Indre Østfoldregionenn. Statistikkgrunnlag 2011
|
|
- Edgar Nilssen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Indre Østfoldregionenn Statistikkgrunnlag 2011
2 Innledning Rapporten inneholder offentlig statistikk som belyser de fleste forhold vedrørende Indre Østfold og er blitt utarbeidet som grunnlag for det regionale planarbeidet. Det statistiske materialet er i hovedsak hentet direkte fra SSB s databaser. Pendlingsdata mellom Østfold og Sverige er hentet fra Grensestatistikkdatabasen til Västra Götaland region og Østfold fylkeskommune. Prognosene er utarbeidet ved bruk av statistikk og analysemodellen PANDA. Kartfremstillingene er utført av rådgiver Maria Lund ved bruk av analyseverktøyet Business Analyst. Seniorrådgiver Kjell Rennesund har også deltatt i arbeidet. Sarpsborg Torodd Hauger Seniorrådgiver /Østfold analyse 2
3 Innhold Innledning... 2 Arealressurser og arealbruk... 4 Demografi... 7 Befolkningsendringer Innvandrerbefolkningen Alderfordelingen Flyttemønster Levekår Boligmasse og boforhold Utdanningsnivå Arbeidsmarked og arbeidsstyrke Næringsstrukturen Arbeidspendling Miljø Klimagasser Kommuneøkonomi Befolkningsprognoser Vedlegg 1: Årlige befolkningsendringer i kommunene ( ) Vedlegg 2: Kommunevise befolkningsprognoser ( ) Vedlegg 3: Antall sysselsatte i Indre Østfold fordelt på næringer (2001 og 2010) Vedlegg 4: Sysselsettingen fordelt på ulike bransjer ( ) Vedlegg 5: Diverse karter
4 Arealressurser og arealbruk Indre Østfold utgjør 54 % av fylkets totale areal 53 % av landarealet og 56 % av ferskvannsarealet. 59 % av fylkets jordbruksareal i drift ligger i regionen og 58 % av fylkets produktive skogareal. Av fylkets tettstedsareal ligger 19 % i Indre Østfold og 44 % av arealer underlagt statlig vern. I følge offentlig statistikk så er jordbruksareal i drift redusert med ca 14 km2 etter 2000 dvs. ca 3 %. Det er knytter seg usikkerhet til disse tallene, da metoden for registrering har endret seg i perioden. I femårsperioden er det i regionen etter vedtak iht. jordloven og plan- og bygningsloven omdisponert 1174 da dyrkbart areal og det er godkjent nydyrking tilsvarende 881 da. Bortfallet av dyrkbart areal i perioden blir da 293 da eller ca 60 da gjennomsnittlig per år. Det er nærmere 3500 hytter / fritidshus i regionen. De fleste er beliggende ved vassdrag og innsjøer. Land- og ferskvannsareal (km2) Landareal Ferskvatn 0118 Aremark 281,94 37, Marker 367,65 45, Rømskog 158,88 24, Trøgstad 187,68 16, Spydeberg 133,48 8, Askim 66,07 3, Eidsberg 228,76 7, Skiptvet 93,04 8, Rakkestad 420,65 14, Hobøl 139,39 1,00 Indre Østfoldregionen 2077,54 165,62 Indre Østfold - kommunevis fordeling av land- og ferskvannareal (%) 0118 Aremark 13,6 % 22,5 % 0119 Marker 17,7 % 27,3 % 0121 Rømskog 7,6 % 14,6 % 0122 Trøgstad 9,0 % 10,1 % 0123 Spydeberg 6,4 % 5,2 % 0124 Askim 3,2 % 1,9 % 0125 Eidsberg 11,0 % 4,3 % 0127 Skiptvet 4,5 % 4,9 % 0128 Rakkestad 20,2 % 8,5 % 0138 Hobøl 6,7 % 0,6 % Befolkningstetthet i kommunene (da. landareal per innbygger) i hele kommunen i tettsteder 0118 Aremark 198,0 1, Marker 105,9 1, Rømskog 230,9 0, Trøgstad 36,9 1, Spydeberg 25,8 0, Askim 4,4 0, Eidsberg 21,1 0, Skiptvet 26,3 0, Rakkestad 56,0 0, Hobøl 29,4 0,7 4
5 Utviklingen i tettstedsareal i kommunene (km2) Aremark 0,30 0,30 0,30 0,31 0,31 0,31 0,31 0,31 0, Marker 2,00 2,01 2,01 2,01 2,01 2,05 2,05 2,06 2, Rømskog 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0, Trøgstad 2,71 2,45 2,73 2,73 2,73 2,79 2,90 2,93 2, Spydeberg 1,98 2,29 2,36 2,37 2,37 2,46 2,48 2,72 2, Askim 7,25 7,39 7,46 7,46 7,46 7,57 7,68 7,79 7, Eidsberg 5,21 5,27 5,31 5,30 5,30 5,39 5,44 5,52 5, Skiptvet 1,12 1,15 1,18 1,18 1,18 1,21 1,21 1,25 1, Rakkestad 3,56 3,60 3,61 3,64 3,65 3,80 3,89 3,98 3, Hobøl 1,93 2,07 2,09 2,09 2,09 2,18 2,21 2,25 2,26 Indre Østfoldregionen 26,06 26,53 27,05 27,09 27,10 27,76 28,17 28,81 28,85 Jordbruksareal i drift i kommunene (km2) Aremark 20,042 20,021 19,633 19,434 19,337 19,318 19,183 19,584 19,523 19, Marker 41,098 40,704 40,571 40,476 38,912 39,808 40,592 40,35 40,285 40, Rømskog 3,007 2,962 3,052 2,923 3,04 3,014 3,04 3,106 3,032 3, Trøgstad 67,204 70,195 69,171 68,004 68,704 67,951 69,598 69,608 65,325 64, Spydeberg 37,631 39,314 38,012 37,166 37,662 37,187 36,126 37,538 35,616 36, Askim 26,429 26,895 26,51 26,627 26,168 26,126 25,922 25,35 24,626 23, Eidsberg 76,345 77,481 78,326 76,279 76,286 75,359 76,006 75,379 73,787 74, Skiptvet 35,594 35,139 35,068 34,582 34,09 34,683 34,524 34,083 34,418 34, Rakkestad 113, , , , , , , , , , Hobøl 30,278 30,713 31,758 31,09 30,745 30,571 29,668 30,091 30,053 30,547 Indre Østfoldregionen 451, , , , , , , , , ,11 Indre Østfold - omdisponert dyrkbart areal og godkjent nydyrking (da) Omdisponering etter jordloven og / eller plan- og bygningsloven Godkjent nydyrking Endring i dyrkbart jordbruksareal Fritidsbygninger i kommunen 2010 (ant) Antall fritidsbygninger Antall fritidsbygninger per km² 0118 Aremark 664 2, Marker 541 1, Rømskog 124 0, Trøgstad 461 2, Spydeberg 810 6, Askim 22 0, Eidsberg 135 0, Skiptvet 388 3, Rakkestad 244 0, Hobøl 99 0,71 Indre Østfoldregionen
6 Arealressurser og arealbruk i kommunene 2009 (km2) Produktiv skogareal Jordbruksareal i drift Tettstedareal Arealer under statlig vern Annet areal 0118 Aremark 210,1 19,4 0,3 25,6 63, Marker 274,2 40,2 2,1 4,9 91, Rømskog 139,3 3,0 0,0 5,8 35, Trøgstad 106,5 64,2 2,9 1,7 29, Spydeberg 88,2 36,1 2,7 0,9 14, Askim 25,0 23,3 7,8 0,3 12, Eidsberg 130,3 74,2 5,5 2,8 23, Skiptvet 59,5 34,4 1,3 1,2 4, Rakkestad 266,9 111,8 4,0 2,2 49, Hobøl 95,8 30,5 2,3 0,4 11,4 Indre Østfoldregionen 1395,8 437,1 28,9 45,7 335,7 Annet areal: Områder med hyttebebyggelse, militære områder, områder med spredt bebyggelse, impediment, uproduktiv skog og jordbruksareal ute av drift. Arealressurser og arealbruk i kommunene 2009 (% av tot. areal) Produktiv Jordbruksareal i Tettstedareal Arealer under Annet areal skogareal drift statlig vern 0118 Aremark 65,8 % 6,1 % 0,1 % 8,0 % 20,0 % 0119 Marker 66,4 % 9,7 % 0,5 % 1,2 % 22,2 % 0121 Rømskog 76,1 % 1,7 % 0,0 % 3,1 % 19,1 % 0122 Trøgstad 52,1 % 31,4 % 1,4 % 0,8 % 14,2 % 0123 Spydeberg 62,1 % 25,4 % 1,9 % 0,6 % 10,0 % 0124 Askim 36,1 % 33,6 % 11,3 % 0,5 % 18,5 % 0125 Eidsberg 55,2 % 31,4 % 2,3 % 1,2 % 9,8 % 0127 Skiptvet 58,8 % 34,0 % 1,2 % 1,2 % 4,8 % 0128 Rakkestad 61,4 % 25,7 % 0,9 % 0,5 % 11,5 % 0138 Hobøl 68,2 % 21,8 % 1,6 % 0,3 % 8,1 % 6
7 Demografi Befolkningsendringer Indre Østfold hadde i etterkrigsårene fram til begynnelsen på 70-tallet store fødselsoverskudd som i landet for øvrig. I motsetning til i Østfold som helhet, var det i denne perioden en netto utflytting fra Indre Østfold. Folkemengden var derfor tilnærmet uendret fra 1950 til midten av 60-tallet, mens det var en betydelig befolkningsvekst i fylket samlet sett. Etter midten på 70-tallet har fødselsoverskuddet vært lite, og befolkningsutviklingen har etter den tid i hovedsak blitt bestemt av nettoflyttingen. Indre Østfold hadde stor innflytting på 70-tallet og fram til begynnelsen av 80-tallet relativt større enn for fylket som helhet. Det var spesielt i kommunene nærmest fylkesgrensa til Akershus (Trøgstad, Askim, Sydeberg, Skiptvet og Hobøl) hvor innflyttingen var stor i denne perioden. Økt arbeidspendling til hovedstadsregionen bidro til etterspørsel etter boliger og dermed stor boligbygging. Fra slutten av 80-tallet og fram til et godt stykke inn på 90-tallet bidro finanskrisen ( bankkrisen ) til problemer i arbeidsmarkedet, og det var liten boligbygging. Indre Østfold hadde i denne perioden en nedgang i folketallet. Etter midten av 90-tallet og fram til i dag har befolkningsveksten i Indre Østfold som i fylket og landet for øvrig - vært gjennomgående høy. Mye av innflyttingen i denne perioden har vært pendlingsbasert. Den største befolkningsveksten har derfor kommet i kommunene langs E18 og jernbanen. Et unntak i så måte er Skiptvet kommune som verken ligger til jernbane eller stamvei. Det er verd å merke seg at etter 2003 har netto innvandring fra utlandet bidratt til en stadig større andel av befolkningsveksten. I 2009 utgjorde netto innvandring 85 % av befolkningsveksten i regionen. For fylket utgjorde nettoinnvandringen 50 % av befolkningsveksten dette året. Tilsvarende graf er presenter kommunevis i vedlegg 1. 7
8 8
9 9
10 Innvandrerbefolkningen Innvandrerbefolkningen i regionen (innvandrere og norskfødte med to innvandrerforeldre) har økt fra ca 2,5 % i 1986 til over 10 % i Utviklingen har i hovedsak fulgt situasjonen i fylket og i landet som helhet. Det har vært en spesielt sterk vekst i nettoinnvandringen fra utlandet de siste årene. Dette har sammenheng med stor arbeidsinnvandring. Det er verd å merke seg at Indre Østfold har en relativt stor andel europeiske innvandrere (ca 60 %), mens den på landsbasis er på 47 %. Askim kommune har den største andelen innvandrere i Østfold og ligger også høyt i forhold til alle landets kommuner. 10
11 Innvandrerbefolkingen - % av total befolkning i ulike aldersgrupper Andel innvandrerbefolkning Andel innvandrerbefolkning 0-5 år Andel innvandrerbefolkning 0-16 år Askim 16,2 19,1 18,7 Gj.snitt landet 11,4 12,3 11,2 Gj.snitt Østfold 11,4 14,3 13,0 Eidsberg 10,7 13,4 13,1 Hobøl 9,7 9,2 7,8 Rakkestad 9,5 17,0 13,0 Marker 7,5 10,7 7,9 Skiptvet 7,2 4,7 4,9 Spydeberg 6,9 8,8 6,5 Rømskog 6,5 8,6 3,0 Trøgstad 6,1 4,3 4,9 Aremark 3,8 3,4 2,9 Innvandrerbefolkningen fordelt på opphavsland (verdensdel) % (2010) Indre Østfold Østfold Landet Europa unntatt Tyrkia 60,44 % 52,64 % 46,54 % Afrika 6,62 % 10,33 % 12,16 % Asia med Tyrkia 29,54 % 34,03 % 35,98 % Nord-Amerika 1,00 % 0,98 % 1,69 % Sør- og Mellom-Amerika 2,34 % 1,91 % 3,32 % Oseania 0,06 % 0,11 % 0,31 % 11
12 Alderfordelingen Størst andel eldre finner vi i landkommunene langs riksgrensen. Den yngste befolkningen har Skiptvet, Spydeberg og Askim. Det er verd å merke seg at alderfordelingen i befolkningen utgjør nærmere 70 % av grunnlaget for statens beregning av kommunenes utgifter som legges til grunn ved utgiftsutjevningen og dermed ved fastsetting av statens rammetilskudd. Endringer i kommunens andel av landets befolkning i aldersgruppen 6-15 år (grunnskolealder) og for eldre gruppene påvirker i særlig grad rammetilskuddets størrelse. 12
13 Alderssammensetningen - for kommunene og utvalgte regioner og fylker år 6-15 år år år år år år over 90 år Aremark 6,3 % 13,7 % 5,4 % 57,7 % 2,5 % 7,9 % 5,4 % 1,2 % Marker 5,4 % 12,3 % 5,5 % 59,5 % 3,4 % 8,1 % 5,2 % 0,6 % Rømskog 5,1 % 13,8 % 4,1 % 56,5 % 2,9 % 9,0 % 6,8 % 1,7 % Trøgstad 6,4 % 12,3 % 5,3 % 62,3 % 2,7 % 5,8 % 4,4 % 0,7 % Spydeberg 7,5 % 13,3 % 5,0 % 61,6 % 2,6 % 5,7 % 3,7 % 0,7 % Askim 7,4 % 12,6 % 5,2 % 61,9 % 2,5 % 5,9 % 3,7 % 0,7 % Eidsberg 7,0 % 13,1 % 5,3 % 60,6 % 2,7 % 6,3 % 4,2 % 0,7 % Skiptvet 7,7 % 13,7 % 5,8 % 60,5 % 2,1 % 5,4 % 4,2 % 0,7 % Rakkestad 6,6 % 13,1 % 5,2 % 60,7 % 2,3 % 7,0 % 4,4 % 0,8 % Hobøl 6,6 % 14,0 % 5,7 % 63,1 % 2,5 % 5,0 % 2,4 % 0,6 % Haldenregionen 6,7 % 12,5 % 5,4 % 60,4 % 2,5 % 6,9 % 4,8 % 0,8 % Nedre Glommaregionen 6,9 % 12,6 % 5,3 % 61,0 % 2,5 % 6,8 % 4,0 % 0,7 % Mosseregionen 7,0 % 12,8 % 5,3 % 61,0 % 2,6 % 7,0 % 3,7 % 0,7 % Indre Østfold regionen 6,9 % 13,0 % 5,3 % 61,3 % 2,6 % 6,2 % 4,0 % 0,7 % Østfold 6,9 % 12,7 % 5,3 % 61,0 % 2,5 % 6,7 % 4,1 % 0,7 % Akershus 8,0 % 14,0 % 5,6 % 60,9 % 2,3 % 5,6 % 3,2 % 0,5 % Oslo 8,4 % 9,8 % 3,9 % 67,7 % 1,8 % 4,5 % 3,2 % 0,7 % 13
14 Flyttemønster Det har de siste årene vært en netto utflytting fra Indre Østfold til de andre regionene i fylket. Det var også en netto utflytting til Oslo, noe som har sammenheng med bla. stor utflytting til Oslo i aldersgruppene år (hovedsakelig studenter). Størst netto innflytting var det fra Akershus og fra utlandet. Netto innflyttingen var størst for aldergruppen år. Dette ga seg utslag også i stor netto innflytting av barn og da spesielt i de yngste aldersgruppene. Indre Østfold regionen - Flyttemønster - gj.snitt siste 5 år (pers/år) Utflytting Innflytting Nettoflytting Haldenregionen Nedre Glommaregionen Mosseregionen Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Utlandet
15 Levekår I begrepet levekår ligger både materiell levestandard (kjøpekraft), sosiale forhold og helsetilstanden i befolkningen. Kjøpekraften kan beskrives med inntektsnivå og gjeldsbyrde tatt ut fra ligningsstatistikken. Vi har valgt å benytte OECD s modell for å beskrive andel fattige i befolkningen. Dvs. andel personer som bor i privathusholdninger med en samlet inntekt etter skatt under ulike avstander (under 50 % og 60 %) til medianinntekten. Legger vi til grunn andel av befolkningen som tilhører husholdninger som ligger under 50 % av medianinntekten, så har Indre Østfold samlet sett en større andel fattige enn landsgjennomsnittet. Bare Rakkestad og Hobøl ligger over landsgjennomsnittet i så måte. Sosiale forhold kan beskrives med bruk av flere indikatorer. Vi har her benyttet bl.a. andel enslige forsørgere med stønad fra folketrygden og andel som mottar sosialhjelp i gruppen voksne opp til 66 år. Andel enslige forsørgere med stønad fra folketrygden i Indre Østfold varierte fra 0,5 % (Rømskog) til 2,7 % (Eidsberg). Landsgjennomsnittet lå på 1,7 % (2008). Andelen sosialhjelpsmottakere varierte mellom 1,8 % (Rømskog) til 6,7 % (Marker). Landsgjennomsnittet var på 4,2 % (2009). Med unntak av statistikk over dødelighet av kreft og hjerte-/kar sykdom (0-74 år per innb), så finnes det ingen helse-/sykdomsstatistikk på kommunenivå. Da denne statistikken gir store årsvariasjon for administrative enheter under innbyggere, så har vi valgt å knytte helsetilstanden til andel uføretrygdede i alderen år. Andelen uføre i denne aldersgruppen varierte mellom 9,1 % (Hobøl) til 14,0 % (Marker). Landsgjennomsnittet var 8,1 % og Østfoldgjennomsnittet på 12,1 % (2008). Andel personer som bo i privathusholdninger med samlet årlig inntekt etter skatt under ilke avstander til medianinntekten OECD-skala 50 prosent OECD-skala 60 prosent Aremark 6,1 11,6 Marker 4,0 8,5 Rømskog 3,0 7,0 Trøgstad 4,1 7,8 Spydeberg 3,1 7,0 Askim 5,2 10,8 Eidsberg 5,8 10,9 Skiptvet 4,8 8,3 Rakkestad 4,3 8,3 Hobøl 4,8 8,0 Østfold 5,1 9,4 Akershus 4,0 6,9 Oslo 9,3 14,1 Hele landet 4,7 8,6 15
16 Andel enslige forsørgere med stønad fra folketrygden (2008) Aremark 2,3 Marker 1,5 Rømskog 0,5 Trøgstad 2,1 Spydeberg 1,9 Askim 2,2 Eidsberg 2,7 Skiptvet 1,5 Rakkestad 1,9 Hobøl 1,7 Gj.snitt Østfold 1,9 Gj.snitt Akershus 2,0 Gj.snitt Oslo 1,6 Gj.snitt hele landet 1,7 Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen år (2009) Aremark 5,7 Marker 6,7 Rømskog 1,8 Trøgstad 3,2 Spydeberg 3,7 Askim 4,6 Eidsberg 6,2 Skiptvet 3,7 Rakkestad 4,5 Hobøl 4,0 Gj.snitt Østfold 5,0 Gj.snitt Akershus 3,2 Gj.snitt Oslo 4,9 Gj.snitt hele landet 4,2 Andel uførepensjonister år (2008) Aremark 10,4 Marker 14,0 Rømskog 9,2 Trøgstad 12,8 Spydeberg 11,3 Askim 12,9 Eidsberg 11,3 Skiptvet 10,7 Rakkestad 12,9 Hobøl 9,1 Gj.snitt Østfold 12,1 Gj.snitt Akershus 6,9 Gj.snitt Oslo 5,9 Gj.snitt hele landet 8,9 16
17 Boligmasse og boforhold Andelen eneboliger er gjennomgående høy i Indre Østfold noe som reflekterer relative rurale forhold. Unntaket er Askim som har en eneboligandel på bare 51 % og andel boenheter i blokk på 14 %. I Askim bor nærmere 90 % av befolkningen i tettbygde strøk. Boligmassen (boenheter) %-vis fordelt på boligtype 2009 (sortert etter enebolig) Enebolig Tomannsbolig Rekkehus, kjedehus og andre småhus Boligblokk Bygning for bofellesskap Andre bygningstyper 0121 Rømskog 90,8 % 6,6 % 0,0 % 0,0 % 1,7 % 0,9 % 0118 Aremark 87,1 % 5,5 % 3,3 % 0,7 % 0,0 % 3,4 % 0122 Trøgstad 77,9 % 6,4 % 3,4 % 7,6 % 0,6 % 4,1 % 0127 Skiptvet 76,4 % 10,1 % 7,1 % 0,8 % 1,7 % 3,9 % 0138 Hobøl 76,0 % 7,8 % 7,1 % 6,2 % 0,5 % 2,5 % 0128 Rakkestad 75,5 % 8,1 % 8,6 % 2,6 % 0,5 % 4,7 % 0119 Marker 75,5 % 7,6 % 6,5 % 2,1 % 2,0 % 6,4 % 0123 Spydeberg 69,6 % 5,5 % 15,1 % 6,4 % 0,6 % 2,8 % 0125 Eidsberg 65,3 % 8,5 % 10,0 % 9,7 % 0,5 % 6,0 % 0124 Askim 51,2 % 13,1 % 19,1 % 14,0 % 0,1 % 2,5 % Boligmassen %-vis fordelt på antall rom 2009 (sortert etter 3 roms boenhet) 1 rom 2 rom 3 rom 4 rom 5 rom 6 rom 7 rom > 8 rom Ukjent 0124 Askim 2,0 % 15,2 % 24,4 % 33,3 % 14,1 % 6,5 % 2,5 % 1,2 % 0,9 % 0123 Spydeberg 1,5 % 9,7 % 18,3 % 20,4 % 16,7 % 13,3 % 7,3 % 6,0 % 6,7 % 0128 Rakkestad 1,3 % 8,1 % 17,6 % 15,9 % 18,4 % 11,9 % 8,1 % 5,7 % 13,0 % 0125 Eidsberg 4,1 % 10,9 % 16,8 % 16,5 % 16,2 % 8,7 % 5,3 % 4,2 % 17,4 % 0127 Skiptvet 0,9 % 7,3 % 15,8 % 18,6 % 20,5 % 15,2 % 7,3 % 6,3 % 8,1 % 0119 Marker 0,9 % 11,0 % 14,3 % 18,5 % 18,0 % 10,3 % 5,7 % 4,2 % 17,2 % 0138 Hobøl 0,8 % 8,1 % 13,4 % 23,3 % 19,2 % 11,8 % 6,9 % 5,0 % 11,3 % 0122 Trøgstad 1,3 % 9,6 % 13,1 % 18,4 % 19,4 % 11,1 % 8,0 % 7,0 % 12,1 % 0121 Rømskog 0,9 % 5,7 % 12,9 % 18,6 % 16,6 % 13,8 % 7,7 % 5,7 % 18,1 % 0118 Aremark 0,8 % 5,9 % 9,9 % 17,3 % 18,4 % 12,1 % 8,5 % 8,0 % 19,1 % Boligmassen % vis fordelt på tett- og spredt beliggenhet 2009 (sortert etter tettbebygd strøk) Tettbygd strøk Spredtbygd strøk Ukjent 0124 Askim 89,9 % 10,1 % 0,0 % 0123 Spydeberg 71,5 % 28,5 % 0,0 % 0125 Eidsberg 67,6 % 32,3 % 0,1 % 0138 Hobøl 61,7 % 38,0 % 0,3 % 0128 Rakkestad 57,9 % 42,1 % 0,0 % 0122 Trøgstad 57,1 % 42,9 % 0,0 % 0119 Marker 51,7 % 48,3 % 0,0 % 0127 Skiptvet 45,4 % 53,5 % 1,1 % 0118 Aremark 21,6 % 78,4 % 0,0 % 0121 Rømskog 0,0 % 99,7 % 0,3 % 17
18 Utdanningsnivå For å beskrive endringer i utdanningsnivået over tid, så er det benyttet statistikk som viser andel av befolkningen over 16 år med lang, høyere utdanning. Utdanningsnivået i Indre Østfold er lavt og veksten i andel med høyere utdanning har etter 1980 vært lavere enn for Østfold og landet som helhet. Vi har også belyst utdanningsnivået ved å presentere data som bare omfatter den yrkesaktive delen av befolkningen. Andelen yrkesaktive med mer enn 4 års utdanning fra universitet eller høyskole varierte (2009) mellom 1,7 % (Aremark) og 4,9 % (Hobøl). Østfoldgjennomsnittet var 4,7 % og landsgjennomsnittet 7,8 %. Utdanningsnivået på yrkesaktive bosatt i kommunen (% av totalt antall yrkesaktive) kommunene sortert etter mer enn 4 år høyskole eller univ. utdanning Grunnskole Videregående skole Universitets-, høgskolenivå, 1-4 år Universitets-, høgskolenivå, over 4 år Uoppgitt utdanning 0138 Hobøl 27,3 % 44,2 % 17,6 % 4,9 % 6,0 % 0123 Spydeberg 24,9 % 48,4 % 18,8 % 4,3 % 3,6 % 0124 Askim 27,9 % 45,4 % 17,9 % 3,6 % 5,2 % 0125 Eidsberg 29,6 % 45,7 % 16,4 % 3,0 % 5,3 % 0119 Marker 31,3 % 46,2 % 15,6 % 2,6 % 4,4 % 0128 Rakkestad 28,6 % 49,0 % 15,4 % 2,5 % 4,5 % 0121 Rømskog 25,1 % 50,9 % 18,0 % 2,4 % 3,6 % 0122 Trøgstad 29,9 % 48,5 % 15,0 % 2,1 % 4,4 % 0127 Skiptvet 30,4 % 48,3 % 14,8 % 1,8 % 4,7 % 0118 Aremark 24,7 % 53,9 % 16,9 % 1,7 % 2,8 % 01 Østfold 24,3 % 45,2 % 21,0 % 4,7 % 4,7 % 02 Akershus 20,2 % 38,5 % 24,7 % 10,2 % 6,3 % 03 Oslo 14,2 % 28,6 % 30,0 % 16,5 % 10,7 % 0 Hele landet 20,7 % 42,0 % 23,4 % 7,8 % 6,1 % 18
19 Arbeidsmarked og arbeidsstyrke Arbeidsmarkedssituasjonen kan beskrives som forholdet mellom antall sysselsatte (ant. arbeidsplasser) i kommunen/regionen og arbeidsstyrken (yrkesaktive+arbeidsledige). Indre Østfold har totalt sett et større misforhold mellom arbeidsplasser og arbeidsstyrken enn de andre regionene i fylket. Eidsberg, Askim, Spydeberg og Rakkestad har den beste arbeidsmarkedssituasjonen i regionen med et forhold mellom arbeidsplasser og arbeidsstyrke på >0,8. Ved å ta ut statistikk på arbeidssektor, fagfelt, yrkesfelt og utdanningsnivå for de yrkesaktive som bor i kommunen og som arbeider i kommunen så kan vi synliggjøre det lokale arbeidsmarkedsoverskuddet / -underskuddet i forhold til arbeidssektor, utdanningsnivå m.v. Det er verd å merke seg at tabellene under viser kommunevise tall. På grunn av internpendlingen mellom kommunene i regionen, så vil ikke summering av situasjonen i den enkelte kommune gi overskudd / underskudd på arbeidsplasser for regionen som helhet. Til tross for at utdanningsnivået til de bosatte i regionen er relativt lavt, så er det likevel et betydelig underskudd på arbeidsplasser for personer med høyere utdannelse og spesielt innenfor naturfaglige og tekniske fag (ingeniører). 19
20 20
21 Bosatte i kommunene - antall sysselsatte i ulike arbeidssektorer (ant) Statlig Fylkeskommunal Kommunal forvaltning forvaltning forvaltning Privat sektor og offentlige foretak Aremark Marker Rømskog Trøgstad Spydeberg Askim Eidsberg Skiptvet Rakkestad Hobøl Sysselsatte i kommunen - antall sysselsatte i ulike arbeidssektorer (ant) Statlig forvaltning Fylkeskommunal forvaltning Kommunal forvaltning Privat sektor og offentlige foretak Aremark Marker Rømskog Trøgstad Spydeberg Askim Eidsberg Skiptvet Rakkestad Hobøl Overskudd (+) og underskudd (-) på arbeidsplasser i kommunen sett på bakgrunn av innbyggernes valg av arbeidssektor 2009 Statlig forvaltning Fylkeskommunal forvaltning Kommunal forvaltning Privat sektor og offentlige foretak Aremark Marker Rømskog Trøgstad Spydeberg Askim Eidsberg Skiptvet Rakkestad Hobøl
22 Bosatte i kommunen - antall sysselsatte innenfor ulike fagfelt Allmenne fag Humanistiske og (ikke utdanningsrealterte estetiske fag fag) Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk Samfunnsfag og juridiske fag Økonomiske og Naturvitenskapelige sosial- og Helse-, adm. fag fag, håndverksfag idrettsfag og tekniske fag Primærnæringsfag Samferdsels- og Uoppgitt sikkerhetsfag og fagfelt andre servicefag Aremark Marker Rømskog Trøgstad Spydeberg Askim Eidsberg Skiptvet Rakkestad Hobøl Sysselsatte i kommunen - antall sysselsatte innenfor ulke fagfelt Allmenne fag Humanistiske og (ikke utdanningsrealterte estetiske fag fag) Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk Samfunnsfag og juridiske fag Økonomiske og Naturvitenskapelige sosial- og Helse-, adm. fag fag, håndverksfag idrettsfag og tekniske fag Primærnæringsfag Samferdsels- og Uoppgitt sikkerhetsfag og fagfelt andre servicefag Aremark Marker Rømskog Trøgstad Spydeberg Askim Eidsberg Skiptvet Rakkestad Hobøl Overskudd (+) og underskudd (-) på arbeidsplasser i kommunen sett på bakgrunn av innbyggernes valg av fagfelt 2009 Allmenne fag Humanistiske og (ikke utdanningsrealterte estetiske fag fag) Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk Samfunnsfag og juridiske fag Økonomiske og Naturvitenskapelige sosial- og Helse-, adm. fag fag, håndverksfag idrettsfag og tekniske fag Primærnæringsfag Samferdsels- og Uoppgitt sikkerhetsfag og fagfelt andre servicefag Aremark Marker Rømskog Trøgstad Spydeberg Askim Eidsberg Skiptvet Rakkestad Hobøl
23 Bosatte i kommunen med univ.- eller høyskoleutdanning på mer enn 4 år - antall sysselsatte innenfor ulike fagfelt Humanistiske og estetiske fag Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk Samfunnsfag Økonomiske og juridiske fag og adm. fag Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag Samferdsels- og Uoppgitt sikkerhetsfag og fagfelt andre servicefag Aremark Marker Rømskog Trøgstad Spydeberg Askim Eidsberg Skiptvet Rakkestad Hobøl Sysselsatte i kommunen med univ.- eller høyskoleutdanning på mer enn 4 år - antall sysselsatte innenfor ulike fagfelt Humanistiske og estetiske fag Helse-, sosial-primærog idrettsfag næringsfag Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk Samfunnsfag Økonomiske og juridiske fag og adm. fag Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag Samferdsels- og Uoppgitt sikkerhetsfag og fagfelt andre servicefag Aremark Marker Rømskog Trøgstad Spydeberg Askim Eidsberg Skiptvet Rakkestad Hobøl Overskudd (+) og underskudd (-) på arbeidsplasser i kommunen for innbyggere med mer enn 4 år univ.- eller høyskoleutdanning etter fagfelt Humanistiske og estetiske fag Helse-, sosial-primærog idrettsfag næringsfag Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk Samfunnsfag Økonomiske og juridiske fag og adm. fag Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag Helse-, sosial-primærog idrettsfag næringsfag Samferdsels- og Uoppgitt sikkerhetsfag og fagfelt andre servicefag Aremark Marker Rømskog Trøgstad Spydeberg Askim Eidsberg Skiptvet Rakkestad Hobøl
24 Bosatte i kommunen - antall sysselsatte innenfor ulike yrkesfelt Lederyrker Akademiske yrker Salgs- og serviceyrker Bønder, fiskere mv. Høyskoleyrker Kontoryrker Håndverkere Operatører, sjåfører mv. Andre yrker Aremark Marker Rømskog Trøgstad Spydeberg Askim Eidsberg Skiptvet Rakkestad Hobøl Sysselsatte i kommunen - antall sysselsatte innenfor ulike yrkesfelt Lederyrker Akademiske yrker Salgs- og serviceyrker Bønder, fiskere mv. Høyskoleyrker Kontoryrker Håndverkere Operatører, sjåfører mv. Andre yrker Aremark Marker Rømskog Trøgstad Spydeberg Askim Eidsberg Skiptvet Rakkestad Hobøl Overskudd (+) og underskudd (-) på arbeidsplasser i kommunen sett på bakgrunn av innbyggernes valg av yrkesfelt 2009 Lederyrker Akademiske yrker Salgs- og serviceyrker Bønder, fiskere mv. Høyskoleyrker Kontoryrker Håndverkere Operatører, sjåfører mv. Andre yrker Aremark Marker Rømskog Trøgstad Spydeberg Askim Eidsberg Skiptvet Rakkestad Hobøl
25 Næringsstrukturen Det var i regionen en kraftig nedgang i sysselsettingen i industrien og i bygg- og anlegg under bankog finanskrisen ( ). Innenfor jord- og skogbruket gikk også sysselsettingen markert ned fram til midten av 90-tallet, men har etter dette vært relativt konstant. Nedgangen i sysselsettingen i industrien og i primærnæringen er blitt kompensert av vekst i de øvrige bransjene. Det har vært en jevn vekst i arbeidsplasser innen kommunal tjenesteyting fra ca 3000 arbeidsplasser i 1987 til ca 5000 arbeidsplasser i Også innenfor varehandel, hotell og restaurantvirksomhet har det vært en betydelig vekst i denne perioden (ca 1000 arbeidsplasser). I bransjekategorien private tjenester har sysselsettingen økt fra ca 800 i 1987 til ca 2200 i I vedlegg 3 er det gitt en oversikt sysselsettingen i alle næringer i 2001 og 2010 og sysselsettingsendringen i perioden. Tilsvarende graf er presentert kommunevis i vedlegg 4. 25
26 Arbeidspendling Pr var det yrkesaktive personer i regionen. Av disse arbeidet en tredjedel i egen bostedskommune og en tredjedel i en annen kommune i regionen. Det vil si at 2 av tre yrkesaktive bosatt i Indre Østfold arbeider innen egen region. Ca 25 % hadde sitt arbeide i Oslo og Akershus. 6,6 % av de yrkesaktive arbeidet i en av de andre regionene i fylket og ca 2 % i andre deler av landet. Arbeidspendlingen ut av regionen har økt fra personer i 1990 til personer i 2010 (1.1.åå) - dvs. en fordobling i løpet av de siste 20 årene (ekskl.sverige). Pendlingen til regionen har i samme periode økt fra 831 til personer. Innpendlingen fra Sverige har økt fra 386 i 1990 til 641 personer i Indre Østfoldregionen - arbeidspendling mellom kommunene 2009 Aremark Marker Rømskog Trøgstad Spydeberg Askim Eidsberg Skiptvet Rakkestad Hobøl Sum innpendling til kommunene Aremark Marker Rømskog Trøgstad Spydeberg Askim Eidsberg Skiptvet Rakkestad Hobøl Sum utpendling fra kommunene Indre Østfoldregionen - arbeidspendling ut av regionen Haldenregionen Nedre Glommaregionen Mosseregionen Akershus Oslo Resten av landet Total utpendling Indre Østfoldregionen - arbeidspendling inn til regionen Haldenregionen Nedre Glommaregionen Mosseregionen Akershus Oslo Resten av landet Total innpendling
27 Pendling ut av regionen ekskl. utlandet Halden Nedre Glommaregionen Mosseregionen Akershus Oslo Resten av landet Aremark Marker Rømskog Trøgstad Spydeberg Askim Eidsberg Skiptvet Rakkestad Hobøl Sum Pendling inn til regionen ekskl. utlandet Halden Nedre Glommaregionen Mosseregionen Akershus Oslo Resten av landet Aremark Marker Rømskog Trøgstad Spydeberg Askim Eidsberg Skiptvet Rakkestad Hobøl Sum
28 Nettopendlingen til regionen 2009 (minus= større utpendling enn innpendling) ekskl. utl. Halden Nedre Glommaregionen Mosseregionen Akershus Oslo Resten av landet Aremark Marker Rømskog Trøgstad Spydeberg Askim Eidsberg Skiptvet Rakkestad Hobøl Sum Indre Østfold - arbeidspendling til / fra Sverige Til Sverige Fra Sverige Sum inn- og utpendling
29 Miljø Klimagasser Visningene omfatter utslipp av klimagassene CO2, CH4 og N2O - omregnet til CO2 ekvivalenter. Disse tre gassene utgjør ca. 97 % av det samlede utslippet. Det samlede utslippet av klimagasser har for regionen som helhet har gått noe ned etter 2005 men marginalt. Mobil forbrenning - utslipp av klimagasser (CO2-ekv) - mill tonn /år) Aremark 0,004 0,004 0,004 0,006 0,006 0,006 Askim 0,020 0,021 0,023 0,035 0,037 0,035 Eidsberg 0,028 0,031 0,032 0,035 0,037 0,035 Hobøl 0,014 0,014 0,017 0,020 0,020 0,018 Marker 0,011 0,012 0,013 0,015 0,018 0,015 Rakkestad 0,020 0,019 0,022 0,025 0,026 0,026 Rømskog 0,001 0,001 0,001 0,002 0,001 0,001 Skiptvet 0,005 0,005 0,006 0,007 0,008 0,006 Spydeberg 0,012 0,013 0,012 0,013 0,015 0,013 Trøgstad 0,012 0,013 0,013 0,015 0,016 0,016 Sum Indre Østfold 0,127 0,133 0,143 0,173 0,184 0,171 29
30 Stasjonær forbrenning - utslipp av klimagasser (CO2-ekv) - mill tonn /år) Aremark 0,001 0,001 0,000 0,000 0,000 0,000 Askim 0,019 0,019 0,018 0,017 0,010 0,014 Eidsberg 0,009 0,009 0,006 0,007 0,005 0,006 Hobøl 0,003 0,004 0,003 0,002 0,001 0,001 Marker 0,005 0,004 0,002 0,003 0,002 0,002 Rakkestad 0,008 0,008 0,007 0,009 0,008 0,006 Rømskog Skiptvet 0,001 0,001 0,001 0,001 0,001 0,001 Spydeberg 0,004 0,004 0,003 0,004 0,003 0,004 Trøgstad 0,004 0,003 0,003 0,003 0,002 0,002 Sum Indre Østfold 0,054 0,053 0,043 0,046 0,032 0,036 Prosessutslipp - utslipp av klimagasser (CO2-ekv) - mill tonn /år) Aremark 0,004 0,005 0,005 0,004 0,004 0,004 Askim 0,024 0,023 0,024 0,021 0,020 0,018 Eidsberg 0,024 0,024 0,021 0,019 0,018 0,020 Hobøl 0,007 0,007 0,007 0,006 0,006 0,006 Marker 0,011 0,013 0,013 0,012 0,012 0,014 Rakkestad 0,033 0,036 0,037 0,035 0,034 0,038 Rømskog 0,000 0,000 0,000 0,000 0,001 0,001 Skiptvet 0,008 0,009 0,009 0,009 0,009 0,010 Spydeberg 0,010 0,010 0,010 0,009 0,009 0,009 Trøgstad 0,021 0,023 0,020 0,019 0,018 0,018 Sum Indre Østfold 0,142 0,150 0,146 0,134 0,131 0,138 30
31 Kommuneøkonomi Da Østfold analyse årlig utarbeider en egen rapport basert på siste års KOSTRA-data ( KOSTRArapporten ), så blir ikke kommuneøkonomien kommentert nærmere her. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Aremark 1,8 2,3-5,6-5,2-7,8 13,7 2,4-4,2-1,8 Marker -0,5 4,2 3,9 1,3 7,1 7,3 4,3 3,3 0,1 Rømskog 13,0 9,8 6,2 4,1 14,9 17,0 7,7 11,1 4,1 Trøgstad 4,2 2,2 0,9 8,4 7,0 5,9 1,9 0,7 6,7 Spydeberg 0,2 0,9-0,1 4,0 7,1 5,7 2,5-2,2 0,4 Askim -2,6-6,2 1,1 2,2 6,4 9,1 3,3 4,1 2,3 Eidsberg 3,8 5,2-1,8 0,6 2,6 7,2 2,9-2,0-0,5 Skiptvet 5,5 4,8 2,1 1,6 7,1 13,1 9,9 6,6 5,9 Rakkestad 1,0 1,7 1,2 2,4 4,5 3,0 0,6-1,9 2,2 Hobøl 0,3-1,1-3,5-0,6-2,3-0,9 4,6 2,5-0,8 Gj.snitt landet 2,0 0,5 0,5 1,9 3,5 5,6 2,3 0,0 2,7 Gj.snitt Østfold -0,6-1,5-1,1 0,6 4,5 5,6 2,1-0,8 0,4 Svart: 0-3 % driftsoverskudd; Rød: driftsunderskudd; Blå: driftsoverskudd > 3 % 31
32 32
33 33
34 34
35 35
36 Befolkningsprognoser Vi har innledningsvis sammenlignet SSB s befolkningsprognoser på kommunenivå og befolkningsprognoser beregnet ved bruk av PANDA-modellen (estimeringsperiode ). Det er godt samsvar mellom disse prognosene på regionnivå. Vi har valgt å benytte PANDA modellen ved prognosering av kommunenes befolkningsutvikling innenfor ulike aldersgrupper da denne er mer treffsikker for mindre kommuner. Det er viktig å være klar over at prognosens utsagnskraft avtar jo lenger fram i tiden man kommer. Dessuten øker usikkerheten jo mindre kommunen er. Det er videre knyttet større prognoseusikkerhet til de yngre aldersgruppene enn eldregruppene. I henhold til prognosen vil regionen sett under ett få en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på ca 0,7 % i neste 30 års periode. På kommunenivå varierer befolkningsveksten mellom 1,8 % til minus 0,3 %. Aldersfordelte befolkningsprognoser for den enkelte kommune er vist i vedlegg 2. 36
37 37
38 Befolkningprognose frem til 2040 Befolkningsvekst (ant pers) Gj.snittlig årlig vekst (%) Hobøl ,8 % Rømskog 282 1,4 % Eidsberg ,1 % Skiptvet ,0 % Spydeberg ,0 % Askim ,6 % Trøgstad 826 0,5 % Rakkestad 777 0,3 % Marker ,2 % Aremark ,3 % Indre Østfoldregionen ,7 % 38
39 Vedlegg 1: Årlige befolkningsendringer i kommunene ( ) 39
40 40
41 41
42 42
43 Vedlegg 2: Kommunevise befolkningsprognoser ( ) Aremark - befolkningsprognose (ant pers) år år år år år år år over 90 år alle aldre Marker - befolkningsprognose (ant pers) år år år år år år år over 90 år alle aldre Rømskog - befolkningsprognose (ant pers) år år år år år år år over 90 år alle aldre
44 Trøgstad - befolkningsprognose (ant pers) år år år år år år år over 90 år alle aldre Spydeberg - befolkningsprognose (ant pers) år år år år år år år over 90 år alle aldre Askim - befolkningsprognose (ant pers) år år år år år år år over 90 år alle aldre
45 Eidsberg - befolkningsprognose (ant pers) år år år år år år år over 90 år alle aldre Skiptvet - befolkningsprognose (ant pers) år år år år år år år over 90 år alle aldre Rakkestad - befolkningsprognose (ant pers) år år år år år år år over 90 år alle aldre
46 Hobøl - befolkningsprognose (ant pers) år år år år år år år over 90 år alle aldre
47 Vedlegg 3: Antall sysselsatte i Indre Østfold fordelt på næringer (2001 og 2010) Indre Østfold - antall sysselsatte i 2001 og 2010 fordelt på næringer endring Privat tjenesteyting Kommunal tjenesteyting Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel Land- og lufttransport Forretningsmessig tjenesteyting Statlig tjenesteyting Uoppgitt næring Eiendomsdrift Næringsmiddelindustri Metallvareindustri Jordbruk Skogbruk Reparasjon av motorkjøretøy og husholdningsm Hotell og restaurantvirksomhet Innenriks sjøfart Produksjon av instrumenter og teknisk utstyr Bryting av kull og torv Mineralsk industri Fiske og fangst Olje- og gassutvinning, rørtransport Fortsetter neste side 47
48 Indre Østfold - antall sysselsatte i 2001 og 2010 fordelt på næringer endring Transportmiddelindustri ellers Fiskeforedling Jern- og stålindustri Bygging av fartøy og oljeplattformer Treforedling Maskinvareindustri Finansiell tjenesteyting Forskning og utviklingsarbeid Keramisk industri Lær- og lærvareindustri Trelast- og trevareindustri Tekstilindustri Gummivare- og plastindustri Produksjon av kjemisk-tekniske produkter Bekledningsindustri Glass- og glassvareindustri Bergverksdrift ellers Utenriks sjøfart Møbelindustri Ufordelte helsetjenester Annen industriproduksjon Post og telekommunikasjoner Produksjon av kjemiske råvarer Kraft og vannforsyning Forlag og grafisk industri Elektrovareindustri Total sysselsatte /arbeidsplasser
49 Vedlegg 4: Sysselsettingen fordelt på ulike bransjer ( ) 49
50 50
51 51
52 52
53 53
54 Vedlegg 5: Diverse karter 54
55 55
56 56
57 57
58 58
59 59
60 60
61 61
62 62
Statistikk grunnlag for Lebesby kommune
Statistikk grunnlag for Lebesby kommune Bilde: Kjøllefjord Samplan feltarbeid Deltagere: Ellen Foslie Arne Kringlen Sissel Landsnes Kristin Nordli Kjell Rennesund Trond Aarseth Anders Aasheim Demografi
DetaljerNye krav til det kommunale planarbeidet
Nye krav til det kommunale planarbeidet Kommunen bestemmer gjennom vedtak av kommunal planstrategi om kommunen skal gjennomføre en full kommuneplanrevisjon av alle delene, eller om bare deler av kommuneplanen
DetaljerI dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.
Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde
DetaljerUTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER
UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige
DetaljerHaugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato:
kommune Kommunediagnose for Utgave: 1 Dato: 212-1-3 Kommunediagnose for 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: kommune Rapporttittel: Kommunediagnose for Utgave/dato: 1 / 212-1-3 Arkivreferanse: 538551 Lagringsnavn
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerNedre Glommaregionen. Plangrunnlag 2009
Nedre Plangrunnlag 2009 Prosjektbeskrivelse Tittel Prosjektleder Prosjektdeltagere Oppdragsgiver Innhold Emneord Dato 28.9.2009. ISBN: 978-82-91932-37-8 Trykket: Hustrykkeriet, Østfold fylkeskommune, Postboks
Detaljer// Månedstall arbeidsmarkedet - Østfold januar 2013
Tabell 1. Arbeidssøkere etter status registrert ved Nav i Østfold i januar 2013 I alt Endring i antall fra samme måned i Helt ledige 5 063 3,6 184 4 herav helt ledige permitterte 135-97 -42 Delvis ledige
DetaljerPrognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030
Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen
Detaljer// Månedstall arbeidsmarkedet - Østfold februar 2013
Tabell 1. Arbeidssøkere etter status registrert ved Nav i Østfold i februar 2013 I alt Endring i antall fra samme måned i Helt ledige 4 973 3,6 276 6 herav helt ledige permitterte 152 0,1-98 -39 Delvis
DetaljerPrognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030
Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen
Detaljer0106 Fredrikstad Folke- og boligtelling 2001
Tabell 1. Folkemengde 1 ved folketellingene. 1769-2001 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 15. aug. 1769... 5 518 1. des. 1910... 47 364 1. feb. 1801... 7 045 1. des. 1920... 49
DetaljerVEDLEGG 1 KOMMUNENES SYNSPUNKTER PÅ FELLES UTFORDINGER
VEDLEGG 1 KOMMUNENES SYNSPUNKTER PÅ FELLES UTFORDINGER REFERAT FRA MØTER MED KOMMUNENE HØSTEN 2009 Sammendrag: Felles oppfatninger av problemstillinger Oppsummeringen nedenfor er basert på møter i hver
DetaljerStatistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder
Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder 1 Innholdsfortegnelse Del 1 Befolkningsutviklingen... 3 Tabell 1.1 Befolkningsutviklingen i Nordland og Norge pr. 1. januar...
DetaljerUlikhet og fattigdom blant barn og unge. Torodd Hauger Østfold analyse
Ulikhet og fattigdom blant barn og unge Torodd Hauger Østfold analyse 30.5.2017 Ulikhet Sosial ulikhet Ulikhet i utdanning Ulikhet i kjøpekraft (fattigdom) Sosial epidemiologi «Livsløpsmodell for sosiale
DetaljerVedlegg 6: Grunnleggende statistikk
Kommuneplan for Rennesøy 2018-2030 Samfunnsdelen Vedlegg 6: Grunnleggende statistikk 1. Innbyggere og befolkningsvekst Pr. 2. kvartal 2017 bodde det 4872 mennesker i Rennesøy kommune. Av dem er 2523 menn
DetaljerKort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk
Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert
DetaljerNæringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og
Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport
DetaljerStatistikk og faktagrunnlag til planstrategi
Statistikk og faktagrunnlag til planstrategi Temadag 8. mars 2016 per.overvik@ntfk.no Retningslinjene Ingen spesifikke retningslinjer til faktagrunnlaget. Fokus på utviklingstrekk og utfordringer. Tema
DetaljerUtvalgt statistikk for Ullensaker kommune
Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Datert 03.05.2012 2 OM ULLENSAKER Ullensaker kommune har et flateinnhold på 252,47 km 2, og er med sine vel 31.000 innbyggere en av de kommunene i Norge som vokser
DetaljerStatistikk for Lommedalen sokn
Statistikk for Lommedalen sokn 6 4 2 Januar 214 1 Innholdsfortegnelse 1. Folk i Bærum kommune 1.1. Befolkningsstruktur 1.2. Arbeid og inntekt 1.3 Utdanning 1.4 Boforhold 1.5 Familier og familietyper 2.
DetaljerVideregående fagutdanning i Sogn og Fjordane
Vedlegg 29 - Fortrolig Videregående fagutdanning i Sogn og Fjordane Forfattere Lars Harald Vik Ulf Johansen SINTEF Teknologi og samfunn Anvendt økonomi 202-02-8 SINTEF Teknologi og samfunn Postadresse:
Detaljer0105 Sarpsborg Folke- og boligtelling 2001
005 Sarpsborg Folke- og boligtelling 200 Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 4 964. des. 90... 25 039. feb. 80...
DetaljerKNUT VAREIDE TF-rapport nr. 406
KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 406 2017 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet
DetaljerØstfoldkommunene - planstrategi. Statistikkgrunnlag 2015
Østfoldkommunene - planstrategi Statistikkgrunnlag 2015 1 Innledning I følge planloven skal fylkeskommunen og kommunene etter hvert valg utarbeide en planstrategi for neste fireårs periode. I den anledning
DetaljerUngdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland
Truls Nordahl, NAV Rogaland De yrkesaktive 16-19 år 20-24 år 25-29 år 30-49 år 50-59 år 60-74 år Utviklingen i arbeidsstyrken 2005-2030 5 % 15 % 16 % 3 % 9 % 62 % Side 2 alder Presentasjon fra NAV 12.04.2011
DetaljerNæringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Industri og bergverksdrift. Kraft- og vannforsyning Bygge- og
Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerRegionale kompetansebehov Innspillsmøte Gjøvik, 23. august 2018
Regionale kompetansebehov Innspillsmøte Gjøvik, 23. august 2018 Steinar Holden, leder Mandat viktigste punkter Formål Frembringe best mulig faglig vurdering av Norges fremtidige kompetansebehov For nasjonal
Detaljer1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar 2002. Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.
Folke- og boligtelling 200 Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 2 309. des. 90... 3 053. feb. 80... 2 574. des. 920...
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Basis
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Gunstig struktur Besøk Regional Basis Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 81 117 80 273 80
Detaljer9 Produksjon av næringsmidler (unntatt fiskeforedling)
Sysselsatte 2012 2013 Fauske Nordland Landet Fauske Nordland 1 Jordbruk, jakt og viltstell 64 2 740 43 343 70 2 655 2 Skogbruk 4 184 6 816 5 172 3 Fiske og fangst 7 2 230 9 729 8 2 154 4 Akvakultur (Fiskeoppdrett)
DetaljerFolke- og boligtelling 2001
Folke- og boligtelling 200 030 Oslo Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 3 874. des. 90... 27 027. feb. 80... 6 806.
DetaljerTabell 1. Folkemengde 1 ved folketellingene Tabell 2. Folkemengde, etter kjønn, samlivsform og alder. 3. november 2001
Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 30 856. des. 90... 84 908. feb. 80... 42 666. des. 920... 89 22 30. apr. 85...
DetaljerNAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv
NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv NAV, 26.11.21 Side 1 Hovedmålene til NAV flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad et velfungerende arbeidsmarked rett tjeneste og stønad til rett tid god
DetaljerNæringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og
Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere
DetaljerFolke- og boligtelling 2001
Folke- og boligtelling 2001 0806 Skien Tabell 1. Folkemengde 1 ved folketellingene. 1769-2001 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 15. aug. 1769... 5 578 1. des. 1910... 25 777 1.
DetaljerKAP 7 INNVANDRING. Innvandring
52 KAP 7 INNVANDRING Innvandring Tall fra SSB viser at andelen sysselsatte med innvandrerbakgrunn i kommunesektoren var 11,8 prosent i 2015. Dette er en svak oppgang fra året før, og en økning på 1,9 prosentpoeng
DetaljerNæringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og
Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport
Detaljer0125 Eidsberg Folke- og boligtelling 2001
025 Eidsberg Folke- og boligtelling 200 Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 3 352. des. 90... 6 050. feb. 80... 3
DetaljerSammendrag. Om fylkesprognoser.no
Sammendrag Troms hadde 8622 sysselsatte i 211. Prognosene anslår at antall sysselsatte vil holde seg stabilt fram mot 23 mens den ikke yrkesaktive delen av befolkningen vil øke med vel 1. i samme periode.
DetaljerBOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN
1 BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN Av Lasse Sigbjørn Stambøl Basert på: SSB-rapport 46/2013 Bosettings- og flyttemønster blant innvandrere og deres norskfødte barn Presentasjon
DetaljerKnut Vareide. Telemarksforsking
Knut Vareide Er det attraktivt å bo i Østfold? Er det attraktivt å flytte til Østfold? Netto innenlands flytting 5 4 3 2 Det er en positiv sammenheng mellom nettoflytting og arbeidsplassvekst. 1 0-1 -2
Detaljer1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar 2002. Folkemengden fra 1769 til 1865 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.
Folke- og boligtelling 200 7 Meråker Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 746. des. 90... 2 5. feb. 80... 35. des.
DetaljerMjøsbyen? Eller Mjøsbyen! Atle Hauge, professor HINN
Mjøsbyen? Eller Mjøsbyen! Atle Hauge, professor HINN 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 Befolkning: landet fra 1970-2014
DetaljerStatistikk 2016/2017 og Regionale planer
Statistikk 2016/2017 og Regionale planer Wibeke Børresen Gropen, Teamleder plan og miljø Oppland fylkeskommune Gjennomgang av tema Demografi (befolkningssammensetning og utvikling) Verdiskaping Sysselsetting
Detaljer1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar Folkemengden fra 1769 til 1980 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.
Folke- og boligtelling 200 Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 3 288. des. 90... 6 4. feb. 80... 4 06. des. 920...
Detaljer1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.
Folke- og boligtelling 200 0805 Porsgrunn Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 4 395. des. 90... 4 88. feb. 80...
Detaljer1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.
Folke- og boligtelling 200 03 Stavanger Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 3 337. des. 90... 43 602. feb. 80...
DetaljerFolke- og boligtelling 2001
Folke- og boligtelling 200 20 Bergen Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 8 827. des. 90... 04 224. feb. 80... 24
Detaljer1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.
Folke- og boligtelling 200 60 Trondheim Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 35. des. 90... 57 008. feb. 80... 3 682.
DetaljerStigande utdanningsnivå i Møre og Romsdal
UTDANNINGSNIVÅET Stigande utdanningsnivå i Møre og Romsdal Stigande utdanningsnivå Utdanningsnivået i den norske befolkninga er stadig stigande og andelen med ei utdanning på universitets og høgskolenivå
DetaljerKort om forutsetninger for befolkningsprognosen
Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter
DetaljerFolke- og boligtelling 2001
Folke- og boligtelling 200 0709 Larvik Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 8 068. des. 90... 23 234. feb. 80... 9
Detaljer08 Åsane Folke- og boligtelling 2001
08 Åsane Folke- og boligtelling 200 Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 980-200 Tellingstidspunkt Folkemengde. nov. 980... 30 676 3. nov. 990... 35 94 3. nov. 200... 37 57 Folkemengden er oppgitt
Detaljer1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.
Folke- og boligtelling 200 06 Haugesund Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 843. des. 90... 4 798. feb. 80... 97.
DetaljerOm attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold
Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder
Detaljer1001 Kristiansand Folke- og boligtelling 2001
00 Kristiansand Folke- og boligtelling 200 Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 5 365. des. 90... 22 802. feb. 80...
DetaljerFolke- og boligtelling 2001
Folke- og boligtelling 200 77 Frosta Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 028. des. 90... 3 00. feb. 80... 456. des.
Detaljer1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar Folkemengden fra 1769 til 1970 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.
Folke- og boligtelling 200 920 Lavangen Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 76. des. 90... 57. feb. 80... 33. des.
DetaljerTromsøstatistikk. Sysselsetting, pendling og arbeidsledighet INNHOLD
Tromsøstatistikk Sysselsetting, pendling og arbeidsledighet INNHOLD 1. Sysselsetting 2008-2015... 2 2. Sysselsatte etter næring, prosentvis fordeling 2015... 5 3. Sysselsatte etter næring 2008-2015...
DetaljerKartlegging av helsetilstanden i Rogaland
Kartlegging av helsetilstanden i En orientering om kartleggingsprosjektet Ved Sven Haugberg, Asplan Viak Folkehelseloven Kapittel 4. Fylkeskommunens ansvar 20. Fylkeskommunens ansvar for folkehelsearbeid
DetaljerBosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Østfold
Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Østfold KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 25/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Østfold.
DetaljerØSTFOLD 2050 CAND.OECON ØIVIND HOLT
ØSTFOLD 2050 CAND.OECON ØIVIND HOLT Østfold i dag 287 198 innb. 18 kommuner: Fredrikstad 78159 Rømskog 672 227 915 59 283 5 større industri baserte bysamfunn I Ytre bor 78 % i 3 store tettsteder Moss -
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerEigersund Kommune. Utfordringsnotat. Utgave: 1 Dato:
Utfordringsnotat Utgave: 1 Dato: 214-1-7 Utfordringsnotat 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Utfordringsnotat Utgave/dato: 1 / 7. okt. 214 Arkivreferanse: 5331642 Oppdrag: 533164 kommune
Detaljer06 Ytrebygda Folke- og boligtelling 2001
06 Ytrebygda Folke- og boligtelling 200 Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 980-200 Tellingstidspunkt Folkemengde. nov. 980... 9 675 3. nov. 990... 5 44 3. nov. 200... 20 733 Folkemengden er oppgitt
DetaljerArbeidsnotat. Skognæringens økonomiske betydning for kystfylkene. Knut Ingar Westeren. Høgskolen i Nord-Trøndelag Arbeidsnotat nr 221
Arbeidsnotat Skognæringens økonomiske betydning for kystfylkene Knut Ingar Westeren Høgskolen i Nord-Trøndelag Arbeidsnotat nr 221 Steinkjer 2007 Skognæringens økonomiske betydning for kystfylkene Knut
Detaljer3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning
3Voksne i fagskoleutdanning 3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede høyere utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse 1. Utdanningene
DetaljerUføreytelser året 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser året 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 19.3.29. // NOTAT Flere uføre Økningen i antall uføremottakere fortsetter.
DetaljerFredrikstad. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Fredrikstad Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Norge Fredrikstad Østfold 80 000 79 457 120 117,3 117,2 77 400 115 116,8
DetaljerBefolkningsutvikling og flyttestrømmer
1 Befolkningsutvikling og flyttestrømmer NBBLs boligpolitiske konferanse Thon hotell Bristol, Oslo 14. juni 2012 Helge Brunborg Gruppe for demografi og levekår Forskningsavdelingen 1 Hva preger befolkningsutviklingen
DetaljerStatistikkhefte. til. kommuneplanrulleringen
Statistikkhefte til kommuneplanrulleringen Rådmannen 1.4.8 Formålet med dette hefte er å gi et bilde av viktige områder for utviklingen i Lier. Dette er en første utgave som utgis til oppstarten av kommuneplanarbeidet.
DetaljerFolke- og boligtelling 2001
Folke- og boligtelling 200 868 Øksnes Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 409. des. 90... 3 0. feb. 80... 886. des.
DetaljerScenarier Østfold. Planforum Østfold 10. juni 2015
Scenarier Østfold Planforum Østfold 10. juni 2015 Befolkningsveksten 130 125 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Omtrent som middels siden 2000. 120 115 114,7 Buskerud Vest-Agder Østfold Norge
DetaljerVedlegg: Statistikk om Drammen
Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i
DetaljerHornindal kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2019
9 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 9 Innhald Demografi Slide : Folketal Slide 4: Folketal, barn og ungdom Slide 5: Folketalsvekst etter type Slide 6: Fødselsoverskot Slide 7:
DetaljerTrekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø
Arbeidstilsynet Kompass Tema nr. 3 2016 Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø og i tall KOMPASS TEMA: Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Tittel: KOMPASS Tema nr. 3 2016 Trekk ved sysselsetting og
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerUtviklingen i uførepensjon, 30. juni 2011 Notatet er skrevet av
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførepensjon, 30. juni 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 16.9.2011. // NOTAT Formålet med uførepensjon er å sikre
DetaljerLandbrukets betydning for den økonomiske utvikling i Trøndelag. Knut Ingar Westeren. Høgskolen i Nord-Trøndelag Rapport nr 18
Rapport Landbrukets betydning for den økonomiske utvikling i Trøndelag Knut Ingar Westeren Høgskolen i Nord-Trøndelag Rapport nr 18 Steinkjer 2004 Landbrukets betydning for den økonomiske utvikling i Trøndelag
DetaljerOm tabellene. Januar - februar 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2018
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerLegemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal
Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Endrings -prosent 4,5 4,5 4,7 4,8 5,0 4,4 1101 Eigersund 4,9 4,8 5,1 5,1 5,3 2,9 1102 Sandnes 4,6 4,7 4,8 4,8 5,2 7,2 1103 Stavanger 4,1 4,2 4,3 4,5 4,7 5,3 1106
DetaljerOm tabellene. Januar - desember 2018
Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer
DetaljerOm tabellene. April 2014
Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden
DetaljerI mange år har Buskerud fylkeskommune gitt ut et statistikkhefte ment som et supplement ti Statistisk Sentralbyrås årbok.
Kjære leser! I mange år har Buskerud fylkeskommune gitt ut et statistikkhefte ment som et supplement ti Statistisk Sentralbyrås årbok. Dette er i første rekke et hjelpemiddel for deg som trenger bakgrunnsmateriale,
DetaljerFolke- og boligtelling 2001
Folke- og boligtelling 200 Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 980-200 Tellingstidspunkt Folkemengde. nov. 980... 9 029 3. nov. 990... 7 627 3. nov. 200... 8 646 Folkemengden er oppgitt i henhold
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
Detaljer2022 Lebesby Folke- og boligtelling 2001
2022 Lebesby Folke- og boligtelling 200 Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 25. des. 90... 44. feb. 80... 87. des.
DetaljerTELEMARK FYLKESKOMMUNE. Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv
TELEMARK FYLKESKOMMUNE Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv Krise i Europa -Europa- Norge Telemark: Alt er relativt! Vekst i HELE Telemark! Ÿ Mine konklusjoner: Uforløst potensial.
Detaljer3Voksne i fagskoleutdanning
VOX-SPEILET 201 VOKSNE I FAGSKOLEUTDANNING 1 kap 3 3Voksne i fagskoleutdanning Høsten 2014 hadde 103 offentlig godkjente fagskoler til sammen 1 690 studietilbud. Mer enn 16 00 studenter tok fagskoleutdanning
DetaljerFylkesstatistikken 2016/2017 Regionale planer
Fylkesstatistikken 2016/2017 Regionale planer Wibeke Børresen Gropen 8.12.17 Gjennomgang av tema Demografi (befolkningssammensetning og utvikling) Verdiskaping Sysselsetting og næringsutvikling Muligheter
Detaljer1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar Folkemengden fra 1769 til 1970 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.
Folke- og boligtelling 200 923 Salangen Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 335. des. 90... 2 992. feb. 80... 596.
DetaljerGruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 %
Oppsummeringstabell 1 Omfang av Den offentlige tannhelsetjenesten for de prioriterte gruppene og den øvrige voksne Andel personer under tilsyn og andel personer undersøkt/behandlet (prosent) Landsgjennomsnitt
Detaljer