JURIST KONTAKT. Side 8 Pensjonsreformen i privat sektor. Side 26 På tide å lære merverdiavgift del 3

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "JURIST KONTAKT. Side 8 Pensjonsreformen i privat sektor. Side 26 På tide å lære merverdiavgift del 3"

Transkript

1 JURIST KONTAKT Side 8 Pensjonsreformen i privat sektor Side 26 På tide å lære merverdiavgift del 3 Side 32 "Vi tillot ikke at en uskyldig ble straffet" Side 36 Ingse Stabel effektiviserte Trygderetten MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND NR. 5/ ÅRGANG

2 Stortingsåret har vært det store reformåret for justissektoren. Høsten 2000 vedtok Stortinget å legge merverdiavgift på advokattjenester fra 1. juli i år. I januar kom stortingsmeldingene Politireform 2000 og Førsteinstansdomstolene i fremtiden. I mars kom Ot.prp.nr. 44 om domstoladministrasjonen og dommernes arbeidsrettslige stilling. De rettspolitiske aspekter synes vel ivaretatt i de to sistnevnte dokumenter. Nyordningen med en utskilt domstolsadministrasjon fra Justisdepartementet, nyordning av dommerutnevnelser og en disiplinær- og klageordning på dommere vil nettopp kunne utvikle folks tiltro til domstolene som en rettferdig forvalter av straffemakt og en upartisk tvisteløser i saker av sivil rettslig natur. Politireform 2000 ble vedtatt i Stortinget 21. mai med en halvering av dagens 54 politidistrikter. Dette vil neppe svekke rettssikkerheten. Derimot kan det stilles spørsmål ved svekkelsen av kravet til juridisk embetseksamen og innføring av åremål til morgendagens politidistrikters øverste ledere. For Norges Juristforbund blir det i første rekke spennende å se i hvilken hastighet Justisdepartementet ønsker å innføre nyordningen i de enkelte distrikter hensyntatt de rettigheter dagens fast tilsatte politimestere har. Refleksjoner om rettssikkerhet på slutten av justissektorens store reformår styrkeforholdet mellom det offentlige og næringslivet på den ene siden og privatpersoner på den andre siden som de eneste som vil merke kostnadene med forbruksskatt på rettshjelp. Forskjellen blir særlig fremtredende i konflikter mellom f. eks. arbeidstakere i oppsigelsessaker med offentlige eller private arbeidsgivere, for forbrukere overfor næringsliv eller det offentlige i tjenesteproduksjon av sosiale, helse og boligtjenester og økonomisk meget belastende på området mellom private så som i skilsmisser, arv m. m. Klasseskillet vil øke. Det vil i enda større grad gjelde at det hjelper ikke å ha rett når man ikke har økonomi til å få gjennomført retten. I spørretimen i april opplyste justisministeren at hun ville vurdere å nedsette et utvalg for å utrede hvordan man kan avhjelpe kostnadene som oppstår for privatpersoner med dyrere advokattjenester. Rettssikkerheten burde være viktigere for justisministeren enn sirkus, tivoli og regjeringens diskusjoner om mvafritak på treningsstudioer. Hun har enda muligheten til å bruke revidert budsjett til å få rettssikkerhetsaspektet ved merverdiavgift på advokattjenester for private utredet av et utvalg før "reformen" innføres. Innhold Forbundsnytt 4 Nyheter fra fjernt og nært 5 Pensjonsreformen i privat sektor 8 Advokatene i KS 16 Kanskje kan vi svare 23 På tide å lære merverdiavgift del 3 26 "Vi tillot ikke at en uskyldig ble straffet" 32 Effektiviserte Trygderetten 36 Sivilombudsmannen 44 Personalia 54 Stillingsmarkedet 58 m.m Merverdiavgift på advokattjenester vil derimot med sikkerhet svekke rettssikkerheten vesentlig for privatpersoner fra 1. juli. Merverdiavgift på rettshjelp vil forrykke Norges Juristforbund Kr. Augusts g. 9, 0164 Oslo Internettadresse: e-post: Telefon Telefaks Bankgiro Postgiro NJ-akutten Telefon e-post: Juristforsikringen Telefon Forsidefoto: Scanpix/The StockMarket Leder: Lagdommer Brit Seim Jahre Nestleder: Advokat Haakon I. Haraldsen Styremedlemmer: Rådmann Leif Lie Prosjektdirektør Dag Westby Politimester Bjørn Valvik Advokat Torill Løebekken Komitèsekretær Kari Kiil Ass. avdelingssjef Jofrid Trandem Myhre Stud jur Morten Andreassen Generalsekretær/redaktør: Knut D. Flottorp Informasjonssjef: Trine Radmann Jur. rådgiver: Gunhild Grünfeld Informasjonssekretær: Nina Quille Annonseakkvisitør: Dagfrid Hammersvik Telefon , Telefaks Redaksjonen avsluttet 15. mai Signerte artikler står for forfatterens egne synspunkter. Det samme gjelder intervjuobjekters uttalelser. Redaksjonen forbeholder seg rett til å redigere eller forkorte innlegg. Juristkontakt 5/2001 3

3 Nyhets stoff Nyhetsstoff til redaksjonen. Saker kan sendes over i skriftlig form, enten på FORBUNDSNYTT Endringer i standard ansettelsesavtale for advokatfullmektiger Veiviser for lokale forhandlinger Standard ansettelsesavtale for advokatfullmektiger som er utarbeidet i samarbeid mellom Den Norske Advokatforening (DNA) og Advokatfullmektiggruppen i Norges Juristforbund, har nå fått en endret 11: Ferie og feriegodtgjørelse følger ferielovens bestemmelser, dog slik at fullmektigen skal ha krav på 5 ukers ferie. Feriegodtgjørelse ytes med 12% av feriepengegrunnlaget. Endringen har kommet i stand etter initiativ fra Advokatfullmektiggruppen. DNAs hovedstyre ble på møtet 28. april 1. mai enige om å ta inn endringen i standardavtalen. En ny veiviser for lokale forhandlinger er nå ferdigstilt for kommunesektoren. Veiviser for lokale forhandlinger for statlig sektor vil bli ferdig i løpet av sommeren. Begge "vei-viserne" vil bli sendt ut før de lokale forhandlingene starter til høsten. "Forfatterne" av veiviserne er Marianne Kringlebotn og Gry M. Hellberg. Politiembetsmennenes Landsforening har fått nytt styre med følgende sammensetning: Leder: Politimester Ansten Klev, Kristiansand politidistrikt Styremedlemmer: Politimester Olav Sønderland, Stavanger politidistrikt. Politiinspektør Rolf Thoresen, Østerdal politidistrikt. Politiinspektør Ingar Bøen, Sunnmøre politidistrikt. Politiadjutant Curt Lier, Oslo politidistrikt. Politiadvokat Kaia Strandjord, Trondheim politidistrikt. Politiinspektør Ann Rødvei, Bodø politidistrikt. Privatlunsj 14. juni Medlemmene av Privatgruppen inviteres til privatlunsj 14. juni kl på Grand Hotel, Rococo-salen, Karl Johans g. 31, Oslo. Emnet er "Salg og tilbakeleie av fast eiendom" og foredragsholder er advokat Stede G. Nilsen, Advokatfirmaet Thommessen Krefting Greve Lund AS i Oslo. Nyheter Øverst fra venstre: Curt Lier, Ingar Bøen, Olav Sønderland, Ansten Klev og Rolf Thoresen. Nederst fra venstre: Ann Rødvei og Kaia Strandjord Hvis du har tid og anledning, kan du melde deg på til Solveig Dahl Kongsvik på telefon eller på faks senest 11. juni. Deltakeravgiften er kr 200,- som betales ved fremmøte. 4 Juristkontakt 5/2001

4 faks: eller som e-post: Merk saken "Juristkontakt nyhetsstoff" Oslo kommunes juristforening har fått nytt styre På årsmøtet i Oslo kommunes juristforening ble det valgt nytt styre som fikk følgende sammensetning: Konsulent/eiendomsforvalter Hege Farnes Hansen, Bydel St. Hanshaugen/Ullevål. Varamedlemmer: Rådgiver Kjersti Vikse Simonnæs, Plan- og bygningsetaten. Leder: Advokatfullmektig Ronny Lund, Kommuneadvokaten. Spesialkonsulent Hilde Driscoll, Skoleetaten i Oslo. Juridisk rådgiver Vidar Storvik, Barne- og familieetaten. Styremedlemmer: Fung. eiendomssjef Eva Hagen, Oslo Havnevesen. Spesialrådgiver Kjell Olav Heradstveit Marcussen, Sentraladministrasjonen. NYHETER FRA FJERNT OG NÆRT Finansavisens JusBilag Finansavisens bilag "JusBilag" som kom ut 10. mai i år, drøfter ulike tema innenfor jussen. Juristkontakt gjengir en artikkel som stod på trykk i Finansavisens JusBilag 10. mai d.å. Artikkelen ble skrevet av Ragnhild Viker Lunde og omhandler advokatfullmektiger. Rådyre fullmektiger Det har blitt for dyrt for små advokatfirmaer å ha fullmektiger. De krever høy lønn, masse opplæring og slutter med en gang de blir advokater, hevder advokat Knut Ove Soltvedt. Knut Ove Soltvedt i Soltvedt & Co i Bergen har hatt 14 fullmektiger over de siste årene. Firmaet er bygget rundt ham selv. - Jeg reagerer på at vi er pålagt strenge økonomiske forpliktelser når vi tar inn advokatfullmektiger, som for eksempel minstelønn. Vi har store investeringer som vi kan risikere å få lite eller ingenting igjen for, og som dermed blir en ren utgift, sier Soltvedt. Han viser til at fullmektigene er i en opplæringssituasjon i to år før de får advokatbevillingen. I denne perioden kreves det mye oppfølging. Og når de endelig er utlært, slutter mange fullmektiger. Det vil si når pengene endelig kan begynne å strømme inn til advokatfirmaet. Trangt nåløye Det er også noe annet som irriterer Knut Ove Soltvedt. Han hevder at ordningen med advokatfullmektiger favoriserer de store advokatfirmaene. Både fordi fullmektigene hopper over dit når de endelig får bevillingen, og fordi de store firmaene har økonomiske ressurser til å lære dem opp. - De store advokatfirmaene kan ta belastningen, og de har mindre risiko for at fullmektigene slutter etter at læretiden er over, sier han, som legger til: - De fleste advokatfirmaene, også de små, har nok å gjøre. De kunne tenkt seg å ha mange flere fullmektiger, men det blir for dyrt, sier Soltvedt. Usunn siling Knut Ove Soltvedt hevder at resultatet kan bli en usunn siling av jurister inn til advokatyrket: - Når firmaet mitt søker etter en ny fullmektig, får vi et par hundre søknader fra jurister som både er villige og som kan noe. Men advokatbevillingen er blitt et nåløye som favoriserer de store firmaene og jurister med spisse albuer. Det kan føre til en skjev rekruttering inn mot advokatyrket, fordi nåløyet er så trangt at man siler på bakgrunn av karakterer. Dermed utestenger man mange gode personer, med kvaliteter som kunne gjort dem til fine advokattyper. Samtidig har de ikke så spisse albuer som de med toppkarakterer. Faren er at vi får turboadvokater, som ikke er så løsningsorientert. Derimot er de veldig opptatt av å vinne, sier Knut Ove Soltvedt. Nyheter Juristkontakt 5/2001 5

5 Nyhets stoff NYHETER FRA FJERNT OG NÆRT Nyheter Fersk dom Ifølge en dom fra Bergen byrett, der Soltvedt tapte mot en tidligere fullmektig, har advokatfullmektiger krav på en minstelønn på over kroner i året. Soltvedt ville heller byttet ut dagens 2-årige fullmektigordning med en form for lærlingeordning over mer enn to år og provisjonslønn. - Jeg tror at det er mange advokatfirmaer som ikke er klar over at de må betale en slik minstelønn, og i stedet har basert seg på provisjoner og en svært lav fastlønn i dag. De kan få seg en overraskelse, sier Soltvedt, som forteller at dommen er anket. - Kan du ikke risikere at fullmektigene blir gående på slavekontrakter, hvis du får det som du vil? - Jo, men det jeg ønsker er en form for lærlingekontrakt som går over flere enn to år. Jeg tror at det ville gavne begge parter. Juristene er tross alt i en opplæringssituasjon. Det beste er å ha en provisjonsbasert lønn som tar utgangspunkt i inntjeningen. - Er det ikke urettferdig å gi fullmektiger med høye studielån luselønn? - Det er ikke snakk om luselønn, men avlønningen må stå i forhold til inntjeningen til den enkelte fullmektig. Det er masse arbeid med fullmektiger for advokatfirmaet, og fullmektigene er i en opplæringssituasjon, sier Soltvedt, som ikke er motstander av en fastlønn i bunnen. Elin Malt, leder av Advokatfullmektiggruppen i Norges Stor gjennomtrekk blant juristene Juristforbund, sier i en kommentar til Juristkontakt at ordningen med fullmektiger favoriserer store firmaer og jurister med spisse albuer. Hun tar sterkt avstand fra påstandene om at det har blitt for dyrt for små advokatfirmaer å ansette fullmektiger og viser til at antallet advokatfullmektiger de siste årene har økt. Malt sier videre at de advokatfirmaene som klager over høy avgangsfrekvens blant fullmektigene, muligens bør begynne å lete etter noen av årsakene hos seg selv. I Aftenposten 20. mai d.å. kommer det frem at det er stor gjennomtrekk blant juristene i offentlig sektor. Richard Engen, rådgiver i Akademikerne, gir uttrykk for at juristene i offentlig sektor skifter jobb på et tidspunkt de er ferdig opplærte og begynner å bli selvgående i stillingen. Dette skyldes blant annet at de forskjellige offentlige etatene konkurrerer med hverandre. For offentlig sektor som helhet er konsekvensene at det brukes mye tid på opplæring fremfor produksjon. Aftenpostens artikkel henspeiler også på at flere menn enn kvinner går over i det private næringsliv og at menn tar steget raskere opp i mellomlederstillinger, mens kvinnene blir sittende i konsulentjobber. Selv om kvinnene er gode nok til å konkurrere om godt betalte jobber i det private, ser de forvaltningen som en mulighet til å kombinere karrieren med familieforpliktelser. Engen sier i intervjuet med Aftenposten at det i mindre advokatfirmaer er mange som mangler gode pensjonsordninger og andre forsikringsordninger og at dette er viktig å ta med i betraktningen når forskjellene i lønnen mellom privat- og offentlig sektor vurderes. I det samme intervjuet vises det til at den gjennomsnittlige grunnlønnen i det private ligger mellom kr ,- og ,- over det offentlige. Richard Engen peker videre på at det er en opphopning av jurister i lukrative advokatselskaper på bekostning av det offentlige og at det blir et rettssikkerhetsproblem når lignings- og skattemyndighetene til enhver tid er ute av stand til å matche kompetansen i privat sektor. Han sier i intervjuet at enkelte etater - som Skattedirektoratet og Økokrim - bør kunne bruke virkemidler som høy lønn til å lokke til seg høyt kvalifisert arbeidskraft, selv om dette uansett ikke alltid er nok til å holde på de beste juristene. 6 Juristkontakt 5/2001

6 Symposium i Universitetets aula lunsj i Universitetshagen Justivalen 2001 inviterer igjen praktiserende jurister til symposium i Universitetets aula. 4. september viderefører Justivalens faggruppe Justivalen 99ś suksess Aulaforum; et faglig forum rettet mot praktiserende jurister og studenter. -Siktemålet med seminaret er å bringe sammen sterke juridiske krefter til universitetets grunn for å diskutere aktuelle juridiske problemstillinger innenfor et utvalgt rettsområde. Således ønsker vi også å vekke interessen blant studentene for dagsaktuelle temaer som ikke nødvendigvis ligger i kjernen av pensum, sier Justivalens fagsjef Per Eirik Olsen. sering av offentlig virksomhet. Temaet vil bli behandlet av advokat Anders Chr. Stray Ryssdahl og advokat Siri Teigum. Olsen fremhever at de også ønsker å belyse temaet fra et politisk og økonomisk aspekt. Faggruppen har derfor invitert to det godt over 200 jurister og 150 studenter som deltok. Målet er å overgå dette, sier Aulaforums PR-koordinator Cecilie Busch Kristiansen. Foruten det faglige innholdet lokker arrangørene med lunsj i Universitetshagen og muligheter for en øl Tekst og foto: Eirik Kollerøy TEMAET -Utgangspunktet for Aulaforum i år er å sette fokus på berøringspunkter mellom norsk næringslivsjuss og EØS-avtalen, forteller Aulaforumansvarlig, Bjørn Erik K. Berggrav. I samråd med samarbeidspartneren Wiersholm, Mellbye & Bech er det valgt ut to hovedtemaer. Del 1:Norske konsesjonsregler i et EØS-rettslig perspektiv. På bakgrunn av rettsutviklingen i EF/EØS-retten har ESA og enkelte norske advokater reist spørsmål om berettigelsen av enkelte norske konsesjonslover, bl.a. ervervsloven, industrikonsesjonsloven og fiskerioppdrettsloven. Leder i ESA, Knut Almestad og advokat Stephan Jerwell vil diskutere dette nærmere. I del to rettes fokus på EØS-rettslige problemstillinger som aktualiseres ved reorgani- politikere og en næringslivsleder til diskusjon om berettigelsen av særnorske konsesjonsordninger og hensiktsmessigheten av at staten driver næringsvirksomhet for egen regning. LUNSJ UNDER PALMENE I UNIVERSITETSHAGEN På Aulaforum, Justivalen 99 var blant venner i hagen etter arrangementet. Berggrav påpeker at Aulaforum etter all sannsynlighet vil godkjennes som etterutdanning av Advokatforeningen, og mener å ha argumenter gode nok for å ta turen tilbake til gamle tomter og Aulaforum 4. september. For mer informasjon henviser arrangørene til justivalen.com/aula. Aulaforum Juristkontakt 5/2001 7

7 Pensjonsreformen i privat sektor en oversikt Det har skjedd en veritabel "revolusjon" innenfor pensjonsforsikringsreglene i privat sektor. Tidligere var regelverket noen relativt enkle forskrifter fra 1968/69, men fra og med har vi fått to lover som hver regulerer to prinsipielt forskjellige pensjonsformer innenfor rammen av et lovverk på hhv. 15 kapitler i lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold (LOI) av 24. november 2000 (se avsnitt I) og 16 kapitler i lov om foretakspensjon (LOF) av 24. mars 2000 (se avsnitt II.), begge med tilhørende forskrifter. Dessuten er det lagt frem forslag til regelverk for det tilfelle at bedriftene ønsker å ha begge ordninger (parallelle ordninger - se avsnitt III) eller legge om fra foretakspensjon til innskuddspensjon (lukking - se avsnitt IV). Av fagsjef Jan R. Clausen, NHO Fagartikkel Jan R. Clausen, Cand. jur Fagsjef i NHO med arbeidsområde pensjoner, trygder og forsikringer. Han er kjent blant arbeidsgivere, forsikringsselskaper og myndighetene som personen som stiller de kritiske spørsmålene til om reformer på hans fagområde er til nytte for ansatte og arbeidsgivere. Han er styreformann i AFP-ordninger, styremedlem i Forsikringsklagekontoret, og har ellers vært næringslivets representant i en rekke offentlige utvalg og arbeidsgrupper innenfor sitt fagområde. Loven om foretakspensjon er i prinsippet en videreføring av det gamle velkjente pensjonsregelverket vi har hatt til nå. Lov om innskuddspensjon er et helt nytt prinsipp. Det gis nå adgang til å innbetale et nærmere definert pensjonsinnskudd. Summen av alle innskuddene og avkastningen på disse vil ved nådd pensjonsalder utgjøre en kapital som deretter konverteres til en pensjonsutbetaling. Det spesielle ved dette er at det er en ren spareordning uten noe egentlig forsikringselement. Derfor er det usikkert hva alderspensjonen vil bli. Det avgjøres av hvor mye kapital som er oppsamlet når pensjonsalderen nås. Felles for disse regelverkene er at de inneholder alle vilkår for tjenestepensjonsordninger hvor virksomhetene (heretter kalt bedriftene) i privat sektor kan kreve skattefradrag for premiene. Dersom bedriften ikke krever skattefradrag for premien, kan bedriften i prinsippet etablere akkurat den pensjonsordning den måtte ønske, - også begrenset til de arbeidstakere den måtte ønske. Pensjonsordninger som etableres uten fradragsrett, ligger imidlertid utenfor området for denne artikkel, selv om spørsmålet er interessant nok for alle de bedrifter som ikke ønsker å bli styrt av det nye regelverket. LITT HISTORIKK Regelverket for tjenestepensjonsordningene frem til var hjemlet i forskrifter fra 1968 og 1969 med senere endringer gitt med hjemmel i skatteloven, - de såkalte TPESordningene (TjenestePensjon Etter Skatteloven). Dette regelverket ga hjemmel for skattebegunstigede ordninger som baserte seg på et såkalt "ytelsesprinsipp" eller "sluttlønnsprinsipp". Dette var pensjonsordninger som i realiteten innebar at arbeidsgiver påtok seg en (gjelds-) forpliktelse av helt ukjent størrelse. Nemlig å sikre arbeidstakeren en pensjon som normalt utgjorde differansen mellom en gitt prosent av sluttlønnen ved pensjonering (for eksempel 66%) og en såkalt beregnet folketrygd. Med den lønnsutvikling vi har hatt de siste årene, innebar denne type pensjonsordning en premieinnbetaling som er svært lav under brorpar- 8 Juristkontakt 5/2001

8 ten av karrieren, men som stiger enormt de siste årene før pensjonsalder. For den enkelte arbeidstaker kunne premien komme opp i samme beløp som selve lønnen, kostnader som bedriftene i mange tilfelle ikke kunne bære. Denne premieutviklingen innebar derfor også en betydelig trussel for de arbeidstakere som ikke ville oppleve å forbli arbeidstaker i samme bedrift til pensjonsalderen. Det gamle systemet innebærer således også bortimot en katastrofe for de arbeidstakerne som av forskjellige grunner må slutte før de når pensjonsalderen. Årsaken er at så mye av forventet premieinnbetaling uteblir og dermed reduserer pensjonen relativt dramatisk, - til en såkalt fripolise. Disse forhold har vært sterkt medvirkende til at bare ca. 45% av arbeidstakerne i privat sektor har vært omfattet av en tjenestepensjonsordning. SITUASJONEN FRA OG MED Fra og med står både arbeidsgivere og arbeidstakere overfor et langt videre spekter av alternativer enn tidligere. Dette gjelder både de bedrifter som allerede har etablert tjenestepensjonsordning etter det gamle regelverket (TPES), og de bedrifter som tidligere ikke har hatt noen tjenestepensjonsordning. Det er tre hovedalternativer: A. For de bedrifter som tidligere ikke har hatt noen ordning, men stiller med helt "blanke ark", vil man kunne velge fritt om man vil ha en ordning etter lov om innskuddspensjon eller lov om foretakspensjon, eller begge deler, eller for den saks skyld ingen pensjonsordning i det hele tatt! B. De bedrifter som allerede har en tjenestepensjonsordning (TPES) og som ønsker å innføre en pensjonsordning etter lov om innskuddspensjon i stedet, må gjennom en to trinns operasjon når de skal tilpasse seg reglene: Først må de tilpasse ("oppgradere") den eksisterende TPESordningen slik at den tilfredsstiller det nye lovverket i lov om foretakspensjon innen Deretter må bedriften "lukke" den oppgraderte TPES-ordningen (fra nå av benevnt en foretakspensjonsordning) når den introduserer innskuddsordningen. Denne prosessen kalles å "lukke" eksisterende ordning. Det betyr at de arbeidstakerne som er ansatt på lukketidspunktet, beholder sin foretakspensjonsordning, mens ansatte etter dette tidspunktet tas opp i den nye innskuddsordningen. Dersom bedriften fortsatt bare er interessert i å videreføre sin gamle TPES, må den tilpasse ordningen til den nye lov om foretakspensjon innen På enkelte områder er det imidlertid gitt lengre overgangsregler. I. INNSKUDDSPENSJON Lov om innskuddspensjon Siden innskuddspensjonen er den store nyheten, presenteres hovedtrekkene i denne loven først. Innskuddspensjon innebærer i korthet at det til arbeidstakernes konto kan innbetales et beløp som enten utgjør et flatt beløp, maksimert til 1/5 G. (dvs. litt over kr per arbeidstaker). Eller en prosent av lønnen, som ikke må overstige 5% av den del av lønnen som ligger mellom 2 G og 6 G og ikke overstige 8% av den lønnen som ligger mellom 6 G og 12 G. Det kan ikke betales innskudd av den del av lønnen som ligger under 2 G og heller ikke av lønn over 12 G. Innenfor disse maksimumsrammene kan det avtales at det skal innbetales høyere premie for kvinner enn for menn. Innskuddssatsen kan også justeres opp eller ned med pluss/minus 25% fra det ene året til det andre. Det innskuddet som blir innbetalt, kan plasseres under ett av tre forskjellige regelverk i en institusjon (dvs. bank, forvaltningsselskap for verdipapirfond, og på visse vilkår også forsikringsselskap og pensjonskasse.) etter arbeidsgivers valg. Interessen for å plassere innskuddene (etter lov om innskuddspensjon) i et forsikringsselskap eller en pensjonskasse, er imidlertid antatt å være begrenset. Myndighetene har derfor åpnet for et særskilt innskuddsalternativ med hjemmel i lov om foretakspensjon. Denne innskuddsordningen heter "engangsbetalt alderspensjon" og kan bare kjøpes i forsikringsselskap. Uansett om ordningen er en ren innskuddsordning eller en engangsbetalt alderspensjon, er det tre forvaltningsalternativer for arbeidsgiver: A) Innskuddene kan innbetales til en pensjonsordning opprettet som en kollektivordning der institusjonen har forvalteransvaret. Det vil si at kapitalen forval- Juristkontakt 5/2001 9

9 Pensjonsreformen i privat sektor en oversikt tes etter institusjonens eget skjønn, og avkastningen fordeles forholdsmessig på all den kapital som institusjonen har til felles forvaltning. Kongen har i tilfelle pensjonskapitalen er plassert i slik forvaltning, adgang til å fastsette tak på den avkastning som skal tilføres den enkelte arbeidstakers konto. Dersom avkastningen er høyere, skal det overskytende tilføres arbeidsgivers innskuddskonto (jf. Premiefond i TPES/ Foretakspensjonsordningene). Fra arbeidsgivers og arbeidstakers side innebærer dette en helt passiv pengeplassering hvor de ikke har noen styringsmuligheter. På den annen side er de garantert en viss avkastning av institusjonen, og det kan for arbeidsgivers vedkommende også innebære et bidrag til fremtidig finansiering av innskudd hvis avkastningen blir høy, dvs. høyere enn de grenser som settes av Kongen. Det gjenstår å se om Kongen vil definere avkastningen så høy at det blir noe til arbeidsgiveren! er ivaretatt. Det er altså interessant at arbeidsgiver her kan investere for arbeidstakernes risiko. På den annen side skal ordningen i så fall diskuteres med en styringsgruppe for pensjonsspørsmål uansett hvor liten bedriften måtte være. C) Alternativ tre er at arbeidsgiver fortsatt bestemmer hvem som skal være forvalter, men det kan bestemmes at hver konto, (dvs. hver arbeidstaker) i overensstemmelse med institusjonens regelverk, kan ha sin egen investeringsportefølje som han etter eget forgodtbefinnende kan endre når det måtte passe. I disse tilfelle er det selvsagt at arbeidstakeren har risikoen for tap, men også gevinsten ved eventuelle gode plasseringer. Da NHO i sin tid lanserte innskuddsordingene, var det alternativ C det ble tenkt på. Det gjenstår å se hvorledes bedriftene vil fordele sine ordninger på disse tre alternativene. Dersom arbeidsgiver har valgt FORSIKRING OG/ELLER SPARING Et nøkkelspørsmål i tilknytning til innskuddsordningene er spørsmålet om hvor pengene blir av hvis arbeidstakeren dør før pensjonsalder (eller som pensjonist hvis ikke alle pengene er utbetalt). Stikkordet for dette forholdet er "dødelighetsarv". Et pensjonsprodukt med dødelighetsarv betyr at medlemmene i pensjonsordningen ( i hele pensjonskollektivet) som lever lenge, får tilført den oppsparte pensjonskapitalen til de som dør. Dødelighetsarv tilføres løpende i hele spareperioden. Gevinsten ved en slik dødelighetsarv for de som overlever, kan potensielt være ca. 15%. I de gamle TPES-ordningene og etter lov om foretakspensjon er det en hovedkarakteristikk at det er dødelighetsarv. Kapitalen til de som dør, overføres til de som lever. Dette er forsikring og leveres bare av forsikringsselskaper eller pensjonskasser. Det er regimet med dødelig- B) Alternativ to er en ordning hvor pensjonskapitalen skal forvaltes av bedriften som en kollektiv investeringsportefølje. Bedriften skal i tilfelle inngå avtale med institusjonen om hvordan porteføljen skal settes sammen og hvilken adgang bedriften skal ha til å endre sammensetningen. Selv om det er bedriften som bestemmer plasseringen innenfor de rammer som er gitt, skal avkastning og tap årlig tilordnes pensjonskapitalen forholdsmessig for hver enkelt arbeidstaker. INNSKUDDSPENSJON (lov om innskuddspensjon) (ingen dødelighetsarv) ENGANGSBETALT ALDERSPENSJON (lov om foretakspensjon) (alltid dødelighetsarv) Alternativ: A B C A B C Bank X X X _ Verdipapirfond X X X _ Forsikrings- Selskap/ Pensjonskasse y X X X Det er alltid arbeidsgiver som har det siste ord når det gjelder valg av alternativer, og hvem som skal levere tjenesten. Fagartikkel Arbeidsgiver kan bestemme at pensjonskapitalen skal forvaltes i forskjellige investeringsporteføljer, avhengig av arbeidstakernes alder. Yngre arbeidstakere bør kunne ta noe høyere risiko enn eldre arbeidstakere. Loven sier således at arbeidstakere som har 7 år eller mindre igjen til pensjonsalder skal ha flyttet kapitalen over til en portefølje hvor sikkerheten i særlig grad en innskuddsordning etter lov om foretakspensjon (engangsbetalt alderspensjon) har han de samme tre forvaltningsalternativene som er nevnt ovenfor. Alternativene ovenfor kan settes opp i form av en tabell: hetsarv som har dominert i Norge hittil. Ingen har protestert på at pensjonskapitalen i en pensjonsforsikring har gått til de øvrige i pensjonskollektivet og at arvingene ikke får noe. Merk det! Når det er forsikring (dvs. dødelighetsarv inne i bildet) er forholdet regulert i lov om foretakspensjon. Det er imidlertid nå regis- 10 Juristkontakt 5/2001

10 trert at bl.a. meglere anbefaler å tegne garantiforsikring (dødsrisikoforsikring) mot tap av oppspart pensjonskapital i de forsikrede innskuddsordningene (engangsbetalt alderspensjon). Problemet er at denne forsikring er så dyr at det heller vil lønne seg å kjøpe en innskuddsordning etter innskuddspensjonsloven for å sikre kapitalen. Det spesielle ved lov om innskuddspensjon er at vi der ikke har dødelighetsarv. Lov om innskuddspensjon inneholder således ingen forsikringselementer. Innskuddspensjon er ren sparing hvor oppspart kapital går til arvingene etter en nærmere definert prioriteringsrekkefølge. Innskuddspensjon kan derfor kjøpes i bank og verdipapirfond. Det kan også kjøpes i forsikringsselskap, men da som ren sparing uten dødelighetsarv, men hvor det må følge med en avkastningsgaranti. (ref. y i tabellen ovenfor) I utgangspunktet betyr det at de tradisjonelle forsikringsselskapene antagelig er ute av konkurransen om innskuddspensjonsordningene etter lov om innskuddspensjon. Risikoen er derfor stor for at forsikringsselskapene vil ha en negativ markedsføring av innskuddspensjonene. For at forsikringsselskapene allikevel skal kunne konkurrere i "innskuddsmarkedet", har man innenfor lov om foretakspensjon derfor etablert en særskilt ordning som er kalt "engangsbetalt alderspensjon". ENGANGSBETALT ALDERSPENSJON Engangsbetalt alderspensjon er forsikringsselskapenes svar på innskuddspensjonen. Under dette regimet avtaler arbeidsgiver en pensjonspremie i form av et årlig innskudd. Innskuddet gjøres opp i form av en fripolise. For hvert år som går tilføres det premie i form av nye poliser. Kapitalen bak disse fripolisene kan plasseres under de samme tre alternativer som for de rene innskuddsordningene. Ved nådd pensjonsalder vil den samlede pensjonskapitalen inklusive avkastningen konverteres til en pensjonsutbetaling. Men ved dødsfall vil altså all pensjonskapital gå til de øvrige alderspensjonsforsikrede som er så heldige å overleve. ap ro pos [translatørbyrå] Et av Norges største og ledende translatørbyråer Bred juridisk kompetanse - 2 fast ansatte jurister 17 ansatte medarbeidere, hvorav 6 statsautoriserte translatører Rask levering Rutiner for kvalitetssikring Rammeavtaler med flere store bedrifter Apropos Translatørbyrå AS Karl Johans gate 16 B Postboks 266 Sentrum 0103 Oslo Telefon (+47) Telefaks (+47) E-post: Internett: Med andre ord har vi også fått en innskuddsordning hjemlet i lov om foretakspensjon. Det vil sikkert oppstå en del forvirring om dette pensjonsproduktet fordi forsikringsselskapene sannsynligvis vil markedsføre det som en innskuddsordning. Men det er altså en foretakspensjonsordning med dødelighetsarv. Det er usikkert i hvilken grad kjøper av disse pensjonsproduktene vil bli informert om dødelighetsarven. Alt annet likt, betyr dødelighetsarven som nevnt at den samme alderspensjon blir 15% billigere eller at arbeidsgiver får 15% mer alderspensjon for pengene. Arbeidsgiver har valget. Det blir interessant å se hvilke valg som blir gjort. Det er således viktig at bedriftene og de ansatte svært tidlig i prosessen gjør seg opp en klar formening om sitt forhold til dødelighetsarven. Det vil i tilfelle være styrende for hvem man har som leverandør av sitt pensjonsprodukt. Vil man ha dødelighetsarv, er det ingen vits å kaste bort tiden på et verdipapirfond eller bank, og vil man ikke ha dødelighetsarv, bør man holde seg unna de rene forsikringsselskapene, med mindre man er interessert i å kjøpe en ordning etter investeringsalternativ A ovenfor. HVEM BESTEMMER VALGET VEDR. DØDELIGHETSARV, - OG PÅ HVILKET TIDSPUNKT Selv om det skal opprettes en styringsgruppe på bedriften, har arbeidsgiver styringsretten med hensyn til spørsmålet om valg av dødelighetsarv, herunder valg av innskuddspensjon eller foretakspensjon: Dersom arbeidsgiver velger en tradisjonell pensjonsordning etter lov om foretakspensjon, ligger dødelighetsarven inne hele veien. Ikke bare frem til fylte 67 år, men også videre under pensjonisttilværelsen. Hvis arbeidsgiver har valgt en innskuddsordning (eller engangsbetalt alderspensjon), står han overfor et valg med hensyn til hvordan det skal forholdes når arbeidstakerne når pensjonsalderen: Han kan velge den såkalte engangsbetalte alderspensjonen etter lov om foretakspensjon, (Det er altså usikkert om dette kan kalles en innskuddsordning), hvor det er dødelighetsarv både før og etter nådd pensjonsalder, eller han kan velge den ekte innskuddsordningen. Her er det ikke dødelighetsarv i oppsparingsperioden, men arbeidsgiver kan bestemme at: Den oppsparte kapital ved nådd pensjonsalder skal plasseres i en alderspensjonsforsikring Fagartikkel Juristkontakt 5/

11 trert at bl.a. meglere anbefaler å tegne garantiforsikring (dødsrisikoforsikring) mot tap av oppspart pensjonskapital i de forsikrede innskuddsordningene (engangsbetalt alderspensjon). Problemet er at denne forsikring er så dyr at det heller vil lønne seg å kjøpe en innskuddsordning etter innskuddspensjonsloven for å sikre kapitalen. Det spesielle ved lov om innskuddspensjon er at vi der ikke har dødelighetsarv. Lov om innskuddspensjon inneholder således ingen forsikringselementer. Innskuddspensjon er ren sparing hvor oppspart kapital går til arvingene etter en nærmere definert prioriteringsrekkefølge. Innskuddspensjon kan derfor kjøpes i bank og verdipapirfond. Det kan også kjøpes i forsikringsselskap, men da som ren sparing uten dødelighetsarv, men hvor det må følge med en avkastningsgaranti. (ref. y i tabellen ovenfor) I utgangspunktet betyr det at de tradisjonelle forsikringsselskapene antagelig er ute av konkurransen om innskuddspensjonsordningene etter lov om innskuddspensjon. Risikoen er derfor stor for at forsikringsselskapene vil ha en negativ markedsføring av innskuddspensjonene. For at forsikringsselskapene allikevel skal kunne konkurrere i "innskuddsmarkedet", har man innenfor lov om foretakspensjon derfor etablert en særskilt ordning som er kalt "engangsbetalt alderspensjon". ENGANGSBETALT ALDERSPENSJON Engangsbetalt alderspensjon er forsikringsselskapenes svar på innskuddspensjonen. Under dette regimet avtaler arbeidsgiver en pensjonspremie i form av et årlig innskudd. Innskuddet gjøres opp i form av en fripolise. For hvert år som går tilføres det premie i form av nye poliser. Kapitalen bak disse fripolisene kan plasseres under de samme tre alternativer som for de rene innskuddsordningene. Ved nådd pensjonsalder vil den samlede pensjonskapitalen inklusive avkastningen konverteres til en pensjonsutbetaling. Men ved dødsfall vil altså all pensjonskapital gå til de øvrige alderspensjonsforsikrede som er så heldige å overleve. ap ro pos [translatørbyrå] Et av Norges største og ledende translatørbyråer Bred juridisk kompetanse - 2 fast ansatte jurister 17 ansatte medarbeidere, hvorav 6 statsautoriserte translatører Rask levering Rutiner for kvalitetssikring Rammeavtaler med flere store bedrifter Apropos Translatørbyrå AS Karl Johans gate 16 B Postboks 266 Sentrum 0103 Oslo Telefon (+47) Telefaks (+47) E-post: Internett: Med andre ord har vi også fått en innskuddsordning hjemlet i lov om foretakspensjon. Det vil sikkert oppstå en del forvirring om dette pensjonsproduktet fordi forsikringsselskapene sannsynligvis vil markedsføre det som en innskuddsordning. Men det er altså en foretakspensjonsordning med dødelighetsarv. Det er usikkert i hvilken grad kjøper av disse pensjonsproduktene vil bli informert om dødelighetsarven. Alt annet likt, betyr dødelighetsarven som nevnt at den samme alderspensjon blir 15% billigere eller at arbeidsgiver får 15% mer alderspensjon for pengene. Arbeidsgiver har valget. Det blir interessant å se hvilke valg som blir gjort. Det er således viktig at bedriftene og de ansatte svært tidlig i prosessen gjør seg opp en klar formening om sitt forhold til dødelighetsarven. Det vil i tilfelle være styrende for hvem man har som leverandør av sitt pensjonsprodukt. Vil man ha dødelighetsarv, er det ingen vits å kaste bort tiden på et verdipapirfond eller bank, og vil man ikke ha dødelighetsarv, bør man holde seg unna de rene forsikringsselskapene, med mindre man er interessert i å kjøpe en ordning etter investeringsalternativ A ovenfor. HVEM BESTEMMER VALGET VEDR. DØDELIGHETSARV, - OG PÅ HVILKET TIDSPUNKT Selv om det skal opprettes en styringsgruppe på bedriften, har arbeidsgiver styringsretten med hensyn til spørsmålet om valg av dødelighetsarv, herunder valg av innskuddspensjon eller foretakspensjon: Dersom arbeidsgiver velger en tradisjonell pensjonsordning etter lov om foretakspensjon, ligger dødelighetsarven inne hele veien. Ikke bare frem til fylte 67 år, men også videre under pensjonisttilværelsen. Hvis arbeidsgiver har valgt en innskuddsordning (eller engangsbetalt alderspensjon), står han overfor et valg med hensyn til hvordan det skal forholdes når arbeidstakerne når pensjonsalderen: Han kan velge den såkalte engangsbetalte alderspensjonen etter lov om foretakspensjon, (Det er altså usikkert om dette kan kalles en innskuddsordning), hvor det er dødelighetsarv både før og etter nådd pensjonsalder, eller han kan velge den ekte innskuddsordningen. Her er det ikke dødelighetsarv i oppsparingsperioden, men arbeidsgiver kan bestemme at: Den oppsparte kapital ved nådd pensjonsalder skal plasseres i en alderspensjonsforsikring Fagartikkel Juristkontakt 5/

12 Pensjonsreformen i privat sektor en oversikt Fagartikkel med dødelighetsarv. Arbeidsgiver kan la være, å velge, dvs. la spørsmålet stå åpent. Da kan arbeidstakeren selv velge om han vil ha sin pensjon i form av en alderspensjonsforsikring eller som en terminvis tapping av sin pensjonskonto over et definert antall år, normalt 10 år. Hvis arbeidstakeren imidlertid slutter hos arbeidsgiveren før pensjonsalder og får utstedt et såkalt pensjonskapitalbevis, kan det være spørsmål om arbeidstakeren selv kan velge utbetalingsalternativ ved fylte 67 år uansett om daværende arbeidsgiver hadde bestemt at den oppsparte innskuddskapital skulle konverteres til en alderspensjonsforsikring eller ikke. Denne valgretten kan føre til store problemer for forsikringsbransjen hvis den blir omfattende og baseres på om pensjonistene tror de vil leve lenge eller kort. Stikkordet er antiseleksjonsproblemer. INNSKUDDSPENSJON OG DØDSFALL Som nevnt vil oppsamlet kapital etter en arbeidstaker som dør etter regelverket i lov om innskuddspensjon, bli distribuert etter en særskilt prioriteringsrekkefølge. Først skal pengene brukes til å kjøpe en nærmere bestemt barnepensjon. Dersom det er penger igjen eller det ikke eksisterer pensjonsberettigede barn, skal pengene brukes til enke- eller enkemannspensjon. Dersom det heller ikke eksisterer pensjonsberettiget ektefelle eller det for øvrig er penger til overs, skal pengene gå inn i dødsboet. Dette regelverket kan gi fullgode pensjoner etter arbeidstakere som har betalt innskudd i mange år, men så lenge regelverket er ungt eller arbeidstakeren som dør er ung, vil innskuddene vanligvis være så små at de ikke rekker til å kjøpe særlig mye pensjon. UFØRE- OG ETTERLATTE- PENSJON Innskuddspensjonslovgivningen gir derfor ikke en fullgod dekning med tanke på etterlattepensjon, og den gir i prinsippet ingen dekning for uførepensjon. Dvs. lov om innskuddspensjon gir bare en henvisning til at uføre- og etterlattepensjon i tilfelle kan kjøpes etter bestemmelsene om uføre- og etterlattepensjon i lov om foretakspensjon. Det er altså interessant å registrere at det nå åpnes for kjøp av uføre- og etterlattepensjon uavhengig av om man har alderspensjon eller ikke. Man kan nå regelmessig få forskjellige leverandører av disse produktene (bank eller verdipapirfond som leverer sparekontrakter etter LOI, og forsikringsselskap som leverer uføreog etterlattedekninger etter bestemmelsene i LOF). Kredittilsynet har nettopp pålagt forsikringsselskapene å gå igjennom sine uføretariffer. Det store uttaket av uførepensjon de senere årene vil trolig øke disse pensjonskostnadene vesentlig. Det er derfor grunn til å tro at mange arbeidsgivere vil vurdere å erstatte uførepensjoneringen med andre instrumenter f. eks. rene uføre- eller gruppelivsforsikringer. Etterlattepensjonsordninger kan også bli mindre aktuelle etter hvert som medlemmene i innskuddsordningene samler opp kapital som vil kunne gi betydelige etterlattepensjonsordninger. II. FORETAKSPENSJON Lov om foretakspensjon er som nevnt innledningsvis en videreføring av det gamle pensjonsregelverket fra 1968/69. Videreføringen betyr at loven gjelder for ordninger der pensjonsytelsen normalt er definert som en funksjon av sluttlønn. Disse ordninger har også blitt kalt differansepensjonsordninger fordi pensjonen normalt skulle utgjøre differansen mellom en gitt prosent av sluttlønnen (pensjonsgrunnlaget) og en beregnet folketrygd. Det forutsettes kjent at disse ordningene har en premieinnbetalingsstruktur som innebærer meget høye premier mot slutten av yrkeskarrieren. Politisk ønsket man at tjenestepensjonsordningene i privat sektor fortsatt skulle bidra til velferds- og fordelingspolitikken. Det forslaget til lov om foretakspensjon som ble framlagt i Ot. prp. nr april 1999, inneholdt således bestemmelser som langt på vei ville gjøre disse ordningene lite målrettede i forhold til bedriftenes behov. Dessuten ville de øke kostnadene betydelig og dermed gjøre hele pensjonssystemet uinteressant for arbeidsgiverne. Fra arbeidsgiversynspunkt har man imidlertid oppnådd en del forbedringer i løpet av behandlingen frem til loven trådte i kraft. Men for mange bedrifter vil forandringer som er innført for å ivareta arbeidstakers interesser, allikevel innebære betydelige ekstrakostnader. Det er imidlertid gitt regler om såkalt lukking som innebærer at bedriftene på nærmere vilkår kan avvikle sin foretakspensjonsordning og innføre innskuddsordning for nyansatte hvis bedriften i stedet måtte ønske det. De viktigste endringene i forhold til det gamle TPES-regelverket er følgende:. LINEÆR OPPTJENING Premieinnbetalingsstrukturen blir nå endret. Den blir lineær. Det betyr at en arbeidstaker for hvert år som går, skal ha opptjent en forholdsmessig andel av full pensjon for hvert år som går frem mot pensjonsalder. Har en arbeidstaker 32 år igjen til pensjonsalderen ved ansettelsen, skal han opptjene 1/32 del av sin fulle pensjon for hvert år. Men dette er bare i forhold til lønnen på hvert enkelt tidspunkt, - ikke i forhold til sluttlønnen. Dermed er den eksponensielle premiekurven ikke til å unngå, men den blir noe moderert ("hengekøye-profilen"). Premieinnbetalingene vil fra nå av bli vesentlig lavere for arbeids- 12 Juristkontakt 5/2001

13 takere som har vært ca. 10 år eller mindre i bedriften. Den blir vesentlig høyere for arbeidstakere i aldersgruppen ca år, mens den altså blir noe mindre for aldersgruppen over ca. 55 år. Denne forskyvningen i tyngdepunktet for premieinnbetalingen mot aldersgruppen år innebærer at disse arbeidstakerne ved omlegging til ny foretakspensjon har altfor liten premiereserve. Etter det nye systemet har arbeidsgiverne innbetalt altfor lite til denne gruppen i forhold til deres rettigheter etter loven. Dette må arbeidsgiverne rette opp. Fordi det kan dreie seg om til dels store beløp for bedrifter som har et antall ansatte i denne aldersgruppen, har myndighetene gitt overgangsregler som innebærer at bedriftene får 10 år på seg til å fylle opp den manglende premiereserven for hver enkelt i denne aldersgruppen. Bedriften kan imidlertid foreta denne oppfyllingen umiddelbart hvis den måtte ønske det. For bedrifter som må følge NRS (Norsk regnskapsstandard) burde dette egentlig ikke være noe problem, de har allerede avsatt denne forpliktelsen i balansen. For arbeidstakere som blir på bedriften i 10 år, er denne utsettelsen intet problem. Arbeidstakere som slutter før det er gått ti år, bør imidlertid følge sterkt med på hvordan bedriften gjør dette. De har nemlig etter loven krav på at premiereserven fylles opp i forbindelse med at det utstedes fripolise. Fripolisene for arbeidstakerne i denne aldersgruppen kan altså bli vesentlig større enn før. Imidlertid er det et problem her, og det skyldes at det nye regelverket ikke gjelder før bedriften har tilpasset seg det nye regelverket. Som tidligere omtalt er fristen for det , og arbeidstakere som fratrer før dette tidspunkt, står i en uklar situasjon. Regelverket gir ikke et klart svar på hvordan det skal forholdes overfor disse. STILLINGSSTØRRELSER OG ALDER FOR OPPTAK MV. En annen viktig endring er bestemmelsene om at arbeidstakere helt ned til og med 20% stilling nå skal tas opp i pensjonsordningen. Det gjelder dessuten allerede fra 20 års alder, og pensjonen skal beregnes forholdsmessig i forhold til pensjonen i full stilling. Dette kan for mange bedrifter innebære vesentlige økninger i pensjonskostnadene. Samtidig er det gitt regler om at arbeidstakerne nå skal få utstedt fripoliser allerede ved fratreden etter 12 måneder mot tidligere 3 år. Summen av dette kan innebære så store pensjonskostnader at bedriftene som har TPES-ordning, får lov å vente i inntil 7 år før de innfører dette regelverket. Bedrifter som ikke har noen tjenestepensjonsordning fra før, men nå ønsker å etablere foretakspensjonsordning, må imidlertid innføre dette regelverket med en gang. Det kan være greit nok ettersom man da får totalkostnadene ved pensjonsordningen opp på bordet allerede før ordningen etableres. MAKSIMALE PENSJONS- YTELSER I forslaget fra 9. april 1999 gikk myndighetene inn for sterke reduksjoner i nivået på pensjonsordningene. De skulle ha knekkpunkt som i offentlig sektor, og pensjonen skulle ikke under noen omstendighet kunne være mer enn 66% samtidig som opptjeningstiden skulle økes fra 30 til 35 år. Dette ble heldigvis moderert, og lovverket åpner nå for at ordningene kan gi inntil 70% av all lønn samtidig som kravet til opptjeningstid fortsatt kan være 30 år. Man kan som før også avtale at alderspensjonen skal opphøre etter 10 år. Dette gir muligheten for å finansiere høyere pensjon i det tidsrom hvor man eventuelt vil ha mest glede av pensjonen. REGULERING AV ALDERSPENSJONER Det nye regelverket bestemmer at alderspensjonene nå skal reguleres. Når en arbeidstaker når pensjonsalderen, skal hans premiereserve skilles ut fra bedriftens store pensjonsfond, og registreres som arbeidstakerens eget separate fond "pensjonistenes overskuddsfond". Avkastningen på dette fondet skal brukes til å regulere pensjonen. I den utstrekning det er midler; opp til G-regulering men ikke høyere. Dette innebærer at arbeidstakere som før ikke hadde avtale om pensjonsregulering, nå skal ha det uansett. OPPTJENING ETTER NÅDD PENSJONSALDER Det er også innført regler om opptjening av ytterligere pensjonsrettigheter for arbeidstakere som fortsetter å jobbe etter at de har nådd aldersgrensen. Hvis arbeidsgiver tillater vedkommende å fortsette i jobben, kan arbeidstakeren eksempelvis opptjene 3 nye år i intervallet år, og sikre seg for eksempel 30/30 av full pensjon når han endelig går i pensjon i stedet for å måtte nøye seg med 27/30. Det diskuteres om arbeidstakerne skal gis en lovbestemt rett til å fortsette. Slike bestemmelser må i tilfelle inntas i arbeidsmiljøloven. Arbeidstakere som allerede har opptjent full pensjon ved nådd pensjonsalder, opptjener ikke ytterligere pensjon, og de får heller ikke pensjonen utbetalt hvis de jobber full tid etter nådd aldersgrense, men de har krav på å få pensjonen omregnet med utgangspunkt i at den begynner å løpe fra et senere tidspunkt. STYRINGSGRUPPE Det alle bedrifter med 15 eller flere ansatte må gjøre, er å opprette en styringsgruppe for pensjon. Styringsgruppen skal bestå av minst 3 personer. Minst en av personene skal velges av og blant medlemmene. Styringsgruppen skal uttale seg om saker som gjelder forvaltningen og praktiseringen av pensjonsordningen. Regelverket skal Fagartikkel Juristkontakt 5/

14 Pensjonsreformen i privat sektor en oversikt Fagartikkel behandles av styringsgruppen før det vedtas eller endres. Ytterligere bestemmelser om hvorledes styringsgruppen skal fungere foreligger ikke. Slik styringsgruppe skal også opprettes i pensjonskasser og kommer i tillegg til pensjonskassens styre. Som det fremgår har styringsgruppen ingen egentlig besluttende myndighet. Den ligger fortsatt hos bedriften. I lov om innskuddspensjon er det et tilsvarende regelverk. Begge lovene inneholder for øvrig en god del bestemmelser av administrativ karakter som er identiske. INNFØRINGEN AV DEN NYE FORETAKSPENSJONEN I DEN ENKELTE BEDRIFT Det er en rekke andre endringer i loven i forhold til TPESregelverket, men det vil føre for langt å omtale dette i detalj. Det må også innrømmes at det er mange av bestemmelsene som er uklare og som myndighetene ennå ikke har avklart. De bedriftene som har tjenestepensjonsordning (tidligere TPES), har dessuten også fått en viss frist med å tilpasse seg det nye regelverket. Som nevnt innledningsvis foreligger det en to års frist. I mellomtiden gjelder det gamle regelverket. Ikke som de gamle forskriftene fra 1968/69, men i form av en ny forskrift med hjemmel i foretakspensjonsloven, - som har akkurat det samme innhold som de gamle forskriftene. Men altså, innen fristen på to år må bedriften ha oppgradert sin tjenestepensjonsordning slik at den fra da av oppfyller vilkårene i lov om foretakspensjon. AFP "LEX HÅGENSEN" TPES-regelverket hadde bestemmelser om at førtidspensjonister kunne bli stående i tjenestepensjonsordningen forutsatt at medlemskapet ble opprettholdt for alle førtidspensjonerte. Utkastet til lov om foretakspensjon hadde en motsatt bestemmelse. Alle førtidpensjonerte skulle meldes ut av tjenestepensjonsordningen. "Arbeidslinja" var begrunnelsen. Yngve Hågensen reagerte meget sterkt på dette. Under henvisning til at regelen berørte avtalen om AFP vedtok Stortinget at AFP-pensjonistene, (men ikke de øvrige førtidspensjonister) skulle kunne fortsette som medlemmer av pensjonsordningen hvis dette fremgikk av regelverket. Særbehandling av AFP-pensjonister i forhold til andre førtidspensjonister er et meget sterkt brudd på forholdsmessighetsprinsippet. NHO har gått ut med informasjon om at bedriftene fra og med innføringen av det nye regelverket kan la være å ta inn denne AFP-bestemmelsen, og således bryte praksisen med at AFPpensjonister blir stående i bedriftens pensjonsordning. PARALLELLE ORDNINGER Det er åpnet adgang for de bedrifter som ønsker det, å etablere såkalte parallelle ordninger. Det vil si at de både kan ha foretakspensjonsordning og innskuddsordning på samme bedrift. Forutsetningen er at den enkelte arbeidstaker bare kan være med i en av ordningene. FNH (Finansnæringens Hovedorganisasjon) har arbeidet for at det skal være anledning til å ha kombinerte ordninger, slik at arbeidstakerne kan være med begge steder, men dette ser foreløpig ut til å være lagt på is av myndighetene. Ot.prp. 78, framlagt i slutten av april 2001, inneholder utkast til regelverk for parallelle ordninger. I følge forslag til innskuddspensjonslovens 2-11 skal arbeidstakerne kunne velge hvilken type ordning de vil være medlem av når de parallelle ordningene opprettes. Og ikke bare det, valgretten skal også eksistere for arbeidstakere som senere blir ansatt. Etter 2-12 skal arbeidstakerne også ha en valgrett når det senere foretas vesentlige endringer i en av eller begge pensjonsordningene. Innskudds- og ytelsesordningene har sine særpregede karakteristika gjennom hvordan pensjonen finansieres. Innskuddsordningen har en jevnere, tilnærmet flat innbetalingsprofil mens foretakspensjonsordningen følger den tidligere omtalte "hengekøye" profilen. Det sier seg selv at det foreslåtte regelverket innebærer betydelige tilpasningsmuligheter for den enkelte. Yngre arbeidstakere vil åpenbart tjene på å stå i en innskuddsordning, mens de når de blir eldre, vil kunne få betydelige gevinster ved å stå i foretakspensjonsordninger. Dette vil kunne medføre vesentlig høyere samlet pensjon enn det foretaket (og myndighetene?) har lagt opp til, og det må vel også kunne hevdes at dette opplegget i vesentlig grad vil svekke det likebehandlings- og forholdsmessighetsprinsipp som man ellers, er så opptatt av. Konsekvensene av det foreslåtte regelverket vil trolig være at parallelle ordninger blir helt fraværende, eventuelt med unntak av småbedrifter hvor det kan spekuleres i å utnytte fradragsretten maksimalt. For eksempel hvis de ansatte har betydelige eier- eller bonusinteresser i bedriften. Valgfriheten kan også føre til store seleksjonsproblemer i grenselandet mellom spareordninger (lov om innskuddspensjon) og forsikrede ordninger. Forventninger om levealder vil trolig styre valgene i sterk grad og dermed undergrave den forsikrings- og solidaritetstankegang som ligger i foretakspensjonsordningene. Det er derfor interessant å se hvilket regelverk som endelig blir vedtatt på dette punkt. LUKKING AV FORE- TAKSPENSJONSORD- NING Med lukking i forbindelse med overgang til lov om foretakspensjon menes at de arbeidsta- 14 Juristkontakt 5/2001

15 kerne som er ansatt på lukketidspunktet, beholder sin foretakspensjonsordning, mens ansatte etter dette tidspunktet tas opp i den nye innskuddsordningen. Utkast til lukkebestemmelser foreligger i I Ot.prp. nr. 78 fra april i år. I dette regelverket er det nå foreslått betingelser som innebærer at arbeidsgiver som har uføre- og etterlattepensjon i sin foretakspensjon, må opprette tilsvarende ordninger i tilknytning til innskuddsordningen dersom han ønsker å lukke den eksisterende foretakspensjonsordningen. Dette kan virke urimelig tatt i betraktning at innskuddsordningene har bestemmelser om at den innskutte kapital skal anvendes til barnepensjon, subsidiært til ektefellepensjon. Regelverket bidrar således til at arbeidstakerne når kapitalen kommer opp i en viss størrelse, får komplementære etterlattepensjoner. Arbeidsgivers frihet til å omstrukturere eventuelle pensjonsordninger på bedriften i forbindelse med tilpasning til det nye lovverket synes altså å bli sterkt beskåret. Det er vel ikke urimelig at bedriftene bør kunne ha en vesentlig større valgfrihet i forbindelse med at foretakspensjonsordningen lukkes. Det gir en mulighet for å revurdere pensjonsordningen uten at det berører en eneste ansatt arbeidstaker. Alle ansatte får beholde sin ordning som den er. At nyansatte kommer inn i en helt annen type ordning, burde ikke være noe problem. Disse ansatte kan eventuelt velge andre arbeidsgivere hvis de ikke er fornøyd. Det må dessuten kunne antas at konkurransen om arbeidskraften i fremtiden vil være stor, og de diskusjoner som skal foregå i styringsgruppen bør kunne medføre at pensjonssystemene på bedriftene får en tilstrekkelig seriøs og avbalansert behandling. Hvordan dette regelverket endelig blir, gjenstår imidlertid også å se. Det foreligger særskilte lukkebestemmelser i kapitlet om sammenslåing av foretak. I slike situasjoner har arbeidsgiver mulighet for å lukke alle eksisterende ordninger, og han kan velge: ikke å opprette noen pensjonsordning for nyansatte etter lukketidspunktet i det hele tatt. å opprette en ny foretakspensjonsordning med lavere (dårligere ytelser) for de nyansatte. å opprette en innskuddsordning for de nyansatte. Disse bestemmelsene gjelder også til enhver tid fremover. AVSLUTNING Det skjer altså relativt dramatiske endringer på pensjonsmarkedet i øyeblikket. Reglene er uoversiktlige og ennå ikke helt klare. Det bør være oppfordring for de fleste til å ha litt is i magen. De som antakelig ikke har is i magen, vil være de som skal leve av å selge disse produktene. Det kan forventes at konkurransen om kundene blir stor. Pensjon er ikke bare et marked for noen få forsikringsselskaper, nå kommer banker og forvaltningsselskap for verdipapirfond også inn med full tyngde. Spørsmålet er om denne mengden av aktører vil ha edruelighet nok til å gi korrekt informasjon. Vi har allerede sett eksempler på at innskuddsordningenes fortreffelighet blir markedsført gjennom bruk av såkalt "illustrasjonsrente". Dette gir leverandørene adgang til å indikere avkastning og alderspensjonsytelser som kan være urealistiske uten at det medfører noe ansvar. Det er derfor all mulig grunn til å tenke seg om før en innskuddsordning etableres. Men på den annen side er det vel ingen tvil om at innskuddsordningene i det lange løp er vesentlig sikrere både for arbeidsgivere og arbeidstakere. Arbeidstakerne fordi de blir kvitt den største risikoen av alle, nemlig den at de ikke får muligheten til å løpe løpet helt ut til pensjonsalderen i den bedriften de er ansatt i, og arbeidsgiverne fordi de får en enkel og ukomplisert oversikt over hva pensjonsordningen egentlig koster både på kort og lang sikt. Oppdatert regelsamling: Konkurranseregler for foretak i EØS Regelsamlingen innholder konkurransereglene for foretak slik de er nedfelt i EØS-avtalen og tilhørende rettsakter. Samlingen er ajour pr. årsskiftet. Boken inneholder også EFTAs overvåkningsorgans gjeldende kunngjøringer på konkurranseområdet samt Europakommisjonens kunngjøringer vedrørende vertikale begrensninger og horisontale samarbeidsavtaler. Pris: kr 410,- Regelsamlingen fås kun kjøpt fra Konkurransetilsynet Postboks 8132 Dep, 0033 Oslo. Tlf: Faks: E-post: Fagartikkel Juristkontakt 5/

16 Advokatene i Kommunenes Sentralforbund Foto: Nina Quille SERVICEFUNKSJON KS-advokatene skal bistå kommuner/fylkeskommuner og de bedriftene som er medlemmer av arbeidsgiverorganisasjonen, Kommunenes Sentralforbund (KS). De er 7 advokater som ledes av seksjonssjef Reidunn Åbyholm, p.t. Per Kristian Knutsen. Advokattjenesten er en serviceenhet overfor medlemmene. KS-advokatene prosederer saker for domstolene, men bistår også medlemmer som har egne advokater hvis de trenger hjelp til saker innenfor det arbeidsrettslige feltet, særlig innenfor områder som inkluderer bestemmelser i Hovedtariffavtalen. - Vi ser at enkelte kommuner/ fylkeskommuner ikke er klar over den hjelpen vi kan gi. Dessuten at etterspørselen etter våre tjenester først kommer når problemene er blitt akutte. Dette kan gjøre utenomrettsli- Intervju Konstituert leder for KS-advokatene, Per Kristian Knutsen. 16 Juristkontakt 5/2001

17 ge tvisteløsninger vanskelige. Vår oppfordring til kommunesektoren er å ta kontakt og til å gjøre det så snart som mulig i tvistesaker, sier advokat Per Kristian Knutsen. -Hva kan KS-advokatene tilby? - Vi er spesialister innenfor vårt område. Når det er saker som gjelder ansatte og arbeidsgivere innenfor et område som er omfattet av Hovedtariffavtalen, holder det ikke bare å kunne arbeidsmiljøloven. Hovedtariffavtalen er et av flere eksempler på tariffavtaler i kommunesektoren. Andre tariffavtaler er Hovedavtalen, sentrale forbundsvise særavtaler og sentrale generelle særavtaler. I saker hvor den ansatte omfattes av tariffavtale, er det andre bestemmelser som gjelder i tillegg til lovverket, og det er blant annet nødvendig å bruke andre rettskilder enn de tradisjonelle. I konflikter hvor Hovedtariffavtalen eller andre tariffavtaler kommer til anvendelse, vil det være viktig å få rede på hva tariffpartene mente og ønsket å oppnå ved å tariffregulere et saksområde. For å finne ut av dette, er det ofte nødvendig å undersøke tariffpartenes tilbud og tilsvar ved revisjon av tariffavtalen. Her har vi en spesiell kompetanse fordi vi har vært med på å forhandle fram tariffavtalen ved å delta i tariffoppgjørene, sier Knutsen. Knutsen mener at det i den senere tid er en øket tendens til at KS sine motparter går til de ordinære domstolene med saker som egentlig er tariffspørsmål. - I saker om rettigheter som er regulert av Hovedtariffavtalen, går man til den ordinære domstolen istedenfor til den sentrale arbeidsrett. Dette er en utvikling som vi mener er uheldig. Man fremmer kanskje mange saker på samme tema for flere herreds- og byretter, istedenfor å anlegge en sak for sentral arbeidsrett. Dette er bekymringsfullt idet den sentrale arbeidsrett er en fagdomstol med tre fagdommere og fire meddommere innstilt av organisasjonene. Den har en helt annen kompetanse på slike saker enn de ordinære domstolene, og avgjørelser her blir også gjort gjeldende for enhver arbeidsavtale som er bygget på tariffavtalen, sier Knutsen. Dessuten belaster en slik fremgangsmåte domstolene unødvendig. Bak fra venstre: Øyvind Gjelstad, Per Kristian Knutsen og Tor Alstrin Foran fra venstre: Astrid M. Svele, Sunniva Berntsen og Anne Cathrine Hunstad Ikke tilstede: Reidunn Åbyholm og Hallstein Liland Juristkontakt 5/

18 Advokatene i Kommunenes Sentralforbund Hva er grunnen til at noen velger å fremme saker i det ordinære domstolsystemet? - Jeg tror de satser på at det er lettere for arbeidstakersiden å få gjennomslag i de ordinære domstolene. OMSTILLINGER I KOMMUNAL SEKTOR Siden 1990-tallet har flere norske kommuner igangsatt større omstillingsprosesser. Prosessene gjelder for eksempel i forhold til strukturelle endringer som omorganisering og utskilling av virksomhet. Dette kan bl.a. innebære at flere kommuneansatte får endrede arbeidsoppgaver. Noen kommuner har også måttet si opp ansatte i slike prosesser. Dette er et område KS-advokatene har jobbet mye med de senere årene. De har tre advokater som jobber spesielt med dette. Knutsen mener det særlig ved omstillingsprosessene er viktig med spesiell kompetanse på det kommunale lovog avtaleverket. - Vår oppgave i slike prosesser er å gi råd og retningslinjer for hvordan prosessene bør gjennomføres etter gjeldende regler og rammeverk. Det er viktig å komme inn på et tidlig stadium i prosessen for å få gjennomført omorganiseringen til beste for alle parter. HAR DU BYTTET JOBB? Det er viktig at Norges Juristforbund får beskjed om dette. Kontakt oss på telefon , eller e-post: Forholdet mellom den sentrale arbeidsrett og de alminnelige domstoler Den sentrale arbeidsrett skal iht. arbeidstvistlovens bestemmelser behandle de tvister som gjelder tariffbrudd og ulovlig arbeidsstans, og tvister om en tariffavtales gyldighet, forståelse eller beståen. Også krav som grunner seg på en tariffavtale, kan behandles i den sentrale arbeidsrett. I den grad søksmålet har sitt grunnlag i en individuell arbeidsavtale kan de alminnelige domstoler behandle tvisten. Man kaller dette ofte for en "dobbeltsporet" prosessordning. By- og herredsrett som kan behandle saker om stillingsvern etter arbeidsmiljølovens kap. XII, benevnes for stillingsverndomstol/ arbeidsrettsdomstol. Det er minst en stillingsverndomstol i hvert fylke. Hovedavtalen, Hovedtariffavtalen og andre tariffavtaler KS er en arbeidsgiverorganisasjon innenfor kommunal sektor med kommunene, fylkeskommunene og bedrifter tilknyttet kommunal sektor som medlemmer. På vegne av disse medlemmene forhandler KS med arbeidstakerorganisasjonene, til sammen ca. 40 stykker, om inngåelse og revisjon av tariffavtaler på arbeidslivets forskjellige områder. Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen i kommunal sektor er egentlig mange likelydende tariffavtaler inngått mellom KS som arbeidsgiverorganisasjon og arbeidstakerorganisasjonene. Hovedavtalen regulerer kjøreregler for hvordan partene i arbeidslivet skal forholde seg til hverandre, herunder regler for samarbeid og medbestemmelse. Hovedtariffavtalen regulerer forholdet mellom den enkelte arbeidsgiver og arbeidstaker slik som arbeidsog lønnsvilkår, pensjonsrettigheter ol. I tillegg er det inngått en rekke sentrale særavtaler som utfyller de øvrige avtalene på særskilte områder slik som transportsektoren, sykehusleger, familiebarnehager, branntjeneste osv. KS- advokatene KS-advokatene er en selvstendig enhet i KS Arbeidsgiver. Totalt består enheten av syv advokater og en juridisk utreder. KS-advokatene yter juridiske tjenester til KS og KS sine medlemmer (alle landets kommuner/fylkeskommuner samt bedriftsmedlemmer). Arbeidsområdet omfatter i hovedsak juridisk rådgivning og bistand i tvister knyttet til arbeidsrett, herunder stillingsvernsaker, virksomhetsoverdragelser og omorganiseringer, så vel som tarifftvister. Det ytes juridisk bistand både for de alminnelige domstoler og den sentrale arbeidsrett. Intervju 18 Juristkontakt 5/2001

19 Juristreise til Kola Etter invitasjon fra Domstolsadministrasjonen i Murmansk fylke foretok en nordnorsk delegasjon - under ledelse av høyesterettsadvokat Gunnar Nerdrum - i mars en reise over grensen til byene Murmansk, Kirovsk og Apatiti. Av lagdommer Aage Thor Falkanger og avdelingsdirektør Ingmar Nestor Nilsen STADIG TETTERE FORBIN- DELSE MELLOM NORDNOR- SKE OG RUSSISKE JURISTER Kontakten mellom de nordnorske og russiske jurister ble denne våren utviklet ytterligere. 28. mars 2001 passerte en delegasjon av 15 jurister grensestasjonen ved Storskog. Det er syvende gang siden 1990 at en slik grensepassering finner sted. Det norsk-russiske vennskapet - som fra norsk side først og fremst har kommet i stand etter initiativ fra Gunnar Nerdrum - har tidligere ledet til tre norske besøk til Murmansk, og tre russiske besøk i Tromsø. Artikkel I likhet med de øvrige samlingene var også denne en suksess. Delegasjonens medlemmer fikk lære mye om det russiske rettssystemet og det russiske samfunn generelt. I Nord-Norge har det vært mye negativ omtale av kontakten med våre russiske naboer. Det har gjerne vært fokusert på prostitusjon, butikktyverier, smugling og mafiavirksomhet. Man får et ganske annet - og riktigere - bilde når man treffer dem på en slik måte vi gjorde. I tillegg til den gamle sannhet om at all kontakt skaper forståelse og respekt, fikk vi erfare en gjestmildhet og medmenneskelig varme som vi på vår side av grensen bør kunne lære mye av. I forhold til tidligere norske besøk var både sammensetningen av delegasjonen og reisemål noe forandret. Fra å bestå av utelukkende jurister fra Nord- Norge, hadde delegasjonen denne gang en representant fra Justisdepartementet, noe russerne visste å verdsette. Russerne opplevde departementets tilstedeværelse som et signal om interesse fra våre sentralmyndigheter. Ellers var juristene fra landsdelen godt representert, med en visepolitimester, seks advokater, en sorenskriver, en herredsrettsdommer, to lagdommere og to universitetsjurister. Russerne behersker i liten grad engelsk, men vi var vel forspent med Gunnar Nerdrum og stud.jur. Svetlana Ovsianik som tolker. Mens reisemålet tidligere bare har vært Murmansk, beveget den norske delegasjonen seg denne gang lenger inn på Kolahalvøya, til byene Kirovsk og Apatiti. MURMANSK Ferden gikk først med buss fra 20 Juristkontakt 5/2001

20 Kirkenes til Murmansk. Under selve bussturen ble tiden ikke kastet bort. Gunnar Nerdrum hadde på forhånd fordelt kåseritemaer til enkelte deltagere. Viktige historiske begivenheter tilknyttet det landskap vi beveget oss gjennom ble belyst, slik som riksgrensens beliggenhet opp gjennom historien, norsk bosetning langs Murmanskkysten, Malmisreisene til Kola som amtmannen i Finnmark foretok i mange hundre år, pomorhandelen, pidginspråket russe-norsk, annen verdenskrigs betydning for Sør-Varanger og slagene ved elven Litsa. I tillegg fikk vi en innføring i tiltaleformer på russisk og russiske skikker generelt. I Murmansk ble vi - etter en offisiell mottakelse i Domstoladministrasjonens lokaler - losjert privat hos forskjellige representanter for justisvesenet. Administrasjonen av de alminnelige russiske domstoler ble i 1998 lagt til fylkesvise organer, underlagt Høyesterett i Moskva. Dagen derpå ble vi mottatt i tinglysingsadministrasjonen for Murmansk fylke. Overgangen fra statskommunisme til et system med privat eiendomsrett har rimeligvis skapt et behov for registreringsordninger for fast eiendom. Selve overføringen av eiendomsretten fra staten til private hender synes å ha gått relativt smertefritt i Murmansk. Men det er vel grunn til å tro at dette har vært mer problematisk i typiske jordbruksområder lengre sør. Murmansk består jo nesten utelukkende av blokkleiligheter, og de som tidligere hadde bruksrett til enkeltleiligheter, har nå simpelthen fått eiendomsretten til disse. Staten har beholdt sin eiendomsrett til grunnen ellers. Sett med vestlige øyne, er det ikke til å komme fra at bygningsmassen i Murmansk by fremstår som svært trist. Men da vi beveget oss inn i tinglysingsadministrasjonens lokaler, var det som å tre inn i det beste vi har i Vesten. Lokalene var smakfulle, med moderne interiør og design. Det tekniske utstyret var imponerende. Allerede dette bar bud om at russerne har innsett betydningen av å etablere et skikkelig register for fast eiendom i et samfunn med markedsøkonomi og privat eiendomsrett. Og et innblikk i selve registreringssystemet bekreftet førsteinntrykket. Systemet virket gjennomtenkt og skikkelig. I forhold til det norske var det særlig to forskjeller vi merket oss. For det første skjer føringen i Murmansk både elektronisk og manuelt. For det andre blir en eiendomsoverføring - og formodentlig andre rettsstiftelser i fast eiendom - først gyldig idet transaksjonen eller rettsstiftelsen blir tinglyst. Selve tinglysingsattesten fungerer således som en rettsstiftende kjensgjerning. Resten av oppholdet i Murmansk ble brukt til omvisning i byen, blant annet med et besøk i en gresk-ortodoks kirke og en spasertur til det imponerende monumentet til minne om Den Store Fedrelandskrigen (annen verdenskrig). Sjefen for Domstolsadministrasjonen kunne fortelle at han - i likhet med mange russiske menn og kvinner - i sin tid hadde arbeidet fire måneder på monumentet, som ledd i dugnadsplikt under Sovjetstaten. KIROVSK OG APATITI Ferden gikk så videre innover Kolahalvøya til byene Apatiti og Kirovsk, med henholdsvis og innbyggere. Byene ligger tett inntil hverandre, og de har vokst frem fra 1930-årene som følge av gruvevirksomhet. De ligger vakkert til med store fjell rundt. På grunn av alpinanleggene er de populære utfartssteder for skiturister, særlig fra Moskva. I Apatiti besøkte vi universitetet, der de har hatt et juridisk fakultet i snart fem år. De utdanner nå ca. 20 jurister per år, og Behovet for fornyelse og omstilling i offentlig sektor er i ferd med å bli politisk ubestridt. Partiene har forskjellige ambisjoner og ulike angrepsvinkler, men ideen om at noe må gjøres deles av de fleste. Den sittende regjeringen har lansert sitt program. Dette omfatter en rekke større konkrete reformer i bestemte sektorer og etater. I tillegg ønsker man å innføre nye prinsipper og en ny kultur i hele forvaltningen. Behovet for omstilling virker godt begrunnet. Offentlig sektor har vokst betydelig. Særlig har dette vært tilfelle på det kommunale forvaltningsnivået. Offentlig tjenesteyting og videreutvikling av velferdsstaten forutsetter en mer effektiv og produktiv måte å løse oppgavene på. Dette er en felles utfordring for hele forvaltningen, og det er en felles utfordring for samfunnet som helhet. Norges Juristforbund har en stor andel av sine medlemmer i offentlig tjeneste. I tillegg til de juridiske yrkesprofesjonene knyttet til domstol, påtalemyndighet og politi, er våre medlemmer representert i de fleste forvaltningsområdene. Dette betyr at fornyelse og effektivisering av offentlig sektor i høy grad vil berøre våre medlemmer. I mange sammenhenger vil det også være våre medlemmer som får ansvaret for omstillingsarbeidet. Slik sett kan det bli en utfordring også for Norges Juristforbund. Norges Juristforbund har tradisjonelt vært spesielt opptatt av de kvalitative sider av forvaltningens virke. God og grundig saksbehandling og likebehandling har stått sentralt. Det blir viktig å ivareta hensynet til rettssikkerhet og kvalitet i forvaltningen i de prosessene vil nå står foran. Det er Lederen Offentlig sektor i endring grunn til å tro at dette blir et perspektiv som særlig vil måtte fremheves av våre medlemmer. Oppgaven blir å fornye og effektivisere forvaltningen uten at det går ut over den grunnleggende rettssikkerheten. Norges Juristforbund har i sitt prinsipprogram utformet mål om å bidra til fornyelse og omstilling av offentlig forvalting. På samme måte har Akademikerne utarbeidet meget offensive og utviklingsorienterte programformuleringer om det samme. Fagforeningene har tradisjonelt hatt en tendens til å forsvare det etablerte og derved bevisst eller ubevisst å motsette seg den type endringsarbeid som vi nå står overfor. Derfor er det viktig å vise at Akademikerne har en annen holdning og en annen måte å møte disse utfordringene på. Akademikerne har som mål å være en ny og annerledes hovedorganisasjon. Kompetanse og kompetansens betydning for effektivitet og oppnåelse av resultater har vært sentrale argumenter, ikke minst i lønnspolitikken. Vi har nå en utmerket anledning til å vise at blant annet juridisk kompetanse er nødvendig for å skape den fornyelse i forvaltningen som både er ønskelig og nødvendig. Brit Seim Jahre, leder i Norges Juristforbund Juristkontakt 5/

JURIST KONTAKT. Side 8 Pensjonsreformen i privat sektor. Side 26 På tide å lære merverdiavgift del 3

JURIST KONTAKT. Side 8 Pensjonsreformen i privat sektor. Side 26 På tide å lære merverdiavgift del 3 JURIST KONTAKT Side 8 Pensjonsreformen i privat sektor Side 26 På tide å lære merverdiavgift del 3 Side 32 "Vi tillot ikke at en uskyldig ble straffet" Side 36 Ingse Stabel effektiviserte Trygderetten

Detaljer

Foreningen for tekniske systemintegratorer. Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005

Foreningen for tekniske systemintegratorer. Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005 Foreningen for tekniske systemintegratorer Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005 Gjeldene fra 1. januar iverksettes fra 1. juli 2006 1. Hva er en tjenestepensjon? En ordning med tjenestepensjon

Detaljer

Nye pensjonsordninger i privat sektor

Nye pensjonsordninger i privat sektor Actuarial and economic analysis Nye pensjonsordninger i privat sektor Naturviterne 13.03.2014 Sissel Rødevand, partner og aktuar i Actecan 1 Vil snakke litt også om gamle pensjonsordninger og offentlige

Detaljer

Tillitsvalgtskonferansen 2015. Tjenestepensjon i endring

Tillitsvalgtskonferansen 2015. Tjenestepensjon i endring Tillitsvalgtskonferansen 2015 Tjenestepensjon i endring Disposisjon Utviklingen av tjenestepensjonsordninger Hvilke ordninger finnes? Siste nytt - Banklovkommisjonens utredning nr 29 (NOU 2015:5) Status

Detaljer

Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg?

Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg? Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg? Espen Rye Ellingsen 11. april 2013 Dagens temaer Hvilke pensjonsordninger vil arbeidsgivere

Detaljer

Avtale. mellom. A/S Norske Shell Foretaksnummer: 914807077 (i det følgende kalt foretaket)

Avtale. mellom. A/S Norske Shell Foretaksnummer: 914807077 (i det følgende kalt foretaket) Avtale mellom A/S Norske Shell Foretaksnummer: 914807077 (i det følgende kalt foretaket) og A/S Norske Shell pensjonskasse Foretaksnummer: 971526254 ( i det følgende kalt pensjonskassen) om foretakspensjon

Detaljer

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2015) for skadeforsikring 2014

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2015) for skadeforsikring 2014 Statistikk og nøkkeltall for Statistikk livsforsikring og nøkkeltall og pensjon 2016 (data pr 31.12.2015) for skadeforsikring 2014 Fakta om livsforsikring og pensjon Livsforsikring sikrer en person økonomisk

Detaljer

Den kostbare senioren fakta eller myte?

Den kostbare senioren fakta eller myte? Rapport 213 6 3.9.213 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 3 1. Innledning og oppdragsbeskrivelse... 5 2. Overordnet beskrivelse av de forskjellige pensjonsordningene... 7 2.1 Ytelsesordninger... 7 2.2

Detaljer

Omdanning av foretakspensjoner. Sven Iver Steen Partner, leder av forretningsområdet Arbeidsliv og pensjon

Omdanning av foretakspensjoner. Sven Iver Steen Partner, leder av forretningsområdet Arbeidsliv og pensjon Omdanning av foretakspensjoner Sven Iver Steen Partner, leder av forretningsområdet Arbeidsliv og pensjon Arntzen de Besche 14.11.2014 OMDANNING AV FORETAKSPENSJONSORDNINGER? Fra foretakspensjon til innskuddspensjon

Detaljer

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2014) for skadeforsikring 2014

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2014) for skadeforsikring 2014 Statistikk og nøkkeltall for Statistikk livsforsikring og nøkkeltall og pensjon 215 (data pr 31.12.214) for skadeforsikring 214 Alle data i dette heftet er basert på tall fra Finans Norges statistikker

Detaljer

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 13/12 USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER 1. Pensjonssystemet for ansatte i privat sektor 2. Mer om fripoliser 3. Vanskelig framtid for

Detaljer

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2013) for skadeforsikring 2014

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2013) for skadeforsikring 2014 Statistikk og nøkkeltall for Statistikk livsforsikring og nøkkeltall og pensjon 214 (data pr 31.12.213) for skadeforsikring 214 Alle data i dette heftet er basert på tall fra Finans Norges statistikker

Detaljer

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO.

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. HVORDAN ER PENSJONEN BYGD OPP? Det norske pensjonssystemet er bygd opp av to hovedelement: folketrygd og tenestepensjon. I tillegg kan en ha egen privat

Detaljer

Lov om individuell pensjonsordning

Lov om individuell pensjonsordning Lov om individuell pensjonsordning DATO: LOV-2008-06-27-62 DEPARTEMENT: FIN (Finansdepartementet) PUBLISERT: I 2008 hefte 7 s 1078 IKRAFTTREDELSE: 2008-06-27, 2008-12-31 ENDRER: LOV-1999-03-26-14, LOV-2000-03-24-16,

Detaljer

2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav:

2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav: KS - Hovedtariffavtalen Utløp 30.04.2014 Kapittel 2 Pensjonsforhold 2.0 Definisjon Med tjenestepensjonsordning, i det følgende benevnt TPO, menes den pensjon en arbeidstaker har rett til i samsvar med

Detaljer

Innskuddspensjonsordning og hybridordning i egen pensjonskasse

Innskuddspensjonsordning og hybridordning i egen pensjonskasse Innskuddspensjonsordning og hybridordning i egen pensjonskasse Utgitt av Pensjonskasseforeningen 2014 design og ombrekning: Morten Hernæs, 07 Media 07.no foto. Colourbox Trykk: 07 Media 07.no Innskuddspensjonsordning

Detaljer

ETT SKRITT PÅ VEIEN - Nytt regelverk til hybrid tjenestepensjon

ETT SKRITT PÅ VEIEN - Nytt regelverk til hybrid tjenestepensjon LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 12/13 ETT SKRITT PÅ VEIEN - Nytt regelverk til hybrid tjenestepensjon 1. Del av pensjonssystemet i privat sektor 2. Opptjening av

Detaljer

INFORMASJON OM PENSJONSFORSIKRING FOR ANSATTE I SUBSEA 7 NORWAY AS FEBRUAR 2013

INFORMASJON OM PENSJONSFORSIKRING FOR ANSATTE I SUBSEA 7 NORWAY AS FEBRUAR 2013 INFORMASJON OM PENSJONSFORSIKRING FOR ANSATTE I SUBSEA 7 NORWAY AS FEBRUAR 2013 INFORMASJONSBROSJYRE 2013 SUBSEA 7 NORWAY AS INNHOLD 1. Innledning... 1 2. Navn og adresser... 2 3. Ord og uttrykk... 2 4.

Detaljer

Deres ref 13/2824 Vår ref 207.04.03 Dato: 6. mars 2014. Høringsuttalelse vedrørende NOU 2013:12 Uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger

Deres ref 13/2824 Vår ref 207.04.03 Dato: 6. mars 2014. Høringsuttalelse vedrørende NOU 2013:12 Uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger Finansdepartementet Postmottak@fin.dep.no Deres ref 13/2824 Vår ref 207.04.03 Dato: 6. mars 2014 Høringsuttalelse vedrørende NOU 2013:12 Uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger I NOU 2013: 12

Detaljer

Finansklagenemnda Person

Finansklagenemnda Person Finansklagenemnda Person Uttalelse FinKN-2015-249 23.6.2015 SpareBank 1 Forsikring AS Livsforsikring/uføredekninger/pensjon Fra ytelses- til innskuddspensjon sykmeldt ved omdanning LOF 2-8, 4-11, 4-12

Detaljer

ESS Support Services AS Møte 13.11. 2006

ESS Support Services AS Møte 13.11. 2006 ESS Support Services AS Møte 13.11. 2006 Agenda Alternativ 1; Eksisterende ordning fortsetter Alternativ 2; Innskuddspensjon for alle Alternativ 3; Eksisterende ordning lukkes og innskuddspensjon etableres

Detaljer

F r e m t i d e n s t j e n e s t e p e n s j o n e r l o v f o r s l a g o g m u l i g h e t s r o m

F r e m t i d e n s t j e n e s t e p e n s j o n e r l o v f o r s l a g o g m u l i g h e t s r o m F r e m t i d e n s t j e n e s t e p e n s j o n e r l o v f o r s l a g o g m u l i g h e t s r o m Kristin Diserud Mildal, NHOs forsikringskonferanse N H O s S T Å S T E D Nye tjenestepensjoner må bygge

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om pensjon - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Pensjon Offentlig tjenestepensjon versus private pensjoner Dette er et ti minutters kurs om et vanskelig tema.

Detaljer

Sammenlikning av PBLs tariffestede ytelsespensjonsordning med innskuddspensjon

Sammenlikning av PBLs tariffestede ytelsespensjonsordning med innskuddspensjon NOTAT Til: Utdanningsforbundet Dato: 13.6.214 Sammenlikning av PBLs tariffestede ytelsespensjonsordning med innskuddspensjon Innhold 1. Sammendrag... 2 2. Forutsetninger... 3 2.1. Beregningsforutsetninger...

Detaljer

Høring NOU 2013:3 Pensjonslovene og folketrygdreformen III og Finanstilsynets høringsnotat 8. januar 2013

Høring NOU 2013:3 Pensjonslovene og folketrygdreformen III og Finanstilsynets høringsnotat 8. januar 2013 Akademikerne Fridtjof Nansens plass 6 0160 Oslo Deres brev: Deres ref: Vår ref: ANK xx. april 2013 Høring NOU 2013:3 Pensjonslovene og folketrygdreformen III og Finanstilsynets høringsnotat 8. januar 2013

Detaljer

Fremtidens tjenestepensjoner

Fremtidens tjenestepensjoner Foto: Jo Michael Fremtidens tjenestepensjoner Kristin Diserud Mildal, prosjektdirektør NHO Abelia Instituttsektoren 23. april 2014 Ved utgang 2012 var det Antall ordninger Antall medlemmer 9% Innskudds

Detaljer

Lovvedtak 63. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 225 L (2014 2015), jf. Prop. 42 L (2014 2015)

Lovvedtak 63. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 225 L (2014 2015), jf. Prop. 42 L (2014 2015) Lovvedtak 63 (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 225 L (2014 2015), jf. Prop. 42 L (2014 2015) I Stortingets møte 28. april 2015 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i

Detaljer

Akademikernes høringsuttalelse til NOU 2012:3 Fripoliser og kapitalkrav

Akademikernes høringsuttalelse til NOU 2012:3 Fripoliser og kapitalkrav Finansdepartementet Dato: 24.4.2012 Akademikernes høringsuttalelse til NOU 2012:3 Fripoliser og kapitalkrav Vi viser til høringsbrev fra Finansdepartementet av 26.1.2012 om høring på NOU 2012:3 Fripoliser

Detaljer

Statistikk og nøkkeltall. for livsforsikring og pensjon 2012

Statistikk og nøkkeltall. for livsforsikring og pensjon 2012 Statistikk og nøkkeltall for livsforsikring og pensjon Alle data i dette heftet er hentet fra Finans Norges statistikker innhentet fra de ulike medlemsselskaper de senere år. Det gjøres oppmerksom på at

Detaljer

Finanskomiteen. Dato: 22.11.2012

Finanskomiteen. Dato: 22.11.2012 Finanskomiteen Dato: 22.11.2012 Innspill til behandling av Prop. 11 L (2012-2013) Endringer i finanstilsynsloven, banksikringsloven og foretakspensjonsloven LO, Unio, YS og Akademikerne viser til Prop.

Detaljer

Overgangsalternativer og vurderinger

Overgangsalternativer og vurderinger Overgangsalternativer og vurderinger Espen Rye Ellingsen Fagdirektør Aon Norway 6. November 2013 Noen ulike overgangsalternativer Fra åpen ytelsesordning til innskudd Frivillig/tvungen for noen/tvungen

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon

Offentlig tjenestepensjon Offentlig tjenestepensjon OFFENTLIG TJENESTEPENSJON... 1 1. HVA ER OFFENTLIG PENSJON?... 1 2. FOLKETRYGD OG TJENESTEPENSJON... 1 3. HVEM HAR RETT TIL PENSJON?... 2 4. HVILKE PENSJONSYTELSER KAN JEG FÅ

Detaljer

15.12.2006. Valg av pensjonsordning

15.12.2006. Valg av pensjonsordning ESS Support Services AS Lervigsveien 16 PB 8083,Stvgr. Postterminal 4068 Stavanger Tel.: 51 89 88 00 Fax: 51 89 88 87 Dato Valg av pensjonsordning 15.12.2006 Fra 1. oktober 2006 skal nye medarbeidere som

Detaljer

Enkelte effekter av Banklovkommisjonens forslag til ny uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger

Enkelte effekter av Banklovkommisjonens forslag til ny uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger Enkelte effekter av Banklovkommisjonens forslag til ny uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger Rapport 2014 2 06.03.2014 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 2 1 Innledning og bakgrunn... 4 1.1

Detaljer

Pensjonslovene og folketrygdreformen I Banklovkommisjonens utredning nr. 23

Pensjonslovene og folketrygdreformen I Banklovkommisjonens utredning nr. 23 Pensjonslovene og folketrygdreformen I Banklovkommisjonens utredning nr. 23 Pensjonsforum, 10. mai 2010 Ved Lise Ljungmann Haugen Banklovkommisjonens hovedsekretær 1 Pensjonslovene og folketrygden - mandat

Detaljer

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Side: 1 av 8 Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Den varige uføreytelsen i folketrygden er vedtatt endret fra 2015. Den nye ytelsen («uføretrygd») er på alle måter forskjellig fra dagens

Detaljer

Ny tjenestepensjon ny virkelighet, nye muligheter Helge Eriksen DNB Wealth Management 03.12.13

Ny tjenestepensjon ny virkelighet, nye muligheter Helge Eriksen DNB Wealth Management 03.12.13 Ny tjenestepensjon ny virkelighet, nye muligheter Helge Eriksen DNB Wealth Management 03.12.13 Agenda Et pensjonssystem i endring Fremtidens tjenestepensjoner Alternativer og veien videre Pensjon i alle

Detaljer

Flytting pensjonskapitalbevis

Flytting pensjonskapitalbevis Ferdig utfylt blankett sendes til: E-post: SKAGEN Fondene pensjon@skagenfondene.no Skagen 3 Eller telefaks: Postboks 160 51 86 37 00 4001 Stavanger www.skagenfondene.no/pensjon Flytting pensjonskapitalbevis

Detaljer

OM PENSJON. Til medlemmer og tillitsvalgte i HK som en del av forberedelsene til tariffoppgjøret 2016.

OM PENSJON. Til medlemmer og tillitsvalgte i HK som en del av forberedelsene til tariffoppgjøret 2016. 0,0% 10,0% 20,0% OM PENSJON Til medlemmer og tillitsvalgte i HK som en del av forberedelsene til tariffoppgjøret 2016. Slik skjer opptjeningen: Det må forhandles om pensjon Det er mange utfordringer en

Detaljer

Innskuddspensjon. Konsekvenser for arbeidstaker og arbeidsgivere

Innskuddspensjon. Konsekvenser for arbeidstaker og arbeidsgivere Innskuddspensjon Konsekvenser for arbeidstaker og arbeidsgivere SKAGEN Fondene Etablert i 1993 63 ansatte i Stavanger, Ålesund, Oslo, Bergen, Trondheim og Stockholm Uavhengig Formelt Stavanger Fondsforvaltning

Detaljer

Overgang fra gammelt til nytt

Overgang fra gammelt til nytt Effekter på årlig pensjon og premier av overgang fra ytelsesordning til ny tjenestepensjonsordning Rapport 213 3 12.4.213 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 2 1. Innledning og oppdragsbeskrivelse...

Detaljer

Kvinner og pensjon. Sandnessjøen 25. november 2015. Kristin Ludvigsen, bedriftsrådgiver

Kvinner og pensjon. Sandnessjøen 25. november 2015. Kristin Ludvigsen, bedriftsrådgiver Kvinner og pensjon Sandnessjøen 25. november 2015 Kristin Ludvigsen, bedriftsrådgiver 2 3 Bli en pensjonsvinner 4 Kunnskap om pensjonssystemet Kjennskap til egen pensjon Avstemme drømmer og muligheter

Detaljer

Innhold. Innledning... 25

Innhold. Innledning... 25 Innhold Innledning... 25 Kapittel 1 Ytelser ved inntektsbortfall... 29 1.1. Innledning... 29 1.2. Tre hovedpilarer... 31 1.2.1. Folketrygden... 32 1.2.2. Pensjon og forsikring gjennom arbeidsforhold...

Detaljer

Pensjonsforum. 22. november 2013. Bjørn Atle Haugen, DNB Livsforsikring ASA

Pensjonsforum. 22. november 2013. Bjørn Atle Haugen, DNB Livsforsikring ASA Pensjonsforum 22. november 2013 Bjørn Atle Haugen, DNB Livsforsikring ASA Tema 1. Lovforslag ny tjenestepensjon 2. Overgangsregelverket 3. Opptjening av pensjonsrettigheter 4. Hva tror vi om bedriftenes

Detaljer

Overgang fra gammelt til nytt

Overgang fra gammelt til nytt Effekter på årlig pensjon og premier av overgang fra ytelsesordning til ny tjenestepensjonsordning Rapport 213 3 12.4.213-2 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 2 1. Innledning og oppdragsbeskrivelse...

Detaljer

En fremtid for garantert pensjon? Kristin Diserud Mildal, avdelingsdirektør NHO Forsikringsforeningens årskonferanse, 13.

En fremtid for garantert pensjon? Kristin Diserud Mildal, avdelingsdirektør NHO Forsikringsforeningens årskonferanse, 13. En fremtid for garantert pensjon? Kristin Diserud Mildal, avdelingsdirektør NHO Forsikringsforeningens årskonferanse, 13. januar 2015 Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter 24.000

Detaljer

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom 1 Hovedhensikten med folketrygdreformen: Vi skal stå lenger

Detaljer

Nordisk försäkringstidskrift 4/2012. Ny tjenestepensjon - en jungel? Omflytting av risiko. Regneeksempler

Nordisk försäkringstidskrift 4/2012. Ny tjenestepensjon - en jungel? Omflytting av risiko. Regneeksempler Ny tjenestepensjon - en jungel? I Norge er det kommet forslag til ny tjenestepensjon for bedrifter. Forslaget kan oppfattes som en jungel det er vanskelig å finne ut av hva innebærer. Private tjenestepensjonsordninger

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift til lov av 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon, forskrift til lov av 24.

Forskrift om endring i forskrift til lov av 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon, forskrift til lov av 24. Forskrift om endring i forskrift til lov av 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon, forskrift til lov av 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven), forskrift

Detaljer

Hvor mye kan norske psykologer forvente å få i inntekt når de slutter å jobbe? Psykologtidsskriftet har forsøkt å finne fram i pensjonsjungelen.

Hvor mye kan norske psykologer forvente å få i inntekt når de slutter å jobbe? Psykologtidsskriftet har forsøkt å finne fram i pensjonsjungelen. FOTO: MATTHIAS RHOMBERG / FLICKR Sårbar pensjon Hvor mye kan norske psykologer forvente å få i inntekt når de slutter å jobbe? Psykologtidsskriftet har forsøkt å finne fram i pensjonsjungelen. De fleste

Detaljer

Ny pensjonsordning for folkevalgte. Regnskapsseminar 27. november 2013

Ny pensjonsordning for folkevalgte. Regnskapsseminar 27. november 2013 Ny pensjonsordning for folkevalgte Regnskapsseminar 27. november 2013 Dagens tema Ny pensjonsordning for folkevalgte De ulike ordningene Regnskapsføring Økonomiske betraktninger 2 Kommuneloven 43 Kommunestyret

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2004 K S KRAV/TILBUD NR. 2 15. APRIL 2004 KL. 16.00

HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2004 K S KRAV/TILBUD NR. 2 15. APRIL 2004 KL. 16.00 HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2004 K S KRAV/TILBUD NR. 2 15. APRIL 2004 KL. 16.00 2 HOVEDTARIFFOPPGJØRET PR. 1.5. 2004 Det vises til KS` krav/tilbud nr. 1, 31. mars 2004. For øvrig legger KS følgende til

Detaljer

Veiledning. Regnskapsmessig behandling av pensjonsordninger etter lov om foretakspensjon

Veiledning. Regnskapsmessig behandling av pensjonsordninger etter lov om foretakspensjon Veiledning Regnskapsmessig behandling av pensjonsordninger etter lov om foretakspensjon (Uttalelse juni 2007, omgjort til veiledning oktober 2009) Det har den siste tiden vært en debatt om dagens regnskapspraksis

Detaljer

PENSJONSHÅNDBOK for ansatte i Skanska i Norge Desember 2010 Pensjonshåndboken

PENSJONSHÅNDBOK for ansatte i Skanska i Norge Desember 2010 Pensjonshåndboken PENSJONSHÅNDBOK for ansatte i Skanska i Norge Desember 2010 Side 1 av 9 Innhold Medlemsbedrifter side 3 Opptak i pensjonsordningen side 3 Medlemskap under sykdom, permisjon eller permittering side 4 Pensjonskassens

Detaljer

Forutsetninger for tilbudet

Forutsetninger for tilbudet Forutsetninger for tilbudet Tilbudet fra Storebrand er basert på Hovedtariffavtalen for kommunal sektor med tilhørende standardvedtekter og kap. 8b i forsikringsvirksomhetsloven. Premien er utjevnet på

Detaljer

Fremtidens pensjoner. Marit Linnea Gjelsvik

Fremtidens pensjoner. Marit Linnea Gjelsvik Fremtidens pensjoner Marit Linnea Gjelsvik Målsetting En trygg og god alderdom forutsetter at alle får en pensjon på 2/3 av tidligere inntekt Også et mål under innføringen av folketrygden i 1967 I LOs

Detaljer

100 % modernisering av teknisk plattform har gitt muligheter for nye selvbetjeningsløsninger.

100 % modernisering av teknisk plattform har gitt muligheter for nye selvbetjeningsløsninger. 100 % modernisering av teknisk plattform har gitt muligheter for nye selvbetjeningsløsninger. I 2013 økte selvbetjeningsgraden til 85 %. På spk.no ligger det informasjon og kalkulatorer som gjør det enklere

Detaljer

Banklov 3- sammenkobling av eksisterende og nye tjenestepensjonsordninger Forsikringsforeningens forsikringskonferanse 29.

Banklov 3- sammenkobling av eksisterende og nye tjenestepensjonsordninger Forsikringsforeningens forsikringskonferanse 29. Banklov 3- sammenkobling av eksisterende og nye tjenestepensjonsordninger Forsikringsforeningens forsikringskonferanse 29. januar 2013 Kristin Diserud Mildal, prosjektdirektør NHO "HYBRIDE" TJENESTEPENSJONER

Detaljer

Utkast til lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold

Utkast til lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold Norges offentlige utredninger 1999: 32 Utkast til lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold Utredning fra utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon av 5. mars 1999 Avgitt til Finans- og tolldepartementet

Detaljer

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre ALDERSPENSJON 2011 Beate Fahre 0 Hovedpunkter ny alderspensjon Allårsregel ikke de 20 beste år som i dag Fleksibel pensjonsalder fra 62 år Må minst få garantipensjon (minstepensjon) 2G ved 67 år Innskuddsordning

Detaljer

Pensjonsutfordringer i ikke-statlige virksomheter i NTLs organisasjonsområde

Pensjonsutfordringer i ikke-statlige virksomheter i NTLs organisasjonsområde Pensjonsutfordringer i ikke-statlige virksomheter i NTLs organisasjonsområde Forsvar offentlig pensjon konferanse 8. september 2014 Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTL Pensjon Den nye regjeringens

Detaljer

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Pensjonsordbok Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Alleårsregel Grunnlaget for opptjening av pensjon i ny folketrygd. All inntekt opp til 7,1 G (grunnbeløp) i året skal gi høyere pensjon. Gjelder inntekt

Detaljer

Følgende tekst tas inn i Energiavtalenes 12-1:

Følgende tekst tas inn i Energiavtalenes 12-1: Følgende tekst tas inn i Energiavtalenes 12-1: «Arbeidsgiver og lokale arbeidstakerparter som til sammen representerer mer enn 2/3 av de fagorganiserte arbeidstakerne, kan inngå avtale om endringer i bedriftens

Detaljer

KLP Bedriftspensjon. Innskudds- og ytelsespensjon

KLP Bedriftspensjon. Innskudds- og ytelsespensjon KLP Bedriftspensjon Innskudds- og ytelsespensjon Får du tak i de beste arbeidstakerne? De mest attraktive bedriftene velger den beste pensjonsleverandøren Gode pensjonsløsninger et verdsatt tilleggsgode

Detaljer

Innspill til behandlingen av Prop. 199 L «Ny tjenestepensjonslov»

Innspill til behandlingen av Prop. 199 L «Ny tjenestepensjonslov» Stortingets Finanskomite finans@stortinget.no Vår ref. TT/207.04 Dato: 26. november 2013 Innspill til behandlingen av Prop. 199 L «Ny tjenestepensjonslov» Vi er kjent med at Stortingets Finanskomite skal

Detaljer

Kostnader ved offentlig pensjon og kostnader ved privat pensjon, fallgruver ved overgang fra offentlig til privat pensjon

Kostnader ved offentlig pensjon og kostnader ved privat pensjon, fallgruver ved overgang fra offentlig til privat pensjon Kostnader ved offentlig pensjon og kostnader ved privat pensjon, fallgruver ved overgang fra offentlig til privat pensjon ASVLs Årsmøte Trondheim 30. mai 2013 Roy Halvorsen, Næringspolitikk og analyse,

Detaljer

Pensjonsreformen Nytt regelverk for tjenestepensjoner NHO Oslo og Akershus 11. februar 2013. Kristin Diserud Mildal, prosjektdirektør NHO

Pensjonsreformen Nytt regelverk for tjenestepensjoner NHO Oslo og Akershus 11. februar 2013. Kristin Diserud Mildal, prosjektdirektør NHO Pensjonsreformen Nytt regelverk for tjenestepensjoner NHO Oslo og Akershus 11. februar 2013 Kristin Diserud Mildal, prosjektdirektør NHO Ny alderspensjon i folketrygden NY FOLKETRYGD Arbeid skal lønne

Detaljer

Fremtidens private tjenestepensjoner

Fremtidens private tjenestepensjoner 1 Fremtidens private tjenestepensjoner Pensjonsforventninger When a man retires, his wife gets twice the husband but only half the income. - Chi Chi Rodriguez The challenge of retirement is how to spend

Detaljer

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon?

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Arbeids- og sosialdepartementet Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Silje Aslaksen 19. april 2016 Ny statsråd 16. desember rapport 17. desember! 2 Prosessen Arbeids- og sosialministeren og partene

Detaljer

0900 0945 Hva er klart og hva gjenstår av endringer på pensjonsmarkedet Uførepensjon hva må endres og når

0900 0945 Hva er klart og hva gjenstår av endringer på pensjonsmarkedet Uførepensjon hva må endres og når Agenda 0900 0945 Hva er klart og hva gjenstår av endringer på pensjonsmarkedet Uførepensjon hva må endres og når 0945 1000 Fripolise med investeringsvalg regler har trådt i kraft hva nå? 1000 1015 Pause

Detaljer

Det norske pensjonssystemet. Til hinder for arbeidsmobiliteten? Geir Veland Fafo NALF 27.03.14

Det norske pensjonssystemet. Til hinder for arbeidsmobiliteten? Geir Veland Fafo NALF 27.03.14 Det norske pensjonssystemet Til hinder for arbeidsmobiliteten? NALF 27.03.14 Geir Veland Fafo Innhold Hva vi har lagt bak oss og hva som kommer Ny folketrygd og hva det betyr for oss Ordninger utover folketrygden

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 12.02.2014 009/14 Kommunestyret 19.02.2014

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 12.02.2014 009/14 Kommunestyret 19.02.2014 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE-084 13/1147 14/101 Anne Haugberg 30.01.2014 Ny pensjonsordning for folkevalgte Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 12.02.2014

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 6719 5.6.2007 SPAREBANK 1 LIV PENSJON

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 6719 5.6.2007 SPAREBANK 1 LIV PENSJON FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 6719 5.6.2007 SPAREBANK 1 LIV PENSJON Redusert pensjon ved skifte av selskap. Forsikrede (f. 1931) fikk i forsikringsbevis av 1992 opplyst at livsvarig alderspensjon fra

Detaljer

Press mot offentlig tjenestepensjon

Press mot offentlig tjenestepensjon Notat 5:2014 Stein Stugu Press mot offentlig tjenestepensjon Innledning 1. Regnskapsreglene legger press på offentlig tjenestepensjon, spesielt i privatisert og fristilt virksomhet. 2. Er påstått kostnadsvekst

Detaljer

Seniorpolitikk etter pensjonsreformen

Seniorpolitikk etter pensjonsreformen 14. februar 2013 Seniorpolitikk etter pensjonsreformen Av Tove Midtsundstad 1 og Jon M. Hippe 2 Pensjonsreformen gir flere større valgfrihet, men også større ansvar for selv å spare opp nok til å få en

Detaljer

Vår ref. Dato. Høring - NOU 2012: 3 Fripoliser og kapitalkrav (utredning nr. 25 fra Banklovkommisjonen)

Vår ref. Dato. Høring - NOU 2012: 3 Fripoliser og kapitalkrav (utredning nr. 25 fra Banklovkommisjonen) Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO 1 cr'-3-1- (t Deres ref. 12/185 KSj Vår ref. Dato 8.5.2012 Høring - NOU 2012: 3 Fripoliser og kapitalkrav (utredning nr. 25 fra Banklovkommisjonen) Det vises

Detaljer

Pensjon. Næringsforeningen Kristiansand. 8.9.2015 Per Kristian Sørgaard Lars I Eng

Pensjon. Næringsforeningen Kristiansand. 8.9.2015 Per Kristian Sørgaard Lars I Eng Pensjon Næringsforeningen Kristiansand 8.9.2015 Per Kristian Sørgaard Lars I Eng Godt forberedt?? Egen sparing Lønn i dag Sykepenger Uførepensjon Tjenestepensjon Folketrygd Frisk Syk Syk Død 62 år - alderspensjon

Detaljer

Konsekvenser av pensjonsreformen

Konsekvenser av pensjonsreformen Konsekvenser av pensjonsreformen SET-konferansen 2013 29. oktober 2013 Ole Christian Lien Arbeids- og velferdsdirektoratet ole.christian.lien@nav.no Agenda Fleksibiliteten i pensjonsreformen Generelt om

Detaljer

Forsikringsvilkår. Innskuddspensjon. Uten innskuddsfritak

Forsikringsvilkår. Innskuddspensjon. Uten innskuddsfritak Forsikringsvilkår Innskuddspensjon Uten innskuddsfritak Gjelder fra 07.05 2007 Innhold A. Innledning 3 B. Generelle vilkår for innskuddspensjon pensjonsparing 9 3 A. Innledning A-1 Innskuddspensjonsordningen

Detaljer

Besl. O. nr. 55. Jf. Innst. O. nr. 50 (1999-2000) og Ot.prp. nr. 47 (1998-1999) År 2000 den 24. februar holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt

Besl. O. nr. 55. Jf. Innst. O. nr. 50 (1999-2000) og Ot.prp. nr. 47 (1998-1999) År 2000 den 24. februar holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt Besl. O. nr. 55 Jf. Innst. O. nr. 50 (1999-2000) og Ot.prp. nr. 47 (1998-1999) År 2000 den 24. februar holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om foretakspensjon. Del I Innledende bestemmelser

Detaljer

Lov om tjenestepensjon (tjenestepensjonsloven)

Lov om tjenestepensjon (tjenestepensjonsloven) Lov om tjenestepensjon (tjenestepensjonsloven) Dato LOV 2013 12 13 106 Departement Finansdepartementet Sist endret Publisert I 2013 hefte 17 Ikrafttredelse 01.01.2014 Endrer Kunngjort 13.12.2013 kl. 15.15

Detaljer

Kapitel 6. Midlertidig uførepensjon og uførepensjon.

Kapitel 6. Midlertidig uførepensjon og uførepensjon. Gå til ajourført versjon >> Trenger du brukerveiledning? Lov om endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (ny uførepensjonsordning) Få svar på ofte stilte spørsmål her (FAQ) Fant

Detaljer

Vidar Nilsen Christian Fotland Deloitte Gabler

Vidar Nilsen Christian Fotland Deloitte Gabler Felles utredning om tjenestepensjon for Fellesforbundet og Norsk Industri - Hovedpunkter i felles forslag til endringer i dagens innskuddspensjonsregulering Vidar Nilsen Deloitte Christian Fotland Gabler

Detaljer

MEF arbeidsgiverdagen. 21. Mars 2013 Tove Roulund

MEF arbeidsgiverdagen. 21. Mars 2013 Tove Roulund MEF arbeidsgiverdagen 21. Mars 2013 Tove Roulund Agenda Bakgrunn for endringene i pensjonssystemet Allerede gjennomførte reformer Forslag til nye tjenestepensjoner Individualisering av pensjonssystemet

Detaljer

Lønnsoppgjøret og tjenestepensjon sentrale problemstillinger. Pensjonsforum 4. mars 2016 Sven Iver Steen og Jon M. Hippe Arntzen de Besche og Fafo

Lønnsoppgjøret og tjenestepensjon sentrale problemstillinger. Pensjonsforum 4. mars 2016 Sven Iver Steen og Jon M. Hippe Arntzen de Besche og Fafo Lønnsoppgjøret og tjenestepensjon sentrale problemstillinger Pensjonsforum 4. mars 2016 Sven Iver Steen og Jon M. Hippe Arntzen de Besche og Fafo Hva strides det om hvor? Vet ikke helt ennå krav Frontfaget

Detaljer

Pensjon er penger - dine penger. NHO Tjenestepensjon

Pensjon er penger - dine penger. NHO Tjenestepensjon Pensjon er penger - dine penger NHO Tjenestepensjon 2007 Få mest mulig ut av din tjenestepensjon Visste du at du selv kan være med å påvirke størrelsen på din fremtidige pensjon? I denne brosjyren kan

Detaljer

LOF 3-8 FORHOLDET TIL ANSATTE I ARBEIDSMARKEDSBEDRIFTER MV

LOF 3-8 FORHOLDET TIL ANSATTE I ARBEIDSMARKEDSBEDRIFTER MV Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Ragnhild Wiborg Dir. tlf.: 22 93 99 11 Vår referanse: 06/7960 Saksbehandler: Deres referanse: Arkivkode: 543.12 Dato: 26.10.2006 LOF 3-8 FORHOLDET TIL ANSATTE

Detaljer

INNHOLD KOLLEKTIV PENSJONSORDNING

INNHOLD KOLLEKTIV PENSJONSORDNING INNHOLD Kollektiv pensjonsforsikring Personforsikring Helårs reiseforsikring ansatt med familie Dine private forsikringer Her finner du oversikt over de forsikringene som vi har som ansatte i Schlumberger

Detaljer

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Agenda Det norske pensjonssystemet og reformen fra 2011 Folketrygden -

Detaljer

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig Offentlig pensjon Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014 Endre Lien, advokatfullmektig Innhold Presentasjonen består av følgende deler: Innledning Folketrygden Offentlig tjenestepensjon (TPO)

Detaljer

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse)

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse) Pensjonsreform 2011 Disposisjon 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011 Hvorfor pensjonsreform nå? Hovedendringer Pensjonsreformen i praksis Eksempler 2. Avtalefestet pensjon (AFP) Hovedendringer Eksempler

Detaljer

Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor

Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor 1 Innledning Forsvarets pensjonistforbund (FPF) viser til høringsnotat av 20. november 2009. Med bakgrunn i Stortingets pensjonsforlik

Detaljer

Avtale om pensjonsreform

Avtale om pensjonsreform Avtale om pensjonsreform Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre (heretter kalt avtalepartene ) er enige om følgende avtale om pensjonsreform, jf. St. meld. nr. 12 (2004-2005).

Detaljer

1 ETTERFØLGENDE MEDLEMSKAP, ALLE YTELSER 3

1 ETTERFØLGENDE MEDLEMSKAP, ALLE YTELSER 3 EKSEMPLER INNHOLD 1 ETTERFØLGENDE MEDLEMSKAP, ALLE YTELSER 3 1.1 Straks begynnende pensjon 3 a) Sammenhengende medlemskap 3 b) Opphold i medlemskapet 3 c) Innmelding i tidligere ordning etter at utbetaling

Detaljer

Informasjon til deg som er ansatt i Posten Norge

Informasjon til deg som er ansatt i Posten Norge INNSKUDDSPENSJON Informasjon til deg som er ansatt i Posten Norge Denne brosjyren gir en kortfattet informasjon om pensjonsordningen Posten Norge har i DNB Livsforsikring ASA, og hvilke forsikringer du

Detaljer

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF)

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) FOLKEHØGSKOLERÅDET Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) Folkehøgskolene J.nr. 148/07/Rundskriv Folkehøgskoleorganisasjonene FHSR-rundskriv 09/07 Folkehøgskolebladene Oslo

Detaljer

Nye forslag til tjenestepensjon Hybridpensjon hva er det?

Nye forslag til tjenestepensjon Hybridpensjon hva er det? Notat 7:2012 Stein Stugu Nye forslag til tjenestepensjon Hybridpensjon hva er det? 1 Hvorfor dette notatet? 2 Tjenestepensjonsordninger i privat sektor NOTAT 7:2012 NYE FORSLAG TIL TJENESTEPENSJON 2 2.1

Detaljer

Hvilke muligheter og utfordringer vil den enkelte stå overfor når morgendagens avveiing mellom pensjonering og videre arbeid skal gjøres?

Hvilke muligheter og utfordringer vil den enkelte stå overfor når morgendagens avveiing mellom pensjonering og videre arbeid skal gjøres? Hvilke muligheter og utfordringer vil den enkelte stå overfor når morgendagens avveiing mellom pensjonering og videre arbeid skal gjøres? Noen av mine erfaringer i møtet med den enkelte og bedrift hva

Detaljer

HØRINGSNOTAT. Forslag til endringer i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte i kommune og fylkeskommune

HØRINGSNOTAT. Forslag til endringer i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte i kommune og fylkeskommune HØRINGSNOTAT Forslag til endringer i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte i kommune og fylkeskommune 1 Innhold 1 Innledning og sammendrag... 3 2 Gjeldende rett... 3 3 Ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter

Detaljer