Samfunnsviteren. HR direktør Bjørneby,Telenor Fornebu: - Her har vi det bokstavelig talt som plommen i egget!

Transkript

1 Samfunnsviteren Organ for Samfunnsviternes fagforening HR direktør Bjørneby,Telenor Fornebu: - Her har vi det bokstavelig talt som plommen i egget! 1

2 redaktørens spalte Gunn Kvalsvik, redaktør eigentleg skulle eg imponere i dette nummeret av Samfunnsviteren. Lage eit scoop! Ideen har eg hatt lenge og den er godt finslipt i hovudet mitt. Eg skulle lage ein artikkel om Det Norske Arbeidarpartiet - og mediestrategien deira. Eller skal ein kanskje seie mangel på slik strategi? Nokre vil nok einast i det siste. Spissinga er fyljande: det er jo besynderleg at eit så stort parti som vårt tradisjonsrike Arbeidarparti skal være så dårlege på handteringa av media. Gong på gong får eg stadfesta mi dårlige magekjensle. Ja, for det er ikkje sjeldan eg småflau er vitne til utspel frå arbeiderpartifolk som i både presentasjonsform og/eller innhald ikkje held til ståkarakter. Frå min godstol ved TV-apparatet er eg vitne til alt frå yttarst pineleg leiarstriar (som forplantar seg i mange andre pinelege personstriar), til klumsete formidling av politiske utspel. Målet mitt var altså å sjå nærare på dette besynderlege fenomenet. Altså, eg meinte at ideen bak artikkel var god. Så var det vinklinga då. Fyrst og fremst måtte sjølve mediepersonane bak partiet få kome til orde. Deretter tenkte eg meg ein uttaling frå ein eller annan kunnig. Altså ein forskar på området. Det siste leddet var eit media og kommunikasjonsfirma. Eg byrja midt på, og ein professor i statsvitskap ved NTNU dukka opp. Uheldigvis var han i utlandet, men sa seg villig til å seie noko per telefon. Så var det media og kommunikasjon. Her finst det mange. Eg bestemte meg for Apeland informasjon (som eg nett hadde vore på seminar hjå, i samband med ein annan jobb). Positivt svar, med beskjed om å sende over spørsmål. Så var det å få snakke med nokon frå Det Norske Arbeiderpartiet. Eg surfa meg inn på heimesidene på adresse dna.no. Rett nok. Her fann eg ei liste på personar som hadde titlar relatert til informasjon eller presse. Fleire fekk e-post med invitasjon til å seie noko om mediestrategien. Men ingen svar. Eller det vil seie, eg fekk eit svar. Informasjonssjefen svarte fyljande på eit spørsmål om informasjonsstrategi.. på vårt landsmøte november skal det velgast blant anna nytt sentralstyre i partiet. Sentralstyret består av 19 landsmøtevalte medlemmer. Av sentralstyrets faste medlemmer blir leder, to nestleiar og sekretær valt ved særskilt val. Landsstyret har oppnemnt ein valkomité som nå er i arbeid og som skal legge fram sin innstilling for landsmøtet. Når det gjelder arbeidet i valkomiteen er det komiteens leder Gerd-Liv Valla som uttaler seg på vegne av komiteen. Når det gjelder kven som ønskjar å fortsette i sine noverande verv eller som ynskjer å ta på seg verv i partiet, er det opp til kvar enkelt kandidat å svare for sin stilling. Ja vel, sikkert greitt det. Men kva har det med mediestrategi å gjere. Eg ringjer sekretariatet, fortel at eg allereie har sendt ut spørsmål i form av e-post og spør kven eg bør snakke med. Dei lover å undersøkje og å ringje attende. Etter ein time svarar vedkommande at eg allereie har fått svar frå informasjonssjefen. At eg ikkje oppfattar svaret, stiller vedkommande seg uforståande til. Så, som eit siste trekk, bestemmer eg meg for å gå rett til toppen og skrive direkte til Jens. Eg formulerer mitt spørsmål, trykker send og kryssar fingrane. Ei veke, to veker, nei ikkje noko svar. Ikkje eingong frå sekretæren. Så viktig er tydeleg mitt bodskap. Med så dårlig respons frå Arbeidarpartiet vart det ingen artikkel eller scoop. Og eg sit like undrande attende kva er det dei held på med. Eg bestemmer meg for å fylje ekstra godt med på landsmøtedekninga og kanskje prøve igjen seinare. Kanskje til våren. 2 Redaktør: GUNN KVALSVIK Redaksjonsråd: GUNN KVALSVIK, SYNNØVE K. BØEN, ODD JENVIN og SILJE OPHEIM. Grafisk utforming: GUNN KVALSVIK Utkommer 6 ganger i året. Opplag Styret for 2002: SYNNØVE K. BØEN (leder), ODD JENVIN (nestleder), MONA HALSBAKK, SØLVI LERFALD, ARNT-EINAR LITSHEIM, FAMARA SANYANG, TERJE THUSETH og STEIN ELIASSEN. Ansvarlig utgiver: SAMFUNNSVITERNES FAGFORENING. Trykk: HAGEN OFFSET AS For annonser, ta kontakt med vårt sekretariat, tlf E-post: POST@SAMFUNNSVITERNE.NO Forsidefoto: GUNN KVALSVIK

3 innhold Eerotikk og feminisme Bok nytt fra Universitetsforlaget Telenor Fornebu A kademikerne har fått nytt styre les side 5 Til tross for et kontinuerlig igangværende endringsprosjekt gjennom flere generasjoner, ser det ut til at det er vanskelig å oppnå endring i det erotiske feltet, og samtidskulturen roper fortsatt hurra for den lille forskjellen. Hva er det med sex som motsetter seg likhet og likestilling? Dette er spørsmålet Agnes Bolsø stiller i sin nylige avsluttede doktorgrad. side 10 Da Dagsnytt 18 skulle diskutere noen av problemstillingene i Reformer og lederskap. Omstilling i den utøvende makt, satt Tom Christensen alene i studio. Programlederen kunne opplyse at administrasjonsminister Victor Norman hadde nektet å møte forfatterene til debatt. Interessant? Les hva Svein Skarheim fra Universitetsforlaget sier om boken. side 12 I september hadde Telenor Fornebu offisiell åpning. Det betyr at 7000 ansatte var på plass i nytt bygg, ny teknologi ble tatt i bruk og ikke minst, en helt ny måte å tenke organisering av arbeid satt ut i livet. Telenor er mer enn fornøyde og ønsker flere velkommen etter! side 16 Rykende ferske tall fra Aetat forteller at arbeidsledigheten stiger dramatisk. Det betyr at det siste året har gitt oss 28 % nye mennesker uten arbeid. For samfunnsvitere, som har sin primærarbeidsplass i administrativt arbeid, er nedgangstallene hele 48 % det siste året. Nedenfor kan du lese hvordan Aetat ser på de nye tallene. osiolog side 18 I Norge har studiefinansiering vært et offentlig ansvar siden Lånekassen ble etablert rett etter andre verdenskrig. Lånekassen har slik vært et sentralt virkemiddel i byggingen av den norske velferdsstaten. Hvilken rolle lånekassen vil ha for fremtiden vil imidlertid avhenge av om den blir privatisert og eventuelt hvilke ønsker den nye eieren har. side 22 Den 22. oktober ble det valgt ny leder og nytt styre i Akademikerne. Ikke overraskende ble Christl Kvam fra Norske Siviløkonomers Forening valgt til leder av Akademikerne. I tillegg ble vår egen leder, Synnøve K. Bøen, valgt inn som styremedlem. Samfunnsviteren gratulerer og ønsker begge lykke til. 3

4 styret Statsbudsjettet og hovedfagsavskrivningen Regjeringen foreslår i Statsbudsjettet å gå bort fra ordningen med ettergivelse av deler av lånet for lange utdanninger, den såkalte hovedfagsavskrivningen. Begrunnelsen er kvalitetsreformen og den gode tilstrømningen til høyere studier. Samfunnsviterne har bedt Akademikerne ta opp med Kirke- utdannings- og forskningskomiteen at hovedfags-avskrivningen fortsatt er et viktig virkemiddel for å stimulere unge til å ta de lengste utdanningene og fjerning av denne vil særlig ramme de som ikke har ressurssterke foreldre. Dette bekreftes langt på vei av en fersk rapport fra Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU): Kostbar kunnskap som tar for seg fordeling og tilbakebetaling av studielån etter inntekt, utdanning og sosial bakgrunn. Foreldrenes utdanningslengde har betydning både for størrelsen på studielånet og problemer med tilbakebetaling. Det er også systematiske forskjeller mellom ulike utdanningsgrupper med hensyn til betalingsproblemer. Fagområdene samfunnsvitenskap og jus, sammen med humaniora, er blant fagområdene med høyest sannsynlighet for inkassoproblemer. Rapporten fra NIFU indikerer at betalingsproblemene er et resultat av både lave inntekter og høye utgifter, noe som for øvrig er i tråd med tidligere undersøkelser. Selv om mange av disse vil få innvilget redusert tilbakebetaling, er dette en ordning som uten rentefritak på sikt blir svært dyr. 4 Synnøve Bøen leder Synnøve K. Bøen kan nåes via e-post: synnove.boen@samfunnsviterne.no eller på tlf: , mobil: Rådsmøte i Akademikerne På Akademikernes rådsmøte 22. oktober ble det valgt nytt styre i Akademikerne. Ny leder er siviløkonomenes Christl Kvam. Kvam har sittet som nestleder i Akademikernes styre siden etableringen for fem år siden. Det nye styret er kvinnedominert, beskrives som ungt - med en gjennomsnittsalder på 40 år - og spennende. Som Samfunnsviternes leder er jeg glad for å kunne meddele at jeg nå besitter en av fem ordinære styreplasser i det nye styret. Foreningens generalsekretær Rikke Ringsrød ble gjenvalgt til valgkomiteen. Gunn E. Myhren innehar nå nestledervervet i Akademikerne Kommune, mens Knut Aarbakke sitter i forhandlingsutvalget i Akademikerne Helse. Ikke dårlig for en forening som akkurat har rundet 4000 medlemmer! Dumsnille kvinner får minst pensjon var budskapet fra Carsten O. Five på Akademikernes konferanse om pensjonskommisjonens arbeid i forkant av rådsmøtet. Kvinner lever ti år lenger enn menn og skal ha det litt gøy etter at mennene har gått bort. Kvinner må derfor kjøpe færre sko og spare pengene! Flere av kvinnene i salen måtte innrømme at vi ikke liker å bli kalt dumsnille, og mange lurte på hvem som har innbilt Five at et par nye sko bare koster 400 kroner Men Five har helt rett - nye sko blir det lite ekstra pensjon av. Og kvinner har gjennomgående lavere lønn og tar mer permisjoner. Five ga løsningen: alle over 40 må begynne å spare til tilleggspensjon snarest. Særlig de i privat sektor som ikke har tjenestepensjon. Akademikerne har tilkjennegitt at man er villige til å gjøre noen små justeringer når det gjelder fremtidig pensjonsordning. Men noe må ligge fast: bruttoordningen gir et system som er robust og forutsigbart og må opprettholdes. Det er også behov for den økonomiske tryggheten som følger av ytelsesbasert tjenestepensjon. Dette er viktig med sikte på målsettingen om en kjønns- og aldersnøytral ordning, da en innskuddsbasert ordning i større grad kan slå negativt ut for kvinner på grunn av opptjeningstid og lønnsnivå.

5 TEKST : DR. POLIT AGNES BOLSØ Erotikk og feminisme Kvinnesakskvinnene på sent og tidlig 1900-tall og de moderne feministene fra 1970-tallet har hatt som forutsetning at kvinner og menn er vesensforskjellige når det gjelder forventninger til sex og erotikk, og forskjellige i sine seksuelle praksiser.. Med bakgrunn i de antatte forskjellene mellom kvinner og menn, er det blitt stilt en rekke krav til menn om å forandre seg. Til tross for et kontinuerlig igangværende endringsprosjekt gjennom flere e generasjoner,, ser det ut til at det er vanskelig å oppnå endring i det erotiske feltet, og samtidskulturen roper fortsatt hurra for den lille forskjellen. Hva er det med sex som motsetter seg likhet og likestilling? Må det være forskjell mellom folk for at søt musikk skal opp- stå? Homoseksuelle har sex - hvilke forskjellsregimer operer de ved? Kan studiet av sex mellom personer av samme kjønn bidra til å sette nye spørsmål på den heteroseksuelle dagsorden? 5

6 Forskning S eksualitet har hele tiden stått sentralt innenfor feministisk tenking og politikk. Fokus har vært prevensjon, abort, porno, prostitusjon, vold og overgrep. Innenfor sexologien har feminismen Problemstilling og metode I prosjektet stiller jeg de overordnede spørsmålene: Hvordan forholder lesbiske seg til spørsmål om makt i det seksuelle og erotiske, hvordan praktiserer de sex i forhold til spørsmål om makt? Kan heteroseksuelle lære noe av deres erfaringer, og hva kan det bety for måten vi offentlig diskuterer sex? Jeg hadde samtaler med 20 lesbiske mellom 19 og 53 år. Jeg ba de fortelle om konkrete seksuelle opplevelser, og la mindre vekt på synspunkter og forståelser de måtte ha i forhold til identitet og identitetspolitikk. Heller ikke coming-out prosesser, et klassisk tema i studier av homoseksuelle, var sentralt i samtalene. Jeg ville ha beretninger av hva de faktisk hadde gjort og erfart på det seksuelle området. I analysen er også brukt historier fra generen lesbisk kiosklitteratur. I informant-beretningene om seksuelle hendelser og i den lesbiske kiosklitteraturen gjenkjente jeg maktspørsmål slik jeg som feminist kjenner det fra poenget å kunne kommunisere i diskusjoner som er lett gjenkjennbare for et allment publikum. Nedfor følger et kort sammendrag av analysene. Salg av seksuelle tjenester Prostitusjon representerer en maktkonstellasjon som feminister har kritisert; maktforskjellen mellom hun som selger sex og han som kjøper. En av mine lesbiske informanter solgte på et tidspunkt seksuelle tjenester til andre kvinner. Jeg er vant til å tenke maktforholdet i prostitusjon på følgende måte: menn utnytter kvinners kropper, og vi Vigeland var kanskje inspirert av det Bolsø kaller en fallisk seksualitetskultur? I alle har nok dokumentasjon på at fall kan en si at kjønnsutformingen er tradisjonell. kvinner får psykologiske skader av det. Spørsmålet var: ville en analyse av prostitusjon mellom kvinner gi samme resultat? Min analyse av maktforholdet i lesbisk prostitusjon trekker i retning av at den lesbisk prostituerte som selger sex til andre kvinner er i en sterkere posisjon enn når hun selger sex til menn. At den kvinnelige kunden vanligvis ikke kan penetrere seg til orgasme er ett av momentene i min argumentasjon om maktforholdet i situasjonen. Den som selger kan bare i helt sjeldne tilfeller selge adgangen til en kroppsåpning, en ofte anvendt mulighet når kvinner selger sex til menn. Flere andre forskere har analysert maktaspektet i konstellasjonen å penetrere versus å bli penetrert, og jeg trekker på deres diskusjoner. Hun som selger sex til en annen kvinne må selge faktiske ferdigheter og tekniske kunnskaper om hvordan en bringer en kvinne til orgasme. Dette at kvinnen som selger til andre kvinner ikke kan selge en kroppsåpning for penetrasjon, samt at det kreves aktiv kunnskap fra selgeren, føres som de viktigste elementene i skillet mellom lesbisk og heteroseksuell prostitusjon. sitt særlige nedslagsfelt i det terapeutiske målet om at sex skal være godt for både kvinner og menn, og at kvinners behov har vært for lite fokusert. Innbakt i disse sakene er spørsmålet om forskjellene mellom kvinners og menns seksualitet. Utgangspunktet for den feministiske tradisjonen har vært å tenke sex i forhold til maktulikhet mellom kjønnene. I disse debattene trenger kvinner enten beskyttelse mot uønsket graviditet (prevensjon, abort), eller de er offer for menns seksualitet (porno, prostitusjon, vold), eller for det tredje: kvinners seksuelle behov er ikke møtt - den kvinnelige orgasmen er komplisert, kvinnene kjenner ikke sin egen kropp, menn skjønner ikke kvinnekroppen og er ikke tilstrekkelig romantiske. Kort sagt: den feministiske påpekningen av makt i det seksuelle er mangfoldig og handler både om direkte makt brukt mot kvinner, og om problemer knyttet til å tilhøre kjønnet som ikke blir forstått seksuelt i samtidskulturen. Det er gode grunner til å påstå at debattene om kvinner, menn og sex har gått på tomgang lenge. I mange tilfeller bidrar dette til en sementering av forskjeller når endring i retning mer likhet er det en vil oppnå. Jeg har brutt med én av forutsetningene som tradisjonelt ligger til grunn for å uttale seg om heteroseksualitet nemlig å undersøke heteroseksualiteten. I dette prosjektet valgte jeg å studere homoseksuelle for å bringe nye spørsmål og perspektiver inn i debatten.

7 Når kvinner tar Verbet å ta har en seksuell betydning, en kan ta noen seksuelt. Dette er særlig noe menn gjør med kvinner i pornografien og kanskje i praten enkelte menn i mellom. I bokmålsordboken står det han tok henne, se voldtekt. Noen av mine informanter brukte dette begrepet og sa for eksempel: Jeg synes ikke det er så ok at hun tar meg, når jeg ikke kan ta henne. På spørsmål om hva som konkret skjer når informanten blir tatt er svaret at partneren stimulerer henne fram til orgasme. Og dette er ok så lenge hun kan ta den andre til gjengjeld, dvs at partneren også får en orgasme. Å ta betydde i disse intervjuene å gi partneren en orgasme. Maktinnholdet slik vi kjenner ordet fra heteroseksuelt språk var snudd fra å ta til å gi. Både prostitusjonseksemplet og spørsmålet om å ta trekker i retning av at maktforholdet forståes som ganske demokratisk i lesbisk sex i lys av hvordan heteroseksualitet kan forståes ut fra feministisk kritikk. I det første eksemplet om prostitusjon er de verste utslagene av underordning dempet. I det neste om å ta er maktforholdet snudd på hodet. Analysen av lesbiske orgasmepraksiser trekker i samme retning; lesbiske er kompetente, seviceorienterte, mer teknisk orientert enn romantisk når det kommer til orgasmeproduksjonen som sådan, og de sørger stort sett for at begge får. Én ting er hva vi gjør med hverandre seksuelt, en annen ting er hva det er som gjør at noe blir forstått som seksuelt. Altså, hva er det som gjør en sosial handling, en kroppsbevegelse, et klesplagg, et blikk, en berøring seksuell? Jeg studerte maktaspektet i det symbolsk seksuelle, som et tema for seg, og har en analyse av hva maskulinitet som symbolsk størrelse betyr når det settes i erotisk spill mellom kvinner. Maskulinintet i erotisk spill mellom kvinner Hva er det som gjør at noe oppfattes som seksuelt av de fleste medlemmer av en kultur? Svaret finnes i det symbolske - det finnes symboler som koder det sosiale og gir det erotisk ladning, symboler som erotiserer. At en handling blir forstått som seksuell tilskrives dermed det symbolske feltet. Et eksempel på det er begrepet å ta som, mer enn å være et verb, representerer den seksuelle fantasien om kontroll over det seksuelle objektet. Å påstå at det som først og fremst symboliserer det aktivt seksuelle er maskulint forbundet, er ikke særlig originalt, siden det i stor grad fungerer som et felles utgangspunkt for forskere som arbeider med Forskning «Vi lever i en fallisk seksualitetskultur der det er vanskelig å formidle aktiv erotisk interesse dersom en ikke benytter seg av signaler knyttet til det mannlig potente». symbolikken i det seksuelle. Vi lever i en fallisk seksualitetskultur der det er vanskelig å formidle aktiv erotisk interesse dersom en ikke benytter seg av signaler knyttet til det mannlig potente. Ved velvillig å åpne sitt skjød kan en nok signalisere tilgjengelighet, men en vil være avhengig av at en annen aktivt nærmer seg. Dette gjenspeiles på en tilnærmet total måte i mainstream pornografi. Lesbiske som har som mål å tiltrekke seg seksuell interesse fra andre kvinner, og er bestemt på å gjøre det aktivt, gjør det ved å ta i bruk mannlig konnoterte virkemidler: en maskulin touch i kles-stil, i måten å bevege kroppen på, i måten å bruke blikket på. Én av informantene mine gikk en dag nedover gaten. En guttegjeng, mest sannsynlig heteroseksuelle gutter, karakteriserte henne som macho-babe. Dette ble av min informant oppfattet som et stort kompliment. Dette er å signalisere seksuell interesse og kompetanse og det blir gjenkjent fordi hovedkulturen, den heteroseksuelle kulturen, lærer oss alle dette erotiske symbolske språket. Dette betyr ikke at kvinner ikke finner sammen på andre måter og gjennom andre typer signaliseringer, slik også heteroseksuelle menn og kvinner finner sammen på ulike vis. Jeg snakker her ikke om konkrete praksiser, men om hvilke koder som mest sannsynlig fungerer overfor omverdenen dersom en vil markere det aktivt erotiske og lesbiske ved seg. Dette er grunnen til at pornografi laget av og for lesbiske ikke skiller seg fra pornografi beregnet på heteroseksuelle menn når det gjelder de symbolske virkemidlene brukt for å skape seksuell tenning. Lesbisk spesifisitet Dersom lesbisk sex har heteroseksuell symbolikk som omdreiningspunkt og i sosial og konkret forstand kun skiller seg fra heteroseksualitet ved å være litt mer demokratisk, hva er da så spesielt med lesbiske? Og, betyr eksistensen av lesbisk seksuell praksis noe som helst for hvordan heteroseksualitet som maktkonfigurasjon endrer seg? Hva betyr lesbisk praksis betyr som pådriver for endring i heteroseksuell diskurs? Jeg vil her trekke fram noen av poengene i en slik diskusjon. 1. Avhandlingen operer ikke med en identitetsforsåelse som sier at den lesbiske er essensielt lesbisk i kraft av indre logikker. Likevel, det gir fortsatt mening å analytisk avgrense noe og noen som kan kalles lesbisk. Så får vi heller diskutere hva det til en hver tid skal bety.

8 Forskning 2. Det er i enkelte kretser stor optimisme i forhold til hva homoseksuelle praksiser betyr for endringer i hovedkulturen (for eks uttrykt gjennom St.meld. nr. 25, , den såkalte homomeldinga ). Det er etter min mening svært problematisk å skille mellom hva feminismen versus homoseksuelle praksiser og homokamp har betydd med hensyn til hva kvinner og menn kan være og gjøre i det norske samfunnet. 3. Definisjonen av kvinne er relatert til heteroseksuell reproduksjon og heteroseksuelt bestemte symbolske forskjeller mellom maskulint og feminint. Det viktigste med lesbisk eksistens og spesifisitet relatert til hovedkulturen er av ontologisk karakter; lesbiske er ikke kvinner. Begjærsstrukturen for en lesbisk er fra en kvinne til en annen kvinne, hun penetrere kvinner og erstatter menn på alle felter (unntatt som sædgiver), hun er en aktiv kvinne-elsker og kvinne-erobrer. En lesbisk kan ikke samtidig forlange å være overbevisende som tilhørende kvinnekjønnet. Den lesbiske svikter kategorien på vesentlige punkter. Det har en viktig konsekvens: 4. Språket, som vi både tenker og erfarer gjennom, er utfordret. Hvordan skal vi analysere lesbisk seksualitet dersom vi tar konsekvensen av at det gir liten mening å tilskrive lesbiske kjønnet kvinne? Vil begrepet homoseksualitet gi mening dersom partene ikke er av samme kjønn (hvilket kjønn skulle det være?)? Vil heteroseksuelle kvinner være kvinner? Dersom en beveger seg over i andre språklige kategoriseringer, kan vi også erfare og analysere fram nye distinksjoner i det symbolske? Som man roper i skogen får man svar - hva kan vi gjøre med det? Å gjøre en samfunnsvitenskapelig analyse av seksualitet som symbolsk og sosio-kulturell størrelse, ved hjelp av analytiske distinksjoner mellom mann - kvinne, maskulint - feminint, hetero - homo, legger bestemte føringer på resultatene. Den største bekymringen i så måte uttrykkes i denne avhandlingen i relasjon til det symbolske feltet. Hvordan skal vi klare å tenke det begjærende mennesket bortenfor den erotiserte forskjellen mellom maskulint og feminint? Kan vi slippe unna at det aktivt, handlingsorienterte, oppsøkende begjæret er maskulint konnotert i kulturen og i kollektive og individuelle fantasier? Er det noe poeng å forsøke? Mange mener det, og setter opp andre symboler for begjær enn det falliske. Blomstermetaforene brukt i poesien, blomsterknoppene, de åpne, duggvåte blomstene og den blodrøde rosen brukt i foto- og billedkunst er alle forsøk på å mediere erotikk utenfor en fallisk forskjellsverden, og svabergene i svart-hvitt fotografiet likedan. Disse representasjonene kan gi assosiasjoner til fysisk velvære, men kan knapt symbolisere begjæret slik svært mange forstår seksuelt begjær: som en trang til noe eller noen utenfor en selv. Er vi da fortapt, låst inne i de språklige og symbolsek kategoriene og ute av stand til å tenke og erfare seksualitet på nye måter? Avhandlingen svarer pessimistisk på dette og har mer tro på endringer i seksualmoral og seksuelle praksiser, enn på endringer i symbolske representasjoner av det erotiske. Det erotiske feltet blir i avhandlingen forstått som svært motstandsdyktig mot forandring, med dualismen maskulint-feminint som noe som bare langsomt kan endres, fordi det er integrert i individuell og kollektiv psyke. Det betyr ikke at endring er umulig. Det betyr bare at en kan være seg bevisst et kvalitativt skille mellom sosial endring og endring i symbolske representasjoner. Hva kan læres? Bildet er hentet fra hjemmesidene til en Butch (maskuline lesper) organisasjon. Når det gjelder hva Butchen over var en av årets kvinner på 1999 kalenderen. heteroseksuelle mer konkret kan lære av lesbiske, så er dette mest utførlig behandlet, ikke i avhandlingen, men i en artikkel som er under vurdering for Sosiologi i dag. Artikkelen har tittelen: Hvordan gjør de det? Orgasme og lesbisk sosialitet, og er like sexologisk som tittelen skulle tilsi. Artikkelen legger vekt på praksiser det går an og lære noe av, samt reiser spørsmål som ikke har vært selvsagte i den offentlige debatten om kvinner, menn og seksualitet. Jeg har lært at det kreves nye analyser av flere av de politiske spørsmålene som angår seksualitet mellom kvinner og menn. Det gjelder for eksempel spørsmålet om seksuell service og salg av seksuelle tjenester - kan det 8

9 Forskning tenkes seksuell service som er kompatibel med en feministisk strategi? Det gjelder forståelsen av maskulinitet og makt. Flere av de mer maskulint eksponerende kvinnene i materialet tenderte til å inngå i seksuelle relasjoner der de kom i underordnete posisjoner. Må vi tenke nytt om maskulinitet og sosial sårbarhet? Det gjelder spørsmålet om på hvilket grunnlag sensuren av pornografiske uttrykk kan forsvares, der en kan spørre hva som blir igjen av erotikken dersom forskjells- og maktaspektet i framstillingen utgår. Nytt fra samfunnsforskning Dette er den femte artikkelen i serien «Nytt fra samfunnsforskningen». Vi håper og tror bidragene vil gi leserne en gylden mulighet til å holde seg oppdatert på noe av det som skjer i forskningsverden. I dette nummeret presenterer Agnes Bolsø noen av resultatene hun sitter igjen med etter nylig avsluttet doktorgrad med fokus på seksualitet og makt. Agnes Bolsø er doktor i Sosiologi fra NTNU. Hun har sitt virke på Senter for kvinneforskning/institutt for tverrfaglig kulturstudier. Siden hun avsluttet sin hovedfagsoppgåve i 1982 har hun jobbet med mange ulike forskningsprosekt. Først under Senter for Bygdeforskning og senere på Senter for kvinneforskning. Mer informasjon om Bolsø finnes på hf.ntnu.no/itk/ansatte/skf/bolso/cv.htm Foto: UiO. Samfunnsviternes fagforening i samarbeid med Akadademikerne inviterer til halvdagskonferanse: 14. januar 2003, Oslo - Hotel Bristol «Nye» statlige tilsyn: Mindre styring - bedre e tilsyn? - gir større, mer uavhengige og rendyrkede tilsyn økt effektivitet og kvalitet? Statsråd Victor D. Norman kommer, kommer du? Medlemmer av Samfunnsviternes fagforening retter påmelding til Samfunnsviternes sekretariat: hanne.stenli@samfunnsviterne.no, faks , tel Se også 9

10 Maktforflytning i offentlig sektor AV SVEIN SKARHEIM -b åde regjering og storting har fått mindre innflytelse, sier Tom Christensen på TV2s God Morgen, Norge! Vår oppfatning er at demokratiet blir svekket, uttaler Per Lægreid til Klassekampen. Forskernes funn har funnet veien til medier med ganske ulikt nedslagsfelt. Helt fortjent, og neppe helt uinteressant for de firefemtedelene av Samfunnsviternes medlemmer som arbeider i offentlig sektor. Og da Dagsnytt 18 skulle diskutere noen av problemstillingene i Reformer og lederskap. Omstilling i den utøvende makt, satt Tom Christensen alene i studio. Programlederen kunne opplyse at administrasjonsminister Victor Norman hadde nektet å møte forfatterene til debatt. Interessant. Maktforskning Det er bare seks måneder til Makt- og demokratiutredningen skal levere sin sluttrapport. Da har statsviter Øyvind Østerud ledet forskningen rundt «vilkårene for det norske folkestyret og endringer i disse» i fem år. Mange bøker og rapporter er skrevet til nå, flere vil komme i månedene fremover, og vi vil definitivt sitte igjen med et godt dokumentert bilde av demokratiets tilstand. Knut Dahl Jacobsens avhandling «Politikk og administrasjon. Rangering av noen lojaliteter hos norske embetsmenn» fra 1955 etablerte på mange måter grunnlaget for forvaltningsforskningen her i landet. Førti år senere karakteriserer en annen sentral skikkelse, Johan P. Olsen, Norge som en nølende reformator, som en stat som reagerer sent på internasjonale styringssignaler om utvikling av en nyliberal stat. Men forvaltningsreformer har de par siste tiårene tilsynelatende dukket opp med økt hyppighet, og slagord som «Den nye staten», «Et enklere Norge», «Fra ord til handling» har virkelig vært i vinden. Men hvilken effekt har statlige moderniseringsprogrammer hatt på fordelingen av makt mellom ulike aktører? Og hvilken betydning har de hatt for rolleutformingen og rolleatferden i politiske og administrative lederroller i regjeringsapparatet? De to forvaltningsforskerne Per Lægreid og Tom Christensen gir oss gjennom Reformer og lederskap et godt dokumentert svar. Boken bygger 10

11 på et forskningsprosjekt i regi av Maktutredningen, der forfatterne har intervjuet 19 statsråder i Bondeviks første regjering, departementsråder, direktoratsledere og ledere i statsaksjeselskaper. De har med andre ord et helt unikt datamateriale, og Maktutredningen har nå utgitt en perspektivrik bok som er mer enn en tilstandsrapport for vårt demokrati, en engasjerende måte i vekslingen mellom teori og empiri. Boken vil utvilsomt bli stående som en av utredningens sentrale utgivelser, og man trenger rett og slett ikke være ansatt i offentlig sektor for få en tankevekkende leseropplevelse. En kamerat med lang fartstid som byråkrat har med stor entusiasme lest boken, og bekrefter at den på en troverdig måte gir innsikt i arbeidet i regjeringskvartalet. Hun tilføyde imidlertid at bokens nedslagsfelt sannsynligvis er «avgrenset til de spesielt interesserte». Men både presseoppslagene og antall lesere Reformer og lederskap har fått, tilsier at akkurat der tok hun feil. Men diskusjonen med min journalistkamerat, der han har hevdet at han har mer makt enn en gjennomsnittspolitiker på stortinget, kan det nå tyde på at jeg har tapt. Spørsmålet om vi står overfor et politisk problem, eller om det er definisjonen av hva som er politikk som må fylles med nytt innhold, er imidlertid fortsatt åpent for debatt. Tom Christensen og Per Lægreid Reformer og lederskap. Omstilling i den utøvende makt Universitetsforlaget 2002 Foto: UiO. Svein Skarheim er forlagsredaktør for historie og samfunnsfag i Universitetsforlaget 11

12 Jobben er ikke et sted - men en tilstand I september hadde Telenor Fornebu offisiell åpning. Det betyr at 7000 ansatte var på plass i nytt bygg, ny teknologi er tatt i bruk og ikke minst, en helt ny måte å tenke organisering av arbeid satt ut i livet. Telenor er mer enn fornøyde og ønsker flere velkommen etter! e TEKST OG FOTO GUNN KVALSVIK ventyret Telenor Fornebu hadde sin spede fødsel på midten av 1990-tallet. Ideen om samlokalisering kom på bordet og ballen begynte å rulle. 42 lokalisasjoner i Oslo-området under ett tak krever et stykke arbeid. Komiteer, arkitektkonkurranser og lange prosesser (ikke helt uten kromspring), har formet det som ledelsen i konsernet i dag omtaler som en suksess. Fasade til et av byggene som utgjør Telenor Fornebu. Kaffelatte, treningsstudio og Arne Jacobsen Presis møter direktør i HR konsern Svein Bjørneby i resepsjon og inngang B. Intervjuet er allerede i gang mens vi går sammen oppover til en av de tretti sonene. Jeg vil gjerne vise deg hvordan det ser ut på innsiden, forklarer han, mens vi sklir oppover i en av glassheisene. Han har mye å fortelle og entusiasmen er misunnelsesverdig. HR direktør Svein Bjørneby er ikke akkurat forsiktig med adjektivene. Forsiktig stikker jeg mine ferdiglagde spørsmål og notater tilbake i lommen, og tenker at dette intervjuet nok blir best uten. - Er det rart vi er stolte, smiler Bjørneby. Han lener seg tilfreds tilbake i en av de fancy Arne Jacobsen-stolene og slår hendene demonstrativt til siden. - Prosjektet er vellykket og det rare er at det faktisk er omtrent akkurat slik vi så for oss at det skulle bli. Vil du forresten ha noe å drikke. Kaffe, kaffelatte, te, kakao eller cappuccino? - Ja, kaffelatte takk. Idet jeg får et minutt for meg selv og gløser bort mot den moderne kaffemaskinen, merker jeg at den litt gnagende følelsen av misunnelse kommer snikende. Det hadde vært spennende å jobbe her. Den kom egentlig før, da jeg kjørte inn i garasjen, under bygningene, og kom opp trappen til piazzaen som danner sentrum i Telenor Fornebu. Med utsikt mot sjøen speilet den arkitektoniske Telenor-verden seg mot den blå himmelen. Stål, glass, betong med noen få innslag av tre er materialvalgene som er gjort. Gjennom glassveggen - rett frem - ser en 12

13 direkte inn på Telenors eget treningssenter, og like ved siden av er kantina. Eller restauranten, for oss som har et mer normalt forhold til kantiner. Her brukes forresten kun betegnelsen personalrestauranter. Fra 42 adresser til en Da huset på Fornebu stod ferdig for et knapt år siden var en av de store utfordringene at så mange og ulike bedrifter skulle samlokaliseres. Selv om alle hadde fungert under felleshatten Telenor var fagområdene og kulturene høyst ulike. Men i følge HR direktøren har prosessen gått glatt, ikke minst takket være godt forarbeid. - Det har vært en lang prosess å komme dit vi er i dag. Heldigvis så vi at dette var en utfordring som kunne gå galt, og det ble derfor arbeidet med eventuelle konflikter fra dag en i prosessen. Med en så stor bedrift og med så mange ulike profesjoner krever det mange runder før den ansatte ser på seg selv som en del av et større prosjekt, og setter dette foran sin egen nisje. Vi er selvsagt ikke helt i mål, men det har gått forunderlig smertefritt. Bjørneby ler tilfreds før han fortsetter: - Vi var faktisk ganske kreative når vi holdt på med akkurat dette. Lagde egne scenarioer om hvordan det kunne komme til å bli. Og vi lot selvsagt de ansatte både være med i å lage scenarioet og se det. Som en slags terapi. - Har dere konkrete råd til andre som skal samlokalisere seg? - Ja, det handler mye om å jobbe for at de ansatte skal føle at en er sammen om et større prosjekt. En del av jobben i Telenor har faktisk vært å jobbe inn konkrete slagord. Det løfter folk opp fra det de holder på med til daglig - og over i følelsen av å være en del av en større enhet. Personlig tror jeg også at det å la flest mulig få innflytelse og delta har vært sentralt for å få et så vellykket resultat. Vandrende arbeidere i åpent landskap Det er mye glass inne i det nye Telenor-bygget. Ingen steder å skjule seg her, nei. Fra resepsjonsområdet kan en se oppover og innover. Og inne i de mange sonene, som går over i hverandre, sitter mennesker i åpne landskap, på små øyer eller pulter. Innimellom er der plassert små bokser i glass - der små bord og stoler, samt telefon er tilgjengelig. Bjørneby forteller at vi ikke må sammenligne Telenorløsningen med det en vanligvis tenker på som åpne kontorlandskap. Faktisk så er det helt feil! Det som er i gang på Fornebu er noe mer og på mange måter noe annet. - Ser du innover der, sier Bjørneby, og peker i retning noen mennesker som sitter i sirkler med hver sin PC og flatskjerm. Idet jeg nikker fortsetter han: - Til hver sone tilhører ganske mange ansatte, men hør - det er ikke mye bråk. Hele konstruksjonen er faktisk laget slik at ekko ikke skal ødelegge stillhet og arbeidsro. Trenger noen ekstra konsentrasjon, eller å snakke samen med en kollega kan de bruke noen av de mange rommene som hver sone disponerer. Eller så kan de sitte ned i hallen, ta med seg PC-en å gå en annen plass eller hvorfor ikke vandre en tur langs strandkanten med PC-en i veska og sette seg på et skjær. - Gjør folk det? Vandrer rundt slik? - Med vår nye teknologi er det ingen hinder for at noen kan vandre langs strandkanten, sitte i foajeen eller dypt inne i en av de stille stolene. Vi mener at menneske er mest skapende og er kreative når de får bestemme selv, og når en ikke fysisk er bundet til en fast arbeidsstasjon. Det høres vel logisk ut? - Hvorfor ha dere valgt å lage et eget treningstilbud? - He, he er det ikke fint kanskje? For oss er mosjon og trening viktig for både trivsel og å holde sykefraværet nede. At en skal trene når en vil eller trenger det er også en del av pakken som handler om å ta ansvar for egen arbeidssituasjon. Så alvorlig tar ledelsen dette at en av våre ledere som nektet en ansatt å trene i arbeidstiden ble kalt inn på teppet og irettesatt. Kunst og design er viktige innslag i utformingen av både inne- og uterom. Denne kubiske instelasjonen henger i en av de mange resepsjonene. Telenor Fornebu Eget forskningslaboratorium Det blir fortalt at på mange måter kan en se på Telenor Fornebu som et eget forskningsprosjekt. Ikke minst hjemmesidene formidler sterkt denne siden av prosjektet. Ved å være nyskapende i bruk av både teknologi og arbeidsorganisering vil de gjerne bli vurdert som spennende aktører i forståelsen av hvordan fremtidens arbeidsliv 13

14 Telenor Fornebu skal se ut. Kunnskapen Telenor har fått gjennom ferdigstillinga og etter hvert av bruken av bygget, selger de videre. Bjørneby understreker at det å ville være fremst i både teknologi og arbeidsorganisering ikke bare er spennende, men også et forretningsområde i seg selv. - For meg er det ikke negativt å være nyskapende. Heller positivt. Det er slik verden går fremover. Vi var på flere turer for å lære av andre som hadde tilsvarende prosjekter da vi arbeidet på tidligere stadier i Telenor-prosjektet. Berlin har flere store byggeprosjekter med spennende løsninger. Og det er faktisk ganske gøy å konstantere at nå er det Telenor Fornebu som er hot - og at vi til daglig får besøk av både innlandske og utenlandske gjester som gjerne vi se og lære. - Hvordan fungerer oppfølginga internt? Har dere gode evalueringsrutiner også på det rent personalmessige? - Selvsagt! Mange. I tillegg til våre egne kontinuerlige evalueringer er flere store forskningsinstitusjoner inne for å se på også dette. FAFO er her, det samme er SINTEF. hjemmefra, i kantina eller ute i en park. - Det høres dyrt og luksuriøst ut? - Teknologi koster, men mennesker koster enda mer. Selv med millioner investert i e-læring, teknologi etc. tør vi påstå at det faktisk er kostnadsbesparende å gjøre vår modell. Når mennesker jobber fleksibelt trenger vi for eksempel ikke 7000 arbeidsstasjoner på huset. Vi har i dag ca og det er mer enn nok. Dermed har vi spart teknisk utstyr, og areal både i kontordelen og på parkeringsfronten. Et annet argument er at vi forsøker å redusere antall møter. Folk kan sitte sammen og snakke, uten at en beveger seg eller bruker tid på møteplanlegging. Lederen og medmenneske En av de grunnleggende sidene ved å ha et åpent kontorlandskap er en flatere maktstruktur i bedriften. Derfor var opplæring av lederne en viktig jobb. Alle lederne sitter i dag sammen med egne ansatte. Autoritet er byttet ut med medmenneskelighet. Faktisk ble ledernes viktigste rolle definert til å være leder av menneske og et medmenneske. - Vi har tro på at menneske må lære å ta ansvar selv. At det faktisk blir mer kreativt når det blir stilt overfor ansvar. Lederne skal tilrettelegge og inspirere. Kunnskapsdeling er et sentralt stikkord. Mange tradisjonelle ledere synes nok det var vanskelig å tenke nytt men kursing har hjulpet mange. Andre har valgt å la andre overta og fortsett med noe de mener de er flinkere på. - Hvordan kan dere måle suksessen? - Tja, mange indikatorer selvsagt. Interne undersøkelser sier at de aller fleste er fornøyde. I tillegg vet vi at vi stiger i popularitet blant de med høyere utdanning. Og dette med å kunne kapre de flinkeste studentene er nesten avgjørende for videre utvikling. Uten de beste folkene kan vi ikke være så gode som vi ønsker. Sittegrupper finnes overalt. Og det er ikke akkurat IKEA-møbler som tilbys ansatte som vil gjøre jobben et annet sted. Og mange flere. Det er faktisk slik at vi har så mange at vi har måtte takke nei til flere på grunn av kapasitetsproblemer. Webifisering og mindre møter Utvikling og bruk av moderne teknologi er en viktig og integrert del av prosjektet. Fleksibilitet for arbeiderne har stått i høysetet under utformingen av huset. Bjørneby kaller det webifisering: - Webifisering er et begrep vi bruker for å beskrive at alt skal fungere så fleksibelt som mulig. Alle kan koble seg på hvor-som-helst og når-som-helst. En kan jobbe Jobben en tilstand Et av mottoene som er benyttet for å lage Telenor Fornebu til en bedrift er: Jobben er ikke et sted men en tilstand. Et visdomsord som er brukt både under prosjektering, under bygging og nå når bygget er ferdig og de ansatte har begynt å arbeide i huset. Og ifølge Bjørneby oppsummerer det mye av det som bedriften er i dag: - Vi har arbeidet for å løfte blikket til de ansatte. Få dem til å forstå at de er med på et spennende og nyskapende prosjekt. Og ja, jeg tror vi har nærmet oss målet nå, satt ut i praksis det vi har forberedt i flere år. 14

15 Telenor Fornebu Samfunnsviter på FORNEBU - Jeg synes det fungerer forbløffende bra. At mange har mye å lære av det som skjer her ute, er jeg ikke i tvil om. Kanskje kan det offentlige lære litt om fordelene ved å gi de ansatte litt mer fleksibilitet. AV GUNN KVALSVIK et er Rune Foshaug som sier dette. Av en skral halvsidesliste over samfunnsvitere på Telenor Fornebu, ble han plukket ut til å Dintervjues. Han er altså en av svært få som har kjempet seg gjennom glassveggen og blitt tatt inn i varmen hos teknologer og økonomer. En ensom statsviter Foshaug jobber i konsernstaben. Kort oppsummert er han statsviter fra Blindern og har jobbet i Telenor siden Et naturlig spørsmål, siden han er en minoritet her ute, er hvorfor han faktisk jobber her? - Vel, jeg kom hit på vanlig vis. Søkte på en annonse i avisen og fikk jobben. - Men hvorfor tror du at nettopp du ble valgt ut? - Ikke godt å si. En bakenforliggende grunn er nok at jeg skrev hovedfagsoppgave om utviklingen av telekommunikasjonspolitikken i EU. I tillegg jobbet jeg tidligere i Post- og teletilsynet og i UD noen år, - der temaene var relaterte til det jeg gjør i dag. Altså hadde jeg kompetanse som gikk i rett retning. I tillegg har jeg økonomi og juss i fagkretsen, noe som sikkert ikke var en ulempe. - Kjenner du flere samfunnsvitere her ute? - Jo, det er noen spredt rundt omkring, for eksempel en konsernantropolog som blir brukt når vi skal spisse dialogen med utlandet. Ikke verst hæ? Å jobbe moderne -Hvordan opplever du arbeidshverdagen på Telenor Fornebu? - Jeg føler nok at en del er i startgropen. Det som er bra med arbeidsformen er at alle blir informerte, selv om man ikke alltid behøver å involvere seg. For meg er det en grei modell siden jeg foretrekker å konsentrere meg om konkrete arbeidsoppgaver. - Liker du arbeidsformen og lokalene? - Det er veldig flott å være her! Jeg liker samlokaliseringen av oss som jobber innenfor samme felt, at det er gode muligheter for å snakke sammen og at vi slipper så mange møter. Synes også at informasjonsflyten er god. En sitter liksom ikke å jobber i en egen Rune Foshaug er en av få Samfunnsvitere som har sin arbeidsplass i det «nye» Telenor. luke lenger. - Hva er det du gjør? - Jeg jobber med forhold knyttet opp til regulerings- og næringspolitikk. Konkret betyr det at jeg undersøker hvorledes Telenor kan jobbe strategisk, gitt de rammene og begrensningene EU og norske myndigheter gir. - Jøss, det høres spennende ut? - Etter å ha jobbet noen år hos myndighetene er det spennende å se hvordan reguleringer og myndighetstiltak faktisk påvirker et stort selskap som Telenor fra innsiden. - Vil du anbefale andre å søke jobb i Telenor Fornebu? - Ja, absolutt. Telenor er et mangfoldig selskap som byr på mange muligheter og utfordringer. FÅ SAMFUNNSVITERE PÅ FOR- NEBU En samfunnsvitenskapelig utdannelse er en bred utdannelse. Vi kan mye og de fleste sier at kunnskapen kan brukes på enhver arbeidsplass. Iallfall sier vi det selv. Å overbevise næringslivet om dette synes å være vanskeligere. Da jeg skulle lage en artikkel på Telenor Fornebu var en del av planene å lage en sidesak med intervju av en eller flere samfunnsvitere i konsernet. En liste ble sendt over fra sekretariatet. Vår representasjon der ute i fremtidens arbeidssted er dessverre liten. En halv side med navn utgjør forsvinnende lite i en gruppe av hele 7000 ansatte. Kanskje ikke så overraskende, men urovekkende. 15

16 16

17 Arbeidsmarked Rykende ferske tall fra Aetat forteller at arbeidsledigheten stiger dramatisk. Det betyr at det siste året har gitt oss 28 % nye mennesker uten arbeid. For samfunnsvitere, som har sin primærarbeidsplass i administrativt arbeid, er nedgangstallene hele 48 % det siste året. Nedenfor kan du lese hvordan Aetat ser på de nye tallene AV GUNN KVALSVIK (BASERT PÅ PRESSEMELDING FRA AETAT) Nå skjer det altså igjen. Arbeidsledigheten øker. Ferske tall henta fra Aetat viser at ved utgangen av oktober var det registrert helt ledige arbeidssøkere, noe som utgjør hele 3,3 prosent av arbeidsstyrken. Ledigheten har det siste året økt med personer (28%). I forhold til september har tallet på ledige i oktober holdt seg uforandret, mens det vanligvis er en nedgang i ledigheten på ca personer. Antall personer som har vært registrert helt ledige mer enn seks måneder øker fortsatt enda kraftigere enn ledigheten totalt sett. Ved utgangen av oktober var det registrert langtidsledige, noe som er 43 prosent flere enn for ett år siden. Den siste måneden har langtidsledigheten økt med hundre personer. Økningen i langtidsledigheten kan ses i sammenheng med at det har vært en vedvarende økning i den registrerte ledigheten fra sommeren Lavere etterspørsel etter arbeidskraft gjør det vanskeligere for arbeidssøkere å komme i arbeid, samtidig som mulighetene for å delta i ordinære arbeidsmarkedstiltak er redusert. Økning i hele landet Ledigheten fortsetter å øke i hele landet, og økningen det siste året har vært sterkest i østlandsfylkene. Arbeidsledigheten målt i prosent av arbeidsstyrken er høyest i Finnmark, Oslo og Aust-Agder, mens Sogn og Fjordane har den laveste ledigheten. Arbeidsledigheten har økt praktisk talt i alle yrkesgrupper. Økningen det siste året har vært sterkest innen naturvitenskapelige yrker og administrativt og humanistisk arbeid. Innenfor disse yrkesgruppene er det IKT-relaterte yrker og administrativt personell innen privat og offentlig sektor som står for den største ledighetsøkningen. Den voksende ledigheten har også medført at presset på arbeidsmarkedet har avtatt innenfor bygge- og anleggsarbeid, der det tidligere har vært stor mangel på arbeidskraft. Det er fortsatt relativt svak økning i ledigheten innenfor industriarbeid, noe som indikerer at problemer innenfor deler av industrisektoren foreløpig ikke har slått vesentlig ut i ledighetstallene. Liten etterspørsel etter arbeidskraft Etterspørselen etter arbeidskraft avtar ytterligere. Antall stillinger annonsert i media har gått ned med 27 prosent det siste året, og har avtatt innen nesten alle yrkesgruppene. Aetat regner derfor med at arbeidsledigheten vil fortsette å øke i de kommende månedene. Nedgangen i antall stillinger har vært størst innen naturvitenskapelige yrker, industriarbeid og bygg og anlegg. Registrerte helt ledige fordelt på yrke ved utgangen av oktober 2002 Endring fra oktober 2001 I alt I alt % Naturvitenskapelige yrker % Helse, pleie og omsorg % Undervisningsarbeid % Administrativt og humanistisk arbeid % Merkantile yrker % Handelsarbeid % Jordbruk, skogbruk og fiske % Transportarbeid % Bygge- og anleggsarbeid % Industriarbeid % Annet servicearbeid % Uoppgitt/ Ingen yrkesbakgrunn % I alt % Tabellen er henta fra Aeat sine hjemmesider. 17

18 Statens lånekasse Lånekasse på anbud? I Norge har studiefinansiering vært et offentlig ansvar siden Lånekassen ble etablert rett etter andre verdenskrig. Lånekassen har slik vært et sentralt virkemiddel i byggingen av den norske velferdsstaten. Gjennom å sikre samfunnet tilgang på høyt utdannet arbeidskraft, og unge fra alle samfunnslag mulighet til å ta høyere utdanning, har Lånekassen gjennom to generasjoner vært et av statens sentrale utdanningspolitiske virkemidler. AV SYNNØVE K. BØEN OG ODD JENVIN, SAMFUNNSVITERNES FAGFORENING tdanningspolitikken utvikles i aktivt samspill med andre velferdsordninger eksempelvis sosiale ordninger knyttet til lav inntekt, svangerskap, ar- ubeidsledighet, sykdom og uførhet. I tillegg er det klare sammenhenger mellom utdanningspolitiske og næringspolitiske målsettinger. Lånekassen har i dag om lag kunder. Det velferdspolitiske fundamentet utfordres dersom regjeringen velger å la private aktører overta en statlig kjerneoppgave som Lånekassens oppgaveportefølje utgjør. En arbeidsgruppe nedsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) har foreslått to alternative løsninger for fremtidig organisering av statens studiefinansiering. Som alternativ til styrking og videreutvikling av dagens Lånekasse ( Lånekassealternativet ), foreslår gruppen at det såkalte «Bankalternativet» utredes. Bankalternativet innebærer at private aktører (banker) overtar produksjonsansvaret for studiefinansieringen, innenfor rammer og kriterier fastsatt av regjering og Storting. Lanseringen av bankalternativet har satt i gang en debatt om fremtidens studiefinansieringsordning. En nærmere utredning vil bli lagt frem våren Debatten så langt har vært polarisert og lite nyansert. Innleggene, blant annet fra studentorganisasjonene, har gjenspeilt en ikke ubegrunnet frykt for at privatisering av Lånekassen vil gi studentene et dårligere tilbud. Også for gruppen av tilbakebetalere kan privatisering av studiefinansieringen få betydelige konsekvenser. Det er i denne sammenheng viktig å presisere noen av de forutsetningene som må ligge til grunn for fremtidens Lånekasse. Kan Lånekassens oppgaver ivaretas av private? Det å overlate ansvaret for Lånekassens tjenester til private kan innebære ulike grader av privatisering. Gjennom en nærmere utredning av bankalternativet signaliserer Regjeringen at den vil vurdere å legge oppgaver som i dag utføres av Lånekassen ut på anbud til private. Ved anbud beholder det offentlige ansvar for å fastsette innhold og standard, samt finansiering og fordeling av tjenesten. Det offentlige vil fortsatt være ansvarlig for at brukerne får det loven tilsier, være ansvarlig for informasjon til brukerne og være klageinstans. Det påligger også et ansvar for oppfølging og kontroll av tjenesten i form av for eksempel kvalitets-, kompetanse- og bemannings-

19 Statens lånekasse krav. Det som eventuelt vil være privatisert, er selve produksjonsansvaret for tjenesten som er bestilt av det offentlige. En ren privatisering innebærer at tjenesten frambringes, finansieres (av kundene) og kontrolleres av private. En slik klassisk privatisering kan ikke forenes med Lånekassens politiske målsettinger. Bankalternativet er ikke å betrakte som en ren privatisering da det i følge statsråd Kristin Clemet ikke vil være opp til bankene å fastsette pris og innhold i ordningene, jf. Aftenposten Det vil altså dreie seg om delvis privatisering. Dette reiser spørsmålet om i hvilken grad det vil være mulig å bruke den statlige studiefinansieringen som et aktivt utdanningspolitisk virkemiddel når styringen skjer gjennom anbudsrunder til eksterne tilbydere? Først og fremst handler dette om hva som er mulig å kontraktsfeste gjennom anbudsrunder. Ser vi til eldreomsorgen hvor man har prøvet dette ut, er det delte oppfatninger om det er mulig å definere omsorg så presist annet være en forutsetning at bankene ikke skal gi bedre betingelser til mer attraktive kunder, for eksempel kunder med betydelig formue eller som tar type utdanning hvor utsiktene til høy inntekt er særlig lyse. Vil bankene bruke nødvendig skjønn til beste for kundene? Bakgrunnen for spørsmålet er det faktum at bankene naturlig nok vil gå inn i kundeforholdet med andre incitamenter enn det offentlige. Det kan ikke være noen overraskelse at bankene ønsker tilgang til denne kundegruppen ut fra en målsetting om å tjene penger. Bankalternativet forutsetter i følge UFDs rapport integrerte løsninger i forhold til kundenes personlige økonomi. Det er uklart om dette er en invitasjon til bankene om å tilby mer enn ren studiefinansiering, og om man med dette ivaretar den enkeltes rett til selv å velge bank. For bankene vil det uansett være interessant å etablere kundeforhold til denne gruppen så tidlig som mulig, særlig «Samfunnsviternes fagforening er positiv til å vurdere tiltak som kan gi bedre offentlige tjenester, også bruk av markedet. Vi vil imidlertid advare sterkt mot å svekke Lånekassen som utdanningspolitisk virkemiddel». at innholdet er mulig å kontraktsfeste. Selv om det vil være mulig å fastsette et minimum av antall toalettbesøk og antall minutter pleierne sitter ned og snakker med den eldre, må ivaretakelse av den enkeltes behov langt på vei ivaretas av den enkelte pleiers skjønn. Dersom Lånekassens operative oppgaver skal settes ut på anbud forutsettes avklaring av flere forhold: 1. For det første i hvilken grad det er snakk om skjønnsutøvelse. I følge UFDs rapport vil det være nødvendig med omfattende regelforenkling og innholdet må være programmerbart i løpet av 2-3 år. Dette lyder usannsynlig og lite ønskelig. Den enkelte kunde har krav på å bli behandlet individuelt, og det vil ikke være mulig å ivareta ulike sosiale hensyn uten å benytte en viss grad av skjønn. Skjønn er og forblir subjektivt. Det er flere eksempler hvor sentrale utdanningspolitikere har intervenert i enkeltsaker og overprøvd Lånekassens vedtak basert på gjeldende regelverk. 2. For det andre om det er mulig å gi en så nøyaktig angivelse av innholdet at det lar seg kontraktsfeste og kontrollere. Omfattende styring gjennom avtaler og kontraktsfesting er svært krevende. En kontrakt må angi hvordan oppgaven skal ivaretas, nøyaktige krav til forvaltning, kriterier for utlån og stipender mv. Det må blant med tanke på at nedbetaling av studielån ofte varer i inntil 20 år. Studenter og nyutdannede er en sårbar gruppe, og mange i etableringsfasen har dårlig erfaring med bankenes kreditt- og risikovillighet. Vil bankansatte ha tilstrekkelig kompetanse og nødvendige incitamenter til å gi veiledning både om studiefinansiering og boligkjøp? Man må anta at det raskt kan oppstå situasjoner hvor den enkelte students rett til studiefinansiering kommer i konflikt med bankens fremtidige inntjeningsmulighet. Hvordan skal man kunne kontrollere at nødvendig skjønn i slike tilfeller kommer studenten til gode? Erfaringsvis tenker de færreste studenter på sparing og tilbakebetaling når de begynner å studere. Vil bankene ha incitament til å veilede om konsekvensene både utdanningsmessig og økonomisk - av de individuelle valgene når dette kan innebære redusert inntjening for banken? Kan effektivisering av Lånekassen komme kundene til gode? Statsråd Kristin Clemet har uttalt at regjeringens mål er å effektivisere forvaltningen av studiefinansieringen for å høyne kvaliteten på servicen, ikke for å spare penger. Høynet service i form av rask saksbehandling, døgnåpne

20 Statens lånekasse tjenester og bedre tilgjengelighet er bra, men er dette det viktigste for Lånekassens kunder? For de fleste studenter vil størrelsen på stipendandelen være viktigere enn tilgjengelighet. For tilbakebetalerne vil størrelsen på lånerenta være avgjørende for om studiefinansieringen blir vurdert som 2 god. Det legges 0 ikke opp til 0 endringer på 3 disse områdene. Dersom regjeringen velger å konkurranseutsette deler av Lånekassens oppgaver, må det være en forutsetning at stordriftsfordeler og markedselementene utnyttes til å bedre studiefinansieringen på viktige områder. Samfunnsviternes fagforening er positiv til å vurdere tiltak som kan gi bedre offentlige tjenester, også bruk av markedet. Vi vil imidlertid advare sterkt mot å svekke Lånekassen som utdanningspolitisk virkemiddel. Det er en av statens kjerneoppgaver å sikre samfunnet høyt utdannet arbeidskraft, og å gi alle like muligheter til å velge utdanning ut fra egne forutsetninger, ikke ut fra økonomisk eller sosial bakgrunn. Det kan ikke uten videre overlates til private aktører å sørge for at disse målsettingene oppnås. Moderniseringen av dagens studiefinansiering må ha som absolutt forutsetning at den politiske styringen av utdanningspolitikken ikke svekkes ! Undis Reistad fra Alta kommune ble i høst registrert som medlem nummer 4000! Foto: privat I månedsskiftet september/oktober passerte Samfunnsviternes fagforening 4000 medlemmer, og i skrivende stund ligger medlemstallet på vel 4100 medlemmer. AV SILJE OPHEIM amfunnsviternes fagforening har hatt en dobbelt så stor medlemsvekst i år, sammenlignet med i fjor, med en netto økning så langt med 700 medlemmer. STil sammenligning økte antall medlemmer fra 86 til 290 i perioden 1983 til 86, men da het organisasjonen Statsviternes Yrkesorganisasjon (SY). Samfunnsviternes fagforening gjør nå et lite dykk i arkivet for å forsøke å nøste opp organisasjonens utvikling, og vi gleder oss til å kunne presentere et historisk tilbakeblikk i en senere utgave av Samfunnsviteren. Medlem nr 4000 Medlem nr 4000 heter Undis Reistad og tilhører Samfunnsviternes fylkesavdeling i Finnmark. Reistad jobber i Alta kommune og sier selv hun hadde flere tilbud når det gjaldt å fagorganisere seg. At valget falt på Samfunnsviterne skyldes foreningens samsvar med kompetanse og utdannelsesbakgrunn, sier historikeren som også har kompetanse fra fagfelt som sosiologi og italiensk. Av forventninger til medlemskapet trekker hun blant annet frem viktigheten av at foreningen bidrar til å markedsføre samfunnsviteres kompetanse overfor arbeidsgivere. Og som medlem av Samfunnsviterne ser hun også fordelen av å kunne holde seg selv orientert om, og bevisst på, egen kompetanse for å nyttiggjøre seg av det i lønnsforhandlinger. Som seg hør og bør gratulerer Samfunnsviterne Undis Reistad som medlem 4000, og sender en oppmerksomhet som en markering av begivenheten. I tillegg retter vi en stor takk til alle medlemmer og tillitsvalgte som gjør en god jobb med å markedsføre foreningen, noe som igjen bidrar til en god medlemsvekst! Til gode for alle Tilstrømningen av medlemmer er et gode for foreningen, både i form av økte inntekter og i forhold til synliggjøring av samfunnsvitere i arbeidslivet. Samtidig krever dette at Samfunnsviterne profesjonaliserer sitt arbeid mot medlemmene og sørger for å opprettholde et servicenivå overfor medlemmer og tillitsvalgte som vi kan være bekjent av. Dette ser vi på som en positiv utfordring. 20