Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus"

Transkript

1 Samfunnsanalyse av t lkaliteter i Drammensreginen fr Drammen sykehus

2

3 Innhld 1 Innledning Bakgrunn g prblemstilling Avgrensning av ppdraget Frutsetninger ramme fr ppdraget Analysegrunnlag Lkaliseringsalternativer 9 2 Mål Fastsatte mål fr helsevesenet Nasjnale mål gjennm lv g frskrifter Reginale mål Oppsummering 20 3 Teretisk bakgrunn LkaliseringsTerier Empiriske studier Miljø teri 27 4 Næringsutvikling i dag g i framtiden innledning næringsutvikling i reginen - status Arbeidskraft Oppsummering 39 5 Miljømessige frhld i dag g i framtiden Definisjn av ppgaven Transprt Frurenset grunn Kulturminnevern Landbruksjrd Energi Støy Oppsummering 50 6 Bsetning i dag g i framtiden Definisjn av ppgaven Side 3 av 81

4 6.2 Sykehus sm byfunksjn Teretisk tilrdning av de t lkaliseringene Sentralisering av statlige arbeidsplasser g knsekvensen fr bsettingen Sammenlignbare data Lkalisering av sykehus, arbeidsreiser g valg av bsted, Empiri g erfaringer Valg av bsted avhengig av arbeidspendling Pasienters valg av bsted avhengig av sykehuslkalisering Bsetning ved lkalisering på Ytterkllen Bsetning ved lkalisering på Brakerøya Frhld til nasjnale g reginale føringer Oppsummering 58 7 Byutvikling; urban kvalitet g stedsprfil Byutvikling Identitet g urbane kvaliteter Oppsummering 64 8 Samlet vurdering g anbefaling Sammenstilling i swt Oppsummering Knklusjn 73 9 Andre frhld Generelt Framdrift Grunnfrhld Infrastruktur Kildehenvisninger Side 4 av 81

5 Sammendrag Analysen ser på de samfunnsmessige virkninger fr t ulike alternative lkaliseringer av Drammen sykehus; Ytterkllen i Nedre Eiker g Brakerøya i Lier g Drammen kmmune. Analysen bygger på føringer lagt gjennm nasjnale g reginale mål g strategier fr utvikling innen følgende tema: Næringsutvikling, bsetting, miljø, byutvikling g urban kvalitet Det er kun benyttet eksisterende kilder g datagrunnlag, men det er gjennmført samtaleintervjuer med sentrale persner i planetatene i reginen. SWOT-analysen knytter seg til faktrer på verrdnet nivå der plitiske, markedsmessige g øknmiske frhld påvirkes av en flytting/etablering av sykehuset. Det er gjrt en PEST-analyse (Plitical, Ecnmical, Scial, Tecknlgical) En flytting av et sykehus til et nåværende landbruksmråde vil i str grad påvirke byutviklingen i Drammen g byutviklingen i Buskerudbyen. Med en utflytting til Ytterkllen vil det utvikles et nytt knutepunkt i en allerede fragmentert senterstruktur. Offentlig sektr er pådrivere fr at privat sektr gjennm fr eksempel handelsstanden skal etablere sin virksmhet i bysentrum slik at dette vitaliseres. Det har vært et tydelig måt at Drammen sentrum skal styrkes fr å ppnå vitalisering av et sentrum i frvitring i kampen mt kjøpesentrene. Dersm en velger å flytte ffentlig virksmhet ut av sentrum bidrar det til å gjøre det enda vanskeligere å drive kmmersiell virksmhet innen handel g tjenesteyting i sentrum. Nen av de øknmiske knsekvensene av en utflytting av Drammens største arbeidsplass til Ytterkllen i Nedre Eiker kan bli stre. Det kan frventes å bidra til økt bilbruk g dermed økte klimagassutslipp. Fr Drammen sentrum kan det gi redusert msetning i varehandelen, selv m msetningen frventes å øke i Gulskgen senter g sentrene i Nedre Eiker. Ny infrastruktur må utvikles g kllektivtilbudet må styrkes rundt Ytterkllen, Det vil samtidig redusere ptensialet fr samarbeid g næringsutvikling med eksisterende utdanningsinstitusjn g eksisterende brain hub i Drammen (Papribredden) frdi avstanden dit er større enn i dag. En utflytting av Drammens største arbeidsplass til Nedre Eiker vil kunne bidra til å redusere Drammen sentrum sm ssial arena. Arbeidstakere sm i dag jbber ved sykehuset trekkes ut av sentrum g har dermed i mindre grad behv fr å bruke sentrum sm en naturlig del av gangaksen mellm sykehus g kllektive knutepunkt. Det kan gså bidra til å svekke Drammen sm en ssial arena frdi et bysentrum er så avhengig av å ha arbeidsplasser i sentrum. Det vil gså være lenger avstand til høysklen g Vitensenteret sm har strt behv fr sykehuset i en klyngeknstellasjn med utgangspunkt i Papirbredden. Et sykehus vil i fremtiden bli stadig mer avhengig av teknlgiske utvikling g derigjennm effektivisering g mdernisering. Tilknytning til den teknlgiske kmpetansen med knsulentmiljøer, Vitensenteret g høysklen vil være svært viktig fr begge parter i målet m å videreutvikle kmpetanse g utvikling i en sykehusmessig teknlgisk utvikling. Tmta på Brakerøya er den sm har best målppnåelse knyttet til de samfunnsmålene denne analysen har sett på Side 5 av 81

6 1 Innledning 1.1 BAKGRUNN OG PROBLEMSTILLING Det skal bygges et nytt sykehus i Vestre Viken HF sm skal erstatte Drammen Sykehus, g samlkalisere deler av funksjner fra lkalsykehuset i Kngsberg g samle psykiatrien i helsefretaket. Denne analysen vurderer samfunnsmessige knsekvenser ved bygging av et sykehus på t lkaliseringer, den ene i Drammen (Brakerøya), den andre ved Nedre Eiker (Ytterkllen). Oppdragsbestillingen er å drøfte følgende tema i lys av nasjnale g reginale samfunnsplaner: Drøfte ptensial fr næringsutvikling ved de t alternativene Drøfte miljømessige frhld ved de t alternativene Drøfte bsetning i dag g framtidige bsetningsmønster ved de t alternativene Drøfte ptensial fr byutvikling g urban kvalitet ved de t alternativene 1.2 AVGRENSNING AV OPPDRAGET De mtalte punktene er analysert på et verrdnet nivå g bygger på sammenstilling av planmessige føringer, teri, relevant empiri g tilgjengelig dkumentasjn g analyser. En sentral utfrdring har vært tilgang på empirisk dkumentasjn av virkninger av sykehusetableringer. Med en krt tidsramme fr utredningen (12-28 februar) er det ikke gjennmført nen undersøkelser, mdellberegninger eller annet sm kan gi ny infrmasjn. Analysen baserer seg på eksisterende kilder g rapprter sm har relevans fr ppgaven. Det er i besvarelsen fkusert på framtidige knsekvenser, det vil si 2025 g seinere. Nå situasjn i 2014 har ikke hatt fkus. Det ble gjennmført intervjuer med relevant persnell i kmmunene g fylket Side 6 av 81

7 Fagteamet har bestått av følgende fagpersner: Hanne Tftdahl fra Vista Analyse Christiane Jöhnk fra C. F. Møller Anette Olshausen fra Nrcnsult Tne Haraldsen, Dekan ved Avdeling fr samfunnsvitenskap ved Høysklen i Lillehammer har kvalitetssikret arbeidet g kmmet med innspill. 1.3 FORUTSETNINGER RAMME FOR OPPDRAGET Oppdraget fr denne analysen mfatter kun t alternative lkaliteter. Disse er Brakerøya g Ytterkllen Følgende frutsetninger er lagt av Vestre Viken sm ppdragsgiver Det skal etableres en ny tgstasjn i umiddelbar nærhet til Brakerøya lkaliteten Signalene så langt er at jernbaneverket ikke vil etablere en tgstasjn ved Ytterkllen. Jernbaneverket begrunner dette med manglende kundegrunnlag selv med etablering av et sykehus her. Hvis det skal etableres, må en frutsette at sykehusprsjektet tar kstnadene fr en etablering. Sykehusprsjektet har lagt inn kstnadene fr en ny stasjn i Idèfaserapprten. I ppdraget skal det analyseres på frdeler g ulemper ved t situasjner: A) etableres en ny jernbanestasjn. B) etableres ikke ny jernbanestasjn. Prblemstillinger knyttet til frurenset grunn g grunnfrhld vurderes i andre rapprter g mtales derfr bare krt her. Antall ansatte i det nye sykehuset frutsettes å være dekket pp av dagens ansatte i Kngsberg g Drammen. Det legges til grunn en frventet økt spesialisering ved sykehuset i framtiden slik at etterspørselen etter kmpetanse ver tid vil øke. Det skal ikke etableres sentrallager på sykehuset. Alle vareleveranser baserer seg på frakt til sykehuset fra diverse leverandører, fr intern utsendelse til sykehusets desentraliserte lager ute i avdelingene. Antall pasienter i det nye sykehuset frutsettes å øke med beflkningsveksten. Økt pasientbelegg løses delvis ved effektivisering, men persnalet vil øke i framtiden. Se Utviklingsplan- g Idèfaserapprten. Drammen sykehus skal ha følgende funksjner: Områdefunksjn fr følgende kmmuner: Alle i Buskerud Asker g Bærum Svelvik g Sande Jevnaker Psykiatrisk sykehus fr hele reginen, Lier sykehus er under avvikling g aktiviteten på Blakstad sykehus skal verflyttes til det nye Vestre Viken sykehuset, alternativ 2A. Et alternativ, 2 D, er at all sykehuspsykiatri skal inn i det nye sykehuset, men at alderspsykiatrien skal legges til Bærum sykehus. Se Idèfaserapprten Side 7 av 81

8 Lkal sykehus fr følgende kmmuner: Kmmunene i Drammensreginen. Kmmunene i Numedal Kngsberg 1.4 ANALYSEGRUNNLAG Analysen bygger på bruk av følgende metder: 1. Dkumentanalyse 2. Samtalende intervjuer etter intervjumal 3. Bruk av statistikk 4. SWOT-analyse ( ppsummering av resultater etter styrker, svakheter, muligheter g trusler) Dkumentanalyse Analysen bygger på sekundær data. Det er ikke innhentet nye data i frbindelse med denne analysen. Følgende kilder er brukt : Mål definert i styrende dkumenter Ulike analyser gjennmført m tiltaket Andre analyser/empiri gjennmført i frbindelse med andre sykehuslkaliseringer fr andre helsefretak Overrdnede planer g rammebetingelser nasjnalt g reginalt nivå Generell teri/empiri nasjnalt g internasjnalt sm verktøy Andre analyser g muntlige kilder (Vestre Viken) Samtaleintervjuer Det er gjennmført samtaleintervjuer. Det er først g fremst sentrale persner innen den ffentlige frvaltning sm er intervjuet etter en felles intervjumanual (se vedlegg) med åpne spørsmål Statistikk Det er benyttet ulik statistisk grunnlag. Nen eksempler er sm følger: Pendlerstatistikk Beflkningsstatistikk g prgnser Varehandelsstatistikk g kjøpesenterstatistikk Næringsstatistikk Sysselsettingsstatistikk Side 8 av 81

9 1.4.4 SWOT Resultatene ppsummeres i en SWOT analyse med styrker g svakheter samt hvilke eksterne trusler g muligheter med g uten nytt sykehus på de t lkalitetene. 1.5 LOKALISERINGSALTERNATIVER Reginale frutsetninger Dette avsnittet illustrerer de reginale frutsetningene fr lkaliseringene g beskriver de t aktuelle tmtene. Ytterkllen g Brakerøya ligger i Drammensreginen sørøst fr Osl. Reginen inngår i strbyreginen til Osl. Beflkningen vkster sterkt g det frventes at denne utviklingen vil frtsette. Oslreginen har vkst fra 1,26 milliner innbyggere i 2002 til 1,44 milliner innbyggere i 2011 (SSB 2013). Dette er en økning med 11 %. Figur 1-1Beflkningstetthet i Osl-reginen, Kilde SSB Drammen er administrativt sentrum i Buskerud fylke sm strekker seg fra Hemsedalsfjella g Hardangervidda i nrdvest til Hurumlandet ved Oslfjrden. Stre dalfører med elver strekker seg fra høyfjellet mt havet. Den største delen av beflkningen br ved kysten sørøst i reginen. Antall innbyggere per kmmune ved kysten Side 9 av 81

10 ligger mellm g innbyggere. Innlandskmmunene har mindre enn innbyggere. Røde ringer på kartet tilsvarer mråder med innbyggere. Helsefretaket Vestre Viken dekker Buskerud Fylke g i tillegg enkelte kmmuner i Akershus Fylke (Asker g Bærum) g Vestfld (Sande g Svelvik) g Oppland Fylke (Jevnaker). Innbyggertallet i Vestre Viken HF var i 2011 ca Det antas at innbyggertallet vil øke til ca i 2025 g til ca persner i Andelen innbyggere sm er ver 60 år vil øke fra 21 % til 25 %. (Delitte/SSB 2011) Beskrivelse av tmtene I kartet under er mange av utredningsalternativer satt pp. I denne analysen gjelder kun Brakerøya g Ytterkllen. Figur 1-2 Oversiktskart tmtealternativer Ytterkllen ligger i kmmunen Nedre Eiker mellm Drammen g Mjøndalen. Avstanden til Drammen sentrum er 5 km g 4 km til Mjøndalen sentrum. Oppe i skråningen syd fr lkaliteten går E134 g inntil Side 10 av 81

11 tmta i nrd går jernbanen. Delavsnitt av mtrveien er blitt bygd ut til fire spr i Flaten utgjør den største sammenhengende landbruksjrden på denne strekningen. Tmten er str g flat. Området er tilgjengelig med bil eller med buss. Figur 1-3 Lkaliseringsalternativet Ytterkllen Brakerøya Brakerøya er del av det industrielle havnemråde i Drammen sm er under transfrmasjn. Kmmunegrensen mellm Drammen g Lier krysser tmten. Område ligger ved en eksisterende jernbanestasjn g ved E 18. Avstanden til sentrum i Drammen er 1,5 km. Tmten inngår i havnemrådet sm skal utvikles til en ny bydel: «Fjrdbyen» på Lierstranda. Det er planlagt en høy utnyttelse med bliger, næring g ffentlige funksjner. Figur 1-4 Lkaliseringsalternativet Brakerøya Side 11 av 81

12 2 Mål 2.1 FASTSATTE MÅL FOR HELSEVESENET Overrdnet sett er helsevesenets frmål å sørge fr beflkningens helse i en ffentlig styrt helse- g msrgssektr. Dette fremgår av helsefretakslven: Helsefretakenes frmål er å yte gde g likeverdige spesialisthelsetjenester til alle sm trenger det når de trenger det, uavhengig av alder, kjønn, bsted, øknmi g etnisk bakgrunn, samt å legge til rette fr frskning g undervisning. (LOV nr 93: Lv m helsefretak m.m, 1) Vestre Vikens mål Vestre Viken planlegger fremtidens sykehustilbud fr beflkningen i Vestre Vikens helsemråde. Følgende dkumenter frmulerer mål: Strategi 2025, gdkjent av styret i Vestre Viken HF 21. desember 2011 (sak 115/2011), denne legger føringer fr alle sider av sykehusdriften Fase 1 Vestre Viken «Utviklingsplan» datert 5. desember 2012 g gdkjent av styre 19. juni 2013 (sak 36/2013), Fase 2 Vestre Viken «Idefaserapprten» sm er sendt på høring av styret (sak 67/2013) bygger videre på de mål sm er utarbeidet i dkumentene ver. Videre er målsettingene g kravene sm er satt pp i dkumentene vurdert i frhld til de fkusmrådene dette ppdraget har. De punktene sm er markert med grått er vurdert til å ikke være direkte relevante i frhld til fkus fr dette ppdraget Side 12 av 81

13 Figur 2-1 Strategi 2025 med definerte hvedmål. 1. Sikre kvalitet i helsetjenestene på høyt nivå nasjnalt g internasjnalt 2. Være et attraktivt sykehus med gd tilgjengelighet fr pasienter, pårørende g ansatte 3. Ha gde sammenhengende behandlingskjeder fr akutt g planlagt behandling 4. Samlkalisere sykehuspsykiatri g smatikk 5. Ha frskning g undervisning på høyt nivå 6. Dekke minst 80 % av sykehustilbudet til beflkningen innen eget mråde 7. Være kstnadseffektivt (drift) på nivå med de beste i landet Figur 2-2Utviklingsplanens definerte hvedmål. Viktige mmenter sm er knytte til lkalisering av sykehus er satt pp: Krt g akseptabel reiseavstand fr flertallet av dem sm skal ppsøke sykehuset (pasienter, pårørende g ansatte samt samarbeidspartnere). Lkalisering i sentralt eller bymessig strøk med gde kmmunikasjnsfrhld, nærhet til hvedferdselsårer, jernbane g med bredt tilbud av kmmunikasjnsmidler (buss, gde parkeringsmuligheter ved bruk av egen bil). Gjerne med gangavstand, eller mulighet fr å sykle, til jbb fr ansatte Side 13 av 81

14 Ved valg av tmt er det satt pp følgende sm må undersøkes: 1. Tmtens størrelse bør være på 250 mål 2. Tmtens beliggenhet bør være i nærheten av jernbane g hvedvei sm riksvei eller eurpavei 3. Reiseavstander skal være krtest mulig fr akuttransprt, pasienter g ansatte 4. Tmten bør være tpgrafisk uten sterk skrånende terreng eller sterkt kupert terreng 5. Tmtens byggbarhet g grunnfrhld må være akseptable 6. Tmtens utfrming må egne seg fr frmålet. En smal g lang tmt kan ikke benyttes 7. Miljøhensyn av hensyn til nærmiljø g samfunn fr øvrig 8. Helikpterlandingsplass fr akuttransprt 9. Avklare med reguleringsmyndighet, tmteeiere, vegvesen g jernbaneverket før endelig valg 10. Avklaring vedrørende eventuelle fredninger av bygninger, arkelgiske funn på tmten 11. Avklaring vedrørende tilgang til energi, vann g avløp 2.2 NASJONALE MÅL GJENNOM LOV OG FORSKRIFTER Under gjennmgås nasjnale g reginale rammer g føringer fr å se hvilke samfunnsmål sm er gjeldene. De t lkalitetenes egnethet drøftes i frhld til disse samfunnsmessige mål g føringer. I tillegg trekkes gså fram lvverk sm legger føringer fr ønsket samfunnsutvikling sm er særlig aktuelle ved vurdering av de t lkalitetene Lv m frbud mt diskriminering på grunn av nedsatt funksjnsevne (diskriminerings- g tilgjengelighetslven) (LOV ) har følgende frmålsparagraf: Lvens frmål er å fremme likestilling uavhengig av funksjnsevne. Likestilling innebærer: a) likeverd, b) like muligheter g rettigheter, c) tilgjengelighet g d) tilrettelegging. Lven skal bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjns hemmende barrierer g hindre at nye skapes Side 14 av 81

15 2.2.2 Lv m flkehelsearbeid (flkehelselven) (LOV ) har følgende frmålsparagraf: Frmålet med denne lven er å bidra til en samfunnsutvikling sm fremmer flkehelse, herunder utjevner ssiale helsefrskjeller. Flkehelsearbeidet skal fremme beflkningens helse, trivsel, gde ssiale g miljømessige frhld g bidra til å frebygge psykisk g smatisk sykdm, skade eller lidelse. Lven skal sikre at kmmuner, fylkeskmmuner g statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak g samrdner sin virksmhet i flkehelsearbeidet på en frsvarlig måte. Lven skal legge til rette fr et langsiktig g systematisk flkehelsearbeid Statlige planretningslinjer ( 6-2) Brukes fr å knkretisere de nasjnale frventningene til planleggingen g markere nasjnal plitikk på viktige mråder i planleggingen. Klima- g energiplanlegging (datert 4. september 2009) Frmålet med disse statlige planretningslinjene er å: Sikre at kmmunene går fran i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. Sikre mer effektiv energibruk g miljøvennlig energimlegging i kmmunene. Sikre at kmmunene bruker et bredt spekter av sine rller g virkemidler i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. Areal g transprtplanlegging(datert 20. august 1993) Målet med disse statlige planretningslinjene er: Arealbruk g transprtsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøknmisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gde løsninger, trygge lkalsamfunn g bmiljø, gd trafikksikkerhet g effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på å ppnå gde reginale helhetsløsninger på tvers av kmmunegrensene Kngelig res Statens frventninger Hvert fjerde år gir staten uttrykk fr sine frventninger til hvilke ppgaver sm skal løses gjennm kmmunal g reginal planlegging. Det siste frventningsbrevet ble vedtatt ved kngelig reslusjn 24. juni Her var følgende hvedfkus: 1) Klima g energi. Det frventes bl.a. at det legges til rette fr redusert energibruk g klimagassutslipp, energieffektivisering, utbygging av frnybar energi g tilpasning til klimaendringene. 2) By g tettstedsutvikling. Det frventes bl.a. at det hindres nedbygging av verdifulle landbruks-, naturg friluftsmråder, en arealbruk sm bygger pp under kllektiv-, sykkel- g gangtransprt, handelsvirksmhet g andre private g ffentlige tjeneste- g servicefunksjner lkaliseres sentralt g i tilknytning til knutepunkter fr kllektivtransprt, vektlegger frtetting g transfrmasjn i sentrum g rundt kllektivknutepunkter g bidrar til å frhindre byspredning. 3) Samferdsel g infrastruktur. Det frventes bl.a. at areal- g transprtplanleggingen samrdnes slik at behvet fr transprt reduseres g grunnlaget fr klima- g miljøvennlige transprtfrmer styrkes, unngå nedbygging av viktige naturtyper, friluftsmråder, kulturlandskap g dyrka mark, g inngrep i viktige kulturminner g kulturmiljø. 4) Verdiskaping g næringsutvikling. Det frventes bl.a. at det legges til rette fr næringsutvikling sm invlverer flere sektrer g bransjer, i samspill med ffentlige virksmheter g tjenester. 5) Natur, kulturmiljø g landskap. Det frventes bl.a. mdispnering av de mest verdifulle jrdressursene g redusere ppsplitting av viktige arealer begrenses Side 15 av 81

16 6) Helse, livskvalitet g ppvekstmiljø. Det frventes bla. styrker faktrer sm bidrar psitivt til flkehelsen, g svekker frhld sm kan ha negative helsevirkninger NOU 2011:3 Kmpetansearbeidsplasser drivkraft fr landet I NOU 2011:3, Kmpetansearbeidsplasser drivkraft i hele landet, peker departementet på hvrdan Nrge med sin høyt utdannete beflkning, har et knkurransefrtrinn i kunnskapsintensive næringer. I meldingen pekes det på at det er sannsynlig g ønskelig fra et ressursperspektiv at veksten i nrsk næringsliv hvedsakelig skjer innenfr næringer sm nyttiggjør seg av arbeidskraft med høyere utdanning. Tilgangen på arbeidsplasser styres av hvilke reginer sm har beflkningsvekst g hvilke sm ikke har det. Meldingen fremhever at hdene blir stadig viktigere g at kmpetanseintensive arbeidsplasser g høyere utdanning vkser i takt g er gjensidig frsterkende. Kmpetansearbeidsplasser har betydning både fr mstilling av nrsk øknmi g reginal utvikling. Meldingen peker på at det er grunn til å anta at lkaliseringsbetingelsene fr kmpetansebedrifter er frskjellig fra det sm gjelder fr annen industri. Utvalget mener det er viktig å styrke reginale sentra fr å skape attraktive b- g arbeidsmarkedsreginer g økt dynamikk i arbeidsmarkedet. Reginers attraktivitet kan økes gjennm fkus mt: Rbuste arbeidsmarkeder Flere kmpetansearbeidsplasser Styrket rekruttering Reginal kunnskapsinfrastruktur (vår utheving) Omstilling Utvalget fremmer blant flere følgende frslag til tiltak: Ved pprettelsen av statlige arbeidsplasser bør man velge lkalisering i reginale sentra sm bidrar til å utvikle rbuste arbeidsmarkeder. Gi universiteter g høyskler sterkere insentiver til å samarbeide med lkalt næringsliv. Utvalget ppfrdrer til økt samarbeid mellm utdanningsinstitusjner g ffentlige g private arbeidsgivere fr å sikre relevansen g finansieringen av desentralisert etter- g videreutdanningstilbud Klimameldingen Meld. St. 21, ( ) Miljøverndepartementet I tråd med klimafrliket er den nrske klimaplitikken innrettet mt følgende verrdnede mål. Innenfr Kytprtkllens første frpliktelsesperide, vil Nrge verppfylle Kyt-frpliktelsen med 10 prsentpeng. Nrge skal fram til 2020 påta seg en frpliktelse m å kutte de glbale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prsent av Nrges utslipp i Nrge skal være karbnnøytralt i Sm en del av en glbal g ambisiøs klimaavtale der gså andre industriland tar på seg stre frpliktelser, skal Nrge ha et frpliktende mål m karbnnøytralitet senest i Det innebærer at Nrge skal sørge fr utslippsreduksjner tilsvarende nrske utslipp i Side 16 av 81

17 Dette skal blant annet ppnås gjennm følgende: Ha sm mål at veksten i persntransprten i strbymrådene skal tas med kllektivtransprt, sykkel g gange. I g mkring strbymrådene skal kllektivfrmål g sykkeltiltak gis økt priritet ved frdeling av samferdselsbevilgningene Distriktsmeldingen: Ta heile Nreg i bruk Meld. St. 13, ( ) Reginal g kmmunaldepartementet Regjeringa vil ppretthalde hvudtrekka i busetnadsmønsteret. Vi vil nytte dei menneskelege g naturgjevne ressursane i heile landet fr størst mgleg nasjnal verdiskaping, sikre likeverdige levekår g gje alle reell fridm til å busetje seg der dei vil Åpen, trygg g skapende hvedstadsregin St.meld. nr. 31 ( ), Reginal g kmmunaldepartementet Meldingen frmulerer i kapittel 9 mål fr lkal utvikling g definerer rller g virkemidler: Områdeutvikling g attraktiv hvedstad Ut fra regjeringens ønske m vekstkraftige byer sm er drivkraft i nasjnal g reginal utvikling, vil vi føre en ffensiv plitikk fr å utvikle byens kvaliteter, frtrinn g muligheter. Regjeringen vil derfr styrke hvedstadens stedskvaliteter g bidra til balansert utvikling i hvedstadsreginen gjennm tiltak fr bedre miljø, inkludering g reduserte levekårsfrskjeller i mråder med særlige utfrdringer. Målet skal nås gjennm bruk av følgende virkemidler: Lkaliseringsbeslutninger sm støtter lkale g reginale planer fr en bærekraftig byutvikling. Utfrming av statens bygg g anlegg Områdesatsinger sm fremmer en balansert byutvikling, inkludering g frbedringer av levekår i samarbeid med kmmunen. Gd strategisk bruk av statlig eiendm. Strategisk bruk av eiendm betyr i denne sammenhengen regjeringens vilje til å bruke statens eiendm fr å bidra til å ppfylle viktige strategier i lkalsamfunnet, sm samrdnet areal- g transprtplitikk (rett funksjn på rett sted) g fr velferdssatsinger sm barnehageløftet. Å utvikle gde lkalsamfunn i en attraktiv hvedstadsregin har lkale myndigheter selv ansvar fr, g de har de sentrale virkemidlene. Regjeringen vil gjennm hvedstadsplitikken bidra fr å løse særlige utfrdringer Flkehelsemeldingen St.meld. nr. 34 ( ), Helse- g msrgsdepartementet GODE STEDER GIR GODE LIV Utvikling av gde steder krever samrdning med en miljø- g helsevennlig areal- g transprtplanlegging. Det skal være mulig å gå eller sykle til arbeid, skle, daglig handel g i ssiale sammenhenger. Det er nødvendig å utvikle attraktive kllektivakser g kllektivknutepunkter. Kmmunene må gjennm sin planlegging priritere utbygging av både servicetilbud, bliger g næringsmråder langs disse kllektivaksene g i knutepunktene. Målet er at de fleste innbyggerne skal kunne gjøre sine daglige Side 17 av 81

18 gjøremål nær bligene, uten å være avhengig av bil. Trenger de å frflytte seg ver større avstander, skal det gså være krt vei til nærmeste tg, buss eller trikkehldeplass. Det reduserer stress, øker hverdagsaktiviteten g reduserer klimagassutslipp. I spredtbygde strøk vil gd ffentlig transprt være viktig. I stedsutvikling vil lkalisering av sykehus, barnehager, skler, kulturbygg, næringsliv g handel påvirke stedskvaliteter g hvrdan vi innretter vårt daglige liv Framtidens byer - KMD Framtidens byer er et samarbeid mellm staten g de 13 største byene i Nrge m å redusere klimagassutslippene g gjøre byene bedre å b i. Drammen er en av de 13 Framtidens byer. Målet er å samarbeide fr å bygge byer fr framtiden. Med næringslivet; slik at klimavennlige prdukter blir hverdagslige. Med staten; så ikke den legger stre arbeidsplasser dit det ikke går buss eller trikk. (Vår utheving) Med innbyggerne; slik at vi hele tiden bygger byer der flk vil b. Framtidens byer skal i følge departementets nettside sørge fr nettpp dette samarbeidet. Målet fr Framtidens byer Drammen er å bidra til en bærekraftig byplitikk. (KMDs nettside m Framtidens byer) Nasjnal transprtplan (St. meld. Nr. 26 ( ) Framkmmelighet Trafikksikkerhet Miljø Universell utfrming Redusere reisetider i g mellm landsdeler Halvere antall drepte g hardt skadde i vegtrafikken innen 2024 Bidra til å redusere klimagassutslippene i tråd med Nrges klimamål Bidra til at hele reisekjeder blir universelt utfrmet Redusere avstandskstnader mellm reginer Oppretthlde g styrke det høye sikkerhetsnivået i jernbane- luft- g sjøtransprt Bidra til å ppfylle nasjnale mål fr ren luft g støy Bedre påliteligheten i transprtsystemet Bidra til å redusere tapet av naturmangfld Redusere rushtidsfrsinkelser fr kllektivtransprt i de fire stre bymrådene Begrense inngrep i dyrket jrd Bedre framkmmeligheten fr gående g syklende 2.3 REGIONALE MÅL Areal- g transprtplan Buskerudbyen , Reginal plan vedtatt 7. februar 2013 Buskerudbyen har sm mål at det skal bli enklere fr innbyggerne å ta buss g tg g at det skal være lettere å sykle eller gå til jbben. Målet er å redusere reiser med privatbil g øke andelen kllektivreiser g bruk av sykkel. Blant pririterte satsingsmråder er å fremme attraktiv by- g stedsutvikling g en arealutvikling med mindre behv fr biltransprt. Kllektivknutepunktene i Buskerudbyen skal være langs jernbanen; Kngsberg, Vestfssen, Hkksund, Mjøndalen, Gulskgen, Drammen, Brakerøya g Lier Side 18 av 81

19 Målet er å frtette innenfr en radius av 1000 meter fra disse stasjnene. Hvedmålene med relevans fr denne prblemstillingen er sm følger: HOVEDMÅL 1 Utbyggingsmønster g transprtsystem skal være klimavennlig 1.1 Utbyggingsmønsteret skal være arealeffektivt, basert på prinsipper m en flerkjernet utvikling i knutepunkter langs jernbanen g kllektivtransprt-systemet, med bevaring av verrdnet grøntstruktur g jrdbruksmråder. 1.2 Bymrådet skal være ledende innen reduksjn av klimagassutslipp fra transprtsektren HOVEDMÅL 2 Transprtsystemet skal være effektivt g rasjnelt fr alle brukere 2.1 Transprtsystemet skal på en rasjnell måte, både fr persner g gds, knytte det flerkjernede bymrådet sammen, til Oslmrådet g til utlandet. 2.2 Transprtsystemet skal være effektivt, både fr innbyggere g næringsliv. Miljøvennlig kllektivtransprt av høy kvalitet, med tilgjengelighet fr alle, skal være en grunnstamme slik at behvet fr biltransprt blir lavest mulig. HOVEDMÅL 3 Det skal legges til rette fr attraktive byer g tettsteder i alle kmmuner 3.1 Det skal legges til rette fr livskraftige byer g tettsteder i alle kmmuner sm urbane knutepunkter/kmmunesentra, med bsteder, arbeidsplasser, handel, service-, kultur- g fritidsaktiviteter. Samspillet med landdistriktene skal ivaretas. 3.2 Vekstkraften i Drammen g Kngsberg skal utnyttes til beste fr hele Buskerudbyen. Vekst i alle kmmuner bør skje ved at bligutbygging, arbeidsintensiv næringsutvikling g ffentlig virksmhet lkaliseres ved knutepunkter langs jernbanen g kllektivsystemet fr buss. 3.3 Tilrettelegging fr arealkrevende næringsliv skal ivaretas i et reginalt perspektiv i Buskerudbyen slik at knflikter med ønsket by- g tettsteds- utvikling minimeres Klimahandlingsplan 2030 fr Oslreginen De tre fylkeskmmunene Osl, Akershus g Buskerud gikk i 1999 sammen m å utfrme en reginal klimaplitikk fr Oslreginen. Målet fr hele Oslreginen er freslått til: Oslreginen skal redusere klimagassutslippene med 50 prsent innen 2030, sett i frhld til 1991-nivået Samarbeidsalliansen Oslreginen Samarbeidsrådet er det høyeste rgan fr Oslreginen. Følgende strategier anbefales sm premissgivende fr en samarbeidsplattfrm fr Oslreginen: Utvikle utbyggingsmønster, samferdsel g kmmunikasjn - utvikle en felles, verrdnet areal- g transprtstrategi fr reginen Styrke kmpetanse g verdiskaping - etablere utvidet samarbeid m innvasjn g utvikling av internasjnalt knkurransedyktig næringsliv i reginen Styrke felles prfilering, nasjnalt g internasjnalt - etablere utvidet samarbeid m internasjnal markedsføring av Oslreginen sm en knkurransedyktig næringsregin g et attraktivt besøksmål Utvikle samarbeid m ssial infrastruktur - utvikle felles utnyttelse av investeringer i ssial infrastruktur Fylkesdelplan fr handel, service g senterstruktur i Buskerud (2003) Fylkesdelplan fr handel, service g senterstruktur fr Buskerud er i tråd med Riksplitisk bestemmelse fr etablering av kjøpesentre. Fylkesdelplanen har sm mål å bidra til å utvikle sterke g attraktive sentra. Planen har definert en senterstruktur med fire gegrafiske nivåer. Drammen, Hønefss g Kngsberg sm Side 19 av 81

20 reginsentre, syv distriktssentre g 16 lkalsentre (herunder Lierbyen, Mjøndalen m fl) i tillegg til nærsentre kmmunene selv definerer. Nye kjøpesentre er frutsatt lkalisert innenfr avgrensede sentrumsmråder i byer g tettsteder. Målet er å styrke byenes g tettstedenes rlle sm handels- g tjenestesentre slik at disse fremstår sm ssiale g kulturelle møteplasser. Det legges vekt på bruk av kllektive transprtmidler sm transprtvalg. 2.4 OPPSUMMERING De nasjnale g reginale mål, strategier g føringer sm er relevante i denne prblemstillingen ppsummeres sm følger: Drive frskning g utdanning i samarbeid med utdanningsinstitusjnene Skape et attraktivt arbeidsmiljø med høy kmpetanse Tilby likeverdige helsetjenester av høy kvalitet til beflkningen Sikre høy kvalitet på helsetjenester sammenliknet med nasjnalt g internasjnalt nivå Være et attraktivt sykehus med gd tilgjengelighet fr pasienter, pårørende g ansatte Reiseavstander skal være krtest mulig fr akutt transprt, pasienter g ansatte Ved pprettelsen av statlige arbeidsplasser bør man velge lkalisering i reginale sentra sm bidrar til å utvikle rbuste arbeidsmarkeder Flest mulig skal kunne gå g sykle til jbb sm del av målet m økt fremkmmelighet g bedret flkehelse Bidra til en samfunnsutvikling sm fremmer flkehelse i tråd med nasjnale føringer. Utbyggingsmønsteret i Buskerudbyen skal være arealeffektivt basert på prinsipper m en flerkjernet utvikling i knutepunkter langs jernbanen g kllektivtransprtsystemet med bevaring av verrdnet grøntstruktur g jrdbruksmråder. Det skal legges til rette fr livskraftige byer g tettsteder i alle kmmuner sm urbane knutepunkter/kmmunesentra med bsteder, arbeidsplasser, handel, service, kultur g fritidsaktiviteter Byenes g tettstedenes sm handels- g tjenestesentre styrkes i Buskerud. Oslreginen skal redusere klimagassutslippene med 50% innen 2030 (i frhld til 1991-nivå). Bidra til bevaring av verrdnet grøntstruktur g jrdbruksmråder Side 20 av 81

21 3 Teretisk bakgrunn 3.1 LOKALISERINGSTEORIER I dette avsnittet vil vi trekke frem det teretiske grunnlaget fr analysen. Til dette bruker vi teri sm befatter seg med reginal utvikling g lkaliseringsvalg g sm vi mener er relevant fr lkaliseringen av sykehuset i Drammensreginen. Vi begynner med en krt frklaring av Christallers sentralstedsteri fra 1930-tallet g frtsetter med en beskrivelse av utviklingen i etterkrigstiden med hjelp av Sieverts (Cities between cities). Til slutt vil vi redegjøre fr terier sm analyserer sammenhengen mellm det sm kalles «kunnskapssamfunnet» i dag g reginal utvikling (Sctt, Mretti) Christaller sentralstedsterien (1936) Gegrafen Walter Christaller utviklet på 1930-tallet sentralstedsterien. I det ideelle rmmet utvikler det seg ifølge terien en struktur av steder på ulike hierarkitrinn. Byene på det høyeste trinnet har funksjner sm steder på et lavere nivå i hierarkiet mangler. Byene på det høyeste trinnet har derfr str betydning fr reginal utvikling. Slik dannes det et system av sentre, middelsentre g undersentre. Etter denne terien har ulike tjenester ulik rekkevidde, sm dermed gså bestemmer reginens utvikling g mfang. Figur 3-1 Christallers idealbilde av sentralstedsstrukturen Christallers idealbilde stemmer naturlig nk ikke med virkeligheten. Systemet fr stedshierarkiet har blitt endret gjennm ulike lkaliseringsvalg i etterkrigstiden. Det er vkst frem nye frmer fr byer sm har fått ulik utfrming g betegnelse: Edge city, Suburbia, Levitttwn eller Zwischenstadt (mellmby). En lang rekke aktiviteter lkaliseres utenfr det hierarkiske mønstret. Fr eksempel vil møbelbutikker (sm f eks IKEA g Skeidar) ikke lkalisere seg i sentrum, men på steder sm er gdt tilgjengelig fr et strt antall innbyggere gjerne i nærheten av stre transprtårer. Tilsvarende situasjn har vi gså sett ved Side 21 av 81

22 sykehusetableringer sm fr eksempel diskusjner rundt lkalisering av sykehus i Østfld g Møre g Rmsdal. Figur 3-2 Neste utviklingsledd i sentralstedsterien; Lkalisering av funksjner mellm byer Til trss fr at senterstrukturen er mer nyansert g sammensatt enn Christallers idealbilde, ser vi at planstrategien i Buskerudbyen likner på den hierarkiske strukturen til Christaller. De eksterne handelstilbudene sm nevnt ver er gså i mtstrid med de riksplitiske retningslinjene fr handel. Idealbildet til Christaller kan frtsatt synes å likne idealbildet til reginale planer. Målet er en hierarkisk struktur, mens vi kan si at virkeligheten frstyrrer bildet Thmas Sieverts - Zwischenstadt (2000) Thmas Sieverts har undersøkt måten byer har vkst i etterkrigstiden. Han bruker begrepet Zwischenstadt ( mellmby ) sm er betegnelsen fr urbaniserte reginer hvr de suburbane rmmene blir uavhengige av byen i sentrum. Regin g sentrum inngår ett nytt frhld til hverandre med nye vekselvirkninger. Sieverts definerer slik: handler m ppløsningen av den kmpakte histriske eurpeiske byen g m håndtering av en ny byfrm sm brer seg ut i hele verden. Landskapet sm blir by eller byen sm blir landskapet. Jeg kaller denne frmen frenklet fr Zwischenstadt. Det er byen mellm de gamle histriske bykjernene g det åpne landskapet, mellm steder sm livsrm g ikke-stedene sm vervinner rmmet.(s. 7) Ifølge Sieverts ppstår Zwischenstadt sm følge av tilbakegangen av industrien, økning i kunnskaps- g tjenestenæring, flere mtrveier, digitale frbindelser g lengselen til landrmantikk g bykmfrt samtidig. Vårt samfunn kjennetegnes av privat mbilitet, arbeidsdeling, spesialisering, ønske m nærhet til natur med mye privat rm. Dette påvirker bsettingsmønstret. Videre vil sammenslåing til større enheter av ffentlige institusjner g privat næring bidra til ekstern lkalisering. Den gamle frestillingen m sentralitet fungerer ikke lenger. Den gikk ut fra at tilbud i nærmrådet kunne nås i gangavstand. Dette nivået er i ferd med å gå i ppløsning. I dag ser vi at mer spesialiserte tilbud (sm sykehus, utdanningsinstitusjner g kjøpesentre mv) lkaliseres i større avstand fra bykjernen g disse nås kun med ffentlig kmmunikasjn eller privatbil. Avstand mellm kunde g tilbud, pasient g lege har økt betydelig. I en slik utvikling var Sieverts pptatt av at den gamle bykjernen frtsatt skulle bære ansvar fr å ppretthlde den identiteten sm byen hadde. Utfrdringene fr bykjernen har imidlertid økt i takt med økt utflytting av ulike funksjner byen tidligere hadde. En utflytting av stre ffentlige institusjner bidrar til utviklingen av slike mellmbyer (Zwischenstadt) Side 22 av 81

23 3.1.3 Enric Mretti (2013) The New Gegraphy f Jbs Mretti arbeider med øknmisk gegrafi ved Universitetet i Califrnia der utviklingen i Silicn Valley er et undersøkelses- g analysemråde. Hvedtrekkene i Mrettis arbeid handler m hvrdan nen reginer vkser, mens andre frvitrer næringsmessig. Den viser gså at de såkalte brain hubs (kmpetanseklyngene) vkser mer enn andre mråder. Kmpetansearbeidsplassene samlkaliseres i nen byer g drar med seg mye annen næringsaktivitet. Mretti viser at de byer sm har flest kmpetansearbeidsplasser vkser mest innen alle næringssektrer. Mens arbeidstakere med høy utdanning (høy kmpetanse) har større villighet til å flytte fr å begynne i det de ppfatter sm interessante jbber, er det samme ikke tilfelle fr de med lavere utdanning. De har lavere villighet til å flytte dit det kan være arbeid fr dem. Med høy villighet til å flytte utvikles clusters (klyngedannelser) av kmpetansebedrifter der disse har sine hvedseter. I USA er Silicn Valley et slikt mråde. Her skjer en sterk tilflytting g en sterk øknmisk vekst. Mtstykket er de gamle industristedene sm mister sin øknmiske aktivitet. Mretti peker på det faktum at de mrådene sm utvikles sm kmpetanseklynger samtidig ppnår en sterk vekst innen tjenesteytende næringer. Det er derfr ikke bare kmpetansearbeidsplassene sm øker, men gså en rekke andre næringer sm ppstår sm følge av økt etterspørsel etter varer g tjenester. Denne samme tendensen har vi sett i fr eksempel Bærum i Oslreginen (Vista Analyse, 2013) der kmpetanseklyngen på Frnebu g i Lysaker har gitt en sterk vekst i antall arbeidsplasser i Bærum i periden Samtidig har veksten innen arbeidsplasser i tjenesteyting g varehandel fulgt veksten i kmpetansearbeidsplasser. En skulle tr at tmteprisene sm øker sm følge av økt etterspørsel etter areal til kntrbygg ville bidratt til at lager, service g lgistikk ble trukket ver i mråder med lavere tmtepriser. Men slik er det ikke. Knklusjnen er med bakgrunn i Mrettis analyser at med vekst i kmpetansearbeidsplasser sm er samlkalisert i brain-hubs øker den generelle øknmiske aktiviteten slik at de byene der disse ppstår generer langt større vekst enn andre byer. Fr å nå målet m næringsvekst vil det derfr være sentralt å samlkalisere kmpetansearbeidsplassene til mråder der slik næring allerede eksisterer. Det vil da gi et sterkere vekstgrunnlag. Det er altså samling g ikke spredning sm er drivkraften. Mretti trekker pp tre krefter sm frklarer kreftene knyttet til attraksjn/agglmerasjn. Byer med riktig næringskmpetanse g arbeidstakere med riktig kmpetanse styrker sin egen psisjn, gjennm en genererende g selvfrsterkende vekst. Andre byer derimt går mtsatt retning. Det handler m en tipping-pint dynamikk. Videre er det er faktum at når først et kmpetansekluster er etablert, er det vanskelig å flytte det. Et etablert kmpetansemiljø har vist seg å være gegrafisk stabilt ver tid ( pathdependency ). Den tredje faktren er at reginer sm ikke har innvasjnsklustere vil finne det vanskelig å starte et nytt. Mrettis teri er ikke direkte verførbar til nrske frhld blant annet frdi mbiliteten hs arbeidstakere i USA er langt høyere. Silicn Valley utviklet seg rundt Stanfrd University. Men næringsutvikling basert på kunnskap g innvasjn er sentralt gså i Nrge. Innvasjn Nrge har fr eksempel priritert nettverksutvikling, kmpetanseklustere g innvasjn sm strategiske satsingsmråder. Trger Reve har gså begrunnet hvrfr kmpetanseklynger er viktig fr reginal utvikling i Nrge Trger Reve m fl (2012) Et kunnskapsbasert Nrge Frfatterne tar fr seg hva Nrge skal leve av når ljen tar slutt. Hvrdan kan nrske bedrifter hevde seg på det internasjnale markedet når vi har verdens høyeste kstnadsnivå? Deres knklusjn er at næringslivet krever kmpetanseutvikling g Nrge må derfr satse sterkere på kmpetanse slik at kunnskap g kmpetanse kan gi grunnlag fr næringsutvikling i fremtiden. Den teretiske kplingen ligger i Michael Prters klyngetenkning. Frfatterne har utviklet en mdell sm beskriver næringslkalisering langs seks attraktivitetsdimensjner 1) klyngeattraktivitet, 2) utdanningsattraktivitet, 3) talentattraktivitet, Side 23 av 81

24 4) frsknings- g innvasjnsattraktivitet, 5) eierskapsattraktivitet g 6) miljøattraktivitet. I tillegg til disse må bedriftene utnytte de seks attraktivitetsdimensjnene gjennm kunnskapsinteraksjn, samarbeid g rivalisering. Dette mtales sm kunnskapsdynamikk. Denne dynamikken er et resultat av samhandling mellm bedrifter i næringsklyngen, kunnskapsinstitusjner g andre tjenester Mer m kmpetanseklynger g knkurranseevne Fungerende reginale næringsklynger stimulerer nyetableringer, innvasjnsevne g knkurransestyrke fr bedriftene. Graden av mdenhet i klyngen er vesentlig fr hvrdan klyngen fungerer. Nrmann & Isaksen Klyngegvernance (2009) Et av rasjnalene bak fkuset på klynger de siste årene er knyttet til det systemiske innvasjnsperspektivet. Innenfr dette perspektivet hevdes det at kunnskap er den viktigste ressurs g læring den viktigste prsess i mderne øknmier (Lundvall 1990). Læring er en interaktiv g ssial prsess, ne sm innebærer at innvasjn gså må betraktes sm en interaktiv g ssial prsess. Asheim & Isaksen (2009) har identifisert seks mekanismer sm kan fremme innvasjnsprsessene i klynger/nettverk av bedrifter. Mekanisme Spesialisering i reginale nettverk av bedrifter Kmplementaritet Felles nrmer, vaner g ufrmelle regler Innvasjnspress Utvikling g spredning av kunnskap Interaktiv læring mellm bedrifter g kunnskapsrganisasjner Effekt på innvasjnsprsesser Større muligheter fr ppbygging av unik kmpetanse i bedrifter, sm stimulerer innvasjnsevnen Gd tilgang på g kjennskap til spesialiserte innsatsfaktrer Stimulerer tillitsfullt samarbeid m innvativ aktivitet mellm aktører Styrker knkurranse mellm lkale aktører m å være innvativ Tilgang på unik kunnskap fra andre lkale aktører Oppbygging av unik, reginal kunnskapsbase Dette perspektivet er videreført i analyser av ulike klyngers kunnskapsbase, der det hevdes at en klynges kunnskapsbase er bestemmende fr læringsprsessene sm pågår i klyngen g dermed gså klyngens innvasjnsmdell. Dette har betydning fr klyngens lkalisering g gegrafiske utbredelse. Empiriske undersøkelser viser at klynger med en analytisk kunnskapsbase fte lkaliseres i nærheten av kunnskapsinstitusjner. De er tilknyttet nettverk med spesialister innenfr sitt kunnskapsfelt g den innvative aktiviteten er frskningsdrevet. Klynger med en syntetisk kunnskapsbase er ikke like avhengig av å være lkalisert nær en større frskningsinstitusjn. De vil imidlertid fte preges av en viss samlkalisering der bedriftene blant annet kan trekke på et spesialisert arbeidsmarked. I tillegg til lkalt samarbeid, skjer innvasjner i slike klynger fte innenfr relasjnene i de glbale verdikjedene sm klyngen er en del av (jfr. f.eks. Haraldsen & Fraas) Side 24 av 81

25 Klynger/nettverk varierer i gegrafisk utbredelse g lkaliseringsmønster. Det er allikevel et viktig aspekt ved alle klynger/nettverk. Det er at de knstitueres av bedrifter sm i større eller mindre grad samarbeider innenfr et eller flere mråder, g at dette samarbeidet bidrar til å fremme klynge-/nettverksbedriftenes knkurranseevne. Klynger/nettverk vil således kunne fremme strdrifts- g/eller samdriftsfrdeler sm er eksterne i frhld til den enkelte bedrift men interne i frhld til klyngen/nettverket. Slike frdeler vil kunne ppstå innenfr ulike virksmhetsmråder (prdukt- g prsessutvikling, spesialisert arbeidskraft, spesialiserte tjenester, kmmunikasjn, rganisering, samdrift i administrative tjenester, sv.) g bidrar til å øke kvalitet g/eller redusere kstnadene fr den enkelte bedrift. Samtidig vil slike klynger/nettverk fte preges av en dynamisk knkurranse sm er en sentral driver fr kntinuerlig innvasjn. Dette betegner Dahmén sm gap filling, dvs. når en av bedriftene i klyngen gjennmfører en innvasjn må de andre følge etter, hvis ikke reduseres knkurranseevnen til hele klyngen/nettverket. Klyngedannelser gjennmgår ulike utviklingsfaser g perider med ulik grad av dynamikk g mdenhet. NIBR knkluderer med at man bør stille krav til at det er interaksjner g utviklet fellestiltak mellm klyngeaktørene fr å kunne snakke m en reginal klynge, men har samtidig åpenhet fr spekteret av dynamiske faser i klyngeutvikling. Menn (2008) har gjennmgang av begrepet i sin analyse Næringsklynger - hvrdan kan de beskrives g vurderes. De peker på mangfldet av klynger fra gegrafiske knsentrasjner til nasjnale næringer. Nettverk g klynger kan befinne seg på flere nivåer i utviklingsfaser. Figuren under eksemplifiserer ulike faser. Samlkaliseringer g knsentrasjner (Individuelle) initiativ Ufrmelle nettverk/klynger Frmaliserte nettverk/klynger Aktive g innvative nettverk/klynger Figur 3-3 Eksempler på utviklingsfaser fr nettverk/klynger Oppsummering I dette kapitlet har vi trukket pp ulike lkaliseringsterier g terier sm knytter seg verdien av å samlkalisere kunnskapsbedrifter med universitets g høyskler 3.2 EMPIRISKE STUDIER Vista Analyse. Næringsutvikling i Oslreginen Vista Analyse har gjennmført en kartlegging av næringsutvikling i Oslreginen. Blant funnene i analyse var at 64 prsent av arbeidsplassene i Osl/Akershus er i Osl, sm gså har 71 prsent av kmpetansearbeidsplassene. Næringsstrukturen i Akershus er differensiert, reginalisert g ulikt frdelt i delreginene. Bedriftene ligger mange steder spredt i randsnen rundt byer g tettsteder i Akershus Side 25 av 81

26 Dette gjelder fr både kmpetanse-arbeidsplasser, ffentlig tjenesteyting, prduksjn g arealkrevende handel g service. Sentralisering, øknmisk vekst, glbalisering g plitikk er viktige drivkrefter fr næringsutviklingen i Oslreginen. Plitiske enkeltføringer på nasjnalt nivå har betydning fr næringsutvikling i stre reginer, sm eksempel at hvedflyplassen er lagt til Gardermen g at universitet g veterinærhøyskle er lagt til Ås g at A-Hus er lagt sentrumseksternt i Lørenskg. Oljesektren er en viktig pilar i landets øknmi. Bedrifter sm er knyttet til denne sektren trekker vestver ut av Osl. Det utvikles en teknlgiakse fra Skøyen, via Lysaker/Frnebu g Asker til Kngsberg. Lkaliseringen er blant annet frårsaket av hvr den aktuelle arbeidskraften br. Utvikling rundt Gardermen har vært begrenset til flyplassrelatert virksmhet. Ullensaker er fr langt unna Osl g der høykmpetansens br, til at Gardermen er blitt et næringssenter fr kmpetansearbeidsplasser slik vi ser ved flyplasser i andre byer. Gardermen frventes å vkse i takt med glbalisering g øknmisk vekst. Med kmpetansebedriftenes sterke preferanse mt vestkrridren, frventes Gardermens ptensial å knytte seg til videre vekst innen distribusjn, transprt, lgistikk sammen med kurs/knferanse g flyplasshandel. Lørenskg g Skedsm har tilrettelagt fr arealkrevende virksmhet sm trekker ut av Osl, eller ikke har funnet areal i Osl. Stre ffentlige virksmheter/etater (Psten, A-Hus) ligger i Lørenskg, men har ikke bidratt til bydannelse i kmmunen. Dest lenger unna man kmmer Osl, dest svakere frventes næringsveksten innen kmpetansearbeidsplasser å være. Analysen knkluderer med at det blir viktig å avsette sentrumsareal til kntrbygg, selv m det ikke er etterspørsel i dagens marked, slik at ikke sentrum utvikles fr bliger alene. Byene må bygges med næring sm langsiktig mål. Etter gjennmgang av næringsstrukturen i ulike avstandssner fra knutepunktene, finner vi at en str andel av bedriftene ikke ligger i selve sentrumsmrådet, men i en ring rundt. Dette er i analysen mtalt sm smultringbyer. Dette er en str svakhet i utviklingen av urbane kvaliteter g vitale bysentre TØI Sentralisering g reginfrstørring Reginfrstørring innebærer økt rekkevidde sm gjør at flk kan velge arbeidsplass ver et større gegrafisk mråde. Det gir økte pendlingsavstander g det bidrar til styrket bsetting rundt sentrene. Reginfrstørringen knytter seg først g fremst til utbygging av veinettet. Utviklingen i bsettingsmønsteret viser at reginfrstørring medfører økt bsetting i mråder sm får bedre tilgjengelighet til reginhvedsentre. Interaksjnsterien tilsier at sentralisering av arbeidsplasser vil øke attraktiviteten fr nen pendlingsmål, mens andre vil tape i knkurransen. I en slik situasjn vil en frvente at pendlingsmønsteret knsentreres m færre g større arbeidsplassknsentrasjner. Samtidig vil vi få en økt utpendling fra kmmuner med lav egendekning av arbeidsplasser Department fr Business Innvatin & Skills. UK - Smart Cities (2013) Vekstmuligheter knytter seg til en smartere tilnærming til transprtarbeid, helse g energi. Bedre tilgjengelighet g bedre kmmunikasjn vil bidra til mer effektive byer g et bedre utgangspunkt fr å ppnå øknmisk vekst g likeverdig kvalitet i britiske byer. Med en slik strategi kan UK styrke sin psisjn sm kunnskapsleverandør. Utviklingen av Smart Cities er underlagt egne strategier gjennm arbeid i Smart Cities Frum g bruk av Fresight prgrammer g felles rammeverk sm mtstykke til de tradisjnelle bydannelser. Prsjektet mfatter primært mellmstre byer i et arbeid fr bedre synergi g bedre interaksjn med mål m bedre knkurranseevne, bærekraft g utvikling Side 26 av 81

27 3.2.4 Kunnskapsgrunnlag fr areal- g transprtutvikling i Buskerudbyen (TØI 2009) TØI har levert et kunnskapsgrunnlag fr fremtidig arealutvikling i Buskerudbyen g knkluderer med at knsentrasjn i de fire reginale knutepunktene Kngsberg, Mjøndalen, Hkksund g Drammen sentrum er det viktigste grepet fr å redusere biltrafikken, sikre fremkmmelighet fr næringslivets transprter g muliggjøre utvikling av mer attraktive byer g tettsteder i Buskerudbyen. En slik strategi vil bidra til at flest mulig turer blir krte nk til å kunne være gang- g sykkelturer g at mrådet kan betjenes med gdkllektivtransprt. Det er særlig viktig i følge TØI å knsentrere arealintensive arbeidsplasser, handel g service helt sentralt FOU- g innvasjnsstrategi fr Buskerud (Analyse & Strategi 2012) Evaluering av FOU- g innvasjnsstrategien fr Buskerud har flere tematiske mråder hvrav et er helse. Helseinnvasjn er et av satsningsmrådene i VRI Buskerud g det ble i 2011 startet et knkret felles prsjekt fr bedriftsklyngen. Det er etablert faglig samarbeid med andre universitet g høyskler herunder et frskernettverk. Velferd, helse g msrg er et av fem satsingsmråder i Oslfjrdfndet. I 2010 fikk HiBu innvilget t prsjekter g Drammen kmmune et prsjekt innenfr dette mrådet. Evaluatrs kmmentar til arbeidet er at det synes sm m satsingen har et utviklingsptensial g at det samarbeides i helseklyngen. 3.3 MILJØ TEORI Miljøutfrdringene våre kan ppfattes sm små sammenlignet med andre land. Sm et rikt g velutviklet land kan g bør vi være ambisiøse på vegner av miljøet, både her hjemme g i samarbeidet mellm landene. Et miljøvennlig samfunn er et bedre samfunn: Mindre frurensing av luft g vann gir bedre flkehelse. En mer effektiv g miljøvennlig kllektivtransprt gir enklere g lettere arbeidsreiser. Mindre biltrafikk i byene gir mer innbydende fysiske mgivelser. Initiativ fr en grønn øknmi g grønn vekst viser hvrdan en mlegging av øknmien kan sikre langsiktig vekst g velferd gjennm en stadig mer effektiv utnytting av miljø- g naturressurser innenfr naturens tålegrenser. Ren g urørt natur blir stadig mer etterspurt. Vi må bruke naturen både til øke livskvalitet, kunnskapshenting g verdiskaping, men på en slik måte at vi ikke reduserer eller skader viktige naturverdier. Naturen skal brukes på en bærekraftig måte, ikke frbrukes. (Prp. 1 S ( ) I «Sentraliseringens pris» refereres det til en mindre, indikatrbasert empirisk studie av tyske reginer ved hjelp av German Spatial Mnitring System (BBR)21. Det er viktig å understreke de stre frskjellene mellm Nrge g Tyskland, bl.a. med hensyn til flketall, beflkningstetthet g bsettingsmønster (ikke minst urbaniseringsgrad g bymønster), men NIBR vurderer at studien allikevel kan være egnet til å belyse situasjnen i Nrge. En typlgi er basert på urbaniseringsgrad (andel av reginens innbyggere bsatt i kmmuner med minst innbyggere, med spesielle sentralstedsfunksjner g en bymessig bsettingsstruktur). Den andre typlgien er basert på sentralitet (syv klasser etter største/mest funksjnstunge tilgjengelige senter/by fr daglig arbeidsreise; Side 27 av 81

28 Sammenhengen mellm henhldsvis urbaniseringsgrad g sentralitet g følgende fire miljøindikatrer (fr alle indikatrer har de sett på resultatene både i sum g per innbygger) g diskutert: Utviklingen av nedbygd areal (inklusive areal fr transprt/trafikk) Årlig kjørte kilmeter med bil (indikatr fr CO2-utslipp, der samsvar ble testet g funnet høyt fr de tlv planleggingsreginene i Baden-Württemberg) Ferskvannsknsum (hushld, småbedrifter g servicebedrifter, ikke industri) Avfallsprduksjn (ikke avfallshåndtering) Utviklingen av nedbygd areal representerer knsum av naturressurser (naturlig g dyrkbart areal) g påvirkes ikke bare av beflkningsvekst g vekst i øknmisk aktivitet, men gså av økende knsum per innbygger g av utbyggingsmønster g valg av bygnings g bligtyper m.m., samt valg av transprtinfrastruktur. I periden økte det nedbygde arealet i reginene med fra 2 til 14 prsent (maksimum 175 m2 per innbygger). Nedbygd areal økte mindre j høyere urbaniseringsgrad, ne sm kan skyldes høyere arealkstnader i de mer urbaniserte reginene. Mest slående er likevel den stre variasjnen mellm reginene på samme urbaniseringsnivå, spesielt blant de mindre urbaniserte. Når det gjelder biltrafikk (indikatr fr CO2-utslipp) per innbygger er det en tendens m enn svak til mindre trafikk i de mest urbaniserte reginene, g det er str spredning spesielt blant de minst sentrale. Frbruket av ferskvann per innbygger er størst på de laveste g høyeste urbaniseringsnivåene (ne større på de høyeste enn på de laveste urbaniseringsnivåene). Her er variasjnen blant reginene størst på de midlere g til dels på de lavere urbaniseringsnivåene. Ferskvannsfrbruket per innbygger øker i gjennmsnitt når en går fra reginer med lavere til reginer med høyere sentralitet, men fr denne indikatren er spredningen mellm reginer med samme sentralitet svært str, ne sm indikerer mange unntak fra regelen begge veier (spesielt blant de minst sentrale reginene). Det er ingen sammenheng mellm urbaniseringsgrad g avfallsprduksjn per innbygger g variasjnen er betydelig blant reginer på alle urbaniseringsnivåer g etter sentralitet. En svakhet ved denne indikatren er at den ikke fanger pp ulikheter i avfallshåndtering. Selv m det kmmer fram nen relativt klare mønstre etter både urbaniseringsgrad g sentralitet, er likevel variasjnsbredden på alle urbaniserings- g sentralitetsnivåene det mest slående fr alle fire indikatrer. Denne begrensede undersøkelsen, sm gir et ne svakt grunnlag fr knklusjn, viser at det ikke er nen direkte sammenheng mellm miljøvennlighet g hvrdan bsettingsmønsteret er. Miljøvennlighet vil avhenge av at det legges til rette fr å velge miljøvennlige alternativer slik at de blir knkurransedyktige Side 28 av 81

29 4 Næringsutvikling i dag g i framtiden 4.1 INNLEDNING Omfrdeling av arbeidsplasser Utbygging av nytt sykehus vil redusere antall arbeidsplasser Antall arbeidsplasser ved sykehusene i dag er: Kngsberg: 451, Drammen: , Lier: 361, Blakstad: 461 Samlet utgjør det m lag 3800 arbeidsplasser Fr alle sykehus gjelder at de fleste ansatte br i nærheten, men det er gså betydelig grad av pendling knyttet til disse arbeidsplassene. Drammen Sykehus har et større nedslagsfelt når det gjelder pendling, enkelte ansatte er bsatt langs veien til Osl eller i Osl. Andre br i retning Kngsberg. Endringer i sysselsatte ved innføring av nytt sykehus vil være: Kngsberg: 225 (reduksjn på 50%), Nytt sykehus: Mål fr næringsutvikling Ved ppsummeringen av resultatene fr næringsutvikling er følgende målsettinger lagt til grunn: Drive frskning g utdanning i samarbeid med utdanningsinstitusjner Skape et attraktivt arbeidsmiljø med høy kmpetanse Ha frskning g undervisning på et høyt nivå Understøtte rekruttering med høy faglig kmpetanse 1 Multicnsult, Tmteanalyse, Side 29 av 81

30 4.2 NÆRINGSUTVIKLING I REGIONEN - STATUS Drivkrefter sm påvirker næringsutviklingen Oslreginen g Stavangerreginen utgjør de t viktigste vekstreginene i landet hva angår næringsutvikling. De eksterne drivkreftene sm gir denne utviklingen er først g fremst glbalisering, beflkningsvekst g teknlgiske innvasjner. Mens glbaliseringen bidrar til raske endringer g krtere avstander, følger den økte beflkningsveksten til et en bedre tilgang til kmpetanse g derigjennm øker samtidig inntektsnivået g grunnlaget fr frtsatt vekst. Teknlgisk framgang bidrar til en utvikling mt et høyteknlgisk samfunn. Dette gjenspeiles i Osl- g Stavangerreginen gjennm ljeaktivitet g ringvirkninger av denne. Økt individualisering bidrar til blant annet til større valgfrihet g at medarbeidere med høy g ettertraktet kmpetanse skifter ftere jbb. Plitikk sm drivkraft mfatter verrdnete plitiske beslutninger med føringer fra departement. Sykehusene vil i fremtiden effektivisere driften, redusere lagerkapasiteten g øke kmpetansekravene. Det vil derfr være viktig å være lkalisert der det er str tilgang på arbeidskraft med høy kmpetanse Klyngedannelser g kmpetansemiljøer Samlkalisering av virksmheter kan gi gevinster i frm av utveksling av infrmasjn, arbeidskraft g markeder. Eksempler kan være transprtbedrifter på Alnabru, hvedkntrer fr stre industriselskaper på Frnebu, lager, prduksjn g plasskrevende handel på Billingstadsletta i Asker. I Drammensreginen har man tilsvarende utvikling med plasskrevende virksmhet langs hvedveinettet, kntrarbeidsplasser på Strømsø/Papirbredden g Bragernes g prduksjnsbedrifter langs hvedveinettet utenfr bykjernen. Klyngedannelse er en videreført frm fr samlkalisering, der kunnskaps- g teknlgiutvikling g innvasjn drives frem i samspillet mellm aktørene. Sentralt i klyngetenkningen er et dynamisk samarbeid mellm bedriftene, kunnskapsaktører g ffentlig virksmhet. Internasjnal frskning viser at næringsklynger leder til høyere sysselsetting, større øknmisk vekst, høyere lønn, bedre prduktivitet g flere nystartede bedrifter. Slike klyngedannelser finner vi først g fremst i Kngsberg i denne reginen. Empiriske undersøkelser viser at bedrifter samlkaliserer seg i gegrafiske mråder g slik samlkalisering generer ytterligere vekst. Det ppstår fagmiljøer i gegrafiske klynger sm etterspør samme kmpetanse. Det ppstår en selvfrsterkende effekt der kmpetansen velger å b g arbeide. Denne tendensen innebærer at det er viktig fr de bedrifter sm etterspør kmpetanse å lkalisere seg der andre bedrifter ligger. Dette frsterker veksten g gir større reginale frskjeller. I Oslreginen har teknlgibedrifter samlkalisert seg vestver mt Drammen g Kngsberg, mens tjenesteyting følger bsettingsstrukturen g life science har en særlig tyngde i Osl kmmune. Med utvikling av UMB på Ås frventes en vekst innen life science rundt Ås på samme måte sm en frventer en vekst rundt samme næringskategri sm følge av lkalisering av Ahus på Lørenskg. Et sykehus gir et ptensial fr utvikling av kmpetanseklynger innen helse g life science. Det nrske svaret på Silicn Valley eller teknlgiaksen - går fra Osl sentrum/osl vest via Lysaker, Asker, Drammen g ender på Kngsberg. Næringsaktiviteten innen teknlgibedrifter har sine tyngdepunkt i tettstedene, selv m en rekke bedrifter er lkalisert langs E6 mellm Skøyen g Asker sentrum. Sykehusene sysselsetter i dag både kmpetansearbeidskraft g ufaglært arbeidskraft. På sikt frventes en økning i behvet fr kmpetanse. Kmpetanse vil derfr utgjøre en kritisk faktr fr sykehuset i årene fremver Side 30 av 81

31 I nær tilknytning til sykehus vil bedrifter innen Life Science naturlig kunne utvikle seg. Med utflytting av sykehus til byeksterne mråder i avstand fra kmpetansen, vil det kunne ppstå redusert tilgang til nødvendig kmpetanse Utdanningsinstitusjner g kmpetansesentre i Drammen Høysklen i Buskerud har følgende studietilbud innen helse/life science: 1. Klinisk helsearbeid (master) 2. Videreutdanning innen helse (master ) 3. Radigraf bachelr 4. Sykepleierutdanning bachelr 5. Årsutdanning innen helse g velvære I tillegg er det relaterte fagmråder sm kan være relevant i sykehussammenheng knyttet til hudpleie (årsenhet innen helse, hud g velvære), MSc i Human Rights and Multiculturalism, Statsvitenskap g menneskerettigheter (bachelr), øknmi g ledelse (bachelr). Treider fagskle avdeling Drammen 1. Medisinsk sekretær kveldskurs (kvalifiserer fr arbeid sm blant annet sekretær på sykehus g legekntr med blant annet labratriearbeid Vitensenteret Helse g teknlgi (Høgsklen i Drammen) Vitensenteret helse g teknlgi beliggende på Papirbredden i Drammen et etablert sm et sted hvr ulke fagmiljø g brukergrupper kan møtes, g utvikle knkrete løsninger sammen. Vitensenteret er en fremtidsrettet møteplass. Clusterdannelser innen helse/life science I Oslreginen finnes det i dag flere frskningsmiljøer innen life science. Det er Osl Cancer Cluster på Lysaker, Osl Medteck i Frskningsparken ved Rikshspitalet g ved Universitetet i Ås. I tillegg er det et life science kmpetansemiljø på Radiumhspitalet ved Smedstad i Osl. I Drammen har det vært arbeidet strategisk g målrettet mt utvikling av en kmpetanseklynge ved Papirbredden innen helse g medisin rettet mt Drammens største bedrift sykehuset. Området huser i dag en høyskle med helserelatert utdanning sm sykepleie, radigrafi m v på bachelrnivå samt masterstudier i flere helsefag. Årsaken til at dette utdanningstilbudet er etablert er nettpp tilgang til arbeidsplasser på sykehuset. I samme mråde er de i dag både vitensenter, knsulentvirksmhet g bedrifter innen helse g medisin. Legemiddelselskapet MSD har nylig flyttet sine 130 ansatte fra Bragernes til Papirbredden. Med høykmpetanse g tett kntakt med viktige aktører g nettverk innen utdanning g helseteknlgi utgjør bedriften kjernen i Drammens viktige helseknutepunkt. 4.3 ARBEIDSKRAFT Oslreginen har den sterkeste veksten i Nrge. Den følges tett av Stavangerreginen. Begge steder kan beskrives med Mrettis brain-hubs sm generer sterk utvikling. Bedriftene samlkaliserer seg frdi nærhet gir synergier i frm av lett tilgang til teknlgikmpetanse g relevant arbeidskraft. Sm følge av denne utviklingen øker tmtepriser på bliger g bligene fylles pp av den samme kmpetansen Side 31 av 81

32 4.3.1 Beflkningsvekst Drammensreginen har hatt en jevn vekst på mellm 1,5 g 2,2 prsent årlig vekst (Tabell 4-1). Veksten ligger under maksimum fr landet sm er 5% g det er kmmunene Lier, Røyken, Sande g Øvre Eiker sm har hatt den største veksten målt i prsent. I små kmmuner gir gså liten vekst større utslag når en ser på prsent. Ser vi på arbeidsstyrkens alderssammensetning (målt etter antall unge i frhld til antall eldre) ligger reginen et lavere maksimum fr landet sm er 181% (sm betyr at det er flere unge mellm enn eldre mellm 60-65). Av kmmunene har Drammen den beste alderssammensetningen i reginen ligger på 114. Det er relativt lav innflytting til reginen. Ptensial fr utvikling er til stede med en stabil vekst g en relativt sett ung arbeidsstyrke. Tabell 4-1 Beflkningsvekst, alder på arbeidsstyrken, nett innflytting. DEMOGRAFI Beflkningsvekst: Gjennmsnittlig vekst ver tre siste år i prsent (+) Yngre vs eldre i arbeidsstyrken: Innbyggere år sm andel av innbyggere år i prsent (+) Flytting: Nett innflytting i prsent av beflkningen (+) 2012 max i landet min i landet Bef.vekst Inng/utg Flytting 0219 Bærum 1, , Asker 1, , Drammen 1, , Kngsberg 1,6 95 0, Ringerike 0,7 98 0, Øvre Eiker 2, , Nedre Eiker 1, , Lier 2, , Røyken 2, , Hurum 1,0 69 0, Svelvik 0,5 96-0, Sande (Vestf.) 2,1 99 0,9 Kilde: SSB KOSTRA Vista Analyse Utdanningsnivå Frutsetning fr å utvikle kmpetansemiljøer ligger nært knyttet til beflkningens kmpetanse. Drammen ligger på en kmpetanseakse sm strekker seg fra Osl til Kngsberg (teknlgi), men har i mindre grad enn Kngsberg utviklet seg sm et attraktivt sted fr kmpetansearbeidsplasser. I tabellen under ser vi hvrdan Drammen skiller seg ut med et relativt lavt kmpetansenivå med en andel på 3 (maks i landet er 119 innen teknisk g naturvitenskapelig utdanning, mens kmmunen screr høyt på fagutdanning. Drammen har en utfrdring i årene fremver med å utvikle et sterkere kmpetansemiljø. Infrmanter i denne undersøkelsen har gitt uttrykk fr at mye av den høykmpetente arbeidskraften ved sykehuset synes å være bsatt i Asker g Bærum. Vi har ikke dkumentasjn på dette, men legger til grunn at dette stemmer. I så fall er det en kritisk suksessfaktr at tilgangen til denne høykmpetansen fr videre faglig utvikling ved sykehuset i Drammen ikke ligger i reginen men må hentes inn østfra. Her er gså tilgangen til andre arbeidsplasser høyere, ne sm øker knkurransen m denne ressursen Side 32 av 81

33 Beflkningens kmpetanse kan synliggjøres blant annet ved å se på andel med grunnskleutdanning, andel med høyere utdanning, fagutdannede g sysselsatte med teknisk/naturvitenskapelig utdanning. Vi har i tabellen under satt pp tall fr maksimum g minimum i landet i tillegg til tall fr hver kmmune. Grunnskleandelen i Drammen er relativt høy sett i frhld til de øvrige kmmunene i reginen. Det er en utfrdring i utvikling mt et kmpetansesamfunn at 18 % av beflkningen kun har grunnskleutdanning, mens den samme andelen er 12% fr Asker. Andelen med høyere utdanning er mye lavere enn f eks Asker (12%), Bærum (18%) g Kngsberg (12%). Drammen har en andel på 8%, mens Nedre Eiker har 3%. Andelen med fagutdannelse er høyere enn i Asker g Bærum g ligger på 9% fr Drammen g 12% fr Kngsberg. På vei mt et kmpetansesamfunn er en av utfrdringene å øke reginens kmpetansenivå. Tabell 4-2 Beflkningens kmpetanse etter kmmune. Andel i prsent. SSBs KOSTRA-tall Side 33 av 81

34 Figur 4-1 Antall persner etter utdanning per kmmune Figur 4-2 Antall persner etter utdanning. Prsentvis frdeling per kmmune Ser vi på antall sysselsatte etter bsted (Tabell 4-2) med mer spesifisert fagkmpetanse med fire år eller mer, har Drammen færre sysselsatte innen helse g ssial sammenliknet med Asker g Bærum. Dette stemmer verens med inntrykket til våre infrmanter Side 34 av 81

35 Figur 4-3 Sysselsatte etter bsted. Universitet g høyskle 4 år g mer. Etter kmmune Drammen har imidlertid en vesentlig større andel arbeidstakere med høgskle mer enn ett år. Det betyr at de aller fleste av arbeidstakere innen faget helse g ssial har utdanning mellm et g fire år. Dette er et gdt grunnlag fr et større reginalt sykehus. Status viser imidlertid at det er mangel på helsefaglig kmpetanse med utdannelse med enn fire år i reginen. Dette blir en utfrdring fr et nytt g større sykehus. Figur 4-4 Sysselsatte etter bsted g faggruppe. Universitet g høgskle mer enn 1 år. Etter kmmune Side 35 av 81

36 4.3.3 Pendling Reginer i vekst har str arbeidsinnpendling. I tabellen under (Tabell 4-3) fremkmmer pendling inn med negativt frtegn under klnnen nett pendling ut av kmmunen. Bærum, Drammen g Kngsberg har pendling inn g tilbyr med det arbeidsplasser til mennesker sm br i andre kmmuner. Drammen har 3287 innpendlere, mens Kngsberg har nen færre. De øvrige kmmuner i reginen har utpendling. Dette viser at det er Drammen g Bærum sm er de største mttakere av arbeidskraft fra nabkmmuner i reginen. Kngsberg ligger på tredje plass. Tabell 4-3 Oversikt ver pendling i kmmuner i reginen. Kmmune Br Jbber Nett pendling ut 0219 Bærum Asker Osl kmmune 0602 Drammen Kngsberg Ringerike Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Svelvik Sande (Vestf.) Nærhet til arbeidskraft g arbeidskraft med fagutdanning g høykmpetanse er viktig fr et reginsenter. Drammen har slik tilgang. Drammen har et gdt grunnlag innen ufaglært arbeidskraft i egen kmmune samt til fagutdanning 1-3 år g dessuten tilgang høykmpetanse i Asker g Bærum. Det er en like str andel fra Osl. Bærum g Asker sm jbber i Drammen sm i Lier, røyken g Hurum til sammen. Det er gså herfra den største andelen innpendlere til Drammen kmmer fra Side 36 av 81

37 Figur 4-5 Antall bsatte etter arbeidssted..med i figuren er kun de arbeidstakere fra Bærum, Akershus g Osl sm jbber i reginen. Kilde SSB Figurene Figur 4-6 g Figur 4-7 viser flere detaljer på hvr de sysselsatte i hhv Drammen g Eiker er bsatt. Etter andel. Figur 4-6 Sysselsatte i Drammen etter bsted. I prsent. Kilde SSB Side 37 av 81

38 Figur 4-7 Sysselsatte i Eiker etter bsted. I prsent. Kilde SSB Uføre g ledige Andelen uføre i Drammen g Kngsberg har bedret seg ne i periden fra 2008 til Andelen uføre i Drammen er like fullt relativt høy med ver 5 prsent uføre i Tabell 4-4 Uføre i prsent av beflkningen år. Rangering i landet. Andelen ledige har økt i periden fra 2008 til 2012 fra 2 til 3 prsent, til et nivå de fleste kmmuner i reginen ligger på, mens Kngsberg har den laveste andelen ledige med kun 1 prsent Side 38 av 81

39 Tabell 4-5 Antall ledige i prsent av arbeidsstyrken. Kilde SSB Kilde: Vista Analyse/SSB Kstra 4.4 OPPSUMMERING Drammen er en del av Oslreginen. Utviklingen i Drammen påvirkes av utviklingen i Osl psitivt g negativt. Med arbeidsmarked i Osl fr Drammens innbyggere g innpendling fra reginen rundt, er Drammen knutepunkt i både en funksjnell regin sm leverer arbeidsplasser g varer/tjenester til et mkringliggende mland Buskerudbyen/Drammensreginen. Samtidig er Drammen en del av Oslreginens blig- g arbeidsmarked. (Ref Cristaller m fl) Mens mange slike reginer utvikler synergier av hvedknutepunktet (Osl) g leverer varer, tjenester g bliger til dette, har Drammen, g særlig Kngsberg, utviklet seg med egen kmpetansebasert næring. Agglmerasjnsterien g klyngeterien viser at man har str næringsmessig effekt av å samle stre kmpetansebaserte g arbeidsintensive arbeidsplasser i de stre knutepunktene frdi dest større ansamlingen av kmpetansen blir, dest sterkere dynamikk blir det i næringsutviklingen (ref Mretti). Kunnskap er den viktigste ressurs g læring er den viktigste prsess i mderne øknmier (Lundvall). En styrking av kmpetanse står helt sentralt i utviklingen av næringsliv fremver (ref Reve m fl) g kmpetansebaserte arbeidsplasser kan sammen med frsknings- g utdanningsinstitusjner utgjøre det grunnlaget sm skal til fr innvasjn g utvikling inntreffer. Ettersm Drammen inngår i arbeidsmarkedsreginen til Osl, vil lekkasje av kmpetent arbeidskraft være en av Drammens største utfrdringer i fremtiden. Denne interaksjnen frventes å øke med utbedret kllektiv tilgjengelighet i Oslreginen g krtere arbeidsreiser mellm Osl g Drammen. Dette gir samtidig Drammen sm reginsenter sm egen funksjnell regin stre utfrdringer i fremtiden. Oppbygging av en unik, reginal kunnskapsbase er svært viktig fr Drammen. Hva angår Nedre Eiker vil ikke grunnlaget være det samme. Vekstptensialet blir mindre frdi avstanden til kmpetansesenteret blir større, reiseavstanden til høykmpetent arbeidskraft (Akershus) blir lenger g fragmenteringen øker slik at ptensialet fr å utvikle klynger blir mindre. Interaksjn mellm HBV (Høysklen Buskerud g Vestfld) blir mindre g effekten reduseres Side 39 av 81

40 Utvikling mt en klynge eller et nettverk skjer på flere nivåer i en utviklingsfase. Steg 1 er samlkalisering g knsentrasjn, mens en i steg 2 kan tenke seg at (individuelle) initiativ dukker pp sm følge av et fagmiljø i drift. Deretter utvikles ufrmelle nettverk g senere frmelle nettverk. På dette stadiet ligger fr eksempel Papirbredden i Drammen med sitt helsekluster. Det gjenstår imidlertid flere frhld i utviklingen av dette klusteret; både bedre samarbeid mellm sykehus g høyskle, flere masterstudier innen helse, mer frskning g flere private bedrifter må til fr at klusteret skal bli så sterkt at det kan fungere innvativt fr reginen. Siste stadiet er internasjnale synergier. Drammen står verfr stre utfrdringer med krt reiseavstand til arbeidsmarkedet i Osl samtidig står Drammen verfr muligheter til videreutvikling av en klusterdannelse innen helse til et tyngre faglig miljø g nettverk. Samtidig vil tilgangen til høykmpetent arbeidskraft hvedsakelig hentes østfra i dag. Alle disse faktrene betyr at en lkalisering av et nytt kmpetansesenter innen helse i frm at et nytt sykehus med nye/flere funksjner vil være en kritisk faktr fr utvikling av Drammen til et kmpetansesenter innen helse g herunder samtidig være kritisk fr utvikling av Drammen mt et kmpetansesamfunn etter en lang histrisk tradisjn sm industriby. Fr Nedre Eiker vil et nytt sykehus gi flere arbeidsplasser g kunne trekke flere arbeidstakere fra Kngsberg. Eiker har verken utdanningsinstitusjner, bedrifter eller andre frtrinn sm gir grunnlag fr næringsmessige synergier av etablering av sykehus. Disse synergiene må skje i Drammen. Nedre Eiker har imidlertid gdt utbygget tilbud innen hushldningsbasert handel g service g understøtter sin beflkning på en måte sm gjør kmmunen attraktiv sm bsted. Kmmunen har imidlertid reginens laveste andel med høyere utdanning (3% mt Drammens 8 % g Liers 6%) g vil derfr i liten grad bidra med den høykmpetansen et fremtidsrettet sykehus trenger. Lierbyen er vedtatt utbygget med sterk økning i antall bliger g en betydelig andel nye arbeidsplasser. Brakerøya er lkalisert dels i Drammen kmmune g dels i Lier kmmune. Området ligger i randsnen til Drammen sentrum (Brakernes) g inn mt nye Lierbyen. Lierbyen vil ha en infrastruktur sm kan stimulere bligvekst fr arbeidstakere sm pendler mt Osl/Akershus. Med mderne bligutbygging beliggende fjrdnært kan dette bli attraktive bsteder fr kmpetansearbeidskraft. Synergier av en lkalisering mt Lierbyen vil kunne være str Side 40 av 81

41 5 Miljømessige frhld i dag g i framtiden 5.1 DEFINISJON AV OPPGAVEN Innledning Et miljøvennlig samfunn er et bedre samfunn: Mindre frurensing av luft g vann gir bedre flkehelse. En mer effektiv g miljøvennlig kllektivtransprt gir enklere g lettere arbeidsreiser. Mindre biltrafikk i byene gir mer innbydende fysiske mgivelser. Initiativ fr en grønn øknmi g grønn vekst viser hvrdan en mlegging av øknmien kan sikre langsiktig vekst g velferd gjennm en stadig mer effektiv utnytting av miljø- g naturressurser innenfr naturens tålegrenser. Ren g urørt natur blir stadig mer etterspurt. Vi må bruke naturen både til øke livskvalitet, kunnskapshenting g verdiskaping, men på en slik måte at vi ikke reduserer eller skader viktige naturverdier. Naturen skal brukes på en bærekraftig måte, ikke frbrukes. (Prp. 1 S ( ) Mål fr miljø Basert på de mål sm er funnet i kapittel 2 er disse valgt sm de mest relevante: - Utbyggingsmønsteret skal være arealeffektivt, basert på prinsipper m en flerkjernet utvikling i knutepunkter langs jernbanen g kllektivtransprt-systemet, med bevaring av verrdnet grøntstruktur g jrdbruksmråder.( Reginal plan fr Buskerudbyen) - Transprtsystemet skal være effektivt, både fr innbyggere g næringsliv. Miljøvennlig kllektivtransprt av høy kvalitet, med tilgjengelighet fr alle, skal være en grunnstamme slik at behvet fr biltransprt blir lavest mulig.( Reginal plan fr Buskerudbyen) - Bidra til at hele reisekjeder blir universelt utfrmet (NTP) - Bedre framkmmeligheten fr gående g syklende (NTP) - Hindre grunnfrurensning g å rydde pp i frurenset grunn (Miljødirektratet) - Bidra til bevaring av verrdnet grøntstruktur g jrdbruksmråder Side 41 av 81

42 5.2 TRANSPORT Beskrivelse g definisjner Transprtens miljøprblemer henger sammen med mfanget av transprt, transprtens frdeling i tid g rm samt hvilke transprtmidler sm brukes. Både transprtmfanget g frdelingen mellm transprtmidler påvirkes av hvrdan bebyggelsesstrukturen i byer g tettsteder utvikler seg. Frdelen ved en sentral lkalisering av arbeidsplasser er først g fremst at andelen sm kjører bil til jbben er betydelig lavere enn fr arbeidsplasser i byens yttermråder. Siden sentrum vanligvis er det største knutepunktet, er det ftest langt lettere å nå sentrale arbeidsplasser med kllektiv transprt fra ulike deler av byen enn arbeidsplasser i ytterkanten av byen. Krte avstander gjør gså at flere reisemål kan nås til fts. Dessuten gjør køkjøring g begrensete parkeringsmuligheter i sentrum at mange av den grunn lar bilen stå hjemme (Næss 2012: Urban frm and travel behavir: experience frm a Nrdic cntext. Frthcming in Jurnal f Transprt and Land Use, Vl. 5, 2012.) (TØI-rapprt 1130/2011Den nasjnale reisevaneundersøkelsen 2009) I Nrge sm helhet er en gjennmsnittlig arbeidsreise er 14,9 km g varer i 24,5 minutter. Det er vanligst å være bilfører på arbeidsreisen. I 2009 ble 61 prsent av alle arbeidsreiser fretatt smbilfører (figur 7.4). Kllektive transprtmidler st fr 15 prsent av reisene, mens 11 prsent fregikk til fts g seks prsent med sykkel. Blant de sm har parkeringsplass sm dispneres av arbeidsgiver er det 70 prsent sm var bilfører frrige gang de reiste til arbeid. Ni prsent av dem reiste kllektivt, g 15 prsent gikk eller sykl et. Mer enn halvparten av de sm ikke har parkeringsmuligheter på arbeidsstedet reiser kllektivt. Det er ikke nødvendigvis uttrykk fr at de er tvunget til å reise kllektivt, men at arbeidsplassen ligger i et sentralt mråde der kllektivtilbudet er bra g parkeringsmulighetene tilsvarende dårlige. Tre av fire av dem sm alltid har tilgang til bil er bilfører. De sm har gdt kllektivtilbud reiser mer kllektivt enn andre, men de går gså mer. (TØI-rapprt 1130/ Et gdt kllektivtilbud hva er det? I den nasjnale reisevaneundersøkelsen er kllektivtilbudet klassifisert etter antall avganger i timen på hverdager g avstand til den hldeplassen sm vanligvis brukes. I tabellen under vises hva sm skal til fr at kllektivtilbudet ppleves sm svært gdt g svært dårlig. Tabell 5-1 Krav til kllektivtilbudet, både infrastruktur g avganger Avstand til hldeplass Avganger pr. time < 1 km 1-1,5 km Over 1,5 km Minst Annen hver time /sjeldnere ) Svært gd tilgang; Minst 4 avganger pr. time g under 1 km til hldeplassen 2) Gd tilgang; 2-3 avganger pr. time g under 1 km til hldeplass, eller minst 4 avganger pr. time g 1-1,5 km til hldeplassen 3) Middels gd tilgang; 1 avgang pr. time g under 1 km til hldeplass, eller 2-3 avganger pr. time g 1-1,5 km til hldeplassen 4) Dårlig tilgang; Avgang hver annen time eller sjeldnere g under 1 km til hldeplass, eller 1 avgang pr. time g 1-1,5 km til hldeplassen 5) Svært dårlig eller ikke nen tilgang til kllektivtransprt; Ikke ne kllektivtilbud innen 1,5 km fra bligen, eller avganger sjeldnere enn hver annen time g 1-1,5 km til hldeplassen Side 42 av 81

43 I tillegg kmmer byttemtstand. Ventetiden vektlegges 1,6 ganger høyere enn tiden på transprtmiddelet. (Urbanet analyse 40/2011 Tidsverdistudien i Osl g Akershus Det har gså vært undersøkt hva avstanden det kan frventes at man vil gå til fts mellm stasjn g arbeidsplass. Denne er maksimalt 600 meter ( Bruke 2007, Vista 2011). Ytterkllen, alternativ 1 Busshldeplass ved hvedinngang inne på mrådet. Halvtimes avganger. Drammen stasjn hvr regins tgene stpper ligger rundt 7 kilmeter fra Ytterkllen Stasjnen vil bli liggende nederst på tmten. Lengste gå avstand er 500 meter. Ytterkllen alternativ 2 Stasjn langs dagens jernbanetrase. Lkaltg stpp med halvtimes avganger til Kngsberg g Drammen Busshldeplass ved hvedinngang inne på mrådet. Halvtimes avganger. Drammen stasjn hvr regins tgene stpper ligger rundt 7 kilmeter fra Ytterkllen Stasjnen vil bli liggende nederst på tmten. Lengste gå avstand er 500 meter. Brakerøya Busshldeplass ved hvedinngang inne på mrådet. Mer enn 4 avganger pr. time.. I dag er det svært få sm har direktebuss til Brakerøya. Ingen mråder vest g/eller sør fr Drammen sentrum har direktefrbindelse til Brakerøya. Stasjn langs dagens jernbanetrase. Lkaltg stpp med halvtimes avganger til Drammen g Osl Drammen stasjn hvr regins tgene stpper ligger 2 kilmeter fra Brakerøya Et gdt tilbud fr gående g syklende, hva er det? RVU viser at ptensialet fr økt sykling er størst på de krte reisene sm i dag fretas med bil. I dag er nesten halvparten av alle reiser under 5 km, g rundt halvparten av disse utføres med bil. På reiser på 1-2 km er det % sm utføres med bil. Det er beregnet at det er et ptensial fr å verføre en tredjedel av disse krte bilturene under 5 km sm fører til sykling eller gang, g at dette alene vil øke sykkeltrafikken med 35 %. (Den nasjnale reisevaneundersøkelse nøkkelrapprt, TØI rapprt 1130/2011, Transprtøknmisk institutt) Utbygging av et sammenhengende sykkelvegnett med gd g ensartet standard bestående av gang- g sykkelveger, sykkelveger, sykkelfelt g gde kryssløsninger g systemskifter er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig frutsetning fr å få flere til å sykle. Den beste effekten ppnås ved en samlet satsning Side 43 av 81

44 Figur 5-2 Trase fr gående g syklende Ytterkllen Det er rundt 5 kilmeter til Mjøndalen sentrum (stasjn) g 5 kilmeter til Gulskgen (stasjn) Brakerøya Det er 2 kilmeter inn til Drammen stasjn på Strømsø. Figur 5-3 Skjematisk målpunkter Side 44 av 81

45 5.3 FORURENSET GRUNN Beskrivelse g definisjner Flere steder i Nrge er det frhøyede knsentrasjner av miljøgifter i jrda, fte på grunn av gamle utslipp fra industri g gamle avfallsfyllinger. Miljøvernmyndighetene har sm mål både hindre grunnfrurensning g å rydde pp i frurenset grunn. Målet er at spredningen av miljøgifter blir stanset eller vesentlig redusert. Spredning innebærer her både avrenning til mråde i nærheten g ekspnering fr menneske, dyr g planter sm er på de frurensede grunnmrådene. Ytterkllen Har ikke påvist ne frurensning i grunnen g det er hele ingen mistanke m dette Brakerøya Opprydding av sterkt frurenset sjøbunn er frsinket i påvente av en planavklaring i mrådet. I følge Klima- g frurensningsdirektratet, fra 1. juli 2013 Miljødirektratet, vil en utfylling i sjø kreve tillatelse etter frurensningslven, da sjøbunnen i mrådet er sterkt frurenset. I en slik tillatelse kan det bli stilt vilkår m spredningsbegrensende tiltak. Det er gså behv fr å vurdere nærmere annen grunnfrurensning innenfr planmrådet i frhld til pprydding g framtidig arealbruk. I åpne deler av mrådet er fjerning av frurensede masser i gang, mens grunn under eksisterende bygg må renses før mrådet kan tas i bruk til nytt frmål. Den frurensede grunnen er kartlagt g delvis ryddet pp. 5.4 KULTURMINNEVERN Beskrivelse g definisjner Det er ingen enkelt bjekter på nen av lkalitetene. Det betyr ikke at det ikke er ting sm kan være av interesse her. Det er i Buskerud ikke gjennmført nen kartlegging av større miljøer sm skal bevares. Dette betyr at begge lkalitetene må avklares med kulturminne myndighetene ved Buskerud fylkeskmmune. Ytterkllen Det er registrert lkaliteter i randsnen av arealet sm er kartlagt Brakerøya Det er ikke registrert nen lkaliteter i eller i nærheten av lkaliteten Side 45 av 81

46 5.5 LANDBRUKSJORD Mål fr landbruk Landbruksmeldingen (St. meld. St ) Beskytte arealressursene Fr å sikret landbruk ver hele landet g gd utnytting av ressursene til matprduksjn er det nødvendig å møte denne sammensatte prblemstillingen med et sett av tiltak g virkemidler. Regjeringen mener at det med landets begrensede areal fr matprduksjn, er viktig med et sterkt jrdvern g en plitikk sm utnytter jrdbruksarealene. Regjeringen vil ta i bruk virkemidler i plan- g bygningslven fr å sikre dyrka mark fr framtidige generasjner. Målet m å begrense mdispneringen av jrdbruksjrd til under dekar dyrka mark per år videreføres. Fr Buskerud fylke betyr dette en mdispnering sm ikke skal verstige 300 dekar pr. år. Dette kan frdeles ver flere år g flere kmmuner. Enkelte år er det mdispnering av mindre areal g andre år mer areal g det kan variere fra kmmune til kmmune Beskrivelse g definisjner På landsbasis utgjør jrdbruksarealet 3% av landarealet i Nrge. I Buskerud er 4,4% av landarealet jrdbruksland i drift, dvs dekar. Av dette igjen er 90% fulldyrket, mens ne er natureng. Hele 52% av jrdbruksarealet nyttes til krndyrking g hvedsakelig i de søndre deler av fylket, der gså grønnsak-, frukt- g bærprduksjnen spiller en vesentlig rlle. Husdyrhldet er viktigst i de øvre deler av fylket. Hallingdal g Numedal har flest sauer g strfe Side 46 av 81

47 5.5.3 Vurdering av lkaliseringsfrslagene Generelt er det slik at skal landbruksareal mdispneres er det viktig at tiltakshaver har sett på alternative lkaliteter. I tillegg vil det være viktig at utnyttelsesgraden er høy. Dette frutsetter fr eksempel at parkering må plasseres under bakken eller i parkeringshus. (Telefnintervju fylkesmannen i Buskerud) Brakerøya Brakerøya er i dag et industrimråde. Det inngår ikke landbruksjrd i dette mrådet. Ytterkllen Når det gjelder mdispnering av landbruksjrd er dette et tema knyttet til Ytterkllen. Figur 5-4 Klassifisering av landbruksjrd Ytterkllen 5.6 ENERGI Mål fr energibruk Klimaplitikken i Nrge er knkretisert i St. meld. 21 ( ):fr bygg står det bl.a. Regjeringen vil frtsette arbeidet med energimlegging g økt energieffektivisering i bygg. Et av virkemidlene er Plan g bygningslvens Teknisk frskrift(tek) 10 skal erstattes av TEK 15 hvr det vurderes passivhusnivå sm krav. Passivhusnivå er basert på levert energi g ikke nett energi sm passivhusstandarden g teknisk frskrift er basert på. Ved benyttelse av varmepumper er dette nivået enkelt å ppnå. I eksisterende frskrift er det krav m minimum 60 % frnybar energi. Utenfr fjernvarme knsesjnsmråde betyr det at varmepumpe eller bianlegg må installeres uansett. En varmepumpeløsning gir en energigevinst samt kan gi nesten gratis kjøling hvis energibrønner benyttes. Ved å benytte varmepumpe, gde behvsstyrte løsninger samt benytte passivhusvinduer g stille krav til bedre islasjn g tetthet. Da er vi nrmalt på passivhus nivå. Ytterkllen Det er ikke etablert nen fjernvarmsentral i nærheten. Det ligger et knsesjnsmråde i Mjøndalen. Dette er basert på bibrensel + lje/gass. Denne kan derfr ikke levere kjøling. Hvis det skal etableres en fjernvarmesentral basert på brønner vil sykehuset måtte finansiere investering g drift av dette anlegget. Enten direkte ved å etablere en sentral eller indirekte ved å kjøpe tjenesten av andre. Brakerøya Side 47 av 81

48 Drammen Fjernvarme åpnet i desember i fjr en varmesentral på Brakerøya. De har knsesjnsmråde sm dekker Brakerøya. Tmten fr sykehuset ligger tett på fjernvarmesentralen g det vil være en frdel m sykehuset knytter seg til den. Drammen fjernvarme vurderer utbygging av et fjernkjølenett fr å kunne gi tilbud m kjøling til kundene. Varmepumpene bruker sjøvann g det vil være aktuelt både å bruke frikjøling (direkte bruk av sjøvann) g kjøling fra varmepumpene. Fjernkjølenettet bygges parallelt med fjernvarmenettet. 5.7 STØY Mål fr støy Retningslinje fr behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012) Støy er et miljøprblem sm rammer svært mange mennesker. Støy bidrar til redusert velvære g mistrivsel, g påvirker derfr flks helsetilstand. Frmålet med denne retningslinjen er å legge til rette fr en langsiktig arealdispnering sm frebygger støyprblemer. Retningslinjen gir anbefalte utendørs støygrenser ved etablering av nye bliger g annen bebyggelse med støyfølsm bruksfrmål. Likeledes gis det anbefalte utendørs støygrenser ved etablering av nye støykilder, sm fr eksempel veianlegg, næringsvirksmhet g skytebaner. Fr innendørs støy gjelder kravene i byggteknisk frskrift til plan- g bygningslven Beskrivelse g definisjner Bebyggelse med støyfølsm bruksfrmål er definert sm bliger, sykehus, pleieinstitusjner, fritidsbliger, skler g barnehager. Tabell 5-5 Innendørs støygrense (T-1442/2012): Bygningstype Støykrav på dagtid ( L paeq12h 07-19) Støykrav på kveld ( L paeq4h 19-23) eller søn-/helligdag ( L paeq16h 07-23) Støykrav på natt (L paeq8h 23-07) Bliger, fritidsbliger, vernattingsbedrifter, sykehus g pleieinstitusjner Arbeidsplass med krav m lavt støynivå i brukstid Anbefalte innendørs støygrenser fr rm til støyfølsmt bruksfrmål. Alle grenser gjelder ekvivalent lydnivå (middelverdi fr rmmet) i db Vurdering av lkaliseringsfrslagene Med etablering av et sykehus må det påregnes en økt årsdøgntrafikk (ÅDT*) sm følge av denne med rundt arbeidsplasser vil dette kunne være i størrelsesrden ÅDT. Fr at det skal ppleves en økning av støy fra trafikken er det en hvedregel at trafikk mengden må dbles Side 48 av 81

49 Figur 5-6 Støysituasjn i dag fr Brakerøya g Ytterkllen. Kilde Miljødirektratet Ytterkllen Dagens E134 har en ÅDT på i henhld til Nasjnal vegdatabank. En økning sm antatt ver vil det ikke endre pplevelsen av støy langs E134. Det vil sannsynligvis ikke være behv fr å gjøre nen tilpasninger knyttet til innendørsstøy. Når det gjelder utendørsstøy vil et kryss g en veg inn i sykehusmråde skape et nytt støybilde fr mgivelsene. Det er mulig det må gjøres tiltak i frhld til eksisterende bebyggelse. Det kan være å etablere skjerme rundt evt. ny jernbanestasjn, føre veitrase litt ned i terrenget, støyskjermer eller tiltak på eksisterende bygninger. Det kmmer ikke fram på støykartet belastningen fra jernbanen. Ved planlegging av sykehuset vil det være viktig å se på alle støykildene fr å sikre stille utemråder. Brakerøya Dagens E18 har en ÅDT på i henhld til nasjnal vegdatabank. Hvis det blir en økning sm antatt ver vil det ikke endre pplevelsen av støy langs E18. Det kan være det må etableres en tyngre fasade mt veg g jernbane fr å sikre at kravene knyttet til innendørs støy kan innfris. Når det gjelder utendørsstøy vil det være viktig å sikre stille sner ved hjelp av bygningskrppene. Det er viktig å gså se på støy fra andre kilder sm havnevirksmheten fr å sikre de gde løsningene knyttet til støy. *(ÅDT) Årsdøgntrafikk: summen av antall kjøretøy sm passerer et punkt på en vegstrekning (fr begge retninger sammenlagt) gjennm året, dividert på årets dager, altså et gjennmsnittstall fr trafikkmengde Side 49 av 81

50 5.8 OPPSUMMERING Transprt Brakerøya vil ha utfrdringer knyttet til: - Skape gde g sammenhengende løsninger fr gående g syklende Ytterkllen vil ha en utfrdring knyttet til - Usikkert m kundegrunnlaget vil være strt nk til at frekvensen på kllektivtilbudet vil være gdt nk til at det vil kunne kmme under definisjnen av et Svært gdt kllektivtilbud. I tillegg vil antallet sm må bytte transprt frm underveis være høyere her. Det betyr at det er lite sannsynlig at det er mulig å ppnå et gdt kllektivtilbud. Antall busser pr. time vil være fr lav g mange sm bruker bussen må bytte buss fr å kmme seg dit de ønsker. - Det vil være vanskelig å få antallet syklende pp i nen særlig høy andel da avstandene til mulig målpunkt strt sett er lengre enn 3 kilmeter unna. - Det vil være vanskelig å få antallet gående pp i nen særlig høy andel da avstandene til mulig målpunkt strt sett er lengre enn 1 kilmeter unna. Både Brakerøya g Ytterkllen krever mfattende infrastrukturutbedringer fr å sikre gd kbling til hvedvegnettet. Brakerøya ligger slik at avstanden fr gående g syklende til et mulig målpunkt (handel, service, blig etc.) tilsier at hvis det legges til rette fr det vil det være mulig å få en høy andel gående g syklende. Frurenset grunn Miljødirektratets strategi sier tydelig at pprydding av frurenset grunn er psitivt. Brakerøya; Ved etablering av sykehus her vil ppryddingen kunne skje systematisk g i løpet innen fr en relativt krt tidshrisnt. Utfra målsettingen knyttet til frurenset grunn er det derfr psitivt med en lkalisering på Brakerøya. Ytterkllen har ingen kjent frurenset grunn Kulturminnevern Utfra det sm er registrert på nasjnalt nivå er det ikke mulig å identifisere klare knflikter knyttet til kulturminnevern. Begge lkalitetene må evt. vurderes nærmere. Ytterkllen har i følge riksantikvarens database ett veianlegg fra middelalder i skråningsften sm ligger i ytterkanten av mrådet. Knflikt med dette er sannsynlig ved en sykehusutvikling i mrådet. Landbruk De nasjnale g reginale målene er tydelige på at det er et ønske m å verne jrdbruksjrd g spesielt større sammenhengende mråder. Ytterkllen vil etableres på landbruksjrd. Dette sammen med at en etablering av en str arbeidsplass erfaringsvis gså vil medføre et økt press på landbruksjrden sm ligger inntil denne arbeidsplassen betyr at Ytterkllen er et dårlig alternativ hvis en skal ppnå samfunnsmålene knyttet til jrdvern. Brakerøya er eksisterende industrimråde. Det vil ikke være i knflikt med målene knyttet til landbruk Side 50 av 81

51 Energi Fjernvarme g kjøling er gunstig i frhld til samfunnsmålene knyttet til klima g energi Ytterkllen har i dag ikke nen mulighet fr å kble seg pp til et fjernvarme/kjøle anlegg. Dette vil teknisk g øknmisk krevende å få på plass Brakerøya har allerede et fjernvarmeanlegg sm gså kan levere kjøling. Lkalisering her er derfr energimessig g øknmisk, vurdert mhp. fjernvarme, det klart gunstigste alternativet. Støy Fr begge lkalitetene må det gjennmføres tiltak fr å sikre at sykehuset g funksjnene her ikke blir dårligere pga. støy. Fr Ytterkllen kan det være mulig at det gså må gjennmføres tiltak fr å redusere knsekvensene av det nye «støymønsteret» Side 51 av 81

52 6 Bsetning i dag g i framtiden 6.1 DEFINISJON AV OPPGAVEN Helsefretakenes frmål er å sørge fr beflkningens spesialisthelsetilbud. Vestre Viken HF har lagt til grunn at dette best kan nås gjennm sentralisering av sykehusstrukturen. Både sentraliseringen g lkaliseringen til et fremtidig sykehus vil få knsekvenser fr bsettingsmønstret. «Byvekst eller tilbakegang er summen av små g stre lkaliseringsbeslutninger, sm fretas av enkeltindivider, hushldninger, bedrifter g institusjner.» skriver Osl Ecnmics i sin samfunnsanalyse av sykehuslkaliseringer i Møre/Rmsdal. (2012) Dette avsnittet undersøker hvilke knsekvenser det kan få fr bsetningen når sykehuset lkaliseres på Brakerøya eller på Ytterkllen g hvrdan lkaliseringene frhlder seg til nasjnale g reginale føringer Mål fr bsetting Målene fr bsetning frmuleres i nasjnale g reginale føringer. Her nevnes et utvalg av målene: - Frhindre byspredning (Kngelig res Statens frventninger) - Bedre fremkmmelighet fr gående g syklende (Nasjnal transprtplan ) - By- g stedsutvikling g arealutvikling med mindre behv fr biltransprt (ATP Buskerud ) - Flerkjernet byutvikling i Buskerudbyen ved Lierstranda, Drammen, Mjøndalen, Hkksund, Kngsberg (ATP Buskerud ) - Legge til rette fr urbane knutepunkter med funksjnsblanding (ATP Buskerud ) - Hele Nrge skal tas i bruk flk skal kunne velge å b utenfr de stre byene (Distriktsmeldingen ) 6.2 SYKEHUS SOM BYFUNKSJON Sykehus har både symblsk betydning g en betydning sm str arbeidsgiver. Teemu Ryymin (2011) har undersøkt fremveksten av sykehus i Nrge i begynnelsen av det 20. århundret g beskriver deres betydning fr lkalsamfunnene: De nye helseinstitusjnene var gså statussymbler eller adelsmerker i lkalsamfunnene g fungerte nærmest sm lkale identitetsmarkører: Ved å bygge en eller flere helseinstitusjner viste man at gså det Side 52 av 81

53 aktuelle lkalsamfunnet deltk i utviklingen. Fr eksempel ble de tre institusjnene sm ble bygget på Vss rundt 1900 lasarettet, det private sykehuset g tuberkulsehjemmet ppfattet sm et tegn på at Vss var en fremskrittsbygd ; institusjnene var, på linje med vannverket på Vssevangen, det kmmunale badet g slaktehuset, fremskrittsymbler. Det samme ser man i byene: Steder uten sykehus ble ppfattet sm annenrangs byer, ne sm trlig anspret til statusheving gjennm institusjnsbygging. Sykehus har histrisk sett sterk symblkraft. De hører derfr til de viktigste institusjnene sm definerer byenes betydning. I dag hører sykehusene til de største arbeidsgiverne i byene. Flytting av sykehusene g dermed flytting av disse arbeidsplassene har knsekvenser fr bsetningsmønstret. 6.3 TEORETISK TILORDNING AV DE TO LOKALISERINGENE Brakerøya ligger i nærheten av det histriske sentrum i Drammen. Ytterkllen ligger fem kilmeter utenfr sentrum i et mråde sm per i dag brukes til landbruk. Området mellm den histriske byen g Ytterkllen har tatt pp byens vekst i etterkrigstiden. Følger man Christallers terie ville en lkalisering av et sykehus på Brakerøya styrke Drammens sentrumsfunksjn. Ved en lkalisering på Ytterkllen ville det skapes et nytt sentrum utenfr det pprinnelige. Ifølge ham er et sentrum et sted med et tilbud sm strekker seg utver selve stedet. Man kan innvende mt denne tilrdningen med å si at Ytterkllen egentlig er en del av Drammen siden byen er vkst mt dette mrådet. Drammen er vkst utver kmmunegrensene. Grensen mellm by g land er ikke tydelig i Drammensdalen, g det har ppstått et bylandskap sm Sieverts beskriver (Zwischenstadt). Følger man hans analyse så kan en lkalisering på Ytterkllen bidra til en ytterligere utvikling mt det landskapet han kaller Zwischenstadt. Et nytt sykehus her ville bidra til å fylle pp elvedalen med funksjner. En plasskrevende typlgi ville frsterke byspredningen. Brakerøya ligger nær det histriske sentrum i Drammen men er adskilt gjennm mtrveien. Frhldet til sentrum vil bli avhengig av i hvilken grad mtrveien vil ppfattes sm barriere. 6.4 SENTRALISERING AV STATLIGE ARBEIDSPLASSER OG KONSEKVENSEN FOR BOSETTINGEN Bsettingsmønstret endrer seg g Nrges beflkning sentraliseres gegrafisk. Prsessen pågår på alle gegrafiske nivåer, lkalt, reginalt g nasjnalt. (Sentraliseringens pris, 2009). Det mtales ulike drivkrefter bak denne prsessen. Fødselsunderskudd i periferien g verskudd i sentrum g sentralisering av institusjner bidrar til endringene. Både sentraliseringen g lkaliseringen av bygningene har knsekvenser fr reginsutviklingen. Strukturendringen i sykehustilbudet innebærer en knsentrasjn av tilbudet på færre sykehus. Sykehusstørrelsene er økt betydelig, g enhetene skal stadig rmme et større tilbud til større reginer. Hvr eksisterende bygningsmasser er i dårlig stand g/eller det ppstår knflikt med andre funksjner i sentrale bystrøk vurderes alternative lkaliseringer. Ved sammenlegging av t eksisterende sykehus har det vært knflikter m hvilken by sm skal få sykehuset. En løsning er å legge bygget mellm de byene. Det kan gså ha frdelen at tmteprisene er lave, at tmten ligger ved mtrvei g at man har stre utvidelsesmuligheter, sm fr eksempel er tilfelle fr Østfld sykehus. Lkaliseringen av sykehuset sm skal erstatte de eksisterende bygg i Kristiansund g Mlde vil endre byenes status g en lkalisering mellm dem diskuteres. Men gså utvidelse av eksisterende sykehus kan være i strid med samtidens byutviklingsprsesser. Ahus på Lørenskg ble utvidet på en lkalisering uten banetilknytning. Både Ahus g Østfld mangler tilfredsstillende tilknytning til ffentlig kmmunikasjn. Endringer av sykehusstrukturen g lkalisering av nye enheter bidrar til endringer i bsettingsmønstret Side 53 av 81

54 6.5 SAMMENLIGNBARE DATA Avstander fr reiser med bil: Kngsberg Brakerøya: 42 km, ca. 43 minutter med bil Kngsberg Ytterkllen: 32 km, ca. 28 minutter med bil Ytterkllen Brakerøya: 10 km, ca.13 minutter med bil Brakerøya Osl: 40 km, 30 minutter med bil Ytterkllen Osl: 49 km, 40 minutter Tg: Kngsberg Brakerøya: Dagens stpp mønster betyr at det på nen avganger må byttes tg, uten tgbytte 49 minutter Kngsberg Mjøndalen (Drammen): 31 minutter med tg fra stasjn til stasjn Osl- Brakerøya: 30 minutter med tg fra stasjn til stasjn Frutsatt at det etableres en tgstasjn på Ytterkllen: Osl- Ytterkllen: mellm 40 g 50 minutter (med tgbytte, tallet er et grvt anslag), uten tgbytte vil tiden reduseres. Frdeling av arbeidsplasser g det ansattes bsted (kilde: Multicnsult, Tmteanalyse g mulighetsstudie, 2013): Dagen sykehus: Kngsberg: 450 Drammen: 2900 Lier: 360 Blakstad: 460 Samlet utgjør det m lag 4170 arbeidsplasser Multicnsult estimerer at dette resulterer i 3800 arbeidsreiser Ca. 820 av de arbeidsplassene sm er berørt av strukturendringen ligger i dag (Lier, Blakstad) øst fr Drammen g ca. 225 (Kngsberg) ligger vest fr Drammen. Fr eksisterende lkaliseringer gjelder det at flertallet av arbeidstakerne er bsatt i nærheten. Drammen Sykehus har et større nedslagsfelt når det gjelder arbeidspendling, både i retning Osl, Asker g Bærum g i retning Kngsberg. Fremtidige sykehus: Kngsberg: ca. 225 (dette er frutsatt i studien) Nytt sykehus: Side 54 av 81

55 Multicnsult har beregnet timer fr arbeidsreiser avhengig av lkaliseringene. Fr Ytterkllen estimeres reisetiden per år til ca timer. Fr Brakerøya vil tallet ligge på ca timer. Beflkningstyngden i Vestre Viken ligger nærmere Brakerøya enn Ytterkllen (Delitte, 2011). 6.6 LOKALISERING AV SYKEHUS, ARBEIDSREISER OG VALG AV BOSTED, EMPIRI OG ERFARINGER Vi har funnet t empiriske undersøkelser sm berører temaet bsetning i sammenheng med sykehusene på Lørenskg (Ahus) g i Østfld. Dessuten har vi innhentet relevant infrmasjn fra Ahus. Nytt Østfld Sykehus Cwi har utført en flyttemtivundersøkelse i ppdrag av Sarpsbrg kmmune, (Flyttemtivundersøkelse blant helsepersnell g bransjeanalyse av helsenæringen, 2011) Oppgaven var å kartlegge hvilke tilbud sm ville gjøre kmmunen til et attraktivt bsted. En større andel av helsefagstudentene sm ble spurt g sm kunne tenke seg å jbbe på sykehuset i Østfld svarte at de enten vil b i eneblig eller rekkehus. Urbane sentrumskvaliteter var mindre viktig fr en større del av denne gruppen men det legges vekt på tilgang til ffentlig kmmunikasjn. Grensen fr pendling ble estimert til ca. 30 minutter med bil g ca. 1 time med ffentlige transprtmidler. Det aksepteres lengre transprttid når det ikke er behv fr bytte av transprtmiddel. Ahus, Lørenskg TØI har undersøkt arbeidsreiser til Ahus i Lørenskg (2013). Resultatene tilsier at «20% av de ansatte vil søke seg jbb nærmere bsted på grunn av arbeidsreise. 6 % vil søke blig nærmere arbeidsstedet» (s. 37). Dette gjelder spesielt fr ansatte bsatt i Indre Osl, Osl nrd/vest g på Øvre Rmerike. Ahus har per i dag ikke banetilknytning. Undersøkelsen sammenfattes slik: Så mange sm 65 prsent av de ansatte på Akershus universitetshus, Ahus, bruker bil til jbben på sykehuset i Lørenskg. De tre viktigste grunnene til at de bruker bil er, ifølge de ansatte selv, at kllektivtilbudet er fr dårlig utbygd mellm der de selv br g arbeidsplassen, at det går raskt med bil, g at bilen gir dem fleksibilitet. Selv m de ansatte må betale fr parkeringsplass på jbben, er avgiften relativt lav, kr 20 per dag. Det sm kan få de ansatte til å skifte ver fra bil til kllektivtransprt, er at de kan slippe å bytte transprtmiddel underveis på reisen, at reisetiden med kllektivtransprt kan bli krtere, g at de kan tilbys flere avganger. Vi har stilt Ahus spørsmål knyttet til tilgjengelig til bliger, ffentlig kmmunikasjn g rekruttering ( ). Ahus har i dag tilgang til ca. 600 persnalbliger i nabskapet. Disse nyttes sm vergangsleiligheter til inntil 5 år. Dette anses sm viktig årsak til at Ahus har klart sin rekrutteringssituasjn relativ gdt. Det har per i dag ikke vært nen næringsutvikling i tilknytning til sykehusutbyggingen. Man trr at bygging av en t-banetilknyting ville kunne bidra til næringsutvikling. Det ville gså gjøre sykehuset mer attraktiv. 6.7 VALG AV BOSTED AVHENGIG AV ARBEIDSPENDLING Den største delen av de ansatte på sykehuset br g arbeider i dag i Drammen eller øst fr Drammen. Det samlete fremtidige transprtbehvet vil være større fr Ytterkllen enn fr Brakerøya. På sikt kan det sannsynligvis regnes med at en del av de ansatte vil flytte nærmere sykehuset. Undersøkelsen av arbeidsreiser til Ahus har knkludert med at ca. en femtedel av de ansatte heller vil søke et nytt arbeidssted enn å flytte nærmere sykehuset. Hvis man verfører disse resultatene til Vestre Viken så kan dette bety fr de t tmtealternativene at det ville blir lettere å rekruttere arbeidskraft sm er bsatt i Osl til Brakerøya enn til Ytterkllen Side 55 av 81

56 Tilgang til persnalbliger i nærheten av sykehuset bedrer rekrutteringsmulighetene. Ved en lkalisering på Ytterkllen er behvet antakelig større enn på Brakerøya. 6.8 PASIENTERS VALG AV BOSTED AVHENGIG AV SYKEHUSLOKALISERING Vi har ikke funnet nen empiriske undersøkelser sm belyser sammenhengen mellm valg av bsted g avstand til nærmeste sykehus. Det fremtidige sykehuset vil frtsatt ha mrådefunksjner fr hele Vestre Viken g lkalsykehusfunksjn fr Drammensreginen, Kngsberg- g Numedalkmmunene. Det vurderes sm relativt usannsynlig at bsetningsmønstret endrer seg når det gjelder de t aktuelle lkaliseringer frdi avstanden mellm dem er lite (10 kilmeter). 6.9 BOSETNING VED LOKALISERING PÅ YTTERKOLLEN Ytterkllen ligger i mlandet til Drammen. Sykehuset vil her ikke få nen tilknytning til eksisterende bebyggelse. Påvirkningen på bsetningen vil være frskjellig avhengig m det etableres en jernbanestasjn med tilstrekkelig antall avganger g krrespnderende tg fra Drammen stasjn kmbinert med busstransprt. Hvis jernbanestasjnen ikke blir etablert er kun busstransprt alternativet. Det er sannsynlig at trafikken til sykehuset kmmer til å basere seg i større grad på bil. Dette kan ha den knsekvensen fr bsetningen slik at gså bliger velges desentralt g spredt. Ytterkllen ligger i pendleravstand til Kngsberg (Kngsberg Ytterkllen: 32 km, 28 minutter med bil). Det betyr at pendling sannsynligvis vil aksepteres g en del av de ansatte vil frtsatt b i Kngsberg. Ansatte sm br øst fr Drammen vil få lengre pendleravstand (Ytterkllen - Osl 40 minutter). Dette vil være lengre enn nrmalt akseptert avstand. Ansatte vil sannsynligvis enten flytte nærmere Drammen eller bytte jbb (kfr. studie Ahus g Østfld). Hvis det etableres en jernbanestasjn med hyppige avganger på Ytterkllen ser situasjnen ne annerledes ut. Ifølge Jernbaneverket gir sykehuset alene ikke strt nk grunnlag fr etablering av en stasjn. Fr å skape grunnlaget fr en stasjn kan det bygges bliger g/eller næring med høy tmteutnyttelse i gåavstand fra stasjnen. Med den prgnstiserte beflkningsveksten i Oslreginen kan det muligens argumenteres fr en slik byutvidelse. En slik ny bydel vil enten kunne ses sm et nytt sentrum i Nedre Eiker eller en utvidelse av byen Drammen. Dette ville sannsynligvis føre til ytterlig nedbygging av matjrd. Jernbanestasjnen vil kunne bidra at flere velger å reise kllektivt. Frtsatt vil likevel reisetiden fra Osl, Asker g Bærum være fr langt slik at ansatte sm i dag br i Osl på sikt sannsynligvis enten vil flytte eller bytte jbb BOSETNING VED LOKALISERING PÅ BRAKERØYA Brakerøya ligger sentralt i Drammen (delvis i Lier Kmmune) i et havnemråde sm er planlagt transfrmert til en ny bydel med høy andel bliger. Tmten ligger samtidig rett ved en avkjørsel fra mtrveien g ved en eksisterende tgstasjn. Området er i kmmuneplan er avsatt til arbeidsintensiv virksmhet.. Brakerøya ligger utenfr nrmalt akseptert pendelavstand fra Kngsberg. En lkalisering her vil sannsynligvis føre til at ansatte vil på sikt flytte nærmere sykehus. I tmteanalysen (Multicnsult 2013) er det frutsatt at det handler m ca. 225 arbeidsplasser. Dette kan ha ringvirkninger i Kngsberg siden det fte handler m par sm flytter. Mens det hvedsakelig er kvinner sm jbber på sykehus (70% til 80%) er det menn sm i Kngsberg jbber i industrien Side 56 av 81

57 Brakerøya nås både per tg g per bil innenfr pendleravstand fra Osl. Lkalisering vil på Brakerøya vil sannsynligvis ikke i større grad endre bsettingsmønstret mt øst. Tmten legger til rette fr bruk av ffentlige kmmunikasjnsmidler g sykkel. Muligheten fr fravalg av bil sm transprtmiddel kan ha påvirkning på valg av bsted. Lkalisering av sykehuset på Brakerøya kan bidra til skape et levende sentrum i Drammen g gjøre byen mer attraktiv sm bsted. Et levende sentrum kan bidra til å tiltrekke høyt utdannete til bligmarkedet til Drammen g Lierbyen. Samtidig kan dette virke prisdrivende g være til ulempe fr lavtlønnetes tilgang til bligmarkedet. Denne gruppen vil ha tilgang til bliger i andre mråder i Drammen. De planlagte bligene øst fr tmten vil bli attraktive fr en ressurssterk kjøpergruppe. Det vil sannsynligvis kunne bli etterspurt av sykehusansatte med høy utdannelse g inntekt. Slik kan det frventes en synergieffekt av nabskapet FORHOLD TIL NASJONALE OG REGIONALE FØRINGER I dette avsnittet trekkes et utvalg av nasjnale g reginale føringer frem g lkaliseringene vurderes imt målene. Frhindre byspredning (Kngelig res Statens frventninger) Det er frmulert i Statens frventninger at byspredning skal frhindres. En lkalisering av sykehuset på Ytterkllen ville bidra til byspredning: et per i dag uberørt landbruksmråde ville delvis bygges ned. Det er sannsynlig at sykehuset vil medføre ytterlig utbygging i mrådet ved Ytterkllen sm følge av økt tilgjenglighet. Dette vil ikke være i tråd med statens føringer. På Brakerøya ville et sentralt beliggende, lite utnyttete bymråde brukes til etablering av en arbeidsplassintensiv virksmhet. Dette ville være i tråd med Statens frventninger. Klimautslippene skal reduseres. Målet er at veksten i persntransprten i strbymrådene skal tas med kllektivtransprt, sykling g gange. ( Klimameldingen ) En lkalisering på Brakerøya i Drammens sentrum ville muliggjøre at sykehuset kan nås av en større andel av beflkningen gående eller syklende. På Ytterkllen er det per i dag få sm vil kunne gå til sykehuset g sykkelavstandene er str. Kllektivtilknytningen er betydelig bedre på Brakerøya enn på Ytterkllen. En lkalisering på Ytterkllen ville stride mt klimameldingens mål. Bedre fremkmmelighet fr gående g syklende (Nasjnal transprtplan , Flkehelsemeldingen) Se venfr By- g stedsutvikling g arealutvikling med mindre behv fr biltransprt (ATP Buskerud ) Areal g transprtplanen fr Buskerud har sm mål å redusere behv fr biltransprt. Flere vil kunne reise kllektivt til Brakerøya enn til Ytterkllen. (se gså avsnitt m miljø) Flerkjernet byutvikling i Buskerudbyen ved Lierstranda, Drammen, Mjøndalen, Hkksund, Kngsberg (ATP Buskerud ) En lkalisering av Ytterkllen er ikke i tråd med flerkjernestrategien i ATP Buskerud. Lkaliseringen ville skape en ny kjerne i strid med planen. Brakerøya ligger nær sentrum g knutepunkt i Drammen g er i betydelig større grad i tråd med planen. Legge til rette fr urbane knutepunkter med funksjnsblanding (ATP Buskerud ) Det er ikke lagt til rette fr et urbant knutepunkt med funksjnsblanding på Ytterkllen Side 57 av 81

58 Staten skal bruke eiendm strategisk g bidra til å ppfylle viktige strategier i lkalsamfunnet, sm samrdnet areal- g transprtplitikk (rett funksjn på rett sted) (Åpen, trygg g skapende hvedstadsregin St. meld ) En lkalisering på Ytterkllen strider mt reginale planer. Ifølge strtingsmeldingen skal statlig eiendm brukes fr å ppfylle lkale strategier. Hele Nrge skal tas i bruk flk skal kunne velge å b utenfr de stre byene (Distriktsmeldingen ) Avstanden fra sentrum i Oslreginen er 10 km større fr Ytterkllen enn fr Brakerøya. Dette kan ha en viss innflytelse fr bsetningen i perifere strøk i Buskerud g fr Kngsberg. Ytterkllen ppfyller målene i meldingen bedre. Oppsummering av frhldet mt nasjnale g reginale føringer En lkalisering av sykehuset på Ytterkllen strider mt nesten alle relevante nasjnale g reginale føringer. En lkalisering på Brakerøya ppfyller i str grad målene i føringene OPPSUMMERING Mål fr bsetning defineres i nasjnale (strtingsmeldinger, statens frventninger sv.) g reginale planer (ATP Buskerud). Byspredning skal frhindres, byene- g tettsteder skal utvikles slik at behvet fr biltransprt innskrenkes, g det skal planlegges slik at flere kan gå eller sykle. Staten skal bruke eiendm strategisk fr å følge lkale strategier. Samtidig skal flk kunne velge å b utenfr de stre byene (Distriksmeldingen). En lkalisering av sykehuset på Ytterkllen vil være i strid med verrdnete føringer. Den vil føre til byspredning, det er sannsynlighet fr en økning av biltransprt g få ville kunne gå eller sykle. Det er mulighet fr å utvikle et nytt knutepunkt på Ytterkllen, men dette ville være i strid med den reginal arealg transprtplanen fr Buskerud g kreve nedbygging av matjrd. En lkalisering av sykehuset på Brakerøya vil i str grad tilfredsstille disse målene. Tmten ligger sentralt i Drammen g lkaliseringen ville ikke bidra til byspredning. Det er mulighet fr gd kllektivtilknytning, behvet fr biltransprt ville reduseres g mange kan gå eller sykle Side 58 av 81

59 7 Byutvikling; urban kvalitet g stedsprfil 7.1 BYUTVIKLING Mål fr byutvikling i Drammen I strategiene fr Buskerudbyen g Fremtidens byer et er av hvedmålene at det skal legges til rette fr livskraftige byer g tettsteder i alle kmmuner sm urbane knutepunkter/kmmunesentra, med bsteder, arbeidsplasser, handel, service-, kultur- g fritidsaktiviteter. Samspillet med landdistriktene skal ivaretas. Vekstkraften i Drammen g Kngsberg skal utnyttes til beste fr hele Buskerudbyen. Vekst i alle kmmuner bør skje ved at bligutbygging, arbeidsintensiv næringsutvikling g ffentlig virksmhet lkaliseres ved knutepunkter langs jernbanen g kllektivsystemet fr buss. Buskerud fylkeskmmune har utarbeidet egen fylkesdelplan fr handels- g senterstruktur. Sm grunnlag fr senterstrukturen bygger denne type planer på beflkningsgrunnlaget i definerte mråder. Dette danner grunnlaget fr gdkjenning av handelsmessig areal. I Buskerudbyen arbeides det ut fra en helhetlig strategi fr bybåndet mellm Lier, Drammen, Eiker g Kngsberg. I Buskerudbyen planlegges det fr en utvikling med nye innbyggere 20 år frem i tid. 2 Det planlegges fr en rekke samferdselstiltak der blant annet satsing på jernbane er helt sentralt. Frbedring av kllektivtilbudet, et effektivt transprtsystem fr næringslivet, tilrettelegging fr syklende er eksempler på tiltak fr å videreutvikle attraktiviteten til by g kmmunesentre langs aksen Lier til Kngsberg innenfr en felles areal- g transprtutvikling. Ved å redusere handelslekkasje g bidra til at flest mulig av innbyggerne får mest mulig av det de etterspør der de br reduseres handlereisene g dermed gså klimagassutslippene. Handlereiser står fr m lag en tredel av privatbilbruken g det er derfr et mål å redusere kjørelengden med bil til handlefrmål. Dette inngår gså i målene fr Fremtidens Byer Drammen i et histrisk perspektiv Drammen vkste fra midten av 1700-tallet til en by sm følge av handel med trelast fra pplandet. Drammen var den gangen den viktigste utskipningshavnen i Nrge. I 1811 fikk byen status sm kjøpstad. I 1830 hadde Drammen mtrent innbyggere. På 1900-tallet vkste en mderne trelastindustri frem. Dette var en følge av den sentrale beliggenheten med tilgang på vann, transprt g rimelig elektrisk energi. Andre industribedrifter ble etablert g Drammen ble en industriby. På 1950-tallet startet nedbyggingen av industrien g handel g tjenesteyting ble viktigere næringer. Nedleggingen g utflyttingen av industrien har resultert i et strt tap av arbeidsplasser sm ikke kunne erstattes. Nye bydeler vkste i utkanten, g biltrafikken ble prblematisk fr byen. På 1980-tallet skulle det skapes en bedre by med et bedre rykte g hvedveier ble lagt rundt sentrum, elven ble renset g gjrt tilgjengelig. De 2 I følge infrmasjnsmateriell fr Buskerudbyen Side 59 av 81

60 siste årene ble det brukt betydelige ressurser med å frbedre pphldskvaliteten i sentrumsmrådene. Samtidig startet transfrmasjnen av frlatte sentrale industrimråder. Brakerøya er et av disse industrimrådene sm skal transfrmeres. Tilsvarende gjelder gså fr utviklingen av Lierbyen sm blir en frlengelse av byen Drammen mt øst. I dag har Drammen innbyggere. Ved kmmunegrensen er bsetningen delvis vkst sammen med nabkmmunene. 7.2 IDENTITET OG URBANE KVALITETER Bykultur g identitet Kulturelle frhld er vanskelig å måle kvantitativt men sammen med andre faktrer har gså kultur g identitet betydning fr byers øknmiske utvikling g vekst. Kulturelle frhld er gså viktig i knkurransen mellm byer g en viktig del i endringsprsesser. Ved endringer i bsettingen endres identiteten til bygninger, byer g reginer. Ordet identitet kmmer fra latinsk identitas, sm betyr enhet. Identitet betyr fullkmmen verenstemmelse mellm t ting g er både en definisjn av en persn g en definisjn av persnen i frhld til mverden. Stedsidentitet handler m steders mening g betydning fr innbyggere g brukere. Begrepene identitet g symbl har en sammenheng. Ordet symbl betyr kjennetegn eller sinnbilde g kan føres tilbake til det antikke rdet symbla. Det betegnet gjenstander sm bekrefter identiteten til eieren når de føyes sammen. Fr eksempel er kirketårn langt synlige symbler sm skaper identitet tallets sykehustårn i nrske byer har mange steder en lignende betydning. Begrepet sense f place betegner de følelsene sm mennesker knytter til steder g ppfattelsen de har av dem. Dette kan være frmet av persnlige erfaringer i det hverdagslige eller av barndmsminner fra ppvekststedet. Begrepet favner den subjektive relasjnen mellm mennesker g steder g kan være påvirket av de ssiale, kulturelle g øknmiske mstendigheter mennesker befinner seg (Mazanti, 2007). Harvey argumenter fr at tilnytning til steder g lkal identitet blir viktigere i en glbalisert verden. Flytte- g lkaliseringsbeslutninger har betydning fr hvrdan byer ppleves g brukes. Å miste eller mtta et strt antall arbeidsplasser endrer identiteten. Frhld sm er nevnt i kapittel 6.2, Teretisk tilrdning av de t lkaliseringene, har innflytelse på bykultur g identitet. Sykehus, universiteter, kjøpesenter sv. har økt i enhetsstørrelse g vkst til strstrukturer. Utflytting fra histriske bykjerner har bidratt til å bevare identiteten sm skapes av småskalastrukturen. Men samtidig har den tapt dem fr urbant liv sm følger av at mennesker beveger seg gjennm g bruker sentrum. Avstander g dermed bilbruken er økt. (Sieverts, 1998) Urbanitet g vitalitet Det er mange faktrer sm påvirker byers utvikling g sentrums vitalitet. Både bliger g arbeidsplassers lkalisering er viktig. Nylig publisert analyse viser at lkalisering av arbeidsintensive arbeidsplasser er viktigere fr bysentrum enn handelstilbudet i de stre byene. Situasjnen er i følge analysen annerledes fr små g mellmstre byer der handel er viktigere. (Swinney & Sivaev). Videre er det mange sm har dkumentert at sentrums kvalitet g attraktivitet betyr mye fr sirkulasjn g bruk (Jahn Gehl g William Whyte). Sirkulasjn, tetthet g dynamikk ble tidlig trukket fram av Jane Jacbs. Sirkulasjn av mennesker betyr altså mye fr å gjøre byen attraktiv sm etableringsarena fr kmmersiell virksmhet. Tilrettelegging fr handel har gjennm Miljøverndepartementets rammebetingelser (riksplitisk bestemmelse fr etablering av kjøpesentre) blitt tillagt en viktig plass i byers g tettsteders vitalitet Side 60 av 81

61 Handelen er i transfrmasjn g dermed utvikles g tilpasses stadig nye handelsknsepter etter markedets preferanser. Myndighetene svarer ved å stimulere til urban vekst, redusert persntrafikk, økt bruk av kllektive transprtmidler g flere g bedre nærtilbud sm kan nås til fts g sykkel. Det plitiske målet m utvikling av attraktive bysentre ligger til grunn fr de riksplitiske føringene. Carmna g Tiesdell presenterer fire viktige faktrer i utvikling av byer; klima, estetikk, funksjn tpgrafi. E. Dkk Hlm bruker begrepet friksjn sm mål fr å skape aktivitet. Dkk Hlm hevder en viktig faktr fr å skape en aktiv g pulserende by er at det er en trang g kmpakt bygningsstruktur med høy visuell kvalitet sm trekker mennesker. Riktig skala på arealene i frhld til flkemengde er vesentlig. Det må være en tett frbindelse mellm fysisk utfrming g ssial funksjn. Dest flere mennesker, dest mer friksjn. Og mtsatt. Ved utflytting av stre arbeidsplasser vil grad av friksjn kunne avta sm følge av færre mennesker i sirkulasjn mellm arbeidsplass, bysentrum g kllektive knutepunkt. Området der sykehuset frsvinner vil fylles med annen virksmhet, antagelig bliger. Bliger gir færre mennesker per arealenhet g dermed gså færre mennesker i sirkulasjn Byen sm handelssted Drammen er det reginale handelsstedet g veksten i msetningen er str. Drammen har tatt en større vekstandel enn kmmunene rundt. I periden 2008 til 2012 har imidlertid Asker hatt den største veksten. Men her er IKEA møbelvarehus en betydelig aktør. Varehandelsmsetningen er nrmalt en gd indikasjn på senterstrukturen i mrådet. Drammen er et reginalt handelssenter men har mange stre eksterne kjøpesentre sm trekker kunder fra bydelene g kmmunen rundt. Et av disse er Gulskgen senter sm har tatt en str andel av veksten de siste årene. Utfrdringen fr Drammen sentrum vil være å bidra med planmessig utfrming sm gir gd sirkulasjn av mennesker, både gjennm bliger g arbeidsplasser. Kundene handler gjerne der de br eller arbeider g derfr er det viktig å bidra til at stre viktige arbeidsplasser blir i byen Side 61 av 81

62 Bærum Asker Svelvik Ringerike N Eiker Ø Eiker Kngsberg Lier Drammen Omsetning i varehandel (ex mva - ex drivstff) Omsetning ex drivstff 2012 Omsetning ex drivstff 2008 Figur 7-1 Omsetning i varehandel i kmmuner i reginen. Omsetning i 1000 kr. Ex mva. Ex drivstff g mtrvgner/mtrkjøretøy. Kilde: SSB/Vista Analyse Ved å beregne dekningsgrad fr en kmmune synliggjøres kmmunens psisjn sm handelssted g kmmunens situasjn i et senterhierarki fr handel. Der dekningsgraden er ver 100 vil det være en imprt av kjøpekraft g tilvarende en handelslekkasje der dekningsgraden er under 100. Både Lier g Nedre Eiker har imprt av kjøpekraft. Mens Lier har sterke dragere innen byggevare, har Nedre Eiker et av reginens største kjøpesentre sm trekker kunder fra Drammen g kmmunene i reginen. Kngsberg har akkurat dekning, ne sm indikerer at Kngsberg per i dag ikke har en sterk handelsmessig psisjn fr sitt mland. Dekningsgrad 2012 Bærum Asker Svelvik Ringerike N Eiker Ø Eiker Kngsberg Lier Drammen Figur 7-2 Dekningsgrad i varehandelen i kmmuner i reginen. 100=full dekning Over 100= imprt av kjøpekraft under 100= handelslekkasje. Kilde: Vista Analyse/SSB Side 62 av 81

63 Omsetningen i kjøpesentre i Drammen er betydelig g Drammen fremstår sm et handelssted med sterke kjøpesentre i byens randsne. Gulskgen kjøpesenter har hatt en str vekst etter utvidelsene g har tatt markedsandeler fra både kjøpesentrene i sentrum (Magasinet g CC Drammen) g fra Buskerud strsenter sm har vært det største kjøpesenteret gjennm mange år. Drammen sm reginalt handelssted har dermed en psisjn knyttet til de stre kjøpesentrene sm trekker kunder på bekstning av Drammen sentrum g de t mindre kjøpesentrene der. Den øvrige msetningen i Drammen knytter seg til ulike vareslag sm nrmalt ligger utenfr sentrumssnen. Maxi Strsenter Magasinet Knnerud senter Gulskgen CC Drammen Buskerud strsenter Figur 7-3 Omsetning i kjøpesentre i Drammensreginen Inkl mva Kilde Andhøy kjøpsenterregister De sentrumsnære kjøpesentrene i Drammen er ikke de sm har den beste utviklingen. Tiltak fr å øke attraktiviteten fr Drammen sm attraktiv møteplass, pphldsrm g handelssted pågår g det er grunn til å anta at sentrum sm handelssted vil ta seg pp etter hvert sm bligtilbudet øker. Den rmlige kvaliteten er helt vesentlig fr attraksjnskraften til et bysentrum. Frvitringen av Drammen sentrum skyldes flere frhld. Arbeidsplasser legges ned, bliger flyttes ut g sentrumshandelen har knkurranse med stre kjøpesentre med bredt utvalg. Økt bligutbygging g økt antall arbeidsplasser i bysentrum vil stimulere behvet fr bynært handelstilbud sm er tilpasset en urban livsstil der tilgjengelighet med kllektive transprtmidler samt gang/sykkel er viktig. Et av målene med departementets innføring av kjøpesenterstppen, var å bidra til at handel kan være en viktig katalysatr fr sirkulasjn g bruk av bysentrum, slik det har vært histrisk sett. Den planmessige utfrdringen blir hvrdan det kan ppnås synergier mellm handel g annen aktivitet g andre tilbud i byen. I en slik sammenheng blir det viktig å vurdere nøye hvilke kategrier handel sm stimulerer til gd sentrumsutvikling, g hvilke sm ikke vil bidra. Og samtidig ha fkus på hvilke andre faktrer sm bidrar. Denne langstrakte sentrumsstrukturen gjennm Buskerudbyen er naturlig sett med det utgangspunktet sm har vært på stedet, men det er utfrdrende med tanke på å skape vitalitet g aktivitet i flere sentrumsmråder Side 63 av 81

64 7.3 OPPSUMMERING En utflytting av flere tusen arbeidsplasser fra eksisterende beliggenhet i Drammen sentrum til et mråde sm ligger utenfr de definerte knutepunktene frventes å kunne redusere bruken av Drammen sentrum sm handels- g servicested g redusere myldring av mennesker (les: kunder) i bygatene. Bysentrum vil ved at flere tusen arbeidstakere flytter ut av sentrum svekkes grunnlaget fr msetning i den hardt prøvete varehandelen i Drammen sentrum, sm allerede i dag pplever str knkurranse mt stre g mderne kjøpesentre i bydelene. Ved en utflytting til Ytterkllen styrkes kundegrunnlaget fr Gulskgen senter. Det kan derfr på sikt utvikles et bydelssenter ved Gulskgen stasjn. Kjøpesenteret blir det nærmeste handelsstedet fr arbeidstakeres, pårørendes g pasienter. Drammen sentrum vil miste 3000 eksisterende kunder (g senere ptensial fr ytterligere anslagsvis 1000) sm er på jbb i Drammen daglig g sm skaper ptensial fr myldring g aktivitet i sentrum dersm sykehuset flyttes ut av Drammen. Dette vil påvirke msetningen i varehandelen i sentrum sm allerede har utfrdringer med å ta markedsandeler fra de byeksterne kjøpesentrene. Drammen er reginens møteplass g handelssted. I et sykehus er flk på jbb døgnet rundt g dette bidrar til vitalitet g aktivitet i sentrum. Pårørende sm fte venter g har tid, har dermed mulighet til å ta en tur i byen. Dette skaper liv g aktivitet. Her glemmes det at eksisterende sykehusmråde vil kunne transfrmeres til bliger g evt ne næring. Det ligger et byutviklingsptensial fr eksisterende sykehustmt Et sykehus er sammen med andre stre ffentlige arbeidsplasser identitetsskapende g prfilbyggende fr et reginsenter. Å flytte stre ffentlige institusjner ut av Drammen sentrum er negativt fr Drammen by g Drammens identitet sm reginalt senter Side 64 av 81

65 8 Samlet vurdering g anbefaling 8.1 SAMMENSTILLING I SWOT Denne analysen har hatt sm målsetting å løfte vurderinger av en sykehusetablering i Drammen pp på et verrdnet nivå der andre samfunnsmessige frhld er vurdert. Analysen mfatter drøftinger knyttet til næringsutvikling, bligutvikling, miljø g urban utvikling. Rapprten bygger ikke på samfunnsøknmisk analysemetde etter departementets ppsett i veileder, g gir dermed ingen kvantitative anslag fr verdi eller tap knyttet til næringsutvikling, bligutvikling g miljø. En lkalisering av en arbeidsplass fr nær 4000 mennesker, sm i fremtiden vil bli stadig mer spesialisert/fagutdannet, vil være en vesentlig driver fr utviklingen i hhv Drammen eller Nedre Eiker. Spørsmålet er hvr virkningene vil ha den største effekten. Analysen bygger på dels teri, dels på ulike empiriske undersøkelser g dels på statistikk sammen med samtaleintervjuer med nøkkelpersner i de aktuelle kmmuner/fylke. En SWOT-analyse er et enkelt metdisk grep i ppsummering av ulike kvalitative resultater. Analysen består av fire kmpnenter: Styrker Weaknesses Opprtunities Threats De t første; styrker g svakheter knyttes til frhld sm kan påvirkes internt, i den frstand at det er mulig å påvirke dette gjennm selve prsjektet. De t andre; muligheter g trusler knyttes pp mt eksterne samfunnsmessige frhld sm i liten grad kan påvirkes av tiltakshaver. I denne analysen ser vi at resultatene i str grad knyttes til de t siste faktrene; altså de eksterne. Det er naturlig at de samfunnsmessige frhldene påvirkes av eksterne krefter Side 65 av 81

66 8.2 OPPSUMMERING Næringsutvikling I ppsummeringen av resultatene fr næringsutvikling er følgende målsettinger lagt til grunn: Drive frskning g utdanning i samarbeid med utdanningsinstitusjner Skape et attraktivt arbeidsmiljø med høy kmpetanse Ha frskning g undervisning på et høyt nivå Understøtte rekruttering med høy faglig kmpetanse Tabell 8-1 Oppsummering av resultater fr næringsutvikling i SWOT. NÆRINGS- UTVIKLING Ytterkllen Brakerøya Styrker Krt avstand til lav kmpetent arbeidskraft fra Eiker, Kngsberg g Drammen Vest. Kan være en mtr fr Kngsberg sm mangler kvinnearbeidsplasser. Krt avstand g gde muligheter til å videreutvikle helseclusteret på Papirbredden g ppnå synergier av dette.(5 minutter med sykkel) Krt avstand til høykmpetansen bsatt i Asker g Bærum Tilgang til bysentrum fr pårørende g sysselsatte. Buss g tg system ligger allerede tilrettelagt fr Brakerøya g gir gde muligheter fr bruk av kllektivtransprt fr pasienter, pårørende g ansatte Svakheter Lengre avstand til høykmpetansen bsatt i Asker g Bærum Utfrdrende med dårlige kllektivtilbud fr lavkmpetent arbeidskraft sm i mindre grad dispnerer egen bil Lengre avstand til helsecluster på Papirbredden Side 66 av 81

67 NÆRINGS- UTVIKLING Ytterkllen Brakerøya Muligheter Ptensial fr utvikling av et nytt knutepunkt/tettsted mellm Mjøndalen g Gullskgen evt ved Gulskgen stasjn. Kan frvente å styrke msetningen i Gullskgen kjøpesenter På svært lang sikt utvikle bystrukturen mellm Strømsø g sykehuset Når et større arbeidsmarked gjennm kllektivtransprt i begge retninger. Med tgstasjn g buss. Har bedre tilgang til både høy g lav kmpetanse arbeidskraft gjennm kllektivtransprt. Styrker vedtatt tettstedsstruktur i Buskerudbyen Krt tilgang til sentrum g handel her I frbindelse med utbyggingen av Lierbyen med 2000 nye innbyggere g 5000 arbeidsplasser kan det utvikles en vannby mt Lier Trusler Trekker arbeidsplasser ut av Drammen sentrum sm gir svekket grunnlag fr kllektivsystem g msetning i Drammen sentrum Øker avstanden til arbeidsreginen med høy kmpetanse østver Svekker tettstedsstrukturen i Buskerudbyen ved å etablere et nytt knutepunkt Risikerer at sykehuset blir liggende islert mellm de histriske bysentrene i Buskerudbyen Strider mt nasjnale mål m at stre arbeidsplasser skal lkaliseres i etablerte knutepunkt/sentra Side 67 av 81

68 8.2.2 Bligutvikling I ppsummeringen av resultatene fr bligutvikling er følgende målsettinger lagt til grunn: - Frhindre byspredning (Kngelig res Statens frventninger) - Bygge byer der flk vil b (Fremtidens byer) - Hele Nrge skal tas i bruk flk skal kunne velge å b utenfr de stre byene (Distriktsmeldingen ) - Bedre fremkmmelighet fr gående g syklende (Nasjnal transprtplan ) - By- g stedsutvikling g arealutvikling med mindre behv fr biltransprt (ATP Buskerud ) - Flerkjernet byutvikling i Buskerudbyen ved Lierstranda, Drammen, Mjøndalen, Hkksund, Kngsberg (ATP Buskerud ) - Legge til rette fr urbane knutepunkter med funksjnsblanding (ATP Buskerud ) Side 68 av 81

69 Tabell 8-2 Oppsummering av resultater fr bsetting i SWOT BOSETTING Ytterkllen Brakerøya Styrker Krtere vei fr de sm mister jbben ved Kngsberg sykehus g sm br vest fr Kngsberg Styrker urbaniteten i Drammen g byens status g byens attraktivitet sm bsted Frtetting i Drammen gir kmpakt bystruktur med blig, arbeidsplasser g pphldsrm Blir synlig i bybildet g styrker identitetsfølelsen fr beberne. Mange kan gå g sykle mellm arbeidsplass g blig. Kmpakt bystruktur med attraktive arbeidsplasser g vitalt byrm vil trekke flere høykmpetente inn i bligmarkedet i Drammen g Lierbyen Svakheter Det br få flk her Få kan gå eller sykle Det skapes et nytt punkt sm i dag ikke er tilrettelagt g det er ikke i henhld til flerkjernestrukturen En styrking av kmpetansemiljø g økt etterspørsel etter kmpetanse arbeidsplasser vil være prisdrivende fr bliger Bidrar til byspredning. Strider mt nasjnale g reginale planer Muligheter Kan bygge en ny tett bligstruktur i ubygd mark Transfrmasjn fra industri til kmpetanse. Frtetting mt Lier g Lierbyen sm planlegger sterk utvikling av bliger g arbeidsplasser Trusler Vanskelig å skape et urbant miljø på krt g mellm lang sikt Jrdvern begrenser muligheter fr byutvikling. Bilbasert byutvikling strider imt nasjnale mål Side 69 av 81

70 8.2.3 Miljø I ppsummeringen av resultatene fr miljø er følgende målsettinger i hvedsak lagt til grunn: Utbyggingsmønsteret skal være arealeffektivt, basert på prinsipper m en flerkjernet utvikling i knutepunkter langs jernbanen g kllektivtransprt-systemet, med bevaring av verrdnet grøntstruktur g jrdbruksmråder. (Reginal plan Buskerudbyen) Bymrådet skal være ledende innen reduksjn av klimagassutslipp fra transprtsektren (Reginal plan Buskerudbyen) Transprtsystemet skal være effektivt, både fr innbyggere g næringsliv. Miljøvennlig kllektivtransprt av høy kvalitet, med tilgjengelighet fr alle, skal være en grunnstamme slik at behvet fr biltransprt blir lavest mulig. (Reginal plan Buskerudbyen) Bidra til at hele reisekjeder blir universelt utfrmet (Nasjnal transprtplan ) Bidra til en samfunnsutvikling sm fremmer flkehelse(lv m flkehelsearbeid) Tabell 8-3 Oppsummering av resultater fr miljø i SWOT MILJØ Ytterkllen Brakerøya Styrker Relativt støyfritt i dag Nyetablert fjernvarmeanlegg på Brakerøya sm gså kan brukes til nedkjøling Rydder pp i dagens frurensede grunn Transfrmerer et tidligere industrimråde Lett å sikre miljøvennlig transprt med krte avstander g sentral beliggenhet (Tg, buss, sykle, gå) Øker bruk av eksisterende gang g sykkelnett langs Drammenselva til Bragernes, Strømsø g Papirbredden Svakheter Mangler fjernvarmeanlegg Støy fra havn, vei g bane Nødvendig med vergang kllektivt vest fra vergang på Strømsø Muligheter Etablere jernbanestasjn. Finansiere investering g drift g stpp av tg I tråd med alle nasjnale føringer innen areal g transprtplitikken g kan bli et planmessig frbilde Stasjn i dag sm vil etableres på nytt sm et fullverdig kllektivknutepunkt Mulighet fr å bygge videre på eksisterende gdt tilrettelagt buss system Side 70 av 81

71 MILJØ Ytterkllen Brakerøya Trusler Skaper støy sm følge av nyskapt trafikk i mråde Nedbygging av jrdbruksmråder Kllektivtilbudet både buss g tg kan bli dårlig selv m infrastruktur er på plass da kundegrunnlaget er fr lite. Dårlig tilgjengelighet hvis en ønsker å gå eller sykle pga. avstandene til målpunktene Urban kvalitet I ppsummeringen av resultatene fr urban kvalitet er følgende målsettinger lagt til grunn: Det skal legges til rette fr livskraftige byer g tettsteder i alle kmmuner sm urbane knutepunkter/kmmunesentra med bsteder, arbeidsplasser, handel, service, kultur g fritidsaktiviteter Byenes g tettstedenes sm handels- g tjenestesentre styrkes i Buskerud Side 71 av 81

72 Tabell 8-4 Oppsummering av resultater fr URBAN KVALITET i SWOT URBAN KVALITET Ytterkllen Brakerøya Styrker Landlige mgivelser g vakkert landskap fr pasienter. Ptensial fr utvikling av et nær senter i tilknytning til sykehuset. Styrker eksisterende urban kvalitet i Drammen sentrum Avstand innenfr gang/sykkelavstand langs en pprustet g ren elv/elvebredd. Psitivt fr sysselsatte, pårørende g pasienter. Men gså fr sentrum. Blir synlig i bybildet g skaper identitet. Øker bruk av eksisterende gang g sykkelnett langs Drammenselva til Bragernes, Strømsø g Papirbredden Svakheter Ingen bymessig kvalitet i dag. Nærmeste tettsted er Mjøndalen 5 km unna. En flytting av 3000 arbeidsplasser fra Drammen sentrum frventes å redusere bruken av Drammen sentrum g redusere msetningen i varehandelen i sentrum. Sm følge av dette vil en kunne frvente økt msetning i Gulskgen kjøpesenter. Stre sykehus strukturer kan bryte ned urban bystruktur dersm de utvikles med stre bygg med gjerder rundt. Muligheter Kan gitt spesifikke frutsetninger bidra til økt bruk av Mjøndalen sentrum. Oppfyller nasjnale g reginale mål fr utvikling av attraktive byer Bruk av gangakser langs elven sm trekker ansatte gjennm f eks sykehus-sykkel-system inn mt Bragernes, på vei mt tgstasjn på Strømsø g gir en gd mulighet fr å ppretthlde Drammen sentrum sm møteplass fr de ansatte g pårørende. Kan bidrar til at Drammen sentrum ikke frvitrer ytterligere særlig mrådet mellm Brakerøya g Bragernes. Trusler Slid svekking av Drammen sm reginalt bysenter ved å trekke arbeidsplasser ut av sentrum ansatte sm i dag bidrar til vitalitet i bybildet Svekker Drammens identitet Side 72 av 81

73 8.3 KONKLUSJON Vi har valgt å benytter en PEST analyse fr å sammenfatte nen av resultatene ettersm flere av knklusjnene knytter seg til frhld sm ikke kan påvirkes direkte gjennm utbyggingen. Flere av resultatene fra SWOT-analysen knytter seg til faktrer på verrdnet nivå der plitiske, markedsmessige g øknmiske frhld påvirkes av en flytting/etablering av et sykehus med flere tusen ansatte, vil en PEST-analyse gi nærmere beskrivelse av hva de eksterne faktrene er knyttet pp mt i en samfunnsmessig sammenheng. I PEST er faktrene følgende: Plitical Ecnmical Scial Tecknlgical En flytting av et sykehus til et nåværende landbruksmråde til en arbeidsplass fr 4000 mennesker i tillegg til besøkende (pårørende) er et sterkt plitisk grep sm i str grad vil påvirke byutviklingen i Drammen g byutviklingen i Buskerudbyen. Med en utflytting til Ytterkllen vil det utvikles et nytt knutepunkt i en allerede fragmentert senterstruktur. Offentlig sektr er pådrivere fr at privat sektr gjennm fr eksempel handelsstanden skal etablere sin virksmhet i bysentrum slik at dette vitaliseres. Det har vært et tydelig måt at Drammen sentrum skal styrkes fr å ppnå vitalisering av et sentrum i frvitring i kampen mt kjøpesentrene. Dersm plitikere velger å flytte ffentlig virksmhet ut av sentrum bidrar de til å gjøre det enda vanskeligere å drive kmmersiell virksmhet innen handel g tjenesteyting i sentrum. Det er ikke regnet på de samfunnsøknmiske knsekvensene i denne analysen. Men nen av de øknmiske knsekvensene av en utflytting av Drammens største arbeidsplass til Ytterkllen i Nedre Eiker kan bli stre. Det kan frventes å bidra til økt bilbruk g dermed økte klimagassutslipp. Fr Drammen sentrum kan det gi redusert msetning i varehandelen, selv m msetningen frventes å øke i Gulskgen senter g sentrene i Nedre Eiker. Ny infrastruktur må utvikles g kllektivtilbudet må styrkes rundt Ytterkllenl, Det vil samtidig redusere ptensialet fr samarbeid g næringsutvikling med eksisterende utdanningsinstitusjn g eksisterende brain hub i Drammen (Papribredden) frdi avstanden dit er større enn i dag. En utflytting av Drammens største arbeidsplass til Nedre Eiker vil kunne bidra til å redusere Drammen sentrum sm ssial arena i g med at arbeidstakere sm i dag jbber ved sykehuset trekkes ut av sentrum g dermed i mindre grad har behv fr å bruke sentrum sm en naturlig del av gangaksen mellm sykehus g kllektive knutepunkt. Og det kan bidra til å svekke Drammen sm en ssial arena frdi et bysentrum er så avhengig av å ha arbeidsplasser i sentrum. Det vil gså være lenger avstand til høysklen g Vitensenteret sm har strt behv fr sykehuset i en klyngeknstellasjn med utgangspunkt i Papirbredden. Et sykehus vil i fremtiden bli stadig mer avhengig av teknlgiske utvikling g derigjennm effektivisering g mdernisering. Tilknytning til den teknlgiske kmpetansen med knsulentmiljøer, Vitensenteret g høysklen vil være svært viktig fr begge parter i målet m å videreutvikle kmpetanse g utvikling i en sykehusmessig teknlgisk utvikling. Tmta på Brakerøya er den sm har best målppnåelse knyttet til de samfunnsmålene denne analysen har sett på Side 73 av 81

74 Den kmmer best ut på tilgjengelighet fr pasienter, ansatte g besøkende g vurderes best med hensyn til tilgang til knkurranseutsatt, kvalifisert arbeidskraft. Den bygger best pp under sentrumstrukturen sm er definert fr Buskerudbyen. I tillegg vil den bidra til bedre målppnåelse knyttet til energibruk g frurenset grunn Tmta på Ytterkllen har ikke så gd mål ppnåelse. Den kmmer dårlig ut i frhld til mål knyttet til arealg transprtplanlegging i g med at den medfører mest transprtarbeid, ligger dårlig til i frhld til dagens kllektivtilbud. Den vil gså redusere arealet med dyrket mark. Videre har den dårligst beliggenhet i frhld til å rekruttere spesialister fra det reginale arbeidsmarkedet sm har tyngdepunktet mt Osl Side 74 av 81

75 9 Andre frhld 9.1 GENERELT I dette kapitlet trekker vi krt pp andre tema sm vil være viktige i den videre planleggingen 9.2 FRAMDRIFT Frventet tidsbruk i planlegging etter Plan g bygningslven Følgende framdriftsplan legger Vestre Viken i dag til grunn fr etableringen av sykehuset Valg av tmt i idèfasen, vinteren 2013 / 2014 Idè- g knseptfase ppstart våren 2013 g ferdigstillelse våren 2014 Frprsjekt ferdig våren 2015 Byggestart høsten 2017 Ferdigstillelse, innflytting 2022 Den planlagte framdriftsplan ser stram ut når det gjelder nødvendig planprsess etter plan- g bygningslven. Lven stiller krav til en prsess sm ikke ennå er påbegynt. Tabell 9-1 Erfaringstall knyttet til hvr lang tid en planprsessknyttet til veg g jernbane tar (Statens vegvesen) Plantype/prsess Minimum Nrmalt Maksimum Reguleringsplan 1 1,5-2 4 Knkurranseprsess g anbudsgrunnlag Grunnerverv TOTALT 1,7 3, Side 75 av 81

76 Planleggings g frberedelsestid fr veg- g jernbaneprsjekter i antall år har erfaringsvis følgende tidsramme (Vista-analyse, Nrsk samferdselsplanlegging- kstnader g mulige besparelser 2013/16) Figur 9-2 Tidsbruk utfra erfaringstall NTP Tiltak fr å frebygge g avklare knflikter, fr effektivisering av planprsessen Det er et generelt ønske fr planprsesser at de skal være så effektive g smidige sm mulig. Nen punkter sm vil være viktige i det videre arbeidet vil være: Synliggjør premissene fr planlegging; sørg fr å sikre frankring av felles frutsetninger fr fysisk utfrming, slik at rammene fr kreativitet i de enkelte planprsesser blir avgrenset. Sikre lkal g reginal frankring g medvirkning. På den måten er det mulig å tidlig identifisere mulige knfliktmråder. I den prsessen er det viktig at tiltakshaver gjennmfører en reell vurdering av etterspurte lkaliseringsalternativer. Sikre nødvendig plankapasitet både hs tiltakshaver g planmyndighet Sikre dkumentasjn. Kravene til dkumentasjn i arealplansaker er til dels mfattende. Særlig fr stre tiltak sm det her dreier seg m, vil sektrmyndighetene ha interesse av gd dkumentasjn. Sektrmyndigheter med innsigelsesmyndighet kan være Statens vegvesen, Jernbaneverket, Fylkeskmmunen sm vegeier g sm myndighet knyttet til kultuminner, Mattilsynet, Fylkesmannen knyttet til miljø g landbruk. Det er i verkant av 20 sektrmyndigheter sm har innsigelsesmyndighet innenfr sin sektr. 9.3 GRUNNFORHOLD Sm beskrevet under frutsetninger er dette et tema sm ikke dekkes av dette ppdraget. Dette er et viktig tema g er allerede i prsess sm Vestre Viken har startet sammen med NVE Side 76 av 81

Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus

Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus Samfunnsanalyse av t lkaliteter i Drammensreginen fr Drammen sykehus Innhld 1 Innledning 6 1.1 Bakgrunn g prblemstilling 6 1.2 Avgrensning av ppdraget 6 1.3 Frutsetninger ramme fr ppdraget 7 1.4 Analysegrunnlag

Detaljer

RAPPORT! Helhetlig samfunns- og næringsutvikling i. Mosseregionen. Mosseregionen 2015/08. Hanne Toftdahl, Rolf Røtnes og Karin Ibenholt

RAPPORT! Helhetlig samfunns- og næringsutvikling i. Mosseregionen. Mosseregionen 2015/08. Hanne Toftdahl, Rolf Røtnes og Karin Ibenholt RAPPORT 2015/08 Helhetlig samfunns- g næringsutvikling i Mssereginen Hanne Tftdahl, Rlf Røtnes g Karin Ibenhlt Mssereginen Samfunns)gnæringsanalyseavMssereginen Dkumentdetaljer.. VistaAnalyseAS Rapprttittel

Detaljer

Revisjon av kommuneplan for Kongsvinger. Erik Dahl, kommunalsjef Samfunn Kongsvinger kommune

Revisjon av kommuneplan for Kongsvinger. Erik Dahl, kommunalsjef Samfunn Kongsvinger kommune Revisjn av kmmuneplan fr Kngsvinger. Erik Dahl, kmmunalsjef Samfunn Kngsvinger kmmune Dette er et åpent møte m K planen, sm er under arbeid. Kngsvinger har en kmmuneplan fra 2003. Kmmuneplanens arealdel

Detaljer

1 Om forvaltningsrevisjon

1 Om forvaltningsrevisjon PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Malvik kmmune Vedtatt i sak 85/14 i kmmunestyret den 15.12.14. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge Trndheim Helseklynge Frskning g utdanning innen samhandling g innvasjn Trndheim 14. nvember 2011 Til Helse- g msrgsdepartementet Kmmunetjenesteavdelingen Pstbks 8011 Dep 0030 Osl. (pstmttak@hd.dep.n) Høring

Detaljer

Prosjektbeskrivelse Regional areal- og transportplan for Buskerud (ATP Buskerud)

Prosjektbeskrivelse Regional areal- og transportplan for Buskerud (ATP Buskerud) Ntat Prsjektbeskrivelse Reginal areal- g transprtplan fr Buskerud (ATP Buskerud) Hensikt med prsjektbeskrivelsen: 1. Gi en krtfattet beskrivelse av prsjektet mht. målsettinger, rganisering, framdrift g

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - STJØRDAL KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2

Detaljer

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 side 1 Innhldsfrtegnelse Frrd Innledning Målsetting Om bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Statusbeskrivelse Rlleavklaringer stat,

Detaljer

Kollektivtransport og kostnader

Kollektivtransport og kostnader Kllektivtransprt g kstnader Tre alternative mdeller fr finansiering av kllektivtransprten TØI-rapprt 1176/2011 Silvia Olsen, Transprtøknmisk institutt Utfrdringene Dagens finansieringsnivå er utilstrekkelig

Detaljer

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2012-2015

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2012-2015 STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2012-2015 INNHOLD Strategiplan fr Høgsklen i Ålesund 2012 2015 Kunnskapsnav i en innvativ regin 3 Verdier 4 Utdanning 5 Frskning g frmidling 7 Interaksjn i reginen 8 Frvaltning

Detaljer

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi RÅDMANN Kmmunikasjnsstrategi 01.03.2013 Vi trr på muligheter 4 Vi trr på muligheter Innhld 1. Om dkumentet g kmmunikasjnsstrategien... s.5 1.1 Strategidkumentet... s.5 1.2 Tiltaksplaner (kmmunikasjnsplaner)...

Detaljer

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Beregnet til Halden kmmune Dkument type Ntat Dat Juni 01 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Rambøll

Detaljer

Uttalelse til Planprogram for Regional Samferdselsplan 2012-2021

Uttalelse til Planprogram for Regional Samferdselsplan 2012-2021 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedat Saksnr Saksbehandler Frmannskap 17.01.2012 003/12 HNY Saksansv.: Andreas Fuglum Arkiv:K2-N00, K3- &30 : Arkivsaknr.: 11/7269 Uttalelse til Planprgram

Detaljer

Årsrapport 2013 - BOLYST

Årsrapport 2013 - BOLYST Frist: 24. april Sendes til: pstmttak@krd.dep.n Til: KMD Årsrapprt 2013 - BOLYST Fra: Vest-Finnmark reginråd Dat: 23.4.2014 Kmmune: Prsjektnavn: Prsjektleder: Leder i styringsgruppen: Kntaktpersn i fylkeskmmunen:

Detaljer

Bakgrunnsnotat til møte i Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA), torsdag 4. juni 2015: «Kompetanseutvikling, forskning og innovasjon»

Bakgrunnsnotat til møte i Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA), torsdag 4. juni 2015: «Kompetanseutvikling, forskning og innovasjon» Bakgrunnsntat til møte i Råd fr samarbeid med arbeidslivet (RSA), trsdag 4. juni 2015: «Kmpetanseutvikling, frskning g innvasjn» 1. Tema g avgrensing Tema fr RSA-møte 4. juni 2015: Kmpetanseutvikling,

Detaljer

Handlingsplan 2014-2015

Handlingsplan 2014-2015 Handlingsplan 2014-2015 17.03.2014 Fjellreginsamarbeidet Visjn Levende g livskraftige bygder i fjellmråda Frmål Fjellreginsamarbeidet (FRS) er et plitisk nettverk. FRS er pådriver fr en plitikk sm sikrer

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE SAKSLISTE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAP. Møtedato: 17.01.2012 Møtested: Rådhuset, Lille festsal Møtetid: Kl.

KONGSVINGER KOMMUNE SAKSLISTE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAP. Møtedato: 17.01.2012 Møtested: Rådhuset, Lille festsal Møtetid: Kl. KONGSVINGER KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAP Møtedat: 17.01.2012 Møtested: Rådhuset, Lille festsal Møtetid: Kl. 16:30 Eventuelle frfall meldes til tlf. 62 80 80 13. Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

Stikkord fra cafedialogen i Glåmdalen 20.04.16 med alle formannskapsmedlemmer.

Stikkord fra cafedialogen i Glåmdalen 20.04.16 med alle formannskapsmedlemmer. 1 Stikkrd fra cafedialgen i Glåmdalen 20.04.16 med alle frmannskapsmedlemmer. Arbeidet var rganisert med 7 cafebrd g der deltagerne deltk 15 minutter pr spørsmål. Frmannskapsmedlemmer fra alle kmmunene

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellm Sørlandets sykehus HF g Lund kmmune Delavtale nr. 10 Samarbeid m frebygging Gdkjent av Lund kmmunestyre 27.9.2012 0 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF g Lund

Detaljer

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg Vedlegg Nærmere m bakgrunnen fr anmdningen Staten ved IMDi anmdet i fjr kmmunene m å bsette 10707flyktninger i 2014. Alle landets kmmuner er bedt m å bsette flyktninger. Kmmunene har hittil vedtatt å bsette

Detaljer

Samarbeidsavtale om klimavennlig areal- og transportutvikling i byområdet Lier Kongsberg Areal, transport og miljøprosjekt Buskerudbyen

Samarbeidsavtale om klimavennlig areal- og transportutvikling i byområdet Lier Kongsberg Areal, transport og miljøprosjekt Buskerudbyen Vedlegg 1 Ajurføring av samarbeidsavtalen, justeringer er merket med rødt Samarbeidsavtale m klimavennlig areal- g transprtutvikling i bymrådet Lier Kngsberg Areal, transprt g miljøprsjekt Buskerudbyen

Detaljer

INTENSJONSAVTALE. mellom. Vestfold Fylkeskommune og Larvik kommune SAMBRUK AV AREALER: KULTURHUS VIDEREGÅENDE SKOLE.

INTENSJONSAVTALE. mellom. Vestfold Fylkeskommune og Larvik kommune SAMBRUK AV AREALER: KULTURHUS VIDEREGÅENDE SKOLE. INTENSJONSAVTALE mellm Vestfld Fylkeskmmune g Larvik kmmune Tema: SAMBRUK AV AREALER: KULTURHUS VIDEREGÅENDE SKOLE. Bakgrunn: Larvik kmmunestyre vedtk 3.desember 2003 Lkalisering av kulturhus : LOKALISERING:

Detaljer

Helgeland Regionråd - Møtebok Side 1

Helgeland Regionråd - Møtebok Side 1 Helgeland Reginråd - Møtebk Side 1 Styre, råd utvalg m Møtested Møtedat v Styret Sandnessjøen, Alstahaug 26.januar 2012 Sak nr.: 03/12 Planprgram til reginal plan fr internasjnalisering I fylkesplan fr

Detaljer

Oslo Havn KF Havnedirektøren

Oslo Havn KF Havnedirektøren Osl Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedat ST 09/11 Havnestyre 27.01.2011 Saksbehandlende avdeling: Teknisk avdeling Saksbehandler: Per Gisle Rekdal Dat: 17.01.2011 Saksnummer: 2010/229 Sak: NTP-2014-2023.

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2011 2012

HANDLINGSPLAN 2011 2012 VEDLEGG TIL STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR BODØ, 2015 HANDLINGSPLAN 20 1. OM HANDLINGSPLANEN SOM EN DEL AV SNP Strategisk Næringsplan mfatter disse elementene: Visjn, sm gjelder i et tidsperspektiv mt 2020

Detaljer

FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING.

FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. SAK 63/08 FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. Sakspplysning I samband med sak 49/08 gjrde Reginrådet slikt vedtak: 1. Reginrådet fr Hallingdal ser

Detaljer

RØYKEN KOMMUNE MØTEINNKALLING NR. 3/12

RØYKEN KOMMUNE MØTEINNKALLING NR. 3/12 RØYKEN KOMMUNE MØTEINNKALLING NR. 3/12 Organ: Samarbeid-LHR 2012-2015 Møtested: Haugestad, Lierbyen Møtedat: 08.10.2012 Tid: 09.30 Etter møtet vil det være anledning til å delta på rientering m statsbudsjettet

Detaljer

KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020

KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020 KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020 PLANPROGRAM Sammen m utviklingen av Karlsøy-samfunnet - hva er våre viktigste utfrdringer? Karlsøy kmmunes beflkning inviteres til flkemøter iht. følgende møteplan:

Detaljer

Sluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR 01.05.2011-01.05.2013. v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR

Sluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR 01.05.2011-01.05.2013. v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR SLUTTRAPPORT ROR 2011-2013 Redigert 25.04.2013 Sluttrapprt Prsjekt Samhandlingsrefrm fr ROR 01.05.2011-01.05.2013 v/hege-beate Edvardsen Prsjektleder/krdinatr ROR Prsjektet skulle etter planen avsluttes

Detaljer

Sak: Nasjonal transportplan 2014-2023 - Transportetatenes forslag Høringsuttalelse fra Oslo Havn KF

Sak: Nasjonal transportplan 2014-2023 - Transportetatenes forslag Høringsuttalelse fra Oslo Havn KF Osl Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedat 52/12 Havnestyre 24.05.2012 Saksbehandlende avdeling: Saksbehandler: Teknisk avdelingen Per Gisle Rekdal Dat: 25.03.2012 Saksnummer: 2010/229 Sak: Nasjnal

Detaljer

Oppsummering fra dialogmøte med Valdres 8. juni 2015

Oppsummering fra dialogmøte med Valdres 8. juni 2015 Oppsummering fra dialgmøte med Valdres 8. juni 2015 Velkmmen g bakgrunn fr samlinga v/wibeke Børresen Grpen g Ane Bjørnsgaard Oppland fylkeskmmune (vedlegg 1) Prsessen fr dialgmøtet, presentasjn av deltakerne

Detaljer

Hege Cecilie Bjørnerud

Hege Cecilie Bjørnerud Hege Cecilie Bjørnerud Hvaler har økt med 300 fler innbyggere de siste 5 årene - 4 384 fastbende Større økning enn Østflds største kmmuner - 7.7% siden 2010 Str g økende andel av senirer - Antall innbyggere

Detaljer

PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2013-2025

PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2013-2025 PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2013-2025 RØYKEN KOMMUNE HØRINGSUTKAST Planprgram Kmmuneplanens samfunnsdel 1 INNHOLD 1 Frmålet med planarbeidet... 3 1.1 Utviklingstrekk i røyken kmmune... 3 1.2

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. DEL 2: BAKGRUNN.. 10 2a. Mandat. 11 2b. Definisjoner og teoretisk forankring 12 2c. Avgrensing. 14

INNHOLDSFORTEGNELSE. DEL 2: BAKGRUNN.. 10 2a. Mandat. 11 2b. Definisjoner og teoretisk forankring 12 2c. Avgrensing. 14 INNHOLDSFORTEGNELSE DEL 1: INNLEDNING OG OPPSUMMERING 3 1a. Innledning.. 4 1b. Oppsummering.. 6 1c. Arbeidsmåte i frprsjektet.. 8 1d. Oppbygging av dkumentet.. 9 1 DEL 2: BAKGRUNN.. 10 2a. Mandat. 11 2b.

Detaljer

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 HANDLINGSPLAN 2015 INNHOLD HOVEDMÅL... 2 DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 Alkvett... 3 Arbeidsliv:... 4 Båt- g badeliv:... 5 Graviditet:...

Detaljer

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN Utvalg: Bystyret Møtested: Vårbrudd Møtedat: 16.06.2005 Klkkeslett: 0900 MØTEINNKALLING Eventuelt frfall meldes på tlf. 78 94 23 13. Fr varamedlemmenes vedkmmende gjelder sakslista

Detaljer

INTERNASJONALISERINGSREGIMER Finnes det en norsk modell?

INTERNASJONALISERINGSREGIMER Finnes det en norsk modell? INTERNASJONALISERINGSREGIMER Finnes det en nrsk mdell? Det histriske perspektivet Universiteter del av lkal fyrstemakt g av Kristenheten Ett språk Omreisende studenter Knkurranse (til en viss grad) m prfessrer

Detaljer

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid Østfld 23.06.14 Rapprt fra kmpetansenettverket Opplæring av ungdm med krt btid -et kmpetanseprsjekt rettet mt ungdmsskler, videregående skler g vksenpplæring 1. Bakgrunn g rganisering Prsjektfrberedelsene

Detaljer

Rapport fra industripolitisk nettverk April 2011

Rapport fra industripolitisk nettverk April 2011 Rapprt fra industriplitisk nettverk April 2011 Innhld Innledning... 2 Samfunnsmessige frutsetninger... 3 Kmpetanse... 3 Energi g miljø... 4 Eierskap... 5 Innledning Teknas industriplitikk har blant annet

Detaljer

Sensorveiledning Eksamen POL1004: 29.mai, 2013

Sensorveiledning Eksamen POL1004: 29.mai, 2013 Sensrveiledning Eksamen POL1004: 29.mai, 2013 Begrepsppgave (20 %) Gi en krt definisjn av 4 av de 8 begrepene. Frslagene til definisjn under er kun veiledende. Mange av begrepene er behandlet flere steder

Detaljer

Kompetanse for framtidens barnehage i Nearegionen 2014 2020

Kompetanse for framtidens barnehage i Nearegionen 2014 2020 Kmpetanse fr framtidens barnehage i Neareginen 2014 2020 Innhld Innledning... 3 Overrdnede mål g innhld... 3 Satsingsmråder... 4 Kmpetanseutviklingstiltakene... 6 Aktørene i kmpetanseutviklingen... 8 Side

Detaljer

Hvordan går det med Kvam sett utenfra og hva kan gjøres?

Hvordan går det med Kvam sett utenfra og hva kan gjøres? Hvrdan går det med Kvam sett utenfra g hva kan gjøres? Knut Vareide telemarksfrsking.n 1 2, 9 2 1,5 9 Beflkningsutviklingen er kngen av alle indikatrer. Kvam har hatt beflkningsnedgan fram til fr t år

Detaljer

Sensorveiledning Eksamen POL1004: 30.mai 2014

Sensorveiledning Eksamen POL1004: 30.mai 2014 Sensrveiledning Eksamen POL1004: 30.mai 2014 Det er tillatt å levere besvarelser både på engelsk g nrsk. En del begreper fra pensum er gså naturlig å skrive på engelsk selv m besvarelsen er skrevet på

Detaljer

Målet er at samhandling, gjennom robust organisatorisk forankring og optimaliserte pasientforløp, skal bidra til:

Målet er at samhandling, gjennom robust organisatorisk forankring og optimaliserte pasientforløp, skal bidra til: Fagavdelingen Styresak nr. 5/10 SAMHANDLING SOM STRATEGISK VERKTØY I NORDLANDSSYKEHUSET Saksbehandler: Steinar Pleym Pedersen Dkumenter i saken : Saksnr.: 2010/75 Dat: 08.02.2010 Trykt vedlegg: Samhandlingsrefrmen

Detaljer

Young Cittaslow- prosjektet. Et ungdomsutvekslingssamarbeid mellom Levanger og Orvieto 2012-2013

Young Cittaslow- prosjektet. Et ungdomsutvekslingssamarbeid mellom Levanger og Orvieto 2012-2013 Yung Cittaslw- prsjektet Et ungdmsutvekslingssamarbeid mellm Levanger g Orviet 2012-2013 Yung Cittaslw (I) Ungdmsutveksling i Orviet juni 2012 24 ungdmmer fra Levanger and 24 ungdmmer fra Orviet 7 dager

Detaljer

Farsund kommune. Rullering av kommuneplanens arealdel for Farsund - Lista. Planprogram Høringsforslag 10.10.14

Farsund kommune. Rullering av kommuneplanens arealdel for Farsund - Lista. Planprogram Høringsforslag 10.10.14 Farsund kmmune Rullering av kmmuneplanens arealdel fr Farsund - Lista Planprgram Høringsfrslag 10.10.14 1 Innledning Farsund kmmune har igangsatt rullering av kmmuneplanens arealdel fr Farsund- Lista.

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1459-41 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1459-41 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jnassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1459-41 Klageadgang: Nei ADMINISTRASJONSSJEFENS UTREDNING - KOMMUNEREFORM Administrasjnssjefens innstilling: :::

Detaljer

Tallforslag fra Akershus Høyre, FrP, Venstre, Sp og KrF 2016-19

Tallforslag fra Akershus Høyre, FrP, Venstre, Sp og KrF 2016-19 Tallfrslag fra Akershus Høyre, FrP, Venstre, Sp g KrF 2016-19 Drift 2016 2017 2018 2019 Fylkesveier vedlikehld 30 Vestmarksveien 20 Avsetning miljøfnd 30 Sammenslåing sne 3s g 2S 10 Oscarsbrgperaen 0,25

Detaljer

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål.

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål. NOTAT Til: Fra: Tema: Frmannskapet Dat: 01.11.2011 Kmmunaldirektør Anne Behrens Spørsmål fra Jn Gunnes: Finnes det nen planer fr å bedre servicenivået ut til flket? Frbrukerrådets serviceundersøkelse 2011

Detaljer

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012 RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 212 Et utvalg av ansatte i ressursgruppen i hjemmebaserte tjenester. 1 Innhld Frrd... 3 Prsjektets frhistrie... 3 Prsjektets

Detaljer

Utkast Notat Brukers hverdagssituasjoner og tiltak for trygghet, mestring og sosial deltakelse sett i lys av kommunal tjenesteinnovasjon

Utkast Notat Brukers hverdagssituasjoner og tiltak for trygghet, mestring og sosial deltakelse sett i lys av kommunal tjenesteinnovasjon Utkast Ntat Brukers hverdagssituasjner g tiltak fr trygghet, mestring g ssial deltakelse sett i lys av kmmunal tjenesteinnvasjn Metdentat utarbeidet av Ulf Harry Evensen med bistand fra Thmas Andersen,

Detaljer

Trender og utvikling i logistikkbetydning

Trender og utvikling i logistikkbetydning Vi kmbinerer frretningsfrståelse g teknlgi Trender g utvikling i lgistikkbetydning fr nrsk næringsliv Tllpst Futurum, 20. 22. april Marianne Rygvld, Idea Cnsulting AS Innhld Lgistikk g knkurranseevne Hva

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato: Utvalgssaksnr. Formannskapet Administrasjonsutvalget Bystyret 23.11.2010 23.11.2010 14.12.2010

Behandles av utvalg: Møtedato: Utvalgssaksnr. Formannskapet Administrasjonsutvalget Bystyret 23.11.2010 23.11.2010 14.12.2010 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak: Arkivkde: Saksbeh.: 201000395 : Frde Ott/ Marianne Schwerdt/ Gunnar Sinnes Behandles av utvalg: Møtedat: Utvalgssaksnr. Frmannskapet Administrasjnsutvalget Bystyret

Detaljer

IKT-Strategi og handlingsplan 2013-2016 For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen

IKT-Strategi og handlingsplan 2013-2016 For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen IKT-Strategi g handlingsplan 2013-2016 Fr felles IKT-satsning i Gjøvikreginen Side 1 Innhld 1 Bakgrunn... 3 1.1 Mandat... 3 1.2 Dispsisjn g ppbygning... 3 1.3 Sektrmål, suksessfaktrer g frutsetninger...

Detaljer

PROSJEKTET SPoR VESTFOLD SAMHANDLING RUS OG PSYKIATRI

PROSJEKTET SPoR VESTFOLD SAMHANDLING RUS OG PSYKIATRI STATUSRAPPORT JUNI 2012 PROSJEKTET SPR VESTFOLD SAMHANDLING RUS OG PSYKIATRI Ved prsjektleder Vidar Bjørn Prsjektet løper ver fire år 2010-2013. I tillegg til ne egen finansiering, er prsjektet gjrt mulig

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: C22 Arkivsaksnr.: 13/1256

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: C22 Arkivsaksnr.: 13/1256 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: C22 Arkivsaksnr.: 13/1256 ETABLERING AV HELGELAND FRILUFTSRÅD UTTALELSE FRA RÅD FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Rådmannens innstilling: Saksutredning:

Detaljer

DESENTRALISERING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN - OPPFØLGING

DESENTRALISERING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN - OPPFØLGING Styresaknr. 42/05 REF: 2005/000199 DESENTRALISERING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN - OPPFØLGING Saksbehandler: Jørn Stemland Dkumenter i saken: Trykt vedlegg : Oppsummering av Helse Nrd sin behandling av

Detaljer

Ansvar for å foreslå løsninger i en ny kommune ut fra arbeidsbeskrivelser gitt i denne prosjektplanen. Tjenesteyting: Helse, pleie og omsorg

Ansvar for å foreslå løsninger i en ny kommune ut fra arbeidsbeskrivelser gitt i denne prosjektplanen. Tjenesteyting: Helse, pleie og omsorg Arbeidsgruppe: Ansvar fr å freslå løsninger i en ny kmmune ut fra arbeidsbeskrivelser gitt i denne prsjektplanen. Tjenesteyting: Helse, pleie g msrg Arbeidsrapprt 01.09.15 Arbeidsrapprten er et dkument

Detaljer

Venstres innspill til politiske samtaler om asylfeltet

Venstres innspill til politiske samtaler om asylfeltet Strtinget, 11.11.15 Venstres innspill til plitiske samtaler m asylfeltet I. Bred enighet m langsiktige løsninger Venstre går inn i frhandlingene m frlik på asylfeltet, med en ambisjn m å ppnå bred enighet

Detaljer

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008 Oppfølging av funksjnskntrakter Regelverk g rutiner fr kntraktppfølging, avviksbehandling g sanksjner finnes i hvedsak i følgende dkumenter: Kntrakten, bl.a. kap. D2 pkt 38 Sanksjner Instruks fr håndtering

Detaljer

Øyer den beste kommunen å leve i!

Øyer den beste kommunen å leve i! Øyer den beste kmmunen å leve i! Planprgram fr revisjn av kmmuneplanens samfunnsdel g arealdel 2013-2025 Høringsfrist: 5. april 2013 5. Octber 2015 Planprgram fr revisjn av kmmuneplanens samfunnsdel g

Detaljer

Høringsutkast - forslag til planprogram

Høringsutkast - forslag til planprogram Frslag til planprgram REGIONAL PLAN FOR AKERSHUS 2016-2030 IDRETT FRILUFTSLIV FYSISK AKTIVITET 1 Høringsutkast - frslag til planprgram HØRINGSFRIST 15. OKTOBER 2014 Reginal plan fr idrett, friluftsliv

Detaljer

AVTALE OM SAMARBEID OG LEVERANSE AV TJENESTER MELLOM BUSINESS REGION BERGEN AS. nn KOMMUNE

AVTALE OM SAMARBEID OG LEVERANSE AV TJENESTER MELLOM BUSINESS REGION BERGEN AS. nn KOMMUNE AVTALE OM SAMARBEID OG LEVERANSE AV TJENESTER MELLOM BUSINESS REGION BERGEN AS OG nn KOMMUNE 1. AVTALEPARTENE Firmanavn: Business Regin Bergen AS Org. nr: 992 159 790MVA Pstadresse: Strandgaten 6, 5013

Detaljer

Handlingsplan for 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi for AV-OG-TIL 2016-2020.

Handlingsplan for 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi for AV-OG-TIL 2016-2020. Sak 8: Handlingsplan fr AV-OG-TIL 2016 Handlingsplan fr 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi fr AV-OG-TIL 2016-2020. Handlingsplanen skal danne grunnlaget fr arbeidet til AV-OG-TIL i 2016. Styrets

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse. Tema: Ny rammeavtale på kundeinformasjonselementer til bruk i Jernbaneverkets infrastruktur.

Invitasjon til dialogkonferanse. Tema: Ny rammeavtale på kundeinformasjonselementer til bruk i Jernbaneverkets infrastruktur. Invitasjn til dialgknferanse Tema: Ny rammeavtale på kundeinfrmasjnselementer til bruk i Jernbaneverkets infrastruktur. Innledning Omfanget g kmpleksiteten i ffentlig transprt er knstant økende stadig

Detaljer

KOMMUNEØKONOMI - kommunale inntekter, eiendomsskatt, rammeoverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer og Lillehammer

KOMMUNEØKONOMI - kommunale inntekter, eiendomsskatt, rammeoverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer og Lillehammer Sammen gjør vi Lillehammer-reginen bedre fr alle Kmmunestrukturprsjektet Tema 13 KOMMUNEØKONOMI - kmmunale inntekter, eiendmsskatt, rammeverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer g Lillehammer

Detaljer

OMRÅDEREGULERING SKI SENTRUM (SENTRUMSPLANEN) PLANPROGRAM

OMRÅDEREGULERING SKI SENTRUM (SENTRUMSPLANEN) PLANPROGRAM OMRÅDEREGULERING SKI SENTRUM (SENTRUMSPLANEN) PLANPROGRAM Vedtatt i kmmuneplanutvalget 27.11.13. 2 INNHOLD: Sentrale begreper:... 3 1. Ski kmmune ønsker innspill til utarbeiding av sentrumsplanen... 4

Detaljer

Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015

Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015 Levanger kmmune Innvandrertjenesten Levanger v Fagkurs fr inkludering av innvandrere i arbeidslivet frprsjekt 2013 Læreplan Fagkurs fr assistenter i barnehage 2015 Deltakere: Therese Granås, Eva Winnberg,

Detaljer

R-01. Nyskaping og teknologiutvikling i Nord-Norge. Resultater fra evaluering av NT-programmet. Arne Isaksen. STEP rapport / report ISSN 0804-8185

R-01. Nyskaping og teknologiutvikling i Nord-Norge. Resultater fra evaluering av NT-programmet. Arne Isaksen. STEP rapport / report ISSN 0804-8185 STEP rapprt / reprt ISSN 0804-8185 R-01 1996 Arne Isaksen Nyskaping g teknlgiutvikling i Nrd-Nrge. Resultater fra evaluering av NT-prgrammet Arne Isaksen STEP Strgaten 1 N-0155 Osl Nrway Osl, mai 1996

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Rollag kommune

Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Rollag kommune Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Rllag kmmune Arbeidsversjn En freløpig plan, sm grunnlag fr invlvering, frankring g nye innspill, før den suppleres g legges fram fr plitisk behandling. Endelig versjn vil

Detaljer

Gausdal kommune inn mot 2026

Gausdal kommune inn mot 2026 Kmmuneplanens samfunnsdel Gausdal kmmune inn mt 2026 «Sammen får vi det til.» Frslag til høringsutkast Alle kmmuner skal ha en kmmuneplan. Planen gir rammer fr utvikling av kmmunesamfunnet, g viser hvrdan

Detaljer

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV Saksbehandler: Tr-Arne Haug, tlf. 75 51 29 20 Vår dat: Vår referanse: Arkivnr: 31.1.2005 200300272 109 Vår referanse må ppgis ved alle henvendelser Deres dat: Deres referanse: STYRESAK 09-2005 PRAKTISERING

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Kari Christensen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kmmunestyret Dk. ffentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte ffentlig Ja Nei. Hjemmel: Kmm.l 31 Klageadgang:

Detaljer

TILLITSVALGTE: Intervjuguide

TILLITSVALGTE: Intervjuguide TILLITSVALGTE: Intervjuguide 1. Om prsjektet, annymitet 2. Bakgrunnsinfrmasjn Erfaring sm tillitsvalgt antall år i vervet, ppgaver Ansatte rganisasjnsgrad, frhld til eventuelle andre klubber i virksmheten

Detaljer

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014 Retningslinjer fr søknad m g tildeling av klinisk krttidsstipend 2014 Søknadsfrist mandag 2. juni 2014 kl. 13.00 Innhld Om stipendet. 1 Definisjner... 2 Søknadens vedlegg.. 2 Innsending av elektrnisk søknadsskjema...

Detaljer

FREE Focus on Renewable Energy and Enviroment. Energi og miljøprosjekter ved Risør videregående skole.

FREE Focus on Renewable Energy and Enviroment. Energi og miljøprosjekter ved Risør videregående skole. Energi g miljøprsjekter ved Risør videregående skle. Risør videregående skle er sm første institusjn i Aust Agder fylkeskmmune sertifisert sm Miljøfyrtårn. Arbeidet med å bli sertifisert sm Miljøfyrtårn

Detaljer

Ingrid A. Medby 1. Finnes det en egen arktisk identitet?

Ingrid A. Medby 1. Finnes det en egen arktisk identitet? 1. Finnes det en egen arktisk identitet? (navn etc.) Dette var et spørsmål jeg selv ble interessert i fr flere år siden sm student nesten så langt unna Arktis man kmme, nemlig i Australia, da jeg gang

Detaljer

Miljørapport fra Norsk Skogsertifisering

Miljørapport fra Norsk Skogsertifisering Miljørapprt fra Nrsk Skgsertifisering Fr virksmheten fram til g med 2013 Osl, april 2014 Nrsk Skgsertifisering 1 Omfang g virksmhet. Nrsk Skgsertifisering ble pprinnelig sertifisert av Det Nrske Veritas

Detaljer

Mål: Mål i ord: Nådd? Årsak til avvik: Økt fokus på veiledning av familier med store utfordringer

Mål: Mål i ord: Nådd? Årsak til avvik: Økt fokus på veiledning av familier med store utfordringer Helsestasjn Mål g målppnåing 2015: Mål: Mål i rd: Nådd? Årsak til avvik: Helsestasjn Auka medvet g kmpetanse i frhld JA til rus i svangerskap g barseltid Helsefremmande ppvekst g livsstil Persnalet har

Detaljer

Håndbok i autorisasjon og autorisasjonssamtale

Håndbok i autorisasjon og autorisasjonssamtale Nasjnal sikkerhetsmyndighet Håndbk i autrisasjn g autrisasjnssamtale Utgitt av Nasjnal sikkerhetsmyndighet Autrisasjn av persner sm skal ha tilgang til sikkerhetsgradert infrmasjn er et av de viktigste

Detaljer

Lokalruter i Lillehammerregionen. Vedlegg 3: Rutebeskrivelse. Versjon 1.0

Lokalruter i Lillehammerregionen. Vedlegg 3: Rutebeskrivelse. Versjon 1.0 Lkalruter i Lillehammerreginen Vedlegg 3: Rutebeskrivelse Versjn 1.0 Persntransprt i rute 2011 Innhld 1 LILLEHAMMERREGIONEN... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Beflkning... 3 1.3 Arbeidsreiser... 4 1.3 Sklereiser...

Detaljer

SAK 6: Handlingsplan for 2014

SAK 6: Handlingsplan for 2014 SAK 6: Handlingsplan fr 2014 Handlingsplanen fr 2014 har sm hvedmål å øke ppslutningen m alkvett g alkhlfrie sner. Det er utarbeidet delmål g ulike tiltak knyttet til disse. Handlingsplanen vil brukes

Detaljer

Spørsmål i medarbeiderundersøkelsen 2016 strukturert etter politikkområder i Statens personalhåndbok

Spørsmål i medarbeiderundersøkelsen 2016 strukturert etter politikkområder i Statens personalhåndbok Spørsmål i medarbeiderundersøkelsen 2016 strukturert etter plitikkmråder i Statens persnalhåndbk 1. Bemanning 1.1 Spørsmål g svaralternativer 1. Hvilken type virksmhet arbeider du i nå? (ett svar mulig)

Detaljer

MØTE I INTERNASJONALT FAGPOLITISK UTVALG FREDAG 13.05.16

MØTE I INTERNASJONALT FAGPOLITISK UTVALG FREDAG 13.05.16 REFERAT 1 MØTE I INTERNASJONALT FAGPOLITISK UTVALG FREDAG 13.05.16 Dat / sted: Til stede: Fredag 13. mai 2016, Akershus fylkeskmmune fylkestingssalen Lars Salvesen (Akershus), Hanne Lisa Matt g Sandra

Detaljer

Behovsplan omsorgsbygg 2016 2029. Høringsforslag

Behovsplan omsorgsbygg 2016 2029. Høringsforslag Behvsplan msrgsbygg 2016 2029 Høringsfrslag 2. februar 2016 1 Innhld 1 Innledning... 4 1.1 Frmålet med prsjektet... 4 1.2 Avgrensing... 4 1.3 Prsjektrganisering... 5 1.4 Prsess g medvirkning... 5 1.5 Lvgrunnlag...

Detaljer

Horten videregående skole Utviklingsplan 2011-2014

Horten videregående skole Utviklingsplan 2011-2014 KVALITETSSYSTEM Område: Ledelse, strategi g styringsdkumenter Kapittel: Dkument nr: 01 01.02.01 Organisasjnsnivå: Hele virksmheten Dkumentnavn: Utviklingsplan 2011-2014 Gdkjent dat: Gdkjent av: August

Detaljer

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM Generell del Vedtatt i styret fr Samisk høgskle i sak S 09/11, 14.10.11 1 1. Innledning I henhld til lv m universiteter g høgskler 1-6 skal alle institusjner fr

Detaljer

Vi fryser for å spare energi

Vi fryser for å spare energi Vi fryser fr å spare energi Øknmiske analyser 2/13 Vi fryser fr å spare energi Bente Halvrsen* Innetemperaturen er av str betydning fr energifrbruket. I denne artikkelen ser vi på variasjner i innetemperaturen

Detaljer

Høringsfrist 1. oktober

Høringsfrist 1. oktober Reginal strategi fr flkehelse i Telemark 2012-2016 Høringsutkast, revidert utgave september 2013 Høringsfrist 1. ktber www.telemark.n/flkehelse Frrd Fylkestinget vedtk Frslag til Reginal planstrategi 2012-2016

Detaljer

Grunnlag for Teknas IKT politikk

Grunnlag for Teknas IKT politikk Grunnlag fr Teknas IKT plitikk Innhld Innledning... 2 Persnvern g digitale rettigheter... 3 IKT sm allmennkunnskap... 5 Nasjnal infrastruktur... 6 IKT g samfunnsutvikling... 7 Arbeidsmarked... 8 Grønn

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: Møtedat: BARNE- OG UNGDOMSRÅDET Rådhuset 08.10.2012 Tid: Eventuelt frfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

OMRÅDEREGULERING SKI VEST FORSLAG TIL PLANPROGRAM

OMRÅDEREGULERING SKI VEST FORSLAG TIL PLANPROGRAM OMRÅDEREGULERING SKI VEST FORSLAG TIL PLANPROGRAM Behandlet i Kmmuneplanutvalget i Ski kmmune 19.06.13 2 INNHOLD: 1. Ski kmmune ønsker innspill til utarbeiding av planen fr Ski vest... 3 2. Planprsessen...

Detaljer

Planprogram for kommuneplanen 2013 2025 for Asker kommune

Planprogram for kommuneplanen 2013 2025 for Asker kommune Planprgram fr kmmuneplanen 2013 2025 fr Asker kmmune Rådmannens frslag, 12. ktber 2012 Del 1 - Hveddkument Del 1 - Hveddkument Innhldsfrtegnelse: Frrd g innledning... 2 Hva er en kmmuneplan?... 3 Planprgrammet

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse- og sosialtjenester 17.01.2011 5/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse- og sosialtjenester 17.01.2011 5/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkde Saksbeh. : 200703646 : E: 614 G11 &52 : B Hlm Behandles av utvalg: Møtedat Utvalgssaksnr. Utvalg fr helse- g ssialtjenester 17.01.2011 5/11 FORSLAG TIL NY

Detaljer

Strategidokument Fossum IF 2015-2020. STRATEGI FOR Fossum IF 2015 2020

Strategidokument Fossum IF 2015-2020. STRATEGI FOR Fossum IF 2015 2020 STRATEGI FOR Fssum IF 2015 2020 1 Hensikt med dkumentet Dette dkumentet er ment å uttrykke Fssum IF s visjn, virksmhetside, verdigrunnlag, hvedmål g satsingsmråder. Dkumentet er, når det er behandlet g

Detaljer