Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Møterom Fylkestingssalen Møtedato

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Møterom Fylkestingssalen Møtedato"

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Møterom Fylkestingssalen Møtedato Tid 09:30 1

2 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 12/15 Orientering om arbeidet med rekruttering av mennesker med nedsatt funksjonsevne 13/15 Høringssvar - forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov 14/15 Kommunikasjonsstrategi for Akershus fylkeskommune 15/15 Seniortiltak 2

3 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 12/15 Administrasjonsutvalget /15 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Orientering om arbeidet med rekruttering av mennesker med nedsatt funksjonsevne Innstilling Notat om arbeidet med rekruttering av mennesker med nedsatt funksjonsevne i AFK tas til orientering. Sammendrag I det følgende gir fylkesrådmannen en sammenfatning av status for arbeidet med rekruttering av mennesker med nedsatt funksjonsevne i Akershus fylkeskommune. Denne gruppen er en målgruppe i rekrutteringsarbeidet, og det er iverksatt tiltak for å øke andelen ansatte i denne gruppen gjennom mangfoldstekst i alle stillingsutlysninger forsøk/vurdering av «intervjuordningen» - innkalling av minst en kvalifisert søker i målgruppen til intervju arbeidet som inkluderende arbeidsgiver, hvor tiltaksrekruttering har vært et fokusområde, innføring av strukturerte, ikke-diskriminerende rekrutteringsprosesser og opplæring av ledere med tilsettingsmyndighet påvirkning av sentrale aktører for innføring av positiv særbehandling av denne gruppen Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Fylkestingsvedtak av legger særlig vekt på fylkeskommunens rolle som arbeidsgiver i arbeidet med universell utforming og inkludering. Fylkeskommunens rekrutteringsstrategi, vedtatt i administrasjonsutvalget , definerer ikke-vestlige innvandrere og mennesker med nedsatt funksjonsevne som særlige målgrupper for rekrutteringsarbeidet. Generelt kan man si at medarbeiderne i en offentlig tjenesteyter som Akershus fylkeskommune bør speile 3

4 befolkningen i størst mulig grad. I tillegg har vi naturligvis et samfunnsansvar mht. å sørge for inkludering av mennesker med ulike forutsetninger på en så viktig samfunnsarena som arbeidslivet utgjør. Forskningen er dessuten entydig mht. de positive effektene en mangfoldig ansattgruppe har på blant annet innovasjon og utvikling. Fylkesrådmannen har av denne grunn arbeidet med å finne gode løsninger for å finne frem til og velge ut målgrupper som kan bidra til større mangfold, uten å måtte bryte med hverken det ulovfestede kvalifikasjonsprinsippet, eller personvernhensyn. Intervjuordningen Staten har i mange år praktisert intervjuordningen hvor statlige virksomheter er pålagt å kalle inn minst en kvalifisert søker til intervju i gruppene «utenlandsk opprinnelse» og «yrkeshemmet/funksjonshemmet». Det er videre definisjoner knyttet til hvem som er i disse gruppene, som det opplyses om til kandidater som søker. Studier og evalueringer særlig knyttet til kriteriet «utenlandsk opprinnelse» har fremstilt denne ordningen som vellykket, og at den har ført til at flere som har utfordringer med å få innpass i arbeidslivet faktisk har fått jobb. Etter et pilotprosjekt, hvor AFK forsøkte intervjuordningen for et titalls stillinger, var tilbakemeldingene positive fra ledere med tilsettingsmyndighet. Mange rapporterte om at de hadde kalt inn folk de ellers ikke ville kalt inn, og at de hadde blitt seg mer bevisst egne holdninger. Flere som hadde krysset av i de aktuelle rubrikkene ble ansatt. Det var imidlertid særlig personer i kategorien «utenlandsk opprinnelse» som hadde krysset av, og det var bare i denne kategorien tiltaket førte til konkrete ansettelser. Helt konkret krysset 196 søkere av for «utenlandsk opprinnelse» og 14 for «redusert funksjonsevne». Forskjellen mellom de to målgruppene med hensyn til avkrysning kan selvfølgelig like gjerne reflektere antallet søkere som definerte seg i den enkelte målgruppen som interessen for å bli vurdert særskilt. Over flere år har AFK forsøkt å påvirke leverandøren for det elektroniske søkerverktøyet Webcruiter med hensyn til mulighet for fast praktisering av intervjuordningen. Webcruiter har justert tekstene noe slik at vi kan bruke teksten for «utenlandsk opprinnelse» selv om den ikke er optimal. Teksten for «yrkeshemmet/funksjonshemmet» henviser kun til statlig lov- og regelverk og har begrenset informasjonsverdi for våre søkere. Vi har dermed valgt å praktisere intervjuordningen kun for søkere med «utenlandsk opprinnelse» inntil vi får muligheten til å produsere vår egen tekst, noe vi er blitt lovet skal skje i Hvorvidt intervjuordning vil være et effektfullt tiltak for gruppen medarbeidere med nedsatt funksjonsevne gjenstår imidlertid å se. Erfaringene fra statlig sektor tilsier at denne gruppen ikke nødvendigvis vil gi seg til kjenne i en rekrutteringsprosess, men ønsker å bli håndtert på lik linje med andre søkere. Mange vil dermed unngå å krysse av for særskilt vurdering fordi de er redd for at det skal ha motsatt effekt at de skal stigmatiseres pga. av sine helseutfordringer og at samtalen i intervjuet vil dreie seg om funksjonsnedsettelsen og ikke om stillingen de har søkt på. Tilbakemeldinger fra personer i målgruppen bekrefter dette. Gruppen med nedsatt funksjonsevne har dermed andre utfordringer enn gruppen med utenlandsk opprinnelse hvor arbeidsgiver umiddelbart ut fra navn, eller CV uansett vil kunne anta at en søker ikke er etnisk norsk. Det kan også argumenteres med at intervjuordningen er bedre egnet til gruppen med utenlandsk opprinnelse nettopp fordi de opplever at navn/bakgrunn gjør at de ikke kommer til intervju, mens gruppen med nedsatt funksjonsevne kanskje opplever at den største hindringen er å komme videre etter at de har vært på intervju. Vi ønsker derfor en ytterligere diskusjon/vurdering med representanter fra målgruppen før vi iverksetter 4

5 intervjuordningen for disse eventuelt bør den bli grundig evaluert etter forholdsvis kort tid for å se om den har effekt. Objektive rekrutteringsprosesser og opplæring AFK er også opptatt av å innføre mest mulig objektive verktøy som en del av rekrutteringsprosessene som strukturert intervju, tester og case. Her jobber vi kontinuerlig med opplæring av virksomhetene våre, da vi mener dette legger til rette for gode og ikkediskriminerende rekrutteringsprosesser. Dette er helt i tråd med det som vektlegges i det nylig utsendte høringsnotatet til ny felles likestillings- og diskrimineringslov under overskriften «aktivt likestillingsarbeid»: «For å sikre at tilsettingsprosesser skjer på en ikke-diskriminerende måte, bør arbeidsgiver kartlegge hvilke kvalifikasjonskrav som er nødvendige for stillingen og forholde seg til dette gjennom hele ansettelsesprosessen. Arbeidsgivere bør også gjennomgå utvelgelses- og intervjurutiner for å sikre at det under utvelgelsen av intervjuobjekter og ved intervju kun blir fokusert på de kvalifikasjonene som er nødvendige for å fylle stillingen». Arbeidet som inkluderende arbeidsgiver Akershus fylkeskommune er opptatt av mangfold og tilpasser arbeidsplassen om det er behov for det. Dette står også i kunngjøringsteksten i alle våre stillingsannonser. Det er imidlertid ofte vanskelig å vite om vi har rekruttert personer innenfor målgruppen. Da vi tegnet ny IA- avtale i 2011 var fylkeskommunen opptatt av hvordan vi kunne lykkes med å inkludere og ikke minst identifisere målgruppen. I samarbeid med de hovedtillitsvalgte og hovedverneombudet ble vi enige om å ha et overordnet mål på tiltaksrekruttering av personer i målgruppen. Målet var fem arbeidstreningsplasser. Etter arbeidsgivers syn var tallet noe lavt, men samtidig ønsket vi å jobbe med holdninger og kultur. Resultatet var at i 2012 hadde vi 46 personer i arbeidstreningsplasser, og i 2013 var det 58 personer i gruppen. Flere av virksomhetene har vært åpne for, og har inkludert mange kandidater, mens andre virksomheter har vært mer avventende. Rekrutteringen er gjort i samarbeid med Nav, som er den eneste aktøren som har oversikt over målgruppen. De har i samarbeid med våre virksomheter bistått oss i rekrutteringsarbeidet og har vært en viktig støttespiller i arbeidet. Tiltaksdeltakerne har ulike mål med praksisperioden. Dette kan være utprøving av arbeidsevne, jobberfaring innen ulike yrker og gode referanser til å komme over i annet arbeid. Mange av tiltaksdeltakerne har fått fast jobb i etterkant av tiltaket, innen ulike fagområder som lærer, assistent, kontor, kantine, rådgiver, konsulent eller overgang til lærekontrakt. I den nye IA-avtalen, som ble tegnet i 2014, ønsket vi å få alle virksomhetene til å delta. Målet nå er at alle virksomhetene skal ta inn minst en kandidat i arbeidspraksisplass rettet spesielt mot unge med behov for arbeidsrettet bistand. Samtidig vil vi forsøke å være kreative ved å tiltrekke oss målgruppen gjennom ordinær rekruttering. Vi må også være klar over at vi ubevisst ansetter personer i målgruppen, da mange i målgruppen har en ikke-synlig funksjonsnedsettelse. Som arbeidsgiver er vi opptatt av å legge til rette for at vi er en attraktiv arbeidsplass for alle som innehar den kompetansen vi etterspør. Åpne opp for positiv særbehandling av denne gruppen? På bakgrunn av de positive erfaringene vi har hatt i IA-arbeidet jobber Akershus fylkeskommune nå aktivt med å påvirke sentrale aktører for få på plass et system som åpner opp for at offentlige virksomheter skal kunne ansette personer på tiltak fast uten konkurranse. Vi viser til at det i staten er gitt en forskrift til tjenestemannslovens der det gis uttrykkelig adgang til å fravike kvalifikasjonsprinsippet for visse søkere, mens kommunal sektor ikke har noen lignende bestemmelse. Vår erfaring er at kandidatene, selv om de fungerer godt i arbeidspraksis, 5

6 sjelden vil nå opp i konkurransen som følger av en utlysning. Akershus fylkeskommune er pålagt å følge det ulovfestede kvalifikasjonsprinsippet, Hovedtariffavtalens 2.2: «ved tilsetting og opprykk skal det i første rekke tas hensyn til søkernes kvalifikasjoner (teoretisk og praktisk utdanning samt skikkethet for stillingen)» og opplæringslovens krav til utlysning av alle undervisningsstillinger av en varighet med mer enn 6 måneder. KS har, etter påtrykk fra Akershus fylkeskommune, rettet en henvendelse til Arbeids- og sosialdepartementet hvor de etterspør om det vil foreligge en adgang i kommunal sektor til å ansette personer med redusert funksjonsevne i strid med kvalifikasjonsprinsippet. Foreløpig status er at departementet har sendt henvendelsen tilbake til KS og vist til at et slikt unntak bør komme i 2.2 i HTA, da under forutsetning av enighet mellom partene. KS har også nå sendt en henvendelse til Likestillingsog diskrimineringsombudet, hvor de drøfter adgangen til positiv særbehandling av denne gruppen. Fylkesrådmannen vil følge denne saken tett opp i samarbeid med KS. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen anbefaler at fylkeskommunen viderefører det viktige arbeidet med å øke andelen medarbeidere med redusert funksjonsevne i Akershus fylkeskommune gjennom tiltakene beskrevet ovenfor. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Gry Elisabeth Hanssen 6

7 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 13/15 Administrasjonsutvalget Fylkesutvalg /15 Eldrerådet /15 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Høringssvar - forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov Innstilling 1. Akershus fylkeskommune (AFK) støtter innføring av en ny felles likestillings- og diskrimineringslov med det formål å fremme likestilling og hindre diskriminering. 2. AFK støtter ikke at opplærings- og utdanningssektoren bør omfattes av plikten til universell utforming av IKT. 3. AFK mener at det bør tydeliggjøres at bestemmelsen om at læremidler skal bygge på lovens formål også skal omfatte læremidler/undervisning som er en naturlig del av religionsundervisningen. 4. AFK støtter ikke at arbeidsgivere med under 50 ansatte skal unntas fra aktivitetsplikten. AFK støtter heller ikke at redegjørelsesplikten i årsberetningen fjernes for virksomheter med aktivitetsplikt. AFK understreker viktigheten av at kompetanseheving og tilstrekkelig ressurser må følge med en veilederrolle fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) til Barne- og familiedirektoratet (Bufdir). 5. AFK ber om at det gjøres unntak for enkelte rekrutteringstiltak (f.eks. intervjuordningen) i den foreslåtte utvidelsen av forbud mot innhenting av opplysninger under ansettelse (etnisitet og funksjonsnedsettelse). 6. AFK mener at loven bør signalisere at diskriminering i familieliv og andre rent personlige forhold er forbudt. 7. AFK er positiv til at diskrimineringsgrunnlagene skal suppleres av en samlekategori. 8. AFK støtter i utgangspunktet ikke et utvidet vern for diskrimineringsgrunnlaget alder, og mener uansett at det er vanskelig å gi innspill før økonomiske og administrative konsekvenser er ferdig utredet. 9. AFK ser at det kan være behov for å gjøre definisjonen av seksuell trakassering noe mer objektiv, og ser dette spørsmålet i sammenheng med spørsmålet under om overføring av håndhevingsmyndighet fra domstolene til Likestillings- og diskrimineringsnemda. 10. AFK er positiv til at Likestillings- og diskrimineringsnemda skal gis myndighet til å håndheve saker om seksuell trakassering, men ser at det er nødvendig å avvente til den pågående utredningen om håndhevingsapparatet på diskrimineringsområdet er avsluttet. 7

8 Sammendrag Barne- og likestillings- og inkluderingsdepartementet har fremmet forslag om ny, felles likestillings- og diskrimineringslov som skal erstatte de fire, gjeldende likestillings- og diskrimineringslovene. I det følgende skisseres hovedtrekkene i endringsforslagene som sammenslåingen til en ny felles lov fører med seg, og fylkesrådmannen kommenterer de forslagene som anses som mest relevante for Akershus fylkeskommune som arbeidsgiver og offentlig tjenesteyter/myndighet. Generelt støtter fylkesrådmannen en sammenslåing og harmonisering av lovene og diskrimineringsvernet, og at det gir et mer oversiktlig regelverk. Fylkesrådmannen støtter at formålet med loven skal være å fremme likestilling og fjerne diskriminering. Fylkesrådmannen er også positiv til de fleste av endringene som foreslås i tråd med harmoniseringen av de ulike diskrimineringsgrunnlagene. Fylkesrådmannen støtter ikke at opplærings- og utdanningssektoren bør omfattes av plikten til universell utforming av IKT, da dette ikke er veien å gå for å gi alle elever best mulig forutsetninger for å lykkes i en opplæringskontekst. Fylkesrådmannen etterlyser også en tydeliggjøring i retning av at bestemmelsen om at læremidler skal bygge på lovens formål også skal omfatte læremidler eller undervisning som er en naturlig del av religionsundervisningen. Fylkesrådmannen mener aktivitetsplikten også bør gjelde private arbeidsgivere med under 50 ansatte, ettersom foretak i kategorien 9-49 ansatte sysselsetter nesten arbeidstakere og allerede er pålagt en aktivitetsplikt etter den nåværende likestillingsloven (kjønn). Videre mener fylkesrådmannen at redegjørelsesplikten i årsberetningen for virksomheter med aktivitetsplikt bør videreføres. Fylkesrådmannen ber også om at det i den foreslåtte utvidelsen av forbudet mot innhenting av opplysninger under ansettelse til å omfatte etnisitet og funksjonsnedsettelse, gjøres unntak for rekrutteringstiltak med det formål å øke andelen etniske minoriteter eller mennesker med funksjonsnedsettelse da det ellers vil være vanskelig å identifisere søkere i målgruppen. På spørsmål fra departementet mener fylkesrådmannen at loven bør signalisere at diskriminering i familieliv og andre rent personlige forhold er forbudt, selv om dette er vanskelig å håndheve. Fylkesrådmannen er positiv til spørsmålet fra departementet om at diskrimineringsgrunnlagene skal suppleres med en samlekategori, og tvilende til spørsmålet fra departementet om utvidet vern for diskrimineringsgrunnlaget alder, som i dag gjelder kun i arbeidslivet. Her mener fylkesrådmannen at det er vanskelig å gi innspill før økonomiske og administrative konsekvenser er ferdig utredet. Fylkesrådmannen ser at det kan være nødvendig å gjøre definisjonen av seksuell trakassering noe mer objektiv, særlig sett i sammenheng med en eventuell overføring av myndighet til å håndheve saker om seksuell trakassering til Likestillings- og diskrimineringsnemda. Fylkesrådmannen er likevel opptatt av at det er den som blir trakassert som skal ha størst definisjonsmakt. Fylkesrådmannen er positiv til at Likestillings- og diskrimineringsnemda skal gis myndighet til å håndheve saker om seksuell trakassering, men støtter departementet i at nemda bør avvente noen konklusjon til den pågående utredningen om håndhevingsapparatet på diskrimineringsområdet er ferdig. 8

9 Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Barne- og likestillings- og inkluderingsdepartementet har fremmet forslag om ny, felles likestillings- og diskrimineringslov som skal erstatte de fire, gjeldende likestillings- og diskrimineringslovene (likestillingsloven (kjønn), diskrimineringsloven om etnisitet, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (nedsatt funksjonsevne) og diskrimineringsloven om seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk) fra 1. januar Departementet mener at en felles lov vil gi et styrket og mer enhetlig og oversiktlig vern mot diskriminering uavhengig av diskrimineringsvern og samfunnsområde. En samlet lov vil forenkle bruken av regelverket og gjøre loven lettere tilgjengelig, i tillegg til å legge til rette for en mer likeartet håndhevings- og rettspraksis. Lovens formål skal være å fremme likestilling og hindre diskriminering. Lovens formålsbestemmelse skal være nøytral. Likestilling defineres som likeverd, like muligheter og like rettigheter, som forutsetter tilgjengelighet og tilrettelegging. Forslaget til ny lov er sendt på høring med høringsfrist 22. januar. Problemstillinger, alternativer og vurderinger Hovedtrekkene i forslaget Det å samle de fire diskrimineringslovene i en lov innebærer også konkrete lovendringer som blant annet tar sikte på en harmonisering og tydeliggjøring av diskrimineringsvernet for de ulike grunnlagene, ev. en videreføring av særregler for enkeltgrunnlag. Disse vil bli kommentert i det nedenstående, med unntak av endringer som fylkeskommunen i liten grad har forutsetning for å mene noe om hverken som arbeidsgiver eller offentlig myndighet/tjenesteyter. Her vises det til vedlagte høringsnotat. Det vises også til høringsnotatet for et mer omfattende vurderingsgrunnlag for de ulike endringsforslagene, i tillegg til enkelte presiseringer av gjeldende lovverk som departementet har ønsket å ta inn i forhold til diskrimineringsforbudet, lovlig forskjellsbehandling, forbud mot gjengjeldelse og bevisbyrde og reaksjoner på lovbrudd. Bør loven forby diskriminering i familieliv og andre rent personlige forhold? Departementet ber om høringsinstansenes synspunkter på om loven bør signalisere at diskriminering i familieliv og andre rent personlige forhold er forbudt, selv om loven vanskelig kan håndheves på disse områdene blant annet på grunn av bevisproblemer og EMK (Den europeiske menneskerettskonvensjon) artikkel 8 om grunnleggende rett til privatliv. I dag gjelder likestillingsloven familieliv og andre rent personlige forhold, men håndheves ikke på dette området. Øvrig diskrimineringslovgivning gjelder ikke personlige forhold. Fylkesrådmannen kommenterte ikke dette punktet spesielt da det ble foreslått å unnta dette området fra diskrimineringslovgivningen i i NOU: 2009: 14 «Et samlet diskrimineringsvern» vedtatt av fylkesutvalget På bakgrunn av de vurderingene departementet nå legger til grunn, ser fylkesrådmannen at det kan være uheldig å vedta en lov som gir uttrykk for at diskrimineringsvernet gjelder på alle samfunnsområder, mens diskriminering i privatlivet i realiteten ikke kan stadfestes eller sanksjoneres. Fylkesrådmannen mener likevel at et forbud mot diskriminering i rent personlige forhold vil kunne ha en viktig signaleffekt og motvirke enhver antagelse om at diskriminering er akseptert i det private hjem, i tillegg til å støtte opp om lovens formål. Fylkesrådmannen anbefaler på dette grunnlag en videreføring av forbudet mot diskriminering i familieliv og rent personlige forhold også i en lov som er felles for alle diskrimineringsgrunnlagene. 9

10 Vernet personkrets Departementet foreslår at en samlet diskrimineringslov bare skal verne fysiske personer. Lov om etnisitet gir i dag også juridiske personer som for eks. virksomheter et diskrimineringsvern. Øvrige diskrimineringslover verner kun fysiske personer. Fylkesrådmannen har ingen kommentarer til dette punktet. Endringer i diskrimineringsgrunnlagene Utover de grunnlagene som har vern gjennom dagens lovverk, foreslår departementet: - å ta inn omsorgsoppgaver som et eget diskrimineringsgrunnlag og å tydeliggjøre at sammensatt diskriminering (diskriminering på grunn av ulike kombinasjoner av grunnlag) er forbudt. - at begrepet nedsatt funksjonsevne foreslås endret til funksjonsnedsettelse. Begrepene regnes for å være synonyme, men departementet mener nedsatt funksjonsevne kan virke stigmatiserende fordi det ikke får frem mennesker med funksjonsnedsettelser også kan ha stor funksjonsevne. Departementet drøfter videre om listen over diskrimineringsgrunnlag skal suppleres med samlekategorien «andre lignende vesentlige forhold ved en person». I så fall mener departementet at delt bevisbyrde ikke skal gjelde her. Fylkesrådmannen støtter endringene og den foreslåtte endringen av begrepet nedsatt funksjonsevne. Fylkesrådmannen støtter også en supplering med samlekategori. Skal diskrimineringsgrunnlaget alder utvides til alle samfunnsområder? Departementet spør også om høringsinstansenes synspunkt på om vernet mot diskriminering på grunn av alder, som i dag kun gjelder i arbeidslivet og er hjemlet i arbeidsmiljøloven 13-1 skal utvides til å gjelde alle samfunnsområder og således omfattes av ny, felles lov. Øvrige grunnlag som kun har vern i arbeidslivet (politisk syn, fagforeningstilhørighet med mer) foreslås videreført i arbeidsmiljøloven og vil ikke omfattes av ny lov. Departementet har igangsatt en ekstern utredning for å se på økonomiske og administrative konsekvenser av et eventuelt forbud mot aldersdiskriminering utenfor arbeidslivet, som skal leveres I NOU: 2009: 14 foreslo diskrimineringslovutvalget å ikke utvide vernet mot aldersdiskriminering, blant annet fordi det er svært vanlig med ordninger knyttet til alder, noe som ofte er saklig, og at et generelt forbud mot aldersdiskriminering vil gi håndhevingsorganer et alt for stort spillerom for skjønn. Usaklig forskjellsbehandling på grunn av alder ville eventuelt kunne hjemles i den foreslåtte sekke-/samlekategorien «andre vesentlige forhold ved en person». Fylkesrådmannen kommenterte ikke forslaget om å ikke utvidet vernet på grunn av alder til andre samfunnsområder i sitt høringssvar til NOU 2009: 14. Fylkesrådmannen ser utfordringene som skisseres av departementet, og mener der vil det være viktig å avvente utredningen om økonomiske og administrative konsekvenser av et eventuelt forbud mot aldersdiskriminering utenfor arbeidslivet. Strengere vern mot direkte diskriminering i arbeidslivet og strengere vern mot forskjellsbehandling på grunn av graviditet, fødsel, amming og foreldrepermisjon. Departementet foreslår egne bestemmelser for å tydeliggjøre at adgangen til direkte forskjellsbehandling i arbeidslivet er snevrere enn på andre samfunnsområder, og at det er en særlig snever unntaksbestemmelse mot forskjellsbehandling på grunn av graviditet, fødsel, amming og foreldrepermisjon. Fylkesrådmannen støtter forslaget. 10

11 Lik adgang til positiv særbehandling for begge kjønn Departementet foreslår at loven skal gi lik adgang til positiv særbehandling av kvinner og menn. I dagens likestillingslov er det en snevrere adgang til særbehandling av menn (kun i tilknytning til arbeid/utdanning knyttet til omsorg for el. undervisning for små barn). Fylkesrådmannen støtter forslaget om at adgangen skal være lik for begge kjønn. Bør definisjonen av seksuell trakassering endres? Departementet drøfter om det bør gjøres endringer i dagens definisjon av seksuell trakassering jf. likestillingslovens 8a hvor seksuell trakassering er definert som «uønsket seksuell oppmerksomhet som er plagsom for den det rammer», og viser til at det i forarbeidene til likestillingsloven legges til grunn et visst objektivt element som departementet mener ikke kommer til uttrykk i lovteksten (fordi hovedfokus er på hvordan den trakasserte opplever situasjonen). Departementet skisserer ulike alternativer og ber om høringsinstansene syn på en endring. Sett i lys av vurderingene som legges til grunn - og at departementet også foreslår å flytte myndigheten til å håndheve saker om seksuell trakassering fra domstolene til Likestillings- og diskrimineringsnemda (se under) - mener fylkesrådmannen at det kan være grunnlag for å gjøre definisjonen noe mer objektiv. Fylkesrådmannen ser at det kan være rettssikkerhetsmessig betenkelig at definisjonen av seksuell trakassering utelukkende er knyttet opp mot den fornærmedes opplevelse av situasjonen. Fylkesrådmannen mener imidlertid at den fornærmedes opplevelse av situasjonen fremdeles skal tillegges størst vekt, og at dette må gjenspeiles også i en ny definisjon. Universell utforming og individuell tilrettelegging Reglene om universell utforming og individuell tilrettelegging som særlige bestemmelser knyttet til diskrimineringsgrunnlaget funksjonsnedsettelse videreføres i ny lov, og en egen bestemmelse tydeliggjør at retten til tilrettelegging også gjelder gravide elever, studenter, arbeidssøkere og arbeidstakere. Fylkesrådmannen har ingen kommentarer til dette punktet. Utvidelse av universell utforming av IKT skal også omfatte opplærings- og utdanningssektoren Videre foreslår departementet å utvide anvendelsesområdet til bestemmelsen om universell utforming av IKT, nåværende 14 i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, slik at også opplærings- og utdanningssektoren omfattes av bestemmelsen med tilhørende forskrift. Det tas forbehold om å inkludere digitale læringsressurser før dette er bedre utredet. Departementet ber om høringsinstansens syn på de økonomiske konsekvensene for pliktsubjektene og konsekvenser for markedet, særlig når det gjelder digitale læringsressurser. Fylkesrådmannen ønsker å gi følgende overordnede uttalelse til dette forslaget: Utdanningssektorens viktigste oppgave uavhengig av på hvilket nivå i systemet man arbeider er å legge til rette for at den som er elev i en utdanningsinstitusjon får best mulige rammer og tilrettelegging, slik at han/hun har størst mulig sjanse til å lære mest mulig. Dette betyr på alle nivåer, i alle skoleslag å møte eleven der han/hun er, og legge opp til en læringsprosess som gjør at eleven får tatt ut sitt fulle potensiale. Ingen elever er like, alle har ulike behov. Et læremiddel digitalt eller trykt vil aldri treffe hele elevgruppen. Derfor må skolen ha et mangfold av læremidler som i sum - utgjør en læremiddelstamme som er universelt utformet i den forstand at skolen kan tilby egnede læremidler til alle typer elever med ulike tilretteleggingsbehov. Dette er det individuell tilrettelegging handler om ikke at alle skal bruke det samme digitale læremiddelet. 11

12 Fylkesrådmannen mener med dette at opplærings- og utdanningssektoren ikke bør omfattes av plikten til universell utforming av IKT, da dette ikke er veien å gå for å gi alle elever best mulig forutsetninger for å lykkes i en opplæringskontekst. Fjerne henvisningen til plan- og bygningsloven i ny lov Departementet foreslår at henvisningen til plan- og bygningsloven i gjeldende diskrimineringsog tilgjengelighetslov 15 fjernes. Plan- og bygningsloven stiller ikke konkrete krav til universell utforming av eksisterende bygg, så å fjerne henvisningen vil tydeliggjøre at plikten også gjelder for eksisterende bygg. Fylkesrådmannen støtter forslaget. Endringer i aktivitets- og redegjørelsesplikten Departementet foreslår å videreføre aktivitetsplikten for alle offentlige arbeidsgivere uavhengig av størrelse for alle private arbeidsgivere som jevnlig sysselsetter mer enn 50 ansatte. I dag omfatter aktivitetsplikten i likestillingsloven (kjønn) alle arbeidsgivere. Aktivitetsplikten i øvrige diskrimineringslover omfatter alle offentlige arbeidsgivere og private arbeidsgivere med over 50 ansatte. Videre foreslår departementet at redegjørelsesplikten/rapporteringsplikten ikke videreføres. I henhold til dagens likestillingslov (kjønn) gjelder redegjørelsesplikten for alle virksomheter som er pålagt å utarbeide årsberetning og alle offentlige myndigheter/virksomheter. Det skal her rapporteres på tiltak som er iverksatt, og som planlegges iverksatt for å oppfylle aktivitetsplikten. I tillegg skal det rapporteres på den faktiske tilstanden når det gjelder kjønnslikestilling i virksomheten. Alle virksomheter som er pålagt å utarbeide årsberetning og alle offentlige myndigheter/virksomheter har dermed en redegjørelsesplikt i dag når det gjelder diskrimineringsgrunnlaget kjønn. Jf. de andre diskrimineringslovene gjelder redegjørelsesplikten for alle virksomheter som har aktivitetsplikt (se over) og som utarbeider årsberetning. Det skal her rapporteres på tiltak som er iverksatt, og som planlegges iverksatt for å oppfylle aktivitetsplikten. Å unnta arbeidsgivere med under 50 ansatte vil dermed innebære en endring av dagens aktivitetsplikt for diskrimineringsgrunnlaget kjønn, og en videreføring av dagens aktivitetsplikt for øvrige grunnlag. For disse virksomhetene mener departementet at aktivitetsplikten kan tjene som eksempel på adferd som bør tas til følge for å forhindre brudd på loven. Departementet vil også konkretisere aktivitetsplikten i form av en arbeidsmetode i fire trinn; (1) vurdere om det finnes risiko for diskriminering eller andre hindre for likestilling i virksomheten, (2) vurdere årsakene til identifiserte risikoer for diskriminering eller andre likestillingsutfordringer (3) iverksette tiltak som er egnet til å motvirke avdekkede risikoer for diskriminering og bidra til økt likestilling og mangfold i virksomheten og (4) kartlegge resultater av likestillingsarbeidet. I hvert trinn gir departementet eksempler på tiltak som ikke vil inngå i lovteksten. Fylkesrådmannen mener det gir et uheldig signal å unnta alle virksomheter under 50 ansatte fra en plikt til å arbeide aktivt ut for å fremme lovens formål: nemlig å fremme likestilling og forhindre diskriminering. Departementet foreslår selv strengere vern mot direkte diskriminering i arbeidslivet og strengere vern mot forskjellsbehandling på grunn av graviditet, fødsel, amming og foreldrepermisjon. Disse diskrimineringsgrunnlagene er i dag ivaretatt gjennom en likestillingslov som pålegger alle arbeidsgivere enn aktivitetsplikt, ikke bare arbeidsgivere av en viss størrelse. Hvis mindre og antatt mer økonomisk sårbare arbeidsgivere med færre ressurser skal unntas fra å måtte drive en planmessig og målrettet arbeid og innarbeide rutiner for å 12

13 fremme likestilling og forhindre diskriminering, er det etter fylkesrådmannens syn større sjanse for at nettopp vernet knyttet til grunnlag som graviditet, amming etc. vil bli lidende. Siden alle arbeidsgivere har vært pålagt en aktivitetsplikt gjennom likestillingsloven bør man kunne anta at de fleste virksomheter allerede har en viss systematikk på plass. Offentlige virksomheter og større private virksomheter skal selvfølgelig gå foran som gode eksempler, men disse vil i større grad være tilknyttet tariffavtaler som allerede pålegger dem tiltak som vil kunne inngå i en aktivitetsplikt. Dette gjelder i liten grad mindre virksomheter. Slik sett kan man argumenter for at plikten bør være vel så relevant for mindre virksomheter. Det vises også til fylkeskommunens høringssvar til innføring av aktivitets- og rapporteringsplikt i øvrig diskrimineringslovverk (i tillegg til likestillingsloven) sak 2007/ vedtatt av fylkesutvalget hvor det påpekes at typiske lærebedrifter som tømrer- og elektrikerbedrifter vil være virksomheter med under 50 ansatte som da ikke ville omfattes av plikten. Fylkesrådmannen foreslo den gang at grensen for antall ansatte for private arbeidsgivere ikke burde settes høyere enn 10 ansatte, slik at flere arbeidstakere ville bli ivaretatt. Næringsog handelsdepartementets strategi for små og mellomstore bedrifter fra 2012 viser at arbeidstakere er sysselsatt i bedrifter med 9-49 ansatte (2009). Avslutningsvis mener fylkesrådmannen at redegjørelsesplikten/rapporteringsplikten bør videreføres i sin nåværende form for bedrifter som er pålagt å utarbeide årsberetning, samt alle offentlige myndigheter og virksomheter. I fylkeskommunens høringssvar til innføring av aktivitets- og rapporteringsplikt som det er referert til over uttalte fylkesrådmannen at dersom det skal innføres aktivitetsplikt, bør det også innføres rapporteringsplikt. Dette er fremdeles fylkesrådmannens holdning. En fortsatt redegjørelsesplikt utgjør ingen større belastning for fylkeskommunen, ettersom det allerede rapporteres på alle grunnlagene i dag. Overføring av veiledningsansvaret for aktivitetsplikten Departementet foreslår at Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir) skal overta alle veiledningsoppgaver fra Likestillings- og diskriminseringsombudet (LDO). Begrunnelsen er at ombudet først og fremst oppfattes som et kontrollorgan av enkelte virksomheter, og at de dermed vegrer seg for å be om veiledning. Departementet legger til grunn at Bufdir i flere år har jobbet med inkludering av personer med funksjonsnedsettelser i arbeidslivet og i den forbindelse har opparbeidet seg bred kompetanse på arbeidsgivers aktivitetsplikt. Fylkesrådmannen ser at LDOs rolle i veiledningssaker kan være forvirrende all den tid ombudet også er håndhever, men understreker viktigheten av at Bufdir opparbeider seg nok kompetanse på området hvis de skal fungere i en veilederrolle, og at det må settes av nok kapasitet og ressurser til dette. Innhold i læremidler og undervisning I dag er det bare likestillingsloven som slår fast at læremidler i skoler og andre utdanningsinstitusjoner skal bygge på likestilling, de andre diskrimineringsgrunnlagene har ikke tilsvarende bestemmelser. Departementet foreslår at læremidler og undervisning skal bygge på formålet med ny likestillings- og diskrimineringslov og at dette skal omfatte alle diskrimineringsgrunnlag. Fylkesrådmannen mener det er viktig at det i diskrimineringslovgivningen bør innarbeides føringer om at læremidler og undervisning skal bygge på likestilling. Dette vil være i tråd med øvrig ønsket samfunnsutvikling og vil gi et tydelig signal om hva som har forrang i de situasjoner der de aspektene kan oppfattes som konkurrerende. Departementet følger opp ovenstående sitat med en god begrunnelse for et slikt forslag i det følgende: En bestemmelse om 13

14 at læremidler og undervisning skal bygge på lovens formål (likestilling og ikke-diskriminering), kan derfor være et viktig forebyggende tiltak for å hindre diskriminering, fordi det hindrer at elever får presentert fordommer som de kan ta med seg videre i livet. Når det gjelder hva det innebærer at et krav om at læremidler og undervisning skal bygge på lovens formål, har fylkesrådmannen en kommentar til følgende sitat i høringsforlaget, side 119, første avsnitt: Bestemmelsen vil også gjelde for religiøse privatskoler. Dette er en videreføring av gjeldende rett. Bestemmelsen må imidlertid tolkes innskrenkende i lys av trosfriheten. Retten til fri religionsundervisning er et sentralt element i retten til religionsutøvelse. Bestemmelsen vil derfor som en klar hovedregel ikke omfatte læremidler eller undervisning som er en naturlig del av religionsundervisningen. Hvis religionsundervisningen er integrert i øvrige fag, må likebehandlingsprinsippet også gjelde for læremidlene i disse fagene selv om læremidlene skal reflektere deres religiøse tro. Fylkesrådmannen mener dette avsnittet bør tydeliggjøres i retning av at bestemmelsen om læremidler i likestillingsloven også skal omfatte læremidler eller undervisning som er en naturlig del av religionsundervisningen. Ut over dette har ikke fylkesrådmannen ytterligere kommentarer til forslaget. Kjønnsbalanse i offentlige utvalg mv Departementet foreslår at bestemmelsen videreføres, men at det kan gis dispensasjon fra kravet «dersom det ikke har latt seg gjøre å finne et tilstrekkelig antall kvalifiserte medlemmer av begge kjønn». Fylkesrådmannen støtter forslaget. Innhenting av opplysninger ved ansettelse forbudet utvides Departementet foreslår at bestemmelsen om innhenting av opplysninger ved ansettelse utvides til også å omfatte etnisitet og funksjonsnedsettelse, med noe unntaksadgang for sistnevnte blant annet ved avklaring av tilretteleggingstiltak. Fylkesrådmannen ber departementet forme en eventuell lovbestemmelse slik at den ikke vil være til hinder for gjennomføring av rekrutteringstiltak som krever at det er mulig å identifisere en målgruppe. Eksempelvis vil intervjuordningen som fylkeskommunen praktiserer, og så langt oppfatter som et vellykket tiltak, ikke kunne gjennomføres hvis ikke opplysninger om etnisitet kan innhentes (søker krysser selv av for om han eller hun faller innunder definisjonen). Tilsvarende vil dette kunne gjelde opplysninger om funksjonsnedsettelse. Her vises det til at intervjuordningen i dag praktiseres i staten også for denne gruppen. Lik lønn for arbeid av lik verdi Bestemmelsen skal fortsatt gjelde for diskrimineringsgrunnlaget kjønn, øvrige diskrimineringsgrunnlag ivaretas etter det generelle diskrimineringsforbudet også når det gjelder forskjellsbehandling ved lønnsfastsettelse. Fylkesrådmannen har ingen kommentarer til dette punktet. Skal Likestillings- og diskrimineringsnemda gis myndighet til å håndheve saker om seksuell trakassering Den som utsettes for seksuell trakassering har i dag ikke tilgang til det samme lavterskeltilbud som ellers gjelder for diskrimineringssaker ved at ombud og nemd kan behandle disse. Bare et fåtall saker er hittil behandlet av domstolene. På bakgrunn av blant annet rettssikkerhetsspørsmål som reises i denne sammenhengen avventer departementet endelig konklusjon til den pågående utredningen av håndhevingsapparatet på diskrimineringsområdet er klar, men spør likevel om høringsinstansenes syn. 14

15 Fylkesrådmannen er enig med departementet i at det for mange vil være en høy terskel for å skulle anmelde saker om seksuell trakassering til domstolene, og at mye tyder på at det er behov for et lavterskeltilbud. Fylkesrådmannen er i utgangspunktet positiv til overføring av myndighet, men ser departementets behov for å avvente til den pågående utredningen om håndhevingsapparatet på diskrimineringslovgivningen er avsluttet. Fylkesrådmannens anbefalinger Utover kommentarene som er gitt over til konkrete forslag og spørsmål fra departementet, støtter fylkesrådmannen departementet i at en felles lov vil gi et mer oversiktlig og et mer enhetlig vern mot diskriminering. Ikke minst vil en samlet lov forenkle bruken av regelverket og gjøre loven lettere tilgjengelig. Akershus fylkeskommune støttet også forslaget om en samlet diskrimineringslov i sitt høringssvar til NOU 2009: 14 «Et helhetlig diskrimineringsvern», vedtatt av fylkesutvalget Så lenge lovforslaget også tar høyde for særegenheter knyttet til det enkelte diskrimineringsgrunnlag støtter dermed fylkesrådmannen innføringen av en ny, felles likestillings- og diskrimineringslov. Fylkesrådmannen støtter at formålet med loven skal være å fremme likestilling og fjerne diskriminering. Oslo, Saksbehandler: Gry Elisabeth Hanssen Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg 1 Forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov - Høring 2 Høringsnotat felles likestillings- og diskrimineringslov (L)(377792) 3 Vedlegg til høringsnotat om felles likestillings- og diskrimineringslov (L)(377673) 15

16 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/ Høring forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet sender med dette forslag om felles likestillings- og diskrimineringslov på høring. Vi viser til vedlagte høringsnotat med tilhørende vedlegg. Forslaget innebærer at de fire gjeldende likestillings- og diskrimineringslovene (likestillingsloven, diskrimineringsloven om etnisitet, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og diskrimineringsloven om seksuell orientering) erstattes av en ny, samlet likestillings- og diskrimineringslov. Struktur i høringsnotat og vedlegg Forslaget inneholder både bestemmelser som viderefører gjeldende rett og bestemmelser som endrer dagens regler. For at det skal være enkelt for høringsinstansene å se endringene, er forslag som innebærer en endring i dagens regler, endringer i lovteksten som tydeliggjør gjeldende rett og enkelte særbestemmelser som fortsatt kun skal gjelde for enkelte diskrimineringsgrunnlag, plassert i høringsnotatet. De fleste forslagene som kun innebærer en videreføring av gjeldende rett, er plassert i vedlegget til høringsnotatet. Også redegjørelser for gjeldende rett er plassert i vedlegget med henvisninger til hvor i høringsnotatet det aktuelle spørsmålet omtales. 16

17 Høringsfrist Høringsfristen er fredag 22. januar Det vil ikke bli gitt utsatt høringsfrist. Høringsuttalelser avgis digitalt på regjeringen.no. Dette gjøres under «Send inn høringssvar». Departementet vil understreke at også andre enn dem som står på listen over høringsinstanser, er velkomne til å uttale seg i høringen. Vi ber høringsinstansene vurdere om saken bør forelegges underordnede organer, organisasjoner mv. som ikke er nevnt på listen over høringsinstanser. Eventuelle spørsmål i saken kan rettes til Mariette Garborg (telefon ), Anne Jorun Ballangrud (telefon ) eller Thea Bull Skarstein (telefon ). Med hilsen Hege Nygård (e.f.) ekspedisjonssjef Mariette Garborg førstekonsulent Dokumentet er godkjent elektronisk, og har derfor ikke håndskrevet signatur. 17

18 Høringsnotat om felles likestillings- og diskrimineringslov Innholdsfortegnelse 1 Høringsnotatets hovedinnhold Bakgrunnen for høringsnotatet Utredninger, nye lover, ny regjering Hvordan bør en felles diskrimineringslov utformes? Styrke håndhevingen av loven utredning av håndhevingsapparatet Struktur i høringsnotat og vedlegg Lovens formål Departementets forslag Diskrimineringslovutvalget (NOU 2009: 14) Departementets vurderinger og forslag Fremme likestilling og hindre diskriminering Likeverd, like rettigheter og muligheter Tilgjengelighet og tilrettelegging Lovens virkeområde Saklig virkeområde: Bør loven forby diskriminering i familieliv og andre rent personlige forhold? Departementets forslag Diskrimineringslovutvalget (NOU 2009: 14) Departementets vurderinger og forslag Kvinners tjeneste i forsvaret Geografisk virkeområde Departementets forslag Diskrimineringslovutvalget (NOU 2009: 14) Departementets vurderinger og forslag Vernet personkrets: Bør juridiske personer gis et diskrimineringsvern? Departementets forslag Diskrimineringslovutvalget (NOU 2009: 14) Departementets vurderinger og forslag Er diskrimineringslovgivningen egnet til å verne juridiske personer?

19 5.3.2 Tilknytningsdiskriminering Juridiske personers vern mot usaklig forskjellsbehandling etter annet regelverk 28 6 Diskrimineringsgrunnlag Departementets forslag Bør loven bare forby diskriminering som er knyttet til bestemte grunnlag, eller bør loven utformes som et generelt forbud mot usaklig forskjellsbehandling? Det er tre alternative måter å utforme diskrimineringsgrunnlagene i en felles diskrimineringslov Diskrimineringslovutvalget (NOU 2009: 14) Departementets vurderinger og forslag Bør omsorgsoppgaver lovfestes som et eget diskrimineringsgrunnlag? Diskrimineringslovutvalget (NOU 2009: 14) Departementets vurderinger og forslag Bør vernet mot diskriminering på grunn av alder utvides til alle samfunnsområder? Departementets forslag Utredninger Høring av behovet for et vern mot aldersdiskriminering utenfor arbeidsforhold Departementets vurdering av behovet for et forbud mot aldersdiskriminering utenfor arbeidslivet Departementets vurdering av om det er behov for særskilte unntak fra et eventuelt forbud mot aldersdiskriminering Bør et generelt aldersdiskrimineringsforbud kombineres med en aktivitetsplikt? Aldersdiskriminering i arbeidsforhold skal fortsatt reguleres av arbeidsmiljøloven Bør lovens liste over diskrimineringsgrunnlag suppleres av en samlekategori? Diskrimineringslovutvalget (NOU 2009: 14) Departementets vurderinger og forslag Hvordan bør en eventuell samlekategori utformes? Hvilke forhold som vil kunne falle innunder en samlekategori «andre lignende, vesentlige forhold ved en person» Bør det knyttes særskilte rettsvirkninger til en eventuell samlekategori? Bør loven ha et uttrykkelig forbud mot sammensatt diskriminering?

20 6.6.1 Hva er sammensatt diskriminering? Departementets forslag Diskrimineringslovutvalget (NOU 2009: 14) Likestillingsutvalget (NOU 2011: 18) Departementets vurderinger og forslag Forbudet mot diskriminering Direkte og indirekte forskjellsbehandling Departementets forslag Diskrimineringslovutvalgets forslag til utforming av diskrimineringsforbudet Departementets vurderinger og forslag til utforming av diskrimineringsforbudet Lovlig forskjellsbehandling Departementets forslag Diskrimineringslovutvalget (NOU 2009: 14) Departementets vurderinger og forslag Snevrere adgang til direkte forskjellsbehandling i arbeidslivet Direkte forskjellsbehandling utenfor arbeidslivet Unntaksadgangen ved forskjellsbehandling på grunn av omsorgsoppgaver Særlig snever unntaksbestemmelse for graviditetsdiskriminering (forskjellsbehandling på grunn av graviditet, fødsel, amming og permisjon i forbindelse med fødsel og adopsjon) Positiv særbehandling Departementets forslag Diskrimineringslovutvalget (NOU 2009: 14) Departementets vurderinger og forslag Forbud mot trakassering og seksuell trakassering Departementets forslag Diskrimineringslovutvalget (NOU 2009: 14) Departementets vurderinger og forslag Bør definisjonen av seksuell trakassering endres? Forbud mot gjengjeldelse Departementets forslag Diskrimineringslovutvalget (NOU 2009: 14)

21 7.5.3 Departementets vurderinger og forslag Universell utforming og individuell tilrettelegging Departementets forslag Bør opplærings- og utdanningssektoren omfattes av plikten til universell utforming av IKT? Bakgrunn og gjeldende rett Diskrimineringslovutvalget (NOU 2009: 14) Utredningen av Difi Departementets vurderinger og forslag Skal bestemmelsene om universell utforming og individuell tilrettelegging utvides til alle diskrimineringsgrunnlag, eller skal bestemmelsene bare gjelde for personer med funksjonsnedsettelse? Diskrimineringslovutvalget (NOU 2009: 14) Departementets vurderinger og forslag Skal henvisningen til plan- og bygningsloven videreføres? Diskrimineringslovutvalget (NOU 2009: 14) Departementets vurderinger og forslag Aktivt likestillingsarbeid Arbeidsgivers aktivitets- og redegjørelsesplikt Departementets forslag Utredninger av hvordan arbeidsgivers aktivitetsplikt bør utformes i en felles lov Departementets vurderinger og forslag Bør arbeidsgivers redegjørelsesplikt videreføres? Innhold i læremidler og undervisning Departementets forslag Departementets vurderinger og forslag Kjønnsbalanse i offentlige utvalg Departementets forslag Diskrimineringslovutvalgets forslag Departementets vurderinger og forslag Særlige regler i arbeidsforhold Departementets forslag

22 10.2 Innhenting av opplysninger ved ansettelse Departementets forslag Diskrimineringslovutvalget (NOU 2009: 14) Departementets vurderinger og forslag Lik lønn for arbeid av lik verdi Departementets forslag Diskrimineringslovutvalget (NOU 2009: 14) Departementets vurderinger og forslag Håndheving, bevisbyrde og reaksjoner Departementets forslag Utredning av håndhevingsapparatet Bør Likestillings- og diskrimineringsnemnda gis kompetanse til å håndheve saker om seksuell trakassering? Departementets vurderinger og forslag Straff for diskriminering Diskrimineringslovutvalget (NOU 2009: 14) Departementets vurdering Økonomiske og administrative konsekvenser Forslaget om å konkretisere arbeidsgivers aktivitetsplikt og oppheve arbeidsgivers redegjørelsesplikt Samlekategori Diskriminering på grunn av alder på alle samfunnsområder Universell utforming av IKT i opplærings- og utdanningssektoren Håndheving av saker om seksuell trakassering Lovforslag Forslag til lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven) Forslag til endringer i andre lover og forskrifter Høringsnotatets hovedinnhold Regjeringen vil styrke likestillingen og skape et bedre diskrimineringsvern for alle. Derfor fremmer departementet med dette forslag om en felles likestillings- og diskrimineringslov. Forslaget innebærer at de fire gjeldende likestillings- og diskrimineringslovene (likestillingsloven, diskrimineringsloven om etnisitet, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og diskrimineringsloven om seksuell 22

Protokoll fra møte i Administrasjonsutvalget

Protokoll fra møte i Administrasjonsutvalget Møteprotokoll Protokoll fra møte i Administrasjonsutvalget 07.12.2015 Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato: 07.12.2015 Tid: 09:30 10:05 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon

Detaljer

Protokoll fra møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne

Protokoll fra møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møteprotokoll Protokoll fra møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 30.11.2015 Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4, Oslo 211 Møtedato: 30.11.2015 Tid: 13:00 16:00 1 Faste medlemmer som

Detaljer

Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget 05.03.2014 Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato 05.03.

Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget 05.03.2014 Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato 05.03. Møteinnkalling Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget 05.03.2014 Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato 05.03.2014 Tid 09:00 1 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling

Detaljer

Saksframlegg. Høring - Forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov

Saksframlegg. Høring - Forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov Saksframlegg Høring - Forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov Arkivsak.: 15/53169 Forslag til vedtak: Formannskapet avgir på vegne av Trondheim kommune følgende høringssvar til Barne-,

Detaljer

Høringssvar: Felles likestillings- og diskrimineringslov

Høringssvar: Felles likestillings- og diskrimineringslov DEN NORSKE KIRKE Oslo bispedømmeråd Barne, -likestillings- og inkluderingsdepartementet Dato: 17.12.2015 Vår ref: 15/4790 - EGF (15/47678) Deres ref: Høringssvar: Felles likestillings- og diskrimineringslov

Detaljer

Saksbehandler: Dag Amundsen Arkiv: 006 Arkivsaksnr.: 15/ Dato: INNSTILLING TIL PARTSSAMMENSATT SAMARBEIDSUTVALG/BYSTYRET:

Saksbehandler: Dag Amundsen Arkiv: 006 Arkivsaksnr.: 15/ Dato: INNSTILLING TIL PARTSSAMMENSATT SAMARBEIDSUTVALG/BYSTYRET: DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Dag Amundsen Arkiv: 006 Arkivsaksnr.: 15/9150-2 Dato: 18.11.2015 Høring - Forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov â INNSTILLING TIL PARTSSAMMENSATT

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 07/ AKL

Vår ref. Deres ref. Dato: 07/ AKL Arbeids- og inkluderingsdepartementet v/integrerings- og mangfoldsavdelingen Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 07/1509-2-AKL 01.11.2007 HØRING - OM INNFØRING AV AKTIVITETS- OG RAPPORTERINGSPLIKT

Detaljer

Protokoll fra møte i Eldrerådet Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom: 212 Møtedato: Tid: 09:30 13:00

Protokoll fra møte i Eldrerådet Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom: 212 Møtedato: Tid: 09:30 13:00 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Eldrerådet 30.11.2015 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom: 212 Møtedato: 30.11.2015 Tid: 09:30 13:00 1 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

MØTEINNKALLING. Innvandrerråd. Møtedato: Steinkjer rådhus, Arve Hovig i 5. etasje. Tidspunkt: 13:00 -

MØTEINNKALLING. Innvandrerråd. Møtedato: Steinkjer rådhus, Arve Hovig i 5. etasje. Tidspunkt: 13:00 - MØTEINNKALLING Innvandrerråd Møtedato: 14.12.2015 Møtested: Steinkjer rådhus, Arve Hovig i 5. etasje Tidspunkt: 13:00 - Eventuelt forfall må varsles snarest på mobil 95263778 eller e-post: kari.aarnes@steinkjer.kommune.no

Detaljer

Forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov høringsuttalelse.

Forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov høringsuttalelse. TEKNISK By- og samfunnsenheten Dato 21. desember 2015 Saksnr.: 201511742-3 Saksbehandler Toril Hogstad Saksgang Møtedato Kommunalutvalget 12.01.2016 Formannskapet 13.01.2016 Forslag til felles likestillings-

Detaljer

Høringsuttalelse - utvidet vern mot diskriminering på grunn av alder

Høringsuttalelse - utvidet vern mot diskriminering på grunn av alder Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet postmottak@bld.dep.no NB! Dette brevet sendes kun per e-post! Vår ref.: Deres ref.: Dato: 15/319-2- EMA 23.03.2015 Høringsuttalelse - utvidet vern mot

Detaljer

Norges Blindeforbund Synshemmedes organisasjon

Norges Blindeforbund Synshemmedes organisasjon Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Oslo, 21.12.2009 Høring NOU 2009: 14 Et helhetlig diskrimineringsvern. Norges Blindeforbund viser til høringsbrev av 26.06.09 der NOU 2009:

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til ny likestillings- og diskrimineringslov

Høringsuttalelse forslag til ny likestillings- og diskrimineringslov Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Vår dato: Saksbehandler: 21.01.16 Marianne T. Brekke Høringsuttalelse forslag til ny likestillings- og diskrimineringslov Vi viser til høringsbrev av

Detaljer

UTTALELSE TIL HØRINGSNOTAT - FELLES LIKESTILLINGS- OG DISKRIMINERINGSLOV

UTTALELSE TIL HØRINGSNOTAT - FELLES LIKESTILLINGS- OG DISKRIMINERINGSLOV Regionalenheten Arkivsak-dok. 201600037-16 Saksbehandler Kristin Loe Kjelstad Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 26.01.2016 UTTALELSE TIL HØRINGSNOTAT - FELLES LIKESTILLINGS- OG DISKRIMINERINGSLOV Forslag

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester

Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet postmottak@bld.dep.no Dato: 28.01.2016 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode:

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Partssammensatt utvalg

Saksnr Utvalg Møtedato Partssammensatt utvalg Trysil kommune Saksframlegg Dato: 20.03.2017 Referanse: 10692/2017 Arkiv: 006 Vår saksbehandler: Heidi Kveen Brustad Årsrapport for likestilling og mål og styringskritreier 2017 Saksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Veiledning for gode likestillingsredegjørelser i kommunesektoren

Veiledning for gode likestillingsredegjørelser i kommunesektoren Likestillings- og diskrimineringsombudet Veiledning for gode likestillingsredegjørelser i kommunesektoren Kjønn, etnisitet og nedsatt funksjonsevne Innhold Innledning... 3 Aktivitets- og redegjørelsesplikten...

Detaljer

Nytt i lovgivningen, nytt fra domstolene, Tvisteløsningsnemnda mv.

Nytt i lovgivningen, nytt fra domstolene, Tvisteløsningsnemnda mv. Nytt i lovgivningen, nytt fra domstolene, Tvisteløsningsnemnda mv. HR-nettverk Akershus og Østfold Adv. Mårten Brandsnes Faret KS Advokatene Ny Likestillings- og diskrimineringslov trådte i kraft 1. januar

Detaljer

Rapporteringsmal. etter aktivitets- og rapporteringsplikten. Slik kan vi gjøre det på 1 2 3!

Rapporteringsmal. etter aktivitets- og rapporteringsplikten. Slik kan vi gjøre det på 1 2 3! Rapporteringsmal etter aktivitets- og rapporteringsplikten. Slik kan vi gjøre det på 1 2 3! Hvordan fremme likestilling og hindre diskriminering? Veiledende rapporteringsmal for medlemsforetakene i Arbeiderbevegelsens

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 16/55 Tittel: Saksprotokoll - Høringsuttalelse felles likestillings- og diskrimineringslov

Saksprotokoll. Arkivsak: 16/55 Tittel: Saksprotokoll - Høringsuttalelse felles likestillings- og diskrimineringslov Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 12.01.2016 Sak: 10/16 Resultat: Arkivsak: 16/55 Tittel: Saksprotokoll - Høringsuttalelse felles likestillings- og diskrimineringslov Vedtak: Formannskapet

Detaljer

Innspill til Familie- og kulturkomiteens behandling av Prop. 88 L

Innspill til Familie- og kulturkomiteens behandling av Prop. 88 L Stortinget Familie- og kulturkomiteen familie-kultur@stortinget.no /gunn.gjul@stortinget.no Vår ref.: Deres ref.: Dato: 11/1288-9- MSOE 08.05.2013 Innspill til Familie- og kulturkomiteens behandling av

Detaljer

Bystyret er opptatt av at diskrimineringsvernet for alle de vernede grunnlagene skal være godt, og har nedfelt i sin politiske plattform at

Bystyret er opptatt av at diskrimineringsvernet for alle de vernede grunnlagene skal være godt, og har nedfelt i sin politiske plattform at Byrådssak 474/15 Høringsuttalelse om forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov INKV ESARK-03-201500317-62 Hva saken gjelder: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har sendt

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utvalg: Eldrerådet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 09:00

MØTEINNKALLING. Utvalg: Eldrerådet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 09:00 MØTEINNKALLING Utvalg: Eldrerådet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 18.01.2016 Tidspunkt: 09:00 Vararepresentanter møter etter nærmere avtale. Eventuelt forfall må meldes snarest på skjema http://goo.gl/bihiib,

Detaljer

Høring - NOU 2009:14 - Et helhetlig diskrimineringsvern. Det vises til brev fra Barne- og likestillingsdepartementet datert 26. juni 2009 m/ vedlegg.

Høring - NOU 2009:14 - Et helhetlig diskrimineringsvern. Det vises til brev fra Barne- og likestillingsdepartementet datert 26. juni 2009 m/ vedlegg. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 200902447 200903653-/OTF 12.01.2010 Høring - NOU 2009:14 - Et helhetlig diskrimineringsvern Det vises

Detaljer

Høringssvar - forslag om ny skipsarbeiderlov

Høringssvar - forslag om ny skipsarbeiderlov Nærings- og handelsdepartementet v/terje Hernes Pettersen Postboks 8014 Dep 0030 OSLO Vår ref.: Deres ref.: Dato: 12/2178-2- HCF 12/4565-1 31.01.2013 Høringssvar - forslag om ny skipsarbeiderlov Likestillings-

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/ SIG /SLH

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/ SIG /SLH IDO Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO G / I I - ) LikestilHngs- og fl1iskrimineringsombudet Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1224-3-SIG 200702972-/SLH 18.11.2008 HØRINGSUTTALELSE

Detaljer

Høring - NOU 2009:14 Et helhetlig diskrimineringsvern

Høring - NOU 2009:14 Et helhetlig diskrimineringsvern Høring - NOU 2009:14 Et helhetlig diskrimineringsvern Bergen bystyre behandlet saken i møtet 071209 sak 239-09 og fattet følgende vedtak: Bergen bystyre vil gi følgende uttalelse til NOU 2009:14 Et helhetlig

Detaljer

Taleflytvansker og arbeidslivet

Taleflytvansker og arbeidslivet Taleflytvansker og arbeidslivet Ikke alle med taleflytvansker møter forståelse i arbeidslivet, og finner det vanskelig å få utnyttet kompetansen sin. Norsk Interesseforening for Stamme(NIFS) har samlet

Detaljer

Prop. 81 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak)

Prop. 81 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Prop. 81 L (2016 2017) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven) 2 Prop. 81 L 2016 2017 Innhold 1 Hovedinnholdet

Detaljer

LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014

LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014 LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014 INNHOLD INNLEDNING... 1 KJØNNSFORDELING... 1 KJØNN OG DELTID... 3 KJØNN OG LØNN... 5 SENIORTILTAK... 5 MOBBING, INKLUDERING, VARSLING... 5 HANDLINGSPLAN

Detaljer

Forslag til RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING. Tillitsvalgtes svar.

Forslag til RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING. Tillitsvalgtes svar. Forslag til RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING Tillitsvalgtes svar. Innholdsfortegnelse Innledning... 3 FOKUSOMRÅDER... 3 2. OPPLÆRING OG FAGLIG UTVIKLING... 4 3. LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR...

Detaljer

Høringssvar - forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov

Høringssvar - forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet Dato: 20.01.2016 Vår ref: 15/4836 - SHS (16/2157) Deres ref: Høringssvar - forslag til

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 10/ RMR

Vår ref. Deres ref. Dato: 10/ RMR Oslo kommune Rådhuset 0037 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 10/1108 5 RMR 30.11.2010 UTTALELSE I SAK OM OSLO KOMMUNES LIKESTILLINGSREDEGJØRELSE Likestillings og diskrimineringsombudet viser til brev av 21.

Detaljer

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Høring forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Høring forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Høring forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov Det vises til høringsbrev om forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov,

Detaljer

Ot.prp. nr. 6 ( )

Ot.prp. nr. 6 ( ) Ot.prp. nr. 6 (2001-2002) Om lov om endringer i likestillingsloven mv. (plikt til å arbeide for likestilling, skjerping av forbudet mot forskjellsbehandling på grunn av kjønn, forbud mot seksuell trakassering

Detaljer

Tilrettelegging av tjenestene Hva sier lovverket om det offentliges plikter? Ronald Craig

Tilrettelegging av tjenestene Hva sier lovverket om det offentliges plikter? Ronald Craig Tilrettelegging av tjenestene Hva sier lovverket om det offentliges plikter? Ronald Craig Kysthospitalsaken (Brev fra sykehuset til fastlegen) Kjære kollega. Du har søkt om innleggelse for Herr X. Behandlingstilbud

Detaljer

Høringsuttalelse - NOU 2009:14 Et helhetlig diskrimineringsvern

Høringsuttalelse - NOU 2009:14 Et helhetlig diskrimineringsvern Barne- og likestillingsdepartementet Akersgata 59 Pb 8036 Dep 0030 Oslo Høringsuttalelse - NOU 2009:14 Et helhetlig diskrimineringsvern Forum for hovedverneombud i helseforetakene Hovedverneombudene i

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag om felles lov mot diskriminering

Høringsuttalelse til forslag om felles lov mot diskriminering Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Kontaktperson: Ann Kristin Krokan Telefon: 977 70 195 Dato: 2009-30-12 Høringsuttalelse til forslag om felles lov mot diskriminering ULOBA,

Detaljer

Diskrimineringsjussen i et nøtteskall. Stian Sigurdsen

Diskrimineringsjussen i et nøtteskall. Stian Sigurdsen Diskrimineringsjussen i et nøtteskall Stian Sigurdsen Diskrimineringsvernet Likestillings- loven Diskrimineringsloven Diskrimineringsog tilgjengelighetsloven (DTL) Arbeidsmiljøloven kapittel 13 kjønn verner

Detaljer

Likestillings- og diskrimineringsrett

Likestillings- og diskrimineringsrett Likestillings- og diskrimineringsrett Carl Fredrik Riise seniorrådgiver i Veiledningsavdelingen i LDO Målsettinger for dagen At dere vet hva diskriminering er. At dere vet litt om hvordan dere som tillitsvalgte

Detaljer

Retningslinjer for likestilling og mot diskriminering 2013-2016

Retningslinjer for likestilling og mot diskriminering 2013-2016 Retningslinjer for likestilling og mot diskriminering 2013-2016 Nord-Trøndelag fylkeskommune som arbeidsgiver Vedtatt: RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING Nord-Trøndelag fylkeskommune

Detaljer

NYBEGYNNERSTILLING FOR LEGER - PRAKTISK OG PEDAGOGISK OPPFØLGING AV NYUTDANNEDE LEGER - HØRINGSSVAR

NYBEGYNNERSTILLING FOR LEGER - PRAKTISK OG PEDAGOGISK OPPFØLGING AV NYUTDANNEDE LEGER - HØRINGSSVAR Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 10/639-5 08/3813 25.06.2010 NYBEGYNNERSTILLING FOR LEGER - PRAKTISK OG PEDAGOGISK OPPFØLGING AV NYUTDANNEDE LEGER - HØRINGSSVAR

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING Vedtatt i kommunestyret sak 17/12.

RENDALEN KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING Vedtatt i kommunestyret sak 17/12. RENDALEN KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING 2012-2015 Vedtatt i kommunestyret 03.05.sak 17/12. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 2 LOVBESTEMMELSE 3 - Lov om likestilling mellom kjønnene - Kommuneloven - Arbeidsmiljøloven

Detaljer

Høring- forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov

Høring- forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov ARBEIDSGIVERFORENINGEN Barne-, I ikestillings- og inkluderingsdepartementet Oslo,22.O],2016 Vår ref: HS54/63703 Deres ref: L5/3432 Høring- forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov Innledning

Detaljer

Statens råd for likestilling av funksjonshemmede

Statens råd for likestilling av funksjonshemmede Statens råd for likestilling av funksjonshemmede Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO 5 Deres ref.: 200902447-/ELR Vår ref.: 09/4615 Saksbehandler: INB Telefon: 24 1635 42 E-post:

Detaljer

Høring - NOU 2009:14 Et helhetlig diskrimineringsvern

Høring - NOU 2009:14 Et helhetlig diskrimineringsvern Høring - NOU 2009:14 Et helhetlig diskrimineringsvern Komite for finans behandlet saken i møtet 021209 sak 148-09 og avga følgende innstilling: Bergen bystyre vil gi følgende uttalelse til NOU 2009:14

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL ADMINISTRASJONSUTVALGET

RENDALEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL ADMINISTRASJONSUTVALGET RENDALEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL ADMINISTRASJONSUTVALGET Møtested: Rendalen kommunehus ( kommunestyresalen) Møtedato: 18.04.2012 Tid: Kl. 09.00 - kl. 09.30 Til stede i møtet: Medlemmer: Karin Wiik, Astrid

Detaljer

Tilsettingsprosesser - søkere med nedsatt funksjonsevne

Tilsettingsprosesser - søkere med nedsatt funksjonsevne Tilsettingsprosesser - søkere med nedsatt funksjonsevne PK-nettverket 4. mars 2015 v/ juridisk seniorrådgiver Berit Hernes Bakke, Avdeling for personalstøtte Disposisjon Hovedregelen og utgangspunktet

Detaljer

Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel NOU 2011:18 Struktur for likestilling - høring

Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel NOU 2011:18 Struktur for likestilling - høring Horten kommune Vår ref. 12/221 11/2752-2 / TI-&13 Saksbehandler: Helge Skatvedt NOU 2011:18 Struktur for likestilling - høring Utvalg Møtedato Saksnummer Eldrerådet 31.01.2012 006/12 Rådet for funksjonshemmede

Detaljer

S T Y R E S A K # 33/13 STYREMØTET DEN 26.11.13 ORIENTERING OM LIKESTILLINGSARBEIDET VED KHIB

S T Y R E S A K # 33/13 STYREMØTET DEN 26.11.13 ORIENTERING OM LIKESTILLINGSARBEIDET VED KHIB S T Y R E S A K # 33/13 Vedrørende: STYREMØTET DEN 26.11.13 ORIENTERING OM LIKESTILLINGSARBEIDET VED KHIB Forslag til vedtak: Styret tar redegjørelsen om likestillingsarbeidet ved KHiB til orientering

Detaljer

2. Handlingsplan for likestilling og mangfold erstatter Overordnet plan for likestilling. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

2. Handlingsplan for likestilling og mangfold erstatter Overordnet plan for likestilling. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Saknr. 13/2704-1 Saksbehandler: Randi Sletnes Bjørlo Handlingsplan for likestilling og mangfold Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet vedtar Handlingsplan

Detaljer

Dagens tema. Hva er LDO? Diskriminering. Hvordan kan dere som tillitsvalgte bistå i diskrimineringssaker

Dagens tema. Hva er LDO? Diskriminering. Hvordan kan dere som tillitsvalgte bistå i diskrimineringssaker Likestillings- og diskrimineringsrett Carl Fredrik Riise seniorrådgiver i Veiledningsavdelingen i LDO Diskriminering graviditet etnisitet/språk Dagens tema Hvordan kan dere som tillitsvalgte bistå i diskrimineringssaker

Detaljer

Veileder til statlige virksomheters likestillingsredegjørelser etter aktivitets- og rapporteringsplikten

Veileder til statlige virksomheters likestillingsredegjørelser etter aktivitets- og rapporteringsplikten Veileder til statlige virksomheters likestillingsredegjørelser etter aktivitets- og rapporteringsplikten Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Nærmere om departementenes rapportering... 4 Trinnene i arbeidet

Detaljer

Høringssvar - Forslag til ny lov om statens ansatte

Høringssvar - Forslag til ny lov om statens ansatte Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep Akersgata 59 0032 OSLO Vår ref.: Deres ref.: Dato: 16/1157-2- RMR 29.06.2016 Høringssvar - Forslag til ny lov om statens ansatte Likestillings-

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak : 07/6151 Tittel: SAKSPROTOKOLL: INNFØRING AV TIDSFRISTER FOR KRAV

Saksprotokoll. Arkivsak : 07/6151 Tittel: SAKSPROTOKOLL: INNFØRING AV TIDSFRISTER FOR KRAV ROGALAND FYLKESKOMMUNE Saksprotokoll Utvalg: Fylkesutvalget Møtedato: 25.09.2007 Sak: 199/07 Resultat : Enstemmig vedtatt Arkivsak : 07/6151 Tittel: SAKSPROTOKOLL: INNFØRING AV TIDSFRISTER FOR KRAV OM

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1280-7-AAS 11.11.2008 UTTALELSE I SAK - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV ALDER VED ANSETTELSE I DELTIDSSTILLINGER

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1280-7-AAS 11.11.2008 UTTALELSE I SAK - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV ALDER VED ANSETTELSE I DELTIDSSTILLINGER Kristiansand kommune Helse- og sosialdirektøren Serviceboks 417 4604 KRISTIANSAND S Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1280-7-AAS 11.11.2008 UTTALELSE I SAK - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV ALDER VED

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING

RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING Forslag til RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING Innholdsfortegnelse Innledning...3 FOKUSOMRÅDER...3 2. OPPLÆRING OG FAGLIG UTVIKLING...4 3. LØNN...4 4. LIVSFASER...4 5. REKRUTTERING...4

Detaljer

sc)c Dato: Saksnr: '67//-c)

sc)c Dato: Saksnr: '67//-c) NÆRINGSLIVETS HOVEDORGANISASJON CONFEDERAT1ON OF NORWEG1AN ENTERPRISE Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Vår dato 25.11.2008 Deres dato 21.08.2008 Vår referanse 182466-1 BARNF-OG

Detaljer

Høringssvar forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov

Høringssvar forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Oslo 04. januar 2016 Høringssvar forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov Saksbehandler: Lone Alice Johansen, tlf: 97137691, lone.johansen@sanitetskvinnene.no

Detaljer

Ansettelse ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse.

Ansettelse ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse. Ansettelse ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse. Klager mente seg forbigått til en stilling på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse. Det var tolv søkere

Detaljer

Dagens tema. Ombudet som lovhåndhever. Likestillings- og diskrimineringsrett. Diskriminering graviditet etnisitet/språk

Dagens tema. Ombudet som lovhåndhever. Likestillings- og diskrimineringsrett. Diskriminering graviditet etnisitet/språk Likestillings- og diskrimineringsrett Legeforeningen 12. mai 2015 Cathrine Sørlie og Emma Caroline Hermanrud Dagens tema Diskriminering graviditet etnisitet/språk Hvordan kan dere som tillitsvalgte bistå

Detaljer

Likestillings- og diskrimineringsrett

Likestillings- og diskrimineringsrett Likestillings- og diskrimineringsrett Carl Fredrik Riise seniorrådgiver i Veiledningsavdelingen i LDO Du har funnet drømmejobben og har blitt innkalt til intervju. og «Når har du tenkt å få barn da?» og

Detaljer

Diskriminering på grunn av graviditet/foreldrepermisjon Iselin Huuse, rådgiver i LDO

Diskriminering på grunn av graviditet/foreldrepermisjon Iselin Huuse, rådgiver i LDO Diskriminering på grunn av graviditet/foreldrepermisjon Iselin Huuse, rådgiver i LDO Du har funnet drømmejobben og har blitt innkalt til intervju. Intervjuet går veldig bra, du føler dette er det rette

Detaljer

30.10.2014. Dagens tema. Ombudet som lovhåndhever. Likestillings- og diskrimineringsrett

30.10.2014. Dagens tema. Ombudet som lovhåndhever. Likestillings- og diskrimineringsrett Likestillings- og diskrimineringsrett Legeforeningen 4. november 2014 Cathrine Sørlie og Emma Caroline Hermanrud Dagens tema Diskriminering graviditet etnisitet/språk individuell tilrettelegging på grunn

Detaljer

SPEKTER. Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo. Oslo,

SPEKTER. Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo. Oslo, Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Oslo, 141108 Vår ref KRJU/21153 Høringssvar endring av likestillingsloven 3 og 4 - forbud mot å spørre om graviditet mv Det vises til høringsbrev

Detaljer

Menighet i Den norske kirke lyste ut stillingsannonse for kirkeverge i strid med arbeidsmiljøloven

Menighet i Den norske kirke lyste ut stillingsannonse for kirkeverge i strid med arbeidsmiljøloven Vår ref.: Deres ref.: Dato: 09/1639-15- 11.10.2012 Menighet i Den norske kirke lyste ut stillingsannonse for kirkeverge i strid med arbeidsmiljøloven Ombudet fant at formuleringen «samlivsform kan bli

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER

HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 dep 0030 Oslo postmottak@hod.dep.no Vår ref. Deres ref. Dato: 11/887-15-HW 200800877-/KJJ 03.10.2011 HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER Likestillings-

Detaljer

MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget SAKSLISTE. Dato: kl. 8:00 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: Arkivkode:

MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget SAKSLISTE. Dato: kl. 8:00 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: Arkivkode: MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget Dato: 15.03.2012 kl. 8:00 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: Arkivkode: Eventuelt forfall skal godkjennes av ordfører Knut Lehre, og meldes via epost

Detaljer

FORSLAG TIL ENDRINGER I FORSKRIFT OM TILSKUDD TIL FRIVILLIGE BARNE- OG UNGDOMSORGANISASJONER - HØRING

FORSLAG TIL ENDRINGER I FORSKRIFT OM TILSKUDD TIL FRIVILLIGE BARNE- OG UNGDOMSORGANISASJONER - HØRING Høringsinstanser i følge liste Deres ref Vår ref Dato 200902327-/EKH 25.06.2009 FORSLAG TIL ENDRINGER I FORSKRIFT OM TILSKUDD TIL FRIVILLIGE BARNE- OG UNGDOMSORGANISASJONER - HØRING Forskrift om tilskudd

Detaljer

Likestillings- og diskrimineringsrett - for Legeforeningens tillitsvalgte, 1. februar 2012

Likestillings- og diskrimineringsrett - for Legeforeningens tillitsvalgte, 1. februar 2012 Likestillings- og diskrimineringsrett - for Legeforeningens tillitsvalgte, 1. februar 2012 Helene Jesnes og Cathrine Sørlie Likestillings- og diskrimineringsombudet Frittstående offentlig forvaltningsorgan

Detaljer

INKLUDERING SOM VIRKER

INKLUDERING SOM VIRKER INKLUDERING SOM VIRKER TILLITSVALGTE HVA KAN VI GJØRE? VÅR FELLES STYRKE - DIN TRYGGHET 1 INKLUDERING NTL ønsker inkludering og økt deltakelse i arbeidslivet for hele befolkningen, også personer som av

Detaljer

Kunngjort 16. juni 2017 kl PDF-versjon 19. juni Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven)

Kunngjort 16. juni 2017 kl PDF-versjon 19. juni Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven) NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 16. juni 2017 kl. 16.15 PDF-versjon 19. juni 2017 16.06.2017 nr. 51 Lov om likestilling

Detaljer

Tilsettinger Problemstillinger Tillitsvalgets rettigheter og rolle ved tilsettinger Søkers rettigheter Fortrinnsrett Krav til saksbehandling Vurdering av hvem som skal ansettes kvalifikasjonsprinsippet

Detaljer

Webversjon av uttalelse i sak om forbigåelse i ansettelsesprosess

Webversjon av uttalelse i sak om forbigåelse i ansettelsesprosess Webversjon av uttalelse i sak om forbigåelse i ansettelsesprosess Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 4. september 2007 fra A. A mener seg forbigått til andregangsintervju ved Tollregion

Detaljer

Likestillings- og diskrimineringsrett - Legeforeningen 19. mars Emma Caroline Hermanrud og Helene Jesnes

Likestillings- og diskrimineringsrett - Legeforeningen 19. mars Emma Caroline Hermanrud og Helene Jesnes Likestillings- og diskrimineringsrett - Legeforeningen 19. mars 2014 Emma Caroline Hermanrud og Helene Jesnes Dagens tema Ombudets kompetanse Diskrimineringslovverket Graviditet, etnisitet/språk og individuell

Detaljer

HØRING - NOU 2011:18 STRUKTUR FOR LIKESTILLING

HØRING - NOU 2011:18 STRUKTUR FOR LIKESTILLING Saksframlegg Dato: 12.03.2012 Saksbehandler: Kirsten Borge Arkivref: 2011/4796-7178/2012 / 006 Saksnr. Utvalg Møtedato 12/43 Fylkesutvalget 13.03.2012 HØRING - NOU 2011:18 STRUKTUR FOR LIKESTILLING 1.

Detaljer

Sammendrag av sak og uttalelse

Sammendrag av sak og uttalelse Vår ref.: Dato: 12/2419 24.09.2013 Sammendrag av sak og uttalelse Saksnummer: 12/2419 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 jf. 4 Dato for uttalelse: 29.08.2013 MannsForum klaget inn Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Religion på arbeidsplassen. Ronald Craig. Likestillings- og diskrimineringsombudet

Religion på arbeidsplassen. Ronald Craig. Likestillings- og diskrimineringsombudet Religion på arbeidsplassen Ronald Craig Likestillings- og diskrimineringsombudet Spørreforbud i ansettelse Diskrimineringsloven 7 Religiøse eller kulturelle spørsmål Likestillingsloven 4 graviditet, adopsjon

Detaljer

BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET. c:)-3 Deto: 2-0 -c;" 3. c7c

BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET. c:)-3 Deto: 2-0 -c; 3. c7c Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 OSLO BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET Arkivkocie Oslo, 30. desember 2009 c:)-3 Deto: Saksnr: 2-0 -c;" 3 c7c refdirm Ref 200902447-/ELR

Detaljer

NOTAT. Til: Fra: Dan Frøskeland 11/325-26 /SF-414, SF-512.1, SF- 821, SF-902 / 03.10.2011

NOTAT. Til: Fra: Dan Frøskeland 11/325-26 /SF-414, SF-512.1, SF- 821, SF-902 / 03.10.2011 NOTAT Til: Fra: Dan Frøskeland Vår ref. 11/325-26 /SF-414, SF-512.1, SF- 821, SF-902 / Dato: 03.10.2011 En kvinne anførte at hun hadde blitt diskriminert av et vikarbyrå, da et tilbud falt bort etter at

Detaljer

UTTALELSE I SAK OM ALDERSDISKRIMINERING VED ANSETTELSE

UTTALELSE I SAK OM ALDERSDISKRIMINERING VED ANSETTELSE UTTALELSE I SAK OM ALDERSDISKRIMINERING VED ANSETTELSE Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse fra Skolenes Landsforbund på vegne av deres medlem A av 24. september 2007. Skolenes

Detaljer

Alstahaug kommune MØTEINNKALLING

Alstahaug kommune MØTEINNKALLING Alstahaug kommune MØTEINNKALLING Utvalg: ADMINISTRASJONSUTVALGET Møtested: Botnkrona Møtedato: 28.01.2016 Tid: 09:00-14:00 Eventuelt forfall meldes snarest. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE

Detaljer

A ble i august 2009 ansatt i et vikariat som apotektekniker ved B. Vikariatet ble forlenget med ett år i juni 2010.

A ble i august 2009 ansatt i et vikariat som apotektekniker ved B. Vikariatet ble forlenget med ett år i juni 2010. Vår ref.: Dato: 11/1459 16.04.2012 Saksnummer: 11/1459 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 Dato for uttalelse: 12. mars 2012 OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn A ble i august 2009 ansatt i et vikariat som

Detaljer

Saksbehandler: Marianne Støa Arkivsaksnr.: 16/ Dato:

Saksbehandler: Marianne Støa Arkivsaksnr.: 16/ Dato: DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Marianne Støa Arkiv: Arkivsaksnr.: 16/4589-1 Dato: 23.05.16 Høring - forslag til endringer i opplæringsloven og friskoleloven nytt kapittel om skolemiljø Sett

Detaljer

Universell utforming. Diskriminerings-og Tilgjengelighetsloven. av Kristian Lian organisasjonskonsulent NHF Trøndelag

Universell utforming. Diskriminerings-og Tilgjengelighetsloven. av Kristian Lian organisasjonskonsulent NHF Trøndelag Universell utforming Diskriminerings-og Tilgjengelighetsloven av Kristian Lian organisasjonskonsulent NHF Trøndelag Parkeringsplasser 5-10% av p-plassene, minimum 1 plass ved alle bygg NHF mener det alltid

Detaljer

Veileder. Statlige virksomheters likestillingsredegjørelser etter aktivitets- og rapporteringsplikten

Veileder. Statlige virksomheters likestillingsredegjørelser etter aktivitets- og rapporteringsplikten Veileder Statlige virksomheters likestillingsredegjørelser etter aktivitets- og rapporteringsplikten Veileder Statlige virksomheters likestillingsredegjørelser etter aktivitets- og rapporteringsplikten

Detaljer

Alles jobb ingens ansvar? Mainstreamingog flerdimensjonaliteti likestillingspolitikken

Alles jobb ingens ansvar? Mainstreamingog flerdimensjonaliteti likestillingspolitikken Alles jobb ingens ansvar? Mainstreamingog flerdimensjonaliteti likestillingspolitikken Likestillingsutvalget Helhetlig, kunnskapsbasert likestillingspolitikk for framtida Kjønnslikestilling i lys av klasse,

Detaljer

Forslag til felles likestillings -og diskrimineringslov

Forslag til felles likestillings -og diskrimineringslov Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Vår saksbehandler Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse Nora Sørensen 21.12.2015 DOK/2015/01105 Forslag til felles likestillings -og diskrimineringslov

Detaljer

Likestilling og diskriminering i arbeidslivet i praksis. Claus Jervell

Likestilling og diskriminering i arbeidslivet i praksis. Claus Jervell Likestilling og diskriminering i arbeidslivet i praksis Claus Jervell Likestilling- og diskrimineringsombudet Håndhever av diskrimineringslovverket Håndhever av aktivitets- og redegjørelsesplikten for

Detaljer

Kunngjøringstekster. Krav til innhold og juridiske konsekvenser. Hanne Silje Habberstad, seniorrådgiver Ålesund, Vi tar ansvar for sjøvegen

Kunngjøringstekster. Krav til innhold og juridiske konsekvenser. Hanne Silje Habberstad, seniorrådgiver Ålesund, Vi tar ansvar for sjøvegen Kunngjøringstekster Krav til innhold og juridiske konsekvenser Hanne Silje Habberstad, seniorrådgiver Ålesund, 8.9.2016 Stillingsannonse krav til innhold Hva en kunngjøring skal inneholde fremgår av personalreglementet

Detaljer

Høringsuttalelse - forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager og utdanningsinstitusjoner

Høringsuttalelse - forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager og utdanningsinstitusjoner Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Vår ref.: Deres ref.: Dato: 17/1330-2- CAS 20.09.2017 Høringsuttalelse - forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet

Detaljer

Håndheving og bevis *

Håndheving og bevis * Håndheving og bevis * HÅNDHEVING AV INDIVIDUELLE RETTIGHETER Brudd på diskrimineringsforbud reaksjoner Hensynet til effektiv sanksjonering ved brudd på diskrimineringsforbudet - Direktiv 2000/43 art, 15,

Detaljer

ARBEIDSMILJØLOVENS 2-4 - OM VERN AV VARSLERE

ARBEIDSMILJØLOVENS 2-4 - OM VERN AV VARSLERE VADSØ KOMMUNE RÅDMANNEN Utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Bystyresalen Møtedato: 11.09.2006 Klokkeslett: kl.12.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 14. For varamedlemmenes

Detaljer

Ombudets uttalelse i sak 12/666

Ombudets uttalelse i sak 12/666 Vår ref.: Dato: 12/666 27.06.2013 Ombudets uttalelse i sak 12/666 Saksnummer: 12/666 Lovgrunnlag: diskrimineringsloven 4 diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 4 Dato for uttalelse: 21. februar 2013

Detaljer

Tilgjengelighet til varer og tjenester. Temamøte Standard Norge 24. august 2009 Thea Bull Skarstein

Tilgjengelighet til varer og tjenester. Temamøte Standard Norge 24. august 2009 Thea Bull Skarstein Tilgjengelighet til varer og tjenester Temamøte Standard Norge 24. august 2009 Thea Bull Skarstein Oversikt Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt

Detaljer

Høring om endringer i arbeidsmiljøloven om fast ansettelse, midlertidig ansettelse i og innleie fra bemanningsforetak

Høring om endringer i arbeidsmiljøloven om fast ansettelse, midlertidig ansettelse i og innleie fra bemanningsforetak Arbeids- og sosialdepartementet v/tonje Forså Aas Dette brevet sendes kun per e-post. Vår ref.: Deres ref.: Dato: 17/1596-2- RMR 17/2266 25.09.2017 Høring om endringer i arbeidsmiljøloven om fast ansettelse,

Detaljer

Anonymisering og sammendrag - studiepermisjon og graviditet

Anonymisering og sammendrag - studiepermisjon og graviditet Vår ref.: Dato: 13/434 24.01.2014 Anonymisering og sammendrag - studiepermisjon og graviditet Sammendrag Saken dreier seg om muligheten for å dele opp semesteret når man må slutte midt i på grunn av fødsels-

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester

Oslo kommune Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester Oslo kommune Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Dato: 01.11.2007 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 200704157-10

Detaljer

Sammendrag av sak 12/1039 12/1093 18.09.2013. Saksnummer: 12/1093. Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 jf. 16 Dato for uttalelse: 07.05.

Sammendrag av sak 12/1039 12/1093 18.09.2013. Saksnummer: 12/1093. Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 jf. 16 Dato for uttalelse: 07.05. Vår ref.: Dato: 12/1093 18.09.2013 Saksnummer: 12/1093 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 jf. 16 Dato for uttalelse: 07.05.2013 Sammendrag av sak 12/1039 Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok

Detaljer

Høringsuttalelse om forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov

Høringsuttalelse om forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov Det kongelige barne-, likestillings- og inkluderingsdepartement Postboks 8036 Dep. 0030 OSLO postmottak@bld.dep.no Høringsuttalelse om forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov Ref. 15/3432

Detaljer