Informasjonstidsskrift fra faggruppen for manuell terapi

Transkript

1 Informasjonstidsskrift fra faggruppen for manuell terapi MT-utdanning i utlandet Hjernerystelse Cochrane update Referat: Norsk forening for ryggforskning ISSN - NR NR

2 Lederen har ordet... Det er nå bare ett år igjen av Henvisningsprosjektet. SINTEF har nylig presentert resultatene av en undersøkelse, som er del av evalueringen for oss. Vi mener undersøkelsen klart indikerer at Henvisningsprosjektet i alle hovedtrekk fungerer etter hensikten. Undersøkelsen kan naturligvis på dette tidspunkt bare gi indikasjoner, men disse forsterkes av at flere resultater peker i samme retning. Manuellterapeuters praksis synes å være betydelig endret på noen punkter: De har flere akutte/subakutte pasienter og flere førstegangskonsultasjoner Andelen pasienter som har vært hos allmennlegen først, er sterkt redusert Tiltaket medikamentell behandling er i prøvefylkene redusert med nær 10% Andelen som kommer sykmeldt er redusert med 6 % Vi mener det er god grunn til å anta at Henvisningsprosjektet bidrar til: bedre ressursutnyttelse i helsevesenet samfunnsøkonomiske besparelser raskere relevant behandling av pasienter Dette betyr at manuellterapeutene i prøvefylkene i stor grad har gjort den jobben de ble bedt om: å gi pasientene med lidelser i muskel- og skjelettsystemet et bedre tilbud. Det betyr ikke at deltagerne har grunn til å hvile på sine laurbær, det er enda et betydelig potensiale til endring i positiv retning for pasientene i prøvefylkene. Mange kjenner ikke til ordningen og går fremdeles omveien via legen. Det viktigste hver enkelt manuellterapeut kan gjøre, er å sørge for at ordningen blir kjent blant brukerne. Pasientene i prøvefylkene må vite at de er deltagere i en prøveordning. I kontrollfylkene må de vite hva de går glipp av. SINTEF forbereder nå en brukerundersøkelse som blir gjennomført på nyåret Jeg tviler ikke på at de fleste brukerne vil ha erfart at de har blitt godt ivaretatt. Håper bare at de er bevisstgjorte i forhold til prøveordningen! Kursene i fagutviklingsprosjektet går som planlagt fra styrets side. Vi fikk gjennomslag for et skikkelig økonomisk løft for manuellterapeutene under sommerens takstforhandlinger. Argumenter for økte takster var at manuellterapeuter i kommende år vil møte krav om å gjennomføre intensiv kursing i bildediagnostikk, differensialdiagnose/ laboratorieprøver og retningslinjer. Det første kurset i bildediagnose i uke 42 er i skrivende stund ikke fulltegnet, på tross av iherdig arbeide med å få medlemmene til å melde seg på. Kurset i uke 42, 2002 hadde som mål å skolere den første tredelen av manuellterapeutene, kurset i uke 13 og 42 i 2003 den resterende 2/3-delen. Vi kan derfor få kapasitetsproblemer på kurset i 2003 hvis alle skulle ønske å få med seg det siste planlagte kurset. Med dårlig oppslutning vil vi også måtte høyne prisen og eventuelt avlyse kurs. Vi kan heller ikke si noe om når nye kurs vil bli avholdt. De som vil ta utfordringen og påta seg nytt ansvar i helsevesenet, bør benytte sjansen nå. Det vil bli stilt krav om gjennomført kurs i radiologi med bestått eksamen for å få rett til å rekvirere bildediagnostiske undersøkelser. Den samme problemstillingen vil også gjelde de andre kursene som er ledd i Fagutviklingsprosjektet. Det første kurset Differensialdiagnose og laboratorieprøver 1 blir arrangert for deltagerne i Henvisningsprosjektet i uke 41. Det er planlagt tilsvarende kurs våren og høsten Tidspunkt for kurs i retningslinjer er ennå ikke fastsatt. Hvis du vil satse på å få være med som primærkontakt i først runde, må du være tidlig ute med påmelding til kursene. Styret arbeider for at bare de som har gjennomført kursrekken i Fagutviklingsprosjektet skal få rettighetene som i Henvisningsprosjektet. Hensikten med Fagutviklingsprosjektet er å tilpasse utdanningen vår til de nye faglige utfordringer som Henvisningsprosjektet gir. Det er viktig at mest mulig av denne tilpasningen blir gjort før politikere og byråkrater skal ta stilling til om en ordning lik den i Henvisningsprosjektet blir varig og landsdekkende for manuellterapeutene. Vi mener vi har gjort vårt beste for å tilrettelegge en fagutvikling både økonomisk og praktisk. Nå er det opp til deg å følge opp bruk pengene du har fått ved sommerens takstforhandlinger til det de er tiltenkt. MELD DEG PÅ NESTE KURS NÅR DET BLIR ANNONSERT!!! Peter Christian Lehne Leder i NFF s faggruppe for manuell terapi 2 NR. 3/2002

3 INNHOLD: MT-utdanning i utlandet... s. 6 Hjernerystelse... s. 12 Cochrane update... s. 13 Referat: Norsk forening for ryggforskning... s. 16 Leserinnlegg... s. 18 Ryggpasienten i fokus... s. 20 Henvisningsprosjektet... s. 25 Diskusjonsside... s. 27 Lesetips... s. 28 Styrets side... s. 29 MT-agenda... s. 30 STYREMEDLEMMER I FAGGRUPPEN FOR MANUELL TERAPI Peter Chr. Lehne, Leder Arb.: Institutt for Manuell Terapi tlf Boks 797, 8510 Narvik tlf fax Priv.: Ursins v. 6, 8510 Narvik tlf mob e-post: imt@narviknett.no Eivor Hahnsson, Kasserer Arb.: Hans & Olaf Fysioterapi AS Torggt. 16, 0181 Oslo tlf /40 fax Priv. Borger Withs gt. 10, 0482 Oslo tlf fax e-post:controle@online.no tlf Agnes C. Mordt Arb. Stadion Fysikalske Institutt Grefsenvn. 126, 0492 Oslo tlf Priv. Grinda 4, 0861 Oslo tlf e-post: agnes@rosa.nta.no Geir Hellerud Arb. Granåsgården 3, Postboks 29, 2031 Nannestad tlf Priv Dal tlf e-post: geirhellerud@c2i.net mob Hanne Dagfinrud Arb.: Universitetet i Oslo, Seksjon for helsefag, Postboks 1153 Blindern, 0316 Oslo tlf e-post: h.s.dagfinrud@helsefag.uio.no Morten Skjesol Arb.: Skogn Fysikalske Institutt tlf e-post: mortensk@sensewave.com Redaksjonskomite MT-Nytt: Frode Hilde redaktør Arb.:NIMI, Ullevål tlf fax Priv.: Ekraveien 44, 0756 Oslo tlf e-post:frode.hilde@c2i.net mob Roger Bordal Arb.: Bordal Fysikalske Institutt 8510 Narvik tlf fax e-post: roger.bordal@c2i.net tlf p mob Per Aage Skogdal Arb.: Hokksund Kurbad AS 3300 Hokksund tlf / e-post:aagepers@online.no Tove Røysted Aker Arb.: Greverud Fysioterapi tlf Flåtestadvn. 3, 1415 Oppegård Priv. Ole Bullsvei 12, 1410 Kolbotn tlf e-post: traker@online.no Neste utgivelse av MT-nytt blir februar Har dere ting av interesse send det senest 15. januar til: Frode Hilde. NR. 3/2002 3

4 Redaktørens kommentar Årets siste nummer av MT-nytt har viet en del spalteplass til temaet videreutdanning i manuellterapi. Vi tror at stadig flere ønsker denne spesialiseringen i fremtiden. Grunnen til dette er en gunstig utvikling av MT-takstene de senere årene, utsikter for å kunne bli primærkontakt og en sterk faglig utvikling bl.a som følge av deltagelse i samme prosjekt. Økt interesse for spesialiteten gjør at kravene for å komme inn på videreutdannelsen i Bergen blir stadig hardere. For nyutdannede fysioterapeuter kan det bli en lang vei å gå for å komme inn, da det er et høyt krav til formell kompetanse utover grunnutdanning, samt 2 års praksis. Dersom man føler at det blir et for langvarig og krevende prosjekt å komme inn i Norge, kan løsningen være å dra utenlands. Tidsmessig med studier og praksis, kan man komme likt ut med en utdannelse i Norge. Er det så forskjeller på utdannelsen i Norge og andre land? Hvordan kommer man ut økonomisk? Er det fagpolitisk ønskelig å redusere omfanget av MTère utdannet i utlandet, og har man i så fall noen mulighet til dette? Kan det få konsekvenser for faget dersom vi ender opp med flere MTère som er utdannet i utlandet enn i Norge? Kanskje er det til fagets beste at vi får inn nye impulser utenfra? Dette er noen av spørsmålene som vi prøver å besvare i årets siste nummer. I tillegg forsøker vi å følge opp nye forskningsprosjekter som er på gang. Jeg vil nok en gang oppfordre alle lesere av MTnytt, til å komme med tips dersom dere vet om prosjekter som er på gang. På denne måten kan vi gi dere lesere en så god oversikt over forskningsaktiviteten i Norge som mulig. opp under diskusjonssiden i dette nummeret. Her luftes bl.a tanker om obligatoriske kurs som må gjennomføres for å opprettholde spesialisttittelen. Jeg vet det er mange der ute som har tanker om dette temaet. Gjør Hele MT-Norge den tjenesten, bruk 1 time på å skriv inn et svar eller synspunkter dere har om dette temaet eller andre ting som tas opp i MT-nytt. Det kan også være ting dere ønsker vi skal ta opp/belyse som vi ikke tidligere har gjort. Vi som sitter i redaksjonskomiteen nedlegger mye arbeid på tidsskriftet. Det er veldig morsomt og inspirerende for oss dersom vi får inn reaksjoner/respons av all sort. Negativ respons er mye, mye bedre enn ingen respons! I tillegg er det mer morsomt for leserne dersom vi kan få til litt mer reaksjoner på det som skrives. Jeg vet at det ikke er så stor enighet i miljøet at alle er enig i alt. Siden det ikke kommer reaksjoner, så er det vel tilttak og tid det skorter på. For meg er ingen av delene noen plausibel grunn til ikke å ta pennen fatt! Frode Hilde Redaktør Gledelig er det at det har kommet inn reaksjoner på hva som trykkes i tidsskriftet. Hva dette dreier seg om, kan du lese på side 18. Du vil også finne en del informasjon vedrørende kurs som arrangeres fremover. Særlig verdt å merke seg er Faggruppen sitt tverrfaglige seminar som arrangeres i Trondheim i mars. Programmet virker meget spennende, så jeg håper vi sees der. Hvordan skal vi sikre en best mulig kvalitet på manipulasjonsgrepet. Dette er temaet som blir tatt 4 NR. 3/2002

5 5

6 MT-utdanning i utlandet Av Tove R. Aker Det har etter hvert blitt populært å gjennomføre MTutdanning i utlandet. En viktig forutsetning for å få økonomisk uttelling for denne utdannelsen når man kommer hjem, er retten til å heve takst 8 fra Rikstrygdeverket. Dette forutsetter imidlertid at NFF attesterer at vedkommende oppfyller de nødvendige krav overfor Rikstrygdeverket. Det har vært en krevende oppgave for NFF å vurdere utenlandske utdanninger i manuell terapi, blant annet på grunn av EØS direktivene som regulerer området. En utdyping av dette EØS regelverket kan man lese om i Fysioterapeuten nr. 9 august Det som er helt avgjørende for godkjenning er at kvalifikasjonene ervervet i et annet land tilsvarer kvalifikasjonene ervervet i Norge. NFF`s faggruppe for manuell terapi har et eget utvidet spesialistutvalg, USU, som vurderer søknader om godkjenning av videreutdanning i manuell terapi gjennomført i utlandet. Vi har stilt Agnes C. Mordt i spesialistutvalget noen spørsmål om MT-utdanning i utlandet. Hvor mange søknader om godkjenning fra utenlandske MTutdanninger har dere mottatt de siste par årene? Ca 10 Er det et økende antall utenlandsstudenter, og i så fall hvordan ser man på dette? Søknadsmengden har vært ganske stabil de siste to årene. Vi har ikke sett noen klar økning. Men det er et økende antall henvendelser fra fysioterapeuter som har tenkt å reise utenlands. Hva slags kriterier legges til grunn for godkjennelsen? Det har vært en vanskelig og krevende oppgave å vurdere utenlandske utdanninger i manuell terapi. Vi har brukt en jurist med EØS-rettskompetanse til å bistå oss med å tolke de nye EU-direktivene. Forøvrig viser jeg til Fysioterapeuten nr der Bente Øfjord fra NFFs Fagseksjon ryddig og utførlig redegjør for dette regelverket. Når vi behandler søknader sammenligner vi kandidatens utdannelse med den til enhver tid gjeldende utdanning i Norge. Samtidig ser vi på hvordan denne utdanningen er kreditert i det aktuelle landet hvor utdanningen har foregått, slik forutsetningene i EU-direktivet er. Direktivet inneholder nærmere konkrete retningslinjer og regler for denne vurderingen. Vi vet at noen studenter har måttet gjennomføre praksis og eventuelt avlegge ny eksamen her hjemme. Kan du si litt om dette? Tidligere påla vi søkerne å gjennomføre både veiledet praksis og en avsluttende praktisk prøve, men etter at vår jurist har kommet med den grundige tolkningen av EU-direktivet ble det klart at søkeren selv kunne velge ett av disse alternativene. De aktuelle kandidatene er i ettertid blitt informert om denne endringen i fortolkningen. NFF gjør det imidlertid klart at de anbefaler søkeren å gjennomføre veiledet praksis fremfor å velge en praktisk prøve. Vi ser spesielt at søkere som har tatt manuell terapi utdanning i noen land, deriblant Australia, kommer hjem med en svært god teoretisk ballast, men at det de mangler er veiledet praksis. For å sikre at håndverket ivaretaes har utdanningen i Norge minimum 1500 pasientbehandlinger med delvis veiledning samt 250 timer direkte veiledning. Dersom søkerens praktiske erfaring er vesentlig forskjellig fra den norske modellen, kan søkeren selv velge om hvorvidt han/hun vil gjennomføre ett års veiledet praksis hos godkjent veileder eller søkeren kan velge å ta en praktisk prøve (ikke eksamen) før endelig godkjenning vil bli gitt. En eventuell praktisk prøve vil da bli gjennomført i samarbeid med eksamen ved UiB. Har man noe kapasitetsproblem i forhold til praksisplasser her hjemme? Foreløpig har ikke dette vært noe problem, men dersom det skulle bli for få plasser er det fortsatt mulig for flere spesialister å søke om godkjenning som praksisveileder. Imidlertid må man være klar over at for å få godkjenning, må det være plass til to studenter på samme institutt. Dette for å sikre så gode læringsbetingelser som mulig. Forøvrig viser jeg til våre hjemmesider der det er liste over godkjente praksisveiledere og også kriterier for godkjenning som praksisveileder/praksissted. Vil utfallet av Andersen-saken i Drammen føre til at MTstudenter fra EU/ EØS-land nå automatisk får godkjent sine søknader om godkjenning her hjemme? Akkurat nå er vi i ferd med å skaffe oss oversikt over alle utdanninger innenfor EØS, både mht omfang av studiet og hvilken kompetanse/kvalifikasjon disse fører til i de enkelte land. Dette er en stor og tidkrevende jobb, som enda ikke er avsluttet. Som eksempel kan nevnes at bare i Tyskland er det opptil 30 ulike utdanningsinstitusjoner som har utdanning innenfor manuell terapi. Mange av disse er bare av kortere varighet og vil ikke bli godkjent her i Norge. Hvordan påvirker dette godkjennelsen av studenter fra land utenfor EU /EØS som for eksempel Australia? Alle søkere blir behandlet etter de samme retningslinjene, enten de har tatt utdanning innenfor EØS eller ei. Er det høyskoler / universiteter i utlandet som er å foretrekke med tanke på godkjennelse når man kommer hjem? NFF forhåndsgodkjenner ingen universitetsutdanninger/videreutdanninger. Vi behandler kun enkeltsøknader. Den enkelte søker har selv ansvar for å sjekke studieplanen der hvor de skal gå og sammenligne denne med VFMT UiB for å se om den aktuelle utdanning holder mål. 6 NR. 3/2002

7 Inntakskriterier ved videreutdanningen for manuell terapi ved universitetet i Bergen Av Tove R. Aker MT-utdanning i utlandet er i fokus. I denne sammenheng er det interessant å se på hva som er inntakskriterier ved Videreutdanningen for fysioterapeuter i manuell terapi ved Universitetet i Bergen. Vi har tatt kontakt med Alice Kvåle i studieledelsen ved MT-utdanningen og fått litt informasjon. I år var det godt over 70 søkere til 22 studieplasser på kull 2 til videreutdanningen i manuell terapi ved UiB. Det er samme søkermasse som det var til kull 1. Inntakskriteriene og rangeringen var lik ved de to første opptakene. Vanlig inntakskriterier for de to første kullene var grunnutdanning i fysioterapi, samt 2 års praksis etter turnus. Søkerne ble imidlertid rangert på bakgrunn av tilleggskvalifikasjoner: 60% av plassene ble rangert på bakgrunn av antall vekttall som søker hadde fra universitet eller høyskole, i tillegg til sin grunnutdanning i fysioterapi; 40% av plassene ble rangert på bakgrunn av praksis som fysioterapeut, hvor søkere med lengst praksis, inntil 10 år, ble gitt forrang. Dersom søkere stod likt så man på hva søker henholdsvis hadde av lengde praksis eller vekttall. Alice Kvåle kan også informere om en mulig endring som vil komme, nemlig at man ved neste opptak eventuelt omgjør utdanningen til et toårig Masterstudie ("Practical Master") istedenfor to år med Videreutdanning. Innhold i studiet vil både teoretisk og praktisk være nokså likt det som er nå, men inntakskriteriene vil sannsynligvis forandres. For å bli tatt opp til et Master-studie kreves det at studenten har tilsvarende 60 vekttall. Krav om 2 års praksis etter turnus, vil muligens falle bort. Rangering etter henholdsvis vekttall og videre praksis vil sannsynligvis opprettholdes. Nylig utdannede fysioterapeuter oppnår 60 vekttall gjennom sin grunnutdanning, mens tidligere utdannede fysioterapeuter og de som er utdannet i Tyskland sannsynligvis vil måtte sørge for noen flere vekttall for å kvalifisere seg. Vi spurte til slutt om studieledelsen hadde noen tanker / synspunkter på at en del etter hvert velger å ta MT-utdannelse i utlandet? Vi ved VFMT v/uib har ingen motforestillinger mot at noen velger å ta videreutdanning i manuell terapi i utlandet, så sant det er på et nivå som gir en Mastergrad. De som søker seg til utlandet bør imidlertid være klar over at de fleste MT-utdanninger, f.eks. i Australia, er Masterutdanninger som bare går over 1 år, og at de fortsatt vil mangle 1 år med pasienterfaring under veiledet praksis, før de kan kalle seg ferdig utdannede manuellterapeuter i Norge. Her er det viktig at kandidatene, gjerne i forkant, innhenter informasjon fra NFF og faggruppens utvidete spesialistutvalg for mer informasjon. For interesserte nevner vi også at all aktuell informasjon legges ut på hjemmesiden til MT-utdanningen: NR. 3/2002 7

8 Erfaringer fra utlandet: Av Frode Hilde Et intervju med tre personer som er utdannet manuellterapeuter i utlandet. Navn: Sigbjørn Hjorthaug Alder: 31 Utdannelse: Manuell terapi i New Zealand Praksiserfaring: 6 år Navn og alder: Astrid Woodhouse (35) og Jonny Aftret (44) Utdannelse: Grunnutdannelse i fysioterapi ved Bislet Høgskolesenter, Oslo, Master of Physiotherapy, Manipulative, University of Queensland, Brisbane, Australia (1 år) 2001 Praksiserfaring: 1 år i Lesja kommune som kommunefysioterapeut 1 (Jonny) og kommunefysioterapeut 2 (Astrid) år i privat praksis i Måløy, Hvorfor valgte du å utdanne deg til manuellterapeut i utlandet? Sigbjørn: Da jeg tok fysioterapi grunn-utdanningen i England traff jeg en praksis veileder som hadde tatt manuell terapi i New Zealand. Han anbefalte dette sterkt og ga meg adresser og info. Jeg hadde da bodd i engelsk talende land noen år og hadde et bra språk grunnlag. Jeg hadde også mine vitnemål på engelsk, noe som gjorde det lettere å søke utenlands. Undersøkte også muligheten for å ta utdanningen i Norge, men som kjent er det vanskelig å få plass i Norge. Astrid/Jonny: På grunn av at det var forlokkende å reise til et helt annet land og på grunn av det gode rykte til endel Australske læresteder. Også på grunn av at vi var to fysioterapeuter i samme familie, med barn, som ville gjøre samme utdannelse. Dette var ganske uforenlig med opplegget i Bergen der man må reise vekk flere uker i året. 2. Var det flere norske studenter ved samme universitet som utdannet seg til manuellterapeut samtidig med deg? Sigbjørn: Jeg var den eneste utenlandske studenten de hadde det året. De har ellers hatt studenter både fra Europa og USA. Astrid/Jonny: Nei, men det var to nordmenn der i Vi har også hørt at det er 2 norske studenter der nå. Det var ellers et veldig internasjonalt miljø med studenter fra 7 forskjellige land i tillegg til Australia. (USA, Canada, Brazil, Singapore, Kina, Irland, Norge) 3. Kan du fortelle litt om studiet mtp varighet, undervisningsform, lokaliteter/fasiliteter, typer fag, hovedoppgave/forskning, praksis, eksamensform osv? Sigbjørn: Studiet er av 1 års varighet, men er del av en 2 årig mastergrad. Etter det første året får en Postgraduate diploma in manipulative therapy. De aller fleste avslutter manuell terapi utdanningen med dette. For de som er interessert i 2. året består det av å skrive en hovedoppgave og er mer for de som er interessert i å forske eller jobbe med undervisning. Studiet er lokalisert ved Auckland Institute of Technology. Det største faget er selvfølgelig manuell terapi, der vi også hadde 240 timers hospitering.. Ellers er det fag som nevrofysiologi, biomekanikk, statestikk/forskning og estetiske fag. Vi hadde en oppgave og en skriftlig eksamen i hvert fag. I tillegg hadde vi en praktisk manuell terapi eksamen der vi undersøkte en pasient. Undersøkelsen blir tatt opp på video og ble gjenomgått dagen etter med sensor og eksaminator. I tillegg blir man testet i 10 forskjellige manipulasjonsteknikker. Astrid/Jonny: Varighet: oppstart i februar og avslutning i overgang november/desember 4 ukers ferie i juli, ble for det meste brukt til datainnsamling til forskningsprosjektet. Undervisningen foregikk hovedsakelig i et tradisjonelt fysioterapi-klasserom på universitetet med en forelesningsdel og en praktisk behandlingsdel. Studiet var delt i tre fag : 1) Advanced studies in the basic, behavioural and medical sciences. Dette er basisfag innenfor ortopedi, rheumatologi, neurologi, anatomi, smerte og smertefysiologi, motor control teori, etc. Dette var hovedsakelig teoretiske fag, men innenfor anatomiundervisningen var disseksjon viktig. Vi var i disseksjonssalen 3 timer pr uke, noe vi fant veldig lærerikt. Eksamen: Skriftlig teoretisk eksamen på slutten av 1. og 2. semester Ansvarlig for å holde et seminar basert på et litteraturstudium over et gitt tema Praktisk anatomieksamen i disseksjonssalen 2) Theory and Practice of manipulative physiotherapy. Teorien her hadde hovedfokus på clinical reasoning, og ble hele tiden knyttet opp mot det vi gjorde i praksis. Etter 6 uker begunte vi med clinical practice. Vi var utplassert på 4 8 NR. 3/2002

9 forskjellige praksisplasser under veiledning, 3-4 studenter pr veileder. Vi måtte altså innom fire forskjellige veiledere, noe som kunne være nyttig da de hadde noe forskjellig innfallsvinkel til problematikken. For hver enkelt pasient måtte det fylles ut et clinical reasoning-form, der man måtte beskrive sin oppfatning av de patomekaniske og patofysiologiske prosesser samt antatt prognose og plan for behandling. Eksamen: Skriftlig teoretisk eksamen i fysioterapifaget 1. semester Praktisk klinisk prøve, 1.semester fokus på anamnese og undersøkelse, 2.semester fokus på progresjon i behandling Praktisk teknikk-eksamen, 1. og 2. semester Karaktervurdering av de to siste praksisperiodene samt på et elektronisk undervisningsprogram som vi måtte utvikle. 3) Directed research project: Vi fikk velge mellom et utvalg av forskningstema, ofte grunnlagsforskning som så ble videreført av de ansatte på universitetet. Vi jobbet i grupper på fire som hadde et totalansvar for forskningsprosjektet vårt, ifra utvelgelse via etisk godkjennelse og datainnsamling til et skriftlig arbeide og en formell presentasjon. Vi hadde tilgang til et svært godt universitetsbibliotek, med et stor utvalg av tidsskrifter å velge mellom, og med en meget profesjonell stab som velvillig bistod med litteratursøk og bestillinger fra andre bibliotek. 4. Hvordan er de økonomiske betingelsene mtp stipend, lån, muligheter for lønnsinntekt under studiet, skolepenger, bøker, leve/bokostnader osv? Sigbjørn: Så lenge studiet er på masters eller hovedfagsnivå får en gebyrstipend fra lånekassen. Ellers får en vanlig lån og et bra reise- og udanningsstipend. Gebyrstipendet og utdanningstipendet dekket skolepengene på ca ,- kr. Vi hadde undervisning stort sett hver dag, så det var lite tid til jobbing. Jeg hadde likevel en kveldsjobb på et institutt 2 kvelder i uka. Dette var en god jobberfaring å ta med seg. Økonomisk sett var det minmalt utbytte. Lønnsmessig er Norge mye bedre. Tenker en å jobbe ved siden av studiet er det viktig å være veldig tidlig ute med å søke om arbeidstillatelse. Det meste lesestoffet vi hadde i manuell terapi var flere permer med up to date artikler som vi fikk utdelt eller søkte oss frem til selv. Når det gjelder leve/bo kostnader er de omtrent som i Norge. Astrid/Jonny: Vi fikk fullt lån, og gebyrstipend fra Statens Lånekasse for Utdanning, samt noe ekstra i forsørgertillegg da vi hadde med oss et barn (8 år). Dette dekket reise og skolepenger for alle tre. Skolepenger for studiet var ca ;- pr pers, dette avhenger endel av valutakursene. Skolepenger for barnet var ca ;-. Man har mulighet til å jobbe litt ved siden av studiene, Australske myndigheter tillater en liten tilleggsinntekt også for utlandske studenter. Dette var ikke aktuelt for oss da studiet krevde all vår tid og energi. Universitetet gjør kontinuerlige beregninger på hvor mye penger man trenger for å leve i Australia et år, så det får man hjelp til ved å lese studentbrosjyren. Det er billigere å leve der, husleie er noe i underkant av Surfing Australia. Martin (7 år) og Astrid. NR. 3/2002 9

10 norske forhold, og mat og klær er billig og bra. Vanskelig å si hvor mye man bruker på et år, det kommer jo litt an på forbruket. Tror de foreslår at man trenger ca ;- å leve for pr år for en person. Så kan det jo være fristende å ta høyde for at man skal leve litt godt når man vel er i Australia, det er et fantastisk land som er fint å reise rundt i. Vi beregnet ca i utgifter for bøker og skolemateriell. Dette var nok en god del for lite selv om vi var to personer som delte på det meste av bøker etc. 5. Hva kreves for å bli offentlig godkjent manuellterapeut i Norge etter endt utdannelse i utlandet? Sigbjørn: Nå kreves det 1 praksis år uten eksamen, eller kun en praktisk eksamen. NFF anbefaler en praksisperiode og det er nok en fordel for å få noe oppfølging og et innblikk i hva som skjer i Norge. Astrid/Jonny: Man må først kunne dokumentere om det studiet man har gjort tilsvarer MT-utdanningen i Norge ifht studiebelastning, eksamener etc. De færreste utenlandske MT studier har et helt årsverk i veiledet praksis som er et krav her hjemme, derfor er det for de fleste aktuelt med et års praksis hos godkjent veileder i Norge etter endt opphold i utlandet. På slutten av året blir man evaluert av veileder. 6. Har du selv ansvar for å skaffe deg praksisplass i Norge, og er det vanskelig å få en slik plass? Sigbjørn: En har selv ansvaret for å få tak i praksis plass. Virker som det er vanskelig å få tak i praksisplasser. Her ligger det nok en utfordring for fremtiden. Astrid/Jonny: Man har ansvar for å skaffe seg praksisplass selv, og det er ikke så enkelt da det ikke er så veldig mange godkjente veiledere i Norge og de fleste er opptatt med Bergensstudenter. Det kreves mye av en veileder i form av undervisning og individuell veiledning. Det må også ordnes med kontorplass og pasienttilgangen må være tilstrekkelig. Det kan derfor være lurt å ta kontakt med evnt veileder tidlig. 7. Ser du noen forskjeller i tilnærmingen til faget her hjemme sammenlignet med der du utdannet deg? Jeg tenker da bl.a. på hva som vektlegges praktisk og teoretisk, forskning, jobb tilbud, manipulering, øvelser/trening? Sigbjørn: I Norge er det lagt mye mer vekt på veiledet praksis i studiet. Det virker også som det er lagt mer vekt på selve den praktiske undersøkelsen med feks. spesifikk testing. I New Zealand var det lagt mer vekt på den teoretiske delen og forskningsdelen av faget. Der nede er en særlig kommet langt når det gjelder stabiliserende øvelser/muscle imbalance og innen mobilisering av nervesystemet. Når det gjelder manipuleringsteknikkene i New Zealand lærte vi dem av en osteopat. Mange av de teknikkene likner Hartman teknikkene som har vært tilgjengelige på kurs her i Norge. New Zealand er jo ellers Robin Mckenzie s hjemland. Mckenzie og Brian Mulligan University of Queensland, Australia. 10 NR. 3/2002

11 med sine Nag s and Snag s har hatt bra innflytelse i New Zealand og Australia. Astrid/Jonny: Den største forskjellen må være den Australske fokusen på at det man gjør skal være evidence-based, at man har et ansvar for forskning/utvikling av faget og ikke minst for å holde seg kontinuerlig oppdatert på forskning som blir gjort rundt i verden. Dette er vel naturlig med tanke på det kontinuerlige og omfattende forskningsarbeidet som blir gjort der. Det ble stilt store krav til at man hadde referansene i orden på arbeidet man gjorde. Det ble også stilt krav til at man skulle presentere arbeidet sitt skikkelig, det måtte være på Power Point med handouts og fullstendig referanseliste. Ellers er vel muskelfunksjon, kanskje spesielt med tanke på lokal stabilitet/koordinasjon en stor og viktig del av det Australske studiet med adskillig flere undervisningstimer enn her hjemme. Til gjengjeld er norske manuell terapeuter meget gode på leddmobilisering og manipulasjon. Dette var også en viktig del av vårt studium men fikk nok langt mindre plass i undervisningen enn i det norske studiet. En Australsk manuell terapeut er attraktiv på arbeidsmarkedet, men kan ikke vente seg noen store lønnshopp. I Norge gir denne tilleggskompetansen større økonomisk uttelling. 8. Hvordan opplever du å praktisere som manuellterapeut her i Norge? Er det annerledes enn du hadde forestilt deg etter at du var ferdig med studiene i utlandet? Sigbjørn: Manuell terapi var nok mer profilert i New Zealand, kanskje pga at det er flere manuellterapeuter der nede. I Norge vil nok manuell terapi bli mere kjent om henvisningsprosjektet går i boks. Astrid/Jonny: Vi hadde en god del kontakt med norske manuell terapeuter før vi reiste og føler at vi visste hva vi kom hjem til. Føler at vi på denne måten, med et års veiledet praksis i Norge, får det beste ut av to system. Vi ville ikke ha vært uten den teoretiske basen og den praktiske forskningserfaringen vi fikk i Australia. Samtidig er våre norske veilederne svært gode klinikere og dette året er veldig utviklende for oss. 9. Hvordan er omfanget og anerkjennelsen av manuell terapi der du tok din utdannelse? Sigbjørn: I New Zealand har veldig mange fysioterapeuter tatt manuell terapi og den faglige standarden er derfor generelt høy. Det er derfor heller ikke noe veldig spesielt med å ha en manuell terapi utdannelse og det finnes heller ikke noen egen takst for dette. Astrid/Jonny: På grunn av den sterke stillingen til lærestedene ved en rekke universiteter i Australia, f.eks Brisbane og Perth har MT et godt renommè og gjennomslagskraft, mye med bakgrunn i forskning som blir gjort og det økende kravet til evidence based practice. Interessant å merke seg var at det blant legene var det et klart skille mellom kiropraktikk og MT der de betraktet kiropraktikk som endel av den alternative medisin i motsetning til MT. 10. Føler du at du blir akseptert som manuellterapeut av miljøet her hjemme? Sigbjørn: Etter å ha fått den norske godkjenningen tror jeg ikke det vil være et problem. Astrid/Jonny: Ja. 11. Skal du praktisere som manuellterapeut når du er ferdig med praksisen din, og i hilken type jobb? Sigbjørn: Jeg er ferdig med 1 års praksis ved Hans & Olaf Fysioterapi 1. desember Det har vært et faglig berikende år med god veiledning. Etter dette året skal jeg begynne å jobbe som manuellterapeut i et praksisfellseskap ved Ganddal Terapi og Trening i Sandnes. Astrid/Jonny: Ja, med driftstilskudd i allsidig praksis i tilknytning til legesenter. Den brede tilnærming til faget føles nyttig ifht de fleste pasientkategorier. 12. Har du noen råd til norske fysioterapeuter som vurderer å utdanne seg til manuellterapeut i utlandet? Sigbjørn: Det kan være lurt å lese seg opp faglig før en reiser ned og ikke minst få med seg noen kurs i norsk manuell terapi så man har litt bakgrunn og noe å sammenligne med. Det å reise utenlands for å ta manuell terapi for så ha et praksisår i Norge kan anbefales på det varmeste. Da kan en virkelig få med seg det beste fra to verdener. Astrid/Jonny: Pass på at det aktuelle studiet kan godkjennes i Norge. Vær tidlig ute med å ta kontakt med norske veiledere. Ellers er det for de fleste nødvendig med endel oppsparte midler. Forøvrig har vi ingen motforestillinger mot å anbefale et år i Australia, det var hardt men samtidig et eventyr som gav oss mange gode minner og gode venner rundt i verden! Humpback Whales, Hevey Bay. NR. 3/