Rapport 21/2011. Knut Ole Viken. fra Skog og landskap

Transkript

1 Rapport 21/211 fra Skog og landskap KONTROLL AV LANDSSKOG- TAKSERINGENS PRØVEFLATETAKST Knut Ole Viken

2 Rapport fra Skog og landskap 21/211 KONTROLL AV LANDSSKOGTAKSERINGENS PRØVEFLATETAKST 29 Knut Ole Viken ISBN: ISSN: OMSLAGSFOTO: KNUT OLE VIKEN, SKOG OG LANDSKAP Norsk institutt for skog og landskap, Pb 115, NO-1431 Ås i

3 SAMMENDRAG Det ble utført en kontrolltakst av Landsskogtakseringens permanente prøveflater på Vestlandet, Trøndelag og Nordland sør for Saltfjellet i 29. Til sammen 6 flater fordelt på 8 lagledere ble oppsøkt av en kontrollør, og samsvar og avvik for ulike parametere er vurdert. Avvik mellom lagledere og kontrollør varierer mellom de ulike parameterne. Resultatene viser at det for de fleste parametere er meget bra overensstemmelse mellom lagledere og kontrollør. Registreringene med størst avvik er elgbeite og blåbærdekningsprosent. Bestandsalder i lauvskog og kronedekningsprosent viser god overensstemmelse for mange flater, men det finnes enkelte flater med relativt store avvik. Tremålingene er generelt bra, men resultatene viser at enkelte nye innvokste trær blir uteglemt ved klavingen for flere lagledere. Nøkkelord: Landsskogtakseringen, permanente prøveflater, kontrolltakst Tomter, S. M Kontroll av landsskogtakseringens prøveflatetakst NIJOS rapport 14/96. Tomter, S. M Kontroll av landsskogtakseringens prøveflatetakst NIJOS rapport 5/97. Andre aktuelle publikasjoner fra prosjekt: Tomter, S. M. & Ludahl, A Kontroll av landsskogtakseringens prøveflatetakst NIJOS rapport 39/99. Tomter, S. M. & Ludahl, A Kontroll av landsskogtakseringens prøveflatetakst NIJOS rapport 4/99. Ludahl, A. 2. Kontroll av landsskogtakseringens prøveflatetakst NIJOS rapport 14/2. Viken, K. O. 21. Kontroll av landsskogtakseringens prøveflatetakst 27 og 28. Oppdragsrapport fra Skog og landskap 1/21 ii

4 INNHOLD 1. INNLEDNING MATERIALE OG METODE... 1 REGISTRERINGER SOM ER VURDERT VED KONTROLLTAKSTEN I 29: RESULTATER OG DISKUSJON HEL/DELT FLATE OG FLATEDELSTØRRELSE AREALTYPE OG KRONEDEKNINGSPROSENT AREALANVENDELSE AKTUELL BONITET POTENSIELL BONITET BESTANDSALDER HOGSTKLASSE HUSDYRBEITE ELGBEITE SKOGKARAKTER NATURLIG FORYNGELSE INTRODUSERT BARTRESLAG BLÅBÆRDEKNINGSPROSENT VEGETASJONSTYPE INTERNASJONAL SKOGDEFINISJON BESTANDSSTØRRELSE JORDDYBDE BEHANDLINGSFORSLAG BESTANDSFORM BESTANDSTRESLAG TREANTALL OG MIDDELHØYDE FØR REGULERING BESTANDET ETTER EN TENKT REGULERING TILSTAND OG ANTALL KLAVETRÆR NEDBRYTINGSGRAD LÆGER OG GADD VOLUMANDEL PRIMÆR OG SEKUNDÆRSKADE BRYSTHØYDEDIAMETER TREHØYDE KRONEHØYDE KRONETETTHET KONKLUSJON LITTERATUR iii

5 iv

6 1. INNLEDNING I 29 ble det utført en kontrolltakst av Landsskogstakseringens permanente prøveflater på Vestlandet, Trøndelag og Nordland sør for Saltfjellet. Tidligere kontrolltakster er beskrevet ved Tomter (1995 og 1996), Tomter og Ludahl (1998 og 1999), Ludahl (2), og Viken (21). Hensikten med kontrolltaksten er å forbedre datakvaliteten. Dette kan gjøres ved å omarbeide instruks der en ser at den kan misforstås, eller bedre opplæringen av feltpersonell på registreringer eller parametere som er vanskelige å bestemme. Resultatene vil også være nyttige med tanke på å vurdere hvilke parametere som bør endres i nye takstomdrev. en skal ikke brukes som grunnlag for korreksjon eller oppretting av rådata. 2. MATERIALE OG METODE Under barskoggrensen er det etablert ca. 13. permanente prøveflater med forband 3x3 km, og disse dekker all skog > 1 daa med en minste bredde på 4 meter. Hvert år takseres1/5 av flatene. I den 9. landstaksten som startet i 25 etableres et utvalg permanente prøveflater med forband 3x9 km over barskoggrensen. Det ble trukket ut 6 flater til kontroll i 29, og takstområder i Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland ble valgt ut. en ble utført av en erfaren lagleder; Trygve Opseth, som også utførte kontrolltaksten i 28. Antall flater som ligger over barskoggrensen eller på uproduktive arealer er overrepresentert i forhold til det faktiske arealet de representerer. Dette ble gjort for å få nok materiale til også å se på parametere som bare registreres på disse arealtypene. 8 lagledere hadde flater innenfor takstområdene som var valgt, og 7 8 flater pr lagleder ble trukket ut. Alle lagledere skulle ha minst 1 flate i utvalget med tidligere registrert hogstklasse II, for å kunne se på parametere knyttet til ungskog. En prøveflate som tidligere var registrert som hogstklasse II, var imidlertid gått over til hogstklasse III. Det medfører at en av laglederne ikke har noen flate med hogstklasse II i utvalget. Laglederne som har fått trukket ut flater er i den videre framstillingen benevnt med nr en i 29 hadde som hovedhensikt å vurdere ulike parametere, og om det er god overensstemmelse eller avvik ved to forskjellige observasjoner. en har også som hensikt å avdekke systematiske feil dersom det forekommer i taksten. Alle registreringer som er knyttet til enkelttrær er derfor analysert lagledervis, slik at eventuelle avvik i forhold til kontrollør kan avdekkes. Det er imidlertid trukket ut for få flater til å sammenligne kontrolløren mot den enkelte lagleder for flere parametere, og sammenstillingene av dataene viser derfor ofte kontrolløren mot alle laglederne samlet. fikk beskjed om å taksere flatene som ved en t ordinær takst, med unntak av parametere for treantall og middelhøyder i hogstklasse II. en skulle der ta flere 1 m 2 telleflater på hver prøveflate, og at et gjennomsnitt av disse skulle brukes for å komme fram til treantall før og etter regulering. Ved den ordinære taksten registreres ofte treantall på 1 daa på grunnlag av en eller flere tellinger på 1 m 2, og tellingen(e) brukes som støtte for vurderingene. skulle bruke ekstra tid på å legge ut flere 1 m 2 sirkler, og gjennomsnittstallene skulle slås inn uten noen form for skjønnsmessige korreksjoner. For parametere som registreres i klasser er samsvaret mellom observasjonene presentert ved hjelp av kontigenstabeller. Klassene er oppført som rader for observatør og som kolonner for kontrollør. For parametere målt i en kontinuerlig skala vises samsvaret enten ved grafiske plott eller statistiske beregninger. Gjennomsnittsverdier for ordinær måling og kontrollmåling, og differansen mellom disse er beregnet, samt T-verdi for differanse og signifikanssannsynlighet. Signifikansen forteller noe om 1

7 den statistiske sikkerheten for at forskjellen (differansen) mellom lagleder og kontrollør sine målinger er forskjellige fra null. Alle parametere som registreres i den ordinære taksten ble også registrert i kontrolltaksten, med unntak av MiS-registreringer (Miljøregistrering i Skog). Et utvalg av parameterne er analysert og vurdert i denne rapporten. Tremålinger som er sentrale for å beregne volum og tilvekst, hogstklasse II registreringer, samt sentrale parametere for grunnleggende klassifisering er blant de som er valgt ut. Registreringene i kontrolltaksten som er analysert er listet opp under. Se for øvrig «Landsskogtakseringens feltinstruks 29» for nærmere beskrivelse av parameterne. Registreringer som er vurdert ved kontrolltaksten i 29: Innledende flatedata: Hel/delt flate Flatedelstørrelse Prøveflateparametere: Arealtype Arealanvendelse Kronedekningsprosent Potensiell bonitet Aktuell bonitet Bestandsalder Hogstklasse Bestandstreslag Skogkarakter Naturlig foryngelse introdusert bartreslag Blåbærdekningsprosent Vegetasjonstype Internasjonal skogdefinisjon Bestandsstørrelse Jorddybde Behandlingsforslag Bestandsform Hogstklasse II: Treantall og middelhøyde før regulering Hogstklasse II: Treantall, middelhøyde og alder etter regulering Husdyrbeite Elgbeite Treparametere: Tilstand og antall klavetrær Nedbrytingsgrad Læger og Gadd Volumandel Primær- og sekundærskade Brysthøydediameter Trehøyde Kronehøyde Kronetetthet 2

8 3. RESULTATER OG DISKUSJON 3.1. Hel/delt flate og flatedelstørrelse Flater deles dersom stående volum, produksjonsevne eller alder er svært forskjellig på to deler av flata. I tillegg må begge flatedeler ha et sammenhengende areal på minst 1 daa (unntak; bebyggelse), og bredde > 4 meter. Den miste delen må utgjøre minst 15 % av arealet på 25 m 2 flata 1. Hel/delt flate Ordinær takst Hel flate Delt flate Sum Hel flate 52 1 Delt flate 1 6 Sum 6 58 av 6 flater er klassifisert likt når det gjelder eller delt flate. 6 flater har begge delt, og for flatedelstørrelse er det overensstemmelse for 3 av disse flatene. Flatedelstørrelse angir i hvor stor del av 25 m 2 flata som flatedelen utgjør, og rundes av til nærmeste tidel Arealtype og kronedekningsprosent. Arealtype er en grovinndeling av landskapet i forskjellige kategorier. 2. Arealtype. Arealtype kontrolltakst Arealtype ordinær Skog Skog Annet Snaumarbeite areal Vann Kultur- Andre takst prod uprod tresatt Skog produktiv 36,4 1,1 37,5 Skog uproduktiv 8,4 2 1,4 Annet tresatt 1,6 3 1,4 6 Snaumark,8 3,8 4,6 Vann,4,4 Kulturbeite Andre areal 1,1 1,1 36,4 11,8 5 5,2,5 1,1 6 Tabell 2 viser registrering av arealtype ved ordinær takst og ved kontrolltakst. Desimaltall angir tideler for delte flater. Det er bra samsvar for produktiv skog. Uoverensstemmelsen i klassifiseringen gjelder i hovedsak arealtypene uproduktiv skog, annet tresatt areal og snaumark, som alle bestemmes på grunnlag av kronedekningsprosenten. Kronedekningsprosent er arealdekning i % av alle trær innenfor et areal på 1 daa, og trær er individer som er eller kan bli 5 meter høye på voksestedet. Busker og einer regnes ikke med. Uproduktiv skog er skogsmark som ikke kan produsere 1 m 3 trevirke m. bark/ha/år og som har kronedekningsprosent på > 1 %. Annet tresatt areal er mark med kronedekning på 5 1 % for trær, eller over 1 % dekning når en inkluderer buskvegetasjon. Snaumark har kronedekning av trær som er < 5 %, og dekning av busksjikt på 1 % eller lavere I de fleste tilfellene er det bare små avvik i fastsettelse av kronedekningsprosent for trær som er årsak til forskjellig arealtypeklassifisering. Flere eksempler på det kan ses i figur 1 hvor kronedekningsprosenten som grunnlag for arealtypeklassifiseringen vises. Lagleder 5 har for eksempel en flate med registrert dekningsprosent på 8 %, der kontrollør har 11 %. Arealtypen for laglederen blir annet tresatt, 3

9 mens kontrollør får uproduktiv skog. Et annet eksempel er lagleder 6 som har en observasjon med 6 % kronedekning og arealtype annet tresatt, der kontrollør har 4 % og snaumark. Det er to tilfeller der kontrollør har uproduktiv skog og lagleder har snaumark, og i tabellen framstår det med tallet,8. For den ene flata er det forskjellig konklusjon i forhold til om flata er delt eller ikke. har flate uproduktiv skog, mens lagleder har delt flata 6 4 (uproduktiv skog snaumark). I det andre tilfellet har begge delt flata mellom uproduktiv skog og snaumark, men flatedelstørrelsene er forskjellige. Lagleder har delt flata 4 6, og kontrollør har 8 2. Lagleder Lag 1 Lag 2 Lag 3 Lag 4 Lag 5 Lag 6 Lag 7 Lag Figur 1. Kronedekningsprosent ved kontrolltakst flater har stor differanse i kronedekningsprosent. Den ene flata som lagleder 7 har oppsøkt, er delt mellom uproduktiv skog og snaumark hos både lagleder og kontrollør. Flatedelstørrelsene varierer, og det kan tyde på at det er vurdert noe forskjellig areal i tilknytning til registreringene på 1 daa. Snaumarksdelen er imidlertid for den samme flata bedømt relativt likt med henholdsvis 2 og 3 % i kronedekning for lagleder og kontrollør. Lagleder 8 har en registrering med stort avvik, og det er en flate i uproduktiv skog. Laglederen har 33 % i kronedekning, mens kontrolløren har 78 %. På ortofoto i Norge i bilder kan en se at flata ligger i skog, men bare meter fra en bestandsgrense mot snaumark. Det er for øvrig vanskelig å se om det finnes andre bestandsgrenser i skogen innenfor observasjonsareal på 1 daa. For e flater der det ikke er bestandsgrenser nærmere enn 17,84 m., skal parameterne som angis på 1 daa vurderes i en sirkel med radius 17,84 m. fra sentrum. I tilfeller der en treffer på bestandseller arealtypegrenser innenfor 17,84 m., skal radien på sirkelen som er innenfor bestandet som skal beskrives, utvides til man får riktig areal (1 m 2 ). 4

10 3.3. Arealanvendelse. 3. Arealanvendelse Ordinær takst Skog/ utmark Reservat Vei/bane /fly Annet Skog/utmark 57,4,1 57,5 Reservat 1 1 Vei/bane/fly,6,6 Annet,5,4,9 58,5 1,5 6 I tabellen er bare anvendelser registrert på flatene som var trukket ut til kontrolltaksten tatt med. 3 delte flater har uoverensstemmelse mellom kontrollør og lagledere. Observasjonen som i tabellen framstår med verdi,1 er en delt flate mellom skog og vann (elv). Lagleder har 4 tideler vann, mens kontrollør har 5 (se også tabell nr. 2). en har opplyst at elva hadde gravd ut og tatt med seg deler av flata i løpet av sommeren, og differansen i flatedelstørrelse har derfor en naturlig årsak. En flate er delt mellom skog og vei med 4 og 6 tideler (,6 i tabellen), og her har lagleder og kontrollør trukket forskjellig konklusjon i forhold til om dette er en skogsbilveg eller ikke. En skogsbilveg eller traktorvei skal ha anvendelse skog/utmark, mens andre veier registreres med arealanvendelse vei/bane/fly. Ved kontrollsjekk mot kart og ortofoto på Norge i bilder ser dette ut til å være en skogsbilveg som kontrolløren riktig har registrert. Den siste flata som ikke har lik arealanvendelse er delt 5 5 mellom skog og traktorvei. Her har lagleder satt arealanvendelse annet, og kontrollør har korrekt anvendelse skog/utmark Aktuell bonitet 4. Aktuelt boniteringstreslag Ordinær takst Ikke aktuell Gran Furu Bjørk Ikke aktuell 22,5 22,5 Gran 15,6 15,6 Furu Bjørk,1 1, ,9 23,6 17, Aktuelt bonitetstre og aktuell bonitet angis for det dominerende treslaget innenfor arealet på 1 daa.. Uoverensstemmelser i aktuelt boniteringstreslag vil derfor henge direkte sammen med bestandstreslaget som er bestemt (se tabell nr. 2). I hogstklasse II settes aktuelt bonitetstreslag til det treslaget (gran- furu- eller lauvdominert) som har flest trær etter en tenkt regulering. På 2 flater har kontrollør fått et grandominert bestand der laglederen har lauvtredominert. Ikke aktuell betyr at bonitet eller bonitetstreslag ikke angis på den arealtypen, som for eksempel ved annet tresatt areal. 5

11 5. Aktuell bonitet Ordinær takst ,4 1 5,4 11 1,5 1,5 14 8,8 8,8 17 3,5 3,5 2 2,2 2, ,4 11,5 8 3, ,4 Resultatene viser at det er bra samsvar for aktuell bonitet. Det er to prøveflater med avvik, og en av de skiller bare en bonitetsklasse. Den ene flata som har mer enn en klasse avvik, har både kontrollør og lagleder delt mellom hogstklasse II og III. Flata ligger på Vestlandet og er tilplantet med gran. har satt aktuell bonitet til 26 for begge flatedelene, mens laglederen har 14 og 2 på de to flatedelene. Flata har tidligere vært registrert som en flate, og med 2 som bonitet Potensiell bonitet Potensiell bonitet skal angis for treslaget som gir høyest produksjon på 1 daa. I tilfeller der antatt treslagsskifte ikke vurderes til å heve boniteten, skal potensielt bonitetstreslag og potensiell bonitet være lik det som er satt under aktuell bonitet. 6. Potensielt boniteringstreslag Ordinær takst Ikke aktuell Gran Furu Bjørk Ikke aktuell 22,5 22,5 Gran,1 32,4 32,5 Furu Bjørk 23,6 32, Potensiell bonitet Ordinær takst ,4 1 2, ,5 5, ,5 1,5 2 1, , ,5 36,4 6

12 Potensiell bonitet har avvik mellom kontrollør og lagledere for 3 flater, og ved avvik er det med unntak av 1 flate, en bonitetsklasse forskjell. Flata der kontrollør har potensiell bonitet 26 og lagleder har 2, er den samme delte flata som har størst avvik også for aktuell bonitet. Resultatene for aktuell og potensiell bonitet har litt større avvik mellom kontrollør og laglederne enn kontrolltaksten fra 27, som var på Østlandet. Det henger sannsynligvis sammen med at det var flere flater med lauvskog blant flatene som var trukket ut i 29. en fra 28 i Nord-Norge som også hadde mange lauvtredominerte flater, hadde omtrent samme antall flater med avvik som kontrolltaksten i 29. (Viken 21) 3.6. Bestandsalder Bestandsalder registreres på produktiv eller uproduktiv skog, og annet tresatt areal. Feltdatasamleren viser defaultverdi på registrert bestandsalder fra forrige registrering + 5 år. Denne kan rettes dersom en mener at registreringen forrige gang var feil, eller hvis det har skjedd endringer innenfor vurderingsarealet på 1 daa som medfører at alderen bør justeres. Et eksempel på det siste kan f.eks. være at fjellbjørkemåler har drept noen av de eldste trærne på ei flate med bjørkeskog, og at bestandsalderen derfor bør settes ned. Lagleder Lag 1 Lag 2 Lag 3 Lag 4 Lag 5 Lag 6 Lag 7 Lag Figur 2. Bestandsalder ved kontrolltakst 29. I kontrolltaksten ble det trukket ut en del flater i fjellbjørkeskogen over barskoggrensen. Disse flatene er ikke lagt ut tidligere, men etableres i det 9. takstomdrevet. I tillegg ble det også trukket ut noen flater med tidligere arealtyper impediment eller snaumyr, som ved sjekk på Norge i bilder viste at de sannsynligvis hadde trær innenfor klavesirkelen. For disse flatene er ikke bestandsalder registrert tidligere. I tilfeller der bestandsalder er registrert tidligere er denne stort sett bekreftet av kontrollør og lagledere, og framstår i figuren som punkter på ei linje. Enkeltflatene som har avvik i registreringene kommer hovedsakelig på flater som ikke har registrert alder tidligere, og i kombinasjon med at lauvtreslag dominerer i bestandstreslaget. Annet tresatt areal og uproduktiv skog er arealtypene som oftest er representert når det gjelder avvik i bestandsalder. Dataene viser bedre overenstemmelse for bestandsalder mellom kontrollør og lagledere enn kontrolltaksten fra 28 i Nord-Norge.. en i Sør-Norge i 27 som hadde klar overvekt av barskogsdominerte flater hadde 7

13 imidlertid mindre avvik, og det henger sannsynligvis sammen med at borprøver fra bartrær er lettere å telle enn lauvtrær Hogstklasse 8. Hogstklasse Hogstklasse Hogstklasse kontrolltakst ordinær takst Ikke I II III IV V aktuell Ikke aktuell 22,5 22,5 I II 8,6,2 8,8 III,1 4,7 4,8 IV ,5 13,5 V 1,4 1,4 23,6 8,6 4, ,9 6 Tabellen viser to tilfeller der kontrollør har ikke aktuell, men hvor lagleder har registrert hogstklasse. I det ene tilfellet har kontrolløren vurdert at flata er uproduktiv skog, og i det andre tilfellet er det forskjellige tideler i forhold til deling mot vann som er årsaken. For en og en delt flate har kontrollør satt hogstklasse V, der lagleder har IV. Begge flatene er dominert av bjørk, og grensen for hogstklasse V går ved 7 år ved de aktuelle bonitetene. Lagleder har satt alder til 73 og 7 år, mens kontrollør har 57 og 6. Det siste avviket i tabellen viser forskjell mellom hogstklasse II og III for en delt flate, og i det tilfellet er det forskjell i flatedelstørrelse som gjør at det blir avvik. Når det gjelder a eller b-bestand er alle flatene klassifisert likt med tanke på tetthet. Det er registrert a-bestand ved 32 observasjoner, og b-bestand ved 7 observasjoner Husdyrbeite 9. Husdyrbeite Ordinær takst Sterkt beitet Sterkt beitet Middels beitet Lite/ ikke beitet Middels beitet Lite/ikke b. 2,6 51,8 54,4 1 4,6 52,8 58,4 Husdyrbeite er angitt av begge laglederne på 58,4 flater, og de fleste flatene havner i klassen lite eller ikke beitet. Når enten lagleder eller kontrollør har angitt at det er beita av husdyr, er det ofte ikke samsvar i registreringene. en fra 27 og 28 fikk et lignende resultat. Det er ved fastsettelsen av husdyrbeite ikke noen systematisk forekomsttelling av møkk eller spesifikke krav til forekomst av beitetålende planter. Instruksen beskriver typiske utforminger av sterkt, moderat og lite/ikke beita. I tilfeller som ligger i grenseland mellom to klasser, må laglederen avgjøre hvilken klasse han synes er best beskrivende. 8

14 3.9. Elgbeite Ved elgbeiteregistreringen telles antall trær med trehøyde mellom,5 og 3 meter opp innenfor 25 m 2 flata, og andel beita skudd/kvister som er beitet av i løpet av de siste 5 årene anslås. Furu har egen registrering, mens rogn, osp og Salixarter er en egen gruppe (ROS). Andre lauvtreslag er slått sammen i gruppen andre lauvtrær. Lagleder Lag 1 Lag 2 Lag 3 Lag 4 Lag 5 Lag 6 Lag 7 Lag 8 ROS - antall Lagleder ROS - andel skudd beitet 5 Lag 1 Lag 2 4 Lag 3 3 Lag 4 Lag 5 2 Lag 6 1 Lag 7 Lag Lagleder Lag 1 Lag 2 Lag 3 Lag 4 Lag 5 Lag 6 Lag 7 Lag 8 A.Lauv - antall Lagleder A.Lauv - andel skudd beitet Lag 1 Lag 2 Lag 3 Lag 4 Lag 5 Lag 6 Lag 7 Lag Lagleder Lag 1 Lag 2 Lag 3 Lag 4 Lag 5 Lag 6 Lag 7 Lag 8 Furu - antall Lagleder Furu - andel skudd beitet Lag 1 Lag 2 Lag 3 Lag 4 Lag 5 Lag 6 Lag 7 Lag Figur 3. Elgbeite. Antall Furu, ROS og andre lauvtrær, og andel beita skudd. 9

15 Antall furu og ROS viser bedre samsvar enn antall annet lauv, men totalt sett er det relativ liten overensstemmelse. For beiteandelsvurderingen er det for ROS - gruppen veldig stor variasjon mellom beita andel bestemt av kontrollør, og av de enkelte laglederne. Furu og annet lauv viser bedre samsvar, men det finnes flere observasjoner med store avvik. At beiteandelen varierer mye der det er registrert stor forskjell i antall, kan forklares med at en da delvis ikke har vurdert de samme trærne. Dataene viser imidlertid at det også er stor variasjon på mange prøveflater der kontrollør og lagleder har omtrent samme antall. I kontrolltaksten i 27 og 28 var elgbeite den parameteren som sprikte klart mest av parameterne som var trukket ut for kontroll. Mye tyder på at arealet som potensielle beitetrær skal telles på er for stort. Samtidig er vurderingen av beiteandel svært vanskelig. Beiteandelen angir hvor mange skudd som er beitet av i løpet av siste 5 års periode i forhold til hvor mange skudd trærne ville hatt uten beiting. Trolig vil en beitevurdering knyttet til bare siste årsskudd (fjorårets skudd) være enklere å bedømme Skogkarakter 1. Skogkarakter Ordinær takst Normalskog Naturskog Plantasjeskog Normalskog 51,4 51,4 Naturskog 1 1 Plantasjeskog 52,4 52,4 Klassifikasjonen av skog utføres på flater der arealtypen er annet tresatt areal, uproduktiv eller produktiv skog. Skogtypene er normalskog, naturskog og plantasje. Naturskog skal være inngrepsfritt og inneholde to av tre krav for mengde dødt virke, sjiktning og høy alder. Plantasje er planta skog i rekker, > 9 % av trærne sådd/planta av ett treslag og med lik alder. Normalskog er skog som ikke tilfredsstiller kravene til plantasje og naturskog. har klassifisert alle flatene som normalskog. Det samme har alle laglederne med unntak av lagleder nr. 6, som har registrert en flate som naturskog Naturlig foryngelse introdusert bartreslag Naturlig foryngelse av introduserte bartreslag registreres i følgende fylker: Rogaland, Hordaland, Sogn & Fjordane, Møre og Romsdal, Nordland og Troms. Dersom naturlig foryngelse forekommer innenfor 1 daa, registreres antall (opp til 999) og avstand (opp til 1 m) til potensielt frøtre. Avstand til frøtre skal måles fra tyngdepunktet i den naturlige foryngelsen Treslagene og treslagsgruppene som registreres er delt opp i to kategorier: sikker og usikker der usikker brukes hvis man ikke er sikker på foryngelsesmåten. 1

16 11. Naturlig foryngelse introdusert bartreslag Nat foryng. Nat foryng. kontrolltakst ordinær takst Ikke forekomst Gran sikker Gran usikker Sitkagran sikker Ikke forekomst 9, ,2 Gran sikker Gran usikker Sitkagran sikker 1,8 1,8 11, , Antall naturlig forynget bartre Naturlig foryng Naturlig foryng introd treslag introd treslag kontroll ord. takst Lagleder nummer Antall kontroll Antall ord. takst Avstand til frøtre kontroll Avstand til frøtre ord. takst Ikke forekomst Gran sikker Lag Ikke forekomst Gran sikker Lag Gran sikker Ikke forekomst Lag Gran sikker Ikke forekomst Lag Gran sikker Gran sikker Lag Gran sikker Gran sikker Lag Gran sikker Gran sikker Lag Gran usikker Gran sikker Lag Gran usikker Ikke forekomst Lag Gran usikker Ikke forekomst Lag Sitkagran sikker Sitkagran sikker Lag Sitkagran sikker Sitkagran sikker Lag For 9 e og 1 delt flate har kontrollør og lagledere registrert ikke forekomst. De resterende 12 observasjonene (11 e og 1 delt flate) der enten lagleder, kontrollør eller begge har forekomst er listet opp i tabell nr. 12. Ved ikke forekomst registreres ikke antall eller avstand til frøtre, og i tabellen er det merket som en stiplet strek. Det er to tilfeller der lagleder har forekomst, mens kontrollør ikke har det. Begge flatene har registrert 1 i antall og gran sikker av lagleder. Fire flater har forekomst ved kontrollørens registrering, men ikke forekomst av laglederne. Her er det to flater med lavt registrert antall, og en av de er registrert som usikker. De to resterende har registrert antall på 13 og 5, med sikker og usikker naturlig foryngelse. For disse flatene kan også laglederen ha sett plantene, men kommet til en annen konklusjon i forhold til om dette var naturlig foryngelse eller ikke. På flatene der begge har registrert forekomst, er det noe avvik i antall på de fleste. Det kan tyde på at 1 daa er et for stort areal dersom en skal finne all forekomst av naturlig foryngelse der det forekommer. Avstand til potensielt frøtre har stort avvik for en flate. Lagleder har registrert avstand 1 m, og kontrollør har 99. På den samme flata har kontrolløren 3 i antall, mens laglederen har 1. Det er derfor mulig at treet eller trærne som lagleder har vurdert som frøtre, er registrert i antallet for kontrolløren. Grensen for når et tre skal telles med er satt til trehøyde < 1 meter. 11

17 3.12. Blåbærdekningsprosent Lagleder Lagleder Lagleder Lagleder Lagleder Lagleder

18 Lagleder Figur 4. Blåbærdekningsprosent. Lagleder Gjennomsnittlig blåbærdekningsprosent i ruter med forekomst Lagledesnitt (mm) VERDI leder snitt (mm) VERDI Antall Takst Gjennom- T- Lag- Antall Takst Gjennom- T- Takst 9,9 Takst 13, Kontroll 6,2 (**) 5 16 Kontroll 1,2 Differanse -3,8-3,51 Differanse -3,2-1,76 Takst 3, Takst 14,7 2 2 Kontroll 1, Kontroll 18,8 Differanse -1,5-1, Differanse 4,1,99 Takst 14,9 Takst 7, Kontroll 7,3 (*) 7 14 Kontroll 11,1 Differanse -7,6-2,83 Differanse 3,4 1,88 Takst 11,1 Takst 4, Kontroll 11, Kontroll 3,4 Differanse,6,27 Differanse -1, -,95 Signifikant differanse på 5 % nivå (*), 1 % nivå (**) Dekningsprosent av blåbærlyng registreres i 4 ruter på,25 m 2 (,5m x,5m) for hver prøveflate ved skog og annet tresatt areal. Rutene ligger 5 meter fra sentrum i retning nord, øst, sør og vest, og er merket med en rød pinne i ene hjørnet. Ved retaksering av blåbærdekningen angis også om pinnen er gjenfunnet, og det har vist seg at ca. 3 % av pinnene ikke er det. I slike tilfeller kan hjørnepunktet for ruta og arealet bli litt forskjellig for kontrollør og lagleder, og være en årsak til forskjellig dekning. Når en ser på resultatene bør en også ha med i vurderingene at kontrolltaksten foregikk på høsten etter at bladene hadde begynt å falle av lyngen, mens den ordinære taksten gjennomgående skjedde tidligere på sommeren. Ordinær høstfelling av blader på lyngen skal det ses bort fra, slik at en skal prøve å tenke seg hvilken dekning blåbærlyngen ville hatt før bladfelling. Det er derfor vanskeligere å fastsette blåbærdekningsprosenten på senhøsten, og det blir en større grad av skjønn i vurderingen. I beregning av gjennomsnittstallene er bare ruter med forekomst tatt med. De fleste rutene har i dekning hos både kontrollør og lagleder. Lagleder 1,2,3,5 og 8 har høyere gjennomsnittsverdier enn kontrolløren, men det er bare hos lagleder 1 og 3 at dette er statistisk signifikant. De øvrige laglederne har gjennomsnitt som er lavere enn kontrollør. 13

19 3.13. Vegetasjonstype Vegetasjonstypene som registreres i landsskogtakseringen består av en hovedtype (som f.eks blåbærskog), og deretter klassifiseres fuktighetsgrad (tørr moderat fuktig) og næringstilgang (fattig moderat rik). For nærmere beskrivelse av vegetasjonstypene, se Veiledning i bestemmelse av vegetasjonstyper i skog (Larsson 25). Tabellen viser alle observasjoner der vegetasjonstype er bestemt. I tabellen er næringstilgang moderat benevnt med middels for lettere å skille mot moderat fuktighet. 14. Vegetasjonstype Kontroll Takst Antall Lag nr: flater Blokkebærskog, tørr og middels Blokkebærskog, fuktig og middels 1 7 Blokkebærskog, moderat og middels Blokkebærskog, moderat og middels 1 1 Blokkebærskog, moderat og middels Blokkebærskog, fuktig og middels 1 8 Blokkebærskog, moderat og middels Blokkebærskog, moderat og rik 1 7 Blokkebærskog, moderat og middels Blokkebærskog, fuktig og rik 1 7 Blokkebærskog, tørr og middels Bærlyngskog, moderat og fattig 1 7 Blokkebærskog, moderat og middels Bærlyngskog, moderat og middels 1 4 Blokkebærskog, moderat og middels Bærlyngskog, fuktig og middels 1 4 Blokkebærskog, fuktig og middels Bærlyngskog, fuktig og middels 1 8 Blokkebærskog, fuktig og middels Lauv- og viersumpskog, fattig 1 5 Blokkebærskog, fuktig og fattig Furumyrskog, middels 1 6 Bærlyngskog, moderat og middels Bærlyngskog, moderat og middels 3 3,4,6 Bærlyngskog, fuktig og rik Bærlyngskog, moderat og middels 1 6 Bærlyngskog, moderat og middels Blåbærskog, fuktig og middels 1 1 Bærlyngskog, moderat og middels Blåbærskog, moderat og middels 1 6 Blåbærskog, moderat og middels Bærlyngskog, moderat og middels 1 8 Blåbærskog, fuktig og rik Bærlyngskog, fuktig og rik 1 5 Blåbærskog, moderat og middels Blåbærskog, moderat og middels 1 1 Blåbærskog, moderat og rik Blåbærskog, moderat og middels 1 5 Blåbærskog, fuktig og middels Blåbærskog, moderat og middels 1 4 Blåbærskog, fuktig og middels Blåbærskog, fuktig og middels 1 5 Blåbærskog, fuktig og rik Blåbærskog, moderat og rik 1 7 Blåbærskog, fuktig og rik Blåbærskog, tørr og middels 1 2 Småbregneskog, moderat og middels Bærlyngskog, moderat og middels 1 8 Småbregneskog, moderat og middels Blåbærskog, moderat og rik 1 7 Småbregneskog, moderat og middels Småbregneskog, moderat og middels 6 1,1,4,8,8,8 Småbregneskog, moderat og middels Småbregneskog, tørr og fattig 2 2,2 Småbregneskog, moderat og middels Småbregneskog, moderat og rik 1 4 Småbregneskog, moderat og fattig Småbregneskog, fuktig og middels 1 5 Storbregneskog, moderat og middels Storbregneskog, moderat og fattig 1 2 Storbregneskog, moderat og middels Storbregneskog, moderat og middels 1 6 Storbregneskog, moderat og middels Storbregneskog, fuktig og middels 1 5 Lågurtskog, moderat og middels Storbregneskog, tørr og fattig 1 2 Lågurtskog, moderat og middels Lågurtskog, moderat og middels 1 3 Lågurtskog, moderat og middels Lågurtskog, tørr og fattig 1 7 Lågurtskog, fuktig og middels Lågurtskog, moderat og middels 1 2 Lågurtskog, fuktig og rik Lågurtskog, moderat og rik 1 6 Høgstaudeskog, moderat og middels Høgstaudeskog, fuktig og middels

20 Hagemarkskog, moderat og middels Hagemarkskog, fuktig og middels 1 8 Gråorskog, moderat og middels Gråorskog, moderat og middels 1 3 Alm-lindeskog, moderat og middels Alm-lindeskog, tørr og fattig 1 3 Or-askeskog, moderat og middels Or-askeskog, fuktig og middels 1 2 Or-askeskog, moderat og middels Or-askeskog, tørr og middels 1 2 Gran- og bjørkesumpskog, middels Blåbærskog, fuktig og middels 1 7 Gran- og bjørkesumpskog, rik Gran- og bjørkesumpskog, rik 1 4 Gran- og bjørkesumpskog, middels Fattig gras- og starrmyr 1 3 Furumyrskog, middels Gran- og bjørkesumpskog, middels 1 6 Furumyrskog, middels Furumyrskog, middels 2 6 Furumyrskog, middels Furumyrskog, rik 1 5 Fattig gras- og starrmyr Fattig gras- og starrmyr 3 1,4,7 Fattig gras- og starrmyr Alpin hei 1 2 Alpin hei Alpin hei 1 1 Vegetasjonstypene som er angitt er i de fleste tilfellene den samme hovedformen. Unntaket er i hovedsak kontrollørens registreringer av blokkbærskog der laglederne har bærlyngskog i 4 av tilfellene. Undertypeinndelingen viser ofte ikke samsvar for både fuktighets- og næringsgradient, men som regel er en av de den samme for lagleder og kontrollør Internasjonal skogdefinisjon Internasjonal skogdefinisjon er areal av skog og annet tresatt areal med areal større enn 5 daa, og med en største bredde større enn 2 meter. Alle prøveflatene er av både kontrollør og lagledere klassifisert som skog, som holder den internasjonale skogdefinisjonen Bestandsstørrelse Bestandsstørrelse registreres for produktiv skog. Dersom bestandet er > 1 daa er det forskjellig inndeling i klasser for hogstklasse II og eldre skog, og resultatene er derfor delt i to tabeller 15. Bestandsstørrelse, hogstklasse I og II Bestandsstørrelse Bestandsstørrelse kontrolltakst hkl I - II ordinær takst hkl I - II Inntil Over 2 daa daa daa daa daa 5 daa Inntil 2 daa,6,6 2 5 daa 5 1 daa daa daa 2 2 Over 5 daa, ,6 8 e flater og 1 delt ble klassifisert som hogstklasse II av kontrollør, og det samsvarte med alle registreringene fra laglederne. Det er full overensstemmelse vedrørende bestandsstørrelse mellom kontrolltaksten og den ordinære taksten. Flatestørrelsen som var registrert for 5 år siden, vises som defaultverdi i feltdatasamleren. 15

21 16. Bestandsstørrelse, hogstklasse III V Bestandsstørr Bestandsstørrelse kontrolltakst hkl III - V else ordinær Inntil daa 5 1 Over 1 takst daa daa daa hkl III - V Inntil 2 daa 2 5 daa 4,4 4,4 5 1 daa 2 2 Over 1 daa 1,2 2 21,2 4,4 3,2 2 27,6 Tabell 16 viser alle flater der både kontrollør og lagledere har satt produktiv skog og hogstklasse III V, med anvendelse skog/utmark. En og en delt flate viser avvik. I begge tilfellene har kontrollør satt 5 1 daa, mens de to observasjonene fra laglederne har over 1 daa Jorddybde Jorddybde klassifiseres i klasser, og registreres ved uproduktiv og produktiv skog på mineraljord. Bedømmelsen av jorddybde skjer innenfor 25 m 2 -flata. Tidligere angitt jorddybde for den aktuelle flata vises som defaultverdi i feltdatasamleren, og kan endres dersom forrige registrering var feil. 17. Jorddybde Ordinær Takst < 25 cm 25 5 cm 5 1 cm Over 1 cm < 25 cm 6,5 6, cm 1,4 14, cm Over 1 cm 9,5 9,5 8,9 14,6 9 1,5 43 Jorddybde viser bra samsvar. 3 observasjoner der det er satt ulik jorddybde skiller en klasse, mens 1 flate har to klasser forskjell. For flata der lagleder har klasse 5 1 cm, og kontrollør har klasse < 25 cm, har jorddybde de siste 3 takstene vært satt i den minste klassen som kontrollør har brukt. I 1991 da flata ble etablert, ble klassen 25 5 cm benyttet Behandlingsforslag Behandlingsforslag angis på produktiv skog. Hogstklasse I, II, og III V har forskjellige alternativer som kan foreslås, men i tabellen under er alle hogstklasser slått sammen. Bare alternativer som er foreslått av enten lagleder, kontrollør eller begge er tatt med i tabellen. 16

22 18. Behandlingsforslag Ordinær takst Ikke beh. behov Avstands reg. Fjerne frø /skjermtrær Tynning Ikke beh.behov 29,3,6 2 31,9 Suppleringsplanting Avstandsregulering 3 3 Fjerne frø/skjermtr. 1 1 Tynning,5,5 3,3,6 5,5 36,4 På 8 % av flatene har begge satt ikke behandlingsbehov. Begge har foreslått tynning for en delt flate, og avstandsregulering på 3 flater. har angitt avstandsregulering som behov for ytterligere 2 flater, og han har også suppleringsplanting som behandlingsforslag på en delt flate. En av laglederne har fjerning av frø-/skjermtrær på en flate der kontrollør har ikke behandlingsbehov Bestandsform Bestandsform er inndelt i 3 kategorier, og registreres på produktiv skog. Supp leringsplanting 19. Bestandsform Ordinær takst Enetasjet Toetasjet Fleretasjet En-etasjet 11,7 11,7 To-etasjet Fler-etasjet 3 2 4,9 9,9 15,7 7 4,9 27,6 De fleste flatene er klassifisert likt, men 6 flater har avvik. Lagleder nr. 6 har 4 av observasjonene i tabellen, og han har registrert fleretasjet på alle sine 4 flater, mens kontrollør har fleretasjet på bare 1 av dem. Dersom bestandsform settes til toetasjet, skal dominerende treslag, treantall og middelhøyde for sjikt 2 angis. Dominerende treslag for sjikt 2 var satt til samme treslag for 4 av de 5 flatene som begge har klassifisert som toetasjet. For flaten med avvik, har lagleder furu som dominerende treslag, mens kontrollør har bjørk. Treantall og middelhøyder for sjikt 2 for de 5 flatene er vist i figur 5 og 6. 17

23 25 2 Lag 3 Lag 4 Lag 5 Lag Lag 3 Lag 4 Lag 5 Lag 7 Lagleder 15 1 Lagleder Figur 5. Treantall for sjikt 2 ved toetasjet skog Figur 6. Middelhøyde i dm for trærne som inngår i treantall sjikt 2 Figur 5 og 6 viser noe avvik i treantall og middelhøyder i sjikt 2 for flatene med toetasjet skog. Parameteren registreres på 1 daa, og telling på en eller flere mindre prøveflater (som regel 1 eller 25 m 2 ) brukes som støtte for fastsettelsen av treantall. Resultatene viser at der kontrollør har flere trær i sjikt 2 enn laglederne, så har han estimert middelhøyden til å være noe lavere. Det tyder på at kontrollør i de tilfellene har tatt med flere små trær. For den ene flate der kontrollør har færre antall, er middelhøyden til kontrollør satt litt høyere enn laglederen. 18

24 3.19. Bestandstreslag Bestandstreslaget angis som en prosentvis fordeling av 1 treslag/treslagsgrupper. Summen skal være 1 %, eller dersom det bare er ett treslag 99 %. Einer angis bare på Annet tresatt areal 2. Bestandstreslag Lag nr. K Gran LK Gran K Intro Gran L Intro Gran K Furu L Furu K Intro Furu L Intro Furu K Bjørk L Bjørk K Osp L Osp K Gråor L Gråor K Eik L Eik K Edellauv L Edellauv K Annet lauv L Annet lauv K Einer L Einer

25 Lag nr. K Gran LK Gran K Intro Gran L Intro Gran K Furu L Furu K Intro Furu L Intro Furu K Bjørk L Bjørk K Osp L Osp K Gråor L Gråor K Eik L Eik K Edellauv L Edellauv K Annet lauv L Annet lauv K Einer L Einer Registreringene av bestandstreslag viser meget bra samsvar mellom kontrollør og lagledere for nesten alle flatene. Tre flater har relativt stor forskjell, og er merket med rødt i tabellen. For to av flatene er det forskjellig vurdering i forhold til om det er gran eller introdusert gran som forekommer innenfor 1 daa. 2

26 3.2. Treantall og middelhøyde før regulering Treantall og middelhøyde før regulering i hogstklasse II beskriver bestandet slik det ser ut ved takseringstidspunktet. Registreringen gjøres på 1 daa, og det er vanlig å foreta opptelling på en eller flere mindre flater (som regel 1 m 2 ) som støtte for registreringene. Disse flatene legges ut skjønnsmessig på representative steder innenfor 1 daa. Overstiger treantallet 1 trær/daa, registreres 999. For nærmere beskrivelse av regler for telling, se landskogtakseringens feltinstruks 29. Lagleder Lag 1 Lag 2 Lag 4 Lag 5 Lag 6 Lag 7 Lag 8 Lagleder Lag 1 Lag 2 Lag 4 Lag 5 Lag 6 Lag 7 Lag Figur 7. Treantall bar Figur 8. Treantall lauv. Legleder Lag 1 Lag 2 Lag 4 Lag 5 Lag 6 Lag 7 Lag 8 Lagleder Lag 1 Lag 2 Lag 4 Lag 5 Lag 6 Lag 7 Lag Figur 9. Middelhøyde bar. (dm) Figur 1. Middelhøyde lauv. (dm) Det er relativt godt samsvar mellom lagledere og kontrollør for treantall bar, med unntak av en flate. Den ene flata som har stort avvik er en flate som er delt mellom hogstklasse II og III, og lagleder 8 og kontrollør har forskjellige flatedelstørrelser på denne flata. Det kan derfor tenkes at det er vurdert noe forskjellig areal for parameterne som skal beskrives på 1 daa. Lagleder nr. 8 har satt antall bar til 5, mens kontrollør har 162. For middelhøyde bar er det gjennomgående noe mer avvik enn for treantall bar. Det ser ut til å være en tendens til at når kontrollør har større antall, så har han lavere middelhøyde enn hva laglederne har 21

27 satt. Man kan derfor anta at han har talt med flere små trær enn laglederne for de flatene, og at middelhøyden derfor blir lavere. Den samme sammenhengen kan vi også se på middelhøyde for lauv i forhold til registrert treantall lauv. Lagleder 8 har høyere treantall lauv enn kontrollør, men ellers viser dataene for de fleste andre laglederne, et mye mindre antall lauvtrær enn det kontrollør har registrert Bestandet etter en tenkt regulering For å få et bilde av et sannsynlig framtidsbestand i hogstklasse II, registreres treantall, alder og høyde etter en tenkt avstandsregulering. 25 trær pr. daa regnes som optimalt uansett bonitet og treslag, og innebærer at det er mulig å sette igjen et tre i hver 2 x 2 meter rute for e arealet på 1 daa. Treslaget som er best egnet for skogproduksjon skal prioriteres, men det skal settes igjen 1 % lauv dersom det er mulighet for det. 21. Treantall etter regulering Lagl. nr Reg ant. gran kontroll Reg ant. gran takst Reg ant. furu kontroll Reg ant. furu takst Reg ant. lauv kontroll Reg ant. lauv takst Totalt reg ant. kontroll Totalt reg ant. takst Reg alder kontroll Reg alder takst Hver linje i tabellen representerer en flate eller en flatedel. I felt registreres treantall av gran, furu og lauv etter regulering, og i tabellen er de forskjellige treslagene også summert opp for å vise totalt regulert treantall. Totalt regulert antall kan også ses i figur nr. 11. Bestandsalder etter regulering har for 8 av de 9 observasjonene en høyere verdi ved lagledernes registrering sammenlignet med kontrolløren. En av flatene har 9 års avvik i regulert bestandsalder mellom lagleder (nr 4) og kontrollør. I figur 12 og 13 kan en se at middelhøyden for både bar og lauv er satt noe høyere av lagleder 4 på den flata enn kontrolløren har gjort 22

28 Lagleder Lag 1 Lag 2 Lag 4 Lag 5 Lag 6 Lag 7 Lag Figur 11. Totalt regulert treantall (gran + furu + lauv) Lagleder Lag 1 Lag 2 Lag 4 Lag 5 Lag 6 Lag 7 Lag 8 Lagleder Lag 1 Lag 2 Lag 4 Lag 5 Lag 6 Lag 7 Lag Figur 12. Middelhøyde bar etter regulering Figur 13. Middelhøyde lauv etter regulering Tilstand og antall klavetrær 22. Tilstand trær, Lag 1 Lagleder 1 Lev. Gadd Gadd del + læger Læger Lev. liggende Læger del Fjernet Lev Lev. liggende 1 1 Gadd 6 6 Gadd del+læger Læger Læger del Fjernet

29 23. Tilstand trær, Lag 2 Lagleder 2 Lev. Gadd Gadd del + læger Læger Lev. liggende Læger del Fjernet Lev Lev. liggende Gadd Gadd del+læger Læger 9 9 Læger del Fjernet Tilstand trær, Lag 3 Lagleder 3 Lev. Gadd Gadd del + læger Læger Lev. liggende Læger del Fjernet Lev Lev. liggende Gadd Gadd del+læger 1 1 Læger Læger del Fjernet Tilstand trær. Lag 4 Lagleder 4 Lev. Gadd Gadd del + læger Læger Lev. liggende Læger del Fjernet Lev Lev. liggende 2 2 Gadd Gadd del+læger Læger 6 6 Læger del Fjernet

30 26. Tilstand trær, Lag 5 Lagleder 5 Lev. Gadd Gadd del + læger Læger Lev. liggende Læger del Fjernet Lev Lev. liggende Gadd Gadd del+læger Læger Læger del Fjernet Tilstand trær, Lag 6 Lagleder 6 Lev. Gadd Gadd del + læger Læger Lev. liggende Læger del Fjernet Lev Lev. liggende 3 3 Gadd Gadd del+læger Læger Læger del Fjernet Tilstand trær, Lag 7 Lagleder 7 Lev. Gadd Gadd del + læger Læger Lev. liggende Læger del Fjernet Lev Lev. liggende 2 2 Gadd 1 1 Gadd del+læger 2 2 Læger 5 5 Læger del Fjernet

31 29. Tilstand trær, Lag 8 Lagleder 8 Lev. Gadd Gadd del + læger Læger Lev. liggende Læger del Fjernet Lev Lev. liggende Gadd Gadd del+læger Læger Læger del Fjernet Tabell nr. 22 til 29 viser tilstand på trær som både kontrollør og lagledere har klavet. Det finnes flere tilstandsklasser, men bare tilstand som er registrert av lagledere eller kontrollør på de 6 kontrollflatene er tatt med i tabellene. Levende liggende og Gadd er de tilstandene som oftest har avvik mellom lagleder og kontrollør, og det var også tilfelle i kontrolltaksten i 27 og 28. Lagleder 3 har en flate der kontrollør har registrert at 23 trær er fjernet, men laglederen har de samme trærne som læger (21 stk.), og gadd (2 stk.). Dette er flata som det er referert til under parameteren arealanvendelse. Flata er delt mellom skog og vann (elv), og elva hadde gravd med seg deler av flata i løpet av sommeren. Laglederen har klavet trærne på tidspunktet han var der, men på tidspunktet da kontrolløren oppsøkte flata var trærne ført vekk fra flata av elva På de 6 flatene er det klavet inn til sammen 235 nye trær som både kontrollør og lagledere har registrert. en har klavet inn 37 nye trær som ikke er registrert av laglederne, og de fleste har diameter fra 5 til 54 mm. Det er sannsynlig at en stor andel av disse var for små ved takseringstidspunktet grunnet ordinær diametertilvekst hos treet. Tabell nr. 3 viser en lagledervis oversikt over disse trærne, og 14 trær som antas å t sikkert ha vært store nok ved takseringstidspunktet er merket med rødt. 3. Nye trær registrert av kontrollør, men ikke av lagleder. (Rød farge = må ha vært store nok ved takseringstidspunkt) Lagleder nr. Diameter Lag Lag Lag 3 99 Lag Lag Lag Lag Lag Ved kontrolltaksten i 28 var antall uteglemte trær som man kan anta med stor sikkerhet måtte ha vært store nok 27, mens i 27 var det 1. Inkluderer en trær med diameter på 5 54 mm var antallet trær som kontrollør, men lagledere ikke hadde med 54 stk. i 28, og 18 i 27. Kontrollen i 27 foregikk på Østlandet i mer bartredominerte områder, og det kan tyde på at det er lettere å oppdage nye innvokste trær i barskog sammenlignet med lauvskog. Laglederne har klavet inn 12 nye trær som ikke kontrollør har tatt med. Av disse har kontrollør skrevet kommentarer på skjema for 4 av disse trærne som han har sett har vært merket i brysthøyde. 2 av 26

32 trærne har han bedømt som rett utenfor klaveflata på 8,92 m, og på 2 stk. målte han diameteren til 48 og 49 mm Nedbrytingsgrad Læger og Gadd 31. Nedbrytingsgrad Læger og Gadd, alle lagledere. Ordinær takst (Alle lagledere) Nylig dødt Løs bark begynnende råte Gjennområtten Veden løs tvers igjennom Helt nedbrutt Nylig dødt Løs bark, begynnende råte Gjennområtten Veden løs tvers igjennom Helt nedbrutt Nedbrytingsgrad Læger og Gadd, Lag 1 Ordinær takst Lag nr 1 Nylig dødt Løs bark begynnende råte Gjennområtten Veden løs tvers igjennom Helt nedbrutt Nylig dødt Løs bark, begynnende råte 1 1 Gjennområtten Veden løs tvers igjennom Helt nedbrutt Nedbrytingsgrad Læger og Gadd. Lag 2 Ordinær takst Lag nr 2 Nylig dødt Løs bark begynnende råte Nylig dødt Løs bark, begynnende råte Gjennområtten Veden løs tvers igjennom Helt nedbrutt Gjennområtten Veden løs tvers igjennom Helt nedbrutt

33 34. Nedbrytingsgrad Læger og Gadd, Lag 3 Ordinær takst Lag nr 3 Nylig dødt Løs bark begynnende råte Gjennområtten Veden løs tvers igjennom Helt nedbrutt Nylig dødt Løs bark, begynnende råte Gjennområtten Veden løs tvers igjennom 1 1 Helt nedbrutt Nedbrytingsgrad Læger og Gadd, Lag 4 Ordinær takst Lag nr 4 Nylig dødt Løs bark begynnende råte Gjennområtten Veden løs tvers igjennom Helt nedbrutt Nylig dødt 6 6 Løs bark, begynnende råte Gjennområtten Veden løs tvers igjennom Helt nedbrutt Nedbrytingsgrad Læger og Gadd, Lag 5 Ordinær takst Lag nr 5 Nylig dødt Løs bark begynnende råte Gjennområtten Veden løs tvers igjennom Helt nedbrutt Nylig dødt 3 3 Løs bark, begynnende råte 2 2 Gjennområtten Veden løs tvers igjennom 4 4 Helt nedbrutt Nedbrytingsgrad Læger og Gadd, Lag 6 Ordinær takst Lag nr 6 Nylig dødt Løs bark begynnende råte Gjennområtten Veden løs tvers igjennom Helt nedbrutt Nylig dødt 1 1 Løs bark, begynnende råte Gjennområtten Veden løs tvers igjennom Helt nedbrutt