NIKU RAPPORT 56 GAMLE HUS DA OG NÅ. Status for SEFRAK-registrerte bygninger Tromsø kommune Troms fylke omdrev. Åse Dammann

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NIKU RAPPORT 56 GAMLE HUS DA OG NÅ. Status for SEFRAK-registrerte bygninger Tromsø kommune Troms fylke 2011 3. omdrev. Åse Dammann"

Transkript

1 NIKU RAPPORT 56 GAMLE HUS DA OG NÅ Status for SEFRAK-registrerte bygninger Tromsø kommune Troms fylke omdrev Åse Dammann

2

3 Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736 Sentrum, 0105 Oslo Telefon: Tittel Gamle hus da og nå Status for SEFRAK-registrerte bygninger Tromsø kommune Troms fylke omdrev Forfatter(e) Åse Dammann Rapporttype/nummer NIKU Rapport 56 Prosjektnummer Avdeling Bygning ISSN ISBN Publiseringsdato Sider 74 Tilgjengelighet Åpen Periode gjennomført Forsidebilde : Lakselvdalen, Tromsø. Foto: Anne Sætren, NIKU Prosjektleder Åse Dammann Prosjektmedarbeider(e) Leidulf Mydland, Anneli Nesbakken, Troels Pettersen, Johanne Sognnæs, Grete Swensen og Anne Sætren Kvalitetssikrer Anne Sætren Finansiert av Riksantikvaren Sammendrag I denne rapporten beskrives tap, endringer og tilstand for SEFRAK-registrerte bygninger eldre enn 1900 i Tromsø kommune i Troms fylke i perioden , samt for Nittedal og Tromsø kommune samlet i samme periode. Tap, endringer og tilstand analyseres i forhold til samfunnssektor, sosial miljøsammenheng, bygningstyper og geografiske variasjoner. Undersøkelsen er del av Riksantikvarens overvåkningsprogram Gamle hus da og nå, som gjennomføres ved kontrollregistrering i felt hvert femte år i 18 utvalgte kommuner. 3. omdrev av feltregistreringen startet i Bygningene som inngår i undersøkelsen ble SEFRAK-registrert i perioden Det opprinnelige undersøkelsesgrunnlaget i overvåkningsprogrammet for Tromsø kommune var 1086 bygninger. Ved første gangs kontrollregistrering i 2001 var 152 av bygningene gått tapt og i 2006 ytterligere 40. I 2011 ble det registrert 53 nye tap, slik at antall gjenstående bygninger i 2011 er % av bygningene av det opprinnelige undersøkelsesgrunnlaget i Tromsø er tapt. Det årlige tapet i perioden 2006 til 2011 er på 1,2 %. Abstract This report describes losses, alterations and current condition of SEFRAK-listed buildings older than 1900 in Tromsø municipality, Troms County during the period , and a compilation of survey results covering the same period for the municipalities of Nittedal and Tromsø. These results have been analysed in relation to numerous factors, such as socio-economic sector, physical and social geography, demographics, and building types. Control surveys are carried out every fifth year in 18 selected municipalities. The third cycle of such surveys started in All the buildings were registered in SEFRAK between 1975 and By the latter date, the baseline figure for the control surveys in Tromsø was 1086 buildings. By 2001, 152 buildings had been lost, with a further 40 by new losses were discovered in 2011, bringing the total of remaining buildings down to % of the baseline figure for the control surveys in Nittedal municipality has been lost. Looking at the period on its own, we find that the annual rate of loss is 1,2 %. Emneord Kulturminne, bygning, miljøovervåkning, kontrollregistrering, tap, endring, tilstand, Tromsø, Troms Keywords Cultural heritage, buildings, monitoring, control survey, loss, alteration, condition, Tromsø, Troms Avdelingsleder Leidulf Mydland 3

4 Forord Gamle hus da og nå er Riksantikvarens miljøovervåkningsprogram for SEFRAK-registrerte bygninger eldre enn Målet med overvåkningsprogrammet er å få oversikt over utviklingen av tap, endringer og fysisk tilstand for SEFRAK-registrerte bygninger, gjennom kontrollregistrering i felt i utvalgte kommuner. Overvåkingsresultatene for denne bygningsmassen vil gi grunnlag for målrettete tiltak i fremtidig forvaltning. I alt 18 kommuner er med i dette miljøovervåkningsprogrammet, og kontrollregistrering foretas hvert femte år i hver av kommunene. I 2011 ble det foretatt kontrollregistrering i Nittedal og Tromsø kommune. Programmet ble opprettet i år 2000 og har et langsiktig perspektiv. 1. og 2. omdrev av overvåkningsprogrammet, som ble avsluttet i henholdsvis 2004 og 2009, ble gjennomført av Kulturminnekompaniet. 3. omdrev, som pågår fra 2010 til og med 2014, gjennomføres av Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), på oppdrag fra Riksantikvaren. Feltarbeidet i 2011 foregikk i juni, august, september og oktober og ble gjennomført av Leidulf Mydland, Johanne Sognnæs, Grete Swensen, Anne Sætren og prosjektleder Åse Dammann. Anneli Nesbakken og Troels Pettersen har bidratt med metodeutvikling og presentasjon av kartverk og tabeller til registreringen, og kart og planstatus til rapportene. Anne Sætren har ansvar for kvalitetssikring. Resultater og rapporter er utarbeidet av Åse Dammann. Alle er ansatt ved NIKU. Rapportene fra 3. omdrev er i stor grad utformet med samme systematikk som rapportene fra tidligere omdrev. Rapporter fra kontrollregistreringene er tilgjengelige som PDF-fil på og og kan fås i papirformat hos Riksantikvaren. Oslo, mars 2012 Åse Dammann, NIKU 4

5 Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag Kvantitative forandringer Kvalitative forandringer Årsak til tap og endring Bruk av SEFRAK-registeret, planforhold m.m Om prosjektet Riksantikvaren og miljøovervåking (MOV) Nasjonale mål SEFRAK Miljøovervåkingens gjennomføring kommuner Undersøkte SEFRAK-data Parametere for MOV-undersøkelsen Metode Lagring av rådata og fotomateriale Grunnlagsmaterialet for MOV-undersøkelsen De utvalgte kommunene i MOV-undersøkelsen Undersøkte bygninger Grunnlagsmaterialet for MOV-undersøkelsen i Tromsø Resultat Tap Tap samlet Tap samfunnssektor Tap sosial miljøsammenheng Tap bygningstyper Tapsårsaker Endringer av gjenstående bygninger Endringer samlet Endring bygningstyper Tilstand Tilstand samlet Tilstand sosial miljøsammenheng Tilstand bygningstyper

6 4 Geografiske variasjoner Tap og geografiske variasjoner Tap områder: Tidligere kommuner Tap tettbygd/spredtbygd Endringer og geografiske variasjoner Endring områder: Tidligere kommuner Endring tettbygd/spredtbygd Tilstand og geografiske variasjoner Tilstand områder: Tidligere kommuner Tilstand tettbygd/spredtbygd Utvikling og tendenser Utviklingen i kommunen Tendenser i trusselbildet Samlet resultatoversikt MOV Kvantitative forandringer Kvalitative forandringer Bestandsutviklingen i forhold til sosial miljøsammenheng Bestandsutviklingen i forhold til bygningstyper Tapsårsaker Figurliste Kilder Vedlegg Vedlegg 1: Bygningstyper. Tap, endring og tilstand omdrev Tromsø kommune Vedlegg 2: Registreringskretser. Tap, endring og tilstand omdrev Tromsø kommune Vedlegg 3: Kart. Kommune og fylke Vedlegg 4: Kart. Tap 3. omdrev Tromsø kommune Vedlegg 5: Kart. Endring 3. omdrev Tromsø kommune Vedlegg 6: Kart. Tilstand 3. omdrev Tromsø kommune

7 0 Sammendrag 0.1 Kvantitative forandringer Undersøkelsesgrunnlaget for Tromsø i 3. omdrev besto av 894 bygninger. Mellom 2006 og 2011 har 53 bygninger gått tapt, dvs. 6 % av bygningene i undersøkelsesgrunnlaget. Dette tilsvarer et årlig tap på 1,2 % fra 2006 til Til sammen er 372 bygninger i Tromsø registrert som endret (alle endringstyper). Dette tilsvarer 44 % av de gjenstående bygningene i 3. omdrev. Det betyr at det i 2011 er 104 flere endrete bygninger enn i 2006 og 165 flere enn i bygninger i Tromsø er sterkt endret (endringstype A), det vil si 4 % av de gjenstående bygningene i 3. omdrev. Dette er 22 flere sterkt endrete bygninger enn i 2006 og 25 flere enn i % av de gjenstående bygningene har middels endringer (endringstype B) og 28 % har mindre endringer (endringstype C). 40 bygninger i Tromsø er sterkt truet. Dette tilsvarer 5 % av de gjenstående bygningene. I tillegg er 62 bygninger registrert som truet, en andel på 7 %. I 2006 var 7 % av de gjenstående bygningene i Tromsø sterkt truet. Til sammen er 120 av bygningene i Tromsø tapt, sterkt endret (endringstype A) og/eller sterkt truet. (4 av bygningene er både sterkt endret og sterkt truet). Dette tilsvarer 13 % av bygningene i undersøkelsesgrunnlaget for Til sammen er 367 bygninger i Tromsø i tilnærmet samme form som ved den opprinnelige SEFRAKregistreringen, fratrukket bygninger som er tapt, truet, sterkt truet eller endret (alle endringstyper). Dette tilsvarer 41 % av undersøkelsesgrunnlaget for Tromsø i 3. omdrev. I 2006 var denne andelen på 60 %. 9 bygninger i Tromsø er registrert med står/status ukjent. Det betyr at man vet at bygningen står, men ikke om den er endret eller truet. For Tromsø utgjør dette litt over 1 % av de gjenstående bygningene i : 53 bygninger er tapt i Tromsø i 3. omdrev. 1 av 9 bygninger i Sjursnes krets var tapt. Foto: AS, NIKU

8 Gjenstående 841 Tapt 3. omdrev 53 Undersøkelsesgrunnlag 3. omdrev 894 Figur 1: Tapte og gjenstående bygninger Uendret 460 Står/status ukjent 9 C-liten endring 234 B-middels endring 107 A-stor endring 31 Gjenstående 3. omdrev 841 Figur 2: Endrete og uendrete bygninger Intakt 739 Truet 62 Sterkt truet 40 Gjenstående 3. omdrev 841 Figur 3: Bygningstilstand 8

9 Akkumulert tap, endring og tilstand Det akkumulerte tapet etter 3. omdrev i Tromsø er på 23 % av undersøkelsesgrunnlaget på 1086 bygninger fra 1. omdrev. I 2. omdrev var det akkumulerte tapet på 18 %, og i 1. omdrev var det på 14 %. Den akkumulerte andelen bygninger som er sterkt truet etter 3. omdrev er på 3 % av undersøkelsesgrunnlaget for 1. omdrev. I tillegg er andelen som er registrert som truet på 6 %. Det akkumulerte antall endrete bygninger (alle endringstyper) etter 3. omdrev i Tromsø utgjør 34 % av undersøkelsesgrunnlaget for 1. omdrev. Til sammenligning var den akkumulerte andelen endrete bygninger 25 % i 2. omdrev og 19 % i 1. omdrev. Den akkumulerte andelen bygninger som er tapt, sterkt truet og/eller sterkt endret (endringstype A) etter 3. omdrev i Tromsø utgjør 29 % av undersøkelsesgrunnlaget i 1. omdrev. Til sammenligning var den akkumulerte andelen tapte, sterkt truete og/eller sterkt endrete bygninger 25 % i 2. omdrev og 20 % i 1. omdrev. Uendret 460 Står/status ukjent 9 C-liten endring 234 B-middels endring 107 A-stor endring 31 Tapt omdrev 245 Undersøkelsesgrunnlag omdrev Figur 4: Akkumulert tap og endringer Intakt 739 Truet 62 Sterkt truet 40 Tapt omdrev 245 Undersøkelsesgrunnlag omdrev Figur 5: Akkumulert tap og bygningstilstand 9

10 0.2 Kvalitative forandringer Samfunnssektor Litt over halvparten av de undersøkte bygningene i Tromsø tilhører SEFRAK-kategorien landbruk, fiske, fangst (53 %), og det er denne kategorien som har høyest tapsandel i 3. omdrev (8 %). Mange av bygningene i Tromsø kommune ligger imidlertid i en bymessig sammenheng, noe som reflekteres i at en stor andel tilhører kategorien fast bosetting uten næringstilknytning (32 %). I 2. omdrev var det like høy tapsandel for bygninger av denne kategorien som for bygninger i kategorien landbruk, fiske, fangst (5 %), men mens tapsandelen har økt for sistnevnte kategori, er tapsandelen uendret for fast bosetting uten næringstilknytning. Sosial miljøsammenheng Når det gjelder bygningenes tilhørighet til sosial miljøsammenheng er bonde den største SEFRAKkategorien i Tromsø (42 % av bygningene), og det er bondens bygninger som har den høyeste tapsandelen i Tromsø i 3. omdrev (8 %). Dette er en økning fra 2. omdrev (4 % tap). Det er også denne kategorien som ligger dårligst an når det gjelder tilstanden for de gjenstående bygningene (8 % sterkt truete). Andelen av bondens bygninger som er sterkt truet har imidlertid sunket noe siden 2. omdrev. Den nest største kategorien for sosial miljøsammenheng i Tromsø er arbeider, husmann, tjenestemann (21 % av bygningene). Også i denne kategorien har tapsandelen økt fra 2. omdrev, fra (2 % til 3 %). Bygningstyper Bolighus/våningshus er den største av bygningskategoriene i Tromsø (49 %). Tapsandelen for bolighusene er som i 2. omdrev (3 %), som er lavere enn gjennomsnittet for Tromsø i 3. omdrev (6 % tap), og i tillegg er det relativt få av bolighusene som er sterkt truet (4 %). Desto verre er tilstanden for driftsbygningene i landbruket. Både for kategoriene hus i utmark/seter, mindre uthus i/nær tunet og driftsbygninger i tunet er tapsandelen høy (henholdsvis 28 %, 14 % og 13 %), som betyr økt tapstakt siden 2. omdrev. Som tidligere er det bygningsgruppen mindre uthus i/nær tunet som er mest utsatt, med høyest andel sterkt truete. Dette er alarmerende ettersom det er få slike bygninger igjen i kommunen, 13 er gjenstående i 3. omdrev (2 % av Tromsø samlet). Andelen sterkt truete har imidlertid sunket siden 2. omdrev (fra 39 % til 15 %). Også bygningsgruppen naust, sjøhus, fyr m.m. har en høy andel sterkt truete (10 %), men tilstanden er bedre enn i 2. omdrev (13 %). Bolighusene, driftsbygningene i tunet og mindre uthus i/nær tunet ligger rundt gjennomsnittet i Tromsø samlet, med henholdsvis 4 %, 5 % og 6 % sterkt truete, mens bygningstilstanden er best for bygårdene i Tromsø. I denne bygningsgruppen er det nå ingen sterkt truete. 3 av bygårdene i Tromsø er imidlertid tapt i 3. omdrev (4 %). Når det gjelder bygningsendringer er det bygårdene og utmarkshusene som topper endringstakten (17 % økning fra 2. omdrev), og etter bygårdene er det bolighusene som er mest endret (53 %). For øvrig har andelen endrete bygninger økt i alle bygningskategorier. Geografiske variasjoner Av de ulike geografiske områdene i Tromsø var det i 2. omdrev Ullsfjord som hadde høyest tapsandel i kommunen, mens det i 3. omdrev er Hillesøy som topper statistikken (10 % tap). Tromsøysund har også en tapsandel som ligger over gjennomsnittet for kommunen (7 % tap), mens Ullsfjord og Gamle Tromsø by ligger under gjennomsnittet når det gjelder tap. Tilstanden for de gjenstående bygningene er best i området gamle Tromsø by (1 % sterkt truete), mens områdene Hillesøy, Tromsøysund og 10

11 Ullsfjord har høyere andel sterkt truete (henholdsvis 8 %, 11 % og 13 %). Også i 2. omdrev var bygningstilstanden best i gamle Tromsø by. Andelen av endret bygninger er høyest i gamle Tromsø by (55 %) og lavest i Ullsfjord (19 %). Når det gjelder forholdet mellom tettbygde og spredtbygde strøk i Tromsø kommune er det i 3. omdrev de spredtbygde områdene som har høyest tapsandel (7 %), mens det i 1. omdrev var høyest gjennomsnittlig tap i tettbygde strøk (16 %). I 2. omdrev var tapsandelen like stor i tettbygde som i spredtbygde strøk. I de tettbygde områdene er det lavest tapsandel i områdene som omfattes av sentrumsplanen. Som i 2. omdrev er bygningstilstanden gjennomsnittlig bedre, med mindre andel sterkt truete bygninger i tettbygde strøk (2 %) enn i spredtbygde (8 %). De tettbygde områdene som ikke omfattes av sentrumsplanen har imidlertid den høyeste andelen av den mildere tilstandsvurderingen truet. Som i de tidligere omdrevene er det høyere andel av endrete bygninger i tettbygde enn i spredtbygde strøk (51 % mot 36 %). I de tettbygde områdene er det klart høyest andel av endrete bygninger i områdene som omfattes av sentrumsplanen, mens bygningene i de tettbygde områdene utenom sentrumsplanen har omtrent samme endringsandel som i de spredtbygde områdene av kommunen : Både tap, endring og tilstand varierer i de ulike geografiske områdene. Fordelingen av tap mellom tettbygde og spredtbygde strøk i Tromsø har gradvis endret seg i løpet av perioden med kontrollregistreringer. I 1. omdrev var tapsandelen høyest i tettbygde områder, i 2. omdrev lå det likt, mens det i 3. omdrev var høyest tapsandel i spredtbygde områder. Andersdal er en av de spredtbygde kretsene i Tromsø kommune. Her var 3 av 16 bygninger tapt i 3. omdrev (19 %), mens det var null tap i 1. og 2. omdrev. Foto: ÅD, NIKU

12 0.3 Årsak til tap og endring 53 bygninger er tapt i Tromsø kommune i 3. omdrev. Av disse var det 22 som var truet i 2. omdrev, og det betyr at forfall er en viktig årsak til tap i Tromsø kommune. I forbindelse med kontrollregistreringen i 3. omdrev er 26 av de tapte bygningene registrert med ukjent tapsårsak (49 %), 15 er registrert som revet (28 %), 11 er falt i ruin (21 %) og 1 er brent (2 %). Tapsandelen for bygårdene i Tromsø sentrum er relativt lav, som i de tidligere omdrevene, og det er ingen av disse bygningene som er sterkt truet. Samtidig er bygårdene i Tromsø sentrum den av bygningskategoriene som har høyest andel av endringer (69 %). Det er imidlertid kun et fåtall av endringene som er store (3 %), og de fleste av endringene er av minste endringsgrad (53 %), som omfatter mye av det vanlige bygningsvedlikeholdet. Forholdet mellom tapsandelen i tettbygde og spredtbygde områder i Tromsø har gradvis endret seg i løpet av de ti årene kontrollregistreringene har foregått. I 1. omdrev var det høyest tapsandel i tettbygde områder, i 2. omdrev var forholdet likt, mens det i 3. omdrev er en høyere tapsandel i spredtbygde områder enn i tettbygde. Denne utviklingen må sees i sammenheng med fraflytting fra grisgrendte strøk og økt bosetting i Tromsø by og nærområdene rundt. Tromsø kommune har stor utstrekning, og reiseveien er lang fra periferi til senter, hvor de fleste av arbeidsplassene befinner seg. Tapsandelen er høyest for bygningene i landbruket, noe som er en naturlig følge av at det nå er langt færre som har landbruk som næringsvei enn før 1900, da de undersøkte bygningene ble oppført. Mange av plassene er fraflyttet, og driftsbygninger og utmarkshus har mistet sin opprinnelige funksjon. Likeledes er det bygningene i landbruket og utmarkshusene som er i dårligst stand og som har færrest endringer, noe som kan ha sammenheng med funksjonstap. For bolighusene og våningshusene er imidlertid tapsandelen lavere, og dette gjelder for hele kommunen. Også tilstanden er bedre og endringsandelen høyere enn gjennomsnittet for Tromsø, noe som tyder på at bolighusene fortsatt er i bruk, selv om landbruksvirksomheten nedlegges. En del tidligere boliger og våningshus er også i bruk som fritidsboliger : Områdene som omfattes av sentrumsplanen har lavest andel tapte og sterkt truete bygninger i Tromsø i 3. omdrev, men det er i dette området det er høyest andel av endrete bygninger. Denne bygningen i Storgata er tilbakeført til eldre uttrykk og er registrert med C-liten endring. Foto: AS, NIKU

13 0.4 Bruk av SEFRAK-registeret, planforhold m.m. I Tromsø kommune ivaretas den kommunale kulturminneforvaltningen etter plan- og bygningsloven av Byutviklingssjefen. Originalmaterialet til SEFRAK-registreringen oppbevares i fylkeskommunens kulturvernavdeling. På et overordnet plannivå, i kommuneplan for Tromsø , settes fokus på kulturminner i kapittelet Kulturminner, kulturmiljø og bygningsvern, som skal fungere som styringsdokument i det pågående arbeidet med en egen kommunedelplan for kulturminner. Planen skal bl.a. inneholde hensynssoner, strategi for fremtidig vern og verdianalyse av kulturmiljøer og landskaper. I kommuneplanen fremheves betydningen av systematisk kunnskap om byens historiske utvikling, og en arkitekturpolitikk som tar hensyn til slik kunnskap. Det heter videre at bevaring av eldre bebyggelse og tilpasning av ny bebyggelse vil styrke byens identitet og fremme verdiskaping. Det blir lagt vekt på betydningen av både synliggjøring og formelt vern av kulturminnene, for å sikre en god forvaltning. Arkitektonisk kvalitet ved tilpasning mellom nyere og eldre bebyggelse nevnes som en utfordring. 2 I kommuneplanen pekes det på at Tromsø var den eneste byen i Nord-Norge som kom uskadd fra siste verdenskrig, og at dette gir byen en nasjonal kulturhistorisk verdi. Riksantikvarens NB!-register over byer og tettsteder i Norge med kulturmiljøer av nasjonal verdi, begrunner Tromsø bys nasjonale verdi med at byen er det eldste bevarte eksempelet på urbaniseringen i Europas nordlige utkant, og at Tromsø siden 1830-tallet har vært den viktigste norske byen for ishavsfangst og internasjonal polarforskning. 3 I arbeidet med å vurdere hensynssoner i kommunedelplan for kulturminner, er deler av Tromsø sentrum og Tromsøbrua med området rundt Tromsdalen kirke vurdert. Sentrumsplanen, kommunedelplan for Tromsø sentrum, som legger premissene for arealbruken i Tromsø sentrum, definerer bevaringsverdig bygningsmiljø som områder med stor andel bevaringsverdige enkeltbygg og hvor den historiske bebyggelsesstrukturen til dels er intakt. Innenfor disse områdene skal den historiske bebyggelsen ligge til grunn for utbygging. Planen legger blant annet føringer for byggehøyder, og skal sikre det kulturhistoriske miljøet i sentrum med sammenhengende trehusbebyggelse og spesielt bevaringsverdige enkeltbygninger. 4 Tromsø kommune har mer enn 1700 reguleringsplaner, og det pågår en gjennomgang av disse, for å identifisere bevaringsområder og verneverdige områder og lage en oversikt som skal inngå i kommunedelplan for kulturminner. For planstatus i henhold til reguleringsplaner for bygningene i undersøkelsen, vises det derfor til rapportering fra Tromsø kommunes pågående gjennomgang for oversikt over hvilke av bygningene som ligger i bevaringsområder. 10 av bygningene som inngår i undersøkelsesgrunnlaget i 3. omdrev i Tromsø kommune er fredet etter kulturminneloven. Alle ligger i Tromsø sentrum. Av disse 10 er det 3 bygninger som er endret, alle med C-liten endring. Ingen av de fredete bygningene er registrert som tapt, truet eller sterkt truet. 2 av de fredete bygningene som er endret ligger i krets 104 Skansen og 1 bygning ligger i krets 105 Stortorget. Se planstatus-kart på side Kommuneplan Tromsø kommune. Arealdelen planbeskrivelse. 2 Kommuneplan Tromsø kommune. Arealdelen vedleggene. 3 lest Kommunedelplan for Tromsø sentrum. Sentrumsplanen. 13

14 1 Om prosjektet 1.1 Riksantikvaren og miljøovervåking (MOV) I Riksantikvarens Strategi for miljøovervåking på kulturminnefeltet heter det: Kunnskap om kulturminnenes og kulturmiljøenes tilstand, hvordan de utvikler seg og årsaker til endringer, er en grunnleggende forutsetning for en faktabasert politikkutforming og forvaltning. Miljøovervåking (MOV) produserer resultater gjennom systematisk og langsiktig innhenting av data og bidrar dermed til denne kunnskapsutviklingen. Miljøovervåking er et viktig verktøy for kulturminneforvaltningen. Gjennom standardiserte metoder produseres data som tolkes og analyseres. Resultatene skal bidra til et forutsigbart og konfliktforebyggende vernearbeid innenfor miljøvernforvaltningen. De skal også gi indikasjoner på kulturminnenes og kulturmiljøets tålegrense i forhold til naturlig og menneskeskapt slitasje. Tidlig varsling av en utvikling som kan slå negativt ut for kulturminner og kulturmiljøer er også en viktig intensjon med miljøovervåking. Overvåkingsresultater kan dessuten bidra til rapportering i henhold til internasjonale forpliktelser. 5 Gamle hus da og nå er ett av Riksantikvarens miljøovervåkningsprogram. Målet med overvåkningsprogrammet er å få oversikt over utviklingen av tap, endringer og fysisk tilstand for SEFRAK-registrerte bygninger eldre enn Dette gjøres ved innsamling av data gjennom kontrollregistrering av et stort antall bygninger i felt i 18 utvalgte kommuner. Overvåkingsresultatene for denne bygningsmassen vil gi faktagrunnlag for målrettete tiltak i fremtidig forvaltning Nasjonale mål Et overordnet miljømål er nedfelt i St.meld. nr. 16 ( ) Leve med kulturminner, hvor det i Nasjonalt resultatmål 1 heter: Det årlige tapet av verneverdige kulturminner og kulturmiljøer skal innen 2020 ikke overstige 0,5 prosent. Bygningene som inngår i overvåkningsprogrammet Gamle hus da og nå er utvalgt på bakgrunn av alder, og det innsamlete materialet gir et bredt tilfang av opplysninger om bestandsutviklingen for den eldre bygningsmassen i de 18 kommunene, uavhengig av bygningenes verneverdi SEFRAK SEFRAK er en forkortelse for Sekretariatet for registrering av faste kulturminner. Sekretariatet, som ble opprettet i 1970, ledet fra 1975 en landsomfattende feltregistrering av eldre bygninger. I 1989 ble SEFRAK nedlagt som sekretariat, og ansvarsområdet ble overført til Riksantikvaren. SEFRAKnavnet ble beholdt som betegnelse på registeret som var bygd opp. Registreringene ble avsluttet i SEFRAK-registeret omfatter i prinsippet alle bygninger eldre enn 1900, samt rester av bygninger og andre objekter. For noen områder ble også nyere bygninger registrert, f. eks. der krigshandlinger eller bybranner har ødelagt eldre bebyggelse. Det ble i alt registrert ca objekter i SEFRAK. I underkant av av disse objektene er bygninger som står i dag. Registreringen besto av 5 Riksantikvaren: Strategi for miljøovervåking på kulturminnefeltet

15 kartfesting, oppmåling og fotografering av objektene, ved bruk av standardiserte skjema. Deler av tekstinformasjonen i SEFRAK-skjemaene er digitalisert og koblet til Matrikkelen. SEFRAK-registrering innebærer ingen formell vernestatus for objektene, men SEFRAK-registeret er et viktig verktøy i forvaltningen av kulturminner og har verdi som kulturhistorisk kildemateriale Miljøovervåkingens gjennomføring I 1994 ble SEFRAK-registreringen fra i Nittedal kommune i Akershus kontrollregistrert. Utover 1990-tallet kom det i stand andre mindre overvåkingsprosjekter med kontroll av tidligere registrerte kulturminner, både bygninger og arkeologiske kulturminner. Systematisk kontrollregistrering av SEFRAK-registrerte bygninger begynte i overvåkningsprogrammet Gamle hus da og nå i kommuner inngår i overvåkningsprogrammet, og hver kommune blir kontrollregistrert hvert femte år. For hvert omdrev blir det publisert kommunevise rapporter med resultater fra kontrollregistreringen. Disse er tilgjengelige via Riksantikvarens og NIKUs hjemmesider. Den opprinnelige SEFRAK-registreringen strakk seg over et lengre tidsrom, fra midten av 1970-tallet og frem til 1990-tallet. Dette betyr at de 18 kontrollkommunene i Gamle hus da og nå ble registrert i ulike år, og at tallene for tap, endring og tilstand i 1. omdrev av kontrollregistreringen refererer seg til ulike tidsspenn for de 18 kommunene. Kontrollresultatene fra 1. omdrev gir dermed et skjevt bilde med hensyn til å sammenligne de kommunevise resultatene. Tidsintervallene i den videre kontrollregistreringen er imidlertid faste, og hvert omdrev vil gi et bedre grunnlag for sammenligning mellom kommunene. Den landsomfattende SEFRAK-registreringen ble gjennomført i perioden Objektene ble kartfestet, oppmålt og fotografert. I år 2000 startet kontrollregistreringen av SEFRAK-registrerte bygninger i 18 kommuner innenfor overvåkningsprogrammet Gamle hus da og nå : Våningshuset på Karlstad i Straumsbukta ble SEFRAK-registrert i Foto: SEFRAK-registreringen : Ved kontrollregistreringen i 2011 var det samme våningshuset på Karlstad intakt men endret, med endringsgrad B-middels endring. Foto: ÅD, NIKU Riksantikvarens hjemmeside. Lest

16 kommuner De 18 kommunene som inngår i overvåkningsprogrammet Gamle hus da og nå er fordelt på 16 av landets fylker, og de utgjør en geografisk og samfunnsmessig bredde. 1. omdrev av kontrollregistreringen startet opp i 2000 og ble avsluttet i 2004, og 2. omdrev pågikk fra 2005 til omdrev, som startet i 2010, vil pågå til og med omdrev 2. omdrev 3. omdrev Kommune Fylke Antall bygninger i 3. omdrev Fræna Møre og Romsdal Gjerstad Aust-Agder Kautokeino Finnmark Nord-Aurdal Oppland 20 (1994) Nittedal Akershus Tromsø Troms Eidskog Hedmark Saltdal Nordland Sandnes Rogaland Skjåk Oppland Flora Sogn og Fjordane Melhus Sør-Trøndelag Snåsa Nord-Trøndelag Vega Nordland Bø Telemark Holmestrand Vestfold Samnanger Hordaland Sarpsborg Østfold : I Tromsø kommune har kontrollregistreringene innenfor Gamle hus da og nå blitt gjennomført i 2001, 2006 og Åtte hus på Ryøya er registrert som intakt gjennom alle tre omdrev. Foto: ÅD, NIKU Første kontrollregistrering i Nittedal ble gjennomført før oppstart av overvåkningsprogrammet Gamle hus da og nå, i

17 I overvåkningsprogrammet Gamle hus da og nå blir 18 kommuner i til sammen 16 fylker kontrollregistrert hvert femte år. 17

18 1.1.5 Undersøkte SEFRAK-data Utgangspunktet for overvåkningsprogrammet Gamle hus da og nå har vært å undersøke hvor mange av de opprinnelige SEFRAK-registrerte bygningene som fremdeles står, og i hvilken grad de er endret eller truet. I tillegg til å undersøke de kvantitative endringene i kulturminnebestanden, det vil si antall tapte, endrete og truete bygninger, har man også ønsket å belyse enkelte kvalitative aspekter i endringsprosessene. Med utgangspunkt i strukturen i SEFRAK-registeret, har man valgt ut fire kvalitative kategorier som er undersøkt nærmere. Disse kategoriene er samfunnssektor, sosial miljøsammenheng, bygningstyper og geografiske variasjoner. Disse er igjen delt opp i underkategorier. Samfunnssektor Landbruk, fiske, fangst Andre sektorer Sosial miljøsammenheng Arbeider, husmann, tjenestemann Bonde Embetsverk, institusjon Fisker Annen næringsdrivende Ukjent Bygningstyper Bolighus/våningshus Mindre uthus i/nær tunet Sidebygning Stabbur/loft Andre mindre uthus i/nær tunet Uthus knyttet til bolig/bygård Driftsbygninger i tunet Fjøs, stall, låve Driftsbygning Hus i utmark/seter Utløe, sommerfjøs Kvern, sag Koie Andre hus i utmark Seterbu/sel Seterløe Seterfjøs Andre hus på setra Naust, sjøhus, fyr m.m. Naust, sjøbu Sjøhus, brygge Rorbu Fyr mm Bygård Andre hustyper Næringsbygg Kraftstasjon, transformatorstasjon Forretningsbygg Hotell, gjestgiveri, skysstasjon, kafé m.m. Stasjonsbygning Kirke, kapell Skole/internat Forsamlingshus Sykehus, pleiehjem Kommunehus Bygdemagasin, telthus, tollbu Hytte Ukjent Geografiske variasjoner Områder Tettbygd/spredtbygd Samfunnssektor Kategorien samfunnssektor tilsvarer bygningens opprinnelig funksjon og formål, og følger klassifiseringene i SEFRAK-kodelisten for registrering av hus, rubrikk 12. Sosial miljøsammenheng Med sosial miljøsammenheng menes opprinnelig sosial miljøsammenheng, som er klassifisert i SEFRAK-kodelisten for registrering av hus, rubrikk

19 Bygningstyper De syv hovedkategoriene av bygningstyper er ment å ta vare på typiske trekk ved eldre byggeskikk, med egne hus for ulike funksjoner og ressursutnytting. Betegnelsene som brukes er standardiserte for alle de 18 kommunene og fanger ikke opp lokale variasjoner av bygningsbenevning. For oversikt over resultatene fra kontrollregistreringen fordelt på alle bygningstyper, viser vi til tabell i vedlegg 1 i hver kommunerapport. Geografiske variasjoner Et siktemål med overvåkningsprogrammet Gamle hus da og nå er å undersøke om variasjoner i beliggenhet, slik som sentrum/periferi eller tettbygde/spredtbygde områder, påvirker kulturminnebestanden, og om visse strøk i en kommune er mer utsatt enn andre. For hver kommune er det derfor laget individuelt definerte, hensiktsmessige geografiske kategorier for å analysere slike variasjoner. Hver geografisk kategori består av en eller flere av registreringskretsene i SEFRAK. Se kapittel 4. SEFRAK-registreringen ble organisert i felt etter de samme registreringskretser som Statistisk sentralbyrå (SSB) har brukt i folketellingene fra 1970, 1980 og Kretsinndelingen for Nittedal er organisert etter grensene som gjaldt ved folketellingen i Tromsø er organisert etter kretsinndelingen som ble innført ved folketellingen i : Denne bygningen er kategorisert som naust, sjøhus fyr m.m., og samfunnssektoren er landbruk/fiske/fangst. Sosial miljøsammenheng er bonde, og som 46 % av de undersøkte bygningene i Tromsø i 3. omdrev ligger dette naustet i spredtbygde strøk, nærmere bestemt i Sørfjorden. Foto: AS, NIKU Broe, Unni og Solrun Skogstad 2009: Gamle hus da og nå. Status for SEFRAK-registrerte bygninger. Tromsø kommune. Troms fylke Riksantikvaren 19

20 1.1.6 Parametere for MOV-undersøkelsen I overvåkningsprogrammet Gamle hus da og nå registreres status, årsaker til tap, endringsgrad og bygningstilstand. Utgangspunktet for vurdering av endringer er bygningen slik den så ut ved første gangs SEFRAKregistrering, det vil si slik den fremstår på det opprinnelige SEFRAK-skjemaet. I vurderingen av endringsgrad og tilstand er det et element av skjønn. Når det gjelder endringer gjøres det ikke vurderinger av om disse er gode eller dårlige. Status Tap Står Gjenoppstått Uendret Endret Årsaker til tap Forfall/opprydding Falt i ruin Riving Offentlig vedtak/planvedtak Flytting Brent/naturkatastrofe Ukjent Endring ABC A-stor endring B-middels endring C-liten endring Annen endring Deler av hus revet Tilbakeført til eldre uttrykk Dokumentert stilhistorisk tilbakeført Tilstand Intakt Truet Sterkt truet Absolutt tap av SEFRAK-registrerte objekter siden registreringstidspunktet. Det betyr at huset fysisk sett er tapt eller flyttet til annet sted. Ukjent endringsgrad eller tilstand. For enkelte bygninger er det vanskelig å klassifisere endringsgrad. Årsaken kan være kvaliteten på det opprinnelige SEFRAK-skjemaet, eller huset kan være under oppussing/ombygging. Fra 2. omdrev ble gjenoppståtte hus tatt med som egen kategori. Hus som har vært midlertidig tatt ned, lagret ved tidligere kontrollregistrering, og som er satt opp igjen i tilnærmet opprinnelig materiale og fysisk sammenheng. Ingen endringer. Mindre endringer, som skifting mellom relativt moderne taktekke som bølgeblikk, eternitplater, asbestsplater, aluminiumsplater, papp m.m. regnes ikke som endring. Det samme gjelder også utskifting av enkelte vinduer som har samme format, men hvor detaljene er vanskelig å kontrollere før/nå. Hvis panel, listverk, vinduer og takbelegg er helt fornyet, men er av samme typer som ved den opprinnelige registreringen, vil dette i de fleste tilfelle ikke bli registrert som endring. Undersøkelsen vil derfor ikke fange opp tap av autentisitet på detaljnivå. Endret i forhold til den opprinnelige SEFRAK-registreringen. Hus som er flyttet vil framkomme som tap, med unntak for flytting innen et snevert geografisk område, som for eksempel et gårdstun. Sterk grad av ombygging. Endring av bygningens grunnflate. Tilbygg/påbygg som i størrelse dominerer den opprinnelige bygningen. Bygningens opprinnelig volumkarakter er endret. Stor del av bygningen revet. Mindre omfattende ombygging. Utvidelse av bygningens grunnflate. Mindre påbygg/tilbygg som underordner seg det eksisterende bygningsvolum. Mindre del av bygningen revet. Endring av bygningens karakter gjennom generelt vedlikehold, for eksempel ved utskifting av ytre bygningselementer som panel, takbelegg og vinduer/listverk. Mindre endringer kan være vanskelige å observere og klassifisere. Se Status/uendret En typisk endring her er at deler av huset som er bygd i lettere konstruksjon er mer utsatt for forfall og derfor blir revet, mens den tømrete delen står igjen. Ofte gjelder slike delrivinger driftsbygninger. Enkelte endringer representerer en tilbakeføring til eldre uttrykk eller stil. Tilbakeføring basert på dokumentert grunnlag. Huset står og er i normalt god teknisk tilstand. Dårlig teknisk tilstand. Manglende vedlikehold over lengre tid. Huset er i svært dårlig teknisk tilstand. 20

NIKU RAPPORT 55 GAMLE HUS DA OG NÅ. Status for SEFRAK-registrerte bygninger Nittedal kommune Akershus fylke 2011 3. omdrev.

NIKU RAPPORT 55 GAMLE HUS DA OG NÅ. Status for SEFRAK-registrerte bygninger Nittedal kommune Akershus fylke 2011 3. omdrev. NIKU RAPPORT 55 GAMLE HUS DA OG NÅ Status for SEFRAK-registrerte bygninger Nittedal kommune Akershus fylke 2011 3. omdrev Åse Dammann Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks

Detaljer

NIKU Rapport 52 GAMLE HUS DA OG NÅ. Status for SEFRAK-registrerte bygninger. Fræna kommune Møre og Romsdal fylke 2010 3. omdrev.

NIKU Rapport 52 GAMLE HUS DA OG NÅ. Status for SEFRAK-registrerte bygninger. Fræna kommune Møre og Romsdal fylke 2010 3. omdrev. GAMLE HUS DA OG NÅ Status for SEFRAK-registrerte bygninger Fræna kommune Møre og Romsdal fylke 2010 3. omdrev Åse Dammann Dammann, Åse: Status for SEFRAK-registrerte bygninger. Fræna kommune, Møre og Romsdal

Detaljer

NIKU RAPPORT 79 GAMLE HUS DA OG NÅ. Status for SEFRAK-registrerte bygninger Holmestrand kommune Vestfold fylke 2014 3. omdrev.

NIKU RAPPORT 79 GAMLE HUS DA OG NÅ. Status for SEFRAK-registrerte bygninger Holmestrand kommune Vestfold fylke 2014 3. omdrev. NIKU RAPPORT 79 GAMLE HUS DA OG NÅ Status for SEFRAK-registrerte bygninger Holmestrand kommune Vestfold fylke 2014 3. omdrev Dammann, Åse Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks

Detaljer

NIKU RAPPORT 64 GAMLE HUS DA OG NÅ. Status for SEFRAK-registrerte bygninger Sandnes kommune Rogaland fylke 2012 3. omdrev.

NIKU RAPPORT 64 GAMLE HUS DA OG NÅ. Status for SEFRAK-registrerte bygninger Sandnes kommune Rogaland fylke 2012 3. omdrev. NIKU RAPPORT 64 GAMLE HUS DA OG NÅ Status for SEFRAK-registrerte bygninger Sandnes kommune Rogaland fylke 2012 3. omdrev Åse Dammann Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks

Detaljer

NIKU RAPPORT 74 GAMLE HUS DA OG NÅ. Status for SEFRAK-registrerte bygninger Melhus kommune Sør-Trøndelag fylke 2013 3. omdrev.

NIKU RAPPORT 74 GAMLE HUS DA OG NÅ. Status for SEFRAK-registrerte bygninger Melhus kommune Sør-Trøndelag fylke 2013 3. omdrev. NIKU RAPPORT 74 GAMLE HUS DA OG NÅ Status for SEFRAK-registrerte bygninger Melhus kommune Sør-Trøndelag fylke 2013 3. omdrev Åse Dammann Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks

Detaljer

NIKU RAPPORT 78 GAMLE HUS DA OG NÅ. Status for SEFRAK-registrerte bygninger Bø kommune Telemark fylke 2014 3. omdrev. Dammann, Åse

NIKU RAPPORT 78 GAMLE HUS DA OG NÅ. Status for SEFRAK-registrerte bygninger Bø kommune Telemark fylke 2014 3. omdrev. Dammann, Åse NIKU RAPPORT 78 GAMLE HUS DA OG NÅ Status for SEFRAK-registrerte bygninger Bø kommune Telemark fylke 2014 3. omdrev Dammann, Åse Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736

Detaljer

GAMLE HUS DA OG NÅ. NIKU Rapport 49. Status for SEFRAK-registrerte bygninger. Gjerstad kommune Aust-Agder fylke 2010 3. omdrev.

GAMLE HUS DA OG NÅ. NIKU Rapport 49. Status for SEFRAK-registrerte bygninger. Gjerstad kommune Aust-Agder fylke 2010 3. omdrev. [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] NIKU Rapport 49 GAMLE HUS DA OG NÅ Status for SEFRAK-registrerte bygninger Gjerstad kommune Aust-Agder fylke 2010 3. omdrev Åse Dammann Dammann, Åse:

Detaljer

NIKU RAPPORT 76 GAMLE HUS DA OG NÅ. Status for SEFRAK-registrerte bygninger Vega kommune Nordland fylke 2013 3. omdrev.

NIKU RAPPORT 76 GAMLE HUS DA OG NÅ. Status for SEFRAK-registrerte bygninger Vega kommune Nordland fylke 2013 3. omdrev. NIKU RAPPORT 76 GAMLE HUS DA OG NÅ Status for SEFRAK-registrerte bygninger Vega kommune Nordland fylke 2013 3. omdrev Åse Dammann Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736

Detaljer

NIKU RAPPORT 63 GAMLE HUS DA OG NÅ. Status for SEFRAK-registrerte bygninger Saltdal kommune Nordland fylke 2012 3. omdrev.

NIKU RAPPORT 63 GAMLE HUS DA OG NÅ. Status for SEFRAK-registrerte bygninger Saltdal kommune Nordland fylke 2012 3. omdrev. NIKU RAPPORT 63 GAMLE HUS DA OG NÅ Status for SEFRAK-registrerte bygninger Saltdal kommune Nordland fylke 2012 3. omdrev Åse Dammann Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks

Detaljer

NIKU Rapport 50 GAMLE HUS DA OG NÅ. Status for SEFRAK-registrerte bygninger. Kautokeino kommune Finnmark fylke 2010 3. omdrev.

NIKU Rapport 50 GAMLE HUS DA OG NÅ. Status for SEFRAK-registrerte bygninger. Kautokeino kommune Finnmark fylke 2010 3. omdrev. GAMLE HUS DA OG NÅ Status for SEFRAK-registrerte bygninger Kautokeino kommune Finnmark fylke 2010 3. omdrev Åse Dammann Dammann, Åse: Status for SEFRAK-registrerte bygninger. Kautokeino kommune, Finnmark

Detaljer

NIKU RAPPORT 75 GAMLE HUS DA OG NÅ. Status for SEFRAK-registrerte bygninger Snåsa kommune Nord-Trøndelag fylke 2013 3. omdrev.

NIKU RAPPORT 75 GAMLE HUS DA OG NÅ. Status for SEFRAK-registrerte bygninger Snåsa kommune Nord-Trøndelag fylke 2013 3. omdrev. NIKU RAPPORT 75 GAMLE HUS DA OG NÅ Status for SEFRAK-registrerte bygninger Snåsa kommune Nord-Trøndelag fylke 2013 3. omdrev Åse Dammann Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks

Detaljer

NIKU RAPPORT 65 GAMLE HUS DA OG NÅ. Status for SEFRAK-registrerte bygninger Skjåk kommune Oppland fylke 2012 3. omdrev.

NIKU RAPPORT 65 GAMLE HUS DA OG NÅ. Status for SEFRAK-registrerte bygninger Skjåk kommune Oppland fylke 2012 3. omdrev. NIKU RAPPORT 65 GAMLE HUS DA OG NÅ Status for SEFRAK-registrerte bygninger Skjåk kommune Oppland fylke 2012 3. omdrev Åse Dammann Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736

Detaljer

NIKU RAPPORT 81 GAMLE HUS DA OG NÅ. Status for SEFRAK-registrerte bygninger Sarpsborg kommune Østfold fylke 2014 3. omdrev.

NIKU RAPPORT 81 GAMLE HUS DA OG NÅ. Status for SEFRAK-registrerte bygninger Sarpsborg kommune Østfold fylke 2014 3. omdrev. NIKU RAPPORT 81 GAMLE HUS DA OG NÅ Status for SEFRAK-registrerte bygninger Sarpsborg kommune Østfold fylke 2014 3. omdrev Dammann, Åse Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks

Detaljer

NIKU RAPPORT 62 GAMLE HUS DA OG NÅ. Status for SEFRAK-registrerte bygninger Eidskog kommune Hedmark fylke 2012 3. omdrev.

NIKU RAPPORT 62 GAMLE HUS DA OG NÅ. Status for SEFRAK-registrerte bygninger Eidskog kommune Hedmark fylke 2012 3. omdrev. NIKU RAPPORT 62 GAMLE HUS DA OG NÅ Status for SEFRAK-registrerte bygninger Eidskog kommune Hedmark fylke 2012 3. omdrev Åse Dammann Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks

Detaljer

NIKU Rapport 51 GAMLE HUS DA OG NÅ. Status for SEFRAK-registrerte bygninger. Nord-Aurdal kommune Oppland fylke 2010 3. omdrev.

NIKU Rapport 51 GAMLE HUS DA OG NÅ. Status for SEFRAK-registrerte bygninger. Nord-Aurdal kommune Oppland fylke 2010 3. omdrev. GAMLE HUS DA OG NÅ Status for SEFRAK-registrerte bygninger Nord-Aurdal kommune Oppland fylke 2010 3. omdrev Åse Dammann Dammann, Åse: Status for SEFRAK-registrerte bygninger. Nord-Aurdal kommune, Oppland

Detaljer

GAMLE HUS DA OG NÅ NIKU RAPPORT 82

GAMLE HUS DA OG NÅ NIKU RAPPORT 82 NIKU RAPPORT 82 GAMLE HUS DA OG NÅ Status for SEFRAK-registrerte bygninger i 18 kommuner Sammendragsrapport for Riksantikvarens miljøovervåkingsprogram 2000-2014 Dammann, Åse Norsk institutt for kulturminneforskning

Detaljer

GAMLE HUS DA OG NÅ 2003 2008. Status for SEFRAK-registrerte bygninger Flora kommune Sogn og Fjordane fylke 2008 2. omverv

GAMLE HUS DA OG NÅ 2003 2008. Status for SEFRAK-registrerte bygninger Flora kommune Sogn og Fjordane fylke 2008 2. omverv GAMLE HUS DA OG NÅ 2003 2008 Status for SEFRAK-registrerte bygninger Flora kommune Sogn og Fjordane fylke 2008 2. omverv Forside: Askrova, foto KMK 2008 Illustrasjoner: Med unntak for fotografier fra SEFRAK-registreringen

Detaljer

GAMLE HUS DA OG NÅ 2004 2009

GAMLE HUS DA OG NÅ 2004 2009 GAMLE HUS DA OG NÅ 2004 2009 Status for SEFRAK-registrerte bygninger Sarpsborg kommune Østfold fylke 2009 2. omverv Forside: Sannesund, foto KMK 2009 Illustrasjoner: Med unntak for fotografier fra SEFRAK-registreringen

Detaljer

GAMLE HUS DA OG NÅ 2001 2006. Status for SEFRAK-registrerte bygninger Tromsø kommune Troms fylke 2006 2. omverv

GAMLE HUS DA OG NÅ 2001 2006. Status for SEFRAK-registrerte bygninger Tromsø kommune Troms fylke 2006 2. omverv GAMLE HUS DA OG NÅ 2001 2006 Status for SEFRAK-registrerte bygninger Tromsø kommune Troms fylke 2006 2. omverv Forside: Grønnegata, foto 2006 Illustrasjoner: Med unntak for fotografier fra SEFRAK-registreringen

Detaljer

GAMLE HUS DA OG NÅ Status for SEFRAK-registrerte bygninger Tromsø kommune Troms fylke 2001

GAMLE HUS DA OG NÅ Status for SEFRAK-registrerte bygninger Tromsø kommune Troms fylke 2001 GAMLE HUS DA OG NÅ Status for SEFRAK-registrerte bygninger Tromsø kommune Troms fylke 2001 Forsidebilde over: Fra Ullsfjord, Sjursnes kirke til høyre, Lyngsalpene på motsatt side. Forsidebilde under: Fra

Detaljer

GAMLE HUS DA OG NÅ. Nerland i Hustad Foto KMK 2000

GAMLE HUS DA OG NÅ. Nerland i Hustad Foto KMK 2000 GAMLE HUS DA OG NÅ Nerland i Hustad Foto KMK 2000 Status for SEFRAK-registrerte bygninger Fræna kommune Møre og Romsdal fylke 2000 Forord Kulturminnekompaniet foretok år 2000 på oppdrag fra Riksantikvaren

Detaljer

GAMLE HUS DA OG NÅ. Lånan Foto KMK 2003

GAMLE HUS DA OG NÅ. Lånan Foto KMK 2003 GAMLE HUS DA OG NÅ Lånan Foto KMK 2003 Status for SEFRAK-registrerte bygninger Vega kommune Nordland fylke 2003 Trykt: Allkopi, Oslo 2007 Forord Kulturminnekompaniet foretok år 2003 på oppdrag fra Riksantikvaren

Detaljer

GAMLE HUS DA OG NÅ. Stabbursrekke på Heammonjávvi Foto KMK 2000

GAMLE HUS DA OG NÅ. Stabbursrekke på Heammonjávvi Foto KMK 2000 GAMLE HUS DA OG NÅ Stabbursrekke på Heammonjávvi Foto KMK 2000 Status for SEFRAK-registrerte bygninger Guovdageainnu suohkan/kautokeino kommune Finnmark fylke 2000 Forord Kulturminnekompaniet foretok år

Detaljer

GAMLE HUS DA OG NÅ 2003 2008

GAMLE HUS DA OG NÅ 2003 2008 GAMLE HUS DA OG NÅ 2003 2008 Status for SEFRAK-registrerte bygninger Melhus kommune Sør-Trøndelag fylke 2008 2. omverv Forside: Rønningen Øysand, foto KMK 2008 Illustrasjoner: Med unntak for fotografier

Detaljer

GAMLE HUS DA OG NÅ. "Kjøra", Eikelands Verk Foto KMK 2000

GAMLE HUS DA OG NÅ. Kjøra, Eikelands Verk Foto KMK 2000 GAMLE HUS DA OG NÅ "Kjøra", Eikelands Verk Foto KMK 2000 Status for SEFRAK-registrerte bygninger Gjerstad kommune Aust-Agder fylke 2000 Forord Kulturminnekompaniet foretok år 2000 på oppdrag fra Riksantikvaren

Detaljer

GAMLE HUS DA OG NÅ. Foto KMK 2004

GAMLE HUS DA OG NÅ. Foto KMK 2004 GAMLE HUS DA OG NÅ Foto KMK 2004 Status for SEFRAK-registrerte bygninger Sarpsborg kommune Østfold fylke 2004 Forside over: Sannesund Forside under: Glomma ved Lensebråten Trykt: Allkopi, Oslo 2007 Forord

Detaljer

GAMLE HUS DA OG NÅ 1973 1994 2006

GAMLE HUS DA OG NÅ 1973 1994 2006 GAMLE HUS DA OG NÅ 1973 1994 2006 Status for SEFRAK-registrerte bygninger Nittedal kommune Akershus fylke 2006 2. omverv Forside: Skyset, foto KMK, 2007 Illustrasjoner: Med unntak for fotografier fra SEFRAK-registreringen

Detaljer

STATUS FOR VERNEVERDIGE KULTURMINNER I UTVALGTE KOMMUNER

STATUS FOR VERNEVERDIGE KULTURMINNER I UTVALGTE KOMMUNER NIKU RAPPORT 83 STATUS FOR VERNEVERDIGE KULTURMINNER I UTVALGTE KOMMUNER Riksantikvarens miljøovervåkingsprogram 2015-2019 Kautokeino kommune Finnmark fylke 2015 Dammann, Åse Norsk institutt for kulturminneforskning

Detaljer

Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009

Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Rapport 25. november 2009 Statens legemiddelverk Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Innhold Oppsummering... 3 Innledning... 3 Apotekdekning for hele landet...

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

Kan vi plukke ut kulturhistorisk viktige landbruksbygninger?

Kan vi plukke ut kulturhistorisk viktige landbruksbygninger? Kan vi plukke ut kulturhistorisk viktige landbruksbygninger? Sebastian Eiter Programseminar «Ny bruk av ledige landbruksbygg», Hurdalsjøen, 19.03.2013 JA! (det skulle bare mangle ) Men hva er? «Arbeidsgruppe

Detaljer

Kulturminner og kunst TEMAPLAN BEVARING SITUASJONSBESKRIVELSE. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Margrete Vaskinn

Kulturminner og kunst TEMAPLAN BEVARING SITUASJONSBESKRIVELSE. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Margrete Vaskinn Foto: Margrete Vaskinn Kulturminner og kunst TEMAPLAN BEVARING SITUASJONSBESKRIVELSE Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009 Foto: Tarand Krogvold, Jan Erik Langnes, Svein Bjørnsen og Margrete Vaskinn

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer 1. gangsbehandling. Saken avgjøres av: Formannskapet.

SAKSFREMLEGG. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer 1. gangsbehandling. Saken avgjøres av: Formannskapet. SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/621 Saksbehandler: Grethe Utvei Organ Møtedato Bygningsrådet 25.08.2015 Kulturutvalget 01.09.2015 Formannsskapet 03.09.2015 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

Siljan kommune Grorud

Siljan kommune Grorud TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Siljan kommune Grorud GNR. 5, BNR. 2, 8, 9 M.FL. Kapellet i skogen, Grorud kapell anno 1944. R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E FA

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Analyse av markeds og spørreundersøkelser

Analyse av markeds og spørreundersøkelser Notat Analyse av markeds og spørreundersøkelser Eksempel på funn fra Innbyggerundersøkelsen 2009 Oktober 2010 NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Om produktet NyAnalyse er et utredningsselskap som

Detaljer

Fruktbarhet i kommune-norge

Fruktbarhet i kommune-norge Fruktbarhet i kommune-norge Kommuner med lav fruktbarhet er hovedsakelig innlandskommuner, mens kommuner med høy fruktbarhet finner vi hovedsakelig langs kysten. I ett fylke kan det være forskjell mellom

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Boligmeteret oktober 2014

Boligmeteret oktober 2014 Boligmeteret oktober 2014 Det månedlige Boligmeteret for oktober 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 28.10.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

FORSLAG TIL OPPSTART AV FREDNINGSPROSESS FOR EIKELANDS VERK, GJERSTAD

FORSLAG TIL OPPSTART AV FREDNINGSPROSESS FOR EIKELANDS VERK, GJERSTAD 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 22.04.2013 2012/3831-12550/2013 / 2/67/C50 Saksbehandler: Kirsten Hellerdal Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget FORSLAG TIL OPPSTART AV FREDNINGSPROSESS FOR EIKELANDS

Detaljer

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge Sentio Research Trondheim AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Dato: 09.06.2011 Axxept Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge INNLEDNING Undersøkelsen

Detaljer

Veileder kulturminnedokumentasjon

Veileder kulturminnedokumentasjon Veileder kulturminnedokumentasjon Bergen kommune har klare retningslinjer for at byutvikling og arealplanlegging skal skje i tråd med historiske tradisjoner og eksisterende kvaliteter. Kommunen setter

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Innledning Tekniske kommentarer Metode for datainnsamling Undersøkelsen er gjennomført på web Populasjon Populasjonen for undersøkelsen er Norges

Detaljer

Hva koster det å spille fotball i Norge?

Hva koster det å spille fotball i Norge? Hva koster det å spille fotball i Norge? EN RAPPORT OM KOSTNADENE VED Å DELTA PÅ ALDERSBESTEMTE FOTBALL-LAG N F F 2 0 1 1 INNLEDNING Det foreligger lite empiri på hva det koster å drive med aldersbestemt

Detaljer

Reguleringsplan for fv 29 Ustvedt bru, Ski kommune

Reguleringsplan for fv 29 Ustvedt bru, Ski kommune Reguleringsplan for fv 29 Ustvedt bru, Ski kommune Kulturhistorisk vurdering av Brubakken, gnr./bnr. 142/3 Figur 1. Brubakken omgitt av veg og jernbane. Sett fra Drømtorp Intern rapport utarbeidet av Ragnar

Detaljer

Resultater av landskapsovervåking. Hva skal overvåkes? Eksempler fra praksis.

Resultater av landskapsovervåking. Hva skal overvåkes? Eksempler fra praksis. Resultater av landskapsovervåking. Hva skal overvåkes? Eksempler fra praksis. Oskar Puschmann og Grete Stokstad Norsk institutt for skog og landskap Landskapsovervåking nå og framover Lillestrøm 11-11-09

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

BoligMeteret september 2013

BoligMeteret september 2013 BoligMeteret september 2013 Det månedlige BoligMeteret for september 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.09.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Sakte, men sikkert fremover

Sakte, men sikkert fremover Bedriftsundersøkelsen Sakte, men sikkert fremover Kunnskap om og holdninger til korrupsjon i næringslivet VEDLEGG TIL UNDERSØKELSEN 1 Innhold Detaljert oppsummering av resultater s. 3 Oversikt over spørsmålene

Detaljer

Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud

Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud Sámi Ealáhus- ja Guorahallanguovddáš - Samisk Nærings- og Utredningssenter Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud Gjennomgang og presentasjon av data fra utøvere registrert i registeret i 2006, samt

Detaljer

NHO. Eiendomsskatt. Utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller. Delrapport 1

NHO. Eiendomsskatt. Utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller. Delrapport 1 NHO Eiendomsskatt Utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller Delrapport 1 April 2014 Eiendomsskatt utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller Innholdsfortegnelse

Detaljer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen (VPS). I andre kvartal 2015 er

Detaljer

Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012

Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 BYANTIKVAR UTREDNING Bystyrets vedtak i sak 71//, 15.06.2011 1. tertialrapport 2011. Det utredes ulike modeller for

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir 1721/21/18 - Stian Austad - Søknad om flytting av stabbur og riving av uthus - Feskarvegen 2 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Hilde Røstad hmr@innherred-samkommune.no 74048506 Arkivref:

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen.

Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen. Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen. Arkeologisk kulturminne Arkeologiske kulturminner er fysiske spor og levninger etter

Detaljer

OVERSIKT. Ordrestatistikk, bygge- og anleggsvirksomhet, 2. kv. 1993: Boligbyggingen øker

OVERSIKT. Ordrestatistikk, bygge- og anleggsvirksomhet, 2. kv. 1993: Boligbyggingen øker OVERSIKT Ordrestatistikk, bygge- og anleggsvirksomhet, 2. kv. 1993: Boligbyggingen øker Ordretilgangen på boligbygg økte med 27 prosent fra 2. kvartal i fjor til samme tidsrom i år. Økningen omfattet både

Detaljer

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten per 15.juni 2011 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 15. juni 2011 viser at 20 343 ungdommer var i oppfølgingstjenestens målgruppe

Detaljer

Boligmeteret juni 2014

Boligmeteret juni 2014 Boligmeteret juni 2014 Det månedlige Boligmeteret for JUNI 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.06.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

Boligmeteret februar 2014

Boligmeteret februar 2014 Boligmeteret februar 2014 Det månedlige Boligmeteret for FEBRUAR 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.02.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

REGULERINGSPLAN VEDLEGG 10 - VURDERING KULTURMINNER. Detaljreguleringsplan for fv. 509 Oalsgata plan 2009 102. Prosjekt: Elveplassen - Folkvordkrysset

REGULERINGSPLAN VEDLEGG 10 - VURDERING KULTURMINNER. Detaljreguleringsplan for fv. 509 Oalsgata plan 2009 102. Prosjekt: Elveplassen - Folkvordkrysset VEDLEGG 10 - VURDERING KULTURMINNER REGULERINGSPLAN Prosjekt: Parsell: Detaljreguleringsplan for fv. 509 Oalsgata plan 2009 102 Elveplassen - Folkvordkrysset Sandnes kommune Saksnummer: 200901731 Region

Detaljer

Sysselsetting, kompetanse og fritid

Sysselsetting, kompetanse og fritid Sysselsetting, kompetanse og fritid Mer enn 80 prosent av Norges produktive skogareal er i privat eie. Foto: John Y. Larsson, Skog og landskap Det er i dag over 130 000 eiendommer med minst 25 dekar produktivt

Detaljer

Dette notatet sammenligner rekrutteringsbehovet i de ulike KS-regionene. Disse regionene er:

Dette notatet sammenligner rekrutteringsbehovet i de ulike KS-regionene. Disse regionene er: 1. Innledning KS har beregnet rekrutteringsbehovet i de ulike KS-regionene fram mot 224. Dette notatet gir en kort gjennomgang av resultatene. Beregningene er gjort med utgangspunkt i data fra KS PAI-register,

Detaljer

utviklingstrekk. Telemarksforsking

utviklingstrekk. Telemarksforsking Næringsanalyse Telemark utviklingstrekk. Knut Vareide Telemarksforsking 1,6 180 000 0,03 4,4 1,4 Årlig vekstrate Befolkning 170 000 0,02 4,2 1,2 160 000 0,01 1,0 4,0 0,8 150 000 0,00-0,01 3,8 0,6 140 000

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 Det månedlige Boligmeteret for desember 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 16.12.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig

Detaljer

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Norges befolkning har vokst kraftig de siste 30 årene. Befolkningen passerte 4 millioner i 1975 og i dag bor det vel 4,6 millioner i Norge. De siste 10 årene har

Detaljer

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen millioner innbyggere 14 13 12 11 1 9 8 Høye barnetall Høy levealder Høy innvandring Middels barnetall Middels levealder

Detaljer

BoligMeteret august 2011

BoligMeteret august 2011 BoligMeteret august 2011 Det månedlige BoligMeteret for AUGUST 2011 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo,22.08.2011 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 %

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 % Oppsummeringstabell 1 Omfang av Den offentlige tannhelsetjenesten for de prioriterte gruppene og den øvrige voksne Andel personer under tilsyn og andel personer undersøkt/behandlet (prosent) Landsgjennomsnitt

Detaljer

Boligmeteret august 2013

Boligmeteret august 2013 Boligmeteret august 2013 Det månedlige Boligmeteret for AUGUST 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 27.08.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Kulturminnebestanden på Flaskebekk. Statusrapport 2006. Status for SEFRAK-registrert bebyggelse krets 205 Flaskebekk, Nesodden kommune.

Kulturminnebestanden på Flaskebekk. Statusrapport 2006. Status for SEFRAK-registrert bebyggelse krets 205 Flaskebekk, Nesodden kommune. 1 Kulturminnebestanden på Flaskebekk Statusrapport 2006 Status for SEFRAK-registrert bebyggelse krets 205 Flaskebekk, Nesodden kommune 17 januar 2007 Kulturminnekompaniet 2 Innhold Oppdraget... 3 Arbeidet

Detaljer

Boligmeteret oktober 2013

Boligmeteret oktober 2013 Boligmeteret oktober 2013 Det månedlige Boligmeteret for OKTOBER 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 29.10.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling 20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen Innovasjon og utvikling Konkurransen er stor - globalisering Vi konkurrerer med virksomheter i hele verden hvor produksjonskostnadene er lavere enn i Norge

Detaljer

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 4Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Per 1. januar 211 var det 455 591 innvandrere over 16 år i Norge. 1 Dette utgjør tolv prosent av den totale befolkningen over 16 år. Som innvandrer regnes

Detaljer

Boligmeteret mars 2014

Boligmeteret mars 2014 Boligmeteret mars 2014 Det månedlige Boligmeteret for MARS 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.03.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

Næringslivsindeks Hordaland

Næringslivsindeks Hordaland Næringslivsindeks Hordaland Av Knut Vareide Arbeidsrapport 13/2004 Telemarksforsking-Bø ISSN Nr 0802-3662 Innhold:! Forord 3! Lønnsomhet 4 " Lønnsomhetsutvikling i Hordaland 4 " Lønnsomhet i 2002 alle

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

MEF-analyse. 2. kvartal 2014. MEFs kvartalsanalyse av anleggsmarkedet

MEF-analyse. 2. kvartal 2014. MEFs kvartalsanalyse av anleggsmarkedet 2. kvartal 2014 MEF-analyse MEFs kvartalsanalyse av anleggsmarkedet Konkurransesituasjonen Antall kontrakter Kontraktsverdier Utviklingstrekk i markedet Omsetning MEF-analyse 2. kvartal 2014 Statens vegvesen

Detaljer

Økonomiske rammer for det nye fylkesvegnettet Ved økonomidirektør Johnny Stiansen

Økonomiske rammer for det nye fylkesvegnettet Ved økonomidirektør Johnny Stiansen Økonomiske rammer for det nye fylkesvegnettet Ved økonomidirektør Johnny Stiansen Netto driftsresultat Hordaland fylkeskommune 1999-2008 Netto resultatgrad fylkeskommunar Det nye fylkesvegnettet frå 1.1.2010

Detaljer

NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN. Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg

NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN. Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg JANUAR 214 Oppsummering I dette notatet presenteres en rekke tall og beregninger

Detaljer

Verneverdige bygg - en utfordring

Verneverdige bygg - en utfordring Verneverdige bygg - en utfordring NKF årsmøtekonferanse Bergen, 4.juni 2014 Johanne Gillow, byantikvar Kulturminner i Bergen et lite utdrag Verdensarvstedet Bryggen Ca. 200 fredete bygg og anlegg Automatisk

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1

EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i husholdningenes økonomi og deres forventninger

Detaljer

Ordførertilfredshet Norge 2014

Ordførertilfredshet Norge 2014 Ordførertilfredshet Norge 2014 Sentio Research Norge AS Rapport Arve Østgaard og Gunn Kari Skavhaug 23.10.2014 Om utvalget Kjønn Frekvens Prosent Mann 1502 50 % Kvinne 1499 50 % Total 3001 FORDELING (prosent)

Detaljer

Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal 2015. Tredje kvartal 2015 statistikk private aksjonærer

Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal 2015. Tredje kvartal 2015 statistikk private aksjonærer Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer Aksjestatistikk Andre kvartal 2015 AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen

Detaljer

Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner. Nytten av en kulturminneplan?

Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner. Nytten av en kulturminneplan? Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner Nytten av en kulturminneplan? Problemstilling Kunnskaps- og kompetansemangel og holdningen gir betydelige ressurskrevende utfordringer

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110. Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V.

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110. Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V. TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110 Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V. R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E

Detaljer

Kulturminnesamling. Kommuner i Sør-Trøndelag April 2011

Kulturminnesamling. Kommuner i Sør-Trøndelag April 2011 Kulturminnesamling Kommuner i Sør-Trøndelag April 2011 Ny Plan og Bygningslov Hvilke bestemmelser er aktuelle for bygningsvernet? Stikkord: Formelt vern/verneverdi Søknadspliktige tiltak; Saksbehandling;

Detaljer

Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten Fylkesvis 2002. Tannleger Antall årsverk og antall personer per tannlegeårsverk

Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten Fylkesvis 2002. Tannleger Antall årsverk og antall personer per tannlegeårsverk Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten svis 2002 Tannleger årsverk og antall Årsverk, tannleger, Den offentlige tannhelsetjenesten Årsverk, tannleger, privatpraktiserende Årsverk,

Detaljer

Vel Bevart! B.f.104/B.104. Kongsvinger. Øvrebyen. Befaring i forbindelse med fargeundersøkelser. Justert rapport. Rapport nr: 13/2013 3.10.2013.

Vel Bevart! B.f.104/B.104. Kongsvinger. Øvrebyen. Befaring i forbindelse med fargeundersøkelser. Justert rapport. Rapport nr: 13/2013 3.10.2013. Vel Bevart! B.f.104/B.104. Kongsvinger. Øvrebyen. Befaring i forbindelse med fargeundersøkelser. Justert rapport Rapport nr: 13/2013 3.10.2013. Jon Brænne Malerikonservator NKF-N, Professor emeritus 1

Detaljer