Kontorfaget i utvikling

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kontorfaget i utvikling"

Transkript

1 Kontorfaget i utvikling Temahefte nr. 17 For medlemmer i Fagforbundet

2 INNHOLD < 3 Leder: Kontorfaget må oppvurderes < 4 Om kaffekoking og skjult kunnskap < 8 Tok videreutdanning som 52-åring < 11 Helsesekretærer i Oslo går lysere tider i møte < 14 Får fri med lønn < 16 Jobben som ble helt stille < 18 Kommentar: Viktig å holde tritt med utviklingen < 19 Styrer hukommelsessenteret < 22 Undersøkelse: Sekretærer ønsker kompetanseheving < 24 Skapte sin egen møteplass < 26 Superbrukeren din venn i nøden < 30 Sykehus privatiserer skrivetjenestene Ansvarlig redaktør: Kirsti Knudsen. Prosjektleder: Vegard Velle Tekst og foto: Ingvill Bryn Rambøl, Bjørn Kvaal, Inger E. Eftevand Orvin, Albert H. Collett, Thor A. Nagell, Guro Kulset Merakerås, Vegard Velle, Inge Ove Tysnes. Illustrasjoner: Tora Marie Norberg. Layout: Cox Oslo Trykk: Aktietrykkeriet AS. Redaksjonen avsluttet 13. august Last ned dette og andre temahefter i PDF-format på MILJØMERKET T rykksak

3 LEDER Kontorfaget må oppvurderes Sekretæryrket forutsetter kompetanse. Og sekretærene, konsulentene, saksbehandlerne kjært barn har mange navn trenger, som alle andre yrkesgrupper, faglig påfyll og videreutdanning. Mange arbeidsplasser kunne faktisk ikke klart seg uten sine kontoransatte. Disse tingene høres selvfølgelige ut, men er det slett ikke. For hvordan skal vi ellers tolke det faktum at mange ledere ikke aner hva de kontoransatte driver med, langt mindre har noen plan for kursing eller faglig utvikling? Eller det faktum at en rekke sykehus har skilt ut og privatisert føring og skanning av sykehusjournaler? Vi er alle enige om at uten legene, sykepleierne og hjelpepleierne stopper sykehusene. Men også helsesekretærenes arbeidsoppgaver er nødvendige og en del av kjernevirksomheten i helsenorge. Uten sekretærene ville ikke journaler blitt skrevet og hentet fram ved behov. Telefoner og henvendelser ville ikke blitt besvart. Epikriser, henvisninger og innkallinger ville ikke blitt tatt hånd om. Regnskaper ville ikke blitt oppdatert, møter ville ikke blitt sammenkalt og referater ville ikke blitt ført. Forsker og tidligere kontoransatt Siri Jensen sier i et intervju i dette temaheftet at kontoransattes kompetanse og samspill med andre faggrupper langt på vei dreier seg om usynlig arbeid og ikke anerkjent kompetanse. De kontoransatte blir ofte betraktet som hjelpere i forhold til andre kjernegrupper det være seg leger, lærere eller ledere og blir ikke respektert som viktige og likeverdige brikker i samspillet på en arbeidsplass. Selve sekretærbegrepet ser ut til å være på vikende front. Sekretærene flykter fra denne tittelen, og avanserer til konsulenter, førstekonsulenter, saksbehandlere, kontorledere eller lederassistenter. På mange arbeidsplasser er dette tilsynelatende den eneste måten å bli yrkesmessig verdsatt på, med dertil økt respekt og status, høyere lønn, faglig utvikling og mer varierte arbeidsoppgaver. Ett er sikkert; om sekretærene forsvinner, blir ikke arbeidsoppgavene deres borte. De vil være like viktige i framtida som i dag. Derfor er det nødvendig å møte de faglige utfordringene på en selvsikker måte. Kontoransatte trenger å bli seg bevisst sin egen kompetanse, slik at de også kan gjøre sitt omland oppmerksom på den. Da blir det lettere å nå fram med saklige og gode argumenter for at nedbemanning av sekretærene ikke nødvendigvis er en god idé i sparetider. Eller at kontoransatte skal være de første som blir nedprioritert ved omorganiseringer. Sekretærer og andre kontoransatte må stå på for retten til videreutdanning. Kontorfaget er et fag på linje med andre. Ikke minst i vår dataalder, hvor endringer skjer fort, er det også nødvendig å være kreativ og åpen for nye måter å arbeide på. Sekretærene har kunnskaper, erfaringer og ferdigheter innenfor et bredt spekter av oppgaver. Derfor er de en stor ressurs for virksomheten, og bør verdsettes deretter. KIRSTI KNUDSEN, ansvarlig redaktør kontorfaget i utvikling 3

4 Om kaffekoking og skjult kunnskap Sekretærene blir gjerne kalt «limet i organisasjonen» og «hjertet i bedriften». Men verken de selv eller andre kan helt svare på hva de kan og gjør. Dét vil Siri Jensen ha en slutt på. Tekst og foto: Ingvill Bryn Rambøl Du har brukt flere år på å forske på kontoransattes rolle. Hvorfor er du så opptatt av denne yrkesgruppa? Først og fremst fordi jeg har møtt så mange utrolig dyktige kontoransatte i barne- og ungdomspsykiatrien, samtidig som jeg har sett at kompetansen deres ikke blir godt nok utnyttet. Utgangspunket for undersøkelsen min var hvordan klinikkene kunne gjøre bedre bruk av sekretærenes kompetanse, men så oppdaget jeg en ny problemstilling underveis. Først måtte jeg finne ut hva kompetansen deres egentlig besto i, og det viste seg å ikke være så lett. Mange av dem du intervjuet, hadde rett og slett problemer med å svare på hva de måtte kunne for å utføre arbeidsoppgavene sine? Ja, de syntes det var kjempevanskelig. Jeg tror det skyldes at vi mangler begreper til å snakke om denne typen kunnskap. Vi snakker ofte om kontoransatte i litt sånne store bobler. Vi sier at «hun er uunnværlig», eller «hun driver jo hele stedet». Det er en veldig personlig måte å gi anerkjennelse på, men det dekker over hva vedkommende egentlig gjør og kan. Behovet for faglig anerkjennelse Hva kan dette føre til? Den manglende faglige anerkjennelsen gir seg blant annet utslag i det lave lønnsnivået blant kontoransatte. Det blir også vanskeligere å se at kontoransatte er en faggruppe som har behov for kompetanseutvikling og faglige møtesteder. Den personlige anerkjennelsen av en sekretær handler mye om hvordan du er - ikke hva du gjør. Og hvis alt du bidrar med, skyldes den personligheten du har, blir det ikke rom for læring eller erfaringsutvekslinger. Du har vært kontoransatt i barne- og ungdomspsykiatrien i mange år. Har du selv følt mang lende anerkjennelse for jobben du gjør? Jeg føler at den anerkjennelsen jeg har fått, har vært veldig rettet mot meg som person og veldig lite rettet mot den faggruppa jeg er medlem av. Når du bare får høre hvor viktig og flink du er, og det ikke følges opp med anerkjennelse i form av lønn og posisjon i organisasjonen, er det noe som skurrer. Jeg synes ikke det er så veldig stas å bli kalt «limet i organisasjonen», for eksempel. Det er veldig passivt. Det skjuler at det å bidra til at organisasjonen henger sammen, faktisk er en jobb som må gjøres. Den skjulte kompetansen Du snakker om usynlig kompetanse. Hva er det? Det å prioritere mellom oppgaver, for eksempel, er en form for usynlig kompetanse. Vi har jo alle alltid mer å gjøre enn vi rekker over, og jeg bruker begrepet prioriteringskompetanse om det å alltid vite i hvilken rekkefølge tingene skal gjøres. Det er en veldig viktig kompetanse som ikke synes før noe går galt. Tilgjengelighet er en annen form for usynlig kompetanse. Som sekretær blir du spurt om en hel masse ting som andre egentlig skulle ha svart på, bare fordi du er tilgjengelig. Men det å være tilgjengelig er også noe man gjør. Og som er ganske slitsomt fordi man gjør det samtidig med alle de andre oppgavene man har. Når jeg foreleser for kontoransatte, spør jeg ofte om de av og til har dager da de føler at de ikke har gjort noen ting. Det er 4 kontorfaget i utvikling

5 Synet på sekretærer er gammeldags, mener Siri Jensen, som selv er kontoransatt ved Nic Waals institutt i Oslo. ofte de mest slitsomme dagene, hvor man har vært tilgjengelig for andre og løst problemer med kopimaskiner og funnet feil i regnskap og gjort alle de andre tingene som dukker opp hele tiden. Nei til kaffekoking Sekretæryrket er kvinnedominert. Har det noe å si for den manglende anerkjennelsen av kompetansen, tror du? Ja, absolutt. Kvinners kompetanse er jo generelt mindre anerkjent i samfunnet enn menns. Historisk har vi sett at mange av de tradisjonelle mannsyrkene utviklet seg til egne fagutdanninger, mens de tradisjonelle kvinneyrkene ikke gjorde det. I undersøkelsen min spurte jeg sekretærene hva de trodde ville skjedd med en mann i deres jobb. Da «Først måtte jeg finne ut hva kompetansen deres egentlig besto i, og det viste seg å ikke være så lett.» svarte de fleste at de trodde menn ville latt være å gjøre en del av arbeidsoppgavene at de ville ha droppet dem som handlet mest om service og omsorg. Erfaringen viser også at mange menn i slike jobber kvitter seg med mye av tilgjengelighetsarbeidet og omstrukturerer stillingen til å omfatte flere statusoppgaver. Og samtidig krever de høyere lønn. Det er nok fortsatt sånn at kvinner strekker seg lenger enn menn for å hjelpe og støtte andre. Men her er det i ferd med å bli en generasjonsforskjell også, slik at kvinner i dag gjør mer motstand mot enkelte oppgaver. Striden om kaffekoking på arbeids plassene er ett eksempel på det. Den symboliserer at det er en grense for hva som kan Fakta Siri Jensen er studieleder ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse og konsulent ved Nic Waals institutt. Hun holder for tiden på med en mastergrad i velferdsforvaltning, og har blant annet publisert rapporten «Kontoransattes rolle i kvalitetssikring» (2006). Den er basert på en undersøkelse blant kontoransatte i barne- og ungdomspsykiatrien. Ved hjelp av dybdeintervjuer med åtte sekretærer fant Jensen ut at deres kompetanse bare er delvis synlig og anerkjent, og at arbeidet deres i stor grad forstås som hjelp til en annen yrkes gruppe, nemlig klinikerne. Jensens konklusjon er at en synliggjøring av kompetansen til de kontoransatte kan legge grunnlag for et mer likeverdig samarbeid på tvers av yrkesgruppene. kontorfaget i utvikling 5

6 6 kontorfaget i utvikling

7 kreves av en kontoransatt. Den tiden da kaffekoking var en selvfølgelig oppgave for sekretæren, er nok forbi veldig mange steder. Var de du intervjuet i undersøkelsen din opptatt av hvem som kokte kaffe? Ja, de var opptatt av slike ting som kaffekoking og rydding på spiserommet. Jeg tror det henger sammen med at det her ligger en nedvurdering av de kontoransattes tid. De andres tid kan ikke brukes til sånt fordi den er så viktig, men de kontoransattes tid er det ikke så farlig med. Derfor blir det veldig stor forskjell på å hjelpe folk med et dataprogram eller en kopimaskin som står oppgaver som er knyttet til faget og det å koke kaffe eller rydde tallerkener. Allmenngyldige funn Du har undersøkt kontoransatte i barne- og ungdomspsykiatrien. Er funnene dine likevel gyldige for sekretærer i alle bransjer? Jeg foreleser for kontoransatte i psykiatrien, ved sykehusene og for Fagforbundet, og min erfaring er at folk kjenner seg veldig igjen. Dette med manglende anerkjennelse, at lederne ikke ser hva de kontoransatte gjør, og at mye av jobben handler om å være tilgjengelig for andre, er noe alle er opptatt av. De fleste opplever også at kjennskap til fagområdet eller bransjen de arbeider innenfor er viktig for å gjøre en god jobb, men at dette ofte blir undervurdert. Hva er målet med arbeidet ditt? Å få fram kunnskap om kontoransattes rolle og kompetanse, og på den måten være med på å legge grunnlaget for en faglig utvikling av hele yrkes gruppa. I arbeidet mitt med videreutdanning av kontoransatte i barne- og ungdomspsykiatrien ser jeg hvor viktig det er at folk ser på seg selv som en del av en faggruppe. De får bedre selvtillit, påtar seg nye oppgaver og blir tildelt mer ansvar. Jeg blir veldig glad når jeg treffer kontoransatte som har studert hos meg, og som forteller at de har fått nye oppgaver eller at de har gått opp i lønn. Samtidig har det jeg gjør en fagpolitisk side. Når det er innsparinger på et sykehus og man velger å skjære ned på kontorfunksjonen, for eksempel, tror jeg det blant annet skyldes mangelfull «Jeg synes det er farlig å se på kontor arbeid som en støttefunksjon, fordi en støttefunksjon er noe du kan sette bort.» forståelse av hva de kontoransatte egentlig bidrar med. Nettopp derfor er det så viktig å få fram hva kompetansen deres egentlig består i, slik at beslutningene kan tas på et grunnlag basert på kunnskap. Den gode hjelper Ble du overrasket over noen av svarene du fikk i undersøkelsen? Jeg ble litt overrasket over at det tydeligvis er så vanskelig å endre på måten vi betrakter kontorsatte som «støttefunksjon» eller «hjelpere». I praksis har de kontoransatte på mange måter overskredet støttefunksjonsrollen, først og fremst som en konsekvens av innføringen av datasystemene. Fordi de har fått i oppgave å registrere, følge opp og lære opp andre i datasystemene, har de kontoransatte fått en sterkere rolle og mer respekt enn før. De har gått fra å gjøre det arbeidet andre kan, men ikke gjør, til å gjøre arbeid andre ikke kan. Men synet på sekretærer som noen som hjelper andre med å gjøre jobben sin, er likevel veldig rotfestet. Jeg synes det er farlig å se på kontor arbeid som en støttefunksjon, fordi en støttefunksjon er noe du kan sette bort, noe som er utenfor kjernevirksomheten. Det er en gammeldags måte å tenke på, som bunner i et syn på at en yrkesgruppe er til for en annen, og dermed underordnet en annen. Du etterlyser altså en likestilling mellom sekretærene og de andre faglige yrkesgruppene? Ja. Det betyr ikke at jeg mener at sekretærene skal slutte å legge til rette for andre. For innbakt i det å være sekretær ligger at du skal hjelpe til og legge til rette for at andre får en god arbeidssituasjon. Jeg synes det er en meningsløs utvikling at leger og psykologer skal bruke masse tid på skjemaer og kontorarbeid som en annen faggruppe kan gjøre bedre og mer effektivt. Men i stedet for at vi i min bransje snakker om at sekretærene hjelper klinikerne med å hjelpe pasientene, bør vi begynne å snakke om at sekretærene og klinikerne samarbeider om å hjelpe pasientene. Først da blir de kontoransatte anerkjent som en del av den felles virksomheten. kontorfaget i utvikling 7

8 Tok videreutdanning som 52-åring: Jeg fikk vist hva som bor i meg Ingrid Raasholm (52) gruet seg til første forelesning. Det var som om hun var seks år og skulle begynne på skolen. Hjertet hamret og blikket flakket rundt på de 65 medstudentene. Ville hun forstå forelesningene, og kom hun til å huske noe til eksamen? Tekst og foto: Bjørn Kvaal Navn: Ingrid Raasholm Alder: 52 år Bosted: Hamar Stilling: Konsulent ved skolekontoret i Gjøvik kommune fra mai Utdanning: Handelsskole, økonomiskole med EDB, tannpleier, fritidspedagogikk og i 2009/2010 etterutdanning i lønns- og personalarbeid ved Høgskolen i Lillehammer Bakgrunn: Eksem gjorde at Raasholm måtte slutte som tannpleier. Hun fikk etter hvert stilling som sekretær i Gjøvik kommune. Ønsket om mere teoretisk kunnskap motiverte henne til etterutdanning. Dette førte til ny stilling, nye oppgaver og kroner i lønnsøkning. Ikke mange stillinger krever så mye allsidighet som sekretærjobben, tenkte Ingrid Raasholm ofte. Hun jobbet som førstesekretær ved lønnsavdelingen i Gjøvik kommune. Jevnlig kom beskjeder om nye rutiner som krevde omstilling fra henne og kollegaene. Savnet trygghet Hun hang med i arbeidet hun hadde utført siden 2002, men savnet teoretisk kunnskap som kunne gjøre henne tryggere når hun sto overfor nye oppgaver. Tidligere hadde Raasholm jobbet som tannpleier. Men eksem på hendene gjorde at hun måtte slutte. Hun ble da sekretær i tannhelsetjenesten i seks måneder. Så flyttet hun til Gjøvik og ble hjemmeværende med de to døtrene sine. Senere begynte hun som assistent i barnehage, skole og skolefritidsordning, og var sekretær i to år på Kopperud skole på Gjøvik. Fikk studieplass Neste stoppested ble lønningsavdelingen i Gjøvik kommune med ansvar for lønn til ansatte i skolene. Etter sju år var hun motivert for skolebenken selv om det virket veldig skummelt. Realkompetanse er nyttig og skal verdsettes. Men jeg ønsket samtidig å være mer i forkant av de endringene vi stadig måtte forhold oss til, sier Raasholm. Sammen med kollega Kirsten Stadheim i kommunen søkte hun om opptak på lønns- og personalarbeidstudiet på Høgskolen i Lillehammer. Begge hadde realkompetansen altså praksis og studiekompetanse som gjorde dem kvalifiserte til deltidsstudiet over ett år. Fikk kr i stipend Gjøvik kommune dekket Raasholms studieavgift og bøker. Hun fikk også fri med lønn til forelesninger i til sammen 7,5 dager hvert semester og én dag til eksamen. Stadheim var ikke fast ansatt i kommunen. Hun fikk fri med lønn som Raasholm, men ikke penger til å dekke utgiftene. I stedet fikk hun stipend fra Fagforbundet på kroner. Damene syntes det var godt å starte studiet med ett kjent ansikt på forelesningene. Dessuten hadde de stor glede og motivasjon av hverandre i minigruppen de to utgjorde når de samarbeidet om innleveringsoppgaven hvert semester. Litt for mange skippertak For å gjøre en lang historie kort: Den første nervøse dagen med samling og forelesning gikk etter hvert over til nysgjerrighet, mestring og glød. Selv om Raasholm angrer litt på at hun ikke jobbet jevnere for eksempel to dager hver uke etter arbeidstid i stedet for skippertak i mange helger så ble videreutdanningen mer og mer interessant. De tok kurset i lønnsarbeid om høsten. Vårsemesteret handlet om personalarbeid. Begge klarte de to eksamenene. Men eksamen var grusomt, syntes Raasholm. Særlig da hun skulle opp i personalarbeid. Her er det få fasitsvar. Studentene må gjøre vurderinger og vise til lovverket. Ga ikke økt lønn Da det nærmet seg frist for sensur, sjekket jeg studentnettsidene omtrent daglig. Jeg var så spent på om jeg hadde stått og på karakteren, sier Raasholm. Arbeidsgiver ønsket seg økt kompetanse hos 8 kontorfaget i utvikling

9 de ansatte, men for Raasholm og Stadheim førte ikke studiet i seg selv til økt lønn. Høyere lønn var et tema som først kom på tale ved lokale forhandlinger. Arbeidsgivernes evne og vilje til å honorere økt kunnskap varierer. Andre ansatte i offentlig sektor, som tok samme videreutdanning, fortalte om lønnsøkning på nærmere kroner, sier Raasholm. Vurderte å flytte Denne holdningen, pluss at hun og ektemannen hadde flyttet inn i hans barndomshjem på Hamar, gjorde at hun begynte å kikke etter ny jobb på Hedmarken. Men så ble det en ledig stilling på skolekontoret i Gjøvik kommune som Raasholm var kvalifisert til, søkte på og fikk. Dermed spratt hun opp kroner i lønn til kroner. Dette studerte Ingrid 65 studenter hvor ca femten var menn tok studiet Lønns- og personalarbeid samtidig med Ingrid Raasholm. Utdanningen skjer i regi av Høgskolen i Lillehammer i samarbeid med firmaet Aditro på Gran. Studentene kommer fra hele landet. Ingrids medstudenter var fra rundt 23 år til slutten av 50-årene. Videreutdanningen går over ett år og er på 30 vekttall. Det er tre samlinger en på 2,5 dag og to på 2,5 dag hvert semester. Målet for studiet er god faglig plattform for lønn, regnskap og personaladministrasjon, å gi grunnlag for flere studier innen faget Pris: kroner pluss bøker og eventuelt reise og opphold under samlingene....og nå kommer påbygging Høsten 2010 starter Høgskolen i Lillehammer sammen med Aditro på Gran påbyggingsstudium i personalarbeid: Personaladministrasjon med rekruttering, kompetansestyring og bemanningsendring. individuell arbeidsrett med endring, omstilling og nedbemanning. kollektiv arbeidsrett med hovedvekt på rettstvister og interessekonflikter. Deltidsstudiet varer ett semester og koster kroner pluss bøker og eventuelt reise og opphold. kontorfaget i utvikling 9

10 Videreutdanning har gjort meg tryggere i jobben. Jeg føler også mer overskudd i hverdagen, sier Ingrid Raasholm. Sju råd for deg som vil studere Dette er Ingrid Raasholms råd til sekretærer og andre som vil ta etterutdanning i voksen alder: Jobb jevnt med studiene, forsøk å unngå skippertak. Ha positiv innstilling til læring galgenhumor er godt å ha ikke vær redd for å spørre faglærere og rådgivere ved studiestedet. Hvis det er mulig, er det nyttig å ha noen å studere sammen med. Det kan være skummelt første gang du møter forelesere og medstudentene. Dette går over. Sjekk med arbeidsgiver og Fagforbundet om muligheter for permisjon og støtteordninger. kontakt studiestedet før du velger å bli deltidsstudent og spør om gode råd. De ansatte er der for å hjelpe deg. Førstesekretæren på lønningskontoret var blitt konsulent på skolekontoret. Ansvar for skyss og flytting Uten videreutdanningen tror ikke Raasholm at hun hadde blitt vurdert som aktuell for jobben. Arbeidsoppgavene er ikke endelig bestemt, men hun skal blant annet ha ansvar for skoleskyss, elever som flytter ut og inn av skolekretser, arkivering, saksbehandling og datasystemet Sats. Ny og spennende stilling i Gjøvik med gode utviklingsmuligheter og godt arbeidsmiljø gjorde at hun slo fra seg å bytte arbeidsgiver. Sekretærene glemmes i lønnskampen Ta vare på sekretærene i lønnsforhandlingene og når den lokale potten skal fordeles, oppfordrer Ingrid Raasholm. Uten sekretærene tror hun mange bedrifter og offentlige etater hadde jobbet tungt og tregt. Hvis det stadig er behov for oppdatering og omskolering hva tror du det gjør med den tradisjonelle sekretærstillingen? For det første har mange et litt gammeldags bilde av sekretæren den som svarte på telefoner, renskrev brev fra sjefen og så videre. I dag har en sekretær stor evne til omstilling, er ofte god på saksbehandling og frister, og holder oversikt over Fikk vist hva hun kunne Hva utdanningen har gjort med meg? Raasholm kikker rundt seg i den frodige hagen svigermoren hennes bidrar til å holde fargerik og veltrimmet. Klokken er snart halv ni om morgenen, og turen over til andre siden av Mjøsa venter. Jeg jobber litt annerledes, kanskje med noe mer trygghet i det jeg gjør. Som person tror jeg at jeg har blitt mer fornøyd og har fått større overskudd. Jeg har også vist omverdenen at jeg har stå på-vilje, at jeg har evne til å tilegne meg ny kunnskap og at jeg mestrer det presset som jo en eksamen er, sier Raasholm, som også legger til at det har betydd mye at mannen hennes har støttet henne. oppgaver som fortløpende må utføres. De har også en realkompetanse som er viktig og som det noen ganger ikke er mulig å utdanne seg til. Dette gjør at sekretærene må verdsettes høyere av fagforeninger og arbeidsgivere, sier Raasholm. Hun har selv en yngre søster som er sekretær ved Sykehuset Innlandet. Ingrid Raasholm er styremedlem i Fagforbundet Seksjon kontor og administrasjon Gjøvik, og sitter også i Faggruppe sekretærer som er oppnevnt av seksjonsstyret i Seksjon kontor og administrasjon. Målet er klart: Sekretærene er viktige derfor må deres status heves. 10 kontorfaget i utvikling

11 Helsesekretærer i Oslo går lysere tider i møte Helsesekretærene har fått lite systematisk fagutvikling. Nå tar Oslo universitetssykehus skjeen i en annen hånd. Tekst: Vegard Velle Foto: Monica Schanche Oslo universitetssykehus planlegger nye, gode internkurs for kontorpersonellet. Et nytt kontorfaglig nettverk, bestående av ni kontorfaglige koordinatorer, går nå i gang med å planlegge tiltak for å øke kompetansen blant kontorpersonalet. Arbeidsoppgavene har i flere tilfeller ikke vært klart definert. I tillegg er formalkompetansen blant de kontoransatte svært ulik. Dette har bremset den faglige utviklingen, mener Monique Renée Bennett, leder for kontorfaglig nettverk ved Oslo universitetssykehus. Titteljungel Oslo universitetssykehus skal kartlegge sekretærene og deres oppgaver. Blant annet vil det se på hvem som egentlig tilhører kontortjenesten, siden det eksisterer en hel titteljungel på dette arbeidsfeltet ved sykehuset. Blant titlene er helsesekretær, spesialsekretær, førstesekretær, medisinsk sekretær, konsulent, spesialkonsulent, lederassistent, kontorsjef og administrasjonssjef. Planlegger nye kurs Vi planlegger nye, gode internkurs. Det fins mange sekretærer som har lang erfaring og god kontorfaget i utvikling 11

12 kompetanse og som ønsker autorisasjonskurs for å bli helsesekretær. Vi ønsker blant annet å samarbeide med Fagskolen i Oslo for å videreutdanne helsesekretærene, forteller nettverksleder Bennett. Sykehuset samarbeider allerede med høyskoler og universiteter om kompetanseheving. Bennett ønsker at dette skal komme også helsesekretærene til gode. Blant annet tilbyr Høgskolen i Oslo videreutdanning i helseadministrasjon. Helsesekretærene underutnyttes Ved systematisk å utvikle kontortjenestens kompetanse, håper kontornettverket å skape større forventninger til kontortjenesten hos ledelsen. Vi vet at det er store ulikheter i forhold til hvordan helsesekretærenes kompetanse blir brukt på sykehuset. Få blir satt til å ta EKG, blodprøver eller assistere i pasientnært arbeid. Tar vi utgangspunkt i grunnutdanningen, har helsesekretærene mer kompetanse enn sykehuset anvender i dag, forteller Bennett. Kategoriserer sekretærene Ved å tydeliggjøre arbeidsoppgavene kan vi definere ønskede kvalifikasjoner hos faggruppen og ha målrettet kompetanseutvikling, sier Monique Renée Bennett. Det kontorfaglige nettverket vil også opprette en idébank for kostnadsbesparende tiltak og vurderer mulighet for bruk av en vikarpool. Merkantil ledelse en videreutdanning for sekretærer Deltakeren må vise interesse og initiativ ved å søke på egen hånd er utviklet av Ullevål sykehus i samarbeid med Treider private gymnas i Oslo Studiefagene er datakortet, økonomi, etikk og kommunikasjon, dokumentforvaltning og saksbehandling innenfor helse administrasjon, kvalitetssystemer i helseforetak og English for hospital management assistants Det er avsluttende tester i hver modul et valgt tema belyses i en skriftlig gruppeoppgave med muntlig framleggelse i plenum Jeg liker at det koker Sekretærjobben trenger ikke være siste stopp. Mange arbeidsgivere er åpne for at kontoransatte kan ta påbyggingskurs og få nye oppgaver. Og medfølgende økonomisk opprykk. Jeg ønsket meg nye oppgaver og utfordringer. Jeg liker at det er litt travelt, sier Nina Malme Gulbrandsen, som har gått fra å være helsesekretær til å bli lederassistent ved tidligere Ullevål sykehus (nå Oslo universitetssykehus). Gulbrandsens kontor ligger omringet av rommene til overleger og professorer. Det er høyt opp til det hvite taket, og fra de høye vinduene flommer sollyset inn på eikepanelet i gulvet. På veggene i det tradisjonelle Søsterhjemmet står permer, Jobben gir meg god oversikt over aktivitetene på arbeidsplassen. Ofte får jeg greie på ting før de andre på arbeidsplassen er oppdatert, sier Nina Malme Gulbrandsen, lederassistent ved Oslo universitetssykehus. medisinske oppslagsverk og Felleskatalogen. Mye ansvar i jobben Jobben gir meg god oversikt over aktivitetene på arbeidsplassen. Ofte får jeg greie på ting før de andre på arbeidsplassen er oppdatert. For eksempel fikk jeg tidlig innsikt i planene om sammenslåing mellom Oslo-sykehusene. Gulbrandsen sørger for at budsjettene blir overholdt, kaller inn til møter og står for den daglige driften. Hun følger opp ferieplaner, permisjoner og arbeidsavtaler. Og hun videresender klagesaker og forespørsler til saksbehandlere og sørger for at henvendelsen blir besvart. Jeg har varierte oppgaver og passelig mye å holde styr på. Samtidig setter jeg pris på det å kunne disponere tiden min relativt fritt. Tilbud fra arbeidsgiveren Gulbrandsen begynte å jobbe som sekretær på sykehuset i For et par år siden tilbød arbeidsgiveren (daværende Ullevål sykehus) at hun kunne videreutdanne seg og bli lederassistent. Det betydde at hun gjennom et år måtte følge syke husets kurstilbud i merkantil ledelse. En dag i uka gikk hun på Treider private gymnas. Resten av uka jobbet hun som sekretær. Blant de totalt 25 personene Gulbrandsen studerte med, har flere fortsatt som sekretær. Andre er blitt kontorledere. Atter andre er lederassistenter sekre tær for lederen. Til sammen har rundt 90 personer fulgt kurset i de fem årene tilbudet har eksistert. 12 kontorfaget i utvikling

13 Laber interesse for fagstige Også Fagforbundet arbeider hardt for å høyne kompetansen til de merkantilt ansatte. Forbundet tilbyr derfor et kompetanseutviklingsprogram en såkalt fagstige. Men på Oslo universitetssykehus er det liten interesse for videreutdanningen. Egenstudier på 2000 sider skremmer dem jeg har spurt. Dessuten er folk usikre på om utdanningen gir høyere lønn, det står det nemlig ikke noe om i informasjonsfolderen. Og da blir interessen laber, siden den som studerer naturlig nok vil ha noe igjen for å ta på seg en såpass stor jobb, sier Nina Malme Gulbrandsen, leder assistent ved Oslo universitetssykehus. Hun tror spesielt egenstudiene er et hinder, siden mange ikke ønsker å bruke fritida på sånt. Får tittelen spesialist Fagstigen er en formalisering og systematisering av den enkeltes reelle kompetanse. Ved godkjent fagstige får studenten betegnelsen spesialist, men det forutsetter medlemskap i Fagforbundet. Kompetansebeviset kan brukes som dokumentasjon i stillingsbeskrivelser, vedlegg til CV ved jobbsøknad eller som grunnlag for lønnskrav. Kriteriene for godkjenning som spesialist er fem års relevant yrkeserfaring, 120 timers faglig veiledning i forbindelse med yrkesutøvingen, 150 timers teoretisk undervisning og 2000 sider lest faglitteratur. Lav interesse blant medlemmene Karin Lund, som er rådgiver ved Seksjon kontor og administrasjon i Fagforbundet, bekrefter at interessen for videreutdanningen er laber blant medlemmene. Interessen er liten. Enkelte tror at arbeidsgiveren oppfatter utdanningen som et ensidig tiltak fra Fagforbundet, og dermed ikke som et tilbud med rett på studiepermisjon og som gir, økt status og høyere lønn. Men det er en myte. Et større problem er at den ikke er særlig kjent. Når det gjelder lønnsøkning, er det ikke automatisk slik at videre- og etterutdanning gir høyere lønn. Det må fremmes krav ved lokale lønnsforhandlinger, påpeker Lund. Og da er det ikke noe i veien for å prioritere dem som har tatt fagstigen, slik Fagforbundet har krevd og hatt gode erfaringer med ved Akershus universitetssykehus. De tillitsvalgte kan velge å prioritere dem som har videreutdannet seg i de lokale lønnsforhandlingene, sier Karin Lund, rådgiver i Fagforbundet. Må ikke lese tjukke bøker De 2000 sidene med tekst må ikke være fire bøker på 500 sider hver. Teksten kan godt være artikler, rapporter eller temahefter. All litteratur medregnes, så lenge den er relevant, påpeker Lund. For øvrig er ikke formalkravene så ulik fagstigene i andre organisasjoner, for eksempel i Sykepleierforbundet og Legeforeningen, påpeker hun. Lund håper de tillitsvalgte og medlemmene vil jobbe for å synliggjøre overfor arbeidsgivere at fagstigen er godt egnet til å gi den kontoransatte en kompetanseheving. Fagforbundet planlegger i samarbeid med Kommunal kompetanse å tilby fagstigepakker for merkantilt ansatte i Nordland og Vestfold fylkeskommuner. I Nordland går tilbudet til ansatte i arkiver, mens i Vestfold går det til de ansatte i sykehusadministrasjonene. kontorfaget i utvikling 13

14 Får fri med lønn Fakta Rana kommune Antall sekretærer i personal avdelingen: Åtte Stillingskoder: Sekretær, sekretær med videreutdanning, førstesekretær, førstesekretær 1 med videreutdanning, sekretær 1 med videreutdanning. I stillingskodene inngår ansvar, erfaring, arbeidspraksis og videreutdanning. Halvparten av sekretærene har tatt videreutdanning det siste året. Vekk med papirbunkene. Personalsjef Siv Westvik i Rana kommune ivrer for at sekretærer og andre ansatte skal jobbe aktivt for å øke sin formalkompetanse, også innenfor de mulighetene for effektivisering som digital hverdag gir. Assistentene eksisterer ikke lenger. I dag tar alle selvstendige beslutninger. Å bygge formalkompetanse dreier seg om å få en bedre forståelse av hva beslutningene skal bygges på. Tekst og foto: Inger E. Eftevand Orvin Etter 30 år i staten med oppgaver knyttet til personal og ledelse kom Siv Westvik for to år siden virvlende inn til Rana kommune som personalsjef. Hun kom til et godt voksent personale der mange hadde god realkompetanse, men begrenset formalkompetanse. Det siste ville hun gjøre noe med. For meg er det viktig at alle vet hva som har skjedd med en sak før den kommer til oss, og hva som skal skje med den etterpå. Jo bedre forståelse du har for sammenhenger, jo bedre jobb gjør du, sier Westvik. Tilrettelegging Kompetansebygging er en av hennes kjepphester, på alle nivåer. I løpet av det siste året har halvparten av avdelingens sekretærer høstet studiepoeng i en eller annen form, og det gleder Siv Westvik. I praksis betyr dette at de ansatte får fri med lønn for å reise på samlinger, kommunen kjøper inn skolebøker, de får studiedager med lønn i forbindelse med eksamen, og i noen tilfeller dekkes reise og opphold. Det betyr også at hele personalet er innforstått med at det medfører noen ekstra belastninger når noen er borte i forbindelse med studier. Stimulerende Den klassiske sekretæren som registrerer sin bunke, er borte. Den tid er over. Også saksbehandlersjiktet er blitt mer nyansert. Når det blir overkommelig å lære nye ting, oppleves det som stimulerende i hverdagen. Det får også en sosial verdi. Vi får nye ting å snakke om, vi høster av hverandres kunnskap, og det ruster hver enkelt til å møte et arbeidsmarked i endring, sier personalsjefen. Kompetansebygging tar tid. Og Siv Westvik har flere kjepphester som i høyeste grad angår hele personalet, og sekretærene ikke minst. De fleste av oss er det som kalles digitale innvandrere. Vi trenger flere som intuitivt vet å utnytte mulighetene for effektivisering som ligger i it-verktøyet. Også dette handler om forståelse for sammenhenger, sier Siv Westvik. Målet er papirløse arbeidsbord i løpet av kort tid. Hos alle. 14 kontorfaget i utvikling

15 En mer tilfredsstillende hverdag Gjennom hele sitt yrkesliv har Gørild Støve Sørvik søkt kunnskap. Som 59-åring har hun ingen planer om å slutte med det. Nylig tok hun 20 studiepoeng i Arbeidsrett etter forslag fra personalsjefen. Og fremdeles kjenner hun på den gode følelsen av å være med på noe som er utviklende, og som gir arbeidsdagen mer mening. I 1975 begynte Gørild som kontorassistent, og siden har hun hatt arbeidsoppgaver med ulik grad av ansvar. Som 36-åring tok hun for første gang studiepermisjon. Etter to år med faget organisasjon og administrasjon fant hun seg selv ansvarlig for et budsjett på flerfoldige millioner. Strevet var belønnet med nytt ansvar og spennende oppgaver. Akkurat det har vært en motivasjonsfaktor: En arbeidsgiver som hele tiden har visst å nyttegjøre seg ny kompetanse. Jeg har valgt å spisse min kompetanse mot personaloppgaver, seir Gørild, som i dag er konsulent i personalavdelingen i Rana kommune. Nå gleder hun seg over utviklende diskusjoner blant et personale som er opptatt av kompetansebygging. Rana i regn. Gørild Støver Sørvik har hatt sin arbeidsplass i Rana kommune siden Hun berømmer sin arbeidsgiver for å være bevisst på å nyttiggjøre seg ny kompetanse. Smittende studieglede Vi har mange interessante diskusjoner i kantina. Det er helt klart en inspirasjon at flere studerer ved siden av jobben, sier Cathrin. Cathrin Hansen sitter i faggruppen for sekretærer i Fagforbundet. Hun har sett viktigheten av å finne rom for selvutvikling i hverdagen. Hun tror at det for mange kan være vanskelig å ta fatt på prosessen med å dokumentere sin realkompetanse. Noen har gjennom årene hatt kortvarige arbeidsforhold som de ikke har sørget for å få dokumentert, og det kan kjennes uoverkommelig skaffe seg oversikt. Selv har hun hatt sekretæroppgaver i Rana kommune siden 1998, noe som var en enkel sak å dokumentere. Det er nyttig å få vurdert sin kompetanse, sier hun. Cathrin kontakt med Høgskolen i Bodø, avdeling Rana, og fikk hjelp til å skaffe seg oversikt over både realkompetanse og relevante studier. Det har så langt ført til studiepoeng i fagene Organisasjon og Rettslære. Neste fag på ønskelista er Personaladministrasjon og kompetansebygging. Du må selv ta initiativet, men med en arbeidsgiver som legger til rette ved å innvilge studiedager med lønn og en leder som oppmuntrer til kompetansebygging, er terskelen lavere for å sette i gang. Stimulerende arbeidsmiljø. Det er både stimulerende og smittsomt at flere bygger kompetanse på samme arbeidsplass, mener Cathrin Hansen (t.v.) og Hilde Nilsen Skonseng, begge sekretærer i Rana kommune. kontorfaget i utvikling 15

16 Etter hvert som sekretærene på pasientjournalarkivet fullfører skanningen av eksisterende papirjournaler, kommer nye oppgaver til, blant annet elektroniske henvisninger fra eksterne legekontor. F.v. Tor Egil Gausen, Inger Lise Druglitrø, Lina Bjørgum, Eva Wiggen og Anne Grete Næss. Jobben som ble helt stille For to år siden ba legene på St. Olav om 3500 journaler i uka. Nå ber de om 200. Livet er ikke helt det samme for sekretærene. Tekst og foto: Albert H. Collett Jeg er en av de mange omplasserte, tilstår lederen for Dokumentasjonssenteret på St. Olavs Hospital i Trondheim, Toril Strand. Jeg hadde aldri trodd det skulle bli så rolig, forteller Anne Grete Næss. Hun er en av 32 sekretærer som jobber med pasientjournaler på St. Olavs Hospital i Trondheim, og som har fått en ny hverdag. Før sto ikke telefonene stille. Nå får vi knapt en håndfull om dagen, forteller hun. Grunnen til stillheten er enkel: Legene finner opplysningene de trenger på nærmeste dataskjerm. Det har Anne Grete Næss og kollegene selv sørget for. I over to år har de skannet pasientjournaler døgnet rundt. De har gått systematisk til verks, avdeling for avdeling. Helt ny jobb Den elektroniske pasientjournalen har gitt sekretærene på pasientjournalarkivet en ny hverdag. Før handlet den om å plassere mapper på riktig sted etter en bestemt kode. Nå jobber vi med innholdet i mappene. Vi må konsentrere oss mer. Det sier seg selv at det er temmelig viktig å legge inn rett opplysninger på rett pasient, forklarer Anne Grete Næss. Lederen for Dokumentasjonssenteret, Toril Strand, sier det slik: Vi har utviklet oss til å bli et kunnskaps- og kompetansesenter. Medarbeiderne har en helt annen fagkunnskap enn før, om medisinske uttrykk, arkivering og dokumentbehandling. 60 medarbeidere Dokumentasjonssenteret består i tillegg til pasientjournalarkivet av saksarkivet og den felles skriveog oppfølgingstjenesten på sykehuset. Per i dag teller senteret vel 60 medarbeidere, men tallet har vært høyere. Omstillingene som følge av utbyggingen på St. Olav har ført til at mange har fått ny jobb, eller nytt innhold i den gamle jobben. Mange av sekretærene mangler formell bakgrunn fordi de kommer fra andre funksjoner på sykehuset. Det gjelder også meg. Jeg startet karrieren som pedagog i barnehagen på sykehuset, forteller Strand. Da sykehuset bestemte seg for å avvikle drif- 16 kontorfaget i utvikling

17 ten av sine sju barnehager, ventet nye oppgaver. Omstillingen og omplasseringene har stilt store krav til opplæring, men vi har tatt utfordringene. Blant annet startet vi opplæringen i skanning av pasientjournaler et halvt år før flyttingen kom i gang, slik at alle behersket prosessen da vi skulle begynne, forteller hun. Sparkesykkelen er god å ha når en skal oppsøke hyllekilometervis med pasientjournaler. Ikke én kvadratmeter Da nye St. Olavs Hospital i Trondheim tok form på tegnebrettene, ble det ikke satt av så mye som en kvadratmeter til arkiv. Planleggerne var overbevist om at det papirløse samfunnet for lengst ville ha ankommet innen bygningene sto ferdig. Én ting er at de tenkte sånn i starten. Mer fantastisk er det at de ikke justerte planene under veis, sier Toril Strand. I dag kan hun konstatere at Dokumentasjonssenteret er alt annet enn papirløst. Kilometervis med pasientjournaler fyller de enorme arkivene. Men de ligger ikke på St. Olav, for der fins ikke plass. Da ledelsen skjønte at papirjournalene levde i beste velgående, ble Toril Strand engasjert i en prosjektgruppe som skulle finne alternative løsninger. Valget falt på Dora, den enorme ubåtbunkeren tyskerne etterlot seg på Trondheim Havn. Full papirstopp Like før flyttingen startet (se egen sak), stoppet også all ny skriving av pasientjournaler på papir. Datoen var 12. juni Skepsisen var stor, ikke minst blant en del leger, men leder Stein Kvernberg på pasientjournalarkivet svarte offensivt: På vegne av avdelingen lovet han at all øyeblikkelig hjelp skulle få ferdig skannet journal i løpet av 20 minutter. Løftet er innfridd. I begynnelsen krevde det store ressurser. Etter hvert har tallet på henvendelser falt i takt med at legene finner det de trenger i den elektroniske journalen. Felles postmottak Nå venter nye utfordringer. Dokumenta sjonssenteret har blant annet planer om å etablere et felles postmottak for hele sykehuset på Dora. ISOsertifisering av saksarkiv og felles skrivetjeneste står for døra, og pasientjournalarkivet har begynt å skanne planlagte innleggelser for flere av de største klinikkene. Vi driver også kontinuerlig registrering for å se hvor stort behovet er for døgnbetjent arkiv. Kanskje kan vi klare å avvikle den døgnkontinuerlige turnusen på litt lengre sikt, spår Toril Strand. Flytting uten avvik 18. august 2008 begynte flyttingen av pasientjournalene fra St. Olavs Hospital på Øya til det nye arkivet på Dora. Vel tre måneder seinere var jobben fullført, uten et eneste avvik. Vi er stolte over den jobben vi gjorde, tilstår Toril Strand. Med god grunn, vil vi tro, for prosessen var ikke helt uten utfordringer. I hele flytteperioden måtte vi drive parallell behandling av alle journaler for å være sikre på at ingenting gikk tapt. Alt ble dokumentert både på Øya og på Dora. Hver dag klokka gikk det en transport med journaler fra det gamle til det nye arkivet. To personer pakket ned og loggførte alt som ble flyttet. Den ene av de to som hadde pakket, fulgte med transporten. Vi hadde til enhver tid oversikt over hva transportene inneholdt. I prinsippet kunne transporten ha stanset på Elgeseter bro og formidlet innholdet i en journal dersom det hadde vært nødvendig på grunn av øyeblikkelig hjelp. kontorfaget i utvikling 17

18 Viktig å holde tritt med utviklingen Sekretærer som organiserer seg i Fagforbundet, får ikke bare faglige rettigheter, men også et faglig tilbud. Gerd Eva Volden. Leder Seksjon kontor og administrasjon FAGFORBUNDET har som utgangspunkt at arbeidsgiver skal gi ansatte et godt faglig tilbud. Det er viktig at arbeidstakerne er oppdatert på utviklingen innenfor sitt fagfelt, og arbeidsgiver har ansvaret for å gi dem den nødvendige opplæringen. Yrkesutvikling handler også om å bygge opp nye tilbud og sørge for at eksisterende utdanninger følger med i utviklingen. Fagforbundet er en drivkraft i utviklingen av nye tilbud som fremmer kvalitet og setter arbeidstakerne i stand til å utføre jobben på en god måte. ET MÅL FOR DET YRKESFAGLIGE arbeidet er å ha tilbud som gjør det mulig for arbeidstakere å etter- og videreutdanne seg. Et hjelpemiddel er Fagforbundets stipendieordning. For næremere opplysninger se Seksjonen har også høgskolestudier i samarbeid med Fagakademiet og flere høgskoler. Dette spenner fra saksbehandling til spesialfag som en master i kommunal finansforvaltning. Seksjonen arbeider også med å lage fagskoletilbud til dem som ikke ønsker å gå på en høgskole. Et slikt tilbud har Fagakademiet utviklet i samarbeid med Fagskolen på Gjøvik. FAGFORBUNDET HAR ET BREDT faglig engasjement for de yrkesgruppene som er organisert i forbundet. Størrelsen på yrkesgruppene er avgjørende for hvor lokalt et tilbud blir. De største gruppene vil få ulike tilbud fra sin fagforening, mens de litt mindre gruppene får dette fra fylkekretsen. Små yrkesgrupper vil få sitt hovedtilbud fra forbundet sentralt. Fagbladet har også egne yrkesfaglige sider sider som et tilbud til medlemmene i seksjonen. Fagforbundet har i utgangspunktet tilbud til sekretærene på alle nivåer i organisasjonen. Dette vil variere ut fra fagforeningenes størrelse og engasjement. Fylkeskretsene vil ha ulike tilbud som kan være rettet mot alle sekretærer eller mot sekretærer innenfor spesifikke områder, som skole eller helse. Fagforbundet sentralt avholder hvert år «Landskonferansen for sekretærer», rettet mot sekretærfunksjonen generelt. Fagforbundets Seksjon kontor og administrasjon har en faggruppe for sekretærer. Denne gruppa jobber med utviklingen av sekretærfaget og utarbeider innholdet i den årlige landskonferansen. I tillegg gir den bistand i faglige spørsmål og kommer med tips til lokale fagdager. Faggruppa har også bidratt til utviklingen av etikkark og -kort som tar opp etiske dilemmaer som kan oppstå på jobben. Kortene kan bestilles på nettsidene til Fagforbundet. De er populære og er gode hjelpemidler for å få i gang diskusjoner om etikk på arbeidsplassen. Seksjonen utgir et nyhetsbrev én gang i uka, som presenterer seksjonens aktiviteter. Her finner du også en liste med aktuelle tilbud fra seksjonen og tips om faglige konferanser. I tillegg er det lenker til mange ulike fagartikler. Et framtidig mål for oss er å øke sekretærenes kompetanse og også å få synliggjort den kompetansen som allerede finnes i sekretærstillingene. Et av virkemidlene vil være å få flere av dagens arbeidstakere til å ta fagbrevet. På denne måten blir den enkeltes realkompetanse «formalisert», noe som også vil styrke sekretærfaget generelt. Gerd Eva Volden, Leder Seksjon kontor og administrasjon 18 kontorfaget i utvikling

19 Styrer hukommelsessenteret Tingvoll kommune med vel 3000 innbyggere var den første i landet som gikk over til elektronisk arkivering. Siden har den vært opplæringsanstalt for mange andre og mye, mye større kommuner. Tekst og foto: THOR A. NAGELL Tingvoll var den første norske kommunen som begynte å skanne dokumenter. Det har ikke bare gjort kommunen til en foregangskommune på et spesielt fagområde; det har også bidratt til at en hel yrkesgruppe har fått økt kompetanse, høyere status, bedre lønn og flere interessante arbeidsoppgaver. 2. juni 1998 var det elektroniske arkivet klart til bruk, og vi begynte med skanning fra samme dag. Målet var å fornye og effektivisere arbeids metodene med moderne datateknologi. Sekre tærene ble i høyeste grad regnet med noe som økte motivasjonen til å yte vårt beste, sier Greta Bårdsen som har jobbet i kommunen i 37 år. Hun er i dag arkivleder i Tingvoll kommune på Nordmøre. Dyr investering Den største bøygen for å få innført elektronisk saksog arkivsystem var politikerne. De fleste av dem manglet motivasjon, og var ikke forberedt på den store omveltningen i måten å utføre arbeidsoppgaver på. Og dessuten kostet det penger masse penger. Rådmann Eirik Oterholm fikk mye «pepper» for vår lynraske vei mot et elektronisk samfunn på kommunehuset. I dag er nok alle enige i at omorganisering og fornying var nødvendig. Men det kom brått på for mange, smiler Greta Bårdsen. Hun fortsetter: Saksbehandlerne måtte innstille seg på å få dokumentene på skjermen i stedet for på papir, og alle måtte forholde seg til elektronisk saksbehandling. Ikke alle taklet denne forandringen like bra. God og kontinuerlig opplæring var derfor nødvendig. Det ble opprettet en ressursgruppe som skulle ha ansvar for opplæringen. Denne gruppa besto i hovedsak av oss sekretærene på servicekontoret. Samtidig med at elektronisk arkivering var en realitet, ble også postlistene lagt ut på nettet. Helt spesielt var det at dokumentene kunne leses i fulltekst. Fortsatt er det bare et fåtall kommuner som har gått så langt i åpenhet og meroffentlighet som vi mener er viktige prinsipper for enhver kommune, sier hun. Papir på vei ut Etter hvert har de ansatte blitt fortrolige med tekno logiske verktøy som arbeidsredskap i saksbehandlingen. Politikerne mottar saklistene elektronisk. Kopieringsjobben og papirbunkene ved utsending til møtene er borte, og porto- og papirutgiftene er sterkt redusert. Servicekontoret er Tingvoll kommunes eneste postmottak, der all papirpost mottas. I tillegg er det et elektronisk postmottak. Tendensen er at elektronisk post øker, mens det blir mindre papirpost. Foregangskommune Etter omleggingen fulgte en spennende tid der Tingvoll kommune ofte fikk besøk fra flere andre kommuner, blant annet Trondheim. Vi måtte vise alle fordelene med scanning og elektronisk arkivering og saksbehandling, samt servicekontor og sentralarkiv. Det var motiverende at det var vi sekretærer som fikk vise fram den nye ordningen. Vi engasjerte oss virkelig. Skanning var nytt og spennende for dem som kom fra andre kommuner. Nå er denne forskjellen visket ut; andre kommuner har også tatt ny teknologi i bruk, sier Bårdsen. INGEN MOTSTAND MER: Da arkivleder Greta Bårdsen sammen med blant andre rådmannen «innførte data-alderen» i kommunen, møtte de mye motstand. Den er borte nå. kontorfaget i utvikling 19

20 Nye titler mer lønn Etter omleggingen ble alle på servicekontoret oppgradert både med tanke på lønn, titler og ansvar. De var tidligere sekretærer, men i dag består servicekontoret av to servicekonsulenter, en saksbehandler og en arkivleder. De typiske sekretæroppgavene er borte? Ja, sekretærarbeidet er borte; folk skriver jo sakene sine selv. Vi har helt andre oppgaver nå. Det kan ikke sammenlignes! Da for eksempel skatteetaten la ned kontoret sitt her, overtok vi mange til dels ganske kompliserte arbeidsoppgaver. Vi har mange hytte-eiere og turister i kommunen, samt asylsøkere og flyktninger. Vi må hjelpe alle, sier arkivleder Bårdsen. Hun understreker også at omleggingen har bidratt til store gevinster med tanke på mer rasjonell drift. Ikke minst har mye av det kjedelige rutinearbeidet blitt borte. Vi gikk også opp i lønn som følge av omleggingen, og Erna Groven, vår hovedtillitsvalgt i Fagforbundet, sier at vi er ganske godt betalt her på servicekontoret i forhold til i andre kommuner, sier en fornøyd og smilende Greta Bårdsen. Krever ny kunnskap Arkivet er kommunens hukommelsessenter, hvor de ansatte daglig må ta stilling til hva som kan og skal arkiveres etter gjeldende lover og forskrifter. Arkivarbeidet er blitt komplisert og krever mye ny kunnskap, spesielt om offentlighetsloven. Graderte dokumenter skal ikke havne på nettet. Innbyggerne skal føle seg trygge når de gir fra seg sensitive opplysninger. Elektronisk arkiv og saksbehandling krever at vi stadig må følge med og lese oss til ny kunnskap. Det bidrar til å opprettholde motivasjon og engasjement. Hver dag har nye oppgaver som skal løses, understreker Greta Bårdsen. Kommunen er med i et interkommunalt samarbeid sammen med tolv andre kommuner (ORKidé-samarbeidet). Der har vi en arkivgruppe som møtes med jevne mellomrom. Slike nettverk er av uvurderlig betydning der deles kunnskap, og nettverket fungerer som en læringsarena. Dette vil jeg sterkt anbefale overfor andre kommuner, sier arkivlederen i Tingvoll kommune. Fantastisk: Omleggingen har vært en fantastisk overgang for meg, og gjør ikke bare at jeg har fått en enklere arbeidsdag, men også at jeg enklere kan finne de gode sakene, sier journalist Yngve Lie. Arbeidsdagen er enklere og mer effektiv Yngve Lie er journalist på lokalkontoret til Aura Avis. Han har fått en helt annen arbeidsdag etter kommunens omlegging til elektroniske postlister. Lie husker godt hvordan det var i begynnelsen på 1990-tallet da han startet som journalist på avisas lokalkontor. Da gikk jeg ned på formannskapskontoret, skrev av postlistene og sprang deretter opp og ned i kommunehuset for å finne saksbehandleren til hver enkelt sak. Hvis en av dem ikke var der, måtte jeg ta runden om igjen senere. Ofte kom jeg til rett saksbehandler, men vedkommende hadde kanskje ikke oversikt over hvem som da hadde saken til behandling og jeg måtte komme tilbake igjen når den siden av saken var klar. Og når jeg så endelig fikk tak i sakene etter flere dagers og kanskje ukers arbeid var det svært ofte ikke noe å skrive om likevel. For stikkordene viste ikke tilstrekkelig hva saken dreide seg om, forteller Lie. Men så skjedde det noe? Yngve Lie smiler fra øre til øre: Ja, det skal være sikkert! Nå er det bare å gå inn på postlistene her fra pc-en på mitt kontor. Så kan jeg klikke på det dokumentet jeg mener er interessant, og vips der er saken! Det samme med alle referater fra formannskap og kommunestyre. Der er sakslistene med vedlegg, og senere også vedtakene. Det kommunen har gjort, har gitt meg en fantastisk bedring av arbeidshverdagen. Og og det må du få med jentene på kommunehuset er utrolig hjelpsomme! Jeg er fortsatt ofte der nede, og da er det kjempehyggelige damer som alltid møter meg, sier Yngve Lie. 20 kontorfaget i utvikling

Hovedlinjene i Seksjon kontor og administrasjon

Hovedlinjene i Seksjon kontor og administrasjon Hovedlinjene i Seksjon kontor og administrasjon For perioden 2013 2017 Innledning Fagforbundet Seksjon kontor og administrasjon er en del av Fagforbundets yrkesfaglige satsing. Seksjonen har som sitt ansvarsområde

Detaljer

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Fagskolen Rogaland Helsefag Helse, aldring og aktiv omsorg Kreftomsorg og lindrende pleie Psykisk helsearbeid

Detaljer

MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget

MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget Møte nr. 2/2014 MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget Administrasjonsutvalget holder møte den 10.06.2014 klokka 09:00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Navn Ordfører Ragnar Olsen Varaordfører

Detaljer

Lønnspolitisk Handlingsplan Askim kommune

Lønnspolitisk Handlingsplan Askim kommune Lønnspolitisk Handlingsplan Askim kommune 0 Innholdsfortegnelse 1. MÅL... 2 2. LØNNSFASTSETTING - POLITIKK... 2 2a Kriterier for individuell avlønning individuell vurdering... 3 2b Relevant etter- og videreutdanning...

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Realkompetanse Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Forord Samfunnets krav til høyere og mer spesialisert kompetanse gjør at utdanning blir stadig viktigere.

Detaljer

Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015.

Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015. Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015. Har du ytterligere kommentarer om innholdet på timeplanen? Ville gjerne hatt mer simulering. Kunne gjerne hatt litt mer forelesninger. Synes dagen med

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Om arbeidet i fagforeningenes lokale etterutdanningsutvalg. (rev. august 2015)

Om arbeidet i fagforeningenes lokale etterutdanningsutvalg. (rev. august 2015) Kompetanseutvikling i forbundet Kom-i-gang-brosjyrer Dette er en serie av hjelpemidler for arbeidet med etterutdanning lokalt i distriktene og klubbene. Oversikt over alle dokumentene finner du på forbundets

Detaljer

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Motivasjon for læring på arbeidsplassen Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Deltakermønster Lite endring i deltakermønsteret, tross store satsinger Uformell læring gjennom det daglige arbeidet er

Detaljer

Medier og kommunikasjon

Medier og kommunikasjon Medier og kommunikasjon Gausdal videregående skole Trenger Oppland 80 nye journalister hvert år? Trenger Oppland 80 nye filmfolk hvert år? Oppland trenger: «Fremtidens samfunn vil ha behov for arbeidskraft

Detaljer

Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo

Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo Bakgrunn for prosjektet Modul 4 fire i FARVE-finansiert prosjekt om arbeidsmarkedstiltak for innvandrere Modul

Detaljer

SPØRRESKJEMA TIL PEDAGOGISKE LEDERE

SPØRRESKJEMA TIL PEDAGOGISKE LEDERE SPØRRESKJEMA TIL PEDAGOGISKE LEDERE Dette skjema skal leses maskinelt, det må derfor ikke brettes. ID-nummer Bruk blå/ svart penn Kryss settes slik: Ikke slik: Eliminere slik: Ikke skriv i felt merket:

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

SOM PLOMMEN I EGGET: Studentene koser seg i septembersolen utenfor Tollboden. Mer sentralt kan det neppe bli: Midt på brygga og kun et par minutters

SOM PLOMMEN I EGGET: Studentene koser seg i septembersolen utenfor Tollboden. Mer sentralt kan det neppe bli: Midt på brygga og kun et par minutters 16 SOM PLOMMEN I EGGET: Studentene koser seg i septembersolen utenfor Tollboden. Mer sentralt kan det neppe bli: Midt på brygga og kun et par minutters gange fra togstasjonen i Larvik. I forgrunnen (til

Detaljer

Forskerforbundets politikk for teknisk-administrativt personale. Notat vedtatt av Hovedstyret 12.06.14

Forskerforbundets politikk for teknisk-administrativt personale. Notat vedtatt av Hovedstyret 12.06.14 Forskerforbundets politikk for teknisk-administrativt personale Notat vedtatt av Hovedstyret 12.06.14 Skriftserien nr. 4/2015 1. INNLEDNING Universiteter, høyskoler og andre forskningsinstitusjoner er

Detaljer

Lønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats

Lønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats Lønnssamtalen Lønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats Hva er en lønnssamtale? > I forkant av den årlige lønnsgjennomgangen foretar leder og ansatt en evaluering av den ansattes presta

Detaljer

Administrativt ansatt i UoH-sektoren - hvor butter det? v/ Cecilie W. Lilleheil FAP UiO

Administrativt ansatt i UoH-sektoren - hvor butter det? v/ Cecilie W. Lilleheil FAP UiO Administrativt ansatt i UoH-sektoren - hvor butter det? v/ Cecilie W. Lilleheil FAP UiO Administrativt ansatte i UoH-sektoren Hvem er jeg? Og hvem er vi? 21% av medlemsmassen i Forskerforbundet Fordelt

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Formannskapssalen på rådhuset Møtedato: 28.04.2010 Tid: 09.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Fagstige for søkere med høyskoleutdanning og/eller universitetsutdanning

Fagstige for søkere med høyskoleutdanning og/eller universitetsutdanning Velkommen til Fagforbundet, Seksjon helse og sosials Fagstige Klinisk fagstige stimulerer til praksisnær, faglig videreutvikling. Du kan dokumentere dine kunnskaper i fagstigen, og legge dette til grunn

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Hvilke rettigheter og muligheter har ansatte når det gjelder kompetanseheving- og ny kompetanse etter HA eller HTA ved organisasjonsendringer

Hvilke rettigheter og muligheter har ansatte når det gjelder kompetanseheving- og ny kompetanse etter HA eller HTA ved organisasjonsendringer kunnskap gir vekst Hvilke rettigheter og muligheter har ansatte når det gjelder kompetanseheving- og ny kompetanse etter HA eller HTA ved organisasjonsendringer Hovedavtalen 22 Kompetanseutvikling 1. Ledelsen

Detaljer

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter...

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter... GJENNOMFØRING AV Dette er Walter... 1 Dette er også Walter......og dette er Walter Får Walter lov? er et e-læringskurs i forvaltningsloven. Opplæringsperioden for dette kurset går over 16 arbeidsdager.

Detaljer

01.01.2012 14:02 QuestBack eksport - Inntektsundersøkelse ergonomigruppens medlemmer 2011

01.01.2012 14:02 QuestBack eksport - Inntektsundersøkelse ergonomigruppens medlemmer 2011 Inntektsundersøkelse ergonomigruppens medlemmer 2011 Publisert fra 12.12.2011 til 31.12.2011 170 respondenter (170 unike) 1. Kjønn 1 Kvinne 68,2 % 116 2 Mann 31,8 % 54 Total 170 1 2. Hvilken tittel har

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

I gang med igang. Jeg har blitt motivert til å. med arbeidsgivere og søke jobber

I gang med igang. Jeg har blitt motivert til å. med arbeidsgivere og søke jobber På den mørkeste tiden i nord, ser Joakim Lauritsen (18) endelig lyst på fremtiden. TEKST: LINE SCHEISTRØEN line.scheistroen@lomedia.no FOTO: LARS ÅKE ANDERSEN EndElig i jobb: joakim lauritsen (18) hadde

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Stillingsvurderingssystem for Fylkesmannen i Oppland

Stillingsvurderingssystem for Fylkesmannen i Oppland Stillingsvurderingssystem for Fylkesmannen i Oppland 17.06. 2013. Stillingsvurderingssystemet er en del av embetets lokale lønnspolitikk og er et verktøy for å kunne: drive systematisk og målrettet personalplanlegging

Detaljer

Tilbake på riktig hylle

Tilbake på riktig hylle Tilbake på riktig hylle På IKEA Slependen får mange mennesker en omstart i arbeidslivet. Til gjengjeld får møbelgiganten motiverte medarbeidere og et rikere arbeidsmiljø. Tekst og foto: Ole Alvik 26 Hvor

Detaljer

ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD!

ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD! ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD! Å være medarbeider eller leder i en barnehage eller skole er en betydningsfull, men også krevende jobb. Det er de ansatte som utgjør kvaliteten i

Detaljer

VEILEDNINGSHEFTE. Lønnsfastsetting og ansiennitetsberegning

VEILEDNINGSHEFTE. Lønnsfastsetting og ansiennitetsberegning VEILEDNINGSHEFTE Lønnsfastsetting og ansiennitetsberegning HR-enheten 2013 Foto: Mette Fagerli, Bernt M. Tordhol 2 Innhold 04 04 05 06 09 09 09 10 11 12 12 13 13 Lønnsfastsetting og ansiennitetsberegning

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Seniorpolitikk for ansatte i Vefsn Kommune

Seniorpolitikk for ansatte i Vefsn Kommune Seniorpolitikk for ansatte i Vefsn Kommune Godkjent av kommunestyret 19.12.2007 Arkivsaksnr. : 05/2455-3 Arkivkode: 400 Innledning Retningslinjene for seniorpolitikk er en del av Vefsn Kommunes personalpolitikk,

Detaljer

Overenskomst del B. mellom

Overenskomst del B. mellom mellom Norsk Sykepleierforbund 01.05.2014 30.04.2016 i ê 1.mai 2014 30.april 2016 Jf. sentral overenskomst mellom Spekter og NSF, Helse Stavanger HF og Overenskomst del B OMFANG Overenskomstens del B gjelder

Detaljer

Veileder Randi Nermo Leer, Prima AS. E-post: randi.leer@prima-as.no

Veileder Randi Nermo Leer, Prima AS. E-post: randi.leer@prima-as.no «NY JOBB!» Veileder Randi Nermo Leer, Prima AS E-post: randi.leer@prima-as.no Prima AS er en attføringsbedrift i Trondheim og ble stiftet i 1992. Den eies av Trondheim kommune med andelen 60% og Trondheim

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 1 LØNNSPOLITISK PLAN Innledning Lønnspolitikken skal bidra til å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte medarbeidere og ønsket kompetanse i konkurranse med andre. Lønnspolitikken

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

«Det skal litt til for å vippe meg av pinnen, ja!»

«Det skal litt til for å vippe meg av pinnen, ja!» «Det skal litt til for å vippe meg av pinnen, ja!» Helsefagarbeideres erfaring med læretid på sykehus Solveig R. Tørstad, solveig.torstad@vestreviken.no 1 Hvem er blitt intervjuet? Kvinner Alle er lærlinger

Detaljer

Offentlig saksbehandling Modul 1: Prosjektadministrasjon og prosjektledelse (10 stp)

Offentlig saksbehandling Modul 1: Prosjektadministrasjon og prosjektledelse (10 stp) Kommunal Kompetanse inviterer til studiet Offentlig saksbehandling Modul 1: Prosjektadministrasjon og prosjektledelse (10 stp) Har du en viss erfaring fra offentlig saksbehandling? Ønsker du kompetanseheving

Detaljer

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN. Hovedavtalen. Statlig og kommunal sektor

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN. Hovedavtalen. Statlig og kommunal sektor GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN Hovedavtalen Statlig og kommunal sektor Hovedtemaer 1. Hvem er partene? 2. Rettigheter og plikter for tillitsvalgte 3. Tilrettelegging for tillitsvalgtarbeid

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Medarbeiderundersøkelse i staten 2010 for Difi/FAD. Tabellbilag. Rambøll Management Consulting

Medarbeiderundersøkelse i staten 2010 for Difi/FAD. Tabellbilag. Rambøll Management Consulting undersøkelse i staten 21 for Difi/FAD Tabellbilag Rambøll Management Consulting 1. Frekvenser med OM DEG OG DITT ARBEID 1. Hvilken type etat arbeider du i nå? Departementene Direktorat, tilsyn, o.a. 133

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET Ved hvert spørsmål skal du sette kryss i det svaralternativet som stemmer best med din oppfatning av spørsmålet. Du har mulighet til å besvare spørsmål

Detaljer

Å starte med hasjavvenning-i fremgang og motgang

Å starte med hasjavvenning-i fremgang og motgang Å starte med hasjavvenning-i fremgang og motgang -Min oppvåkning, reisen ut av tåka. Startet med en hellig overbevisning om at hasj var bra for meg. Begynte i RIO mens jeg enda røkte hasj. Fikk tilgang

Detaljer

KOMPETANSEHEVING MED HELSEFAGSKOLEUTDANNING

KOMPETANSEHEVING MED HELSEFAGSKOLEUTDANNING KOMPETANSEHEVING MED HELSEFAGSKOLEUTDANNING Helse- og oppvekstkonferanse Bergen Prosjektforum UiO 05.03.2014 PROSJEKTFORUM Kilde: oslo.kommune.no VI SKAL PRESENTERE: Problemstilling Metode og utvalg Teoretiske

Detaljer

Hva lærer man på tolkebrukerkurs?

Hva lærer man på tolkebrukerkurs? Hva lærer man på tolkebrukerkurs? Offentlige tjenester på hundre språk? Nasjonal erfaringskonferanse om tolking i offentlig sektor 28. november 2013. Grand hotel, Oslo Tatjana Radanović Felberg Førsteamanuensis

Detaljer

ID-nummer. Høst Vår. Hvis du i ettertid skulle gi en samlet vurdering av ingeniørutdanningen, hvor fornøyd vil du da si at du er?

ID-nummer. Høst Vår. Hvis du i ettertid skulle gi en samlet vurdering av ingeniørutdanningen, hvor fornøyd vil du da si at du er? Ingeniør ID-nummer Dette skjema skal leses maskinelt, det må derfor ikke brettes. Bruk blå/ svart penn Kryss settes slik: Ikke slik: Eliminere slik: Ikke skriv i felt merket: Kode Tallene skal se slik

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

Kompetanseplan 2011-2014

Kompetanseplan 2011-2014 Kompetanseplan 2011-2014 Strategi for kompetanseheving med tiltak 2011 Barnehageseksjonen 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0. Innledning. 1.1. Plangrunnlag 1.2. Læringsarenaer i Sørum kommune og barnehageseksjonen

Detaljer

Lønnspolitisk plan. for. Flekkefjord kommune

Lønnspolitisk plan. for. Flekkefjord kommune Lønnspolitisk plan for Flekkefjord kommune Vedtatt av: 22.02.2007 1 Innhold 1. Målet for lønnspolitikken 1.1 Innledning 1.2 Kommunens lønnspolitikk 1.3 Målet med den lønnspolitiske planen 1.4 Hvem planene

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Lokal lønnspolitikk. Ut fra HTA kap. 3.2, utledes en lokal lønnspolitikk med tilhørende bruk av kriterier.

Lokal lønnspolitikk. Ut fra HTA kap. 3.2, utledes en lokal lønnspolitikk med tilhørende bruk av kriterier. Lokal lønnspolitikk Bakgrunn; Lønnspolitikken er en del av Etnedal kommunes samlede arbeidsgiver- og personalpolitikk. Hovedtariffavtalen i kommunal sektor ligger til grunn for all lønnsfastsettelse i

Detaljer

Mentor Program. BI Kristiansand

Mentor Program. BI Kristiansand Mentor Program BI Kristiansand Konseptbeskrivelse Mentor programmet ved BI Kristiansand skal være et program som gir utvalgte studenter en ekstra mulighet til egenutvikling og et fortrinn ved overgang

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

23.09.2014. Demensomsorgens ABC. Kongeriket Norge Statistisk sentralbyrå(ssb) 2014. Demensomsorgens ABC. Velkommen til introduksjon

23.09.2014. Demensomsorgens ABC. Kongeriket Norge Statistisk sentralbyrå(ssb) 2014. Demensomsorgens ABC. Velkommen til introduksjon Velkommen til introduksjon BETTY SANDVIK DØBLE 2014 Introduksjon til ABC modellen Kongeriket Norge Statistisk sentralbyrå(ssb) 2014 19 fylker 428 kommuner Befolkning i Norge April 2014 5 124 383 ca 4,5

Detaljer

Bedre når du er tilstede hver dag

Bedre når du er tilstede hver dag Helse, miljø og sikkerhet Bedre når du er tilstede hver dag Gode arbeidsplasser er helsefremmende Gode arbeidsplasser er helsefremmende 1 2 Bedre når du er tilstede hver dag Denne veilederen er laget som

Detaljer

Hva er en fagskole? Hva er en fagskole? En fagskoleutdanning bygger på videregående skole, og er et alternativ til høyskole- og universitetsutdanning.

Hva er en fagskole? Hva er en fagskole? En fagskoleutdanning bygger på videregående skole, og er et alternativ til høyskole- og universitetsutdanning. Hva er en fagskole? Hva er en fagskole? En fagskoleutdanning bygger på videregående skole, og er et alternativ til høyskole- og universitetsutdanning. Et bredt spekter av fagskoleutdanninger bygger på

Detaljer

Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk?

Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk? Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk? - eller hva skal til for at gravide og seniorer blir i jobben? Åsbjørn Vetti, rådgiver, Hva har KS gjort? - eller hva skal til

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering.

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering. Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO RIH-14/18948-7 58590/15 08.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Administrasjonsutvalget / 16.06.2015 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Bachelor i sykepleie;

Bachelor i sykepleie; Informasjonshefte Bachelor i sykepleie; grunnutdanning i sykepleie organisert som deltidsstudium over fire år med oppstart 19. august 2009 1 Bachelorutdanning i sykepleie organisert som deltidsstudium

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:

Detaljer

YRKESUTDANNING VIKTIG FOR NÆRINGSLIVET

YRKESUTDANNING VIKTIG FOR NÆRINGSLIVET YRKESUTDNNING VIKTIG FOR NÆRINGSLIVET Torsdag 15. Mai 2014, Molde Fredrik Linge Klock YRKESUTDNNING Er yrkesutdanning virkelig viktig for næringslivet? Trenger vi en god, norsk yrkesutdanning? Hva er egentlig

Detaljer

Bedre oppgavedeling. Behov for kompetanse. Magne Hustavenes Sjef for helsefag 26.11. 2013

Bedre oppgavedeling. Behov for kompetanse. Magne Hustavenes Sjef for helsefag 26.11. 2013 Bedre oppgavedeling Behov for kompetanse Magne Hustavenes Sjef for helsefag 26.11. 2013 Klart vi skal! Disposisjon Hva er oppgavedeling? Hvordan ser fremtiden ut? Hva har LDS gjort på kompetanseheving

Detaljer

Velkommen til Fagforbundet, Seksjon helse og sosials Fagstige!

Velkommen til Fagforbundet, Seksjon helse og sosials Fagstige! Velkommen til Fagforbundet, Seksjon helse og sosials Fagstige! Klinisk fagstige stimulerer til praksisnær, faglig videreutvikling. Du kan dokumentere dine kunnskaper i fagstigen, og legge dette til grunn

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 OM DEG OG DITT ARBEID De første spørsmålene handler om deg og ditt arbeid.

Detaljer

SD2 3 0 0 1 1. Ikke skriv i felt merket: 7 X KODE. Utdanning etter avsluttet høgskoleutdanning

SD2 3 0 0 1 1. Ikke skriv i felt merket: 7 X KODE. Utdanning etter avsluttet høgskoleutdanning SD2 3 0 0 1 1 ID-NUMMER Dette skjemaet skal leses maskinelt, det må derfor ikke brettes. Bruk blå / svart penn. Tallene skal se slik ut: 6 7 8 9 0 Sett kryss slik: Ikke slik: Eliminere feil avkryssing

Detaljer

St.meld. 25 (2005 2006) Mestring, muligheter og mening

St.meld. 25 (2005 2006) Mestring, muligheter og mening St.meld. 25 (2005 2006) Mestring, muligheter og mening Dagliglivets gjøremål Støttekontakt Aktivisering- og velferdstiltak Mat og måltider Kunst og kultur Musikk, dans og drama Fysisk aktivitet Den Kulturelle

Detaljer

erpolitikk Arbeidsgiv

erpolitikk Arbeidsgiv Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Velkommen. Hvad solskinn er for det sorte muld, er sand oplysning for muldets frende, Kunnskap skal styra rike og land, og yrke skal båten bera,

Velkommen. Hvad solskinn er for det sorte muld, er sand oplysning for muldets frende, Kunnskap skal styra rike og land, og yrke skal båten bera, Velkommen Hvad solskinn er for det sorte muld, er sand oplysning for muldets frende, Kunnskap skal styra rike og land, og yrke skal båten bera, 1 Skullerud VO Ca. 150 kurs Omtrent 2000 deltakere Kurs i

Detaljer

Fag- og svenneprøver. Cecilie Dangmann

Fag- og svenneprøver. Cecilie Dangmann Fag- og svenneprøver Cecilie Dangmann Innhold Hva er fag- eller svenneprøven? Hvordan forberede meg til prøven? Hvordan gjennomføres den? Hva skjer etterpå? Fag- og svennebrev Et kvalitetsstempel Hensikt

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Virkelighetens erkjennelse og mulighetenes strategier

Virkelighetens erkjennelse og mulighetenes strategier Virkelighetens erkjennelse og mulighetenes strategier Erfaringer fra Ullevålskolens utvikling av flerkulturelt lederskap GØTEBORGSEMINARET 22.04.09 SAMME TILBUD, ENDRET BEHOV Når 3 blir 1 Aker Rikshospitalet

Detaljer

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming Foto: Eir Jørgen Bue Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming D e t s k a p e n d e u n i v e r s i

Detaljer

Norge som innvandringsland. 4 emner à 15 studiepoeng

Norge som innvandringsland. 4 emner à 15 studiepoeng Norge som innvandringsland 4 emner à studiepoeng Emne 1: Det nye Norge: mangfold eller likhet? Emne 2: Interkulturell kommunikasjon Emne 3: Unge flyktninger Emne 4: Arbeidsmiljø på flerkulturelle arbeidsplasser

Detaljer

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005 Arbeidsmiljøundersøkelsen I grafene er fordelingene fremstilt i skalaen antall personer. I alt har personer besvart spørreskjemaet. På noen få spørsmål er det litt frafall. Resultatene skal fortolkes som

Detaljer

Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager

Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager Lederutdanning for styrere er viktig for videre utvikling av barnehagene! Svært varierte lederoppgaver, en mengde ulike krav og lite lederutdanning er ofte

Detaljer

Prosjektadministrasjon og prosjektledelse

Prosjektadministrasjon og prosjektledelse Kommunal Kompetanse, Region Midt, inviterer til studiet Prosjektadministrasjon og prosjektledelse Har du en viss erfaring fra offentlig saksbehandling? Ønsker du kompetanseheving slik at du kan utføre

Detaljer

Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet Steinkjer

Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet Steinkjer Steinkjer Dato 15.09.2011 19.09.2011 Vår referanse Vår saksbehandler Monica Rakvåg Direkte telefon 99788161 Nytt arbeidsgiverdokument i Steinkjer kommune, Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet Steinkjer

Detaljer

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Telefon: 62 51 76 10 Faks: 62 51 76 01 E-mail: luna@hihm.no SPØRRESKJEMA Dette spørreskjemaet

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Kvinner til topps i norsk landbruk

Kvinner til topps i norsk landbruk Kvinner til topps i norsk landbruk Innlegg på kvinnekonferansen Kvinnebønder og bondekvinner - Kathrine Kleveland 11.03.13 Takk for invitasjonen til en spennende dag rundt et viktig tema! Først vil jeg

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

Folkehøgskolens lederutdanning Verdibasert endringsledelse

Folkehøgskolens lederutdanning Verdibasert endringsledelse Til Folkehøgskolene ved (vær snill å send videre til) - Rektor, ass. rektor/inspektør - Tillitsvalgt i Folkehøgskoleforbundet - Alle øvrige ansatte Kopi til: - Lærerutvalget - Utvalg for praktisk personale

Detaljer

Fagforbundets vernepleierkonferanse

Fagforbundets vernepleierkonferanse Fagforbundets vernepleierkonferanse 24. September 2012 Clarion Hotel Oslo Airport Sissel M. Skoghaug Prosjektleder / SHS-sentralt Hvorfor viktig at mange står sammen? - Fagbevegelsen har bl.a. kjempet

Detaljer

Farmasøytstudenter. Kjære student! SD3-1 013 0

Farmasøytstudenter. Kjære student! SD3-1 013 0 SD3-1 013 0 ID-NUMMER Kjære student! Farmasøytstudenter StudData er en database basert på flere undersøkelser av studenter og profesjonsutøvere. Denne undersøkelsen, som heter StudData-3, retter seg mot

Detaljer

KANDIDATUNDERSØKELSE

KANDIDATUNDERSØKELSE KANDIDATUNDERSØKELSE BACHELOR PROGRAMMET AVGANGSKULL 2005-2007 INSTITUTT FOR HELSELEDELSE OG HELSEØKONOMI, MEDISINSK FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2008 Forord Våren 2008 ble det gjennomført en spørreundersøkelse

Detaljer