Giskehallen - tilbygg

Transkript

1 RAPPORT Giskehallen - tilbygg OPPDRAGSGIVER Sandnes Eiendomsselskap KF EMNE DATO / REVISJON: 19. desember 2014 / 00 DOKUMENTKODE: RIBr-RAP-002

2 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver RIBr-RAP desember 2014 / 00 Side 2 av 28

3 RAPPORT OPPDRAG Giskehallen - tilbygg DOKUMENTKODE RIBr-RAP-002 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Sandnes Eiendomsselskap KF OPPDRAGSLEDER Malvin Hillestad KONTAKTPERSON Ingunn O. Bjerkelo UTARBEIDET AV Jeroen Wiebes ANSVARLIG ENHET 2161 Stavanger Brann GNR./BNR./SNR. 70 / 39 / 0 / Sandnes SAMMENDRAG Denne rapporten er dokumentasjon på at TEK av funksjonskrav for brannkonsept, slik dette er angitt i Følgende fravik behandles i denne rapporten: Taket over ny idrettshall er ikke prosjektert for å ha brannmotstand R 60 [B 60] Jeroen Wiebes Astrid Berge Morten Johnsen REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Stokkamyrveien 13, Inngang Vest 4313 Sandnes Tlf NO MVA

4 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Ansvarsforhold i byggesak Beskrivelse av bygget Overordnet brannkonsept Regelverk Grunnlagsdokumentasjon sbehov Overordnet beskrivelse av analysebyggverk Valg av analysemodell Vurdering av verifikasjonsbehov Vurdering av uavhengighet Vurdering av utførlig dokumentasjon Vurdering av fravik Samlet vurdering av fravik Sikkerhet ved brann Risikoklasser Brannklasser Bæreevne og stabilitet Sikkerhet ved eksplosjon Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Brannseksjoner Brannceller Materialer og produkters egenskaper ved brann Tekniske installasjoner Generelle krav om rømning og redning Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider Utgang fra branncelle Rømningsvei Tilrettelegging for redning av husdyr Tilrettelegging for manuell slokking Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Referanser RIBr-RAP desember 2014 / 00 Side 4 av 28

5 1 Innledning 1 Innledning Multiconsult er engasjert av Sandnes Eiendomsselskap KF v/ingunn O Bjerkelo for brannteknisk rådgivning og prosjektering i forbindelse med tilbygg og rehabilitering ved Giskehallen i Sandnes kommune. Giskehallen har gårds- og bruksnummer 70/39. Denne rapporten er dokumentasjon på TEK 2-1 av funksjonskrav for brannkonsept, slik dette er angitt i Oppdraget omfatter etablering av et nytt tilbygg til den eksisterende Giskehallen og rehabilitering av deler av eksisterende bygning. Tilbygget er en ny flerbrukshall med nye garderober i plan 1. Grensen for tiltaket er angitt på gjeldene brannskisser. Områder omfattet av tiltaket skal prosjekteres i henhold til TEK Ansvarsforhold i byggesak Følgende ansvarsoppgaver er gitt for tiltaket iht. Saksforskriften, SAK 10 (1): Tiltakshaver er Sandnes Eiendomsselskap. Ansvarlig søker (SØK) er Arkipartner AS. Brannteknisk prosjekterende (PRO RIBr) for utarbeidelse av brannkonsept iht. TEK10 Kapittel er Multiconsult AS, med Morten Johnsen som faglig leder for fagområdet i oppdraget (FLO). Kontroll av brannteknisk prosjektering (KPR RIBr) er foreløpig ikke bestemt. Den branntekniske prosjekteringen er plasser i tiltaksklasse Beskrivelse av bygget Giskehallen består i dag av en svømmehall og idrettshall etablert i Giskehallen brukes i dag av skoler og idrettslag. I forbindelse med tiltaket skal det etableres en ny idrettshall i tilknytning til den eksisterende bygningen. Det skal etableres nye garderober i plan 1 og deler av det eksisterende garderobeanlegget skal rehabiliteres. Det ligger ingen bygninger i umiddelbar nærhet til Giskehallen, men Sandnes Stadion ligger tett inntil bygningen. Avstand mellom tribuneanlegg på stadion og Giskehallen er i overkant av 3,5 meter. Ellers er det over 8 meter til nærmeste byggverk. Eksisterende bygning har grunnflateareal på ca m 2. I henhold til Notat F001 utarbeidet av Norconsult datert er det et eksisterende brannseksjoneringsskille i bygningen som skiller teknisk rom (680 m 2 ) fra øvrige deler. Dette skillet er vurdert av Norconsult å ikke være i henhold til VTEK. Eksisterende seksjoneringsskille vil ikke ha noen innvirkning på premisser angitt for tiltaket og kravet til sprinkleranlegg gjelder for hele bygningen på grunn av størrelse på brannseksjonen. Størst grunnflateareal etter ombygging er ca m 2. Hele bygningen vil utgjøre en brannseksjon. Bygningen har to tellende etasjer og korridor som har åpenhet over 2 plan forbundet med trapp RIBr-RAP desember 2014 / 00 Side 5 av 28

6 1 Innledning For arealer og bruk vises det til Tabell 1 Tabell 1: Arealer og bruksområder Etasje Bruk Areal 1 Svømmehall, garderober, treningsrom, undervisning og kontorområder 2 Svømmehall, idrettshall, lager, teknisk rom og varmesentral 3000 m m Overordnet brannkonsept Bygget er plassert i risikoklasse 5 og brannklasse 2. Tiltaket gjelder kun tilbygget til eksisterende Giskehallen og ombygging av eksisterende garderober/kontor i plan 1. Hele bygningen må fullsprinkles på grunn av økning i total grunnflateareal. Ny idrettshall må røykventileres med røykluker i taket. Hele bygningen skal ha fulldekkende brannalarmanlegg. Bygningen skilles med branncellebegrensende konstruksjoner ut fra brannenergi og bruk. Fra begge plan er det direkte utgang til det fri. Hallene har også utgang til felles rømningskorridor/trapp (åpen over 2 plan)som leder til det fri i begge plan. Det legges til rette for brannvesenets tilkomst til alle fasader, med brannkummer rundt bygget. Det er prosjektert med ett fravik: 1.4 Regelverk Taket over ny idrettshall er ikke prosjektert for å ha brannmotstand R 60 [B 60] Den branntekniske prosjekteringen er basert på følgende regelverk: Byggteknisk forskrift av 2010 (2) TEK10 Veiledning til TEK10, utgave november 2014 (3) VTEK Brann- og eksplosjonsvernloven av 2002 (4) Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (2) FOBTOT Veiledning om uavhengig kontroll, HO-1/2012 (5) Byggforskblad Brannsikkerhetsstrategi. Dokumentasjon og kontroll (8) Temarettleiing for tilsyn i byggjesaker, Prosjektering brannsikkerhetsstrategi, HO-3/2007 (10) 1.5 Grunnlagsdokumentasjon Plantegninger mottatt fra ARK dato Snitt B-B lastet ned fra IT-base Situasjonsplan mottatt fra LARK Notat F001- Brannteknisk notat utarbeidet av Norconsult , med vedlagte branntegninger RIBr-RAP-001 Branntekniske premisser for tilbygg RIBr-RAP desember 2014 / 00 Side 6 av 28

7 2 sbehov 2 sbehov 2.1 Overordnet beskrivelse av analysebyggverk I dette prosjektet er det identifisert følgende fravik: Taket over ny idrettshall er ikke prosjektert for å ha brannmotstand R 60 [B 60] 2.2 Valg av analysemodell sbehovet er vurdert utfra byggforskblad , som skiller på enkle fravik og utførlig dokumentasjon av brannsikkerheten. Enkle og uavhengige fravik vurderes på én av to måter, etter hva som vurderes som egnet i hvert tilfelle: 1. Med en komparativ konsekvensanalyse som sammenlikner den prosjekterte løsningen med en sammenliknbar referansebygning. 2. Med en ren kvalitativ analyse som diskuterer sikkerhetsnivået underbygget med statistikk, erfaring, utredninger, brannforsøk mv. 2.3 Vurdering av verifikasjonsbehov I dette kapittelet vurderes fravikene med hensyn til verifikasjonsbehov, dvs. en grov samlet vurdering av planlagt totalkonsept sammenlignet med preakseptert løsning. For hvert fravik må det vurderes om de kan behandles uavhengige av de andre fravikene, og om det er behov for utførlig dokumentasjon (risikovurdering iht. NS 3901) Vurdering av uavhengighet Uavhengighet vurderes på bakgrunn av hvordan en brann vil kunne påvirke: Innvirkning på personer, som deles inn i: o 1. person, dvs. personer i startbrannrommet og som vil kunne være i stand til å se brannen o 2. person, dvs. personer i andre rom som i utgangspunktet ikke er i stand til å se brannen. Innvirkning på verdisikkerhet, som deles inn i: o Brannbygning, dvs. verdisikkerheten i bygningen brannen starter o Andre bygninger, dvs. spredning til nærliggende bygninger. Innvirkning på sikkerheten og tilretteleggingen for rednings- og slokkemannskaper RIBr-RAP desember 2014 / 00 Side 7 av 28

8 2 sbehov Vurdering av utførlig dokumentasjon Utførlig dokumentasjon er iht. byggforskblad aktuelt dersom: hovedutformingen har større fravik fra veiledningen til TEK, f.eks. i forhold til prinsipper for rømning byggverket er plassert i brannklasse 4 byggverket er uvanlig, og dermed ikke dekket av veiledningen til TEK det er valgt nye/ukjente prinsippløsninger Videre er utførlig dokumentasjon iht. HO-3/2007 aktuelt dersom: Analysebyggverket: Vurdering av fravik o Er mer avhengig av menneskelige handlinger for å fungere o Er mer komplekst med flere tiltak må til for å kompensere for samme fravik o Er mindre fleksibelt, ved at ett tiltak kompenserer for flere fravik. o Er mer følsomt, ved å være veldig avhengig av forutsetninger for bruk o Er mer sårbart, ved at ytre påkjenninger (vind, snø, strøm, vannforsyning) kan påvirkebrannsikkerheten o Er mindre pålitelig, ved å ha mindre holdbarhet eller avhengig av mer vedlikehold/ettersyn Fraviksbeskrivelse Vurdering av uavhengighet og behov for utførlig dokumentasjon A Taket over ny idrettshall er ikke prosjektert for å ha brannmotstand R 60 [B 60] Siden dette er det eneste fraviket, vil den være uavhengig. Fraviket vil kun påvirke dem som befinner seg i idrettshallen. Fraviket vil dokumenteres ved å kreve røykventilering av hallen. Dette medfører at vi kan kontrollere temperaturen i brannrommet. Taket vil dimensjoneres for å kunne tåle 500 C mens temperaturen i brannrommet ikke vil overstige 310 C. Dette gir en stor sikkerhetsmargin og dermed pålitelig løsning. På grunn av disse punktene vurderes det at fraviket kan dokumenteres ved hjelp av en kvalitativ analyse. 2.4 Samlet vurdering av fravik Fravik A vurderes som uavhengig og som et enkelt fravik der brannsikkerheten kan verifiseres ved bruk av en kvalitativ analyse RIBr-RAP desember 2014 / 00 Side 8 av 28

9 av funksjonskravene i TEK kan gjøres ved ett av følgende: Ved å følge ytelsesbeskrivelsene som er angitt i VTEK og ytelser angitt i TEK, vil kravene i TEK være oppfylt. Ved å følge ytelser verifisert ved analyse der ønsket konsept sammenlignes med preakseptert løsning eller med andre akseptkriterier som ivaretar funksjonskravene i TEK. Følgende begrep er benyttet for å verifisere kravene i TEK: Begrep (verifikasjon) Forklaring Løsninger som er verifisert ved bruk av preaksepterte løsninger følger løsninger angitt i VTEK, eventuelt ved at ytelser i TEK er oppfylt. Særskilt vurdering Løsninger som er særskilt vurdert å tilfredsstille preaksepterte løsninger anses som preaksepterte løsninger, men det er redegjort nærmere for løsningene. Analyse Løsninger som ikke følger preaksepterte ytelser i VTEK, dvs. fravik eller hvor VTEK er uegnet for byggverket. Ikke relevant (IR) Krav i forskriften er ikke relevant i dette tilfellet. Kontroll av prosjektering skjer ved egenkontroll og intern sidemannskontroll, som dokumenteres ved signatur fra utførende og kontrollerende på dokumenter, tegninger og sjekklister Sikkerhet ved brann Premisser for andre fags prosjektering Se sjekkliste RIBr-LIS-001: -1, for henvisning til premisser som er angitt i kapittel 3 i og verifikasjonsmåte (1) Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet ved brann for personer som oppholder seg i eller på byggverket, for materielle verdier og for miljø- og samfunnsmessige forhold (2) Det skal være tilfredsstillende mulighet for å redde personer og husdyr og for effektiv slokkeinnsats (3) Byggverk skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at sannsynligheten for brannspredning til andre byggverk blir liten (4) Byggverk der brann kan utgjøre stor fare for miljøet eller berøre andre vesentlige samfunnsinteresser, skal prosjekteres og utføres slik at sannsynligheten for skade på miljøet eller andre vesentlige samfunnsinteresser blir liten Premisser ivaretatt av RIBr Følgende fravik er dokumentert: Blandingsløsning Brannenergi Brannmotstand på taket over ny idrettshall (Vurdert i kapittel 3.4-4) Brannenergien er forutsatt som normal, dvs. spesifikk brannenergi er forutsatt under 400 MJ/m 2 omhyllingsflate. HO-3/2000 angir at brannenergien i idrettshaller kan være på under 50 MJ/m2 omhyllingsflate (8) RIBr-RAP desember 2014 / 00 Side 9 av 28

10 Risikoklasser Premisser for andre fags prosjektering Se sjekkliste RIBr-LIS-001: -2, for henvisning til premisser som er angitt i kapittel 3 i og verifikasjonsmåte Ut fra den trussel en brann kan innebære for skade på liv og helse skal byggverk, eller ulike bruksområder i et byggverk, plasseres i risikoklasser etter tabellen nedenfor. Risikoklassene skal legges til grunn for prosjektering og utførelse for å sikre rømning og redning ved brann Premisser ivaretatt av RIBr Byggets bruk faller inn under risikoklasse 5 (Idrettshall) Brannklasser Premisser for andre fags prosjektering Se sjekkliste RIBr-LIS-001: -3, for henvisning til premisser som er angitt i kapittel 3 i og verifikasjonsmetode Ut fra den konsekvens en brann kan innebære for skade på liv, helse, samfunnsmessige interesser og miljø, skal byggverk, eller ulike deler av et byggverk, plasseres i brannklasser etter tabellen nedenfor. Brannklassene skal legges til grunn for prosjektering og utførelse for å sikre byggverkets bæreevne mv. ved brann Brannklasse Konsekvens 1 Liten 2 Middels 3 Stor 4 Særlig stor Premisser ivaretatt av RIBr Med 2 tellende etasjer skal tilbygget oppføres i brannklasse RIBr-RAP desember 2014 / 00 Side 10 av 28

11 Bæreevne og stabilitet Premisser for andre fags prosjektering Se sjekkliste RIBr-LIS-001: -4, for henvisning til premisser som er angitt i kapittel 3 i og verifikasjonsmåte (1) Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at byggverket som helhet, og de enkelte delene av byggverket, har tilfredsstillende sikkerhet med hensyn til bæreevne og stabilitet (2) Ved dimensjonering for tilfredsstillende bæreevne og stabilitet ved brann skal det medregnes termisk påkjenning fra den brannenergien og det brannforløpet som kan forventes i byggverket (3) Bæresystem i byggverk i brannklasse 1 og 2 skal dimensjoneres for å kunne opprettholde tilfredsstillende bæreevne og stabilitet i minimum den tid som er nødvendig for å rømme og redde personer og husdyr i og på byggverket (4) Bærende hovedsystem i byggverk i brannklasse 3 og 4 skal dimensjoneres for å kunne opprettholde tilfredsstillende bæreevne og stabilitet gjennom et fullstendig brannforløp, slik dette kan modelleres (5) Sekundære konstruksjoner og konstruksjoner som bare er bærende for én etasje, eller for tak, skal dimensjoneres for å kunne opprettholde tilfredsstillende bæreevne og stabilitet i den tiden som er nødvendig for å rømme og redde personer og husdyr i og på byggverket Blandingsløsning IR Blandingsløsning Premisser ivaretatt av RIBr Generelt skal bæresystemet ha en brannmotstand minst R 60 [B 60]. Trappeløpet skal minst ha en brannmotstand R 30 [R 30]. Utvendig trapp utføres i ubrennbare materialer. Taket over den nye idrettshallen skal ikke ha en brannmotstand R 60. Taket dimensjoneres etter den maksimale temperaturen taket tåler for å unngå svikt. Dette er fravik fra VTEK som dokumenteres i kap Analyse av fravik A: Brannmotstand på taket over ny idrettshall Fravik A er vurdert som et enkelt fravik, uavhengig av øvrige fravik som kan verifiseres med en kvalitativ analyse. og VTEK Kravet i TEK -4 andre ledd er: Ved dimensjonering for tilfredsstillende bæreevne og stabilitet ved brann skal det medregnes termisk påkjenning fra den brannenergien og det brannforløpet som kan forventes i byggverket. Kravet i TEK -4 tredje ledd er: Bæresystem i byggverk i brannklasse 1 og 2 skal dimensjoneres for å kunne opprettholde tilfredsstillende bæreevne og stabilitet i minimum den tid som er nødvendig for å rømme og redde personer i og på byggverket. Kravet i VTEK -4 tredje ledd er: Takkonstruksjoner som ikke er en del av hovedbæresystemet eller stabiliserende skal ha en brannmotstand minst R 60 [B 60] RIBr-RAP desember 2014 / 00 Side av 28

12 Prosjektert løsning Takkonstruksjonen er prosjektert for å kunne tåle en temperatur på minst 500 C (iht. RIB). Det er valgt å installere røykventilasjon i idrettshallen for å kunne kontrollere temperaturen. Lukearealet er valgt slik at røyklaget ikke vil kunne få en temperatur over 310 C. Relevante brannscenarioer Det er valgt å kompensere fraviket ved å installere røykventilasjon i idrettshallen iht. HO-3/2000 (8). Siden dette regelverket kun tar hensyn til 1 mulig brann, vil det ikke være relevant å se på forskjellige brannscenarioer. Det er kun 1 relevant brannscenario: brann i idrettshallen. Dimensjonering av røykventilasjon Til dimensjonering av røykventilasjon i ny idrettshall er følgende tall lagt til grunn: Tabell 2: Inndata til dimensjonering av røykventilasjon Parameter Verdi Referanse Innsatstid brannvesenet 15 minutter Kap i HO-3/2000 for virksomhet i bystrøk Gulvareal idrettshall 37,6 m 2 ARK tegninger Takhøyde 8,575 m ARK tegninger (Gjennomsnittsverdi) Brannbelastning <50 MJ/m 2 Tabell 7-1 i HO-3/2000 for idrettshaller Brannveksttid 300 sekunder Tabell 7-1 i HO-3/2000 Deteksjonstid 142 sekunder Tabell 7-3 i HO-3/2000 ved interpolering mellom 6 og 9 meters takhøyde og 300 s brannveksttid Brannareal 15 m 2 Tabell 8-2 i HO-3/2000 Med en takhøyde på ca. 8,6 m vil det kreves en frisiktshøyde på 3 m (iht. kap i HO-3/2000). For å kunne ha en tilfredsstillende sikkerhetsmargin før taket svikter er det valgt en frisiktshøyde på 4 m. Denne frisikthøyden vil medføre en røykgasstemperatur på 310 C (iht. tabell i A3 i HO-3/2000). Med en takhøyde på ca. 8,6 m og frisiktshøyde på 4 m kreves det minst 8 m 2 lukeareal (iht. tabell i A1 i HO-3/2000) RIBr-RAP desember 2014 / 00 Side 12 av 28

13 Tilluftsarealet skal generelt være minst samme areal som røyklukearealet, 8 m 2. Dersom tilluftsarealet er mindre, må røyklukearealet økes iht. tabell 8-3 i HO-3/2000 og Tabell 3. Krevd lukeareal i taket er avhengig av tilgjengelig tilluftsareal og de forskjellige mulighetene er vist i Tabell 3. Tabell 3 Beregning av lukeareal ift. tilgjengelig tilluftsareal Tilgjengelig tilluftsareal i fasade Krevd lukeareal i taket 4 m 2 14 m 2 6 m 2 m 2 8 m 2 8 m 2 Det er viktig at tilluftsåpningene og røyklukene åpnes automatisk ved utløsning av brannalarmanlegget. Siden det velges å sprinkle idrettshallen skal lukene åpnes ved utløsning av brannalarmanlegget, dvs. ikke temperaturutløsere i røykluken. Lukene skal plasseres lengst mulig fra sprinklerhodene for å unngå at utløsning av sprinklerhodene forsinkes. Det skal være sikker strømtilførsel til tilluftslukene og røyklukene i taket med en sikkerstrømtilførsel på minst 60 minutter. Røykventilasjon av idrettshallen skal kunne overstyres manuelt av brannvesenet fra styringspanel ved hoved- og sekundærangrepsveiene. Konsekvensanalyse av brannscenarier Personsikkerhet Svikt av taket vil kunne medføre store problemer for personer som ennå befinner seg i branncellen. Det er derimot svært usannsynlig at det ennå befinner noen i branncellen siden tak ofte ikke svikter de første minuttene og kun en større brann vil kunne påvirke taket tilstrekkelig for å kunne medføre svikt. I tillegg er alle i hallen våkne og personer som kan komme seg til sikkert sted. Idrettshallen er veldig oversiktlig og åpent slik at det må kunne antas at alle i hallen vil kunne se brannen og komme seg ut av hallen før brannen har klart å vokse seg tilstrekkelig for å kunne medføre svikt av taket. Dersom røyklaget er 4 meter over gulvet og har en temperatur på 310 C, vil taket ikke svikte ennå. Strålingsnivået på gulvet vil da maksimalt være 6,2 kw/m 2 ved en emissivitet på 1 (konservativt valgt). Denne strålingsmengde vil kunne medføre smerter etter allerede 8 sekunder (9). Denne strålingsintensiteten vil medføre at tilgjengelig rømningstid reduseres til 10 sekunder iht. akseptkriterier i HO-3/2000. Det vil da si at rømningsforholdene blir kritiske før det er fare for svikt av taket. Det vil da si at verdisikkerheten og brannmannskapenes sikkerhets er mer styrende for dette fraviket RIBr-RAP desember 2014 / 00 Side 13 av 28

14 Verdisikkerhet Svikt av taket vil medføre store verdier kan gå tapt siden deler av bygget må bygges opp igjen og alle verdier under taket kan være ødelagt. Likevel er dette akseptert i VTEK for flere type byggverk. Hvis bygget kun hadde hatt 1 etasje så hadde brannmotstanden på taket kunne blitt redusert til R 15. På grunn av brannvesenets innsatstid på 10 minutter og egen sikkerhet vil de ikke oftest ikke velge å gjøre enn innsats i bygget og kun unngå brannspredning til andre byggverk. Iht. RIB vil taket prosjekteres for å kunne tåle temperaturer opp til 500 C. Siden det er valgt å kompensere med røykventilasjon, kan temperaturen i røyklaget kontrolleres til ca. 310 C, noe som gir en sikkerhetsmargin på 190 C eller 38 %. Sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper Grensen for brannvesenets innsatsmuligheter vurderes å være ved overtenning siden da hele branncellen er involvert i brannen og temperaturen vil kunne komme opp mot 1000 C. Kriterier for når overtenningen starter er C eller kw/m 2 strålingsintensitet på gulvet (10). En overtenning vil kunne unngås med de verdiene som røykventilasjonen er dimensjonert for. Røyklaget vil komme opp mot 310 C og strålingsnivået med denne temperaturen på gulvet vil maksimalt være 6,2 kw/m 2 ved en emissivitet på 1 (konservativt valgt). Dette gir en sikkerhetsmargin på 190 C eller 38 % på sikkerheten for brannmannskapene ved innsats i hallen. Følsomhetsanalyse og vurdering av usikkerhet Personsikkerhet Det er vurdert at rømningsforholdene ikke er kritisk ift. fraviket siden idrettshallens brukere må kunne komme seg til sikkert sted før en brann vil kunne medføre svikt i taket. Dette forutsetter da at røykventilasjonen er riktig prosjektert, montert og vedlikeholdt. Derfor er det en viktig forutsetning at alle som bidrar til prosjektering og montering av røykventilasjonen leser premissene i RIBr- RAP-001 og at byggeier har gode rutiner for vedlikehold av røykventilasjonen og regelmessig testing av utstyret og rutinene av brannvernorganisasjonen. Verdisikkerhet Følsomheten for å sikre verdier er at røykventilasjonen fungerer. Derfor er det en viktig forutsetning at alle som bidrar til prosjektering og montering av røykventilasjonen leser premissene i RIBr- RAP-001 og at byggeier har gode rutiner for vedlikehold av røykventilasjonen og regelmessig testing av utstyret og rutinene av brannvernorganisasjonen. Sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper Det er en sikkerhetsmargin på 190 C eller 38 % på sikkerheten for brannmannskapene ved innsats i hallen. Siden brannvesenet gjør en innsats med slokkemidler og røykventilasjonen er dimensjonert for å ha en maksimal temperatur på 310 C vurderes denne sikkerhetsmarginen som tilstrekkelig. I tillegg er høyde til røyklaget dimensjonert på 4 meter over gulvet. Dette vil gi brannvesenet tilstrekkelig med muligheter for å kunne redde personer og finne/slokke brannen. Konklusjon Med de forutsetningene som benyttes, vil røykventilasjonen kunne unngå at taket svikter ved en brann. Taket er dimensjonert for å kunne tåle en temperatur på 500 C mens røykventilasjonen er dimensjonert slik at temperaturen til røyklaget ikke vil overstige 310 C. Dette vil gi en tilstrekkelig sikkerhetsmargin for å kunne vurdere det slik at kravene i TEK -4 er ivaretatt, dvs. at taket har en tilfredsstillende bæreevne og stabilitet ved brann RIBr-RAP desember 2014 / 00 Side 14 av 28

15 Sikkerhet ved eksplosjon Premisser for andre fags prosjektering Se sjekkliste RIBr-LIS-001: -5, for henvisning til premisser som er angitt i kapittel 3 i og verifikasjonsmetode Byggverk der forutsatt bruk kan medføre fare for eksplosjon, skal prosjekteres og utføres med avlastningsflater slik at personsikkerhet og bæreevne opprettholdes på et tilfredsstillende nivå IR Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Premisser for andre fags prosjektering Se sjekkliste RIBr-LIS-001: -6, for henvisning til premisser som er angitt i kapittel 3 i og verifikasjonsmetode (1) Brannspredning mellom byggverk skal forebygges slik at sikkerheten for personer og husdyr ivaretas, og slik at brann ikke kan føre til urimelige store økonomiske tap eller samfunnsmessige konsekvenser (2) Mellom lave byggverk skal det være minimum 8,0 m innbyrdes avstand, med mindre det er truffet tiltak for å hindre spredning av brann mellom byggverkene i løpet av den tid som kreves for rømning og redning i det andre byggverket. Bestemmelsen kommer ikke til anvendelse for lave byggverk som samlet utgjør én bruksenhet (3) Når lave byggverk oppføres med mindre avstand enn 8,0 m, skal byggverkenes samlede bruttoareal begrenses slik at en brann ikke gir urimelig store økonomiske tap, med mindre det er iverksatt andre tiltak som forebygger slike tap (4) Høye byggverk skal ha minimum 8,0 m avstand til annet byggverk, med mindre byggverket er utført slik at spredning av brann hindres gjennom et fullstendig brannforløp (5) Byggverk som, enten i seg selv eller ved virksomhet som er i dem, medfører særlig stor sannsynlighet for spredning av brann, skal prosjekteres, utføres og sikres eller plasseres slik at den særlig store sannsynligheten for brannspredning til annet byggverk reduseres til akseptabelt nivå IR IR IR Premisser ivaretatt av RIBr Giskehallen ligger på et område regulert til idrett og alle byggverk eies av Sandnes kommune. Sandnes Stadion ligger på en avstand i overkant av 3,5 meter. Ellers er det over 8 meter til nærmeste byggverk. Siden Sandnes stadion og Giskehallen har samme eier og kan anses som ett byggverk RIBr-RAP desember 2014 / 00 Side 15 av 28

16 Brannseksjoner Premisser for andre fags prosjektering Se sjekkliste RIBr-LIS-001: -7, for henvisning til premisser som er angitt i kapittel 3 i og verifikasjonsmetode (1) Byggverk skal deles opp i brannseksjoner slik at brann innen en brannseksjon ikke gir urimelig store økonomiske eller materielle tap. En brann skal, med påregnelig slokkeinnsats, kunne begrenses til den brannseksjonen der den startet (2) I brannseksjon med ulike brannklasser skal egenskaper til brannskiller mellom ulike brannklasser bestemmes av den høyeste brannklassen. Underliggende etasje skal ha brannklasse minst som overliggende etasje IR Premisser ivaretatt av RIBr Den største grunnflate per etasje er m 2. Siden bygget fullsprinkles vil det ikke stilles krav til seksjonering av bygget og vil hele bygget være én brannseksjon. Eksisterende brannseksjonering er i en slik tilstand at dette ikke kan anses som tilfredsstillende for å kunne vurdere det som en seksjoneringsvegg. På grunn av dette skal både tilbygget og eksisterende sprinkles Brannceller Premisser for andre fags prosjektering Se sjekkliste RIBr-LIS-001: -8, for henvisning til premisser som er angitt i kapittel 3 i og verifikasjonsmetode (1) Byggverk skal deles opp i brannceller på en hensiktsmessig måte. Områder med ulik risiko for liv og helse og/eller ulik fare for at brann oppstår, skal være egne brannceller med mindre andre tiltak gir likeverdig sikkerhet (2) Brannceller skal være slik utført at de forhindrer spredning av brann og branngasser til andre brannceller i den tid som er nødvendig for rømning og redning RIBr-RAP desember 2014 / 00 Side 16 av 28

17 3.8.3 Premisser ivaretatt av RIBr Inndeling av bygget i brannceller er vist på branntegningene. Generelt skal brannmotstand på branncellebegrensende konstruksjoner være EI 60 [B 60]. Røykskillen i korridoren skal ha brannmotstand minst E 30 [F 30]. Generelt må følgende rom skilles ut som egne brannceller: Rømningsveier, dvs. trapper, korridorer og sluser med grønn skravur på branntegninger. Tavlerom og fordelingsskap som ligger i rømningsvei. Gjennomgående sjakter. Teknisk rom Idrettshall med tilhørende rom Garderober Varmesentral (fyrrom) Tabell 4 Krav til dører og luker Dørplassering Brannmotstand Merknader Mellom brannceller generelt EI 60-S a [B 60] Generelt for alle dører mellom brannceller som ikke er nevnt særskilt andre steder i tabellen. Fra branncelle til trapperom EI 30-CS a [B 30] Selvlukker Fra branncelle til rømningskorridor/ sluse foran trapp EI 30-S a [B 30] Fra rømningskorridor/ sluse til trapp E 30-CS a [F 30 S] Selvlukker Luker til sjakt EI 60-S a [B 60] Alternativt til S a -klasse kan installasjonssjakter røykventileres. Heisdører Ingen krav til dører på heis da denne ligger i trapperom/korridor og dermed kun betjener samme branncelle. Fyrrom (varmesentral) EI 60 CS a /A2-s1,d0 Dør må vende innover med selvlukker RIBr-RAP desember 2014 / 00 Side 17 av 28

18 Materialer og produkters egenskaper ved brann Premisser for andre fags prosjektering Se sjekkliste RIBr-LIS-001: -9, for henvisning til premisser som er angitt i kapittel 3 i og verifikasjonsmetode (1) Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at sannsynligheten for at brann skal oppstå, utvikle og spre seg er liten. Det skal tas hensyn til byggverkets bruk og nødvendig tid for rømning og redning (2) Materialer og produkter skal ha egenskaper som ikke gir uakseptable bidrag til brannutviklingen. Det skal legges vekt på mulighet for antennelse, hastigheten av varmeavgivelse, røykproduksjon, utvikling av brennende dråper og tid til overtenning Premisser ivaretatt av RIBr Isolasjonsmaterialer må generelt ha klasse A2-s1,d0. Det henvises til byggdetaljblad (10) eller for tak TPF nr. 6 () for bruk av brennbar isolasjon. Brennbar isolasjon i dekker må brytes ved branncellebegrensende konstruksjoner og det må være ubrennbar isolasjon mot randsoner (også fasader). Tabell 5 Krav til overflater og kledning på innervegger, tak og himling Type rom Klasse Merknader Branncelle < 200 m 2 Overflate: D-s2,d0[In 2] Kledning: K 2 10 D-s2,d0 [K2] Branncelle > 200 m 2 Overflate: B-s1,d0[In 1] Kledning: K 2 10 B-s1,d0[K1] Rømningsvei Overflate: B-s1,d0[In 1] Kledning: K 2 10 A2-s1,d0[K1-A] Generelt for brannceller, som ikke har egne særkrav som nevnt ellers i tabellen. Generelt for brannceller, som ikke har egne særkrav som nevnt ellers i tabellen. Merket med grønn skravur på branntegninger. Gulv: D fl -s1 [G] Sjakter og hulrom Overflate: B-s1,d0 [In1] Kledning: K 2 10 A2-s1,d0[K1-A] RIBr-RAP desember 2014 / 00 Side 18 av 28

19 Tekniske installasjoner Premisser for andre fags prosjektering Se sjekkliste RIBr-LIS-001: -10, for henvisning til premisser som er angitt i kapittel 3 i og verifikasjonsmetode (1) Tekniske installasjoner skal prosjekteres og utføres slik at installasjonen ikke øker faren vesentlig for at brann oppstår eller at brann og røyk sprer seg (2) Installasjoner som er forutsatt å ha en funksjon under brann, skal være slik prosjektert og utført at deres funksjon opprettholdes i nødvendig tid. Dette omfatter også nødvendig tilførsel av vann, strøm eller signaler som er nødvendig for å opprettholde installasjonens funksjon Premisser ivaretatt av RIBr Ventilasjonsanlegget må utformes slik at det ikke bidrar til økt fare for brann og røykspredning og skal utføres i ubrennbare materialer med unntak av små komponenter som ikke bidrar til spredning av brann. Det henvises til BV-Nett Veileder for brannsikker ventilering (16). RIV må avklare hvilken strategi som skal legge til grunn, med utgangspunkt i hva som er praktisk gjennomførbart og økonomisk mest fordelaktig. Gjennomføringer i brannskiller skal ha samme brannmotstand som veggen. Det må benyttes sertifiserte løsninger for alle gjennomføringer. Generelt henvises det til byggdetaljblad Gjennomføringer i brannskiller (12) Generelle krav om rømning og redning 3..1 Premisser for andre fags prosjektering Se sjekkliste RIBr-LIS-001: -, for henvisning til premisser som er angitt i kapittel 3 i 3..2 og verifikasjonsmetode (1) Byggverk skal prosjekteres og utføres for rask og sikker rømning og redning. Det skal tas hensyn til personer med funksjonsnedsettelse (2) Den tiden som er tilgjengelig for rømning, skal være større enn den tiden som er nødvendig for rømning fra byggverket. Det skal legges inn en tilfredsstillende sikkerhetsmargin (3) Brannceller skal ha slik form og innredning at varsling, rømning og redning kan skje på en rask og effektiv måte (4) Fluktvei fra oppholdssted til utgang fra branncelle skal være oversiktlig og tilrettelagt for rask og effektiv rømning (5) I den tid branncelle eller rømningsvei skal benyttes til rømning av personer, skal det ikke kunne forekomme temperaturer, røykgasskonsentrasjoner eller andre forhold som hindrer rømning (6) Skilt, symbol og tekst som viser rømningsveier og sikkerhetsutstyr skal kunne leses og oppfattes under rømning når det er brann- eller røykutvikling RIBr-RAP desember 2014 / 00 Side 19 av 28

20 3..3 Premisser ivaretatt av RIBr Generelt må rømnings- og fluktveier dimensjoneres for 1,0 cm per person, med minimum 1,2 meter fri bredde. Avstand til nærmeste rømningsvei må være maksimalt 30 meter, målt i ganglinje. Fra ny idrettshall er det tilrettelagt for rømning direkte til det fri og via rømningskorridor (åpen over 2 plan) som forbinder ny idrettshall med eksisterende idrettshall. Ønskelig persontall fra oppdragsgiver er 800 personer per hall. Ved slik bruk i de to idrettshallene skal også svømmehallen være åpen, men her skal det kun være normal bruk og moderat persontall ved store arrangementer i idrettshallene. Fra rømningskorridor mellom idrettshallene er det trapp som leder til korridor med utgang til det fri i plan 1. Fra eksisterende hall er det også rømning via dører til det fri og eksisterende trapperom(tr1) som leder ut hovedinngangen. I plan 1 er det rømning via korridor med utgang direkte til det fri. Fra garderober er det også rømning via eksisterende trapp(tr1) som leder til det fri i plan 2. Korridor i begge plan er skilt med røykskille med brannmotstand E30 per 30 meter korridor. Dører skal generelt slå ut i rømningsretning. I plan 1 er det tilrettelagt for rømning begge veier gjennom dører i korridor RIBr-RAP desember 2014 / 00 Side 20 av 28

21 Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider Premisser for andre fags prosjektering Se sjekkliste RIBr-LIS-001: -12, for henvisning til premisser som er angitt i kapittel 3 i og verifikasjonsmetode (1) I byggverk beregnet for virksomhet hvor rømning og redning kan ta lang tid, skal det brukes aktive tiltak som øker den tilgjengelige rømningstiden. Følgende skal minst være oppfylt a) Byggverk, eller del av byggverk, i risikoklasse 4 hvor det kreves heis, skal IR ha automatisk brannslokkeanlegg. Deler av et byggverk med og uten automatisk slokkeanlegg skal være ulike brannseksjoner. b) Byggverk i risikoklasse 6 skal ha automatisk brannslokkeanlegg IR c) For midlertidige byggverk og for byggverk som ikke er tilknyttet offentlig IR eller tilsvarende privat vannforsyning, kan det gjøres unntak fra krav om automatisk brannslokkeanlegg d) Der det er krav om automatisk brannslokkeanlegg kan det likevel IR benyttes andre tiltak som vil hindre, begrense eller kontrollere en brann lokalt der den oppstår (2) Byggverk skal ha utstyr for tidlig oppdagelse av brann slik at nødvendig rømningstid reduseres. Følgende skal minst være oppfylt: a) Byggverk beregnet for virksomhet i risikoklasse 2 til 6 skal ha brannalarmanlegg b) I byggverk beregnet for få personer og byggverk av mindre størrelse, kan IR det brukes røykvarslere dersom rømningsforholdene er særlig enkle og oversiktlige. Røykvarslere skal være tilknyttet strømforsyningen og ha batteribackup. I branncelle med behov for flere røykvarslere, skal varslerne være seriekoblet. I byggverk uten strømforsyning kan det benyttes batteridrevne røykvarslere (3) I byggverk med mange personer eller hvor flukt- og rømningsveiene kan være lange og ha retningsendringer, skal rømningsveiene ha god belysning og være merket slik at rømning kan skje på en rask og effektiv måte. Store byggverk og byggverk beregnet for et stort antall personer, samt byggverk beregnet for virksomhet i risikoklasse 5 og 6, skal ha ledesystem (4) For byggverk i risikoklasse 5 og 6, øvrige byggverk for publikum, samt arbeidsbygninger, skal det foreligge evakueringsplaner før byggverket tas i bruk (5) Branntekniske installasjoner som har betydning for rømnings- og redningsinnsats skal være tydelig merket, med mindre de bare er beregnet for personer i én bruksenhet og personene må forventes å være godt kjent med plasseringen Premisser ivaretatt av RIBr Bygget skal fullsprinkles for å unngå seksjonering av bygget. For prosjektering og installering av sprinkleranlegg henvises det til NS-EN (15). Bygget skal ha et heldekkende brannalarmanlegg av kategori 2. For prosjektering og installering av brannalarmanlegg henvises det til NS-EN 54 serien (18) og melding fra BE HO-2/98 Brannalarm Temaveiledning (19). Tiltaket skal ha et ledesystem iht. NS Det er tillatt å benytte høyt monterte komponenter i ny idrettshall. Dette valget dokumenteres i kapittel RIBr-RAP desember 2014 / 00 Side 21 av 28

22 Særskilt vurdering av ledesystemet Prosjektert løsning Det prosjekteres med høyt monterte komponenter i ny idrettshall. Ny idrettshall er prosjektert med røykventilasjon hvor røyklaget vil være 4 meter over gulvet og er en egen branncelle. Komponentene skal dermed monteres lavere enn 4 meter over gulvet. Vurdering av løsning Iht. kravene i NS 3926 kan det kun benyttes høyt monterte komponenter dersom det kan dokumenteres at røyk fra brann ikke vil være i rømnings- og skiltingshøyde innen tid nødvendig for rømning. Siden røykventilasjonen er dimensjonert for å danne et røyklag 4 meter over gulvet, må skiltene monteres lavere for å kunne forsvare høyt monterte komponenter Utgang fra branncelle Premisser for andre fags prosjektering Se sjekkliste RIBr-LIS-001: -13, for henvisning til premisser som er angitt i kapittel 3 i og verifikasjonsmetode (1) Fra branncelle skal det minst være én utgang til sikkert sted, eller utganger til to uavhengige rømningsveier eller én utgang til rømningsvei som har to alternative rømningsretninger som fører videre til uavhengige rømningsveier eller sikre steder (2) Brannceller i byggverk i risikoklasse 4 med inntil 8 etasjer kan ha utgang til ett trapperom utført som rømningsvei. For boenheter forutsettes at minst ett vindu eller balkong er tilgjengelig for rednings- og slokkeinnsats, jf. -17 (3) Brannceller som består av flere etasjer, eller har mellometasje, skal ha minst én utgang fra hver etasje. I byggverk i risikoklasse 1, 2, 3 og 4 kan utgangen fra disse planene, utenom inngangsplanet, være vindu som er tilrettelagt for sikker rømning (4) I lave byggverk beregnet for virksomhet i risikoklasse 1, 2, 3 og 4 kan utgangen fra branncelle enten føre til sikkert sted, eller til rømningsvei som bare har én rømningsretning, forutsatt at hver branncelle har vinduer som er utformet og tilrettelagt for sikker rømning (5) Brannceller for et stort antall personer skal ha tilstrekkelig antall, og minst to utganger til rømningsvei (6) Fra brannceller som bare er beregnet for sporadisk personopphold kan utgang gå gjennom annen branncelle (7) Dør til rømningsvei skal prosjekteres og utføres slik at den sikrer rask rømning og slik at det ikke oppstår fare for oppstuving. Følgende skal minst være oppfylt a) Dør skal ha tilstrekkelig bredde og høyde, og den skal være lett å åpne uten bruk av nøkkel b) Dør skal slå ut i rømningsretningen. Dør til rømningsvei kan likevel slå mot rømningsretningen dersom det ikke er fare for oppstuving ved rømning IR IR RIBr-RAP desember 2014 / 00 Side 22 av 28

23 Premisser ivaretatt av RIBr Generelt må rømnings- og fluktveier dimensjoneres for 1,0 cm per person, med minimum 1,2 meter fri bredde. Generelt må dører ha minimum fri bredde 1,2 meter. På grunn av ønsket persontall er det nødvendig med bredder utover 1,2 meter per dør. Etter ønske fra bruker er det ønskelig at begge idrettshallene skal ha muligheten til å ha 800 personer i hver hall samtidig. Det vil ved slike spesielle anledninger heller ikke utelukkes at svømmehallen skal kunne ha normal bruk. Det er med bakgrunn i dette er det bestemt nødvendig fri bredde på rømningsveier til det fri. For å kunne ha ønsket persontall må bredder som angitt på brannskisser oppfylles. Persontallbegrensingen er da: Eksisterende idrettshall: Ny idrettshall: Eksisterende svømmehall: Total 800 personer 800 personer 300 personer 1900 Personer Ved bruk av hallene for 800 personer er det tatt utgangspunkt i at noen av disse kan oppholde seg i garderober. Personer i garderobeanlegg og kontor/sosiale rom er altså en del av persontallbegrensingen på 1900 personer. Persontallbegrensingen er bestemt ut fra tilgjengelig fri bredde på rømningsveier. Det er bruker som må kontrollere persontallet i bygningen når den er i bruk og nødvendige systemer/rutiner for å overholde persontallet må innføres. Rømningsdører kan være låst til vanlig, men må kunne åpnes med et grep og uten bruk av løs nøkkel. Dører fra idrettshallene må ha panikkbeslag iht. NS-EN 25:2008. Andre dører til rømningsvei må ha knappevrider. Dører skal generelt slå ut i rømningsretning. I plan 1 er det tilrettelagt for rømning begge veier gjennom dører i korridor. Avstand til nærmeste rømningsvei må være maksimalt 30 meter, målt i ganglinje RIBr-RAP desember 2014 / 00 Side 23 av 28

24 Rømningsvei Premisser for andre fags prosjektering Se sjekkliste RIBr-LIS-001: -14, for henvisning til premisser som er angitt i kapittel 3 i og verifikasjonsmetode (1) Rømningsvei skal på oversiktlig og lettfattelig måte føre til sikkert sted. Den skal ha tilstrekkelig bredde og høyde og være utført som egen branncelle tilrettelagt for rask og effektiv rømning (2) Der rømningsvei går over flere etasjer, skal trapp skilles fra den øvrige rømningsvei og andre brannceller, slik at trappens funksjon som sikker rømningsvei ivaretas i den fastlagte tilgjengelige rømningstid (3) Rømningsvei som inneholder to rømningsretninger, skal deles opp i hensiktsmessige enheter slik at røyk og branngasser ikke blokkerer begge rømningsretningene (4) Hovedatkomst til byggverk, eller del av byggverk, for større personantall skal være tilrettelagt for sikker rømning (5) Dør i rømningsvei skal prosjekteres og utføres slik at den sikrer rask rømning og slik at det ikke oppstår fare for oppstuving. Følgende skal minst være oppfylt a) Dør skal ha tilstrekkelig bredde og høyde, og den skal være lett å åpne uten bruk av nøkkel. b) Dør skal slå ut i rømningsretning. (6) Overbygget gård eller gate kan benyttes som rømningsvei dersom den er IR tilrettelagt for sikker rømning. Det skal i tillegg finnes alternativ rømningsvei utenom det overbygde arealet. Mindre brannceller som ligger på gårdsplanet, kan benytte det overbygde areal som rømningsvei fra begge utgangene, forutsatt at arealet er tilrettelagt for sikker rømning (7) Heis og rulletrapp kan ikke være del av fluktvei eller rømningsvei. Slike IR innretninger skal stoppe på en sikker måte ved brannalarm. Rullende fortau som er særlig tilrettelagt for sikker bruk kan være del av fluktvei eller rømningsvei Premisser ivaretatt av RIBr Fra ny idrettshall er det tilrettelagt for rømning direkte til det fri og via rømningskorridor (åpen over 2 plan) som forbinder ny idrettshall med eksisterende idrettshall. Ønskelig persontall fra oppdragsgiver er 800 personer per hall. Ved slik bruk i de to idrettshallene skal også svømmehallen være åpen, men her skal det kun være normal bruk og moderat persontall ved store arrangementer i idrettshallene. Fra rømningskorridor mellom idrettshallene er det trapp som leder til korridor med utgang til det fri i plan 1. Fra eksisterende hall er det også rømning via dører til det fri og eksisterende trapperom(tr1) som leder ut hovedinngangen. I plan 1 er det rømning via korridor med utgang direkte til det fri. Fra garderober er det også rømning via eksisterende trapp(tr1) som leder til det fri i plan 2. Korridor i plan 1 og 2 er skilt med røykskille med brannmotstand E30 per 30 meter korridor. Rømningsdører kan være låst til vanlig, men må kunne åpnes med et grep og uten bruk av løs nøkkel. Dører fra idrettshallene må ha panikkbeslag iht. NS-EN 25:2008. Andre dører til rømningsvei må ha knappevrider. Dører skal generelt slå ut i rømningsretning. I plan 1 er det tilrettelagt for rømning begge veier gjennom dører i korridor RIBr-RAP desember 2014 / 00 Side 24 av 28

25 Særskilt vurdering av eksisterende trapperom TR1 Det er to eksisterende trapperom i bygningen. Hovedtrappen som leder til det fri i plan 1 er utformet som et TR1 trapperom. Fra garderober er det tilgang på et trapperom som er skilt med branncellebegrensende konstruksjoner fra plan 2 med utgang i plan 2. Dette trapperommet oppgraderes med brannmotstand også i plan 1. Eksistrende forhold forbedres men beholdes som et TR1 trapperom. Det er krav til TR2 trapperom i bygningen, men fraviket ansees som eksisterende forhold som ikke påvirkes av tiltaket. Da ombyggingen ikke er betegnet som en hovedombygging er det akseptabelt at eksisterende forhold beholdes og vurderes som ok. Ombyggingen vil ikke gjøre eksisterende forhold verre Tilrettelegging for redning av husdyr Premisser for andre fags prosjektering Se sjekkliste RIBr-LIS-001: -15, for henvisning til premisser som er angitt i kapittel 3 i og verifikasjonsmetode Byggverk beregnet for husdyrhold skal være prosjektert og utført for rask og sikker redning av husdyr IR Tilrettelegging for manuell slokking Premisser for andre fags prosjektering Se sjekkliste RIBr-LIS-001: -16, for henvisning til premisser som er angitt i kapittel 3 i og verifikasjonsmetode (1) Byggverk skal være tilrettelagt for effektiv manuell slokking av brann (2) I eller på alle byggverk der brann kan oppstå, skal det være manuelt brannslokkeutstyr for effektiv slokkeinnsats i brannens startfase. Dette kommer i tillegg til et eventuelt automatisk brannslokkeanlegg (3) Brannslokkeutstyret skal være plassert slik at effektiv slokkeinnsats kan oppnås. For mindre byggverk med virksomhet i risikoklasse 1 kan utstyret være plassert i et nærliggende byggverk (4) Brannslokkeutstyret skal være tydelig merket, med mindre det bare er beregnet for personer i én bruksenhet og personene må forventes å være godt kjent med plasseringen RIBr-RAP desember 2014 / 00 Side 25 av 28

26 Premisser ivaretatt av RIBr Alle områder må dekkes av brannslanger og det må være maksimalt 25 meters ganglinje til nærmeste slokkeutstyr. Brannslanger må ikke plasseres i trapperom eller slik at de må trekkes gjennom dører med krav til selvlukker i brannsituasjonen. Avlåste arealer må ha eget slokkeutstyr. Det anbefales at tekniske rom har håndslukker tilpasset brannrisikoen i rommet og det bør tas hensyn til eventuelle følgeskader. Håndslukkere må tilfredsstille minst effektivitetsklasse 21A iht. NS-EN 3-7 (18). Slokkeutstyr skal merkes iht. standard merkesystem, se punkt 27 Fast inventar for detaljer. RIV og RIE må gjøre en grensesnittsavklaring i forhold til ledesystem og belysning av slokkeutstyr Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Premisser for andre fags prosjektering Se sjekkliste RIBr-LIS-001: -17, for henvisning til premisser som er angitt i kapittel 3 i og verifikasjonsmetode (1) Byggverk skal plasseres og utformes slik at rednings- og slokkemannskap, med nødvendig utstyr, har brukbar tilgjengelighet til og i byggverket for rednings- og slokkeinnsats (2) Byggverk skal tilrettelegges slik at en brann lett kan lokaliseres og bekjempes (3) Branntekniske installasjoner som har betydning for rednings- og slokkeinnsats skal være tydelig merket Premisser ivaretatt av RIBr Hele bygget må være dekket av nødetatenes samband. Minimum slokkevannkapasitet må være 50 l/s fordelt på minst to uttak, RIV må kontrollere dette. Det regnes ikke samtidig uttak av slokkevann og sprinkleranlegg. All vannforsyning må kunne benyttes uavhengig av årstid (plassert ift kjørbar, snøfri vei og ikke naturlige parkeringsplasser). Brannkum/hydrant må maks være mellom m fra inngang til hovedangrepsvei samt minimum 25 m fra fasade. Det må være tilstrekkelig antall brannkummer/hydranter slik at alle deler av bygget dekkes ved at avstand fra naturlig oppstillingsplass for brannbil er maksimalt 50 m fra slokkevannsuttak og at avstand fra oppstillingsplass til alle deler av fasaden er maksimalt 50 m. Det må være kjøreveier og oppstillingsplasser for brannvesenets biler. Brannvesenet må ha tilkomst til alle fasader for slokkearbeid. Brannvesenets atkomst frem til og rundt bygget verifiseres mot generelle retningslinjer for atkomstvei og oppstillingsplasser, jfr. Tabell RIBr-RAP desember 2014 / 00 Side 26 av 28