STYRK VÅR FRIVILLIGE REDNINGSTJENESTE!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STYRK VÅR FRIVILLIGE REDNINGSTJENESTE!"

Transkript

1 STYRK VÅR FRIVILLIGE REDNINGSTJENESTE! Den frivillige redningstjenestens rammer for innsats i årene fremover. Styrking og utvikling av bærebjelken i den norske redningstjenesten. Bilder: KARG NFS NGF NRRL NSSR RKHK NRH NAK RBS 1

2 1 FORORD FRA FRIVILLIGE ORGANISASJONER REDNINGSFAGLIGE FORUM (FORF) Organisasjonene i den frivillige redningstjenesten er bærebjelken i vår redningstjeneste. Ressursene er lokalt forankret, robust og kompetent. De ulike organisasjonene i FORF representerer mange former for beredskap. Fra hav til høy topp. Fra innsats i katastrofe til opplæring i førstehjelp. Bredden er enorm, engasjementet er kanskje enda større. Redningstjenesten vår er bygget på et helhetlig verdigrunnlag. Det er ikke bare økonomiske og samfunnsmessige hensyn som danner grunnlaget for vår redningstjeneste. Viktigst er det at tjenesten forvalter noe av det mest sentrale i vår kultur: Respekten for menneskelivet og solidariteten oss i mellom når noen trenger hjelp Grunnlaget for den norske redningstjenesten Når skredet går, båten synker eller et barn er savnet. Når en klatrer skader seg eller en flomkatastrofe rammer. Den frivillige redningstjenesten responderer med mannskaper og materiell for å yte innsats. Vi gjør innsats når andre ressurser er satt ut av spill på grunn av stengte veier og dårlig vær. Nøkkelen til beredskapen er at den er lokalt forankret. At det er bygda selv som lager sin redningstjeneste. Den frivillige redningstjenesten har solide historiske røtter. Både Norsk Folkehjelp og Røde Kors etablerte sin frivillige beredskap så tidlig som i trettiårene. Før den tid var det var prinsippet at nabo hjalp nabo. Det er nettopp denne solidariteten som er selve grunnlaget for organisasjonene i den frivillige redningstjenesten i dag. Vi ser at tjenesten har bidratt med kompetanse og personell til det som etter hvert har blitt slagkraftige nødetater og den øvrige delen av den profesjonelle redningstjenesten. Fortsatt så er våre organisasjoner en viktig rekrutteringskilde for den profesjonelle delen av den norske redningstjenesten. Prinsippet om en integrert og samordnet redningstjeneste som har samvirkeprinsippet som grunnlag for innsats er tilpasset våre naturgitte og demografiske forhold. Nettopp samvirkeprinsippet innebærer at alle aktører i redningstjenesten bidrar med sine ressurser på beste måte for å løse oppdraget. Vi 2

3 ser med andre ord også i samvirkeprinsippet en videreføring av de verdiene som historisk har ligget til grunn for utviklingen av den norske redningstjenestemodellen. Vi sier gjerne at redningstjenesten er helhetlig og har et skadeforebyggende fokus. Vi har ikke rom for superhelter, vi vil ha sterke lag som sammen løser oppdraget. Vi er forpliktet av samvirkeprinsippet og levende opptatt av de verdiene som ligger i en slik tilnærming. At den frivillige redningstjenesten har ressurser som er god skolerte for oppgavene vi møter er hevet over enhver tvil, noe vi ser hver uke gjennom flere innsatser for å berge liv. Men i tillegg til at vi løser oppdraget når det gjelder så er det mange viktige ringvirkninger ved å ha en frivillig redningstjeneste. Lokal trygghet, kjennskap til naturen der man skal yte innsats, forebyggende arbeid og ikke minst egenverdien av å bidra til fellesskapet gjennom frivillig arbeid. Målet med dokumentet er å se på hvordan vi kan styrke den frivillige redningstjenesten og dermed hele den norske redningstjenesten. Vi inviterer også andre til å bidra i den nasjonale dugnaden vår felles redningstjeneste! Avslutningsvis retter styret i FORF en stor takk til de som har bidratt til at vi i dag har en omforent strategi å jobbe ut fra. Både deltakere i debattene under årsmøtet i 2007, og på lederkonferansen i FORF. Spesiell takk til Jim Olav Hansen (NRH) og Jon Halvorsen (NFS) som har ført dokumentet i pennen. FORF styre, den 25. august 2007 Odd Kulø Stein Tronstad Ole Gladsø Jon Halvorsen 3

4 Å vokse opp i redningstjenesten handler om at man som ungdom får en forståelse for det å hjelp andre, at man lærer å ta et større ansvar en bare seg selv. Vi er opptatt av likeverd og medmenneskelighet. Det er disse holdningene som skal ligge i bunnen når vi går i gang med skredkurs, scooteropplæring, ambulansekurs og opplæring i ettersøkningstjeneste. Redningstjenesten er for mange en livsstil der man gjennom et helt livsløp bidrar med innsats på forskjellige områder og i skiftende omfang. Det er dette engasjementet jeg vil at vi skal ta vare på! 4

5 2 INNHOLD 1 Forord 2 Innhold 3 Oppsummering 4 Om planen 5 Situasjonen i dag 6 Ressursene 7 Satsingsområder 8 Milepælsplan 9 Kontaktinformasjon Av og til tenker jeg på de ulykkene som ikke skjedde fordi vi var i beredskap. Den beste medisin er forebyggende arbeid 5

6 3 OPPSUMMERING De frivillige redningsorganisasjonene er ryggraden i den norske redningstjenesten. Med et stort antall mannskaper fordelt over hele landet utgjør våre totale ressurser en betydelig beredskap. Våre organisasjoner har ikke begrenset seg til innsats i redningstjenesten når uhellet inntreffer, vi har også fokus på skadeforebygging og opplæring. Frivillige organisasjoners redningsfaglige forum (FORF) vil med dette dokumentet sette søkelys på den manglende forankringen for ressursene i den frivillige redningstjenesten. Forankring betyr her både deltakelse i beslutningsprosesser, formelt regelverk og økonomiske forutsetninger for deltakelse. Den frivillige redningstjenesten er i dag underfinansiert, noe som medfører begrensede muligheter for deltakelse og utvikling. Et løft i vår økonomi vil gi vesentlig styrking av den totale norske redningstjenesten. I den norske redningstjenesten er det ingen felles nasjonal strategi for utvikling av tjenesten og det er heller ingen etablerte arenaer eller organer som har ansvar for å bidra til utvikling av redningsfaglighet eller skape samvirke utover det vi finner på operativt nivå. For den frivillige redningstjenesten er det viktig at vi bidrar til å fortsatt utvikle faglighet og samhandling innenfor redningstjenestens omfattende virkefelt. Det norske samfunnet er i endring. Styrket privatøkonomi, økte krav til den enkelte i arbeidslivet og endringer i fritidstilbud bidrar til å utfordre den frivillige redningstjenesten. Deler av redningstjenesten har utfordring med rekruttering, status og ikke minst tilgang på ressurser i normal arbeidstid. Det er viktig at vi analyserer samfunnsendringer som påvirker forutsetningene for effektiv redningstjeneste; og at vi i fellesskap utvikler strategier for å understøtte prosesser og tiltak som gjør deltakelse mulig. 6

7 Viktige mål for oss Vår hovedkonklusjonen er at vi er i en brytningstid for den frivillige redningstjenesten. Modellen vi har i Norge er robust og har kvaliteter i seg som ikke lar seg erstatte med andre tilnærminger. Vi har i dette dokumentet vist at det er behov for en helhetlig satsing rundt den frivillige redningstjenesten og at man må ha en samlet plan for tiltak som på ulike måter kan bidra til å styrke og utvikle en lokalt forankret, robust og fremtidsrettet frivillig redningstjeneste. Det viktigste enkelttiltaket for å sikre en god frivillig redningstjeneste er en økning av rammeoverføringen fra Justisdepartementet til de frivillige organisasjonene i redningstjenesten. Vi tror at potten må mangedobles. Dette vil tross alt være billigere enn alle andre løsninger! Vi trenger at den frivillige redningstjenesten er synlig i de prosessene som påvirker vår operative hverdag. Samvirkeprinsippet må fungere gjensidig og på en slik måte at alle offentlige aktører understøtter oss. Vi har også behov for et fast kontaktpunkt som har ansvar for å ivareta vår tjeneste. Vi har behov for at man tar opp og drøfter de samfunnsforholdene som påvirker vår operative hverdag. Vi trenger en debatt om forholdet til partene i arbeidslivet, organisering av tjenesten vår og hvordan vi skal spille sammen med de øvrige ressursene i redningstjenesten. Den frivillige redningstjenesten må settes på dagsorden! Den frivillige redningstjenesten har behov for at både de formelle og de økonomiske rammer rundt vår tjeneste styrkes. Det er et viktig mål for FORF at vi har god samhandling mellom alle aktører i redningstjenesten. Et internt mål er at FORF skal fungere som en god rammeorganisasjon for den frivillige redningstjenesten og bidra til at vi samlet har en god stemme inn i offentlige prosesser som påvirker vår operative hverdag. Det er også et mål å skape større samhandling mellom alle aktører som har ansvar og oppgaver innenfor redningstjenesten. Alle steder der økt samhandling og forpliktelse vil øke vår evne til effektivt å redde liv og begrense skade bør det settes inn tiltak som bidrar til nettopp dette. 7

8 TIL ETTERTANKE Utgangspunktet for dokumentet er at vi sammen skaper vår redningstjeneste. Alle har et ansvar og et eierskap til den norske redningstjenesten. Derfor har vi satt opp noen spørsmål til leseren av dette dokumentet. Bruk spørsmålene som et utgangspunkt for refleksjon, debatt og tiltak i ditt nettverk, din organisasjon eller etat. 5 spørsmål til en politiker som er opptatt av redningstjeneste Kjenner du til de utfordringene den frivillige redningstjenesten har i dag? Har du god kontakt med den frivillige redningstjenesten og muligheten til å ta organisasjonen på pulsen i ditt daglige politiske arbeid? Tenker du på oss i alle spørsmål som angår redningstjeneste? Ser du betydningen av det lokale og helhetlige arbeidet som legges ned? Tror du - som oss - at det er behov for en skikkelig pakke som belyser den situasjonen redningstjenesten er i dag? 5 spørsmål til representanter i den kollektive ledelsen i LRS Behandles alle FORF organisasjonene likeverdig i politidistriktet? Tar representanten for de frivillige sitt ansvar som et bindeledd for de ni organisasjonene som vedkommende skal representere? Er øvelser, møter og aktivitet lagt opp slik at de frivillige i redningstjenesten kan delta? Er det reell dialog om planverk og utvikling av redningstjenesten lokalt? Passer dere på at alle kjenner hverandre også personlig? 5 spørsmål til en profesjonell aktør i redningstjenesten, en etat eller avdeling Jobber din etat aktivt med å understøtte den frivillige redningstjenesten der det er naturlig? Er dere oppatt av prinsippet om samvirke og de verdiene som ligger til grunn for vår nasjonale redningstjenestemodell? Er det reell mulighet for de frivillige til å delta i viktige strategiske prosesser som påvirker hvordan vi utøver redningsfaglighet? Er det områder der dere kan ta initiativ til å styrke samhandling og samarbeid? Hvordan er den frivillige redningstjenesten belyst i deres etatsinterne utdanning? 5 spørsmål til intern debatt i en FORF organisasjon Tanken bak FORF, ideen om en nasjonal paraply som koordinerer faglig og politisk arbeid, hvor sterkt står den i deres organisasjon? Er det mer din organisasjon kan gjøre for å styrke fellesskapet? Kan organisasjonene samarbeide enda tettere på viktige områder, blant annet gjennom å gjensidig utnytter hverandres ressurser og nettverk? Hvordan fungerer det daglige samarbeidet ute i felt? Kan dere bidra med enda mer inn i FORF? 8

9 4 OM PLANEN Formålet med planen Planen skal bidra til økt samhandling og felles strategier for den frivillige redningstjenesten i Norge. Viktige spørsmål i planen er: Hvilke økonomiske rammer må til for å sikre kvalitet, rekruttering og økt samhandling? Hvor står vi i dag og hvor vil den frivillige redningstjenesten og hva ønsker nasjonale myndigheter? Planen vil gi en felles forankring for mål og utfordringer for den frivillige redningstjenesten. I dag er det ni organisasjoner som utgjør den frivillige redningstjenesten i Norge. For at samhandlingen skal fungere godt mellom organisasjonen er det viktig at vi legger til grunn noen felles mål og benytter våre samlede ressurser på en effektiv måte. Hovedkonklusjonene i dette dokumentet skal kommuniseres både internt og eksternt av organisasjonene individuelt, og i fellesskap gjennom FORF der det er naturlig. Bakgrunn Det finnes i dag ikke en felles fremstilling av mål og utfordringer for den frivillige redningstjenesten. FORF har en viktig funksjon som rammeorganisasjon for den frivillige redningstjenesten. FORF er høringsinstans i viktige saker og bidrar til å samle ressursene i den frivillige redningstjenesten under en felles paraply. For FORF er det viktig at politiske mål er gjennomdrøftet og godt forankret i organisasjonene, slik at vi sammen kan bidra til å skape bevisstgjøring rundt verdien av en frivillig redningstjeneste og ikke minst jobbe for at vi skal ha rammevilkår som gjør at vi kan operere trygt og effektivt. 9

10 5 SITUASJONEN I DAG Kort om den frivillige redningstjenesten i Norge Den frivillige redningstjenesten i Norge er en unik ressurs. Landsomfattende, lokalt forankret og robust. Vi har et bredt fokus, både gjennom søk- og redningsoppdrag, forebyggende tiltak, ungdomsarbeid og beredskap fra sjø til fjell. I den frivillige redningstjenesten legges det ned et enormt engasjement gjennom hele året som er beregnet tidligere til å være mellom 2 og 3 millioner timer med innsats. Den totale beredskapen med mannskaper hele døgnet/hele året er selvfølgelig mye større. Den frivillige redningstjenesten stiller høye krav til utdanning og kompetansen. De aller fleste vil bidra hvis de kan arbeide med faget og ikke bruke all sin fritid for å drive inntektsbringende tiltak. Dette er en balansegang som vi møter daglig. Det er et mål at alle personer i den frivillige redningstjenesten skal inneha høy kompetanse, kunne ta vare på seg selv under alle værforhold og bidra i en samhandling for å løse de fleste typer oppdrag. Den frivillige redningstjenesten skal aldri ta seg betalt for beredskapen. Her sparer samfunnet store beløp. Det den frivillige redningstjenesten behøver er en sterkere økonomisk ryggrad for å drive utdanning, rekruttering og samhandling. Med et samfunn i endring hvor det er store endringer i frivilligheten, økte krav til responstid, forutsigbarhet og profesjonalitet, må den frivillige redningstjenesten også utvikles. Dette er krevende prosesser. 10

11 Om Frivillige organisasjoners redningsfaglige forum (FORF) FORF er paraplyorganisasjonen for den frivillige redningstjenesten i Norge. Organisasjonene representerer et bredt register innenfor redning. Enten det er i sjø, land eller i luften. FORF har som formål: Å være et samarbeidsorgan for de frivillige organisasjonene som er engasjert i den norske redningstjenesten Å fremme medlemsorganisasjonenes redningsfaglige kompetanse Arbeide for utvikling av standarder for taktisk, praktisk og tekniske metoder til bruk for medlemsorganisasjonenes arbeid innen redningstjenesten der dette er naturlig Arbeide for et godt samarbeid mellom medlemsorganisasjonene og de redningsfaglige myndigheter Arbeide for utarbeidelse av felles faglitteratur der det er naturlig og mulig Arbeide aktivt for å synliggjøre behovet for de frivillige organisasjonene særlig overfor politiske myndigheter Arbeide aktivt for å skaffe nødvendig offentlig økonomisk støtte til medlemsorganisasjonene. Den frivillige redningstjenesten i Norge: FORF representerer de ni store organisasjonene i frivillige redningstjenesten. FORF har ressurser fordelt over hele landet. Disse organisasjonene er: Norsk Grotteforbund Norsk Radio Relæ Liga Norsk Folkehjelp Sanitet Norske Redningshunder Sjøredningskorpsene i NSSR Rovernes Beredskapsgruppe Norges Røde Kors Hjelpekorps Kontaktutvalget for de alpine fjellredningsgruppene Norsk Aeroklubb 11

12 Organisasjonene i FORF har beredskap som spenner seg fra åpent hav til krevende alpin fjellredning. Den frivillige redningstjenesten er landsdekkende. Kort oppsummert kan man si at vi har beredskap for: Bruk av hunder til søk under alle forhold Mannskaper til søk og redning under alle forhold Båtressurser til bruk i sjø og vann Ressurser til forsterkning av samfunnets innsats ved katastrofer og større hendelser Evne til å støtte aksjoner med fly Evne til å støtte aksjoner med samband som gir dekning under alle forhold Ressurser til alpin fjellredningstjeneste alene eller sammen med helikopterressurser Ressurser til redning i grotter Grunnlaget for beredskapen er at vi har menneskelige ressurser, materielle ressurser, en daglig aktivitet og en utdanning som samlet skaper ressurser som er kompetente og i stand til å løse oppdragene. I den frivillige redningstjenesten finner en mange typer utdanning. Det kan dreie seg om: Maritim opplæring på en rekke områder Akuttmedisinsk opplæring på mange nivåer Utdanning av hunderessurser på flere områder Utdanning av egne operative ledere Utdanning av instruktører Fagkurs innen en rekke områder (snøskred, ulike kjøretøy, spesielle former for beredskap) Utdanning innen søk og redning barmark og snødekt mark med ulike metoder Utdanning innen alpin fjellredning og grotteredning Utstrakt øvelsesaktivitet og egentrening for å holde kompetanse vedlike 12

13 Den frivillige redningstjenesten har mange sterke sider som bidrar til å gjøre tjenesten robust og egnet for innsats når det er påkrevet, kort oppsummert er dette: Alle ressurser har tilpasset redningsfaglig opplæring og gode etablerte systemer for kvalitet og beredskapsplanlegging Beredskapen er basert på frivillighet med alt hva dette innebærer både menneskelig, når det gjelder innsatsvilje og ikke minst økonomisk Den frivillige redningstjenesten har personell som er opptatt av utvikling av faglighet på området. Vi har alltid vært langt fremme med å hente inn impulser fra internasjonale miljøer og utvikle egen faglitteratur og ny kunnskap. Den frivillige redningstjenesten jobber med forebygging, opplæring av befolkningen på viktige områder som sikkerhetstenking og førstehjelp Tjenesten er lokalt forankret, det fører til at ressursene kjenner fjell og farvann der de opererer til daglig. Ressursen er ikke avhengig av flyvær eller åpne veier for å fungere. Vi er den eneste store nasjonale ressursen som har evne og kapasitet til å funger under gitte værmessige forhold Å håndtere potensielt høy risiko på en kompetent måte handler om solid utdanning, lang erfaring og en god porsjon refleksjon. Presset kan være høyt når det er mulig å redde liv, men vi må ha trygge marginer. Jeg tenker av og til om oss som den profesjonelle frivilligheten kanskje et underlig bilde, men vi kan aldri akseptere noe annet en å være best i alt vi gjør Objektiv vurdering av verdien av en frivillig redningstjeneste Vi har i dag ikke grunnlag for å tallfeste verdien av den frivillige redningstjenesten. Spørsmålet er om det er mulig å tallfeste verdien av en frivillige redningstjeneste. Den frivillige redningstjenesten representerer verdi i form av: Menneskeliv som reddes Begrensning av skade gjennom funn av savnede personer og evakuering av skadde Forebygging av skade som følge av opplæring og opplysningsarbeid Forebygging av at redningsaksjoner blir startet gjennom tilstedevakt og beredskap Ekstremt store ressurser som står i døgnkontinuerlig beredskap uten kostnad for samfunnet 13

14 Bidrag til å skape trygghetsfølelse og eierskap til redningstjenesten lokalt Ungdomsarbeid som har ringvirkninger direkte for redningstjenesten og indirekte for samfunnet redningstjenesten virker i Tilstedevakt i fjellet på et høyt antall vaktstasjoner Spesielt materiell i form av båter, biler, scootere, terrenggående kjøretøy, store menger sambandsmateriell, utstyr til alpin redning etc. Utdanning av mannskaper på deres frivillige tid og ved hjelp av frivillige ressurser noe som gir høyt kompetente folk til en meget lav kostnad. Personlig utstyr som for den enkelte representerer betydelige kostnader. Å tallfeste verdien av en frivillig redningstjeneste blir en vanskelig øvelse. Men om vi lager en økonomisk modell der vi legger til grunn at all beredskap, utdanning, øvelse og innsats skal være betalt og i tillegg tar med egenaktiviteten og utstyret den enkelte har og det materiellet og bygningene som er i den frivillige redningstjenestens eie så vil man fort komme opp i milliardsummer. Dersom man i tillegg forsøker å tallfeste verdien av forebyggende arbeid og av det å redde liv blir bildet enda mer tydelig. Samfunnet oppnår med andre ord store økonomiske fordeler av en frivillig redningstjeneste og vil dersom samfunnet ønsker å erstatte dette med tilsvarende profesjonelle ressurser måtte belage seg på utgifter i mange-milliardersklassen samtidig som man også vil miste mange av tillegsgevinstene av å ha en frivillig modell. Det blir viktig for FORF å synliggjøre at nettopp en styrking av en frivillig modell med noe bedre økonomi og ikke minst større samhandling og samvirke vil gi stort utbytte for fellesskapet.. Det tar om lag tre år å trene frem en ekvipasje (hund og fører) til godkjenning og det koster en hundefører om lag kr ,- i hver enkelt disiplin (ettersøkning og lavine). I tillegg kommer utgifter ved regodkjenninger, vedlikehold av nivå og personlig utstyr. Dette øker totalkostnaden betraktelig 14

15 Norske Redningshunder Beredskap Norske Redningshunder er en landsomfattende humanitær organisasjon hvis formål er å utdanne hunder til bruk i redningstjenesten, og å spre opplysning om hundens muligheter til å finne mennesker som er savnet. Ressurser i redningstjenesten Organisasjonen bidrar med topptrente hunder innenfor områdene søk etter savnet barmark, søk etter savnet om vinteren, søk i skred og spesialtrente hunder til søk i ruiner. Norske Redningshunder deltar i gjennomsnitt i 200 leteaksjoner hvert år. Utdanning Organisasjoner har en omfattende utdanning av hundeførere og hunder innen de ulike innsatstypene. Utdanning av en hundeekvipasje krever flere år med innsats. De største utfordringene Det stilles høye krav til vårt mannskap og NRH må ivareta det høye nivået vi har i dag. Det må også gis rom for utvikling / kompetanseheving som er større enn i dag. Dette er kostnadskrevende tiltak som NRH må finne inndekning for. 15

16 Norsk Folkehjelp Sanitet Beredskap Norsk Folkehjelp er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon. Organisasjonen arbeider aktivt i det norske samfunnet, internasjonalt, med ungdom og i den norske redningstjenesten gjennom sin Norsk Folkehjelp Sanitet. Norsk Folkehjelp Sanitet er landsdekkende og organisert med 80 sanitetsgrupper fordelt på 6 regioner. Totalt er det ca 2500 mannskaper som er aktive i vår beredskap. I 2007 (pr ) har vi vært utkalt på 97 søk og redningsoppdrag. Norsk Folkehjelp Sanitet utdanner befolkningen i førstehjelp, har et omfattende ungdomsarbeid og jobber aktivt med ulykkesforebygging gjennom kurs og opplysningsarbeid. Ressurser i redningstjenesten Beredskapen knytter seg til søk etter savnet, ulike redningsoppdrag, evakuering av syke og skadde utenfor vei og beredskap for innsats ved større hendelser. Norsk Folkehjelp Sanitet har ressurser trenet for sjø og vann, barmarksinnsats og søk i snøskred Utdanning Norsk Folkehjelp utdanner førstehjelpere på alle nivåer, mannskaper til innsats i redningstjeneste, aksjonsledere og en rekke andre fagfunksjoner. Organisasjonen har en omfattende utdanningsplan. De største utfordringene Rekruttering i lokale lag og regioner. Samhandling og samvirke på alle nivåer. Gjennomgående store økonomiske utfordringer. 16

17 Norges Røde Kors Hjelpekorps Beredskap Røde Kors Hjelpekorps har beredskap for en rekke typer hendelser. Dette omfatter ettersøkning, skred, alpin redning, vannredning, kriseomsorg, elveredning, førstehjelp, samleplassbistand, ambulansetjeneste, transporttjeneste, skogbrannberedskap, ulike former for redningsmateriell og nødsamband. Ressurser i redningstjenesten Organisasjonen har ressurser i alle landets kommuner. Organisasjoner har et betydelig antall mannskaper og lokale hjelpepekorps. I dag er det over 7 tusen mannskaper som er i beredskap fordet på 371 hjelpekorps Utdanning Røde Kors Hjelpekorps har en omfattende utdanningsplan som innebærer at organisasjonen utdanner mannskaper til alle de former for beredskap som er beskrevet over, førstehjelpere på alle nivåer, ambulansepersonell, ulike former for ettersøkning og fagkurs på flere områder. I tillegg utdanner Hjelpekorpset egne ledere og instruktører. De største utfordringene Utfordringene for Røde Kors Hjelpekorps handler om å rekrutter til tjenesten i alle deler av landet. I tillegg er det sammenfall med alle de utfordringene som er beskrevet i dette dokumentet med hensyn til samvirke, samhandling og endringer i arbeidslivet. Hjelpekorpset er avhengig av en profesjonell administrasjon for å drifte sin beredskap. 17

18 Kontaktutvalget for de alpine fjellredningsgruppene Beredskap KARG har 8 deltakergrupper fordelt over hele landet, hver med medlemmer i frivillig beredskap for bratt fjellredning. Samlet forutsettes disse gruppene å dekke behovet for alpin redning i Norge. Gruppene er bemannet med aktive fjellklatrere med lang og allsidig erfaring. Gruppene er sammensluttet i Kontaktutvalget for de alpine fjellredningsgruppene (KARG), der hver av gruppene og de to hovedredningssentralene deltar. KARG står for metodeutvikling og fellesøvelser på vegne av alle gruppene. Ressurser i redningstjenesten KARG har 150 aktive mannskaper i sin beredskap fordelt på 8 innsatsgrupper. Gruppene har beredskap for redning i fjellvegg og alle andre situasjoner der det kreves fallsikring under tilkomst, assistanse og evakuering. Søk i alpint fjellterreng. Utdanning Utdanning skjer gjennom intern opplæring på utstyr og prosedyrer og gjennom øvelser og samtrening med andre deler av redningsapparatet, primært redningshelikopter (330-skv.). KARG krever at medlemmene har minst 4 års aktiv klatreerfaring fra både sommer- og vinterforhold, inkludert teknisk klatring. I praksis er de fleste medlemmene godt voksne mennesker med års aktiv erfaring. Det kreves også at medlemmene opprettholder en høy og allsidig klatreaktivitet.de skal også beherske og jevnlig trene på KARGs standardmetoder, og de skal delta i regelmessig samtrening med redningshelikopter. I tillegg kommer minimumskunnskaper i førstehjelp, erfaring med bruk av samband, skredvurdering samt den allsidige fjellerfaringen som kreves for at alle skal kunne ta vare på seg selv ute i fjellet under alle forhold. De største utfordringene Styrke til KARG er at organisasjonen er liten, fleksibel og samtrent organisasjon der alle kan supplere/erstatte hverandre; minimale administrasjonsutgifter, effektivt samarbeid med offentlige ressurser. De største utfordringene for organisasjonen er tilgang på rekrutter med tilstrekkelig erfaring til å gå inn i gruppene; å organisere tilstrekkelig tid og ressurser til samtrening med det offentlige redningsapparatet (særlig andre helikopterressurser enn 330); tilfredsstillende forsikringsordning. 18

19 Redningsselskapets sjøredningskorps Beredskap Redningsselskapets sjøredningskorps er en betydelig beredskapsressurs langs kysten. I alt 14 sjøredningskorps bemanner til sammen 17 skøyter. Disse samhandler tett med de 29 fastbemannede skøytene. 850 personer er medlem i et sjøredningskorps og det er til sammen 684 som står på alarmliste. Ressurser i redningstjenesten Rask respons med egnet materiell og trente mannskaper. Søk og redningsinnsats på sjø/vann. Verdien på materiellet som besittes er vurdert til 52 millioner kroner. Utdanning Det er tre nivåer med utdanning. Båtfører, bestmann og matros. For alle er det definerte krav og utdanning. Båtfører ha D5L sertifikat og en hel rekke med andre godkjenninger. I tillegg må vedkommende ha gyldig helseattest. For de øvrige er det et internt utdanningsløp som kommer i tillegg til at man må ha båtførersertifikat eller høyere nautisk utdanning. De største utfordringene Rekruttering til tjenesten og økonomi står som de to store utfordringene. 19

20 Norsk Grotteforbund Beredskap Har beredskap for krevende redning i grotter. Har god grottekjenneskap og spesielt grotteredningstutstyr. Utstyret har en verdig på over en kvart million kroner. Ressurser i redningstjenesten På alarmlisten er det 27 mannskaper. I alt er det 95 mannskaper i organisasjonen. Det er egen dedikert legeressurs i beredskapen. Utdanning Medlemmene har betydelig erfaring. Responsteamet øver en langhelg årlig. De største utfordringene Ressursene er for lite kjent og det er et lite miljø i Norge å spille på 20

21 Rovernes beredskapsstyrke Beredskap RBS har beredskap for søk etter savnet. Organisasjonen består av erfarne speidere som har bred friluftserfaring og ønsker å benytte denne i redningstjenesten. RBS er tilsluttet Norsk Speiderforbund og representerer dermed en betydelig bruker av naturen og et stort rekrutteringsgrunnlag for frivillige redningstjeneste. Ressurser i redningstjenesten Organisasjonen er etablert i 8 politidistrikt og ønsker å utvide sitt virke til å omfatte alle politidistrikt. Organisasjonens største styrke er at medlemmene har bakgrunn fra friluftsaktivitet. Organisasjonen har et betydelig forebyggende fokus i sitt arbeid. Utdanning Grunnlaget for den enkelte er opplæring gjennom en aktiv oppvekt i speiderbevegelsen. I tillegg kommer aspirantperiode, operativ utdanning, lagfører utdanning og tilslutt udanning som aksjonsledere. De største utfordringene Organisasjonen jobber aktivt med å utvide sitt nedslagsfelt. Utfordringen er for øvrig den samme som de øvrige organisasjonene i FORF hva gjelder økonomi, samhandling og samvirke. 21

22 Norsk Aeroklubb Flytjenesten Informasjon hentet fra politiets beredskapssystem Norsk Aeroklubbs Flyttjeneste organiserer all samfunnsnyttig flytjeneste som utføres av flyklubber tilsluttet NAK. NAks flytjenestes formål er blant annet å tilby det offentlige samfunnsgagnlige flytjenester. Flyene utfører blant annet vakttjeneste ved fare for skogbrann, slokking av skogbranner og flyging(søk) for redningstjenesten. Norske Radio Rælæ Liga Informasjon hentet fra politiets beredskapssystem Norsk Radio Relæ Liga er radioamatørenes organisasjon i Norge. Flere av ligaens lokalavdelinger deltar i NRRLs nød og katastrofesambandstjeneste, som er anerkjent av JD og telemyndighetene. Sambandstjenesten i NRRL har som mål å yte radiokommunikasjon som reservesamband for ansvarlig myndigheter i forbindelse med redningsaksjoner og kriser. 22

23 Utfordringer for den frivillige redningstjenesten I dette dokumentet har vi summert opp status for den frivillige redningstjenestens ressurser. Vi har i det innledende arbeidet med strategien til FORF utfordret medlemsorganisasjonene til å si noe om sine største utfordringer slik de oppleves i dag. Oppsummert er utfordringene til den frivillige redningstjenesten: Å etablere en sterkere forankring for våre ressurser i form av deltakelse i beslutningsprosesser, planverk og felles faglige standarder Å ha mulighet til å delta i viktige prosesser som en likeverdig enhet Å ha en tydelig og samlet profil og strategi Å utvikle våre organisasjoner på en slik måte at vi holder tritt med en samfunnsutvikling der det enkelte mannskap kanskje krever større grad av tilrettelegging i sin fritid. At det er generelt en noe svak økonomi hos de fleste i den frivillige redningstjenesten, den største utfordringen vår er å skape aksept for at vi må ha bedre rammevilkår for å understøtte og utvikle tjenesten vår. At det er et stort internt press i retning av økt utdanning og standardisering. Vi har mer kompetanse i dag enn for bare få år siden, men det krever ressurser å vedlikeholde høy kompetanse og ikke minst rekruttere de rette ressurspersonene. At vi noen steder har utfordring med å rekruttere både generelt til organisasjonene og til spesielle former for tjeneste. Vi ser at det er stadig færre som er omfattet av statens personellhåndbok og dermed har mulighet til fri med lønn under kurs og aksjoner i redningstjenesten. Presset i arbeidslivet er stort og den enkelte ansatte har noen steder større problemer med å få fri uten tap av lønn enn hva som var tilfellet for få år siden. Vi tar stadig i bruk nytt utstyr for å operere med god sikkerhetsmargin og effektivitet. Nytt utstyr er kostbart å anskaffe og vedlikeholde. 23

24 Økte krav til tilrettelegging fra våre frivillige. Vi ser at frivillighet er i endring også i den frivillige redningstjenesten. Det er i dag behov for administrative ressurser til å koordinere vår frivillighet i mange av organisasjonene. Mange må skaffe alternative inntekter til automatinntekter som i en periode har demmet opp for svak økonomi i organisasjonene. Vi har ikke et felles kontaktpunkt i det offentlige som ivaretar oss. Det kreves store ressurser for å bli hørt i politiske prosesser og ha dialog med ulike departementer og direktorater. Det er behov for en forenklet beslutnings- og kommunikasjonslinje mellom den frivillige redningstjenesten og de offentlige aktørene på feltet. Å nå frem på den politiske arenaen med vårt nøkkelbudskap som handler om å bygge beredskap basert på verdier, lokale ressurser og de systemene som fungerer i det daglige Vi må aldri glemme at den egentlige ressursen i redningstjenesten er det enkelte mannskap som bidrar med sitt engasjement, kompetanse, frivillighet og tid. Moderne teknologi kan ikke erstatte gode vurderinger, holdninger og utholdenhet. Glemmer vi å ta vare på den enkelte som yter innsats har vi tapt 24

25 SATSINGSOMRÅDER Basert på beskrivelsen av den frivillige redningstjenesten har FORF gjennom sine medlemsorganisasjoner identifisert tre satsingsområder 1. Styrket økonomi til de frivillige redningsorganisasjonene tilsluttet FORF 2. Økt samvirke og større forpliktelse, mellom de frivillige redningsorganisasjonene og det offentlige. 3. Økt forståelse i samfunnet for verdien av en frivillig redningstjeneste slik den er organisert i Norge i dag. 25

26 STYRKET ØKONOMIEN TIL DE FRIVILLIGE REDNINGSORGANISASJONENE! Mål: Vi trenger et forsvarlig økonomisk fundament slik at vi kan yte effektiv redningsinnsats. Delmål: 1. Stor nok grunnfinansiering til å sikre forsvarlig drift av de ulike organisasjonene tilsluttet FORF 2. Økonomi til å utvikle redningstjenesten 3. Økonomi til å holde gode kurs og sikre forsvarlig kompetanse 4. Tilstrekkelig økonomi til å kunne rekruttere til tjenesten 5. Rammevilkår som gjør at den enkelte frivillige ikke har lønnstap og/eller for store personlige kostnader forbudet med deltakelse i redningstjenesten Beredskapen og innsatsen skal være frivillig, det er grunnleggende for at vi skal ta var på verdien av en frivillig redningstjeneste, men vi må ha forsvarlige rammer til å administrere, drifte og utvikle virksomheten Strategier: Hele den frivillige redningstjenesten koordinerer en felles satsning mot nasjonale myndigheter for å øke den årlige rammeoverføringen. I tillegg må det arbeids for at justisdepartementet har noen frie midler til utviklingsprosjekter blant de frivillige redningsorganisasjonene. 1 september 2007 har vi fått nye satser. Disse ligger fortsatt for lavt og det er ikke tatt inn formuleringer om revisjon av satsene. FORF bør jobbe for en generell økning i alle satser og for at satsene justeres årlig etter KPI og en avtalt opptrappingsplan. Hele den frivillige redningstjenesten koordinerer en felles satsing overfor nasjonale myndigheter for å fjerne statlige avgifter som organisasjonene er pålagt. 26

27 ØKT SAMVIRKE OG STØRRE FORPLIKTELSE, MELLOM DE FRIVILLIGE REDNINGSORGANISASJONENE OG DET OFFENTLIGE Mål Vi skal ha en effektiv og god kommunikasjon med de etatene som arbeider på vårt virkefelt. Vi skal ikke bruke store ressurser på dette arbeidet. Delmål 1. Alle offentlige etater som arbeider på redningstjenesetefeltet må ha plikt til å understøtte den frivilllige redningstjenesten 2. En offentlig etat/avdeling må ha et særskilt ansvar 3. Det må etableres et nasjonalt redningsfaglig råd for å sikre god kommunikasjon mellom operative miljøer Strategier Problemet må synliggjøres for politisk nivå. Vi må foreslå nødvendige løsninger. Som redningstjenesteaktør trenger vi en styrket formell forankring Vi ønsker at Rednings og beredskapsavdelingen i Justisdepartementet får et særskilt ansvar for å understøtte våre organisasjoner, vi går i dialog om dette og søker å tydeliggjøre vårt mål med klare bestillinger FORF tar initiativet til etablering av et nasjonalt redningsfaglig nivå og innkaller til oppstartseminar høsten

28 ØKT FORSTÅELSE I SAMFUNNET FOR VERDIEN AV EN FRIVILLIG REDNINGSTJENESTE SLIK DEN ER ORGANISERT I NORGE I DAG Mål Befolkningen skal ha en grunnleggende forståelse for verdien av en frivillig, lokalt forankret redningstjeneste. I befolkningen inkluderer vi også politikere på alle nivåer, arbeidsgivere og media. Delmål 1 Aktivt arbeid for å synliggjøre utfordringer som følger av endringer i frivillighet, ikke minst i forhold til spørsmålet om tap av arbeidsinntekt i samband med deltakelse i redningstjenesten. 2 Komme på den redningspolitiske dagsorden. Styrke vår dialog med politiske myndigheter for å synliggjøre våre utfordringer 3 Lage godt informasjonsmateriell som kommuniserer bredden i redningstjenesten og de verdiene som ligger til grunn for denne. Strategier FORF utarbeider en kommunikasjonsplan som også tar med seg viktige kontaktpunkter og eksterne møter gjennom året. Omprioritere ressursbruken i FORF til å rette seg mer mot et strategis/politisk nivå for å bedre våre rammevilkår. Søke aktiv dialog med partene i arbeidslivet om forhold til den frivillige redningstjenesten. Forsøke å bevirke at det forskes rundt den frivillige redningstjenesten i Norge. Etablere en egen faggruppe under FORF som jobber med redningspolitiske utfordringer, blant annet for å koordinere innsatsen fra alle ni organisasjoner slik at vi samlet får større gjennomslag for våre felles mål. 28

29 MILEPÆLER I ARBEIDET MED FELLS SATSING FOR STYRKING AV VÅR FRIVILLIGE REDNINGSTJENESTE Fase 1: Fra ide til plan Tid: Årsmøtet i FORF vinteren 2007 Fase 2: Fra plan til diskusjon hos alle berørte Tid: Høsten 2007 Fase 3: Fra plan til konkrete tiltak Tid: Handlingsplanen til FORF vedtatt på årsmøtet 2008 Fase 4: Arbeidsfase Tid: Fase 5: Vurdering av resultater/nytt initiativ Tid: Oppsummering til årsmøtet i 2009, 2010 og

30 Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum Adresse E-post Telefon Norske Redningshunder Adresse E-post Telefon Norsk Folkehjelp Sanitet Adresse E-post Telefon Norges Røde Kors Hjelpekorps Adresse E-post Telefon Kontaktutvalget for de alpine fjellredningsgruppene Adresse E-post Telefon Redningsselskapets sjøredningskorps Adresse E-post Telefon Norsk Aeroklubb Flytjenesten Adresse E-post Telefon Norske Radio Rælæ Liga Adresse E-post Telefon Norsk Grotteforbund Adresse E-post Telefon Rovernes beredskapsstyrke Adresse E-post Telefon 30

Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum. Lokale ressurser lokal trygghet

Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum. Lokale ressurser lokal trygghet Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum Paraplyorganisasjon for de frivillige i redningstjenesten Samarbeidsorgan Fremme redningsfaglig kompetanse Myndighetskontakt LRS representasjon Medlemsorganisasjoner

Detaljer

Foto: John Petter Reinertsen/Samfoto

Foto: John Petter Reinertsen/Samfoto . 1994. Foto: John Petter Reinertsen/Samfoto Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum FORF er paraplyorganisasjonen for de frivillige i rednings tjenesten i Norge. Organisasjonene representerer

Detaljer

Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum. Frivillig innsats ved katastrofer med utgangspunkt i erfaringene fra 22.7

Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum. Frivillig innsats ved katastrofer med utgangspunkt i erfaringene fra 22.7 Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum Frivillig innsats ved katastrofer med utgangspunkt i erfaringene fra 22.7 Frivillig innsats ved katastrofer med utgangspunkt i erfaringene fra 22.7 Kort

Detaljer

Redningstjenesten i Norge. Noe har skjedd. Merete Jeppesen Redningsinspektør Hovedredningssentralen Nord Norge

Redningstjenesten i Norge. Noe har skjedd. Merete Jeppesen Redningsinspektør Hovedredningssentralen Nord Norge Redningstjenesten i Norge Noe har skjedd Merete Jeppesen Redningsinspektør Hovedredningssentralen Nord Norge ...noe uventet har skjedd. med noen Hvordan er Norsk Redningstjeneste organisert og hvilket

Detaljer

Frivillighet når liv skal

Frivillighet når liv skal Frivillighet når liv skal reddes Samfunnssikkerhet, beredskap, førstehjelp, redningstjeneste Mål: Dele noen refleksjoner og dilemmaer med dere Fortelle litt om hva som skal til for å lykkes Gi dere et

Detaljer

Samspill mellom de profesjonelle akuttmedisinske helsetjenestene og de frivillige organisasjonene: Viktige ressurser eller brysomme bedrevitere?

Samspill mellom de profesjonelle akuttmedisinske helsetjenestene og de frivillige organisasjonene: Viktige ressurser eller brysomme bedrevitere? Samspill mellom de profesjonelle akuttmedisinske helsetjenestene og de frivillige organisasjonene: Viktige ressurser eller brysomme bedrevitere? Guttorm Brattebø Overlege, Kirurgisk Serviceklinikk Professor

Detaljer

WHAT IF. - hva om ingen gjorde noe?

WHAT IF. - hva om ingen gjorde noe? 1 WHAT IF - hva om ingen gjorde noe? Status, utfordringer og tiltak for den frivillige redningstjenesten. En bestilling fra Det Kgl Justis- og politidepartementet. WHAT IF vi ikke klarte å ta vare på den

Detaljer

Nye brukere og Nødnett Lars-Otto Laukvik, kundeansvarlig Direktoratet for nødkommunikasjon. @LarsOttoL

Nye brukere og Nødnett Lars-Otto Laukvik, kundeansvarlig Direktoratet for nødkommunikasjon. @LarsOttoL Nye brukere og Nødnett Lars-Otto Laukvik, kundeansvarlig Direktoratet for nødkommunikasjon @LarsOttoL Forberedelser til å håndtere «Nye brukergrupper» Nødetatene har betydelige ressurser satt av i sine

Detaljer

Forventninger og retningslinjer for søk etter savnet person

Forventninger og retningslinjer for søk etter savnet person Forventninger og retningslinjer for søk etter savnet person Kan vi bli bedre sammen? Mål: Hvordan man skal forstå frivillige rednings- og beredskapsorganisasjoner Retningslinjer for søk etter savnet person.

Detaljer

Håndbok for redningstjenesten

Håndbok for redningstjenesten Håndbok for redningstjenesten Et moderne samfunn vil ikke kunne fungere uten en effektiv redningstjeneste, det viktigste grunnlag for vår redningstjeneste er at den forvalter noe av det mest sentrale i

Detaljer

Handlingsplan FORF 2009

Handlingsplan FORF 2009 Handlingsplan FORF 2009 1. STYRKET ØKONOMI FOR DE FRIVILLIGE REDNINGSORGANISASJONENE Mål: Vi trenger et forsvarlig økonomisk fundament slik at vi kan yte effektiv redningsinnsats. Delmål: 1. Stor nok grunnfinansiering

Detaljer

Håndbok for redningstjenesten

Håndbok for redningstjenesten Håndbok for redningstjenesten Et moderne samfunn vil ikke kunne fungere uten en effektiv redningstjeneste, det viktigste grunnlag for vår redningstjeneste er at den forvalter noe av det mest sentrale i

Detaljer

Jørgen Haugen, Tynset 28. mai 2010. Tynset Flyklubb

Jørgen Haugen, Tynset 28. mai 2010. Tynset Flyklubb Jørgen Haugen, Tynset 28. mai 2010 Tynset Flyklubb NAKs Flytjeneste organiserer all samfunnsnyttig flytjeneste som utføres av flyklubber tilsluttet Norges Luftsportsforbund (tidligere Norsk Aero Klubb).

Detaljer

Referat fra FORF styremøte

Referat fra FORF styremøte Referat fra FORF styremøte 2-2010 Sted: Sola, Hovedredningssentralen Tid: ca 12.00 14.30. Tilstede: Odd Kulø, Lars-Otto Laukvik, Jon Halvorsen, Bente Asphaug, Erlend Aarsæther Fravær: Referent: Erlend

Detaljer

Brukere av Nødnett - Møre og Romsdal PD

Brukere av Nødnett - Møre og Romsdal PD Brukere av Nødnett - Møre og Romsdal PD Hvem kan dere samvirke med lokalt, regionalt og nasjonalt? - Og på hvilke felles talegrupper Atle Rørbakk 22. November 2018 Hvem kan bli brukere av Nødnett? Aktør

Detaljer

Helse og omsorgsdepartementet. Oslo den 18. mars 2016 SVAR PÅ HØRING OM NOU 2015:17 FØRST OG FREMST

Helse og omsorgsdepartementet. Oslo den 18. mars 2016 SVAR PÅ HØRING OM NOU 2015:17 FØRST OG FREMST Helse og omsorgsdepartementet Oslo den 18. mars 2016 SVAR PÅ HØRING OM NOU 2015:17 FØRST OG FREMST Viser til utsendt høringsbrev og takker for muligheten til å avgi høringssvar i denne saken. Norsk Folkehjelp

Detaljer

***Budsjett 2018*** Årsresultat

***Budsjett 2018*** Årsresultat ***Budsjett 2018*** INNTEKTER Årsmøte 2 000 Medlemskont 21 000 Inntekter Plura 47 000 Salg merch 30 000 Diverse 0 Renterinntekter bank 150 tilbakeført gebyr 0 Sum inntekter 100 150 KOSTNADER Årsmøte 4

Detaljer

Brukere av Nødnett - Nordland PD

Brukere av Nødnett - Nordland PD Brukere av Nødnett - Nordland PD Hvem kan dere samvirke med lokalt, regionalt og nasjonalt? - Og på hvilke felles talegrupper Atle Rørbakk 15. Oktober 2018 Hvem kan bli brukere av Nødnett? Aktør som samarbeider

Detaljer

Skredstandard. Lunde & Skjelbakken Ressursgruppe skred, NRKH

Skredstandard. Lunde & Skjelbakken Ressursgruppe skred, NRKH Skredstandard Lunde & Skjelbakken Ressursgruppe skred, NRKH Initiativet Skredseminar på Lom 22/2-07 for å diskutere ulik praksis i metodevalg ved snøskredulykker. Deltakere fra NFS, 330, NRH, LT AS, NLA

Detaljer

NRRL Sambandstjenesten Oslo og Akershus. Alarm og info. Samband, tracking, mobilsporing ved Søk og redning Krise- og katastrofesamband

NRRL Sambandstjenesten Oslo og Akershus. Alarm og info. Samband, tracking, mobilsporing ved Søk og redning Krise- og katastrofesamband NRRL Sambandstjenesten Oslo og Akershus Alarm og info Samband, tracking, mobilsporing ved Søk og redning Krise- og katastrofesamband GJELDER FRA 26. JANUAR 2017 Varslings- og kontaktinformasjon ALARMTELEFON

Detaljer

RAMME FOR BEREDSKAPSARBEIDET I NSF SPEIDERNES BEREDSKAP

RAMME FOR BEREDSKAPSARBEIDET I NSF SPEIDERNES BEREDSKAP RAMME FOR BEREDSKAPSARBEIDET I NSF SPEIDERNES BEREDSKAP Denne rammen, godkjent av SST, beskriver to forhold som skal ligge til grunn for alt beredskapsarbeid i NSF: - hvordan skal helheten i beredskapsarbeidet

Detaljer

Brukere av Nødnett - Agder PD

Brukere av Nødnett - Agder PD Brukere av Nødnett - Agder PD Hvem kan dere samvirke med lokalt, regionalt og nasjonalt? - Og på hvilke felles talegrupper Atle Rørbakk 30. Oktober 2018 Hvem kan bli brukere av Nødnett? Aktør som samarbeider

Detaljer

Organisering av 110 sentralene..og et par andre ting..

Organisering av 110 sentralene..og et par andre ting.. Organisering av 110 sentralene..og et par andre ting.. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen 1 Roller og ansvar Forsvaret Politiet Nød- og Samvirkeaktørene Politiet leder redningsressursene Det sivile samfunnets

Detaljer

Frivillighetserklæringen. erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor

Frivillighetserklæringen. erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor Frivillighetserklæringen erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor Forord Formål Frivilligheten er en stor og selvstendig del av vårt samfunn som gir en merverdi til den som bidrar

Detaljer

FINSEKURSET. 27. feb. - 6. mars 2016. Ledelse av søk og redningsaksjoner i vinterfjellet

FINSEKURSET. 27. feb. - 6. mars 2016. Ledelse av søk og redningsaksjoner i vinterfjellet FINSEKURSET 27. feb. - 6. mars 2016 Ledelse av søk og redningsaksjoner i vinterfjellet Norges Røde Kors har gleden av å invitere til et av landets viktigste lederkurs for alle som har, eller kan få et

Detaljer

Referat FORF styremøte

Referat FORF styremøte Referat FORF styremøte 3-2013 Sted: Norsk Folkehjelp sine lokaler i Storgata, Oslo Tid: 3.juni 2013. Kl.11.00 14.30 Tilsted: Jon Halvorsen, Odd Kulø, Ole Gladsø, Stian Tveit, Bente Asphaug, Hilde Brandshaug

Detaljer

VISJON INGEN SKAL DRUKNE

VISJON INGEN SKAL DRUKNE VISJON INGEN SKAL DRUKNE Overordnet strategidokument i Redningsselskapet, gjeldende for perioden Dette er Redningsselskapets strategi for perioden. Dokumentet er utarbeidet i en bred strategiprosess med

Detaljer

Handlingsplan FORF 2012

Handlingsplan FORF 2012 Handlingsplan FORF 2012 1 Om handlingsplanen FORF sin handlingsplan for 2012 er et strategisk dokument med det mål å fokusere og gi retning for arbeidet FORF skal gjøre i løpet av året. Dokumentet er utarbeidet

Detaljer

Røde Kors sin bruk av Nødnett i den frivillige redningstjenesten

Røde Kors sin bruk av Nødnett i den frivillige redningstjenesten Røde Kors sin bruk av Nødnett i den frivillige redningstjenesten Side 2 Side 3 Innhold Hvilke oppdrag utfører Røde Kors Hjelpekorps? Hvordan benytter vi Nødnett? Statistikk Utfordringer Sambandsberedskap

Detaljer

Møtereferat fra Styremøte FORF

Møtereferat fra Styremøte FORF Feil! Ukjent dokumentegenskapsnavn. Møtereferat fra Styremøte FORF Til stede Odd Kulø, Ole Gladsø, Jon Halvorsen, Bente Asphaug Fraværende Stian Tveit Referat fra Styremøte 16. Januar 2015 Saksnr. Sak

Detaljer

Møtereferat fra Styremøte FORF

Møtereferat fra Styremøte FORF Møtereferat fra Styremøte FORF Til stede Odd Kulø, Kenneth Guldbradsøy (vara) Jon Halvorsen (fra kl. 13), Stian B. Tveit, Dagfinn Terning, Erlend Aarsæther (vara) og Bente Asphaug Fraværende: Sven Bruun

Detaljer

Brukere av Nødnett - Øst PD

Brukere av Nødnett - Øst PD Brukere av Nødnett - Øst PD Hvem kan dere samvirke med lokalt, regionalt og nasjonalt? - og i hvilke felles talegrupper Atle Rørbakk 30. April 2019 Hvem kan bli brukere av Nødnett? Aktør som samarbeider

Detaljer

Vedlegg 5. Handlingsplan FORF 2013

Vedlegg 5. Handlingsplan FORF 2013 Vedlegg 5. Handlingsplan FORF 2013 1 Om handlingsplanen FORF sin handlingsplan for 2013 er et strategisk dokument med det mål å fokusere og gi retning for arbeidet FORF skal gjøre i løpet av året. Dokumentet

Detaljer

Skredulykke ved Gråskallen i Hol Odd Halvard Seterdal Politioverbetjent / innsatsleder Ål lensmannskontor Sør-Øst politidistrikt

Skredulykke ved Gråskallen i Hol Odd Halvard Seterdal Politioverbetjent / innsatsleder Ål lensmannskontor Sør-Øst politidistrikt Skredulykke ved Gråskallen i Hol 15.03.17 Odd Halvard Seterdal Politioverbetjent / innsatsleder Ål lensmannskontor Sør-Øst politidistrikt Utfordring - dårlig vær Umulig å fly inn til skredet Vanskelig

Detaljer

Ny organisering av brannog redningsvesenet og konseptutredning for Sivilforsvaret. Kommunekonferansen 2016

Ny organisering av brannog redningsvesenet og konseptutredning for Sivilforsvaret. Kommunekonferansen 2016 Ny organisering av brannog redningsvesenet og konseptutredning for Sivilforsvaret Kommunekonferansen 2016 Cecilie Daae, direktør DSB 20. mai 2016 Foto: Johnér Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar

Detaljer

Frivillighet og velferd roller og samspill. Regional KS-konferanse, Buskerud, 28. januar 2013 Åsne Havnelid

Frivillighet og velferd roller og samspill. Regional KS-konferanse, Buskerud, 28. januar 2013 Åsne Havnelid Frivillighet og velferd roller og samspill Regional KS-konferanse, Buskerud, 28. januar 2013 Åsne Havnelid Agenda Kort om Røde Kors Hvorfor er frivilligheten avgjørende Hva kan Buskerud Røde Kors bidra

Detaljer

HRS Nord og Sør-Norge. Hovedredningssentralene har et overordnet ansvar for søk - og redningsaksjoner på sjø, land og luft.

HRS Nord og Sør-Norge. Hovedredningssentralene har et overordnet ansvar for søk - og redningsaksjoner på sjø, land og luft. Redningsleder Johan Mannsåker 02.feb 2017 HRS Nord og Sør-Norge Hovedredningssentralene har et overordnet ansvar for søk - og redningsaksjoner på sjø, land og luft. Hva er redningstjeneste? Offentlig organisert

Detaljer

FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM

FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 Redningstjeneste og førstehjelp Flyktning og integrering Utviklingssamarbeid Humanitær nedrustning Høringsdokument Norsk Folkehjelps 19. ordinære landsmøte

Detaljer

Lokal kunnskap - lokal trygghet

Lokal kunnskap - lokal trygghet Lokal kunnskap - lokal trygghet 2 Forord FORF (Frivillige organisasjoners Redningsfaglige Forum) er i år (2014) inne i sitt 20. arbeidsår. Paraplyorganisasjonen har i alle disse årene arbeidet etter samme

Detaljer

Hele dette bilaget er en annonse for FORF

Hele dette bilaget er en annonse for FORF Et bilag fra FORF som distribueres sammen med Aftenposten og Nordlys 3. april 2012 Foto: Morten Brakestad De frivillige i redningstjenesten Påsken nærmer seg og i år som tidligere år, står tusenvis frivillige

Detaljer

Brukere av Nødnett - Innlandet

Brukere av Nødnett - Innlandet Brukere av Nødnett - Innlandet Hvem kan dere samvirke med lokalt, regionalt og nasjonalt? Atle Rørbakk 23. Mai 2018 Hvem er brukere av Nødnett? Aktør som samarbeider tett med nødetatene Virksomhet som

Detaljer

Revidert 15.02.11. Handlingsplan FORF 2011

Revidert 15.02.11. Handlingsplan FORF 2011 Handlingsplan FORF 2011 1 Om handlingsplanen FORF sin handlingsplan for 2011 er et strategisk dokument med det mål å fokusere og gi retning for arbeidet FORF skal gjøre i løpet av året. Dokumentet er utarbeidet

Detaljer

Utfordringer i lokal beredskap

Utfordringer i lokal beredskap KFB Totalforsvarkonferansen 18 april 2016 Utfordringer i lokal beredskap Kunnskap og tilstedeværelse Innhold Grunnleggende verdier og forankring Beredskap i Røde Kors Erfaringer fra 2015 Utfordringer 2016

Detaljer

DSBs fokusområder. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

DSBs fokusområder. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSBs fokusområder Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB 1 Roller og ansvar Forsvaret Politiet Nød- og Samvirkeaktørene Politiet leder redningsressursene Det sivile samfunnets aktører i bred forstand

Detaljer

PRINSIPPROGRAM

PRINSIPPROGRAM PRINSIPPROGRAM 2015 2019 SOLIDARITET I PRAKSIS Norsk Folkehjelp er en medlemsorganisasjon som ble stiftet i 1939. Vi er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon. Grunnlaget for vår organisasjon

Detaljer

Ambisjoner for lokal og regional beredskap

Ambisjoner for lokal og regional beredskap Ambisjoner for lokal og regional beredskap Cecilie Daae direktør DSB 15. januar 2016 Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Samordningsansvar

Detaljer

HØRINGSSVAR NOU 2012:14 RAPPORT FRA 22. JULI KOMMISJONEN

HØRINGSSVAR NOU 2012:14 RAPPORT FRA 22. JULI KOMMISJONEN Justis- og beredskapsdepartementet For: Departementsråd Tor Saglie Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Høvik 5. oktober 2012 HØRINGSSVAR NOU 2012:14 RAPPORT FRA 22. JULI KOMMISJONEN Redningsselskapet viser til

Detaljer

Sivilforsvaret. Forsterker beskytter samvirker

Sivilforsvaret. Forsterker beskytter samvirker Sivilforsvaret Forsterker beskytter samvirker Forsterkning I fredstid er Sivilforsvaret en statlig forsterkningsressurs som bistår nød- og beredskapsetatene ved redningsaksjoner og annen innsats. Sivilforsvaret

Detaljer

Kommunikasjon med luftressurser. med (eller uten) Nødnett

Kommunikasjon med luftressurser. med (eller uten) Nødnett Kommunikasjon med luftressurser med (eller uten) Nødnett Kommunikasjon med/mellom ressurser Nødnett er på plass da finner vel alle hverandre? Revidert sambandsreglement - felles talegrupper eller fagtalegrupper?

Detaljer

Frivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid

Frivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid Frivillig og veldig verdifull Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid Agenda Kort om Røde Kors og min bakgrunn Hvorfor frivilligheten er avgjørende for å møte fremtidens helseutfordringer

Detaljer

Brann- og redningsvesenets plass i beredskapskjeden

Brann- og redningsvesenets plass i beredskapskjeden Brann- og redningsvesenets plass i beredskapskjeden Brannvesenkonferansen 2015 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør 25. mars 2015 En beredskapskjede i utvikling Vi møtes på flere arenaer enn tidligere

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER 2012 2013 Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011

HANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER 2012 2013 Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011 HANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER 2012 2013 Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011 Innhold Innledning... 1 Hovedmål 1: Bidra til at flere barn i sårbare og konfliktrammede land får utdanning... 2

Detaljer

Tjenesteavtale 11. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV NORCCA LINNERSIIEHIABUOHCCEVISSU! BALSFJORDKOMMUNE Tjenesteavtale 11 mellom Balsfjord kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF omforente beredskapsplaner og

Detaljer

Innsats 22.7. Erfaringer fra Norsk Folkehjelp NORDRED 6.9.2012

Innsats 22.7. Erfaringer fra Norsk Folkehjelp NORDRED 6.9.2012 Innsats 22.7 Erfaringer fra Norsk Folkehjelp NORDRED 6.9.2012 Evaluering 22.7 Kort om Norsk Folkehjelp Kort om innsatsen vår 22.7 Samvirkeerfaringer 20.09.2012 2 Norsk Folkehjelp Sanitet Landsdekkende

Detaljer

Referat fra FORF styremøte

Referat fra FORF styremøte Referat fra FORF styremøte 3-2009 Sted: Storgata 33, Oslo Tid: 13.30 17.00 Tilstede: Odd Kulø, Jon Halvorsen, Bente Asphaug Forfall: Lars-Otto Laukvik Referent: Erlend Aarsæther Sak Innhold Vedlegg 3-1

Detaljer

Hele dette bilaget er en annonse for FORF. Foto: Marius Hansen

Hele dette bilaget er en annonse for FORF. Foto: Marius Hansen Hele dette bilaget er en annonse for FORF Foto: Marius Hansen Norske Alpine Redningsgrupper Norges Røde Kors Hjelpekorps Norske Redningshunder Norsk Radio Relæ Liga Norsk Grotteforbund NAKs Flytjeneste

Detaljer

STRATEGISKE MÅLSETTINGER

STRATEGISKE MÅLSETTINGER Rogaland Revisjon IKS STRATEGISKE MÅLSETTINGER 2019-2021 VEDTATT AV REPRESENTANTSKAPET 30.04.2019 1 Dette er Rogaland Revisjon IKS sin strategi for perioden 2019-2021. Dokumentet er utarbeidet i samarbeid

Detaljer

Frivillighetspolitisk plattform for Lørenskog kommune

Frivillighetspolitisk plattform for Lørenskog kommune Frivillighetspolitisk plattform for Lørenskog kommune FRIVILLIGHETSPOLITISK PLATTFORM FOR LØRENSKOG KOMMUNE VEDTATT AV KOMMUNESTYRET 12.09.2018 Formål Frivillighetspolitisk plattform representerer Lørenskog

Detaljer

Referat FORF styremøte

Referat FORF styremøte Referat FORF styremøte 3-2009 Sted: Storgata 33, Oslo Tid: 11. desember klokken 10.00 13.00 Tilstede: Odd Kulø, Jon Halvorsen, Bente Asphaug, Erlend Aarsæther Forfall: Lars-Otto Laukvik Referent: Erlend

Detaljer

Sivilforsvaret status og utfordringer

Sivilforsvaret status og utfordringer Sivilforsvaret status og utfordringer Innlegg på Fylkesberedskapsrådet 17. januar Sivilforsvarsinspektør Eivind Hovden Konstituert distriktssjef Hordaland sivilforsvarsdistrikt Grunnlag Sivilbeskyttelsesloven

Detaljer

En brann- og redningstjeneste for vår tid

En brann- og redningstjeneste for vår tid Konferansen i Tromsø En brann- og redningstjeneste for vår tid 13. Juni 2012 Brann- og redningssjef Rolf A. Søtorp 1 14.06.2012 Innhold Initiativ og Motivasjon Fra beslutning til drift Tjenester og forventninger

Detaljer

Innspillsmøte 12. juni Stortingsmelding om den statlige frivillighetspolitikken

Innspillsmøte 12. juni Stortingsmelding om den statlige frivillighetspolitikken Innspillsmøte 12. juni 2017 - Stortingsmelding om den statlige frivillighetspolitikken Kulturminister Linda Hofstad Helleland markerer starten på arbeidet med en stortingsmelding om den statlige frivillighetspolitikken

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Avtale om samhandling mellom Leirfjord kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Innholdsfortegnelse 1. Parter... 2 2. Bakgrunn...

Detaljer

VEDTEKTER FOR FRIVILLIGE ORGANISASJONERS REDNINGSFAGLIGE FORUM

VEDTEKTER FOR FRIVILLIGE ORGANISASJONERS REDNINGSFAGLIGE FORUM VEDTEKTER FOR FRIVILLIGE ORGANISASJONERS REDNINGSFAGLIGE FORUM KAPITTEL 1 NAVN OG FORMÅL: 1 Organisasjonens navn er: Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum, forkortet til FORF. 2 FORF har som

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

Strategi- og handlingsprogram 2013-2015

Strategi- og handlingsprogram 2013-2015 Strategi- og handlingsprogram 2013-2015 Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund er to sentrale organisasjoner for kulturlivet og musikklivet generelt og det frivillige musikklivet spesielt. De to organisasjonene

Detaljer

Hjelpekorpset RYKKER UT

Hjelpekorpset RYKKER UT Hjelpekorpset RYKKER UT Alltid beredt Mennesker skader seg. Mennesker forsvinner. Livet er sårbart. Derfor er Oslo Røde Kors Hjelpekorps på vakt ved større kultur- og sportsarrangementer. Hjelpekorpset

Detaljer

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap?

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Brannvernkonferansen 2015 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør 15. april 2015 En beredskapskjede i utvikling Vi møtes på flere arenaer enn tidligere

Detaljer

(Etter) Brannstudien. Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning. Hans Kr. Madsen Avdelingsleder. 29. oktober 2014

(Etter) Brannstudien. Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning. Hans Kr. Madsen Avdelingsleder. 29. oktober 2014 (Etter) Brannstudien Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning Hans Kr. Madsen Avdelingsleder 29. oktober 2014 Brann og redning Brann- og redningsvesenet Litt flere enn 280 brann- og redningsvesen

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015

STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015 STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 2 2. STRATEGISK PLAN 2016 2020 3 MÅL & FOKUS 3 2.1 STRATEGISK KART 4 2.2 MEDLEMSPERSPEKTIVET 5 2.2.1 ARTISTPOLITIKK

Detaljer

BEREDSKAP OG OPPVEKST (forebygge og respondere for å redde liv - skape trygge lokalsamfunn for barn og unge)

BEREDSKAP OG OPPVEKST (forebygge og respondere for å redde liv - skape trygge lokalsamfunn for barn og unge) INVITERER TIL FAGSAMLING 26. 28. oktober 2018 Radisson Blu hotell, BODØ TEMA: BEREDSKAP OG OPPVEKST (forebygge og respondere for å redde liv - skape trygge lokalsamfunn for barn og unge) Nordland Røde

Detaljer

Revidert Handlingsplan FORF 2010

Revidert Handlingsplan FORF 2010 Handlingsplan FORF 2010 1 Om handlingsplanen FORF sin handlingsplan for 2010 er et strategisk dokument med det mål å fokusere og gi retning for arbeidet FORF skal gjøre i løpet av året. Dokumentet er utarbeidet

Detaljer

Prinsipprogram

Prinsipprogram Prinsipprogram 2019-2023 Solidaritet i praksis Norsk Folkehjelp er en medlemsorganisasjon som ble stiftet av LO i 1939. Vi er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon og står for fagbevegelsens

Detaljer

Prehospital sektor status og veien videre

Prehospital sektor status og veien videre Prehospital sektor status og veien videre Ekspedisjonssjef Cathrine Meland Spesialisthelsetjenesteavdelingen 28.November 2016 Prehospitale tjenester - status og veien videre NOU 2015: 17 Først og fremst

Detaljer

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann Mål og forventninger til beredskapen i Østfold Trond Rønningen assisterende fylkesmann Hva må vi være forberedt på? https://www.youtube.com/watch?v=3foyzk33l0y&feature=youtu.be eller https://youtu.be/3foyzk33l0y

Detaljer

Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Fremskutt enhet en ny tanke å organisere beredskap på mer fleksibel organisering av beredskap CTIF Flekkefjord 14.5.2014 Hans Kristian Madsen Avdelingsleder DSB 1 Brannstudien levert og hørt Oppfølgingen

Detaljer

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn Mai 2012 Dette er SINTEF SINTEF seminar Hvordan lære av katastrofeøvelser? 2 Utfordringer i redningsarbeidet Hva sier brukerne og hvilke verktøy kan bedre læringen. Forskningsleder Jan Håvard Skjetne og

Detaljer

Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum. Nasjonale retningslinjer for søk etter savnet person på land

Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum. Nasjonale retningslinjer for søk etter savnet person på land Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum Nasjonale retningslinjer for søk etter savnet person på land Innhold Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum 1. Presentasjon av retningslinjen

Detaljer

Strategiprogram

Strategiprogram Strategiprogram 2019-2020 Innhold Forord... 2 Organisasjonsutvikling... 3 Grasrot... 3 Kriterier... 3 Kompetanseheving... 3 Treffsted... 3 Økonomi... 5 Påvirkning... 6 Politikk... 6 Minoritetsutvalget...

Detaljer

Handlingsplan 2015 og 2016 for Oslo Røde Kors Hjelpekorps

Handlingsplan 2015 og 2016 for Oslo Røde Kors Hjelpekorps Handlingsplan 2015 og 2016 for Oslo Røde Kors Hjelpekorps Basert på revidert strategi for perioden fra 2012 til 2018. Vedtatt på årsmøte 8. april 2015. Måltall i handlingsplanen er veiledende og skal til

Detaljer

Beredskapsseminar Norsjø 2015

Beredskapsseminar Norsjø 2015 Beredskapsseminar Norsjø 2015 Pob Helge Mietle/politiet Oppgaver, ansvar og organisering Ved kriser og uønskede hendelser Redningstjeneste og samordning Endres i topp-/bunntekst 06.02.2015 Side 2 Definisjon

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Stein A. Evensen Professor i medisin og styreleder i Nasjonalforeningen

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Stein A. Evensen Professor i medisin og styreleder i Nasjonalforeningen Folkehelse i et samfunnsperspektiv Stein A. Evensen Professor i medisin og styreleder i Nasjonalforeningen Lover og sentrale skriv om folkehelsearbeid for oss i Nasjonalforeningen Formålsparagrafen i Nasjonalforeningen:

Detaljer

KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO)

KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO) KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO) Godkjent av rektor 24.september 2015 1. Innledning En av samfunnets viktigste

Detaljer

Organisering av beredskapen- DSB som samordningsmyndighet. Elisabeth Longva, Avdelingsdirektør DSB 25. April 2017

Organisering av beredskapen- DSB som samordningsmyndighet. Elisabeth Longva, Avdelingsdirektør DSB 25. April 2017 Organisering av beredskapen- DSB som samordningsmyndighet Elisabeth Longva, Avdelingsdirektør DSB 25. April 2017 DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) Samordningsansvar på nasjonalt nivå

Detaljer

Velkommen til Sevesokonferansen Åpningsforedrag. Anne Rygh Pedersen, Avdelingsdirektør DSB. 20.september 2018

Velkommen til Sevesokonferansen Åpningsforedrag. Anne Rygh Pedersen, Avdelingsdirektør DSB. 20.september 2018 Velkommen til Sevesokonferansen 2018 Åpningsforedrag Anne Rygh Pedersen, Avdelingsdirektør DSB 20.september 2018 Sevesokonferansen en viktig møteplass for myndigheter og storulykkevirksomheter, og en arena

Detaljer

TJENESTEAVTALE 11. Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden.

TJENESTEAVTALE 11. Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. Arkivreferanse Finnmarkssykehuset HF: Arkivreferanse kommune: TJENESTEAVTALE 11 Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. mellom og xx kommune 1. Parter Avtalen

Detaljer

Strategisk plan Sektorplan for Kultur, utdanning og oppvekst (KUO-plan)

Strategisk plan Sektorplan for Kultur, utdanning og oppvekst (KUO-plan) Strategisk plan 2018-2025 Sektorplan for Kultur, utdanning og oppvekst (KUO-plan) 1 Forord 2 Innholdsfortegnelse Forord..2 1. Formål..4 2. Gyldighet.4 3. Mandat og prosess..4 4. Planstruktur..4 5. Hovedmål

Detaljer

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE 1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning

Detaljer

Strategisk retning Det nye landskapet

Strategisk retning Det nye landskapet Strategisk retning 2020 Det nye landskapet 1. Innledning Kartverkets kjerneoppgaver er å forvalte og formidle viktig informasjon for mange formål i samfunnet. Det er viktig at våre data og tjenester er

Detaljer

Satsingsområdene synliggjør samtidig verdier og holdninger som alle medarbeidere i direktoratet har ansvar for å stå for i sitt arbeid.

Satsingsområdene synliggjør samtidig verdier og holdninger som alle medarbeidere i direktoratet har ansvar for å stå for i sitt arbeid. STRATEGI 2015-2020 Fiskeridirektoratet skal fram til 2020 arbeide spesielt med fem områder som vil være helt sentrale for at vi skal kunne løse det oppdraget og nå de målene samfunnet har satt for vår

Detaljer

Sikkerhetsforum. trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges. Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil

Sikkerhetsforum. trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges. Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil Sikkerhetsforum trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil Tema Medvirkning - regelverksforankring Litt historikk bak opprettelsen av SF Mandat Sikkerhetsforum

Detaljer

kjede t2/3e*-l lnnholdsfortegnelse Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer fo kieden

kjede t2/3e*-l lnnholdsfortegnelse Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer fo kieden ljenesteavtale nr. I I Omforente beredskapsplaner og akuthnedisinsk kjede Omforent 18.1.1. Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner

Detaljer

Redningsleder Rune Danielsen Redningsleder Johan Mannsåker 20.nov 2018

Redningsleder Rune Danielsen Redningsleder Johan Mannsåker 20.nov 2018 Redningsleder Rune Danielsen Redningsleder Johan Mannsåker 20.nov 2018 Operasjonelt nivå faglig normerende Arbeidsgruppe Hovedredningssentralene Nord og Sør-Norge Politiet (Nordland, Sør-vest og Oslo PD)

Detaljer

Statens sivile forsterkningsressurs. Foto: Thomas Haga

Statens sivile forsterkningsressurs. Foto: Thomas Haga Statens sivile forsterkningsressurs Foto: Thomas Haga DSB og Sivilforsvaret Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er underlagt Justis- og beredskapsdepartementet (JD) Sivilforsvaret er

Detaljer

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23.

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23. Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) om omforente beredskapsplaner og planer om den akuttmedisinske kjede, jf. Overordnet samarbeidsavtale pkt 4.2.d)

Detaljer

Referat FORF styremøte 4-2014

Referat FORF styremøte 4-2014 Referat FORF styremøte 4-2014 Sted: Norsk Folkehjelp sine lokaler i Storgata, Oslo Tid: 04.06.14 kl. 10.30 15.30 Tilstede: Ole Gladsø, Bente Asphaug, Stian Tveit, Jon Halvorsen, Odd Kulø og Hilde Brandshaug

Detaljer

Akuttmedisinforskriften Samhandling og samvirke

Akuttmedisinforskriften Samhandling og samvirke Akuttmedisinforskriften Samhandling og samvirke Merete Ellefsen Avdeling medisinsk nødmeldetjeneste Formål- Virkeområde Akuttforskriften regulerer kommunenes og de regionale helseforetakenes akuttmedisinske

Detaljer

VELKOMMEN TIL RØDE KORS HELGEN SEPTEMBER PÅ STRAND HOTEL FEVIK

VELKOMMEN TIL RØDE KORS HELGEN SEPTEMBER PÅ STRAND HOTEL FEVIK VELKOMMEN TIL RØDE KORS HELGEN 23-24. SEPTEMBER PÅ STRAND HOTEL FEVIK Et hotell fylt med frivillige og trivelige Røde Korsere. En hel helg fylt med kompetansebygging, sosialt fellesskap og moro i flotte

Detaljer

STRATEGI FOR STORTINGETS ADMINISTRASJON

STRATEGI FOR STORTINGETS ADMINISTRASJON STRATEGI FOR STORTINGETS ADMINISTRASJON 2014-2018 KJÆRE MEDARBEIDER, Du holder nå Stortingets strategi for de neste fire årene i hendene. Foto: Caroline Teinum Strategien skal være en levende del av vår

Detaljer