MØTEREFERAT/-PROTOKOLL

Transkript

1 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2016/4065 ELI103 Dato: MØTEREFERAT/-PROTOKOLL Utvalg/møte i: Møteleder/referent: Møtedato: 6. april 2016 Til stede: Nasjonalt utdanningsmøte medisin Inger Njølstad/Eilif J. Nilssen og Elin Holm Hilde Grimstad (NTNU), Tore Romundstad (NTNU), Ivar Skjåk Nordrum (NTNU), Halfdan Bigseth (student NTNU), Ingrid Os (UiO), Liv Bjøntegaard Finess (UiO), Jan Frich (UiO), Oda Lockert (student UiO), Arne Tjølsen (UiB), Ørjan Leren (UiB), Maria Paulsen (student UiB), Inger Njølstad (UiT), Torsten Risør (UiT), Eilif J. Nilssen (UiT), Håvar Marsteen (student UiT) og Elin Holm (UiT) Sak 1: Status for Nasjonal delprøve medisin v/ Jan Frich Prosjektgruppa for Nasjonal delprøve medisin har jobbet sammen i rundt et år. Det er laget en egen nettside for prosjektet ( og prosjektgruppa har nylig publisert en artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening ( ). Det arbeides med å få på plass personer til fagkomitéer som skal utarbeide oppgaver til delprøven. Alle fakultetene har fått brev der de bes om å oppnevne personer til fagkomitéene. Det planlegges et oppstartsseminar på Gardermoen den 18. mai 2016 der alle fagkomitéene vil bli invitert. NTNU har laget en skisse til et dataprogram/plattform som kan brukes til å lage en spørsmålsdatabase for delprøven. NTNU ønsker å utvikle dette programmet, og vil tilsette en person til å arbeide med dette. På dekanmøtet i desember ble det bestemt at NTNU skal ha ansvaret for en slik felles plattform. Prosjektgruppa har tidligere tenkt å ha en første gjennomføring av delprøven i november 2016 for de to kullene ved UiO og UiB som går ut høst 2016, og deretter en pilot ved alle fire læresteder våren Gruppa har imidlertid valgt å gå bort fra dette, og heller ha en første gjennomføring i november 2016 for alle kullene som går ut våren Dette for å teste eksamensformat og systemer for digital eksamen, slik at studentene er kjent med dette når de gjennomfører piloten våren Konklusjon: Nasjonalt utdanningsmøte medisin støtter en første gjennomkjøring i november 2016 og en pilot våren 2017 for avgangskullene ved alle fire læresteder. Det er viktig at fagkomiteene lager en felles beskrivelse av hva studentene skal testes i på delprøven, og at studentene er informert om dette i god tid i forkant. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

2 Sak 2: Status for liste over klinisk undersøkelsesteknikk v/ Knut Lundin Arbeidsgruppa som har jobbet med listen over klinisk undersøkelsesteknikk er inne i en god fase med god dialog. Gruppa har definert over 150 ulike undersøkelsesteknikker, men er imidlertid usikker på hva det endelige sluttproduktet skal være, og når det skal være ferdig. Konklusjon: Nasjonalt utdanningsmøte ønsker en liste over alle ferdighetene og kompetansenivå. Det er ønskelig at denne lista kan presenteres på dekanmøtet i juni. Hilde Grimstad er kontaktperson for arbeidsgruppa. Sak 3: Det nasjonale dekanmøtet i juni 2016 Nasjonalt utdanningsmøte medisin ønsker å ta opp følgende saker på dekanmøtet i juni: Spesialistutdanningen for leger Kvalitet i utdanningen Status for revisjonsarbeidet på medisinstudiet ved de fire universitetene Tverrprofesjonell samarbeidslæring Arbeidet med nasjonal delprøve, klinisk undersøkelsesteknikk og felles læringsutbyttebeskrivelser Sak 4: Innspill til stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning (vedlegg 1) Kunnskapsministeren har sendt ut en invitasjon til å komme med innspill til Stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning. Han lister opp fem faktorer for utdanningskvalitet, samt ti spørsmål han ønsker å få svar på. Dekan Arnfinn Sundsfjord ved UiT har bedt Nasjonalt utdanningsmøte medisin om å se nærmere på dette, og ønsker at temaet tas opp på det nasjonale dekanmøtet i juni. Inger Njølstad utformer en kort rapport, som særlig vektlegger pkt 7 gode eksempler. Rapporten sirkuleres før dekanmøtet for kommentarer. Sak 5: Kjønnsfordeling på medisinstudiet Ved UiB har det vært en diskusjon vedrørende kvoter/tilleggspoeng ved opptak på medisin for det underrepresenterte kjønn. UiB ønsker ikke at medisin i Bergen skal ha en egen kvoteordning/tilleggspoeng for dette det bør være lik praksis for opptak til alle medisinstudiene i Norge. Det er flere kvinnelige enn mannlige medisinstudenter i Norge. En noe skjev kjønnsfordeling er imidlertid ikke spesielt for medisinstudenter, men for studenter generelt. I følge tall fra DBH er det flere jenter enn gutter som tar høyere utdanning i Norge. Kjønnsfordelingen blant antall søkere versus kjønnsfordelingen blant de som kommer inn stemmer overens, så det er ikke nødvendigvis slik at det er flest jenter som kommer inn fordi de har de beste karakterene. Ved UiB har det blitt gjort en analyse av opptaket, der det ble konkludert med at kvoteordninger er en bedre ordning enn tilleggspoeng. Samordna Opptak har de programmene som trengs for å få til kvotering ved opptak. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

3 Ved UiO har det også vært en diskusjon vedrørende kjønnskvotering ved opptak til medisinstudiet. Psykologistudiet ved UiO skal starte med kvotering av det underrepresenterte kjønn, men medisinstudiet går for øyeblikket ikke med på dette. Konklusjon: Nasjonalt utdanningsmøte medisin kan ikke se at det finnes et sterkt argument for at den skjeve kjønnsfordelingen på medisin er et problem på nåværende tidspunkt. Det er ingen av fakultetene som ønsker kvotering av det underrepresenterte kjønn. Sak 6: NOKUT- evaluering og læringsutbyttebeskrivelser v/uit (vedlegg 3) NOKUTs rapport som kom i oktober 2015 viser at alle fakultetene har noe å gjøre, selv om Oslo og Bergen hadde gjort mest. Rapporten påpeker også at læringsutbyttebeskrivelsene innen medisinutdanningene i liten grad er i samsvar med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. I tillegg at utdanningene er for mye rettet mot profesjon og lite mot akademia. Vi må i alle fall arbeide fram felles overordna læringsutbyttebeskrivelser på grunn av arbeidet med de felles prosjektene som nasjonal delprøve. Det arbeidet en ble enige om å starte på minidekanmøtet i desember 2015 er ikke startet. Konklusjon: Prodekanene og helst utdanningslederne fra hvert sted møtes til et heldagsmøte før 1.juni for å gjøre dette. Det var også ønskelig å ha med en som er god på dette til å være sekretær. Sak 7: Ledelse og administrasjon av medisinstudiet v/uit UiT I Tromsø er en i ferd med å revurdere ledelse av medisinstudiet. En arbeidsgruppe er i gang med å se på dette. Vi har snakket lenge om Medical School, men dette omfatter også sykehuset, slik at dette passer ikke for oss i dag. Gruppa skal levere sitt forslag i løpet av våren, og iverksetting fra Noe av utfordringene er at vi har tre eierinstitutt, og dette passer ikke med universitetsstrukturen. Spørsmålet er hvor mye instituttene skal stå for og eie, og hvor mye skal legges i en sentral enhet på fakultetet. I dag har vi en del elementer i studiet som går på tvers av instituttene, f.eks. PROFKOM. Her blir det ofte diskusjoner om ansvar og økonomi. Det er ønskelig at Enhet for legeutdanningen, som vi kaller det, skal kunne disponere mer av både ressurser og penger. Det er også diskutert å ha utdanningsledere fra instituttene som bidrar og er instituttledernes forlengede arm inn for å effektivisere arbeidet. De må ha et mandat for å disponere ressurser på instituttene. NTNU I Trondheim er det gjort endringer fra sist høst med utdanningsleder i hel stilling og emneledere (=årsledere) i halv stilling som nå rulleres ut. Årslederne kan ha klinisk stilling i den andre halvdelen av sin stilling. Alle instituttene leverer en årsleder og en studiekonsulent på instituttet i opp til hel stilling. Denne gruppen personer, kalt Studieledergruppen, har månedlige møter. Utdanningsleder rår ikke over noe ressurser. Instituttene har nå fått to nestledere, en for utdanning UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3

4 og en for forskning. Dersom leveranser til studiet svikter, er det instituttene som må ordne opp, selv om en noen ganger blir bedt om å gjøre jobben for instituttet. Det normale ved NTNU er at studieprogram er forankret på fakultetet, mens det på samfunnsvitenskap og humaniora ligger studieprogrammene på institutt. Det er nå blitt slik at instituttene har fått mer ansvar og det blir et problem å holde oversikt over hvem som leverer hvor mye, og når det for eksempel skal leveres PBL-veiledere. Hovedoppgavene er forskning og undervisning, og det er vanskelig å organisere seg og ivareta begge deler samtidig i en linjeorganisasjon. Forskning er også fleksibelt og en bytter forskningsgrupper hele tiden. Vi klarer ikke å organisere oss bort fra at det er komplekst. Vi må bare konstatere at det er komplekst og at en er i ferd med å rydde ved at folk får et tydelig rolle med mandat og ansvar. Noe av dette er kulturelt, men det kommer til å endre seg over tid. UiO UiO etablerte utdanningsledere før de startet revisjonsprosessen. Det var et stort behov spesielt innen klinisk medisin. Det var ikke bestemt at det skulle være en er en full stilling, men det er en enerstilling der 50% skal jobbe med utdanninga. De skal være i ledergruppa ved instituttet. Det er nå 1½ ¾ år siden de ble tilsatt. I tillegg har de modulledere som fakultetet forholder seg til, men de må også forholde seg til instituttleder. Rollene er klargjort da en opplevde en viss separasjonstrang og egenrådighet ved instituttene. Har hatt stor nytte av utdanningslederne, men det har vært en tilpassing. Det er utdanningsledere også for helseadministrasjon og ernæring. Ved UiO var det et Programråd som bestemte mye. Det er nå utvidet for å få bedre representasjon (Programrådsleder (utdanningsleder), assisterende programrådsleder, 4 vitenskapelige, 2 studenter og 2 administrative). Dette er et formelt rådgivende organ. I tillegg møtes utdanningslederne, prosjektleder for Oslo 2014, ansvarlig for e-læring og studenter jevnlig ca. annenhver uke med diskusjon og rådgiving, men dette er foreløpig ikke formalisert. UiB Studieprogrammene bør være fakultetets ansvar, men det er noen studieprogram som bare er ved ett institutt. De store programmene som medisin er ved flere institutt. Medisinstudiet har organisert seg semestervis i og med at emnene går over ett semester. Det er dermed ca. 10 semesterledere. Instituttene har ansvar for hver sine semestre, selv om de ikke har ansvar for all undervisning i dette semesteret. Koordineringen av fagene i semestret har semesterutvalget. Hvert fag har sin brøk av undervisning i semesteret. En er nå i en fase der noen semestre er i drift, noen under planlegging og noen skal snart starte sin planlegging. Mye av ledelsen synes å fungere. Har valgt å ikke lage en stor administrasjon ved fakultet, men latt instituttene ha ansvaret. På toppen har en et Programutvalg (styre) som er et besluttende organ. Det består av semesterledere og studenter. To fra hvert institutt har stemmerett, men alle kan møte. Totalt er det 8 personer og programleder som er studiedekanen for medisin. Matrisen blir mellom fag og semester. En utfordring er at det blir ulikhet fra semester til semester i og med at det blir forskjellige løsninger. En annen utfordring er å få laget fagplaner som forteller hva et fag skal være gjennom studiet og i hver semester. Noen har vært flinke til å lage fagplaner, UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4

5 andre ikke, selv om dette er viktig for semesterstyret, og alle fag kan ikke være representert i semesterutvalget. Alle instituttene har en utdanningsansvarlig. De skal dekke alle studieprogrammene som instituttet er involvert i. Derfor er disse ikke på en systematisk måte med i programstyret. Dette er imidlertid under vurdering. Konklusjon Det hadde vært fint å kunne ha en samlet oversikt over organisasjonsstrukturen ved de ulike fakultetene når revisjonen er ferdig, slik at en har den tilgjengelig. Sak 8 Praksisprosjektet UHR (vedlegg 4) Rapporten fra UHR anbefaler at det legestudiet er ca. 23 uker ekstern praksis, både i primær- og spesialisthelstejenesten. Utfordringen er at det ønskelig med økt bruk av primærhelsetjenesten, men det er ingen penger som følger med. Konklusjon: Nasjonalt utdanningsmøte lager et felles notat om saken, som sendes til dekanene. Prodekan ved UiT skriver utkast til notat, og ber om innspill fra de andre prodekanene før det sendes til dekanene. Prodekanene kan ta sine studentrepresentanter med inn i arbeidet. Inger: foreslår at nasjonalt utd.møte lager et felles notat som sendes til dekanene. UiT skriver et notat, og ber om innspill fra de andre prodekanene og sender det så til dekanene når det er ferdig. Sak 9 Spesialistutdanningen status og universitetenes plass fremover v/ Hilde Grimstad, NTNU (vedlegg 5) Universitetene har nå ingen oppgaver i forslaget til den nye strukturen. Det er RHF-ene som har fått hovedansvaret sammen med Legeforeningen og Helsedirektoratet. Det anbefales at RHF-ene trekker universitetene inn. Regionsykehusene skal etablere regionale utdanningssentre. Det anbefales at det samarbeides med universitetene, men det er ikke pålagt. Legeforeningen skal fortsatt stå for kvalitetssikring av utdanningsstedene. Spesialitetskomiteene skal foreslå læringsmål for Helsedirektoratet. Universitetene har ikke oppnevnt folk i komiteene selv om mange av våre ansatte i doble stillinger er representert. Det er fortsatt mye som ikke er avklart, men dekanene ønsker at det skal være avtaler med institusjonene, ikke enkelte av våre ansatte. Det er ønske om at UiO utarbeider et forslag til overordnet avtale med RHF-ene. Når det er enighet om denne, ber vi rektorene om å ta denne videre til RHF-ene. Tilsvarende må gjøres ovenfor Legeforeningen. Det er til nå dekanene som har vært mest involvert og de har bedt om at saken bringes inn i for prodekanmøtet, sannsynligvis for at vi skal være mest mulig orientert og eventuelt komme med innspill. Det følger ingen penger med fra departementet. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 5

6 Saken bør komme opp på dekanmøtet. RHF-ene har i ulik grad har sendt saken over til regionsykehusene med eller uten penger. Regionsykehusene er nå i ferd med å etablere sine Regionale utdanningssentre (RUS). Universitetene har imidlertid plikt til å drive videre- og etterutdanning innenfor våre områder og det står videre at det skal finansieres spesielt. Det er altså ikke vi som skal finansiere det. Det normale er at det er oppdragsgiver som skal finansiere. Vi er imidlertid positive til å delta og vi kan dermed være med på å heve nivået. Dette er en sak som må opp på dekanmøtet. Sak 10: Avvikling av Nasjonal utveksling v/ Liv B. Finess, UiO (vedlegg 6) Til saken lå det oversikt over antall utvekslinger og begrunnelse for avvikling. Det er et fåtall studenter som benytter seg av ordningen. Utvekslingen skal være gjensidig, så det må være en student som ønsker utveksling andre veien. Utvekslingen krever mye ressurser som kunne vært benyttet bedre ved å benytte dette mot internasjonal utveksling som det er et stort press om at en skal ha tilbud på. De studieadministrative ønsker derfor at ordningen avvikles. Det er ingen andre tilbud om utveksling nasjonalt og studentene ønsker at tilbudet skal opprettholdes slik at studentene kan oppleve en annen undervisningskultur og dermed oppfattes som annen utveksling. For å minske administrasjon tilbød studenten at en kunne bruke MFU-ene. Konklusjon Ordningen med nasjonal utveksling legges ned i nåværende form. Studentene inviteres til å komme med forslag på nytt når alle studieplanene er ferdig revidert. Sak 11: NTNUs sommerskole i global helse status og deltakelse fra andre medisinske fakultet fremover v/ntnu NTNU har en sommerskole i Nepal i global helse på to uker, august, som er beregnet på 5.års studenter. I år ble det åpnet for at studenter fra de andre universitetene kunne søke, og etter at noen trakk seg, får nå alle tilbud. Det er fire fra Bergen, og to fra hvert av de andre stedene. De er nå i dialog med Yale om at de også kan få noen plasser. På sikt kan det være aktuelt at hvert universitet får sine kvoter og at de også må betale. I dag er kursavgiften 400 USD, og NTNU har betalt dette i år. I tillegg kommer reise og opphold. Det er også ønskelig at en skal gi studiepoeng for dette. Etter erfaringa med gjennomføring av kurset nå i august vil det bli vurdert hvordan det skal organiseres videre. Dette tas opp på neste utdanningsmøte til høsten. I forlengelse av denne diskusjonen kom det opp at det burde etableres et felles nettsted for å legge ut slik informasjon. Hilde Grimstad sender ut nettadresse til spesialistutdanninga som tas med i dette referatet. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 6

7 Sak 12: Konferansen «Promoting Excellence in Medical Education» i Alta 1. juni 2016 (vedlegg 7) Programmet var sendt ut med sakspapirene. Hvert studiested får 10 plasser i tillegg til dekaner og prodekaner. Målgruppen for seminaret er utdanningsledere. Invitasjon med nettadresser er også sendt ut. Sak 13: Sekretariat for det nasjonale dekanmøtet og tilhørende formøtet NTNU tar over stafettpinnen (NTNU og UiT) Den formelle overgangen gjøres av dekanmøtet og skiftet er fra 1.8. Sak 14: Nytt fra fakultetene Bergen Studieplanen: Er nå på slutten av første studieår og 2.året er stort sett ferdig planlagt. Studentene skal ha 2 dagers praksis i sykehusene og skal tilbake til de samme avdelingene senere i studiet. Dette har vært en positiv opplevelse både for studentene og sykehusene. Ordningen fikk også en del publisitet i lokalavisene. Helsecampus. Det kommer nytt bygg mellom Haukeland og Odontologibygget. I tillegg overlege Danielsens hus pluss et fjerde nybygg som til sammen skal romme en rekke helsevitenskapelige aktiviteter sammen med høyskolen, Bergen kommune, Haukeland universitetssykehus og eventuelle andre. Øker samarbeidet med høgskolen selv om det foreløpig ikke blir noen sammenslåing. Dette gjelder først og fremst masterutdanningene i og med at en har mange beslektede og overlappende tilbud i dag. Skal også samarbeide med teamundervisning og simulatorundervisning. Byggestart for ferdighetssenter. Dette er en ombygging og blir nabo til biblioteket og ha felles undervisningsrom med dette. Med har sammen med Mat.nat har gått over til ny læringsplattform fra og med vårsemesteret. Det er Canvas. De andre fakultetene går over til høsten. Univ i København gjør det samme fra høsten. Oslo 2014-planen går som planlagt. Våren 2016 går modul 6. Full drift fra og med høsten 2017 og første kull ferdig våren Det har vært et kjempearbeid med utarbeidelse av læringsutbyttebeskrivelser. Alle eksamenene fra våren 2016 er digitale bortsett fra to. Dette er på grunn av mangelfulle tegne og statistikkfunksjoner. Hadde tidligere en egen Oslo-modell av OSCE som en har gått bort fra på grunn av klageadgang. Det var en kombinasjon av OSCE og ferdighetstesting. Nå har en ren OSCE i 4 semestre. Har jobbet mye med eksamensformer og kvalitet. Har et tett samarbeid med UVfakultetets Semo-senter. Disse foretar psykometriske analyser og det har vært en suksess. Elektive emner plasseres i 4.uke og starter i Mentorordning pilot høsten 2016 Ultralydmodul skal gå gjennom hele studiet. Finansiering ordnet. Jobber nå med å skaffe utstyr. Usikkert om det blir i UiO eller OUS lokaler. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 7

8 Jobber med nye opptakskrav. En gruppe har jobbet med dette ca. ett år. Vurderer bl.a. en kognitiv ferdighetstest og miniintervju. Har diskutert mye lyd og bildeopptak av undervisningen. Har lagt fysisk til rette for dette i undervisningsrom, men lærerne bruker det i liten grad. Har også en avklaring på gang vedr. studenters bruk av lyd/bilde opptak. NTNU Jobber nå med fusjon med tre høgskoler. Det jobbes både med instituttstruktur og administrativ organisering. Fusjonen har medført at fakultetet har fått en økning fra 2 til 6000 studenter og 10 til 30 studieprogram og 89 videreutdanninger. Får nytt bygg for helseutdanningene. Dekanstillingen lyst ut og skal tiltre NTNU arrangerer læringsfestivalen er blitt en nasjonal arena for å diskutere nye undervisningsformer med vekt på teknologi. Jobber med en SFU Jobber med innovasjon innen toppundervisning. Har lyst ut en PhD innen helsefaglig utdanning. Ønsker å jobbe mer strukturert med utdanningsforskning. Har etablert et læringssenter, men har strevd med å få tilsatt en leder. Har etter en lang vurdering vedtatt Blackboard som nytt e-læringssystem. Har fått 15 nye studieplasser i medisin fra høsten Vurderer om den kliniske undervisningen skal gis på sykehusene utenfor St.Olav og eventuelt i primærhelsetjenesten, primært i Nord-Trøndelag. Hadde en vellykke OSCE-pilot Jobber nå med utvekslingssemesteret 4.studieår. Grønne tråder gjennom studiet: 1) helsefremmende forebyggende medisin 2) profesjon, kommunikasjon og legerollen og 3) Kunnskapshandtering og vitenskapelighet. Ser på PBL-modellen som har sklidd bort og blitt avanserte kollokvier. Uketjeneste / klinisk undervisning behov for tydeliggjøring. Har fått gjennomslag for at forskningsmidlene som forvaltes av samarbeidsorganet også kan benyttes til utdanningsforskning som er praksis/ klinikknær. Tromsø Snart ferdig med 4.året i ny studieplan. I 5.året er det gjort endringer med 4 uker med desentralisert psykiatripraksis. Hadde en pilot med 10 studenter sist høst og kjører fullskala høsten Ny plan for 6.året. 12 studenter skal få hele 5. og 6.året i Finnmark med Hammerfest som base, men med Alta og Karasjok som undervisningssteder i tillegg. Har i dag 25 studenter som får all sin undervisning i Bodø de to siste studieår. I undervisningen for de som går i Finnmark vil det bli lagt noe mer vekt på kulturforståelse og akuttmedisin. Jobber med mer tverrprofesjonell utdanning. Har involvert oss i en universitets fastlegepraksis på campus. Det er samskipnaden som bygger et nytt idrettsbygg for studenter og der vil det bli etablert 5 kommunale legepraksiser med universitetstilknytning som studentene kan få praksis hos. Kommunen vil også snart etablere et helsehus like i nærheten der vi vil komme inn med undervisningsrom. UiT har fusjonert med høyskolene i Harstad og Narvik. Har tidligere fusjonert med høyskolene i Tromsø og Finnmark. Har nå sykepleierutdanning på alle fire stedene i tillegg til desentralisert. Starter opp med studie i ernæring til høsten. Utvidelse av MH-bygget pågår nå og skal være ferdig i UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 8

9 UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 9

10 Sak 15: Tidspunkt for neste møte En gang i oktober, men må ikke komme i konflikt med nasjonal skikkethetskonferanse i Bergen 25. og 26. oktober. NTNU finner tidspunkt. Eventuelt: Nasjonalt samarbeidsutvalg for studenter Studentrepresentantene hadde sitt første møte i samarbeidsutvalget den 5. april. De var alle positiv til å ha en slik møtearena, og ønsker å fortsette med dette. Mandat for Nasjonalt samarbeidsutvalg for medisinstudenter Studentrepresentant Maria Paulsen la fram utkast til mandat. Møtet kom med en del innspill som vil bli innarbeidet i mandatet. SFU-søknad NTNU jobber nå med en SFU-søknad. Har tatt utgangspunkt i medisinstudiet. Etablert med sju arbeidspakker etter det en nå jobber med i medisinstudiet. Vi ha ulike råd for disse, men ønsker også et nasjonalt råd for det hele. Ønsker derfor å invitere de andre fakultetene inn i rådet. Kan en eller flere av dere være interessert i å bidra? Hvis det bli aktuelt med noen av arbeidspakkene, kan noen være interessert i å samarbeide om disse? Dette er en invitasjon til å være med. Invitasjonen kan sendes skriftlig, noe de andre ønsket. Oslo jobber med minst en søknad der medisin er involvert. Bergen jobber med en søknad innen internasjonal helse. Tromsø jobber med en søknad som blir en oppfølging fra den forrige tverrprofesjonell samarbeidslæring. Elin Holm rådgiver elin.holm@uit.no UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 10