Evaluering av PP-tjenesten i Bergen kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Evaluering av PP-tjenesten i Bergen kommune"

Transkript

1 Evaluering av PP-tjenesten i Bergen kommune Bjørn Berg, Thomas Nordahl, Lars Myhr, Inger Vigmostad, Kjersti Håland Sømoen, Terje Overland Evalueringsrapport 03/13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning HØGSKOLEN I HEDMARK 2013

2 2 Forord Denne rapporten tilknyttet evaluering av PP-tjenestens i Bergen er et resultat av et relativt omfattende og ikke minst mangesidig arbeid. Vi vil takke ledelsen i Bergen kommune som har lagt forhold svært godt til rette slik at vi har fått gjennomført dette arbeidet tilknyttet både tilgang til nødvendige dokumenter og ikke minst gjennomføring av en rekke intervjuer. Det er viktig å understreke at dette kun har vært en praktisk tilrettelegging fra kommunen og ikke noe forsøk på å styre evalueringen. Ved Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) har vi vært til sammen 6 forskere som har arbeidet med denne rapporten og de analyser som ligger til grunn for den. Vi har forsøkt å knytte dette sammen slik at det er en stemme som formidles gjennom rapporten. Det er utfordrende, men samtidig har det vært viktig at personer med ulike kompetanse og bakgrunn har bidratt i dette arbeidet. Tre av forskerne har blant annet bakgrunn som ledere i PP-tjenesten, og vi mener at dette så absolutt har vært en styrke for denne evalueringen. Det har blitt avholdt et telefonmøte mellom ledelsen i Bergen kommune og SePU vedrørende et utkast til denne foreliggende rapporten. Der ble det kun rettet opp på noen formelle feil og andre forhold knyttet til beskrivelsen av organisering og beslutningslinjer i Bergen kommune. Det var ingen diskusjoner om de faglige vurderingene som er gjort i rapporten. Hamar

3 3 Innhold FORORD... 2 INNHOLD INNLEDNING BAKGRUNN PROBLEMSTILLINGER FOR EVALUERINGEN FAGLIG FORSTÅELSE OG TILNÆRMING TIL EVALUERINGEN Individorientert tilnærming En systemorientert tilnærming EVALUERINGENS DESIGN Kvantitative data Dokumentanalyse Intervjuer Analysenivåer ORGANISASJONSMODELL SAKKYNDIGE VURDERINGER DRØFTING AV INNHOLDET I DE SAKKYNDIGE VURDERINGENE KONKLUSJONER Problemstilling Problemstilling RESULTATER INTERVJUER MED LEDELSEN I BYRÅDSAVDELINGEN FOR BARNEHAGE OG SKOLE Tema 1: PPT, barnehage, skole og nasjonale mål og retningslinjer Tema 2: Økonomi og organisering... 28

4 Tema 3: Ulikheter og likheter mellom bydeler Drøfting og oppsummering INTERVJUER MED OMRÅDELEDERE I BYRÅDSAVDELINGEN FOR BARNEHAGE OG SKOLE Tema 1: PPT, barnehage, skole og nasjonale mål og retningslinjer Tema 2: Økonomi og organisering Tema 3: Ulikheter og likheter mellom bydeler Drøfting INTERVJUER MED PPT LEDERNE Tema 1. PPT, barnehage, skole og nasjonale mål og retningslinjer Tema 2: Økonomi/organisering Tema 3: Ulikheter og likheter mellom bydeler Drøfting INTERVJUER MED FAGSENTERLEDERE I BERGEN KOMMUNE Tema 1. PPT, barnehage, skole og nasjonale mål og retningslinjer Tema 2: Økonomi/organisering Tema 3: Ulikheter og likheter mellom bydeler Oppsummering og drøfting INTERVJUER MED REKTORER I GRUNNSKOLEN Tema 1: PPT, barnehage, skole og nasjonale mål og retningslinjer Tema 2: Økonomi/organisering Drøfting på bakgrunn av oppdragets tre problemstillinger INTERVJUER MED STYRERE I KOMMUNALE BARNEHAGER Tema 1. PPT, barnehage, skole og nasjonale mål og retningslinjer Tema 2: Økonomi og organisering... 74

5 Tema 3: Ulikheter og likheter mellom bydeler Oppsummering og drøfting DRØFTING OG FORSLAG DE NASJONALE RETNINGSLINJENE OG ARBEIDET TIL PP-TJENESTEN I BERGEN LIKHET OG ULIKHET I PP-KONTORENES ARBEID DAGENS ORGANISERINGSMODELL FORSLAG TIL ENDRINGER OG UTVIKLING AV PP-TJENESTEN LITTERATURLISTE VEDLEGG 1: VEDLEGG 2:... 95

6 6 1. Innledning 1.1 Bakgrunn I denne rapporten presenteres en evaluering av PP-tjenesten i Bergen kommune med hensyn til både organisering, kvalitet og relevans for barnehager og skoler. Evaluering er et oppdrag fra Bergen kommune og er gjennomført av Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU). Utgangspunktet for evalueringen har vært de nasjonale retningslinjer som finnes for PP-tjenesten. På bakgrunn av dette og de ønsker for evalueringen som oppdragsgiver har hatt, er det utformet og gjennomført et evalueringsopplegg. I Bergen kommune er PP-tjenesten organisert i 8 enheter eller kontorer. Disse kontorene har hver sine ledere. PP-kontorene skal sammen dekke de oppgaver som Bergen kommune har i forhold til denne tjenesten når det gjelder å sikre barn, unge og voksne med særskilte behov likeverdige pedagogiske tilbud. Evalueringen er knyttet til i hvilken grad og på hvilken måte PP-tjenesten i Bergen dekker de oppgaver den er tillagt, og om organiseringen av tjenesten er hensiktsmessig i forhold til oppgavene. Enhver kommune skal ha en egen PP-tjeneste, og det er ikke anledning for en kommune til å basere på å kjøpe tjenester. Dette innebærer at det skal være en kontinuitet i personalet og en organisering som er hensiktsmessig i forhold til tjenestens oppgaver. PP-tjenesten hovedoppgave er å bistå og støtte skoler og barnehager i å legge opplæringen til rette for barn, unge og voksne med særlige behov. I dette ligger det at PP-tjenesten skal veilede skoler og barnehager og utarbeide sakkyndige vurderinger i de tilfeller loven krever det. PPtjenesten også skal drive med systemrettet arbeid i barnehager og skoler knyttet til både å se elever som en del av sosiale og faglige fellesskapet, og bidra med kompetanseutvikling av ansatte i skoler og barnehager. I St.meld.nr. 18 ( ) understrekes det at PP-tjenesten skal være tettere på barnehager og skoler, og tjenesten skal prioritere arbeid og kompetanseutvikling innenfor læringsmiljø, problematferd og sammensatte lærevansker. I meldingen uttrykkes eksplisitt at PP-tjenesten i større grad skal arbeide systemrettet. Det er tre hovedpunkter som departementet framsetter som vesentlig forventinger til PP-tjenesten framover.

7 7 PP-tjenesten skal være tilgjengelig og bidra til helhet og sammenheng i tiltak for barn, unge og voksne med særlige behov. PP-tjenesten skal arbeid forebyggende og mer systemrettet ved å gi råd og veiledning tilknyttet blant annet pedagogisk ledelse, læringsmiljøet og didaktiske spørsmål PP-tjenesten skal fokusere på tidlig innsats i barnehage og skole ved å bidra til pedagogiske tiltak iverksettes så tidlig som mulig når problemer oppdages eller avdekkes. 1.2 Problemstillinger for evalueringen Problemstillingene i evalueringen er utformet bakgrunn av de nasjonale føringene for PPtjenestens arbeid. Videre er det tatt utgangspunkt i de særegne kontekstuelle betingelsene i Bergen kommune, og de mål for evalueringen som er utformet av oppdragsgiveren. Ut fra dette er det tre overordnede problemstillinger som ar styrt denne evalueringen: I hvilken grad og på hvilken måte ivaretar PP-tjenestens arbeid i Bergen de kvalitative aspektene i de nasjonale retningslinjene som er gitt tjenesten? Er det en tilstrekkelig likhet i de ulike PP-kontorenes arbeid som sikrer at barn, unge og voksne i Bergen får realisert sine rettigheter uavhengig av hvor de bor i kommunen? Er organiseringen av PP-tjenesten i kommunen hensiktsmessig ut fra skoler og barnehagers behov og ut fra nasjonale retningslinjer? Disse problemstillingene innebærer at fokuset i evalueringen vil være på kvalitative aspekt ved PP-tjenestens arbeid både i forhold til skolers og barnehagers behov. Videre har det også vært nødvendig å ha et sterkt fokus på de rettigheter og behov som barn, unge og voksne har for spesialpedagogisk hjelp. Dessuten er disse ulike aspektene ved kvaliteten på arbeidet blitt vurdert opp mot organisasjonsmodellen i kommunen og likeverdigheten i tilbudet i de ulike bydelene.

8 8 1.3 Faglig forståelse og tilnærming til evalueringen Det finnes i pedagogikken og spesialpedagogikken flere ulike tilnærminger til å forstå hvorfor mange elever har problemer med læring og utvikling i skole og barnehage. Nedenfor er det skilt mellom en individorientert tilnærming og en systemorientert eller mer relasjonell tilnærming for å forstå barn og unge sine utfordringer og vansker i pedagogiske institusjoner. Dette er to relativt vanlige tilnærmingene til både det pedagogiske og spesialpedagogiske feltet i skole og barnehager og det kan også brukes for å studere PP-tjenestens arbeid (Persson 2007) Individorientert tilnærming Individperspektivet er grunnleggende i tilnærming til både PP-tjenestens sakkyndig vurdering, henvisning av sakker, vedtak om spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp og ikke minst i gjennomføring av pedagogiske praksis. Denne tilnærmingen innebærer at det rettes et sterkt søkelys mot de problemene og utfordringene som det enkelte barn eller ungdom har. Det vil si at denne individtilnærmingen har fokus på barn og unge sine svakheter og vansker. Implisitt er dette individfokuset en forutsetning for sakkyndighetsarbeid for PP-tjenesten og til dels en betingelse for at spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp skal kunne realiseres. Samtidig kan den sterke vektleggingen av den enkelte elevens vansker bidra til at man i mindre grad ser nærmere på elevens sterke sider og forutsetninger for læring. Dessuten kan individperspektivet bidra til at det i liten grad sees på den vanlige undervisningen og ordinære pedagogiske aktiviteter, og at det dermed ikke vurderes og drøftes om barn og unge sine utfordringer har en sammenheng med den daglige pedagogiske praksis. Dette individperspektivet defineres ofte som et kategorisk perspektiv. Det kategoriske perspektivet er sterkt individsentrert og knyttet til de vansker eller skader som den enkelte elev har (Hausstätter 2007). Barn og unge sin atferd og læring, og ikke minst problemer tilknyttet dette, bli her tolket ut fra medisinske og psykologiske tilnærminger (Skrtic 1991). Forståelsesmodellen er at disse barn og unge har problemer, skader og vansker som hindrer dem i å dra nytte av den ordinære opplæringen i skolen og barnehagen og de muligheter for tilpasning som ligger i denne. Oppmerksomheten rettes i hovedsak mot den enkelte elev og i langt mindre grad mot den pedagogiske praksisen i skole og barnehage.

9 9 Identifisering av det enkelte barns problemer og vansker vil derfor stå sentralt for å kunne gi best mulig individuelt tilpasset hjelp. Innenfor det kategoriske perspektivet anvendes det derfor i stor grad diagnostikk for å definere problemene og finne fram til gode metodiske løsninger. Mye tid vil her bli brukt til å finne og beskrive barn og unge sine medfødte eller påførte vansker og skader. Forvaltningen og videreføringen av det kategoriske og individorienterte perspektivet med tilhørende årsaksforklaringer skjer i noen grad gjennom PP-tjenestene og andre som forvalter det spesialpedagogiske feltet i skole og barnehage (Skrtic 1991). Ansatte som arbeider innenfor dette feltet, har hatt og har fortsatt stor makt og innflytelse til å definere eller diagnostisere hvilke elever som har vansker, og hva slags hjelp og støtte de trenger. Videre kan det også hevdes at lovverkets individuelle rettingshetsorientering også bidrar til at dette individperspektivet står sterkt. Når enkelte barn og unge gis rettigheter kan det lett bli et fokus på å identifisere diagnoser og problemer som lettest utløser rettighetene (Egelund og Tetler 2009) En systemorientert tilnærming Innenfor en mer systemorienterte tilnærmingen til en forståelse av barn og unge sine utfordringer og vansker i pedagogiske institusjoner, vil forståelsen til en viss grad være motsatt av den individorienterte tilnærmingen (Persson 2007). I dette perspektivet legges det vekt på at flere av de individuelle problemene har en sammenheng med barnehagens og skolens struktur, de mellommenneskelige relasjonene og ikke minst i innholdet i det pedagogiske tilbudet. Innenfor denne tilnærmingen er det etter hvert bygd opp et stort empirisk grunnlag som viser en klar og entydig sammenheng mellom kontekstuelle betingelser i skolen og elevenes læring og utvikling (Nordenbo mfl. 2008, Hattie 2009). Elevens problemer forstås ikke her som kun en konsekvens av vansker eller skader hos eleven, men også som et resultat av at den pedagogiske praksisen i skole og barnehage ikke har vært kvalitativt god nok. I dette ligger det også at fokuset i stor grad også vil bli rettet på den enkelte førskolelærer og lærer og den praksis de utøver. Forståelsen bygger på at det til enhver tid eksisterer en kontinuerlig interaksjon mellom enkeltbarn og de omgivelsene de befinner seg i. Den pedagogiske arenaen enten det er en barnehageavdeling eller en klasse vil her bli sett på som et sosialt system, og dette systemet vil alltid danne betingelser for våre handlinger (Luhmann 2000). I et systemorientert perspektiv vil det være et mål å utvikle inkluderende fellesskap der det legges særlig vekt på sosiale og faglige prosesser i kollektivet i skole og barnehager. Det

10 10 eksisterer her en forståelse av at det er prosesser og strukturer innenfor sosiale fellesskap som bidrar til både inkludering og ekskludering. Ulike funksjonshemninger, lærevansker og atferdsproblemer blir her ikke bare sett på som et individuelt problem, men også som et implisitt produkt av institusjonen og fellesskapet som setter rammer og etablerer betingelser for reell deltakelse. Anvendelse dette systemorienterte og i relasjonelle perspektivet PPtjenesten vil innebære at tjenesten har et annet fokus på sitt arbeid enn om de arbeidet sterkt individorientert. I systemperspektivet må PP-tjenesten også rette fokus på de omgivelsene barn og unge er i og den interaksjon og pedagogiske praksis som foregår der. Det kan argumenteres for at denne forståelsen av en systemorientert tilnærming ligger nær opp til de føringene for PP-tjenestens arbeid som uttrykkes i St.meld.nr. 18. En sterkere vektlegging av et systemperspektiv kan begrunnes innenfor en forståelse av sosiale systemer (Rasmussen 2004). Barn og unges problemer i pedagogiske institusjoner kan i dette perspektivet ses som et uttrykk for og en reaksjon på den praksis de møter. Skrtic (1991) argumenterer sterkt for at disse sammenhengene eksisterer i den praktiske spesialpedagogikken, og han uttrykker at mange av elevenes problemer i skolen kan ses på som uttrykk for at skolen som organisasjon fungerer svært dårlig. Et slikt perspektiv kan sannsynligvis også rettes på barnehagen. I et systemorientert perspektiv vil oppgavene blant annet være å finne løsninger som bidrar til at de organisatoriske og innholdsmessige rammene skaper færre problemer og utfordringer for elevene. Søkelyset må rettes mot pedagogisk praksis og ikke bare mot eleven. I forhold til PP-tjenestens arbeid er det særlig viktig å understreke at den individuelle og den relasjonelle tilnærmingen ikke kan ses som to atskilte og til dels motstridende perspektiver. Perspektivene kan både som analytiske modeller og som uttrykk for en pedagogisk og spesialpedagogisk praksis sies å gripe inn i hverandre. Det er fullt mulig å ha en systemorientert tilnærming og samtidig ha øye for individets vansker og problemer, og motsatt. Vi kan heller si at perspektivene i rendyrket form uttrykker to motsetningsfylte posisjoner som både kan nærme seg hverandre og ikke minst anvendes samtidig. 1.4 Evalueringens design For å besvare de tre hovedproblemstillingene ut fra disse faglige tilnærmingene er evalueringen planlagt og gjennomført med et bredt spekter av datamateriell. Det er innhentet både kvantitative og kvalitative data. Kvalitative data i denne evalueringen har blitt innhentet

11 11 gjennom dokumentanalyse og ikke minst en rekke intervjuer av ansatte på ulike nivåer i kommunen. De kvantitative dataene er basert på de dataene som er tilgjengelig i kommunen og i andre dataregistre Kvantitative data Underveis i evalueringen er det i dialog med oppdragsgiver funnet fram til en rekke relevante kilder til kvantitative data omkring PP-tjenestens arbeid og virksomhet i Bergen kommune. Videre er det også gjennom Statistisk Sentralbyrå hentet ut en del informasjon om levekårsindikatorer i ulike bydeler i kommunen. Nedenfor er det satt opp en oversikt over de kildene som er blitt brukt både direkte og indirekte i evalueringen: Bemanning ved de ulike avdelingene i PP-tjenesten. Kompetanseprofil ved de ulike avdelingene i PP-tjenesten. Andelen av barn og elever som henvises til PP-tjenesten. Andelen av henvisninger som fører til sakkyndig vurdering og enkeltvedtak. Levekårsanalyser fra SSB Dokumentanalyse Innenfor PP-tjenestens virksomhetsområde er det etablert et administrativt apparat som genererer mye dokumentasjon. Deler av denne dokumentasjonen er innhentet og analysert i evalueringen. Samtidig er det i evalueringen også gjennomgått de prosedyrer som kommunen anvender for både å tilfredsstille legalitetskrav og sikre kvalitet på undervisningen. I dette ligger det også at det er lagt stor vekt på å forstå styrings- og delegasjonslinjer i kommunen. Følgende typer av dokumenter er analysert gjennom evalueringen: Policydokumenter som med vekt på virksomhetsplaner. Interne og eksterne rutine- og prosedyrebeskrivelser inklusive styringslinjer og delegasjonsmyndigheter. Henvisninger til PP-tjenesten.

12 12 Et bredt utvalg av sakkyndige vurderinger fra PP-tjenesten. De dokumenter som er knyttet til saksbehandling er har alle vært av nyere dato. PPtjenestens virksomhetsområde har generelt vært involvert i endringer og justerte krav fra statlige myndigheter de senere årene, og det har derfor blitt analysert dokumenter fra primært 2011/2012. Utvalget av sakkyndige vurderinger har blitt foretatt ved at hvert kontor har sendt de 10 første sakkyndige vurderinger i to gitt måneder i året. På denne måten mener vi å ha fått et relativt representativt utvalg av sakkyndige vurderinger, og ingen kontorer har kunne sende dokumentasjon som de har ment vært mest relevant. Alle sakkyndige vurderinger har blitt anonymisert før forskerne har kunnet lese dem. Til sammen er det analysert 130 sakkyndige vurderinger Intervjuer Det er gjennomført en rekke intervjuer av ulike informantgrupper for å få informasjon om kvaliteten på PP-tjenestens arbeid og om strukturelle forhold som organisering og samarbeidsformer virker kvalitetsfremmende. Intervjuene er gjennomført både som gruppeintervjuer og individuelle intervjuer. Det er gjennomført intervjuer av følgende informantgrupper og antall informanter i hver gruppe: Byråd for barnehage og skole Ledere i byrådsavdelingen for barnehage og skole på nivå 1 Ledere ved alle 8 PP-kontorer, To skoleledere fra hver bydel (16 stk i fire gruppeintervjuer) To styrere i barnehager fra hver bydel (16 stk i fire gruppeintervjuer) Leder for fagsentrene. Intervjuguidene er utviklet på bakgrunn av dokumentanalysene og de kvalitative dataene, de nasjonale retningslinjene for PP-tjenestenes arbeid og det faglige grunnlaget for evalueringen. Disse intervjuguidene er vedlagt rapporten. Intervjuene ble hovedsak gjennomført ved at det var to forskere tilstede der den ene hadde som primæroppgave å styre

13 13 intervjuene, mens den andre i hovedsak noterte. Alle intervjuene er dessuten tatt opp digitalt og anvendt i analysene, og noen intervjuer er også skrevet ut fullstendig Analysenivåer Analysenivået i denne evalueringen av PP-tjenesten er på kommunalt nivå og på bydelsnivå. Det er videre vurdert i hvilken grad PP-tjenestens arbeid og organisering bidrar til at kommunens barnehager og skoler oppfyller lokale og nasjonale målsettinger. I analysen har det også vært viktig å se etter fellestrekk og ulikheter mellom de åtte avdelingene av PPtjenesten, og vurdere i hvilken grad dette innebærer ulikheter mellom bydelene i den kvaliteten som PP-tjenesten gir til brukere og samarbeidspartnere.

14 14 2. Organisasjonsmodell For å plassere PPT inn i kommunens organisasjon gir vi i dette kapitlet et overblikk over organiseringen av Bergen kommune. Politisk nivå Kommunen har en parlamentarisk styringsmodell. Kommunenes øverste politiske organ, bystyret, trekker opp hovedlinjene for den politikken som skal føres og har ansvaret for kommunens budsjett. Bystyret er organisert med 5 bystyrekomiteer som har ansvaret for forberedende arbeid før bystyret treffer sine beslutninger. Komiteene har også ansvar for å føre tilsyn med underliggende virksomheter. Bystyrets flertall velger et byråd med inntil 7 medlemmer. Disse er ansvarlig ovenfor bystyret og er delegert en rekke fullmakter. Byrådet er kommunens utøvende organ og har ansvaret for å gjennomføre bystyrets vedtak. Byrådet leder kommunens administrasjon og byrådsleder og de 6 byrådene har ansvar for hver sin byrådsavdeling i kommunen. Byrådet kan innenfor sine fullmakter treffe beslutninger knyttet til økonomi-, personal- og fagspørsmål. Men mange fullmakter er delegert videre til administrasjonen. Administrativt nivå De sju byrådene har ansvaret for hver sin byrådsavdeling. Byrådsavdelingene utgjør sentraladministrasjonen i kommunen. Disse avdelingene har ansvaret for at byrådets politikk iverksettes samtidig som de er støtteapparat for den politiske ledelsen. Byrådsavdelingene har også ansvaret for underliggende seksjoner, fagenheter og resultatenheter. Byrådsavdelingene ledes av en kommunaldirektør. PPT ligger under byrådsavdelingen for barnehage og skole. Byrådsavdeling for barnehage og skole Av figuren på neste side ser vi at byrådsavdelingen har en fagavdeling for barnehage og skole og et politisk sekretariat. Fagavdelingen ledes av en fagdirektør og den er delt i en seksjon for skole og en for barnehage som ledes av hver sin seksjonsleder. På neste nivå finner vi et større antall resultatenheter. Resultatenhetene utgjør kjernevirksomheten innenfor ansvarsområdet til byrådsavdelingen. Av figuren ser vi at områdelederne er på ledernivå 1 og utgjør bindeleddet mellom kommunaldirektøren og resultatenhetene.

15 15 Byrådet har i sak vedtatt fullmakter for byråden for barnehage og skole. Av dette vedtaket framgår det at byråden for barnehage og skole har det overordnete ansvaret for strategisk planlegging, styring og samordning av Bergen kommunes arbeid innen barnehager, grunnskoler og voksenopplæring samt pedagogisk-psykologisk tjeneste. Deler av denne myndigheten er delegert videre til resultatenhetene. Denne delegasjonen skjer gjennom kommunaldirektøren som har instruksjonsmyndighet for underliggende virksomheter. Delegasjonsreglementet angir hvordan ansvaret er fordelt, og det finnes et myndighetskart for delegerte fagfullmakter. PPT-kontorenes fullmakter PPT er inndelt i 8 PPT kontorer som hver for seg er en egen resultatenhet. Hvert kontor ledes av en PPT-leder. Fullmaktene klargjør PPTs posisjon ytterligere. Områdelederne skal påse at resultatenhetene gir tjenester i henhold til gjeldende lov- og regelverk og har myndighet til å inngå lederavtaler med lederne for nivå 2. Lederavtalen bygger på en kommunal mal og inneholder avsnitt om verdier og mål for Bergen kommune, rammer for virksomheten, resultatmål og et avsnitt om oppfølging og vurdering som omtaler ledersamtaler.

16 16 Lederavtalene for PPT inneholder også som vedlegg en handlingsplan for PPT for kommende år. Handlingsplanen inneholder mål for virksomheten blant annet om å holde budsjettrammene, ha en enhetlig PPT, overholde tidsfrister, gjøre systemrettet arbeid i skoler og barnehager, få tilfredse brukere og utvikle et godt arbeidsmiljø. Handlingsplanen inneholder også indikatorer på om ønsket tilstand er nådd. Områdelederne har ansvaret for oppfølging av lederavtalene med resultatenhetslederne. Ledersamtaler skal avholdes minst to ganger på år. I praksis er denne fullmakten delegert til to av områdelederne som dermed har ansvaret for 4 PPT-kontorer hver. Øvrige fullmakter knyttet til opplæringslovens og privatskolelovens bestemmelser om sakkyndige vurderinger i sammenheng med behov for spesialundervisning eller spesialpedagogisk hjelp til elever eller barn under opplæringspliktig alder er delegert til lederne for PPT. Det samme er kravene i opplæringsloven om at PPT skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særlige behov. Fullmaktene til å treffe enkeltvedtakene om rett til spesialundervisning for elever er delegert til den enkelte rektor, mens fullmaktene som gjelder vedtak om hjelp til barn under opplæringspliktig alder er delegert til fagdirektøren som leder fagavdelingen for barnehage og skole. Pedagogisk fagsenter Ved hvert PPT-kontor finnes det et pedagogisk fagsenter. Hvert senter har en daglig leder, men PPT-leder er resultatenhetsleder. Fagsenteret har ansvaret for de tjenester og den hjelp Bergen kommune gir til barn med nedsatt funksjonsevne under opplæringspliktig alder. PPT utreder og tilrår ulike tiltak, mens fagdirektøren for Fagavdeling barnehage og skole har fullmakt til å treffe vedtak og det pedagogiske fagsenteret iverksetter vedtaket som utøver av disse tjenestene. Oppsummerende kan vi si at PPT består av 8 kontorer som er selvstendige resultatenheter. To områdeledere skal følge opp 4 kontorer hver med lederavtaler og ledersamtaler og påse at PPT-kontorene gir de tjenestene som er forutsatt i gjeldende lov og regelverk og i gjeldende handlingsplan. Leder for PPT har fullmakter til å gjennomføre nødvendig utredninger og foreslå tiltak både rettet mot enkeltelever/-barn og skoler/barnehager etter grunnskoleloven, privatskoleloven og barnehageloven, mens den enkelte rektor har fullmakt til å gjøre de nødvendige

17 17 enkeltvedtak som gjelder skoleelever og voksne, og fagdirektøren for Fagavdelingen barnehage og skole har fullmakt til å treffe enkeltvedtak vedrørende barn under skolepliktig alder. PPT-leder har resultatansvar for både PPT og fagsenteret.

18 18 3. Sakkyndige vurderinger I alt er 130 sakkyndige vurderinger analysert i henhold til de formelle krav som stilles til slike vurderinger. Vurderingene er i hovedsak fra 2011 og 2012 slik oversikten nedenfor viser. Bydel Sum Arna (A) Bergenhus (B) Åsane (Å) Laksevåg (L) Fyllingsdalen (F) Årstad (ÅR) Ytrebygda (Y) Fana (FA) Sum Antall sakkyndige vurderinger fra det enkelte PP-kontor er enten 10 eller 20 vurderinger. Selv om datering av vurderingene er forskjellig, og det kvantitative vurderingsgrunnlaget for det enkelte PP-kontor er ulikt, er alle vurderingene med i analysegrunnlaget. Fordelingen av sakkyndige vurderinger ut fra kjønn, trinn, antall sider og tilrådning, fremgår av tabellen nedenfor. Bydel Kjønn Trinn Antall sider i Tilrådning G J M K Bh B U V gjennomsnitt Ja Nei Arna ,7 10 (100 %) 0 Bergenhus ,3 26 (87 %) 4 (3 %) Åsane ,0 9 (90 %) 1 (10 %) Laksevåg ,9 10 (100 %) 0 Fyllingsdalen ,3 9 (90 %) 1 (10 %) Årstad ,5 19 (95 %) 1 (5 %) Ytrebygda ,6 19 (95 %) 1 (5 %) Fana ,0 17 (85 %) 3 (15 %) Sum Snitt: 3,3 119 (92 %) 11 (8 %)

19 19 Forholdet mellom jenter og gutter er omtrent 2:3, og dette avspeiler at det er flere gutter som får spesialundervisning enn jenter. Ca. 26 % av det totale materialet gjelder barnehagen, ca. 42 % barnetrinnet og ca. 24 % ungdomstrinnet. Ca. 8 % av vurderingene gjelder voksne. I snitt er de sakkyndige vurderingene på 3,3 sider. Lengst fra snittet er Ytrebygda med 2,6 sider og Fana med 4 sider. I snitt er de sakkyndige vurderingene fra Ytrebygda 1,5 sider kortere enn fra Fana. Om disse forskjellene skyldes tilfeldigheter i utvalget eller er uttrykk for reelle forskjeller mellom PP-kontorene, er umulig å avgjøre. Videre er det ikke slik at korte sakkyndige vurderinger er kvalitativt dårligere enn mer omfangsrike rapporter. I materiale er det ingen markerte forskjeller i hvordan en sakkyndig vurdering skrives. Kontorene ser ut til å bruke den samme malen, og det gjør at rapportene i form blir like. Rapportene tilfredsstiller stort sett formalkravene til en sakkyndig vurdering; dvs. at de punktene som kreves belyst er med. Unntak gjelder først og fremst om eleven kan få forsvarlig utbytte av ordinær opplæring og hva som er realistiske opplæringsmål. Dette redegjøres det nærmere for senere. 3.1 Drøfting av innholdet i de sakkyndige vurderingene I alle rapportene gjøres det rede for hvilke vansker elevene har. I barnehagen er det språk- og artikulasjonsvansker som er vanligst sammen med samspillsvansker. I skolen er det ulike former for lærevansker, konsentrasjonsvansker, uro og sosiale vansker som dominerer bildet. Det brukes en rekke diagnoser for vanskene både i barnehagen og skolen. Diagnoser som ADHD, Tourettes, Asperger, Autisme eller Dysleksi brukes. Mest frekvent er ADHD (9 %), Asperger/Autisme (8 %) og Dysleksi (8 %). Prosenttallene refererer til antall diagnoser. Noen elever har dobbeltdiagnoser, og tallene er derfor ikke uttrykk for antall elever med diagnosen. Likevel er det verdt å merke seg at diagnosen Asperger og Autisme er så frekvent. Det samlede inntrykk er at elevens behov er i fokus og at ressurser i større grad er knyttet til behov enn til diagnosene alene. Kartlegging av vanskene skjer både gjennom tester, ulike rapporter, samtaler og observasjoner. Bruk av tester ligger på et moderat nivå, og det er ikke noe kontor som skiller seg ut i mindre eller mer bruk av tester enn de andre. På den annen side er det rimelig å anta at rapporter fra BUP eller logoped bygger på tester. I noen grad kommer dette frem i den sakkyndige vurderingen. Mange uttalelser bygger også på tidligere sakkyndige vurderinger, men det er uklart om det er testresultater eller annen informasjon som vektlegges i slike

20 20 tilfeller. I de sakkyndige vurderingene gjøres det detaljert rede for testresultater og observasjoner, og denne redegjørelsen tar med noen unntak, mest plass i rapportene. I hovedsak skrives det eksplisitt om eleven har tilstrekkelig utbytte av ordinær opplæring eller ikke. Men i enkelte rapporter sies det ikke noe direkte om dette. Disse rapportene gjelder i de fleste tilfeller barn i barnehagen. Tabellen nedenfor gir en oversikt over om det konkluderes med at barnet har rett til spesialundervisning eller ikke. Bydel Tilrår spesialundervisning. Ja Nei Arna 10 (100 %) 0 Bergenhus 26 (87 %) 4 (3 %) Åsane 9 (90 %) 1 (10 %) Laksevåg 10 (100 %) 0 Fyllingsdalen 9 (90 %) 1 (10 %) Årstad 19 (95 %) 1 (5 %) Ytrebygda 19 (95 %) 1 (5 %) Fana 17 (85 %) 3 (15 %) Sum 119 (92 %) 11 (8 %) Av alle sakkyndige vurderinger i utvalget, er det 92 % som tilrår spesialundervisning og 8% som ikke gir slik anbefaling. Det er to kontor (Arna og Laksevåg) som kun har med sakkyndige vurderinger som tilrår spesialundervisning. Fana er det kontoret som skiller seg mest fra snittet. Der er det 15 % av de sakkyndige vurderingene som ikke tilrår spesialundervisning. For barn i grunnskolen anbefales i hovedsak opplæring både i klasse, gruppe og enetimer, og det overlates ofte til skolen å velge organiseringsmåte. Det samme gjelder for barn i barnehagen. Men det er eksempler på sakkyndige vurderinger der det eksplisitt sies hvordan spesialundervisningen skal organiseres. Unntaksvis anbefales spesialundervisning helt utenfor klassens ramme. Anbefalte segregerte tilbud utenfor skolen er nesten fraværende. Mange skriver at spesialundervisningen skal være helhetlig. Det antar vi betyr at spesialundervisningen og øvrig undervisning skal henge sammen. Det er vurderinger som gir føringer for hvordan spesialpedagog bør samarbeide med klasselærere, men dette er mer unntak enn regelen.

21 21 En sakkyndig vurdering skal inneholde en beskrivelse av hva som vil være realistiske opplæringsmål. Dette punktet blir høyst ulikt besvart. Noen sier ikke noe konkret om målene, mens andre skriver eksplisitt om dette. I skolen er det oftest mål knyttet til fag som konkretiseres ved at kompetansemålene for trinnet er referansepunktet. Likevel er målene generelt vage og lite styrende for planlegging av opplæring i skolen. I noen rapporter sies det at målene for opplæringen må konkretiseres i IOP. I beste fall gir uttalelsene om realistiske opplæringsmål en retning på opplæringens nivå og innhold. Mål knyttet til sosiale vansker ser ut til å være langt vanskeligere å konkretisere. Dessuten preges noen rapporter av at mål blandes sammen med bl.a. arbeidsmåter. Hvordan opplæringen bør tilpasses slik at læringsutbyttet blir forsvarlig er lite konkretisert i de fleste vurderingene. Temaene som belyses er i hovedsak organiseringsmåter, pedagogiske hjelpemidler og generelle pedagogiske prinsipper. Flere vurderinger understreker at spesialundervisningen skal gis av spesialpedagog, og at assistenter skal ha veiledning av lærer eller spesialpedagog. Spesialundervisningens innhold blir i de sakkyndige vurderingene fra grunnskolen i hovedsak knyttet til undervisning i basisfagene norsk, matematikk og engelsk. Vanligvis blir det ikke gitt nærmere anvisninger, men enkelte skisserer aktiviteter og pedagogiske grep som kan passe. Det kan se ut som noe av dette er klippet ut fra generelle lister for eksempel for elever med diagnosen ADHD. I de aller fleste vurderingene angis antall timer til spesialundervisning. Det er umulig å se hvordan antall timer henger sammen med datagrunnlaget og vurderingen av elevens behov. Det er mulig at kontorene har ulik praksis på dette området. I så fall vil det være viktig å se nærmere på hvordan timetallene fremkommer. I noen vurderinger angis timer for hvert fag eleven skal ha spesialundervisning i, mens flertallet av rapportene angis et samlet årstimetall. Unntaksvis spesifiseres hvor mange timer som skal gå direkte til opplæring og til veiledning av personalet og foreldrene. Det dominerende perspektivet i de sakkyndige vurderingene er individperspektivet med utgangspunkt i diagnoser og beskrivelse av ulike vansker. Dette er som forventet i og med at lovverket så sterkt knytter retten til spesialundervisning sammen med svakheter og avvik. Likevel er det elevenes behov for spesialundervisning som dominerer bildet i de sakkyndige vurderingene. Ofte understrekes barnets behov for mestring og positivt samspill med andre

22 22 barn. I noen vurderinger poengteres det at veiledning til foreldre og personalet i barnehagen eller skolen en del av spesialundervisningstilbudet. Det er videre viktig å merke seg at enkelte påpeker det helhetlige perspektivet som undervisningen må ha. Vi forstår dette som uttrykk for at skolen skal tilstrebe at spesialundervisningen og den ordinære opplæringen henger nøye sammen. I de sakkyndige vurderingene for elever i grunnskolen fremstår læring og utvikling som er det sentrale prinsippet for spesialundervisningen. Et uttrykk for dette er at segregert opplæring kun anbefales i helt spesielle tilfeller. Eksplisitte anbefalinger om enetimer er tydeligst i sakkyndige vurderinger for barn i barnehagen. Det er ikke uventet i og med at mange vansker i barnehagen handler om artikulasjonsvansker. 3.2 Konklusjoner Det er ikke mulig å gi fullstendige svar på problemstillingene i denne undersøkelsen ut fra utvalget av sakkyndige vurderinger alene. Likevel er det noen aspekter som belyses på en måte som gjør det mulig å komme med noen konklusjoner Problemstilling 1 Gjennomgangen av innholdet i de sakkyndige vurderingene viser klart at PP-tjenesten i Bergen ivaretar de formelle kravene som de nasjonale retningslinjene stiller til tjenesten. Det kan hevdes at å ivareta de formelle kravene er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig forutsetning for å sikre god kvalitet på sakkyndighetsarbeidet. Vi mener følgende forhold alltid bør vektlegges når kvaliteten skal vurderes: at vurderingsgrunnlaget er bredest mulig, at det er sammenheng mellom vurderingsgrunnlaget og konklusjoner og at det gis pedagogiske anvisninger som gir klare føringer for utarbeiding av IOP. PP-tjenesten i Bergen gjør sine vurderinger ut fra et bredt datagrunnlag der tester er en av mange kilder. Dette er en indikasjon på at grunnlaget for tilrådingene er kvalitativt godt. Ut fra redegjøringen for vurderingsgrunnlaget i de sakkyndige vurderingene, er det vårt inntrykk at det er bra sammenheng mellom vurderingsgrunnlaget og konklusjonene som trekkes. De pedagogiske anvisningene er derimot av variabel kvalitet. Ofte ser gis det generelle anvisninger ut fra diagnoser og ikke ut fra den konkrete elevens behov. Spesielt kan de pedagogiske føringene for elever med sosiale vansker være vanskelig å konkretisere i en IOP.

23 23 Etter vår mening er det viktig å drøfte hvordan de pedagogiske tilrådingene kan bli mer anvendelige for lærerne i arbeidet med IOP. En mulig løsning er at PP-tjenesten i større grad samarbeider med skolen om det pedagogiske opplegget rundt enkeltelever Problemstilling 2 De sakkyndige vurderingene som inngår i vårt materiale viser ingen klare forskjeller mellom de ulike PP-kontorene i Bergen. De fleste forskjellene vi har funnet er små og innenfor hva en kan forvente av kontorer i så mange ulike bydeler. Vårt materiale tyder på at barn og unge blir likeverdig behandlet i de ulike bydelene. Om voksne kan vi ikke uttale oss fordi vi bare har sakkyndige vurderinger fra en bydel. På den annen side kan det være interessant å se nærmere på om det er systematiske forskjeller mellom bruk av diagnoser i de ulike bydelene, og om det er flere søknader om spesialundervisning som blir avslått av enkelte PP-kontor enn av andre. Men dette er et arbeid som krever et større datagrunnlag enn i denne undersøkelsen.

24 24 4. Resultater 4.1 Intervjuer med ledelsen i Byrådsavdelingen for barnehage og skole Ledelsen for byrådsavdelingen for barnehage og skole ble intervjuet enkeltvis om sitt syn på PPTs tjenester og organiseringen av denne tjenesten. 30.mai.2013 ble byråd Harald Victor Hove, kommunaldirektør Anne-Marit Presterud, fagdirektør Odd Harald Hundvin, seksjonsleder for barnehage Marianne Boge og seksjonsleder for skole Ellen-Margrethe Hansen intervjuet. Intervjuere var Thomas Nordahl og Bjørn Berg. Områdelederne Margareth Stenberg og Torill Thorstensen som har ansvaret for PPT-kontorene ble intervjuet enkeltvis den 10.juni Intervjuere var Inger Vigmostad og Lars Arild Myhr. Intervjuene dreide seg om tre hovedtemaer. Det første gjaldt forholdet mellom PPT, barnehage, skole og nasjonale mål og retningslinjer. Det andre temaet dreide seg om økonomi og organisering, mens det tredje temaet omhandlet ulikheter og likheter mellom bydelene i Bergen Tema 1: PPT, barnehage, skole og nasjonale mål og retningslinjer. Bidrag til læring. Ett sentralt spørsmål er i hvilken grad PPT bidrar til at barn og unge med særskilte behov får realisert sitt potensial for læring i barnehage og skole i samsvar med lovverket. Ledelsen ga uttrykk for at de generelt oppfattet at tjenesten gjorde en god jobb på dette området. Samtidig ble det trukket fram ulikheter i tjenesteprofil mellom de 8 kontorene og at dette kunne påvirke resultatene. Spesielt ble det pekt på ulike oppfatninger av balansen mellom individuelle og systemrettede tiltak, og at det var lett å få mye fokus på utredning og vedtak og mindre vekt på å følge opp gjennomføringen av tiltakene. Det kan derfor være usikkert i hvilken grad PPT gir et betydelig bidrag til barns og elevers læring. PPT bidrar til mer kunnskap om vansker for elever som skolene i mange tilfeller selv har fanget opp, men PPT bidrar i liten grad til at opplæringstilbudet blir kvalitativt bedre. Områdelederne peker på at PPT i liten grad arbeider med utvikling av læringsmiljø i barnehage og skole. Dette arbeidet drives av barnehagene og skolene uten at PPT blir

25 25 involvert i betydelig grad. Områdelederne pekte på at det er fagavdelingen som har ansvaret for felles satsingsområder i kommunen og det har ikke vært tradisjon for å koble arbeidet med læringsmiljø og allmenne pedagogiske områder til det spesialpedagogiske feltet. I noen bydeler har det vært planer om å PPT skal være involvert i arbeidet med kvalitetsutviklingssystemet, men dette er ikke fulgt opp systematisk og det har vært uklart hvilke rolle PPT skulle ha i dette arbeidet. Samlet sett så ledelsen at det fortsatt var mulig å forbedre arbeidet på dette området. Sosial utjevning. På spørsmål om PPT bidrar til sosial utjevning var det noe delte meninger. Det var enighet om at særlig systemrettede tiltak ville ha betydning, men at innsatsen på dette området varierte mellom kontorene. Rett hjelp til det enkelte barn kunne også bidra til sosial utjevning, men det ble trukket frem at grensesnittet mot BUP kunne være ulikt definert. Videre ble prosjektet Tidlig innsats nevnt som et tiltak som kunne ha en sosialt utjevnende effekt. Dette var nå et eget prosjekt, mens det burde være en viktig oppgave og en kontinuerlig innsats fra PPT på dette området. Det kan være vanskelig å finne gode suksesskriterier for PPTs arbeid når det gjelder sosial utjevning og derfor vanskelig å vurdere innsatsen, men generelt mente svarerne at PPT neppe hadde stor betydning på dette området. Fagsentrene Innenfor hvert PPT finnes det et fagsenter. Disse gjennomfører spesialpedagogiske oppgaver i forhold til førskolebarn, og bistår barnehagene med veiledning. Fagsentrene ble organisert i PPT for fem år siden, men det ble gitt uttrykk for at det ikke er opplagt at dette er den rette organiseringen. Selv om dette er to atskilte virksomheter innenfor samme organisasjon og med samme ledelse, fant vi det rimelig å spørre om samarbeidet mellom disse noe ulike faggruppene. Det kom fram at PPT oftest var fornøyd med denne organiseringen, mens fagsentrene ikke syntes dette var tilfredsstillende. Vedtakene om spesialpedagogisk hjelp ligger hos fagdirektøren. I noen bydeler er det et aktivt samarbeid mellom rådgiverne i PPT og spesialpedagogene i fagsenteret. Det kan innebære felles lokalisering, felles møtevirksomhet og satsingsområder, og de oppfatter at det er et gjensidig ønske om samarbeid. I andre bydeler kan det være mindre samarbeid og mindre anerkjennelse mellom de ulike delene av PPT. Det har vært stor utbygging av barnehager uten at ressursene til fagsentrene har økt. Samlet sett ga ledelsen uttrykk for at samarbeidet fungerte bra ved noen

26 26 av kontorene, mens det på andre ikke fungerte like knirkefritt. Selv om det kan være ulikheter så har ledelsen inntrykk av at barnehager og skoler likevel er fornøyd med leveransene. Samarbeid med foreldrene Ledelsen ble videre spurt om sin oppfatning av om PPT bidro til et nært og godt samarbeid med foreldrene, og om de opplevde et sterkt press fra foreldre om individuelle rettigheter. Svarerne ga uttrykk for at de mente PPT var opptatt av foreldreperspektivet. Et kritisk punkt hadde tidligere vært ventetid, men dette var mer under kontroll nå, selv om det hadde tatt tid på en del kontorer å få gode rutiner på plass. Det ble likevel pekt på at kravet om et svar til foreldrene innen 14 dager kunne ble et ytre tiltak om ikke oppfølgingen i praksis ble rask nok. Det ble jevnt over ikke opplevd noe sterkt press i forhold til individuelle rettigheter, men noe mer fra foreldre i de mer ressurssterke bydelene. Nasjonale retningslinjer for PPT - arbeidsmåter Vektleggingen eller balansen mellom individ- og systemrettet arbeid kom noe inn allerede ved første spørsmål, men lederne ble bedt om å konkretisere dette dilemmaet ytterligere. Ledelsen mente at det var store forskjeller mellom de enkelte kontorene på dette området. I tillegg var det heller ikke noen omforent forståelse av hva systemrettet arbeid besto i. Et eksempel som ble nevnt var at noen kontorer satte inn systemrettede tiltak på lese- og skrivevansker, mens andre satte inn spesialpedagogiske tiltak rettet mot enkeltindivider på det samme området. Det ble også pekt på at et for sterkt individfokus som enkelte kontorer muligens hadde, kunne føre skolene inn i en ond sirkel ved at mer og mer ressurser ble brukt til individuelle tiltak noe som ville svekke kvaliteten i det generelle undervisningstilbudet, noe som igjen kunne utløse en forespørsel om flere spesialpedagogiske tiltak. PPT i Bergen har målsettinger om å jobbe mer systemrettet, men områdelederne bekreftet at det er store forskjeller mellom bydeler på hvordan man har løst dette arbeidet. De vurderer også at dette henger sammen med hvilken kompetanse de ansatte i PPT har. Områdelederne vurderer samlet sett at PPT har en mye sterkere prioritering av individrettet arbeid enn av systemrettet arbeid. Fra intervjuerne ble det pekt på at mange dokumenter omhandler individrettede aktiviteter. Og spørsmålet var da om PPT ble bedt om å rapportere på systemrettede tiltak? Det var ingen direkte rapportering på systemrettede tiltak til det sentrale nivået, men feltet ble fulgt

27 27 opp av de to områdelederne som hadde ansvar for PPT-kontorene. Områdelederne viser til handlingsplanene som hvert PPT kontor lager. Her skal det lages en beskrivelse av det systemrettede arbeidet og områdelederne fortalte at alle kontorene har en slik beskrivelse. En eventuell påvirkning fra sentralt nivå skjedde ikke i forhold til daglig drift, men mer i forbindelse med de planene som ble produsert. Det var også mulig å etablere forventninger til PPT fra sentralt nivå i forbindelse med den årlige kvalitetsoppfølgingen av skolene. Som prioriterte områder fra styringsnivået til PPT ble nevnt Tidlig innsats med ekstra midler til innsats for 4 8-åringer, større systemrettet innsats og reduserte ventetider. Videre skolesatsingen Sammen for kvalitet som omfattet kompetanseutvikling i skolene med vekt på lesing, regning og kommunikasjon både digitalt og gjennom språk og kultur. Klasseledelse og elevvurdering ble også nevnt i forbindelse med skolesatsingene. Når det gjaldt innhold og utforming av de sakkyndige vurderingene ble det pekt på at ledelsen ikke hadde tilgang til disse annet enn ved å følge med i klagesakene. Den delen av ledelsen som fulgte disse sakene pekte på at det var stor kvalitetsvariasjon. Områdelederne er særlig opptatt av at det er for store forskjeller i PPTs vurdering i omfang av spesialundervisning, altså hvor mange timer som blir definert som et likeverdig og tilfredsstillende opplegg. Områdelederne viser til at både dialogen med PPT lederne og til arbeidet med klagesaksbehandling indikerer til dels store forskjeller på dette området. Noen kontorer vurderte i forhold til en uttalt standard, mens andre fokuserte på enkeltbarnets situasjon, men begrunnelsene kunne noen ganger være mangelfull. Som et kvalitetssikrende tiltak var det innført at alle vurderingene skulle ha to underskrifter slik at ledelsen ble involvert i alle tilrådingene. Men det var ikke dermed sikkert at det var noen prosess rundt alle sakene. Kompetanse I PPT Ledelsen ble bedt om å vurdere PPTs faglige innsikt og kompetanse i forhold til de oppgavene de skulle utføre og de behov som skoler og barnehager har. Altså om det var en god match mellom tilbud og etterspørsel/forventninger. Svarerne mente at PPT hadde god kompetanse og en bra miks av psykologer og spesialpedagoger. Det var også god søkning på ledige stillinger. Denne blandingen av kompetanse var også barnehagene og skolene tilfreds med. Områdelederne pekte på at noen av PPT kontorene er små og at disse kan ha utfordringer knyttet til å imøtekomme alle typer kompetansebehov. Områdelederne håper at

28 28 kompetansen i PPT benyttes fleksibelt både internt i og mellom PPT kontorene, men sier at de ikke kjenner så godt til dette. De mener at det er viktig at kompetanse på systemrettet arbeid, for eksempel på klasseledelse, blir brukt fleksibelt slik at dette blir et tilbud til flere skoler. De sier videre at det som i stor grad er felles mellom de åtte PPT kontorene er at de ikke har utviklet kompetanse knyttet til arbeid med utvikling av læringsmiljø. Områdelederne viser til at skolene og barnehagene etterlyser psykologkompetanse med bakgrunn i at dette er en kompetanse de ikke har selv. Det har derfor blitt tilsatt mange psykologer, og det kan være viktig å gjøre en mer overordnet analyse av hvilken kompetanse som PPT skal rekruttere for å utvikle tjenesten i riktig retning. Områdelederne peker på at mange ansatte i skolen ønsker å opprettholde et individperspektiv i det spesialpedagogiske feltet, og at de derfor ønsker psykologer i PPT med god utredningskompetanse. Samtidig peker områdelederne på at psykologene i PPT ikke nødvendigvis står for et individorientert perspektiv knyttet til ulike problemer i skolen, og at det har skjedd endringer i utdannelsen av psykologer i retning av et mer samfunnspsykologisk perspektiv. Dette har i følge områdelederne vist seg å være nyttig i systemrettet arbeid i PPT. Det ble også reist spørsmål om PPTs rolleforståelse var god nok. Brytninger mellom PPT og skolene og barnehagene kunne være en indikasjon på mangler. Ledelsen mente også at PPT burde være mer aktive i kvalitetsoppfølgingen av barnehagene og skolene, og at dialogen rundt prioriteringer både med fagsentrene og skolene og barnehagene burde forbedres Tema 2: Økonomi og organisering Innledningsvis spurte intervjuerne om tankene rundt mulige omorganiseringer var økonomisk motivert. Samtlige ledere ga uttrykk for at dette ikke var tilfelle. Det var heller et spørsmål om tjenesten kunne vært organisert annerledes slik at ressursene ble utnyttet bedre eller om barnehagene og skolene også kunne bistås på andre måter. Det ble trukket fram en del styringsutfordringer i forhold til PPT. PPT representerer faglighet og tradisjoner som krevde faglig uavhengighet samtidig som nasjonale og kommunale prioriteringer skulle ivaretas. Det var også utfordringer knyttet til å styre gjennom 2 områdeledere som hver har ansvaret for 4 PPT-kontorer. Områdelederne ligger i linje fra kommunaldirektøren og en mellomlederposisjon vil alltid ha utfordringer i forhold til ulike forventninger fra ledelsesnivået og fra de 8 PPT-kontorene og deres medarbeidere. Fagavdelingen har ansvar for faglig utvikling av PPT. En større involvering fra

Evaluering av PP-tjenesten i Bergen kommune

Evaluering av PP-tjenesten i Bergen kommune Evaluering av PP-tjenesten i Bergen kommune 16.10.13 Oppdrag Evalueringen er gjennomført av Senter for praksisrettet utdanningsforskning ved Høgskolen i Hedmark. Prosjektleder har vært Professor Thomas

Detaljer

Hva kjennetegner og hvordan kan vi forstå det pedagogiske tilbudet til barn og unge med særskilte behov. Thomas Nordahl

Hva kjennetegner og hvordan kan vi forstå det pedagogiske tilbudet til barn og unge med særskilte behov. Thomas Nordahl Hva kjennetegner og hvordan kan vi forstå det pedagogiske tilbudet til barn og unge med særskilte behov. Thomas Nordahl 27.10.17 MANDAT FOR EKSPERTGRUPPEN FOR BARN OG UNGE MED BEHOV FOR SÆRSKILT TILRETTELEGGING

Detaljer

Det spesialpedagogiske feltet i Bergen kommune

Det spesialpedagogiske feltet i Bergen kommune Det spesialpedagogiske feltet i Bergen kommune Høringsuttalelse fra PPT/PF i Laksevåg Denne uttalelsen har vi laget på bakgrunn av at hele enheten har fått arbeidet i grupper med evalueringsrapporten fra

Detaljer

Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015

Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Vedtatt av FUG-utvalget 2012 2015 Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Det har vært et politisk mål at færre elever får spesialundervisning og at flere elever med behov for og rett til

Detaljer

En gang spesialundervisning, alltid spesialundervisning? Trondheim 18. juni 2013

En gang spesialundervisning, alltid spesialundervisning? Trondheim 18. juni 2013 En gang spesialundervisning, alltid spesialundervisning? Trondheim 18. juni 2013 Helen L. Bargel, Seniorrådgiver, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag fmsthlb@fylkesmannen.no Nasjonale føringer Meld. St. nr. 18

Detaljer

Tilpasset opplæring og spesialundervisning

Tilpasset opplæring og spesialundervisning Tilpasset opplæring og spesialundervisning - Generell utfordring og status - En gang spesialundervisning, alltid spesialundervisning? - Hvordan måle effekten av spesialundervisning? Orkdal/Øy-regionen,

Detaljer

Informasjonsmøte om ny organisering av det spesialpedagogiske feltet

Informasjonsmøte om ny organisering av det spesialpedagogiske feltet Informasjonsmøte om ny organisering av det spesialpedagogiske feltet Pedagogisk psykologisk senter Pedagogisk psykologisk tjeneste Fagsenter Fagsenter *Det er ca. 180 private barnehager og 10 private skoler

Detaljer

Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet

Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet 27.10.09 Hovedproblemstilling Hvilken sammenheng er det mellom ulike innsatsfaktorer i spesialundervisning (organisering, innhold,

Detaljer

Barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging - hva er hovedutfordringene og hva kan gjøres? Thomas Nordahl

Barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging - hva er hovedutfordringene og hva kan gjøres? Thomas Nordahl Barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging - hva er hovedutfordringene og hva kan gjøres? Thomas Nordahl 16.01.18 MANDAT FOR EKSPERTGRUPPEN FOR BARN OG UNGE MED BEHOV FOR SÆRSKILT TILRETTELEGGING

Detaljer

TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE

TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE PROSEDYRER SPESIALPEDAGOGISK HJELP/SPESIALUNDERVISNING HOLTÅLEN OG RØROS 2008 2 INNHOLD 1 Tilpassa opplæring i barnehage og skole s 3 1.1 Barnehagen s 3 1.2 Skolen

Detaljer

PP-tjenesten som partner for godt læringsmiljø

PP-tjenesten som partner for godt læringsmiljø PP-tjenesten som partner for godt læringsmiljø Lars Arild Myhr - SePU To separate verdener Lovverk Spesialpedagogikk Utdanning Forskningsmiljøer Samarbeidsinstanser Stortings meldinger Generell pedagogikk

Detaljer

Departementet ønsker med denne meldingen å stimulere til at PP-tjenesten i større grad skal kunne arbeide systemrettet (s.91)

Departementet ønsker med denne meldingen å stimulere til at PP-tjenesten i større grad skal kunne arbeide systemrettet (s.91) TILPASSET OPPLÆRING FORVENTNINGER TIL PP-TJENESTEN I LYS AV MELD. ST. 18 (2010-2011) LÆRING OG FELLESSKAP Departementet ønsker med denne meldingen å stimulere til at PP-tjenesten i større grad skal kunne

Detaljer

FNT SPESIALUNDERVISNING. Kompetanseløft Finnmark

FNT SPESIALUNDERVISNING. Kompetanseløft Finnmark FNT SPESIALUNDERVISNING Kompetanseløft Finnmark 18.10.2018 MÅL FOR DAGEN Økt forståelse for regelverketpå området spesialundervisning Få kunnskap om hvordan skoleeier, skolene og PPT kan bruke materiellet

Detaljer

Alle skal med - inkluderende fellesskap for barn og unge. Aalborg

Alle skal med - inkluderende fellesskap for barn og unge. Aalborg Alle skal med - inkluderende fellesskap for barn og unge. Aalborg 26.04.18 MANDAT FOR EKSPERTGRUPPEN FOR BARN OG UNGE MED BEHOV FOR SÆRSKILT TILRETTELEGGING Det overordnede målet med ekspertgruppens arbeid

Detaljer

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09 Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske

Detaljer

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Thomas Nordahl 24.08.11 Utfordringer i utdanningssystemet Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen

Detaljer

God praksis er ikke smittsomt FLiK ( ) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet

God praksis er ikke smittsomt FLiK ( ) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet God praksis er ikke smittsomt FLiK (2013 2017) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet 24.08.17 Kartleggingsoversikt Område Informant 2013 - T1 2015 - T2 2017 T3 Barnehage Barn x x x Kontaktpedagog x x x

Detaljer

Paradokser og utfordringer i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl

Paradokser og utfordringer i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl Paradokser og utfordringer i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 08.11.10 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

Spesialpedagogisk hjelp regelverk og problemstillinger

Spesialpedagogisk hjelp regelverk og problemstillinger Spesialpedagogisk hjelp regelverk og problemstillinger 1 Fylkesmannens oppdrag Stimulerer til tverretatlig og tverrfaglig samarbeid som omfatter barn, oppvekst og opplæring, samt følge med på om slikt

Detaljer

IOP. Landsdelssamlinga for PPT og Statped 31. oktober Terje A. Malin avd.leder sammensatte lærevansker

IOP. Landsdelssamlinga for PPT og Statped 31. oktober Terje A. Malin avd.leder sammensatte lærevansker IOP Landsdelssamlinga for PPT og Statped 31. oktober 2018 Terje A. Malin avd.leder sammensatte lærevansker IOP Det er viktig at en IOP er laget slik at den er til praktisk hjelp for lærerne når de skal

Detaljer

Kvalitetssikring av spesialundervisningen i Lillehammerskolen Felles rutiner for skole og PPT

Kvalitetssikring av spesialundervisningen i Lillehammerskolen Felles rutiner for skole og PPT Kvalitetssikring av spesialundervisningen i Lillehammerskolen Felles rutiner for skole og PPT 18.08.2014 Innhold Fase 1: Førtilmelding og utredning... 2 Plikt til å vurdere utbyttet av opplæringen før

Detaljer

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København,

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, Ulikheter og variasjoner Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, 11.10.10 Utvalg og svarprosent Utvalg Antall Svarprosent Elever og klasselærers vurdering av elevene

Detaljer

PP-tjenesten mandat er i utgangspunktet todelt.

PP-tjenesten mandat er i utgangspunktet todelt. Lister Pedagogisk Psykologiske Tjeneste (Lister PPT) er et interkommunalt samarbeid mellom kommunene Farsund, Flekkefjord, Kvinesdal, Lyngdal og Sirdal. Farsund kommune er vertskommune for samarbeidet.

Detaljer

PPT - status. Saksframlegg. Sammendrag. Saksopplysninger. Saksnummer Utvalg Møtedato 12/10 Komitè for levekår 08.03.2012 12/34 Bystyret 29.03.

PPT - status. Saksframlegg. Sammendrag. Saksopplysninger. Saksnummer Utvalg Møtedato 12/10 Komitè for levekår 08.03.2012 12/34 Bystyret 29.03. Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 15.02.2012 10331/2012 2012/1329 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/10 Komitè for levekår 08.03.2012 12/34 Bystyret 29.03.2012 PPT -

Detaljer

Rutiner for spesialpedagogisk hjelp /spesialundervisning i barnehage, grunnskole, videregående skole og PPT i Ofoten

Rutiner for spesialpedagogisk hjelp /spesialundervisning i barnehage, grunnskole, videregående skole og PPT i Ofoten (Sist revidert 24.09.10) Rutiner for spesialpedagogisk hjelp /spesialundervisning i barnehage, grunnskole, videregående skole og PPT i Ofoten 1. Kontakt skole/ barnehage og PPT. Ordningen med fast PPT-kontakt

Detaljer

SPESIALPEDAGOGISKE RUTINER PPT FOR VEFSN-REGIONEN

SPESIALPEDAGOGISKE RUTINER PPT FOR VEFSN-REGIONEN Nordland Grane Vefsn Hattfjelldal fylke kommune kommune kommune SPESIALPEDAGOGISKE RUTINER PPT FOR VEFSN-REGIONEN Innhold Generelt Førtilmeldingsfasen Tilmeldingsfasen Utrednings- og tilrådningsfasen Søknad

Detaljer

God opplæring for alle

God opplæring for alle God opplæring for alle Feil ressursbruk Økt kompetanse i system Vi er på vei! Mange elever går ut av grunnskolen uten å realisert sitt potensial for læring. Alle elever lærer og oppnår gode resultater

Detaljer

Ressursteam skole VEILEDER

Ressursteam skole VEILEDER Ressursteam skole VEILEDER Innhold 1. Innledning... 2 2. Mål, fremtidsbilder og hensikt... 2 3. Ressursteam... 2 2.1 Barneskole... 2 2.2 Ungdomsskole... 3 2.3 Møtegjennomføring... 3 Agenda... 3 2.4 Oppgaver...

Detaljer

Skolelederkonferansen. Johans Tveit Sandvin

Skolelederkonferansen. Johans Tveit Sandvin Skolelederkonferansen 2010 Johans Tveit Sandvin Rett til læring Prinsipper som inkludering, likeverdig tilbud og tilpasset opplæring følger av rett og plikt til opplæring Retten til opplæring er ikke bare

Detaljer

Adresse: Postboks 8954, Youngstorget 0028 Oslo Telefon: Telefaks:

Adresse: Postboks 8954, Youngstorget 0028 Oslo Telefon: Telefaks: www.nfunorge.org Adresse: Postboks 8954, Youngstorget 0028 Oslo E-post:post@nfunorge.org Telefon:22 39 60 50 Telefaks:22 39 60 60 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15.12.2008 954/2.00/IS

Detaljer

Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole

Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole Før en eventuell tilmelding til PPS skal skolen vurdere elevenes behov. Med utgangspunkt i egen kompetanse

Detaljer

Fagsamling PPT Oppland 3. februar 2016

Fagsamling PPT Oppland 3. februar 2016 Fagsamling PPT Oppland 3. februar 2016 Forståelse av tilpasset opplæring (T. Overland etter Bachmann og Haug, 2006) Smalt perspektiv vs. Bredt perspektiv En nødvendig diskusjon Er det grunnlag for å hevde

Detaljer

Tilpasset opplæring. Elverum, 7. og 8. mars 2013

Tilpasset opplæring. Elverum, 7. og 8. mars 2013 Elverum, 7. og 8. mars 2013 Læringslyst 4-årig utviklingsarbeid Prosjekt 2011 felles kvalitetsutvikling av sakkyndighetsarbeidet i PPT Samarbeidspartenes opplevelse av hva som er vesentlig når vi snakker

Detaljer

Her finner du forklaring av begreper som blir brukt knyttet til spesialundervisning og oversikt over hvilke roller de ulike aktørene har.

Her finner du forklaring av begreper som blir brukt knyttet til spesialundervisning og oversikt over hvilke roller de ulike aktørene har. Ordforklaring og roller spesialundervisning Her finner du forklaring av begreper som blir brukt knyttet til spesialundervisning og oversikt over hvilke roller de ulike aktørene har. ARTIKKEL SIST ENDRET:

Detaljer

ESSUNGA KOMMUN. 236 km2 5 503 innbyggere 3 små skoler Ikke gymnas. Nossebro skole

ESSUNGA KOMMUN. 236 km2 5 503 innbyggere 3 små skoler Ikke gymnas. Nossebro skole ESSUNGA KOMMUN 236 km2 5 503 innbyggere 3 små skoler Ikke gymnas Nossebro skole Utgangspunkt 1 Den nasjonale statistikken viste at Essunga kommun var blant de absolutt svakeste i landet. Utgangspunkt 2:

Detaljer

Oversikt over tilgjengelige kompetansepakker i nettressursen for Kultur for læring og L&P

Oversikt over tilgjengelige kompetansepakker i nettressursen for Kultur for læring og L&P Oversikt over tilgjengelige kompetansepakker i nettressursen for Kultur for læring og L&P Ved behov for tilgang kan det sendes en mail til sigrid.nordahl@inn.no eller lars.myhr@inn.no Oppdatert: 08.10.18

Detaljer

Regelverksamling for skoleeiere i Sør-Trøndelag 20. mai 2014

Regelverksamling for skoleeiere i Sør-Trøndelag 20. mai 2014 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Regelverksamling for skoleeiere i Sør-Trøndelag 20. mai 2014 Plikt til å vurdere utbyttet av en før vedtak om spesialundervisning, jf. oppll. 5-4 Helen L. Bargel, Seniorrådgiver,

Detaljer

Inkluderende fellesskap i barnehage og skole? John Kristoffersen, kommunalsjef

Inkluderende fellesskap i barnehage og skole? John Kristoffersen, kommunalsjef Inkluderende fellesskap i barnehage og skole? John Kristoffersen, kommunalsjef Oppdraget Vi(Udir) har da ønske om at en representant fra deres region kan holde et innlegg på 15 min om deres perspektiver

Detaljer

Sentraladministrasjon

Sentraladministrasjon Sentraladministrasjon Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Oppvekst- og utdaninngsavdelingen Statens Hus 7468 TRONDHEIM Deres ref. Vår ref. Dato 2141/2009/020/KARGRO 02.02.2009 NASJONALT TILSYN PÅ OPPLÆRINGSOMRÅDET

Detaljer

Elevenes skolemiljø i opplæringsloven kapittel 9 A

Elevenes skolemiljø i opplæringsloven kapittel 9 A Elevenes skolemiljø i opplæringsloven kapittel 9 A PP-tjenestens rolle i skolemiljøsaker Gitte Franck Sehm Disposisjon Kort om oppll. 9 A Avklaring - PPT s rolle Barnekonvensjonen Utfordringer som går

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Buskerud fylkeskommune Kongsberg videregående skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Buskerud

Detaljer

Høringsuttalelse fra Lillegården kompetansesenter vedrørende

Høringsuttalelse fra Lillegården kompetansesenter vedrørende Høringsuttalelse fra Lillegården kompetansesenter vedrørende NOU2009:18 Rett til læring. Det vises til høringsbrev av 22.07.2009 Innstilling fra utvalget for bedre læring for barn, unge og voksne med særskilte

Detaljer

Nasjonal nettverkskonferanse for PPT-ledere 21. September 2016

Nasjonal nettverkskonferanse for PPT-ledere 21. September 2016 Nasjonal nettverkskonferanse for PPT-ledere 21. September 2016 Om kvalitetskriterier for PP-tjenesten Fire kvalitetskriterier Utdanningsdirektoratet har utformet fire kvalitetskriterier for PP-tjenesten

Detaljer

VEILEDER. Individuell Utviklingsplan

VEILEDER. Individuell Utviklingsplan VEILEDER Individuell Utviklingsplan Hjemlet i opplæringslovens 5-5 og Utdanningsdirektoratets veileder til spesialpedagogisk hjelp, publisert 30.10.2014. «Planleggings og gjennomføringsfasen starter når

Detaljer

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO)

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Mål TPO-team skal bidra til å sikre skolens tilpassa opplæring jfr. 1-3 opplæringsloven Grunnlag for instruks Arbeidsoppgaver og rutiner i forhold

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

VEILEDER. Individuell utviklingsplan

VEILEDER. Individuell utviklingsplan VEILEDER Individuell utviklingsplan Hjemlet i barnehageloven kapittel V A 19 a og 19 b, og Utdanningsdirektoratets veileder til spesialpedagogisk hjelp, sist endret 29.03.2017. «Planleggings og gjennomføringsfasen

Detaljer

Høringssvar, endringer i barnehageloven- barn med særlige behov

Høringssvar, endringer i barnehageloven- barn med særlige behov ARENDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Inger Mari Sørvig, tlf Saksgang: Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Administrasjonsutvalget Formannskapet Referanse: 2013/1371 / 5 Ordningsverdi: A21/&13

Detaljer

Perspektiver på rapportens beskrivelse av utfordringer og anbefalinger. Rolf Øistein Barman-Jenssen

Perspektiver på rapportens beskrivelse av utfordringer og anbefalinger. Rolf Øistein Barman-Jenssen Perspektiver på rapportens beskrivelse av utfordringer og anbefalinger Rolf Øistein Barman-Jenssen 04.04.18 Reaksjoner Reaksjoner Perspektiver F A R PPT Barnehage Spesialpedagog Kontakt- Lærer R e k t

Detaljer

Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater. Professor Thomas Nordahl Aalborg

Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater. Professor Thomas Nordahl Aalborg Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater Professor Thomas Nordahl Aalborg 08.11.07 Hva er LP-modellen? En modell for pedagogisk analyse og tiltaksutvikling utviklet ut fra forskningsbasert

Detaljer

Hvorfor så sein innsats? Lasse Arntsen,

Hvorfor så sein innsats? Lasse Arntsen, Hvorfor så sein innsats? Lasse Arntsen, 04.02.19 Budskap 1: Lærere, spesialpedagoger og PPT må ha kompetanse om kompetanse Kompetansebegrepet «Kompetanse er å tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter

Detaljer

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM"

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS FORSVARLIGE SYSTEM VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM" I HENHOLD TIL OPPLÆRINGSLOVEN 13-10 ANDRE LEDD OG PRIVATSKOLELOVEN 5-2 TREDJE LEDD Innhold 1. Forord...2 2. Innledning...3 3. Elementer i et forsvarlig

Detaljer

Høring - NOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming

Høring - NOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming Høring - NOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming Statped viser til Barne- og likestillingsdepartementets brev av 2. desember 2016

Detaljer

Ekstern vurdering Tanabru skole

Ekstern vurdering Tanabru skole Ekstern vurdering Tanabru skole Kvalitetsmål Alle elever opplever et trygt og godt skolemiljø Ansatte i skolen fremstår som tydelige og samstemte voksne i arbeidet for et trygt og godt skolemiljø Foreldre

Detaljer

SPESIALUNDERVISNING VEDTAK SOM OPPFYLLER KRAVENE I LOV OG FORSKRIFT

SPESIALUNDERVISNING VEDTAK SOM OPPFYLLER KRAVENE I LOV OG FORSKRIFT SPESIALUNDERVISNING VEDTAK SOM OPPFYLLER KRAVENE I LOV OG FORSKRIFT 22. OG 29. MAI 2018 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Agenda Innledning Gjennomgang av krav til enkeltvedtakene og avvikene

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

KOMMUNENS OG FYLKESKOMMUNENS ANSVAR KNYTTET TILSPESIALUNDERVISNING OG SÆRSKILT SPRÅKOPPLÆRING. Friskolesamling

KOMMUNENS OG FYLKESKOMMUNENS ANSVAR KNYTTET TILSPESIALUNDERVISNING OG SÆRSKILT SPRÅKOPPLÆRING. Friskolesamling KOMMUNENS OG FYLKESKOMMUNENS ANSVAR KNYTTET TILSPESIALUNDERVISNING OG SÆRSKILT SPRÅKOPPLÆRING Friskolesamling 19.01.2016 1 Spesialundervisning i skolen Regelen om spesialundervisning i oppl. 5-1 er den

Detaljer

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Kultur for læring. Lars Arild Myhr Kultur for læring Lars Arild Myhr 30.05.17 Kultur for læring i Hedmark Kultur for læring en felles satsing for god læring i Hedmark Alle kommunene Fylkesmannen Fagforeningene NHO & KS Foreldreutvalget

Detaljer

Samhandling gir resultater Hvordan kan ledere jobbe sammen for en mer inkluderende opplæring?

Samhandling gir resultater Hvordan kan ledere jobbe sammen for en mer inkluderende opplæring? Avdeling for PPT og spesialskoler Samhandling gir resultater Hvordan kan ledere jobbe sammen for en mer inkluderende opplæring? Walter Frøyen, Avdelingsdirektør for PPT og spesialskoler i Oslo Oslo Oslo

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 02.10. 17/14470 17/111206 Saksansvarlig: Anne Margrethe Lindseth Saksbehandler: Gro Steigum Behandlingsutvalg Møtedato Politisk

Detaljer

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv

Detaljer

Oversikt over tilgjengelige kompetansepakker i nettressursen for Kultur for læring og L&P

Oversikt over tilgjengelige kompetansepakker i nettressursen for Kultur for læring og L&P Oversikt over tilgjengelige kompetansepakker i nettressursen for Kultur for læring og L&P Ved behov for tilgang kan det sendes en mail til sigrid.nordahl@inn.no eller lars.myhr@inn.no Oppdatert: 14.03.18

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. KVALITETSMELDING - GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 09/47161

Saksframlegg. Trondheim kommune. KVALITETSMELDING - GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 09/47161 Saksframlegg KVALITETSMELDING - GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM 2008-2009 Arkivsaksnr.: 09/47161 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: Bystyret tar kvalitetsmeldingen til etterretning

Detaljer

Frafallsproblematikk i Venneslaskolen og oppfølging av revisjonens rapport om spesialundervisning

Frafallsproblematikk i Venneslaskolen og oppfølging av revisjonens rapport om spesialundervisning Frafallsproblematikk i Venneslaskolen og oppfølging av revisjonens rapport om spesialundervisning Prosjektplan til kontrollutvalget i Vennesla kommune Prosjektplan januar 2016 Postadr.: Postboks 417 Lund

Detaljer

Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl

Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl 15.03.16 Endring og forbedring er tap (Reeves, 2009) Et rammeverk for forbedringsarbeid i barnehager og skoler Forskningsbasert

Detaljer

Grunnkurs Mandag 8. oktober 2015

Grunnkurs Mandag 8. oktober 2015 Grunnkurs Mandag 8. oktober 2015 Program 09.30 09.40 Oppmøte og registrering. 09.40 09.50 Velkommen v/ Trond Johnsen 09.50 11.30 Tilpasset opplæring, ordinær opplæring og spesialundervisning v/ Jon Kristian

Detaljer

Kvalitet i barnehagen. Professor Thomas Nordahl 08.11.13

Kvalitet i barnehagen. Professor Thomas Nordahl 08.11.13 Kvalitet i barnehagen Professor Thomas Nordahl 08.11.13 Innhold Barnehagen i samfunnet Kjennetegn ved et godt dannings- og læringsmiljø Presentasjon og drøfting av resultater fra en kartleggingsundersøkelse

Detaljer

Profesjonelle læringsfellesskap, kjennetegn og muligheter. Thomas Nordahl

Profesjonelle læringsfellesskap, kjennetegn og muligheter. Thomas Nordahl Profesjonelle læringsfellesskap, kjennetegn og muligheter Thomas Nordahl 14.03.17 Foreldrenes utdanningsnivå og elevenes skolefaglige prestasjoner Mer enn 3 års høyere utdannning 537 1-3 års høyere utdanning

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Lillehammer kommune Smestad ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Lillehammer kommune Smestad ungdomsskole...

Detaljer

Informasjon til foreldre om spesialpedagogiske tiltak for barn i førskolealder

Informasjon til foreldre om spesialpedagogiske tiltak for barn i førskolealder Informasjon til foreldre om spesialpedagogiske tiltak for barn i førskolealder Barn med særskilte behov. Om retten til spesialpedagogiske tiltak Funksjonshemmede førskolebarn, funksjonshemmede grunnskoleelever,

Detaljer

spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder

spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder Rutiner vedrørende spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder Fagansvarlig oppvekst Oppdal kommune Vedtatt i Driftsutvalget i sak 08/15, 04.11.08 Innhold RUTINER VEDR.... 3 SPESIALUNDERVISNING

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet

Detaljer

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen 11.05.11 Utfordringer i utdanningssystemet Danske og norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser. Gjennomstrømning i ungdomsutdannelsene

Detaljer

Retningslinjer for spesialundervisning

Retningslinjer for spesialundervisning HØRINGSUTKAST: BERLEVÅG KOMMUNE Retningslinjer for spesialundervisning Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2010 Innhold 1. Definisjoner 1.1. Spesialundervisning 1.2. Rett til spesialundervisning 1.3. Pedagogisk-psykologisk

Detaljer

Profesjonelle standarder for barnehagelærere

Profesjonelle standarder for barnehagelærere Profesjonelle standarder for barnehagelærere De profesjonelle standardene markerer barnehagelærernes funksjon og rolle som leder av det pedagogiske i et arbeidsfellesskap der mange ikke har barnehagelærerutdanning.

Detaljer

Høringssvar NOU 2016:14 «Mer å hente»

Høringssvar NOU 2016:14 «Mer å hente» Høringssvar NOU 2016:14 «Mer å hente» Dato: 8. desember 2016 Statped vil innledningsvis peke på det gode arbeidet som er gjort i utvalget. NOU 2016:14 gir, etter Statpeds oppfatning, et svært godt fundament

Detaljer

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNHAGER

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNHAGER PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNHAGER I forbindelse med henvisning til Pedagogisk-psykologisk tjeneste for kommunene Hobøl, Skiptvet og Spydeberg. Barnets navn: vedrørende: Fødselsdato: Barnehage: Avdeling/telefon:

Detaljer

Innspill til Høringsnotat om det spesialpedagogiske feltet i Bergen kommune.

Innspill til Høringsnotat om det spesialpedagogiske feltet i Bergen kommune. Innspill til Høringsnotat om det spesialpedagogiske feltet i Bergen kommune. Samfunnsviterne takker for at vi har fått anledning til å komme med uttalelser. Vi har tatt utgangspunkt i rapporten fra arbeidsgruppen

Detaljer

Tilpasset opplæring og spesialpedagogikk

Tilpasset opplæring og spesialpedagogikk Tilpasset opplæring og spesialpedagogikk Barnehager og skoler i Iveland 2016 0 Innhold INNLEDNING... 2 Planen omhandler:... 2 OVERORDNET MÅLSETTING... 3 Tidlig innsats:... 3 Spesialpedagogisk saksgang

Detaljer

En praksisfortelling Anne-Berit Løkås, PPT Ytre Helgeland

En praksisfortelling Anne-Berit Løkås, PPT Ytre Helgeland En praksisfortelling Anne-Berit Løkås, PPT Ytre Helgeland Anne- Berit Løkås, leder PPT Ytre Helgeland - Vært leder for PP-tjenesten i 5år - 15 år som lærer/spesialpedagog/skoleleder - 12 år som styrer

Detaljer

PPTs rolle i skolen. KUO plan

PPTs rolle i skolen. KUO plan PPTs rolle i skolen KUO plan Om PPT Ansatte pr 11.01.17: 3 ped. Psyk. Rådgivere Konsulent 40 % vikar frem til juni 2017. 1 konstituert fagleder 2 støttepedagoger som jobber ut i barnehagene. Lovverk Opplæringsloven

Detaljer

Kartlegging av Bedre læringsmiljø. Thomas Nordahl

Kartlegging av Bedre læringsmiljø. Thomas Nordahl Kartlegging av Bedre læringsmiljø Thomas Nordahl 18.09.14 Innhold Forståelse av læringsmiljøet i skolen Presentasjon av kartleggingsresultater Kapasitetsbygging, kollektiv kompetanseutvikling og profesjonelle

Detaljer

Høringsuttalelse - forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven

Høringsuttalelse - forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. N-0032 Oslo Deres ref. Deres brev av: Vår ref. Emnekode Dato 200502195-166 SARK-2000 10. desember 2007 LIGA Høringsuttalelse - forslag til endringer i opplæringsloven

Detaljer

Kravet til skoleeiers «forsvarlige system»

Kravet til skoleeiers «forsvarlige system» Veileder om Kravet til skoleeiers «forsvarlige system» i henhold til opplæringsloven 13-10 Innhold Forord 4 Innledning 5 Elementer i et forsvarlig system 6 Systemkrav som virkemiddel for kvalitetsutvikling

Detaljer

Person som henvises: Fødselsnummer (11 siffer): Jente Gutt. Adresse: Postnr: Poststed: Botid i Norge:

Person som henvises: Fødselsnummer (11 siffer): Jente Gutt. Adresse: Postnr: Poststed: Botid i Norge: Person som henvises: Etternavn: HENVISNING TIL Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste Birkenes Kommune Postboks 115, 4795 Birkeland Telefon: 37 28 15 00 Unntatt offentlighet: Offl. 13 jfr. fvl. 13 (Henvisningsskjema

Detaljer

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Barnehagen - en del av utdanningsløpet Barnehager tilbyr barn under skolepliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole 2017-2020 Vedtatt i kommunestyret 25.01.2018 Søgne kommune INNHOLDSFORTEGNELSE Mål og verdigrunnlag side 3 Kjennetegn på god praksis side 4 Vurdering av måloppnåelse

Detaljer

Byrådssak 221/14. Sammen for kvalitet - Spesialpedagogisk plan 2014-2024 ESARK-23-201338710-68

Byrådssak 221/14. Sammen for kvalitet - Spesialpedagogisk plan 2014-2024 ESARK-23-201338710-68 Byrådssak 221/14 Sammen for kvalitet - Spesialpedagogisk plan 2014-2024 LIGA ESARK-23-201338710-68 Hva saken gjelder: Byrådet legger med dette frem sak om organisering, styring, innhold og kvalitet i hjelp

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14 Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres

Detaljer

Veileder til Plan for barnehagetilbud STAVANGER KOMMUNE

Veileder til Plan for barnehagetilbud STAVANGER KOMMUNE Veileder til Plan for barnehagetilbud STAVANGER KOMMUNE Sist oppdatert november 2018 Forord Barnehagen skal støtte barns utvikling ut fra deres egne forutsetninger og gi det enkelte barn og barnegruppen

Detaljer

Hvordan skal PP-lederne være med å styre de føringene som er gitt med tanke på tidlig innsats?

Hvordan skal PP-lederne være med å styre de føringene som er gitt med tanke på tidlig innsats? Hvordan skal PP-lederne være med å styre de føringene som er gitt med tanke på tidlig innsats? Nasjonal nettverkskonferanse for ledere i PP-tjenesten, Oslo 20.09.17 Gro Bjørnstadjordet Ericson, virksomhetsleder

Detaljer

Det spesialpedagogiske feltet i Bergen kommune

Det spesialpedagogiske feltet i Bergen kommune 1 Det spesialpedagogiske feltet i Bergen kommune Høringsuttalelse fra PP-tjenesten og Pedagogisk fagsenter i Åsane Denne uttalelsen bygger på bred medvirkning fra alle de ansatte i enheten ved at de forskjellige

Detaljer

Til Kunnskapsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo

Til Kunnskapsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Utdanningsforbundet er landets største fagforening for pedagogisk personale med sine ca. 149 000 medlemmer. Utdanningsforbundet vedtok i 2001 å opprette en egen nasjonal avdeling for å ivareta de spesifikke

Detaljer

En orientering om virksomheten for 2010.

En orientering om virksomheten for 2010. BJUGN og ØRLAND PPT En orientering om virksomheten for 2010. Bjugn og Ørland PPT har i 2010 videreført arbeidsoppgaver som det er beskrevet for tidligere år. Kontoret har i gjennom styremøtene en dialog

Detaljer

Meld. St 18. Læring og fellesskap

Meld. St 18. Læring og fellesskap Meld. St 18. Læring og fellesskap Meld.St 18 Læring og fellesskap s2 Meldinger: s3 Meld.St 18 Læring og felleskap. Midtlyngutvalgets innstilling Østbergutvalgets innstilling s4 Tilpasset undervisning og

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Mette Anfindsen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 18/176

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Mette Anfindsen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 18/176 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Mette Anfindsen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 18/176 SPRÅKKOMMUNE 2018-2019 Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar at Dønna kommune skal bli språkkommune fra høsten 2018 og

Detaljer

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09. Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.09 Forskningsprosjekt Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer.

Detaljer