3 Ingeniørers betydning for norsk helsevesen Ingeniørkompetanse Ingeniører med spesialkompetanse 11

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "3 Ingeniørers betydning for norsk helsevesen 9 3.1 Ingeniørkompetanse 9 3.2 Ingeniører med spesialkompetanse 11"

Transkript

1 Innholdsfortegnelse 1 Utvalgets oppnevning og mandat, innledning og NITOs hovedmål for sin helse- og velferdspolitikk Oppnevning og mandat Innledning NITOs hovedmål for sin helse- og velferdspolitikk 2 2 Sammendrag 3 3 Ingeniørers betydning for norsk helsevesen Ingeniørkompetanse Ingeniører med spesialkompetanse 11 4 Utfordringer og prioriteringer i helsevesenet Utfordringer Ressursforvaltning Prioritering Organisering 20 5 Samfunnets krav til helsepersonell og sykehuseiere Lov om helsepersonell m.v Lov om spesialisthelsetjenesten m.m Lov om pasientrettigheter Andre aktuelle lovverk Yrkesetikk 24 6 Ledelse og organisering Rammebetingelser i sykehus Ledelse og ressursforvaltning Samspill med andre Arbeidsmiljø 27 7 Utdanning, forskning og utvikling Utdanning Etterutdanning kompetanseutvikling Forsknings- og utviklingsarbeid 30 8 Økonomi og ressursfordeling Inntektssystemet skaper vansker Funksjonsfordeling mellom sykehusene og regionene 34 9 Eierskap offentlig styrt eller markedsstyrt? Helsetjenester et offentlig ansvar Fristilling Staten som eier 37 Litteraturliste 39

2 1 Utvalgets oppnevning og mandat, innledning og NITOs hovedmål for sin helse- og velferdspolitikk 1.1 Oppnevning og mandat Hovedstyret i Norges Ingeniørorganisasjon NITO vedtok Arbeidsmål for organisasjonen på sitt møte april Under punkt ble følgende arbeidsmål vedtatt: utarbeide NITOs helsepolitiske plattform sikre nødvendig fagkompetanse i det offentlige arbeide for at befolkningen sikres en kvantitativ og kvalitativ forsvarlig helse- og sosialtjeneste Samfunnspolitisk utvalg (SPU) i NITO, som ansvarlig for oppfølging av disse delmålene, besluttet å nedsette en ad hoc-gruppe med kompetanse innenfor helsesektoren. Gruppen har bestått av: Lisbeth Hansen, bioingeniør og medlem av SPU, leder Toril Gran, bioingeniør og leder av Bioingeniørfaglig institutt (BFI), NITO Espen Hellang, medisinsk teknisk ingeniør, Sentralsykehuset i Rogaland Irene Lund, bioingeniør, Regionsykehuset i Tromsø Patricia Ann Melsom, Bioingeniørfaglig institutt (BFI), NITO var sekretær for gruppen Mandat Mandatet for gruppen var å utarbeide en helsepolitisk plattform som tilkjennegir organisasjonens prinsipielle holdninger i helsepolitiske spørsmål. Plattformen ble vedtatt i november Den helsepolitiske plattformen skal være et hjelpemiddel som gjør NITOs tillitsvalgte bedre rustet til å kunne delta i helsepolitiske debatter. Ad hoc-gruppen rapporterte til SPU. Gruppen har hatt åtte møter i NITOs lokaler i Oslo Arbeidsform For å utnytte ressursene i gruppen effektivt mellom møtene, ble det dannet to referansegrupper med følgende sammensetning: Irene Lund, gruppeansvarlig Tromsø Lisbeth Hansen Eva Kramvik Odd Harald Olsen Trine Storjord Jan Eirik Søreng Toril Gran, gruppeansvarlig Oslo Kai Asklund Kirsten Haugseth Mette Sannes Kari Helene Ågård 1

3 1.2 Innledning Ingeniører utgjør en mangfoldig og sammensatt yrkesgruppe, som bidrar til verdiskapingen i samfunnet, som deltar aktivt og tar ansvar også i helsepolitikken. Verdens helseorganisasjon mener at god helse er en grunnleggende forutsetning for en bærekraftig økonomisk vekst; at investering i helse frigjør ressurser som, foruten å være fordelaktige for helse, har ringvirkninger som bidrar til generell økonomisk og sosial vekst. To av grunnpilarene i norsk helse- og sykehuspolitikk er: å sikre hele befolkningen god tilgang på helsetjenester av god kvalitet, uavhengig av alder, kjønn og bosted at helsetjenestene skal ytes av en offentlig styrt helsesektor 1.3 NITOs hovedmål for sin helse- og velferdspolitikk NITO vil: medvirke til å sikre en kvantitativ og kvalitativ god helse- og sosialtjeneste for hele befolkningen, hvor det offentlige har et overordnet ansvar bidra til at ingeniørenes kompetanse innen norsk helsevesen kommer pasienten og samfunnet til gode medvirke til å sikre nødvendig ingeniørfaglig kompetanse i offentlig sektor delta aktivt i debatten om nyskaping og forskning Som ett av de rikeste landene i verden bør de tjenestene norsk helsevesen tilbyr være blant de beste i Europa. En slik satsing er avhengig av ingeniørers bidrag til teknologisk kompetanse og nyskaping. Dette innebærer at utdanningskapasiteten må holdes på et forsvarlig nivå, at studietilbudet må utvikles i takt med den teknologiske utviklingen, og at ingeniører må stimuleres til å drive forskning og utvikling av eget fag. NITO mener at ingeniørenes bidrag til helse og velferd blir tydeliggjort gjennom utviklingen av ny teknologi og bioteknologi. Ingeniører spiller en viktig rolle i velferdsutvikling, og er naturlige samtalepartnere og bidragsytere i utformingen av norsk helsepolitikk. NITO mener at et godt og tilgjengelig helsevesen er en forutsetning for velferd i samfunnet. Det må være en tilfredsstillende kvalitet på de helsetjenestene som tilbys, og disse må sikres nødvendige ressurser, slik at de utgjør et godt tilbud innen rimelig tid til alle brukerne uansett eiernes eller den enkelte brukerens økonomiske situasjon. NITO mener at det er det offentliges ansvar å fastsette overordnede rammer for og føre tilsyn med den samlede virksomheten i helsesektoren. 2

4 2 Sammendrag Ingeniørers betydning for norsk helsevesen Det moderne helsevesenet fra primærhelsetjenesten og til den høyt spesialiserte spisskompetanse man finner på universitetsklinikker står overfor store utfordringer i implementering av ny teknologi. Dette gjelder så vidt forskjellige felt som kommunikasjon, informasjonsformidling og lagring av pasientdata, pasientundersøkelser og behandling, overvåkning av alvorlig syke pasienter og drift, kontroll og vedlikehold av avansert teknisk utstyr. I tillegg kommer nye muligheter og utfordringer innen bioteknologi. Vel så viktig er samfunnets infrastruktur strøm, vann og transportnett med mer som legger grunnlaget for at det i det hele tatt lar seg gjøre å drive en moderne helseinstitusjon. Ny teknologi nye muligheter, nye utfordringer NITO mener at hovedutfordringen for Norge i dag er å sikre verdiskaping for å trygge velferdssamfunnet. Det handler om å prioritere og kanalisere ressurser til helse, omsorg og utdanning. Velferd og verdiskaping innebærer mer enn nye arbeidsplasser og økt kjøpekraft. En rekke ingeniører bidrar gjennom sitt daglige arbeid til å skape verdier som gjør oss i stand til å opprettholde en god folkehelse og bidra til velferdsutviklingen. NITO mener at mangfoldet av ingeniørkompetanse i helsevesenet utnyttes best gjennom: gode rammevilkår og god ressursforvaltning en fokusering på samfunnets og spesielt helsevesenets behov for yrkesutøvere med ingeniørfaglig og realfaglig kompetanse hensiktsmessig utdanning og opplæring videreutdanningstilbud ved universiteter og høgskoler som gjenspeiler helsevesenets behov, og som tar hensyn til realkompetanse så vel som formelle kvalifikasjoner ved opptak bedre finansieringsordninger for etter- og videreutdanning Utfordringer og prioriteringer i helsevesenet Kan visjonen om helse for alle forenes med kravet om klarere mål og strengere prioritering i helsevesenet? Samfunnet har opplevd en eksplosjonsartet utvikling de siste hundre årene, og prognosene for de neste hundre årene tyder på like store omveltninger. Hvordan kan dagens helsevesen rustes til å møte morgendagens utfordringer? Teknologiske nyvinninger gjør sitt inntog så å si daglig; nye yrkesgrupper og spesialister føyer seg inn i helsepersonellets rekker. Mange av dagens sykehus er imidlertid 50 til 100 år gamle, med en bygnings- 3

5 masse, en struktur og en organisering som speiler datidens teknologi og medisinske begrensninger. Hvordan vil de mange nye sykehusene under planlegging eller under utbygging de kommende tiår fungere om 50 år? Bygger vi fleksible løsninger som gir rom for tidsmessige endringer og tilpasninger, eller bygger vi monumentalbygg som forteller mer om helsevesenets status og sykehusets posisjon i samfunnet enn om deres funksjon? Vet vi mer nå om befolkningsutvikling og behov 100 år fremover enn forskere visste om oss i 1900? Uansett vil de investeringer og prioriteringer vi foretar i dag, vårt forbruk, vår teknologi og våre etiske vurderinger, skape muligheter og begrensninger for dem som kommer etter. NITO mener at respekt for liv og menneskeverd bør styre hvordan vi anvender kunnskap og teknologi til beste for alle. NITO mener at helsevesenet i Norge trenger en omorganisering tilpasset dagens medisinsk tekniske nivå, som gjenspeiler dagens endrede sykdomsbilde og befolkningssammensetning, og som gir yrkesutøverne og sykehusledelsen større frihet til å utvikle sine tjenester i forhold til disponible ressurser og fastsatte mål. NITO mener at ingeniørene bidrar til å gjøre kjent hvilke teknologiske metoder som gir best helseeffekt. NITO mener at investering i forebyggende helsearbeid er viktig for å fremme folkehelse og begrense sykdom. Det må satses mer på ulike typer forebyggende tiltak og på en dokumentasjon av nytten av de ulike tiltakene. Fattigdom bør ikke forekomme i et land som er så rikt som Norge. De fattiges livssituasjon må kartlegges, og det må settes inn tiltak for å ivareta deres spesielle helsebehov. Det må vurderes hvordan en omfordeling av ressurser og velferdsgoder kan bidra til å løfte denne gruppen opp på et verdig nivå. NITO mener at økonomiske hensyn alene ikke bør være avgjørende for prioritering og kvaliteten på den helsetjenesten som tilbys. Derfor støtter NITO opprettelsen av klinisk etiske komiteer på alle sykehus. NITO mener at det må opprettes prioriteringsutvalg ved alle sykehus i tillegg til det planlagte nasjonale rådet for prioritering innen helsevesenet. NITO mener at medisinske tjenester som ikke prioriteres av det offentlige helsevesenet, under visse vilkår kan tillates i godkjente private helseinstitusjoner, eventuelt tilbys av det offentlige mot betaling. NITO mener at pasientrepresentasjon bør bli bedre i offentlige komiteer, styrer og råd innen helsevesenet, i tråd med medbestemmelse og større ansvar for egen helse. 4

6 Samfunnets krav til helsepersonell og sykehuseiere Stortinget vedtok fire nye helselover på slutten av vårsesjonen De fire nye lovene er: lov om spesialisthelsetjenesten m.m. lov om helsepersonell m.v. lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern lov om pasientrettigheter I innledningen til odelstingsproposisjonene nummer 10, 11, 12 og 13 ( ) står det om bakgrunnen for de fire nye helselovene: «De nye helselovene er et ledd i regjeringens arbeid for å fremme en helse- og velferdspolitikk bygd på respekten for menneskeverdet, rettferdig fordeling av rettigheter og plikter, likeverd og lik tilgjengelighet av tjenester og en styrket rettsstilling for den som trenger disse tjenestene. Samlet skal de nye helselovene gi et moderne rammeverk for utvikling av et nasjonalt helsetilbud som er rasjonelt drevet, har god kvalitet og står i en tjeneste for enkeltmennesket.» Regjeringens formål med helselovene er å bidra til en mer rettferdig helse- og velferdspolitikk, en lovforenkling og en bedre ressursutnyttelse innen helsevesenet. Alle de fire nye lovene har en virkningsdato fra 1. januar Til hver av lovene jobber departementet med forslag til forskrifter for føring og tolkning av lovverket. NITO mener at arbeidsgiveren må innse sitt ansvar for at etter- og videreutdanning av personalet blir prioritert i henhold til lov om spesialisthelsetjenesten m.m. De ansattes kompetanse er helsevesenets viktigste ressurs. En bedring av den enkeltes kompetanse er en investering, og må ikke brukes som en salderingspost. NITO mener at for å møte kravene til tverrfaglige samarbeid i den nye helsepersonelloven, må det tilbys fagutvikling på tvers av profesjonene (felles fagkurs/etterutdanning). NITO mener at ingeniører har et ansvar for å ta fatt i de etiske problemstillingene de til daglig står overfor. Ingeniøren er en viktig bidragsyter i den etiske debatten rundt ny teknologi og dens anvendelse i helsevesenet. Ledelse og organisering Rammebetingelser i sykehus Sykehusene i Norge rangerer blant landets største arbeidsplasser. De er også blant landets ledende kunnskaps- og kompetansesentre, og bør derfor være attraktive arbeidsplasser for landets mest kompetente og best kvalifiserte ledere. Dette er dessverre ikke tilfellet. De ansatte representerer mange ulike utdannings- og faggrupper med sterk yrkesfaglig identitet. De økonomiske rammene er knappe og oppgavene mange. Eierne legger ofte sterke føringer for og i stor grad detaljstyrer den daglige driften. Ledelse av norske sykehus innebærer derfor mange store utfordringer. Pasientenes 5

7 og de ansattes interesser skal ivaretas gjennom døgnkontinuerlig drift og medisinsk service, uten at ledelsen har nødvendig kontroll over økonomiske ressurser eller ubegrenset tilgang til kvalifisert personell. NITO vil påse at avtaler, lover og retningslinjer som gjelder mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, følges og utvikles i en retning som verdsetter arbeidstakerne og fremmer et godt arbeidsmiljø. Et godt og lærende arbeidsmiljø vektlegger ansvar for egne arbeidsoppgaver, gir mulighet til å gjøre egne vurderinger og til å bruke og lære av egne erfaringer. NITO mener at profesjonsuavhengig en-delt ledelse skal være utgangspunkt for ledelse på alle nivå i helsevesenet. Tverrfaglig samarbeid er en forutsetning innen ledelse, og spesielt der faglige avgjørelser skal fattes. Lederteammodellen er derfor en god modell når en-delt ledelse blir innført. NITO mener at helseprofesjonenes faglige autonomi skal ivaretas av den faglige ledelsen innen hver enkelt profesjon. Dette bør ikke være til hinder for samarbeid på tvers av profesjonsgrensene. NITO mener at arbeidsmiljøloven må endres slik at turnus og skiftarbeid likestilles. NITO mener at arbeidsgiver ikke skal utnytte personalressursene gjennom en bevisst bruk av deltidsstillinger. Utdanning, forskning og utvikling Samfunnet trenger ingeniørfaglig og realfaglig kompetanse, nå mer enn noensinne. Både i den private sfæren og på arbeidsplassen anvender vi både enkle og mer kompliserte hjelpemidler i våre daglige gjøremål: Den elektroniske klokkeradioen som vekker oss om morgenen med et ul eller søt musikk, transportmidlet vi benytter til jobben, mobiltelefonen vi anvender underveis, og alt vi bruker når vi kommer frem fra PC-en til teknologisk avansert livreddende utstyr. NITO mener at ingeniørene i helsevesenet bidrar med løsninger som gir befolkningen gode og kostnadseffektive helsetjenester. En bedre anvendelse av ingeniørenes faglige kompetanse vil bidra til en betydelig forbedring av ressursforvaltningen i norsk helsevesen. NITO mener at rekrutteringen av studenter til realfag, teknologistudier og ingeniørstudier må styrkes. NITO mener at undervisningspersonell bør sikres tid til egen faglig utvikling og til kontakt med studentenes fremtidige arbeidsplasser. 6

8 NITO mener at Norge må satse mer på forskning, slik at vi kommer over gjennomsnittsnivået for OECD-landene. NITO mener at Norge må investere mer i kompetanseutvikling og samarbeid over landegrensene dersom vi skal holde tritt med den internasjonale utviklingen. NITO mener at all forskning og utvikling skal bygges på respekt for miljøet og for enkeltmenneskets verdighet. Forskning angår hele samfunnet fordi den bidrar til utvikling, og påvirker dermed fellesskapet og felles verdier. All forskning må derfor skje under offentlig tilsyn og i full åpenhet. Økonomi og ressursfordeling Dagens inntektssystem med lave refusjonsordninger og manglende frihet i budsjettstyring hemmer sykehusdriften. Lav driftsstøtte og innsatsstyrt finansiering som øker underskuddet jo flere pasienter som behandles, er til hinder for den økonomiske smidigheten som er nødvendig for å kunne revurdere og eventuelt omprioritere økonomiske ressurser på best mulig måte i forhold til den aktuelle situasjonen. Region- og sentralsykehusene blir ikke kompensert tilstrekkelig for forsknings- og utviklingsoppgaver eller for tjenester de yter til lokalsykehus. NITO mener at finansieringssystemet i norsk helsevesen er uoversiktlig, utilstrekkelig og bidrar til stadige budsjettoverskridelser. Sykehusenes drift må sikres på en slik måte at det enkelte sykehuset får dekket sine utgifter til pasientbehandling såfremt dette skjer innenfor vedtatte mål og prioriteringer. NITO mener at de største sykehusene må bli bedre til å dokumentere hva høyt spesialisert og kompetansekrevende behandling koster. Myndighetene og eierne må ha klare mål, og rammebetingelsene må stå i forhold til prioriteringene. Deretter må sykehusene gis større frihet til å velge organisering og drift. NITO mener at helseregionene skal kunne ha tilnærmet det samme tilbudet om helsetjenester til sin befolkning. Enkelte høyt spesialiserte tjenester og landsfunksjoner må fordeles mellom de forskjellige helseregionene. NITO mener at en slik funksjonsfordeling må være gjenstand for regelmessig evaluering. Eierskap offentlig styrt eller markedsstyrt? Norge bruker om lag 6,5 prosent av BNP på helseformål. Hva befolkningen får igjen for dette, kan man mene mye om, men sammenliknet med land som for eksempel USA som bruker vel 14 prosent, favner det offentlige helsevesenet i Norge hele befolkningen med et tilbud mange millioner amerikanere bare kan drømme om. Ulike analyser viser at land med omfattende offentlige velferdsordninger produserer mer tjenester for mindre penger enn land der dette er overlatt til det private markedet. Et markedsorientert helsevesen fører til administrasjonsutgifter som øker i takt med 7

9 graden av privatisering. I tillegg innebærer privatisering en overføring av enorme felles verdier til private hender. Dette vil ikke si at et innslag av private aktører i helsesektoren ikke er ønskelig eller nødvendig, men det finnes viktige samfunnsområder som er så omfattende, som er nødvendige, men ikke økonomisk lønnsomme, og som derfor bør skjermes fra markedsøkonomiens spill. NITO mener at tjenester av samme art og på samme nivå bør ha samme eier. Staten bør eie sykehusene i Norge. NITO mener at sykehusene bør organiseres som statsforetak. NITO mener at sykehusledelsen må pålegges å dokumentere de reelle kostnadene forbundet med driften av det enkelte sykehus. NITO mener at statlig eierskap ikke må føre til en sentralisering av tjenestetilbudet. Distriktspolitiske hensyn og prinsippene om likhet og tilgjengelighet må fortsatt legges til grunn for fordeling av spisskompetanse og landsfunksjoner, av hensyn til rekruttering til og opprettholdelse av verdifulle faglige miljøer i regionene. NITO mener at tilgang til helsetjenester ikke skal være avhengig av den enkeltes betalingsevne. Private helsetjenester må derfor være et supplement til de offentlige og underlagt offentlig tilsyn og kontroll. NITO mener at pasienten har krav på faglig nærhet og saklig informasjon som grunnlag for å foreta valg vedrørende egen helse. 8

10 3 Ingeniørers betydning for norsk helsevesen Det moderne helsevesenet fra primærhelsetjenesten og til den høyt spesialiserte spisskompetanse man finner på universitetsklinikker står overfor store utfordringer i implementering av ny teknologi. Dette gjelder så vidt forskjellige felt som kommunikasjon, informasjonsformidling og lagring av pasientdata, pasientundersøkelser og behandling, overvåkning av alvorlig syke pasienter og drift, kontroll og vedlikehold av avansert teknisk utstyr. I tillegg kommer nye muligheter og utfordringer innen bioteknologi. Vel så viktig er samfunnets infrastruktur strøm, vann og transportnett med mer som legger grunnlaget for at det i det hele tatt lar seg gjøre å drive en moderne helseinstitusjon. Ny teknologi nye muligheter, nye utfordringer NITO mener at hovedutfordringen for Norge i dag er å sikre verdiskaping for å trygge velferdssamfunnet. Det handler om å prioritere og kanalisere ressurser til helse, omsorg og utdanning. Velferd og verdiskaping innebærer mer enn nye arbeidsplasser og økt kjøpekraft. En rekke ingeniører bidrar gjennom sitt daglige arbeid til å skape verdier som gjør oss i stand til å opprettholde en god folkehelse og bidra til velferdsutviklingen. 3.1 Ingeniørkompetanse Ingeniørfaglig kompetanse og forebyggende helsearbeid Infrastruktur, forsyning og logistikk er også forebyggende helsearbeid. Energiforsyning, gode veier og rent vann sikrer liv og helse. Ingeniørenes bidrag til den teknologiske utviklingen er avgjørende for en godt utbygd helsetjeneste. Ingeniører sikrer fremkommelighet og infrastruktur. Uten veier, broer, tunneler, jernbanenett og havner, energi og strømforsyning hadde det ikke vært mulig å sikre befolkningen en tilnærmet like god tilgang på helsetjenester over hele landet. Rent vann som er det viktigste enkeltbidrag til folkehelsen verden over er en selvfølge for de fleste nordmenn. Ingeniører sikrer vannforsyning og tilfredsstillende vannkvalitet. Ved overvåking, kontroll og forbedring av indre og ytre miljø yter ingeniører et vesentlig bidrag til sikring av god helse, et godt oppvekstmiljø og et godt arbeidsmiljø. Næringsmiddelkontroll er også en viktig del av det forebyggende helsearbeidet. Ingeniører bidrar til å hindre spredning av helseskadelige bakterier og organismer gjennom daglig tilsyn av næringsmiddelvirksomheter Ingeniørenes ansvar for diagnostisk verktøy og livsviktig behandlingsutstyr Den medisinske og teknologiske utviklingen spiller en stadig viktigere rolle i forbedring og kvalitetssikring av diagnostikken. Denne utviklingen skjer i stadig raskere tempo, og bringer med seg nye muligheter til tidlig og mer presis diagnose og behandling. Det som tidligere ble avgjort ved hjelp av klinisk observasjonsevne, er i dag avhengig av røntgenbilder, prøvesvar og overvåkingsutstyr til bruk ved sengeposter og under operasjoner. Dagens behov for objektivitet, målbare resultater og god dokumentasjon gjør medisinsk teknisk utstyr og 9

11 laboratorienes analysevirksomhet nødvendig for å oppnå en rasjonell og effektiv bruk av helsevesenets samlede ressurser. Dette stiller store krav til både medisinsk tekniske ingeniører, bioingeniører og annet personale med ansvar for teknisk utstyr Ingeniører nøkkelpersonell innen kvalitetsforbedring De fleste av oppgavene nevnt nedenfor ivaretas av ingeniører enten de arbeider med produktutvikling, IT, kvalitetskontroll, analysevirksomhet og diagnostisk virksomhet eller med vedlikehold og reparasjon. Gode systemer for kvalitetssikring, kompetanseutvikling, kontroll, overvåking og vedlikeholdsrutiner er klare mål innen alle ledd i helsevesenet. Bruk av teknologi i helsetjenesten innebærer en spesiell risiko, og tekniske så vel som menneskelige feil her kan få alvorlige konsekvenser. Kvalitetssikring i primærhelsetjenesten er et viktig arbeidsfelt for ingeniøren, der bioingeniøren spiller en stadig viktigere rolle. Det er dette leddet pasienten møter først, og som bør fange opp viktige data av betydning for hvilken behandling som skal tilbys, og på hvilket nivå. Telemedisin, elektronisk journalføring og elektronisk rekvirering av tjenester kan gi betydelige ressursbesparelser i fremtiden, men forutsetter forsvarlig drift på heldøgnsbasis og forsvarlig sikring mot inntrengere. Dette krever integrerte løsninger og gode rutiner som sikrer rask og effektiv flyt av pasientinformasjon og samtidig verner personopplysninger mot innsyn Veiledning, samarbeid, lagkompetanse Ingeniøren leverer tjenester til hele sykehuset på tvers av faglige grenser og spesialiteter. Dette stiller krav til samarbeidsevne og kommunikasjon. En av ingeniørens oppgaver er å veilede og gi råd til helsepersonell og andre yrkesgrupper i riktig bruk av medisinsk utstyr. Bioingeniører veileder andre personellgrupper i korrekt prøvetaking og enklere analysearbeid; medisinsk tekniske ingeniører veileder i bruk og vedlikehold av elektromedisinsk utstyr, og gir råd ved innkjøp av nytt utstyr. Ingeniører som bioingeniører og perfusjonister (som er utdannet til å betjene hjerteog lungemaskiner) deltar i tverrfaglige team rundt pasienten, der ingeniørens faglige vurdering er viktig i tolkning av resultater av betydning for pasientens tilstand og videre behandling. Innen helsesektoren og spesielt på sykehus finnes det ingeniører med kompetanse innen følgende områder: elektromedisin, informasjons- og kommunikasjonsteknologi (datateknikk som omfatter alt fra drift og vedlikehold av datautstyr og lagring av store mengder informasjon til programvareutvikling og systemutvikling), kikkhullsteknologi, linearakselerator (strålemaskin), medisinsk laboratorieteknologi, nukleærmedisin, ortopedi, PACS (elektronisk bildediagnostikk), røntgen, tekniske hjelpemidler og telemedisin, foruten dem som ivaretar oppgaver innen bygg, elektro og maskin. 10

12 3.2 Ingeniører med spesialkompetanse Laboratoriedrift Bioingeniørene utgjør den største yrkesgruppen innen de medisinske laboratoriene og den største ingeniørgruppen i helsevesenet. De har en treårig ingeniørutdanning som kvalifiserer dem til å ivareta teknisk arbeid ved alle typer medisinske laboratorier. De har en autorisasjon som gir en beskyttet yrkestittel og sikrer at utøveren innehar de kvalifikasjonene som er nødvendige for selvstendig arbeid innen de medisinske laboratoriene. Kunnskap innen medisinsk biologi gjør bioingeniørene kvalifiserte til døgnkontinuerlig alenevakt og i stand til å kvalitetsvurdere normale og patologiske analyseresultater ved de medisinske laboratoriene. Arbeidsoppgavene består blant annet av å ta blodprøver, analysere blod og annet biologisk materiale, fremstille blodprodukter tilpasset den enkelte pasient og preparere vev- og celleprøver for diagnostisk mikroskopering eller i forsknings øyemed. Bioingeniører arbeider også med metodeutvikling og standardisering av metoder, metodeevaluering og metodevalg. De utfører feilsøking, daglig vedlikehold og andre serviceoppdrag det er naturlig å foreta på stedet. Bioingeniører har ansvar for opplæring og veiledning av helsepersonell i hvordan prøvetaking skal gjennomføres og i riktig bruk av analyseutstyr. De fleste bioingeniører arbeider på sykehus i de ulike medisinske laboratoriene som finnes der. Øvrige arbeidsplasser for bioingeniører finnes i primærhelsetjenesten på legekontor og i private laboratorier, i sykehus og forskningsinstitusjoner, i utviklingslaboratorier i farmasøytisk industri, innen næringsmiddelvirksomhet og veterinærmedisin og som konsulenter hos firmaer som selger laboratorieutstyr. For øvrig finnes det kjemiingeniører og elektroingeniører i en del medisinske laboratorier. Kjemiingeniøren har kunnskap innen generell kjemisk analyse, og deltar blant annet i analysevirksomhet, utprøving og testing av materialer og utstyr, utviklings- og forskningsarbeid. Elektroingeniøren har kunnskap innen elektronikk, og arbeider med instrumentell analyse, vedlikehold og reparasjon Medisinsk teknisk avdeling Ingeniører tilknyttet medisinsk teknisk avdeling har ansvaret for at medisinsk utstyr på sykehuset fungerer etter gjeldende lover og forskrifter. Sammen med brukeren setter ingeniørene kravspesifikasjoner for utstyret i forbindelse med anbud. Ingeniørens hovedoppgave er å sørge for at medisinsk utstyr fungerer etter leverandørens funksjonsbeskrivelse. Medisinsk teknisk avdeling har også et ansvar for veiledning av brukere i betjening og daglig vedlikehold av medisinsk teknisk utstyr. Det er to måter å få godkjenning (PE-samtykke) som medisinsk teknisk ingeniør på: 1) Studieretning medisinsk teknikk ved Høgskolen i Stavanger (tre år) og to års praksis ved sykehus 2) Treårig ingeniørutdanning ved høgskole og tre års godkjent praksis etterfulgt av eksamen ved Høgskolen i Stavanger 11

13 3.2.3 Andre avdelinger Ortopediingeniøren har en treårig høgskoleutdanning med tekniske og medisinske fag etterfulgt av to års turnustjeneste, som kvalifiserer til autorisasjon. Ortopediingeniøren fremstiller, tilpasser, reparerer, forhandler og omsetter ortopediske hjelpemidler. Perfusjonisten: Denne utdanningen finnes ikke i Norge på det nåværende tidspunkt. Det finnes en toårig perfusjonistutdanning i Danmark på universitetsnivå, som bygger på treårig ingeniør- eller sykepleierutdanning. Perfusjonisten styrer hjerte- og lungemaskiner under operasjoner. I tillegg har perfusjonisten ansvar for andre teknikker som er knyttet til hjerte- og karbehandling. Perfusjonisten arbeider i team med kirurg og anestesipersonell, og har et selvstendig ansvar under operasjoner. Hun/han må derfor fatte livsviktige avgjørelser, ofte uten tid til samråd med de øvrige i teamet. Den europeiske yrkesorganisasjonen for perfusjonister utsteder en egen godkjenning. I lov om helsepersonell m.v. er det foreslått en norsk autorisasjon for denne yrkesgruppen. NITO mener at mangfoldet av ingeniørkompetanse i helsevesenet utnyttes best gjennom: gode rammevilkår og god ressursforvaltning en fokusering på samfunnets og spesielt helsevesenets behov for yrkesutøvere med ingeniørfaglig og realfaglig kompetanse hensiktsmessig utdanning og opplæring videreutdanningstilbud ved universiteter og høgskoler som gjenspeiler helsevesenets behov, og som tar hensyn til realkompetanse så vel som formelle kvalifikasjoner ved opptak bedre finansieringsordninger for etter- og videreutdanning 12

14 4 Utfordringer og prioriteringer i helsevesenet Kan visjonen om helse for alle forenes med kravet om klarere mål og strengere prioritering i helsevesenet? Samfunnet har opplevd en eksplosjonsartet utvikling de siste hundre årene, og prognosene for de neste hundre årene tyder på like store omveltninger. Hvordan kan dagens helsevesen rustes til å møte morgendagens utfordringer? Teknologiske nyvinninger gjør sitt inntog så å si daglig; nye yrkesgrupper og spesialister føyer seg inn i helsepersonellets rekker. Mange av dagens sykehus er imidlertid 50 til 100 år gamle, med en bygningsmasse, en struktur og en organisering som speiler datidens teknologi og medisinske begrensninger. Hvordan vil de mange nye sykehusene under planlegging eller under utbygging de kommende tiår fungere om 50 år? Bygger vi fleksible løsninger som gir rom for tidsmessige endringer og tilpasninger, eller bygger vi monumentalbygg som forteller mer om helsevesenets status og sykehusets posisjon i samfunnet enn om deres funksjon? Vet vi mer nå om befolkningsutvikling og behov 100 år fremover enn forskere visste om oss i 1900? Uansett vil de investeringer og prioriteringer vi foretar i dag, vårt forbruk, vår teknologi og våre etiske vurderinger, skape muligheter og begrensninger for dem som kommer etter. 4.1 Utfordringer (Tallene som er presentert her, er hentet fra statistiske oversikter utgitt av Verdens helseorganisasjon og Statistisk sentralbyrå.) I 1950 utgjorde jordens befolkning litt over 1,6 milliarder mennesker. I dag har vi passert 6 milliarder. Om 50 år vil jorden måtte finne plass til 10 milliarder. 15 prosent av befolkningen i dag er over 65 år, og vi blir stadig eldre. Aldersgruppen 80 pluss vokser raskest i de fleste land. Antall pleietrengende, funksjonshemmede og fattige øker. Merutgiftene som dette fører med seg, vil stille store krav til prioritering av ulike tjenester og til ressursfordeling. I tillegg øker presset fra land utenfor Europa. I 1950 bodde det dobbelt så mange mennesker i Europa som i Afrika. FNs prognoser tyder på at Afrikas befolkning vil ha vokst til tre ganger større enn Europas innen Enkelte afrikanske land vil oppleve en vekst på over 900 prosent! 58 prosent av verdens befolkning vil befinne seg i Asia, der India vil gå forbi Kina i folketall, og Pakistan blir større enn Brasil. Hva betyr alt dette for maktbalansen mellom i-land og u-land, vårt vestlige levesett, vårt forbruk og tilgang til råvarer, matvareproduksjon, fordelingspolitikk og, ikke minst, helsepolitikk? Færre unge, flere eldre Kvinner i Norge fødte gjennomsnittlig 2,56 barn hver i Innen 1990 hadde tallet sunket til 1,57. Og mens 26 prosent av befolkningen var under 15 år i 1950, blir bare 16 prosent det i Samtidig har andelen eldre økt fra 8,2 prosent i 1950 til 15 prosent i 2000, og FN spår at denne vil øke til 26 prosent innen Få unge og mange gamle, krav til delaktighet og medvirkning fra brukerne av helsetjenester og, ikke minst, ressursknapphet, vil legge sterke bånd på prioritering. 13

15 Pasienten i sentrum vil ikke lenger være en passiv mottaker av tjenester en tendens vi allerede ser i dag. Ansvar for egen helse, både forebyggende og under sykdom, vil stå sentralt. Befolkningen må trekkes aktivt inn i det forebyggende helsearbeidet på en helt annen måte enn den vi kjenner til i dag. Mye av diagnostisering, behandling, oppfølging og kontroll vil skje pasientnær der pasienten til daglig befinner seg. Kombinasjonen telemedisin, stadig nye fremskritt innen databehandling, mikroelektronikk og økte kunnskaper innen analyse av arvestoffet er viktige hjelpemidler her Pasienten: forbruker og medspiller I tillegg vil morgendagens pasient ha stadig lettere tilgang til opplysninger om sin egen helsetilstand. Pasienters bruk av internett er allerede en utfordring for helsepersonell. Ved hjelp av internett kan pasienter orientere seg om sin diagnose, lære siste nytt om forskning og behandling og finne ut hvor i verden det beste tilbudet finnes for akkurat deres tilstand. Pasienten, pårørende og deres interesseorganisasjoner har krav på å bli velinformerte og likeverdige partnere. Pasientenes krav om medbestemmelse skjer i en tid der det offentlige har behov for å sette klare grenser for hva det kan påta seg. I en verden der det som er teknisk og medisinsk mulig gjør større og større krav på de knappe ressursene de fleste land rår over, må det fokuseres på hjelp til selvhjelp og aktiv deltakelse i samfunnet gjennom alle livets faser. Optimal utnyttelse av knappe ressurser stiller store krav til helsevesenets evne til å prioritere, til å dokumentere nytteverdien av valgt behandling, til utnyttelse av kunnskap og kompetanse, til samarbeidsevne og til å skape tillit Ny teknologi nye muligheter, nye behov og krav til dokumentasjon Moderne bioteknologi og, ikke minst, genteknologi er i ferd med å revolusjonere tradisjonell medisinsk diagnostikk og behandling. Etter hvert som innsikt i årsakssammenhengen mellom miljøfaktorer, arv og helse blir utbredt, vil det være mulig å tilby effektive forebyggende helseråd skreddersydd den enkeltes personlige, genetiske profil. Dersom dette skal innebære besparelser for samfunnet, må teknologien bli mer målrettet og dokumenteres bedre enn tradisjonelt forebyggende helsearbeid. Vi trenger bedre kunnskap om hvilke personer og målgrupper man er best tjent med å satse på: Det vil si der man oppnår en helseeffekt som står i forhold til innsatsen, og kunnskap om når og hvordan man bør gå inn med råd og veiledning. Det innføres ny teknologi for mange millioner kroner årlig i helsevesenet uten at nytten av denne teknologien er dokumentert. Det stilles heller ikke de samme strenge kravene til teknologi som til medikamenter. Den kontrollen som finnes, er i forhold til funksjon, driftssikkerhet, pålitelighet, vedlikehold og så videre, og ikke i forhold til pasientens behov og dokumenterte medisinske fordeler. Skal sykehusene drives effektivt, må man stille spørsmål til forventet nytte av ny teknologi og føre en bedre evaluering og dokumentasjon Fattigdom og dårlig helse fortsatt et problem Til tross for godt utbygde sosiale tjenester og likt helsetilbud til alle i Norge finnes det store sosiale og økonomiske forskjeller i befolkningens helsetilstand og i tilgang til ulike tjenester. Endrede familie- og bosettingsmønstre, innvandring og langtidsledighet har skapt nye utfordringer for velferdsstaten. 14

16 Ifølge en rapport fra Statens institutt for folkehelse (The Health of Disadvantaged Groups in Norway. Report ) lever barn i fattigdom i Norge. Dette er nesten 7 prosent av alle barn i aldersgruppen 0 til 18 år. (Fattigdom defineres som inntekt for en voksen person som ligger under halvparten av gjennomsnittsinntekten, eller kroner.) enslige forsørgere (14 prosent) betegnes som fattige langtidsledige (30-40 prosent), innvandrere (14 prosent) og asylsøkere (70 prosent) havner også under fattigdomsgrensen. I tillegg kommer hjemløse, alkoholikere og narkomane, der tallene er betydelig lavere, men høyst usikre. Det finnes få eller ingen studier som kartlegger disse ulike gruppers livssituasjon, og ingen særtiltak eller politiske strategier for å fange dem opp eller bedre deres levekår. Det eneste unntaket er de eldre. Dette er en gruppe som har mottatt ekstraordinære tilskudd i flere år nå, delvis på grunn av sterk mediefokusering på tilstanden og levekår for de aller svakeste av de eldre, delvis på grunn av prognoser som varsler en kraftig økning i antall eldre de nærmeste årene. Det finnes eldre som lever under fattigdomsgrensen. Tallmessig er ikke dette mer enn 2 prosent av alle eldre, noe som taler for at man er på rett vei hva angår denne gruppen. Verre er det for barn, enslige forsørgere, arbeidsledige, innvandrere og asylsøkere. Disse utgjør et betydelig antall mennesker. Det er godt dokumentert at mennesker med svært lave inntekter har større helseproblemer, større psykiske problemer og fungerer sosialt dårligere enn andre. De er også kjent for å være underforbrukere av helsetjenester og sosiale tjenester i forhold til deres egentlige behov og det de har krav på. Barn er i en spesielt utsatt posisjon, men også innvandrere/asylsøkere har spesielle behov som kan skyldes kultur, arv og andre sykdommer enn de som finnes i Vesten (tortur, sosial isolasjon med mer). De fattige er ingen homogen gruppe, og erfaringer fra andre land tyder på at deres problemer ikke løses gjennom generelle helsefremmende tiltak eller ved programmer rettet inn mot hele befolkningen. Det er et stort behov for å kartlegge de fattiges situasjon i Norge for å sette inn enkle målrettede tiltak Ingeniøren blir stadig viktigere Denne utviklingen vil fortsette, og øker ytterligere behovet for ingeniørkompetanse som kan gi råd og samarbeide med medisinske sakkyndige. Det må stilles krav til produsenter og leverandører. Ulike brukere som pasienter og deres pårørende, helsepersonell i primærhelsetjenesten og på sykehus trenger kyndig veiledning og opplæring. Utstyr må tilpasses (høyteknologi på sykehus og institusjoner, enkelt og pålitelig apparatur til bruk utenfor sykehus og i private hjem), og prosedyrer kontrolleres og kvalitetssikres. Både fagfolk og legfolk må føle seg trygge på at teknikken er sikker og fungerer hensiktsmessig, og at de ressursene som vi har til rådighet, blir anvendt optimalt. Ingeniører vil spille en stadig viktigere rolle i helsesektoren fordi kunnskapsutviklingen innen medisinsk bioteknologi, elektronikk og informasjonsteknologi krever deres kompetanse. Utviklingen vil gi grobunn for nye yrkesgrupper med spisskompetanse og spesialoppgaver blant ingeniører. Samtidig tyder OECD-tall på at antall pleiepersonell og annet personell vil synke i forhold til antall pasienter grunnet tidligere nevnte aldersforskyvning og endringer i sykdomsbildet. 15

17 4.1.6 Paradoks teknologiske fremskritt skaper flere pasienter Det er et paradoks at medisinske fremskritt og den økte mengden medisinsk utstyr fører til en økt pågang fra pasientene. Helsevesenet behandler flere pasienter årlig, ikke fordi det er flere syke enn før, men fordi utviklingen innen teknologi og bioteknologi gir stadig flere behandlingsmuligheter. Noen helbredes, andre kan leve atskillig lenger med sin diagnose. Den begrensende faktor er hvor mye det offentlige er villig til, eller er i stand til, å bruke på helsesektoren. Det vil alltid gå et klart skille mellom helsepolitiske prioriteringer og det som til en hver tid er medisinsk og teknisk mulig. 4.2 Ressursforvaltning Oppbygging Den offentlige helsetjenesten har tre ansvarsnivåer: Kommunehelsetjenesten omfatter allmenn legetjeneste med laboratorievirksomhet, legevakt, sykehjem og hjemmesykepleie. Den dekker også tjenester som ergoterapi, fysioterapi, helsesøster- og jordmortjenester. Fylkeshelsetjenesten omfatter spesialiserte medisinske tjenester på og utenfor sykehus, og krever henvisning fra kommunehelsetjenesten. Lokal-, fylkes- og sentralsykehus, legespesialister, psykologitjenester, medisinske laboratorier og røntgeninstitutter, attføring og habilitering samt offentlige og private tannhelsetjenester er underlagt fylkeshelsetjenesten. Regionhelsetjenesten omfatter høyt spesialiserte medisinske tjenester som ikke er rasjonelt eller faglig forsvarlig å drive på fylkesnivå. Norge har fem helseregioner med hvert sitt regionsykehus. Innenfor dette igjen har man landsfunksjoner som samler kompetanse innenfor felt som er så ressurskrevende eller så sjeldne at det ikke er forsvarlig å foreta behandling flere enn ett sted i landet (for eksempel transplantasjonskirurgi, visse former for kreftbehandling og meget sjeldne sykdommer). I tillegg har man private helsetjenester som er underlagt offentlig kontroll. Sosialog helsedepartementet godkjenner opprettelsen av og driftsvilkår for alle sykehus, og fylkeskommunene og Rikstrygdeverket står fritt til å inngå avtaler om refusjon for ulike private tjenester Finansiering Kommunehelsetjenesten Finansiering av kommunehelsetjenesten skjer delvis ved direkte statlige overføringer til kommunene, delvis ved øremerkede midler, bidrag fra kommunens egne skatteinntekter samt refusjon fra Rikstrygdeverket og egenandeler. Fylkeshelsetjenesten Om lag halvparten av finansieringen av fylkeshelsetjenesten skjer som et årlig tilskudd fra fylkeskommunen. Dette er et fast tilskudd, og det er uavhengig av den faktiske aktiviteten ved sykehuset. Resten får sykehuset via Rikstrygdeverket i form av stykkprisrefusjon per behandlet pasient (DRG). DRG beregnes som 50 prosent av forventede gjennomsnittlige kostnader knyttet til en bestemt diagnosegruppe. For øvrig tjener sykehuset penger fra poliklinisk virksomhet i form av egenandeler og refusjoner fra Rikstrygdeverket. Utover dette får universitetssykehusene noe ekstra for under- 16

18 visningsplikt og forskning, og de største sykehusene får et tilleggsbeløp som skal dekke merarbeidet som følger av komplisert og tidkrevende pasientbehandling. Det er behov for å se nærmere på dagens finansieringsordninger. De er mange, de er kompliserte og de har ikke holdt tritt med utviklingen. Følgelig dekker ikke dagens refusjoner sykehusenes behandlingsutgifter. Behandling som er mer ressurskrevende enn DRGs gjennomsnitt, medfører inntektstap for sykehuset. Ved å satse for eksempel på elektiv dagkirurgi eller annen behandling som er mindre ressurskrevende enn DRG-satsen, tjener sykehuset penger, og kan i tillegg innkassere en ekstra stykkprisbetaling. Kompliserte skader og sjeldne tilstander som er svært kompetanse- og ressurskrevende, resulterer i en refusjon som knapt dekker noen få prosent av de reelle utgiftene forbundet med behandlingen. Bildet kompliseres ytterligere ved at verken fylkeskommunen som eier eller ledelsen ved det enkelte sykehuset har gode verktøy for å beregne kostnadene forbundet med hver enkelt behandling sett i forhold til den totale driften. En blanding av funksjoner sentralsykehus, regionsykehus, landsfunksjoner og universitetsklinikk driver kostnadene oppover, og skaper et falskt inntrykk av at mindre sykehus eller private institusjoner driver billigere og mer effektivt. Når alle de store sykehusene går med underskudd og universitetssykehusene har underskudd på flere hundre millioner kroner, er dette bekreftelse nok på at finansieringen ikke fungerer. Finansiering av helsetjenester er en stor utfordring for verdenssamfunnet i årene som kommer. OECD-tall spår en økning på 70 prosent av helseutgifter mot år 2030 som følge av en økning i antall eldre på verdensbasis og den medisinsk teknologiske utviklingen. Tilgang og tilbud i primærhelsetjenesten Primærhelsetjenesten er «inngangsporten» i norsk helsevesen. Vel 90 prosent av pasientene som henvender seg til lege, blir ferdigbehandlet på dette nivået. Utfordringene er derfor store når det gjelder å gi rett diagnose, behandling og oppfølging til hele spekteret av helseplager og sykdommer hos befolkningen. Kontinuitet og sikker bemanning i primærhelsetjenesten er nødvendig for at et fullgodt tilbud skal kunne gjøres gjeldende for hele landet. Nærhet i forhold til kvalitet; fritt sykehusvalg Snart vil fritt sykehusvalg gjennomføres for hele landet. Det er viktig å sikre at sykehus på samme nivå i helsetjenesten kan tilby tilnærmet samme faglige kompetanse og behandlingskapasitet. Befolkningen må kunne føle seg trygg på at det finnes tilgang på fullverdige tjenester innenfor hver helseregion. Konkurransen om de gunstigste pasientene må ikke føre til en nedbygging av tilbud til ressurskrevende grupper som for eksempel de med sjeldne diagnoser, kroniske sykdommer og psykiatriske pasienter. 4.3 Prioritering Godt utbygde, landsdekkende og tilgjengelige helsetjenester for hele befolkningen må fortsatt prioriteres. Tilgang til nødvendig helsehjelp skal ikke være avhengig av den enkeltes sosiale status eller betalingsevne. Prioritering av helsetjenester må ta utgangspunkt i befolkningssammensetning og samfunnsutvikling de kommende år; 17

19 i tiltak som er helt nødvendige for den enkelte (redde liv, lindre smerte, pleie og omsorg) og nødvendig eller fordelaktig for samfunnet (vaksinasjonsprogrammer, smitteforebyggende tiltak, forebyggende helsearbeid og lignende). Helsetjenester som prioriteres av det offentlige, skal også finansieres og kontrolleres av det offentlige. I denne sammenheng er kvaliteten og tilgjengeligheten viktigere enn hvem som er leverandøren av tjenesten. NITO ser for seg muligheten for både offentlige og private leverandører så lenge dette skjer under offentlig tilsyn. Men en slik konkurranse mellom offentlige og private sykehus vil begrense seg til de «lønnsomme» pasientene slik som finansiering fungerer i dag. En mer markedsorientert helsetjeneste kan også undergrave akuttberedskap, kompetansekrevende behandling og tilbud til kronisk syke. Det offentlige helsevesenet bør være villig til å gå nye veier for å finansiere deler av sin virksomhet. En større gradering og/eller behovsprøving av egenandeler er én vei å gå. Det synes for eksempel å være et marked for en rekke tjenester som, av naturlige grunner, prioriteres lavt av det offentlige, og der brukerne er villige til å betale det tjenesten koster (for eksempel plastisk kirurgi av ren kosmetisk art og ulike tester/ analyser uten nevneverdig eller dokumentert helseeffekt). Tillater man private å tilby slike tjenester mot betaling, bør man også åpne for at det offentlige kan konkurrere om dette markedet på like vilkår. Vi må også være villige til å åpne for en større samfunnsdiskusjon rundt hvilke problemer og helseplager som skal være helsevesenets ansvar. Det må skilles klart mellom offentlig og personlig ansvar. Opplysningsarbeid og forebyggende helsearbeid kan bidra til å styrke befolkningens tro på egen evne til å mestre dagliglivets problemer og bagatellmessige helseplager uten å ty til profesjonell hjelp Bioteknologi etiske og økonomiske utfordringer De siste ti årenes utvikling innen bioteknologi stiller helsevesenet overfor nye oppgaver: Det utvikles analyser som identifiserer bærere av gener som fører til alvorlig sykdom, for gener som disponerer for sykdom i kombinasjon med andre gener og/eller miljømessige faktorer, og for gener som øker risikoen for å utvikle sykdom. I hvilken utstrekning skal man tilby slik testing? Hvilken forståelse har primærhelsetjenesten og pasienter som oppsøker helsevesenet, av forskjellen mellom å være bærer, å være disponert for (og i hvilken grad) og å ha en økt risiko (økt i forhold til hva)? Resultater fra en undersøkelse blant leger i Norge, publisert i Tidsskrift for Den norske lægeforening (2000; 120: 2417), avdekker at 93 prosent av legene som svarte, mener at de ikke kan nok genetikk til å gi tilstrekkelig informasjon og veiledning om prediktive gentester. Også fosterdiagnostikk basert på genteknologi er på full fart inn i helsevesenet. Hva skal det testes for? Hvor tidlig i svangerskapet? Hvilke funn gir grunnlag for abort? Hvem avgjør? Og hvem betaler? Her trenger man klare prinsipper for prioritering som stiller krav til kostnadseffektive undersøkelser, nytteverdien for pasienten og de etiske sider ved å informere friske personer om mulig, fremtidig sykdom. Nye teknikker for dyrking av celler og vev åpner for en helt ny verden av muligheter til skreddersydd, individuelt tilpasset behandling. Behandling som ikke utløser immunreaksjoner hos pasienten, og der pasienten slipper å gå resten av livet på midler som hemmer immunapparatet, slik som er tilfellet i dag for transplanterte og en del kreft- 18

20 pasienter. Det forskes rundt teknikker for høsting og dyrking av stamceller, tatt fra pasienten selv eller fra aborterte fostre. Bruk av fostervev vekker sterke reaksjoner hos enkelte, og har ikke tidligere vært tillatt i Norge, men spørsmålet er igjen blitt aktuelt under revidering av bioteknologiloven. Forskning rundt bruk av stamceller lover intet mindre enn en medisinsk revolusjon innen behandling av en lang rekke sykdommer, og selv om denne teknologien sprenger en del tradisjonelle etiske grenser, stiller regjeringen seg nå positiv til å åpne for dette. I løpet av noen få år vil det være mulig for oss å få analysert våre gener og plassere informasjonen på et datakort på størrelse med dagens bankkort eller mindre. Dette personlige genkartet vil inneholde en hel masse informasjon av betydning i forhold til arv og disposisjon for ulike typer sykdommer. Det vil også kunne brukes til å måle følsomheten overfor ulike medikamenter, slik at vi kan unngå medisiner som ikke virker, eller som vi ikke tåler. Tradisjonell skolemedisin er ikke ufarlig; medikamentell behandling har en rekke uønskede bivirkninger og koster samfunnet betydelige summer hvert år Folkesykdommer må bekjempes De store folkesykdommene: hjerte- og karsykdommer, kreft, astma, allergi og lungesykdommer må fortsatt prioriteres. En kombinert satsing på forskning og forebyggende arbeid har vist resultater. Behandling av hjerterelaterte sykdommer er blitt betydelig bedre de siste årene, og antall tilfeller har gått tilbake takket være omfattende forebyggende tiltak basert på bedre innsikt i forholdene som øker risikoen. Astma, allergi og alvorlige lungesykdommer er imidlertid på fremmarsj, og vil kreve en økt innsats de kommende årene. Folkesykdommer er sykdommer som favner så pass mange mennesker at det må stilles krav til eget ansvar. Parallelt med dette må man intensivere forskning innen feltet med sikte på økt forståelse av forholdet mellom miljø, arv, alderssammensetning og livsstil. Det bør også være et mål å utvikle forebyggende tiltak og alternative tiltak til medikamentell behandling for en rekke folkesykdommer. Tradisjonell skolemedisin er ikke uten bivirkninger, og påfører samfunnet betydelige utgifter hvert år. Skal man for eksempel fortsette å sette et stort antall mennesker på blodtrykksdempende medisiner når mye tyder på at man kan oppnå de samme resultatene ved å redusere saltinntaket eller sigarettforbruket? Gjennom forebyggende helsearbeid kan man informere om forholdet mellom kostholdsvaner, mosjon, overvekt, røyking, alkoholforbruk og risiko for sykdommer som hjerte- og karsykdom, høyt blodtrykk, kreft og diabetes. I sin redegjørelse til Stortinget om folkehelsen i 1996 pekte Gudmund Hernes ut fire hovedområder det bør satses på: belastningslidelser psykisk helse og psykososiale problemer ulykker og skader astma, allergi og inneklimaproblemer Det går frem av meldingen at hver tiende sykehusseng til en hver tid er opptatt av pasienter som har vært utsatt for ulykker. Videre kan man lese at antall uførepensjonister har økt med 50 prosent fra 1975 til Hver tredje nye uførepensjonist har diagnose muskel-/skjelettlidelse, og hver femte har en sinnslidelse. 19

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

NITO BIOINGENIØRFAGLIG INSTITUTT. Pasientnær analysering

NITO BIOINGENIØRFAGLIG INSTITUTT. Pasientnær analysering NITO BIOINGENIØRFAGLIG INSTITUTT Pasientnær analysering 2 DEFINISJON Definisjon Pasientnær analysering (PNA) er prøvetaking og biomedisinske laboratorieundersøkelser som utføres nær pasienten. PNA utføres

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Tale En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Innledning: Først takk for anledningen til å komme hit og snakke om et felt som har vært nært og kjært for oss i Helsedirektoratet

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget Dette skjemaet benyttes til halvårsvurderingen og underveis i veiledningstimene når et kompetansemål er gjenstand for Skjemaet skal arkiveres i opplæringsboka (skal ikke sendes). Lærling: Lærested: Vurderingsperiode:

Detaljer

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal

Detaljer

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling STRATEGI 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr at pasientene får den beste anbefalte behandlingen, utført av høyt kompe-

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Sykehuspolitikk og samhandling. Av førsteamanuensis og helserettsjurist Bente Ohnstad

Sykehuspolitikk og samhandling. Av førsteamanuensis og helserettsjurist Bente Ohnstad Sykehuspolitikk og samhandling Av førsteamanuensis og helserettsjurist Bente Ohnstad Mål for helsepolitikken En sentral målsetting i utformingen av den statlige helsepolitikken er å sikre hele befolkningen,

Detaljer

ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv

ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv Bjørn Engum Adm. dir. Helse Finnmark HF DRGforum 2.03.05 1 Opplegg Noen utfordringer i dagens helsevesen ISF og DRG ISF og aktivitet ISF og kostnader ISF og

Detaljer

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:...

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Lærebedrift

Detaljer

Lokalsykehusstrategi. Oddvar Larsen Helse Nord RHF

Lokalsykehusstrategi. Oddvar Larsen Helse Nord RHF Lokalsykehusstrategi Oddvar Larsen Helse Nord RHF Formål Avklaring Forutsigbarhet Strategiske satsinger Samhandling Rekruttering og kompetanse SAK 1 Funksjoner og oppgaver Brukermedvirkning IKT og infrastruktur

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Når Kreftforeningen nå går inn i en ny strategiperiode er det med vissheten

Detaljer

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Wenche P. Dehli, helse- og sosial direktør 16.06.2015 Hva vil møte dere i den kommunale verden? Kunnskap om utviklingen hva blir

Detaljer

En sterk offentlig helsetjeneste:

En sterk offentlig helsetjeneste: En sterk offentlig helsetjeneste: rask, riktig og god behandling til beste for pasienten Tove Karoline Knutsen (Ap) Innledning på NORDAFs vinterkonferanse 10.01.2014 1 Min historie: Politiker, pasient,

Detaljer

UTDANNINGENES UTFORDRINGER I NYE RAMMER FOR SAMHANDLING OG E-HELSE. Mona Wiger

UTDANNINGENES UTFORDRINGER I NYE RAMMER FOR SAMHANDLING OG E-HELSE. Mona Wiger UTDANNINGENES UTFORDRINGER I NYE RAMMER FOR SAMHANDLING OG E-HELSE Florence Nightingale anno 2010 En kompetent sykepleier som blir hørt, og utfører sitt arbeid profesjonelt og kunnskapsbasert. Er faglig

Detaljer

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4.

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. juni 2013 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge Saksbeh: Unni Dahl Arkivkode: 012 Saksmappe: 2008/105 ADM. DIREKTØRS

Detaljer

Migrasjon og helse. Landskonferanse for sosialt arbeid i somatiske sykehus 19.09.13. Ida Marie Bregård, sykepleier, NAKMI Ida.bregaard@nakmi.

Migrasjon og helse. Landskonferanse for sosialt arbeid i somatiske sykehus 19.09.13. Ida Marie Bregård, sykepleier, NAKMI Ida.bregaard@nakmi. Migrasjon og helse Landskonferanse for sosialt arbeid i somatiske sykehus 19.09.13 Ida Marie Bregård, sykepleier, NAKMI Ida.bregaard@nakmi.no 1 NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse er et

Detaljer

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013 Velferdsstatens utfordringer Akademikerkonferansen 2013 Politisk plattform Regjeringen vil bygge sin politikk på sosialt ansvar og internasjonalt solidaritet. Regjeringen vil jobbe for å løfte mennesker

Detaljer

Regjeringens helsepolitikk - og kunnskapsbasert praksis. Statssekretær Lisbeth Normann PPS brukerforum, 22.01. 2015

Regjeringens helsepolitikk - og kunnskapsbasert praksis. Statssekretær Lisbeth Normann PPS brukerforum, 22.01. 2015 Regjeringens helsepolitikk - og kunnskapsbasert praksis Statssekretær Lisbeth Normann PPS brukerforum, 22.01. 2015 Regjeringsplattformen setter målene og Regjeringen har en visjon En bedre og tryggere

Detaljer

Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune.

Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Det er i sammenheng med høring hensiktsmessig å belyse noen momenter vedrørende ombygging av Tustna Sjukeheim til omsorgssenter og kjøkkentjenestens

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen Opptrappingsplaner psykisk helse og rus Direktør Bjørn-Inge Larsen Befolkningens psykiske helse Halvparten av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet 20-30 % har hatt en psykisk lidelse siste

Detaljer

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie

Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie Høgskolen i Telemark Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie Avdeling for helse- og sosialfag ved Høgskolen i Telemark Utarbeidet av Siv Roel, Solvor Brungot

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

HELSEVESEN OG SAMFUNN. Turnuskurs høsten 2013 Fylkeslege Jan Vaage

HELSEVESEN OG SAMFUNN. Turnuskurs høsten 2013 Fylkeslege Jan Vaage HELSEVESEN OG SAMFUNN Turnuskurs høsten 2013 Fylkeslege Jan Vaage Hva er samfunnsmedisin Samfunnsmedisin = offentlig helsearbeid = public health = community medicine Samfunnsmedisin individrettet behandling

Detaljer

Bestilling 2006 til Sykehusapotek Nord HF 0. Innledning...1 1. Tildeling av midler og ressursgrunnlag for Sykehusapotek Nord HF...1 2.

Bestilling 2006 til Sykehusapotek Nord HF 0. Innledning...1 1. Tildeling av midler og ressursgrunnlag for Sykehusapotek Nord HF...1 2. Bestilling 2006 til Sykehusapotek Nord HF 0. Innledning...1 1. Tildeling av midler og ressursgrunnlag for Sykehusapotek Nord HF...1 2. styringskrav for 2006...3 2.1 Ivaretakelse av lov og myndighetskrav...3

Detaljer

Rullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013

Rullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013 Rullering av Strategi 2020 Styreseminar 30. januar 2013 Hvorfor rullere Eierskap til Strategi 2020 Kvalitetssikre Strategi 2020 ift. nye føringer og kunnskap Etablere en strategimodell Hva står vi foran

Detaljer

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge?

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Arne Marius Fosse fagdirektør Helse i utvikling, 1. november 2012 Helseutfordringer eksempler Ca. 200 000 nordmenn har KOLS, og antallet øker. 70 000 har demens

Detaljer

Kort om Privatsykehuset Haugesund

Kort om Privatsykehuset Haugesund Høringssvar fra Privatsykehuset Haugesund Forskrift om private virksomheters adgang til å yte spesialisthelsetjenester mot betaling fra staten fritt behandlingsvalg. Kort om Privatsykehuset Haugesund Privatsykehuset

Detaljer

Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012

Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012 Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012 2 Retningslinjer regionale kompetansetjeneste, Helse Sør-Øst Innhold 1 Bakgrunn...

Detaljer

Norsk Sykepleierforbund Nordland (NSF) takker for muligheten til å komme med innspill til rapporten.

Norsk Sykepleierforbund Nordland (NSF) takker for muligheten til å komme med innspill til rapporten. NSF NORDLAND Sjøgata 27 8038 BODØ Tlf.: 75 58 51 00 Faks: 75 58 51 01 E-post: nordland@sykepleierforbundet.no Bankgiro: 8240 01 09091 Fakturaadresse: Postboks 1535, 7435 Trondheim Vår saksbehandler: Vår

Detaljer

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING 2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING Norges største helsereform etter krigen gir fortrinn og muligheter! Eldre Forebyggende Kronisk syke Bakgrunn for Samhandlingsreformen (Stortingsmelding

Detaljer

r4,9* bodø Tjenesteavtale nr. 6 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO mellom

r4,9* bodø Tjenesteavtale nr. 6 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO mellom Tjenesteavtale nr. 6 Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre mellom NORDLANDSSYKEHUSET

Detaljer

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst Det gode pasientforløpet Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst August 2012 1 Innhold 1. Pasientsikkerhet og kvalitet... 4 1.1 Kontinuerlig kvalitetsarbeid... 4 1.2 Støtte opp

Detaljer

Levanger kommune ved rådmann Ola Stene

Levanger kommune ved rådmann Ola Stene Fra Åsen Sanitetsforening Levanger kommune ved rådmann Ola Stene Uttalelse høring: Planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel og revidering og utarbeidelse av kommunedelplaner. Helse og omsorg.

Detaljer

NSH konferanse for Helsesekretærer i sykehus. ved Helsefaglig direktør Helle Dorthea Gjetrang

NSH konferanse for Helsesekretærer i sykehus. ved Helsefaglig direktør Helle Dorthea Gjetrang NSH konferanse for Helsesekretærer i sykehus ved Helsefaglig direktør Helle Dorthea Gjetrang Jobbe i et sykehus Sykehus skal særlig ivareta følgende oppgaver: 1. pasientbehandling, 2. utdanning av helsepersonell,

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver. Møre og Romsdal

Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver. Møre og Romsdal Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver Møre og Romsdal Hvem er Pasient- og brukerombudet? Ett ombud i hvert fylke Ansatt i Helsedirektoratet Faglig uavhengig ingen beslutningsmyndighet Kontor i Kristiansund

Detaljer

Praktisk folkehelse profil ved HiNT. Hanne Solheim Hansen prorektor

Praktisk folkehelse profil ved HiNT. Hanne Solheim Hansen prorektor Praktisk folkehelse profil ved HiNT Hanne Solheim Hansen prorektor Kjerneverdier Nærhet HiNT skal være preget av nærhet til studenten og samfunnet. Studentene skal tilbys tett og god oppfølging gjennom

Detaljer

Akademikernes helsepolitiske dokument

Akademikernes helsepolitiske dokument 1 Akademikernes helsepolitiske dokument Vedtatt i Akademikernes styre 24. oktober 2013 God helse er både et individuelt gode og en av samfunnets viktigste ressurser. God helse i befolkningen fremmes av

Detaljer

Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader.

Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader. Helse og omsorgsdepartementet postmottak@hod.dep.no Dato: 12. september 2014 Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader.

Detaljer

Tilbakemeldingen på delkapitlene i Kreftstrategien, del 1:

Tilbakemeldingen på delkapitlene i Kreftstrategien, del 1: Pasient- og støtteforeningen Sarkomer presenterer her sitt syn på Forslag til nasjonal strategi på kreftområdet 2013-2017,versjon 20. februar 2013 til utsendelse før møtet 26.02.2013, heretter kalt Kreftstrategien.

Detaljer

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale

Detaljer

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN

Detaljer

Ett år med samhandlingsreformen hva er viktigst nå?

Ett år med samhandlingsreformen hva er viktigst nå? Ett år med samhandlingsreformen hva er viktigst nå? Helsekonferansen arrangert av KS og Helse- og omsorgsdepartementet 10. januar 2013 Takk for invitasjonen til å snakke for representanter for brukere,

Detaljer

Er rolleutvidelser for radiografer en god ide?

Er rolleutvidelser for radiografer en god ide? Er rolleutvidelser for radiografer en god ide? Anna Pettersen forbundsleder Norsk Radiografforbund Radiografiens dag 8.november 2007 Høgskolen i Gjøvik Bør radiografer gis utvidede roller? (stikkord fra

Detaljer

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015 Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015 Alice Kjellevold Professor, Institutt for helsefag Universitetet i Stavanger uis.no 07.12.2015 Samarbeid med pårørende rettslig regulering Hovedpunkter

Detaljer

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Bakgrunn for plan 2010 Bestillerdokumentet fra HOD 2005 Styrets vedtak 120405 Prosjektets hensikt (HOD 2005 ) 1. Utvikle strategier for utvikling

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Delavtale nr. 3 Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Innhold 1. Parter...3

Detaljer

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Engerdal kommune Saksmappe: 2015/1340-8308/2015 Saksbehandler: Kristin Opgård Arkivkode: Saksframlegg Utredning- behov for ergoterapeut og kreftsykepleier Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Saksdokumenter

Detaljer

FORORD. Antall henvendelser økte fra 1040 i 2008 til 1127 i 2009.

FORORD. Antall henvendelser økte fra 1040 i 2008 til 1127 i 2009. FORORD Fra 01.09.09 ble pasientombudsordningen utvidet til også å omfatte kommunale helse- og sosialtjenester, med noen unntak. Samtidig ble navnet endret fra pasientombud til pasient- og brukerombud.

Detaljer

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4 Innhold 1. Oppsummering 2 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3 4. Forankring og samarbeid 4 5. STRATEGI FOR KOMPETANSEHJULET 2012-2016 4 5.1

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Hvorfor er det sånn? 19.05.11

Hvorfor er det sånn? 19.05.11 Hvorfor er det sånn? 19.05.11 Hvordan er det? Hva ønsker pasientene av IT løsninger? Henger politikk og handlingsplaner sammen? Har helsevesenet omstillingsvilje? Hva skjer utenom det etablerte offentlige

Detaljer

LHLs retningslinjer for kontakt med pasienter og brukere

LHLs retningslinjer for kontakt med pasienter og brukere LHLs retningslinjer for kontakt med pasienter og brukere 1 Målgruppe, bakgrunn, formål og prinsipper Likelydende til Etiske retningslinjer for LHL. Link til: Etiske retningslinjer for LHL Retningslinjer

Detaljer

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste Bjørn Astad 14. november 2012 IKT-Norge Det framtidige utfordringsbildet 1400000 1200000 1000000 800000 600000 400000 67+ Eldre med omsorgsbehov øker kraftig

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Etikk, profesjonalitet og forpliktelser Perspektiver og utfordringer Akhenaton de Leon/OMOD 07.11.07 Etiske regler for leger Vedtatt av landsstyret

Detaljer

Intensivsykepleie - videreutdanning

Intensivsykepleie - videreutdanning Intensivsykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Om videreutdanning i intensivsykepleie: Videreutdanningen i intensivsykepleie er et heltidsstudium på tre

Detaljer

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen - Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet, Postboks 8011, Dep, 0030 OSLO. Oslo, 28. april 2014. Reservasjonsrett for leger ref. 14/242, høringsuttalelse

Helse- og omsorgsdepartementet, Postboks 8011, Dep, 0030 OSLO. Oslo, 28. april 2014. Reservasjonsrett for leger ref. 14/242, høringsuttalelse Helse- og omsorgsdepartementet, Postboks 8011, Dep, 0030 OSLO Oslo, 28. april 2014 Reservasjonsrett for leger ref. 14/242, høringsuttalelse Vi har fulgt med på og vært sterkt involvert i hendelsene forrige

Detaljer

Med mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE

Med mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE Jæren distriktspsykiatriske senter Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE Med mennesket i sentrum Med mennesk Jæren distriktspsykiatriske senter, NKS (Jæren DPS), gir som en del av spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Teknologier for bedre ressursbruk i helsetjenesten

Teknologier for bedre ressursbruk i helsetjenesten Teknologier for bedre ressursbruk i helsetjenesten Utfordringer og behov i spesialisthelsetjenesten Sunil Xavier Raj Overlege/avd.sjef Kreft poliklinikk St. Olavs Hospital Stipendiat, IKM, NTNU September

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5

S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5 S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5 F R A S T A B S A M H A N D L I N G O G I N T E R N A S J O N A L T S A M A R B E I D 1 1. INNLEDNING

Detaljer

Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet

Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet Arbeiderpartiet Høyre Fremskrittspartiet Kr. folkeparti Venstre SV Senterpartiet

Detaljer

TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015. August 2015

TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015. August 2015 TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015 August 2015 Innhold 1. TILDELING AV MIDLER... 3 2. TILTAK FOR Å REDUSERE VARIASJON I VENTETIDER OG EFFEKTIVITET... 3 A. UTARBEIDELSE AV FORSLAG TIL INDIKATORER

Detaljer

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr.

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. UTDANNINGSAVDELINGEN VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. Yrkespraksis. Her skal du lese igjennom kompetansemålene i læreplanen og evaluere deg

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende

Detaljer

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Palliativ omsorg og behandling i kommunene Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,

Detaljer

EGENKONTROLL AV ANTIKOAGULASJONSBEHANDLING

EGENKONTROLL AV ANTIKOAGULASJONSBEHANDLING Elisabeth Sellevoll Løkkebø 13. mai 2011 EGENKONTROLL AV ANTIKOAGULASJONSBEHANDLING - ØKT BEHANDLINGSKVALITET, ELLER "KJEKT Å HA"? 1 Presentasjon Om Noklus Bakgrunn egenkontroll og marevanbehandling NOKLUS

Detaljer

Ny teknologi - nye utdanninger?

Ny teknologi - nye utdanninger? Ny teknologi - nye utdanninger? INNHOLD Helseteknologi Litt om hvor jeg kommer fra En utviklingsmodell Faglig identitet Hva er utfordringene? Noen observasjoner, to kulturer? Noen tanker om eventuelt nye

Detaljer

Kan den brukes i arbeidet for å forebygge nyresvikt? LNTs fagseminar - Oslo 24. september 2010 Kolbjørn Breivik

Kan den brukes i arbeidet for å forebygge nyresvikt? LNTs fagseminar - Oslo 24. september 2010 Kolbjørn Breivik Kan den brukes i arbeidet for å forebygge nyresvikt? LNTs fagseminar - Oslo 24. september 2010 Kolbjørn Breivik Reformen vil skape økte kommunale forskjeller, der bostedsadressen din vil være avgjørende

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

Handlingsplan for dystoni

Handlingsplan for dystoni Handlingsplan for dystoni Juli 2012 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Handlingsplan for dystoni Dystoni er en betegnelse for ulike tilstander som kjennetegnes

Detaljer

Bli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no

Bli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no Fakta og myter om helsearbeiderfaget Helsefagarbeideren har varierte arbeidsoppgaver, og en god startlønn sammenliknet med andre med fagutdanning fra videregående skole. Noen myter om faget henger likevel

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon

Detaljer

Genetiske undersøkelser av biologisk materiale

Genetiske undersøkelser av biologisk materiale Genetiske undersøkelser av biologisk materiale Torunn Fiskerstrand, overlege PhD Senter for klinisk medisin og molekylærmedisin, Haukeland Universitetssykehus Institutt for klinisk medisin, Universitetet

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk. fra ord til handling

Arbeidsgiverpolitikk. fra ord til handling Arbeidsgiverpolitikk fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 21. juni 2012 Arbeidsgiverpolitikk Arbeidsgiverpolitikk er de verdier, holdninger og den praksis som arbeidsgiver står for og praktiserer

Detaljer

Faglig forsvarlig blodprøvetaking

Faglig forsvarlig blodprøvetaking BIOINGENIØRFAGLIG INSTITUTT Fire nivåer for kunnskap og nødvendige ferdigheter i blodprøvetaking Beskrivelse av krav til kunnskap for at blodprøvetaking skal kunne gjennomføres forsvarlig 1 NITO Bioingeniørfaglig

Detaljer