STIKKORD: Finansvesen. Offentlige anskaffelser. Lov om offentlige anskaffelser..

Transkript

1 LB INSTANS: Borgarting lagmannsrett - Dom. DATO: DOKNR/PUBLISERT: LB STIKKORD: Finansvesen. Offentlige anskaffelser. Lov om offentlige anskaffelser.. SAKSGANG: Oslo tingrett TOSLO Borgarting lagmannsrett LB ( ASD-BORG/01). PARTER: Karlsen & Nordseth Entreprenør AS (Advokat Håkon Ustaheim, advokatfullmektig Kaj Marsh Duesund) mot Oslo Kommune v/ ordføreren (Advokat Irene Sogn). FORFATTER: Lagdommer Sissel R. Langseth. Ekstraord. lagdommer Svein Dahl. Lagdommer Cecilie Østensen. Saken gjelder adgangen til å si opp rammeavtaler inngått etter reglene om offentlige anskaffelser, og krav om erstatning som følge av angivelig urettmessig oppsigelse. Oslo kommune ved Undervisningsbygg KF lyste høsten 2007 ut åpne anbudskonkurranser om rammeavtaler for murerarbeid og rammeavtaler for taktekker- og blikkenslagerarbeider ved skoler i Oslo. Karlsen & Nordseth Entreprenør AS, et mellomstort entreprenørfirma som i hovedsak har hatt oppdrag for det offentlige, ble sammen med flere andre firmaer tildelt rammeavtaler innen begge fagfelt. Rammeavtalene ble inngått for to år med mulighet for forlengelse. I konkurransegrunnlaget for begge rammeavtalene var det inntatt en oppsigelsesklausul. Denne lød som følger:

2 Oppdragsgiver kan til enhver tid si opp avtalen hvis det viser seg at leverandøren ikke fungerer tilfredsstillende. Dersom leverandøren kan tilby tilsvarende med et annet firma/ person, skal denne løsningen vurderes. Oppsigelse etter denne bestemmelsen kan gjennomføres etter en oppsigelsesfrist på 30 dager. Det foreligger en gjensidig rett til å si opp avtalen med 3 måneders varsel. Leverandøren har ikke krav på erstatning for sitt beregnelige tap som følge av oppsigelse. Karlsen & Nordseth ble i februar 2008 tildelt et mureroppdrag ved Vestli skole, og taktekker- og blikkenslagerarbeid ved Tonsenhagen skole. Da arbeidene ble fakturert, fant Oslo kommune beløpene for høye. Det ble avholdt et møte mellom partene 28. april Partene ble da enige om at de fakturerte beløp skulle reduseres. Den 29. april 2008 sa Oslo kommune opp rammeavtalene med Karlsen & Nordseth. I oppsigelsen av rammeavtaler for murerarbeider het det blant annet: Etter en gjennomgang av fremgangsmåte og prising av murerarbeidene ved Vestli grendeskole konkluderer vi med at dere som leverandør ikke fungerer i henhold til forutsetningene i kontrakten. Vi viser til OPAK rapport av som konkluderer med at arbeidet er utført med et merforbruk på 85 timer. Oslo kommunes fagansvarlige mener videre at planlegging, materialforbruk og bemanning ikke er på akseptabelt nivå. Vi kan ikke se at innvendinger i retning av rask ferdigstillelse er en forklaring som rettferdiggjør bemanning og timeforbruk. Også Tonsenhagen skole er fakturert over forventet kostnadsramme.... Vi sier med dette opp rammeavtale for murerarbeider med virkning fra I oppsigelsen av rammeavtaler for taktekking og blikkenslagerarbeider het det:

3 Vi viser til rammeavtale for taktekking og blikkenslagerarbeider. Vi vil med dette meddele at vi sier opp avtalen med hjemmel i avtalens 6.5 annet ledd. Rammeavtalen for taktekking og blikkenslagerarbeider sies opp med virkning fra Det legges til grunn at eksisterende arbeider kan avsluttes på en ryddig måte. Karlsen & Nordseth aksepterte ikke oppsigelsene og fremsatte begjæring om midlertidig forføyning. Begjæringen ble ikke tatt til følge av Oslo byfogdembete, som avsa kjennelse i saken 4. september Anke til Borgarting lagmannsrett ble forkastet 24. november 2008 ( LB ), og videre anke til Høyesteretts ankeutvalg ble forkastet 11. februar 2009 ( Rt ). Den 7. mai 2009 innga Karlsen & Nordseth stevning til Oslo tingrett med krav om erstatning for tap etter urettmessig oppsigelse av rammeavtaler. Oslo kommune tok til motmæle og nedla påstand om frifinnelse. Oslo tingrett avsa 8. februar 2011 dom med slik domsslutning: 1. Oslo kommune v/ Ordføreren frifinnes. 2. Karlsen & Nordseth Entreprenør AS, dømmes til å betale sakskostnader til Oslo kommune v/ ordføreren med åttinitusenåttehundreogfemtifem - kroner, med tillegg av lovens rente fra to uker etter dommens forkynnelse. For nærmere detaljer vedrørende saksforholdet vises til tingrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor. Karlsen & Nordseth har anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Ankeforhandling ble holdt 18. og 19. mai 2011 i Borgarting lagmannsretts hus. Partsrepresentanter møtte sammen med prosessfullmektigene og avga forklaring. I tillegg til partsrepresentantene ble det avhørt tre vitner. Om bevisføringen for øvrig vises til rettsboken. Den ankende part, Karlsen & Nordseth Entreprenør AS, har i hovedtrekk anført: Oppsigelsesklausulene i rammeavtalene er i strid med regelverket for offentlige anskaffelser. Rammeavtaler er en egen form for anskaffelsesprosess, regulert i forskrift om

4 offentlige anskaffelser kapitlene 6 og 15. Normalt gjelder anskaffelsesreglene frem til avtaleinngåelse, deretter gjelder alminnelige kontraktsrettslige prinsipper. Ved rammeavtaler velges først rammeavtaleparter, deretter tildeles oppdrag under rammeavtalen. Dette er den faktiske anskaffelsen, og rammeavtaler står således i en annen stilling enn alminnelige kontrakter. De grunnleggende krav til offentlige anskaffelser fremgår av lov om offentlige anskaffelser 5. Kravene til god forretningsskikk, likebehandling, forutberegnelighet, gjennomsiktighet og etterprøvbarhet kan ikke ivaretas dersom en rammeavtale kan sies opp. En oppsigelse er heller ikke i samsvar med hva som følger av forskriften 6-1. En oppsigelse av rammeavtalene innebærer i realiteten en endring av anskaffelsesavtalen, noe det ikke er adgang til etter reglene for offentlige anskaffelser. Endringsforbudet innebærer ikke at retten ikke kan tilsidesette et ulovlig vilkår. Vilkåret kan under enhver omstendighet ikke påberopes. Dersom det skulle være adgang til å si opp en leverandør, innebærer dette at denne i realiteten tas ut av konkurransen. Karlsen & Nordseth var klar over bestemmelsene om oppsigelse, men tilla det liten vekt, idet slike klausuler etter bransjepraksis ikke benyttes. Oslo kommune har ikke kunnet fremlegge noe eksempel på tilsvarende oppsigelser, tross gjentatte provokasjoner. I Oslo kommunes standardvilkår er det inntatt bestemmelser om blant annet mislighold, avbestilling samt heving ved vesentlig mislighold. Disse vilkårene var en del av avtaleverket mellom partene i denne saken, noe som ville være uten hensikt om Oslo kommune kunne velge å si opp kontrakten. Det er ikke påstått at det foreligger vesentlig mislighold i saken. Etter selskapets oppfatning kan ikke de to avtalene sees under ett. Det er tale om to separate avtaler innen to ulike fagfelt. Disse må vurderes hver for seg. For lagmannsretten aksepteres det at oppdraget på Vestli skole ideelt sett kunne ha vært utført med færre arbeidere og et lavere timeantall. Det har imidlertid ikke vært noe forsøk på å svindle Oslo kommune eller tale om «overfakturering». Den OPAK-rapporten som er innhentet fra Oslo kommune, kan legges til grunn i saken. For øvrig bestrides det at Karlsen & Nordseth ikke utførte arbeidene tilfredsstillende. Den rabatt som ble innvilget etter møtet

5 mellom partene 28. april 2008, var ikke en erkjennelse av «overfakturering», men et forsøk på å komme frem til en løsning. Karlsen & Nordseth har som følge av bruddet på reglene om offentlige anskaffelser krav på erstatning, jf. lov om offentlige anskaffelser 10. Både de kvalifiserte brudd på grunnleggende regler og en generell culpanorm gir grunnlag for erstatning. Den ankende part krever prinsipalt den positive kontraktsinteressen erstattet. Subsidiært anføres det at om oppsigelsesklausulene er gyldige, må det innfortolkes et krav om saklig grunn ved oppsigelse. Dette har både tingretten og byfogdembetet lagt til grunn. Selv om begge parter er profesjonelle, er de ikke jevnbyrdige. Forskriften stiller krav om balanserte avtalevilkår. En oppsigelsesbestemmelse kombinert med ensidig rett til forlengelse etter ønske fra oppdragsgiveren, strider mot dette. Ved vurderingen må det sees hen til OPAK-rapporten, og spørsmålet blir om et avvik på 60 timer mellom OPAKs anslag og utført arbeid gir grunnlag for oppsigelse av to rammeavtaler. Karlsen & Nordseth vil for øvrig anføre at vilkåret om «ikke fungere tilfredsstillende» ikke var oppfylt. Det var tale om ett oppdrag, kort ut i avtaleperioden. Ved urettmessig oppsigelse er Oslo kommune erstatningsansvarlig på objektivt grunnlag. Under enhver omstendighet har kommunen opptrådt uaktsomt. Atter subsidiært anføres det at Karlsen & Nordseth i tråd med avtalenes ordlyd, bransjepraksis og alminnelige avtalerettslige prinsipper har krav på erstatning for manglende oppdrag i oppsigelsestiden. For det tilfellet at retten kommer til at det foreligger erstatningsgrunnlag, er partene enige om at det foreligger adekvat årsakssammenheng og et økonomisk tap. Ved beregningen av det økonomiske tapet er partene enige om at det skal tas utgangspunkt i et beløp på kroner. Fra Karlsen & Nordseths side anføres det at det ikke skal gjøres noe fradrag som følge av tapsbegrensningsplikt, idet selskapet hadde kapasitet til å påta seg alle de oppdrag de kunne vært tildelt. Videre må det hensyntas at etter alminnelige obligasjonsrettslige prinsipper består avtaleforholdet i oppsigelsestiden. Det er nedlagt slik påstand:

6 Prinsipalt: 1. For ulovlig oppsigelse av to rammeavtaler mellom Karlsen & Nordseth Entreprenør AS og Oslo kommune v/ Undervisningsbygg Oslo KF, begge av 25. januar 2008, dømmes Oslo Kommune til å betale et beløp fastsatt ved rettens skjønn, oppad begrenset til NOK ,- til Karlsen & Nordseth Entreprenør AS, med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer. Subsidiært: 1. For usaklig oppsigelse av rammeavtale mellom Karlsen & Nordseth Entreprenør AS og Oslo kommune v/ Undervisningsbygg Oslo KF av 25. januar 2008 vedrørende taktekking og blikkenslagerarbeid, dømmes Oslo Kommune til å betale Karlsen & Nordseth Entreprenør AS et beløp fastsatt ved rettens skjønn, oppad begrenset til NOK , med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer. Atter subsidiært: 1. For manglende etterlevelse i oppsigelsestid av rammeavtalen mellom Karlsen & Nordseth Entreprenør AS og Oslo kommune v/ Undervisningsbygg Oslo KF av 25. januar 2008 vedrørende murerarbeider dømmes Oslo Kommune til å betale et beløp fastsatt ved rettens skjønn, oppad begrenset til NOK ,- til Karlsen & Nordseth Entreprenør AS, med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer. 2. For manglende etterlevelse i oppsigelsestid av rammeavtalen mellom Karlsen & Nordseth Entreprenør AS og Oslo kommune v/ Undervisningsbygg Oslo KF av 25. januar 2008 vedrørende taktekking og blikkenslagerarbeid dømmes Oslo Kommune til å betale et beløp fastsatt ved rettens skjønn, oppad begrenset til NOK ,- til Karlsen & Nordseth Entreprenør AS, med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer. I alle tilfeller:

7 Oslo kommune dømmes til å dekke Karlsens og Norseth Entreprenør AS' saksomkostninger for tingretten og lagmannsretten. Ankemotparten, Oslo kommune, har i hovedtrekk anført: Det foreligger ikke ansvarsgrunnlag som kan medføre erstatningsplikt fordi oppsigelsene var rettmessige. Anskaffelsesregelverket er ikke til hinder for at avtaler mellom det offentlige og leverandører inneholder bestemmelser som gir adgang til oppsigelse. Dette gjelder også rammeavtaler. Verken lov eller forskrift setter forbud mot dette. Dersom slike oppsigelsesklausuler er ugyldige, var kommunen i unnskyldelig rettsvillfarelse. De grunnleggende prinsipper i anskaffelsesreglementet er oppfylt, og alle anbydere var kjent med oppsigelsesbestemmelsene da anbud ble inngitt. En eventuell endring av vilkårene etter at avtale er inngått ville være i strid med de generelle prinsipper i lov om offentlige anskaffelser 5. For det tilfellet at lagmannsretten finner at en vilkårsfri oppsigelsesadgang er ugyldig, anføres det at de vilkår som er satt i oppsigelsesbestemmelsens første avsnitt, ikke er i strid med anskaffelsesregelverket. Vilkårene i dette avsnittet er oppfylt for mureravtalen. Om det i annet avsnitt må innfortolkes et saklighetskrav, anføres det at dette er oppfylt. Avtaleforholdene må kunne ses under ett, og oppsigelse etter begge bestemmelsene var således oppfylt i begge avtaleforholdene. Karlsen & Nordseth er derfor ikke påført noe tap. Kontraktsbestemmelsene om oppsigelse er benyttet også overfor andre leverandører. Reglene om myndighetsmisbruk kommer ikke til anvendelse på privatrettslige avtaler. Under enhver omstendighet foreligger verken dette eller usaklig forskjellsbehandling. Dersom retten finner at begge oppsigelsesbestemmelser er gyldige, men at vilkårene for oppsigelse av mureravtalen ikke var oppfylt etter første ledd, må tapet begrenses til den fortjeneste selskapet ville ha hatt om avtalen var sagt opp med tre måneders i stedet for en måneds varsel. Ved en eventuell erstatningsutmåling har ikke kommunen merknader til utgangspunktet for tapsberegningen, men det må gjøres et fradrag som følge av selskapets tapsbegrensningsplikt.

8 For så vidt gjelder den atter subsidiære påstanden, gjøres det gjeldende at det ikke var aktuelt å tildele selskapet noen oppdrag i oppsigelsestiden. Selskapet har derfor ikke lidt noe tap i denne perioden. Det er nedlagt slik påstand: 1. Anken forkastes. 2. Oslo kommune tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten. Lagmannsretten ser slik på saken: Saken gjelder adgangen til å benytte oppsigelsesklausuler i rammeavtaler som er inngått etter reglene om offentlige anskaffelser. Lagmannsretten vil først se på spørsmålet om det er adgang til å kontraktsfeste en slik oppsigelsesadgang. Offentlige anskaffelser er nærmere regulert i lov om offentlige anskaffelser, med tilhørende forskrift hvor rammeavtaler er særlig omtalt i kapittel 6. Bestemmelsene bygger på EUs regelverk om offentlige anskaffelser. Anskaffelsesregelverket regulerer anskaffelsesprosessen, herunder tildelingen av kontrakt. For rammeavtaler innebærer dette at partene inngår en overordnet avtale for en bestemt periode, mens de nærmere oppdrag tildeles i løpet av kontraktsperioden. Rammeavtaler er definert i anskaffelsesforskriften 4-2 f som: [A]vtale inngått mellom en eller flere oppdragsgivere og en eller flere leverandører som har til formål å fastsette vilkårene for de kontrakter som skal tildeles i løpet av en gitt periode, særlig med hensyn til pris og eventuelt planlagte mengder. I henhold til anskaffelsesforskriften 6-1 skal oppdragsgiver ved rammeavtaler følge de alminnelige prosedyrereglene for offentlige anskaffelser. Etter bestemmelsens tredje ledd kan kontrakter innenfor en rammeavtale bare inngås mellom de opprinnelige parter i rammeavtalen og uten at det gjøres vesentlige endringer i de opprinnelige avtalevilkårene. Som utgangspunkt kan det ikke inngås rammeavtaler for mer enn fire år.

9 Etter anskaffelsesforskriften 6-3 skal tildeling av kontrakter innenfor rammeavtaler som er inngått med flere leverandører, foretas på grunnlag av vilkårene som er fastsatt i rammeavtalen. Karlsen & Nordseth har anført at regelverket for offentlige anskaffelser er til hinder for at det inntas oppsigelsesklausuler i rammeavtalene. Det er vist til at dette vil være i strid med de grunnleggende krav til en anskaffelsesprosess, jf. lov om offentlige anskaffelser 5, og reglene i forskriftens 6-1. Etter lagmannsrettens syn kan dette ikke føre frem. Anbudsprosessen ved offentlige anskaffelser, herunder rammeavtaler, er detaljert regulert gjennom lov og forskrift. Verken lov eller forskrift setter forbud mot bruk av oppsigelsesklausuler. Det er heller ikke fremlagt juridisk teori som støtter anførselen om at slike klausuler skulle være i strid med regelverket. Det følger av grunnleggende kontraktsrettslige prinsipper at avtaler kan sies opp, og dersom så ikke skulle være tilfelle for rammeavtaler, ville det etter lagmannsrettens syn vært lovregulert. Reglene om rammeavtaler ble implementert i Norge så sent som i Også praksis fra Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) trekker i retning av at slike klausuler er gyldige. I KOFAs avgjørelse 10. desember 2008 i sak 2008/86 ( KOFA ) mellom Taxi 1 AS og Helse Bergen HF fremgår det av avsnitt 3 at det ville bli inngått en rammeavtale med en eller flere tilbydere. Deretter drøftes det i avsnitt 58 hvorvidt det var anledning til å ha en oppsigelsestid på tre måneder i kontrakten. Om dette uttaler KOFA. (58) Klager har anført at det ikke er anledning til å ha en oppsigelsestid på tre måneder i kontrakten, da dette vil skape uforutsigbarhet for leverandørene. Dersom oppsigelsestid aksepteres, anføres det at denne må være forholdsmessig anlagt. (59) Av kravene til forutberegnelighet, likebehandling og god forretningskikk i lovens 5, samt forskriftens 17-1 (2) bokstav m, følger det at oppdragsgiver må gi leverandørene de opplysningene som er nødvendige for at disse skal kunne inngi tilbud, jf tilsvarende uttalelser i klagenemndas tidligere saker 2008/68 ( KOFA ) (premiss 43), 2008/27

10 ( KOFA ) (premiss 48), og 2006/106 ( KOFA ) (premiss 26 flg). I dette tilfellet er det på det rene at oppdragsgiver allerede i konkurransegrunnlaget, jf punkt , opplyste at det ville gjelde en gjensidig oppsigelsestid på 3 måneder. Dette var således et forhold tilbyderne måtte ta hensyn til ved inngivelsen av tilbudene. Basert på dette kan klagenemnda ikke se at forholdet knyttet til oppsigelsestid kan ha skapt noen uforutsigbar situasjon for tilbyderne. Nemnda kan heller ikke se at en oppsigelsestid på 3 måneder ikke skal være forholdsmessig i en kontrakt om pasienttransport. Klagers anførsel kan derfor ikke føre frem. Karlsen & Nordseth har anført at avgjørelsen har begrenset betydning og det anføres at den ikke gjelder rammeavtaler. Etter lagmannsrettens syn trekker både avsnitt 3 og 30 (klagers anførsler) klart i retning av at KOFA vurderte problemstillingen også ved inngåelse av rammeavtaler, selv om det ikke fremgår uttrykkelig av avgjørelsen om det var en rammeavtale som faktisk var inngått. I KOFAs avgjørelse 11. november 2009 i sak 2009/279 ( KOFA ) mellom Fron Rehabiliteringssenter og NAV Drift og utvikling, var det anført at kontaktsvilkårene i en rammeavtale - herunder en oppsigelsesadgang på tre måneder - var ensidige, urimelige og i strid med lovens 5. Denne anførselen førte ikke frem. Lagmannsretten kan heller ikke se at bestemmelser om avbestilling, mislighold og heving inntatt i Oslo kommunes standardvilkår for kjøp av håndverkstjenester, som er en del av avtaleverket mellom Karlsen & Nordseth og kommunen, medfører at rammeavtalens bestemmelser om oppsigelse må settes til side. Standardvilkårene supplerer rammeavtalen, og gir alternative beføyelser. Heller ikke reelle hensyn trekker i retning av at rammeavtaler skulle være unntatt fra oppsigelse. Det er tale om avtaler som inngås for flere år, og hvor partene av ulike grunner vil kunne ha behov for å avslutte kontrakten. Dette er av særlig betydning ved vurderingen av oppsigelsesklausulens annet avsnitt, som gir begge parter rett til å si opp avtalen med tre måneders varsel. Det fremgikk av vitneforklaringer for retten at flere leverandører har benyttet denne oppsigelsesadgangen overfor kommunen, og Oslo kommune har også ved enkelte anledninger påberopt seg denne. Det vises i denne sammenheng til at den ene rammeavtalen ble inngått med fire

11 leverandører. Etter at avtalen med Karlsen & Nordseth var sagt opp og avtalen med en annen leverandør hevet, valgte kommunen å si opp avtalen med de øvrige to leverandørene etter den generelle oppsigelsesbestemmelsen. Oppsigelsesklausulene fremgikk tydelig av anbudsgrunnlaget og rammeavtalen. Det er således forhold som er hensyntatt av anbyderne ved inngivelse av anbud og som alle var kjent med. Lagmannsretten er enig med kommunen i at en endring av disse bestemmelsene i ettertid kan tenkes å være i strid med reglene for offentlige anskaffelser, men finner ikke dette avgjørende for resultatet i saken. Karlsen & Nordseth har subsidiært gjort gjeldende at det må innfortolkes et krav om saklig grunn for at oppsigelse kan gjøre gjeldende. Etter oppsigelsesklausulens første avsnitt kan kommunen si opp avtalen med en måneds varsel dersom leverandøren ikke fungerer tilfredsstillende, mens annet gir en gjensidig oppsigelsesrett på tre måneder uten vilkår. Etter lagmannsrettens syn er oppsigelsesklausulen i samsvar med gjeldende kontraktsrettslige prinsipper. I bestemmelsens første avsnitt er det inntatt et vilkår for oppsigelse, som langt på vei samsvarer med et krav om saklig grunn. Bestemmelsens annet avsnitt gir begge parter en oppsigelsesadgang med tre måneders varsel, og ivaretar således begge parters behov for forutsigbarhet på den ene side og en viss fleksibilitet på den andre side. Det er tale om forretningsmessige forhold, hvor bestemmelser i avtaleloven vil kunne påberopes dersom bestemmelsene eksempelvis benyttes i strid med prinsippet om lojalitet i kontraktsforhold. Det er således ikke grunnlag for å innfortolke et eget krav om saklig grunn i bestemmelsen. Oslo kommunes rett til forlengelse av kontrakten kan ikke lede til en annen løsning, idet dette ikke endrer balanseforholdet mellom partene. Som følge av det resultat lagmannsretten er kommet til, finner retten ikke grunn til å gå nærmere inn på spørsmålet om læren om myndighetsmisbruk ved privatrettslige avtaler. Etter lagmannsrettens syn er det klart at rammeavtalen om murarbeider kunne sies opp med en måneds varsel. Allerede på det første prosjektet Karlsen & Nordseth var tildelt under avtalen, ble det fakturert langt flere timer enn det var grunnlag for. Partene er for lagmannsretten enige om å legge OPAKs rapport om arbeidet til grunn. Lagmannsretten finner det

12 tilstrekkelig å vise til at det i henhold til denne ble fakturert 63 timer mer enn forsvarlig, idet OPAK fant at et samlet timeantall på 130 ville ha vært tilstrekkelig. Ved den type oppdrag det her var tale om, står lojalitet i kontraktsforhold helt sentralt. Det er tale om en rekke prosjekter, som utføres etter regning (medgått tid). Antallet prosjekter i Osloskolene er så stort at kommunen ikke har mulighet for detaljert å styre eller kontrollere arbeidene som utføres. Det betydelige avviket tilsa at videre prosjekter ville kreve omfattende kontroll. Rammeavtalen om taktekker- og blikkenslagerarbeid ble sagt opp med tre måneders varsel. Lagmannsretten har, som det fremgår ovenfor, funnet en slik oppsigelsesadgang gyldig og det er etter dette ikke grunn til å gå nærmere inn på eventuelle mangler ved dette arbeidet. Retten finner imidlertid grunn til å bemerke at en leverandør som har flere avtaler med en oppdragsgiver, må forvente at avtalene ses i sammenheng, dog er det uten avgjørende betydning i denne saken. Karlsen & Nordseth har videre anført at de skulle ha vært tildelt arbeid i oppsigelsesperiodene. For så vidt gjelder murarbeider, finner lagmannsretten det klart at når en avtale er sagt opp med en måneds varsel på grunn av leverandørens forhold, kan det ikke kreves at oppdrag tildeles i denne perioden. For så vidt gjelder tak- og blikkenslagerarbeid, blir vurderingen en annen. Det fremkom imidlertid under ankeforhandlingen at Karlsen & Nordseth benyttet en type takpapp fra Polen hvor produktegenskapene var ukjente for Oslo kommune. Taktekker- og blikkenslagerarbeidene ble derfor stanset i lang tid i påvente av fremleggelse av dokumentasjon fra Polen. Videre viser fremlagte estimater for planlagte prosjekter i Oslo kommune at de av prosjektene som ble gjennomført, først ble utført etter utløpet av tremånedersfristen. Utsettelsene, som til dels var betydelige, skyldtes ulike forhold, men i hovedsak manglende finansiering. Det er derfor klart at Karlsen & Nordseth ikke har gått glipp av oppdrag i oppsigelsestiden på tre måneder. Etter lagmannsrettens syn var oppsigelsene gyldige og gjennomføringen av disse i samsvar med avtalevilkårene. Det foreligger ikke erstatningsgrunnlag i saken, og Oslo kommune blir å frifinne.

13 Sakskostnader: Oslo kommune har vunnet saken fullt ut og har således krav på å få erstattet sine sakskostnader, jf. tvisteloven 20-2 første ledd. Lagmannsretten har vurdert, men kan ikke se at noen av unntakene i bestemmelsens tredje ledd kommer til anvendelse. Saken har for lagmannsretten ikke fremstått som tvilsom. Advokat Sogn har inngitt en sakskostnadsoppgave på til sammen kroner, hvorav det vesentlige utgjør salær. Det er ikke innkommet merknader til oppgaven. Etter lagmannsrettens syn fremstår kostnadene som rimelige og nødvendige, jf. tvisteloven Karlsen & Nordseth tilpliktes å erstatte Oslo kommune sakskostnader for lagmannsretten i samsvar med inngitt kostnadsoppgave. Lagmannsrettens resultat skal legges til grunn også ved vurdering av sakskostnadsspørsmålet for tingretten, jf. tvisteloven 20-9 annet ledd. Oslo kommune ble tilkjent sakskostnader for tingretten, og det er ikke forhold i saken som tilsier at dette bør endres. Dommen er enstemmig. Domsslutning 1. Anken forkastes. 2. I sakskostnader for lagmannsretten betaler Karlsen & Nordseth Entreprenør AS til Oslo kommune sekstiåttetusenfemhundreogførtifiretusen - kroner innen to uker etter forkynnelse av denne dom. Sist oppdatert 21. juni 2011