Til styremedlemmer og tidl. styreleder Oddmar Hatlevik. Haugesund, den 16. september 2009

Transkript

1 Sørhauggt. 128 N Haugesund telefon mobil e-post sor-norges.tralerlag@ventelo.net web Til styremedlemmer og tidl. styreleder Oddmar Hatlevik. Haugesund, den 16. september 2009 STYREMØTEREFERAT Dager : Torsdag 03., fredag 04. og lørdag 05. september Sted Til stede : Hotel Fjordgården, Vester Kær 28, 6950 Ringkøbing, Danmark. : Torstein Kvalsvik, Harald Taranger, Inge Møgster, Bent Salthaug og Mårten Eidesvik. I tillegg deltok tidl. styreleder Oddmar Hatlevik og daglig leder. DAGSORDEN Referat - Gjennomgang og eventuell godkjenning av styremøtereferat Referatet ble gjennomgått og godkjent. Økonomi - Gjennomgang av regnskapet pr Styret tok det framlagte regnskapet pr til etterretning. Sak 21/09 - Tobisfisket i Styret tok til orientering det framlagte forslaget fra Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet om framtidig tobisforvaltning. 1

2 Sak 22/09 - Kolmulefisket i Styret forutsetter at trålerne får 22 % av norsk kvote i alle soner i Når størrelsen på kolmulekvoten i 2010 er kjent, vil styret be om at det fastsettes en faktor totalt og delfaktorer for adgang i de forskjellige sonene. Styret går inn for at den totale fartøyfaktoren settes med tilnærmet ingen overregulering. 3. Styret peker på muligheten til kvotefleksibilitet over årsskiftet i h. t. den internasjonale avtalen, og forutsetter at en eventuell gjenstående gruppekvote fra 2009 overføres til trålgruppens kvote for Styret vil peke på at det er gjort en endring i konsesjonsforskriften slik at fartøy med pelagisk tråltillatelse kan få bygge nye fartøy eller utvide eksisterende fartøy eller skifte ut fartøy, slik at faktisk lastekapasitet kan bli maksimalt tonn, dvs. at fartøy med pelagisk tråltillatelse får anledning til tilpassing av fartøyenes lastekapasitet i tråd med reglene for ringnotgruppen. 5. Styret kan ikke godta regelen om kun å tillate 5 % uunngåelig bifangst av sei i kolmulefisket. Dette finner styret uholdbart. Dette skal riktignok kun gjelde når bifangsten ikke skilles ut og leveres til konsum, men det vil umuliggjøre et kolmulefiske hvis vi ser på bifangststatistikken. Den viser at det svært ofte er mer enn 5 % bifangst av sei. Fiskeridirektoratets prøvetaking av industritrålfangster er svært upålitelig, men vi ser likevel for oss at en bifangstprosent på 5 kan medføre atskillige problem for så vel Fiskeridirektoratets kontrollpersonell som fiskerne. Styret har imidlertid forståelse for at tillatt 20 % bifangst i leveranser til fiskemelfabrikk kan synes for høy. Styret vil derfor foreslå en prosent på 10 for uunngåelig bifangst. 6. Styret ser positivt på arbeidet Fiskeridirektoratet driver med utvikling av sorteringsrist, men er skeptisk til et eventuelt påbud om innmontering av rist i trålen. 7. Styret har registrert at EU har utvist en viss fleksibilitet i forhold til sjekkpunktene. Styret vil likevel oppfordre FKD til å forhandle bilateralt med EU om å etablere to nye sjekkpunkt i tillegg til de eksisterende. Det ene sjekkpunktet bør være vest av Irland mot grensen til internasjonalt farvann i ruten mellom N W og N W. Det andre bør etableres i nord på Tampen vest for grensen mellom NØS og EU i ruten mellom N E og N E i ICES rektangel 52F0 avsnitt IVa. 8. Styret vil oppfordre Norges Sildesalgslag til å forberede seg på kommende kolmulesesong med tanke på at det forventes økt press på å få levere kolmule til konsum i Irland. Sak 23/09 - Øyepålfisket i Styret krever at, om rådet fra ICES gir rom for det, det blir et normalt øyepålfiske i 2010 med oppstart 1. mai og helt stengt

3 Styret viser i denne sammenheng til erfaringene fra fisket høsten Styret er enig i reglene for bifangst av torsk, sei, hyse, breiflabb eller tobis i fangstene av øyepål fastsatt i utøvelsesforskriften av 22. desember 2004 nr Styret kan imidlertid ikke godta regelen om kun å tillate 5 % uunngåelig bifangst av sei i fisket etter øyepål. Dette finner styret uholdbart. Dette skal riktignok kun gjelde når bifangsten ikke skilles ut og leveres til konsum, men det vil umuliggjøre et øyepålfiske hvis vi ser på bifangststatistikken. Den viser at det svært ofte er mer enn 5 % bifangst av sei i øyepålfisket. Fiskeridirektoratets prøvetaking av industritrålfangster er svært upålitelig, men vi ser likevel for oss at en bifangstprosent på 5 kan medføre atskillige problem for så vel Fiskeridirektørens kontrollpersonell som fiskerne. Styret har imidlertid forståelse for at tillatt 20 % bifangst i leveranser til fiskemelfabrikk kan synes for høy. Styret vil derfor foreslå en prosent på 10 for uunngåelig bifangst av sei i øyepålfisket. 4. Grensene for det stengte området på Egersundsbanken bør nå justeres. Posisjonene i det avstengte området på Egersundsbanken er satt slik, at de går helt inn til 165 favners dyp. Her må tas med, at kanten på Egersundsbanken går nordfra i sydøstlig retning før den på midten dreier mer på øst for deretter å dreie på sydøst igjen. Med gjeldende grenser for stengt område blir fiskeområdet delt i to, slik at det umuliggjør tråling etter kolmule på dypt vann. Dette punktet har vi hatt møter med Fiskeridirektoratet om høsten 2006, og vi har både i 2007 og 2008 etterlyst handling i h. t. det vi ble enige om i Styret håper at EU og Norge kan komme fram til en felles forvaltning og regulering av øyepål i Nordsjøen. Det bør være et mål å gi norske fiskere fri adgang i EU-sonen og for fiskere fra EU i NØS. Derfor ser styret positivt på arbeidet som utføres i regi av Fiskeridirektoratet med utforming av skillerist i øyepålfisket, en sak også danske fiskere er opptatt av. 6. Styret i SNT mener videre at det må være i norsk interesse at øyepålressursen utnyttes. Det bør derfor fiskes så mye øyepål som mulig med tanke på forhandlingene om fordeling av TAC i Nordsjøen. Det vil klart svekke Norges stilling i forhandlingene, om vi lar være å fiske øyepål så lenge fiskere fra EU gjør det. Hvis det norske øyepålfisket over flere år forblir lite, kan det medføre at EU ikke vil forhandle med oss i det hele tatt om fordeling. 7. Styret etterlyser et oppfølgingsprogram fra myndighetene på følgene av at store deler av Nordsjøen er stengt helt eller delvis for småmasket industritrålfiske (Egersunds- og Patchbanken). Sak 24/09 - NVG-sildfisket i Ut fra erfaringene fra nvg-sildfisket de siste sesongene vil styret i SNT peke på følgende: 3

4 1. Styret ber om at området Jennegga Malangsgrunnen etableres som et fleksibelt område allerede høsten 2009, og at det også må gjelde fra Styret ber videre Fiskeridirektoratet revurdere den sørlige grensen for eventuell stenging av nvg-sildfisket til slik det ble gjort i telefaks av Styret går ut fra at kvotefleksibilitetsordningen i fempartsavtalen fortsetter også for kommende årsskifte ( ). 4. Styret vil ellers vise til vedtak i Landsstyret i Norges Fiskarlag av , pkt. 12 om stengte områder, og håper myndighetene vil følge opp dette. 5. Styret vil gjenta kravet om redskapsfleksibilitet i nvg-sildfisket (bruk av not) også for de pelagiske trålerne. Sak 25/09 - Seifisket i Nordsjøen i Styret i Sør-Norges Trålerlag har drøftet reguleringene av seifisket i Nordsjøen og står fast på sitt vedtak fra : Fiskeridirektøren inviterte på Reguleringsmøtet 16. juni 2008 til å komme med eventuelle synspunkt på spørsmålet om differensiert fordeling av gruppekvoten på sei i Nordsjøen og Skagerrak til fartøy med nordsjøtråltillatelse, pelagisk tråltillatelse og avgrenset tråltillatelse På bakgrunn av Fiskeridirektørens anmodning på har styret i Sør-Norges Trålerlag drøftet saken og fattet følgende enstemmige vedtak: 1. Avgrensede nordsjøtrålere får en gruppekvoteandel på % av den samlede gruppekvoten for pelagiske trålere, nordsjøtrålere og avgrensede nordsjøtrålere. Det vises i denne sammenheng til fangststatistikken for årene Videre får avgrensede nordsjøtrålere en garantert minstekvote på 30 tonn. 3. Pelagiske trålere og nordsjøtrålere får videre en garantert minstekvote på 100 tonn på fartøynivå. 4. Pelagiske trålere og nordsjøtrålere får fartøykvote i h. t. målt konsesjonskapasitet med stige fra 0 til tonn. SNT har i flere år anmodet FKD om å få fartøykvoter i henhold til konsesjonskapasiteten på lik linje som for fisket etter kolmule, tobis og øyepål, slik at også seikvoten blir en del av strukturkvoteordningen. Styret vil derfor igjen anmode FKD om at dette etableres slik at det kan gjelde fra og med Fiskeridirektørens forslag foran Reguleringsmøtet i november 2008 om å gi avgrensede nordsjøtrålere maksimalkvoter på 400 tonn hvis de har fisket mer enn 400 tonn i et av årene 2006, 2007 og 2008, mener styret i SNT bryter med all vanlig praksis. Å gi i realiteten 2-3 avgrensede nordsjøtrålere særlige og store kvoter, er en grov forfordeling av de øvrige i gruppen. Hvis dette prinsippet skal følges videre og gjøres gjeldende i for eksempel pelagisk trålgruppe/nordsjøtrålerne, vil en håndfull fartøy bli tildelt omtrent hele trålkvoten. 4

5 Sak 26/09 - Rekefisket i Utfordringen for reketrålerne i sør er forslaget om ristpåbud og forbud mot fiskepose. Dette har Trålerlaget egen uttale på i forbindelse med høringen av Fiskeridirektoratets anbefalinger av juni 2009 om kysttorskeforvaltning på Vestlandet og langs Skagerrakkysten - påbud om rist og forbud mot fiskepose/oppsamlingspose for fisk sør for 62. gr. n. br. I pkt. 7.9 i høringsnotatet omhandles bl. a. påbud om sorteringsrist m. v. i reke- og krepsefisket. Havforskningsinstituttet (HI) tilrår at alt fiske etter reker og sjøkreps sør for 62 N, både innenfor og utenfor 12 nautiske mil, må foregå med sorteringsristsystem innmontert i trålen, og innenfor 6 nautiske mil fra grunnlinjene skal det ikke kunne brukes mer enn én trålpose (enkelttrål). Fiskeridirektoratet (Fdir) følger opp dette og foreslår å innføre påbud om bruk av sorteringsrist i trålfisket etter reker med maksimal spileavstand 19 mm i områdene sør for 62 N. Det skal heller ikke være tillatt med bruk av oppsamlingspose. Styret i Sør-Norges Trålerlag er sterkt imot dette: 1. For det første bruker > 85 % av reketrålflåten på Sør-Vestlandet og Sørlandet rist i reketrålingen allerede. Det er kun de minste reketrålerne som gjerne tråler i trange fjordfarvann, som ikke bruker rist p. g. a. hensynet til manøvreringsdyktigheten. 2. Dernest viser styret til at bifangst av torsk allerede er strengt regulert, og til øvrige strenge bifangstbestemmelser samt kontrollen ved landing. 3. Styret er også opptatt av konsekvensene ved innføring av rist og ingen oppsamlingspose som kan ta den største fisken. Da vil de fleste rekefiskerne ikke ha god nok økonomi ved kun å fiske reker. Også landanleggene har gitt uttrykk for at deres drift er svært avhengig av fisken de mottar som bifangst i rekefisket. Antall reketrålere har de senere år gått drastisk ned og inntektene er marginale, det er allerede problem å få rekefisket til og svare seg. 4. Hvis bruk av dobbelttrål blir forbudt, vil dette også bidra sterkt til at bunnen i økonomien i reketrålfisket faller ut. HI og Fdir tar m. a. o. sikte på å umuliggjøre reketrålfisket på Sør-Vestlandet og Sørlandet med de konsekvenser det vil få. 5. Videre viser styret til at bifangst av f. eks. torskeyngel er det minimalt av i reketrålfisket, da man for det meste tråler på dypt vatn, dypere enn 200 m. Torsken som tas er stor, og rekefiskerne er i tvil om det er kysttorsk. Fiskeposene som brukes har minst 120 mm maskevidde, flere har opp i mm. Mindre fisk vil derfor slippe ut. 6. Norge og EU arbeider med å utvikle et Real Time Closure system i Nordsjøen og Skagerrak, som et ledd i arbeidet med å redusere utkast. Dersom reketrålere benytter sorteringsrist, vil risikoen for stenginger på grunn av for høy innblanding av uønsket bifangst reduseres betraktelig. Styret vil i denne sammenhengnevne at det til dags dato ikke har vært stengt felt i Nordsjøen (aktsomhetsområde) p. g. a. reketrålfisket. 7. Styret peker også på det faktum at reketrålerne faktisk har deltakeradgang til å fiske konsumfisk. 5

6 8. Styret peker også på fangststatistikken over torsk og breiflabb som blir tatt av reketrålerne. Det synes ikke å være et så stort kvantum at det er til fare for torske- eller breiflabbestanden. 9. Styret mener at å sammenligne bruk av rist i reketrålfisket nord og sør for 62. gr. n.br. som HI og Fdir gjør, går ikke an. Det er to helt forskjellige fiskerier. 10. Det samme gjelder når HI og Fdir trekker fram erfaringer fra svenskenes reketrålfiske. De har utkastpåbud, mens vi tar all fisk til lands. Dessuten er erfaringene fra Sverige fra et reketrålfiske uten bruk av rist. Som nevnt ovenfor anvender allerede > 85 % av norske reketrålere i sør rist, noe som er utviklet over mange år, og fungerer utmerket. 11. I dårlig vær er det formålstjenlig å kunne drive reketråling innenfor 12 n. m. Uten denne muligheten vil mange mottak og forbrukere oppleve stor mangel på både reker og fisk i lange perioder, spesielt i høst- og vintermånedene, foruten at fiskerne ikke vil få inntekt i de samme periodene. 12. For noen år siden oppmuntret myndighetene til krepsetrålfiske. Å henvise de som har satset på og utviklet dette fisket, til å bruke teiner er å sammenligne med innføring av yrkesforbud. Teiner er noe man kan bruke som fritidsfisker, ikke som yrkesfisker. Hva med markedet man har opparbeidet og hensynet til båt og mannskap? Øvrige reguleringer i rekefisket synes å kunne følge gjeldende fra fisket i Sak 27/09 - Makrellfisket i Styret i SNT mener makrellfisket for trålgruppen bør ha samme åpningstid som sildefisket, dvs Det bør samtidig settes fartøyfaktor. Videre bør ordningen med kvotefleksibilitet over årsskiftene også gjøres gjeldende i makrellfisket, og vil be myndighetene om å arbeide for dette i de internasjonale forhandlingene. Sak 28/09 - Nordsjøsildfisket i Styret i Sør-Norges Trålerlag har i møte behandlet ovennevnte sak og fattet følgende enstemmige vedtak : 1. Også i nordsjøsildfisket bør det være slik, at hele kvoten fordeles fra og at registrerte fangster belastes det enkelte fartøys kvote. 2. Subsidiært mener styret at på grunnlag av de siste års erfaringer, bør avsetningen til bifangst ikke settes så høyt som tonn, men f. eks. 200 tonn. 3. Dato for refordeling (dvs. økning av faktoren) i nordsjøsildfisket bør være etter 01.12, da mange beregner å foreta sitt nordsjøsildfiske i november/desember. 6

7 4. Videre bør ordningen med kvotefleksibilitet over årsskiftene også gjøres gjeldende i nordsjøsildfisket, og vil be myndighetene om å arbeide for dette i de internasjonale forhandlingene. Sak 29/09 - Havbrislingfisket i Styret ser ikke i reguleringene for havbrislingfisket det store behovet for endringer. Det som er tatt opp tidligere, er krav om endret start på fisket og mulighet til å fiske brisling i NØS. Nå er åpningstidspunktet i EU i 2009 faktisk blitt 01.08, slik at kravet er innfridd. Det er jo unektelig uheldig og synd at den norske kvoten i EU ikke blir fisket opp. Sak 30/09 - Vassildfisket i Kravet om forskning på vassild er fortsatt ikke prioritert i HI. Trålerlaget krevde at dette blir prioritert i 2008 og påpeker det manglende grunnlag havforskerne har for sin tilrådning i forhold til en kvoteanbefaling. Trålerlaget mente det er essensielt at forskere og fiskere kommer sammen før planlegging av forskningstokt for vassild, slik at den kompetanse fiskerne sitter inne med, kan overføres til forskerne og tas med i forskningsarbeidet. Det er foreslått å etablere en referanseflåte som kan bistå i arbeidet. Ingen av disse forhold er imøtekommet. Fiskeridirektøren sier i saksdokumentene foran Reguleringsmøtet 16. juni 2008 at på grunn av store kapasitetsproblemer, hadde Havforskningsinstituttet (HI) våren 2008 ikke gjennomført tokt for å kartlegge bestandsstørrelsen for vassild. HI informerte om at det ble gjennomført et metodetokt på bakgrunn av erfaringene fra vassildtoktet i Formålet er å få etablert rutiner for fremtidige bestandskartlegginger. HI gjennomførte faktisk prøvetokt i mars/april 2009 uten at resultatene fra dette er blitt kjent. Kravet om mer forskning på av vassild er derfor fremdeles berettiget for bedre å kunne fastslå bestandens størrelse. Styret viser til at HI ønsker å gjennomføre genanalyser på vassildbestanden, for å fastslå dens art, utberedelse og geografiske bestandsinndeling. I dag er all nord-øst-atlantisk vassild bortsett fra islandsk vassild, definert som en bestand. Å få fastslått slike spørsmål, vil være særdeles viktig for å gjennomføre et bærekraftig fiske på vassild, og i så måte et ledd for å eventuelt å kunne øke uttaket av vassild. 2. På grunnlag av erfaringene fra flere års fiske og noteringer som er gjort av både kjøpersiden og fiskere med hensyn til størrelsesfordelingen av den vassild som er levert de siste årene, inkludert i 2007, krevdes en totalkvote i 2008 og 2009 på tonn. Dette ble ikke imøtekommet, og kravet settes også fram foran fisket i 2010 sett på bakgrunn av de forekomster og den alderssammensetting bestanden har. Mangelfull forsking bør ikke være grunnlag for at kvoten settes ned/beholdes lav. 3. Styret foreslår å opprettholde en periodisering i fisket, med klart størst kvote i 1.periode, kanskje 90 % av totalkvoten. Dette baseres på 7

8 erfaringer. Det deltar vanligvis svært få båter i vassildfisket i 2. periode. Etterspørselen hos kjøperne og deres produksjonsmuligheter samt tilgjengeligheten og båtenes fiskemuligheter er best i 1. periode. Fisket ble i 1. periode stoppet og fangsten var tonn og kvoten var tonn. Fisket ble så gjenåpnet for 2. periode på kvoten tonn med fratrekk for overfisket i 1. periode. Fangsten hittil i 2009 er tonn. I 2008 ble det totalt ble det fisket tonn vassild nord for 62 N tonn ble fisket første periode og tonn i andre periode 4. Refordeling av fisket bør finne sted i første periode medio april og i den siste perioden i samråd med aktuelle aktører på land- og sjøsiden. 5. Styret foreslår åpning 15. februar og mener dette vil være bedre enn 20. februar, da det vil gi større fleksibilitet for flåten og mottakene. Sak 31/09 - Breiflabbfisket i Med de endringer som ble gjort i fjor foran fisket i år m. h. t. bifangstbestemmelsen (0,5% i vekt i enkelte fangster og ved landing, men maksimalt 500 kg pr. tur), ser ikke styret behov for å be om ytterligere endringer i breiflabbforskriften. Sak 32/09 - Spørreundersøkelsen blant medlemmene oppsummering. Se vedlegg. Sak 33/09 - Videre strukturering av den pelagiske trålflåten. Av spm1 i spørreundersøkelsen ser vi at 11 av 32 mener det er viktigst for SNT å arbeide både med å løfte taket internt i pelagisk trålgruppe og med samstrukturering med ringnot. 5 mener samstrukturering bør prioriteres først og 6 vil ha kvotetaket i pelagisk trål løftet først. Av spm 4 ser vi at medlemmene er utålmodige med å få hevet kvotetakene. Det bør helst skje snart og senest i løpet av Mange hevder i sine kommentarer at det er en forutsetning for en eventuell samstrukturering med ringnot, at pelagisk trålgruppe hever kvotetakene først. 16 av 32 svarer at det er svært viktig eller viktig å sammenligne lønnsomheten i pelagisk trål med lønnsomheten i ringnotgruppen. De som vil ha økt kvotetak, er opptatt av at man tar i, slik at pelagisk trål får mulighet til et kvotegrunnlag og en inntjening som kan nærme seg det en ringnotbåt har. 12 sier kvotetakene bør heves til over tonn basiskvote og tonn i konsesjonskapasitet. 18 mener basistaket bør være under tonn, mens konsesjonskapasitet bør være under tonn. 1 vil ha i basis og i konsesjonskapasitet. Ved å se nærmere på kommentarene og de konkrete svar i spm 1 og sammenholde det med svarene i spm 2, 3, 4, 8, 9 og 12, tolker styret det slik at medlemmene ønsker økt kvotetak. Spesielt er dette viktig hvis man skal ha 8

9 samstrukturering med ringnot. Dette for å kunne være sidestilte rent økonomisk sett. 23 av 32 vil ha medlemsmøte i løpet av høsten 2009 med forskjellige forslag til saker, men alle vil ha saken om økt kvotetak og eventuell samstrukturering med ringnot opp. Og 21 av 32 vil ha klare forslag til vedtak om dette fra styret lagt fram i møtet Om nordsjøtrålerne skal innlemmes i pelagisk trålgruppe uten å måtte gå veien om strukturering med en pelagisk tråler, mener 18 av 32 ja. Av de 4 nordsjøtrålerne sier 2 ja, 1 nei og 1 er blank. Denne saken bør derfor utredes noe mer, og vi bør undersøke med nordsjøtrålerne direkte samt drøfte mulighetene og realitetene med FKD før den framlegges styret og medlemmene til drøfting og diskusjon. 21 av 32 sier at seikvoten bør inn i strukturkvoteordningen som tobis, øyepål og kolmule, med kvoteberegning ut fra målt konsesjonskapasitet pr sier nei til dette og 1 er blank. Økning kvotetaket Medlemmene synes å være modne for økt kvotetak samt samstruktureringsordning med ringnotgruppen. Hvor stor kvoteøkningen skal være er mer uavklart, selv om de fleste synes tonn i basis og tonn i konsesjonskapasitet synes høyt nok. De fleste forutsetter at det blir økt kvotetak for de pelagiske trålerne før en samstruktureringsordning iverksettes. Med den usikkerheten som synes å herske blant medlemmene m. h. t. hvor stør økningen av kvotetaket bør være, vil styret likevel foreslå følgende: 1. Avstemmingen på medlemsmøtet bør være todelt: a) om kvotetaket skal løftes og b) deretter hvor høyt kvotetaket eventuelt skal løftes. Styret foreslår at maksimal basiskvote for pelagisk trålgruppe økes fra 630 tonn til tonn samt at maksimal konsesjonskapasitet for beregning av kvoter i industritrålfisket økes fra til tonn. Konsesjonsforskriften tillater ikke større basis på en hånd enn 10 % av totalen. Ved å se på basiskvotene, er høyeste basiskvote på et fiskeslag tonn (nordsjøsild). Dvs. at høyeste tillatte basiskvote ikke kan være høyere enn tonn. Laveste er lodde på Dette er nå sjekket ut og forskriftens aktuelle paragrafer lyder slik: I 2-9. (eierkonsentrasjon): "En eier kan ikke inneha pelagisk tråltillatelse for flere fartøy enn det antall fartøy som til sammen vil bli tildelt inntil 10 % av summen av basiskvotene for fartøyene i gruppen i det enkelte fiskeri, eller 10 % av gruppekvoten for fiskeslag som ikke er regulert med basiskvotemodellen. Tilsvarende konsentrasjonsgrenser skal legges til grunn for tillatelse til endring i eiersammensetningen i medhold av deltakerloven 9. ". 9

10 1-6 (tilordning av kvote fra fartøy eieren har eierandel i) Kvote fra fartøy en eier har eierandel i skal tilordnes eieren som følger: a) når eierandelen i et fartøy er over 50%, tilordnes eieren fartøyets kvote fullt ut, b) b) når eierandelen i et fartøy er mellom 20% og 50%, tilordnes eieren en forholdsmessig andel av fartøyets kvote, og c) når eierandelen i et fartøy er mindre enn 20%, tilordnes eieren ikke noe av fartøyets kvote. Bestemmelsen får anvendelse ved tilordning av kvote fra fartøy eieren har eierandel i etter 2-4, 2-5, 2-9, 2-16 eller 4-5. I tolkningen av hva som forstås som "en eier", er det klar praksis på at man går ned på personnivå, slik at en person i dette tilfelle må eie f. eks. to fullstrukturerte pelagiske trålere som eneperson for at det ikke blir godtatt. I vår flåtegruppe er denne bestemmelsen uproblematisk, da eierskap er betydelig spredd i nesten alle selskap. I de tilfeller hvor dette skulle komme på spissen, er dette et eierskapsspørsmål som vil bli vurdert mot nevnte regel i konsesjonsforskriften. Slike eierkonsentrasjonsforhold vil jo fortløpende eventuelt bli avklart/avslått av Fiskeridirektoratet ved søknad om ervervstillatelse/eierendring i forbindelse med eventuelle strukturkvotesøknader. Samstrukturering mellom ringnotfartøy og pelagiske trålere. Følgende bør legges fram for avstemming blant medlemmene: 1. Basert på spørreundersøkelsen vil styret foreslå at det utformes en samstruktureringsordning mellom ringnotfartøy og pelagiske trålere. I den sammenheng vil styret vise til arbeidsgruppens notat av og dens foreløbige konklusjoner. En eventuell framtidig samstruktureringsordning bør bygge på dette notatet med en del justeringer basert på debatten i ettertid samt spørreundersøkelsens svar. Imidlertid savnes en avklaring fra ringnotgruppen/fiskebåtredernes Forbund om de ønsker en samstruktureringsordning med pelagisk trålgruppe velkommen samt på hvilke vilkår i så fall og eventuelt en framdriftsplan. 2. Styret ber daglig leder arrangere et medlemsmøte i Bergen 16. oktober 2009 med økt kvotetak, samstrukturering og medlemskap i Fiskebåtredernes Forbund på dagsorden i tillegg til at det må avholdes valg på representanter fra trålgruppen til representantskapet i Norges Sildesalgslag. 10

11 Sak 34/09 - Framtidig organisering av Trålerlaget medlemskap i Fiskebåtredernes Forbund. Valter Rasmussen og Torstein Kvalsvik tar snarest kontakt med Fiskebåtredernes Forbund i den hensikt å få i gang forhandlingene, slik at et avtalerammeverk kan legges fram for medlemmene på møtet Styret trakk opp en del momenter å ta opp i forhandlingene. Sak 35/09 - Diverse orienterings- og drøftingssaker. 1. Landsmøte Norges Fiskarlag Fra SNT deltar styreleder og daglig leder. 2. Årsmøte valg av sted. Ut fra innhentede tilbud og en totalvurdering ble Rica Maritim Hotel i Haugesund valgt som arrangør av årsmøtet. 3. Eventuelt. Ingen saker kom opp. Sak 36/09 - Loddefisket i Til Norges Sildesalgslag foran fisket i 2010: Styret i Sør-Norges Trålerlag registrerer med tilfredshet at det åpnes opp for et loddefiske i Barentshavet også til vinteren I den sammenheng må vi anta at det også blir et konsumloddefiske. Vi ber derfor Norges Sildesalgslag planlegge tiltak for en rettferdig fordeling av en estimert konsumandel på samme måte som for loddekvoten for øvrig. Det bør være et mål at fordelingen av konsumloddekvoten gjøres på både gruppe- og fartøynivå. Til Reguleringsmøtet foran behandlingen av reguleringene for fisket i 2010: 1. Fartøygruppefordeling Vi forutsetter at den nasjonale loddekvoten fordeles mellom fartøygruppene i h. t. den vedtatte ressursfordelingen, dvs. at trålgruppen skal ha 12 % av kvoten. 2. Konsumkvotefordeling. Vi antar at det også blir et konsumloddefiske. Styret mener det bør være et mål at fordelingen av en eventuell konsumloddekvote gjøres på både gruppe- og fartøynivå. Det betyr at en konsumloddekvote fordeles mellom fartøygruppene i h. t. den vedtatte ressursfordelingen, dvs. at trålgruppen skal ha 12 % av en eventuell konsumloddekvote. 11

12 3. Fartøykvote. Styret forutsetter at det settes en fartøyfaktor for både totalkvoten og konsumloddeandelen. 4. Skjæringsdato. For å kunne sette en så nøyaktig faktor som mulig i forhold til deltagelsen av fartøy, bør det vurderes satt en dato og tidspunkt for siste passering Tromsø på vei til feltet. 5. Nordsjøtrålere. Videre minner styret om at nordsjøtrålere og pelagiske trålere med største lengde < 27,5 m pr , skal fiske lodde på kystgruppens kvote. Endringer i fartøys lastekapasitet eller kjøp av nye fartøy med loddetrålrettighet etter den dato skal i prinsippet ikke spille inn på hvilken basistonnasje fartøyet har i dag med mindre økningen følger av en strukturkvoteordning. sign. Torstein Kvalsvik nestleder sign. Harald Østensjø daglig leder Vedlegg: Resultat av spørreundersøkelsen. 12