Tidsbruk og byråkrati i pleie- og omsorgstjenestene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tidsbruk og byråkrati i pleie- og omsorgstjenestene"

Transkript

1 Tidsbruk og byråkrati i pleie- og omsorgstjenestene En studie av omfang, nytte og kostnader ved rapporterings- og dokumentasjonsarbeid i kommunale pleie- og omsorgstjenester av Hege Gjertsen, Gisle Solvoll og Trude Gjernes NF-rapport nr. 12/2012 ISBN-nr.: ISSN-nr.:

2 REFERANSESIDE Tittel Tidsbruk og byråkrati i pleie- og omsorgstjenestene. En studie av omfang, nytte og kostnader ved rapporterings- og dokumentasjonsarbeid i kommunale pleie- og omsorgstjenester P.b. 1490, 8049 Bodø Tlf.: /Telefaks: Rapporten kan også bestilles via Offentlig tilgjengelig: JA ISBN nr Ant. sider og bilag: 224 NF-rapport nr.: ISSN Dato: August 2012 Forfattere Hege Gjertsen, Gisle Solvoll, Trude Gjernes Prosjekt Tidsbruk og byråkrati i pleie- og omsorgstjenestene Sammendrag Studien har sett på hvilke typer dokumentasjonsarbeid og rapportering som utføres i pleie- og omsorgssektoren, omfanget og organiseringen av dette arbeidet og hvordan man kan få til god praksis rundt rapporterings- og dokumentasjonsarbeidet, med tanke på kvalitet og tidsbruk. Studien diskuterer også nytten av rapporterings- og dokumentasjonsarbeidet og hva som er lønnsomheten av å gjøre arbeidet mer effektivt eller redusere mengden rapportering og dokumentasjonsoppgaver. Andre rapporter innenfor samme forskningsprosjekt/program ved Nordlandsforskning Prosjektansvarlig (sign): Hege Gjertsen Forskningsleder: Cecilie Høj Anvik Oppdragsgiver KS (Kommunesektorens organisasjon) Oppdragsgivers referanse Anne Gamme Emneord Tidsbruk Byråkrati Dokumentasjon Rapportering Pleie og omsorg Lønnsomhetsanalyse Keywords Time consumption Bureaucracy Documentation Reporting Care and nursing Profitability analysis Salgspris NOK Nordlandsforskning utgir tre skriftserier, rapporter, arbeidsnotat og artikler/foredrag. Rapporter er hovedrapport for et avsluttet prosjekt, eller et avgrenset tema. Arbeidsnotat kan være foreløpige resultater fra prosjekter, statusrapporter og mindre utredninger og notat. Artikkel/foredragsserien kan inneholde foredrag, seminarpaper, artikler og innlegg som ikke er underlagt copyright rettigheter.

3 FORORD I denne studien diskuteres bruk av tid i pleie- og omsorgssektoren til rapporterings- og dokumentasjonsarbeid. Bakgrunnen for studien har vært tilbakemeldinger fra ansatte i sektoren og kommunene om at rapportering og dokumentasjon tar mye tid på bekostning av tid til brukerne, faglig utvikling og ledelse. Vi håper at rapporten kan være et innspill i diskusjonen av hva ledere og ansatte i pleie- og omsorgssektoren skal utføre av rapporterings- og dokumentasjonsoppgaver og hvordan man kan få til en god praksis rundt dette arbeidet, både med tanke på kvaliteten av det som rapporteres og med tanke på tidsbesparing. Studien ble gjennomført høsten 2011 og våren 2012, på oppdrag fra KS (Kommunesektorens organisasjon). Vi vil rette en stor takk til alle informantene fra pleie- og omsorgstjenestene og rådmennene som i en hektisk arbeidshverdag har valgt å bruke tid og dele sine erfaringer og vurderinger med oss. Flere uttrykte at dette er et viktig tema som de har sterke meninger om, og har et ønske om å påvirke og bidra. Rådmannsutvalget i Møre og Romsdal har vært referansegruppe for prosjektet. Takk for gode diskusjoner i de tre møtene vi har hatt i Molde og Ålesund. Referansegruppen har bidratt med mange konstruktive og nyttige innspill til arbeidet. Takk til seniorforsker og forskningsleder Terje Olsen ved Nordlandsforskning som har fulgt prosjektet tett hele veien. Han har deltatt i diskusjoner, lest utkast underveis og gitt verdifulle tilbakemeldinger og deltatt i møter med oppdragsgiver og referansegruppen. Takk også til adm. direktør Hanne Østerdal ved Nordlandsforskning og FoU-sjef ved Valnesfjord Helsesportssenter Trond Bliksvær, som begge har lest utkast av rapporten og gitt nyttige tilbakemeldinger. Takk også til Gaute Terjesson for hjelp i forbindelse med spørreundersøkelsen. Vi vil også takke vår kontaktperson hos KS, Anne Gamme, for et godt samarbeid. Takk også til den interne ressursgruppen hos KS som også har fulgt prosjektet og gitt tilbakemeldinger underveis. Og takk til Knut Bøe hos KS som har vært behjelpelig med å skaffe til veie statistikk. Flere forskere har vært involvert i studien. Seniorforsker Ann Kristin Eide fra Nordlandsforskning deltok i datainnsamlingen i casestudien. Hun har også vært en 1

4 verdifull diskusjonspartner i prosjektets første fase. Seniorforsker Trude Gjernes fra Nordlandsforskning deltok også i prosjektets første fase. Hun deltok i datainnsamlingen i casestudien, og har i tillegg gjennomført og skrevet deler av dokumentstudien (kapittel 3.1). Forskningsleder Gisle Solvoll ved Handelshøgskolen i Bodø, Universitetet i Nordland har gjennomført delstudie 4 og skrevet kapittel 4.5 og 7. Seniorforsker Hege Gjertsen har deltatt i gjennomføringen av alle delstudiene, med unntak av delstudie 4. Hun har skrevet de øvrige deler av rapporten og vært prosjektleder for studien. Bodø, august

5 INNHOLD FORORD... 1 SAMMENDRAG... 7 SUMMARY TABELLOVERSIKT FIGUROVERSIKT INNLEDNING BAKGRUNN FOR STUDIEN FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER RETTSLIGGJØRING, BYRÅKRATISERING OG KOMMUNALT SELVSTYRE Flere rettigheter og økt rettighetstenkning Økt rettighetslovgivning - svekket kommunalt selvstyre RAPPORTENS OPPBYGNING FORSKNINGSMETODE OG DATAGRUNNLAG DELSTUDIE A: DOKUMENTSTUDIE DELSTUDIE B: CASESTUDIE DELSTUDIE C: SPØRREUNDERSØKELSE DELSTUDIE D: LØNNSOMHETSANALYSE Hva er effektivitet? Hvordan angripe diskusjonen om effektive rapporteringsrutiner? Hva er lønnsomhet? Lønnsomhetsanalyser i offentlig sektor Hvordan gjennomføre en samfunnsøkonomisk analyse? ETISKE BETRAKTNINGER OG KVALITETSSIKRING SAMMENDRAG DOKUMENTSTUDIE TIDSBRUK I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN Bemanningssituasjonen i pleie- og omsorgssektoren Arbeidsoppgaver og krav til dokumentasjon innen helse- og omsorg, skole og barnehage Dokumentasjon og rapporteringsrutiner i pleie- og omsorgssektoren Dokumentasjon av pasientrelatert arbeid Ny teknologi frigjør tid? MEDIAS ROLLE New Public Management Bestiller- utførermodellen

6 3.2.3 Innsatsstyrt finansiering og bruk av stoppeklokke Byråkratisering og tidsbruk - rapportering og dokumentasjonsarbeid IPLOS Velferdsteknologi og tidsbruk rapportering Medias rolle som pådriver for økt rapportering og dokumentasjonskrav SAMMENDRAG RAPPORTERINGS- OG DOKUMENTASJONSARBEID OVERSIKT OVER RAPPORTERING OG DOKUMENTASJON PÅLAGT AV STATLIGE MYNDIGHETER IPLOS Statlige tilsyn Oppfølging av sykemeldte Melding om yrkesskader Pasientjournaler Vedtak om bruk av tvang overfor demente Avviksmeldinger PÅLAGT AV KOMMUNEADMINISTRASJONEN IKKE-PÅLAGT RAPPORTERING Dokumentering fra kurs, prosjekter o.l Dokumentasjon av veiledning og oppfølging TIDSBRUK PÅ ULIKE AKTIVITETER Rapporterings- og dokumentasjonsarbeid knyttet til personalet Rapporterings- og dokumentasjonsarbeid knyttet til brukerne Rapporterings- og dokumentasjonsarbeid knyttet til økonomi Rapporterings- og dokumentasjonsarbeid knyttet til annet Tidsbruk etter profesjon Tidsbruk etter etterspørrer statlige og kommunale krav Tidsbruk på de 10 aktivitetene som tar mest tid Tidsbruk etter hovedkategori HVORFOR ØKTE KRAV TIL RAPPORTERING OG DOKUMENTASJON? Økte krav til rapportering og dokumentasjon Hva er drivkreftene bak utviklingen med økte krav? SAMMENDRAG ORGANISERING OG UTFORDRINGER HVEM RAPPORTERER HVA? RAPPORTERING - SKRIFTLIG, ELEKTRONISK OG MUNTLIG Fra skriftlig til elektronisk rapportering Muntlig rapportering HÅNDHOLDTE TERMINALER UTFORDRINGER KNYTTET TIL RAPPORTERINGS- OG DOKUMENTASJONSARBEID Hvor omfattende og detaljert skal rapporteringen i journalene være?

7 5.4.2 Hvordan skrive i journalene? Hvordan bruke tiden - brukerrettet arbeid eller dokumentere? Praktiske utfordringer Hva skjer med det som rapporteres og dokumenteres? Oppfølging av sykemeldte er krevende Hvordan registreres avvik? HVORDAN FÅ TIL GOD PRAKSIS? Opplæring Arbeids- og ansvarsfordelig Merkantilt personale IKT og samordning av datasystemer SAMMENDRAG HVORFOR RAPPORTERE OG DOKUMENTERE? DET BIDRAR TIL Å ØKE KVALITETEN PÅ TJENESTENE God oppfølging av brukerne Avdekke feil og forbedre FOR SIKKERHETS SKYLD I tilfelle kontroll og klager I tilfelle behov for yrkesskadeerstatning Kontrollaspektet ved rapporteringen del av rettsliggjøringsprosessen VIKTIG STYRINGSINFORMASJON FOR STAT OG KOMMUNE Styringsinformasjon til statlige myndigheter Styringsinformasjon til kommunene Pleie- og omsorgssektorens erfaringer med dokumentasjon av behov med tanke på ressurstildeling Avviksmeldinger som grunnlag for mer ressurser Vilkårlig skåring i IPLOS uheldig med tanke på ressurstildeling SAMMENDRAG LØNNSOMHETSVURDERING VURDERING AV NYTTEN AV RAPPORTERINGS- OG DOKUMENTASJONSARBEID KNYTTET TIL BRUKERNE TIDSBRUK OG PERSONALKOSTNADER KNYTTET TIL RAPPORTERINGS- OG DOKUMENTASJONSARBEID I PLEIE- OG OMSORGSSEKTOREN Forutsetninger for analysen Rapporterings- og dokumentasjonsarbeid knyttet til personalet Rapporterings- og dokumentasjonsarbeid knyttet til brukerne Rapporterings- og dokumentasjonsarbeid knyttet til økonomi Rapporterings- og dokumentasjonsarbeid knyttet til annet FRIGJØRING AV TID OG LØNNSMIDLER NYTTE-KOSTNADSANALYSE AV MER EFFEKTIV JOURNALFØRING SAMMENDRAG

8 8. AVSLUTTENDE DISKUSJON DET UTFØRES MYE RAPPORTERINGS- OG DOKUMENTASSJONSARBEID I PLEIE- OG OMSORGSSEKTOREN BRUKERRETTET RAPPORTERING OG DOKUMENTASJON TAR MEST TID RETTSLIGGJØRING OG MEDIA ER VIKTIGE PÅDRIVERE FOR ØKTE RAPPORTERINGS- OG DOKUMENTASJONSKRAV RÅDMENN OG ANSATTE I PLEIE- OG OMSORGSSEKTOREN ANSER RAPPORTERING OG DOKUMENTASJON SOM NYTTIG FLERE FORHOLD ER VIKTIGE I FORHOLD TIL GOD PRAKSIS HVA KAN NYTTEN AV MINDRE TIDSBRUK PÅ RAPPORTERING OG DOKUMENTASJON VÆRE? REFERANSER VEDLEGG 1: SPØRRESKJEMA

9 SAMMENDRAG I denne rapporten presenteres resultatene fra en studie av omfang, nytte og kostnader ved rapporterings- og dokumentasjonsarbeid i de kommunale pleie- og omsorgstjenestene. Studien er gjennomført i perioden november 2011 til juni 2012 av Nordlandsforskning i samarbeid med Universitetet i Nordland, på oppdrag fra KS (Kommunesektorens organisasjon). Formål med studien og problemstillinger Hovedformålet med studien har vært å belyse i hvilken grad rapportering og dokumentering trekker pleieressurser bort fra direkte brukerrettet arbeid innen den kommunale pleie- og omsorgssektoren. Vi har tatt for oss følgende problemstillinger: Hvilke typer dokumentasjonsarbeid og rapportering blir utført i den kommunale pleie- og omsorgssektoren? Hvilket omfang har rapporteringen og dokumentasjonsarbeidet? Hvordan organiseres og praktiseres rapportering og dokumentasjonsarbeid? Hvordan vurderes nytten av rapporterings- og dokumentasjonsarbeidet og hva er lønnsomheten av å gjøre arbeidet mer effektivt eller redusere mengden rapporterings- og dokumentasjonsoppgaver? Hvordan få til gode praksiser rundt rapporterings- og dokumentasjonsarbeid, med tanke på kvalitet og tidsbruk? Metode og datagrunnlag Studien omfatter fire delstudier: Delstudie A omfatter er dokumentstudie hvor vi har gått igjennom relevant forskningslitteratur, samt sett på hvordan tematikken er blitt tatt opp i mediene. Delstudie B omfatter en casestudie hvor vi har intervjuet til sammen 40 rådmenn og ansatte på ulike nivå i sykehjem og hjemmetjenester i seks kommuner. Delstudie C omfatter en spørreundersøkelse som ble besvart av 276 respondenter virksomhetsledere, avdelingsledere, sykepleiere, vernepleiere og helsefagarbeidere ved sykehjem, hjemmetjenester og boliger for funksjonshemmede fra 24 kommuner. Delstudie D omfatter en analyse av lønnsomhet ved mer effektive rapporterings- og dokumentasjonsrutiner i pleie- og omsorgssektoren. 7

10 Rapporterings- og dokumentasjonsarbeid i pleie- og omsorgssektoren Studien viser at respondentene i spørreundersøkelsen bruker i gjennomsnitt 8 timer og 23 minutter per uke på rapporterings- og dokumentasjonsarbeid. Institusjonslederne bruker i gjennomsnitt 16 timer og 15 minutter Avdelingslederne bruker i gjennomsnitt 12 timer Sykepleierne bruker i gjennomsnitt 6 timer og 15 minutter Helsefagarbeiderne bruker i gjennomsnitt 3 timer og 23 minutter Litt over halvparten (57 %) av rapporterings- og dokumentasjonsarbeidet som personalet utfører, er pålagt av statlige myndigheter, mens det øvrige er egeninitiert i kommunen, enten fra administrasjonen eller fra ledelsen i virksomhetene. Dette innebærer for sektoren totalt sett (populasjonen): Rapporterings- og dokumentasjonsaktiviteter pålagt av statlige myndigheter legger beslag på årsverk, tilsvarende lønnskostnader på 2,5 mrd. kr. Kommunale rapporterings- og dokumentasjonskrav legger beslag på årsverk, tilsvarende lønnskostnader på mill. kr. Av statlige krav er det rapportering i brukernes journaler og oppfølging av sykmeldte arbeidstakere i forhold til NAV, som tar mest tid. Når det gjelder krav til rapportering og dokumentasjon etterspurt fra kommunen er det utarbeidelse og oppdatering av tiltaksplaner og lignende, skrive brev og svare på henvendelser angående brukerne, samt rapportere ressursbruk og økonomi, som tar mest tid. Når det gjelder rapporterings- og dokumentasjonsoppgaver relatert til personalet er det oppfølging av sykemeldte, HMS-arbeid og referat fra møter med ansatte som tar mest tid. Når det gjelder oppgaver relatert til brukerne er det rapportering i journalene og utarbeidelse og oppdatering av pleieplanene som tar mest tid. Når det gjelder oppgaver relatert til økonomi er det rapportering om økonomi og ressursbruk som tar mest tid. Sett under ett, er det først og fremst rapportering i brukernes journaler som tar mest tid. Oppfølging av sykemeldte, arbeidet med tiltaksplaner og pleieplaner, kvittere for medisiner og besvare henvendelser om brukerne følger på de neste plassene. Analysen av tidsbruken ansatte i sektoren benytter på ulike rapporterings- og dokumentasjonsoppgaver viser at samlet sett legger oppgaver knyttet personalet, brukerne, økonomi og annet beslag på til sammen kommunale årsverk, 8

11 noe som tilsvarer lønnskostnader på mill. kr. Dette fordeler seg slik på de ulike oppgavene: Brukerrettede rapporterings- og dokumentasjonsaktiviteter tar mest tid og utgjør 56 prosent av respondentenes tidsbruk knyttet til rapporterings- og dokumentasjonsarbeid. Dette innebærer årsverk og mill. Kr. Oppgaver knyttet til personalet tar 18 prosent av respondentenes samlede rapporterings- og dokumentasjonstidsbruk. Dette innebærer årsverk og 869 mill. kr. Oppgaver knyttet til annet tar også 18 prosent, som innebærer årsverk og 891 mill. kr. 1 Økonomisk rapportering utgjør 8 prosent av respondentenes samlede rapporterings- og dokumentasjonstidsbruk. Dette innebærer 806 årsverk og 400 mill. kr. Spørreundersøkelsen viser at de rapporterings- og dokumentasjonsoppgaver som totalt tar mest tid er følgende: Rapportere i brukernes journal (1 375 årsverk) Oppfølging av sykemeldte arbeidstakere (731 årsverk) Utarbeide og oppdatere pleieplaner o.l. (685 årsverk) Kvittere for medisin som er gitt (619 årsverk) Svare på henvendelser angående brukerne (556 årsverk) Rapportere økonomi og ressursbruk (443 årsverk) I analysen ser vi at en redusert tidsbruk på fem prosent på de mest ressurskrevende rapporterings- og dokumentasjonsoppgavene vil kunne frigjøre 300 kommunale årsverk, noe som tilsvarer 149 mill. kr i reduserte lønnsutbetalinger. Rettsliggjøring og media - pådrivere for økte rapporterings- og dokumentasjonskrav Kravene til rapportering og dokumentasjon innen pleie- og omsorgssektoren har økt de siste årene. Store deler av økningen i rapportering og dokumentasjon er 1 Når det gjelder oppgaver knyttet til annet dreier det seg bl.a. om registrering og vedlikehold av opplysninger som senere skal rapporteres, opplæring i kartleggingsverktøy (IPLOS, OBS-demens osv.) og det å dokumentere eller gjennomføre egenevalueringer knyttet til prosjekter, kompetanseutvikling m.m. 9

12 ikke direkte brukerrelatert. Det gjelder ikke minst oppfølging av sykemeldte arbeidstakere og rapportering rundt ressursbruk og økonomi. Dette er rapporterings- og dokumentasjonsoppgaver som hovedsakelig utføres av virksomhets- og avdelingslederne i sektoren. Samtidig forventes det at personalet skal dokumentere mer detaljert i journalene. Utviklingen med økte rapporteringsog dokumentasjonskrav må ses i lys av ulike sider ved samfunnsutviklingen: Flere lovfestede rettigheter og økt bevissthet rundt hva man kan kreve av tjenester, har ført til flere rapporterings- og dokumentasjonskrav, særlig fra statlige myndigheter som gjennom bl.a. tilsyn ønsker å kontrollere at kommunene oppfyller lovene. Kommuneadministrasjonen må også etterspørre mer rapportering og dokumentasjon siden det ligger krav til å dokumentere i lovgivningen. Kontrollaspektet ved rapporterings- og dokumentasjonsarbeidet må også ses i sammenheng med en økende rettsliggjøring i samfunnet. For kommunen er det viktig at ulike sider ved omsorgstjenestene dokumenteres, i tillfelle klager og kontroll. Medias økte fokus på innhold i omsorgstjenestene og den enkeltes rettigheter innenfor helse- og omsorgsfeltet, kan også ses som en pådriver i forhold til økte rapporterings- og dokumentasjonskrav, og har ikke minst påvirket kommunenes behov for å ha sitt på det tørre i tilfelle kontroll og klager, noe som har medført økt etterspørsel etter mer detaljert rapportering og dokumentasjon innen pleie- og omsorgssektoren. Den teknologiske utviklingen med bruk av PC og elektroniske journalsystem og avviksregistrering har lagt forholdene til rette for mer, og også mer detaljert, rapportering og dokumentasjon. Organisering og utfordringer Mens helsefagarbeiderne hovedsakelig rapporterer i brukernes journaler og skriver avviksmeldinger, er sykepleierne og avdelingslederne involvert i adskillig flere rapporterings- og dokumentasjonsoppgaver. Dette gjelder blant annet utarbeidelse og oppdatering av pleieplaner og oppfølging av sykemeldte. I løpet av de siste årene har skjedd en overgang til elektronisk rapportering. Dette oppleves i all hovedsak som en fordel, både med tanke på kvaliteten av det som rapporteres og tidsbesparelsene som oppnås. Samtidig skjer det fremdeles mye skriftlig og muntlig rapporterings- og dokumentasjonsarbeid i pleie- og omsorgssektoren. Dette oppleves av personalet som nødvendig. 10

13 Deltakerne i intervjuundersøkelsen opplever ulike utfordringer knyttet til rapporterings- og dokumentasjonsarbeid. Det er usikkerhet rundt hvor omfattende og detaljert rapporteringen i brukernes journaler skal være. Ansatte opplever heller ikke at det er tydelig hva som skal rapporteres og hvordan dette skal gjøres. Videre er det ofte ikke satt av tid til rapporterings- og dokumentasjonsarbeid, noe som medfører at ansatte opplever at dette arbeidet skal gjennomføres samtidig som man skal jobbe brukerrettet. Andre utfordringer er knyttet til mangel på eller tilgjengelig datautstyr, usikkerhet rundt hvordan det som rapporteres følges opp og hvordan dokumentasjonen klarer å gi et riktig bilde av situasjonen, samt at oppfølging av sykemeldte er krevende. Ansatte og rådmennene mener rapportering og dokumentasjon er nyttig Rapportering og dokumentasjon oppleves å ta mye tid. Samtidig gir de som jobber i pleie- og omsorgssektoren og rådmennene som inngår i studien, uttrykk for at de opplever store deler av rapporterings- og dokumentasjonsarbeidet som nyttig og nødvendig. Personalet vurderer særlig journalføring, pleieplaner, avkryssing for medisin og avviksmeldinger som viktig. Dette er rapporteringsoppgaver som er brukerrelaterte og direkte knyttet til kvaliteten på tjenestene. Rådmennene legger særlig vekt på dokumentasjon av ressursbruk og ressursbehov, samtidig som de mener brukerrelatert dokumentasjon er viktig både med tanke på kvaliteten av tjenestene, men også i tilfelle kontroll og klager. Studien peker på følgene hovedgrunner til at rapportering og dokumentasjon i pleie- og omsorgssektoren er nyttig: Rapportering og dokumentasjon bidrar til å øke kvaliteten på tjenestene ved at brukerne får god oppfølging, og ved at avvik som kan forbedres, blir avdekket. Rapportering og dokumentasjon gir sikkerhet i tilfelle kontroll og klager, og i tilfelle behov for yrkesskadeerstatning senere i livet. Dokumentasjon av behov og ressursbruk er viktig styringsinformasjon for stat og kommune. Statlige myndigheter har behov for å kontrollere at kommunene oppfyller de lovpålagte pliktene de har overfor innbyggerne. Kommuneadministrasjonen behøver oversikt over ressursbruk og behov for ressurser i sektoren med tanke på budsjettarbeid og ressursfordeling, samt ønsker å kontrollere at ressursene brukes slik de er tiltenkt. Formålet med og begrunnelsene for rapportering og dokumentasjon er flere. I tillegg er det snakk om opplevd nytte på ulike nivå. Hva ledelsen og ansatte i pleie- 11

14 og omsorgssektoren opplever som viktig å rapportere og dokumentere, er ikke nødvendigvis det samme som hva kommune-administrasjonen, rådmennene og politikerne, eller hva statlige myndigheter anser som nyttig og nødvendig. Hvordan få til god praksis rundt rapporterings- og dokumentasjonsarbeidet? Hva som er nyttig og nødvendig av rapporterings- og dokumentasjonsarbeidet som ledere og ansatte i omsorgstjenesten pålegges eller velger å utføre i dag, må drøftes i lys av utfordringene sektoren står overfor i fremtiden. Hva er nødvendig og nyttig? Hva kan man eventuelt ta vekk eller redusere omfanget av? Og videre: hvordan få til god praksis rundt det vi anser som nødvendig av rapportering og dokumentasjon, både med tanke på kvalitet og effektiv tidsbruk? Enkelte diskusjoner og avveininger blir særlig relevante i denne sammenhengen. Studien peker på flere forhold som er viktig å drøfte nærmere dersom man ønsker å få til god praksis rundt rapporterings- og dokumentasjonsarbeidet, både med tanke på kvaliteten av det som rapporteres, men også med tanke på tidsbruk: Hvor detaljert skal journalføring være? Hvor mye styringsinformasjon trenger kommuneadministrasjonen? Kan sykemeldte arbeidstakere følges opp på en mindre tidkrevende måte? Hvor mye ikke-lovpålagt rapportering skal sektoren utføre? Betydningen av tilstrekkelig merkantilt personell Tilgjengelige PC er, opplæring i journalsystem o.l. Tydeliggjøring av arbeidsfordeling og bruk av ressurser til rapportering og dokumentasjonsarbeid Avsluttende anbefalninger Studien viser at ansatte i pleie- og omsorgssektoren bruker mye tid på rapporterings- og dokumentasjonsarbeid, og da særlig lederne og sykepleierne. Våre beregninger viser at rapporterings- og dokumentasjonsaktiviteter på landsbasis legger beslag på årsverk, tilsvarende lønnskostnader på mill.kr. Det er ikke mulig å si noe eksakt tall på hvor mye tid dette arbeidet stjeler fra direkte brukerrettet arbeid, men studien viser at tid brukt på rapportering og dokumentasjon også går på bekostning av tid til brukerne. Et interessant spørsmål er derfor hva nytten av mindre tidsbruk på dokumentasjonsog rapporteringsaktiviteter vil være. Hva kan eventuelt innspart tid på dette arbeidet gå til? 12

15 Den frigjorte tiden kan altså ha nytte i form av bedre kvalitet på tjenestene og/eller at kommunen kan ha et mer omfattende tjenestetilbud uten å øke budsjettet. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at en effektivisering av dokumentasjons- og rapporteringsarbeidet i form av at en kutter ut en del av rapporteringen, vil kunne ha en kostnad dersom noe av det som kuttes har en nytteverdi. En del av rapporteringen er viktig for kommuneledelsen som direkte styringsinformasjon ved eksempelvis ressurstildelinger. Henvendelser fra media og brukere/pårørende/foresatte er lettere å håndtere dersom relevant informasjon foreligger. En del av rapporteringen etterspørres av statlige myndigheter og vil være lovpålagt å rapportere. Rapportering til statlige myndigheter benyttes blant annet som inngangsdata i inntektssystemet, og har dermed betydning for størrelsen på statens rammeoverføringer til kommunene. Det er således et paradoks at større effektivitet i dokumentasjons- og rapporteringsarbeidet i kommunene kan føre til at kommunene blir sittende med svarteper dersom det antas at jo mer effektivitet i rapporteringsrutinene og mindre ressursbruk til dette arbeidet, jo mindre behov for penger fra staten. Med andre ord dersom det legges inn effektivitetskrav i inntektssystemet, vil hele eller deler av tidsgevinster i kommunal sektor indirekte havne i statskassen, slik at kommunene ikke får noen glede av gevinsten. Dette vil imidlertid være uheldig når vi vet at sektoren i utgangspunktet ikke er tildelt ekstra ressurser for å utføre rapporterings- og dokumentasjonsoppgavene. For lederne går tiden de bruker på rapportering og dokumentasjon på bekostning av tid til ledelse og kompetanseutvikling. For sykepleierne og helsefagarbeiderne går tiden på bekostning av brukerrettet arbeid, men også kompetanseutvikling. Ansatte jobber i tillegg til en viss grad overtid for å få utført rapporterings- og dokumentasjonsarbeidet. Altså rapporterings- og dokumentasjonsarbeid som utføres i pleie- og omsorgssektoren, og som det i liten grad er satt av ekstra ressurser til, skjer i dag langt på vei på bekostning av brukerrettet arbeid, faglig utvikling og ledelse. Samtidig viser studien at både ledere og ansatte i sektoren mener at mye av rapporterings- og dokumentasjonsarbeidet er viktig ikke minst med tanke på kvaliteten av tjenestene. Fra sektoren uttrykkes det behov for mer ressurser til brukerrettet arbeid. Ved å gjøre rapporterings- og dokumentasjonsarbeidet mer effektivt, og eventuelt ved å redusere deler av dette arbeidet, kan man frigjøre tid til tjenestemottakerne. I tillegg er det selvsagt viktig å se på tidsbruk knyttet til andre ikke brukerrettede 13

16 aktiviteter som ansatte i pleie- og omsorgssektoren utfører. Når vi samtidig vet at over halvparten (57 %) av rapporterings- og dokumentasjonsarbeidet som utføres i pleie- og omsorgssektoren er pålagt av staten, kan tallene (antall årsverk brukt til rapportering og dokumentasjon) også forstås dit hen at kommunene bør tildeles flere midler for å utføre disse oppgavene. Med utgangspunkt i de store utfordringene som sektoren står overfor i fremtiden, mener vi det er nødvendig for statlige og kommunale beslutningstakere å prioritere hvilke rapporterings- og dokumentasjonsoppgaver som er nødvendig, ut fra ulike hensyn. Trolig vil det være nødvendig å kutte eller redusere omfanget av noe av rapporterings- og dokumentasjonsarbeidet på sikt. Studien har vist at kun litt over halvparten av rapporterings- og dokumentasjonsarbeidet er direkte brukerrettet. Gitt den trange økonomiske situasjonen kommunene er i, anser vi at det vil være viktig å vurdere nytten av dette arbeidet, og/eller vurdere om kommunene bør tilføres mer ressurser for å utføre det. Store deler av det rapporterings- og dokumentasjonsarbeidet som utføres i sektoren er viktig systematisk arbeid knyttet til kvaliteten på tjenestene, og kan ikke uten videre kuttes ut eller reduseres. Vi mener likvel det vil være nyttig å se på organisering og rutiner i dette arbeidet. Det dreier seg som nevnt, blant annet om å sette av tilstrekkelig med ressurser, tilgang på og opplæring i PC- og dokumentasjonsprogram, tilstrekkelig merkantilt personale, tydelig arbeids- og rollefordeling, samt en diskusjon rundt hvor detaljert rapporteringene bør være. 14

17 SUMMARY This report presents the results from a study of the scope, benefit and costs of reporting and documentation work in the municipal health and care services. The study, which was commissioned by the Norwegian Association of Local and Regional Authorities (KS) was carried out in the period November 2011 June 2012 by the Nordland Research Institute in collaboration with the University of Nordland. Purpose of the study and issues The main purpose of the study was to elucidate the degree to which reporting and documentation withdraws care resources from directly consumer-oriented work within the municipal health and care sector. We have focused on the following issues: Which types of documentation work and reporting are carried out in the municipal health and care sector? What is the scope of the reporting and documentation work? How is reporting and documentation work organised and carried out in practice? How is the benefit of the reporting and documentation work evaluated, and what would be the profitability of performing the work more efficiently or reducing the volume of reporting and documentation tasks? How can good practice with regard to quality and time consumption be established concerning reporting and documentation work? Methods and data basis The study comprises four subsidiary studies: Subsidiary study A consists of a document survey in which we have studied relevant research literature and examined how the theme is covered in the media. Subsidiary study B comprises a case study in which we have interviewed a total of 40 councillors and employees at different levels in nursing homes and home care services in six local authorities. Subsidiary study C comprises a questionnaire survey to which we received answers from 276 respondents company managers, heads of department, nurses, social educators and healthcare professionals at nursing homes, home care services and residences for disabled people from 24 local authorities. 15

18 Subsidiary study D consists of an analysis of profitability through more efficient reporting and documentation routines in the health and care sector. Reporting and documentation work in the health and care sector The study reveals that the respondents to the questionnaire survey spend an average of 8 hours and 23 minutes per week on reporting and documentation work. Institution managers spend an average of 16 hours and 15 minutes on this work Heads of department spend an average of 12 hours on this work Nurses spend an average of 6 hours and 15 minutes on this work Healthcare professionals spend an average of 3 hours and 23 minutes on this work Slightly more than half (57%) of the reporting and documentation work that the staff perform is required by state authorities, while the remainder is initiated at municipal level either by the local administration or by the management of the companies. Overall for the sector (the population), this means that: Reporting and documentation work activities required by state authorities lay claim to 5,590 FTEs, corresponding to payroll costs of NOK 2,500 million Municipal reporting and documentation requirements lay claim to 4,222 FTEs, corresponding to payroll costs of NOK 2,374 million. Of the state requirements, reporting in the consumers journals and follow-up on employees who are off sick in relation to Norwegian Labour and Welfare Service (NAV) requirements take up most time. As regards requirements for reporting and documentation requested at municipal level, preparing and updating action plans and the like, writing letters and responding to enquiries concerning the consumers, reporting resource consumption and financial matters, and checking off medication dosages, etc. take up most time. When it comes to reporting and documentation tasks related to staff, most time is devoted to following up on staff who are off sick, HSE work and minutes from meetings with employees. In the area of tasks related to the consumers, reporting in the journals and the preparation and updating of care plans account for most time. With regard to tasks related to finance, most time is taken up by reporting on finance and resource consumption. All in all, it is first and foremost reporting in 16

19 the consumers journals that take most time, followed by checking on staff who are off sick, work on action plans and care plans, signing for medicines and responding to enquiries about the consumers. The analysis of the time that staff in the sector spend on different reporting and documentation tasks reveals that overall, assignments linked to the staff, the consumers, finance and Other lay claim to a total of 9,812 municipal FTEs, corresponding to payroll costs of NOK 4,874 million. This is distributed as follows between the different tasks: Consumer-oriented reporting and documentation activities take up the most time and account for 56 per cent of the time spent by the respondents on reporting and documentation work. This is equivalent to 5,463 FTEs and payroll costs of NOK 2,714 million. Assignments linked to staff account for 18 per cent of the time that the respondents spend on reporting and documentation work. This is equivalent to 1,749 FTEs and payroll costs of NOK 869 million. Assignments linked to Other also account for 18 per cent of the time (1,794 FTEs and NOK 891 million). Financial reporting accounts for 8 per cent of the time the respondents spend on reporting and documentation work. This is equivalent to 806 FTEs and payroll costs of NOK 400 million. The questionnaire survey reveals that the following reporting and documentation tasks take up most time overall: Reporting in the consumers journals (1,375 FTEs) Follow-up on employees who are off sick (731 FTEs) Preparing and updating care plans, etc. (685 FTEs) Signing for medicine administered (619 FTEs) Responding to enquiries concerning the consumers (556 FTEs) Reporting financial matters and resource consumption (443 FTEs) On the basis of the analysis results, we can see that reducing the time spent on the most resource-intensive reporting and documentation tasks by 5 per cent would free up 300 municipal FTEs, which corresponds to a reduction of NOK 149 million in salary payments. 17

20 Juridification and media drivers behind increased reporting and documentation requirements Requirements for reporting and documentation within the health and care sector have increased in recent years. Large parts of the increase in reporting and documentation are not directly related to consumers. This applies in particular to follow-up on employees who are off sick, and reporting activities linked to resource consumption and finances. These are reporting and documentation tasks that are primarily carried out by company managers and heads of department in the sector. At the same time, staff are expected to document in more detail in the journals. This development the increase in requirements on reporting and documentation must be viewed in the light of different aspects of societal development: More statutory rights and increased awareness of what people are entitled to demand as regards services have led to an increase in reporting and documentation requirements, particularly from state authorities that wish to use supervision, etc. to check that the local authorities are complying with legal requirements. The municipal administration is also obliged to demand more reporting and documentation because legislation lays down requirements for documenting. The checking aspect of the reporting and documentation work must also be viewed in the context of an increasing juridification of society. For the local authorities, it is important to document different aspects of the care services to ensure preparedness in the event of complaints or checks. Increased media focus on the content of the care services and the rights of the individual in the field of health and care can also be considered a driver in relation to the increase in reporting and documentation requirements. In particular, these aspects have affected the needs of local authorities to watch their backs in the event of checks or complaints a situation that has boosted the demand for more detailed reporting and documentation within the health and care sector. Technological development, with greater use of computers, clinical information systems and deviation registration, has also laid the foundations for more and more detailed reporting and documentation. 18

21 Organisation and challenges While healthcare professionals primarily report in consumers journals and communicate deviations, the nurses and the heads of department are involved in several other reporting and documentation assignments. These include, for example, preparing and updating care plans and following up on staff who are off sick. A transfer to electronic reporting has taken place in recent years. This is generally considered a benefit, with regard both to the quality of what is reported and to the time saved. At the same time, a lot of written and oral reporting and documentation work is still being carried out in the health and care sector. The staff view this as necessary. The respondents identify various challenges linked to reporting and documentation work. There is some uncertainty about how comprehensive and detailed reporting in the consumers journals should be. Employees also state that it is not clear what is to be reported, nor how this is to be done. Moreover, in many cases time is not set aside for reporting and documentation work, which results in employees feeling that they have to do this work at the same time as they perform consumer-oriented tasks. Other challenges are linked to the lack or limited availability of computer equipment, uncertainty concerning how to follow up on what is reported, and how the documentation can present an accurate picture of the situation. In addition, respondents report that the work to follow up on staff who are off sick is demanding. 19

22 Employees and councillors think that reporting and documentation are important The general feeling is that reporting and documentation take up a lot of time. At the same time, however, the people who work in the health and care sector and the councillors included in the study state that they consider large parts of the reporting and documentation work to be beneficial and necessary. The staff consider updating journals, preparing care plans, checking off medicine and communicating deviations to be particularly important. These are reporting tasks that are consumer-related and directly linked to the quality of the services. The councillors place particular emphasis on documentation of resource consumption and resource requirements. At the same time, however, they are of the opinion that consumer-related documentation is important, not only with regard to the quality of the services, but also from the perspective of checks and complaints. The study highlights the following main reasons why reporting and documentation in the health and care sector are important: Reporting and documentation contribute to improving the quality of the services by ensuring that consumers receive good follow-up, and by helping to identify deviations that can be remedied. Reporting and documentation provide security in the event of checks and complains, and in situations where industrial injury compensation is required. Documentation of needs and resource consumption provides important steering information for state and municipal authorities. State authorities need to be able to check that the local authorities are fulfilling their statutory obligations to their citizens. The municipal administration needs an overview of resource consumption and the need for resources in the sector in the context of budget work and resource allocation. The administrators also wish to check that the resources are being used as intended. How to bring about good practice with regard to reporting and documentation work? The study indicates a number of conditions that it is important to discuss in more detail with a view to establishing good practice in the area of reporting and documentation work, both as regards the quality of what is reported, and with regard to time consumption: 20

23 How detailed are the journal entries to be? How much steering information does the municipal administration need? Is there a less time-intensive way to follow up on staff who are off sick? How much non-statutory reporting is the sector to perform? Sufficient commercial staff Access to computers and training in computer use and electronic documentation programs Clear division of work and sufficient resources for reporting and documentation tasks Final Recommendations The study shows that employees in the care sector spend much time on reporting and documentation, particularly managers and nurses. Our calculations show that reporting and documentation activities nationwide occupies 9,812 FTEs, representing compensation of 4874 mill.kr. Of this, 57 percent imposed by the state government. The study shows that this work may be at the expense of useroriented work, professional development and leadership. Given the major challenges that the sector faces in the future, we believe it is necessary for state and local decision makers to prioritize the reporting and documentation tasks that are required, according to various considerations. Probably it will be necessary to cut or reduce the scope of some of the reporting and documentation work in the long term. The study has shown that just over half of the reporting and documentation work is directly user-oriented. Given the tight financial situation of municipalities, we believe that it will be important to assess the usefulness of this work, and/or whether municipalities should be applied more resources to carry it out. Much of the reporting and documentation work done in the sector is important systematic work related to quality of services, and can t simply be cut out or reduced. We still believe it will be helpful to look at the organization and procedures in this work. It includes, among other things, to set aside adequate resources, access to and training in computer programs and documentation, adequate mercantile staff, as well as a discussion of how detailed the reporting should be. 21

24 22

25 TABELLOVERSIKT Tabell 1 Oversikt over informanter i casestudien (N=39) Tabell 2 Oversikt over respondenter etter stilling, absolutte tall og prosent (N=274) Tabell 3 Oversikt over respondenter etter arbeidssted, absolutte tall og prosent (N=272) Tabell 4 Oversikt over respondenter etter stillingskategori og kjønn, prosent (N=262) Tabell 5 Oversikt over respondenter etter stillingskategori og arbeidssted, prosent (N=271) Tabell 6 Oversikt over respondenter etter stillingskategori og alder, prosent (N=273) Tabell 7 Oversikt over respondenter etter kjønn og alder, prosent (N=261) Tabell 8 Oversikt over respondenter etter stillingskategori og stillingsstørrelse, prosent (N=271) Tabell 9 Oversikt over respondenter etter kjønn og stillingsstørrelse, prosent (N=257) Tabell 10 Oversikt over respondenter etter stillingskategori og hvor lenge de har jobbet i omsorgstjenesten, prosent (N=273) Tabell 11 Oversikt over respondenter etter kjønn og hvor lenge de har jobbet i omsorgstjenesten, prosent (N=261) Tabell 12 Antall referanser, etter år Tabell 13 Rapportering pålagt av staten Tabell 14 Rapportering på initiativ fra kommuneadministrasjonen Tabell 15 Ikke-pålagt rapportering oppgaver som virksomhetene selv har lagt opp til Tabell 16: Tid brukt av ulike profesjoner på rapporterings- og dokumentasjonsarbeid knyttet til personalet, brukere, økonomi og annet. Minutter per uke. Timer per uke i parentes. Gjennomsnittstall Tabell 17: Tid brukt av ulike profesjoner på forskjellig rapporterings- og dokumentasjonsarbeid knyttet til personalet. Minutter per uke. Gjennomsnittstall Tabell 18: Tid brukt av ulike profesjoner på forskjellig rapporterings- og dokumentasjonsarbeid knyttet til brukerne. Minutter per uke. Gjennomsnittstall

26 Tabell 19: Tid brukt av ulike profesjoner på forskjellig rapporterings- og dokumentasjonsarbeid knyttet til økonomi. Minutter per uke. Gjennomsnittstall Tabell 20: Tid brukt av ulike profesjoner på forskjellig rapporterings- og dokumentasjonsarbeid knyttet til annet. Minutter per uke. Gjennomsnittstall Tabell 21 Har din arbeidsplass tatt i bruk håndholdte terminaler, etter arbeidssted, prosent (N=276) Tabell 22 Bruk av håndholdte terminaler har bedret kvaliteten på rapporteringen/dokumentasjonsarbeidet, absolutte tall (N=28), prosent i parentes Tabell 23 Bruk av håndholdte terminaler har gjort rapporteringen/ dokumentasjonsarbeidet mer effektivt, absolutte tall (N=28), prosent i parentes Tabell 24 Opplever du at det er tydelig hva du skal dokumentere/rapportere i journalene, etter stilling. Prosent (N=258) Tabell 25 Opplever du at det er tydelig hva du skal dokumentere/rapportere i journalene, etter arbeidssted. Prosent (N=256) Tabell 26 Opplever du at det er vanskelig å finne tid til rapporteringen i brukernes journaler, etter stilling. Prosent (N=260) Tabell 27 Opplever du at det er vanskelig å finne tid til rapporteringen i brukernes journaler, etter arbeidssted. Prosent (N=260) Tabell 28 Hvor ofte hender det at du ikke får gjennomført rapporterings- og dokumentasjonsarbeid på grunn av at PC ikke er tilgjengelig, etter stilling? Prosent (N=260) Tabell 29: Vurdering av nytten av forskjellig rapporterings- og dokumentasjonsarbeid knyttet til brukerne. (N= ) Tabell 30 Fordeling mellom respondentene og populasjonen for ulike profesjoner Tabell 31: Tidsbruk for respondentene og populasjonen samt årlige lønnskostnader for populasjonen av forskjellig rapporterings- og dokumentasjonsarbeid knyttet til personalet Tabell 32: Tidsbruk for respondentene og populasjonen samt årlige lønnskostnader for populasjonen av forskjellig rapporterings- og dokumentasjonsarbeid knyttet til brukerne Tabell 33: Tidsbruk for respondentene og populasjonen samt årlige lønnskostnader for populasjonen av forskjellig rapporterings- og dokumentasjonsarbeid knyttet til økonomi

27 Tabell 34: Tidsbruk for respondentene og populasjonen samt årlige lønnskostnader for populasjonen av forskjellig rapporterings- og dokumentasjonsarbeid knyttet til annet Tabell 35: Frigjorte årsverk og lønnsmidler for populasjonen ved redusert tidsbruk på 5 %, 10 % og 15 % på de 10 rapporterings- og dokumentasjonsaktivitetene som det brukes mest tid på i Tabell 36: Nytte-kostnadsanalyse av at det benyttes 10 % mindre tid til rapportering i brukernes journaler i pleie- og omsorgssektoren i alle norske kommuner. Tall i mill kr Tabell 37 Oversikt over rapporterings- og dokumentasjonsoppgaver knyttet til personalet, brukerne, økonomi og annet, etter tidsbruk (årsverk) og lønnskostnader for populasjonen Tabell 38 Oversikt over rapporterings- og dokumentasjonsoppgaver som tar mest tid, etter tidsbruk (årsverk) og lønnskostnader for populasjonen

28 FIGUROVERSIKT Figur 1 Visualisering av en mulig klassifisering av tidsbruk på ulik type rapportering Figur 2 Tall og oversikt over databaser Figur 3 Antall referanser, etter år Figur 4 Oversikt over referanser, etter år Figur 5 Relativ fordeling av respondentenes tidsbruk på forskjellig rapporteringsog dokumentasjonsarbeid knyttet til personalet. (N=59-92) Figur 6: Relativ fordeling av respondentenes tidsbruk på forskjellig rapporteringsog dokumentasjonsarbeid knyttet til brukerne. (N=19-276) Figur 7: Relativ fordeling av respondentenes tidsbruk på forskjellig rapporteringsog dokumentasjonsarbeid knyttet til økonomi. (N=36-79) Figur 8: Relativ fordeling av respondentenes tidsbruk på forskjellig rapporteringsog dokumentasjonsarbeid knyttet til annet. (N=29-171) Figur 9 Ulike profesjoner sin andel av samlet tidsbruk som brukes til dokumentasjons- og rapporteringsaktiviteter innenfor helse- og omsorgssektoren. (N=276) Figur 10 Andel av total arbeidstid til respondentene brukt på dokumentasjons- og rapporteringsaktiviteter innenfor helse- og omsorgssektoren fordelt på profesjon. (N=276) Figur 11 Respondentenes tidsbruk på dokumentasjons- og rapporteringsaktiviteter innenfor pleie- og omsorgssektoren fordelt på etterspørrer. (N=276) Figur 12 Respondentenes tidsbruk på dokumentasjons- og rapporteringsaktiviteter innenfor pleie- og omsorgssektoren som etterspørres av staten. Timer pr. uke (N=276) Figur 13 Respondentenes tidsbruk på dokumentasjons- og rapporteringsaktiviteter innenfor pleie- og omsorgssektoren som etterspørres av kommunen. Timer pr. uke (N=276) Figur 14: Tidsbruk på de 10 rapporterings- og dokumentasjonsaktivitetene som respondentene benytter mest tid på. Timer per uke. (N=276) Figur 15: Relativ fordeling av respondentenes tidsbruk på rapporterings- og dokumentasjonsaktiviteter knyttet til personal, brukere, økonomi og annet. (N=276) Figur 16: Respondentenes synspunkter på håndholdte terminaler sin betydning for rapporteringskvalitet og rapporteringseffektivitet. (N=32)

29 Figur 17: Respondentenes vurdering av hvor vanskelig det er å finne tid til å rapportere i brukernes journaler. (N=260) Figur 18: Respondentenes anslag på hvor ofte en ikke får gjennomført rapporterings- og dokumentasjonsarbeid på grunn av at PC ikke er tilgjengelig. (N=260) Figur 19: Visualisering av forholdet mellom nytte og tidsbruk for rapporterings- og dokumentasjonsaktiviteter knyttet til brukerne. Vurdert av 276 respondenter. Vertikal skala er logaritmisk

30 1. INNLEDNING I løpet av de senere år har det kommet flere tilbakemeldinger fra kommunene om at rapportering og dokumentasjonsarbeid tar tid og fokus bort fra brukerne av tjenestene innenfor pleie- og omsorgssektoren (Høst 2006, PwC 2011). Flere studier har pekt på at ansatte i denne sektoren ofte opplever at arbeidshverdagen er svært travel, og at de ikke får tid til å ivareta og ta hensyn til brukernes ulike behov (Vabø 2006, Dahle og Thorsen 2004). Mens omsorgsbehovene på den ene siden kan sies å være grenseløse, er på den andre siden ressursene begrenset. Pleie- og omsorgssektoren er da også en sektor preget av høyt sykefravær, høy turnover og høy andel tidligpensjonering (NOU 2010). Denne sektoren vil de neste tiårene stå overfor ytterligere utfordringer. En aldrende befolkning, økte pleieoppgaver og økt ansvar innen pleie- og omsorgsområdet vil innebære behov for å rekruttere flere sykepleiere og helsefagarbeidere til denne sektoren (St.meld. 47, ). Personalet utgjør den grunnleggende ressursen i pleie- og omsorgssektoren, og tid er og vil i stadig sterkere grad bli en kritisk faktor (Midtsundstad og Bogen 2011, Gautun og Hermansen 2011). Utfordringene krever derfor også en drøfting av hvordan ressursene skal brukes. Et overordnet mål er å gi mottakerne av pleie- og omsorgstjenestene i kommunene så gode tjenester som mulig. Hvordan skal så ressursene fordeles, og hvilke oppgaver skal prioriteres? I denne studien skal vi belyse i hvilken grad det er hold i påstanden om, eller bekymringene for, at rapportering og dokumentasjonsarbeid trekker pleieressurser bort fra direkte brukerrettet arbeid innen kommunale pleie- og omsorgstjenester. 2 Vi skal også se nærmere på omfang og nytte-kostverdi av dette arbeidet. Vi vil drøfte opplevd nytte av ulike rapporterings- og dokumenteringsoppgaver, og se på forhold som kan effektivisere arbeidet. I studien kombinerer vi ulike metodiske tilnærminger ved å gjennomføre fire delstudier; en dokumentstudie, casestudier i et utvalg kommuner, en 2 Det er ikke enkelt å skille rapportering og dokumentasjon. Rapportering vil si å formidle opplysninger og informasjon om en hendelse eller sak videre til andre. Disse kan gis både muntlig skriftlig. Skriftlig rapportering innebærer å ta vare på observasjoner og opplysninger som angår brukerne, for å sikre at de får best mulig omsorg og pleie. Å dokumentere er å skrive ned det man observerer og gjør. Ifølge veilederen til saksbehandling i pleie- og omsorgssektoren (SHdir 2006) skal dokumentasjon av den løpende tjenesteytingen bestå av observasjoner, vurderinger, beslutninger og iverksatte tiltak. Dette vil gjøre det lettere å oppdage feil og avvik, og iverksette tiltak for oppfølging der det er nødvendig, for på den måten å sikre kvaliteten på arbeidet man utfører. I studien opererer vi med begge begrepene for å fange ulike arbeidsoppgaver og krav. 28

31 spørreundersøkelse til et utvalg kommuner, samt en lønnsomhetsanalyse av mer effektive rapporteringsrutiner. 1.2 BAKGRUNN FOR STUDIEN Ansatte i omsorgstjenestene, og da særlig avdelingslederne og sykepleierne, utfører en betydelig andel rapporterings- og dokumentasjonsarbeid i sin yrkeshverdag (Lien og Gjernes 2009, Gjertsen og Olsen 2011). 3 Kravene til rapportering og dokumentering ser ut til å ha økt i løpet av de siste årene, ikke bare i den kommunale pleie- og omsorgssektoren, men også i andre sektorer, deriblant sykehusene og skolene. Dette har implikasjoner for tjenestetilbudet og arbeidsforholdene for de ansatte. Når det gjelder omsorgssektoren frykter man at rapporterings- og dokumenteringsarbeid i stadig sterkere grad skal trekke pleierne vekk fra pasientsentrert arbeid Rapportering og dokumentasjonsarbeid er et tveegget sverd. På den ene siden har, som vi vil drøfte mer inngående i kapittel 6, rapporteringen og dokumenteringen flere formål. Det er avgjørende at arbeidsoperasjoner og vurderinger av dem blir rapportert og dokumentert for å ivareta og øke kvaliteten på tjenestene i pleie- og omsorgssektoren. Dette bidrar til at brukerne får god oppfølging. Feilbehandlinger, avvik og vurderinger av behov for hjelp skal registreres og dokumenteres. Rapportering og dokumentasjon gir også myndighetene anledning til å kontrollere om etablerte eller lovpålagte prosedyrer er fulgt i de tjenester som gis brukerne. Den gir også arbeidsgivere og kontrollmyndigheter anledning til å kartlegge på hvilke områder en mangler kompetanse og hvor det er behov for kompetanseheving og økt bemanning. Det hender også at brukere mener de ikke har fått de tjenestene de etter loven har krav på i forhold til sin situasjon. I slike tilfeller er det avgjørende at helsepersonellet har dokumentert hvilke tjenester vedkommende har mottatt. Formålet med å kunne gå tilbake og spore hendelsesforløpet er både at personene det gjelder kan få bedre hjelp enn de tidligere har mottatt og at brukerne kan få dokumentert behandling eller tjenester som er gitt, eventuelt ikke gitt, dersom de mener de har krav på pasientskadeerstatning. 3 At dokumentasjonsarbeid er en stadig voksende andel av sykepleiernes arbeidsoppgaver understrekes også av at det er gitt ut en egen lærebok om dokumentasjonsprosedyrer (Sandvand og Vabo 2007). 29

32 På den andre siden kan det samlede omfanget av rapporterings- og dokumentasjonsarbeid oppleves som en tidstyv som fører til at en stadig større andel av arbeidstiden til personell som er ansatt for å utføre andre oppgaver, og da først og fremst arbeidsoppgaver knyttet til å ivareta brukernes behov. Kan det som er ment som styringsgrep og ledd i kvalitetssikring av tjenester komme i et motsetningsforhold til det å yte gode tjenester? Det har skjedd store endringer i pleie- og omsorgssektoren de siste tiårene. Det har vært en sterk vekst både når det gjelder driftsutgifter og personell. Det har også skjedd en overføring av flere omsorgstjenester til kommunene. Pleie- og omsorgssektoren står som nevnt, overfor store utfordringer i fremtiden. Ikke minst vil endringer i befolkningens sammensetning, hvor andelen eldre over 80 år vil øke betydelig, samt Samhandlingsreformenes forskyvning av flere og mer medisinske og sykepleierfaglige oppgaver til kommunehelsetjenesten og den kommunale pleie- og omsorgssektoren, krever at vi tematisere hvordan ressursene i helse- og omsorgssektoren brukes. I denne diskusjonen er det også viktig å være klar over at vi kan forvente økende mangel på, og ekstra stor etterspørsel etter personellgrupper som er sysselsatt innenfor pleie og omsorg, særlig helsefagarbeidere og sykepleiere (Texmon og Stølen 2009). 4 I tillegg til at omfattende krav til rapportering og dokumentasjon har implikasjoner for tjenestetilbudet, har det også betydning med tanke på arbeidsforholdene for de ansatte nettopp fordi, som vi nevnte innledningsvis, ansatte i denne sektoren ofte opplever tidspress. På bakgrunn av dette motsetningsforholdet blir det viktig for kommunal sektor å diskutere hva som er nødvendig av rapportering og dokumentasjonsarbeid. Samtidig må det understrekes at hva som vurderes som nyttig og hvorfor, vil variere ut fra hvilket ståsted man har det er ikke gitt at statlige myndigheter, kommuneadministrasjonen, virksomhetslederne og personell i omsorgstjenesten vil ha samme oppfatning av nytteverdi. Det er også viktig å diskutere hvordan man kan få til god praksis på det rapporterings- og dokumentasjonsarbeidet som ledelsen og øvrige ansatte i omsorgstjenesten skal utføre, enten det er pålagt av statlige myndigheter eller egeninitiert fra kommuneadministrasjonen eller virksomheten selv. God praksis rundt dette arbeidet er viktig, både med tanke på kvaliteten av det som rapporteres og dokumenteres, men også med tanke på tidsbruk. Mindre tid til på dette arbeidet kan bety mer tid til brukerne. 4 Fremskrivninger av sysselsettingsbehov i omsorgssektoren som SSB har gjort, viser at det er behov for flere årsverk innen sektoren fram mot 2030 og nesten årsverk fram mot 2050 (St. meld. nr 25, ). 30

33 Innenfor pleie- og omsorgssektoren er mye av dokumentasjonsarbeidet lovpålagt og initiert av staten. Det er likevel grunn til å undersøke hvilke øvrige registreringer og dokumenteringsrutiner som er etablert innenfor pleie- og omsorgssektoren og hvilken nytteverdi dette arbeidet oppleves å ha for kommunene selv. Vår studie inkluderer også denne type arbeid, og inkluderer statlige rapporteringskrav og dokumentasjonsarbeid som både ligger innenfor og utenfor Kommunalt Rapporteringsregister (KOR). Det dreier seg blant annet om søknader om tilskudd og dokumentasjonsarbeid i kjølvannet av tilskudd, og rapportering om resultater av tilsyn kommunene har gjennomført ved virksomhetene. Vår studie omfatter altså rapporterings- og dokumentasjonsarbeid pålagt pleie- og omsorgssektoren av statlige myndigheter og av kommuneadministrasjonen. I tillegg kommer ulike typer rapportering og dokumentering som virksomhetene selv tar initiativet til og bestemmer seg for å utføre. Det siste kan for eksempel være dokumentering av mindre prosjekter i virksomheten. Den økte graden av dokumentasjonsarbeid og rapportering innen pleie og omsorg må forstås i en større kontekst, som omhandler en generell samfunnsutvikling. Behovet for og krav om dokumentasjon og rapporteringer omfatter stadig flere områder og henger blant annet sammen med den teknologiske utviklingen som gjør det mulig for oss å registrere stadig større deler av våre aktiviteter i datalagringssystemer. Utviklingen henger også sammen med at vi lever i et rettighetsorientert samfunn, noe vi diskuterer senere i dette kapitlet, og medias økte fokus på kvaliteten på tjenestene og brukernes rettigheter. Utviklingen kan heller ikke ses uavhengig av hvordan kommunene organiserer og styrer pleie- og omsorgssektoren. 1.3 FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER Det overordnede formålet med studien er å belyse i hvilken grad rapportering og dokumentasjon trekker pleieressurser bort fra direkte brukerrettet arbeid innen kommunale pleie- og omsorgstjenester. Vi har formulert fem hovedproblemstillinger som vi vil utdype nedenfor: 31

34 1. Hvilke typer dokumentasjonsarbeid og rapportering blir utført i den kommunale pleie- og omsorgssektoren? Hva rapporteres til statlige myndigheter, til kommuneadministrasjonen, internt i virksomheter og eventuelt til andre? I tillegg til den direkte pålagte rapporteringen til stat og kommune har vi også tatt for oss annet rapporterings- og dokumentasjonsarbeid, deriblant søknader om tilskudd og rapporteringer på disse, omfanget av tid som brukes til å registrere og vedlikeholde opplysninger som senere skal rapporteres og andre lovpålagte informasjonskrav. Denne problemstillingen belyses i kapittel Hvilket omfang har rapporteringen og dokumentasjonsarbeidet? Hvor mye tid brukes på slikt arbeid av ansatte på ulike nivå? Her vil vi ta utgangspunkt i spørreundersøkelsen blant ansatte i pleie- og omsorgssektoren. Vi vil også diskutere ansattes opplevelse av hvor tidkrevende rapporterings- og dokumentasjonsoppgavene er. Hvor mye tid opplever man at rapportering stjeler fra brukerrettet arbeid? Vi vil i tillegg drøfte om kravene til dokumentasjon og rapportering har økt, og hva som kan sies å være drivkreftene bak denne utviklingen. Denne problemstillingen belyses i kapittel Hvordan organiseres og praktiseres rapporteringen og dokumentasjonsarbeidet? Her vil vi se nærmere på hvilken praksis virksomhetene har rundt dette arbeidet. Det er også relevant å se på hva ansatte på ulike nivå utfører av rapporterings- og dokumentasjonsarbeid, med andre ord: Hvem rapporter hva? Vi vil også drøfte opplevde utfordringer knyttet til dette arbeidet. Denne problemstillingen belyses i kapittel Hvordan vurderes nytten av rapporterings- og dokumentasjonsarbeidet og hva er lønnsomheten av å gjøre arbeidet mer effektivt eller redusere mengden rapporterings- og dokumentasjonsoppgaver? Hva oppleves som viktig og nyttig av hvem og hvorfor? Dette dreier seg også om den konkrete fordelingen av personellbruk og tidsressurser på ulike arbeidsoppgaver. Hva som oppfattes som nødvendig og viktig vil alltid være resultat av fortolkning. Ulike aktører på ulike nivå forholder seg til ulike virkeligheter, og vil ha ulike forståelser av hva slags utfordringer man står overfor. Vi vil også gi et estimat av hvor mange årsverk som kan frigjøres til direkte brukerrettede oppgaver ved å fjerne unødige krav til dokumentasjonsarbeid og rapportering eller gjøre arbeidet mer effektivt, 32

35 samt gjennomføre en enkel NKA av at det benyttes mindre tid til rapportering. Denne problemstillingen belyses i kapittel 6 og Hvordan få til god praksis rundt rapporterings- og dokumentasjonsarbeidet, med tanke på kvalitet og tidsbruk? Hva trekker ansatte på ulike nivå frem som viktig med tanke på å få til god praksis rundt dette arbeidet? Samtidig er kommunene ulike hva angår størrelse, organisering av virksomhetene, tilrettelegging av saksbehandlingssystem m.m. Dette må drøftes både i forhold til utforming av situasjonsbeskrivelse av sektoren, og i forhold til overføring av god praksis. Denne problemstillingen belyses i kapittel RETTSLIGGJØRING, BYRÅKRATISERING OG KOMMUNALT SELVSTYRE Bakgrunnen for vår studie av tidsbruk og byråkratisering i den kommunale pleieog omsorgssektoren er en forståelse av at ansatte i denne sektoren må bruke mye av tiden sin på rapporterings- og dokumentasjonsarbeid. Mye av dette arbeidet er pålagt av statlige myndigheter. Formålet med studien har vært å se nærmere på hvor mye tid disse oppgavene stjeler fra direkte brukerrettet arbeid. Samtidig vet vi at mange som jobber i denne sektoren opplever et stort tidspress. Det pågår også en diskusjon av hvorvidt kvaliteten og omfanget av pleie- og omsorgstjenestene er tilstrekkelig. Samtidig opplever mange kommuner trange budsjett, noe som gir en utfordring med tanke på hva ressursene skal gå til og hvordan de kan anvendes på best mulig måte, både med tanke på effektivitet og kvaliteten på tjenestene. Utviklingen med stadig flere krav til rapportering og dokumentasjonsarbeid, også innen den kommunale pleie- og omsorgssektoren, må ses i lys av en utvikling i samfunnet hvor fokuset på rettigheter har økt. Rettsliggjøring er et begrep som brukes om økende rettsregulering av samfunnslivet, med formell regulering på flere områder og i mer detaljert form (St.meld. 17, ). Jussen gis større betydning i samfunnet og den rettslige tenkemåte overføres på stadig flere samfunnsområder. Begrepet brukes også om det som skjer når interesser i økende grad formuleres som rettskrav. Utviklingen av veksten i rettighetslovgivningen de senere årene kjennetegnes av følgende (Kjønstad 2003): Rettighetslovgivningen er først og fremst knyttet til velferdssektoren. Det er særlig kommuner og fylkeskommuner som er gjort til pliktsubjekter. 33

36 Borgernes individuelle rettigheter er styrket. Klageordninger, advokater og domstoler hjelper folk til å få sine rettigheter. Kommunenes og fylkeskommunenes økonomiske handlefrihet og det kommunale selvstyret er blitt innskrenket. Nedenfor vil vi først se nærmere på hva økt rettsliggjøring innen pleie- og omsorgssektoren innebærer. Vi vil så diskutere Maktutredningens (NOU 2003:19) kritikk av den rettslige reguleringen i forhold til å undergrave demokratiet og det kommunale selvstyret. Vil en økt rettsliggjøring bidra til å endre innholdet og eventuelt kvaliteten på tjenestene som gis? Dette vil i så fall også ha betydning for hvordan ressursene forvaltes i kommunen. Senere i rapporten, i kapittel kommer vi nærmere inn på hvordan utviklingen med en rettsliggjøringsprosses påvirker kravene til rapportering og dokumentasjon innen pleie- og omsorgssektoren Flere rettigheter og økt rettighetstenkning En økt rettsliggjøring innenfor pleie- og omsorgssektoren innebærer at brukerne har fått flere lovfestede rettigheter knyttet til pleie- og omsorgstjenester, og brukerne og deres pårørende har fått større kjennskap til disse lovene og er blitt mer bevisst på hva de kan kreve fra det offentlige. Den norske velferdsmodellen kjennetegnes av godt utbygde offentlige velferdsordninger, som i stor grad forvaltes gjennom kommunene. 5 Staten setter rammevilkår og spesifiserer kravene, mens kommunene yter tjenestene. Det er et grunnleggende prinsipp at de offentlige helse- og omsorgstjenestene skal fordeles med utgangspunkt i brukernes behov. Men skal dette fordelingsprinsippet være rettledende i konkrete handlingsvalg må det formuleres spesifikke kriterier. I løpet av de siste tiårene har vi fått flere rettigheter knyttet til pleie- og omsorgstjenester via lovverket. 6 Rettighetslovgivningen kan for det første utformes som minimumskrav til de ytelser som gis, uten at det stilles krav om at de gis. Minimumskravene omfatter faglige forsvarlighetskrav for eksempel innenfor helsetjenesten og pleie- og omsorgssektoren. Disse kan oppnås med hjemmel i ulike typer godkjennings- eller klageordninger. I begrepet minstestandard ligger både et krav til omfang og et 5 Mange av velferdsordningene er universelle, deriblant helsetjenestene, mens andre, deriblant sosiale tjenester, er behovsprøvde. 6 Med rettighetslovgivning på velferdsområdet menes det at borgerne gis rettskrav på bestemte ytelser eller hjelp for å dekke et bistandsbehov (Feiring og Nese 2005). 34

37 krav til kvalitet. For det andre kan rettighetene utformes som ubetingede rettighetsbestemmelser, som gir borgerne rettskrav på en velferdsytelse i egentlig forstand. Rettskravet er ikke betinget av budsjettmessig hjemmel eller økonomisk bæreevne i kommunen. Eksempler på ubetingede rettighetsbestemmelser er nødvendig legehjelp og folketrygdlovens ytelser. I løpet av 1990-årene har antallet rettighetslover (dvs. rettigheter via lovverket) økt sterkt. Det dreier seg om rett til ulike sosiale-, helse- og omsorgstjenester og pasientrettigheter. 7 Dette er rettigheter som gir den enkelte krav på ytelser fra velferdsstaten og adgang til å gå rettens vei dersom ikke kommunen innfrir kravene. Men samtidig kan det altså være rom for vurderinger både når det gjelder hvem som har rett til en bestemt ytelse og hvilke ytelser vedkommende har rett til, ettersom langt fra alle rettighetene er utformet som ubetingede rettighetsbestemmelser. Forpliktelsene som kommunene har overfor borgerne, er i utgangspunktet uavhengig av kommuneøkonomien. Den enkelte borger kan kreve de rettslige forpliktelsene håndhevet, om nødvendig med domstolenes hjelp. 8 Det er imidlertid svært få saker knyttet til pleie- og omsorgstjenestene som påklages til fylkesmannen eller føres for domstolene. En økt bevissthet omkring rettighetene vil kunne påvirke forventningene til hvilke behov det offentlige skal dekke og kan bidra til å øke etterspørselen etter pleieog omsorgstjenestene. Dette skjer likevel innenfor de typer tjenester brukerne vet de har krav på og kan få i den kommunen de bor og hvordan den enkelte kommune tolker loven, ettersom det er denne forståelsen eller praksisen som brukerne langt på vei oppfatter som det de har krav på og kan kreve. Som en følge av standardisering av tjenestene og nye organisatoriske løsninger er det i dag i mange kommuner lagt klare føringer for hvor mange timer et bestemt behov skal utløse, uavhengig av blant annet mulighet for hjelp fra familie. Økt rettsliggjøring innen pleie- og omsorgssektoren og økt standardisering av tjenestene, vil på flere måter kunne påvirke hvilke forventninger brukerne har til hvilke behov det offentlige skal dekke, hvilke behov brukerne og deres pårørende melder ifra om, og i neste omgang påvirke fordelingen av tjenestene. Med rettigheter siktes det 7 Eldres rettigheter til pleie- og omsorgstjenestene reguleres av flere lover. I tillegg til bl.a. pasientrettighetsloven kan tjenester innen pleie og omsorg gis etter kommunehelsetjenesteloven, helsetjenesteloven og sosialtjenesteloven. Disse lovene pålegger kommunene å sørge for at innbyggernes behov for nødvendige sosial- og helsetjenester dekkes på en forsvarlig måte. 8 Et eksempel på dette er Fusa-dommen (Kjønstad 2003), som dreide seg om hvorvidt Fusa kommune kunne redusere hjemmehjelp og hjemmesykepleie til en sterkt funksjonshemmet kvinne på grunn av kommuneøkonomien. Dommen slo fast at den enkelte kommunes økonomiske situasjon ikke kunne tillegges vekt når lovens minstestandard skulle fastsettes. Borgerne er garantert å få sine helt livsviktige behov dekket (ibid.). 35

38 her til både rettighetslovgivning utformet som minimumskrav til de ytelsene som gis, og til ubetingede rettighetsbestemmelser. Rettighetene er også, som antydet ovenfor, med på å avgrense hvilke behov som er gyldige og som det offentlige ser som sin oppgave å dekke. Dermed sier de også noe om hvilke behov som det offentlige ikke dekker. Samtidig skjer det i dag som vi har vært inne på tidligere, en standardisering av pleie- og omsorgstjenestene i kommunene, som sammen med økt rettighetsfesting og organisatoriske endringer, kan ha betydning for hvilke behov brukerne sier ifra om. Det er all grunn til å anta at en mer standardisering og kontekstuavhengig oppfattelse av hvilke behov som kan utløse tjenester, vil virke inn på hvilke behov brukerne forventer å få dekket av det offentlige. 9 Utviklingen av rettigheter og tolkningene av disse har altså bidratt til en større avgrensning av hvilke kriterier som må oppfylles for at et individ skal få en bestemt ytelse. I dette ligger det også implisitt en forståelse av hvilke behov som er reelle og legitime og dermed kan utløse rettigheter, og i neste omgang tjenester/ytelser. En økt rettsliggjøring utelukker med andre ord mange behov som det offentlige ikke ser som sin oppgave å dekke Økt rettighetslovgivning - svekket kommunalt selvstyre Det er i denne sammenheng viktig å se nærmere på forholdet mellom lovgivning som gir borgerne rettigheter og kommunalt selvstyre. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har kartlagt statens bruk av juridiske virkemidler i styringen av kommunene fra innenfor områdene grunnskole, helse og omsorg og miljøvern (Difi 2010). Rapporten dokumenterer en sterk økning i rettighetslovgivningen både på utdannings- og helseområdet. Det pekes på at økningen i lovbestemte individuelle rettigheter og kommunale plikter snevrer inn kommunenes handlingsrom. Det blir færre muligheter for lokale tilpasninger og lokalpolitiske prioriteringer. Maktutredningen (NOU 2003:19) har hevdet at den sterke veksten i individuelle rettigheter har svekket demokratiet, økt domstolens makt og svekket det 9 Det oppleves f.eks. som liten hensikt i å melde ifra om ensomhet, når en vet at mangel på sosial kontakt ikke er et behov som kan utløse så og så mange timer sosialt samvær. Det kan selvsagt tenkes at hjemmetjenesten vil forsøke å legge til rette for økt deltakelse på eldresenteret osv., men poenget er at disse behovene i seg selv ikke utløser noen tjenester slik rettighetene tolkes. Eldre kan altså ha behov som de vet de ikke får dekket (f.eks. noen å snakke med) og dermed melder de heller ikke disse behovene. Med andre ord tolkningen av rettighetene styrer hvilke behov eldre melder ifra om og mener at det offentlige skal dekke. 36

39 kommunale selvstyret, samtidig som brukernes posisjon er blitt styrket. Det kommunale selvstyret er til enhver tid avgrenset av de lovene Stortinget har vedtatt. Nasjonale lover om rett til kommunale ytelser eller tjenester vil derfor begrense det lokale selvstyret (Hatland 2007). Maktutredningen mener rettighetslovgivningen er gått for langt, særlig fordi kommunene ikke samtidig har fått tilstrekkelige ressurser til å innfri rettskravene (ibid.). Med andre ord det lokale selvstyre begrenses som følge av kombinasjonen av rettighetslovgivning og budsjettknapphet (Feiring 2006). Rettighetslovene gir den enkelte krav på ytelser fra velferdsstaten og adgang til å gå rettens vei dersom kommunen ikke innfrir kravene. Domstolene kan overprøve kommunale prioriteringer, men problemet oppstår når kommunens juridiske forpliktelser møter kommunal budsjettknapphet. Dersom en person får rettslig medhold i retten til et velferdsgode, er kommunens økonomi i prinsippet irrelevant. Likevel setter kommunens økonomiske ressurser grenser for ytelsene. De som har fått juridisk medhold eller når frem gjennom massemedia, eller har sterke støttespillere, oppnår trolig likevel mer enn de passive, som ikke går til kamp for å få tjenestene. Og dersom rettighetene kun blir våpen i kampen om tjenestene vil rettsliggjøringen uunngåelig kunne påvirke fordelingen av tjenestene i kommunene. Følgen av dette er at deler av rettighetslovgivningen kan få nye og utilsiktede former for ulikhet som konsekvens. Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten (av ) stiller visse minimumskrav til kvaliteten på pleie- og omsorgstjenestene. Kommunene skal ifølge kvalitetsforskriften søke å sikre at mottakerne får tilfredsstilt grunnleggende behov, blant annet når det gjelder sosial kontakt og aktivitet. Mottakerne av tjenestene har likevel ikke noe direkte krav på selv å få velge tjenestenes art, innhold eller omfang. Det å ha rettigheter til pleie- og omsorgstjenester betyr ikke nødvendigvis at brukerne får disse tjenestene, verken når det gjelder omfang eller kvalitet. Det er store forskjeller mellom kommunene når det gjelder omfang av og innhold i tjenestene. Forskning har vist at flere lovfestede rettigheter ikke nødvendigvis har ført til at brukere mottar mer og/eller bedre pleie- og omsorgstjenester (Næss 2004b, Helsetilsynet 2003a og 2003b). En økt bevissthet rundt hva en har krav på, økt rettighetstenkning, kan også ha ført til at brukere i dag er mer misfornøyde og forventer mer enn de gjorde tidligere. Det at flere av rettighetene ikke gis automatisk, men forutsetter autonome brukere som kan bruke rettighetene som våpen i kampen for å få tjenestene, kan medføre at det er de sterkes av de svakeste med behov for hjelp som blir hørt og får dekket sine behov. 37

40 1.5 RAPPORTENS OPPBYGNING I kapittel 2 gjør vi rede for de metodiske tilnærmingene og datagrunnlaget som studien bygger på. I kapittel 3 presenterer vi en gjennomgang av relevant forskning og dekning i norske medier av dette temaet. Her tar vi også for oss medias rolle som pådriver for økt rapportering og dokumentasjon. I kapittel 4 ser vi nærmere på hvilke typer dokumentasjonsarbeid og rapportering som blir utført i den kommunale pleie og omsorgssektoren, og skiller mellom statlige og kommunale krav. Her vil vi også si noe om omfanget dette arbeidet har. Vi drøfter også drivkreftene bak utviklingen med økte krav til rapportering og dokumentasjon. I kapittel 5 tar vi for oss organiseringen av rapporterings- og dokumenteringsarbeidet. Her ser vi også på opplevde utfordringer knyttet til dette arbeidet, og diskuterer hva som er viktig for å få til god praksis. I kapittel 6 stiller vi spørsmålet hvorfor rapportere og dokumentere? Her diskuterer vi hvilken nytte ansatte på ulike nivå i sektoren og rådmennene opplever at rapporteringen og dokumenteringen har. Kapittel 7 inneholder en lønnsomhetsvurdering av mer effektiv dokumentasjons- og rapporteringsarbeid. I kapittel 8 diskuterer vi de viktigste funnene fra studien. 38

41 2. FORSKNINGSMETODE OG DATAGRUNNLAG I dette kapitlet vil vi gjøre rede for forskningsmetoden vi har anvendt og datagrunnlaget i studien. Vi har gjennomført fire delstudier hvor vi har kombinert kvalitativ og kvantitativ metode for å belyse problemstillingene som vi presenterte innledningsvis. Hensikten har vært å la de ulike delstudiene kaste lys over hverandre i en helhetlig analyse av datamaterialet. De ulike delstudiene har vært: A: Dokumentstudie B: Casestudier i et utvalg kommuner C: Spørreundersøkelse til et utvalg kommuner D: Analyse av lønnsomhet ved mer effektive rapporterings- og dokumentasjonsrutiner Kommunene i Norge er ulikt organisert. I enkelte kommuner fins en organisatorisk enhet som kalles pleie- og omsorg, i andre kommuner kalles denne enheten helseog omsorg. Enhetene kan også til dels omfatte ulike tjenester. Samtlige omfatter imidlertid virksomhetene sykehjem og hjemmetjenester. 10 Denne undersøkelsen er avgrenset til pleie- og omsorgstjenesten i sykehjem og hjemmetjenester. Unntaket er delstudie C, spørreundersøkelsen, som også ble rettet til ansatte i boliger for funksjonshemmede. Nedenfor vil vi gå nærmere inn på hver av delstudiene. 2.1 DELSTUDIE A: DOKUMENTSTUDIE I den første delstudien gjorde vi en gjennomgang av studier og tallmateriale knyttet til omfang av og innhold i rapportering og dokumentasjonsarbeid knyttet til pleie- og omsorgssektoren i kommunen. Dette er basert på litteratursøk i norske databaser med informasjon om forskningslitteratur. Vi har blant annet sett nærmere på studier av tidsbruk i andre kommunale sektorer, deriblant skolesektoren. 10 I flere kommuner ligger også helsekontoret med legevakt, legetjeneste m.m. under enheten for helse- og sosial eller pleie- og omsorg. Vi har likevel valgt å se bort fra dette virksomhetsområdet i og med at det i bare begrenset grad kan sies å berøre pleie- og omsorgstjenestene, da gjennom tilsynslegefunksjonen. 39

42 Vi har i dokumentstudien også sett nærmere på hvordan media har fokusert på denne tematikken de siste ti årene, både omfang av, og vinkling på presentasjonene. Ved å sammenstille dette med rapporterings- og dokumentasjonsutviklingen i tidsperioden, gir det en indikator på den allmenne interessen i samfunnet om disse temaene. Vi har gjort en innholdsanalyse i landets aviser for å undersøke hvorvidt og på hvilken måte tematikken har eskalert i mediene. Vi har i tillegg satt oss inn i viktig litteratur, evalueringer og forskningsrapporter på området. 2.2 DELSTUDIE B: CASESTUDIE I delstudie B intervjuet vi virksomhetsledere, avdelingsledere, sykepleiere og helsefagarbeidere ved ett sykehjem og en hjemmetjeneste, og rådmenn eller tilsvarende, i seks kommuner. Intervjuene ble gjennomført desember 2011 og januar og februar Gjennom kvalitative intervju med ansatte i pleie- og omsorgstjenesten ønsket vi å få mer inngående kunnskap om hvilke typer rapportering og dokumentasjonsarbeid som utføres av hvilket personell, og hvilke andre administrative arbeidsoppgaver helsepersonellet driver med, hvor mye tid ansatte på ulike nivå bruker på denne type arbeid og hva dette har å si for det brukerrettede arbeidet i pleie- og omsorgstjenesten. Vi så også nærmere på hvordan rapporteringen og dokumentasjonsarbeidet praktiseres og organiseres. I studien har det vært viktig å klare å løfte frem kunnskap om erfaringene fra ulike nivåer og ståsteder. Ved å intervjue både virksomhetsledere, avdelingsleder, sykepleiere og helsefagarbeidere på de samme arbeidsplassene fikk vi mulighet til å gjøre komparasjon mellom yrkesgrupper. Vi så blant annet på om det var forskjeller mellom i hvilken grad sykepleiere og helsefagarbeidere opplever at rapportering og dokumentasjonsarbeid stjeler tid bort fra brukerrettede oppgaver. Casekommune ble valgt ut med hensyn til hvilke case som kan gi mest innsikt og data omkring temaet for undersøkelsen case som vi kan lære mest av. Variasjon gir mer å spille på i analysen, og et bredere grunnlag for å besvare problemstillingene. Vi valgte derfor ut kommunene strategisk ut fra blant annet 40

43 kommunestørrelse. Vi valgte ut to storbykommuner, to middels store kommuner og to små kommuner. Kommunene er fra fire fylker, fra tre ulike helseregioner. Intervjuene ble gjennomført i form av enkeltintervju med leder og/eller avdelingsledere ved sykehjem og hjemmetjeneste, og enkeltintervju eller gruppeintervju med sykepleiere og helsefagarbeidere (hver for seg). I gruppeintervju samles flere personer for å snakke om et bestemt tematisk emne og hvor samtalen styres og ledes av den som arrangerer intervjuet (Silverman 2000). Slike intervju kan engasjere deltakerne og frembringe mer informasjon og flere synspunkter enn en ellers ville få frem i enkeltintervjuer. Denne metoden er også tidsbesparende. Vi var likevel åpne for å gjennomføre enkeltintervju i tillegg dersom det skulle være ønskelig der vi gjennomførte gruppeintervju. Det var ingen som ønsket det. I utgangspunktet hadde vi ønsket å intervjue 2-4 sykepleiere og helsefagarbeidere ved hver enhet. Det viste seg flere steder å være vanskelig å få intervjue flere enn én sykepleier og én helsefagarbeider, nettopp fordi avdelingene ikke kunne avse flere ansatte til oss. I tabell 1 nedenfor ser vi en samlet oversikt over informantene i casestudien. Tabell 1 Oversikt over informanter i casestudien (N=39) Sykehjem Hjemmetjeneste Totalt Virksomhetsledere Avdelingsledere Sykepleiere Helsefagarbeidere Annet 11 1 Rådmann o.l. 6 I alt Til sammen intervjuet vi 40 personer. I tillegg til ledere og øvrige ansatte ved sykehjem og hjemmetjenester, intervjuet vi rådmann, kommunalsjef eller andre i rådmannens stab, fra alle seks casekommunene. 12 Disse intervjuene skjedde i form av telefonintervju etter at de øvrige intervjuene var gjennomført. I 11 Dette var en seksjonssjef for pleie og omsorg i bydelen. 12 Disse informantene har ulik faglig bakgrunn. Halvparten har helse eller sosialfaglig utdanning, praksis fra pleie- og omsorgstjenesten og flere ledernivå innenfor sektoren. De øvrige hadde annen faglig bakgrunn (økonomi, planlegging, ingeniør). 41

44 rapporten vil vi av anonymitetshensyn benevne disse informantene som rådmenn, til tross for at ikke alle hadde denne stillingsbenevnelsen. I en av de seks casekommunene var sykehjemmet og hjemmetjenesten organisert i lag med én leder, mens i de øvrige var det adskilte enheter med hver sine ledere. Vi benyttet en semi-strukturert intervjuguider med oversikt over hovedtemaer som det var ønskelig å belyse, samtidig som vi åpnet opp for at informantene selv kunne få utdype hva de syntes var viktig. Det ble med andre ord gitt rom for deres perspektiv. Hvert intervju tok mellom 30 minutter og 1 ½ timer. Alle informantene samtykket til at vi gjorde lydopptak av intervjuene. Materialet ble siden transkribert. 2.3 DELSTUDIE C: SPØRREUNDERSØKELSE I delstudie C gjennomførte vi en spørreundersøkelse blant ansatte i pleie- og omsorgssektoren i et utvalg av landets kommuner. Denne ble gjennomført i mars Formålet med spørreundersøkelsen var å gi et bilde av omfanget av tidsbruk til rapportering og dokumentasjonsarbeid innen sektoren, både lovpålagt men også ikke-lovpålagt rapporterings- og dokumentasjonsarbeid. Formålet var å undersøke omfanget av ulike sider ved rapporteringen og dokumentasjonsarbeidet blant annet hva som rapporteres til hvilke instanser av hvem, omfang av rapportering og dokumentasjonsarbeid, tid brukt til rapportering og dokumentasjonsarbeid, samt ansattes vurderinger av nytte og/eller uheldige konsekvenser av rapportering og dokumentasjonsarbeid. Vi ba den enkelte respondent om å oppgi et anslag på tidsbruk til ulike rapporterings- og dokumentasjonsoppgaver i løpet av en gjennomsnittlig arbeidsuke. Vi hadde i tillegg enkelte åpne svarkategorier der vi ga respondentene muligheter til å kommentere kartleggingsspørsmålene. I denne type undersøkelser er det viktig å gjøre grundige vurderinger på forhånd av hvordan man kan sikre høyest mulig validitet. Det var viktig at spørsmålene var forankret i den virkeligheten de ansatte faktisk erfarer, så de kunne gi mening for respondentene. Dette har hatt mye å si for studiens validitet. Derfor var det i stor grad resultatene fra casestudien som vi la til grunn for hvordan spørsmålene i spørreundersøkelsen ble utformet, blant annet med tanke på hvilke typer oppgaver og gjøremål det skal rapporteres i forhold til. I utformingen av 42

45 spørsmålene baserte vi oss også på den kunnskapen som var framkommet gjennom dokumentstudien (del A). Dokumentstudien (A) og casestudien (B) ble av den grunn gjennomført forut i tid for spørreundersøkelsen, noe som ga nyttig kunnskap for å utforme treffsikre spørsmål i breddeundersøkelsen. Dette var da også et viktig bidrag for å sikre høy validitet. Da spørreskjemaet var ferdig utformet gjennomførte vi en pretest av spørreskjemaet blant en institusjonsleder, en avdelingsleder som var utdannet sykepleier, samt en helsefagarbeider. Ved å preteste spørreskjemaet ønsket vi rette opp eventuelle dårlige eller irrelevante formuleringer og spørsmål. Validiteten er videre avhengig av en tilfredsstillende svarprosent. Kommunalt ansatte er eksponert for mye rapportering og dokumentasjonsarbeid og spørreundersøkelser, og denne kartleggingen av tidsbruk ville sannsynligvis av mange kunne bli oppfattet som nok en tidstyv på linje med andre undersøkelser. Validitet er også avhengig av graden av frafall underveis i spørreskjemaet (det vil si i hvilken grad respondentene som deltar hopper over spørsmål lengre ute i skjemaet). Tidligere studier har pekt på betydningen av å holde antallet spørsmål nede, utforme gode spørsmål, samt utruste spørreskjemaet med en tydelig og motiverende veiledning for å motvirke denne typen frafall (Elstad 2010). Vi har forsøkt å formidle undersøkelsens målsetning og innhold på en slik måte at det motiverer for å delta, fremfor å bli oppfattet som enda en belastning i arbeidshverdagen. Undersøkelsen ble besvart av personell tilknyttet pleie- og omsorgssektoren på flere nivåer: 1. Institusjonsledere 2. Avdelingsledere 3. Sykepleiere og vernepleiere 4. Helsefagarbeidere Ved å la personell fra ulike nivåer tilknyttet pleie- og omsorgssektoren svare på undersøkelsen vil vi få mulighet til å gjøre komparasjoner mellom nivåene, eksempelvis mellom ledere og ansatte. Her har det blant annet vært interessant å se nærmere på hvor mye tid personell på ulike nivå bruker til ulike former for rapportering og dokumentasjonsarbeid og hvilken nytte og/eller belastning de opplever at rapporteringen og dokumentasjonsarbeidet har. Er det for eksempel slik at avdelingslederne har samme oppfatning av hvor mye tid som går med til rapporteringsarbeid som sykepleierne, og hvilken verdi dette arbeidet har? 43

46 Spørreundersøkelsen ble gjennomført som en internettundersøkelse. Respondentene fikk tilsendt undersøkelsen på mail med en link til undersøkelsen, hvor de kunne besvare spørsmålene anonymt over internett. Til dette brukte vi dataprogrammet Questback. Bruk av internett har flere fordeler, ikke minst tidsmessige. Undersøkelsen ble sendt ut til lederne for pleie- og omsorgssektoren eller tilsvarende stilling, i de utvalgte kommunene. Denne personen ble bedt om å videresende informasjonsbrev og linken til undersøkelsen til institusjonsledere, avdelingsledere, sykepleiere, vernepleiere og helsefagarbeidere for sykehjem, hjemmetjeneste og boliger for funksjonshemmede i kommunen. Spørreundersøkelsen ble i utgangspunktet sendt ut til 30 kommuner. Disse var trukket ut tilfeldig ved hjelp av SPSS, fordelt på de fire helseregionene (Sør-Øst, Vest, Midt, Nord). Vi tok på forhånd kontakt med leder for pleie og omsorg i alle kommunene. Vi presenterte studien og spurte om de ville delta i spørreundersøkelsen. Med unntak av to kommuner, sa alle ja til å delta. Vi trakk da ut to ekstra kommuner som sa ja til å delta, slik at undersøkelsen ble sendt ut til 30 kommuner. Etter at undersøkelsen var i gang var det imidlertid seks kommuner som trakk seg etter en tid. Årsaken til det var, slik de oppga til oss, at de ikke hadde tid likevel, mangel på e-postadresser til ansatte og uventede sykemeldinger. Antall kommuner som inngår i undersøkelsen er derfor 24 (ca. 5 % av landets kommuner). Dette er både små kommuner og store bykommuner, fordelt på alle de fire helseregionene. Vi hadde i telefonsamtalene med leder for pleie og omsorg eller tilsvarende, samt i følgebrevet til undersøkelsen, understreket at undersøkelsen skulle besvares av alle virksomhetsledere, avdelingsledere, sykepleiere, vernepleiere og helsefagarbeidere ved sykehjem, hjemmetjenester og boliger for funksjonshemmede i kommunen. Likevel så vi at flere av kommunene hadde valgt kun å sende undersøkelsen ut til enten avdelingslederne eller bare noen få ansatte. Dette kan selvsagt skyldes flere forhold. Sannsynligvis har man flere steder vurdert det som for tidkrevende å la alle ansatte besvare spørreundersøkelsen. Man har trolig også vurdert det som mest hensiktsmessig og viktig å la dem som først og fremst har ansvar for rapporterings- og dokumentasjonsarbeid besvare undersøkelsen. Vi fikk tilbakemelding fra våre kontaktpersoner i disse 24 kommunene om at i alt 672 personer fikk tilsendt spørreskjemaet. Etter flere purrerunder, både via mail og telefon, og forlengelse av svarfrist, svarte 276 på undersøkelsen, noe som utgjør en svarprosent på 41 prosent. Kommunene oppga følgende årsaker til lav oppslutning: mye sykefravær, mangel på tilgjengelig PC og mangel på e- postadresser til alle ansatte. Samtidig må det understrekes at i flere av de mindre 44

47 og mellomstore kommunene svarte alle som fikk tilsendt link til undersøkelsen. Ettersom ikke alle respondentene har svart på alle spørsmålene vil N variere i tabellene som presenteres i rapporten. I tillegg til spørreundersøkelsen som var rettet til ansatte på ulike nivå i pleie- og omsorgssektoren, ba vi også lederne for pleie- og omsorgssektoren i kommunen, som vi hadde kontaktet i forbindelse med spørreundersøkelsen, besvare noen spørsmål via mail. Her ba vi dem svare på noen få spørsmål knyttet til organisering og finansiering av pleie- og omsorgssektoren, elektroniske pasientjournalsystem og erfaringer med rapporterings- og dokumentasjonsarbeid i pleie- og omsorgssektoren i kommunen. Til tross for flere purrerunder, via mail og telefon, var det kun 12 kommuner, dvs. halvparten av de 24 kommunene som besvarte spørreundersøkelsen, som fylte ut disse spørsmålene og returnerte dem til oss. Dette var ledere fra både små og store kommuner. Etter at spørreskjemaene var samlet inn ble de behandlet og analysert i SPSS. Nedenfor vil vi se nærmere på hva som kjennetegner respondentene: Tabell 2 Oversikt over respondenter etter stilling, absolutte tall og prosent (N=274) Antall Prosent Institusjonsleder 19 7 Avdelingsleder Sykepleier Vernepleier 16 6 Helsefagarbeider Annet Totalt Som vi ser i tabell 2 er det flest helsefagarbeidere som har besvart undersøkelsen. Nesten en tredjedel av respondenter (31 %) er helsefagarbeidere. I tabellene ser vi også at 47 respondenter (17 %) oppga annet på dette spørsmålet. De fikk mulighet i eget kommentarfelt å skrive inn stilling. Her ser vi at til tross for at vi i samtalene med leder for pleie og omsorg, og i informasjonsskrivet som fulgte med undersøkelsen, var tydelig på hvem som skulle besvare den, har også blant annet kontormedarbeidere, lærlinger og assistenter svart på undersøkelsen. Under annet finner vi også flere enhetsledere for både sykehjem og hjemmetjenester. Kategorien annet består derfor av mange ulike stillingskategorier. 45

48 Tabell 3 Oversikt over respondenter etter arbeidssted, absolutte tall og prosent (N=272) Antall Prosent Sykehjem Hjemmetjeneste Boliger for funksjonshemmede Annet sted Totalt Når det gjelder respondentenes arbeidssted, ser vi i tabellen over at omtrent like mange jobber på sykehjem, i hjemmetjenester og i boliger for funksjonshemmede. På samme måte som for spørsmålet over, har ansatte ved andre arbeidssteder enn de oppgitte, svart på undersøkelsen (16 %). Dette gjelder blant annet bo- og servicesenter for eldre, omsorgsboliger, dagsenter for funksjonshemmede, avlastningsboliger og psykiatri. Tabell 4 Oversikt over respondenter etter stillingskategori og kjønn, prosent (N=262) Kvinner Menn Sum Totalt Institusjonsleder Avdelingsleder Sykepleier Vernepleier Helsefagarbeider Annet I alt I tabell 4 over ser vi at et stort flertall av respondentene er kvinner (89 %). Vi ser også at mens 93 prosent av både sykepleierne og helsefagarbeiderne som har besvart undersøkelsen, er kvinner, er andelen menn blant institusjonslederne (25 %) og avdelingslederne (17 %) noe høyere. 46

49 Tabell 5 Oversikt over respondenter etter stillingskategori og arbeidssted, prosent (N=271) Sykehjem Hjemmetjeneste Boliger for funksjonshemmede Annet Sum Totalt Institusjonsleder Avdelingsleder Sykepleier Vernepleier Helsefagarbeider Annet I alt 272 Vi ser i tabell 5 at mens 43 prosent av sykepleierne som har besvart undersøkelsen, jobber på sykehjem, gjaldt dette bare 25 prosent av helsefagarbeiderne. Vi ser også, ikke uventet, at de fleste (69 %) vernepleierne som har besvart undersøkelsen, jobber i boliger for funksjonshemmede. Tabell 6 Oversikt over respondenter etter stillingskategori og alder, prosent (N=273) og Sum Totalt over Institusjonsleder Avdelingsleder Sykepleier Vernepleier Helsefagarbeider Annet I alt Som vi ser i tabell 6 er helsefagarbeiderne i gjennomsnitt noe yngre enn de øvrige respondentene. Tabell 7 Oversikt over respondenter etter kjønn og alder, prosent (N=261) og Sum Totalt over Kvinne Mann I alt

50 I tabell 7 over ser vi at omtrent to tredjedeler (63 %) av respondentene er mellom 35 og 54 år. Vi ser også at kun fem prosent er under 25 år, og kun 15 prosent er over 55 år. Mennene som har besvart undersøkelsen, er i gjennomsnitt noe yngre enn kvinnene. Tabell 8 Oversikt over respondenter etter stillingskategori og stillingsstørrelse, prosent (N=271) Under 20 Sum Total t Institusjonsleder Avdelingsleder Sykepleier Vernepleier Helsefagarbeider Annet I alt Ikke overraskende har alle institusjonslederne som har besvart undersøkelsen full stilling. Dette gjelder også nesten alle (93 %) av avdelingslederne. Videre ser vi at kun 35 prosent av sykepleierne har full stilling. Tar vi med de som har svart prosent, gjelder dette 60 prosent av sykepleierne. Lavest andel som har full stilling finner vi helsefagarbeiderne, hvor bare en fjerdedel (24 %) har full stilling. En fjerdedel (26 %) av helsefagarbeiderne har også under 60 prosent stilling. Tabell 9 Oversikt over respondenter etter kjønn og stillingsstørrelse, prosent (N=257) Under 20 Sum Total t Kvinner Menn I alt Som vi ser i tabellen over er det ikke store forskjeller mellom kjønnene når det gjelder stillingsstørrelse. 48

51 Tabell 10 Oversikt over respondenter etter stillingskategori og hvor lenge de har jobbet i omsorgstjenesten, prosent (N=273) Under 1 år 1-5 år 6-10 år år år Mer enn 30 år Sum Totalt Institusjonsleder Avdelingsleder Sykepleier Vernepleier Helsefagarbeider Annet I alt Vi ser i tabellen over at andelen respondentene som har jobbet mer enn 20 år i omsorgstjenesten er høyest blant avdelingslederne (36 %) og helsefagarbeiderne (31 %). Vi ser også at omtrent en fjerdedel av respondentene har jobbet i omsorgstjenesten fem år eller mindre. Tabell 11 Oversikt over respondenter etter kjønn og hvor lenge de har jobbet i omsorgstjenesten, prosent (N=261) Under 1 år 1-5 år 6-10 år år år Mer enn 30 år Sum Totalt Kvinner Menn I alt I tabellen over ser vi at de kvinnelige respondentene i gjennomsnitt har jobbet lengre i pleie og omsorgssektoren enn mennene. 49

52 2.4 DELSTUDIE D: LØNNSOMHETSANALYSE I den siste delstudien har vi gjennomført en lønnsomhetsanalyse av mer effektive rapporterings- og dokumentasjonsarbeidsrutiner innenfor pleie- og omsorgssektoren i sykehjem og hjemmebaserte tjenester i norske kommuner Hva er effektivitet? Innledningsvis bør det avklares hva som ligger i begrepet effektivitet. Effektivitetsbegrepet omhandler to forhold: 13 Effektivitet i forhold til hvordan rapporteringen utføres. Kan rapporteringen utføres med mindre ressursbruk? Effektivitet i forhold til hva som rapporteres. Det første punktet dreier seg om effektivitet i forhold til det engelske begrepet efficiency. Dette er en form for teknisk effektivitet. Dersom en er enig om at aktivitet A skal rapporteres, utføres da rapporteringen på den mest effektive måten. Eksempelvis kan endrede rutiner eller innføring av ny teknologi (IKT) føre til at en kan utføre rapporteringen av aktivitet A mer effektivt. Når vi kjenner ressursinnsatsen (omregnet i kroner) som går med til å rapportere aktivitet A over en gitt periode (eksempelvis ett år) og hvor mange rapporter som genereres i samme periode, kan effektiviteten måles i kostnader per rapport. Når kostnadene for å generere et gitt antall rapporter reduseres, utføres rapporteringen mer effektivt. Det andre punktet dreier seg om det vi kan kalle for unødvendig rapportering. Da er vi inne på det engelske begrepet effectivity. Dette er et begrep som kan omtales som økonomisk effektivitet. Dette omhandler rapportering i form av om det er fornuftig å rapportere det som rapporteres, eller om at rapporteringen av aktivitet A burde omhandle andre forhold enn det som tas inn i rapporten. Dersom det er enighet om at de forhold som rapporteringen fra aktivitet A omfatter er svært nyttige, kan si at rapporteringen er effektiv ( effective ). Dersom en derimot er enig i at rapporteringen fra aktivitet A ikke gir noen som helst nytte for noen, er det rimelig å si at rapporteringen ikke er effective. 13 Se for eksempel Coelli et. Al. (2005) for en nærmere drøfting av effektivitetsbegrepet. 50

53 Ut fra det ovenstående kan altså rapporteringen av aktivitet A ha høy teknisk effektivitet ( efficiency ) samtidig som rapporteringen har lav økonomisk effektivitet ( effectivity ). Dersom rapporteringen av aktivitet A utføres effektivt, men rapporteringen er meningsløs, vil rapporteringen av aktivitet A ha lav økonomisk effektivitet. Det samme vil i og for seg være tilfelle dersom rapporteringen av aktivitet A oppfattes som svært meningsfull og nødvendig, men at selve rapporteringen skjer på en svært ressurskrevende måte. Dette innebærer at dersom vi skal kunne si at en gitt rapportering er effektiv, må den både være teknisk og økonomisk effektiv. Vi vil omtale de to punktene ovenfor (hva som rapporteres og hvordan rapporteringen foregår) som rapporteringsrutiner Hvordan angripe diskusjonen om effektive rapporteringsrutiner? Som et rammeverk for diskusjonen om effektive rapporteringsrutiner kan det være nyttig å strukturere problemstillingen med utgangspunkt i tidsbruksmatrisen i figur 1. 51

54 Liten Tidsbruk Stor Figur 1 Visualisering av en mulig klassifisering av tidsbruk på ulik type rapportering A C B D Svært nyttig Nytte Svært lite nyttig I matrisen har vi tenkt at rapporteringsoppgavene kan rangeres etter hvilken nytte de gir. Oppgaver som oppfattes som svært nyttige havner da til venstre i matrisen, mens oppgaver som oppfattes som lite nyttige havner til høyre. Vertikalt tenker vi oss en registrering av den tidsbruken som medgår til rapporteringen. Aktiviteter som krever lite tid havner langt ned i matrisen, mens aktiviteter som krever mye tid havner høyt opp i matrisen. Med dette som utgangspunkt tenker vi oss en grov inndeling av matrisen i 4 bokser. En rimelig tolkning av aktivitetene som havner i de ulike boksene vil være: Boks A. Aktiviteter som er tidkrevende og oppfattes som nyttige. Her bør rapporteringen videreføres, men en bør tilstrebe å effektivisere rapporteringen slik at tidsbruken reduseres. 52

55 Boks B. Aktiviteter som er lite tidkrevende og oppfattes som nyttige. Her bør rapporteringen videreføres uten større endringer. Boks C. Aktiviteter som er tidkrevende og oppfattes som lite nyttige. Her vil det være hensiktsmessig at en vurderer om ikke noe av rapporteringen kan kuttes ut. Boks D. Aktiviteter som er lite tidkrevende og oppfattes som lite nyttige. Her bør en videreføre rapporteringen men vurdere å automatisere rapporteringsrutinene. Hva som bør gjøres med de ulike rapporteringsoppgavene alt etter hvilken boks de havner i, kan imidlertid ikke kun vurderes ut fra nytte og tidsbruk. Før tiltak settes inn bør en ha gode kunnskaper om kostnadene ved å rapportere en gitt aktivitet. Hvor mye tid (og dermed kostnader) en bør bruke på de ulike rapporteringsaktivitetene kan diskuteres rent prinsipielt. Generelt vil det være slik at en bør rapportere til et nivå der nytten av ytterligere rapportering er lik kostnadene av mer rapportering Hva er lønnsomhet? Et viktig formål med denne studien er å gjennomføre en lønnsomhetsanalyse av endrede rapporteringsrutiner i pleie- og omsorgssektoren. For en privat bedrift er lønnsomhet knyttet til den bedriftsøkonomiske lønnsomheten som litt forenklet vil være forskjellen mellom bedriftens inntekter og kostnader. Bedriften har da overskudd dersom inntektene er større enn kostnadene og underskudd dersom det motsatte er tilfelle. Når det gjelder kommunal sektor kan en i og for seg også legge en bedriftsøkonomisk tilnærming til grunn, der kommunen betraktes som en bedrift. Om kommunen går med overeller underskudd vil en da kunne se ut fra kommuneregnskapet. Effektivisering av rapporteringsrutiner i pleie- og omsorgssektoren i en kommune vil kunne gi lavere kostnader og dermed et forbedret resultat i kommuneregnskapet. Når det gjelder vurderingen av lønnsomhet knyttet til tiltak i offentlig sektor, er det vanlig å forsøke å anslå lønnsomheten av tiltaket ut fra en samfunnsøkonomisk lønnsomhetsvurdering. I en samfunnsøkonomisk analyse gjennomføres en systematisk vurdering av alle relevante fordeler og ulemper som et tiltak vil ha for samfunnet. Fordelene og ulempene kan være både prissatte (kan måles i 14 Budsjettrestriksjoner kan imidlertid gjøre at dette nivået ikke kan nås. 53

56 kroner) og ikke-prissatte (kan eller bør ikke måles i kroner). I en nyttekostnadsanalyse (NKA), som er en del av en samfunnsøkonomisk analyse, er det de prissatte konsekvensene (fordelene og ulempene) som står i fokus. En NKA er således en beregning av den nytte og de kostnader (målt i kroner) som et tiltak gir opphav til. Dersom nytten er større enn kostnadene er tiltaket samfunnsøkonomisk lønnsomt. En NKA gir således et godt grunnlag for å kunne vurdere om et tiltak er samfunnsøkonomisk lønnsomt samt om et tiltak fremstår som mer eller mindre lønnsomt for samfunnet enn et annet. Således gir en NKA beslutningstaker et grunnlag for å rangere og prioritere mellom alternative tiltak. SSØ (2010) gir en relativt kortfattet og pedagogisk fremstilling av bruken av dette verktøyet. For en kommune kan en imidlertid tenke seg at et tiltak som eksempelvis effektiviserer driften innenfor pleie- og omsorgssektoren etter en lønnsomhetsanalyse fremstår samfunnsøkonomisk lønnsomt, ikke fremstår som lønnsomt for kommunen. Dette kan være tilfelle dersom effektiviseringsgevinsten i neste omgang trekkes inn av staten i form av reduserte rammeoverføringer. I våre analyser vil vi benytte en lønnsomhetsanalyse som utgangspunkt for lønnsomhetsvurderingen. Hvorvidt en oppnådd gevinst gjennom reduserte kostnader kommer kommunene til gode i sin helhet eller ikke, blir noe som må vurderes særskilt. En viktig nytte av rapporteringen, som vi diskuterer nærmere i kapittel 6.3.2, er at denne gir ledere oversikt og mulighet til å føre kontroll med den kommunale tjenesteproduksjonen. Videre er det også nyttig å kunne sammenlikne virksomheter og kommuner. Ledelsen får styringsinformasjon som er viktig for å gjennomføre forbedringsarbeid og utvikling av tjenestene. Rapportering gir også mulighet til å drive forskning og utvikling på nasjonalt/internasjonalt nivå, der funn kan bety mye for den overordnende samfunnsutviklingen og dermed for samfunnsøkonomien. Nytten av rapportering og dokumentasjon kan eksempelvis være at pasient og pårørende får bedre kontroll med tjenesten, noe som øker rettsikkerheten og tryggheten i forhold til tjenesten. Bedre styringsinformasjon gir virksomheten mulighet til å justere innsatsen for å øke kvaliteten på tjenesten. Bedre styringsinformasjon gir også myndighetene mulighet til å kanalisere offentlige midler der de genererer mest nytte. Et godt statistikkmateriale gir også, som nevnt, mulighet for forsking og utvikling, som kan bidra til å effektivisere tjenestene gjennom lavere kostnader eller høyere kvalitet. 54

57 I vår analyse vil vi imidlertid ikke vurdere lønnsomheten av ulike rapporterings- og dokumentasjonsaktiviteter, men vi vil analysere lønnsomheten av at denne typen aktiviteter gjennomføres mer effektivt, dvs. med mindre ressursbruk Lønnsomhetsanalyser i offentlig sektor Analysen gjennomføres i henhold til de retningslinjer som er gitt av Finansdepartementet (2005) og Senter for statlig økonomistyring (2010) 15 for gjennomføring av lønnsomhetsanalyser i offentlig sektor. Ifølge SSØ (2010) kan samfunnsøkonomiske analyser deles inn i tre hovedtyper; nytte-kostnadsanalyse, kostnads-effektivitetsanalyse og kostnads-virkningsanalyse. De tre analysetypene har det til felles at tiltakene som vurderes i analysene skal løse samme problem og har samme målsetting. De tre hovedtypene av analyser kan kort beskrives på følgende måte: Nytte-kostnadsanalyse (NKA). En NKA er den mest fullstendige formen for samfunnsøkonomisk analyse, der alle sentrale virkninger er verdsatt i kroner. Hovedprinsippet i en slik analyse er at alle nytte- og kostnadsvirkninger verdsettes i kroner så langt det lar seg gjøre, dersom det er forsvarlig samt gir meningsfull informasjon. Virkninger som ikke lar seg verdsette beskrives og vurderes kvalitativt. Siden både nytte- og kostnadssiden er verdsatt i kroner, kan samfunnsøkonomisk lønnsomhet for hvert tiltak beregnes. Kostnads-effektivitetsanalyse (KEA). Når kostnadssiden ved ulike tiltak som kan nå samme mål er mulig å verdsette i kroner, mens nyttesiden er vanskelig å verdsette, er det mulig å gjennomføre en kostnads-effektivitetsanalyse. Analysen forutsetter at alle tiltakene har samme nytteeffekter. Formålet med en KEA er å finne frem til det tiltaket som har lavest kostnad, dvs. det mest kostnadseffektive tiltaket for å nå en gitt målsetning. Kostnads-virkningsanalyse (KVA). I de tilfeller der det ikke er mulig å verdsette nyttevirkningene i kroner og der nyttesiden varierer mellom ulike tiltak, kan en ikke uten videre velge det billigste tiltaket. I en KVA beregnes således kostnadene for de ulike tiltakene og i tillegg gis det en kvalitativ beskrivelse av de ulike nyttevirkningene. 15 Finansdepartementet (2005). Veileder i samfunnsøkonomiske analyser. Senter for statlig økonomistyring (2010). Håndbok for samfunnsøkonomiske analyser. Veileder. SSØ 10/

58 Felles for KEA og KVA er at en ikke får beregnet den samfunnsøkonomiske lønnsomheten, siden det kun er kostnadssiden som er verdsatt i kroner. Analysene kan dog gi nyttig informasjon for beslutningstakere i vurderingen av ulike tiltak. Hvis formålet er å gi en samfunnsøkonomisk vurdering av mer effektive rapporteringsrutiner, er kanskje heller utfordringen at nyttesiden (frigjort tid) er den enkleste å beregne, dersom vi antar at nytten kan verdsettes som sparte lønnsutgifter og vi med sikkerhet vet hvor mye tid som kan frigjøres. Kostnadene er derimot mer uklare, hvis det ikke er snakk om en helt konkret investering i utstyr, der kostnadene vil være utgiftene til dette utstyret pluss opplæringskostnader Hvordan gjennomføre en samfunnsøkonomisk analyse? Sentrale data for å gjennomføre en samfunnsøkonomisk analyse kommer fra delstudie C. I spørreundersøkelsen er det blant annet kartlagt hvor mange timer virksomhetsledere, avdelingslederne, sykepleiere, vernepleiere og helsefagarbeidere ved sykehjem, i hjemmetjenesten og i boliger for funksjonshemmede bruker i uken på ulike typer dokumentasjons- og rapporteringsarbeid. Det første som må gjøres er å dokumentere nytten av at mindre tid benyttes til både lovpålagt og ikke-lovpålagt rapportering. Nytten vil kunne måles i frigjorte årsverk i kommunene. Et sentralt spørsmål blir da: Hvor mange årsverk kan fjernes ved at unødvendig rapportering kuttes ut, eller at det brukes mindre tid til å rapportere det som er bestemt skal rapporteres? Denne frigjorte tidsbruken må da kvantifiseres. Et utgangspunkt vil være å anta at frigjort administrativ tid kan konverteres til økt pleietid. Således kan den frigjorte tiden omregnes i pleieårsverk eller økte lønnsmidler til sykepleiere og helsefagarbeidere. Dersom vi finner at noe av den frigjorte tiden har en alternativverdi som er større enn verdien av flere sykepleiere og helsefagarbeidere, må dette tas hensyn til i beregningene. Det andre som må gjøres er å diskutere kostnadene ved å bruke mindre tid til rapportering. Slik vi ser det vil denne kostnaden bestå av to deler: Kostnadene ved at det rapporteres mindre. Dette vil være bortfall av den nytten som rapporteringen innebar. Dersom det er enighet om at rapporteringen er helt unødvendig, vil nyttetapet være null. 56

59 Kostnadene ved å endre rapporteringsrutiner for å frigjøre tid. Her må vi ta utgangspunkt i de aktuelle administrative tiltak som fremkommer spesielt ut fra delprosjekt B. En kostnad kan eksempelvis være nødvendige investeringer i datautstyr, programvare etc. En annen kostnad er utgifter til opplæring, kursing m.m. Ut fra den nytten som kan kvantifiseres, og de kostnadene vi klarer å identifisere, er det i teorien mulig å gjennomføre en samfunnsøkonomisk analyse. Vi vil i vår analyse beregne hvor mye tid kommunalt ansatte i pleie- og omsorgssektoren i Norge (populasjonen) benytter på 38 ulike dokumentasjons- og rapporteringsaktiviteter. Vi vil også anslå hvor store lønnskostnader som er knyttet til de ulike dokumentasjons- og rapporteringsaktivitetene. Videre vil vi vise hvor mye tid, og lønnsmidler, som kan frigjøres dersom tidsbruken på de 10 mest ressurskrevende dokumentasjons- og rapporteringsaktivitetene reduseres med 5 %, 10 % og 15 %. Til slutt vil vi gjennomføre en nytte-kostnadsanalyse av at rapporteringen i brukernes journaler, som er den dokumentasjonsaktiviteten som er mest tidkrevende, effektiviseres. 2.5 ETISKE BETRAKTNINGER OG KVALITETSSIKRING Forskningsprosjektet ble meldt inn til Norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste (NSD) og Personvernombudet. Alle intervjuene er basert på frivillig deltakelse fra den enkelte informant og det innsamlede datamaterialet er behandlet etter gjeldende etiske retningslinjer for forskning (jfr. retningslinjer fra Nasjonal forskningsetisk komité for humaniora og samfunnsvitenskap). Informantene sto også fritt til å la være å delta, og fritt til å la være å svare på de spørsmålene de ikke kunne eller ikke ønsket å svare på. Personopplysninger er anonymisert. Informasjon som kom fram gjennom intervjuene er blitt brukt som grunnlag for rapportene, men ikke på en slik måte at enkeltpersoner kan gjenkjennes. 57

60 2.6 SAMMENDRAG Studien består av fire delstudier. Vi har for det første gjennomført en dokumentstudie hvor vi i tillegg til gjennomgang av relevant forskningslitteratur har sett på hvordan tematikken er blitt tatt opp i mediene, både med tanke på omfang av og vinkling av presentasjoner. For det andre har vi gjennomført en casestudie hvor vi har intervjuet virksomhetsledere, avdelingsledere, sykepleiere og helsefagarbeidere ved sykehjem og hjemmetjeneste, samt rådmenn, i seks kommuner. For det tredje har vi gjennomført en spørreundersøkelse blant ansatte på ulike nivå innen pleie- og omsorgssektoren i 24 kommuner. For det fjerde har vi gjennomført en lønnsomhetsanalyse av mer effektiv rapporterings- og dokumentasjonsarbeid innen denne sektoren. 58

61 3. DOKUMENTSTUDIE Som en del av studien av tidsbruk og byråkrati i pleie- og omsorgssektoren har vi gjennomført systematiske litteratursøk i flere norske databaser som inneholder informasjon om forskningslitteratur. Vi har gjennomført en dokumentstudie, hvor vi har gjennomgått det viktigste av eksisterende studier og tallmateriale med tanke på omfang av og innhold i rapportering og dokumentasjonsarbeid knyttet til pleie- og omsorgssektoren i kommunene. Vi har også sett nærmere på omfanget av og vinklingen på denne tematikken i mediene, med hovedvekt på de siste ti årene. 3.1 TIDSBRUK I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN Helsepersonellets primære oppgave i pleie- og omsorgstjenesten er å yte pleie og omsorg overfor den delen av befolkningen som har slike behov. Det stilles krav til at pleie- og omsorgsoppgaver skal utføres kvalitetsmessig godt. Det er derfor lagt vekt på å utvikle arbeidsmåter som kan bidra til å sikre god kvalitet, men også å standardisere og effektivisere tjenestene (Berg 1997). Ved å standardisere oppgavene forsøker en å sikre at de samme oppgavene blir utført, med samme kvalitet, uavhengig av hvem som til enhver tid utfører oppgavene. Et skjema som fylles ut hver gang det inntrer et avvik, eller når det tas prøver av brukere, representerer former for standardisering. Det samme gjelder pasientjournaler hvor det er etablert regler for hvilken informasjon som er relevant å skrive inn i journalen og hva det er adekvat å referere når informasjon rapporteres muntlig. Skjemaer og dokumenter som regulerer informasjonsregistrering skaper standardisering, og fungerer som støttesystem. Slike støttesystem kan til en viss grad sikre kvaliteten på tjenestene som personalet i pleie- og omsorgssektoren skal yte (Berg 1997). Skjemaene som skal informere om og dokumentere aktivitetene sammen med pasientjournalene kan sies å representere et ekspertsystem som skal sikre kvalitativt gode, effektive og standardiserte pleie- og omsorgstjenester. Skjemaene og registreringene skal ikke bare sikre at kvaliteten er tilstrekkelig god i hver enkelt virksomhet, de skal også gjøre det mulig å sammenligne tjenestetilbudene mellom ulike institusjoner og, i tråd med det grunnleggende prinsippet om likebehandling, kan en ut fra dokumentasjon avgjøre om helsetilbudet er like bra uansett hvor du bor i landet. 59

62 En konsekvens av dette er at skjemaer, problemark og manualer av ulike slag har kommet til å spille en tiltakende og styrende rolle i helsevesenet, og i pleie- og omsorgstjenestene (ibid.). I forlengelsen av dette har vi fått flere krav om registrering og dokumentasjon av det som blir gjort og av mulige avvik i forhold til de oppgaver som skal utføres. Dermed har dokumentasjon blitt et vesentlig innslag i det arbeidet som skal utføres i pleie- og omsorgsinstitusjoner. Slik standardisering av oppgaver kan ha minst to implikasjoner. Den ene er at standardiseringer kan medvirke til å fjerne den enkelte arbeidstakers individuelle ansvar for at oppgavene blir løst på en tilfredsstillende måte. Den enkeltes faglige ferdigheter og skjønn blir heller ikke interessant, hovedsaken er at arbeidsoppgavene blir utført og redegjort for slik standarden krever. Dette kan være en fordel, men også en ulempe. Kvaliteter hos enkelte yrkesutøvere kan bli satt til side. Den andre implikasjonen er at standardiseringer, som strengt tatt er sekundære oppgaver i pleie- og omsorgstjenesten, kan få et slikt omfang at det sekundære går ut over det primære. Det er muligheten for den siste implikasjonen vi skal konsentrere oss om i denne undersøkelsen. Målet i denne delstudien har vært å gjennomgå og oppsummere sentrale forskningsbaserte bidrag innenfor temaet tidsbruk og dokumentasjonsarbeid innen pleie- og omsorgstjenester. Av hensyn til å få et relativt vidt inntak, har vi i utgangspunktet ikke satt spesielt strenge krav til faglig innhold, men lagt mest vekt på relevans for temaet. Vi har gjennomført søk i ulike databaser for å finne undersøkelser som på ulike måter belyser forholdet mellom tidsbruk på dokumentasjons- og rapporteringsarbeid og personalets pleiemessige kjerneoppgaver. Å gjennomføre søk etter relevant litteratur innebærer i de fleste tilfeller å avveie ulike hensyn opp mot hverandre. På den ene siden handler det om å finne tekster som er relevante i forhold til temaet. På den andre siden handler det om å finne frem til tekster som kan sette temaet inn i en større kontekst. I de aller fleste tilfeller (slik også i vårt tilfelle) handler det om et kapasitets- og avgrensningsproblem: Hvor omfattende skal litteraturgjennomgangen gjøres, sett i forhold til de øvrige oppgavene i forskningsprosjektet? Før vi går løs på disse tekstene, skal vi kort redegjøre for søkene vi har gjort og hva vi har lagt vekt på i selve utvalget. Vi har primært søkt etter litteratur som omhandler helse-, pleie- og omsorgstjenester, men også inkludert enkelte studier fra andre saksområder, der vi har vurdert det som særlig relevant. Vi har ansett det som mest relevant å søke etter litteratur knyttet til norske og nordiske forhold, men vi har likevel tatt inn enkelte internasjonale undersøkelser der vi mener det har vært hensiktsmessig. 60

63 Vi har gjennomført søk i ulike databaser for å finne undersøkelser som belyser forholdet mellom tidsbruk på dokumentasjons- og rapporteringsarbeid og personalets pleiemessige kjerneoppgaver. På grunn av undersøkelsens omfang er det ikke lagt vekt på grundige søk i utenlandske databaser, vi har som nevt, likevel fanget opp noen undersøkelser som ikke er norske. Søkene har vært gjennomført i tre databaser med søkestrengene: 1) Tidsbruk AND pleie AND dokumentasjon AND rapportering AND pasientsikkerhet, 2) Tidsbruk AND pleie AND dokumentasjon AND rapportering AND pasientsikkerhet AND tidstyv, 3) tidsbruksundersøkelse* AND pleie OR omsorg AND kvalitet, 4) (pleie* OR helse* OR omsorg*) AND (byråkrat* OR rapporter* OR dokumentasjon*, og 5) (tidsbruk* OR stykkpris* OR stoppeklokke* OR utførermodell* OR rettsliggjøring). Vi gjør oppmerksom på at søkene ikke er gjort med tanke på å utvikle en fullstendig kunnskapsoversikt over nasjonal og internasjonal forskning på dette feltet. Formålet med søket var å få kjennskap til noen sentrale studier og undersøkelser som er særlig relevante for denne studien. Oversikten over databasene og treff fremgår av tabellen nedenfor. 61

64 Figur 2 Tall og oversikt over databaser Google Her brukte vi søkestrengen: 1: Tidsbruk* AND pleie* AND dokumentasjon* AND rapportering* AND pasientsikkerhet*, AND brukermedvirkning*, 2) tidsbruk* AND pleie AND dokumentasjon AND rapportering AND pasientsikkerhet AND tidstyv BIBSYS Ask (Den sentrale katalogen for universitets- og høgskolebibliotekene). Her brukte vi søkestrengen: 1) Tidsbruk AND (pleie* AND omsorg) AND ( dokumentasjon AND rapportering) AND kvalitet, og 2) tidsbruksundersøkelse* AND pleie OR omsorg AND kvalitet. Google Scholar. Søkestrenger 1) (pleie* OR helse* OR omsorg*) AND (byråkrat* OR Rapporter* OR dokumentasjon*), og 2) (tidstidsbruk* OR stykkpris* OR stoppeklokke* OR utførermodell* OR rettsliggjøring). Google Scholar (kvalitet* OR dokumentasjon*) AND (sykehjem* OR hjemmesykepleie*) 1) Søkestrengen ga 1545 treff. 2) Søkestrengen ga 9 treff 1) Søkestrengen ga 0 treff 2) Søkestrengen ga 37 treff 1) Søkestrengen ga 72 treff 2) Søkestreng ga 1 treff Søkestrengen ga 586 treff (fra 2001 ) Det er i tillegg til søkende over også gjort separate søk på enkelte forskningsinstitusjoner, slik som Fafo, Sintef og Statistisk sentralbyrå. 62

65 3.1.1 Bemanningssituasjonen i pleie- og omsorgssektoren I pleie- og omsorgssektoren utgjør personalet den grunnleggende ressursen (Midtsundstad og Bogen 2011), og tid er og vil i stadig sterkere grad bli en kritisk faktor. Det er allerede knapphet på helsepersonell og i årene som kommer står sektoren overfor store utfordringer med å dekke det fremtidige behovet for pleieog omsorgstjenester (ibid.). Det er nylig gjennomført en undersøkelse av mulighetene for å beholde seniorer i disse yrkene lengre ved å tilrettelegge for denne aldersgruppen (Gautun og Hermansen 2011). Vi vet at behovet for pleie- og omsorgstjenester vil vokse sterkt i årene som kommer på grunn av den demografiske utviklingen og endringer i sykdomsbildet 16 (St.meld. nr 47, ). I 2008 mottok over personer kommunale pleie- og omsorgstjenester (Bogen 2008). Av disse bor de fleste i sine egne hjem, mer enn bor i alders- og sykehjem og om lag bor i omsorgsboliger eller tilrettelagte boliger (ibid.). Veksten i antallet eldre, og da særlig eldre over 80 år, kombinert med færre i yrkesaktiv alder, innebærer en stor utfordring med tanke på rekruttering av helsepersonell (St. melding nr ). Fremskrivinger fra Statistisk sentralbyrå viser at vi kan forvente en underdekning på om lag helsefagarbeidere i 2030 gitt dagens utviklingstrekk (Texmoen og Stølen 2009). KS har anslått at det vil være behov for flere ansatte i eldreomsorgen de neste 20 årene (Bogen 2008). Samtidig vet vi at sektoren sliter med å rekruttere tilstrekkelig arbeidskraft og at sektoren er bemannet med mange ufaglærte. I 2009 ble årsverk i pleie- og omsorgssektoren utført av ufaglært personell og av faglærte (Midtsundstad og Bogen 2011). Andelen ufaglærte i pleie- og omsorgssektoren har økt de siste årene. I 2009 var andelen ufaglærte 22,6 prosent, mens den i 2011 var 26,2 prosent (KS 2012b). Dette kan også være argument for å iverksette tiltak som effektiviserer og rasjonaliserer tjenestene. Pleie- og omsorgssektoren er også en av de sektorene som har høyest sykefravær, selv om det har vært gjennomført en rekke tiltak for å dempe belastningslidelser og sykefravær blant personalet (NOU 2010). 16 Det vil i fremtiden skje er økning i livsstils- og aldersrelaterte sykdommer. Dette gjelder særlig kols, diabetes, kreft og psykiske sykdommer (St.meld. nr. 47, ). Det vil med andre ord blir flere med kroniske og sammensatte sykdomstilstander, og også flere yngre brukere av pleie- og omsorgstjenester. 63

66 3.1.2 Arbeidsoppgaver og krav til dokumentasjon innen helse- og omsorg, skole og barnehage Personalet i de kommunale pleie- og omsorgstjenestene består hovedsakelig av sykepleiere, helsefagarbeidere og ufaglærte. 17 Ved sykehjem fører leger tilsyn med den medisinske siden ved virksomheten. Sykepleiernes arbeidsoppgaver er i stor grad knyttet til ledelse. Noen studier (Høst 2006, Lien og Gjernes 2009) viser at bare et mindretall av sykepleierne deltar i direkte pasientrettet pleie- og omsorgsarbeid. I sykehjem er det i hovedsak helsefagarbeidere eller ufaglærte som utfører disse oppgavene. Arbeidsoppgaver som sårstell og utdeling av medisin er ofte forbeholdt sykepleierne, selv om deler av det øvrige personalet også tar del i dette (Høst 2006). I den hjemmebaserte omsorgen ser det ut til at de ulike yrkesgruppene i større grad har nokså like oppgaver og roller (ibid.). Dette betyr at helsefagarbeidere som arbeider i hjemmetjenesten kan ha roller og arbeidsoppgaver som tilsvarende yrkesgrupper ikke har i sykehjem. En sentral del av arbeidet i pleie- og omsorgssektoren er å dokumentere arbeidsoppgavene som er utført og rapportere dem videre til kollegaer og overordede. Det er påpekt at dette arbeidet tar en stadig større andel av arbeidstiden til ansatte (Lien og Gjernes 2009). Denne oppfatningen gjør seg også gjeldende i andre helseinstitusjoner så som sykehus (Røhme m.fl. 2000) og ikke minst i skoler og barnehager (Jordfall m.fl. 2009, Nicholaisen m.fl. 2012). Vi skal se nærmere på noen studier som belyser hvordan dokumentasjonsarbeid, men også andre arbeidsoppgaver som før ble tatt hånd om av andre yrkesgrupper, synes å stjele tid fra oppgaver ansatte opplever som sentrale for sine kjernefunksjoner. Fafo har gjennomført en undersøkelse som viste at lærerne mener at de bruker for mye tid på fellesmøter, dokumentasjon av elevvurderinger og testing av elever og på lokalt læreplanarbeid (Jordfall m. fl 2009). De opplevde at de fikk bruke for lite tid på tilbakemeldinger til elevene om deres læring, på individuelt forarbeid og på kompestanseutvikling. Undersøkelsen viste at flertallet av grunnskolelærerne bruker prosent av arbeidstiden utenom undervisningstiden til oppfølging og kontakt med elever og praktisk tilrettelegging prosent av tiden brukes på pedagogisk relaterte arbeidsoppgaver. Dette er individuelt for- og etterarbeid og 17 Ved innføringen av Kunnskapsløftet, ble den tidligere hjelpepleierutdanningen og omsorgsarbeiderutdanningen som kom med Reform -94, slått sammen til èn helsefagarbeiderutdanning. Fremdeles er sektoren i stor grad bemannet med hjelpepleiere. Når vi videre i teksten skriver helsefagarbeider inkluderer vi også ansatte som har stillingstittel hjelpepleier og omsorgsarbeider. 64

67 elevvurderinger. I videregående skole brukes mellom prosent på pedagogisk relaterte oppgaver. Generelt oppgir lærerne at alt krever mer tid enn før, men det er særlig elevvurderinger som skiller seg ut som det tema hvor arbeidsmengden har økt mest (Jordfall m. fl 2009). En undersøkelse i regi av Norsk Lektorlag (2009) viser at 8 av 10 lektorer mener at byråkratiseringen av skolen er en tidstyv. De hevder at kravene til dokumentasjon og rapportering har økt gradvis over mange år og at disse arbeidsoppgavene går ut over tid til undervisning som er deres kjernefunksjon. Undersøkelsen viser at 4 av 10 lektorer som underviser i grunn eller videregående opplæring, bruker mer enn 10 timer per måned til dokumentasjonsarbeid. 1 av 5 oppgir at de bruker over 14 timer i måneden til dokumentasjon. Lektorlaget påpeker at Kunnskapsløftet som i utgangspunktet skulle bli en reform for økt fokus på elevenes læringsresultater, i stede fokuserer på dokumentasjon av læringsprosesser. Det påpekes at skolesystemet i stadig sterkere grad blir innrettet på å bevise at de har gjennomført korrekte prosedyrer 18. I Stortingsmelding 19 ( ) Tid til læring settes kommunal rapportering på skoleområdet i sammenheng med alt annet administrativt arbeid som tar tid bort fra undervisning for lærerne. Meldingen er utarbeidet av Tidsbruksutvalget som ble nedsatt i 2009 for å gjennomgå tiltak som kunne føre til bedre bruk av lærernes tid i skolen. Utvalget fremhever betydningen av at det legges til rette for at lærere skal bruke mest mulig av sin tid på skolens kjerneoppgaver: undervisning, vurdering og planlegging av undervisning. 19 En kartlegging av tidsbruk i barnehager i Bydel Alna i Oslo viser også at barnehageansatte opplever at andre oppgaver enn det de egentlig mener er deres kjerneoppgaver stjeler tid (Nicholaisen m. fl 2012). Undersøkelsen fremhever tre sentrale tidstyver. Den største tidstyven i forhold til målet om mer tid til barna i barnehagene er praktisk arbeid, som består av å handle og mat, rydde etter måltider og å vaske tekstiler. Inntil 1999 hadde barnehagene kjøkkenhjelp. Etter at kjøkkenhjelpen forsvant måtte dette arbeidet gjøres av andre i barnehagen (assistenter og pedagogiske ledere). Den nest største tidstyven var møter og 18 (http://www.norsklektorlag.no/nyhetsarkiv-2009) 19 Ifølge tidsbruksutvalget bruker dagens lærere for mye tid på følgende arbeidsoppgaver (St. meld. 19: ): konfliktløsning, holde ro og orden og starte opp undervisningen, ikke-faglige fellesmøter på skolen, dokumentasjon av enkeltelever, lokalt læreplanarbeid, oppfølging av og kontakt med enkeltelever, rapportering av kontakt med enkeltelever, rapportering til skoleeier og skoleledelse, kontakt med foreldre eller foresatte og kontakt med enkeltelever utenom undervisningen, samt praktiske oppgaver. 65

68 planlegging. Det er særlig de pedagogiske lederne som bruker mye tid på dette. Den tredje største tidstyven var rapportering og dokumentasjon. Dette er svar på henvendelser fra departement, direktorat, kommunen eller bydelens administrasjon. Det er også rapporteringer og dokumentasjon i forbindelse med utredninger av enkeltbarns spesielle behov, samt daglig rapporteringer om barna i barnehagen og rapporteringer til foreldre. Sykefravær er også oppgitt som en tidstyv i den forstand at fagledere legger ned et betydelig arbeid i å følge opp sykemeldte. I samsvar med undersøkelsene ovenfor viste en undersøkelse av nærvær og fravær i sykehjem og barnehager i Norges fem største byer at sykepleierne og pedagoger opplevde at andelen registrerings- og dokumentasjonsarbeid var stadig voksende (Lien og Gjernes 2009). Det brukes mye tid på rapporteringer oppover til overordnede. Studien avdekket at 89 prosent av enhetslederne i sykehjemmene og 92 prosent av styrerne i barnehagene mente at de brukte mer tid på rapporteringer og annet papirarbeid enn de skulle ønske. Samtidig påpekte mange av ledere i sykehjemmene og barnehagene at en del av rapporteringene de var pålagt både var nødvendig og viktig. Introduksjonen av dokumentasjonskravene synes altså å føre til en forståelse av disse kravene som nyttige og nødvendige. Undersøkelsen viste også at økningen i tidsbruk til rapportering og dokumentasjon medførte at lederne måtte delegere denne typen oppgaver til underordnede. Det betyr at dokumentasjons- og rapporteringsoppgavene tar stadig mer tid for flere. I likhet med tidstyvundersøkelsen i barnehager, viste også denne undersøkelsen at praktisk arbeid tar en stadig større plass for underordede pleiere. Hjelpepleiere eller omsorgsarbeidernes rolle og arbeidsoppgaver er blitt dreid i retning av den tradisjonelle husmorrollen. Hjelpepleieren skal lage mat, tørke støv og vaske tøy og gulv. Til sammenligning viser en undersøkelse av sykehuslegers tidsbruk at 60 prosent brukes til klinisk virksomhet, men det øvrige går med til egen kompetanseutvikling og administrative oppgaver (Røhme m. fl. 2000). Det kan være grunn til å spørre om endringene i yrkesrollen som vi ser blant lektorer, lærere, hjelpepleiere og andre omsorgsarbeidere skaper et underskudd på tid eller arbeidskraft som skulle vært rettet mer direkte inn mot virksomhetens kjerneoppgaver eller primærfunksjoner. 66

69 3.1.3 Dokumentasjon og rapporteringsrutiner i pleie- og omsorgssektoren Både sykehjem og hjemmesykepleien rapporterer om sine aktiviteter til staten, til egen kommune og internt i egen organisasjon. Rapportering knyttet til tjenestemottakerne til staten føres i rapporteringssystemet IPLOS (Individbasert Pleie- og OmsorgsStatistikk). 20 Til lokalt bruk føres det pasientjournaler og det rapporteres muntlig om det tilbudet brukerne har behov for, mottar og ikke mottar. KS har fått kartlagt omfanget av pålagt kommunal rapportering og dokumentasjonsarbeid til staten (PwC 2011). Denne undersøkelsen tok for seg tre hovedkategorier av pålagte administrative oppgaver. Den første og mest omfattende kategorien er rapportering og dokumentasjonsarbeid om økonomi, tjenesteproduksjon og myndighetsutøvelse. Halvparten av disse er konsentrert i tre rapporteringssystemer: eiendomsmatrikkelen, grunnskolesystemet GSI og pleie/omsorgssystemet IPLOS. Den andre kategorien omhandler rapporteringsforpliktelsene kommunene har i egenskap av å være arbeidsgiver. Dette dreier seg om informasjon til Skatteetaten, SSB og NAV. Den tredje kategorien omhandler statlige tilsyn og forberedelsene til disse. Hovedspørsmålet i PwC-undersøkelsen er om den kommunale rapporteringen til staten innebærer større kostnader enn gevinster. Når det gjelder pleie og omsorg konsentrerer undersøkelsen seg om det nasjonale helseregisteret IPLOS som danner grunnlag for nasjonal statistikk for pleie- og omsorgssektoren. Formålet med dette registeret er å gi statlige myndigheter, kommunene og allmennheten kunnskap om utviklingen i pleie- og omsorgssektoren. En arbeidsgruppe nedsatt av Helsedirektoratet (2010) for å revidere IPLOS samlemål understreker at IPLOS sitt samlemål er laget for et statistisk formål. Samlemålet skal være en indikator som sier noe om de store trekkene i behovsfordelingen. Det har relevans for større grupper av tjenestemottakere og gir ikke grunnlag for slutninger om enkeltmottakere av tjenester og må aldri brukes slik. Det anbefales heller ikke brukt på mindre grupper av tjenestemottakere hvor tilfeldigheter kan ha stor innvirkning på resultatene. Samlemålet vil være tilstrekkelig for å belyse store mønstre. Det vil være et hjelpemiddel til innsikt, men gir ikke alene grunnlag for å trekke bastante konklusjoner. Arbeidsgruppen påpeker også at det er et mål å kunne sammenligne bistandsbehovet mellom kommuner, mellom brukergrupper og over 20 I kapittel går vi nærmere inn på IPLOS. 67

70 tid og at data som fremkommer gjennom IPLOS gir grunnlag for analyser. Grunnskolens informasjonssystem, GSI-rapporteringen, er et tilsvarende rapporteringssystem som IPLOS. Kommunene sender sine rapporter til staten 15. oktober hvert år. I forkant av dette inviterer utdanningsdirektoratet representanter fra kommune til opplæring i informasjonssystemet. En sentral svakhet ved dette rapporteringssystemet er at systemet tolker en del informasjon som registreringsfeil selv om informasjonen kommunen forsøker å formidle er riktig. PwC (2010) kalkulerer at rapportering innenfor kommunehelse, pleie og omsorg koster 28 millioner i året. Her utgjør rapportering i IPLOS hovedandelen. Til sammenligning er rapportering knyttet til barn og unge (grunnskole, barnehage, barnevern) det mest kostbare for kommunene, med 55 millioner kroner i året. Rapporteringene til staten er imidlertid bare en del av den totale mengden av dokumentasjons- og rapporteringsarbeid som pågår i pleie- og omsorgssektoren. Ansatte på sykehjem og i hjemmesykepleien må utføre ulike typer av dokumentasjons- og rapporteringsarbeid og som vi skal se, har fokuset på dette arbeidet økt blant annet med innføringen av og oppdateringer av pasientsikkerhetsloven og helsepersonelloven Dokumentasjon av pasientrelatert arbeid Dokumentasjon av sykepleie har vært praktisert siden Florance Nightingale, men ble først lovfestet for sykepleiere i 2001 (Norsk sykepleieforbund 2007). Tidligere har lover om dokumentasjonsplikt vært knyttet til bestemte yrkesgrupper som leger, jordmødre, psykologer og tannleger. I den nåværende Helsepersonelloven (2011) knyttes ansvaret for journalføring til den som yter helsehjelp. Dette betyr at langt flere enn tidligere har plikt til å dokumentere eller journalføre de tjenestene de yter overfor brukere. Det er flere lover som regulerer dokumentasjon av helsehjelp og de viktigste av disse er: Helsepersonelloven, Forskrift om pasientjournal og Pasientrettighetsloven. Lovene gir føringer for hva som skal dokumenteres i pasientenes journal. De mest sentrale føringene er knyttet til pasientens rett til informasjon og medvirkning, og helsepersonellets plikt til å dokumentere selvstendig helsehjelp (ibid.). Dokumentasjon av pleie foregår både skriftlig og muntlig. Å gi rapport til neste vakt har vært et etablert system i svært mange år. Rapportene har ofte vært basert på en muntlig gjennomgang av vaktens hendelser støttet av skriftlige nedtegnelser og registreringer, men enkelte steder har rapporten bare vært en muntlig informasjonsformidling. Målsettingen med rapporten kan være todelt å diskutere pasienter og å fortelle andre hva som har skjedd i løpet av vakten (Norsk 68

71 sykepleieforbund 2007). Ifølge Moland (1999) er muntlig rapportering mellom vaktskifter den vanligste formen for faglig kommunikasjon i denne sektoren. Stille rapport er en ny rapporteringsvariant hvor pleierne leser rapportene heller enn å få dem overlevert muntlig. En studie ved Rikshospitalet har vist at stille rapportering førte til at den skriftlige dokumentasjonen ble bedre og mer brukt enn før og at tidsbruken gikk ned (Solvang 2005). Tidligere dokumenterte pleiepersonalet hvilke tjenester som var ytt i en kardex. I dag brukes elektroniske pasientjournaler (EPJ). Datamaskiner har gitt nye muligheter for føring av pasientopplysninger og gjort pasientopplysninger mer tilgjengelige enn tidligere både for helsepersonell og pasientene selv. Dette førte blant annet til at oppmerksomheten om språkføringen i pasientjournalene økte. Forskning har vist at sykepleiere ofte skriver uformelt og benytter et muntlig språk i journalene (Moen 2002). Med innføringer av EPJ ble det påkrevd at pleierne skulle benytter et mer standardisert språk (Norsk sykepleierforbund 2007). Studier har også vist at sykepleiernes dokumentasjon ikke var av tilfredsstillende kvalitet. De viste på den ene siden at kun deler av pasienters problemer ble dokumentert og på den andre at dokumentasjonen ikke var hensiktsmessig i forhold til formålet (Stokke m. fl. 1998). Fiskum (2006) viste for eksempel at psykiske problemer ofte var underrapporterte fordi sykepleierne fant det vanskelig å beskrive problemene. Fiskum mener imidlertid at denne situasjonen nå er i bedring. Også Helsetilsynet har registrert at journalføringer ofte er mangelfulle og i tilsynssaker mot helsepersonell kan manglende eller mangelfull dokumentasjon virke i skjerpende retning. I 2005 førte mangelfull journalføring, sammen med andre kritikkverdige forhold, til at det ble gitt advarsel i 18 saker (Norsk Sykepleierforbund 2007). Karkkainen m. fl. (2005) understreker at både pasienter, andre hjelpetrengende og pårørende står i et avhengighetsforhold til helsepersonell. De er den svake parten i denne relasjonen og dokumentasjonen skal synliggjøre god pasientsentrert og etisk forsvarlig sykepleie. Dokumentasjonen i journaler må derfor være av en slik art at den understøtter kontinuitet og kvalitet i arbeidet og i Forskriften om pasientjournal (2000 8), er kravene til journalens innhold konkretisert. I henhold til gjeldende lov skal blant annet pasientstatus ved innleggelse og utskriving, iverksatt pleie og resultat av pleien dokumenteres. I forbindelse med det skal ansatte dokumentere sykepleien i fire faser: vurderingsfasen, planleggingsfasen, handlingsfasen og evalueringsfasen. Denne standarden er ofte i bruk, men det er likevel uenighet om den egner seg som generell mal for dokumentering. Kritikere har beskrevet modellen som 69

72 tidkrevende og rigid (Ehnfors m.fl. 2000). En artikkel i sykepleien.no (15. november 2011) viser også at det kan være uenighet om hva som teller som relevante og nødvendige opplysninger mellom tilsynsmyndigheter og personer ansatt i undervisningsstillinger ved sykepleierutdanninger. Av artikkelen fremkommer det at en tidligere jurist i Helsetilsynet mener at det skrives så mye om dagligdagse hendelser i brukernes journaler at viktige opplysninger drukner i brødskiver. Juristen mener at det er tilstrekkelig at avvik fra pleieplaner føres i journalene. En lektor som underviser i dokumentasjonslære ved en sykepleieutdanning påpeker imidlertid at dette ikke vil være tilstrekkelig. Lektoren understreker at dokumentasjon er en refleksjonsprosess hvor det er viktig å overføre til den kollegaen som skal ta over for deg hva du har observert, tenkt og gjort i forhold til planen (Ibid). Han uttaler videre at fagpersoner er opptatt av at dokumentasjonsarbeidet har mange funksjoner som undervisning, læring, evaluering og etterprøvbarhet. Fiskum (2006 og 2009), som har undersøkt sykepleieres dokumentasjonspraksis, understreker også behovet for gode dokumentasjonsrutiner. Dokumentasjonen skal synliggjøre den sykepleien som er gitt. Den skal være målrettet og inneholde informasjon om den helsehjelpen som er gitt og vurderinger som ligger til grunn for tiltak som er iverksatt, samt resultatene av disse. Dokumentasjonen skal vise kontinuitet i oppfølging av pasienten og vise koordinering av pasientrettede tiltak og gi mulighet til å vurdere og evaluere effekter av tiltak. Dersom dokumentasjonskravene ikke følges opp kan dette medføre risiko for at kvaliteten på tjenestene ikke blir tilfredsstillende. Det er et krav at alle med innsynrett skal kunne bedømme og vurdere det sykepleiefaglige handlingsforløpet som er beskrevet i journalen. Sammenhengen mellom observasjoner, vurderinger, tiltak og resultater må fremgå av journalen. Dokumentasjonen skal også reflektere pasientperspektivet ved å gjengi pasientens ønsker og kommentarer. Dokumentasjonen i elektroniske pasientjournaler skal være et informasjons- og kommunikasjonsverktøy for helsepersonell og grunnlag for forskning, kvalitetssikring, internkontroll, opplæring og ledelsesinformasjon (Lov om helsepersonell 2001) i Norsk sykepleierforbund (2007:12). Ifølge Ruland (2000) skal pasientjournaler inneholde følgende: - systematisk informasjon om pasientens helseproblemer, observasjoner og tiltak, vurderinger som legges til grunn og resultater av tiltak - gi beslutningsstøtte til planlegging av sykepleie - kunne brukes til evaluering av kvalitet av sykepleien og resultat - bidra til kontinuitet og koordinering av pasientrettede tiltak 70

73 - danne grunnlag for forskning og utvikling - være et juridisk dokument og kilde for tilsynsmyndighetene Dokumentasjonen av det pasientrettede arbeidet er sentral både av kvalitetsmessige hensyn, av hensyn til brukeren og brukerens innsynsrett og av hensyn til helsepersonellet som utfører tjenestene. Søkelyset på faglig kvalitet har også ført til at Regjeringen satte i gang en pasientsikkerhetskampanje for perioden Kampanjen skal dekke flere tematiske områder, blant annet psykisk helse og rus, trykksår, fall, hjerneslag og riktig legemiddelbruk i sykehjem. Feilmedisinering fører årlig til unødvendige lidelser for mange pasienter. Helsetilsynet (2010) har funnet store mangler ved rutiner for legemiddelgjennomgang i sykehjem. Andre undersøkelser har funnet legemiddelrelaterte problemer hos opptil 80 prosent av pasientene i både sykehjem og sykehus. Minst én av ti sykehusinnleggelser av eldre på medisinsk avdeling skyldes feil bruk av legemidler (ibid.). Avvik i legemiddelbehandling kan bestå av feil i oversikten over pasientens medisiner, svikt i kommunikasjon mellom behandlere og manglende oppfølging av helsetjenesten. Det er grunn til å tro at denne kampanjen vil øke bevisstheten om betydningen av dokumentasjon og rapportering mellom helsepersonell og mellom helsepersonell og bruker Ny teknologi frigjør tid? Innen pleie- og omsorgssektoren ser man muligheten for at moderne teknologi kan avhjelpe og effektivisere arbeidsoppgaver som i dag ofte betjenes manuelt. Utviklingen av omsorgsteknologi tar først og fremst sikte på å gjøre brukere mer selvhjulpne. En undersøkelse i regi av Sintef konkluderer med at bruk av robot- og sensorteknologi kan løse mange behov i pleie- og omsorgstjenesten og kanskje gjøre det mulig for eldre å bo lengre hjemme (Holbø m. fl. 2011). Det kan blant annet muliggjøre en ny kommunikasjonsinfrastruktur med for eksempel tilsyn over nett. En suksess vil imidlertid være avhengig av sosial aksept for å ta i bruk for eksempel roboter. Fremtidens eldre vil være mer vant med IKT og man kan derfor se for seg at disse vil kunne ha en lavere terskel for å bruke eller aksepterer bruk av slik teknologi. Personalet som deltok i undersøkelsen, etterlyste mer tid som kunne brukes til å være sammen med brukeren (ibid.). Det ble påpekt at ny

74 teknologi kan tenkes å lede til frigjøring av tid som personalet kan tilbringe sammen med brukeren. I Norge har det vært en viss skepsis overfor omsorgsteknologi av denne typen, mens den er under utbredelse i land som Storbritannia (Borgen 2008). Mobil teknologi er derimot allerede introdusert i flere kommuner i Norge. Denne teknologien forventes å kunne modernisere offentlig sektor (Nielsen 2010). I Danmark vinner anvendelsen av bærbare og håndholdte computere (PDA, smartphones mv), i stigende grad innpass i offentlige virksomheter som politiet, blant sosialarbeidere, i helsesektoren og i pleie - og omsorgssektoren. Utviklingen er karakterisert som en forandring fra digital forvaltning til mobil forvaltning (ibid.). Nielsen (2010) peker på at det er stor interesse for innføringen av teknologi av dette slaget i eldreomsorgen og at teknologien gjør det mulig å reorganisere arbeidsprosesser, og øke den andelen av ressursinnsatsen som brukes hos brukeren fordi ressurser som brukes på møteaktiviteter, transport og administrative oppgaver kan reduseres. Den mobile teknologien forventes også å føre til forbedret dokumentasjon fordi det kan foretas løpende tidsregistreringer via mobile terminaler av pleiepersonalets besøk hos brukere (komme- og gåtider). Dessuten forventes det at registreringer av data like etter besøket vil sikre at informasjonen som bokføres, blir mer presis. 3.2 MEDIAS ROLLE Som en del av dokumentstudien har vi sett nærmere på hvordan media de siste tiårene har fokusert på byråkratisering, rapporterings- og dokumentasjonsarbeid, samt tidsbruk, relatert til pleie- og omsorgssektoren, både med tanke på omfang av og vinkling på presentasjonene. Dette vil også gi en inngangsport til å diskutere medias rolle i forhold til rapporterings- og dokumentasjonsutviklingen i tidsperioden. Vi har gjennomført søk i ATEKST som er en elektronisk arkivtjeneste. Her benyttet vi følgende søkestreng: (pleie* OR helse* OR omsorg*) AND (byråkrat* OR rapporter* OR dokumentasjon*) AND (tidsbruk* OR stykkpris* OR stoppeklokke* OR utførermodell* OR rettsliggjøring*). Hensikten har vært å ta for oss omfang og innhold i artikler i landets aviser relatert til byråkratisering, tidsbruk og rapporterings- og dokumentasjonsarbeid i helse-, pleie- og omsorgssektoren. Hensikten har vært å se på omfanget av og innholdet i avisartikler på dette temaet over tid. Ettersom dette temaet også må forstås i sammenheng med hvordan tjenestene er organisert og hvilke finansieringsmodeller som kommunene anvender, har vi også inkludert dette i søket. Vi ønsker altså å se byråkratisering, tidsbruk og økt rapporterings- og 72

75 dokumentasjonskrav innen pleie- og omsorgssektoren i lys av en større diskusjon rundt organiseringen og finansieringen av pleie- og omsorgstjenestene. For perioden 1990 til 18. januar 2012 returnerte søket 653 treff (se tabell 1 nedenfor). Da søkte vi på alle aviser i landet, papirutgave. Aftenposten hadde flest artikler, 94. Dernest kom Nordlys med 41 artikler og Klassekampen med 39 artikler. Som vi ser av figuren nedenfor, skjedde det en økning i antall artikler relatert til denne tematikken fra 2005 og frem til 2009, for deretter å gå ned noe. Den største økningen skjedde fra 2008, som ga 58 treff, til 2009 hvor det var 115 treff på denne søkestrengen. For 2010 og 2011 fikk vi 88, henholdsvis 86 treff. Figur 3 Antall referanser, etter år 73

76 Tabell 12 Antall referanser, etter år År Antall 2012 (pr. 19/1) Totalt 653 Utviklingen av organisasjons- og finansieringsmodeller innen pleie- og omsorgssektoren må ses i lys av en mer overordnet utvikling når det gjelder styreformer innen offentlig forvaltning som ofte blir betegnet som New Public Management (NPM). Vi vil derfor nedenfor begynne med å se på hva denne styreformen innebære, selv om ikke dette begrepet inngår i søkestrengen som vi anvendte. Videre vil vi redegjøre for hvordan bestiller-utførermodellen, stykkprisfinansiering og stoppeklokkeordninger er blitt diskutert i landets aviser, og da særlig relatert til byråkratisering og tidsbruk innen pleie- og omsorgssektoren. Deretter vil vi mer spesifikt se på hvordan rapporterings- og dokumentasjonskrav innenfor denne sektoren er blitt diskutert i mediene. 74

77 3.2.1 New Public Management Kommunene kan organisere pleie- og omsorgstjenestene på ulike måter. En hovedretning for styring innen offentlig forvaltning de siste årene er kalt for New Public Management (NPM). Dette er blitt en samlebetegnelse på de siste tiårs forsøk på å overføre foretningsinspirerte ideer til offentlig forvaltning (Røvik 2007). NPM har særlig vært tydelig fra midten av 1990-tallet. Dette er ikke en samlet modell, men kan arte seg forskjellig. NPM er en styreform som blant annet kjennetegnes av en vektlegging av konkurranseutsetting og privatisering, bestillerutførermodell, mål- og resultatstyring, brukermedvirkning og budsjettdisiplin (Busch 2001, Hallandvik 2000, Haug og Paulsen 2007). I NPM er det ikke en selvfølge at tjenester i helse- og omsorgssektoren ytes av det offentlige. Anbudskonkurranse og pengene følger brukerne er eksempler på måter å få til konkurranseutsetting på. Dette innebærer at det innhentes anbud på selve utføringen av en tjeneste, og den som har rimeligst anbud får tilslaget (Haug og Paulsen 2007). Hensikten med bestiller-utførermodellen, som vi kommer nærmere inn på etter hvert, er å skille den styrende delen av den offentlige forvaltningen, det vil si den delen som bestiller tjenester, fra den delen som utfører tjenester. Denne modellen kan også innebære privatisering av den iverksettende delen, men den trenger ikke å gjøre det. Konkurranseutsetting og privatisering av tjenestene innen omsorgssektoren er et tema som har vært gjenstand for mye diskusjon i mediene. NPM har ført til mer markedsorientering i offentlig sektor Bestiller- utførermodellen Ut over 1990-tallet pågikk det en diskusjon i mediene knyttet til innføringen av bestiller-utførermodellen og stykkprisfinansiering innen helsevesenet. Diskusjonen var i begynnelsen i all hovedsak knyttet til organiseringen og finansieringen av sykehusene. Mot slutten av 1990-tallet gikk denne diskusjonen over til også å omfatte hjemmetjenesten, i første omgang, og deretter også sykehjemstjenesten. Likevel er et stort flertall av artiklene relatert til hjemmetjenesten. Diskusjonen i mediene var i stor grad relatert til innføringen av eller forsøk på innføring, og erfaringer med bestiller-utførermodellen i ulike kommuner. Diskusjonen kom både fra faglig og politisk hold. Mens det i noen av artiklene argumenteres for modellens fordeler, gis det i andre uttrykk for kritikk av den. I hele denne perioden har det også pågått en mer overordnet og generell diskusjon om hvordan helsevesenet og pleie- og omsorgssektoren skal organiseres og finansieres, og hvorvidt kvaliteten på tjenestene er tilfredsstillende. 75

78 I norske kommuner har vært vanlig at de som produserer tjenestene, også er de som bestiller dem. Tankegangen ved å skille bestiller og utfører, er at det er snakk om forskjellige roller; forvaltning er én ting, tjenesteproduksjon én annen. I kommuner som innefører denne modellen for pleie- og omsorgssektoren vil man for eksempel opprette bestillerkontorer med egne fagkonsulenter som blant annet drar på førstegangsbesøk hos pasienten, for så å levere bestillingen videre til hjemmesykepleien, som utfører oppdraget. Dette innebærer at de som utfører tjenesten, jobber i hjemmetjenesten, og skal hjelpe hjelpetrengende eldre, kun skal utføre det som er bestemt på bestillerkontoret. Argumentasjonen i artiklene hvor en stiller seg positiv til modellen, dreier seg om at modellen fordrer en rolleavklaring mellom forvaltning og produksjon som kan være nyttig i alle kommuner. Vurderingsfunksjonen når det gjelder å vurdere å fatte enkeltvedtak om hvem som skal motta omsorgstjenester, blir profesjonalisert, noen som anses som positivt. Denne funksjonen er en vesentlig del av bestillerarbeidet. I en artikkel i Kommunal rapport 24. januar 2001 vises det til stortingsmeldingen «Innhold og kvalitet i omsorgstjenestene» (St.meld. nr. 28, ), hvor det heter at den kommunale saksbehandlingen ofte går på rettssikkerheten løs. I artikkelen pekes det på at rettssikkerheten til den enkelte bruker kan bli bedre ivaretatt når det ikke er utfører som vurderer hjelpebehovet. Dette bidrar ifølge artikkelen til at like tilfeller i større grad behandles likt. I artikkelen argumenteres det for at alle innbyggere skal sikres et forutsigbart og likeverdig tilbud på tjenestene, uavhengig av alder, hjelpebehov og bosted. Der det ikke skilles mellom bestiller og utfører, kontrollerer utføreren seg selv. De som er kritiske til bestiller-utførermodellen argumenterer for at modellen krever dobling av kompetanse. Man må for eksempel ha sykepleierfaglig kompetanse både hos bestiller og utfører. Videre gis det uttrykk for at modellen kan oppleves byråkratisk, og byråkratiseringen kan bety lengre ventetid fra behov for omsorg melder seg til utføring av tjenester. De som har behov for hjemmebaserte tjenester har ofte store og sammensatte behov. Tid til omsorg, mulighet for omprioriteringer og fleksibilitet er derfor svært viktig. Ifølge kritikerne til modellen kan det at arbeidsgiver krever at ansatte skal følge en rigid tidsskjemaliste med kun helt konkrete arbeidsoppgaver, bidra til at de blir tvunget inn i situasjoner som føles som et overgrep mot dem de skal hjelpe. I en artikkel i Bergens Tidende 16. oktober 2003 uttalte Fagforbundet at denne styringsmodellen skaper mer byråkrati, større avstand fra pasient til beslutningstaker, dårligere arbeidsmiljø for de som jobber i utøvende tjeneste, samt at det erfaringsmessig er en tilrettelegging for privatisering. Når pleie og 76

79 omsorg omsettes i minutter og sekunder vitner det ikke om noe vi forbinder med verdighet og respekt. De som er kritiske til modellen mener at den innføres for å få en sterkere styring og kontroll slik at det ikke brukes mer penger enn det som er bevilget. I samme artikkel pekes det på at ved å etablere et eget bestillerkontor får man den nødvendige avstanden til pasientene slik at ressursene kan gis i samsvar med budsjettet og ikke ut fra behov. I en rekke artikler i Harstad Tidende i 2006, deriblant 3. mars 2006, uttrykkes det en frykt for at en innføring av bestiller-utførermodellen i Harstad vil føre til at pleie- og omsorgstjenestene i fremtiden blir styrt av stoppeklokke og tidsskjema. Her pekes det på ulike problematiske sider ved modellen, deriblant at den vil tappe pleietjenesten for ressurser fordi rådmannen drar inn fagfolk som skal brukes til saksbehandling, noe som vil svekke den faglige kvaliteten på tjenesten. I tillegg til at modellen bidrar til at byråkratiet vokser, vil det bli vanskeligere å rekruttere fagfolk til hjemmetjenesten fordi arbeidssituasjonen blir mer stressende. I en artikkel i Harstad Tidende 23. mai 2006 med overskriften Kampen om omsorgens sjel, refereres det til Kirsten Thorsen, professor og forsker ved NOVA (Norsk Institutt for oppvekst, velferd og aldring), som uttaler at begrunnelsen for innføring av bestiller-utførermodellen er rettferdighet og likhet, men den innebærer mer byråkrati, og det blir enda vanskeligere å endre hjelpen på kort sikt fordi nye bestillingsskjemaer må fylles ut av bestillerkontoret. I artikkelen vises det også til Mia Vabø, forsker ved NOVA, som uttaler at arbeidslederne i hjemmetjenesten uttaler at deres innflytelse over omsorgshverdagen er blitt svekket. Omsorgspersonalet er de som i betydelig grad er skikket til å vurdere hjelpebehovet fordi det ikke er statisk, men ustabilt og foranderlig. I Nordlys 29. september 2009 vises det også til Vabøs (2006) forskning på hjemmetjenestevirksomheten i kommuner som har innført bestillerutførermodellen. Ifølge henne må pleierne stadig konfronteres med å måtte velge mellom det som er bestilt og det de selv vurderer som faglig og moralsk viktig for å dekke menneskenes behov. Her argumenteres det for at det dreier seg om verdivalg og menneskesyn, og at det er snakk om en gruppe mennesker som i svært varierende grad er i stand til å formidle egne behov. 77

80 3.2.3 Innsatsstyrt finansiering og bruk av stoppeklokke Fra 1997 gikk man over til mer innsatsstyrt finansiering (ISF) av sykehusene (Hammandvik 2002). 22 Mens rammefinansiering innebærer at sykehusene og pleie- og omsorgssektoren får et visst budsjett de må forholde seg til, innebærer innsatsstyrt finansiering at hver enkelt tjeneste prises og at pengene følger brukeren. Flere av de største sykehusene har altså siden 1990-tallet fått en stor del av sine inntekter gjennom betaling for hver pasient som blir behandlet. Samtidig vokste det fram en diskusjon i mediene rundt innsatsstyrt finansiering og stykkprisfinansiering av sykehusene. Diskusjonen på 1990-tallet dreier seg blant annet om at stykkprisfinansiering kan fører til økt byråkrati, fare for selektiv pasientbehandling, sterk kostnadsvekst og dårlig eller mangel på samarbeid. Fra rundt 2002 omfattet etter hvert diskusjonen i mediene om stykkprisfinansiering også pleie- og omsorgssektoren. Diskusjonen i mediene de siste ti årene har i stor grad dreid om hvordan økt vektlegging av effektivisering kan medføre ytterligere skjevheter innenfor pleieog omsorgssektoren og hvordan stykkprisfinansierinsordningen kan påvirke kvaliteten på behandlingen og omsorgen som ulike pasientgrupper får. I Nordlys pågikk det en diskusjon i om innføring av innsatsstyrt finansiering i hjemmetjenesten. Fra skulle hjemmetjenesten i Tromsø få betalt per person de behandlet. Ved å innføre ISF håpet kommunen å kunne styre økonomien strengere, siden hjemmetjenesten da vil få penger ut fra hvilke og hvor mange tjenester de utfører. I artikkelen vises det til at det ble gjennomført en tidsstudie i hjemmetjenesten i Kristiansand hvor konsulentene kartla hvor lang tid pleierne brukte på ulike oppgaver. På den måten kunne kommunens utgifter per stell beregnes. ISF beskrives samtidig i flere avisinnleggene som et godt verktøy for å effektivisere kommunale tjenester, basert på klare produksjonskrav til de ansatte. Andre avisartikler legger vekt på at ISF nettopp vil bety større byråkrati og merarbeid for de ansatte. Det stilles blant annet spørsmål som Hva slags menneskesyn forfekter vi når eldre og syke blir sett på som en vare, en 22 Hensikten med å innføre stykkprisfinansiering var å få til økt effektivitet og produktivitet, og dermed også få ned sykehuskøene, ved å lokke med utsikter til økonomisk belønning. Stykkprisbetalingen skal skje etter forhåndsbestemte satser, avhengig av sykdomstilfellet. Satsene er beregnet slik at sykehusene vil komme noenlunde likt ut økonomisk som de to foregående år, dersom de behandler like mange pasienter som de gjorde disse årene. Dersom de behandler flere pasienter, har de også mulighet til å tjene mer. Det krever samtidig at sykehusene blir mer effektive. Imidlertid stilles det ikke resultatkrav før pengene utbetales. Sykehuset får med andre ord sin stykkpris per utskrevet pasient, selv om behandlingen ikke skulle vise seg å være vellykket. 78

81 økonomisk belastning? I en artikkel i Nordys 7. mai 2004 tar også Fagforbundet sterkt avstand fra å bruke tidsskjema i eldreomsorgen. Leder for helse- og sosialseksjonen i Fagforbundet mener ISF vil bety store kostnader for hjemmetjenesten, og at de ansatte vil få mindre tid hos brukerne. Det trekkes fram mange negative konsekvenser av modellen: Stort byråkrati, tungvinte arbeidsmetoder, vansker med å arbeide tverrfaglig, en mindre fleksibel arbeidssituasjon og mer fokus på økonomi enn kvalitet. Det uttrykkes samtidig frykt for at medarbeiderne kan bli fristet til å være «kreative» når de registrerer utførte oppgaver, for å få mest mulig penger. Fra 2004 og i årene fremover pågikk det samtidig en diskusjon i mediene om fordeler og ulemper ved å bruke stoppeklokke i eldreomsorgen, hvor man skal måle tidsbruk. De som mener stoppeklokkeordningen er positiv argumenterer for at den gir et beregningsgrunnlag for hjemmetjenestens behov for bevilgninger som man ikke har hatt tidligere. Tidligere har man tildelt hjemmetjenesten penger ut fra et pluss eller minus basert på fjorårets bevilgning. Tilhengerne mener at denne ordningen gir et bedre grunnlag for å beregne hva tjenestene i realiteten koster ved at man kalkulerer ressursforbruket per aktivitet gjennom tidsregistrering av sentrale aktiviteter i hjemmetjenesten. Enkelte ser utfordringer knyttet til ordningen, men mener likevel at modellen bør prøves ut i blant annet hjemmetjenesten som et budsjettverktøy, ikke for å spare penger, men for å gi dokumentasjon på hva kommunen bruker penger på. Omtrent halvpartene av artiklene i mediene på 2000-tallet, knyttet til denne diskusjonen, uttrykker kritikk eller bekymring knyttet til innføring av stoppeklokkeordningen i pleie- og omsorgssektoren. Hovedinnvendingene dreier seg om at det er vanskelig å prise pleie og omsorgstjenester. I Dagsavisen 27. august 2003 under tittelen Anbud ikke god løsning pekes det på utfordringene i sykehjemmene med tanke på mangel på fagfolk, for få stillinger og høyt sykefravær. Her argumenteres det for at konkurranseutsetting og stoppeklokken ikke er svaret på problemene. I en artikkel i Stavanger Aftenblad 14. februar 2004 står det at de ansatte i hjemmetjenesten peker på at pasientenes pleiebehov på kort tid kan endre seg mye. Her argumenteres det for at byråkratiet rundt dette hindrer en god behandling av hver enkelt: «Førstegangsbesøket hos en pasient avdekker ikke alltid alle behov. Vi blir nødt til å sende meldinger om endringer hos pasienten til saksbehandlerne støtt og stadig. Dette stjeler tid fra pasienten. Vi må huske at vi arbeider med mennesker. Hverdagen er uforutsigbar.» Det pekes også på at sosiale behov ikke blir dekket, og at det nye stoppeklokkesystemet setter kvantitet fremfor kvalitet på tjenesten. I en artikkel 14. juli 2005 uttaler Håkon Lie 79

82 seg svært kritisk til dette systemet og sier at Dette er omsorg på akkord. Ifølge han har hjemmehjelperne har så trange tidsrammer at de ikke har tid til å snakke med brukerne. De flyr rundt med stoppeklokke og måler tidsbruken på vasking. VG fortsetter diskusjonen dagen etter, 15. juli 2005, hvor det argumenteres for at Den menneskelige siden ved hjemmehjelpen er effektivisert bort. Det er blitt mer administrasjon og papirarbeid. Flere skjemaer og rapporter skal fylles ut, sendes, leses, følges opp og kontrolleres. Aftenposten peker i en artikkel 5. januar 2005 på at stadig flere ansatte og brukere av hjemmehjelpen klager på kvaliteten etter hvert som tjenesten effektiviseres, og at tidspresset i hjemmetjenesten er altfor stort. Mange kommuner organiserer i dag omsorgstjenestene etter profittmodeller fra næringslivet. I artikkelen argumenteres det for at hjemmehjelp blir service i stedet for omsorg, pasientene blir kunder i stedet for brukere. Begrunnelsen er rettferdighet og likhet, men det innebærer mer byråkrati, og det blir vanskeligere å endre hjelpen på kort sikt. Det er et mer rigid system. Svært mange brukere i hjemmetjenesten er veldig skrøpelige. I artikkelen uttaler Kirsten Thorsen (NOVA) at mange hjelpetrengende eldre ikke har ressurser til å opptre som kunde på et marked. Sammen med flere forskere har Thorsen bidratt til og vært redaktør av boken «Velferdstjenester i endring. Når politikk blir praksis» (Dahle og Thorsen (red.) 2004). Her gis en kritikk av den nye organiseringen av pleie- og omsorgstjenestene. Hjemmehjelpere som skal bidra til at eldre får en verdig og trygg tilværelse, får svært spesifiserte arbeidsinstrukser der tjenestene har koder, og der tidsbruken registreres på minuttet. Å gi omsorg til gamle hjelpetrengende er noe kvalitativt annet enn produksjonslogikken i den standardiserte vareproduksjonen sier Thorsen i Aftenposten. Her pekes det videre på at Fagforbundet i lang tid har advart i sterke ordelag mot utviklingen, og mot et system som medfører at tjenestene ofte er lite tilpasset behovene til tjenestemottakerne, samtidig som behovene ofte endrer seg fra dag til dag. Her pekes det på at hjemmehjelperne kunne før i samråd med brukerne selv vurdere hvordan tiden skulle disponeres. Hvis brukeren var spesielt dårlig en dag, kunne gulvvasken vike. Hvis det var behov for medisiner, kunne hjemmehjelpen gå på apoteket. Vi snakker om gamle og pleietrengende mennesker, ikke handelsvarer sier nestleder i Fagforbundet i samme artikkel. På begynnelsen av 2000-tallet ser vi også en økning i artikler som fokuserer på at helsepersonell, og da særlig sykepleierne, men også helsefagarbeiderne, opplever økt tidspress. I en artikkel i Dagsavisen 6. september 2007 diskuteres resultatene fra Arbeidstilsynets tilsyn med arbeidsforholdene i hjemmetjenesten i Oslo 80

83 kommune. Tilsynet varslet 440 pålegg til kommunen for kritikkverdige forhold. Arbeidsforholdene kritiseres, og det pekes bl.a. på at flere ansatte har opplevd økt tidspress og bemanningen er for liten flere steder. I artikkelen peker en hjemmehjelp fra en bydel i Oslo på politikerne sa det skulle bli slutt på stoppeklokkeomsorgen, men vi har fortsatt klare tidsbegrensninger per bruker. Dette gir ifølge de ansatte ofte et håpløst arbeidspress, når arbeidsoppgaver lett kan ta mye lengre tid. Det pekes i artikkelen på at dette kan gi dårligere omsorg, samt uholdbare arbeidsforhold for de ansatte. Det argumenteres for at bestillerutførermodellen har ført til mer tidspress for de ansatte, og har ikke lengre mulighet til å påvirke sin egen arbeidstid Byråkratisering og tidsbruk - rapportering og dokumentasjonsarbeid Som en del av diskusjonen knyttet til organiseringen av pleie- og omsorgstjenestene og ulike finansieringsmodeller, har det også fra slutten av 1990-tallet vokset frem en diskusjon om byråkrati og tidsbruk i offentlig forvaltning. Denne debatten ble først knyttet til sykehusene og skolesektoren, for deretter også å omfatte pleie- og omsorgssektoren. I disse artiklene er hovedbudskapet at ansatte bruker mye tid til rapporteringer og dokumentasjonsarbeid, samt andre oppgaver, som reduserer den direkte brukerrettende tiden og som kan svekke kvaliteten på tjenestene. Midt på 1990-tallet startet det en diskusjon om kvaliteten på og håndteringen av pasientenes journaler på sykehusene. I en artikkel i Aftenposten 15. september 1994 med overskriften Rot i legejournaler koster liv pekes det på at dagens journalføring ikke er bra nok alle steder, det er svikt i dokumenteringen og signeringen, noe som kan medføre store variasjoner i kvalitet og utforming. Det argumenteres for at en god dokumentasjon over hva som er gjort, er viktig for pasientens sikkerhet. Det er også viktig for å kunne spore tilbake hvis noe skulle gå galt. Manglende signering ved endring av diagnosen er ett av hovedpunktene i en alvorlig pasientsak som nylig skjedde ved et av Oslo-sykehusene. Pasientjournalen i et sykehus er like viktig som fartsskriveren i et fly. Det argumenteres for at bedre rutiner og et ryddigere system ved journalføring vil bedre pasientens sikkerhet. Det vil også være ressursbesparende. Ved flere sykehus er man kommet godt i gang med skriftlig pasientorientering ved utskrivning, en foreløpig epikrise. Her informeres pasienten om hva som er gjort, hvilke medisiner som skal tas, og hvilken oppfølging som kan ventes. I artikkelen gis det uttrykk for at mange sykehus har etterlyst et større engasjement og klarere retningslinjer fra sentrale helsemyndigheter og at denne ordningen bør innføres 81

84 som standard ved alle sykehus. I Aftenbladet 5. oktober 2011, nesten 20 år senere, argumenteres det nettopp for at bedre dokumentasjon i sykehusene kan bidra til å hindre unødvendige dødsfall. I en artikkel i Aftenposten 28. april 1996 hvor tittelen var Grenseløst byråkrati vises det til NOU 1997:2 Pasienten først!, hvor det pekes på at helsearbeidere ved sykehus opplever at de bruker stadig mer tid på møter, dokumentasjon, rapportering, koordinering og aktiviteter som ikke kommer pasienten direkte til gode. Videre understrekes behovet for bedre ressursutnyttelse ved sykehusene. I en artikkel i VG, over ti år senere, 8. oktober 2007 med overskriften Leger drukner i papirarbeid på sykehusene, blir det pekt på at legene bruker mye tid til dokumentering og medisinsk koding. Her argumenteres det også for at de omfattende kontrollsystemene tar unødvendig mye tidsbruk. Legene bruker svært mye tid på å kvalitetssikre diagnoser, som bare er en liten del av papirarbeidet. I en artikkel i Aftenposten 25. mai 2011 uttrykker Legeforeningen bekymring for at sykehuslegene bruker under halvparten av arbeidsdagen på pasienter. 23 Resten går med til papirarbeid og byråkrati ifølge artikkelen. Her pekes det også på at legene må bruke mye tid på oppgaver som kommer i tillegg til de tradisjonelle legeoppgavene, slik som å bestille egne blodprøver eller skrive notater. Dette kan bl.a. løses gjennom å ansette mer administrativt personell på avdelingsnivå. Det pekes også på at legene må bruke mye tid på IKT-systemer som ikke fungerer godt nok. I samme artikkel argumenterer statssekretæren i Helse- og omsorgsdepartementet at god dokumentasjon og mulighet for å etterprøve behandlingen reduserer mulighetene for å gjøre feil. I en artikkel i Trønder-avisa 4. oktober 2011 diskuteres nettopp IT-satsingen i sykehusene. Her uttrykkes det frykt for at IT-satsingen vil føre til frustrasjon, unødig tidsbruk og mindre pasientkontakt. Systemene handler ofte om kontroll og rapportering. Fra slutten av 1990-tallet ser vi mange artikler knyttet til tidsbruk i skolesektoren. En artikkel i Kommunal Rapport, 19. mars 1999 har overskriften Rektorer kveles av regler og skjemavelde. Her argumenteres det for at det statlige og kommunale byråkratiet har tatt kvelertak på rektorene. To rektorer uttrykker: Vi blir kvalt av skjemaer, papirer og rapporter som det offentlige skal ha. De opplever at det i tillegg til skjemaveldet er et ork å følge alle lover og forskrifter som gjelder på skolen. I 2009 gjennomførte Tidsbruksutvalget en undersøkelse av lærernes tidsbruk (Jordfald m.fl. 2009). Etter at resultatene fra undersøkelsen ble 23 Det vises her til data fra Legeforeningens forskningsinstitutt basert på ca yrkesaktive leger, som viser at sykehuslegen bare bruker 46 prosent av arbeidsdagen direkte på pasientrettet arbeid, som er en nedgang fra 54 prosent i

85 offentliggjorte, kom det er rekke artikler som tok opp denne problematikken. I en artikkel i Stavanger Aftenblad 4. juli 2009 Tidstyver og ressursbruk i skolen drøftes resultatene fra en undersøkelse av Tidsbruksutvalget, som skulle se på tidsbruken i skolen, som viser at 23 prosent av arbeidstiden til lærerne går med til møter og ulikt kontorarbeid. I rapporten fra Fafo er man opptatt av tidstyvene, aktiviteter som tar tiden bort fra det som brukes til elevenes læring. Særlig er frustrasjonen stor i forhold til at mye tid går med til administrasjons-, dokumentasjons- og rapporteringsoppgaver. I Dagbladet Magasinet 1. mai 2010 stiller lærer Håvard Tjora spørsmål ved hvor mye byråkrati det er rimelig å godta. Han understreker hvor enormt mye tid lærerne bruker på arbeidsoppgaver som ikke er knyttet til planlegging eller gjennomføring av undervisning, deriblant skriftlige rapporter og vurderinger. I en artikkel i Aftenposten 27. september 2011 forteller også faglig ansatte ved Universitetet i Stavanger at de bruker stadig mer tid på byråkrati på bekostning av forskning. Vi ser også fra årtusenskiftet stadig flere artikler knyttet til økt tidspress i helsevesenet, samtidig som diskusjonen om tidsbruk i skolen fortsetter. I Aftenposten 29. september 2008 argumenteres det for at flommen av detaljstyring, rapporteringer, evalueringer og intern møtevirksomhet innen skoleog helsesektoren tar mye arbeidsglede. Her trekkes det også frem at de ansatte sjelden får tilbakemeldinger på det som rapporteres inn. Det spares også inn på merkantile stillinger, noe som medfører at fagpersoner må bruke stadig mer av sin tid til merkantile oppgaver. Ansatte opplever denne utviklingen som er dokumentasjonstyranni som skaper stor frustrasjon. 4. mars 2010 uttaler AP-nestleder Helga Pedersen i Kommunal Rapport at det er ønskelig å gå gjennom tidsbruken i hele kommunesektoren, slik tidsbruksutvalget gjorde i skolen. Innen helse og omsorg vil det være viktig å se nærmere på om papirarbeidet tar for mye tid i forhold til å yte tjenestene. I samme artikkel uttaler Sykepleierforbundets leder at det innen helse og omsorg er viktigere å effektivisere måten papirarbeidet gjøres på enn å redusere mengden. Hun trekker bl.a. frem fordelene ved elektroniske pasientjournaler. I Kommunal Rapport 17. juni 2010 uttaler KS at de ønsker et offentlig utvalg som kan se kritisk på tidsbruken i kommunale helsetjenester, slik det er blitt gjort i skolen. Bakgrunnen er at en rekke reformer og lovendringer i helse- og sosialtjenestene det siste tiåret stiller økende krav til rapporteringer og oppfølging av statlige tilsyn. KS ønsker at et utvalg skal se på hvordan de ansatte kan bruke mindre tid på byråkratisk rapportering og mer på å yte gode tjenester. 83

86 I løpet av de siste årene har det i mediene pågått en diskusjon om hvorvidt arbeid i forbindelse med tilsyn tar mye tid. I Kommunal Rapport 11. mars 2010 Det statlige myndighets- og tilsynstyranniet er blitt stadig mer omfattende. Her argumenteres det for at mengden regler og myndighetspålegg fra statlige faglige enheter har økt mye, og at ingen tar ansvar for å koordinere og regulere mengden. Kommunene opplever en stor utføring med å holde seg oppdatert. Og det holder ikke å kunne reglene og følge dem. Det skal også dokumenteres at de følges. Og dokumentasjon tar tid, både for lederne og for de som er i direkte tjenesteyting. Dette medfører mindre tid til brukerne. Det omfattende regelverket medfører at nesten alle kommuner får merknader og/eller avvik. Her pekes det på at selv om mange av reglene og myndighetspåleggene er nødvendige og bra, er en del også unødvendige. De er ofte detaljerte, på bekostning av det faglige skjønnet. Dahle og Thorsen (2004) peker på det samme når de hevder at medarbeiderne tilskrives en ren utførerrolle, og mister den skjønnsmakt de tidligere har hatt. I artikkelen argumenteres det for at det må skapes en bedre balanse mellom overordnet styring og regelverk og rom for faglig skjønn IPLOS Fra 2007 starter diskusjonen knyttet til IPLOS (individuell pleie- og omsorgsstatistikk) i mediene. I en artikkel i Kommunal rapport 7. februar 2007 argumenteres det for at IPLOS kan bli et godt verktøy for styring av pleie og omsorgstjenestene i kommuner. Det trekkes her frem fire mulige forbedringer som følge av IPLOS: 1) Bedre produksjonstall: IPLOS tvinger kommunene til å rapportere tidsbruken sin. Det skal settes et timetall på alle vedtak og start/stoppdato for vedtakene. Det har ikke vært vanlig å fatte så konkrete vedtak. Det gjelder i alle fall hjemmesykepleien, som jo tar mesteparten av ressursene i hjemmebaserte tjenester. Timevedtakene gir bedre muligheter for analyse av ressursbruken. Man kan telle tildelte timer i stedet for antall brukere. Det gir samtidig muligheter for aktivitetsbasert budsjettering (pengene følger vedtaket). Politikerne kan dermed få bedre kunnskap om og styring over sektoren. Timevedtak betyr dessuten mer forpliktende vedtak. Det er til fordel for brukerne. 2) Lettere å sammenligne kommuner: IPLOS tvinger kommunene til en detaljert inndeling av tjenestene i pleie og omsorg. Rapporten til staten skiller mellom 20 ulike vedtak/tjenester. Dette gir muligheter for å sammenligne ressursbruken med andre kommuner. Fra er IPLOS blitt koblet til KOSTRA, slik at produksjonstallene (timene) kan knyttes til kommuneregnskapet. KOSTRA- 84

87 regnskapet for 2007 vil fortelle hva hver time i hjemmetjenesten har kostet i ulike kommuner. Det gjør det lettere å sammenligne kommunenes enhetskostnader etter en innkjøringsperiode. Erfaringen med KOSTRA er at det tar noen år før kvaliteten på nøkkeltallene blir god. 3) Elektronisk saksbehandling: IPLOS tvinger kommunene til å rapportere dataene elektronisk til staten på individnivå innen året etter. Dette er meget tøffe krav. Det forutsetter bruk av databaserte saksbehandlingssystemer. IPLOS har bidratt til å få innført data i pleietjenesten i kommunene flere år før det ellers hadde skjedd. Det har vært et stort prosjekt i de fleste kommuner. Det har ført til bedre dokumentasjon og helt nye muligheter for kvalitetskontroll. 4) Mer lik vurdering: IPLOS innebærer en standardisert kartlegging av hjelpebehovet med 17 ulike variabler. Det betyr at det etter hvert blir mer lik vurdering av sakene og dermed mer rettferdig tildeling av tjenester. Dette er spesielt viktig i kommuner med distriktsorganisering uten bestiller-utførermodell. I artikkelen uttrykkes det usikkerhet om hvorvidt behovskartleggingen vil gi et bedre mål for det samlede pleiebehovet i kommunene. Det argumenteres for at det gjennomsnittlige pleiebehovet på de 17 variablene som kartlegges er et dårlig mål. Man kan være dement eller ha en psykisk lidelse og få lav gjennomsnittsskår, samtidig som pleiebehovet er meget stort. Brukernes organisasjoner har kritisert IPLOS for en altfor detaljert kartlegging av deres privatliv. Ifølge Kommunal Rapport ser det ut til at denne kritikken imøtekommes ved at funksjonskartleggingen avgrenses til det som er relevant for søknaden. Flere av artiklene i mediene de siste årene er kritiske til innføringen av IPLOS. I Bladet Tromsø 6. mai 2008 argumenteres det for at IPOLS er et skrekkens eksempel på hva brukere av hjemmebaserte tjenester må finne seg i av utleverende kartlegging Velferdsteknologi og tidsbruk rapportering Fra midten av 2000-tallet ser vi en diskusjon i mediene knyttet til velferdsteknologi knyttet til rapportering i pleie- og omsorgssektoren. I en artikkel i Kommunal Rapport, publisert 2. november 2005, diskuteres bruk av mobiltelefon i hjemmetjenesten. Med mobiltelefon og en liten brikke i dørkarmen hos dem som mottar hjemmehjelp, skal hjemmetjenesten i Tønsberg bruke mer tid på brukerne og mindre på rapportering. Siden 3. oktober har en del av de ansatte i hjemmetjenesten i Tønsberg kommune brukt mobiltelefon for å 85

88 registrere og rapportere tidsbruk og arbeidsoppgaver direkte fra brukernes hjem. En liten brikke er festet i dørkarmen til dem som mottar tjenester fra hjemmetjenesten. Når pleieren kommer, registrerer hun seg inn, og når hun går, registrerer hun seg ut. Enkle registreringer av hva som er blitt gjort, f.eks. medisinering, sårstell eller matlaging, gjøres også. Avvik eller andre merknader kan skrives som tekstmelding. Dermed er all rapportering gjort idet hjemmehjelpen går fra boligen. Dette gjør registreringen lettere, og mobiltelefonene er lette å betjene. Men det går mye tid til opplæring. Kommunen har innført mobilløsningen i én av hjemmetjenestens soner, og planen er at den etter hvert skal erstatte rapporteringen hjemmetjenesten gjør manuelt når de kommer inn fra dagens runde. Dermed skal de spare tid på skrivearbeid og heller bruke mer tid ute blant brukerne. Målet er at informasjonsflyten skal forenkles. Foreløpig er systemet så ferskt i Tønsberg at alt registreres dobbelt, for å sikre at alt blir som det skal. Den tekniske løsningen består av mobiltelefoner som kommuniserer med et sentralt datasystem. Rapportene lagres sentralt, og da kan administrasjonen velge hva de vil ha skrevet ut av informasjon. Rapportene vi får er helt fantastiske, understreker Backe. Hjemmetjenesten i Tønsberg har ni telefoner i bruk, og rundt 35 personer har fått opplæring i dette nye systemet. Det er fort gjort å lære seg dette, og de fleste lykkes med en gang, sier soneleder i hjemmetjenesten. Han forteller at de ansatte stort sett er positive til mobilløsningen, selv om enkelte syns det er litt vanskelig å få det til. Karlsen har lagt vekt på oppfølging underveis og tilbyr veiledning foran hver vakt, for å sikre at de ansatte vet hvordan rapporteringen skal foregå. Det har vært noen rapporter som ikke har vært korrekte, men Karlsen tror det skal gå over, etter en innkjøringsfase. Skien kommune har valgt å bruke samme teknologi til å løse andre oppgaver, i første omgang til å effektivisere matinnkjøp og til registrering og utdeling av hjelpemidler. Jan-Harald Aas, enhetsleder for pleie og omsorg i Skien, opplyser at i dag går seks stillinger med til å gjøre matinnkjøp for brukerne. Han ønsker at disse stillingene heller skal brukes til direkte kontakt med brukerne. Fra november skal kommunen prøve ut et system med bestillingslister hjemmetjenesten har med seg. Der bestilles matvarene ved hjelp av en strekkode, og via mobiltelefon skal bestillingen gå direkte til en matleverandør. Leverandører skal så kjøre ut matvarer sammen med middagsmaten. Vi håper å bruke gevinsten av dette på tilsvarende stillinger i direkte kontakt med brukerne. Målet er å ha tjenesten på plass i hele kommunen etter nyttår. 86

89 3.2.7 Medias rolle som pådriver for økt rapportering og dokumentasjonskrav Som vist i figur 3, har det vært en økning i mediaoppslag som tar for seg hvordan den kommunale pleie- og omsorgssektoren er organisert og finansiert. I flere av artiklene stilles det spørsmål ved om måten denne sektoren er organisert på i kommunen gir god kvalitet på pleie- og omsorgstjenestene. Det har de senere årene også vært en stor økning i oppslag i mediene om innbyggernes rettigheter til ulike helse- og omsorgstjenester og kritikk av tjenestene. Her trekkes ofte enkelthistorier eller personer frem for å vise uverdige forhold eller mangel på innfrielse av rettigheter innenfor sektoren. Ved å søke i ATEKS på søkestrengen (pleie* OR omsorg* og helse*) AND (rettighet* OR uverdig* OR svikt* OR kritikk* OR klage*) fikk vi treff for perioden frem til i dag ( ). I figur 4 nedenfor ser vi at det har vært en sterk økning i artikler knyttet til dette temaet særlig de siste ti årene. Figur 4 Oversikt over referanser, etter år Samtidig som det har skjedd en utvikling med økte individuelle rettigheter innenfor helse- og omsorgsfeltet, samt en økende rettighetstenkning i befolkningen, har fokuset på den enkeltes rettigheter til pleie- og omsorgstjenester økt i mediene (St. meld. 17, ). Media setter dagsorden og prioriterer politiske saker etter nyhetsverdi og har stor innflytelse og påvirkningskraft i de fleste situasjoner og forhold. I løpet av de siste årene har vi, som figuren ovenfor viser, sett en sterk vekst i mediaoppslag om mennesker som hevder de ikke har mottatt den omsorg eller pleie de har hatt behov for og 87

Tidsbruk og byråkrati i pleie- og omsorgstjenestene

Tidsbruk og byråkrati i pleie- og omsorgstjenestene NF-rapport nr. 12/2012 Tidsbruk og byråkrati i pleie- og omsorgstjenestene En studie av omfang, nytte og kostnader ved rapporterings- og dokumentasjonsarbeid i kommunale pleie- og omsorgstjenester 20 15

Detaljer

Tidsbruk og byråkrati i pleie- og omsorgstjenestene. November 2011 juni 2012

Tidsbruk og byråkrati i pleie- og omsorgstjenestene. November 2011 juni 2012 Tidsbruk og byråkrati i pleie- og omsorgstjenestene November 2011 juni 2012 Metode og datagrunnlag Kombinerer kvalitative og kvantitative metoder i fire delstudier: Dokumentstudie Casestudie intervju med

Detaljer

Tidsbruk og byråkrati i pleie- og omsorgstjenestene

Tidsbruk og byråkrati i pleie- og omsorgstjenestene Tidsbruk og byråkrati i pleie- og omsorgstjenestene Hege Gjertsen, Nordlandsforskning Molde, 6. februar 2013 Bakgrunn Tilbakemeldinger fra helsepersonell, rådmenn og ordførere om at rapportering og dokumentasjonsarbeid

Detaljer

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Ass Professor Lars Erik Kjekshus and Post doc Trond Tjerbo Department of Health Management and Health Economics

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

Fra innsats )l resultat

Fra innsats )l resultat Fra innsats )l resultat Hvilke kvalitetskriterier legger kommunene )l grunn for utvikling av tjeneste)lbud og hvordan beny9es disse i oppfølging og styring? Gunnar Bendixen KS visjon «En selvstendig og

Detaljer

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Public roadmap for information management, governance and exchange 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Skate Skate (governance and coordination of services in egovernment) is a strategic cooperation

Detaljer

ILO- 98 Rett til kollektive forhandlinger.

ILO- 98 Rett til kollektive forhandlinger. ILO 98 Artikkel 1.1. Når det gjelder sysselsetting, skal arbeidstakerne nyte tilstrekkelig vern mot all diskriminering som innebærer et angrep på foreningsfriheten.2. Dette vern skal særlig være rettet

Detaljer

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Lise Christensen, Nasjonalt råd for teknologisk utdanning og Det nasjonale fakultetsmøtet for realfag, Tromsø 13.11.2015 Det som er velkjent, er at IKT-fagevalueringa

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer

Forbruk & Finansiering

Forbruk & Finansiering Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida

Detaljer

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees»

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» // Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» Klart Svar is a nationwide multiple telecom store, known as a supplier of mobile phones and wireless office solutions. The challenge was to make use

Detaljer

PIM ProsjektInformasjonsManual Tittel: REDUKSJON AV FLUORIDEKSPONERING I ALUMINIUMINDUSTRIEN INKLUDERT GRUNNLAG FOR KORTTIDSNORM FOR FLUORIDER

PIM ProsjektInformasjonsManual Tittel: REDUKSJON AV FLUORIDEKSPONERING I ALUMINIUMINDUSTRIEN INKLUDERT GRUNNLAG FOR KORTTIDSNORM FOR FLUORIDER SLUTTRAPPORT Innhold 1. Innledning 1.1 Deltakere 1.2 Bakgrunn 1.3 Mål 1.4 Organisasjon 2. Oppsummering 3. Summary in English 4. Referanser/References 1. INNLEDNING 1.1 Deltakere Alcan á Ísland Alcoa Fjarðaál

Detaljer

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses.

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 1 The law The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 2. 3 Make your self familiar with: Evacuation routes Manual fire alarms Location of fire extinguishers

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Exam: ECON1220 Welfare and politics Eksamensdag: 29.11.2010 Sensur kunngjøres: 21.12.2010 Date of exam: 29.11.2010

Detaljer

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 Til skolen Rundskriv S 09-2002 Oslo, 15. februar 2002 Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 For nærmere omtale av H.M. Kong Olav V s Jubileumsfond viser vi til NKF-handboka kap. 12.3.4. Fondet

Detaljer

Avdelingslederen den nye pedagogiske lederen?

Avdelingslederen den nye pedagogiske lederen? Møte i kvalitetsnettverket, Skien 17. september 2015 Avdelingslederen den nye pedagogiske lederen? Førsteamanuensis Marit Aas Marit.aas@ils.uio.no Agenda 10.00-11.00: Internasjonale trender og politikkutforming

Detaljer

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 100 200 3000 0 0 0 13 38 63 88 113 138 163 4000 188 213 238 263 288 313 338 363 378 386 5000 394 402 410 417

Detaljer

What is the Norwegian Health System like? What are the plans for the 116 117 in Norway? What are the biggest obstacles?

What is the Norwegian Health System like? What are the plans for the 116 117 in Norway? What are the biggest obstacles? What is the Norwegian Health System like? What are the plans for the 116 117 in Norway? What are the biggest obstacles? I preciate to get the invitation to participate at this convention and give the Norwegian

Detaljer

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Sauda, 21. september 2011 Grete Solli, spesialrådgiver, Helse Sør-Øst Magne Paulsrud, seniorrådgiver, Initiativ for etisk handel Helse Sør-Øst: nye etiske

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen Dialogkveld 03. mars 2016 Mobbing i barnehagen Discussion evening March 3rd 2016 Bullying at kindergarten Mobbing i barnehagen Kan vi si at det eksisterer mobbing i barnehagen? Er barnehagebarn i stand

Detaljer

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Sluttrapport pr. 20. April 2010 Alle 9 kunder av FHI s produksjonsavdeling for biofarmasøytiske produkter (SMAP) i perioden 2008-2009 mottok i januar 2010 vårt spørreskjema

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6.

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. Administrasjon av postnummersystemet i Norge Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. may 2015 Postnumrene i Norge ble opprettet 18.3.1968 The postal codes in Norway was established in

Detaljer

Contingent Liabilities in Norwegian Local Government Accounting. Redress Programs Relating to Institutional Child Abuse

Contingent Liabilities in Norwegian Local Government Accounting. Redress Programs Relating to Institutional Child Abuse Contingent Liabilities in Norwegian Local Government Accounting Redress Programs Relating to Institutional Child Abuse telemarksforsking.no Telemarksforsking What is Redress Programs Relating to Institutional

Detaljer

The internet of Health

The internet of Health The internet of Health! Biler, helse og fremtiden!! Velkon 2014, 22. October 2014 Nard Schreurs, IKT-Norge Få ut begrepet «pasient» av tanker om helse. Aldring 1980-2010 Menn 72 år til 79 år Kvinner 79

Detaljer

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools The Visions Conference 2011 UiO 18 20 May 2011 Kirsten Palm Oslo University College Else Ryen

Detaljer

Rapporterer norske selskaper integrert?

Rapporterer norske selskaper integrert? Advisory DnR Rapporterer norske selskaper integrert? Hvordan ligger norske selskaper an? Integrert rapportering er å synliggjøre bedre hvordan virksomheten skaper verdi 3 Norske selskaper har en lang vei

Detaljer

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk Vekeplan 4. Trinn Veke 39 40 Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD Norsk Engelsk M& Mitt val Engelsk Matte Norsk Matte felles Engelsk M& Mitt val Engelsk Norsk M& Matte

Detaljer

På vei mot mindre stimulerende pengepolitikk. Katrine Godding Boye August 2013

På vei mot mindre stimulerende pengepolitikk. Katrine Godding Boye August 2013 På vei mot mindre stimulerende pengepolitikk Katrine Godding Boye August 2013 Krisen over (?) nå handler alt om når sentralbanken i USA vil kutte ned på stimulansene. Omsider noen positive vekstsignaler

Detaljer

EXAM TTM4128 SERVICE AND RESOURCE MANAGEMENT EKSAM I TTM4128 TJENESTE- OG RESSURSADMINISTRASJON

EXAM TTM4128 SERVICE AND RESOURCE MANAGEMENT EKSAM I TTM4128 TJENESTE- OG RESSURSADMINISTRASJON Side 1 av 5 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for telematikk EXAM TTM4128 SERVICE AND RESOURCE MANAGEMENT EKSAM I TTM4128 TJENESTE- OG RESSURSADMINISTRASJON Contact person /

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

Eksamen 23.05.2013. ENG1002/1003 Engelsk fellesfag Elevar og privatistar/elever og privatister. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål

Eksamen 23.05.2013. ENG1002/1003 Engelsk fellesfag Elevar og privatistar/elever og privatister. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål Eksamen 23.05.2013 ENG1002/1003 Engelsk fellesfag Elevar og privatistar/elever og privatister Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Eksamen varer i 5 timar. Alle hjelpemiddel

Detaljer

Samhandling i prosjekter et forskerblikk på Nødnettprosjektet. Therese Dille, PhD

Samhandling i prosjekter et forskerblikk på Nødnettprosjektet. Therese Dille, PhD Samhandling i prosjekter et forskerblikk på Nødnettprosjektet Therese Dille, PhD Bakgrunn Forskningsprosjekt (2008-2012) ved Handelshøyskolen BI, Institutt for ledelse og organisasjon Tilknyttet FoU-prosjektet

Detaljer

PETROLEUM PRICE BOARD

PETROLEUM PRICE BOARD 1 PETROLEUM PRICE BOARD Our reference Date OED 15/712 21/09/2015 To the Licensees on the Norwegian Continental Shelf (Unofficial translation) NORM PRICE FOR CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL

Detaljer

Risikostyring i et samfunnssikkerhetsperspektiv. Terje Aven Universitetet i Stavanger

Risikostyring i et samfunnssikkerhetsperspektiv. Terje Aven Universitetet i Stavanger Risikostyring i et samfunnssikkerhetsperspektiv Terje Aven Universitetet i Stavanger Samfunnssikkerhet Primært et spørsmål om fag? Primært et spørsmål om ledelse og politikk? Dagens ingeniører og økonomer

Detaljer

Riga February 2015. - solid, attraktiv og nyskapende

Riga February 2015. - solid, attraktiv og nyskapende Riga February 2015 Facts about HENT AS Established in 1980 as «Bygg og Anlegg AS» Changed name to «HENT AS» i 2007 Contractor and project developer, with emphasis on turnkey contracts and cooperation projects

Detaljer

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen The Future of Academic Libraries the Road Ahead Roy Gundersen Background Discussions on the modernization of BIBSYS Project spring 2007: Forprosjekt modernisering Process analysis Specification Market

Detaljer

Jørn Kristiansen MET Norway. jornk@met.no

Jørn Kristiansen MET Norway. jornk@met.no Dissemination of weather and climate information to various users of Yr : Experiences and strategy for data access, commercial use, attribution and data policy. Jørn Kristiansen MET Norway jornk@met.no

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

ETISK REFLEKSJON. Etikk i Tekna Temahefte 5. Etisk refleksjon. Artikler fra Magasinet Tekna 2013

ETISK REFLEKSJON. Etikk i Tekna Temahefte 5. Etisk refleksjon. Artikler fra Magasinet Tekna 2013 ETISK REFLEKSJON Etikk i Tekna Temahefte 5 Etisk refleksjon Artikler fra Magasinet Tekna 2013 1 Forord Dette heftet inneholder artikler presentert i Magasinet Tekna i 2013. Tekna fikk i februar 2013 nye

Detaljer

Microsoft Dynamics C5 Version 2008 Oversigt over Microsoft Reporting Services rapporter

Microsoft Dynamics C5 Version 2008 Oversigt over Microsoft Reporting Services rapporter Reporting Services - oversigt Microsoft Dynamics C5 Version 2008 Oversigt over Microsoft Reporting Services rapporter Summary Efterfølgende vises en oversigt over de rapporter som er indeholdt i Microsoft

Detaljer

BEST in Akureyri, Island Hildigunnur Svavarsdóttir Director, Akureyri Hospital. BEST network meeting Bergen * Norway * 10.

BEST in Akureyri, Island Hildigunnur Svavarsdóttir Director, Akureyri Hospital. BEST network meeting Bergen * Norway * 10. BEST in Akureyri, Island Hildigunnur Svavarsdóttir Director, Akureyri Hospital BEST network meeting Bergen * Norway * 10. November 2014 Topics to be covered Our BEST activities in the last 2 years Results

Detaljer

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen Institutt for samfunnsmedisin Med en glidende overgang vil denne presentasjonen først handle om av fagartikler I engelsk litteratur brukes også begrepene

Detaljer

En praktisk anvendelse av ITIL rammeverket

En praktisk anvendelse av ITIL rammeverket NIRF 17. april 2012 En praktisk anvendelse av ITIL rammeverket Haakon Faanes, CIA,CISA, CISM Internrevisjonen NAV NAVs ITIL-tilnærming - SMILI NAV, 18.04.2012 Side 2 Styring av tjenestenivå Prosessen omfatter

Detaljer

Hvordan sikre gevinst i prosjekter?

Hvordan sikre gevinst i prosjekter? Hvordan sikre gevinst i prosjekter? Otto Husby Director International Operations, Metier Nettkonferansen 2011 Metier i dag Forretningsidé: Vi forbedrer våre kunders forretningsmessige mål gjennom riktige

Detaljer

Fakultet for informasjonsteknologi, Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT42378 Programvaresikkerhet

Fakultet for informasjonsteknologi, Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT42378 Programvaresikkerhet Side 1 av 5 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet BOKMÅL Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN

Detaljer

Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye

Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye Bakgrunn og mål MEDCED Modeling and Evaluating evidence based Continuing

Detaljer

Tjenestekjøp i offentlig sektor

Tjenestekjøp i offentlig sektor Virke, rundebordskonferanse, 5. februar 2013: Tjenestekjøp i offentlig sektor Hvor godt er lederskapet knyttet til disse kontraktsrelasjonene? Roar Jakobsen (roar.jakobs@gmail.com) Noen forskningsresultater

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE I SVPOL 105 Komparativ og Internasjonal Politikk Eksamensdato: 28.11.01 Eksamenstid:

Detaljer

Hvorfor ønsker brukerne av offentlige regnskap endringer

Hvorfor ønsker brukerne av offentlige regnskap endringer Hvorfor ønsker brukerne av offentlige regnskap endringer Harald Brandsås Fagdirektør Den norske Revisorforening Den norske Revisorforening Trenger vi mer info om økonomien i stat og kommune? Regjeringens

Detaljer

Til daglig: «Digitalt tilsyn»

Til daglig: «Digitalt tilsyn» Implementering av velferdsteknologi: Hvordan påvirker digitalt tilsyn innovasjon i tjenester og hvordan påvirker det organisasjonen? Til daglig: «Digitalt tilsyn» ehelseuka 2014 3. juni 2014, UiA, Campus

Detaljer

EARLY CANCER DIAGNOSTIC IN NORWAY OLE ALEXANDER OPDALSHEI, THE NORWEGIAN CANCER SOCIETY

EARLY CANCER DIAGNOSTIC IN NORWAY OLE ALEXANDER OPDALSHEI, THE NORWEGIAN CANCER SOCIETY EARLY CANCER DIAGNOSTIC IN NORWAY OLE ALEXANDER OPDALSHEI, THE NORWEGIAN CANCER SOCIETY Norwegian Cancer Society in brief - The only national cancer society in Norway - Around 180 employees (different

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED

EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for samfunnsøkonomi EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED Høst 2003 Oppgaveteksten er skrevet på norsk og engelsk Oppgave 1 Betrakt

Detaljer

ERKLÆRING OM LØNN OG ANNEN GODTGJØRELSE TIL SELSKAPETS LEDENDE ANSATTE

ERKLÆRING OM LØNN OG ANNEN GODTGJØRELSE TIL SELSKAPETS LEDENDE ANSATTE ERKLÆRING OM LØNN OG ANNEN GODTGJØRELSE TIL SELSKAPETS LEDENDE ANSATTE Styret i Reservoir Exploration Technology ASA ( Selskapet ) fremlegger erklæring ( Erklæringen ) vedrørende fastsettelse av lønn og

Detaljer

INSTRUKS FOR VALGKOMITEEN I AKASTOR ASA (Fastsatt på generalforsamling i Akastor ASA (tidligere Aker Solutions ASA) 6. mai 2011)

INSTRUKS FOR VALGKOMITEEN I AKASTOR ASA (Fastsatt på generalforsamling i Akastor ASA (tidligere Aker Solutions ASA) 6. mai 2011) INSTRUKS FOR VALGKOMITEEN I AKASTOR ASA (Fastsatt på generalforsamling i Akastor ASA (tidligere Aker Solutions ASA) 6. mai 2011) 1 Oppgaver Valgkomiteens oppgaver er å avgi innstilling til - generalforsamlingen

Detaljer

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Dannelse på norsk fra ord til handling Professor Ove Jakobsen HHB/UiN Frihet med ansvar Om høyere utdanning og forskning i Norge NOU 2000:14 Det er

Detaljer

Quality Policy. HSE Policy

Quality Policy. HSE Policy 1 2 Quality Policy HSE Policy Astra North shall provide its customers highly motivated personnel with correct competence and good personal qualities to each specific assignment. Astra North believes a

Detaljer

Examination paper for SØK2009 International Macroeconomics

Examination paper for SØK2009 International Macroeconomics Department of Economics Examination paper for SØK2009 International Macroeconomics Academic contact during examination: Joakim Prestmo Phone: 73 59 83 37 Examination date: 04.12.2015 Examination time (from-to):

Detaljer

Social Media Insight

Social Media Insight Social Media Insight Do you know what they say about you and your company out there? Slik fikk Integrasco fra Grimstad Vodafone og Sony Ericsson som kunder. Innovasjon og internasjonalisering, Agdering

Detaljer

Haakon VII s gt. 1, Oslo mandag 23. januar 2006 kl 10:00.

Haakon VII s gt. 1, Oslo mandag 23. januar 2006 kl 10:00. Til aksjeeierne i Songa ASA INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING Ekstraordinær generalforsamling i Songa ASA holdes på selskapets kontor i Haakon VII s gt. 1, Oslo mandag 23. januar 2006 kl 10:00.

Detaljer

2 Valg av møteleder 2 Election of a Chairman of the Meeting

2 Valg av møteleder 2 Election of a Chairman of the Meeting (OFFICE TRANSLATION) INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I ISLAND DRILLING COMPANY ASA ORG NR 989 734 229 NOTICE OF ANNUAL GENERAL MEETING OF ISLAND DRILLING COMPANY ASA REG NO 989 734 229 Den 9 juni

Detaljer

Søker du ikke om nytt frikort, vil du bli trukket 15 prosent av din pensjonsutbetaling fra og med januar 2014.

Søker du ikke om nytt frikort, vil du bli trukket 15 prosent av din pensjonsutbetaling fra og med januar 2014. Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 31.10.2013 Telefon Deres referanse Vår referanse For information in English see page 3 Skattekort for 2014 Du fikk helt eller delvis skattefritak ved likningen

Detaljer

Profile handbook. for

Profile handbook. for Profile handbook for March 2007 Logo For the logo, we have chosen a shape in conformity with the general visual direction. The logo is inspired by the shape of the product, and the circle also creates

Detaljer

Public participation regarding Nordland County s «Regional Plan for Climate Change»»

Public participation regarding Nordland County s «Regional Plan for Climate Change»» Public participation regarding Nordland County s «Regional Plan for Climate Change»» Dag Bastholm planning and enviroment director Nordland County Council www. nfk.no Nordland Nordland in Europe Population

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 24.05.2013 Sensur kunngjøres: 13.06.2012 Date of exam: 24.05.2013

Detaljer

Petroleumsundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (PUSSH)

Petroleumsundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (PUSSH) Petroleumsundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (PUSSH) Pål Molander Direktør, Prof. Dr. www.pussh.org Agenda Litt om bakgrunnen og bakteppet for prosjektet Hvem er det som har besluttet at det foreligger

Detaljer

DISTRIKTSRØNTGEN. Høgskolen i Sørøst-Norge

DISTRIKTSRØNTGEN. Høgskolen i Sørøst-Norge DISTRIKTSRØNTGEN 216 kommuner i Norge er definert som distriktskommuner ( mer enn 50 km fra et sykehus) 47 kommuner tilbyr distrikts røntgen (12 sentre) ( Bønes, 2014) Ulike modeller for organisering:

Detaljer

Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis)

Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis) Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis) 1. Gå til print i dokumentet deres (Det anbefales å bruke InDesign til forberedning for print) 2. Velg deretter print

Detaljer

Hva kjennetegner en god søknad?

Hva kjennetegner en god søknad? Hva kjennetegner en god søknad? Begynn i tide Internt støtteapparat? Les guiden(e) Bruk riktig søknadsskjema Svar på spørsmålene i søknadsskjemaet Skriv enkelt og fengende Send inn én søknad Spør om dere

Detaljer

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013 Eiendomsverdi The housing market Update September 2013 Executive summary September is usually a weak month but this was the weakest since 2008. Prices fell by 1.4 percent Volumes were slightly lower than

Detaljer

Kvalitet i institusjonsbehandling i psykisk helsevern (KvIP) - barn og unge

Kvalitet i institusjonsbehandling i psykisk helsevern (KvIP) - barn og unge akuttnettverket.no Kvalitet i institusjonsbehandling i psykisk helsevern (KvIP) barn og unge Bilde av enheten Rapport fra kollegaevaluering: ** dato 2015 Prosjektleder: Simon R. Wilkinson akuttnettverket.no

Detaljer

Presenting a short overview of research and teaching

Presenting a short overview of research and teaching Presenting a short overview of research and teaching Portuguese in Norway at university level Diana Santos d.s.m.santos@ilos.uio.no Romanskfagråd møte, Oslo, 31 October 2014 Research Research under Linguateca

Detaljer

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak?

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen Institutt for samfunnsmedisin Med en glidende overgang vil denne presentasjonen først handle om Kritisk lesning av fagartikler I engelsk litteratur brukes

Detaljer

Kapittel 4A - en faglig revolusjon?

Kapittel 4A - en faglig revolusjon? Kapittel 4A - en faglig revolusjon? Evaluering av sosialtjenestelovens kapittel 4A Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning av Tina Luther Handegård

Detaljer

Læraren, rolla og IKT

Læraren, rolla og IKT Læraren, rolla og IKT, Stipendiat ved Høgskulen Stord/Haugesund Kart over Norge, plassering og antall innbygg? Agenda 1. PhD Å vera lærar i det digitale kunnskapssamfunnet 2. Lærarar sin kompetanse 3.

Detaljer

The building blocks of a biogas strategy

The building blocks of a biogas strategy The building blocks of a biogas strategy Presentation of the report «Background report for a biogas strategy» («Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi») Christine Maass, Norwegian Environment

Detaljer

0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2013

0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2013 0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2013 Klasse / Class 1 For skatt av sjømannsinntekt med 10% standardfradrag, 30% sjømannsfradrag Trekk- 0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Detaljer

NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth

NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth NORSI organisering: NTNU vertsinstitusjon NORSI styre NORSI består av to forskningsprogrammer PIMS ved NTNU: Program

Detaljer

Workshop 22. september 2015

Workshop 22. september 2015 Workshop 22. september 2015 Rapporteringsforordning (EU) nr. 376/2014 Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata

Detaljer

NORM PRICE FOR CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 3rd QUARTER 2015

NORM PRICE FOR CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 3rd QUARTER 2015 1 PETROLEUMSPRISRÅDET Deres ref Vår ref Dato OED 15/712 07/12/2015 Til rettighetshaverne på norsk sokkel (Unofficial translation) NORM PRICE FOR CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 3rd

Detaljer

Nærings-PhD i Aker Solutions

Nærings-PhD i Aker Solutions part of Aker Motivasjon og erfaringer Kristin M. Berntsen/Soffi Westin/Maung K. Sein 09.12.2011 2011 Aker Solutions Motivasjon for Aker Solutions Forutsetning Vilje fra bedrift og se nytteverdien av forskning.

Detaljer

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.

Detaljer

Praktisere «tid til sikkert arbeid» Uttalelse fra Den organiserte Vernetjenesten (DOV)

Praktisere «tid til sikkert arbeid» Uttalelse fra Den organiserte Vernetjenesten (DOV) Tid til sikkert arbeid Praktisere «tid til sikkert arbeid» Uttalelse fra Den organiserte Vernetjenesten (DOV) Vernetjenesten i Prosafe er til enhver tid opptatt av at alle i bedriften skal ha et sikkert,

Detaljer

Svakt internasjonalt, Norge i toppform. 22. november 2012 Steinar Juel sjeføkonom

Svakt internasjonalt, Norge i toppform. 22. november 2012 Steinar Juel sjeføkonom Svakt internasjonalt, Norge i toppform 22. november 2012 Steinar Juel sjeføkonom 2 Finanskrisen kom i flere bølger Nå tegn til stabilisering USA er på vei ut av krisen Eurosonen er stabilisert, men fortsatt

Detaljer

Hvordan vil finanssituasjonen påvirke viktige markeder i Europa. Lars-Erik Aas Analysesjef Nordea Markets Oktober 2011

Hvordan vil finanssituasjonen påvirke viktige markeder i Europa. Lars-Erik Aas Analysesjef Nordea Markets Oktober 2011 Hvordan vil finanssituasjonen påvirke viktige markeder i Europa Lars-Erik Aas Analysesjef Nordea Markets Oktober 2011 1 2 Frykt for krise og ny resesjon Svak vekst internasjonalt Men optimisme om norsk

Detaljer

Trygdeavtale mellom Australia og Norge

Trygdeavtale mellom Australia og Norge Trygdeavtale mellom Australia og Norge Australias trygdesystem Australias trygdesystem er annerledes enn de fleste andre utviklingsland. Hver persons pensjon utbetales av den australske staten med generelle

Detaljer

UNIT LOG (For local use)

UNIT LOG (For local use) (EUROpean Pain Audit In Neonates) European survey of sedation and analgesia practices for ventilated newborn infants UNIT LOG (For local use) MONITORING OF INCLUSIONS/ EXCLUSIONS Principal Investigators

Detaljer

Hva kjennetegner en god søknad?

Hva kjennetegner en god søknad? Hva kjennetegner en god søknad? Begynn i tide Internt støtteapparat? Les guiden(e) Bruk riktig søknadsskjema Svar på spørsmålene i søknadsskjemaet Skriv enkelt og fengende Send inn én søknad Spør om dere

Detaljer

Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et

Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et effek/vt redskap? Lars Lien, leder Nasjonal kompetansetjeneste for sam

Detaljer

Regler under svømmetrening! ENGLISH BELOW

Regler under svømmetrening! ENGLISH BELOW Regler under svømmetrening! ENGLISH BELOW Siden vi i det siste har vært ganske mange på treningene, har det vært litt kaos, og vanskelig å få trent bra. Derfor vil jeg her forklare noen regler som dere

Detaljer

Erfaringer med klyngedannelse «Fra olje og gass til havbruk»

Erfaringer med klyngedannelse «Fra olje og gass til havbruk» Erfaringer med klyngedannelse «Fra olje og gass til havbruk» Helge Ege, Statsautorisert revisor Deloitte avdeling Lyngdal 2 Vår rolle i tilsvarende klynger: Deloitte Bergen, sitter på spesialkompetanse,

Detaljer

AVSLUTTENDE EKSAMEN I/FINAL EXAM. TDT4237 Programvaresikkerhet/Software Security. Mandag/Monday 15.12.2008. Kl. 09.00 13.00

AVSLUTTENDE EKSAMEN I/FINAL EXAM. TDT4237 Programvaresikkerhet/Software Security. Mandag/Monday 15.12.2008. Kl. 09.00 13.00 Side 1 av 7 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet BOKMÅL//NYNORSK/ENGLISH Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap

Detaljer

of color printers at university); helps in learning GIS.

of color printers at university); helps in learning GIS. Making a Home Page Why a Web Page? Easier to submit labs electronically (lack of color printers at university); Easier to grade many labs; Provides additional computer experience that helps in learning

Detaljer

Tjenestedirektivet og. «sosial dumping»

Tjenestedirektivet og. «sosial dumping» Tjenestedirektivet og handlingsplanen mot «sosial dumping» 11. mars Tjenestedirektivet favner vidt Næringer Reguleringer Artikkel 16 Restriksjonsforbudet Temaer Nr. 1 - Det generelle med kriterier e for

Detaljer