Årsberetning Årsmøte 2008 holdes den 19. februar 2008 kl i Stafos lokaler Lakkegata 3, Oslo. Dagsorden

Transkript

1 Årsberetning 2007 Årsmøte 2008 holdes den 19. februar 2008 kl i Stafos lokaler Lakkegata 3, Oslo Dagsorden 1. Åpning 2. Konstituering - valg av dirigent - valg av møtesekretær 3. Beretning 4. Regnskap 5. Innkommende Forslag 6. Valg

2 Formål STAFO Fellesrådet ved JBV skal samordne spørsmål av økonomisk, faglig, sosial og kulturell art som hører inn under organisasjonenes og STAFOs interesseområde, og føre forhandlinger overfor JBV sentralt. De enkelte foreninger tilsluttet Fellesrådet fører selv forhandlinger med enhetene. Organisasjon Fellesrådet består av tre foreninger, Signal- og Teleteknikernes forening (STF), Norsk Toglederforening (NTF) og Stafo Jernbane (SJ). Styret har i 2007 bestått av: Leder Ove Johan Gjermo STF Nestleder Roger Venner NTF Kasserer Magne Høyendahl STF Sekretær Jens Heiberg NTF Styremedlem Laila F. Luneborg SJ Styremedlem Rune Bloch-Johnsen STF Medlemstall Fellesrådet har totalt 463 medlemmer fordelt på de enkelte foreninger slik pr : Signal- og Teleteknikernes forening 300 medlemmer Norsk Toglederforening 111 medlemmer Stafo Jernbane 52 medlemmer

3 Styrets arbeid I 2007 ble det avholdt 4 styremøter. Under følger en oppstilling av de viktigste sakene som ble behandlet der, og som Fellesrådet har arbeidet med i Lønnsoppgjøret 2007 Totalrammen for oppgjøret er på om lag 4,8 prosent. Dette tilsvarer et gjennomsnittlig løft for de statsansatte på 9500 kroner. Generelt tillegg: Lønnstrinn 1-42 får 4300,- Ltr får 1,35 % Ltr får 8200,- Alle ansatte på lønnsrammer fikk ett lønnstrinn pr Det lokale lønnsoppgjøret i Jernbaneverket hadde i utgangspunktet en ramme på 0,5%. Det var derfor med relativt små forhåpninger vi gikk inn i de lokale forhandlingene. Det ble fra Jernbaneverkets side lagt til omlag 6 millioner i det lokale lønnsoppgjøret slik at alle på lønnsspenn kunne tilbys ett lønnstrinn. Stafo Fellesrådet fant at det var akseptabelt og godtok i likhet med de andre personalorganisasjonene dette tilbudet. I årets lokale forhandlinger oppnådde dermed Stafo Fellesrådet dermed ca 1,7% av den totale lønnsmassen, noe vi må si oss fornøyde med. Ettersom ansatte avlønnet i lønnsramme fikk ett trinn i de sentrale lønnsforhandlingene betyr dette at samtlige ansatte i Jernbaneverket har fått ett lønnstrinn i årets lønnsoppgjør, gjeldende fra Øvrig lønn Lønnsutvikligen i Jernbaneverket viser en økende bruk av B-trinn. Grunnlaget for bruk av B-trinn er ikke fastsatt sentralt, og kan i noen grad sees på som ganske tilfeldig utdelt. Stafo Fellesrådet ser ikke B-trinn som den beste måten å «rekruttere og beholde kritisk kompetanse» på. Det sikres best gjennom langsiktig og forutsigbar lønnspolitikk i samarbeid mellom partene. Likevel er det flere forhold som fører til at vi har vært positive til særskilte B- trinnstillegg for viktige grupper. Et hovedproblem har vært at ansatte med nøkkelkompetanse for Jernbaneverket etterspørres i det private markedet. Stafo Fellesrådet har i lengre tid arbeidet for at JBV skulle møte disse utfordringene på flere fronter, med lønn, arbeidsmiljøtiltak, rekrutteringstiltak osv. Å overtale Jernbaneverket om behovet for tiltak skulle vise seg å ta noe tid, men to viktige særavtaler ble likevel signert i 2007.

4 Med virkning fra ble det inngått avtale om at ansatte med fagbrev som signalmontør i Infrastruktur Drift og hos banesjefene tilstås B40 (32.000,- / år). Dette brakte totallønnen for denne gruppen opp på et nivå som kan sammenlignes med det som tilbys i det private. Det var også med glede at Stafo Fellesrådet signerte avtale om at nye lærlinger uansett fag blir ansatt som aspiranter uten bindingstid fra For å bedre lønnsvilkårene for lærlinger i Jernbaneverket er partene enige om at lærlinger, st.kode 1362, tilstås lønn som aspirant, st.kode 1429, LR 01, alternativ 1. Leder for el-sikkerhet Medarbeider som ihht elsikkerhetskortet for høyspenningsanlegg har godkjenning i ett eller flere av følgende sertifiseringskoder tilstås et tillegg etter B-tabellens trinn 8. Følgende koder skal ha dette; og For at medarbeidere skal få dette tillegget forutsetter det at de utfører de oppgaver som godkjenningen/sertifikatene tilsier som en fast del av sitt arbeid. Hjemmevakt Etter mange diskusjoner og møter med Jernbaneverket angående endringer av særavtalen og da med kompensasjon av betalt vakt, kom endelig Jernbaneverket med tilbud. Tilbudet var i tråd med våre krav. Hovedårsaken til dette er den store personellmangelen inne våre grupper. Det er ingen tvil om at ved å gå på en slik ordning vil Jernbaneverket kunne benytte personellet mer effektivt. Jernbaneverket håper at flest mulig går på en slik ordning. Personalet kan selv velge om de vil gå på denne. Hjemmevakt i seg selv er ikke frivillig og arbeidsgiver kan beordre til dette, men da med kompensasjon i form av fri (kvarter i timen). Satsene for betalt hjemmevakt: Pr.uke kr.7.000,- Pr døgn i uken kr. 880,- Helgevakt kr ,- Ved bevegelige helge- og høytidsdager kommer et tillegg på 300, pr døgn. Ved utrykning i forbindelse med hjemmevakt utbetales overtidstillegget, og ny fridag skal gis på følgende ordinære arbeidsdag. Dersom ny fritid ikke kan gis utbetales timelønn pluss overtidstillegg pr time, dette skal i så fall godkjennes av leder. Etter at det ble inngått særavtale om hjemmevakt for personalet som jobber i Infrastruktur Drift med forhøyede kompensasjonssatser, var det Stafo Fellesrådets krav at personale med hjemmevakt som togleder eller fagleder jernbane skulle få de samme satsene. Toglederne ved Hamar valgte derfor å gå bort fra betalt vakt og over på ubetalt vakt i hht særavtalen. Dette gav dem 4 ekstra fridager på 12 uker i bytte mot 1 uke hjemmevakt. Med virkning fra ble det så inngått tilsvarende avtale som i drift for togledere og fagleder jernbane. Spørsmålet er bare om denne avtalen er kommet for sent til å ha den ønskete effekten.

5 Særskilt avlønning for veiledere og instruktører for lærlinger, samt timelærer og sensorer ved Norsk Jernbaneskole Veiledere Arbeidstaker som tas ut som veiledere for lærlinger skal sørge for at de lærlinger de er satt til å veilede, gis nødvendig informasjon og veiledning og følger de fastsatte retningslinjer for lærlinger ihht læreplan. Arbeidstakere som er veiledere utbetales, for de antall ½ års perioder den enkelte er veileder, et tillegg etter B-regulativets trinn 25 Instruktører Arbeidstakere som tas ut lokalt som instruktører for intern praktisk/teoretisk opplæring, herunder trafikkstyrer-,trafikkleder-, -fører av skinnegående maskiner, sikkerhetsmann, oppfølgingskurs og andre jernbanespesifikke fagområder, skal sørge for at de medarbeiderene de er satt til å lære opp, gis nødvendig informasjon og veiledning og følger de fastsatte retningslinjer for den enkelte opplæringsplan. Instuktørtillegg: Kr 120,-pr.dag. Slik utbetaling forutsetter at merarbeid og overtid i forbindelse med for- og etterarbeid, samt retting av prøver etc. ikke kompenseres ytterligere. Timelærere og sensorer Arbeidstakere som påtar seg oppgaver som timelærere og sensorer ved Norsk Jernbaneskole godtgjøres med tillegg på kroner 200, pr undervisningstime. Det forutsetter at opprinnelig turnustillegg knyttet til de dager vedkommende er timelærer faller bort, men at øvrige turnustillegg etter oppsatt arbeidsplan beholdes. Merarbeid og overtid i forbindelse med for- og etterarbeid, samt retting av prøver etc. kompenseres ikke ytterligere. Øvrige sentrale avtaler for utbetaling/kompensasjoner vedrørende veiledere, instruktører og timelærere kommer ikke til anvendelse, unntatt eventuelle instruktørtillegg på B-regulativet. Tilleggene utbetales ikke til medarbeidere som har stilling hvor opplæring og undervisning er en del av stillingens arbeids og ansvarsområde Stafo Jernbane Dette året ble Drftspersonalets Forening og Funksjonær Foreningen i NSB /JBV enige om å slå seg sammen til den nye foreningen Stafo Jernbane. Dermed ble Fellesrådet en forening mindre, samtidig ble fellesrådets styre ett medlem mindre. Stafo Jernbane ble stiftet Stafo Jernbane består av medlemmer i jernbanerelaterte virksomheter m/datterselskaper i statlig og privat sektor.

6 Organisasjonsutvikling Drift/Banesjef Generell organisasjonsmodell banesjefer Banesjef 1 Forvaltning Driftsstøtte Fornyelse/ Vedlikehold Faglig leder linjen Faglig leder elkraft Faglig leder signal/tele Stasjonsdrift Assistent Oppsynsmenn Oppsynsmenn Oppsynsmenn 3 Banesjeforganisering Normtall: o 100 km pr oppsynsmann linjen er ok o 250 km pr oppsynsmann for hhv tele og lavspenning o km pr oppsynsmann for hhv KL og signal Banesjefenes organisasjon består av en stab og et ytre apparat bestående av oppsynsmenn med strekningsansvar og oppsynsmenn. Hensikten med Driftstøtte er å bistå banesjef og faglige ledere i utarbeidelse og oppfølging av driftog vedlikeholdsavtalen. Leder for enheten skal være prosessdriver i banesjefens organisasjon for dette arbeidet og bør ha solid prosjektledererfaring. Etablering og oppfølging av avtalen er et linjeansvar, men det kan være behov for en dedikert person som påser at det blir gode relasjoner og samarbeidsprosesser, og som ivaretar erfaringsutveksling innad i regionen og mot andre hovedenheter. Erfaringen er at der hvor dette fungerer godt er dette en særs viktig funksjon. Assistent til faglig leder linjen skal, pga stor arbeidsmengde, bidra til å avlaste faglig leder. Vi hadde krav om at det skulle være assistent til alle faglige ledere og at det skulle opprettes en faglig leder Tele. STAFO Fellesrådet hadde krav på 3 oppsynsmenn på Bergensbanen og Sørlandsbanen. I organisasjonskartene, som var utarbeidet av Region vest, viste 2 på hver av disse strekningene innen signal. Banesjef ivaretar produktansvaret og forvalterrollen for eksisterende jernbanenett inklusive

7 publikumsarealer. Dette omfatter den tekniske kjøreveien, grunneiendommer, fellesarealer, publikumsarealer og stasjonsdrift og innebærer at banesjef har fokus på tilstand og prioriterer hva som skal gjøres for å nå vedtatte mål. Det innebærer også ansvar for å påse at krav i styrende dokumenter samt oppnåelse av tekniske målkrav er ivaretatt innenfor geografisk ansvarsområde. Banesjef skal til enhver tid stille kjøreveg innenfor sitt ansvarsområde med akseptabel sikkerhetsnivå og definert oppetid til rådighet for togselskapene. Organisasjonsmodell Drift DRIFTSJEF MATRISE: Økonomi Personal Sikkerhet Forsyning Fra matrise Drift Personalleder - og vedlikeholdtjenester DVT Anleggsledere Arbeidsledere Fagarbeidere Prosjektledere Driftleder Driftleder Drifttleder Prosjektleder Prosjektleder Basisavtale strekning 1 Basisavtale strekning 2 Basisavtale strekning 2 Prosjekt X Prosjekt Y Bemanning Bemanning Bemanning Bemanning Bemanning Fra ressurspool Fra ressurspool Fra ressurspool Fra ressurspool Fra ressurspool 7 Felles stillingsbetegnelser og stillingskoder i drift Driftsjef : 1060 Avdelingsdirektør Driftsleder: 1372 Produksjonsleder Leder DVT: 1407 Avdelingsleder Prosjektleder 1113 Prosjektleder Det skal være to DVT i hver region. Her hadde vi krav om at en for linjen og en for elektro. De regionale driftenheters ivaretar ressursansvaret (personell, kompetanse, utstyr og materiell etc) og har ansvar er å levere effektive produksjonstjenester. Driftenhetene styrer på virkemidlene i gjennomføring av oppgavene. Hensikten med organisasjonstilpassingen av de regionale driftsenhetene er å få økt profesjonalitet og ledelsesmessig fokus på gjennomføring av oppgavene gjennom prosjektretting. Samtidig legger en tydeligere rolledeling i driftsorganisasjonen til rette for bedre oppfølging av medarbeidere. Enheten Drift- og vedlikeholdstjenester (DVT) er tverrfaglige ressursenhet som samler all kritisk kompetanse for gjennomføring av drift- og vedlikeholdsoppgaver. Det muliggjør bedre koordinering og mer variert og fleksibel utnyttelse av kompetansen med fokus på tverrfaglighet og læring. Større faglige miljøer er robuste og gir større kapasitet til å innta lærlinger. Profesjonalitet i

8 ledelse skal gi bedre oppfølging av medarbeiderne. DVT er i driftssjefens stab, og leder for DVT rapporterer til driftssjef og inngår i driftssjefens ledergruppe, Ledere DVT skal: Ha ansvar for at DVTs kompetansesammensetning er i tråd med regionens behov. I samarbeid med drifts- og prosjektlederne, bemanne prosjektene i hht behov. Ved ressursknapphet prioriterer regionen hvilke oppgaver som gjennomføres. Ha personalansvar for ansatte i DVT. Det innebærer ansvar for oppfølging av den enkeltes inklusive gjennomføring av medarbeidersamtale, oppfølging av kompetanse og -utvikling, oppfølging av sykefravær og IA-arbeidet samt andre viktige forhold knyttet til den enkelte medarbeider. Koordinering og daglig oppfølging av lærlinger slik at lærlingene settes på de rette oppgavene hos de rette medarbeiderne. Arbeidet skjer i samarbeid med sentralt opplæringskontor. Det vil bli lokale tilpassninger under DVT som vil få oppgaver som DVT har ansvaret på eks på dette kan være lokale personelledere. Alle faglige og administrative ressurser, unntatt Driftssjefens ledergruppe samt matrisefunksjoner i Drift, skal tilhøre DVT og stilles til disposisjon for driftslederne og prosjektlederne/delprosjektledere for å gjennomføre avtalte aktiviteter og prosjekter. Driftsleder Det er en driftsleder pr banesjefområde. Driftslederne er faste tilsatte, tverrfaglige ledere med ansvar for gjennomføring av drift- og vedlikeholdsavtalen for sitt baneområde. Ved behov og etter avtale med driftssjef kan driftsledere også gjennomføre mindre prosjekter. Driftslederne rapporterer til driftssjef og inngår i driftssjefens ledergruppe. Driftsleder skal ha fokus på effektiv produksjon og ha den daglige oppfølgingen av medarbeidere som arbeider innefor sitt ansvarsområde. Det innebærer f.eks tilbakemelding om arbeidsutførelse. Prosjektledere Driftsenheten vil ha oppgaver i tillegg til driftsavtalen, og som prosjektrettes. Eksempler er fornyelses- og investeringsprosjekter På nivået under Driftsleder eller prosjektleder organiseres arbeidet etter behov uten faste stillinger. Fagressurser og kompetanse leveres fra DVT etter oppgavenes behov. På faglig nivå ledes arbeidet av anleggsledere. Under Driftslederne kan det også være hensiktmessig å organisere jobbene i tverrfaglige delprosjekter. Det kan være lokale tilpassinger etter behov. Anleggsledere og delprosjektledere hentes, på samme måte som faglige ressurser, fra DVT, og DVT må ha et tilstrekkelig antall medarbeidere med prosjektlederkompetanse for å ivareta denne rollen. Oppgavene som de regionale driftsenhetene skal gjøre vil ha sesongmessige variasjoner og variere over tid. Det vi derfor være en viss dynamikk i gjennomføringsorganisasjonen med varierende kompetansebehov på de ulike stasjoneringsstedene over tid. Det er DVTs ansvar å sørge for at riktig kompetanse er tilgjengelig.

9 Samarbeidsmodell mellom banesjef og driftssjef Driftssjef (PA) Banesjef (PA) Driftsleder Faglig leder Prosjektstøtte ( HMS, økonomi, etc). Fra DVT Prosjektstøtte Sikkerhet, økonomi, etc. Anleggsleder ( e ) Oppsynsmann (Byggeleder) Arbeidsleder, fagarbeidere Samarbeidsmodellen mellom banesjef og driftssjef. Basert på krav og behov, og med forankring i regionens målsettinger prioriterer banesjefene hva som skal gjøres og beskriver oppgaver og aktiviteter i JBVs produksjonsdatabase. Driftenheten utarbeider på grunnlag av prioriterte oppgaver en forpliktende kostnadskalkyle basert på enhetspriser. Det lages også en ressursplan som beskriver estimert timeinnsats på hvert oppdrag eller prosjekt. I dette arbeidet bør f.eks anleggslederne delta for å utnytte erfaring samt forankre aktivitetene eller prosjektene hos de som utfører jobben. Når regiondirektør har fastlagt endelige budsjetter og aktivitetene er endelig bestemt, danner beskrivelsen i basen grunnlag for en forpliktende avtale mellom banesjef og driftenheten. I avtalen skal definerte funksjoner beskrives med tilhørende kostnad (funksjonsavtale), eller aktivitetene skal beskrives med leveranse og tilhørende kostnad, samt når ytelsen skal være levert Drift- eller prosjektleder forholder seg i det daglige til faglige ledere hos banesjef. Rapportering av framdrift, mengder og kostnader skjer i regelmessige byggemøter. Informasjon om produksjon, avvik fra plan og korrektive tiltak rapporteres og beskrives pr fag, aktivitet og baneområde i regionens månedsrapport. Rapportering på avtalte prosjekter mot andre enheter kommer i tillegg. Regiondirektør har ansvar for regionens samlede virksomhet. Banesjef er tildelt budsjett for alle aktiviteter på sin banestrekning. Både banesjef og driftssjef rapporterer til regiondirektør og er en del av regiondirektørens forvaltningsapparat. Uenighet mellom banesjef og driftssjef om kvalitet, mengder, kostnader etc løses på et regionalt nivå. Seniorpolitiske tiltak Med bakgrunn i seniorpolitiske tiltak i staten er partene enige om følgende seniorpolitiske tiltak, som utløper :

10 Ansatte som har fylt 62 år tilstås tjenestefri med lønn inntil 4 kalenderdager pr.år. Fridagene tas ut etter at vedkommende har fylt 62 år og må benyttes samme år Ansatte som har fylt 65 år tilstås tjenestefri med lønn inntil 7 kalenderdager pr.år. Fridagene tas ut etter at vedkommende har fylt 65 år og må benyttes samme år. Disse fridagene kommer i tillegg til de sentralt kollektive avtalte fridager; 2 dager for de som har fylt 62 og 5 dager for de som har fylt 65 år. Kollektive avtalte fridager, både de som er avtalt sentralt i staten og i Jernbaneverket, og som ikke er avviklet/benyttet i løpet av året, skal godtgjøres som lønn etter årsskiftet dersom det ikke har vært mulig å ta ut disse fridagene. Disse fridagene kan dermed ikke overføres som fridager til neste kalenderår. I tillegg kan det individuelt avtales at ansatt mellom 62 og 65 år kan ta ut inntil 6 fridager pr.kalenderår. Det tilføyes at disse individuelt avtalte fridagene ikke kan overføres til neste kalenderår og heller ikke kan godtgjøres som lønn om de ikke avvikles i løpet av kalenderåret. For deltidsstillinger gjelder ordningen forholdsmessig. Antall fridager som avvikles avrundes til nærmeste hele dager Ferieavvikling 2007 Kompensasjon for ferieavvikling utenom hovedferieperioden i 2007 er vi enige med Jernbaneverket om at jernbaneverket kan tilby økonomiske kompensasjon med maksimalt Kr.7500,- pr uke, maksimalt 3 uker. Dette gjaldt flytting fra til til enten periode eller Avtale om en slik kompensasjon måtte inngås med den enkelte medarbeider før Ordningen baseres på frivillighet. Ferieavvikling desember 2007 underskrev vi protokoll angående ferieavviklingen for Protokollen har samme grunnlag som den vi hadde i 2007, men endringer i satsene Kompensasjone kan maksimalt være: 8 000,- for første uke det gis kompensasjon for 8 500,- for andre uke 9 500,- for tredje uke Personal Fellestjenester fortsetter å rette timelister uten å informere våre medlemmer om dette på forhånd. Dette skaper stor misnøye. Stafo Fellesrådet krever at Fellestjenester må informere når de gjør endringer og også at grunnlaget for beregningen av den enkeltes lønn må sendes som kopi til den enkelte arbeidstaker. Fellestjenester mener tydligvis at hver enkelt arbeidstaker må bedrive dobbelt bokføring for å kontrollere at de får rett utbetalt lønn.

11 GSM-R Stafo Fellesrådet har presset på for at telemontørene skal få kurs på GSM-R. Vi finner det oppsiktsvekkende at JBV nærmest må tvinges til å gjennomføre kurs for de ansatte som skal vedlikeholde og feilrette GSM-R systemet. Det henvises fra JBV sin side til en avtale mellom OPM og JBV om opplæring av 14 personer, men øvrig opplæring er noe JBV må ta ansvar for selv. Det er også verdt å merke seg at ved feil på GSM-R nett etter vil i praksis togtrafikk måtte stanse pga manglende nødkommunikasjon. Tjenestebiler JBV's tjenstebiler skal kun benyttes i tjenestesammenheng eller arbeidsoppdrag (arbeidsreise/tjenestereiser ). Av velferdsmessige hensyn/praktiske årsaker kan det ved beredskapsvakt/hjemmevakt aksepteres at tjenestebil (vaktbil) benyttes til mindre gjøremål av privat karakter, dersom utrykning fra dette stedet til arbeids-/oppdragsstedet vil være minst like praktisk som å rykke ut fra bopel eller arbeidssted. Uansett forutsettes at gjeldende responstid opprettholdes. Slik kjøring av velferdsmessige (private) hensyn skal alltid nedskrives i kjøreboken med antall kjørte kilometer. Det er leders ansvar å påse at kjørebøker til enhver tid er riktig utfylt. Evt. passasjerer i Jernbaneverkets tjenestebiler skal relateres til kjøring i tjenestemessig sammenheng. Dette skal gjelde for både Jernbaneverkets egne, leasede og leide tjenestebiler. Dersom arbeidstakeren skades ved ulykke på direkte reise mellom hjem og oppdragssted (uten at arbeidstakeren har vært innom sitt faste arbeidssted) og på tjenestereise, vil dette komme inn under bestemmelsene om yrkesskadetrygd, jf. Hovedtariffavtalen i staten, Fellesbestemmelsene 24 nr. 1. Dersom arbeidstakeren skades ved ulykke i forbindelse med kjøring av velferdsmessig karakter, vil spørsmål om yrkesskadeerstatning måtte avgjøres av trygdekontoret (NAV) i hvert enkelt tilfelle. Når tjenesten eller tjenestemannens velferd krever det, kan det sporadisk gis adgang til dispensasjon fra bestemmelsen om at tjenestebiler kun skal brukes i tjenestesammenheng. Brukeren skal da refundere statens utgifter etter laveste sats for bruk av egen mindre bil (eventuelt motorsykkel) i reiseregulativet 9.

12 Sluttord Styret vil benytte anledningen til å takke foreningene for et godt samarbeid i perioden. Vi ønsker at foreningene må være aktive på tilbakemeldinger når høringsutkast/saker blir sendt ut. Vi vil rette en spesiell takk til de som har vært villig til å påta seg tillitsverv. Til slutt vil vi be foreningene støtte opp om sine tillitsvalgte, de legger ned mye av sin fritid i foreningsarbeidet. Ove Johan Gjermo Roger Venner Magne Høyendahl Leder Nestleder Kasserer Jens Heiberg Rune Bloch-Johnsen Laila Fortun Luneborg Sekretær Styremedlem Styremedlem

13 Kontorteknisk utstyr PC Fujitsu/Simens Esprimo U9200 Ny Ove Johan PC Fujitsu/Simens Esprimo U9200 Ny Magne PC HP Compaq nx7400 Ny Jens Mobil Nokia N95 Ny Ove Johan Skriver HP 3500 Ny Ove Johan

14 Regnskap 2007 REGNSKAPSAMMENDRAG INNTEKTER: Budsjett Kontingenter Kontordel STF Renter UTGIFTER: Møter/Reiser Styremøter Kontor utgifter Leie av Fellesrådet kontor Investering PC Gebyr Diverse Representasjon Overskudd/underskudd STATUS AKTIVA Kontanter 46 Bank PASSIVA Formue Endring av formue/overskudd Formue Magne Høyendahl Kasserer Vegard Wiig Jon Ola Nybakken Revisorer

15 Budsjettforslag 2008 INNTEKTER BUDSJETTFORSLAG Kontingenter STF leder ekstra for kontor Renter UTGIFTER Møter / Reiser Styremøter Kontorutgifter Leie av Fellesråd-kontor Investering PC 0 Gebyr 260 Diverse 0 Representasjon Overskudd/Underskudd STYRET

16 Innkommende forslag Forslag om vedtektsendring fra NTF Forslag til vedtektsendring Stafo Fellesrådet ved JBV Bakgrunn Stafo Fellesrådet består av tre foreninger som organiserer tjenestemenn i Jernbaneverket. To av disse foreningene, STF og NTF har medlemmer innenfor et relativt smalt fagfelt, og er den dominerende fagforening innen dette fagfelt. For den tredje foreningen, Stafo Jernbane, er dette ikke tilfellet. Stafo Jernbane har medlemmer spredt over flere bedrifter, og i svært forskjellige faggrupper. Dette byr på særskilte utfordringer for Stafo Jernbane og derfor også Stafo Fellesrådet ved JBV. Stafo Fellesrådet fungerer best når det er en aktiv deltakelse fra alle foreningene, akkurat som hver enkelt forening er avhengig av å delta aktivt i Fellesrådet for å kunne ivareta sine medlemmers interesser på den beste måte. Situasjonsbeskrivelse Stafo Jernbane har i dag kun ett styremedlem i Fellesrådet. Det er dermed svært viktig at denne representanten er både oppdatert på egen forenings arbeid og oppdaterer egen forening på saker som kommer opp i Stafo Fellesrådets styremøter og øvrig. Det ligger således et betydelig ansvar på denne representant for å samordne arbeidet i Fellesrådet og egen forening. Forslag NTF foreslår derfor å vedtektsfeste at representant til styre i Fellesrådet skal være styremedlem i egen forening. NTF ser også behov for at Stafo Jernbane blir bredere representert i Stafo Fellesrådets styre og foreslår derfor å endre antallet medlemmer som kreves for å ha to representanter til 50. Det er Norsk Toglederforenings syn at samlet sett vil disse to endringene bidra til et bedre samarbeid mellom Stafo Jernbane og Stafo Fellesrådet til det beste for Stafo Jernbanes medlemmer i Jernbaneverket. Samtidig med disse reelle endringene av vedtektene forslår vi også en gjennomgående endring av 3, slik at den gjenspeiler dagens praksis. Vi understreker at dette ikke innebærer noen endring av dagens praksis, men kun er en modifikasjon av språk for å tydeliggjøre og presisere bestemmelsene. Også i 4 forslår vi en mindre presisering for å ivareta de samme hensyn. I vår gjennomgang av vedtektene har vi i tillegg sett et behov for å endre noe på teksten for øvrig, og forslaget til vedtektsendring omfatter derfor endringer i alle paragrafer i vedtektene. Det er imidlertid kun i vårt forslag til 3 at det er reelle endringer som årsmøtet må ta stilling til.

17 Vedlagt forslag til nye vedtekter (hele) (Forslag til nye) VEDTEKTER Fellesrådet 1 Formål og virkeområde STAFO Fellesrådet ved JBV skal samordne spørsmål av økonomisk, faglig, sosial og kulturell art som hører inn under organisasjonenes og STAFOs interesseområde og føre forhandlinger overfor JBV. Flertallsvedtak i STAFO Fellesrådet ved JBV er bindende for medlemsorganisasjonene såfremt ingen av organisasjonene gjør innsigelser innen 1 uke. Ved stemmelikhet teller lederens stemme dobbelt, eller ved dennes fravær nestlederens stemme. Tvistespørsmål avgjøres av STAFO. 2 Medlemskap Samtlige organisasjoner med medlemmer i JBV som er tilsluttet STAFO skal være tilsluttet STAFO Fellesrådet ved JBV. 3 Organisasjon og ledelse STAFO Fellesrådet ved JBV skal bestå av representanter fra hver av de tilsluttede organisasjoner. Man skal være medlem i styret i egen forening for å være medlem i styret i Fellesrådet. Fungeringstiden gjelder for det tidsrom man er innvalgt fra sin egen forening. Hver forenings representasjon i styret i STAFO Fellesrådet ved JBV skal stå i forhold til antall medlemmer foreningen har i JBV. Grunnlaget for representasjonen er medlemstallet pr i beretningsåret. Forening med medlemstall til og med 49 medlemmer Forening med medlemstall fra 50 til og med 149 medlemmer Forening med medlemstall fra 150 medlemmer - 1 representant - 2 representanter - 3 representanter Leder innkaller til møter i STAFO Fellesrådet ved JBV inntil 4 ganger i året eller når to av medlemsorganisasjonene forlanger det. Leder skal holde medlemsorganisasjonene orientert om aktuelle saker. Styret er vedtaksfør når minst halvparten av styret er til stede. 4 Årsmøte Årsmøte er Fellesrådets høyeste myndighet og skal avholdes hvert år innen utgangen av første kvartal. Stemmeberettigede på årsmøtet er 2 medlemmer fra hver forening og i tillegg 1 medlem for hver påbegynt 100 medlemmer. Grunnlaget for representasjonen er medlemstallet pr i beretningsåret. Årsmøtet skal kunngjøres minst 1 mnd. i forveien. Årsmøtet behandler beretning, regnskap, budsjett, innkommende forslag og valg. Årsmøtet velger leder, nestleder, kasserer, sekretær, samt to revisorer. Reiseutgiftene til årsmøtet dekkes av den enkelte organisasjon.

18 5 Økonomi Fellesutgiftene til STAFO Fellesrådet ved JBV deles på de tilsluttede organisasjonene forholdsvis etter antall betalende medlemmer i JBV. Kontingenten fastsettes av årsmøtet. Den foreningen som innehar ledervervet i Fellesrådet skal i tillegg til ordinær kontingent også betale til kontorutgifter kr ,-. 6 Oppløsning Forslag om oppløsning av STAFO Fellesrådet ved JBV må vedtas med 2/3 flertall på de tilsluttede organisasjoners ordinære årsmøter. Eventuelle midler skal fordeles forholdsvis mellom de tilsluttede organisasjonene. 7 Vedtektsendringer Endring av disse vedtekter må vedtas med 2/3 flertall av de tilstedeværende på Fellesrådets ordinære Årsmøte. Forslag til vedtektsendringer må være styret i hende en måned før Årsmøte. Vedtektene trer i kraft , senere endret ved Årsmøtevedtak , , , , ,

19 VEDTEKTER Fellesrådet 1 Formål og virkeområde STAFO ved JBV - Fellesrådet skal samordne spørsmål av økonomisk, faglig, sosial og kulturell art som hører inn under organisasjonenes og STAFOs interesseområde og føre forhandlinger overfor JBV. Flertallsvedtak i STAFO ved JBV - Fellesrådet er bindende for medlemsorganisasjonene såfremt ingen av organisasjonene gjør innsigelser innen 1 uke. Ved stemmelikhet teller lederens stemme dobbelt, eller ved dennes fravær nestlederens stemme. Tvistespørsmål avgjøres av STAFO. 2 Medlemskap Samtlige organisasjoner med medlemmer i JBV som er tilsluttet STAFO skal være tilsluttet STAFO ved JBV - Fellesrådet. 3 Organisasjon og ledelse STAFO ved JBV Fellesrådet skal bestå av representanter fra hver av de tilsluttede organisasjoner. Fungeringstiden gjelder for det tidsrom man er innvalgt for i sin egen forening. Man bør være representant i styre i egen forening for å være representert i styret Fellesrådet. Representasjon i styret i STAFO Fellesrådet ved JBV skal stå i forhold til antall medlemmer foreningene har i JBV. Som grunnlag for representasjon i styret legges til grunn medlemstallet pr beretningsåret Forening med medlemsantall under 60 medlemmer Forening med medlemsantall mellom 60 og 150 medlemmer Forening med medlemsantall over 150 medlemmer - 1 representant - 2 representanter - 3 representanter Leder innkaller til møter i STAFO ved JBV Fellesrådet inntil 4 ganger i året eller når halvparten av medlemsorganisasjonene forlanger det. Leder skal holde medlemsorganisasjonene orientert om aktuelle saker. Styret er vedtaksfør når minst halvparten av styret er til stede 4 Årsmøte Årsmøte er Fellesrådets høyeste myndighet og skal avholdes hvert år innen utgangen av første kvartal. Årsmøtet består av 2 medlemmer fra hver forening og i tillegg 1 medlem for hver påbegynt 100 medlemmer. Årsmøtet skal kunngjøres minst 1 mnd. i forveien. Årsmøtet behandler beretning, regnskap, budsjett, innkommende forslag og valg. Årsmøtet velger leder, nestleder, kasserer, sekretær, samt to revisorer. Reiseutgiftene til Årsmøtet dekkes av den enkelte organisasjon. 5 Økonomi Fellesutgiftene til STAFO ved JBV - Fellesrådet deles på de tilsluttede organisasjoner forholdsvis etter antall betalende medlemmer i Jernbaneverket. Kontingenten fastsettes av årsmøtet. Den foreningen som innehar ledervervet i Fellesrådet skal i tillegg til ordinær kontingent også betale til kontorutgifter kr ,-.

20 6 Oppløsning Forslag om oppløsning av STAFO ved JBV - Fellesrådet må vedtas med 2/3 flertall på de tilsluttede organisasjoners ordinære årsmøter. Eventuelle midler skal fordeles forholdsvis mellom de tilsluttede organisasjonene. 7 Vedtektsendringer Endring av disse vedtekter må vedtas med 2/3 flertall av de tilstedeværende på Fellesrådets ordinære Årsmøte. Forslag til vedtektsendringer må være styret i hende en måned før Årsmøte. Vedtektene trer i kraft , senere endret ved Årsmøtevedtak , , , ,