprofil generelt, ved at forskingsverksemda ligg innanfor dei fagområda der ein har studietilbod. Samstundes er forskingsverksemda med på å definere og utvikle fagprofilen. Høgskolen har utvikla doktorgradsprogram innanfor områda teknologi, økologi og kultur. Derfor er høgskolen oppteken av at talet på stipendiatar, talet på avlagde doktorgradar og profilen på publiseringane som høgskolen står for, speglar denne satsinga. Vidare skal høgskolen prioritere tverrfagleg og praksisnær forsking som stør opp under institusjonens utdanningsprofil, med m.a. store profesjonsutdanningar. For å sikre god rekruttering til eigne faglege satsingsområde er det viktig med stabil rekruttering frå eigne mastergradsutdanningar. Høgskolen har i 2012 øyremerkt ca. 13 mill. kroner til dei 3 doktorgradsprogramma. Desse midlane skal dels gå til undervisning og rettleiing, og dels til forsking innanfor doktorgradsområda. Vidare har høgskolen finansiert 11 stipendiatar av eigne midlar (i tillegg til dei 22 frå departementet). Desse er i hovudsak gått til å styrkje rekrutteringa til dei 3 doktorgradsprogramma. I 2012 har HiT om lag 40 stipendiatar på eigne program, og talet er venta å stige til om lag 50 i løpet av g) Samspel mellom forsking og utdanning. Det er viktig at HiTs utdanning og forsking styrkjer kvarandre gjensidig. Forskingsinnsatsen bør i stor grad knytast opp mot område som står sentralt i høgskolens studieprogram, og studietilboda som høgskolen er ansvarleg for bør så langt som råd vere baserte på emne der HiTs eigne tilsette har drive forsking. Slik blir institusjonens forsking direkte relevant for studia, og studia blir verkemiddel for å forstå, utfordre og kritisere forskinga. Nærkontakt mellom eiga forsking og eigne studieprogram er eit ideal for høgskolen, og slik nærkontakt gjer at høgskolen òg vil kunne rekruttere studentar frå HiT til eigne doktorgradsprogram. Det er i dag mogleg å gå vidare til eitt av dei tre doktorgradsprogramma frå alle høgskolens mastergradsprogram, sjølv om somme sjølvsagt har ein meir direkte samanheng enn andre. Konkret inneber denne ambisjonen at dei tilsette i størst mogleg grad skal integrere eiga forsking i undervisninga, og at dei òg bør invitere studentar med som deltakarar i FoU-arbeid. Vidare vil fleire første- og toppstillingar gje sterkare forskingsbasert undervisning. Høgskolen har mange profesjonsutdanningar som står nær praksisfeltet og ofte har ei tverrfagleg tilnærming. Dette bør implisere forsking som tar utgangspunkt i og belyser eitt eller fleire praksisfelt, og som i neste omgang undersøkjer og analyserer desse felta med eit tverrfagleg blikk. Høgskolen ser at både økologi-, teknologi- og kulturdoktorgraden rekrutterer studentar frå høgskolens eigne mastergradsstudium. HiT legg òg vekt på at det skal vere konkurranse om stipendiatstillingane som blir lyste ut, slik at HiT skal tiltrekkje seg gode kandidatar frå inn- og utland. Spesielt til doktorgradsprogramma i økologi- og teknologi har høgskolen hatt stor søkning frå internasjonale studentar. 7 Verksemdsmål 3.1: Høgskolen i Telemark skal gjennom formidling og deltaking i offentleg debatt tilføre samfunnet resultata frå FoU-verksemda. Verksemdsmålet skal bidra til sektormålet: Universitet og høgskolar skal vere ein tydeleg samfunnsaktør og medverke til formidling, internasjonal, nasjonal og regionale utvikling, innovasjon og verdiskaping. 18

52 Ambisjonsnivå, resultat og analyse Høgskolen har hatt mange mediebidrag i Den reelle mengda av formidling og deltaking i offentleg debatt er høgare enn talet på registerte mediebidrag. Det skuldast mellom anna at det ikkje er plikt til å rapportere formidling, og at det heller ikkje gjev økonomisk utteljing for høgskolen korkje internt eller eksternt. Mykje som fell inn under formidlingsomgrepet vert derfor ikkje registert nokon stad. 8 Verksemdsmål 3.2: Høgskolen i Telemark skal medverke til samfunns- og næringsutvikling gjennom utdanning, innovasjon og verdiskaping. Verksemdsmålet skal bidra til sektormålet: Universitet og høgskolar skal vere ein tydeleg samfunnsaktør og medverke til formidling, internasjonal, nasjonal og regionale utvikling, innovasjon og verdiskaping. 8.1 Styringsparametrar a) Inntekter frå bidrags- og oppdragsfinansiert verksemd (BOA) (KDs definisjon) skal auke til minst 10 mill. kroner. b) Omfanget av den samla bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteten (BOA), alt utanom tildelt løyving over statsbudsjettet, skal vere minst 30 mill. kroner. c) Resultat av oppdragsfinansiert verksemd skal auke til minst kroner. d) Kvalitativt styringsparameter: Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv. e) Kvalitativt styringsparameter: Fleksibel utdanning. Ambisjonsnivå, resultat og analyse Styringsparametrar Resultat Ambisjonsnivå Inntekter frå bidrags- og oppdragsfinansiert verksemd (BOA) (KDs definisjon) Omfanget av den samla bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteten (BOA), alt utanom tildelt løyving over statsbudsjettet Resultat av oppdragsfinansiert verksemd skal auke til minst kroner ,9 12,2 8 26,1 25,1 33, Oppnåing og analyse (overordna for verksemdsmålet) HiT har eit omfattande og mangslunge samarbeid både med privat næringsliv, offentleg sektor og friviljuge organisasjonar. Det er samarbeid m.a. om praksisutplassering, studentoppgåver, entreprenørskapsutdanning, personalutveksling, FoU-oppdrag, utdanningstilbod, konferansar og karriere- og forskingsdagar. Gjennom desse samarbeidsarenaene medverkar høgskolen i samfunns- og næringsutviklinga. Det blir arbeidd målretta med å auke dei eksterne bidrags- og oppdragsinntektene, og tala for 2012 viser at høgskolen er på rett veg. 19

53 Korte kommentarar til kvar styringsparameter a) Inntekter frå bidrags- og oppdragsfinansiert verksemd (BOA) (KDs definisjon) skal auke til minst 10 mill. kroner. Desse inntektene auka med 4,3 mill. kroner i 2012, og over 2 mill. kroner meir enn målsetjinga for Dette skuldast fleire store prosjekt, m.a. Aktiv omsorg og Telemarks historie. b) Omfanget av den samla bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteten (BOA), alt utanom tildelt løyving over statsbudsjettet, skal vere minst 30 mill. kroner. Omfanget av dei samla eksterne inntektene har auka med 7,9 mill. kroner i 2012 jamført med Dette kjem mellom anna av auka tilskot frå andre statlege forvaltningsorgan. Her kan nemnast bidrag frå Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) til samarbeid med partnarar i Kirgisistan, Georgia, Ukraina og Hviterussland og frå Barne- og likestillingsdepartementet til vidareutdanninga Barnevern i minoritetsperspektiv. c) Resultat av oppdragsfinansiert verksemd skal auke til minst kroner. HiT lukkast langt på veg med å nå målsetjinga om å auke resultatet av oppdragsfinansiert verksemd i Resultatet blei eit overskot. d) Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv. HiTs samarbeid med omgjevnadene kjem til uttrykk på ei rekke ulike måtar, m.a. gjennom praksisplassar, studentoppgåver, fagråd, etter- og vidareutdanningstilbod, forskingssamarbeid, felles arrangement og ulike samarbeidsavtalar. Vidare arbeider høgskolen for nærkontakt med omverda gjennom brubyggjande arrangement som karrieredagar og forskingsdagar. Figuren nedanfor viser eit skjematisk oversyn over eksterne kontaktpunkt: Typar av samarbeid mellom høgskolen og omgjevnadene FoU-samarbeid Kommersialisering av FoU Samarbeid med næringsklynger/ -nettverk Bedrifts- og organisasjonsbesøk Bedriftspresentasjonar for studentar Studentbedrift Partnerskapsavtalar Samarbeidsorgan og - råd Representasjon i styre og utval Karriere - og arbeidslivsdagar Bransjesamlingar Samarbeid om konferanser/ arrangement Utveksling av personale (prof II, birettleiarar frå bedrift, bistillingar i bedrift, hospitering) Gjesteførelesarar PhD-samarbeid HiT Praksisplassar/hospitering for studentar Studentoppgåver Samarbeid om utvikling av kurs- og utdanningstilbod Bransjefagråd Studieevaluering med eksterne representantar Samarbeid om stillingar, lab/utstyr Avtalar med internasjonale ( student - og lærarutveksling, FoU- og utdanningssamarbeid ) Høgskolen er oppteken av at studia skal vere relevante for det nasjonale, regionale og lokale arbeidslivet. Vidare skal HiT motivere og kvalifisere studentane for innovasjonsarbeid og entreprenørskap, m.a. gjennom arbeidet med gründercamp og studentføretak. For å fremje kontakten med arbeids- og samfunnsliv har HiT saman med UiA oppretta eit felles råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) for Agder og Telemark. RSA skal medverke til å utvikle eit godt og systematisk samarbeid mellom utdanningsinstitusjonane og samfunnsog arbeidslivet i Agderfylka og Telemark. 20