Mobbing i videregående skole

Transkript

1 FORVALTNINGSREVISJON Mobbing i videregående skole Sør-Trøndelag fylkeskommune Mars 16 - TITTEL - 1

2

3 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Sør-Trøndelag fylkeskommunes kontrollutvalg i perioden juni 15 februar 16. Undersøkelsen er utført i henhold til NKRFs standard for forvaltningsrevisjon, RSK 1. Revisjon Midt-Norge IKS vil takke alle som har bidratt konstruktivt med informasjon i undersøkelsen. Trondheim, Tor Arne Stubbe /s/ Ansvarlig forvaltningsrevisor Anna Ølnes /s/ Prosjektmedarbeider - MOBBING I VIDEREGÅENDE SKOLE - 3

4 Sammendrag I denne forvaltningsrevisjonen har revisor søkt å belyse hvordan de fylkeskommunale videregående skolene i Sør-Trøndelag arbeider med mobbing. Det er undersøkt hvordan skolene arbeider forebyggende mot mobbing, hvordan de arbeider med avdekking av mobbing, og hvordan skolene følger opp konkrete mobbesaker. Det er gjennomført til sammen over intervju med elever, lærere, rektorer og andre ansatte ved fire videregående skoler i fylket. I tillegg er det gjennomført en spørreskjemaundersøkelse til alle lærerne ved de videregående skolene. Alle skolene som revisor har besøkt har handlingsplaner for det psykososiale skolemiljøet, og alle skolene gjennomfører generelle trivselstiltak. Enkelte skoler viser til mer spesifikt forebyggende arbeid mot mobbing, eksempelvis omfattende samarbeid med MOT og/eller innføring av «makkerskapsmodellen». Samtlige skoler følger opp resultatene fra elevundersøkelsen når det gjelder trivsel og omfang av mobbing, men det varierer mellom skolene hvorvidt det systematisk bes om tilbakemelding fra lærerne vedrørende tiltak i den enkelte klasse/gruppe. Ingen av de skolene som revisor har besøkt har avholdt skolemiljøutvalg i tråd med regelverk og fylkeskommunens retningslinjer siste to år. Avdekking av mobbing synes å være en utfordring for skolene. Revisor er ikke kjent med at skolene på noen systematisk måte iverksetter kompetansetiltak i forhold til mobbing. Lærerne framholder allikevel at de har god kunnskap og tilgang til mye informasjonsmateriell knyttet til mobbing. Både elever og lærere trekker fram at sosiale medier er en arena for mobbing, og at denne er vanskeligere tilgjengelig for lærerne. Avdekking av mobbing skjer derfor i stor grad ved at (med-) elever, foreldre eller eksterne aktører varsler. Revisor mener det er en svakhet at skolene ikke har tiltak rettet mot sosiale medier som arena for mobbing. Lærerne synes å være godt kjent med plikten til å varsle skoleledelsen om de mistenker eller avdekker mobbing. Samtlige skoler følger fylkeskommunens felles utarbeidede prosedyre for håndtering av krenkende atferd i forbindelse med mobbesaker som avdekkes. Det store flertallet av lærere oppgir at de kjenner til og følger skolens prosedyrer for håndtering av mobbing. Med utgangspunkt i det omfanget av mobbing som rapporteres, eksempelvis gjennom elevundersøkelsen, så fattes det for få enkeltvedtak i mobbesaker. Revisor har fått kjennskap til behandling av konkrete mobbesaker ved skolene hvor det ikke er fattet enkeltvedtak. Begrunnelsen er at elev/foreldre ikke ønsker slikt vedtak. Revisor stiller spørsmålstegn ved om skolenes praksis med å la være å fatte enkeltvedtak i mobbesaker - MOBBING I VIDEREGÅENDE SKOLE - 4

5 som de er kjent med, og som krever tiltak fra skolens side, gir tilstrekkelig rettssikkerhet for partene i saken. Det dokumenteres ikke at partene er informert om adgangen til å få fattet et enkeltvedtak, ei heller at de er informert om at et enkeltvedtak gir utvidet klageadgang over skolens behandling og tiltak i saken. Revisor har på bakgrunn av sine undersøkelser anbefalt fylkesrådmannen å: - sørge for fungerende skolemiljøutvalg ved alle skolene, og at disse finner en form og et innhold som oppleves som nyttig for alle involverte i skolemiljøarbeidet. - å sørge for at ansatte har tilstrekkelig kompetanse og verktøy for å kunne avdekke mobbing, inkludert sosiale medier som en arena hvor mobbing skjer. - å gjøre en vurdering av skolenes praksis knyttet til å unnlate å fatte enkeltvedtak i saker som omhandler mobbing. - MOBBING I VIDEREGÅENDE SKOLE - 5

6 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Sammendrag... 4 Innholdsfortegnelse Innledning Bestilling Bakgrunn Undersøkelsesopplegget Avgrensinger Problemstilling Revisjonskriterier Metode Forebyggende arbeid mot mobbing Revisjonskriterier Data Målsettinger, planer og tiltak for et godt psykososialt læringsmiljø Kartlegging og analyse av psykososialt læringsmiljø Skolemiljøutvalg Revisors vurdering Avdekking av mobbing Revisjonskriterier Data Kunnskap om mobbing Avdekking av mobbing Revisors vurdering Oppfølging av mobbesaker Revisjonskriterier Data Prosedyrer for varsling av mobbing Behandling av mobbesaker Oppfølging og bruk av enkeltvedtak i mobbesaker Revisors vurdering Høring Konklusjoner og anbefalinger MOBBING I VIDEREGÅENDE SKOLE - 6

7 7.1 Konklusjon Anbefalinger...34 Tabell Tabell 1. Skolemiljøutvalg ved videregående skoler STFK...22 Tabell 2. Antall enkeltvedtak i mobbesaker, elevtall og andel som oppgir å være utsatt for mobbing ved videregående skoler STFK siste to skoleår Figurer Figur 1. REGLER PÅ SKOLEN: Elevene mine vet hvilke regler som gjelder for hvordan vi skal ha det på skolen (n=1141)...18 Figur 2. REGLER PÅ SKOLEN: Jeg sørger for at elevene følger reglene for hvordan vi skal ha det på skolen (n=1139)...19 Figur 3. REGLER PÅ SKOLEN: På skolen reagerer vi ansatte på samme måte hvis elevene bryter reglene...19 Figur 4. Har skolen retningslinjer for hvordan mobbing skal håndteres? Prosent (n=1141) 28 Figur 5. MOBBING PÅ SKOLEN: Følger du disse retningslinjene i din håndtering av mobbing 29 Figur 6. Innen hvilket programområde underviser du i hovedsak. Prosent (n=1138) Figur 7. Har du kontaktlærer ansvar. Prosent (n=1141) Figur 8. Elevene mine trives på skolene. Prosent (n=1143) Figur 9. Elevene mine har medelever å være sammen med i friminuttene. Prosent (n=1141). 37 Figur 1. Elevene mine vet hvilke regler som gjelder for hvordan vi skal ha det på skolen. Prosent (n=1141)...37 Figur 11. Jeg sørger for at elevene følger reglene for hvordan vi skal ha det på skolen. Prosent (n=1139)...37 Figur 12. På skolen reagerer vi ansatte på samme måte hvis elevene bryter reglene. Prosent (n=1141)...38 Figur 13. Vi ansatte på skolen er samstemte om hvordan elevene skal oppføre seg mot hverandre. Prosent (n=1134)...38 Figur 14. Vi ansatte griper inn når noen sier eller gjør noe krenkende/ubehagelig mot en elev. Prosent (n=1132) Figur 15. I mine timer gjør ikke elevene narr av hverandre hvis noen gjør feil. Prosent (n=1136) MOBBING I VIDEREGÅENDE SKOLE - 7

8 Figur 16. Skolehelsetjenesten bidrar til et trygt miljø. Prosent (n=1134)...39 Figur 17. Hvor ofte dette skoleåret har du sett eller hørt (inkl internett/mobil) elever oppleve at: noen gjorde narr av eller ertet dem, slik at de ble lei seg. Prosent (n=1134)....4 Figur 18. Hvor ofte dette skoleåret har du sett eller hørt (inkl internett/mobil) elever oppleve at: de ble holdt utenfor. Prosent (n=1122)....4 Figur 19. Hvor ofte dette skoleåret har du sett eller hørt (inkl internett/mobil) elever oppleve at: noen spredte løgner om dem. Prosent (n=1124)....4 Figur. Hvor ofte dette skoleåret har du sett eller hørt (inkl internett/mobil) elever oppleve at: noen truet dem. Prosent (n=11)...41 Figur 21. Hvor ofte dette skoleåret har du sett eller hørt (inkl internett/mobil) elever oppleve at: noen slo, dyttet, sparket, eller holdt dem fast slik at de ble redde. Prosent (n=1131). 41 Figur 22. Hvor ofte dette skoleåret har du sett eller hørt (inkl internett/mobil) elever oppleve at: noen kommenterte utseende deres negativt på en måte de ikke likte. Prosent (n=1128). 41 Figur 23. Har skolen retningslinjer for hvordan mobbing skal håndteres? Prosent (n=1141). 42 Figur 24. Følger du disse retningslinjene i din håndtering av mobbing. Prosent (n=11)..42 Figur 25. Hvor ofte har du observert eller fått vite at elever har blitt mobbet på skolen de siste månedene av: elever i gruppa/klassen. Prosent (n=1137)...42 Figur 26. Hvor ofte har du observert eller fått vite at elever har blitt mobbet på skolen de siste månedene av: andre elever på skolen. Prosent (n=1139) Figur 27. Hvor ofte har du observert eller fått vite at elever har blitt mobbet på skolen de siste månedene av: en eller flere lærere. Prosent (n=1128) Figur 28. Hvor ofte har du observert eller fått vite at elever har blitt mobbet på skolen de siste månedene av: andre voksne på skolen. Prosent (n=1129)...44 Figur 29. Hvor ofte har du observert eller fått vite om at elever har blitt mobbet på skolen de siste månedene. Prosent (n=114) MOBBING I VIDEREGÅENDE SKOLE - 8

9 1 Innledning 1.1 Bestilling Kontrollutvalget i Sør-Trøndelag fylkeskommune vedtok i sak 12/15 ( ) å bestille en forvaltningsrevisjon med fokus på mobbing og psykososialt læringsmiljø i videregående opplæring. I brev datert mottok Revisjon Midt-Norge følgende bestilling fra kontrollutvalgets sekretariat: 1. Kontrollutvalget bestiller et forvaltningsrevisjonsprosjekt med fokus på mobbing og psykososialt læringsmiljø i videregående opplæring. 2. Kontrollutvalget ber revisor ta med seg innspill fra kontrollutvalget i det videre arbeidet med prosjektet. 3. Kontrollutvalget ber om at revisjonen legger fram et forslag til prosjektskisse i utvalgets neste møte. 4. Kontrollutvalget vedtar endelig ramme og leveringstidspunkt etter at revisjonen har lagt frem forslag til innretting. Revisor deltok i kontrollutvalgets møte den for å presentere bakgrunn og innfallsvinkler til, og ha dialog med utvalget om innrettingen av en slik forvaltningsrevisjon. Protokoll fra utvalgets møte den viser til følgende vedtak i sak 19/15: Kontrollutvalget tar revisjonens forslag til innretning til orientering. Kontrollutvalget vil ta standpunkt til ressursramme og leveringsfrist når det foreligger en prosjektplan. Kontrollutvalget ga ingen spesielle føringer for innrettingen av forvaltningsrevisjonen ut over at man ønsket en tilbakemelding på hvordan skolene arbeidet med å avdekke og følge opp saker knyttet til mobbing av elever i videregående opplæring i fylket. 1.2 Bakgrunn Selv om retten til et godt psykososialt miljø for elever i skolen er lovfestet i opplæringsloven, så er problemstillinger knyttet til mobbing og annen krenkende atferd aktuell. En nylig gjennomført utredning om det psykososiale miljøet ved landets skoler, anslår at inntil 17 elever i grunnopplæringen er gjenstand for krenkende atferd. Den ble rapporten fra - MOBBING I VIDEREGÅENDE SKOLE - 9

10 Djupedalutvalgets utredning om virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø sendt på høring fra Kunnskapsdepartementet. Høringsfristen var satt til Utvalget ønsket å sette søkelyset på fem utfordringer som kan forbedres i arbeidet med å fremme et trygt psykososialt skolemiljø og å forebygge og håndtere krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering på en god måte. Disse utfordringene er basert på kunnskap fra forskning, kartlegginger, utvalgsmedlemmers egne erfaringer fra praksis, høringsinnspill fra ulike organisasjoner og tilbakemeldinger fra elever, foreldre og organisasjoner som utvalget har vært i kontakt med på utvalgsmøter og studiereiser. 1. Rettssikkerhet elevenes rettigheter blir ikke oppfylt 2. Skolekultur skolekulturen fokuserer for lite på nulltoleranse for krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering 3. Involvering og samarbeid elever og foreldre involveres ikke godt nok i skolens arbeid med det psykososiale skolemiljøet 4. Ansvarliggjøring og systematikk skoleeiernes og skoleledernes kapasitet til å jobbe systematisk og langsiktig med å utvikle skolemiljøet er mangelfull 5. Organisering ansvarsfordelingen i støttesystemet er for utydelig Utdanningsdirektoratet har over mange år laget veiledere og informasjonsmateriell knyttet til hvordan skoleeiere, skoler og lærere kan arbeide for et godt psykososialt miljø for elevene. Veilederne tar for seg alt i fra det forebyggende arbeidet, hvordan mobbing og krenkende atferd avdekkes, og hvordan skolene bør følge opp hendelser. Selv om det har vært uttrykt nulltoleranse for mobbing i skolen, så viser eksempelvis elevundersøkelsene at mange barn og unge er rammet av mobbing. Alle elever har ifølge opplæringsloven rett til et godt og inkluderende læringsmiljø. Med læringsmiljø menes de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel. Det psykososiale miljøet skal virke positivt på elevenes helse, trivsel og læring, trygghet og sosiale tilhørighet. Det er den enkelte elevs subjektive opplevelse av å bli krenket som er utgangspunktet for skolens håndtering av opplæringsloven kapittel 9a ( elevenes arbeidsmiljølov ). Det understrekes at det psykososiale miljøet omfatter mer enn mobbing og at kapittel 9a gjelder for både grunnskolen og videregående opplæring. Det er en diskusjon om hvordan mobbing skal defineres, men Utdanningsdirektoratets definisjon og tolkning ligger tett opp til Dan Olweus definisjon av begrepet. Olweus definerer mobbing slik: "En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over - MOBBING I VIDEREGÅENDE SKOLE - 1

11 en viss tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer". Det finnes andre definisjoner på mobbing. De fleste av disse krever at følgende kjennetegn er tilstede: Det må være ubalanse i styrkeforholdet mellom de som mobbes og de som mobber. Et mobbeoffer kan imidlertid mobbe andre elever (ca. 17 % av mobbeofrene). Elever som ofte slåss med hverandre blir ikke mobbet dersom det varierer hvem som tar initiativet til slåssingen. Mobbingen må foregå over en viss tid. Over hvor lang tid kan diskuteres, men enkeltepisoder kalles vanligvis ikke mobbing, selv om de er aldri så alvorlige. Handlingene må være av en viss alvorlighetsgrad. En kan ta utgangspunkt i hva eleven opplever som alvorlig. Det er klart at lett erting, som eleven ikke plages av, ikke er mobbing. Sør-Trøndelag fylkeskommune har i samarbeid med flere aktører fått utarbeidet et ressurhefte om «Arbeid mot krenkende adferd og seksuell trakassering i videregående opplæring i Sør-Trøndelag fylkeskommune». Heftet ble utgitt i 15 og der kommer det fram at fylkeskommunen ønsker å føre et aktivt arbeid mot krenkende atferd i videregående skole som et ledd i det generelle folkehelsearbeidet. Elevundersøkelsen viser at elever i videregående opplæring i Sør-Trøndelag oppgir at de trives like godt på skolen som elever i resten av landet, og at de opplever omtrent det samme omfanget av mobbing. Tallene varierer noe over de årene hvor elevundersøkelsen er gjennomført. Av alle elever i videregående opplæring som har besvart elevundersøkelsen i Sør-Trøndelag, så er det ca 2,7 % som oppgir at de har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere. Gitt at elevundersøkelsen gjennomføres på samtlige videregående skoler hvor fylkeskommunen er skoleeier, og for alle elever, så tilsvarer dette mellom 2 og elever som oppgir at de blir mobbet. - MOBBING I VIDEREGÅENDE SKOLE - 11

12 2 Undersøkelsesopplegget Denne delen av rapporten redegjør for revisors undersøkelser i forbindelse med forvaltningsrevisjonen. Det vises til hvilke avgrensinger som er gjort, hvilken problemstilling som er belyst, hvilke kriteriekilder som er anvendt og hvordan og hvilke data som er samlet inn. 2.1 Avgrensinger I dialog med kontrollutvalget har skolenes arbeid mot og håndtering av mobbing vært det sentrale diskusjonstema. Utvalget er opptatt av hvordan skolene arbeider med trivsel på skolen (forebygging), hvordan de arbeider systematisk for å avdekke mobbing, hvilke tiltak som iverksettes og hvordan disse tiltakene følges opp, og ikke minst om tiltakene gir god virkning overfor de elevene som er involvert (både mobber og mobbet). Revisor har på bakgrunn av utvalgets diskusjoner avgrenset undersøkelsen til å gjelde mobbing av elever i videregående skole, og at man derved ser bort fra lærlinger i bedrift. Undersøkelsen vil ikke dekke psykososialt miljø blant ansatte ved skolene, og den vil heller ikke belyse det fysiske skolemiljøet. Øvrige forhold og tiltak for trivsel ved skolen vil tas inn i den grad det har relevans i arbeid med forebygging av mobbing. Revisor avgrenser seg fra å undersøke og vurdere forhold som ligger utenfor virkeområdet for kapittel 9a i opplæringsloven (elevens fritid jfr rundskriv Udir 2-1). 2.2 Problemstilling Arbeides det aktivt og systematisk for å forbygge, avdekke og håndtere mobbing i de videregående skolene i Sør-Trøndelag? Under denne problemstillingen har revisor søkt å belyse hvordan skolene arbeider for å sikre et godt psykososialt miljø; innhentes kunnskap om skolemiljøet jevnlig, analyseres og anvendes kunnskap om skolemiljøet, er det iverksatt generelle tiltak for å øke trivsel eller ta ned omfang av mobbing, og vurderes resultatene av tiltakene? Det har vært interessant å se på om skolen har planer for skolemiljøet, oppfølging/rullering av disse planene, og gjennomføring og oppfølging av læringsmiljøundersøkelser. I tillegg har det vært viktig å belyse om skolene aktivt og systematisk informerer ansatte om skolens arbeid mot mobbing og om ansattes plikt til å melde fra til skoleledelsen om de avdekker mobbing. Det var dessuten vesentlig å få vite hvordan skolene håndterer meldinger om mobbing, da dette har betydning for elevenes mulighet til å klage på skolemiljøet. Videre var det interessant å se på - MOBBING I VIDEREGÅENDE SKOLE - 12

13 hvordan skoleledelsen følger opp med informasjon om skolemiljøet til lovbestemte utvalg, og om ordningen med skolemiljøutvalg fungerte ved skolene. 2.3 Revisjonskriterier Overordnet er det opplæringsloven (Kunnskapsdepartementet 1998) som angir rammen for skolenes og skoleeiers arbeid med det psykososiale miljøet for elevene i videregående opplæring. Det er kapittel 9a som regulerer forholdet mellom elevenes rettigheter og skolens plikter i forhold til skolemiljøet. Loven er ikke konkret på alle områder, men den beskriver blant annet ansattes plikt til å undersøke, varsle og gripe inn dersom man får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme ( 9a-3). Den peker videre på krav til internkontroll ved skolen som sikrer at lovkravene blir oppfylt ( 9a-4), krav til håndtering av mulige brudd på elevenes rettigheter ( 9a-3), og krav til at skolen skal nedsette skolemiljøutvalg med elevrepresentasjon ( 11-5a/ 9a-5). I forskrift til opplæringsloven (Kunnskapsdepartementet 6) er skoleeier pålagt å få gjennomført de nasjonale undersøkelser om skolemiljøet ved hver skole, og sørge for at skolene følger opp resultatene ( 2-3). Videre har utdanningsdirektoratet utgitt veiledningsmateriell etc. for hvordan skolene skal arbeide for å ivareta elevenes rettigheter til et godt psykososialt miljø ( Dette er viktige og autorative føringer for hvordan skolene og fylkeskommunen som skoleeier skal arbeide for et godt skolemiljø og hvordan man skal håndtere eventuelle mobbesaker. I Sør-Trøndelag fylkeskommune er det utarbeidet en del felles styrende dokumenter for hvordan skolene skal arbeide med det psykososiale skolemiljøet, og det er utarbeidet maler for hvordan skolene skal håndtere og dokumentere at de ivaretar lovkravene for arbeid med psykososialt skolemiljø. Fylkestinget har dessuten vedtatt en ramme for skolens handlingsplan mot krenkende atferd (FT 76/12). Både de felles styrende dokumenter og Fylkestingets vedtak er føringer for hvordan skolene skal arbeide med det psykososiale miljøet og håndtere krenkende atferd. 2.4 Metode Problemstillingen i denne forvaltningsrevisjonen er omfattende, og kontrollutvalget ønsker en tilbakemelding i forhold til hvordan lærerne i de videregående skolene i Sør-Trøndelag følger opp arbeid med det psykososiale miljøet generelt, og mobbeproblematikken spesielt. Datainnsamlingen er derfor lagt opp i forhold til å tegne et bredt bilde av hvordan skolene arbeider med tematikken. Det er gjennomført en spørreundersøkelse til alt pedagogisk personale i de videregående skolene, hvor spørsmålene er basert på utdanningsdirektoratets lærerundersøkelse. Undersøkelsen er utsendt i forbindelse med STFKs egen - MOBBING I VIDEREGÅENDE SKOLE - 13

14 medarbeiderundersøkelse, og er sendt til 17 personer. Av disse er det 1659 personer som har svart på spørsmålene, noe som gir en svarprosent på 82. Totalt er det 1149 lærere/pedagogisk personale som har besvart spørsmålene om psykososialt læringsmiljø 1. Det er gjennomført oppstartsmøte med Opplæringsdirektøren, og revisor har hatt møte med Elev- og lærlingeombudet. Videre har revisor gjort et utvalg av fire skoler (Heimdal, Hitra, Malvik og Selbu) hvor det er bedt om intervju med ledelse, ansatte og elever som er representanter i skolemiljøutvalget (6 8 personer pr skole). I tillegg er det bedt om intervju med leder for elevtjenesten ved skolen. Skolene er valgt med utgangspunkt i variasjon i elevtall og geografi. Totalt er det gjennomført enkeltintervju med ca personer. Det er skrevet referat fra samtlige intervju og disse er oversendt informantene til verifisering. Informasjonen fra disse intervjuene gir et godt grunnlag for å beskrive de prosesser skolene har knyttet til arbeid med mobbing. Revisor har i forbindelse med besøk på de ulike skolene bedt om å få dokumentasjon for de to siste mobbesakene som har ført til enkeltvedtak. Totalt er det gjennomgått åtte saker, hvorav to er mobbesaker uten enkeltvedtak. Rektorene ved alle skolene i Sør-Trøndelag har fått en forespørsel fra revisor om å oppgi antall enkeltvedtak i mobbesaker for skoleårene 13/14 og 14/15. I tillegg er de bedt om å avkrefte eller bekrefte at de har skolemiljøutvalg i tråd med lovkravet. Det er også sendt en henvendelse til pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) i STFK og fått svar på tre spørsmål knyttet til tjenestens støtte i skolenes arbeid med mobbing. Det er også innhentet dokumentasjon på planer, rutiner og prosedyrer for skolene, som et grunnlag for å vurdere hvorvidt de er anvendt og oppdatert. Totalt sett har revisor samlet inn data i et omfang som er tilstrekkelig for å kunne svare på kontrollutvalgets bestilling. 1 Kontrollutvalget ønsket en bred tilbakemelding fra lærerne vedrørende temaet mobbing. Det ble vurdert flere alternativer for innhenting av data. Av hensyn til belastningen på pedagogisk personale og hensynet til representative data/svarprosent ble besluttet å gjennomføre datainnsamling i samarbeid med STFK. Revisor har vurdert at dette ikke reduserer gyldigheten av data eller at det truer revisors uavhengighet. - MOBBING I VIDEREGÅENDE SKOLE - 14

15 3 Forebyggende arbeid mot mobbing I dette kapittelet har revisor undersøkt hvordan skolene arbeider for et godt psykososialt læringsmiljø og hvordan man prøver å forebygge at mobbing skjer. Utgangspunktet er at alle elever har rett til et trygt og godt læringsmiljø, og at skolen er forpliktet til å arbeide aktivt og systematisk for å oppnå dette. 3.1 Revisjonskriterier Opplæringslovens 9a-4 pålegger skolene å arbeide kontinuerlig og systematisk for å fremme helse, miljø og sikkerhet for elevene, og sørge for at elevenes rettigheter etter Kap 9A blir oppfylt. Videre heter det i 9a-3, første avsnitt, at skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremme et godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve trygghet og sosial tilhørighet. I 11-5a vises det til at de videregående skolene skal ha et skolemiljøutvalg som er sammensatt slik at elevene har flertall. Skolemiljøutvalget har rett til å uttale seg i alle saker som gjelder skolemiljøet. Fra «Manifest mot mobbing 11-15» (Regjeringen, KS, Utdanningsforbundet, Fagforbundet, Skolelederforbundet, Skolenes landsforbund, Foreldreutvalget for grunnopplæringen 1); «Dere som jobber i skolen har ansvar for å forebygge og stoppe mobbing For å klare dette må dere bygge opp en handlingskompetanse i arbeid mot mobbing. Dere må sette av tid til å drøfte temaet, og utarbeide skriftlige planer for hvordan dere skal opptre. Planen må dere følge i det daglige arbeidet, og den må evalueres.» Ut i fra ovenstående forventer revisor at skolene har satt seg mål i det forebyggende arbeidet mot mobbing, at de har planer for å oppnå disse målene og at disse er kjent blant ansatte. Det må innhentes informasjon om status for omfang av mobbing ved skolen og utviklingen i mobbesaker må overvåkes og analyseres. Dessuten må det iverksettes tiltak for å forebygge mobbing. I tillegg skal skolene ha konstituert og avholdt møter i skolemiljøutvalget. 3.2 Data I denne delen av kapittelet vil revisor presentere data for skolenes forebyggende arbeid mot mobbing. Data som presenteres er hentet fra spørreundersøkelse til lærerne, intervju og spørsmål til alle enhetsledere ved de videregående skolene. - MOBBING I VIDEREGÅENDE SKOLE - 15

16 3.2.1 Målsettinger, planer og tiltak for et godt psykososialt læringsmiljø Sør-Trøndelag fylkeskommune har vedtatt nulltoleranse mot mobbing i de videregående skolene (eks. Sør-Trøndelag fylkeskommune 13). I fylkeskommunens system for balansert målstyring er målet for området mobbing 5, (dvs ingen mobbing). Alle rektorene og mange av de ansatte uttrykker i intervju at ingen rapportert mobbing er et mål for skolens arbeid. Det er tydelig at fylkeskommunens overordnede målsetting i arbeidet mot mobbing er kommunisert ut til skolene. På spørsmål om målsettinger eller visjoner i det forebyggende arbeidet, så er majoriteten av svarene i retning av «et godt og trygt skolemiljø» og «høy grad av trivsel». Alle skolene har planer som omhandler det psykososiale miljøet ved skolen, gjerne supplert med rutiner og prosedyrer for hvordan man håndterer ulike situasjoner i skolemiljøet. Planene kan ha ulike navn og kortformer av tittel, men mobbeplan, handlingsplan mot mobbing, og handlingsplan for godt fysisk og psykososialt miljø er vanlige benevnelser. Ledelsen ved samtlige skoler revisor har besøkt understreker at planene finnes i ESK (STFK sitt kvalitetssystem) hvor styrende dokumenter, planer, rutiner, prosedyrer og andre førende dokumenter skal ligge. I tillegg har flere av skolene utarbeidet informasjonsbrosjyrer, lagt ut planer på hjemmeside, samlet planer, rutiner og prosedyrer i ett dokument, og informert ansatte i møter osv. Følgende utsagn fra en av rektorene illustrerer utfordringen knyttet til planer og kjennskap til disse: «På spørsmål om rutiner og prosedyrer blir brukt av ansatte, så svarer rektor at de nok har en tendens til å bli liggende i ESK, og ESK er ikke så lett tilgjengelig for de ansatte. Rektors oppfatning er derfor at de oppsøker rutiner og prosedyrer når de har behov for disse til noe. Rektor forteller at de ved oppstart hvert skoleår lager et informasjonsskriv til alle lærerne. I dette infoskrivet ligger en liste over alle rutiner og prosedyrer, med henvisning til hvor disse finnes i ESK. Dette gir ansatte god mulighet til å finne den rutinebeskrivelsen de er på jakt etter. Ifølge rektor skal ansatte i elevtjenesten også kjenne til rutinene og prosedyrene, men de har ikke vært spesielt involvert i utarbeidelsen eller spredning av informasjon om disse.» Planer for skolemiljøet behandles gjerne i sammenheng med rutiner og prosedyrer. Unntaket er der hvor skolene aktivt har gått inn og tatt tiltak fra planen og implementert tiltak i virksomhetens årshjul, det være seg tiltak ved oppstart av skoleåret, aktivitetsdager, spesielle prosjekter eller prosesser. De fleste ansatte som er intervjuet forteller at de er usikre på hvor godt kjent planer, prosedyrer og rutiner er kjent blant deres kolleger. Deres - MOBBING I VIDEREGÅENDE SKOLE - 16

17 oppfatning er at lærerne vet at de finnes og at de tas fram ved behov. Da gjerne i tilknytning til at en hendelse oppstår og man ønsker å opptre i tråd med gitte retningslinjer. Ved alle skolene bekreftes det at man har et ordensreglement, gjerne supplert med ulike sett av miljøregler eller klasseromsregler for den enkelte gruppe/klasse. Alle skolene hvor revisor har gjennomført intervju viser til at de har omfattende tiltak den første skoleuka på høsten. Samtlige informanter, både ledelse, ansatte og elever, viser til enten «oppstartsdager» eller «oppstartsuke». Det er et fellestrekk for skolene at disse dagene består av en god del informasjon til nye elever, en god del aktivitet på tvers av klasser og trinn, og at skolen arrangerer en form for utflukt/aktivitetsdag. I informasjonsdelen av oppstartsdagene fremhever skolene at de presenterer ansatte, skolens tjenester/tilbud, det informeres om elevenes rettigheter og man har gjerne en guidet tur i skolens bygningsmasse for å gjøre seg kjent. Noen av skolene har innført det de kaller «Makkerskapsmodellen» som de bruker i undervisningen i perioden etter skolestart. Her kobles to og to elever sammen i makkerpar. Og disse makkerparene kobles sammen to og to til å forme makkergrupper. For enkelte oppgaver jobber man da i par og andre ganger i grupper. Det er lærerne som setter sammen både makkerpar og makkergrupper. Ved å gjøre det på denne måten, så unngår man at elevene søker de som man kjenner fra før osv. Man sikrer at de som ikke kjenner noen, også blir inkludert. Rektorene som har forsøkt dette tiltaket forteller at man har veldig gode erfaringer med makkerskaps-modellen. Fagsjef PPT i STFK viser til at de bistår skolene med veiledning og informasjon i ulike satsninger, deriblant enkelte skolers satsning på Makkerskap. Flere skoler framhever at de har et samarbeid med MOT, at de er MOT-skole. Ansatte ved en skole forteller at skolen har egne kontaktpersoner ved skolen, MOT-informatører, og at personer fra MOT besøker alle Vg1 klassene fem ganger i løpet av første skoleår. Elevene ved den aktuelle skolen bekrefter at MOT er inne relativt hyppig. Også Vg2 og Vg3 klassene får besøk av MOT, men ikke like hyppig som på Vg1. Før de kommer på besøk, så gjennomføres en kartlegging av klassemiljøet i de aktuelle klassene. Dette er et utgangspunkt for å skape relevante diskusjoner i klassene. MOT gjennomfører også en felles undersøkelse for alle elevene èn gang pr år ved denne skolen. Ved èn skole ble det gitt eksempel på at man praktiserte «mobilhotell» mens det pågår undervisning. Det vil si at man skrudde av mobilen og la den fra seg til felles oppbevaring i timene. Erfaringene med tiltaket har vært blandet, da det kan være krevende å administrere - MOBBING I VIDEREGÅENDE SKOLE - 17

18 for lærerne. Utgangspunktet for innføringen var at man hadde hatt episoder med nedsettende meldinger på sosiale medier. I spørreskjemaet til lærerne har revisor stilt spørsmål om lærernes oppfatning av miljøet blant elevene, om elevene er kjent med reglene for hvordan man skal opptre på skolen, om lærerne sørger for at elevene etterlever disse og om lærerne opptrer likt i sin håndheving av disse reglene. I tabellen under ser vi hva lærerne har svart på spørsmål om elevene kjenner til reglene ved skolen. Figur 1. Elevene mine vet hvilke regler som gjelder for hvordan vi skal ha det på skolen. Prosent (n=1141) ,6 32,4 Helt enig Litt enig Verken enig eller uenig 4,6 2,5 2,3 1,6 Litt uenig Helt uenig Vet ikke Kilde: Revisjon Midt-Norge, lærerundersøkelsen Vi ser av figuren at 89 % av lærerne er helt enig eller litt enig i at elevene kjenner til hvilke regler som gjelder for hvordan de skal ha det på skolen. I underkant av 5 % av lærerne er litt uenig eller helt uenig i dette. Fra figuren under ser vi videre at lærerne i omtrent samme grad er enige i at de sørger for at elevene følger disse reglene. - MOBBING I VIDEREGÅENDE SKOLE - 18

19 Figur 2. (n=1139). Jeg sørger for at elevene følger reglene for hvordan vi skal ha det på skolen. Prosent ,2 32,4 5,1 Helt enig Litt enig Verken enig eller uenig 1,2 2,1 1 Litt uenig Helt uenig Vet ikke Kilde: Revisjon Midt-Norge, lærerundersøkelsen På spørsmål om ansatte håndhever reglene på lik måte, så endrer svarene fra lærerne karakter. Det er 43,8 % som er helt enig eller litt enig i at ansatte har en lik reaksjon hvis elevene bryter reglene, mens 18,8 % verken er enig eller uenig i påstanden. Det er 32,6 % som svarer at de er litt uenig eller helt uenig i at lærerne håndhever reglene likt. Figur 3. (n=1141). På skolen reagerer vi ansatte på samme måte hvis elevene bryter reglene. Prosent ,1 33,7 18,8 Helt enig Litt enig Verken enig eller uenig 22,3 1,3 4,8 Litt uenig Helt uenig Vet ikke Kilde: Revisjon Midt-Norge, lærerundersøkelsen Kartlegging og analyse av psykososialt læringsmiljø Både for å forebygge og avdekke utfordringer knyttet til det psykososiale læringsmiljøet er det viktig å innhente informasjon og analysere/vurdere denne opp mot mulige tiltak fra - MOBBING I VIDEREGÅENDE SKOLE - 19

20 skolens side. Slik informasjon er viktig både med tanke for hvilket omfang og hvilken type tiltak som kan være nødvendig. Utdanningsdirektoratet har blant annet lagt til rette for at skolene hvert år skal gjennomføre elevundersøkelsen, slik at skolene systematisk innhenter informasjon om læringsmiljøet og kan gjøre vurderinger i eget utviklingsarbeid. Det er forskriftsfestet at skolene skal gjennomføre elevundersøkelsen årlig. Revisor har derfor søkt å belyse hvordan resultater fra elevundersøkelsen analyseres, vurderes og anvendes i skolene. Både ledelse og ansatte ved de fire skolene revisor har besøkt forteller at de kjenner resultatene fra elevundersøkelsen ved egen skole. Prosessen forløper relativt likt ved skolene; først analyserer ledelsen resultatene for hele skolen, og disse resultatene presenteres og diskuteres i plenum; dernest brytes resultatene ned på trinn, programområder og den enkelte klasse. Kontaktlærerne får oversendt resultatene for sin gruppe/klasse, og har ansvar for å presentere og diskutere dette med elevene. Elevene er gjennomgående positive til at resultatene presenteres og diskuteres med dem. Den videre prosessen knyttet til vurderinger av resultatene og iverksetting av tiltak varierer noe fra skole til skole. Ved enkelte skoler ber ledelsen om en konkret tilbakemelding fra kontaktlærerne på hvilke tiltak klassen har blitt enig om å innføre, mens det for andre skoler ikke bes om noen slik tilbakemelding. For de skolene der ledelsen får tilbakemelding fra sine lærere, så vurderes det fortløpende hvorvidt tiltakene er av en slik art at de skal inngå i skolens utviklingsplan. Et par av skolene som revisor har besøkt, gjennomfører også egen kartlegging av skolemiljøet. Rektorene her har noe ulik tilnærming til hvorfor dette gjøres. På den ene skolen er kartleggingen en del av et større samarbeid med MOT, mens det for den andre skolen handler om å få informasjon tidlig i skoleåret om eventuelle utfordringer i skolemiljøet. Alle skolene påpeker at lærerne er de nærmeste til å avdekke utfordringer og iverksette tiltak knyttet til det psykososiale miljøet. Samtlige skoler praktiserer en ordning hvor kontaktlærer og faglærere møtes og diskuterer den enkelte gruppe/klasse. Da både i forhold til faglig og sosial utvikling for den enkelte elev. I disse møtene er det rom for å drøfte de observasjoner den enkelte lærer har, med andre lærere som har den samme gruppen/klassen. Her kan man også bli enige om hvordan man skal ta tak i eventuelle utfordringer. Møtehyppigheten for disse «lærerrådene» varierer noe, men avholdes minst en gang pr måned. Ut over disse klasselærerrådene har revisor fått informasjon om at det avholdes kontaktlærerråd, trinnmøter og avdelingsmøter (ulike programområder). - MOBBING I VIDEREGÅENDE SKOLE -

21 3.2.3 Skolemiljøutvalg Alle skolene er pålagt å ha et skolemiljøutvalg bestående av fylkeskommunen, ledelse, ansatte og elever, hvor elevene skal være i flertall. Skolen har plikt til å holde skolemiljøutvalget løpende orientert om saker som har betydning for skolemiljøet og har rett til å uttale seg i alle saker som berører skolemiljøet. Ved Heimdal videregående skole har det ikke vært et fungerende skolemiljøutvalg siste to år. Dette er i hovedsak begrunnet med at oppnevning av slikt utvalg har forsvunnet i mengden av andre arbeidsoppgaver, deriblant planlegging av ny skole. På det tidspunkt hvor revisor er på besøk ved skolen er nytt utvalg oppnevnt og første møte avholdt. Det understrekes også at det er faste møter og god kontakt med elevråd, slik at man ikke tror elevenes medvirkning i skolemiljøarbeidet har lidd overlast. Ved Hitra videregående skole har det de siste to årene vært praktisert en ordning med at elevrådet utgjør skolemiljøutvalget. Rektor understreker at dette ikke er i tråd med kravet i loven, men at det har blitt slik etter et initiativ fra elevrådet. Begrunnelsen fra elevene var at de behandlet de samme sakene både i elevråd og skolemiljøutvalg, og at de ikke ønsket å behandle samme saker to ganger. Revisor er forelagt referat fra elevrådsmøter som viser at skolemiljøsaker er behandlet. Ved Selbu videregående skole har det tradisjonelt vært praksis for å avholde skoleutvalg og skolemiljøutvalg samlet, og at flere elever har tiltrådt ved behandling av saker til skolemiljøutvalget. Siste år har det ikke vært avholdt møter i skolemiljøutvalget. Begrunnelsen for dette har ifølge ansatte sammenheng med ny enhetsleder og mye nytt å sette seg inn i for vedkommende. Ved Malvik videregående skole er det stor usikkerhet knyttet til skolemiljøutvalgets funksjon siste to år. Ingen av de revisor har intervjuet har hatt befatning med skolemiljøutvalget før desember 15. Dette skjedde i sammenheng med at rektor ble sykemeldt i november og at assisterende rektor tok over ansvaret. Det er nå oppnevnt representanter og avholdt møter i det nylig oppnevnte skolemiljøutvalget. Revisor har i etterkant av besøkene ved disse skolene bedt om en tilbakemelding fra samtlige skoler på om de har hatt skolemiljøutvalg i tråd med lovverket siste to år. Tilbakemeldingen er oppsummert i tabellen under. - MOBBING I VIDEREGÅENDE SKOLE - 21

22 Tabell 1. Skolemiljøutvalg ved videregående skoler STFK Skole Skolemiljøutvalg i tråd med lovverket Byåsen vg skole Ja Charlottenlund vgs Ja Fosen vg skole Ja Frøya vg skole Nei Gauldal vg skole Ja Heimdal vg skole Nei Hemne vg skole Ja Hitra vg skole Ja Malvik vg skole Nei Meldal vg skole Ja Melhus vg skole Ja Oppdal vg skole Ja Orkdal vg skole Ja Rissa vg skole Ja Røros vg skole Ja Selbu vg skole Nei Skjetlein vg skole Ja Strinda vg skole Ja Thora Storm vg skole Ja Tiller vg skole - Trondheim Katedralskole Ja Åfjord vg skole Ja Kilde: Revisjon Midt-Norge 3.3 Revisors vurdering Skolene synes å arbeide aktivt med det psykososiale læringsmiljøet. Revisor har fått dokumentert at skolene har målsettinger for læringsmiljøet i tråd med fylkeskommunens «nulltoleranse» for mobbing. Skolene synes også å ha handlingsplaner mot mobbing som i noen grad er tatt inn i de enkelte skolenes årshjul. Det gis systematisk informasjon til ansatte om mål, planer, rutiner og prosedyrer for det psykososiale læringsmiljøet. Gjennom intervju er det synliggjort mange gode tiltak for å informere elevene om rettigheter og betydningen av et godt skolemiljø, og lærerne tilkjennegir at de følger opp dette overfor sine klasser. Innføring av makkerskapsmodellen ved enkelte skoler synes å være et godt tiltak. Det er også gitt eksempler på tiltak ved hjelp av ekstern kompetanse, eksempelvis MOT, hvor de aktuelle skolene synes å merke god effekt. Generelle trivselstiltak for å skape relasjoner på tvers av klasser og trinn gjennomføres ved alle skolene revisor har besøkt. Revisor vurderer at skolene arbeider aktivt med forebyggende tiltak i skolemiljøet, og at skolene har tilfredsstillende systematisk tilnærming i dette arbeidet. - MOBBING I VIDEREGÅENDE SKOLE - 22

23 Alle skolene har en prosess knyttet til analyse og vurdering av resultat fra elevundersøkelsen ved den enkelte skole. Samtlige skoler bryter resultatene ned på trinn, programområde og klasse. Det er kontaktlærerne som har ansvar for å drøfte resultatene med sin klasse/gruppe. Det er noe ulik praksis fra skole til skole i forhold til krav om tilbakemelding fra lærerne om eventuelle tiltak de iverksetter på bakgrunn av resultatene. Revisor vurderer derfor at skolene har kunnskap om det psykososiale læringsmiljøet ved skolen, og at de i varierende grad setter inn målrettede tiltak i sitt forbedringsarbeid. Ingen av de skolene som revisor har besøkt i sitt arbeid kan dokumentere at de har hatt et fungerende skolemiljøutvalg i tråd med lovkravene de siste to skoleårene. På det tidspunkt hvor revisor foretok intervjuene, så hadde Heimdal og Malvik etablert skolemiljøutvalg og avholdt møte. Selbu har hatt fungerende utvalg, men ikke avholdt møte siste skoleår. På Hitra er det elevrådet som fungerer som skolemiljøutvalg. Revisor må derfor vurdere at arbeidet med skolemiljøutvalg ved skolene ikke tilfredsstiller opplæringsloven. - MOBBING I VIDEREGÅENDE SKOLE - 23

24 4 Avdekking av mobbing I dette kapittelet tar revisor for seg andre del av den overordnede problemstillingen. Her fremlegges data for hvordan skolene og ansatte ved skolene arbeider for å avdekke mobbing. 4.1 Revisjonskriterier I 9a-3 i opplæringsloven (Kunnskapsdepartementet 1998) andre avsnitt, understrekes ansvaret for skolens ansatte i forhold til å avdekke utfordringer læringsmiljøet. i det psykososiale «Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn.» Sammenholdt med 9a-4 om at skolen skal arbeide aktivt og systematisk for at loven blir overholdt, så betyr dette at skolene også må arbeide planmessig i forhold til å avdekke mobbing. Revisor har utledet at følgende forutsetninger bør være tilstede for at skolene skal sies å kunne arbeide aktivt og systematisk for å avdekke mobbing: Ansatte bør ha kunnskap om tegn på mobbing Ledelsen må jevnlig systematisk dele kunnskap om mobbing Ledelsen må ha gjort vurdering av tilgjengelig informasjon om læringsmiljøet og iverksatt tiltak for å identifisere eventuell mobbing. 4.2 Data I det følgende gjengis data for hvordan skolene og ansatte arbeider for å avdekke mobbing i de videregående skolene Kunnskap om mobbing Revisor har stilt ledelse og ansatte spørsmål om de som jobber ved skolen har nok kunnskap om temaet mobbing. De fleste viser til at lærerne både har kunnskap og erfaring på temaet, og at de tror at flertallet av lærerne føler de har tilstrekkelig kompetanse. Ingen av skolene revisor har besøkt har hatt kompetansehevingstiltak direkte rettet mot arbeid mot mobbing, selv om enkelte har avtalt å få inn ekstern kompetanse på mobbing i løpet av året. Typiske tiltak er informasjon og kursing i Nettvett, prosjekter innen Klasseledelse og Læringsmiljø. Det vises også til at det finnes mye informasjons og veiledningsmateriell lett tilgjengelig på - MOBBING I VIDEREGÅENDE SKOLE - 24

25 nett (eks udir.no). Ledelsen ved enkelte skoler uttrykker at psykososialt læringsmiljø og mobbing er fast post på planleggingsdager før hvert skoleår, og at dette alltid avstedkommer gode diskusjoner. Ledelsen ved skolene er trygge på at de fleste av deres ansatte har kunnskap om mobbing, men at det kan være en variasjon i hvilken grad man engasjerer seg i temaet og hvor oppmerksom man er. Enhetslederne er samstemte i at mobbing er viktig å ha på agendaen i skolen, men samtidig utfordrende da det er god trivsel og lite omfang av mobbing og krenkelser Avdekking av mobbing Ledelsen ved skolene gir uttrykk for at det er veldig få av mobbesakene som varsles/meldes av ansatte ved skolene. I de aller fleste sakene som det meldes om, så er det elever som melder fra til skolen. Det er sjelden at mobbeoffer (eller mobber) varsler om at det er mobbing som pågår, men gjerne medelever som har observert og melder ifra til skolen. Det hender også at foreldre av mobbeoffer eller eksterne aktører (eks barnevern) melder om at uheldige ting skjer i ungdomsmiljøet. Elevene selv bekrefter at lærerne har vanskelig for å oppdage det som skjer og at dette er forståelig. Mye av mobbingen mellom elever foregår i sosiale medier, hvor lærerne ikke nødvendigvis er tilstede. De ansatte ved skolene mener de har god kontroll på utfordringene i skolemiljøet, både gjennom elevundersøkelse, ulike klassemiljøundersøkelser, drøftinger med kolleger osv. Det blir allikevel vanskelig å avdekke mobbing når det i stor grad foregår på en mindre tilgjengelig arena (sosiale medier) og at den som blir utsatt for mobbingen ikke ønsker å varsle om det som skjer. Ved enkelte skoler har det vært gjennomført sosiometriske undersøkelser i enkelte klasser hvor man har hatt mistanke om utfordringer i klassemiljøet, da med bistand fra elevtjenesten. Fagleder ved PPT bekrefter at de bistår skolene med utfordringer i læringsmiljøet i den grad det er behov for den bistand PPT kan yte, og at de kan gi tilbakemelding til skolene om forhold som de er blitt kjent med i det individrettede arbeidet. Ved alle skolene fremheves det at man har en elevtjeneste som er tilgjengelig for elevene. Alle skolene som revisor har besøkt har gjerne to eller flere rådgivere som er tilgjengelig for elevene alle dager. I tillegg har alle skolene skolehelsetjenesten (helsesøster) tilgjengelig 1-2 dager pr uke. Mange elever skryter av kontakten med helsesøster og rådgivere, og mener det er lett å henvende seg dit om man strever med noe. Elevtjenesten inkluderer også PPT, og i noen tilfeller lege og andre kommunale aktører (eks barn og unge koordinator, lege). Politiet er også en partner for skolene i det forebyggende arbeidet, og de har god oversikt over det som til enhver tid skjer i ungdomsmiljøene på kveld og helg. Enkelte skoler - MOBBING I VIDEREGÅENDE SKOLE - 25

26 fremhever at dette samarbeidet mellom aktørene har bidratt til å avdekke enkeltsaker med mobbing. 4.3 Revisors vurdering Ansatte i skolen har en plikt til å varsle skoleledelsen om de oppdager mobbing eller har mistanke om at mobbing skjer. Skolene kan allikevel ikke vise til at de har et stort omfang av tiltak som bidrar til å heve kunnskapsnivået om mobbing blant lærerne. En skole viser til et kommende arrangement med ekstern aktør som skal ha foredrag om mobbing, og alle skoler viser til at informasjon om temaet er lett tilgjengelig. Ledelsen ved skolene viser til at fåtallet av mobbesakene avdekkes av lærere, og at mobbingen i stor grad foregår på sosiale medier. Dette er en arena som i stor grad kan holdes skjult for lærerne, og hvor man er prisgitt at de som deltar eller får kjennskap til at uheldige ting foregår, varsler ifra til skolen. Sosiale medier er også en arena som visker ut grenser mellom skoletid og fritid, og hvor det vanskelig kan pålegges skolen et ansvar for å aktivt overvåke eller avdekke det som skjer der. Revisor vurderer det som en svakhet at skolene ikke har tatt et mer aktivt grep i forhold til å øke ansattes kompetanse innen mobbing på sosiale medier. Dette med bakgrunn i at få saker avdekkes av ansatte, og at sosiale medier er en mye brukt arena for mobbing blant elever. Elevtjenesten ved skolene synes å ha lagt godt til rette for at elever skal kunne ta kontakt og få hjelp med de utfordringer de har i sin skolehverdag. Revisor kjenner ikke til hvordan disse tjenestene arbeider for å få elever til å melde fra om mobbing. - MOBBING I VIDEREGÅENDE SKOLE - 26

27 5 Oppfølging av mobbesaker I dette kapittelet legger revisor fra data for skolenes håndtering og oppfølging av konkrete mobbesaker. Altså om skolene har rutiner/prosedyrer for å håndtere meldinger/varsel om mobbing, om rutinene følges, om det fattes enkeltvedtak, hvilke tiltak iverksettes og om sakene følges opp til de er løst. 5.1 Revisjonskriterier Tilsvarende kapittel 4 er det 9a-3 som er utgangspunktet for revisjonskriterier når det gjelder oppfølging av konkrete mobbesaker. Med utgangspunkt i opplæringsloven har Sør- Trøndelag fylkeskommune utarbeidet en felles prosedyre for skolene i forhold til håndtering av krenkende atferd, en prosedyre som også omfatter mobbing. Knyttet til oppfølging av mobbing gjelder følgende punkter: Varsle skolens ledelse Møte med krenket elev og evt foreldre dersom eleven er under 18 år Møte med eleven(e) som har utøvd krenkelse og foreldre dersom eleven er under 18 år 2 Når saken formaliseres ihht forvaltningsloven: Saksbehandling i tråd med forvaltningsloven Oppfølging av krenkede i saken 5.2 Data Under følger data for om skolene er kjent med prosedyrene for håndtering av mobbing, hvordan meldinger om mobbing håndteres og hvordan sakene følges opp Prosedyrer for varsling av mobbing I spørreskjemaet til lærerne ble det spurt om hvorvidt skolen de arbeidet ved har retningslinjer for håndtering av mobbing. I figuren under ser man at ca 82 % av lærerne mener det finnes retningslinjer for dette ved skolen, mens mindre enn èn prosent mener at dette ikke finnes ved skolen. Det er 17, 4 % av lærerne som har svart Vet ikke på dette spørsmålet. 2 Om krenkelsen er utøvd av tilsatt, skal rektor gjennomføre samtale med tilsatt og behandle saken som personalsak. - MOBBING I VIDEREGÅENDE SKOLE - 27

28 Figur 4. 1, 9, 8, 7,,, 4,,, 1,, Har skolen retningslinjer for hvordan mobbing skal håndteres? Prosent (n=1141). 81,9 17,4,7 Ja Nei Vet ikke Kilde: STFK/Revisjon Midt-Norge, Lærerundersøkelse. Resultatet over samsvarer delvis med ansattes svar fra intervju. Ansatte viser til at de kjenner til at skolen har prosedyrer for å håndtere mobbing, men at de ikke kjenner detaljene i disse. På spørsmål om deres oppfatning av kollegers kjennskap til prosedyrene, så er det flere som viser til at de tror dette varierer. Derimot er de sikre på at alle kjenner «varslingsplikten» i opplæringsloven, og at de skal varsle skoleledelsen om de mistenker eller observerer mobbing. Prosedyren er i så måte noe ledelsen i større grad bør og skal ha et forhold til. De mener allikevel at det gir en trygghet for både ansatte og ledelse å ha rutiner og prosedyrer når noe skjer. Ledelsen ved alle skolene er trygge på at ansatte vet at de skal melde ifra til ledelsen om de mistenker eller observerer mobbing. Enkelte rektorer medgir at varselet kan komme via eksempelvis rådgiverne, men at ledelsen alltid blir orientert videre. Dette kan ha sammenheng med at det oftest er medelever/foreldre som varsler i slike saker, og sjelden ansatte. Varsel om mobbing kan komme på ulike måter, både muntlig og skriftlig. Ledelsen ber da om at den som varsler skriver ned de detaljene man vet om saken. Enkelte skoler praktiserer utfylling av eget varslingsskjema. De elevene revisor har intervjuet uttrykker at de ikke har noen formening om hva ledelsen gjør med hensyn til oppfølging av konkrete mobbesaker. I lærerundersøkelsen er det spurt om lærerne følger de retningslinjer skolen har for håndtering av mobbing. Fra tabellen under ser vi at 73,4 % av lærerne oppgir å følge retningslinjene, mens 26, 2 % ikke vet om de følger disse. Kun,4 % oppgir at de ikke følger skolens retningslinjer for håndtering av mobbing. - MOBBING I VIDEREGÅENDE SKOLE - 28

29 Figur Følger du disse retningslinjene i din håndtering av mobbing. Prosent (n=11). 73,4 26,2,4 Ja Nei Vet ikke Kilde: STFK/Revisjon Midt-Norge, Lærerundersøkelse Behandling av mobbesaker Ved de fire skolene revisor har besøkt er det gitt fire relativt likelydende beskrivelser av hvordan man håndterer mobbesaker. En av rektorene beskriver prosessen slik: «Rektor forteller at skolen følger prosedyre når det meldes/varsles om en sak. Prosedyren er lik den malen som STFK sentralt har utarbeidet. Skolen tar først kontakt med eleven som skal være utsatt for mobbing, og dokumenterer hans/hennes versjon av det som har skjedd. Dernest tar skolen kontakt med den som angivelig utfører mobbingen. Elevene, både den som er utsatt for mobbing og den som mobber, får tilbud om å ha med seg foreldrene. Når skolen har innhentet fakta i saken, så bestemmes det hva man bør gjøre fra skolens side. Den som er utsatt for mobbingen får tilbud om at det kan fattes enkeltvedtak i saken, som dokumenterer at det har skjedd og hva skolen iverksetter av tiltak. Ikke alle elever vil at det skal fattes noe enkeltvedtak. Og da har skolen etterkommet elevens ønske. Skolen iverksetter da tiltak som er mulig innenfor rammen av den ordinære opplæringen. Rektor viser da til tiltak i klassemiljøet og oppfølging av klassen. Rektor mener at grunnen til at elevene ikke vil ha enkeltvedtak er at de ikke ønsker mer styr omkring saken.» Også de av de ansatte som har kjennskap til hvordan mobbesaker følges opp, beskriver i hovedtrekk det som ledelsen har fortalt. Det som flere trekker fram, både ledelse og ansatte, er at man dokumenterer og fører logg for det som kommer fram av opplysninger. Og at dette skjer uavhengig av om saken fører fram til et enkeltvedtak eller ikke. Både lærere og ledelse dokumenterer sine undersøkelser og det de mener er relevante opplysninger til saken. Dette overleveres til og oppbevares av den som er ansvarlig for å håndtere saken på skolens vegne. - MOBBING I VIDEREGÅENDE SKOLE - 29

30 5.2.3 Oppfølging og bruk av enkeltvedtak i mobbesaker Flere elever viser til at skolen har vært flinke til å raskt ta tak i saker som skolen har fått kjennskap til. Det er også deres oppfatning at mange av sakene løser seg når ledelse og lærere «vet om» saken. Både ansatte og ledelse bekrefter at man tar tak i varsel/meldinger om mobbing umiddelbart, og at involverte parter kalles inn til møte på kort varsel. De understreker alvoret med denne typen saker. De deler også til en viss grad elevenes oppfatning av hvordan slike saker løser seg. Som oftest synes det å være tilstrekkelig tiltak å gjennomføre møte med mobbeoffer og mobber, og avtale noen oppfølgende møter med den som har vært utsatt for mobbingen. I det store flertallet av sakene forsvinner mobbingen umiddelbart. Enkelte av skolene har håndtert større og mer komplekse mobbesaker, gjerne med flere personer involvert. Disse sakene har tatt noe lengre tid å få løst. Fagsjef i PPT i STFK viser til at tjenesten er involvert i oppfølging av saker som omhandler mobbing eller der læringsmiljøet har utfordringer. PPT sin rolle er da som støttespiller til skolens håndtering av utfordringene, eller at PPT bistår med individuell rådgiving/veiledning/samtaler med involverte elever. PPT opplever at skolene har gode rutiner for å håndtere slike saker, og at skolene tar tak i disse på en trygg og god måte. Det er tre av de fire skolene som revisor har besøkt, hvor de har fattet enkeltvedtak i mobbesaker siste to år. Revisor har fått utlevert dokumentasjon for de to siste enkeltvedtakene ved hver skole. Den fjerde skolen har ikke fattet enkeltvedtak knyttet til mobbesaker siste to år, men her har revisor fått utlevert dokumentasjon for de to siste mobbesakene som er behandlet. Begrunnelsen for at det ikke er fattet enkeltvedtak i disse to sakene, er at elever og foreldre ikke ønsker enkeltvedtak. Både elever og foreldre blir informert om denne muligheten, men de ønsker ikke dette når de vet hvilke tiltak skolen gjør. Rektor understreker at all dokumentasjon i sakene allikevel lagres i elevmappene. På bakgrunn av tilbakemeldingene om at det i liten grad fattes enkeltvedtak i tilknytning til mobbesaker ved de skolene revisor har besøkt, så ble det bedt om en tilbakemelding fra samtlige skoler. Revisor har bedt skolene om å gi en tilbakemelding på antallet enkeltvedtak i mobbesaker siste to skoleår. Fra tabellen under ser vi at antallet enkeltvedtak hvert skoleår varierer fra ingen til fire vedtak pr år ved skolene. Ser vi på tallene for andelen som oppgir å være utsatt for mobbing 3 og 3 Elevundersøkelsen - MOBBING I VIDEREGÅENDE SKOLE -

31 sammenholder dette med elevtallet ved den enkelte skole, så bekrefter dette situasjonen med at det er i fåtallet av sakene at det fattes enkeltvedtak (Vedlegg 2). Revisor har konfrontert både ledelse og ansatte med tallene fra elevundersøkelsen sammenholdt med elevtallet ved skolen. Både ledelse og ansatte synes tallene da virker høye, og medgir at det trolig er elever som blir mobbet ved skolene og hvor man ikke har greid å oppdage dette. Revisor har fra enkelte lærere også fått tilbakemelding om at elever ikke har oppfattet spørsmålet riktig, og at de har tøyset med svarene. Dette er det tatt tak i fra skolens og lærerens side. Tabell 2. Antall enkeltvedtak i mobbesaker, elevtall og andel som oppgir å være utsatt for mobbing ved videregående skoler STFK siste to skoleår. Skole Vedtak Vedtak Byåsen vg skole Charlottenlund vgs Fosen vg skole 1 Frøya vg skole 6 1 Gauldal vg skole 4 4 Heimdal vg skole 1 2 Hemne vg skole 1 Hitra vg skole Malvik vg skole 3 Meldal vg skole Melhus vg skole 1 5 Oppdal vg skole 4 Orkdal vg skole Rissa vg skole Røros vg skole 3 Selbu vg skole 1 Skjetlein vg skole Strinda vg skole Thora Storm vg skole Tiller vg skole 3 2 Trondheim Katedralskole Åfjord vg skole SUM Kilde: Revisjon Midt-Norge - MOBBING I VIDEREGÅENDE SKOLE - 31

32 5.3 Revisors vurdering Samtlige skoler følger fylkeskommunens felles utarbeidede prosedyre for håndtering av krenkende atferd i forbindelse med mobbesaker som avdekkes. Det store flertallet av lærere oppgir at de kjenner til og følger skolens prosedyrer for håndtering av mobbing. Ut i fra intervjuene er det sannsynlig at alle lærerne kjenner plikten til å varsle om de mistenker eller observerer at mobbing skjer. Enhetslederne er trygge på at deres ansatte kjenner plikten og at de varsler. Revisor vurderer derfor at varslingsplikten er kjent og at kjennskapen til skolens prosedyrer for håndtering er tilfredsstillende. Omfanget av mobbing rapportert gjennom elevundersøkelsen er i utgangspunktet relativt lavt (2,7 % i Sør-Trøndelag). Antallet saker som ender opp med enkeltvedtak er allikevel atskillig lavere enn det som kunne vært forventet ut i fra elevundersøkelsen. Skolene har som utgangspunkt at sakene skal løses på lavest mulig nivå, men revisor vil understreke at lovgiver eksplisitt har uttrykt at skoleledelsen uten unntak skal varsles i saker som omhandler mobbing. Revisor stiller derfor spørsmålstegn ved om skolenes praksis med å la være å fatte enkeltvedtak i mobbesaker som de er kjent med, og som krever tiltak fra skolens side, gir tilstrekkelig rettssikkerhet for partene i saken. Det dokumenteres ikke at partene er informert om adgangen til å få fattet et enkeltvedtak, ei heller at de er informert om at et enkeltvedtak gir utvidet klageadgang over skolens behandling og tiltak i saken. Revisor vurderer manglende praksis for å fatte enkeltvedtak i mobbesaker ved skolene som en svakhet i oppfølgingen av disse. - MOBBING I VIDEREGÅENDE SKOLE - 32

33 6 Høring I tråd med revisjonsforskriften 8 ble et utkast til rapport oversendt fylkesrådmannen den Revisor mottok den en høringsuttalelse til rapporten (Vedlegg 3). Høringssvaret har ikke medført endringer i faktagrunnlag, vurdering eller konklusjon i rapporten. Endelig rapport ble oversendt kontrollutvalget Revisor var til stede og presenterte rapporten i utvalgets møte Med bakgrunn i kontrollutvalgets vedtak i behandling av saken (KU-sak 19/16), har revisor bearbeidet rapportens pkt 3.3. Ny versjon av rapporten ble sendt på høring hos fylkesrådmannen. Fylkesrådmannen har bekreftet at de opprettholder tidligere avgitte høringsuttalelse. - MOBBING I VIDEREGÅENDE SKOLE - 33

34 7 Konklusjoner og anbefalinger 7.1 Konklusjon Det er revisors konklusjon at de videregående skolene i Sør-Trøndelag arbeider aktivt for å øke trivsel og forebygge mobbing i skolene. Det varierer noe mellom skolene i hvilken grad man anvender kunnskap om det psykososiale læringsmiljøet og omsetter dette i konkrete forebyggende tiltak. I tillegg oppgir flere av skolene at det lovpålagte skolemiljøutvalget ikke har fungert ved skolen. Revisor konkluderer med at avdekking av mobbing synes å være en utfordring for skolene. Revisor er ikke kjent med at skolene på noen systematisk måte iverksetter kompetansetiltak i forhold til mobbing. Både elever og lærere trekker fram at sosiale medier er en arena for mobbing, og at denne er vanskeligere tilgjengelig for lærerne. Avdekking av mobbing skjer derfor i stor grad ved at (med-) elever, foreldre eller eksterne aktører varsler. Revisor mener det er en svakhet at skolene ikke har tiltak rettet mot sosiale medier som arena for mobbing. Revisor konkluderer med at skolene følger opp mobbesaker i tråd med regelverket og de fylkeskommunale retningslinjene for oppfølging av slike saker. Revisor stiller allikevel spørsmålstegn ved om skolenes praksis med å la være å fatte enkeltvedtak i mobbesaker som de er kjent med, og som krever tiltak fra skolens side, gir tilstrekkelig rettssikkerhet for partene i saken. Det dokumenteres ikke at partene er informert om adgangen til å få fattet et enkeltvedtak, ei heller at de er informert om at et enkeltvedtak gir utvidet klageadgang over skolens behandling og tiltak i saken. 7.2 Anbefalinger Fylkesrådmannen anbefales å: - sørge for fungerende skolemiljøutvalg ved alle skolene, og at disse finner en form og et innhold som oppleves som nyttig for alle involverte i skolemiljøarbeidet. - å sørge for at ansatte har tilstrekkelig kompetanse og verktøy for å kunne avdekke mobbing, inkludert sosiale medier som en arena hvor mobbing skjer. - å gjøre en vurdering av skolenes praksis knyttet til å unnlate å fatte enkeltvedtak i saker som omhandler mobbing. - MOBBING I VIDEREGÅENDE SKOLE - 34

35 Kilder Kunnskapsdepartementet, 6. Forskrift til opplæringslova, Available at: Kunnskapsdepartementet, Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa, Available at: Regjeringen, KS, Utdanningsforbundet, Fagforbundet, Skolelederforbundet, Skolenes landsforbund, Foreldreutvalget for grunnopplæringen, F. for barnehager og S., 1. Manifest mot mobbing 11-15, Available at: Sør-Trøndelag fylkeskommune, 13. Strategiplan 14-17, Norge. Available at: med budsjett 14 - VEDTATT.pdf. - MOBBING I VIDEREGÅENDE SKOLE - 35

36 Vedlegg 1 Resultater fra lærerundersøkelse i videregående skole i Sør-Trøndelag fylkeskommune. Figur 6. Innen hvilket programområde underviser du i hovedsak. Prosent (n=1138) ,5 Studieforberedende utdanningsprogram 46,5 Yrkesfaglige studieprogram Figur 7. Har du kontaktlærer ansvar. Prosent (n=1141) ,1 Ja 44,9 Nei Trivsel Figur 8. Elevene mine trives på skolene. Prosent (n=1143) ,1 Helt enig Litt enig Verken enig eller uenig 1,1 3,5 2,3 Litt uenig Helt uenig Vet ikke - MOBBING I VIDEREGÅENDE SKOLE - 36

37 Figur 9. Elevene mine har medelever å være sammen med i friminuttene. Prosent (n=1141) ,5 Helt enig Litt enig Verken enig eller uenig 4,6 2,5 3,2 5,1 Litt uenig Helt uenig Vet ikke Regler på skolen Figur 1. Elevene mine vet hvilke regler som gjelder for hvordan vi skal ha det på skolen. Prosent (n=1141) ,6 32,4 Helt enig Litt enig Verken enig eller uenig 4,6 2,5 2,3 1,6 Litt uenig Helt uenig Vet ikke Figur 11. (n=1139). Jeg sørger for at elevene følger reglene for hvordan vi skal ha det på skolen. Prosent ,2 32,4 5,1 Helt enig Litt enig Verken enig eller uenig 1,2 2,1 1 Litt uenig Helt uenig Vet ikke - MOBBING I VIDEREGÅENDE SKOLE - 37

38 Figur 12. (n=1141). På skolen reagerer vi ansatte på samme måte hvis elevene bryter reglene. Prosent ,1 33,7 18,8 Helt enig Litt enig Verken enig eller uenig 22,3 1,3 4,8 Litt uenig Helt uenig Vet ikke Trygt miljø Figur 13. Vi ansatte på skolen er samstemte om hvordan elevene skal oppføre seg mot hverandre. Prosent (n=1134) ,3 35,4 Helt enig Litt enig Verken enig eller uenig 8,6 7,6 3,2 3 Litt uenig Helt uenig Vet ikke Figur 14. Vi ansatte griper inn når noen sier eller gjør noe krenkende/ubehagelig mot en elev. Prosent (n=1132) ,2 29,3 Helt enig Litt enig Verken enig eller uenig 5,5 3,6 2,2 5,2 Litt uenig Helt uenig Vet ikke - MOBBING I VIDEREGÅENDE SKOLE - 38

39 Figur 15. I mine timer gjør ikke elevene narr av hverandre hvis noen gjør feil. Prosent (n=1136) ,2 Helt enig Litt enig Verken enig eller uenig 4,8 2,6 3,2 1,2 Litt uenig Helt uenig Vet ikke Figur 16. Skolehelsetjenesten bidrar til et trygt miljø. Prosent (n=1134) ,9 23,5 11,5 Helt enig Litt enig Verken enig eller uenig 1,6 2,3 18,3 Litt uenig Helt uenig Vet ikke - MOBBING I VIDEREGÅENDE SKOLE - 39

40 Trygt miljø - krenkelser Figur 17. Hvor ofte dette skoleåret har du sett eller hørt (inkl internett/mobil) elever oppleve at: noen gjorde narr av eller ertet dem, slik at de ble lei seg. Prosent (n=1134) ,6 Ikke i det hele tatt 36,9 3,7 En sjelden gang 2 eller 3 ganger i måneden,6,1 Omtrent 1 gang i uken Flere ganger i uken Figur 18. Hvor ofte dette skoleåret har du sett eller hørt (inkl internett/mobil) elever oppleve at: de ble holdt utenfor. Prosent (n=1122) ,4 Ikke i det hele tatt 4,3 3,7 En sjelden gang 2 eller 3 ganger i måneden,8,8 Omtrent 1 gang i uken Flere ganger i uken Figur 19. Hvor ofte dette skoleåret har du sett eller hørt (inkl internett/mobil) elever oppleve at: noen spredte løgner om dem. Prosent (n=1124) ,1 Ikke i det hele tatt,6 En sjelden gang 2 eller 3 ganger i måneden 1,7,5 Omtrent 1 gang i uken Flere ganger i uken - MOBBING I VIDEREGÅENDE SKOLE - 4

41 Figur. Hvor ofte dette skoleåret har du sett eller hørt (inkl internett/mobil) elever oppleve at: noen truet dem. Prosent (n=11) ,4 Ikke i det hele tatt 8,8 En sjelden gang 2 eller 3 ganger i måneden,4,1,3 Omtrent 1 gang i uken Flere ganger i uken Figur 21. Hvor ofte dette skoleåret har du sett eller hørt (inkl internett/mobil) elever oppleve at: noen slo, dyttet, sparket, eller holdt dem fast slik at de ble redde. Prosent (n=1131) ,2 Ikke i det hele tatt 7 En sjelden gang 2 eller 3 ganger i måneden,5,3 Omtrent 1 gang i uken Flere ganger i uken Figur 22. Hvor ofte dette skoleåret har du sett eller hørt (inkl internett/mobil) elever oppleve at: noen kommenterte utseende deres negativt på en måte de ikke likte. Prosent (n=1128) ,2 Ikke i det hele tatt 21,9 En sjelden gang 2 eller 3 ganger i måneden 1,5,3,2 Omtrent 1 gang i uken Flere ganger i uken - MOBBING I VIDEREGÅENDE SKOLE - 41

42 Mobbing på skolen Figur 23. 1, 9, 8, 7,,, 4,,, 1,, Har skolen retningslinjer for hvordan mobbing skal håndteres? Prosent (n=1141). 81,9 17,4,7 Ja Nei Vet ikke Figur Følger du disse retningslinjene i din håndtering av mobbing. Prosent (n=11). 73,4 26,2,4 Ja Nei Vet ikke Figur 25. Hvor ofte har du observert eller fått vite at elever har blitt mobbet på skolen de siste månedene av: elever i gruppa/klassen. Prosent (n=1137) ,8 Ikke i det hele tatt 19,4 En sjelden gang,8,4,3 3,3 2 eller 3 ganger i måneden Omtrent 1 gang i måneden Flere ganger i måneden Vet ikke - MOBBING I VIDEREGÅENDE SKOLE - 42

43 Figur 26. Hvor ofte har du observert eller fått vite at elever har blitt mobbet på skolen de siste månedene av: andre elever på skolen. Prosent (n=1139) ,1 1 Ikke i det hele tatt En sjelden gang 1,1,2,3 2 eller 3 ganger i måneden Omtrent 1 gang i måneden Flere ganger i måneden 4,4 Vet ikke Figur 27. Hvor ofte har du observert eller fått vite at elever har blitt mobbet på skolen de siste månedene av: en eller flere lærere. Prosent (n=1128) ,3 Ikke i det hele tatt 8,4 En sjelden gang,4,1,1 2 eller 3 ganger i måneden Omtrent 1 gang i måneden Flere ganger i måneden 4,7 Vet ikke - MOBBING I VIDEREGÅENDE SKOLE - 43

44 Figur 28. Hvor ofte har du observert eller fått vite at elever har blitt mobbet på skolen de siste månedene av: andre voksne på skolen. Prosent (n=1129) , Ikke i det hele tatt 3 En sjelden gang 2 eller 3 ganger i måneden,1,1 Flere ganger i måneden 5,7 Vet ikke Figur 29. Hvor ofte har du observert eller fått vite om at elever har blitt mobbet på skolen de siste månedene. Prosent (n=114) ,1 Ikke i det hele tatt 29 En sjelden gang 2 eller 3 ganger i måneden 1,3,3,3 Omtrent 1 gang i måneden Flere ganger i måneden - MOBBING I VIDEREGÅENDE SKOLE - 44

45 Vedlegg 2 Skole Enkeltvedtak mobbing Enkeltvedtak mobbing SMU Kommentar: Elevtall Andel mobbing Beregnet antall mobbede elever Elevtall Andel mobbing Beregnet antall mobbede elever Byåsen vg skole Ja 161 3,3 35, ,5 15,39 Charlottenlund vgs Ja 11 3,1 4, ,1 51,21 Fosen vg skole 1 Ja ,25 3 1,5 5,25 Frøya vg skole 6 1 Nei 13/14 fem av enkeltvedtakene gjelder samme sak 229 3,2 7, UO, Gauldal vg skole 4 4 Ja , ,32 Heimdal vg skole 1 2 Nei 78 3,4 26, ,4 1, Hemne vg skole 1 Ja 181 7,8 14, ,4 9,88 Hitra vg skole Ja Elevråd fungerer som SMU 164 5,6 9, ,1 14,11 Malvik vg skole 3 Nei 426 UO, 439 8,3 36,44 Meldal vg skole Ja 266 2,7 7, ,3 18,62 Melhus vg skole 1 5 Ja 572 2,9 16,59 533, Oppdal vg skole 4 Ja 257 3,1 7, ,37 Orkdal vg skole Ja Elevråd fungerer som SMU 5 UO, 478 1,2 5,74 Rissa vg skole Ja 18, 176, Røros vg skole 3 Ja 289 7,4 21, ,7 7,64 Selbu vg skole 1 Nei Ikke i 15 98, 14 6,4 6,66 Skjetlein vg skole Ja 251 4,5 11, 286 7,2,59 Strinda vg skole Ja , ,2 23,41 Thora Storm vg skole Ja 958, 19 1,4 15,26 Tiller vg skole ,7 11, ,4 9,76 Trondheim Katedralskole Ja 6 UO, 649 UO, Åfjord vg skole Ja 146, 154, Sør-Trøndelag fylkeskommune ,4 259, , 268,63 Landet ,8 5516, ,5 4889,23 - MOBBING I VIDEREGÅENDE SKOLE - 45

46 Vedlegg 3 - MOBBING I VIDEREGÅENDE SKOLE - 46

47

48

49

50 Postadresse: Sandenveien 5, 7 Orkanger Hovedkontor: Statens hus, Orkanger Tlf