Rammebetingelser vannkraftbransjen

Transkript

1 Rammebetingelser vannkraftbransjen for Hvordan balansere energi og miljø? Audun Ruud SINTEF Energi og CEDREN For eiermøtet i TrønderEnergi A/S Skifer Hotel, Oppdal 28. oktober 2013

2 Stru ktu r Kort om CEDREN et FME Om politikk, makt og styring Hvorfor må vi bedre balansere energi og miljø? Kan vi skape bedre sammenhenger i det " energipolitiske kaoset "? Noen konkrete politiske utfordringer knyttet til vannkraft Om Vilkårsrevisjoner og EUs Vannrammedirektiv Hva er handlingsrommet til Trønderenergi gitt gjennomgangen fra NVE og MDIR? Blir det store endringer med den nye regjeringen? Ihvertfall blir det mer debatt og avklaring i Stortinget! En mer proaktiv tilnærming og hardt arbeid fra bransjen kan uansett hjelpe! Og det må eierne legge til rette for!

3 CEDREN preges av tverrfaglig miljødesign: Fremtidens vannkraft - teknologi Regulering av vassdrag Miljø - konsekvenser fra vind og nett Samfunn, miljø, økonomi og politikk

4 Finansieringspartnere :

5 Ny regjering, nye statsråder, nye muligheter? Hva er våre politiske utfordringer? Erna Siv Krf og Venstre Jens

6 Fyrsten en håndbok i hersketeknikk Om hvordan makt kunne erobres og beholdes Ikke Jens, men Erna? Omslagsbildet på utgaven Staten lo stato - ble innført som begrep av Machiavelli

7 Machiavelli mente at statens egen makt var politikkens mål i kontrast til Aristoteles sine forestillinger om et styresett som tjener felles beste i idealstaten. Mange inspirert av Machiavelli! Montesquieu og opplysningstiden mente at politiske herskerers tilfeldige maktøvelse får mindre spillerom ved markedsøkonomi. Idag er vi alle mer eller mindre markedsvennlige. Men når vi bedriver balansekunst, hva er da handlingsrommet mellom : økonomi og politikk? marked og stat? e gen - og fellesinteresser? Et spørsmål om prioriteringer og hvordan vi kan regulere makt! Også relevant for Trønderenergi og deres interessenter!

8 Hvordan kan vi regulere makt? Demokrati styring nedenfra Hierarki byråkratisk styring Pris markedsutøvelse Forhandlinger uforutsigbar drakamp Det første norske maktutredning ( ) påpekte hvordan det perfekte marked, det perfekte demokrati og det perfekte byråkrati ble " pervertert og forvrengt " av forhandlinger! Kanskje vi snarere har et organisert anarki? Er fornybar norsk energipolitikk et organisert anarki der uavhengige strømmer av problemer, premisser, deltakere og løsninger sauses sammen, uten en overordnet plan?

9 Hvordan fordeles makt? Horisontal maktfordeling om balansering mellom lovgivende, dømmende og utøvende makt! Montesquieu Vertikal maktfordeling om balansering mellom sentral og desentral / lokal beslutningsmakt Maktfordeling er balansekunst Helt betinget av hvordan offentlig saksbehandling byråkratiet fungerer! Max Weber

10 Et av de første forsøk på å bygge en statsvitenskaplig systemteori, ble presentert av David Easton i 1965: Omgivelser Input: Krav Politisk system Output: Vedtak Støtte Withinputs ( internt i systemet ) Retningslinjer Feedback Men henger dette systemet sammen? Hvordan prioritere når energipolitikken er fragmentert?

11 Hvorfor må vi bedre balansere energi - og miljøpolitiske hensyn? Klimautfordringen. Utslipp av drivehusgasser må ned! EUs Fornybardirektiv og realisering av felles sertifikatmarked med Sverige mot Må stimulere ny fornybar elproduksjon, men på en miljøvennlig måte Norges oppfølging av EUs Vannrammedirektiv produksjonsinteresser må knyttes til

12 Under Energi Norges Vinterkonferanse 2012 formidlet Olav Akselsen (leder for Energiutredningen) følgende refleksjoner rundt norsk energipolitikk: Vi må skape bedre forståelse for nødvendige avveininger Det råder for dårlig samordning For lange prosesser Stort handlingsrom, men politiske valg må fortsatt tas! Et sentralt politisk valg av regjeringen var å legge Energiutredningen i skuffen!

13 Derfor er det fortsatt uavklart hvordan vi bedre kan balansere energi - og miljøpolitiske hensyn! Hvordan håndtere et felles sertifikatmarked når man ikke har klare politiske vedtak rundt overordnede prioriteringer i samfunnsutviklingen? Hva vil vi med vannkraften? Hvordan håndtere EUs Vannrammedirektiv når vi ikke har avklart hva som er "samfunnsmessig verdifullt"? 1 Krone fra vannkraft ser ikke ut til å ha like stor verdi som 1 krone fra laks! Vi fikk ny nettpolitikk for sentralnettet etter "monsterdebatten" i Hardanger, men det er fortsatt svært uklart hvilke fornybare energipolitiske veivalg Norge skal ta!

14 Fra Nyhetsbrevet Montel 41, 16.10: Olje og energiminister Tord Lien er sitert : "Vi skal ikke endre måten man utformer politikk på i Norge, vi skal endre politikken!"

15 Kan David Eastons systemteori fra 1965 gi større forståelse for de energipolitiske utfordringer vi har idag? Omgivelser Input: Krav Støtte Politisk system withinputs Output: Vedtak Retningslinjer Feedback

16 Monstermastene i Hardanger var fjerde største nyhetssak i målt i nyhetsoppslag Jordskjelvkatastrofen Haiti Wikileaks-saken på Askeskyen på Island "Monstermastene" i Hardanger Nobels fredspris-tildeling 0 Deepwater Horizon-saken Politikken ble endret. Begrenset primært til nett, men vil ESA klagen skape endringer?

17 8 Kunnskapsgrunnlaget 9 Føre - var prinsippet 10 Økosystemtilnærming/ Samlet belastning Sjøkabel i Hardangerfjorden kan være en like stor trussel mot Naturmangfoldet som kraftlinjer, mener forskningssjef Inga Bruteig ved Norsk Institutt for naturforskning (NINA)

18 Avgitt til Miljøverndepartementet Relevante forhold som vannkraft er imidlertid ikke inkludert i NOU 2013:10! 29. august 2013.

19 Stort fokus på økonomiske verdsettingsmetoder Utvalgets anbefalinger fra kapittel 16 Virkemidler mot klimaendringer, forurensning og overhøsting Tiltak for å motvirke klimaendringene må vurderes opp mot effekter for biologisk mangfold og andre miljøverdier. Hvordan balanserer vi dette mot fornybar energi som også er et viktig tiltak for å motvirke klimaendringer? Utvalgets anbefalinger fra kapittel 13 Grunnlaget for miljø - og naturressursforvaltningen For å sikre en bærekraftig forvaltning bør en gjennomgå fordelingen av ansvar og virkemidler mellom ulike myndigheter i miljø - og ressursforvaltningen. Hva betyr dette i praksis?

20 Hvordan fungerer norsk energipolitisk "withinput"? Grad av horisontal koordinering delegeres i stor grad fra regjering til enkelte sektorinteresser Vertikale tiltak iverksatt av de enkelte sektormyndigheter: Olje- og Energidepartmentet NVE? Vertikale tiltak iverksatt av de enkelte sektormyndigheter: Miljødepartementet Miljødirektoratet Hva blir offentlig forvaltningspraksis overfor konkrete kraftprosjekt? Variende deltakelse og involvering av kommuner, fylkeskommuner samt Fylkesmannsembedet

21 PROMOTING SUSTAINABLE ELECTRICITY IN EUROPE: CHALLENGING THE PATH-DEPENDENCE OF DOMINANT ENERGY SYSTEMS Den analytiske ramme for et prosjekt vi publiserte i 2008 (Lafferty & Ruud): Variabler som påvirker grad av motstand mot endring I dominante energi- og produksjonssystem skaper: Sti- avhengighet Variabler som påvirker utvikling og spredning av: Teknologier for fornybar energi Variabler som påvirker konkurransen i: Markeder for ulike fornybare energiløsninger Variabler som påvirker integrasjon av fornybare energi teknologier I lokale energisystem Path creation Dominerende tekno-markedsbasert modell for å fremme fornybar energi + Sentrale kontekstuelle variabler som påvirker effekten av tekno-markeds baserte tiltak I sum gir dette et bedre og mer fullstendig kunnskapsgrunnlag for å realisere fornybarmål

22 Hvorfor så svakt politisk fokus på vannkraft? Vi snakker om et gode fra naturen som gir godt finansielt grunnlag for såkalt "off-setting" (kompensasjon) knyttet til økosystemtjenester?

23 Revisjoner av regulerte vassdrag gir bedre miljøforhold,men hvem skal betale?

24

25

26

27 Hva er EUs vannrammedirektiv ( WFD)? Et miljødirektiv som skal ta hensyn til en bærekraftig utvikling I en europeisk kontekst er jordbruk, industri og transport mer sentrale utfordringer som påvirkning enn vannkraft og såkalt hydromorfologisk modifisering!

28 Gen erel t om im pl em en tering av WFD Det blir lagt fokus på fleksiblitet i landenes implementering av WFD Finne de mest kostnadseffektive tiltakene tilpasset hvert enkelt land Store forskjeller i tolkning og operasjonalisering av direktivet sammenligning utfordrende Fokus på prosess, kunnskap, metoder, involvering Steg 1 Steg 2 Steg 3 Utpeking av relevant myndighet, identifisere vannområder, definere og måle GØT/GØP Overvåkings - program Økonomiske analyser Kostnads - effektive tiltaksprogram Begrunnelse for unntak Vellykket vannforvaltning Deltakelse Gjennomsiktighet Informasjon om inngrep

29 Ti dsl i n je for i m pl em en teri n g av W F D Year Issue Reference 2000 Directive entered into force Art Transposition in national legislationidentification of River Basin Districts and Authorities Art. 23Art Characterisation of river basin: pressures, impacts and economic analysis 2006 Establishment of monitoring networkstart public consultation (at the latest) Art. 5 Art. 8Art Present draft river basin management plan Art Finalise river basin management plan including progamme of measures 2010 Introduce pricing policies Art. 9 Art. 13 & Make operational programmes of measures Art Meet environmental objectives First management cycle ends Second river basin management plan & first flood risk management plan. Art Second management cycle ends Art. 4 & Third management cycle ends, final deadline for meeting objectives Art. 4 & 13

30

31 Nasjonal implementering av direktivet har vist seg utfordrende : Utilstrekkelige styringsinstrumenter. Eks. metoder for miljøbasert vannføring Utilstrekkelig Eks. metoder for vannprising bruk av økonomiske instrumenter Manglende sektorovergripende integrering av målene i WFD. Eks. Konsesjonsprosessen ses som sentral for å implementere miljømålene i vanndirektivet, men ofte er konsesjonsmyndigheten en annen myndighet enn den som har ansvaret for vanndirektivet. Kunnskapsmangler : M etoder for å beregne kost - nytte. Kunnskap om vannområdene må formidles og gjøres tilgjengelige for beslutningsfattere

32 Noen r elevante punkter for vannkraft 1) Deltakelse i prosessen; forslå tiltak, utvikle metoder, gi relevant informasjon skal dokumenteres hvordan innspill er hensyntatt arenaer; CIS, referansegrupper til direktorats - gruppen, vannregionutvalget på regionalt nivå og i vannområdeutvalg på lokalt nivå 2) Åpning for unntak hvis alle kriteriene knyttet til bruk av unntaket blir fulgt Ikke et klart skille på stor og liten vannkraft: vurderingen av inngrepene knyttes til de økologiske konsekvensene. vinn - vinn tiltak: O/U kan kombineres med miljøforbedringer

33 Flere relevante punkter 3 ) Miljøtiltak kan kombineres med økt vannkraftproduksjon Flere forbedringstiltak (fisketrapper) krever ikke nødvendigvis store investeringer Miljøbasert vannføring behøver ikke bety et produksjonstap sum (året sett under ett) Slik vi har dokumentert i EnviDORR prosjektet se spesielt håndbok for miljødesign i 4) Fokus på balansering av ulike hensyn Regulering av vann blir også vurdert som et positivt tiltak i lys av klimautfordringen vannkraft kan bidra til å oppnå fornybardirektivets målsettinger

34 Balansekunsten: Å gjøre viktige avveininger mellom ulike hensyn på ulike nivå Tekno - økonomiske interesser Avveining mellom tekno - økonomiske og miljømessige hensyn Natur og miljøinteresser både globalt, sentralt og lokalt Avveining tekno - økonomiske og sosiale hensyn Sosiale interesser Hva blir politisk praksis overfor konkrete vann - kraftprosjekt? Avveining mellom sosiale og miljømessige hensyn

35 Ingen fasit Hva er ' godt nok? Store fleksibilitet i forhold til hva som ses som 'godt nok' så lenge stegene i implementeringsprosessen til WFD blir fulgt Avveining mellom tap av natur og tap av fornybar energi Målkonflikter med andre EU - direktiv

36

37

38 Men Miljøhåndboka antyder at dette kan være altfor unøyaktig både økologisk og samfunnsmessig!

39 Hva Jan Sørensen og Jo Halleraker formidlet under Energidagene:

40 Hva Jan Sørensen og Jo Halleraker formidlet under Energidagene: Men dette er heftet med stor usikkerhet og må uansett ikke baseres på synsing!

41 David Easton sin modell er brukt for å peke på fragmentert norsk politisk praksis. Hvor finner vi den grønne tråd? Fremtidens kraftlinjer? Stadig flere anerkjenner at tråden ikke kan spinnes kun basert på rene teknisk - økonomiske analyser! Og nå endres omgivelsene?

42 Den nye " blå - blå " regjering vil : Legge frem en stortingsmelding om en helhetlig energipolitikk. Utarbeide en helhetlig strategi for vannkraftverk. Bygge ut tilstrekkelig nettkapasitet over hele landet. Legge frem en tiltaksplan for å redusere samlet konsesjonsbehandlingstid for utbygging av kraft og overføringsnett for elektrisk kraft Kanskje energiutvalget blir tatt frem fra skuffen? Samtidig som man ser mer på vannkraft Der man også er opptatt av å øke kunnskap knyttet til "andre forhold" Balansekunst er helt avhengig av et kompetent, men samtidig mer samordnet byråkrati på tvers av sektorinteresser! D et må foretas politiske prioriteringer for å hindre fragmentering Den nye regjering vil mye, men Stortinget vil i større grad legge premissene for norsk energipolitikk og da hvordan Norge kan balansere motstridende mål og interesser sjekk http: //

43 Men hva kan så dere gjøre? Følge med på hva som skjer i CEDREN Seminar 27. november hos Miljødirektoratet Ellers bli generelt mer opptatt av politiske prosesser Deltakelse i implementering av Vanndirektivet Søke gode vinn - vinn løsninger slik de gjør det i Sira - Kvina Men vær klar over politikkens uforutsigbarhet slik man opplevde det i Hardanger!

44 44 Er det mye å lære fra Hardanger? Ekspertutvalgene konkluderte stort sett i samsvar med tidligere konsekvensutredninger Studien har avdekket at flere sentrale aktører valgte ikke å delta i formelle høringsprosesser og snarere brukte media som påvirkningsarena Hvordan sikrer man at konsesjonsmyndighetene har et legitimt grunnlag for å fatte sin beslutning? Hvordan sikrer man at politiske myndigheter skaper større politisk aksept? Kanskje deler av høringsprosessen bør flyttes over på Facebook?

45 OED ønsker å bruke gjennomgangen fra NVE og Miljødirektoratet todelt:

46 Fra OED/MD under Energidagene 18/10: Hva klagen gikk ut på Hva Norge har sagt til ESA

47 Fra OED/MD under Energidagene 18/10:

48

49

50 Muligheter også andre steder enn i Sira Kvina? Scenario 1: Rent miljøvern ref ESA klagen Scenario 2: Økonomisk vekst tradisjonell kraftutbygging før 1970 Scenario 3: Miljøtilpasning Høye miljømål, men betinget positiv til nye prosjekt med standardvilkår Scenario 4: Miljømodernisering myndighetene er positive til nye vannkraftprosjekt og er åpne for offsetting innen samme vannvei Scenario 5: Økologisk kompensasjon - myndighetene er positive til nye vannkraftprosjekt og åpne for offsetting innen samme nedbørsfelt Kan gi betydelige vinn - vinn løsninger både for kraft og miljø!

51 Viktig med grundig arbeid fra bransjens side. Her må Trønderenergi bli enig med eierne om hvor viktig dette arbeidet er! Helt avgjørende å gjennomføre bedre og mer målrettede tiltak som forener ulike interesser Noe som vil øke sannsynligheten for å redusere krafttapet!

52 Et sted å starte? CEDRE N har fokus på hele verdikjeden til FoU Anvendt Grunnforskning Utvikling Implementering forskning

53 53 Renewable Energy Respecting Nature mer info på : eller : audun.ruud@sintef.no /