NR Ny veteran markering SIDE 8 Solen, snøen og Marit SIDE 10 Den fremtidige veteran SIDE 6

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NR 6-2010. Ny veteran markering SIDE 8 Solen, snøen og Marit SIDE 10 Den fremtidige veteran SIDE 6"

Transkript

1 Sjekk NR posten Ny veteran markering SIDE 8 Solen, snøen og Marit SIDE 10 Den fremtidige veteran SIDE 6 Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner NVIO

2 :innhold: Den fremtidige veteran Side 6 Aktuelt Leder...4 Aktuelt hjemme: Pårørendearbeidet i NVIO...5 Portrett: Den fremtidige veteran Aktuelt hjemme: Ny veteranmarkering Portrett: Solen, snøen og Marit Kommentar: Noe egner seg ikke på forsiden i VG...13 Portrett: Den ensomme historikeren Aktuelt ute: World Veterans Federation s 7. internasjonale konferanse Tilbakeblikk: Fra IFOR og SFOR til EUFOR Aktuelt ute: Bosnia mellom Dayton og EU...20 Aktuelt hjemme: Enklere for veteraner å søke om kompensasjon...21 Aktuelt hjemme: 186 har søkt om kompensasjon...21 Aktuelt hjemme: Julesherry...22 GS har ordet...23 Aktuelt hjemme: Reunionparty for libanonveteraner i Lommedalen...24 Aktuelt hjemme: NVMC offisielt godkjent som MC-klubb...25 Aktuelt hjemme: Forbundsstyremøte på Voss...26 Lokalforeningene RØROS: Foredrag med Heidi Brudal...27 AUSTAGDER: 10- års jubileum...28 HEDMARK: I god fremgang...29 SUNNMØRE: Julebord på Sunnmøre...29 SALTEN OG OMEGN: Kjempesuksess med FN-marsj...30 MOSJØEN: Blåtur med krutt...31 BERGEN: NVIO på Torgallmenningen/FN-marsjen Kontakt med leserne Rett til å drepe...32 Vellykket veterantur til Libanon...33 Fra Stalingrad til Serbia Nye bøker/medlemsservice NR Sjekk posten Veteran markering SIDE 8 Pårørendearbeidet i NVIO SIDE 5 Den fremtidige veteran SIDE 6 Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner NVIO Nr ISSN: Ansvarlig utgiver: NVIO v/presidenten Postboks 1635, Vika 0119 Oslo Ansvarlig redaktør: Informasjonssjef Kristin Bjerkli Tlf.: e-post: Neste nummer av Sjekkposten (nr ) kommer ut i februar med deadline 3. februar Ettertrykk tillatt ved kildeangivelse Mediainformasjon: Opplag: Lay Out: Høegh as Ansvarlig for produksjon og annonser: Høegh as Annonsesalg: Niels Høegh, tlf: , e-post: Trykk: Norby Grafisk as Redaktør Jeg håper dette nummerets artikler og temaer inviterer til mye god romjulslesing. Vi har bl.a. lagt opp til flere interessante portretter. Først følger vi på ny vår fremtidige veteran Janne Eikeli fra Sjekkposten nr , som nå har tjenestegjort en stund i sin kontingent i Afghanistan. Hvordan opplevelsene kontra forventningene har vært kan du lese om på s. 6. På side 10 kan du lese om Marit Rye Ramberg, og hvordan det var å være kvinnelig offiser under Tsjad bidraget. Josef Martinsen er ute med ny bok. Om denne og om hans arbeid i, og situasjonen i Kosovo kan du lese om på s juli 2010 samlet veteraner og pårørende seg til stille markering foran Stortinget for å protestere på forskjellsbehandlingen av skadde veteraner. Forsvarspolitisk talsmann AP, Sverre Myrlie lovet under den markeringen at regjeringen ville se på veteranloven på nytt. Da Forsvarsbudsjettet ble lagt frem i oktober viste det seg at ord ikke ble fulgt opp med handling. 5. november ble det protestert på nytt. Les om denne på s. 8. Vi nærmer oss NVIO jubileumsår i 2011, og i den forbindelse er forbundets historie ført i pennen av æresmedlem Vigar Aabrekk. Frem til 31. desember er det mulig å forhåndsbestille boken til en meget gunstig pris (se vedlagte DM). Så pass på og benytt muligheten nå! NVIO PÅ FACEBOOK, NYTT PÅ WEBSIDEN Har du ikke besøkt forbundets facebook side ennå? Søk på NVIO i søkerfeltet etter at du har logget deg inn så finner du vår facebook side. Der finner du linker til aktuelle nyheter, kommentarer, og små og store nyheter fra NVIO m.m. Vi oppfordrer våre medlemmer til å aktivt følge oss på facebook, og tipse andre om NVIOs side slik at vi kan nå frem til flere veteraner og deres pårørende. Her er linken til facebooksiden vår: Minner også om de tre nye link knappene på NVIOs hjemmesider; en til NVIOs facebook side, en til hjemmesiden til Forsvarets Veteransenter og en til Støtt våre soldater. Sist nevnte kommer straks opp med egne hjemmesider i tillegg til facebooksiden. Følg også med på menyvalget Medlemsfordeler på NVIOs hjemmesider. Etter hvert som flere medlemsfordels avtaler signeres og trår i kraft legges de fortløpende ut her. Nå står julen for døren, og jeg ønsker alle får en fin og fredfylt jul, hvor hen den måtte feires. Kameratstøtte.no Velkommen til nettjenesten Kameratstøtte.no Mange opplever utenlandstjenesten som en positiv erfaring, men for noen kan tjenesten føre til ulike problemer senere i livet. Snakk om dine opplevelser med en likemann. Gå inn på eller ring vår landsdekkende Kameratstøttetelefon:

3 :aktuelt: hjemme Leder Mot årsskiftet Regjeringen bevilget 19. november 2010, 100 millioner kroner ekstra til veteraner med psykiske belastningsskader. Dette er penger som skal brukes innen 31. desember d.a. Jeg har tidligere gitt uttrykk for glede over denne tilleggsbevilgningen til kompensasjonsordningen, slik at det nå kan settes fortgang i utbetalingene til dem som allerede er tilkjent kompensasjon. Raskere saksbehandling skal nå følges opp med like rask utbetaling. For NVIO er det fortsatt en sentral målsetting at alle veteraner får synlig anerkjennelse for den tjenesten de har utført, og at de skal være sikret å bli skikkelig ivaretatt helsemessig, økonomisk og sosialt, dersom de får fysiske eller psykiske skader etter deltakelse i internasjonale operasjoner, uavhengig av skadetype, skadeårsak eller skadetidspunkt. Derfor fortsetter NVIO sitt arbeid for lik erstatning for lik skade før og etter 1. januar 2010, uten tidsbegrensning. Enkelte har hevdet at NVIO urettmessig prøver å ta æren for noe andre har gjort i denne sak. Dette er det reneste tøv. NVIO har arbeidet for å bedre veteranenes kår og ivareta veteranenes rettigheter gjennom 50 år, med økende kraft de siste årene. Og dette vil vi fortsette med! Jeg tror året 2010 vil bli husket som et mellomår, som har vært preget av iverksetting av kompensasjonsordningen og arbeid med handlingsplanen. Vi har i 2010 sett en markant politisk oppmerksomhet om veteransaken, og en kraftig endring i offentlig opinions støtte til norske soldater i internasjonale operasjoner. Dette er svært positivt og gledelig. Videre vil 2010 bli husket for et meget vellykket Kongojubileum, med et omfattende program og god tid til mimring. Det samme kan sies om de mange gjensynstreff som er gjennomført. Flere og flere lokalforeninger etablerer kameratstøttegrupper. Elevtallet til kameratstøttekursene er gode, så dette lover godt for fremtiden. Flere og flere lokalforeninger etablerer kameratstøttegrupper. Elevtallet til kameratstøttekursene er gode, så dette lover godt for fremtiden. Stiftelsen Veteranhjelp har vist seg fortsatt å ha livets rett. Mange veteraner og enkelte pårørende har blitt gitt øyeblikkelig økonomisk hjelp. Det er også svært gledelig at enkelte veteraner har gitt relativt store pengegaver til Stiftelsen Veteranhjelp. Stiftelsen kan bare fungere ved at DU gir ditt bidrag. Mottoet må være; Veteraner hjelper veteraner. Kommende år vil vi fortsette å satse på medlemspleie, medlemsverving, kameratstøtte, pårørendearbeid, og et sted å være. Gamle gode veteranprioriteringer. I tillegg til dette må vi også prioritere informasjon med vekt på det offentlige rom. Her har vi et stort forbedringspotensiale. To store arrangementer vil også bli gjennomført neste år. NVIOs ledersamling og markering av NVIOs 50 års jubileum, og World Veterans Federation (WVF) sin kvinnekonferanse. Dette er arrangementer som vil være med på å løfte forbundet. Som dere skjønner er ikke NVIO en båt som er fortøyd ved kai, men en båt på full fart fremover. Jeg håper den gode dialogen med politisk og militær ledelse vil fortsette til beste for veteransaken. Dette fortjener både veteranene og deres pårørende. Jeg vil også takke alle medlemmer, forbundsstyret, sekretariat og samarbeidende organisasjoner for all innsats og støtte i Jeg ønsker alle en riktig god og velfortjent jule- og nyttårshøytid. Jeg håper og tror 2011 blir et meget godt veteranår. Pårørendearbeidet i NVIO AV ROALD SØLVIK KORT HISTORIE I mars 2009 etablerte NVIO en arbeidsgruppe, som på bakgrunn av et mandat fra NVIO skulle utrede hvordan forbundet best kunne organisere et godt tilbud for pårørende til veteraner fra utenlandsoperasjoner. Deltakerne i gruppen, som selv er pårørende til veteraner, skulle først kartlegge de pårørendes behov. At veteranenes pårørende satt inne med svært ulike erfaringer, visste vi på forhånd. Dette ville medføre at ønsker og behov også ville være over et vidt spekter. Et seminar om pårørende i Bergen samme høst bidrog også til å tydeliggjøre og utdype temaet: Hva er de pårørendes behov og hvordan imøtekomme dem. NVIO mottok gruppens anbefaling den For oss var dette et viktig delmål i prosessen fram mot det endelige målet. ( Vi har diskutert pårørendebegrepet, og forsøkt å finne et godt alternativ, fordi mange forbinder pårørende med negative situasjoner, som feks ulykker og død, uten at vi har trukket noen konklusjon.) GODKJENNING FRA LANDSMØTE Med en liten justering i forbundets vedtekter ble anbefalingen godkjent på landsmøtet april 2010 i Alta. Et nytt delmål var oppnådd, og det var dermed klart for veien videre. Etter å ha vurdert tre ulike modeller for organisering, valgte vi den modellen som ville være enklest å gjennomføre, ville medføre minst ekstra ressursbruk, og med en sterk lokal tilknytning. Anbefalingen er sendt ut til alle lokallagene i NVIO. I korte trekk går anbefalingen ut på følgende: Pårørende og pårørendearbeidet inkluderes i NVIOs daglige arbeid lokalt og sentralt. Dette for å kunne nyte godt av NVIOs erfaringer gjennom sitt mangeårige virke som landets største organisasjon for veteraner fra internasjonal tjeneste. I arbeidet med å koordinere tiltakene for veteraner og pårørende best mulig, både lokalt og sentralt, vil dette være formålstjenlig. Det er etter arbeidsgruppens syn essensielt at de pårørende og soldaten/veteranen sees på som en enhet/helhet, slik at aktiviteter og tilbud tilrettelegges og inkluderer de pårørende. Det er spesielt viktig at dette skjer tidligst mulig etter tjenesten, slik at det får størst mulig forebyggende virkning. Arbeidsgruppen vil spesielt fremheve betydningen av dette i forhold til soldatens/veteranens barn. Arbeidsgruppen vil presisere at langt de fleste veteraner/soldater og deres pårørende opplever at tjeneste i internasjonale operasjoner er positivt. Det bør fokuseres på å få med mange flere av de veteranene som har positive opplevelser/erfaringer som medlemmer i NVIO i fremtiden. ORGANISERING Rent praktisk har vi planlagt å knytte pårørendearbeidet opp mot lokallagenes kameratstøttearbeid,, men med egne pårørendekontakter, som svarer på henvendelser. Pårørendetjenesten vil få en liten styringsgruppe som koordinerer dette arbeidet. Vi har et mål om at NVIO i første halvdel av 2011 etablerer nettjeneste for pårørende til soldater og veteraner under nettsiden. Dette avhenger av at får penger til å drive videre, noe som ennå ikke er avklart. Å knytte pårørendearbeidet opp mot Kameratstøttenetttjenesten vil ikke kreve de helt store økonomiske utlegg. I tillegg vil dette medføre flere brukere og bedre utnytting av tjenesten totalt. Informasjon om dette tilbudet må innarbeides i alle NVIOs informasjonskanaler. Det er også tanker om en form for telefontjeneste. NVIOs pårørendearbeid må først og fremst ha fokus på pårørende/familier til veteranene, men her må det være et nært samarbeid med avdelingene som har ansvaret for soldatene og deres pårørende/familier mens de er i tjeneste. Det er viktig at alle vet og kjenner til hva og hvilke tiltak den enkelte har krav på /rett til, og hva en får og ikke minst hvor/hvordan en får det. LOKALLAGENE. NVIO oppfordre alle lokallag i forbundet til snarest å inkludere pårørende/familier i sitt arbeid dvs at de tilrettelegger slik at veteraner og familier kan delta på en del aktiviteter sammen, også egne aktiviteter for pårørende og noe spesielt tilrettelagt for barn. Muligheten må legges til rette for å etablere lokale nettverk for pårørende/familier til soldater/veteraner. Innenfor nettverkene stiller en opp for hverandre, både i praktiske sammenhenger og sosialt. Erfaringer pårørende til veteraner har kan være til /uvurderlig hjelp og støtte for pårørende til nye soldater. Ikke minst vil dette kunne være til uvurderlig hjelp i kriser. Noen få lokallag har allerede kommet godt i gang, men de som er i startgropa bør finne fram til en person(er) (pårørendekontakt/familiekontakt) som kan forestå/legge til rette pårørendearbeidet i lokallaget. For at de skal få faglig påfyll og utveksle ideer til tiltak i eget lag, vil det bli arrangert kurs/samlinger for lokallagenes pårørendekontakter/familiekontakter i regi av NVIO hvert år på Bæreia. Samlingene blir holdt etter behov. NVIO vil arrangere det første kurset for lokallagenes familiekontakter/ pårørendekontakter april, og det neste planlegges november Så får vi håpe at alle gode krefter arbeider sammen for å nå målet om et organisert pårørendearbeid i NVIO. 4 5

4 :portrett Sagaen om Janne Den fremtidige veteran Del 2. Janne Ekeli ble intervjuet i Sjekkposten nr , før hun dro ut i internasjonale operasjoner for første gang. Denne gangen skal vi møte henne i Afghanistan for å høre hvordan hun har opplevd møtet med landet, både kulturen og stedet. Og ikke minst hvordan hun har hatt det i det nasjonale støttelementet i Masar E Sharif som kryptooffiser. AV OLA TOMTER, OG ROGER HELMERS Hvordan har opplevelsen vært kontra forventningene? -Ettersom jeg ikke visste hva jeg skulle forvente er det vanskelig å sammenligne opplevelsen med forventningene. Tankene mine rundt intops dreide seg mye rundt hva som ventet meg jobbmessig og hvordan jeg ville oppleve kulturen og landet. Ut fra mine opplevelser kan jeg si at afghanerne fremstår som et rolig folkeslag hvor Inshâ llâh (Guds vilje, red anm) styrer mye av bedriften. Etter noen turer i Kabul har jeg sett fattigdom de fleste bare forholder seg til gjennom TV. Det er likevel vanskelig for meg å se dette gjennom et pansret bilvindu samtidig som jeg er ment å føle det på kroppen. Akkurat som om det ikke når helt inn eller at jeg forstår med hele meg omfanget av tilstanden til dette landet. Hvilke utfordringer har du i jobben her nede? Ut fra oppsettingsperioden fikk jeg ikke noe klart bilde av hvordan dagene mine ville bli her nede. Da vi ankom teateret så jeg at: En: Her var det behov for opprydding To: Ansvaret var skremmende stort Tre: Jeg kom til å sitte igjen med langt mer kunnskap etter kontingenten enn det jeg hadde før. Jeg trives med ansvaret nå som jeg har hodet over vannet og bedre oversikt over hva jobben min egentlig er. I tillegg til primærjobb skal man rekke over både tårnvakter hos tyskerne og leirvakt hos oss selv, hvilket kan få konsekvenser for primæroppgavene. Så det er nok å gjøre. Hva synes du om samholdet og stemningen her? --Etter at vi kom ned hit føler jeg at samholdet har blitt bedre. Jeg regner med det skyldes naturlige årsaker. Vi ser hverandre hele tiden og jobber mot et felles mål. Det er vanskelig å ta seg en pause fra det sosiale når ens eget rom er tynne teltvegger. For min del er det noe som fungerer i 6 måneder men kanskje ikke særlig mye lenger. Vi skal løse oppdragene på best mulig måte, og det avhenger av at hver enkelt bidrar best mulig i sin fagkategori. Flertallet gir det de har, skjønt det finnes folk som er mer opptatt av å få enn å gi noe. Hvor dette ikke akkurat er en personlig hjertesak for den enkelte. Alt i alt synes jeg vi er en bra gjeng med mye humor og interne vitser. Noen ting utfordrer selvsagt stemningen. Jeg synes fokuset vi har på et høyere nivå fra Norge er feil. Det å fokusere på uniformer og spraylakkere over merking av kjøretøy gir et smålig utrykk. Det gjør noe med oss på gulvet når fokuset rettes dit hen. Da kan det være lett å glemme hvorfor vi egentlig er her. Den ellers så friske østfoldjenta ble sykemeldt midt i perioden. Hva kom det av? Etter en tid i operasjonsområdet fikk jeg smerter i høyrebeinet som kom og gikk et par perioder. En dag ble det så plagsomt at jeg hadde problemer med å sove. Det komiske er at neste dag var smertene borte, men det var også bevegeligheten i fotbladet. Da jeg egentlig skulle på leave ble jeg isteden sykemeldt, og under leaven ble jeg sittende fast i helsemølla hjemme. Jeg har fått prøve MR, røntgen, elektroanalyse og måling av muskelaktivitet med nåler for å finne årsaken til denne såkalte droppfoten. Mange telefonsamtaler og dager etter fikk jeg endelig reise ut igjen. Det høres kanskje pinglete ut, men å gå på underlag av store grussteiner hver dag, mange ganger om dagen, belaster beinet feil. Samtidig som forsvarets skotøy ikke holder mål. Nå er det imidlertid en sti på vei, slik at andre kan slippe disse plagene. Gode innleggssåler hadde ikke vært noen ulempe. I januar 2011 er det slutt. Da blir støtteelementet avløst. Hva er fokuset ditt nå mot slutten? -Prøver nå å holde fokus på rett plass frem mot redeployering (hjemreisen for denne kontingenten av styrkebidraget, red anm). Det er ikke over før pussen er ferdig, som de sier. HOTO (Hand over/ take over, red anm) er så godt som ferdig planlagt. Jeg drar på leave to uker i desember, og når jeg kommer tilbake er neste gruppe rett rundt hjørnet. Målet er å levere fra seg butikken i best mulig stand slik at vi kan drive operasjoner på en ryddig og oversiktlig måte. Det skal i alle fall ikke stå på orden og struktur her i containeren! Ellers ser jeg selvsagt frem til å kunne dra på meg OnePiece`n og slenge meg ned på sofaen for å se en film og slippe å gå 200 meter for å gå på do sammen med to andre. Forrige gang fortalte vi om Janne sin blomstrende musikkarriere. Den har hun holdt ved like, godt støttet av velferdsoffiseren i leiren og en gjeng musikere. Fortell om kontingentbandet TICS! -Vi hadde i utgangspunktet store ambisjoner, og med Ola God Stemning (velferdsoffiseren,red anm) blir de ikke akkurat mindre. Men på tross av ambisjoner har vi kun hatt èn konsert sammen. Leaveavvikling og oppdrag gjør det vanskelig å få til mange gode øvinger. Men i midten av desember er vi klare for en hektisk innspurt med øvinger før vi satser på en bra konsert i julen. TICS består av èn trommis, èn bassist, to gitarister og meg. Jeg er fornøyd med at vi har fått satt i stand musikkteltet såpass godt, og håper de kommende kontingenter klarer å ta vare på det. Hva gjør Janne Ekeli når hun kommer tilbake til Norge? Janne Ekeli i Norge skal først ha seg en lang periode med rekreasjonsdager og ferie. Etter det blir det å finne sin plass i ny struktur hos luftvernartilleribataljonen på Ørland etter kuttene i omstillingen som pågår hjemme. Jeg ser frem til å bruke de opplevelsene og erfaringene jeg har gjort meg her nede. Kulden blir en utfordring og jeg kunne mer enn gjerne tenke meg tilnærmet afghansk klima i en lengre periode. Å komme hjem til sin egen leilighet blir både rart og godt ettersom jeg ikke har vært på Brekstad siden mai. Men jeg vet gitaren, pianoet og Mac en står og venter, så det skal nok bli et gledelig gjensyn. Gleder meg selvsagt også til å se gamle kollegaer og venner, avslutter hun. Janne har tross sykdom, funnet seg godt til rette i Afghanistan. Og hun har uten tvil lært mye terminologi som brukes blant kvinner og menn i internasjonale operasjoner. Neste gang vi treffer henne er hun hjemme i Østfold. Da skal vi la henne reflektere over det å ha blitt veteran, om deltagelsen i Afghanistan, om musikkplanene og om hva hun har lært. Her viser et av ofrene for krigen i Afghanistan frem skadene for Janne i forbindelse med et oppdrag hun var ute på 6 7

5 :aktuelt: hjemme :aktuelt: hjemme Ny veteranmarkering 5. Juli 2010 samlet 172 veteraner og pårørende seg til stille markering foran Stortinget for å protestere mot forskjellsbehandlingen av veteraner skadd før og etter 1. januar Forsvarspolitisk talsmann AP, Myrlie lovet under den markeringen at regjeringen skulle se på veteranloven på nytt, og skuffelsen var stor da Forsvarsbudsjettet som ble lagt frem i oktober viste at ord ikke blir fulgt opp med handling. 5. november 2010 møtte 200 veteraner og pårørende på nytt opp foran Stortinget for å kreve sin rett. AV KRISTIN BJERKLI PÅ nytt sto veteraner fra Afghanistan, Gulfen, Balkan, Libanon og Gaza, og fra alle veteranorganisasjonene; NVIO, SIOPS, og Warfog side om side. Også deres pårørende møtte opp på ny. Denne gangen var også en rekke forsvarsrelaterte organisasjoner og arbeidstakerorganisasjoner invitert med, og BFO, NOF, NTL, Pårørendegruppa for FN- og NATO veteraner, stilte alle med sine representanter. Alle samlet om en felles sak; en rettferdig og lik behandling av alle skadde veteraner (både fysiske og psykiske), ved skade påført under tjeneste, uavhengig av tjenestetidspunkt. VETERAN-ALLIANSEN Initiativtaker Jan William Steen startet protestaksjonen med å minnet de oppmøtte om at det den 7. november er forsvarets minnedag, og oppfordre de møtte til 1 min. stillhet for alle falne veteraner, før han holdt sin appell. I anledning markeringen hadde Steen fått laget en T - skjorte som enkelt oppsummerer hva hele demonstrasjonen dreier seg om; "Alle skal med - 65 G". -Alle skal med sier regjeringen. Det må også gjelde veteraner. Slik det er nå vil den som skades i samme operasjon/angrep før midnatt ha krav på maks 35G (2,6 mill), mens den som skades etter midnatt vil ha krav på inntil 65G (4,8 mill) i erstatning for samme skade i samme hendelse. Dette er urettferdig. De som tjenestegjorde før 1978 har ikke noen egen erstatningsordning, og må søke yrkesskadeerstatning, men der hevdes det at noe skader i krig må påregnes og de får avslag på erstatning. Slik skal det ikke være! -Alle veteraner er stolte av tjenesten de har utført på oppdrag for Norge. Å være veteran er heller ingen diagnose. De aller fleste veteraner kommer hjem med rike erfaringer. Men noen skades, og disse må vi hjelpe, sa Jan W. Steen i sin appell. Han roste regjeringen for å ha startet arbeidet med å bedre kårene for veteranene i 2005, men påpekte at regelverket som er utviklet er for dårlig. I tillegg møtes de skadde veteranen med motgang, og uten respekt og forståelse for sin skade hos leger, psykologer, NAV og SPK. Unge veteraner i dag har ikke opparbeidet seg pensjonsrettigheter og ender som minstepensjonister resten av sitt liv. Gi i stedet veteranene en mulighet til et verdig liv, oppfordret han. Når den særskilte kompensasjonsordningen ble drøftet i høringer og andre fora, var intensjonen og ønskene fra alle parter at denne og skulle være på 65 G. Det var 65 G FD valgte å anbefale før den skulle vedtas i Regjering og Storting. I det lovverket som ble presentert i 2010 var det derfor å forvente at det norske Storting og Regjeringen ville gi like rettigheter til alle skadde veteraner. I stedet valgte man å dele inn veteraner i minst tre ulike klasser. Veteraner som blir skadet etter 2010 får inntil 65 G i erstatning ved 100 % uførhet og tap av inntekt. Staten påtar seg ansvaret for skaden og de vil bli fulgt opp i inntil et år etter tjenesten. De veteraner som har blitt psykisk skadet mellom får maksimalt 35 G ved 100 % uførhet som beviselig skyldes skade i tjenesten. Veteraner med skader fra tjenesten før 1978, dekkes ikke i det hele tatt. Protestaksjonens krav kan kort oppsummeres til: Lik erstatning for lik skade. Ett års oppfølging av alle skadde veteraner, uavhengig av tjenestetidspunkt eller når skaden oppsto/oppstår. Der hvor skaden beviselig skyldes tjenesten, er godkjent som yrkesskade og allerede er utredet mange ganger, må saksbehandlingstiden hos Statens pensjonskasse være mindre enn seks måneder. PÅRØRENDEGRUPPA FOR FN- OG NATO VETERANER pårørende har følt konsekvensene av statens kast og bruk mentalitet av veteraner som er utrangert materiell. De pårørende har måttet bære konsekvensene alene av statens forpliktelser ute. De har fått hjem en skadet soldat overlatt til seg selv. Dette sa Rigmor Flygansvær, leder i Påørendegruppa for FN- og NATO veteraner. Hun holdt en meget sterk appell på vegne av de pårørende til skadde og syke veteraner, der hun bl.a. delte sine vanskelige erfaringer som pårørende til en PTSD skadd veteran med de fremmøtte. I sin appell minnet hun om at en skadet veteran lider aldri alene, rundt hver skadd veteran påvirkes minst 5 pårørende, og som vil lide med. Kampen for veteranenes rettigheter er også kampen for pårørendes muligheter for å støtte den skadde på en langt bedre måte enn i dag. BFO - Jeg vil at veteranene skal føle trygghet for at de blir ivaretatt når de får problemer, sa BFOs nestleder Jens Jahren når han holdt sluttappellen på markeringen. Jahren fortale at BFO raskt ble klar over nødvendigheten av å arbeide for ivaretakelsen av veteranene som får problemer på grunn av tjenesten, og har siden arbeidet for å bedre vilkårene for alle som tjenestegjør i internasjonale operasjoner. Han konstaterte at vi har kommet et langt stykke på vei mot god behandling av soldater før under og etter tjenestegjøring i intops, samtidig som det er sårt å måtte fastslå at vi ennå ikke er i mål. Ute opplever de svært vanskelige ting. Veteranene må ivaretas på en god måte. - Jeg vet at det er mye på trappene, blant annet kommer det en handlingsplan til våren som vi har store forventninger til. Vi får signaler om at kravene som stilles her i dag muligens kan innfris. MEN DET GÅR FOR SENT! - Mens vi og politikerne prater, sliter stadig flere veteraner med ettervirkninger etter å ha gjort en flott tjeneste på vegne av Norge. Det er på tide at politikerne leverer det som ble lovet i etterkant av veteranmarkeringen 5 juli. Jens Jahren avsluttet med å si at BFO skal arbeide utrettelig videre med veteransaken under slagordet: Trygghet for Statens krigere! NOF - Å være veteran er noe stort. Er man veteran, så har man på oppdrag fra Norge stilt seg i fremste rekke og vært forberedt på å gi det største offer, sitt eget liv. Det skal det stå respekt av. Når så veteranene igjen samles utenfor Stortinget i dag for å demonstrere for et bedre ettervern, vitner det om at Staten ikke tar sitt ansvar på alvor. - Fra kom det endringer i forsvarspersonelloven. Denne loven innebærer at veteraner får lovfestet rett til psykisk oppfølging fra Forsvaret i ett år etter endt tjeneste. Eller tilbudt annen oppfølging etter en rimelighetsvurdering. Forsvarspersonelloven 12b sier at, et Objektivt erstatningsansvar ved personskade i internasjonale operasjoner utmåles i tråd med underliggende regelverk. I dag, etter Avtalen for tjenestegjøring i internasjonale operasjoner, vil dette utgjøre inntil 65G (1G= kroner. Pr 1.mai 2010) Problemet er, at denne loven kun omfatter de som tjenestegjør i internasjonale operasjoner fra loven trådde i kraft, nemlig For de som har tjenestegjort før denne datoen, gjelder den nye forskriften av (kompensasjonsordningen red anm). Denne gir de skadelidte en bedre mulighet til å søke om erstatting, da det ikke er like strenge krav til årsakssammenheng. Dette har sammenheng med utfordringen om å skaffe tilveie dokumentasjonen i forbindelse med psykiske belastningsskader. Men, denne forskriften gir en maks erstatning på 35 G, altså 30 lavere enn personell som tjenestegjør fra Den nye forskriften gjelder for personell som har tjenestegjort mellom De som har tjenestegjort før den tid er ikke omfattet av denne ordningen. - Vi har nå altså endt opp med et A, B og C lag. Slik kan vi ikke ha det og der er derfor det nå demonstreres utenfor Stortinget i dag. - Norges Offisersforbund har i lang tid jobbet tett sammen med veteraninteresseorganisasjonene for å få gjennomslag for bedre vilkår for veteranene og arbeider nå for å få gjennomslag for et styrket ettervern. Norges Offisersforbund gir derfor sin fulle støtte til veteranene og stiller sammen med de foran Stortinget i dag, uttalte Jean-Rober Roosenboom de Vries, områdetillitsvalgt i NOF ved markeringen. Jan W. Steen avsluttet markeringen med en oppfordring til politikerne om å slutte med ord, og begynne med handling, og takket for den brede støtten fra veteran- og tjenestemannsorganisasjonene. 8 9

6 :portrett Marit Rye Ramberg tar ikke lenger ting rundt seg for gitt. Hun er glad for de varierte årstidene hun har her hjemme. Tiden i et av Afrikas fattigste land forandret noe i henne. Hun lærte at det vi som oftest ser på som kjærkomment, er deres største fiende. Solen, snøen og Marit Abeche, Tsjad Afrika høsten Termometeret dirrer rundt 50 varmegrader. Solen brenner nådeløst fra oven på det knusktørre landskapet. Stråvegger og telt utgjør det som kan kalles en markedsplass, med et avsindig støynivå. Mennesker og dyr om hverandre. Menn som driver esler gjennom gatene, med brensel bundet fast på ryggen. Tildekte kvinner med alskens husholdningsrelaterte artikler båret på hodet. Alle afrikanere, med blass blikk og mørk hud. Geiter som breker og gjør fra seg over alt. Noen steder griller man dyrene over åpen varme. AV ROGER HELMERS Plutselig ruller det to kjøretøyer inn i de trange gatene. FN-flagget vaier på taket av dem. Genferkorset plassert synlig over alt. Bilene stopper og ut kommer det norske FN-soldater. Folk blir nysgjerrige. En av soldatene er en kvinne. I ørkenuniform. Og lyseblå skyggelue med det lyseste blonde håret afrikanerne har sett på lenge. I hestehale. Og pistol i et hylster på låret. Presseoffiser og kaptein Marit Rye Ramberg er ikke vanskelig å få øye på, som den kontrasten til det afrikanske som hun er. Norge bidro til operasjonen MINURCAT med et feltsykehus som i utgangspunktet skulle håndtere FN-ansatte som tilhørte stabiliseringsstyrken, med folk fra blant annet Nepal og Togo. I tillegg til selve feltsykehuset bestod det norske styrkebidraget av en nasjonal kontingentstab og en vannboringsenhet. Den siste skulle sørge for rent brønnvann til FN og de sivile i et stort område. Norge hadde kontrakt kun ett år, forlot sommeren 2010, men etterlot en del utstyr slik at serberne kunne drive sykehus videre. MINURCAT er forventet terminert i desember. Å VILLE NOE ANNET Oslo, Norge november Høst er i ferd med å vike for vinter i hovedstaden. Jeg sitter i tredje etasje i den gamle Krigsskolen i Tollbugaten 10 og snakker med Marit. 31-åringen, som opprinnelig er fra Trondheim, er til daglig kommunikasjonsrådgiver i Hærstaben. Med bopel på Sankthanshaugen og kontor på Linderud jobber hun med å profilere materiellprosjekter for Hæren. Men i 2009 ikledde hun seg uniform og offisersgrad og dro ut med det norske styrkebidraget til FN-operasjonen MINURCAT som opererte i Tsjad. Noe helt annet enn det hun var vant til, til et sted hun knapt hadde hørt om før da. Blikket hennes er fjernt et lite øyeblikk der hun sitter og sakte rører i kaffekoppen og tenker tilbake. Det er et halvt år siden hun kom tilbake fra det fattigste og mest korrupte landet på det afrikanske kontinentet, som preges av vold og stadige forsøk på statskupp. Marit var i den nasjonale kontingentstaben, også kalt NCC. -Det var ikke bare FN-ansatte som ble behandlet på sykehuset, forteller Marit. - Vi fikk inn mange fra sivilbefolkningen i området fordi vi hadde kapasitet til det. Styrkebidraget følte seg tett innpå det som skjedde på sykehuset. Humøret var ofte drevet av utfall av behandlingen. -Det var på topp dersom vi reddet liv, spesielt barn. Og det motsatte hvis vi mistet noen, sier hun ettertenksomt. -Hva var jobben din? Jobben var å profilere det norske styrkebidraget internt i Forsvaret og eksternt. Det gjorde jeg blant annet ved å ta imot journalister som kom til området. Og ikke minst fotodokumentere det meste vi gjorde. Noe som tok henne med på turer over flere dager ut i det karrige landskapet. Ofte sammen med brønnborerne. Hun forteller om fantastiske solnedganger, hvor du faktisk tydelig ser at solen går ned og forsvinner. Hvordan ble du møtt som kvinnelig soldat av de lokale? -Uniformen demper det kvinnelige og provoserer ikke muslimene i området, forteller hun etter beskrivelsen av markedsplassen i den fjerde største byen i Tsjad. Opplevde du hets fra siviblefolkningen? -Nesten aldri, svarer hun kontant. Det var ett tilfelle hvor en lokal spyttet etter oss og ville helst ha oss vekk, men stort sett var sivilbefolkningen fornøyde med å ha oss der. Hvordan klarer du å beholde det kvinnelige når du er i en militær operasjon i et land som Tsjad, kledd i uniform? -Som mange kvinner liker jeg noen ganger høye hæler og smykker i det sivile. Det kompenserte jeg med å trene og den naturlig brunfargen jeg fikk, smiler hun. Og så hadde jeg med noen kosmetiske kremer som gjorde at jeg kunne ta vare på velværen. Marit ble intervjuet av kvinnebladet Det Nye nettopp om det å bevare kvinneligheten oppi alt dette mandige som normalt preger militære styrker og oppdrag. Marit forteller at hun deltok på et tilfeldig møte med den ugandiske hæren i forbindelse med et oppdrag hun deltok på i Den Sentralafrikanske Republikk. Uganderne hadde aldri sett en kvinnelig offiser fra Norge før. Hvordan gikk det? -Jeg deltok i selve møtet og fremla det jeg mener var fornuftige argumenter. I tillegg var jeg bevisst på fremferden. Å fremstå profesjonelt. Da opplevde jeg å bli lyttet til og fikk respekt, forteller hun. MULTINASJONALT FELLESSKAP Det ligger mye rekreasjon og kreativitet i håndarbeid. Og det gjelder som oftest hvor som helst en kommer fra. Det skal mer enn brennende sol til for å stoppe sosiale og produktive kvinner i en multinasjonal setting. -Vi hadde felles nepalesisk - norske jentekvelder. Vi møttes en gang i uken i den norske leiren. Aktivitene var strikking og hekling for noen av jentene, men siden jeg ikke har noe særlig lag med håndarbeid var jeg mest med for det sosiale. En glimrende måte å beholde kvinneligheten på. Og Marit forteller at hun fikk svært god kontakt med nepaleserne. Besøk til to av dem i Nepal står på reiseplanen hennes. FORTS NESTE SIDE 10 11

7 :portrett :kommentar Solen, snøen og Marit Forts fra forrige side Hvordan synes du miljøet var hos dere i avdelingen? -Det var kjempegodt. Vi var en godt sammensveiset gjeng som kom veldig innpå hverandre og utgjorde et sterkt fellesskap. Det kom til fordi vi hadde liten bevegelsesfrihet. Selv om det var mulig å ringe hjem så følte hun at det var vanskelig å forklare utenforstående om hva dette dreide seg om. Har du fortsatt kontakt med kollegene dine fra Tsjad? -Ja, jeg har kontakt med mange fortsatt, sier hun og synes det er greit å få oppdateringer på hvor folk er og hva de gjør. SOLEN - EN FIENDE Det høres utrolig varmt ut å være der. Hvordan var det på vinteren? -I desember var det 28 grader, vi måtte bruke fleecejakke fordi kroppen var vant til atskillig høyere temperaturer. Det hadde vel kanskje sett litt rart ut for de hjemme, men vi var akklimatisert for høyere temperaturer, smiler hun. -Jeg glemmer aldri at jeg lå på en feltseng ute i ørkenen, med myggnett over meg og så på den klareste stjernehimmelen som var spent fra horisont til horisont, forteller hun engasjert. Vi spiste boksmat tilberedt Norsk ambulanse i Abeche by på bål. Skikkelig cowboyliv, ler hun. Men insektene kunne hun vært foruten. -De var så store som murstein der de stadig falt ned fra himmelen, forteller hun mens hun viser med hånden hvordan insektene klasket inn i myggnettingen. Marit forteller også at det kunne være utfordrende å gå på do når det ikke var en busk eller stein i nærheten hun kunne sette seg bak, og stort sett bare menn rundt henne. Hun tenker. Marit gjør det. Mye mer nå enn før. I hvert fall rundt de viktige tingene. Der ute i verden. Og hjemme. Blikket vandrer langs veggen bak meg, mens bildene ser ut til å komme i hodet hennes. -Vet du, jeg er så glad for snøen!, sier hun plutselig idet ansiktet sprekker i et smil. Jeg ser spørrende på henne. -Jo for solen i Afrika bærer med seg død og slitasje og er en fiende. Solen brenner opp alt. Landskapet, menneskene, huden til alt levende. Solen har satt sitt merke over alt. Derfor setter jeg pris på årstidene, sier hun. Lettet over at hun ikke er afrikaner og bor i ørkenen i Tsjad. Marit forteller videre at hun setter pris på friheten, og kunne tenke seg at andre rundt henne her hjemme også kunne det. -Men jeg innser jo at det er vanskelig for dem å forestille seg det jeg har sett, sier hun med en forstående mine. Synes du dere gjorde en viktig jobb for Tsjad? -Javisst. Sykehuset behandlet ca sivile utover de FN-ansatte og brønnborerne sørget for vann til hele mennesker i området, forteller hun begeistret. Litt av en operasjon i et land som stort sett er tørket ut, tenker jeg. Marit er ikke ferdig med tjeneste i utlandet. Hun vil til Afghanistan. Ut på noe hun definerer som et veldig betydningsfullt oppdrag. -Det er mange årsaker til at jeg vil dit, men en av dem er faktisk å få kunnskapen om operasjonene og om landet slik at jeg kan bidra mer i den jobben jeg gjør hjemme. Jeg aner også at Marit ikke har vært ute for siste gang. Hun er en av mange veteraner som drar ut igjen. For å kjenne på fellesskapet. Og utgjøre en forskjell for mennesker som trenger det. Et sted langt bak horisonten. Langt fra velstand. : f a k t a : De norske styrkene i Tsjad Norske FN-styrker etablerte og dreve ett feltsykehus og en brønnboreenhet i Tsjad fra mars Det norske bidraget ble avsluttet 15 mai Dette har de norske saldatene bidratt med: Hatt beredskap innen helse og vannforsyning for FN-styrkene i Tsjad. Brønnboring: Boret 16 brønner med nok vann til mennesker. Disse brønnene vil være sikre vannkilder for lokalbefolkningen i 50 år. Feltsykehus: Behandlet 5900 konsultasjoner, derav ca 2000 lokale tsjadere. Det er foretatt 319 kirurgiske inngrep, derav 299 på lokale. Om Tsjad: Det norske bidraget er en del av FN- operasjonen MINURCAT (FNs operasjon i Den Sentral Afrikanske Republikk og Tsjad), som har som formål å bidra til sikkerhet for flyktninger, hjelpetrengende og humanitære hjelpearbeidere. Den humanitære situasjonen i området er akutt, og ifølge FN er det nærmere 1,2 millioner som trenger hjelp. Mange av disse er flyktninger fra konflikten i Darfur i Sudan. Noe egner seg ikke på forsiden i VG I Sjekkposten nr 5/2010 skriver Anders Ulstein om oppstyret i norsk media etter at et nytt mannfolkblad hadde tilbrakt noen uker blant de norske soldatene i Afghanistan og sitert dem på diverse utsagn. Ulstein langer også ut mot forsvarsminister og forsvarets ledelse. Ø. H. JOHANSEN (VETERAN OG STATSVITER) Det er relativt mye som kan sies om enkelte av utsagnene, men alle som har vært i utenlandstjeneste eller tjenestegjort i en norsk infanteriavdeling vet at dette er internsnakk og passer best i sitt eget miljø, ikke på forsiden av landets største avis. De fleste infanteriavdelinger har sine krigsrop, den ene merkelige varianten etter den andre, men de har sin misjon innad i avdelingen. Om en avdeling i Afghanistan skriker til Valhall, til Valhall! så ser det temmelig idiotisk ut på TV og på forsiden av VG, men innad skaper det fellesskapsfølelse, er motiverende på sin måte og det tar vekk litt av spenningen hvis avdelingen står foran en utfordrende oppgave. Uten denne bakgrunnen virker det å skrike til Valhall ytterst spesielt. Vi, som har denne erfaringen, så sannsynligvis temmelig storsinnet på oppslagene, uten å reagere noe særlig, selv om vi kanskje syntes det var å gå litt langt å slå knyttneven i kista (i følge VG) til en nylig avdød kamerat og skrike ovennevnte krigsrop. Forsvarsministeren har ikke denne bakgrunnen så det er forståelig at hun reagerte da hun fikk kamera og mikrofon opp i ansiktet og presentert bl.a sitater om at krig er bedre enn sex fra våre folk i Afghanistan, men hun tok seg mesterlig inn i et oppklarende inserat i VG bare et par dager etter. Ligger det noe i dette? At krig er bedre enn sex? Neppe altfor mye. Sex er best! Men ingen skriver noe om det faktum at den opplevde spenningen, og muligens mestring av angsten, under blant annet artilleribeskytning, og sannsynligvis også foran et angrep, fører til et voldsomt adrenalinkick. Noen blir tent av opplevelsen i ettertid. Det snakkes det ikke altfor mye om, men vi vet det skjer. At unge soldater sammenligner denne opplevelsen med sex har nok heller noe å gjøre med liten erfaring. Ingen har fortalt dem at de vil kunne få en slik reaksjon i ettertid av en stresset og livstruende situasjon. Forsvarets psykologer, som selv ofte mangler stridserfaring, har en jobb å gjøre her. Å bruke hodeskalle på uniform og avdelingsutstyr har ingenting i det norske forsvar å gjøre. Det er helt forkastelig og bør medføre intern refselse. Soldatene, som er sendt ut av Stortinget, skal ha støtte fra våre politikere og fra egen ledelse, særlig når det stormer i media. Det er åpnet for, fra så vel politisk som militært hold, en mer åpen holdning til hva som skjer innad i den norske avdelingen i Afghanistan. Det må vi ta høyde for når uttalelser, ofte fra unge mennesker, uten for lang livserfaring, blir slått opp på førstesiden i landets aviser. Jeg har for øvrig ingen tro, som Ulstein skriver, at disse oppslagene vil skade veteransaken, men det er sannsynlig at det vil åpne for diskusjon om en exit-dato for våre soldater i Afghanistan. Forsvarets minnedag Søndag 8. november 201o ble Forsvarets minnedag markert for fjerde gang. Hans Majestet Kongen, Forsvarsministeren og Forsvarsjefen var tilstede for å vise sin respekt for de falne. Også Leder Utenriks- og forsvarskomiteen og Stortingspresidenten møtte opp. AV KRISTIN BJERKLI Særlig invitert var pårørende etter norske soldater som har omkommet i Forsvarets tjeneste i løpet av de siste to årene. Minnedagen ble innledet med kransenedleggelse av HM Kongen ved minnesmerket over falne i internasjoane operasjoner i Minnelunden på Akershus festning. - De vi minnes har gitt sitt liv i tjeneste for Forsvaret. Det betyr at de har gitt sitt liv for Norge, for en stor og verdig sak. - Når en ung mann eller kvinne melder seg til tjeneste, gjør de en stor og god gjerning som vitner om tapperhet og offervilje. Samtidig gir deres familier et offer til samfunnet når de overlater sine kjære til oss i Forsvaret, sa Forsvarsjefen i sin tale. Etter seremonien ble det invitert til gudstjeneste i Akershus slottskirke. - Forsvarets minnedag markerer heder, støtte og trøst til de nærmeste pårørende etter norske soldater som har mistet livet i Forsvarets tjeneste. sa Forsvarsministeren i sin tale. Hun siterte også fredsprisvinneren Elie Wiesel: - Døden er noe annet enn det enkle fraværet av krig. Døden betyr også gode og verdifulle minner. Glemselen skal vi aldri tillate oss. Forsvarets minnelys ble tent av Hans Majestet Kongen under gudstjenesten, en ny tradisjonen som skal videreføres hvert eneste år for å minnes de som har falt i Forsvarets tjeneste. Etter gudstjenesten var 16 veteraner invitert til å prate med kongen en time

8 :portrett :portrett -Befolkningen i Kosovo må få kjennskap til sin egen historie. For å kunne forsones må man vite hva man skal forsones om. : f a k t a : Kort om Josef Martinsen Den ensomme historikeren Fem år etter å ha utgitt boken Dødsbrønnene i Kosovo, kommer historiker og forfatter Josef Martinsen med en dokumentasjon av overgrepene på sivilbefolkningen i Kosovo under Kosovo-krigen. Han tok på seg jobben FN aldri gjorde. AV KATRINE SVILAND På oppdrag fra Kirkens Nødhjelp reiste nordmannen i 1999 til Kosovo for å renske områdets vannbrønner for lik. Å kaste lik i brønner var en del av en effektiv kampanje fra serbernes side for å lamme Kosovo ved å ødelegge infrastrukturen, og dermed tvinge sivilbefolkningen på flukt. Martinsens fortelling om arbeidet ble til bok. Etter oppfordring fra venner startet Martinsen arbeidet med en ny bok om Kosovo-krigen. Denne gangen ville han kartlegge sivile ofre fra krigen og dokumentere lister med navnene til både serbiske og albanske drepte. Han reiste fra massegrav til massegrav, fra kommune til kommune og intervjuet både øyenvitner og overlevende. Josef Martinsen Arbeid i Kosovo prosjektkoordinator i Kosovo for et UNHCR prosjekt Removal of human bodies from wells, engasjert av Kirkens Nødhjelp gjennomført i privat regi; research og skrevet bok om UNHCR prosjektet i Kosovo, Dødsbrønnene i Kosovo PAINSTAKING RESEARCH - Arbeidet med boken startet høsten 2006, syv år etter krigen. Det eneste emnet som ikke var omtalt i det hele tatt i Kosovo var massegravene fra krigen , sier Martinsen. Ettersom ingen statlige organer virket interesserte i å ta tak i emnet, startet Martinsens dokumentasjonsarbeidet han selv beskriver som painstaking research. - Før jeg startet selve arbeidet med boken foretok jeg en undersøkelse hos Institutt for historie og Statsarkivet i Kosovo begge "statsinstitusjoner", jeg spurte om det var andre som arbeidet med dette emne. De svarte at de selv ikke hadde midler til et slikt arbeid og slik jeg forstod dem så var emnet ikke godkjent av UNMIK, sier Martinsen. -De så det som særlig viktig at en utlending tok tak i emnet for da kunne ikke UNMIK stanse arbeidet, samt at en bok skrevet av en såkalt internasjonal ville ha tyngde internasjonalt. Ifølge Martinsen, fungerer ikke FNprotektoratet Kosovo slik at retten til fri ferdsel og ytringsfrihet gjelder fullt ut for de innfødte. Boken er gitt ut på Sypress Forlag, Oslo, 2005 ISBN i september I 2006 ble boken oversatt til engelsk ISBN , albansk ISBN og serbisk ISBN , og trykket i Pristina, Kosovo av Grafoprint. Fra desember 2006 arbeider med nytt bokprosjekt i privat regi veadrørende ca. 400 massegraver i Kosovo etter krigen i perioden , arbeidstittel; Kosovo: 400 massegraver Arven etter Serberregimet ble organisasjonen Forum Norge Kosovo etablert / registrert i Norge og Kosovo (søsterorganisasjon). Forum Norge-Kosovo arbeider med å få etablert barnehager i Kosovo som er bygget på moderne vestlige undervisningsprinsipper. De prøve å hjelpe bønder og småbrukere med å forbedre driftsmetoder og egen faglig organisasjonsutvikling. Jordbruks- og skogbruksdrift i Kosovo har ikke hatt noen vesentlig utvikling de siste 50 år. De starter nå et prosjekt for å hjelpe -FN hadde mer eller mindre hindret eller unnlatt å støttet prosjekter som tok for seg emnet om massegravene, de hadde fått den fikse ideen at hvis man ikke snakket eller skrev om massegravene så ville folk glemme hva som skjedde, sier han. -Balkan har ingen erfaring med den dokumentasjonsform vestlige demokratier er vant med, nøyaktig dokumentasjon med referanser, vitneutsagn, flere kilder og lignende. Det foreligger bøker på albansk, men de er som regel subjektive fortellinger som ikke kan gås etter for å sjekke sannhetsgehalten i ettertid. Viktigheten av å starte slikt arbeide med å dokumentere så tidlig som mulig etter en krig er vanskelig å verdsette høyt nok, sier Martinsen. - Men vi var syv år på etterskudd. BLODIG HISTORIE 24. mars 1999 gikk NATO til krig for første gang i sin 55-år gamle historie. Målet var ikke et land- men èn mann. Som serbisk leder bar Slobodan Milosevic mesteparten av ansvaret for det voldspregede tiåret som fulgte oppløsningen av Jugoslavia. Vel over mennesker hadde blitt drept i kroatiske og bosniske kriger i de første årene på 90-tallet. voldtektsoffrene etter krigen i Kosovo påbegynt arbeidet med film om sitt arbeid i Kosovo (bokprosjektene). Fritt Ord har gitt penger til filmen og Evald Otterstad står for manus, filmopptak og regi. Postproduksjon i samarbeid med Snøball Film AS, Oslo Bok og filmprosjektet påstartet 2008 er ferdig og ble lanseret høsten 2010Boken har bakgrunn fra militæret og bankvirksomhet og var ansvarlig for Kirkens Nødhjelps brønnryddingsprosjekt i Kosovo. Prosjektet ble startet umiddelbart etter krigens slutt i 1999, da det kom for en dag at serbiske styrker systematisk hadde dumpet lik i brønner over hele Kosovo, i tillegg til de mange hundre massegravene som ble oppdaget. Nå truet en lignende humanitær katastrofe i Kosovo, en del av Serbia- og hjertet av tidligere Jugoslavia. Milosevic`s sikkerhetsstyrker var gruppert mot den lille opprørsgruppen Kosovo`s frigjøringsarmè (KLA), og de folkegruppen som dominerte området, etniske kosovoalbanere. Etter 78 dager endte NATOs første virkelige krig. Men ikke uten at store ødeleggelser var påført provinsen. Av serbere mot etniske albanere og NATO mot Serbia. Til tross for at verdens beste luftstyrker utførte luftangrep mot Jugoslavia fra 24.mars og utover, var det serbiske styrker som dominerte militært i Kosovo i den begynnende fasen av krigen. NATO tapte det første slaget, og kosovoalbanerne måtte lide for det. Mer en sivile ble drept av serbere. Flere tusen ble voldtatt eller mishandlet på andre måter. Ytterligere mennesker ble tvangsutvist fra Kosovo. Tallet på drepte serbere, både sivile og serbiske soldater ligger til sammenligning et sted mellom 1000 og DØDSSTØTET FOR ARBEIDET MOT EN DEMOKRATISK STAT Når krigen endte forlot serbiske styrker Kosovo, og en NATO-ledet styrke på over rykket inn i provinsen. Disse var hevet over de FN-implementerte lovene som var innført i Kosovo. Dermed måtte kosovoalbanerne igjen finne seg i å bli urettferdig behandlet. -En av de største feilene UNMIK, eller FN, begikk var å gi immunitet til alt UNMIK personell og internasjonale som arbeidet for UNMIK. Det var under SRGS (Kosovo guvernør) Bernard Kouchner i år 2000 at denne regelen ble iverksatt, og det ble på mange måter dødsstøtet for arbeidet med å bygge opp en demokratisk stat. Kosovoalbanerne kjente igjen sitt eget gamle albanske mønster i denne regelen; mulighetene for korrupsjon og ansvarsfraskrivelse, sier Martinsen. -Det er ulogisk og strider mot sunn fornuft at lovene som ble innført ikke skulle gjelde dem som implementerte dem. Videre strider det mot de europeiske menneskerettslovene og skulle bli fratatt retten til ytringsfrihet, sier han. Og i stedet for at Kososvo ble styrt i riktig retning, gjorde FN`s ordning Kosovo til et fristed for korrupte politikere. -Alt gikk av hengslene da UNMIK bestemte at alle som tilhørte eller var tilknyttet dem skulle stå over lovene de selv innførte. Dette førte til at de kriminelle innen UNMIK fikk fritt spillerom. Når så de hederlige eller ærlige innen styringen fikk samlet nok etterforskningsmateriale til å begynne å tiltale skurkene, stoppet Kosovo- guvernøren Søren Jessen-Petersen alt rettslig arbeid mot korrupsjon og maktmisbruk. Den første riksrevisoren, svensken Inga-Britt Ahlenius, advarte Søren Jessen-Petersen i utallige revisorrapporter, men til ingen nytte. FORTS NESTE SIDE 14 15

9 :aktuelt: ute Den ensomme historikeren Forts fra forrige side EN FORBANNELSE OVER KOSOVO Martinsen tror veien mot et demokratisk styrt Kosovo kan bli lang og vanskelig - UNMIK/EULEX må slutte med å blande seg inn i den lokale politikken. De lokale politikere vil aldri få lære å feile av politiske feilgrep som gjøres, slik alle andre land har gjort opp gjennom sin utvikling, sier han. -Når en har fått ryddet vekk korrupte ledere så må en starte å gi råd om hva demokratisk styre er for noe. Befolkningen har aldri vært i nærheten av å bli styrt demokratisk slik vi i de vestlige land er vant med. Når UNMIK, les FN, fikk sjansen til å bygge noe fra nytt, ble den sjansen ødelagt av grådige og korrupte internasjonale og lokale ledere.kosovos framtid vil bli vanskelig og ikke særlig god i mange lange år framover for befolkningen, selv om de skulle komme gjennom nåløyet til å bli innlemmet i EU. Det ser ut til å hvile en forbannelse over dette området på Balkan, sier Martinsen. Nå håper han boken hans vil bidra til folkeopplysning i Kosovo og Serbia. Han ønsker også å skape forståelse internasjonalt om grunnen til at NATO, med Storbritannia og USA i spissen, gikk til angrep på FRY (Federal Republic of Yoguslavia). Hittil har det vært taushet både i Kosovo og i Serbia om overgrepene som fant sted i Kosovo. I Serbia fordi intellektuelle og media har drevet selvsensur om disse sakene. I Kosovo fordi FN er redd for å støte serberne. -I tillegg har sterke nasjonalistiske krefter skremt media fra å informere, sier Martinsen. -Krigsforbryterdomstolen i Haag har dømt lederne i Serbia på den tiden, men har ikke hatt mandat eller ressurser til å gå etter de som utførte ugjerningene på stedet og som nå går fritt omkring og er en hån mot ofrene og deres familier. Det går krigsforbrytere eller gjerningsmenn fritt omkring i Kosovo og Serbia. What happened in Kosovo? A documentation What happened in Kosovo? A documentation er ferdig og boken er utgitt. Boka dokumenterer krigsforbrytelser som ble begått under Kosovokrigen i perioden Forfatter Josef Martinsen har i en årrekke arbeidet frivillig i Kosovo med å kartelegge og dokumentere sivile som ble drept under krigen. Særlig mange ble drept av serbiske sikkerhetsstyrker våren I boka finnes lister med navn på over sivile ofre fra Kosovokrigen World Veterans Federation s 7. internasjonale konferanse om veteranlovgivning Konferansen samlet representanter fra 92 medlemsorganisasjoner og 30 departements-delegasjoner fra 68 nasjoner. AV VIGAR AABREK NVIO s delegasjon ble ledet av presidenten, Odd Helge Olsen, og bestod videre av forbundsstyremedlem, Kjetil Valrygg og undertegnede. Forsvars-departementet var representert med Even Enge, Sofia Hovland, Morten Svinndal og Severin Vikanes. Konferansen tok utgangspunkt i Retningslinjer for grunnleggende rettigheter for veteraner som ble vedtatt på WVF s generalforsamling i Dette er et fremtidsrettet dokument som om det blir lagt til grunn for den enkelte nasjons veteranlovgivning vil sikre en forsvarlig veteranforvaltning. Sosiale og kulturelle forskjeller i verdens land skaper imidlertid store forskjeller i veteranenes status og livsbetingelser, og iverksettelse av WVF s retningslinjer er et langt lerret å bleke, også for rike nasjoner. Som forarbeid til konferansen hadde WVF sendt ut en spørreundersøkelse som 50 medlems-organisasjoner fra 38 land deltok i. På bakgrunn av undersøkelsen listet WVF en rekke områder hvor veteraners behov ikke er dekket: Veteranlovgivning innen et land dekker ikke alle veteraner Lovgivningen dekker ikke pårørende til veteraner Veteranenes pensjon er utilstrekkelig til å leve av PTSD er ikke anerkjent og er ikke grunnlag til uføreerstatning Helse- og sosialtjeneste er ikke til gjengelig for veteraner og pårørende Det er ikke nok boliger og institusjons plasser til gjengelig for uføre/gamle veteraner Det er ikke transporttjeneste tilgjengelig for invalide eller gamle veteraner Moderne ortopedisk og proteseteknikk er ikke til gjengelig for veteraner Verken arbeid eller integrering er organisert for veteraner. Etter kransenedleggelse på den ukjente soldats grav ved Triumfbuen, ble drøftelsene gjennomført ved tre arbeidssesjoner. Det spesielle ved denne konferansen var at nasjonale myndigheter var representert ved sine forsvars- eller veterandepartementer. Dette satt sin preg på særlig den første delen av konferansen hvor de statlige myndighetene Gjennomført i forbindelse med WVF s 60års jubileum i Paris november orienterte om sine lands veteranlovgivning. Deltakelsen i denne orienteringsrunden gir en pekepinn på interessen for veteranarbeid, selv om orienteringene ikke ga rom for særlig mye kritikk av eget arbeid. På den andre siden er også fravær av orienteringer interessant. For å vise mangfoldet i nasjonenes engasjement nevner jeg de nasjonale myndigheter som orienterte: Albania, Argentina, Bosnia/Herzegovina, Croatia, Danmark, Elfenbenskysten, Frankrike, Indonesia, Norge, Polen, Portugal, Russland, Serbia, Slovenia og Tyskland. Fra Norge orienterte Severin Vikanes og Morten Svinndal om veteranlovning i Norge. WVFs visepresident med ansvar for Europas veteraner, vår egen Dan-Viggo Bergtun henledet oppmerksomheten også på veteranenes krav om anerkjennelse, ikke bare for jobben de har gjort, men også for den kunnskap de har opparbeidet om konflikter og menneskerettigheter. Møtedeltakernes engasjement under diskusjonene var stor, og ordstyrerne hadde ofte vansker med å kanalisere innleggene i den retningen agendaen hadde stukket ut. Konferansen nådde imidlertid målet, og i :aktuelt: ute det avsluttende kommunikeet heter det bla. a. i min oversettelse: Den 7. Konferansen stadfester de grunnleggende prinsipper som ble vedtatt i 1994 under WVF s 21. Generalforsamling. Disse prinsipper må bli akseptert av alle regjeringer og må være absolutt forpliktende for å yte skadeerstatning til veteraner og sivile krigsofre. Konferansen ble avsluttet med en enkel markering av WVF s 60års jubileum med champagne og søte kaker i møtelokalene i UNESCO s bygning. Jubilanten fikk både nyttige og unyttige gaver

10 tilbakeblikk tilbakeblikk Fra IFOR og SFOR til EUFOR 15 år siden Dayton-avtalen 1995 Dayton-avtalen, også kjent som Dayton-Paris avtalen eller bare Paris protokollen, ble forhandlet frem i Dayton, Ohio i USA november 1995, men først endelig signert 14.desember 1995 i Paris. Den engelske teksten beskriver innholdet ganske presist som "The General Framework of Peace in Bosnia" og avtalen gjorde så endelig slutt på den verste krigen i Europa siden 2. verdenskrig - krigen på Balkan på 1990-tallet mellom de bosniske muslimer, serbere og kroater, hvor også norske militære styrker var involvert. AV LARS REIERMARK Dayton-avtalen, også kjent som Paris Protokollen eller Dayton-Paris avtalen, med den litt tunge offisielle betegnelse "The Framework Agreement for Peace in Bosnia and Herzegovina", er altså den fredsavtale som satte en stopper for den tre og et halvt år lange krig i Bosnia- Herzegovinia, en av de mange kriger på Balkan som følge av oppløsningen av det tidligere Jugoslavia. USA I FØRERSETET Fredsavtalen ble forhandlet frem og inngått på Wright-Patterson Air Force Base i Dayton, Ohio i USA i perioden 1-21.november 1995, derav navnet. Rent formelt ble avtalen deretter underskrevet i Paris den 14.desember 1995 av presidentene Izetbegovic (Bosnia), Milosevic (Serbia) og Tudjman (Kroatia) i nærvær av USAs president Bill Clinton og andre statsledere fra det internasjonale samfunn. Alle forhandlinger i forbindelse fredskonferansen ble ledet av USAs utenriksminister Warren Christopher og hovedforhandler Richard Holbrooke sarnmen med EUs spesielle representant, svenske Carl Bildt og den russiske viseutenriksminister Igor Ivanov. En nøkkelmann i USAs delegasjon var general Wesley Clark som senere i 1997 ble NATOs europeiske øverstkommanderende (SACEUR). Fra britisk side deltok som militær representant, generalløytnant David Leakey den senere leder for operasjonen EUFOR Althea (2005). Som eget juridisk rådgiverorgan for den bosniske regjering fungerte The Public International Law & Policy Group (PILPG). LANG VEI TIL ENIGHET Det tok fem år å få avtalen i havn, dvs før også Milosevic satte sitt navn under avtalen. I mai 1993 gjennomførte Milosevic et politisk kursskifte og forsøkte å tvinge de bosniske serbere til å følge et internasjonalt fredsforslag til løsning av den jugoslaviske borgerkrig. Men første i november 1995 ble det mulig for Milosevic gjennom Som et resultat av avtalen ble det besluttet å innsette en internasjonal fredsstyrke forhandlingene i Dayton, USA å bryte Jugoslavias diplomatiske isolasjon og få hevet den internasjonale blokade. Det skjedde på den betingelse at Beograd oppga serberne i Kroatia, og at serberne i Bosnia oppga sine forsøk på løsrivelse. Den etterfølgende avtale førte til en deling av Bosnia-Herzegovina i to enheter med 49% til den serbisk-dominerte Republika Srpska og 51% til Den Bosnisk-Kroatiske. Føderasjon, men utadtil skal fortsatt Bosnia-Herzegovina opptre som en enhet. Som et resultat av avtalen ble det besluttet å innsette en internasjonal fredsstyrke eller implementeringsstyrke, IFOR, senere, fra 1997 omdøpt til SFOR, som sammen med en internasjonal politistyrke samt representanter for det internasjonale samfunn, noe EU fikk ansvar for å oppstille, også fikk myndighet til å gripe direkte inn i det politiske liv. Noen hovedpunkter av avtalen er verd å se nærmere på, f eks skulle alle borgere over alt i republikken, ha rett til å vende tilbake til de områder og byer som de tidligere måtte ha blitt tvunget til å forlate på grunn av krigen. Likeledes skulle det, fortsatt ifølge fredsavtalen, hurtigst mulig, på alle nivåer avholdes demokratiske valg og anklager om mulige krigsforbrytelser skulle pådømmes av et spesielt internasjonalt krigsforbrytertribunal for det tidligere Jugoslavia. For Kroatia innebar avtalen, at den siste serbisk-kontrollerte del av landet, Øst-Slavonien senest den 15. januar 1998 skulle reintegreres i Kroatia. Avtalen er fortsatt gjeldende for det politiske liv i Bosnia, men SFOR ble i desember 2004 erstattet av en mindre EU-styrke, EU- FOR. Såkalte eksperter mener imidlertid at det vil fortsatt ta lang tid før alle sår etter krigen er leget, men tror på den annen side heller ikke på noen ny krig på Balkan. Det som imidlertid synes å være klart, er at USA ikke bestandig har den samme agenda som Vesten ellers med hensyn til Bosnia og Balkan. Etter at Radovan Karadzic, den tidligere presidenten for den bosniskserbiske republikk, Srpska, ble arrestert i juli 2008, og utlevert til FNs krigsforbryterdomstol i Haag, er visse deler av Dayton-avtalen på nytt blitt aktuelle. Dette skyldes bl.a. at den amerikanske sjefsforhandler Richard Holbrooke ifølge Karazic hadde lovet Karazic amnesti hvis han trakk seg tilbake fra alle politiske poster. Holbrooke har hele tiden etter at påstandene ble kjent, nektet for at han har inngått noen slik avtale, på Karadzies påstand støttes av informasjoner fra oktober 2007 om at USA lot Karadzie slippe unna. FRED OG KRIG Freden var et resultat av krigen, men hva var årsaken til krigen? Relativt mange kritiske røster blant politikere og journalister i dag mener at det i utgangspunktet var relativt lett for vest-europerne, i første rekke tyskerne og amerikanerne å ødelegge Jugoslavia, som mange så på som et potensielt russisk brohode i Europa, spesielt etter Berlin-murens fall og dermed også kommunismens fall. Det som i sin tid holdt den føderale jugoslaviske republikk sammen var de økonomiske utlikninger, en politikk som ble styrt med fast hånd på sentralt hold, dvs av serberne. Skattepenger fra det industrielt aktive Kroatia, ble for eksempel via Serbia disponert slik at Kosovo-provinsen i kraft av de kroatiske økonomiske overføringer kunne oppleve et utstrakt selvstyre. Da kroatene, bakket opp av tyske politikere og næringslivsfolk, stoppet overføringene til Kosovo via Serbia, falt også Kosovos autonomi til jorden. Det var plutselig ingen penger til å finansiere Kosovo, verken de løpende utgifter eller den videre utvikling. Resten er historie, - ved Kroatias egenrådige uttreden fra den føderale republikk, kom et stort serbisk mindretall til å bo i, hva som i fremtiden skulle være den selvstendige republikken Kroatia. Dermed begynte så en del semi-militære aktiviteter som i sin tur ledet opp til full krig, idet serberne måtte la jugoslaviske tropper forvare de serbere som bodde i det som skulle ble Kroatia. Verden fikk Kosovo-konflikten og så var spillet gående. Europeisk, hovedsakelig tysk innblanding i Jugoslavia, fikk sammen med villige amerikanere, det jugoslaviske korthus til å rase sammen. Dayton-avtalen gjorde offisielt Bosnia til Europas Palestina, og det er de Det som i sin tid holdt den føderale jugoslaviske republikk sammen var de økonomiske utlikninger som mener at det aldri kommer til å endre seg så lenge avtalen holder. Man delte et land i tre regioner og sørget dermed både for å stanse den økonomiske utvikling som var på gang og laget ordningen som effektivt sørger for at det heller aldri kan komme den utvikling som det ellers ville ha vært naturlig å forvente. Det er imidlertid en lang historisk utvikling som ligger til grunn for dagens problemer. Delingen av Bosnia startet i virkeligheten med delingen av Rom, fortsatte med den slaviske folkevandring til Balkan på 600-tallet (de slavere som bodde på vestromersk område ble kristnet fra Rom, resten fra Konstantinopel) og endte med den tyrkiske erobringen av området, noe som førte til at man også fikk Islam i området. Det er de som mener at en bedre løsning ville vært å la de ortodokse slavere slutte seg til Serbia slik som de ønsker, og la de katolske slavere slutte seg til Kroatia. Det som blir tilbake som en islamsk (muslimsk) reststat kunne passende gå sammen med Kroatia en eller annen form for føderasjon. Slik det nå er, så kommer det fortsatt til å ta lang tid før Bosnia- Herzegovina kan klare seg selv. ETTER DAYTON Dayton-avtalen løste ikke alle problemer , to år etter avtalen, måtte Milosevic skifte embete fra Serbia til Jugoslavias president, da han ikke kunne få gjennomført en forfatningsendring som ville ha gjort det mulig for han å gjenoppstille til det serbiske presidentvalg. I oktober 1998 bøyde han seg for internasjonalt press i borgerkrigen i Kosovo, og aksepterte en delvis tilbaketrekning av serbiske styrker og stasjonering av observatører fra OSCE. Men våren 1999 eskalerte krisen igjen, og NATO stilte ham Milosevics regjering igangsatte massefordrivelser av etniske albanere fra Kosovo overfor et ultimatum som han avslo. NATO bombet deretter Jugoslavia fra slutningen av mars, Milosevics regjering igangsatte massefordrivelser av etniske albanere fra Kosovo og han selv ble sammen med andre medlemmer av den jugoslaviske ledelse anklaget for krigsforbrytelser. Etter fredsslutningen i juni 1999 styrket riktignok Milosevic sin stilling innad, men tross sitt sterke grep om medier og statsapparatet oppnådde han ikke gjenvalg i september Høsten 2000 måtte han motvillig akseptere at Vojislav Kostunica ble hans etterfølger, og året etter ble han selv arrestert siktet for maktmisbruk. Den 28. juni 2001 ble han etter vestlig press, utlevert til FNs internasjonale krigsforbrytertribunal i Haag, siktet for krigsforbrytelser i Kosovo i 1999, Kroatia 1991 og i Bosnia-Hezegovina Under rettsaken hadde imidlertid aktoratet store vanskeligheter med å bevise Milosevics skyld, fordi han under sitt styre konsekvent hadde unnlatt å etterlate seg skriftelige bevis i form av ordre og direktiver; - alt syntes å ha foregått iht muntlige befalinger. Så gikk det ikke bedre enn at Milosevic døde av hjerteanfall i fengselet i Haag før det var avsagt dom, og det var det. Verden står tilbake med Dayton-avtalen og slik situasjonen har vært, og fortsatt er på Balkan i dag, er det antakelig høyst tilfredsstillende for USA og NATO å ha et protektorat hvor man til enhver tid kan parkere stridsvogner og andre tyngre våpen hvis det igjen skulle bli nødvendig med vestlig militær tilstedeværelse i Øst- Europa. En utvikling til det bedre mellom NATO og Russland, slik man nå ser det i november -desember 2010, kan muligvis fremtvinge en ny løsning for Balkan, og dermed også for Bosnia-Herzegovina;- det gjenstår å se

11 :aktuelt: ute :aktuelt: hjemme Enklere for veteraner å søke om kompensasjon Bosnia mellom Dayton og EU Fortsatt ingen løsning 15 år etter 15 år etter fredsavtalen er Bosnia- Herzegovina fortsatt et internasjonalt protektorat og fortsatt en byrde for det internasjonale samfunn, og det er stadig intet som tyder på at man i en forutsigbar fremtid kan avvikle protektoratet til fordel for en velfungerende stat. AV LARS REIERMARK Med Dayton-fredsavtalen i 1995 ble det opprettet en stat med to enheter, den serbisk kontrollerte Republika Srpska og Forbundsstaten Bosnia-Herzegovina som domineres av bosniere og kroater. Med selv om Dayton-avtalen skapte fred i form av væpnet konflikt, så avskaffet den ikke det dype hat og fiendeskap som fortsatt eksisterer mellom partene. Selv i dag er situasjonen spendt og stabiliteten er skrøpelig. Den bosniske stat er svak og ledelsen er for splittet til å kunne påta seg det ansvar man vanligvis forbinder med en statsledelse. Prosessen frem mot opptak i EU ble satt på vent. Fredsrådet, eller som det egentlig heter "The Peace Implementation Council, eller det internasjonale organ som tilser at Dayton-avtalen gjennomføres iht plan, fastsatte alt i 2008 noen betingelser for å avvikle protektoratet. Disse er realistiske og nødvendige, men neppe tilstrekkelige hvis staten skal kunne fungere uten internasjonalt overoppsyn, og kun de færreste krav er oppfylt. De bosniske ledere synes å mangle både evner og vilje til å kunne enes selv om relative beskjedne problemstillinger. Det avspeiler i virkeligheten at de stadig er uenige om Bosnias fundamentale identitet og fremtid. HÅPET SOM BRAST I november 2008 erklærte lederne av Bosnias tre største partier, som hver for seg representerer en av nasjonens tre folkegrupper, at de var nådd til det de kalte et historisk kompromiss. Dette førte til omfattende forhandlinger om de siste fire kriterier for å avvikle protektoratet, og til diskusjoner om de reformer som skal bane vei for opptak i EU. Disse bestrebelsene er til nå de mest konstruktive forsøk på årevis på å bryte den politiske lammelsen. Etter fire måneders forhandlinger klarte man kun å finne løsning på ett av de fire grunnleggende problem, og hva verre er, samtalene om reformer synes å ha brutt fullstendig sammen. Både i Europa og i USA har de politiske ledere vært opptatt av hvorfor det er så vanskelig å tilfredsstille de bosniske ledere. Problemet er ikke etnisk hat. Den reelle årsaken er at ingen av de tre nasjonale grupperinger er egentlig tilfreds med Dayton-avtalen som er og blir et kompromiss. Alle håper på å kunne få internasjonal støtte til å endre betingelsene i Dayton-avtalen til egen fordel. For bosnierne betyr det en drastisk reduksjon av Republika Srpskas autonomi, for kroatene en tredje territorial enhet som de vil dominere, og for serberne en de facto uavhengighet. Selv om disse mål hadde vært ønskelig, vil de ikke kunne oppnås uten krig. Derfor er Bosnia-spørsmålet foreløpig kjørt fast. Det betyr konkret at viktige beslutninger utsettes og vedtas i prinsippet ikke, det vedtas kun få nye lover og den politiske kurs mot et samlet Europa og europeisk integrasjon er neppe merkbar. Fredsrådets formann kan imidlertid påvirke beslutningene, vel å merke hvis man er villig til å gå til det skritt å avlyse de nasjonale politikeres mange utenlandsreiser, inndra deres offisielle biler og andre privilegier og eventuelt stanse, stoppe og tilbakeholde lønn og andre utbetalinger inntil man får et konkret samarbeid til å fungere. INGEN KAN TVINGES,MEN... Tidligere utenrikskommisær for EU, Chris Patten har gitt uttrykk for at riktignok kan ingen tvinges, men hvis og når Bosnia er villig til å leve opp til rådets utestående krav, så bør EU påta seg ansvaret for å fastholde stabiliteten og kursen mot fremtiden. For å garantere fred og fremskritt i Bosnia, må Europa overbevise bosnierne om at de ikke kan påregne støtte fra noen annen europeisk stat ved å forsøke å utmanøvrere hverandre. Det vil antagelig kreve mer enn bare sterke diplomatiske noter. EU må kunne garantere Daytonavtalens grunnprinsipp; At ingen spesiell politisk eller etnisk grupperinger kan påtvinge de øvrige sin vilje. Konkret bør EUs spesielle representant gis myndighet til å avgjøre om hvorvidt grupperinger og/eller partier eller enkeltpersoner bryter med dette prinsippet. Det videre konsekvens må være, at hvis så skjer, så kan de det angår risikere at dørene lukkes for godt og vil forbli lukket for dem det gjelder i alle EUs medlemsstater. Det vil i så fall også bety at all kontakt med unionen, som nå går direkte på politikerplan, i fremtiden kanaliseres via EUs spesielle representant. Dette vil være konsekvensene av ikke å etterleve Dayton-avtalens krav om en løsning basis kompromiss. Men, det kan selvfølgelig godt tenkes at det fortsatt vil gå noen tid før Bruxelles blir så attraktivt for bosnierne, at de innser at uansett, så må man snakke sammen hvis det skal komme en løsning. Mange tror imidlertid at det ikke vil skje før partenes forskjellige forslag til idealløsninger falmer, og det kan ta tid! Først når partene innser at det ikke finnes noe alternativ til kompromiss, vil det bli mye lettere for dem å iverksette de reformer som er nødvendige for EUmedlemskap. Nå er det blitt enklere for veteraner fra internasjonale operasjoner å søke om kompensasjon for psykiske belastningsskader. Statens pensjonskasse har i samarbeid med NVIO, SIOPS og Veteranalliansen laget en enkel veiledning som hjelper søkeren gjennom hele søknadsprosessen. Veiledningen er utviklet i samråd med veteranorganisasjonene. Veiledningen er tilgjengelig både på spk.no og en som en enkel brosjyre. Veilederen beskriver de ulike fasene i saksbehandlingen og hva søkeren må gjøre. Målet er å senke terskelen for å søke. Derfor har vi laget et nedlastbart og enkelt søknadsbrev hvor søkeren kan fylle inn navn og kontaktinformasjon, sier Finn Melbø, administrerende direktør i Statens pensjonskasse. Veiledningen forklarer også hva Statens pensjonskasse trenger for å kunne fatte et vedtak, og hva søkeren selv kan gjøre for å bidra til raskest mulig saksbehandling. Dersom noen synes det er vanskelig å skrive søknaden, eller ønsker råd om prosessen, kan det være greit å få hjelp av en advokat. I så fall dekker Statens pensjonskasse søkernes advokathonorarer knyttet til søknaden. Vi har hatt nær og god dialog med veteranorganisasjonene NVIO (Norges veteranforbund for internasjonale operasjoner), SIOPS (Skadde i internasjonale operasjoner) og Veteranalliansen. De har gitt oss konstruktive og verdifulle innspill på hvordan vi kan tilrettelegge informasjonen for veteranene, sier Melbø. Tjeneste i internasjonale operasjoner er krevende. Oppdragene medfører ofte sterke inntrykk. Mange bærer med seg vonde opplevelser etter endt tjeneste. For enkelte blir oppdraget aldri sluttført fordi psykiske traumer følger dem lenge etter at de deltok i feltoperasjoner. Derfor er det viktig for Statens pensjonskasse å gjøre det enklest mulig for veteranene å søke om kompensasjon. Vi har også kontinuerlig fokus på hva vi kan gjøre for å korte ned saksbehandlingstiden. Samtidig må vi vurdere alle søknader grundig og fatte vedtak som er i tråd med reglene, sier Finn Melbø. Alle som mener de har fått varige psykiske belastningsskader etter å ha gjort tjeneste i internasjonale operasjoner kan søke om kompensasjon på inntil 35 G (Folketrygdens grunnbeløp). Statens pensjonskasse håndterer på vegne av Forsvarsdepartementet søknadene om kompensasjon. Oppdraget er gitt etter Forskrift om særskilt kompensasjonsordning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner. 186 har søkt om kompensasjon for psykiske belastningsskader Siden den nye ordningen om særskilt kompensasjon for psykiske belastningsskader trådte i kraft ved årsskiftet, har Statens pensjonskasse mottatt 186 søknader fra personer som har vært i internasjonal militærtjeneste. 25 har allerede fått utbetalt kompensasjon. Statens pensjonskasse håndterer søknadene om kompensasjon på vegne av Forsvarsdepartementet. Oppdraget er gitt etter Forskrift om særskilt kompensasjonsordning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner, forteller leder i forsikringsavdelingen i Statens pensjonskasse, Rachel Husebø Chambenoit. Slike saker tar ofte lang tid å ferdigbehandle, fordi det kan ta tid å få inn nødvendige medisinske opplysninger. I utgangspunktet må vi også innhente en uttalelse fra en spesialist. På tross av dette, var 35 saker allerede ferdigbehandlet 1. oktober i år. 25 av disse er avsluttet med utbetaling av kompensasjon. Til sammen har vi utbetalt ca. 42 millioner kroner til veteraner som har fått påvist årsakssammenheng mellom sin internasjonale tjeneste og psykiske belastningsskader. Ni søkere har fått avslag og fire avgjørelser er påklaget. I alle de 151 gjenstående sakene er vi i gang med saksbehandlingen, og alle henvendelser blir besvart innen 30 dager. - Av de 25 sakene som er oppgjort etter en fastsatt uføregrad, er 17 gjort opp med en uføregrad på 100 prosent, to saker med uføregrad på 50 prosent, en sak på 40 prosent, to på 35 prosent og tre saker på 30 prosent. De som har fått delvis uføregrad har ofte et sammensatt årsaksbilde. Selv om noen av dem er helt ute av arbeid, viser vurderingen at plagene i flere saker har flere årsaker enn tjenestegjøringen i internasjonale operasjoner, sier Rachel Husebø Chambenoit. - Andre kan være delvis i stand til å arbeide, og har derfor bare en delvis redusert arbeidsevne. Tjeneste i internasjonale operasjoner er krevende. Oppdragene medfører ofte sterke inntrykk. Mange bærer med seg vonde opplevelser etter endt tjeneste. For enkelte blir oppdraget aldri sluttført fordi psykiske traumer følger dem lenge etter at de deltok i feltoperasjoner. Statens pensjonskasse har tett dialog med veteranorganisasjonene for å gjøre terskelen for å søke lavest mulig. Dialogen med veteranorganisasjonene er viktig for arbeidet med å gjøre det så enkelt som mulig å søke om kompensasjon for psykiske belastningsskader etter internasjonal tjeneste. Vi gjør også det vi kan for å få til en mest mulig effektiv behandlingstid uten at det skal gå på bekostning av kvaliteten som må ligge til grunn for vår vurdering, forklarer Rachel Husebø Chambenoit. For mer informasjon:

12 :aktuelt: hjemme I en demokratisk organisasjon hender det at noen taper en avstemning eller ikke får støtte for sine forslag. Da er det viktig at de som ikke får sine forslag vedtatt, respekterer avgjørelsene og bøyer seg for flertallets valg. G.S har ordet Julesherry 2010 AV KRISTIN BJERKLI Tradisjonen tro ble Forbundets samarbeidspartnere invitert til Julesherry 6. desember d.a., i Oslo Militære Samfund. Rundt 60 gjester kom til denne hyggelige og uformelle førjuls-sammenkomsten. Forsvarsdepartementet var i år representert ved politisk rådgiver Kathrine Raadim, ekspedisjonssjef FD I Gisle Norheim og leder seksjon for juridiske tjenester FD I Severin Vikanes. Forsvarssjefen ble representert ved gen.maj. Tom Henrik Knutsen. Blant gjestene var også Generalinspektøren for Hæren gen.maj. Per Sverre Opedal, tidl. ekspedisjonssjef i FD Elisabeth Bøtker Larsen, sjef Forsvarets veteransenter oblt. John Petter Bachke og Sjef Forsvarets veteranadministrasjon oblt. Erik Myroldhaug, samt representanter fra de ulike forsvarsrelaterte medier, tjenestemannsorganisasjonene og andre veteranorganisasjoner. I sin hilsningstale oppsummerte president Odd Helge Olsen året 2010 som et år der oppfølgingen av iverksettingen av kompensasjonsordningen og arbeidet med handlingsplanen har hatt stor fokus sentralt. I den forbindelse understreket han at det fremdeles er en målsetting for NVIO å arbeide for like rettigheter for lik skade. I sin tale fremhevet han også den gode aktiviteten i lokalforeningene rundt i landet. Han takket alle våre samarbeidspartnere som på hver sine måter har bidratt til vårt arbeid. En spesiell takk ble rettet til FD ved Kathrine Raadim for et nært og godt samarbeid, og til Forsvarets veteranadministrasjon ved Erik Myroldhaug for alltid å stå ved vår side og forsøke å gjøre veien mindre kronglete. Presidenten tok deretter for seg året som kommer. I 2011 vil NVIO ha fokus på medlemspleie og medlemsverving, samt informasjon til intops soldatene der ute, og samfunnet her hjemme. I 2011 står også to store arrangement for tur. NVIO vil markere sine 50 år 18. februar 2011 i forbindelse med at det skal avholdes ledersamling februar 2011 i Oslo. I anledning jubileumet utgis NVIOs jubileumsbok, skrevet av Vigar Aabrek, om forbundets historie. Sist men ikkje minst har NVIO fått i oppdrag å arrangere World Veterans Federation sin kvinnekonferanse i Oslo høsten 2011, sa Olsen. Presidenten avsluttet med å ønske alle et riktig godt nytt år. Året går mot slutten og ute i lokalforeningene er forberedelsene til årsmøtene i full gang. Styrene skal forberede sine beretninger, gjøre opp regnskap for året som har gått og forberede planer for året som kommer, og valgkomiteene er forhåpentligvis i gang med sitt viktige arbeid. Valg av nytt styre er det viktigste som skjer på et årsmøte, og mange vil bli gjenvalgt. Det er viktig med kontinuitet, men det er like viktig at det kommer nye krefter inn i styrene. På landsmøtet i Alta ble det vedtatt at forbundet skal prioritere arbeidet med å trekke til seg yngre veteraner. Skal vi lykkes med det, vil det være en fordel om også de yngre kommer med i styrene rundt om i landet. Jeg oppfordrer både yngre og eldre medlemmer til å møte henvendelser fra valgkomiteene med velvilje. Jeg er sikker på at det er mange som har mye å bidra med. I en demokratisk organisasjon hender det at noen taper en avstemning eller ikke får støtte for sine forslag. Da er det viktig at de som ikke får sine forslag vedtatt, respekterer avgjørelsene og bøyer seg for flertallets valg. I en demokratisk organisasjon er alle medlemmer likeverdige. Det er ingen som har særrettigheter, selv om de har vært med på å stifte foreningen, har hatt tillitsverv tidligere, eller av andre grunner føler seg bedre enn andre. Det er heller ingen som har rett til å utnytte foreningen til egen eller andres vinning. På årsmøtet har alle medlemmer like stor mulighet til å gjøre sitt syn gjeldende. Mellom årsmøtene har de valgte styrene både rett og plikt til å lede foreningen etter beste skjønn, og treffe avgjørelser i alle saker der det ikke utrykkelig er bestemt at de skal legges frem for årsmøtet. Formelt kan styret stilles til ansvar på neste årsmøte i forbindelse med behandling av beretning og regnskap. Unntaksvis kan det hende at tilstrekkelig mange av medlemmene krever at styret kaller inn et ekstraordinært årsmøte. Dersom styret nekter å etterkomme et slikt krav, kan de som krever møtet, kalle inn. På et slikt ekstraordinært årsmøte kan normalt bare de sakene som står i innkallingen behandles, og møtet må varsles i så god tid og på slik måte at alle som ønsker å være til stede får mulighet til det. NVIO består av lokalforeninger, som alle har sine egne vedtekter. Fordi vi er medlemmer av samme organisasjon, har landsmøtet bestemt at lokalforeningenes vedtekter skal være i samsvar med forbundets vedtekter, og at vedtektsendringer i lokalforeningene skal godkjennes av forbundsstyret. Dersom noen setter seg ut over disse grunnleggende organisasjonsprinsippene, må forbundsstyret være forberedt på å vurdere om handlingene er så alvorlige at de ikke er forenlige med fortsatt medlemskap i foreningen. En gang for lenge siden var det en romersk senator som avsluttet alle sine taler med å si (i fri oversettelse): "For øvrig er det min mening at Kartago bør ødelegges". Jeg avslutter mitt innlegg med å si: "For øvrig er det min mening at Stiftelsen Veteranhjelp bør støttes" og oppfordrer lokalforeninger og enkeltmedlemmer til å "gi så det svir", enten det er enkeltgaver, kjøp av "Rapport fra en blå bunker", utlodning under medlemsmøter, kronerulling eller noe annet. Bidrag mottas med takk på konto nr , gjerne merket "Gave". God jul alle sammen! 22 23

13 :aktuelt: hjemme Reunionparty for libanonveteraner i Lommedalen :aktuelt: hjemme NVMC offisielt godkjent som MC-klubb - Vi fikk tilfeldigvis vite at to Libanon-veteraner ønsket å arrangere en reunion for de som tjenestegjorde i Libanon i perioden ; da tilbød vi selvsagt dette lokalet for anledningen. AV KATRINE SVILAND Trond Myrvang er medlem av NVIO Oslo`s MC-gruppe som disponerer lokalet i Bærum som går under navnet Norway house. - Etter at initiativtaker Erik Reien kom i kontakt med Per Christian Jacobsen i NVIO Oslo s MC-gruppe ble det fart i organiseringen, og klubblokalet i Lommedalen passet perfekt til formålet, sier han. MINNER FRA TJENESTEN Og for mange av veteranene ble det nesten et nostalgisk gjensyn med utenlandstjenesten. MC-gruppen har nemlig gått grundig til verks for å få enhver veteran til å føle seg hjemme i sine lokaler i Lommedalen. På den ene veggen henger et komplett OPS-kart og ved siden av henger det samme skiltet som en gang prydet på veggen utenfor Norges HQ i Naquora i Libanon. I tillegg til å stille med grillmat og bar, hadde MC-gruppen invitert oberstløytnant Bachke fra Forsvarets Veteranssenter Bæreia og major Adolfsen fra Forsvarets Veteranadministrasjon til å informere om sine virksomheter. - Mange er ikke klar over hvilket fantastisk tilbud de har på Bæreia,, blant annet i form av rekreasjon og aktiviteter på mange plan. Senteret er skreddersydd for veteraner, og har som motto innhold i opphold, sier Myrvang. Veteran Arne Hårsvær, en av de ca 55 Libanon-veteranene som fant veien til Norway house 9.oktober synes det var imponerende hva MC-klubben hadde fått til. SOSIALT OG POLITISK -Hvert treff er bra. Det er viktig å møtes og det er generelt for få treff, sier han. - Her møtes folk som ikke har sett hverandre siden Libanon. Ifølge Hårsvær får samtalene på slike treff ikke sjelden et politisk innhold. -Det blir ofte en politisk agenda; vi føler nok mange av oss at vi ikke alltid blir hørt. Selv jobber jeg i helsevesenet, og kan bekrefte at det ikke akkurat finnes mye informasjon om krigstraumer. Vi er en minoritet, sier Hårsvær. -Folk er fornøyde så lenge vi vil dra ut. Men vi kan plutselig bli en belastning når vi kommer hjem- en utgiftspost for samfunnet, sier han. Og det er ikke bare motorsykler som opptar veteranene i Lommedalen. - Det finnes hjelp for mange, og denne hjelpen ønsker vi å formidle. Gutta i Lommedalen brenner for dette: å kunne drive aktiv kameratstøtte, sier Myrvang. -Vi ønsker å gjøre Norway House kjent også utenfor nærområdet, og det kommer nok flere initiativ fra oss, sier han. Den 9.oktober ble Norwegian Veterans Motorcycle Club (NVMC) sin etterlengtede patche-seremoni gjennomført i Norway house, og de MC-interesserte veteranene i Lommedalen ble endelig en offisielt anerkjent MC-klubb. Den symbolske overrekkelsen av skinnvestene med egendesignet patch ble gjort av generalmajor Kristin Lund, som stilte i full uniform for anledningen. AV KATRINE SVILAND Oddvin Hjaltalin har designet ryggpatchen i samarbeid med klubben, og foran på vesten står det en minneserklæring til falne soldater. -Det er mye negativt assosiert med MC klubber, mye dekket av media. Sånn sett er vi er friskt pust, sier Trond Myrvang. -Vår klubb er inkluderende i stedet for ekskluderende. Vi mener vi har riktige holdninger. MC-klubben har fast treff i lokalene sine i Lommedalen hver torsdag, men inviterer alle veteraner til å komme innom. Så langt er 19 personer tilknyttet NVMC - nye som gamle NVIO medlemmer, og dette har skjedd uten noen form for rekruttering. -NVMC er en aktivitetsgruppe i NVIO avd Oslo. Men vi ønsker å komme i kontakt med andre MC-interesserte veteraner i andre lokalforeninger i NVIO for samarbeid. Og vedtektene er i følge klubben korte og greie. En av de viktigste er at samarbeid med det som benevnes såkalte 1 % klubber- eller klubber tilknyttet Norgesmodellen medfører umiddelbar ekskludering av medlemmet fra MCklubben og uniformering eventuelt materiell skal innleveres

14 :aktuelt: hjemme :lokalforeningene Forbundsstyremøte på Voss Forbundsstyret har de senere årene lagt noen av sine møter ut i distriktet, for på denne måten få en nærmere kontakt med lokalforeningene. AV KRISTIN BJERKLI Fra det fantastiske Smalahovetunet hvor møtet ble arrangert. Det har vært avholdt forbundsstyremøter i Bergen, Kristiansand, Alta, Mo i Rana og Bardufoss tidligere. Også i forbindelse med Landsmøter og Ledersamlinger holdes det forbundsstyremøter lokalt. I år sto Voss for tur, og i den forbindelse var i tillegg til NVIO avd. Voss også NVIO avd. Bergen og omland invitert til å møte forbundsstyret etter møtet til gjensidige orienteringer. Etter et vellykket styremøte på Voss Vandrerheim ble forsamlingen overlatt i NVIO avd. Voss sin varetekt, til det som skulle bli en minnerik aften for styret og sekretariatet i NVIO, samt Paul Smines og Anja Dahl fra NVIO avd. Bergen og omland.som tilreisende med liten eller ingen kunnskap om lokal kultur og mattradisjon ble det ut over kvelden arrangert kurs, teori og praksis, innen lokal gjestfrihet. Med felles transport ankom følget Smalahovetunet, der eier Ivar Løne tok imot på tradisjonelt vis. Etter en smak på et av kulturproduktene (hjemmebrygget øl) med påfølgende samling av troppene, ble de forventnigsfulle gjestene geleidet opp til 2.etg i Stabburet. Kort oppsummert ble påfølgende to timer tilbragt med smalahove, pinnekjøtt og vossakorv. Med tilhørende riktig mengde og type av kultur. Avslutningsvis fikk følget en runde med innførende informasjon i smalahovefrabikken på gården, der følget fikk se i praksis hvordan Smalahovetunet klarer å produsere imponerende smalahover i året. Kanskje enda mer imponerende er at Smalahovetunet har fullt belegg med små og store selskaper, med flere bordsetninger om dagen, året rundt. På omvisningsrunden fant presidenten til sin store overraskelse seg selv på et bilde på veggen, fra en smalahovemiddag i Libanon for lang tid tilbake. Smalahovetunet leverer nesten over alt. Mette, tilfreds og opprømte gikk turen vider til Bømoen og NVIO Voss sine lokaler i Vakta. Her var allerede veteraner samlet til pizzatreff, og tok imot de langveisfarende i god veteranånd. Etter en omvisning i Vakta ble gode historier og minner fra tjenestetid i ulike misjoner utvekslet ut i de små timer. Forbundsstyret og sekretariatet takker vår lokalforening på Voss for et godt tilrettelagt og minneverdig besøke. Utfordring Styret i NVIO avd Sunnmøre har besluttet å gi 10 kroner pr. medlem som en julegave til Stiftelsen Veteranhjelp og utfordrer alle lokalforeninger til å gjøre det samme. Konto nr NVIO avd. Røros: Foredrag med Heidi Brudal Det var et meget tankevekkende og til dels opprørende foredrag Heidi Brudal holdt på medlemsmøtet på Malmplassen Gjestegård, Tolga om egne opplevelser som soldat i Kosovo, og hennes kamp som skadet for å få aksept for problemene hun har hatt etter AV EGIL NYAAS, NVIO AVD. RØROS Hun var på nippet til å gi opp. Dersom det ikke hadde vært for Odd Helge Olsen (president NVIO) og Knut Østbøll (leder kameratstøtte NVIO) er det ikke sikkert at hun hadde vært blant de levende i dag. På Tolga var det i alt 21 tilstede, derav 2 fra Nord-Østerdal Forsvarsforening, en psykiatrisk sykepleier fra Os og en som representerte NAV Tolga og Rendalen. Resten var våre medlemmer, samt Ingrid Biribakken fra NVIO avd Nedre Romerike. Kommunelege, representant fra NAV og rådmann fra alle våre medlemskommuner var invitert. I tillegg var DPS, Tynset invitert. Vi minnet alle om invitasjonen 3 dager i forveien. Det så ikke ut til at temaet har fenget nok interesse til at det var verdt å ofre en kveld, og på det påfølgende styremøte diskuterte hvordan vi skal gå videre med dette, og kom til flg. foreløbige konklusjon: 1. Vi forfatter et brev som vi sender til alle kommunelegene i de kommuner hvor vi har medlemmer og beklager at de ikke fant anledning til å ta imot ivitasjonen til møtet på Tolga. Må inneholde en kort oppsummering av hva vi opplevde der samt komme med forslag til hvordan vi skal få økt fokus på skadete (fysisk elle psykisk) veteraners situasjon. Fremheve kameratstøttekontaktene som relevante samarbeidspartnere. 2. I samarbeid med Nord-Østerdal Forsvarsforening henvende oss til rådmennene og be om å få et møte hvor vi får en oppdatering på beredskapsplanene som er laget for å kunne ta seg av døde eller sårete veteraner fra internasjonale oppdrag

15 :lokalforeningene :lokalforeningene 10- års jubileum for NVIO avd. Aust Agder NVIO avd Hedmark i god fremgang 13 mars 2000 traff 10 veteraner fra Gaza, Libanon og Balkan hverandre for første gang. Aust- Agder FN & NATO Veteranforening så dagens lys på Fevik Pizza, etter innkallelse av Libanon- veteran Sivert Wille Svane. AV ROY GJERTSEN Drøyt 10 år senere, 16 oktober kunne vi feire våre 10 første år, med nytt navn, NVIO avd. Aust- Agder. Mye har skjedd på denne tiden. Vi har arrangert turer og fester, vært i Danmark på Eurotreff, arrangert Eurotreff selv, og hatt veldig mye moro sammen. Vi har fått vårt eget foreningshus i Hoveleiren på Tromøya, hvor vi etter x antall dugnadstimer synes vi har fått det ganske greit. Medlemsmassen har økt til ca. 130, noe vi synes er bra. Derfor var det kanskje noe skuffende at vi bare var 22 som var på 10- års jubileet. Vi møttes på huset vårt klokken sju, og praten gikk livlig mens vi ventet på å sette oss til bords. Kaffe ble servert, og noen smakte vel også på mer skummende saker. Så var det klart for middag, tilberedt av formannen vår Roy, som er en eminent kokk med fartstid ikke bare fra Libanon, men også bak grytene i Nordsjøen. Det var dekket på i andre etasje, og Liv- Åse hadde stått for pynting av bordene, med blomster og amerikanske eike-løv fra egen hage. Flott var det! Da vi hadde satt oss, ønsket nestlederen vår Sivert alle velkommen, og henstilte om ett minutts stillhet for våre falne medsoldater. President i NVIO, oberst Odd Helge Olsen hilste fra sekretariatet sentralt og gratulerte med jubileet, før han Fra venstre President Odd Helge Olsen, Sivert Wille Svane, Alexander Røisland, Liv Åse Nygaard, Frank Bjerke, Kjell Harald Nilsen, Kjell Mortensen og Roy Gjertsen. utbrakte Kongens skål, som seg hør og bør der krigsmenn er samlet. Vi ble servert en tre retters middag, med spekemat som forrett, elg- og hjortekjøtt som hovedrett og Roys hjemmelagde karamellpudding til dessert. Dette skylte vi ned med rødvin, øl, brus eller vann. Maten var veldig god, og folk ble gode og mette. Kokken fikk fortjent mye skryt! I løpet av middagen holdt Sivert en flott tale, der han med enkle ord og vendinger oppsummerte våre 10 første år, og der han levendegjorde mye av poenget med foreningen, nemlig kameratskap og følelsen av samhold, som er unikt blant veteraner. Oberst Olsen fulgte opp på talerstolen, og fortalte litt om hva som rørte seg sentralt. Det er ikke tvil om at forbundet har fått til mye de senere år når det gjelder veteransaken, og det vil fortsatt bli kjempet for det. Han kom også med en flott gave fra forbundet, som skal bli brukt til det beste for vår forening. Vi takker for dette! Presidenten delte også ut forbundets hederstegn i bronse og sølv til noen av veteranene. Etter middagen gikk vi ned i baren, der det ble servert både det ene og det andre. Folk satt og pratet og lo og hadde det gøy, spesielt moro var det å se at så mange av konene koste seg sammen. Det er alltid fint når man kan ha med den bedre halvdelen på festivitas! Etter hvert kom det kake på bordet, og folk måtte slippe ut enda et hakk i livreima. Alt i alt var det en fin og verdig markering av våre første 10 år, og vi gleder oss til fortsettelsen, i godt samarbeid med resten av Veteran-Norge! Etter middag var det hyggelig prat i baren. TEKST OG FOTO: KJELL EDVARD OLSEN. Programmet for første halvår 2011 er klart,og det inneholder mange interessante aktiviter. I samarbeid med andre Forsvarsforeninger blir det av holdt foredrag på kameratkvelder,og felles utflukter. Årsmøte avholdes i januar 2011 med mange gode forslag på lista. Bjørn Næss holder lysbildekåseri om tjenesten i Libanon de første årene Norge var engasjert i denne FN.tjenesten. Han tjenestegjorde i NORMED 2 og NORBATT 3 som sanitetsbefal. Julebord på Sunnmøre Nvio Avd. Sunnmøre hadde 27.november sitt julebord på deres Veteransenter i Ålesund sentrum. Generalsekretær Vidar Falck var gjest. En av våre medlemmer har i flere år utmerket i forbindelse med Dovrefjellalliansen og arrangering av de Nordiske treffene som har vært der. For dette engasjementet ble Gunnar Orloff dekorert med BNBBs medalje i bronse. Dekoreringen ble foretatt av Forbundsstyremedlem Anne Kari Andreassen

16 :lokalforeningene :lokalforeningene Kjempesuksess med FN-marsj Blåtur med krutt Prøveprosjektet med en egen FNmarsj på Fauske ble en større suksess enn selv arrangørene kunne håpe på. AV TOR FRIBERG, SALTENPOSTEN FAUSKE: En overveldet og overlykkelig arrangør, Torfinn Sollund, begynte allerede på søn-dag å planlegge neste års FN-marsj. Vel vitende om at årets prøve-marsj ble en knaksuksess. Vi hadde 70 deltakere på selve turmarsjen fra bygdetunet og opp til Klungset Leir. I tillegg kom mange direkte til leiren for å delta på aktivitetene her. Det er over all forventning, sier en strålende fornøyd Sollund mot slut- ten av arrangementet. UTVIDER NESTE ÅR Torfinn Sollund er leder av Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO) i Salten. Nå skal han og resten av forbundet gå i gang med forbere- delsene til neste års FN-dag og marsj på Fauske. På forhånd var vi usikre på hvor mange som ville stille opp på årets marsj. Det var et prøve- prosjekt som var væravhengig, men det gikk utrolig bra på alle måter, sier Sollund. Til neste års oppfølger skal veteranforbundet etablere marsjen som en årlig medalje-marsj. I år har vi delt ut deltaker- medalje. Neste år skal vi ha årsmerker på plass, sier han og forklarer at merkene fra neste år kan festes på medaljen. Det blir samme metode som Forsvaret bruker, sier han. TRAVEL KJØKKENTJENESTE Markeringen av FN-dagen på Klungset leir trakk til seg både turgåere og andre deltakere som var nysgjerrige på historien til den gamle krigsleiren på Fauske. Siden vi ikke visste hvor mange som ville komme, valgte vi å holde bare et par aktiviteter ved målgangen i leiren. Til neste år vil vi bygge ut aktivitetene også, forklarer Sollund. Alle som møtte opp på Klung- set leir søndag, fikk omvisning i noen av byggene, samt en histo- isk filmframvisning. Mange ble overrasket over at arrangementet er gratis, til og med kaffeserveringen, sier Sollund fornøyd. MEDALJE.Torfinn Sollund er leder i Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO) i Salten. Han er storfornøyd med første utgave av FNmarsjen pa Fauske. FOTO:TOR FRIBERG Det er noe Magne Melvik og Gudmund Hauan på kjøkkenet kunne bekrefte. Vi har laget 50 liter kaffe og 200 plater med vaffel.alt har gått unna, og det har vært trivelig og travelt, sier Melvik. Det ble en minnerik blåtur for 24 veteraner og pårørende da de møtte opp på Drevjamoen øvingssenter for skyting og festmåltid. NVIO avd. Mosjøen og omegn samarbeidet med HV-14 om arrangementet. AV TROND ERIK VOLLEN NVIO AVD. MOSJØEN OG OMEGN Allerede under oppmøtet på Drevjamoen var det mange minner som kom fram fra de mange repetisjonsøvelsene som alle hadde vært gjennom på et eller annet tidspunkt. Etter en rask opptelling av de påmeldte bar det avgårde til skytebanen. HV-14 stilte med major Svein Richard Rogne og to sersjanter. Den kvinnelige sersjanten Idunn Assev stilte i full grunnutrustning for anledningen. Major Rogne tok en gjennomgang av forsvarets politikk utenlands, HVs innsatsstyrke og gjennomgikk HVs våpentekniske utstyr, bekledning med mer. Sersjant Reiersen lot veteranene få en innføring i mulighetene et moderne kryptert samband gir og viste fram det beste og det mest mobile sambandsutstyret. Øvrig utstyr var utstilt på en flott måte sånn at alt kunne beskues og prøves. Veteranene lot seg ikke be to ganger da de fikk anledning til å prøve de forskjellige våpnene HV stilte med. Alle hadde full forståelse for at det ble litt rasjonering på skuddene da 12,7 MØR skarpskytterrifle ble prøvd. Makan til trykk og treffsikkerhet! Glock-17 pistol og 5,56 HK maskinpistol ble også prøvd. Den siste både med enkeltskudd og med automat. Etter at våpnene hadde blitt prøvd og vurdert i forhold til erfaringene med tidligere våpen var det tid for et velfortjent måltid. HIAS Catering sto for leveringen av festkoldtbord. Måltidet ble holdt i ærverdige A-messen på Drevjamoen. Leder i lokalforeningen, Roy Brubakk, informerte om øvingssenterets historie før og etter krigen. Likeså om gjenferd som ennå går. Alle var veldig fornøyde med opplegget og støtten som HV-14 hadde stilt opp med. Det var enighet om at dette opplegget burde være en årlig foreteelse. Flere gjentok at dette opplegget hadde de sett fram til lenge. Tusen takk til HV-14 med major Rogne i spissen. HISTORISK. Trond Ole Slettvoll i Inter- rimstyret for Klungset Leir viste fram historiske filmsnutter fra leiromradet og Bodø i manedene etter at krigen var over i KNUTEPUNKT Den historiske leiren like utenfor Fauske sentrum var et viktig sentrum i Nord-Norge under krigen, og fungerte som et sykehus etter at krigen var over i mai Under FN-dagens markering på Klungset søndag, viste Trond Ole Slettvoll i Interimstyret for Klungset Leir en video fra etterkrigsmånedene i Nordland var Norges fangefylke nummer én etter at krigen var over. Klungset Leir var et viktig knutepunkt for hele Nord-Norge, og vi ønsker å lage et kulturelt sentrum for regionen her, for- talte han til en av gruppene som fikk omvisning i leiren søndag. Terje Karlstad i aksjon med maskinpistol

17 :lokalforeningene :kontakt: med leserne Rett til å drepe Man har ikke unnlatt å høre på debatten i radioen om den nye boka på Kagges Forlag. Jeg tror den heter Med mandat til å drepe. Her er det voldsomme diskusjoner og motforestillinger mot at detaljer fra en blodig krig i Afghanistan kommer på trykk. Vellykket veterantur til Libanon AV BJØRNAR SELLEVOLD, ANDENES (KAPTEIN MED PRAKSIS I BRIG N, SFOR OG KFOR) Svein Eriksen,Magne Bjoland,Harald Eide+hjelpere NVIO på Torgallmenningen AV MAGNE BJOLAND, NVIO AVD. BERGEN OG OMLAND NVIO avd. Bergen og omland hadde en meget vellykket dag med stand på Torgallmenningen lør. 23. okt Det var internasjonal uke i Bergen som FN-sambandet arrangerte. Vi var veldig synlig i uniformer, og Volvo-felten er alltif populær. Det var og en del profileringsartikler vi hadde på standen. Vi hadde besøkende innom standen vår hele dagen, og fikk mange nye medlemmer. FN-MARSJEN AV MAGNE BJOLAND, NVIO AVD. BERGEN OG OMLAND Nvio Bergen og omland arrangerte FN-marsjen 24 okt. sammen med FN-sambandet og turmarsj-forbundet. Vi hadde oppstilling og blomsternedleggelse av vår formann Paul Smines ved veteranmonumentet før start. Det var den 14 marsjen i Fjellveien hvor Volvo-felten stod, hjelpere serverte saft og buljong. 92 personer fullførte marsjen. Det ble kaffe/saft og vafler ved mål etter utdeling av medaljer,tall og diplomer. FN-sambandet hadde uteaktiviteter for barn. Det ble meget populært. Når det pågår en krig - enten dette er mellom nasjoner som har erklært hverandre krig, eller det er mot definerte terroristgrupper er det åpenbart at mange forskjellige djevelske handlinger og sofistikerte metoder blir brukt for å ta livet av hverandre. Det er på bakken krigen skjer. Det er troppestyrker som må til for å rydde vekk fienden, selv om de får god hjelp fra luftstyrker. I denne debatten er det faktisk folk i forsvarsledelsen som truer med straff mot de soldatene som forteller sin historie. Soldatene skal ha brutt sin taushetsplikt. Etter min mening er det en merkelig agering fra forsvarsledelsen. Mange av oss har lest detaljer i bøker og feltrapporter fra krigen ved Lapphaugen i Lavangen kommune, fra Gratangen og ikke minst fra slaget om Narvik i maidagene Stand i Bodø NVIO avd. Bodø hadde stand på City Nord lørdag Det var var mange som tok kontakt med lokalforeningen i Bodø denne dagen, spesielt hyggelig var det at mange ungdommer tok kontakt. Veteranforeningen i Bodø fikk i alt 10 nye medlemmer denne dagen, så nå er vi om lag 160 medlemmer. Bjørnar Sellevold, Andenes (kaptein med praksis i Brig N, SFOR og KFOR) Her deltok bl a Kompani 7, Bataljon nr 2, Nord Hålogaland Infanteriregiment nr 15. Kp 7 bestod av fiskere og gårdbrukere fra Vesterålen og Lofoten. En del av historien, som selvfølgelig er fortalt av de soldatene som angrep i front, forteller at en soldat fra Andøya antakelig var den norske soldat som drepte flest tyskere og etniske østerrikere. Han var mest treffsikker av alle. Det skulle tatt seg ut å straffeforfølge denne soldaten, som av norske myndigheter var beordret til tjeneste. Jeg synes forsvarsledelsen, naturligvis herunder politisk ledelse, heller burde ha fokus på at Norge i dag ikke har noe troverdig forsvar. Utallige kommisjoner og forsvarsutvalg har vært/er i arbeid, og langtidsplaner legges til store utgifter for nasjonen. Likevel er det mye som tyder på at vi i dag står dårligere rustet med hærstyrker enn hva tilfellet var i 9 april 1940, da vi ble invadert av Hitler-styrker. Dette er konklusjonen fra folk som har analysert situasjonen i dag, og har langt bedre forutsetning til å uttale seg enn det jeg har. Bildet av gruppen er tatt av en av deltakerne, Bård Tanem, utenfor Tyr Rest House. Louis står som nummer to fra høyre. Veteranett arrangerte sin årlige høsttur til Libanon i slutten av oktober, og de 20 deltakerne ble velsignet med nydelig høstvær og temperaturer på godt over 30 grader. Som vanlig ble de første dagene tilbrakt i Norbatt AO, før veteraner med ektefeller og samboere dro videre til Beirut, med utflukter nordover til Baalbek, Jeitagrottene og Byblos. Norbatts mangeårige tolk og fikser, Louis Assi, har engasjert seg sterkt i norske veteraner som reiser på mimretur til Libanon. Ikke bare har han bygget et lite B&B-hotell som et alternativ til Hotel Dana i Ebel es Saqi. Men han er også en uovertruffen guide med sitt gode kjennskap til Norbatt-området og Libanon generelt. Se våre websider

18 :kontakt: med leserne :kontakt: med leserne Veterantreff på Balkan og Baltikum Fra Stalingrad til Serbia Etter en lengre rundreise på Balkan og Baltikum sommmeren og høsten 2010,er det hyggelig å kunne dele noen erfaringer med øvrige veteraner. Det er bestandig en stor opplevelse å kunne møte veteraner med svært forskjellig bakgrunn, og likevel få svært god kontakt og etablert vennskap når man utveksler erfaringer. GEIR LARSEN, ØPUV/NVIO ØSTFOLD Alle vi som har tjenestegjort på Balkan under krigen i Jugoslavia har både gode og "dårlige" minner fra den tiden. Det er da stort å kunne møte felles veteraner fra krigen der nede 15 år etter. Det være seg både fra serbisk, muslimsk og kroatisk side. Det å treffe Afghanistan veteraner fra "Sovjet" er også spesielt. Det samme gjelder selvfølgelig de gamle hedersmenn fra den "store fedrelandskrigen" i Når man i dette perspektivet leser boken om Ivar Skarlo som kjempet i Narva for Hitlers SS Divisjoner, ser man nok en utgave av begrepet veteran. Forøvrig anbefales boken med tittel 16 år og Hitlers soldat som et mektig bidrag til krigshistorien og fortelling om en norsk veteran på "feil side." Boken er skrevet av Odd Helge Brugrand på Kagges forlag. Kontakten med veteraner under svært forskjellige omstendigheter, og med helt ulike erfaringer har vært en stor opplevelse. I min "lokale" veteranforening ØPUV (Østfold politiets utenlandsveteraner) setter vi stor pris på det arbeidets som drives fra sentralt hold i NVIO og FVS/FVA. Det er viktig at det settes fokus på våre veteraner som vi møter i ulike sammenheng, og at det ikke minst vises respekt vennskap på tvers av grenser og ulik bakgrunn Bilde nr.1 På vei til Modrica Bilde nr 2 Dette bildet er tatt fra barndomshjemmet til avdøde president Milosevitc utenfor sentrum av Beograd. Takket være gode kontakter i Beograd, fikk jeg anledning til et spennende møte hos de som i dag bodde i huset, der alt fra krigen i Jugoslavia til kvaliteten på den lokale spekepølsa var tema. De fikk selv en smak på spekepølse fra Gudbrandsdalen. Den stole serbiske kultur og gamle historiske minner var fortsatt i høyeste grad levende. Krigens hendelser ble fortsatt sett med "serbiske øyne", og mistenksomheten mot "de andre" befolkningsgruppene sterke. Jeg ble forøvrig stoppet og kontrollert av croatisk/bosnisk politi 4 ganger under min korte rundreise.(serbisk bil/sjåfør) Det ble også litt snakk om general Ratko Mladic og hans liv etter krigen, og hvor han nå skulle oppholde seg. Jeg vil ikke gå i detalj om hva som framkom under møtet, men her finnes det tydeligvis flere teorier i kretser som stod generalen svært nær. Idag er det en belønning på 10 mil Euro for opplysninger som kan føre til hans pågripelse. Bilde nr.3 Da er Geir Larsen kommet til minirussland dvs den russiske enklaven Kaliningrad. Bilde nr.4 Her har vi veteraner 2 fra Dubrovnik som forsvarte byen mot serbiske styrker i første del av borgerkrigen. Byen ble utsatt for store skader etter utallige nedslag, men framstår i dag igjen som Adriaterhavets perle. Capt.Vlado Bozo(til venstre) er også lokal leder av et krigsmuseum der bilde er tatt rett ovenfor byen Bilde nr.5 Sjef Modrica Oil, Pero Dugic som var en nær og god samarbeidspartner under krigen i Bosnia 95/96. Modrica by hadde fortsatt mange ødlagte hus som stod tomme etter krigen. Byen hadde ny fotballbane, nytt hotell og noen store bankbygg, men for store deler av befolkningen var hverdagen tøff med stor arbeidsledighet. Bilde nr.6 Sjef for Afganistanveteranene i Lithauen fikk overlevert en veterancaps fra NVIO i Kaunas nå i høst. Gintas Labanauskas opplyser at det er omkring 400 aktive veteraner blant 5000 soldater/offiserer som kjempet for Sovjet på åttitallet. Hvert år feires/ markeres 15.februar som en spesiell veterandag.(dagen Sovjet trakk seg ut)han opplyste at de fikk svært liten støtte fra offentlige myndigheter, og han ønsket gjerne info fra andre veteranorganisasjoner som f.eks NVIO. De arrangerte også hver sommer et stort veterantreff der de gjerne ønsket besøk fra Norge. Gintas er forøvrig ordførerkandidat i Kaunas by, og en svært aktiv veteran. Bilde nr.7. 2 gamle kamerater og veteraner fra krigen i Bosnia/Srpska. Bilde nr.8 Her hadde vi gleden av å overlevere en veterancaps til en skikkelig russisk helikopterflyger fra Afganistankrigen. De hadde en organisasjon som hette "war brotherhood" der 15.febr. ble markert hvert år. Amir var også sjef for et stort entreprenørfirma i Russland, og en fremtredende kjent veteran med "gode forbindelser". Han viste forøvrig at veteranbilde der V.Putin var med på foto. Bilde nr.9 I Kaliningrad var jeg så heldige å treffe 2 virkelig hedersveteraner fra den store federlandskrigen som de bruker som navn på 2.verdenskrig. Veteran Pjotor Zagordny fortalte om sine opplevelser i Stalingrad, og husket mange detaljer i sitt 88 år. Det var også spesielt og se hvordan de gamle veteranene ble behandlet med stor respekt og verdighet. Under en konsert/tilstelning i Kaliningrad by var de blitt spesielt invitert med beste plassering i salen der "alle" var bortom og hilset før de tok sin plass. Alle veteranene stilte selvfølgelig med alle sine medaljer og utmerkelser. Bilde nr.10 Her har vi nok et hedersmann og veteran fra krigen. Segrev hadde vært med på inntoget i Berlin, og han husket spesielt 3 ord på engelsk som han husket svært god fra Berlin. "I love you". (når de russiske soldatene brukte dette i Tyskland har vi lest om i krigslitteraturen.) Dette ble en liten veterantur i Europa 2010, og hvis noen ønsker å komme i kontakt med flere av de nevnte personer, har jeg selvfølgelig m.m Jeg kommer til å holde kontakt med veteranene framover, spesielt i Serbia/Baltic

19 :kontakt: nye bøker :medlemsservice NORMASH Korea i våre hjerter Utgitt av Foreningen for norske Korea Veteraner Norwegian Korea War Veterans Association. Oslo 2010 Opplag Fullillustrert i farger og sort/hvitt Totalt 98 sider pluss fargetillegg ISBN Pris De litt eldre av oss husker fortsatt Koreakrigen, og de norske frivillige til det norske felt-sykehuset, utrolig at det alt er 60 år siden. Nå har veteranene fra den gang skrevet bok med personlige innlegg både fra den gang og senere. La det være sagt med det samme, - det har blitt en praktfull jubileumsbok med forord av Koreas president Lee Myung bak og spekket med veteranenes egne fotografier, både fra den gang for 60 år siden og bilder som er tatt senere under de mange gjenvisitter som veteranene har vært med på, tilbake til landet de ikke kan glemme, og som så treffende er gjengitt i boken tittel " Korea i våre hjerter". Det er fristende å nevne veteranene Nils S. Egelien, Tor J..Imislund, Peter B..Lexow, Audun Aas og Forsvaret representert ved Erling Eikli, som synes å ha hatt en særdeles heldig hånd med i selve utformingen av minneboken. Denne anmelder har sett mange minne- og mimrebøker, - dette er en av de vakreste, både rent innholdsmessig, med bidrag fra mange av dem som engang i sin ungdom valgte som de gjorde, det er rørende og det er norsk historie på det beste. Det er dessuten blitt en delikat bok, - papir, bilder og regi er førsteklasses og innbyr til å dukke ned i fortellinger fra en konflikt som fortsatt verken er glemt eller endelig avgjort. Selv mer enn en halvt århundre etter våpenhvilen står fortsatt de gamle motstander fra den gang overfor hverandre langs demarkasjonslinjen som skiller Nord- og Sør-Korea. Det maner til ettertanke, spesielt når man vet hva en eventuell ny krig vil føre med seg nettopp fordi man har opplevd den opprinnelige konflikten på sitt verste; måtte det aldri skje igjen! Men la oss holde oss til Korea og de 623 kvinner og menn som tjenestegjorde ved Normash. De ga generøst noen av sine mest verdifulle år til beste for frihetens sak under FNs lyseblå flagg. De mange inntrykk som de frivillige fikk i sin Lokale webansvarlige søkes Fremdeles er det noen lokalforeninger som ikke har lykkes med å få tak i noen som kan tenke se å være lokal webansvarlig. NVIOs administrasjonsmodul er enkel å bruke, og krever ingen spesielle datakunnskaper. Vi har en enkel og lett forståelig bruksanvisning, og opplæring vil bli gitt til den som kan tenke seg en slik oppgave. Å være lokal webansvarlig er heller ikke arbeidskrevende. Vi søker lokale webansvarlige til følgende lokalforeninger: NVIO avd. Asker og Bærum NVIO avd. Harstad NVIO avd. Kvalsund NVIO avd. Midt-Finnmark NVIO avd. Namdal NVIO avd. Nordmøre NVIO avd. Oppdal NVIO avd. Svalbard NVIO avd. Søre-Sunnmøre NVIO avd. Sør-Varanger NVIO avd. Tana og omegn NVIO avd. Øvre Romerike Interesserte medlemmer eller pårørende bes ta kontakt med sekretariatet i NVIO på Husk å oppgi hvilken lokalforening det gjelder. Har du spørsmål om oppgaven som webansvarlig kan du ringe tlf: ungdom og som de deler med leserne av i dag, - det varmer og forklarer også hvorfor nettopp Korea vakte vår interesse, både den gang og fortsatt i dag. Det er flere årsaker, først med vårt bidrag som var et mobilt feltsykehus, - altså en humanitær deltakelse i krigen, senere, etter krigen, med oppbyggingen av det faste, norske sykehuset i Korea. Vi skal heller ikke glemme de mange bånd som ble knyttet mellom lokalbefolkningen og norske kvinner og menn, både som et resultat av vår militære innsats og de etterfølgende mange adopsjoner som brakte koreanske barn til Norge og norske adoptivforeldre til Korea samtidig med at norske krigsveteraner heller ikke glemte sin ungdoms Korea, noe de mange revisitter er et bevis på. Når det er sagt, Korea har heller ikke glemt sine norske veteraner, og derfor er denne boken også et uttrykk for den interesse, glede og varme som landene gjensidig omfatter hverandre med, og som så glimrende kommer til uttrykk i denne boken. Den samme varme og takknemlighet finner vi også i det brev som gjengis i faksimile datert 23.oktober 1954 undertegnet av daværende stabssjef for Den Sør- Koreanske Hær, general Chung Il Kwon som avslutter brevet slik "Totalitarian aggression can never prevail against your devoted self-sacrifies in the cause of freedom and peace for all nations," - anbefales på det beste. Lars Reiermark Sjekkposten beklager I nr kom vi dessverre i skade for å forveksle navnet på to journalister med liknende navn, Riktig navn på journalisten som skrev artikkelen på s. 6 er Bjørn Asle Nord fra BT, og ikke Aslak Nore. Vi beklager dette. Vi beklager også at navnet på to innlegg i Sjekkposten nr var falt ut. Innlegget "Congo veteraner var også i trefninger" på s.32 er skrevet av Olav Johansen. Artikkelen på s. 22 En dag for femti år siden er skrevet av Vigar Aabrek. Følg NVIO på Facebook Nyttige lenker Her er et utvalg lenker til nyttige nettsteder. For enda flere, se våre nettsider VETERANER Forsvarets Veteran administrasjon/forsvarets veteransenter Roger Helmers: myspace.com/rogerhelmers, reverbnation.com/rogerhelmers Kameratstøtte.no: Dovrefjell alliansen: World Veterans Federation: Courage to Care Campaign: usuhs.mil/psy/courage.html Veterans and Military Family Health: eplus/veteransandmilitaryfamily health.html FORSVARET Forsvarsdepartementet: html?id=380 Forsvarsnett: Befalets Fellesorganisasjon: Norges Offiserforbund Krigsskoleutdannede offiserers landsforening (KOL): Norsk Tjenestemannslag NTL: Personellforbundet: Hjelpetelefoner Kameratstøttetelefonen: Mental Helses hjelpetelefon Kirkens SOS Krisetelefon, Forsvarets grønne linje: Hærens styrkers senter for pårørende: Forsvarets Forum: FN-sambandet: Folk og Forsvar: Milforum Norske reserveoffiserers forbund PSYKISK HELSE- ORGANISASJONER Mental Helse Modum Bad Senter for Krisepsykologi: HELSE Doktor Online Norsk Pasientskadeerstatning Fritt sykehusvalg RUSTILTAK Anonyme Alkoholikere NaNorge ANDRE NYTTIGE NETTSIDER Advokaten hjelper deg Sjøforsvarets pårørendetelefon Luftforsvarets pårørendetelefon Røde Kors-telefonen for barn og unge: Bekymringstelefonen Voksne for barn: President Odd Helge Olsen Skarpelunden 12 A 4623 Kristiansand Mob: Tlf: Visepresident Svein Dyrvik 7105 Statsbygd Mob: Styremedlem Heidi J. Brudal Steinliveien 7, 3518 Hønefoss Mob: Styremedlem Anne-Kari Andreassen Niels Windsvei 35, 6009 Ålesund Mob: Tlf: Fax: Styremedlem Kjetil Valrygg Jerpeveien 2b 8665 Mosjøen Mob: Styremedlem Ola van der Eynden 9710 Indre Billefjord Tlf: Mobil: Kontor Banak Mil tlf: Forbundstyret i NVIO 2010/2012 Styremedlem Amund Flesvik Vestre Hurdalsvei Maura Mob: Varamedlem Kjell Brosten Øvre Stokkavei Stavanger Tlf: Mob: Varamedlem Frank Freding Langstranda Bodø Mob: Varamedlem Sigurd Jentoft Pedersen Aronnesvn Alta Mob: Varamedlem Per Morten Bjørnstad Korvaldveien Mjøndalen Tlf: Mobil Varamedlem Dag Handal Hammerslandsgr Søreidgrend Tlf: Mob: Geografiske ansvarsområder for styremedlemmene Region 1: Finnmark og Troms Ola van der Eynden, Sigurd Jentoft Pedersen Region 2: Nordland Kjetil Valrygg, Frank Freding Region 3: Trøndelag Svein Dyrvik Region 4: Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane Anne-Kari Andreassen Region 5: Hordaland, Rogaland, Agder, Vestfold Odd Helge Olsen, Kjell Brosten, Dag Handal Region 6: Telemark, Buskerud, Akershus, Oslo, Østfold, Oppland, Hedmark Heidi J. Brudal, Amund Flesvik, Per Morten Bjørnstad

20 :medlemsservice :medlemsservice Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner - NVIO Lokalforeningsoversikt NVIO avd. Alta og omegn Leder: Sigurd Pedersen Aronnesvei 70, 9514 Alta Telefon: , Mobil: NVIO avd. Asker og Bærum Leder: Knut Bjørnsen Teige Glassverkveien 21 B 1363 Høvik Mobil: NVIO avd. Aust-Agder Leder: Roy Gjertsen Postboks 1401, 4856 Arendal Telefon: NVIO avd. Bergen og omland Leder: Paul Harald Smines Postboks 941 Sentrum, 5808 Bergen Mobil: Tlf: NVIO avd. Bodø og omegn Leder: Audun Spjell Postboks 62, 8001 Bodø Mobil: , Telefon: NVIO avd. Drammen og omegn Leder: Per Morten Bjørnstad Korvaldveien 141, 3050 Mjøndalen Telefon: , Mobil: NVIO avd. Follo og Indre Østfold Leder: Ulf Magnussen Kvartsveien 29, 1820 Spydeberg Mobil: NVIO avd. Frøya og Hitra Leder: Yngve B. Larsen Skage, 7266 Kverna, Telefon: Mobil: NVIO avd. Førde og omland Leder: Øyvind Hartveit Øvre Fossheim 9, 6800 Førde Tlf: NVIO avd. Gildeskål, Meløy, Rødøy Leder: Geir Haukland Postboks 90, 8151 Ørnes, Telefon: (p): , Mobil: Telefon: (a): NVIO avd. Gjøvik og Toten Leder: Roald Høgberget Rosethaugv. 14, 2830 Raufoss Tlf: , Mobil: NVIO avd. Glåmdal Leder: Arve Nilsen Postboks 138, 2201 Kongsvinger, Mobil: NVIO avd. Gudbrandsdalen Leder: Helge Norderhus Kjørrhovda 15, 2660 Dombås, Mobil: , Telefon: , Fax: brandsdalen.nvio.no NVIO avd. Hadeland Leder: Tor Kjølberg Munkelien Nedre Ulven veg 108, 2720 Grindvoll Tlf: , Mobil: NVIO avd. Hamar og omegn Leder: Knut Johannessen Retterstadveien 145, 2353 Stavsjø, Mobil: NVIO avd. Hammerfest Leder: Tom Jacobsen Fjordaveien 18, 9610 Rypefjord Tlf: NVIO avd. Harstad og omegn Leder: Knut Forn Postboks 615, 9486 Harstad Tlf: , Mobil: NVIO avd.haugaland Leder: Odd J. Bentsen Kvednahaugveien 19, 4260 Torvastad, Telefon: , Mobil: NVIO avd. Havøysund Leder: Gunnar Jacobsen Strandgate 294, 9690 Havøysund Mobil: NVIO avd. Hedmark Leder: Johs Skogsrud Håkon Håkonssonsvei 20 B 2618 Lillehammer Tlf: , M: NVIO avd. Kongsberg Leder: Stein Løvdok Postboks 492, 3605 Kongsberg, Telefon: , Mobil: NVIO avd. Kristiansand og omegn Leder: Oddbjørn Wiggen Odderhei Terrasse 132, 4639 Kristiansand S. Tlf: Mobil: NVIO avd. Kvalsund Leder: Peder B Pedersen Sandmovn. 15, 9620 Kvalsund, Telefon: , Mobil: NVIO avd. Mandal og Lister Leder: Thomas Fjell Heiveien 6, 4517 Mandal, Telefon: NVIO avd. Midt Finnmark Leder: Ola van der Eynden 9710 Indre Billefjord Telefon: , Mobil: Kontor Banak: Mil tlf NVIO avd. Mosjøen og omegn Leder: Roy Brubakk Postboks 14, 8651 Mosjøen, Mobil: NVIO avd. Namdal Leder: Lars Petter Skaanes Fossbrennvn. 31A, 7800 Namsos, Mobil: , tlf: , NVIO avd. Nedre Romerike Leder: Dan-Viggo Bergtun Solhaugveien Skedsmokorset Mobil: NVIO avd. Nordmøre Leder: Per Kvarsvik Postboks 84, 6501 Kristiansund M.: NVIO avd. Ofoten Leder: Hallgeir Ramstad Holmenveien 12, 8514 Narvik Mobil: Telefon: NVIO avd. Oppdal og omegn Leder: Svein Inge Øiamo Postboks 149, 7340 Oppdal, Telefon: NVIO avd. Oslo Leder: Trond Werner Postadr: Bygn. 55, Oslo mil/akershus, 0015 Oslo Telefon: , NVIO avd. Rana og omegn Leder: Arnljot Skogheim Postboks 1426, 8602 Mo i Rana Mobil: NVIO avd. Ringerike og omegn Leder: Heidi J. Brudal Postboks 96, 3502 Hønefoss, Mobil.: NVIO avd. Rogaland Leder: Kjell Brosten Øvre Stokkavei 21, 4023 Stavanger M , Telefon: NVIO avd. Romsdal Leder: Arne Vågseter Skåla, 6456 Skåla, Mobil: , Tlf: NVIO avd. Røros og Fjellregionen Leder: Jan Lars Haugom 7370 Brekkebygd Telefon: , Fax NVIO avd. Salten Leder: Torfinn Sollund Trostveien 4 C, 8200 Fauske Mobil: NVIO avd. Sandefjord og Nordre Vestfold Leder: Anders Forreløkken Postboks 425, 3201 Sandefjord, Tlf: , Mobil: , Fax: NVIO avd. Sunnmøre Leder: Harald Barstad Postboks 1114 Sentrum Ålesund Telefon: Mobil: NVIO avd. Svalbard Leder: Jan Arild Lie PB. 0153, 9171 Longyearbyen Mobil: NVIO avd. Søre Sunnmøre Leder: Per Inge Øye 6170 Vartdal Telefon: NVIO avd. Sør - Varanger Leder: Jan Erik Meldgaard Postboks 70, 9916 Hesseng Telefon: , Mobil: NVIO avd. Tana og omegn Leder: Asbjørn Dalsbø Smalfjord, 9845 Tana, Telefon: Mobil: NVIO avd. Troms Leder: Einar Ulleberg Postmottak Kappelvn Bardufoss Mobil: NVIO avd. Tromsø Leder: Dag Rydmark Leirstrandveien Straumsbukt. M.: NVIO avd. Trøndelag Leder: Svein Dyrvik 7105 Stadsbygd, Telefon: NVIO avd. Valdres Leder: Roger Markussen Postboks 5, 2901 Fagernes, Tlf: , Mobil: NVIO avd. Vestfold og Telemark Leder: Johnny Brenna Gårdsbakken 39 F, 3256 Larvik, Mobil: NVIO avd. Vesterålen Leder: Rolf Harry Knudsen Martin Nilsensvei Myre Mobil: Telefon: NVIO avd. Voss og omland Leder: Bernt Ove Røthe Postboks 567, 5703 Voss, Tlf: , Mobil: NVIO avd. Sør-Helgeland Leder: Roar Maasø Tyvikveien Brønnøysund Mobil: NVIO avd. Ytre-Helgeland Leder: Ove Magne Myrvang Mølnhushaugen Sandnessjøen Mobil: NVIO avd. Østfold Leder: Anne Mette Blix Idd, Skottene gård 1765 Halden Tlf: Mobil: NVIO avd. Øvre Romerike Leder: Brynjulf Jenssen Trondheimsveien Jessheim Telefon: Mobil: Sist oppdatert: Forbundets høye beskytter: Hans Majestet Kong Harald V Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner Postboks 1635 Vika, 0119 Oslo Kontor: Bygning 22, Akershus Festning Telefaks: Forbundets hjemmeside: Bankgiro Org.nr Sekretariatet: Generalsekretær: Vidar Falck Tlf.: Mobil: e-post: Informasjonssjef/redaktør: Kristin Bjerkli Tlf.: Mobil: e-post: Leder kameratstøtte: Knut Østbøll Tlf.: Mobil: e-post: Forbundskontor: Berit Magnussen Tlf.: e-post: Rådgivere: Bjørn Næss Telefon: Mobil: e-post: Geir Stamnes Mobil: e-post: Husk å melde adresseforandring til NVIO Bli fan av oss Facebook 38 39

SIOPS- Skadde i internasjonale operasjoner. Skandinavisk akuttmedisinkonferanse 19.03.14

SIOPS- Skadde i internasjonale operasjoner. Skandinavisk akuttmedisinkonferanse 19.03.14 SIOPS- Skadde i internasjonale operasjoner Skandinavisk akuttmedisinkonferanse 19.03.14 Erfaringer fra skadde veteraner Som den eneste bruker- og interesseorganisasjon for skadde veteraner og deres pårørende

Detaljer

OT.prp. nr. 67 (2008-2009) om endringer i forsvarspersonelloven høringsuttalelse fra Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner

OT.prp. nr. 67 (2008-2009) om endringer i forsvarspersonelloven høringsuttalelse fra Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner Stortinget v/forsvarskomiteen Vår ref: 242/2009/NVIO/VF Tidl ref: OT.prp. nr. 67 (2008-2009) OT.prp. nr. 67 (2008-2009) om endringer i forsvarspersonelloven høringsuttalelse fra Norges Veteranforbund for

Detaljer

Mål 2010-2015 Vedtatt på landsmøtet 2010

Mål 2010-2015 Vedtatt på landsmøtet 2010 Mål 2010-2015 Vedtatt på landsmøtet 2010 2 3 Langsiktige mål 2010 2015 Forbundet skal i perioden arbeide for å oppfylle følgende, overordnete mål: 1. Veteranrettigheter Alle veteraner får anerkjennelse

Detaljer

Anonymisert versjon av ombudets uttalelse

Anonymisert versjon av ombudets uttalelse Vår ref.: Dato: 10/1535-46- 10.07.2012 Anonymisert versjon av ombudets uttalelse Sakens bakgrunn A henvendte seg til ombudet første gang den 30. august 2010 og opprettet klagesak den 9. september 2010.

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Visjon NVIO skal være den ledende organisasjon for alle veteraner og deres familier.

Visjon NVIO skal være den ledende organisasjon for alle veteraner og deres familier. NVIO STRATEGI 2015-2020 Visjon NVIO skal være den ledende organisasjon for alle veteraner og deres familier. 2015 2020 NVIO skal i perioden arbeide for å oppfylle følgende, overordnete mål i fokusområdene:

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Informasjon til veteraner

Informasjon til veteraner Informasjon til veteraner særskilt kompensasjonsordning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner Har du fått psykiske senskader på grunn av tjeneste i internasjonale

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Tjenester til støtte for veteraner med psykiske helseplager

Tjenester til støtte for veteraner med psykiske helseplager logistikkorganisasjon Tjenester til støtte for veteraner med psykiske helseplager Jon G. Reichelt Institutt for militærpsykiatri (IMP) Tidligere kjent som KPS Forfatter Prosjektittel 29.11.12 1 Veteranbegrepet

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Kristoffer Berg 21. juli. En kjærlighetshistorie fra Utøya

Kristoffer Berg 21. juli. En kjærlighetshistorie fra Utøya Kristoffer Berg 21. juli En kjærlighetshistorie fra Utøya 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-29368-9 Bibliotekutgave

Detaljer

Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind

Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind Et informasjonsblad fra Norges Blindeforbund Nr 4/2005 Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind Mitt

Detaljer

Norges Diabetesforbund

Norges Diabetesforbund Norges Diabetesforbund Lederforum / Drammen Arne Eggen 080509 Profil /Omdømmeprosjekt 2009 Norges Diabetesforbund har satt ned en gruppe for å se på hvordan forbundet kan forsterke sin posisjon / sitt

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer

Trude Teige Mormor danset i regnet. Roman

Trude Teige Mormor danset i regnet. Roman Trude Teige Mormor danset i regnet Roman Om forfatteren: Trude Teige har jobbet som politisk reporter, nyhetsanker og programleder i TV2. Som forfatter har hun bl.a. skrevet fire kriminalromaner om TV-journalisten

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Kristin Solberg. Livets skole. Historien om de afganske kvinnene som risikerer alt for å redde liv

Kristin Solberg. Livets skole. Historien om de afganske kvinnene som risikerer alt for å redde liv Kristin Solberg Livets skole Historien om de afganske kvinnene som risikerer alt for å redde liv Om forfatteren: Kristin Solberg (f. 1982) er journalist og forfatter, bosatt i Kairo. Under arbeidet med

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,

Detaljer

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2012. Agdesiden Garnisons Compagnie. Kristiansand Veterankompani. Veterankompaniene ved NATO Joint Warfare Center, Jåttå.

ÅRSRAPPORT 2012. Agdesiden Garnisons Compagnie. Kristiansand Veterankompani. Veterankompaniene ved NATO Joint Warfare Center, Jåttå. ÅRSRAPPORT 2012 Veterankompaniene ved NATO Joint Warfare Center, Jåttå. Agdesiden Garnisons Compagnie Kristiansand Veterankompani Kompaniet har i året hatt 14 trenings/sosiale kvelder på Odderøya. Medlemstallet

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Alltid litt sterkere. Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud

Alltid litt sterkere. Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud Alltid litt sterkere Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud De fleste spørsmål vi må ta stilling til i hverdagen er lette. Kan du kjøpe melk? Når kommer du hjem i dag? Hver dag tar vi stilling til de små

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08

FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08 FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08 Først vil jeg takke for invitasjonen til å fortelle litt om hvordan vi har innført selvhjelpsgrupper i Foreningen for brystkreftopererte. For å forstå hvorfor jeg

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

en møteplass for kvinner som har

en møteplass for kvinner som har Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser (IKS) en møteplass for kvinner som har eller har hatt spiseforstyrrelser LØFT(E) Æ ser stigen står oppstilt fra bunnen av brønnen Snart en gang skal

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Skrevet av Leif Fjeldberg mandag 15. desember 2008 11:01 - Sist oppdatert mandag 15. desember 2008 14:48

Skrevet av Leif Fjeldberg mandag 15. desember 2008 11:01 - Sist oppdatert mandag 15. desember 2008 14:48 Den tredje verden befinner seg på marsj mot Europa. Gjennom asylpolitikken har man stort sett eliminert all motstand. Våre etablerte politikere, vår kulturelle elite og våre massemedia har hittil forsøkt

Detaljer

Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager

Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager Kontaktpersoner for deltakelse i sorg- og krisearbeid Nødtelefon ved ulykker: 113 Øyeblikkelig hjelp på dagtid: 415 76 543 Kåfjord prestekontor: 777 18 114

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Gjeldende forsikringsordninger ved internasjonale operasjoner.

Gjeldende forsikringsordninger ved internasjonale operasjoner. Gjeldende forsikringsordninger ved internasjonale operasjoner. Definisjoner Yrkesskade: Med yrkesskade menes personskade, sykdom eller dødsfall som er en følge av arbeidsulykke. En sykdom kan også godkjennes

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Kom mai, du skjønne milde Hipp hurra for lettere sko og klær.

Kom mai, du skjønne milde Hipp hurra for lettere sko og klær. Kom mai, du skjønne milde Hipp hurra for lettere sko og klær. Tilbakeblikk på april: Vips så var april over. Nok en 2 åring har vi fått på Harelabben. Denne gangen var det Maia vi feiret. Hun ville gjerne

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Handlingsplan 2010 Skedsmo Røde Kors

Handlingsplan 2010 Skedsmo Røde Kors Handlingsplan 2010 Skedsmo Røde Kors 1 Handlingsplanen er bygget på Norges Røde Kors hovedprogram vedtatt på landsmøte 5.oktober 2008. Røde Kors i Norge skal jobbe innenfor disse kjerneområdene i landsmøteperioden

Detaljer

0000 290165 BM Vi m#82fa55.book Page 5 Wednesday, April 29, 2009 1:00 PM. Forord

0000 290165 BM Vi m#82fa55.book Page 5 Wednesday, April 29, 2009 1:00 PM. Forord 0000 290165 BM Vi m#82fa55.book Page 5 Wednesday, April 29, 2009 1:00 PM Forord Skal kjærligheten tåle de naturlige motsetningene som alltid melder seg i et parforhold, trengs det både flaks og kunnskap

Detaljer

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09 ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & K KJÆRLIGHET En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder Veumallen - Norsk Folkehjelp Veumallen - Norsk Folkehjelp Foto: Trond Thorvaldsen Foto: Erik

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Tale holdt av Linda Kråkenes i Vadsøhallen 17. mai 2016

Tale holdt av Linda Kråkenes i Vadsøhallen 17. mai 2016 Tale holdt av Linda Kråkenes i Vadsøhallen 17. mai 2016 Kjære alle sammen, gratulerer med dagen! Tusen takk til 17. mai komiteen for det ærefulle oppdraget. Dette har jeg gledet meg til! Ja, vi elsker

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

VELKOMMEN SOM BUKER AV FORSET BARNEHAGE

VELKOMMEN SOM BUKER AV FORSET BARNEHAGE VELKOMMEN SOM BUKER AV FORSET BARNEHAGE I dag drives barnehagen med 54 plasser. Fordelingen av alder varierer fra år til år. Et barn under 3 år bruker to plasser mens et barn over 3 år bruker en plass.

Detaljer

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant.

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant. Forord Å lese Elsket er som å prate med en morsom og veldig klok bestevenn. En som sier det som det er, som heier på deg, som peker på Gud for deg, og som kan le godt i løpet av praten. Ønsker du å forstå

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Antall henvendelser Antallet registrerte henvendelser i løpet av 2015 er ca. 300. Det er et gjennomsnitt på ca. 25 i måneden (stengt i juli). Dette er en økning fra

Detaljer

Avslutning og veien videre

Avslutning og veien videre 121 122 Avslutning og veien videre Når du har kommet hit har du vært igjennom hele selvhjelpsprogrammet. Er det dermed slutt på all eksponeringstreningen? Både ja og nei. Ja, fordi du nå forhåpentligvis

Detaljer

Handlingsplan 2015-2020

Handlingsplan 2015-2020 Handlingsplan 2015-2020 A. Kommunikasjon B. Veteranrettigheter C. Organisasjon og organisasjonsutvikling D. Kamerat- og Familiestøtte A. KOMMUNIKASJON Hovedmål Forbundets informasjonsvirksomhet sikrer

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 MOR Av Abdulgafur Dogu 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 1 INT. KJØKKEN/STUA. DAG Det er en sørgelig betonet stue med noen bilder på veggen. Veggene er nøytrale i fargen, og ellers

Detaljer