Juksavatn friluftsområde sett fra et skogfaglig perspektiv

Transkript

1 Juksavatn friluftsområde sett fra et skogfaglig perspektiv Kart over kommunal eiendom ved juksavatn Magne Haugstad Rådgiver Tromsøregionens landbruksforvaltning

2 Oppsummering Det kan være hensiktsmessig å opprette et styre for kommuneskogene, som godt kan bestå av samme gruppe som dagens viltutvalg, eller representanter fra interessentene i området. Tromsøregionens landbruksforvaltning ønsker fortsatt å bidra med den skogfaglige kompetansen. Det bør utvikles et positivt samarbeid for best mulig ivaretakelse av området. Tromsøregionens landbruksforvaltning har budsjettansvaret for kommunale skoger i Balsfjord. Friluftsområdet ved juksavatn har utviklet seg i samarbeid med skogbruket, og det er ingen grunn til at dette ikke kan fortsette i fremtiden. Det er ingen direkte motsetninger for at friluftsliv og skogbruk ikke kan være til stede sett fra et skogfaglig perspektiv. Andre steder med betydelig større utferds aktivitet får til å kombinere skogbruk og friluftsliv. Eksempler er Oslomarka og bymarka i Trondheim. Det er ingen direkte forbud mot skogbruk i disse områdene. I Harstad har de også fått til dette i bynære områder. Det er også generelt lite konflikter mellom skogbruk i Indre Troms og friluftslivet, hvor det er plass til begge. Fjerning av etablerte plantefelt frarådes på det sterkeste, med mindre det er mindre områder hvor det er uhensiktsmessig med gran. Treslag skifte må skje når felt sluttavirkes i hogstmoden alder, hvis dette juridisk kan gjøres opp mot gjeldene lovverk. Tiltak for å vise hensyn til friluftslivet ved og rundt Juksavannet: - Ikke tilplante areal mellom tursti rundt vannet og vannkanten på Juksavatnet. - Ikke plante helt inntil turstier og ferdselsårer, dvs. lage en buffersone imellom. - Vurdere forynging av lauv på utvalgte områder etter hogst, hvis det er potensielle konflikter med friluftslivet. - Avstandsregulering av plantefelt og ungskog. - Tynning/avstand regulering i granfelt, fokus på områder nært vannet. - Kunstig kvisting av gran.

3 Juksavatn friluftsområde Juksavatn friluftsområde ligger i Strupen i Balsfjord kommune. Området er vakkert og velfungerende friluftsområde for mange. Parkeringsplassen ved vatnet er utgangspunkt for turer rundt vatnet, over til Andorvatnet og Fjellfroskvatnet med de omfattende grottesystemene langs Andorvasselva samt fjellpartiet ved Storvasstind. Bakgrunnshistorie for området Balsfjord kommune ervervet i alt 8 eiendommer med 7 tidligere bosettinger på 60-tallet og inn på 70-tallet. Bosettingene var under fraflytting på 60-tallet. Ved vatnet bodde det folk inn på 70-tallet, Fjellheim ble fraflytta i Det er i dag ingen av de opprinnelige husene igjen. Det var kun hestevei/enkel traktorvei som atkomst. Noen av eiendommene ble ervervet ved skatterestanser, andre er kjøpt på ordinært vis. For 2 av eiendommene har kommunen fått 50% tilskott til sikring som friluftsområde. Området var preget av husdyrholdet og utmarksbruk og utnytting av skogen til byggematerialer, favneved for salg og ved til eget bruk m.m. Skogfaglige planer for eiendommen - Skogbruksplan, Fylkesmannen i Troms avd. skogbruk Miljøregisteringer i skog (MIS), Allskog 2015/16 - Planstatus for området er LNFR Lovverk - Skogloven - Forskrift om bærekraftig skogbruk Jakt og fiske, jord- og skogbruk Ressursoversikt De 8 eiendommene utgjør til sammen på 6222 daa. Av dette er 5450 skogkledd areal. Arealet med produktiv skog er ca daa. Stående kubikkmasse er på ca fm3. Tallene er fra skogbruksplanen som ble utarbeidet i år Årlig tilvekst er satt til 454 fm3 pr år. Nå er trolig tilveksten redusert i lauvskogen, men vil være noe økt i tilplantet barskog på de 16 årene siden planen ble utarbeidet. Jordbruk De dyrkede jordene på de fleste boplassene er fortsatt synlig. Det høstes fortsatt ca. 50

4 dekar dyrka areal. Det var tidligere mye sau på beite i området og et samlegjerde for sau. Nedgangen av beitedyr er nå medvirkende til gjengroing av kulturlandskapet. Skogbilde i dag En stor del av den gamle lauvskogen er sterkt preget av lauvmakkangrep, og er døende. Denne skogen bør hugges og ny skog etableres med fortrinnsvis gran som gir best driftsøkonomi og bidrar til størst karbonlagring. Tilplantet areal av bartre er på ca. 400 daa (10% av produktiv skog). Plantingen ble hovedsakelig utført på 60-tallet, med gran og furu. Det er nå kommet ca. halvveis i et omløp før det er hogstmodent. Gran har en normal omløpstid på år, furu år og bjørk år. Skogen og skogbildet gjennomgår en stadig endring. Det er i dag langt mer skog enn for 50 år siden og skogbildet mer variert. De fleste år er det tatt ut en del vedbjørk, juletrær (til kommunale institusjoner m.fl), samt utført kunstig kvisting for å holde området åpent. Dagens skogbilde preges av gjengroing av kulturlandskapet og ressursoppbygging i skogbruket. Skogen en viktig fornybar ressurs Etter 2. verdenskrig har det vært fokus på treslagskifte i Nord-Norge, for at landsdelen skal bli selvforsynt med bartre til bygningsmaterialer. Treslagskifte i Nord-Norge pågår enda, men ikke i like stor utstrekning som for noen tiår tilbake. Grana er naturlig innvandret til Norge, men har i liten grad spred seg nord for Saltfjellet. Det finnes flere lokaliteter med naturlig gran i Nord-Norge, og de nordligste forekomstene ligger i Karasjok og Sør-Varanger i Finnmark. Gran er fortsatt et ungt treslag i Norge. Fks i Setesdal er den eldste nålevende granskogen første generasjon! Gran produserer mer volum pr dekar enn bjørk og er mer egnet til produksjon av skurlast enn bjørk, som normalt brukes til energiformål.

5 Økonomi med treslagskifte: Bjørk 60 år Daa fm3/daa Tot volum Rotnetto/kr Verdi skogeier Gran 60 år Daa fm3/daa Tot volum Rotnetto/kr Verdi skogeier Gran 80 år Daa fm3/daa Tot volum Rotnetto/kr Verdi skogeier (Tallene er fra Frode Herje Løwø, Treteknolog og Skogbruksleder i Målselv kommune. 400 dekar er dagens tilplantede areal ved juksavatnet) Som tallene viser er det god skogbruksøkonomi å gjennomføre treslag skifte. Det er ikke tatt hensyn til den samfunnsøkonomiske gevinsten med sysselsetting/verdiskaping og verdien av karbonbinding. Biologisk mangfold Allskogs planavdeling gjennomførte MIS-registreringer i 2015/16 og kartla miljøregistreringer i skog på eiendom 38/ Det ble funnet en lokalitet med død ved på ca. 2 dekar. Dvs. det er svært lite en trenger å ta hensyn til med tanke på det biologiske mangfoldet ved en skogsdrift for å holde seg innenfor standardene til PEFC som er den gjeldene standarden som brukes av skogbruket. Skogloven og Forskrift om bærekraftig skogbruk Skogloven gjelder for skogen, selv om det er sikret til friluftsformål. Skogloven og forskrift til bærekraftig hensyn krever at skogsdrift tar hensyn til livsmiljø, nøkkelbiotoper samt hensyn til friluftsliv. En annet moment er at ved hogst plikter man å sørge for tilfredsstillende forynging etter hogst. Dvs. hvis en hogger et plantefelt er man pliktig til å, senest 3 år etterpå, å tilplante arealet. Ved lauvskoghogst kan markberedning også være et godt alternativ for å sikre forynging. Norsk gran er ikke regnet som et fremmed treslag, og er fullt ut legitimt å plante i området. Utdrag fra forskrift om bærekraftig skogbruk: «5.Miljøomsyn ved skogbrukstiltak Ved gjennomføring av skogbrukstiltak skal skogeigaren sørgje for at verdiane i viktige livsmiljø og nøkkelbiotopar blir tekne vare på i samsvar med retningslinene i Norsk PEFC Skogstandard.

6 Etter hogst skal kvist og hogstavfall ryddast bort frå bekkar, elver og vatn, og frå vanleg brukte stiger, løyper og andre ferdselsårer der det er til unødig hindring for ferdsel. Køyreskadar etter skogbrukstiltak må utbetrast snarast råd etter avslutta drift, slik at det ikkje oppstår unødig hindring for ferdsel i vanleg brukte stigar, løyper og andre ferdselsårer, eller oppstår nye bekkeløp.» «Skogreising på snaumark og skifte av treslag på samanhengande areal over 100 dekar krev melding til kommunen. Har kommunen ikkje gitt svar på meldinga innan 3 veker frå da meldinga kom fram til kommunen, kan det meldte tiltaket setjast i verk.» «Bruk av utanlandske treslag til skogproduksjon kan berre skje etter godkjenning frå kommunen. Ved avgjerda skal kommunen leggje vekt på å unngå ukontrollert spreiing av slike treslag ved naturleg forynging.» Mekanisk fjerning av plantefelt Fjerning av plantefelt er en teoretisk mulighet som er svært kostnadskrevende. Driftsteknisk er det tung utstyr som må til for å gjøre jobben En kan velge maskinell eller manuell hogst, men det vil være enormt volum i kvist på de aktuelle hogstklassene og det vil gi en negativ verdi på skogsdriften. Trolig er beste praktiske løsning hvis jobben må gjøres å bruke hogstmaskin, lassbærer, gravmaskin og flise i terrenget. Et forsiktig estimat på 400 dekar vil ligge på 1,5 til 2 millioner u. mva. med hogst, flising og terrengoppretting med gravemaskin. Rigg og tilkjøringskostnader er ikke medregnet. Priser på rene ryddeoppdrag ligger på 3-7 kr pr m 2 pluss mva. Tidsperspektivet i skogbruket, priser og marked Skogbruket er ei langsiktig næring. Bartre har omløpstid på år. På denne tiden skjer det generasjonsbytte og endringer i samfunnet. Granplanting i Nord-Norge er ei langsiktig ressursoppbygging hvor det i svært liten grad er hogstmoden gran i Troms. Når grana blir hogstmoden vil rammevilkårene trolig ikke være de samme som i dag. Men en ting er sikkert; oljen vil på et tidspunkt ta slutt, og skogen er fornybar ressurs for all fremtid. I dag er skogbruket, og spesielt i nord, nede i en bølgedal. Det er vanskelig for vedmarkedet å konkurrere med lave strømpriser. Strømprisen er også momsfri i Nord-Norge, noe som gjør det enda vanskeligere. Det er i svært liten grad etablert industri for den skogen som blir hogstmoden fremover. Men det er etablert flere biobrenselanlegg i Troms. Tromsø, Skjold, Setermoen, Harstad og Dyrøy. Flere vil komme. Mye tyder på at det vil bli bruk for skogressursen som bygges både til skurlast og til energiformål. Smelteverksindustiren tar pr dag fm 3 i Nord-Norge. Vedmarkedet fm 3 bare i Troms, og bioenergimarkedet fm3. Markedspris på ved er kr u/mva pr fm3 for bjørk i stranger, bartre har en gjennomsnittspris på ca.300 kr fm 3. Bioenergi ligger på øre pr

7 kwh som tilsvarer ca. 500 kr pr fm 3 u/mva. Den samfunnsøkonomiske gevinsten med skogbruk er betydelig også i Nord-Norge som har gode arealer for å produsere skog på. Skog og karbonbinding Den årlige karbonbindingen utgjør ca. 400 tonn. Det er av de få og klart største klimatiltakene i regi av Balsfjord kommune. Den lauvmakkdrepte og skadde skogen utgjør et stort klimautslipp og som forsterkes, hvis man ikke raskt får opp foryngelse. Jakt og fiske Eiendommene inngår i vald for elgjakt samt grunneierlagsområde for salg av fiskekort og jaktkort for småviltjakt. Det er en 200-m sone rundt vatnet hvor det ikke skal utøves jakt. Indre Balsfjord jeger- og fiskeforening satte på slutten av 70-tallet ut ørret slik at vatnet ble et godt ørretvatn. Tilrettelegging og veibygging I 1964 ble anlagt skogsbilveg opp til vatnet for å sikre de siste beboerne tilfredsstillende veg, for å gi allmennheten adkomst til området og for å utnytte skogen m.m. Vegen førte også til nydyrking. Bilvegen ble i 1982 forlenget over Strupelva med parkeringsplass, og det ble anlagt turveg/traktorveg etter kjøreleia innover langs vatnet til de tidligere boplassene Steinhaug og Heimstad. Den har vært delvis opprustet flere ganger, men økt trafikk, kjøring i teleløysing og lite midler til vegvedlikehold, har gjort den mindre godt kjørbar for personbil i perioder. Det er over tid utført omfattende tilrettelegging av området i hovedsak i regi av Balsfjord kommune -også for funksjonshemmede- med skilt, merking, bord og benker, do, leskur, flytebrygge samt danseplatt(storsteinnes pensjonistforening). Storsteinnes skole bygde gamme på Heimstad som nå er råtnet ned. Den særlige tilretteleggingen har vært finansiert ved friluftsmidler samt dugnad. Byggingen av Juksavassvegen som skogsbilveg samt traktorvegen videre innover, har vært en hovedforutsetning for utviklingen av området. De skoglige tiltakene har hele tiden vært forsøkt tilpasset friluftslivet interesser i området. Juksavassvegen og traktor-/turvegen videre innover gir atkomst til innenforliggende, privat skog og utmark og private hytter Motstand mot endringer, eksempel fra Skånland Det er plantet mye i området rundt Sandsvannet i Skånland kommune. Det var motstand mot etablering av et konkret plantefelt. Da samme plantefelt ble hugget for ca. 15 år siden møtte skogforvaltningen stor motstand fra friluftslivet som benyttet omtalte plantefelt til

8 friluftsformål. Argumentet var at det ga veldig god ly på vintertid og var et mye brukt turmål av mange som søkte ly i granfeltet. Vedlegg: - MIS registeringer - Nøkkeltall fra skogbruksplan