-TILLITEN SVEKKES. Hvor går grensen for at straffedømte politiansatte får fortsette i politiet? Flyr studenter fra Oslo til Karmøy

Transkript

1 Flyr studenter fra Oslo til Karmøy Side 6-7 Arrestforvarerne blir satset på Side De dødes beskyttere Side LØSSALG KR 49,- NR 11 -TILLITEN SVEKKES Hvor går grensen for at straffedømte politiansatte får fortsette i politiet? Side 10-15

2 Volkswagen Golf GT Sport. 170hk. Vi viser den både forfra og bakfra. Forfra så du skal kjenne den igjen i bakspeilet. Bakfra så du skal kjenne den igjen når den har passert. * Drivstofforbruk variert kjøring 0,59-0,73 l/mil. CO2-utslipp g/km. Avbildede modeller kan ha utstyr utover standard. pf_02-03.indd :43:04 Uhr

3 ındex INNHOLD 9 Ny opptur for Politiforum 20 Overtid på sikkerheten løs 24 Politi og media 32 Risikostyring en tallek? FASTE SIDER 36 Stillingsannonser 40 Innlegg og debatt 44 Arne meinar ØNSKER FLERE OBDUKSJONER Norges fremste rettsmedisiner mener det overses to drap per år som et resultat av for lave obduksjonstall Politijuss 47 Folkestads hjørne 48 PFFU 49 Utenlandsnytt IKKE SKYLD PÅ POLITIET Nestleder i justiskomiteen, Jan Arild Ellingsen, er bekymret for frustrerte politifolk. 5 - Savnet i årevis Nå utdannes landets første innsatsledere i splitter nye øvingslokaler i Stavern. Det er på tide mener mange Vil ha politisk løsning Det kommer situasjoner der man er nødt til å si fra. En slik situasjon er vi i nå, sier Hanne Bech Hansen, politidirektør i København. flere går i sylskarp videofelle Et spesielt videoprosjekt i Skåne har sørget for at kameraer er registrert og lagt inn i politiets eget digitale kartverk. NOVEMBER POLITIFORUM 3

4 KOLOFON LEDER UTGIVER Politiets Fellesforbund Storgt. 32, 0184 Oslo Tel: Fax: ANSVARLIG REDAKTØR Ole Martin Mortvedt Mobil: En ubehagelig utfordring JOURNALIST Thomas Berg Tel: Mobil: MARKEDSKONSULENT Trond Erik de Flon Tel: Mobil: BIDRAGSYTER Stig Kolstad ÅRSABONNEMENT for Politiforum kr 490,- Ta kontakt med vår annonsekonsulent for bestilling INTERNETTSIDE FRISTER Innlevering av stoff til nr sendes på mail til redaksjonen innen ADRESSEFORANDRINGER DESIGN, PRODUKSJON upstruct berlin oslo TRYKK Aktietrykkeriet REDAKSJON AVSLUTTET Ettertrykk kun tillatt mot kildeangivelse TIPS TIL INNHOLD 98. ÅRGANG Forside: - Tilliten svekkes Foto: upstruct berlin oslo ISSN: Også politiansatte blir dømt for straffbare forhold, som andre arbeidstakere. For politiet er dette ubehagelig. For den politiansatte ofte en katastrofe i forhold til å få beholde jobben. Men katastrofen er i stor grad en forutsigbar reaksjon politiansatte som gjør lovbrudd vet at dette ikke er forenlig med å jobbe i en etat som er helt avhengig av både tillit og integritet. Men regelverket som regulerer en eventuell videre politikarriere er ikke krystallklart. Enten blir spørsmålet om fradømmelse av stillingen tatt med i tiltalebeslutningen av Spesialenheten for politisaker, og eventuelt fullt opp av domstolen. Eller så avgjøres spørsmålet om et fortsatt ansettelsesforhold i politiet rent administrativt av ansettelsesrådet. For domstolen ligger vurderingene i forhold til straffeloven, mens ansettelsesrådet skal vurdere ut fra tjenestemannslovens rammer (se egen fagartikkel fra professor Henning Jakhelln). Disse vurderingene er viktige. De er viktige for å ivareta hensynet til personen som har feilet, og vurderingene er viktige for å ivareta samfunnets behov for komme med en reaksjon. I tillegg er vurderingene viktige for å synliggjøre at politiet evner å rydde opp i egne rekker. Kravet om plettfri vandel ved starten av politikarrieren forplikter gjennom hele yrkeslivet. I denne utgaven av Politiforum kan du lese om vurderinger og avgjørelser tatt av to forskjellige politimestere og ansettelsesråd. Den ene saken er en dom hvor en polititjenestemann ble dømt for å ha lastet ned overgrepsbilder av barn. Den andre saken dreier seg om to polititjenestemenn som skrev ned hastigheten på en kollega som måles i fartskontroll. Begge disse sakene endte opp med at polititjenestemennene på politispråket gjerningsmennene fikk fortsette i sin jobb i politiet. Dog med mindre disiplinærreaksjoner. Disse avgjørelsene ble truffet i ansettelsesrådets møte (hvor de ansatte er representert) etter innstilling fra politimesteren. Jeg mener det mangler en strukturert debatt i politidistriktene omkring disse ubehagelige problemstillingene. Det må være tilstrekkelig med anledninger og fora hvor dette kan settes på dagsorden. Vi vet alle at det kan være krevende og ubehagelig å ta en slik debatt, men det betyr ikke at man skal la være. Jeg oppfordrer både politimestere, lensmenn, stasjonssjefer og fagforeninger lokalt til å sette disse etiske problemstillingene på dagsorden. Still spørsmålet hvor går grensen for å kunne fortsette i politiet når lovbrudd er begått? Dette gjør senere saker lettere å komme igjennom. Og ikke minst bevisstgjøre alle i etaten at det skal lite til før man tvinges til å velge et annet yrke. Og det holder ikke med å si: «dette har vi ikke tid til». Hvis politiet skal opprettholde samfunnets tillit, må folk være trygge på at de ikke treffer polititjenestemenn som har begått alvorlige straffbare forhold. 4 POLITIFORUM N O V E M B E R PFU er et klageorgan oppnev Organet som har medlemme og fra allmennheten, behand i presseetiske spørsmål (tryk og nettpublikasjoner). PFU, Rådhusgt.17, Postboks Tel Fax: Epost: pfu@presse.no

5 KATASTROFEN BUDSJETT RAMMER Forventninger. Målet at Norge skal ha en velfungerende politietat som i størst mulig grad oppfyller publikums forventning om bistand, mener Jan Arild Ellingsen. Ikke legg skylda på politiet Nestleder i justiskomiteen, Jan Arild Ellingsen, er bekymret for frustrerte politifolk som ønsker å gjøre en god jobb men som ikke får lov til det på grunn av budsjettrammene. Tekst og foto Thomas Berg Ellingsen var i utgangspunktet optimist da regjeringen la frem forslag til budsjett for neste år. Han tror mange i forkant var optimistiske fordi justisministeren hadde uttalt at man skulle fortsette å satse på norsk politi. Jeg tror jeg har mange med meg når jeg etterlyser den påståtte satsingen. Regjeringen skal ha honnør for økt opptak til Politihøgskolen og mulighet for økt bruk av DNA. Likeledes styrkingen av redningstjenesten men ut over det ser det tynt ut, sier Ellingsen og forklarer hvorfor. Det fremlagte budsjettforslaget er så magert at jeg føler at det langt på vei er et brudd på Politiloven 1 som blant annet sier «Staten skal sørge for den polititjeneste som samfunnet har behov for». At budsjettforslaget makter det, tror jeg ikke noe på. NEGATIVT Med andre ord er Ellingsen bekymret for at det også neste år kommer til å bli mange negative oppslag om mangel på bistand fra politiets side. Personlig er jeg sikker på at det finnes mange flinke, frustrerte politifolk rundt om i hele landet som ønsker å gjøre en god jobb men som ikke får lov til det på grunn av budsjettrammene, sier Ellingsen, og legger til. Det fine med dagens politiske styring er at vi har en flertallsregjering. Med andre ord er det ingen tvil om hvor ansvaret ligger. Det ligger hos justisminister Knut Storberget og resten av regjeringen. Selv om jeg ikke har så mange år i Stortinget, ser jeg at vår nåværende justisminister begynner å bli faretruende lik sin forgjenger. Det synes jeg er skuffende. Jeg må innrømme at jeg trodde at Storberget, da han tok over, ville føre en mye mer offensiv politikk enn hva tilfellet er så langt. Det kan være ulike årsaker til det, men faktum er at politiet med tre års styring med rød-grønt flertall, ikke sitter bedre i det enn ved forrige regjering, kanskje tvert imot. Justisministeren må gjerne være uenig i det, men også i dag holder politidistriktene stillinger vakante fordi de mangler frie midler. Hva mener du bør gjøres? Etter mitt skjønn trenger vi en verdidebatt om justis- og derigjennom politi-norge. Hva slags politi skal vi ha? Hva slags kriminalitet må vi leve med? Hvorfor har ikke politiet krav til respons tid når andre har det? Og ikke minst, skal vi fortsette i retning av et samfunn der de som har råd til det kjøper seg privat vakthold mens alle vi andre må forholde oss til politiets realitet, enten det blir 30 min, to timer eller kanskje etter helgen hvis kriminaliteten begås utenfor «åpningstid», svarer den frittalende FrPpolitikeren. IKKE SKYLD PÅ POLITIET For Jan Arild Ellingsen er målet at Norge skal ha en velfungerende politietat som i størst mulig grad oppfyller publikums forventning om bistand. Denne bistanden er et fellesgode som folk har rett på blant annet gjennom det faktum at skattetrekket til hver og en av oss skal dekke slike fellesgoder, sier Ellingsen. Han mener det er urimelig at politiet får skylden for det som går galt når det er regjeringen og Stortingsflertallet som har ansvaret for lovverk og de økonomiske rammer som stilles til rådighet. Og helt til slutt et lite stikk til regjeringen fra Jan Arild Ellingsen. Regjeringen har som mål å oppklare 38 prosent av kriminaliteten neste år. Med andre skal mer enn seks av ti slippe unna. Er det å følge opp Politiloven 1? Likeledes skryter regjeringen av at politiets rammer er styrket med ca en halv milliard fra 2006 til og med Det er altså et beløp tilsvarende det FrP fremforhandlet for 2005 sammen med Bondevik II regjeringen. Vi gjorde det samme på ett år som denne regjeringen har brukt tre år på. NOVEMBER POLITIFORUM 5

6 bemanning Bemanningskrisen i politi-norge er så prekær at lensmannen på Karmøy flyr studenter fra Oslo til Haugesund for å få nok folk på jobb i helgene. PF mener det må settes av 200 millioner kroner til strakstiltak for å styrke bemanningen samtidig som studentene ved Politihøgskolen må lønnes i praksisåret. Tekst og foto Thomas Berg Flyr studenter fra Oslo til Karmøy - bemannings problemet har aldri vært større Forbundsleder Arne Johannessen mener de 200 millionene må gå til å tilsette nyutdannede, få seniorer til å stå lengre i arbeid og tilsetting av flere sivile. Dette er helt nødvendige strakstiltak som Stortinget må ta på alvor for å demme opp for en bemanningskrise i norsk politi. Allerede merkes det ute i politiet stor frustrasjon i forhold til at det ikke er søkere på ledige jobber, noe som fører til økt arbeidsbelastning på den enkelte ansatte og et dårligere arbeidsmiljø, sier Arne Johannessen om bemanningskrisen i politiet. Kreativ Lensmann Reidar Gaupås på Karmøy tilbyr fire studenter ved Politihøgskolen i Oslo 1000 kroner i transportstøtte per reise slik at han får nok folk på jobb i helgene. Bemanningssituasjonen ved lensmannskontoret, er ifølge Gaupås, helt håpløs, og han har vært nødt til å tenke kreativt for å finne en delvis løsning på problemet. De fire vi gir dette tilbudet var hos oss i praksisåret så sånn sett er det vi som har «utdannet» dem. Dette er en vinnvinn-situasjon for både oss og studentene selv, sier Reidar Gaupås. I løpet av en helg kan studentene få utbetalt rundt 3500 kroner. Dan Magne Gaard og Camilla Tjelle er begge med på ordningen og har bare positive tilbakemeldinger å komme med. For oss er dette en meget gunstig. Vi er begge fra distriktet og får jobbe samtidig som vi får truffet familie og venner, sier Dan Magne Gaard. Gaupås er klokkeklar på at denne arbeidsformen ikke skal gå ut over studiene til studentene, og presiserer at hver enkelt bare blir benyttet hver tredje - fjerde helg. Bekymret Når landsmøtet i Politiets Fellesforbund starter 20. november, har forbundsleder Arne Johannessen fullt fokus på bemanningssituasjonen i norsk politi. Han mener dagens situasjon er nedslående. I dag opplever de som arbeider i politiet et stort gap mellom de forventninger som stilles fra publikum og politikere, og de muligheter den enkelte og etaten som helhet har til å imøtekomme disse forventningene. Ressurs og bemanning er avgjørende for å minske dette gapet. Lav bemanning fører til store vaktdistrikt og nedprioritering av kriminalitet som rammer folk flest. Publikum har en forventning om at politi og lensmannsetaten kommer når behovet oppstår. Når publikum opplever at politiet ikke kommer, eller kommer altfor sent, svekkes publikums tillit til etaten. Skal politiet utføre sine oppgaver og fylle sin samfunnsrolle, er etaten avhengig av tillit i samfunnet, påpeker Arne Johannessen. Politiets Fellesforbund er sterkt bekymret for politiets mulighet til å nå de mål som Stortinget har satt i forhold til opprettholdelse av ro og orden, redusere kriminalitet, døgnkontinuerlig beredskap og god samfunnsberedskap. Konsekvenser Ifølge Politiets Fellesforbund var budsjettet for 2007 meget stramt. I mange distrikter førte dette til en realnedgang til drift. Den reelle nedgangen ville ha vært mye større, hvis ikke Politidirektoratet hadde hatt en udisponert pott på 100 millioner kroner. På bakgrunn av dette ba vi om en rapportering på konsekvenser av budsjettfordelingen. Tilbakemeldingen var at 300 stillinger ville bli holdt ledig i 2007, for på den måten å dekke inn driftsutgifter i løpet av året. I tillegg til dette regnet distriktene med å holde stillinger ledig til enhver tid på grunn av etterslep på tre måneder ved nyansettelse og stillinger som var ledig på grunn av mangel på søkere ved ledighet. Hva blir konsekvensene? Nedprioritering av hverdagskriminalitet og forebyggende arbeid. Konsekvensene av dette vil først bli synlig om noen år. Det vil være en innsats i forhold til forebyggende kriminalitetsbekjempelsen som vil være vanskelig å ta igjen, svarer Arne Johannessen, som påpeker at den registrerte kriminaliteten har de siste 40 årene økt med 700 prosent, mens bemanningen i politiet har økt med 150 prosent. 6 POLITIFORUM N O V E M B E R

7 lønn På vingene. Dan Magne Gaard og Camilla Tjelle er begge med på ordningen og har bare positive tilbakemeldinger til Reidar Gaupås. Må ha særavtale med Lånekassen Leder for PF-studentene, Christian Nilsen, går inn for at det skal arbeides for lønn under praksisåret med ett pliktår, men at det må stilles to generelle krav. Det ene er at lønnen ikke må ha innvirkning på stipendet man får i første og tredje klasse. Videre må studenter med sosiale grunner (barn, ektefelle) få særbehandling når man skal fordele plasser til pliktåret, på samme måte som man prioriterer sosiale grunner når man skal ut i praksisåret, sier Christian Nilsen. Problemet med lønn under utdanning, er opp mot Lånekassen. I dag kan en student tjene inntil kr i 2007, eller kr i 2008 uten at man får avkorting i stipend. Dette beløpet gjelder hele året. Dette vil ha innvirkning på stipendet begge årene, da de fleste studenter har sommerjobb og vil derfor gå over beløpet. Politihøgskolen må få en særavtale med Lånekassen, ellers så taper studentene penger, påpeker Nilsen. Ifølge Christian Nilsen er det viktig at det er Politihøgskolen som betaler for utdanningen og dermed også lønnen. Studenter i praksis skal kunne si til veileder etter et oppdrag; «Nå må jeg lese i boka og reflektere over de tjenestehandlingene vi utførte i dette oppdraget, og dermed må dere dra alene på neste oppdrag da jeg skal studere resten av vakten». En annen utfordring som vanskelig kan måles er at de studentene som er skeptisk til dette med pliktår er studenter som er etablerte og har høyere utdannelse. I verste fall kan dette bety at færre studenter med høyere utdannelse fra tidligere søker seg Politihøgskolen. Dermed kan det hende at gjennomsnittsalderen vil gå ned på dem som søker, og at de som søker er studenter som kommer rett fra Forsvaret eller videregående skole. Dette kan bli et problem fordi politiet vil tape kunnskap som mange studenter har før de begynner på skolen, påpeker Nilsen, og legger til: Slik bemanningssituasjonen er i politiet i dag, må det gjøres noe drastisk for å løse utfordringen. Man må opprettholde kvaliteten på studentene samtidig som studentene må få være studenter i praksis, uten at politidistriktene bruker studentene som ressurs. «Alle» vil ha lønn under praksisåret Ved GU1 Bodø var ca. 95 prosent av studentene positiv til lønn med vilkår. Ved GU3 Bodø var ca. 80 prosent av studentene positiv til lønn med vilkår. Ved GU3 Oslo ca. 95 prosent av studentene positiv til lønn med vilkår (halve kullet spurt). Ved Gu1 Oslo ble 22 studenter spurt og 18 av disse var positive til lønn med vilkår. NOVEMBER POLITIFORUM 7

8 BOKANMELDELSE Alt om kulebaner, ballistikk og identifisering av våpen Med sine 25 år som våpenekspert på Kripos har Leif Øren et godt utgangspunkt for å skrive en god og detaljert bok om skytevåpen, ammunisjon, ballistikk og kriminalteknikk. Det har han gjort. Av Redaksjonen Boken er i høy grad aktuell for etterforskere i politiet. Første halvdel av boken tar for seg og utreder grundig forskjellige kaliber, ammunisjon og skytevåpen. Beskrivelsene er til tider meget detaljrike, og illustreres med gode bilder og illustrasjoner. Forfatteren viser i et eget kapittel hvordan alt egentlig handler om matematikk og fysikk. I dette kapittelet får leseren tilgang til formler som kan benyttes i praktisk arbeid, samt gode forklaringer om hva de aktuelle formlene beregner. Ballistikk er grundig beskrevet og er av stor betydning når identifisering av skytevåpen og kuler skal gjennomføres. Øren forklarer og illustrerer komplekse temaer på en lett forståelig måte. Videre drøftes skuddretning og skuddavstand, før boken konkretiserer hvordan alt som tidligere er gjennomgått kan benyttes i praksis i politiarbeid. Leseren får tilgang til teori rundt temaer, samtidig som Øren gir en mengde praktiske tips til politietterforskeren. Øren viser gjennom språket og illustrasjonene at han har inngående kjennskap til fagområdet, og at han har utøvet dette i praktisk arbeid i mange år. At han i tillegg benytter et enkelt språk, øker forståelsen hos leseren. Boken fungerer ypperlig som et oppslagsverk, og inneholder mange tabeller, illustrasjoner og ordlister som etter Politiforums skjønn må være meget praktisk i operativt politiarbeid. Boken er rett og slett et «must» for alle som jevnlig kommer i kontakt med etterforskning av skyteepisoder. Skytevåpen - identifisering Utgis av forlaget Vett og viten Antall sider: 548 Pris: kr 748,- FAKTA OM LEIF ØREN: Har utført kriminaltekniske skytevåpenundersøkelser i 25 år på Kripos. De siste 13 årene har han hatt fagansvaret for denne type tekniske undersøkelser. Han har foretatt tusenvis av undersøkelser, både enkle og kompliserte, og har vitnet i over 200 rettssaker. Nyttig for tillitsmannen nyttig for sjefen Av Ole Martin Mortvedt Kritikk som reises innad i politiet har det tradisjonelt sett vært lite takhøyde for. Debattredaktør i Aftenposten - Knut Olav Åmås bok «Verdien av uenighet» vil være meget nyttig for å forstå hvorfor kritikk reises. Og boken gir et godt utgangspunkt for å forklare hvorfor kritikk faktisk er nødvendig for å få et bedre resultat. Konformitet en for stor grad av enighet, kan som kjent føre til at alle marsjerer i takt, men i feil retning. Tillitsmenn, politiledere og andre engasjerte i politiet vil i boken finne beskrivelser på kjente og ukjente hersketeknikker. Dette er nyttig kunnskap for den som våger å engasjere seg og stikke seg frem. Og jeg finner Åmås beskrivelse av hva som ofte skjer med den som reiser kritikk som nyttig. «Å bli baksnakket og tillagt de underligste motiver for hvorfor du starter en debatt, og du må regne med å bli møtt med mistenksomhet og mangel på storsinn. Det er ikke problemfritt å være debattant Det krever at man tar på seg en mental rustning, at man ser det er en rolle, at man ikke er en privatperson» skriver Åmås og fortsetter «Det kreves en solid rolleforståelse for å være i offentligheten. Det kan faktisk være veldig hardt og svært ubehagelig». Å få forståelsen av at dette er ganske vanlig, gjør belastningen ved å stå frem lettere å bære. Belastningen er faktisk en normaltilstand. Jeg finner at boken gir et uhyre verdifullt bidrag for forståelsen av hvorfor det er riktig å stille spørsmål og reise kritikk. Og jeg finner at boken gir et godt grunnlag for politiledere til å forstå at kritikk er nødvendig og ønskelig. Boken er rett og slett en vaksinasjon til å tåle kritikk, og for å tåle kritikk for at man kritiserer. Verdien av uenighet Knut Olav Åmås Kagge forlag 228 sider 299 kroner 8 POLITIFORUM N O V E M B E R

9 LESERTALL lesere Verre enn å møte kriminelle side Politisivile får ulik lønn side Etterspurt politikompetanse side I den rykende ferske leserundersøkelsen TNS Gallup har gjennomført i regi av Fagpressen har Politiforum utrolige lesere. Av Thomas Berg Dette er meget gode tall som Politiforum bør være meget stolte av, sier administrerende direktør i Fagpressen, Even Trygve Hansen. Bakgrunnen for at det nå er gjennomført en felles leserundersøkelse for de 95 største fagbladene i Fagpressen er at man ønsker å møte den økende konkurransen fra ulike medier. Man ønsker å sette Fagpressen som helhet på mediekartet, både i forhold til lesere og annonsører. Solid dokumentasjon blir stadig viktigere i en skjerpet mediekonkurranse. Fagpressen treffer de små nisjene, men i høyeste grad også de store folkemassene. Det bekrefter våre undersøkelser, sier avdelingsleder Tor Aksel Ødegård i TNS Gallup. Even Trygve Hansen mener en av hovedårsakene til at Politiforum har fått så mange lesere, er at bladet stadig oftere blir sitert i store medier som TV2, NRK, VG, NTB og Aftenposten. Dette bidrar til å øke oppmerksomheten mot Politiforum som en troverdig mediekanal og som en premissleverandør i riksmedia, sier Even Trygve Hansen. Kommersielt sett er dette viktig for Politiforum, spesielt med tanke på synlighet overfor mediebyråer. For bladets nåværende annonsører avdekker den nye undersøkelsen at Politiforum gir dem flere lesere enn tidligere antatt. Undersøkelsen levner liten tvil om at Politiforum er Norges største og ikke minst viktigste politiblad. POLITITJENESTEN I ØST-FINNMARK PÅ SPAREBLUSS Polititjenesten i Øst-Finnmark settes nå under et voldsomt press. Både etatens egne og ordførere i distriktet kritiserer politimesterens spareordning. Side LØSSALG KR 49,- NR 10 pf_01.indd :35:42 Uhr Selvsagt er jeg fornøyd med disse tallene. Undersøkelsen viser også at det Politiforum setter søkelyset på, ikke bare er interessant for våre medlemmer, men også for almenheten, sier redaktør Ole Martin Mortvedt. NOVEMBER POLITIFORUM 9

10 tillit Straffedømt - beholdt politijobben Skal nedlasting av barneporno eller nedskriving av en kollegas hastighet få konsekvenser for fortsatt ansettelse i politiet? Nei, mener flere politimestere. Av Ole Martin Mortvedt Tingretten dømte politimannen for å ha lastet ned til sammen 180 barnepornografiske bilder ved til sammen anledninger, blant annet i arbeidstiden. Straffen ble satt til 21 dager betinget fengsel og en bot på kroner. Påtalemyndigheten påsto ikke fradømmelse av stillingen, og da politimesteren la saken frem for ansettelsesrådet innstilte han ikke på avskjed, men på nedsettelse av grad fra politibetjent 3 til politibetjent 1 som en varig ordning. I tillegg ble hans nærmeste sjef pålagt å flytte tjenestemannen til dagtjeneste hvor det ville være lettere å kontrollere han. Senere er tjenestemannen vurdert i forhold til tillit, og vedkommende arbeider nå som tidligere uten den tette oppfølgingen som tidligere var etablert, sier politimesteren i distriktet der hendelsen skjedde. Hva var bakgrunnen for din vurdering om å ikke reise avskjedssak? Tingrettsdommen viser til en høyesterettsdom som gir mulighet til et forskjellig spekter av reaksjoner. Bildene som var lastet ned var på langt nær de groveste, det var ingen spredningsfare og tjenestemannen hadde ikke betalt noe for bildene. Saken handlet om den lavere del av det straffeverdige. Ansettelsesrådet sluttet seg enstemmig til min påstand i saken. Det var også av betydning at tjenestemannen var suspendert i rundt åtte måneder fra saken ble kjent til dommen var rettskraftig. Jeg mente vedkommende allerede hadde hatt en betydelig belastning. Summen av belastninger mener jeg var slik at vi ikke hadde behov for å reise en avskjedssak. Det selv om jeg mener at handlingen i seg selv er sterkt beklagelig. I denne saken valgte jeg sammen med ansettelsesrådet en beslutning som er innenfor handlingsrommet vi har. Nedsettelse av grad er en ikke ubetydelig reaksjon. BLIR LAGT MERKE TIL Hvordan tror du den allmenne oppfatning til dette er? For det første har tjenestemannen fått en straff av domstolen. Dommen er kjent og behørig omtalt. Når det fra statsadvokatens side ikke ble påstått fradømmelse av stilling, er det for meg åpenbart at handlingen ikke kvalifiserte for avskjed. Hvordan tror du dette påvirker tilliten til politiet? Det blir nok lagt merke til. Men jeg tror at folk er i stand til å se på summen av belastninger. Tidligere i år har politiet vært beskyldt for rasisme, og politidirektøren har tatt et klart oppgjør med politiansatte som har rasistiske holdninger. Og hun har vært sitert på «råtne epler» skal ut av politiet. Er det bare i rasismesaker at politiet har et behov for å rydde opp? Politiet har en selvsagt forpliktelse til å reagere og rydde i eget hus, men vi må også forholde oss til innholdet i de enkelte sakene, og hva Tjenstemannsloven gir av muligheter og begrensninger. Straffereaksjonene skal domstolene ivareta. Tjenestemannsloven gir et sett av forvaltningsmessige reaksjoner, og det er det handlingsrommet tilsettingsrådet har dersom ikke domstolen allerede har idømt tap av retten til å tjenestegjøre i politiet. Vi kan ikke skjele til andre typer saker når vår type sak skal vurderes, det må bli en konkret vurdering. Vi snakker tross alt om rettssikkerheten for den enkelte som skal vurderes. Vilkårene som vi prøvde mente vi ikke ga grunnlag nok til å reise avskjedssak, der blant annet hensynet til etatens omdømme skulle vurderes. Vi valgte i denne saken en mildere reaksjon, sier politimesteren til Politiforum. 10 POLITIFORUM N O V E M B E R

11 PROBLEMATISK Illustrasjonsfoto Thomas Berg Spesialrådgiver Elizabeth Skogrand i Redd Barna mener det må være problematisk for politiet å ha en ansatt som er dømt for å ha lastet ned overgrepsbilder mot barn. Gjennom sitt arbeid i Redd Barna har hun ansvaret for fokus rettet mot kommersiell og seksuell utnytting av barn. Jeg mener at det er en alvorlig kriminell handling fordi handlingen etterspør noe som faktisk forutsetter at noen har begått overgrep mot barn. Det er ikke alltid materialets grovhet som er avgjørende, men like gjerne at bildene faktisk ligger ute på nettet. Husk at dette er forferdelig traumatiserende for ofrene. Når vi får spørsmål fra arbeidsgivere om ansatte som laster ned overgrepsbilder, er vi klare på vår anbefaling om å avskjedige vedkommende. Jeg stiller spørsmålet hvordan kan politiet ha tillit til en slik person, sier Skogrand som samtidig gir honnør til politidistriktet for å handle resolutt med suspensjon når forholdet ble kjent. Spesialenheten: Allmenne hensyn er avgjørende Siden tiltalespørsmålet i alle saker som gjelder straffbare forhold i tjenesten nå avgjøres hos Spesialenheten, har man ikke lenger de forskjellene i praksis som mange mente å registrere under SEFO-ordningen Saken hvor en politimann er dømt for å ha lastet ned barneporno er en sak fra tiden før opprettelsen av Spesialenheten. Spesialenheten ønsker derfor ikke å kommentere den saken. Om det skal legges ned påstand om rettighetstap i form av fradømmelse av stilling beror selvsagt på en konkret vurdering. Handlingene tiltalen omhandler vurderes i forhold til vilkårene for fradømmelse i straffeloven 29 og rettspraksis. I alle saker hvor vi har ment at fradømmelse av stilling er en riktig reaksjon, har vi lagt ned påstand om det, sier sjef for Spesialenheten for politisaker, Jan-Egil Presthus. Presthus mener det klart må skilles mellom rettighetstap som straffreaksjon og en administrativ vurdering av om en ansatt bør få avskjed fra sin stilling. Han viser blant annet til at en i den administrative vurderingen også vil kunne legge vekt på andre sider ved saken og tilsettingsforholdet enn de som er avgjørende i den strafferettslige vurderingen. Presthus sier videre at det selvsagt er et tankekors dersom private virksomheter er strengere i sine vurderinger av ansattes vandel enn det man er i politiet. Polititjenestemenn har svært betrodde oppgaver. Det er derfor viktig for tilliten til politietaten at man har en relativt streng praksis. Slik jeg ser det, blir der for enkelt alene å vise til at Spesialenheten ikke har lagt ned påstand om fradømmelse eller at domstolen ikke har funnet at vilkårene for rettighetstap er tilstede, sier Presthus. Råd om avskjed. Vi anbefaler arbeidsgivere som oppdager at ansatte laster ned overgrepsbilder mot barn å gå til umiddelbar handling og avskjedigelse, sier spesialrådgiver Elizabeth Skogrand i Redd Barna. Foto Ole Martin Mortvedt NOVEMBER POLITIFORUM 11

12 tillit Skrev ned hastigheten I et politidistrikt ble to tjenestemenn dømt for å ha skrevet ned hastigheten til en kollega som hadde kjørt i 144 km/t ned til 135 km/t i en 100-sone for å unngå førerkortbeslag og anmeldelse. Av Ole Martin Mortvedt Foto UP Politihøgskolestudenten som satt i baksetet reagerte, og sa at dette ikke var etter boka. Samme dag, kort tid etterpå gikk alvoret inn, og en av politibetjentene ringte selv til sin sjef, og forklarte hva som hadde skjedd. Deretter ble saken rutinemessig meldt til Spesialenheten for politisaker som etterforsket saken og brakte saken inn for retten. I mellomtiden ble tjenestemennene midlertidig omplassert til annen tjeneste. I retten ble de to tjenestemennene dømt for grov uforstand i tjenesten og for å ha anført usannhet i tjenestelig sammenheng. Dommen lød på 60 dagers betinget fengsel og en bot på kroner. Denne saken er ferdig behandlet, og vi har lagt den bak oss. Hele saken har vært behandlet helt etter alle lover og regler, og det har ikke vært noe uregelmessighet fra politiets side på noe punkt i saken. Umiddelbart etter at politiet ble gjort kjent med saken varslet vi Spesialenheten for politisaker. De sørget for etterforskning, og de tok ut tiltale. Og det er grunn til å legge merke til at Spesialenheten ikke påsto fradømmelse av stillingen, noe retten tok til følge. Etter at dommen var avsagt fremmet jeg denne saken som en disiplinærsak i vårt lokale ansettelsesråd. Resultatet der var enstemmig, sier politimesteren i distriktet. Han viser til at resultatet av behandlingen i ansettelsesrådet er en ren personalsak som ingen utenforstående har innsynsrett i. Skjønner du at enkelte reagerer på at de domfelte får fortsette i politiet? Jukser ikke. Hos UP-sjef Odd Reidar Humlegård er det ikke rom for politiansatte som behandler kolleger annerledes enn innbyggerne. De vurderingene som gjøres av ansettelsesrådet er selvfølgelig skjønnsmessige vurderinger. Hvis noen skal ha en formening om våre skjønnsmessige vurderinger, må de sette seg like godt inn i saken som ansettelsesrådet gjorde før de fremmer kritikk i saken. Hvis de etter å ha satt seg inn i saken fremdeles ønsker å kritisere meg for hva vi har gjort, ja så får vi tåle at andre har et annet skjønn enn oss. Politiet er henvist til både i straffesaker og personalsaker jevnlig å utvise et skjønn. Det er alltid vanskelig, men i dette tilfellet er saken grundig behandlet både i rettsapparatet og i ansettelsesrådet. Avgjørelsen om å ikke reise en avskjedssak er jeg helt trygg på, sier politimesteren til Politiforum. Må ikke bagatellisere For meg er det totalt uakseptabelt at politiet behandler kolleger annerledes. En annerledes behandling vil være en viktig kile til mistenkeliggjøring av politiets troverdighet. Vi ville da trekke på vår aller viktigste kapital, nemlig publikums tillit, sier UP-sjef Odd Reidar Humlegård. Han viser til eksempler hvor fører av uniformerte politibiler blir bøtelagt når de har kjørt for fort utenfor utrykning. Folk forventer at politiet lever etter de regler de selv skal håndheve. Den forventningen skal vi være glad vi har på oss, slår Humlegård fast. Hva ville du selv gjøre hvis noen av dine ansatte behandlet politifolk annerledes? 12 POLITIFORUM N O V E M B E R

13 For innbeordrede UP-mannskaper ligger disiplinærmyndigheten i politidistriktet de er beordret fra. Men jeg ville umiddelbart beordret vedkommende tilbake til eget politidistrikt. Deretter blir det opp til politidistriktet å håndtere personalsaken. For meg er det viktig å ikke bagatellisere slike hendelser. Det kan vi ikke gjøre overfor publikum, det kan vi ikke gjøre overfor egne. Da blir det en voldsom slitasje hvis publikum oppfatter at det gjelder egne regler for politiets ansatte. Husk at det setter kolleger i en meget vanskelig situasjon. Jeg synes det er en veldig ukollegial handling å legge ansvaret for lovovertredelser på en kollega når man selv har gjort en tabbe, sier UP-sjefen. Han forteller fra en episode hvor en UP-patrulje stanset en politimann som legitimerte seg som politi, og som forsøkte å få skrevet ned hastigheten. Mine mannskaper følte dette som så utidig at de tok det opp med meg. Konsekvensen ble selvsagt at vedkommende mistet førerkortet som han skulle. I tillegg fikk det personalmessige konsekvenser for han. Juks bekjemper vi med alle midler, sier UP-sjef Humlegård tydelig. Straffeloven 29. Den som har begått en straffbar handling som viser at vedkommende er uskikket til eller kan misbruke en stilling, virksomhet eller aktivitet, kan, når allmenne hensyn tilsier det, a) fratas stillingen, eller b) fratas retten til for fremtiden å ha en stilling eller utøve en virksomhet eller aktivitet. Rettighetstap etter bestemmelsen her kan idømmes ved siden av eller istedenfor annen straff, men kan bare ilegges som eneste straff hvis det ikke er fastsatt en minstestraff på fengsel i 1 år eller mer for handlingen. Tjenestemannsloven 15. Avskjed. En embets- eller tjenestemann kan avskjediges når vedkommende: a) har vist grov uforstand i tjenesten eller grovt har krenket sine tjenesteplikter eller trass i skriftlig advarsel eller irettesettelse gjentatt har krenket sine tjenesteplikter, b) ved utilbørlig adferd i eller utenfor tjenesten viser seg uverdig til sin stilling eller bryter ned den aktelse eller tillit som er nødvendig for stillingen. Bestemmelsen i denne paragraf begrenser ikke adgangen til å fradømme en embetseller tjenestemann stillingen som straff i medhold av straffelovgivningens regler. Eksempel på dommer hvor Spesialenheten har påstått fradømmelse av stilling for politiansatte. Forfalsket deler av vitnemålet fra Politihøgskolen da han søkte om jobb. (fradømt) Politimannen stjal en klokke fra en psykiatrisk pasient. (ikke rettskraftig dom) (fradømt) Politimannen befølte en rekke kvinner. Ikke fradømt stillingen. Stjålet beslaglagte gjenstander. Fradømt stillingen Stjålet fra beslag/medvirket til dok.falsk. Fradømt stillingen. Gitt informasjon fra STRASAK til andre enn politiet. Fradømt stillingen Grovt tyveri, brudd på taushetsplikt. Ikke fradømt stillinger Stjålet fra narkotikabeslag, brukt narkotika. Fradømt. NOVEMBER POLITIFORUM 13

14 tillit kronikk Tap av stilling som straff eller ved avskjed HENNING JAKHELLN Professor i arbeidsrett ved Institutt for offentlig rett, UIO Polititjenestemenn som begår straffbare handlinger risikerer også å miste jobben i tillegg til å bli straffet. Spørsmålet om hvorvidt en polititjenestemann får beholde sin stilling kan bli avgjort administrativt etter tjenestemannslovens regler, ved at tilsettingsmyndigheten gir polititjenestemannen avskjed, jfr. tjml. 15.Spørsmålet kan imidlertid også bli avgjort som en del av straffesaken, ved at det nedlegges påstand om fradømmelse av stillingen som rettighetstap, jfr. straffelovens 29. Spørsmålet kan med andre ord bli behandlet på to alternative måter. Bevisbyrden strengere krav for rettighetstap i en straffesak Etter tjml. 15 vil det være spørsmål om tjenestemannen grovt har krenket sine tjenesteplikter, men kanskje særlig om tjenestemannen «ved utilbørlig atferd i eller utenfor tjenesten viser seg uverdig til sin stilling eller bryter ned den aktelse eller tillit som er nødvendig for stillingen». Etter strl. 29 er skjønnstemaet om den straffbare handling «viser at vedkommende er uskikket eller kan misbruke en stilling», og om allmenne hensyn tilsier tap av stillingen. Selv om skjønnstemaet således er gitt en noe forskjellig formulering, er realiteten likevel langt på vei sammenfallende. Handlingens art, og særlig hensynet til tjenestens tarv - herunder den anseelse som knytter seg til stillingen - skal tillegges vesentlig vekt ved vurderingen. Det kan ikke være tvil om at den som ved utilbørlig atferd har vist seg uverdig til stillingen, eller som har nedbrutt den for stillingen fornødne aktelse eller tillit, må ansees for uskikket til stillingen. Tap av stillingen etter strl. 29 er utvilsomt å anse som straff, mens administrativ avskjed etter tjml. 15 er en sivilrettslig reaksjon. Det er derfor ikke uten videre klart at terskelen for tap av stilling etter strl. 29 må være høyere enn terskelen for avskjed etter tjml. 15. Utformningen av lovreglene trekker ikke i denne retning. Høyesterett har likevel lagt til grunn rettighetstap etter strl 29 må benyttes med varsomhet, jf Rt s. 445 og Rt s Dette må innebære at rettighetstap blir en strengere reaksjon enn avskjed, jf også Bjørnaraa, Gaard og Selmer: Norsk tjenestemannsrett (2000) s Dertil kommer at beviskravene er strengere i en straffesak enn i en avskjedssak. Politimester vurderer på selvstendig grunnlag Når det er spørsmål om en tjenestemann skal gis avskjed, er utgangspunktet at dette spørsmål skal vurderes av politimesteren, og avgjøres av tilsettingsrådet. Avgjørelsen kan påklages, og klageinstansens vedtak kan bringes inn for domstolene, jfr. tjml. 19. Politimester som de øvrige organer er forpliktet til å vurdere selvstendig om det er grunn til å meddele avskjed, og uavhengig av eventuell straffesak, jfr. også Bjørnaraa m.fl. s Det kan være at det straffbare forhold er av en slik art at politimesteren har påtalemyndighet. Dette vil eksempelvis være tilfellet ved promillekjøring utenfor tjenesten, fordi det i et slikt tilfelle er det tale om en forseelse, jfr. vegtrafikkl 22 og 31og strprl 67 annet ledd. I slike tilfelle må det legges til grunn at det først må vurderes administrativt om forholdet gir grunn til avskjed, eventuelt ordensstraff, før det reises tiltale med påstand om tap av stillingen etter strl. 29, jfr. Rt s Avgjørelsen legger opp til «at spørsmålet om tjenestens tarv krever at 14 POLITIFORUM N O V E M B E R

15 domfelte avskjediges fra stillingen, eller om han skal ilegges ordensstraff ( ) blir behandlet og avgjort av de administrative myndigheter etter reglene i tjenestemannsloven». Tilsvarende gjelder Rt s. 445, jfr. også Bjørnaraa m.fl s Er tjenestemannen gitt avskjed eller ilagt ordensstraff, skal det ved straffutmålingen tas hensyn til dette, jfr. tjml. 21. Imidlertid vil det også ved straffutmålingen kunne tas hensyn til om tjenestemannen blir idømt tap av stilling som rettighetstap. I seg selv kan tjenestemannslovens bestemmelse derfor neppe tas til inntekt for at administrativ behandling må ha funnet sted før straffesak med rettighetstap avgjøres, og lovforarbeidene kan ikke sees å gi uttrykk for noen forutsetning i en slik retning. Det kan likevel merkes at Bjørnaraa m.fl. s. 643 gir uttrykk for det syn at tjenestemannslovens bestemmelse bygger på en slik forutsetning, likevel uten nærmere å underbygge dette. Frifinnende dom likevel avskjed I Rt s. 195 var forholdet at de faktiske omstendigheter var «helt på det rene». Høyesterett fant det da riktig at fradømmelse av stillingen ikke burde skje «når det ikke foreligger noen uttalelse om hvorledes de administrative myndigheter ser på spørsmålet». Vanskeligere blir det i de tilfelle hvor de faktiske omstendigheter ikke er rimelig klarlagt, f.eks. om tjenestemannen skulle være anmeldt for voldtekt, i en situasjon som ikke har noen tilknytning til tjenesten. I slike tilfelle vil det for tilsettingsmyndigheten kunne fremstå som hensiktsmessig å avvente videre etterforskning og straffesakens behandling før det tas standpunkt til spørsmålet om avskjed skal meddeles. Siden de faktiske forhold ikke er rimelig klarlagt vil det i slike tilfelle også være vanskelig for administrative myndigheter å avgi noen uttalelse. Dertil kommer at det tjenestemannsrettslig kan ha betydning om det i straffesaken blir avsagt dom for betinget eller ubetinget fengselsstraff. Tjenestemannsrettslig vil tjenestemannen i slike tilfelle kunne suspenderes, og eventuelt overføres til en annen og mindre betrodd stilling inntil straffesaken er avgjort. Selv om straffesaken går sin gang, kan det selvstendige ansvar for tilsettingsmyndigheten vise seg under straffesakens behandling, f.eks. hvor tingretten avsier frifinnende dom, men hvor de faktiske omstendigheter viser en opptreden fra tjenestemannens side som ikke er forenlig med de krav som stilles til den for stillingen fornødne aktelse og tillit. I slike tilfelle må tilsettingsmyndigheten selvstendig vurdere om det foreligger grunnlag for avskjed. Frifinnelse ikke hinder for avskjed Når den straffbare handling er begått i tjenesten, er påtalekompetansen lagt til Spesialenheten for politisaker som også forestår etterforskningen. Spesialenheten skal sende saken til vedkommende politimester «dersom det gjennom anmeldelse eller enhetens etterforskning er kommet frem forhold som tilsier at saken bør vurderes administrativt». Spesialenhetens standpunkt med hensyn til om det vil bli nedlagt påstand om tap av stillingen som straff refererer seg til de strafferettslige spørsmål. Dette standpunkt er ikke avgjørende i forhold til det tjenestemannsrettslige spørsmål om det foreligger grunnlag for vedtak om administrativ avskjed, og arbeidsgiveran - svaret. I tilfelle hvor de faktiske omstendigheter fremstår som tilstrekkelig avklarte etter etterforskningen, vil politimester og tilsettingsråd på selvstendig grunnlag måtte vurdere spørsmålet om avskjed, om tjenestemannen fortsatt kan være suspendert osv. Hensynet til politiets anseelse må da tillegges betydelig vekt, samtidig som det må tas hensyn til den kronikk enkelte tjenestemann. Når uregelmessigheter er avdekket, forventer samfunnet en reaksjon, samtidig som reaksjonen må være proporsjonal i forhold til hvor alvorlig tjenesteforseelsen har vært. Det forhold at domstolen ikke har funnet grunn til å idømme tap av stillingen som straff, ikke er til hinder for at det administrativt blir truffet vedtak om avskjed, jfr. Rt s. 195 og Rt s Det kan reises spørsmål om det er grunn til å opprettholde bestemmelsen om tap av stillingen som straff i strl. 29. Bestemmelsen reiser vanskelige spørsmål i forhold til administrativ behandling av avskjedsspørsmål, herunder kompetanseforholdet mellom påtalemyndighet og de administrative myndigheter. Spørsmålet er om det ikke vil være tilstrekkelig med de regler som følger av tjenestemannsloven om avskjed og eventuell etterfølgende klagebehandling og domstolsbehandling. Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB) er underlagt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). NUSB har som overordnet mål å formidle kompetanse om samfunnssikkerhet og beredskap til sivilt og militært personell på sentralt, regionalt og lokalt nivå. Katastrofe- og krisehåndtering 1 Ønsker du kvalifikasjoner for deltakelse i katastrofe- og krisehåndtering nasjonalt og internasjonalt? KAKRI 1 er et høgskolestudium (15 sp.) som fokuserer på de viktigste forutsetninger for katastrofe- og krisehåndtering nasjonalt og internasjonalt. Studiet gjennomføres som et deltidsstudium i samarbeid med Høgskolen i Buskerud. Se mer på NOVEMBER POLITIFORUM 15

16 Videoovervåking Flere går i sylskarp video Ran. Her slår bankranerne til, en med øks og en med pistol (bak) Bankranerne hadde neppe regnet med at fluktbilen deres skulle bli sylskarpt videofilmet, ei heller at pengesedlene skulle oversprøytes av fargeampuller. Tekst og foto Stig Kolstad Men de noe komiske bildene fra overvåkingskameraene har politiet selv sørget for. Både plasseringen av kameraene og kvaliteten på utstyret har politiet hatt en finger med i. Et spesielt videoprosjekt i Skåne har sørget for at kameraer er registrert og lagt inn i politiets eget digitale kartverk. kameraprosjekt Før vi startet vårt kameraprosjekt i fjor, var sju av ti slike filmer uegnet i etterforskningen. Nå er sju av ti filmer av meget god kvalitet, og hver fjerde rettssak hvor vi legger frem bilder, fører til fellende dom, sier en fornøyd politiavdelingssjef Torbjörn Persson ved Länspolismästarens stab i Skåne til Politiforum. Nå har Stockholms-politiet vært på besøk for å høre mer om det vellykkete videoprosjektet. Og vi hjelper gjerne til dersom politiet i Norge ønsker å gjennomføre et tilsvarende prosjekt, sier Persson. Han og 10 politifolk har registrert samtlige tillatte overvåkingskameraer i fylket. I alt er det overvåkingskameraer hos drøyt 2000 private bedrifter. Brukerne er registrert i Excel med adresse, antall kameraer, hvilket videosystem som benyttes - samt med kontaktpersons navn, telefonnummer og e-postadresse. Etter en hendelse går vi rett inn på det digitale Politikartet og søker opp videokameraer som kan ha fanget opp gjerningsmennene. Opplysningene i Excel er lagt inn som link rett i kartet, forteller Persson. Arbeid det tidligere tok etterforskerne dager å finne ut av, gjøres nå med tastetrykk i løpet av noen minutter. Bilder bestilles pr. e-post og kommer i retur enten på e-post eller på en brent CD-skive. Kvalitet Det var politiet selv som ønsket å registrere brukerne av videokameraer. Men da bildene kom inn, var kvaliteten så elendig at nye runder måtte tas med brukerne. De som nå jubler hele veien til banken, er de private sikkerhetsselskapene som selger kameraer til næringslivet. 400 søker hvert år om konsesjon til overvåking bare i Skåne fylke (én million innbyggere). I Sverige er det fylkesstyret som gir konsesjon til overvåking. Dette skjer i henhold til lovverket, som er ganske likt norsk lovverk når det gjelder bruk av 16 POLITIFORUM N O V E M B E R

17 felle Fakta Skånepolitiet har ca 2000 kriminalsaker pr. år fra steder hvor det er kameraovervåking. Ca. 40 prosent av sakene fører til fellende dom på grunn av identifisering fra videobilder. Til sammenligning har TV3s «Etterlyst» en «oppklaringsprosent» på 70 prosent av sine saker hvor de viser bilder av kriminelle handlinger. I saker hvor politiet i Skåne benytter seg av regionavisen Kvällsposten for å få hjelp til identifisering, er oppklaringsprosenten 100. På pc. Politiet kan langt raskere enn tidligere bla i bilder fra åsted etter å ha registrert samtlige brukere av videoovervåkere i Skåne fylke. Eksplosjon. Fargeampullene eksploderer inne i bilen og gjør politiets jakt lettere. Alt festet til film. personopplysninger og fotografering på offentlig plass. Brukerne har vært veldig positive til å hjelpe oss. Det eneste som har tatt tid, er å få på plass kvaliteten, sier Torbjörn Persson. Flere av brukerne hadde satt kameraene sine mellom 2,2 og 2,5 meter opp på veggen. Men de er nå senket til 1,7 meter for å fange opp ansikter, ikke luer og caps-er. Skyting Skuddvekslinger, grov vold og bank- og verditransportran skjer i langt større omfang i Sverige enn i Norge. I to av de store sakene fikk Malmø-politiet «tvbilder». Politiet kunne se hvordan en person ble plaffet ned på åpen gate og hvordan gjerningsmannen deretter gikk bort til offeret og plasserte ytterligere ett skudd i kroppen. Og Politiforum kan vise bilder av et bankran, hvor to maskerte menn bevæpnet med øks og pistol ranet en bank og deretter kjørte av gårde i en hvit Toyota. Bilen raser av gårde i en rød røyksky etter at fargeampullene eksploderte inne i kjøretøyet. Legg merke til kameraets lave plassering. I slutten av november er videoprosjektet avsluttet i Skåne. Da implementeres det i politihverdagen. Dette har vært til stor hjelp for oss, og vi anbefaler norsk politi å gjøre det samme, sier Torbjörn Persson til Politiforum. Digitalt. Politiet har eget digitalt kart, poliskarta. Rød ring er åsted, grønn er vitne. Detaljer om hvor kameraene er, er merket inn på kartet, sier Torbjörn Persson. NOVEMBER POLITIFORUM 17

18 HMS Arrestforvarerne blir satset - jobber side om side med politifolk på operasjonssentralen Du har neppe sett et slikt bilde før. Her tar arrestforvarer Vivian Matre blodprøve som sparer politidistriktet for tusenvis av kroner i året. Tekst og foto Thomas Berg Politiet i Haugesund har gått nye veier for å gjøre tilværelsen og arbeidssituasjonen til arrestforvarerne mer interessante og spennende. Mens andre arrestforvarere i Norge stort sett forholder seg til arresten, har arrestforvarerne i Haugesund langt flere gjøremål. Hvis jeg bare skulle jobbet som arrestforvarer, hadde jeg aldri tatt denne jobben, sier Zoltan Melcher, og får støtte av Vivian Matre og Bjørnar Sander Nilsen. Melcher har tidligere mange år bak seg som fengselsbetjent, og i dag er 20 prosent av stillingen hans øremerket hjelpeinstruktør for politihundeekvipasjene i distriktet. Varierte arbeidsoppgaver Her er lista over hvilke arbeidsoppgaver arrestforvarerne har: Arrestforvarer Operasjonssentralen Skranke Fremstilling Transport Sentralbord Signalering 18 POLITIFORUM N O V E M B E R

19 på Inn/ut av Schengen (sjekke mannskapslister, føre i COSS) Utfylling av nødpass Passkontroll ved behov Egenanmeldelser Registrere egenanmeldelser I tillegg er det flere av arrestforvarerne som har bakgrunn som sykepleiere, og dermed også tar blodprøver. Jeg har ikke oversikt over hvor mange blodprøver jeg tar i måneden, men noen blir det. Selvsagt er dette en måte for politiet å spare penger på. I tillegg er det meget tidsbesparende at jeg Blodig alvor. Vivian Matre viser Politiforums lesere at hun kan ta blodprøver. Her får arrestforvarer Bjørnar Sander Nilsen «testet» blodet, mens arrestforvarer Zoltan Melcher kontrollerer at det går riktig for seg. kan ta blodprøver istedenfor at patruljen må reise opp på sykehuset og stå lenge i kø for å komme inn, påpeker Vivian Matre, som får et ekstra lønnstrinn som et resultat av at hun er utdannet sykepleier og dermed kan ta blodprøver i forbindelse med promillesaker. En ressurs Politiforum har vært i kontakt med flere av arrestforvarerne i Haugesund, og alle føler at de er en ressurs på arbeidsplassen og at de er godt inkludert. I startfasen var det mange som lurte på hvordan det skulle gå at arrestforvarerne skulle inn i hjertet av politiet, nemlig operasjonssentralen. Heldigvis fikk vi opplæring og kurs som har gjort at vi kan utføre en like god jobb på operasjonssentralen som politiutdannede. I utgangspunktet var stillingene tiltenkt politifolk, men når det ble arrestforvarere som fikk disse oppgavene, har det i ettertid vist seg å være en god løsning, sier Zoltan Melcher. Flere av arrestforvarerne i Haugesund har lang erfaring fra arbeidslivet før de begynner i arresten. Bjørnar Sander Nilsen har blant annet befalsutdanning fra Heimevernet, røykdykkerutdannelse, lang erfaring med anatomi- og fysiologifag, psykiatribakgrunn samt at han har jobbet som miljøterapeut. Det samlede synet vi og politiutdannede har tilsammen, gir flere måter og se an enkelte situasjoner på og som igjen fører til gode løsninger gjennom sammarbeid. Min klare oppfordring til andre politidistrikt, er å følge modellen fra Haugesund for arrestforvarere. På den måten blir arbeidsdagene langt mer interessant enn for en «vanlig» arrestforvarer, sier Bjørnar Sander Nilsen. Leder for felles operativ enhet i Haugesund, Odd Magne Haavesen, mener at bruken av arrestforvarere på operasjonssentralen har gitt politiet et løft. hms Glimrende kombinasjon For oss har det bare vært fordeler med denne modellen. Løsningen har svart til forventningene og vel så det, sier Odd Magne Haavesen. I dag er Haugaland og Sunnhordland det eneste distriktet i landet, ifølge Haavesen, som har innført flerbruks-varinten av arrestforvarere. Han er ikke i tvil om at andre distrikter i landet bør følge Haugesundsmodellen. På denne måten får vi inn personer med en annen yrkeserfaring som kan tilby noe politiet ikke har til daglig. Dette er selvsagt også veldig positivt for miljøet, sier Haavesen, som også legger til at det er en økonomisk gevinst inne i bildet. Ved å få inn personer med bakgrunn som sykepleiere, kan vi blant annet bruke de til å ta blodprøver. I mine øyne er dette en effektiv bruk av personell, konkluderer Haavesen. I dag er det ansatt sju arrestforvarere i Haugesund. Odd Magne Haavesen NOVEMBER POLITIFORUM 19

20 HMS Overtid på sikkerheten løs enkelte arbeidstakere i Rogaland nærmer seg 500 overtidstimer I en fersk spørreundersøkelse i Rogaland svarer 30 prosent av de spurte at de har jobbet over 200 timer overtid det siste året. Samtidig kommer det frem at nærmere 70 prosent frykter at overtidsbelastningen går ut over både familieliv og arbeidssikkerhet. Av Thomas Berg Nå krever blant annet Politiets Fellesforbund Rogaland og hovedverneombudet i Rogaland at det gjøres noe med den alvorlige situasjonen. Klart dette er uheldig. Vi er for få folk og klarer derfor ikke å redusere overtidsbruken bare med å heve lønnsnivået, sier Stein Ege, hovedverneombud i Rogaland. Han får støtte av lokallagsleder Arild Sandstøl. Vi ser at mange av de ansatte velger å jobbe overtid fordi de sier at de trenger pengene, og at de ikke har råd til å la være, sier Sandstøl. GRAVERENDE TALL Tallene er hentet fra en fersk spørreundersøkelse hvor målet er å kartlegge overtidsbruken i distriktet. Totalt kommer Rogaland til å bruke mellom 13 og 14 millioner kroner på overtid i 2007 og nærmere kroner bare på sms-varsling for å dekke opp det store bemanningsbehovet. Politiforum får bekreftet fra flere hold at det sendes ut sms-varsling til de ansatte hvor de blir bedt om å jobbe overtid. Nærmere 80 prosent av respondentene i undersøkelsen står på en liste som får slike henvendelser månedlig, mens seks av ti får sms-henvendelser daglig.. Ifølge den samme spørreundersøkelsen svarer 60 prosent at de er enig/delvis enig i påstanden om de opplever slitne kolleger som en følge av overtidsarbeid. 60 prosent av de spurte mener at overtid er et stort arbeidsmiljøproblem. Når vi får slike tilbakemeldinger, er vi nødt til å gripe fatt i problemstillingen, sier Stein Ege. MER OVERTID MED ATB Vi ser at vi har for lite folk, men det er jeg også sikker på gjelder de aller fleste distriktene i landet. Samtidig skjønner vi på svarene fra dem som har deltatt i undersøkelsen at de mener at de tjener for dårlig. Overtidsbruken går ut over familielivet og arbeidsutførelsen, sier Arild Sandstøl. Sandstøl ønsker å være tydelig på at overtid er noe de aller fleste velger frivillig og nærmest ingen blir tvunget til å jobbe mer enn de strengt tatt behøver. De nye arbeidstidsbestemmelsene, har ifølge Stein Ege, ført til mer overtid. Filosofien har hele tiden vært at ATB blant annet skulle synliggjøre behovet for flere folk, men vi har ikke fått flere folk ennå. Det har derfor ført til mer overtid, sier Ege. Arbeidsmiljøloven sier blant annet: Overtidsarbeidet må ikke overstige 200 timer innenfor en periode på 52 uker. Arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte i virksomheter som er bundet av tariffavtale kan for et tidsrom på inntil skriftlig avtale Overtidsarbeidet må ikke overstige 300 timer innenfor en periode på 52 uker. Overtidsarbeid kan bare pålegges arbeidstakere som i det enkelte tilfelle har sagt seg villig til det. Det er enkelte arbeidstakere i Rogaland politidistrikt som nærmer seg 500 timer. Vi kan ikke se bort ifra, at den store mengden med sms-er om overtidsarbeid er med på å presse ansatte til å føle at de må si ja innimellom. La meg presisere at det ikke skal være noe i selve teksten i den enkelte sms som legger press på de ansatte om å ta overtid. Det er et selvpålagt press, men følelsen av presset er ikke ubetydelig for det, sier Ege. I et nylig holdt AMU-møte i Rogaland, ble overtidsproblematikken diskutert. Der kom det blant annet frem at det er over 10 prosent fravær knyttet til arbeidspress og nær 60 prosent opplever sikkerhetsrisiko på grunn av slitne kolleger. Noen velger til og med å ta fri/sykemelde seg i presstider (helger og nattevakter). Politimester Olav Sønderland påpekte at det kunne være grunn til å se nærmere på gruppen med over 200 overtidstimer, for å vurdere helse og sikkerhet. 20 POLITIFORUM N O V E M B E R