Møteinnkalling for Oppvekst- og kulturutvalg

Transkript

1 Vågsøy kommune Møteinnkalling for Oppvekst- og kulturutvalg Møtedato: Møtestad: Møtetid: Formannskapssalen, 3. etg. Kl. 08:00-12:00 Innkallinga vert send medlemmene og dei første varamedlemer i kvar gruppe. Varamedlemer skal ikkje møte utan nærare varsel. Forfall må meldast til tlf eller e-post til post@vagsoy.kommune.no snarast. Forfallsgrunn må oppgjevast. Sakliste Sak nr. Sakstittel 005/15 Godkjenning av møteprotokoll 006/15 Referatsaker 007/15 Ferieopen SFO 008/15 Søknader om tilskot til lokale kulturbygg 2015 Kl vil tenesteleiar for eigedom Frode Weltzien orientere om innkomne anbod for rehabilitering/nybygg av Vågsøy ungdomsskule. Måløy Dagny-Ann Gangeskar konsulent Side 1 av2

2 Side 2 av2

3 Vågsøy kommune Sakspapir SAKSGANG Styre, råd, utvalg m.m. Møtedato Saksnummer Oppvekst- og kulturutvalg /15 Endelig vedtak i: Oppvekst- og kulturutvalg Arkivsaknr.: 15/305 Saksansvarlig: Irene Sivertsen Godkjenning av møteprotokoll Rådmannens innstilling Møteboken godkjennes som den foreligger. Møteprotokoll fra møte ligger under «Mine referater» i Politikerportalen.

4 Vågsøy kommune Sakspapir SAKSGANG Styre, råd, utvalg m.m. Møtedato Saksnummer Oppvekst- og kulturutvalg /15 Endelig vedtak i: Oppvekst- og kulturutvalget Referatsaker Arkivsaknr.: 15/304 Saksansvarlig: Irene Sivertsen Rådmannens innstilling Meldingene tas til etterretning som de foreligger. Liste over dokumenter til orientering: Nr Dok.ID Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 15/1325 I /513 I /1462 I /1123 I /1428 I /1864 I Det kongelige kommunal- og moderniseringsdepart ementet Det kongelige klimaog miljøverndepartement et Sogn og Fjordane Fylkeskommune Friluftsrådenes Landsforbund Det kongelige kunnskapsdeparteme ntet Sogn og Fjordane Fylkeskommune Kommunale og fylkeskommunale reglementer om folkevalgtes taushetsplikt ved lukking av møter Krigens kulturminner Norsk kulturindeks resultat for Sogn og Fjordane Sett friluftsliv på dagsorden og bli en friluftslivets år kommune og kåring av årets friluftslivkommune Om deltakelse i European School Survey Project - ESPAD - Spørreundersøkelse blant skoleelever om bruk av tobakk, alkohol og narkotika Utbetaling av spelemidlar anleggsnummer garderobeanlegg Skavøypoll stadion Fagbrev i barne- og Fylkesmannen i Sogn 7 15/2025 I ungdomsarbeiderfaget - og Fjordane kartlegging av kompetanse 8 15/2358 I Det kongelige Høring - forslag til regulering

5 kunnskapsdeparteme ntet av gratis kjernetid i forskrift om foreldrebetaling i barnehager - frist

6 Kommunene Fylkeskommunene KS Deres ref Vår ref Dato 15/ Kommunale og fylkeskommunale reglementer om folkevalgtes taushetsplikt ved lukking av møter I løpet av de siste månedene er det kommet flere undersøkelser og medieoppslag som viser at en rekke kommunale og fylkeskommunale reglementer på enkelte punkter ikke er i tråd med gjeldende rett. Dette gjelder særlig regler om rekkevidden av de folkevalgtes taushetsplikt når et folkevalgt organ behandler en sak i et lukket møte. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil på denne bakgrunnen minne kommunene og fylkeskommunene om departementets rundskriv som beskriver den rettslige adgangen til å pålegge folkevalgte taushetsplikt om forhandlingene i lukkede møter gjennom lokalt vedtatte reglementer (såkalt instruksbasert taushetsplikt). I mars 2000 ga departementet ut rundskriv H-2112 om taushetsplikt for folkevalgte. I rundskrivet redegjøres det for gjeldende regler om taushetsplikten for de folkevalgte og adgangen til å pålegge taushetsplikt om opplysninger som ikke er taushetsbelagt i lov eller i medhold av lov. Når det gjelder forholdet til lukkede møter står det klart i rundskrivets punkt 3.3 at det kun er de taushetsbelagte opplysningene som fremkommer i et lukket møte de folkevalgte har taushetsplikt om. Det at møtet er lukket innebærer i seg selv ikke at de folkevalgte får taushetsplikt om alle opplysninger som fremkommer på møtet. Det spesifiseres at det heller ikke er adgang til å innføre en slik taushetsplikt i et kommunalt reglement, jf. rundskrivets punkt 5.5 og 5.6. Kommunene og fylkekommunene ble i rundskrivet anmodet om å endre sine reglementer i den grad de gikk lenger i å pålegge de folkevalgte taushetsplikt enn det som følger av lov. Postadresse Kontoradresse Telefon* Kommunalavdelingen Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg Edvard Aspelund NO-0032 Oslo Org no postmottak@kmd.dep.no

7 I departementets normalreglement om folkevalgtes innsynsrett som ble utgitt i 2004 (Veileder H-2142), er det også inntatt bestemmelser om folkevalgtes taushetsplikt ved lukking av møter. I normalreglementets punkt 4.2 annet ledd står det følgende om taushetsplikten ved lukkede møter: Når en sak behandles for lukkede dører etter kommuneloven 31, plikter de folkevalgte å bevare taushet om opplysninger som etter lov er underlagt taushetsplikt. Det presiseres i merknadene til bestemmelsen at de folkevalgte kun har taushetsplikt om opplysninger som er taushetsbelagte i lov eller i medhold av lov. Det er ikke anledning til å pålegge folkevalgte en generell taushetsplikt om opplysninger selv om disse er unntatt offentlighet etter offentlighetsloven. Det er heller ikke slik at opplysninger blir taushetsbelagte kun fordi de er unntatt offentlighet eller gjelder saker som behandles i lukkede møter. Før rundskrivet fra 2000, var det i juridisk teori og tidligere rundskriv fra departementet, lagt til grunn at kommunestyret kunne vedta at de folkevalgte hadde taushetsplikt om forhandlinger i lukkede møter. Ved årtusenskiftet ble det på bakgrunn av nye juridiske utredninger fastslått at kommunene likevel ikke har rettslig adgang til å pålegge de folkevalgte en slik utvidet taushetsplikt. Som nevnt er det fremdeles flere kommuner og fylkeskommuner som ikke har endret sine reglementer slik at de er i samsvar med gjeldende rettsoppfatning. Disse kommunene og fylkeskommunene har bestemmelser i sine reglementer som pålegger de folkevalgte taushetsplikt om forhandlinger i lukkede møter, og dermed går lenger enn det som følger av lov og rundskriv fra departementet. En slik reglementsbasert taushetsplikt som gjelder alle forhandlinger i lukkede møter, vil da gjelde for opplysninger som ikke er omfattet av den lovbestemte taushetsplikten i for eksempel forvaltningsloven 13 første ledd. Departementet minner derfor om de ovennevnte rundskrivene, og oppfordrer kommunene og fylkeskommunene om å ta en gjennomgang av sine reglementer og foreta de nødvendige endringene. Rundskrivene er tilgjengelige på departementets hjemmeside Med hilsen Siri Halvorsen (e.f.) avdelingsdirektør Edvard Aspelund seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Side 2

8 Statsråden Til alle landets ordførere Deres ref Vår ref Dato 14/ Krigens kulturminner I 2015 er det 75 år siden den andre verdenskrigen startet i Norge, og 70 år siden landet ble fritt. Kulturminnemyndighetene vil ha krigens kulturminner som hovedsatsing i Mange av de fysiske sporene fra den andre verdenskrigen er forståelig nok borte. Det gjør det desto viktigere å ta vare på de gjenværende anleggene, bygningene og, ikke minst, sporene etter krigshandlinger og andre alvorlige hendelser. Krigsminner som en del av vårt kollektive minne Den andre verdenskrigen er en del av vår nasjonale historie og blir formidlet bredt gjennom undervisning, bøker og populærkultur. NRKs storsatsing på dramaserien Kampen om tungtvannet er et aktuelt eksempel på dette. Stadig dukker det opp nye spørsmål, som bidrar til å utfylle og supplere de kjente fortellingene som har blitt formidlet siden Beretninger fra enkeltpersoner og brede historiske fremstillinger har bidratt til å forme det kollektive minnet om krigsårene. Kulturminnene fra denne perioden har i mindre grad vært vektlagt i vernearbeidet. Det ønsker vi å gjøre noe med. Krigens kulturminner og fortellingene som er knyttet til dem bør få en mer fremtredende plass i det kollektive minnet om den andre verdenskrigen. Registrere krigens kulturminner Det har aldri blitt gjennomført noen landsomfattende registrering av slike kulturminner. Denne manglende kunnskapen øker faren for at de kan bli ødelagt. Postadresse: Postboks 8013 Dep, 0030 Oslo Kontoradresse: Kongens gate 20 Telefon: Telefaks: Org. nr.:

9 Sammen med Riksantikvaren, inviterer derfor Klima- og miljødepartementet kommunene til et samarbeid om å registrere, formidle og markere krigens kulturminner i Denne henvendelsen er ment som innledende informasjon om prosjektet. Prosjektets mål er å innhente kunnskap om den andre verdenskrigen slik den har manifestert seg i fysiske spor. Det vil bli lagt til rette for at krigsminnene i de enkelte kommunene kan registreres i kulturminnedatabasen Askeladden. Ved å registrere slike kulturminner, sikrer man både at den materielle historien blir dokumentert, og at fortellingene om krigen kan knyttes til de konkrete objektene. Denne dokumentasjonen kan være et utgangspunkt for å formidle krigshistorien og vil også bidra til at krigsminnene kan bli en ressurs i det lokale utviklingsarbeidet. Kulturminnene vil kunne inngå i kommunenes kulturminneplaner. Registeret vil også kunne være utgangspunkt for et formelt vern av krigsminner, ikke minst gjennom bruk av kommunens egne virkemidler, som kommuneplan og reguleringsplan. Hva er et krigsminne? Det er ikke alltid like opplagt hva som skal forstås med et kulturminne fra den andre verdenskrigen. Okkupasjonsmaktens militære anlegg, samferdselsanlegg, fangeleire og administrasjonssteder er synlige objekter. Åsteder for sabotasje, annen motstandskamp og krigshandlinger trenger derimot ofte en forklaring for at vi skal bli i stand til å forstå hvilken betydning de hadde. Kulturminner knyttet til de delene av okkupasjonshistorien som har vært underkommunisert, eller som er lite dokumentert gjennom fysiske spor, vil ha en sentral plass i kartleggingsarbeidet. Bredt engasjement Den andre verdenskrigen engasjerer fortsatt. Flere fylkeskommuner og kommuner arbeider allerede systematisk med krigens kulturminner. Feltet engasjerer også museumssektoren, kunnskapsmiljøene og, ikke minst, frivillige lag og foreninger. En rekke nasjonale institusjoner har ansvaret for å forske på og formidle deler av krigshistorien (se lista over kopiadressater under). Det er ønskelig at kommunene inviterer disse til et samarbeid, og at kunnskapen om krigsminnene i bred forstand blir samlet. Krigsgenerasjonen er i ferd med å falle fra, og det er viktig at de ufortalte historiene blir dokumentert. Arbeidet med krigens kulturminner kan påvirke både den lokale og den nasjonale identiteten. Kulturminneforvaltningen skal være bevisst sin rolle som en aktør som aktivt griper inn i de langsomme endrings- og forsoningsprosessene. Arbeidet skal utføres med forståelse og respekt for ofrene, de etterlatte og lokalsamfunnene. Side 2

10 Veien videre Klima- og miljødepartementet og Riksantikvaren ønsker en bred deltakelse i krigsminneprosjektet i 2015, og ser frem til samarbeidet i året som kommer. Vi vil sende utfyllende informasjon til alle kommunene og fylkeskommunene i februar I mellomtiden ber vi dere rette oppmerksomheten mot krigsminnene i deres egen kommune - kanskje kjenner dere allerede til kulturminner dere ønsker å løfte fram i 2015? Med hilsen Tine Sundtoft Klima- og miljøminister Jørn Holme Riksantikvar Side 3

11 Side 1 av 1 Kulturavdelinga Kommunane i Sogn og Fjordane Rådmann Ordførar Kulturtilsette Planleggjarar Sakshandsamar: Sissel Lillebø Aarseth E-post: Sissel.Lillebo.Aarseth@sfj.no Tlf.: Vår ref. Sak nr.: 15/702-4 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 4351/15 Dykkar ref. Dato FØRDE, Norsk kulturindeks resultat for Sogn og Fjordane Telemarksforsking utarbeidar årleg ein indeks for over kulturtilbod og aktivitet i kommunane. Indeksen viser 10 ulike kategoriar av kulturtilbod. Den totale plasseringa i Norsk kulturindeks er summen av rangeringa i dei 10 kategoriane. Denne er basert på data frå ei rekkje tilgjengelege register, både KOSTRA, medlemsregister og offentlege etatar sine rapporteringar. Fylkesdirektøren har fått utarbeidd ein eigen rapport for Sogn og Fjordane, denne ligg ved. Som de ser i kapittel 3 er mangfaldet i Sogn og Fjordane stort. Vi er stolte av at vi har 3 kommunar rangert blant dei 20 høgste i landet totalt. Og i mange einskilde kategoriar har vi kommunar innan topp 10. Resultata i indeksen avheng av korleis den einskilde verksemd og kommune rapporterer. Det vil difor alltid vere usikre tal og feilmarginar. Vi håper difor at kommunen vil ha interesse av å gå gjennom sine resultat, sjå om her kan vere feil/manglar som kommunen sjølv kan rette opp for seinare rapporteringar (m.a. bruka av KOSTRA-funksjonar). Vi håper at kommunen vil bruke og ha nytte av kulturindeksen! Med helsing Ingebjørg Erikstad fylkesdirektør Sissel Lillebø Aarseth fagkoordinator Brevet er elektronisk godkjent og er utan underskrift Vedlegg: Norsk kulturindeks 2014 Resultat frå Sogn og Fjordane Storehagen 1B Pb FØRDE Tlf.: Bankgiro: postmottak.sentraladm@sfj.no Org.nr.: NO MVA

12

13

14

15 Side 1 av 1 Kulturavdelinga Vågsøy kommune v/odd Gunnar Myhre Postboks MÅLØY Sakshandsamar: Hildegunn Aamot Dahl E-post: hildegunn.aamot.dahl@sfj.no Tlf.: Vår ref. Sak nr.: 14/28-14 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 1635/15 Dykkar ref. Dato FØRDE, Vågsøy - utbetaling av spelemidlar Anl.nr Garderobeanlegg Skavøypoll stadion Vi har motteke oppmoding om sluttutbetaling av spelemidlar for nemnde anlegg. Vågsøy kommune har stadfesta at anlegget er fullført i samsvar med gjeldande planar. Kommunerevisjonen i Nordfjord har gjeve revisjonsuttale og rekneskapen syner ein totalkostnad på kr Anlegget fekk i 2012 tilsegn om inntil kr og det er utbetalt kr Kulturavdelinga har i dag tilvist restbeløpet kr Midlane vert overført til økonomiavdelinga i Vågsøy kommune, kontonr i løpet av dei næraste vekene. Vi ber om at midlane vert overført Skavøypoll i.l. sin konto. Med helsing Ingebjørg Erikstad (sign) fylkesdirektør Hildegunn Aamot Dahl konsulent Brevet er elektronisk godkjent og er utan underskrift Kopi til: Skavøypoll i.l. Sogn og fjordane idrettskrins Storehagen 1B Pb FØRDE Tlf.: Bankgiro: postmottak.sentraladm@sfj.no Org.nr.: NO MVA

16 Sakshandsamar: Berit Inger Rygg Vår dato Vår referanse Telefon: / E-post: Dykkar dato Dykkar referanse Kommunane i Sogn og Fjordane v/barnehage og skulefagleg ansvarleg Fagbrev barne- og ungdomsarbeiderfaget, kartlegging av kompetanse Fylkesmannen har fått tildelt midlar til fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Våren 2014 starta vi eit samarbeid med Fylkeskommunen om kurs for assistentar som vi ta fagbrev etter praksiskandidatordninga. Målet er å auke tal tilsette med fagbrev i Sogn og Fjordane og heve kompetansen for dei som arbeider i barnehagen. For å kunne planlegge tilbodet i 2015 ber vi om at de fyller ut vedlagde kartleggingsskjema for dykkar kommune. Frist for tilbakemelding er 10. mars Med helsing John Ole Vange utdanningsdirektør Berit Inger Rygg rådgjevar Brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikkje underskrift. Hovudkontor Landbruksavdelinga E-post: Njøsavegen 2, 6863 Leikanger Fjellvegen 11, 6800 Førde fmsfpost@fylkesmannen.no Telefon: Postboks 14, 6801 Førde Internett: Telefaks: Telefon: Org.nr Telefaks:

17 Fra: Fosby Geir Sendt: Til: Ruud Elisabeth Grøvan Kopi: Fosby Geir Emne: Høring - forslag til regulering av gratis kjernetid i forskrift om foreldrebetaling i barnehager Kunnskapsdepartementet har i dag sendt på høring forslag til endringer i forskrift om foreldrebetaling i barnehager. Endringene knytter seg til innføringen av gratis kjernetid for 4- og 5-åringer i familier med lav inntekt. Høringsbrev og høringsnotat finnes på regjeringens hjemmeside Vi ber om at høringsuttalelser sendes elektronisk ved bruk av den digitale løsningen for høringsuttalelser på: Alternativt kan høringssvar sendes Kunnskapsdepartementet, fortrinnsvis pr. e-post til postmottak@kd.dep.no. Høringsfristen er 17. april Høringsfristen er forkortet til 7 uker slik at endringen kan tre i kraft fra 1.august Det kan ikke påregnes utsatt høringsfrist. Med hilsen Kunnskapsdepartementet

18 Vågsøy kommune Sakspapir SAKSGANG Styre, råd, utval m.m. Møtedato Saksnummer Oppvekst- og kulturutvalg /15 Endeleg vedtak i: Oppvekst- og kulturutvalet Ferieopen SFO Arkivsaknr.: 14/1234 Saksansvarleg: Torill Furnes Myhre Rådmannen si innstilling Oppvekst- og kulturutvalet kan ikkje sjå at det er kome til nye moment i denne saka som tilseier ein anna konklusjon enn den som blei gjort i Bakgrunn for saka <Kommunen har mottatt brev frå FAU ved Skavøypoll skule der ein ber om å få utgreidd ei ordning med ferieopen SFO i kommunen.> Saksopplysningar / fakta <Ein har tidlegare forsøkt ordningar med sommaropen SFO i kommunen der tilbodet har synt seg å være lite etterspurt og nytta. Jamfør siste utgreiing i I dette høvet har ein fått ei henvending frå FAU ved Skavøypoll Skule. Saka har vore referert i Kommunalt Foreldreutval, men ein har ikkje fått henvendingar frå andre skular.> Vurdering / konsekvensar <Det er ikkje lagt inn midlar i budsjett til ei utviding av SFO ordninga inneværande år. Dette gjer at ei ordning med utvida SFO tilbod må finansierast fullt ut av brukarane sjølve. Ei utviding av SFO tilbodet vil innebere auka kostnadar og ein vil få ei omleggjing av personalet si arbeidstid og arbeidsvilkår. FAU ved Skavøypoll Skule viser til ei ordning i Volda Kommune der ein krev betaling for 11 månadar i staden for 10 månadar, slik vi har i kommunen i dag. Dette vil bety ei auka utgift for alle brukarane av SFO og føre til at fleirtalet må betale for det eit lite mindretal ønskjer og eventuelt nyttar. > Vedlegg: Dok.nr Tittel på vedlegg Ferieopen SFO Vedtekter for dei kommunale skulefritidsordningane i Volda kommune

19 Journalposter i arkivsaken uprenta vedlegg Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I FAU Skavøypoll skule; FAU Skavøypoll skule Ferieopen SFO 2 U FAU Skavøypoll skule; FAU Skavøypoll skule Ferieopen SFO 3 I Espen Westbye Spørsmål om sommeråpent SFO 4 U Espen Westbye Svar på spørsmål om sommeråpent SFO

20

21

22

23 Vågsøy kommune Sakspapir SAKSGANG Styre, råd, utval m.m. Møtedato Saksnummer Oppvekst- og kulturutvalg /15 Endeleg vedtak i: Oppvekst- og kulturutvalet Arkivsaknr.: 15/151 Saksansvarleg: Dagny-Ann Gangeskar Søknader om tilskot til lokale kulturbygg 2015 Rådmannen si innstilling Oppvekst- og kulturutvalet vedtar å sende inn søknadane i denne prioriteringa: 1. Nord-Vågsøy kulturhus 2. Kulturhuset Turnhallen Bakgrunn for saka Fylkeskommunen lyser ut tilskot til kulturbygg i Sogn og Fjordane. Søknadane skal sendast inn via kommunen. Kommunen fastset kommunal frist og prioriterer søknadane. Den kommunale fristen i 2015 er sett til 20. februar. Kommunen har frist til den 30. april med å sende inn søknadane til fylkeskommunen i prioritert rekkefølgje. Saksopplysningar / fakta Formålet med ordninga er å skape eigna lokale, bygningar og arenaer for ulike kulturelle aktivitetar. Tilskotet kan gå til kulturhus, fleirbrukslokale eller spesiallokale for kunst og kultur som til dømes bibliotek og museumsbygg. Midlane skal gå til nybygg, ombygging og modernisering, ikkje til vedlikehald og drift. Tilskotet kan utgjere 1/3 av godkjent prosjektkostnad, maksimalt kroner. Fylkeskommunen har valt å prioritere tiltak som skal redusere energiforbruket og kulturbygg som samlar ulike kulturaktivitetar. Kommunen skal sikre at søknadane fyller dei formelle krava og gjere ei politisk prioritering av søknadane. Vedlagt ligg retningsliner for tilskot. Der står det meir om kven som kan søkje, søknadsfristar, vedlegg som skal følgje søknaden og krav til desse, tilskotssum og andre vilkår. Det har vore informert om ordninga i lokalavisa, på heimesida og på facebook.

24 Det har kome inn to søknadar. Ein frå Nord- Vågsøy kulturhus SA og ein frå Kulturhuset Turnhallen. Nord-Vågsøy kulturhus: Raudeberg samfunnshus er frå 1953 og er pr i dag i dårlig stand og ikkje universelt utforma. Ei gruppearbeider no med å få på plass eit nytt kulturhus på Raudeberg. Det er tenkt at Nord-Vågsøy kulturhus skal ha potensiale for utleige til: lag og organisasjonar øvingslokale for kor og musikk seniordans, teater- og revyscene møtelokale, barn- og leikerom lokalt utleige som til t.d. minnestunder, konfirmasjon, barnedåp, bryllaup og julebord kafé med bl.a. pensjonisttreff, fotballkveldar, quis, bingo utleige til næringslivet. Møter og kurs. godt utstyrte møteromsfasilitetar med m.a. fibertilknytning cateringkjøkken med avtale om matlevering 2- eller 3 deling av storsal for å huse fleire arr. samtidig bygdearrangement med dans- og revy. samarbeid med kommunale møter, LO osb.. Nord-Vågsøy kulturhus vil vere eit energisparande lokale. Og vil nytte elektrisk ventilasjon etc. som allereie er i bygget. Søknadssum: kr ,- av total prosjektsum kr ,- Dugnad, lån og eigenkapital dekker resten av finansieringa. Kulturhuset Turnhallen: Turnhallen vart bygd tidleg på 1920-talet og har i alle år vore eit hus fylt med kulturelle aktivitetar. Huset er i dag drive av tre medeigarar; Stiftelsen Klokkergården, Musikklubben og Teateret Måløy. Medeigarane har eit ønske om å ta vare på historia til huset og vidareutvikle Turnhallen som eit viktig kulturhus for heile kommunen. Turnhallen har i dag blitt eit multifunksjonelt hus, der bl.a. Vågsøy kommune er leigetakar til kino og ungdomsklubb. Andre aktivitetar i huset er dansestudio, musikklokale, teatersal, songøvingsrom, biljardrom, eit mindre kjøken og eit storkjøken. Turnhallen vert også nytta til lokalt utleige som t.d. konfirmasjon, barnedåp, bryllaup og julebord. Det er avgjerande for vidare drift av Kulturhuset Turnhallen at bygget utvendig moderniseras til ein meir varig standard som krev lite vedlikehald og som samtidig varetek det estetiske utrykk huset har i dag. Søknadssum: kr ,- av total prosjektsum kr ,- Dugnad, lån og eigenkapital dekker resten av finansieringa.

25 Vurdering / konsekvensar Dei lokale kulturhusa som vi har i kommunen er viktige for eit variert kulturliv. Bygga er samlande for dei som bur i kommunen og viktige arenaer for det lokale organisasjonslivet. Rådmannen tilrår oppvekst og kulturutvalet å prioritere Nord-Vågsøy kulturhus som nummer ein og Kulturhuset Turnhallen som nummer to. Vedlegg: Dok.nr Tittel på vedlegg Desentralisert_ordning_kulturbygg_retningsliner_vedteke_2013.pdf

26 Retningsliner for tilskot til kulturbygg i Sogn og Fjordane. Desse retningslinene definerer krava og omfang av desentralisert ordning for tilskot til kulturbygg. Ordninga er finansiert av overskot frå statlege spel, kalla spelemidlar. Omfanget av årleg tildeling vert vedteke ved kongeleg resolusjon, fordelt av Kulturdepartementet og forvalta av fylkeskommunen. Retningslinjene har to delar. Den fyrste er fastsett av Kulturdepartementet, gjeldande frå 1. januar Del 5 og 6 i retningslinjene frå Kulturdepartementet er utelatt frå dette dokument, då dette gjeld krav til fylkeskommunen. Den andre delen er fastsett av Sogn og Fjordane fylkeskommune. 1. Vilkår for tilskotsordninga fastsett av Kulturdepartementet: 1.1. Føremål Tilskota skal bidra til eigna lokale, bygningar og arenaer ute som gjev rom for ulik kulturell verksemd. Tilskot kan gjevast til kulturhus, fleirbrukslokale eller spesiallokale for kunst og kultur, som bibliotek, bygg for museum eller andre kulturverntiltak, scenekunstlokale, konsertsal eller formidlingslokale for biletkunst. Midlane kan nyttast til nybygg, ombygging og modernisering av kulturbygning, men ikkje til vedlikehald eller drift Vilkår for tilskot Lokala må vere planlagt ut frå definerte behov og bør vere fleksible. Kulturhusa bør lokaliserast sentralt i lokalsamfunnet eller regionen. Bygget skal i størst mogeleg grad fungere som kulturelle møtestader for alle grupper. Lokala skal vere opne for all lovleg kulturverksemd. Ingen må stengast ute av religiøse, sosiale eller politiske omsyn Utforming Bygg som mottar tilskot skal utførast i samsvar med dei til kvar ei tid gjeldande reglar i plan- og bygningslova, jf. bl.a. 29 i plan- og bygningslova. Fylkeskommunen må medverke til at bygga vert hensiktsmessige ut frå føremåla for prosjekta Kvalitetssikring av planane Planane for tiltaket må kvalitetssikrast med omsyn til funksjonalitet. Fylkeskommunen må i kvalitetssikringa av planane hente inn uttale frå relevant fagleg hold med mindre fylkeskommunen har slik kompetanse. Riksteatret kan kontaktast i kvalitetssikringa av planar om scenekunstlokale.

27 Universell utforming Kulturlokala eller -arenaer som tek i mot tilskot skal være universelt utforma i samsvar med plan- og bygningslova og forskrifter til denne, sjå Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift). Dette gjelder både tilskot til nybygg og til rehabilitering, modernisering eller ombygging Arkitektonisk utforming Kulturbygget eller utandørsarenaen må gjevast ein god arkitektonisk utforming i samsvar med bygningen eller arenaen sin funksjon og etter reglar gjeve i plan- og bygningslova Trygd Kulturbygg som tek imot tilskot skal nyttast til kulturføremål i minst 20 år etter at midlane er utbetalt. Fylkeskommunane må sjå til tilstrekkeleg tryggleik for tilskotet i denne perioden. Dette kan gjerast ved krav om at søkjarane eksplisitt pliktar seg til å stille lokala til disposisjon for kulturformål i 20 år. Av fylkeskommunane sine retningsliner kan det gå fram at bruksendring til anna enn kulturføremål ikkje kan skje utan skriftleg førehandsgodkjenning frå fylkeskommunen Tilskotssatsane Tilskotet kan utgjere inntil 1/3 av godkjende prosjektkostnader for kulturbygget. For søkjarar som har krav på refusjon av meirverdiavgift skal tilskotsdelen på 1/3 regnast ut frå prosjektkostnadene med fråtrekk av meirverdiavgift. Om kulturbygget skal lokaliserast saman med andre verksemder, skal det gjerast ei kostnadsdeling av fellesareal og sambruksareal Vilkår som kan fastsetjast av fylkeskommunane I tillegg til vilkåra i del 1 kan den enkelte fylkeskommune fastsette nærare vilkår for søknadar om tilskot, mellom anna: opplysningar om funksjon, aktivitetar, behovsunderlag og søkjar teikningar med tilhøyrande omtale av prosjektet prosjektbudsjett, med avsetningar til kunst, usikkerhet og reserve dokumentasjon av gjennomførings- og fullfinansieringsansvar framdriftsplan finansieringsplan eigaransvar etter at tiltaket er ferdig driftsfinansiering og plan for forvaltning, drift og vedlikehald. Søknadane må innehalda dei opplysningane som er naudsynt for at fylkeskommunane skal kunne oppfylle rapporteringskrava kulturdepartementet stiller i del 6 av sine retningsliner Kunngjering og søknadsfristar Fylkeskommunane skal kunngjere at det kan søkjast om tilskot frå den desentraliserte ordninga for tilskot til kulturbygg. Den enkelte fylkeskommune sine retningslinjer for ordninga skal gjerast tilgjengeleg for potensielle søkjarar.

28 Søknadane skal fremjast gjennom den kommunen der bygget skal liggje. Fylkeskommunane fastset frist for kommunane sin innsending av prioriterte innstillingar av søknader. Kommunane avgjer søknadsfrist i eigen kommune Klagerett Forvaltningslova 28 andre ledd gjev søkjar rett til å klage på enkeltvedtak. Vedtaket kan klagast inn til det forvaltningsorganet som er nærast overordna det forvaltningsorganet som har gjort vedtaket. Kulturdepartementet er klageinstans for vedtak gjort av fylkeskommunane i saker vedrørande forvaltninga av denne ordninga. I fylkeskommunane sine svar til søkjarane om vedtak, skal det blant anna gjevast opplysningar om rett til å klage og klagefrist, jf. forvaltningslova 27 tredje ledd. 2. Vilkår for tilskotsordninga fastsett av Sogn og Fjordane fylkeskommune: 2.1. Fylkeskommunale prioriteringar: Følgjande søknadar skal prioriterast ved tildeling av midlar: Tiltak som reduserer energiforbruket, (ENØK- tiltak) Kulturbygg som samlar ulike kulturaktivitetar 2.2. Kommunane si rolle: Kommunen skal sikre at søknadane fyller dei formelle krava, og gje uttale om behovsvurderinga Når det ligg føre fleire søknadar frå ein kommune, inkludert regionale og interkommunale tiltak, skal det liggje føre ei politisk vedteken prioritering av søknadane Søknaden skal sendast digitalt gjennom Kommunen skal opprette anleggsnummer og verksemd for søkjar. Det er søkjar som skal leggje inn søknaden med alle vedlegg i Kommunen skal sikre at dette er riktig gjort og deretter overføre søknaden til fylkeskommunen innan vedteken søknadsfrist Kven kan søkje Søkjarar om tilskot til kulturbygg kan vere: Kommunar og fylkeskommune Friviljuge lag og organisasjonar Aksjeselskap/allmennaksjeselskap og kommunale føretak Stiftingar Andre samanslutningar Det vert ikkje opna for å gje tilskot til tiltak eller organisasjonar der føremålet er organisasjonen eller privatpersonar sin eigen økonomiske vinning. Går eit kulturbygg med overskot skal overskotet nyttast til vidare drift eller vidare investering i kulturbygget Søknadsfrist: Kommunane skal overføre søknadar frå sin kommune til Sogn og Fjordane fylkeskommune innan 30. april kvart år.

29 2.5. Tilskotssum: Minste tilskotssum er kr Minste tilskotssum til tiltak som gjev universell utforming er kr Maksimal tilskotssum: Då omfanget av denne desentraliserte tilskotsordninga er avgrensa er det naudsynt å setje ein maksimal tilskotssum for kvart tiltak. Tilskot kan utløysast gjennom ein søknad, eller gjennom fleire. Omfanget av samla tilskot vert rekna frå første gjevne tilskot innanfor ein 20 årsperiode. Lokalt kulturbygg: Eit lokalt kulturbygg kan maksimalt innanfor ein 20 årsperiode få tildelt kr Kulturbygg med regional funksjon: Eit kulturbygg med regionale funksjonar kan maksimalt innanfor ein 20 årsperiode få tildelt kr I dei tilfelle der eit lokalt kulturbygg delvis har regionale funksjonar kan hovudutval for kultur gjere skjønsmessige vurderingar av samla tilskot Andre vilkår: Bruksendring til anna enn kulturføremål kan ikkje skje utan skriftleg førehandsgodkjenning frå fylkeskommunen Opphør av aktivitet eller endring av bruken av kulturlokala skal meldast til fylkeskommunen dei fyrste 20 åra etter at tilskot er gjeven. Fylkeskommunen kan då kalle attende heile eller delar av tilskotet Søkjar skal dokumentere rett til bruk av eigedom og anlegg i minimum 20 år. Retten skal ha heimel i eit av følgjande forhold: Tinglyst eigedomsrett, som skal dokumenterast av utskrift av grunnboka. Tinglyst feste/ leigeavtale og stadfesta utskrift av grunnboka For anlegg på kommunal eller fylkeskommunal grunn skal det leggjast fram ei avtale med grunneigar om bruk av denne Avgrensingar: Det er eit grunnleggande prinsipp at spelemidlar ikkje skal gjerast om til forteneste for private fortenestebaserte aktørar Følgjande vedlegg skal følgje søknad: Dokumentasjon på kven som er eigar av tiltaket/ bygget Framdriftsplan Skriftleg presentasjon av tiltaket, inkludert ei behovsvurdering Teikningar av tiltaket Detaljert kostnadsoverslag for tiltaket. Administrasjonskostnadar, medrekna utgifter til revisjon, kan maksimalt utgjere 5 % av godkjend totalkostnad. Finansieringsplan. Denne skal gjere greie for finansieringa av dei samla kostnadane med tiltaket. All finansiering skal vere dokumentert.

30 Ved ombygging, modernisering og rehabilitering skal det liggje ved omtale av eksisterande drift og bruk av kulturbygget. Plan for bruk, drift og forvaltning av kulturbygget. Planen skal mellom anna gje opplysningar om brukstid og brukargrupper. Tinglyst rett til bruken av grunnen lokala står på, minimumstid er 20 år Utbetaling: Utbetaling av tilskot skjer i samsvar med framdrift og likviditetsbehov. Sluttutbetaling skjer etter at ferdigattest og revidert rekneskap er lagt fram. Rekneskapen skal reviderast av kommunerevisjonen. Inntil revidert rekneskap ligg føre skal fylkeskommunen halde attende minst 20 % av tilskotet Definisjonar: Kulturbygg er eit frittståande bygg eller delar av eit bygg der funksjonaliteten gjev rom for ulik kulturell verksemd. Nybygg: eit nytt bygg kan vere eit komplett nytt kulturbygg, men og eit eksisterande bygg som endrar funksjonalitet til kulturbygg. Ombygging vert å rekne som endring av funksjonaliteten ved eksisterande areal eller gjennom påbygging av eksisterande byggningsmasse. Modernisering er å rekne som ei oppgradering av eksisterande areal og funksjonar, slik at kvaliteten og funksjonen er i tråd med moderne kvalitetskrav, teknologi, miljøkrav m.m. Rehabilitering er istandsetting av ei eining, ein bygning eller delar av denne for oppgradering til nåtidig føremål og kvalitetskrav. Lokalt kulturbygg: Eit lokalt kulturbygg er eigd av ein organisasjon og har som målgruppe brukarar frå eit avgrensa geografisk område innan eigen kommune. Kulturbygg med regionale funksjonar: Eit kulturbygg med regionale funksjonar kan eigast av ein eller fleire aktørar. Målgruppa og brukarane skal vera innbyggjarar i fire eller fleire kommunar. Funksjonane og kvaliteten på tilboda skal ha høg kvalitet og ha regional interesse. Har bygget ein scene skal denne tilfredstille Riksteateret sine krav til å nytte scenen. Vedlikehald er tiltak med det føremål å oppretthalde ein tilstand som gjer ei eining i stand til å utføre sin funksjon og som hindrar forfall. Vedlikehaldet har som mål å oppretthalde den kvalitet og funksjon eininga hadde då den var ny.