INNLEDNING... 2 SAMARBEIDSLÆRING... 2

Transkript

1 INNHOLD INNLEDNING... 2 SAMARBEIDSLÆRING... 2 FIRE LIKE Eksempel: kjemiske forbindelser IDÉMYLDRING GRAFFITI Eksempel: kroppen PUSLESPILL Eksempel: helse Eksempel: elevøvelse om energikjeder PARSJEKK Eksempel: atomets oppbygning Eksempel: elektrisitet FINN NOEN SOM KAN SVARE Eksempel: atomets oppbygning Eksempel: elektrisitet SEND ET PROBLEM 30 Eksempel: helse og genteknologi TO SIRKLER Eksempel: cellelære ARGUMENTSTAFETT Eksempel: alternative energikilder BORDRALLY Eksempel: periodesystemet Eksempel: kjemiske stoffers oppbygning Eksempel: organiske forbindelser TENK, SKRIV, DEL LENKE Eksempel: fordøyelsen Eksempel: energi ÉN BLIR, TRE GÅR Eksempel: organisk kjemi 1

2 INNLEDNING Her følger først en kort introduksjon til samarbeidslæring, slik at de fageksemplene som presenteres, knyttes sammen med de pedagogiske grunnelementene i samarbeidslæring. Fageksemplene, som utgjør hoveddelen av dette heftet, er ment å være selvinstruerende. Det vil si at hvert faglig opplegg som presenteres, har en innledning til bruk for læreren, deretter følger det materiellet som kan brukes i undervisningen. Dette har vi gjort for å gjøre denne pedagogikken tilgjengelig også for dem som ikke har kjennskap til samarbeidslæring fra før. Brukerne av dette heftet står fritt til å benytte det materiellet som er presentert her, til bruk i egen undervisning. Dersom man ønsker å sette seg mer inn i det teoretiske grunnlaget for samarbeidslæring, vises det til litteraturlisten bakerst i heftet. SAMARBEIDSLÆRING Forskning på samarbeidslæring har foregått siden 1920-årene. I 1980 utførte Johnsons og deres kolleger ved Universitetet i Minnesota en metaanalyse av 122 studier (Johnsons og Maruayma, Johnson, Nelson og Skol 1981). Resultatene viser at erfaringene med samarbeidslæring gir bedre resultater enn konkurrerende og individuell læring. Mange studier har de senere årene vist at elevene i for stor grad passiviseres i den videregående skolen. Dette har også kommet tydelig fram i brukerundersøkelsene og nå de senere årene i Kvalitetsundersøkelsen som Akershus fylkeskommune har gjennomført på de videregående skolene. Internasjonale undersøkelser som Pisa-undersøkelsen viser at elevene i for liten grad reflekterer over egne læringsstrategier alene og sammen med andre. Samarbeidslæring kan være et viktig redskap for å oppøve egen refleksjon hos elevene. Evnen til å kunne samarbeide med andre er viktige elementer i læreplanverket. Dette gjelder både læreplanens generelle del, Læringsplakaten og læreplanene i de enkelte fag. 2

3 Lærere er ledere av elevenes arbeidsfellesskap. Framgang avhenger ikke bare av hvordan lærerne fungerer i forhold til hver elev, men også av hvordan de får elevene til å fungere i forhold til hverandre. I et godt arbeidslag hever deltakerne kvaliteten på hverandres arbeid. (Læreplanen, generell del) Læringsplakaten inneholder 11 grunnleggende forpliktelser. Den første er: Gi alle elever og lærlinger/lærekandidater like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre. 3

4 Hva er samarbeidslæring? Samarbeidslæring er en pedagogisk bruk av grupper, der deltakerne arbeider sammen for å øke eget og gruppas læringsutbytte. Samarbeidslæring bygger på fem basiselementer: lik og jevnbyrdig deltakelse positiv gjensidig avhengighet individuelt ansvar trening i sosiale ferdigheter prosessvurdering Arbeidet organiseres slik at disse basiselementene ivaretas i arbeidsprosessen. Læreren kan selv organisere arbeidet slik at disse ivaretas, eller benytte seg av ferdige modeller. Dr. Spencer Kagan har utviklet en rekke strukturer som bygger på disse basiselementene. En del av disse strukturene er oversatt og omarbeidet for norske forhold av Marit Gran og Kristina Samsing. Det er noen av disse strukturene du får presentert i dette heftet. Litt mer om basiselementene Lik og jevnbyrdig deltakelse Lik og jevnbyrdig deltakelse betyr ikke at alle gjør like mye, men at alle har konkrete og nødvendige arbeidsoppgaver som bidrar til at gruppa løser sine oppgaver og når sine mål. Elevene må oppleve at hvis hver av dem ikke utfører sin del av oppgaven vil ikke gruppas resultat bli så godt som det kunne. Vi kan legge til rette for lik deltakelse ved å: - organisere gruppene slik at elevene sitter ansikt til ansikt - ved å gi hvert gruppemedlem sin definerte oppgave - ved å differensiere oppgavene der det er behov for det 4

5 Positiv felles avhengighet Positiv felles avhengighet har to formål: - Hver enkelt lærer det de skal lære. - Hver enkelt bidrar til at de andre lærer det de skal lære. For å få til dette må gruppa få klart definerte oppgaver/mål: - Gruppa skal få frem et produkt. - Alle gruppemedlemmene skal kunne prøves individuelt i forhold til oppgaven/målet. Gruppemedlemmene må få forståelsen av at de lykkes best når også andre lykkes. Bruk av roller kan bidra til at gruppa når sine faglige mål, og til at de utvikler gode samarbeidsferdigheter. Individuelt ansvar Alle oppgaver skal ha minst én individuell del. Dette for at elevene skal trenes opp til å reflektere over hva de kan, lurer på, hvilke ideer de har, osv. Det er vanlig å starte med en individuell del. Dette er en av de viktigste forskjellene på samarbeidslæring og vanlig gruppearbeid. Her tvinges eleven til å gjøre et selvstendig arbeid for gruppa. Trening i sosiale ferdigheter For å få til et godt samarbeid er det viktig at elevene: - lærer hverandre å kjenne så de blir trygge på hverandre - kan kommunisere klart og tydelig - kan lytte og spørre - støtter og oppmuntrer hverandre - kan løse konflikter som kan oppstå under arbeidets gang Det vil være nødvendig å gi elevene oppgaver (roller) hvor de trener på ulike sosiale ferdigheter. Når elevene har gode sosiale ferdigher, øker det faglige utbyttet av samarbeid. 5

6 Gruppeprosesser Hensikten med vurdering av gruppeprosessen er at gruppa skal utvikle sine samarbeidsferdigheter. Noen forutsetninger for vellykket prosessvurdering er at læreren: - setter av tid - kommuniserer klare forventninger til arbeidet - har en klar framgangsmåte - legger vekt på konkrete vurderinger - legger vekt på positive tilbakemeldinger i gruppa Vurdering av gruppeprosessen kan gjøres ved at: - samspillet mellom gruppemedlemmene vurderes, hvordan har den enkelte bidratt til at gruppa nådde målet sitt? - gruppens medlemmer gir tilbakemelding til hverandre - læreren gir tilbakemelding til gruppa I samarbeidslæring organiseres læringsarbeidet slik at alle elevene må delta. De fleste strukturer starter med en individuell del, der elevene må tenke igjennom hva de vet, kan, mener, osv. Skjematisk kan vi sette opp dette på denne måten: Hva mener jeg, hva vet jeg? Gjøre opp sin egen mening Hva gjør de andre i gruppa? Lytte og reflektere Sammen komme fram til en løsning Diskutere og bli enige Se egen mening i et større perspektiv Analysere, drøfte, vurdere 6

7 Ulike samarbeidsgrupper Formelle læregrupper grupper som fortsetter over tid for å fullføre bestemte oppgaver eller prosjekter. Formelle læregrupper kan være både homogene og heterogene. Uformelle grupper adhoc-grupper som består gjennom en time eller kortere perioder. Basisgrupper permanente læringsgrupper som gir langtidsstøtte, oppmuntring og assistanse. Basisgrupper personliggjør arbeidet som må gjøres, og læringserfaringene som inngår i skolearbeidet. Jo større klassen er, jo viktigere er det å ha basis-grupper. Det er enklere å jobbe systematisk med samarbeidslæring når elevene er inndelt i basisgrupper. Basisgruppene er et fint sted å trene opp sosiale ferdigheter. Dette er en viktig faktor for å optimalisere læringsutbyttet i samarbeidslæring Kort fortalt er basisgrupper: heterogene grupper (personlighet, motivasjon og arbeidslyst) grupper som møter regelmessig (fra daglig til ukentlig) grupper som består i en lengre periode (skifte 1-4 ganger per år) Det skal være samme gruppemedlemmer hele perioden. Basisgrupper gir tilhørighet (oppbygging av lagånd og gruppeidentitet). Basisgrupper kan gi støtte, oppmuntring og hjelp (til personlig mestring). Basisgrupper kan gi sosial trening. 7

8 SAMARBEIDSLÆRING OG LÆRINGSSTILER En læringsstrategi er en teknikk som elevene kan bruke for å: - komme i gang - skaffe seg oversikt - skille mellom vesentlig og mindre vesentlig - systematisere - konsentrere seg - huske noe Kort oppsummert kan vi si at læringsstrategier er den framgangsmåten et individ benytter når han/hun bevisst går inn for å løse eller lære en oppgave. Professorene Rita og Kenneth Dunn fra St John`s University i New York har bidratt med omfattende forskning om læringsstiler de siste 30 årene. De har gjennom sin forskning kommet fram til 21 elementer som har betydning for læring. Disse elementene deles inn i fysiologiske, psykologiske, sosiale, miljømessige og emosjonelle faktorer. Ikke alle mennesker har preferanser til alle, men de fleste har fra 6 til 14 elementer. Dunn og Dunn mener at 3/5 av en persons læringsstil er biologisk betinget, de øvrige er innlært/betinget av miljøet. Fysiologiske faktorer: Bruk av sanser, matinntak, tid på døgnet, bevegelse Psykologiske faktorer: Om man er holistisk eller analytisk, informasjonsbearbeiding som er relatert til høyre- eller venstre hjernehalvdel, impulsiv eller reflekterende Sosiale faktorer: Jobbe alene, i par, i gruppe, i team, sammen med andre aldersgrupper, variasjon Emosjonelle faktorer: Motivasjon, utholdenhet, ansvar, struktur Miljømessige faktorer: Lyd, lys, temperatur, interiør 8

9 FIRE INNLÆRINGSSTILER OG SAMARBEIDSLÆRING De auditive liker å prate og diskutere, de foretrekker muntlige instruksjoner, de er ofte gode historiefortellere. Samarbeidslæringsaktiviteter som passer for de auditive: rundbord, argumentstafett, tenk/del, parsjekk. De visuelle kan være både tekst- og bildevisuelle. De husker svært godt. Noen har fotografisk hukommelse. De leser og skriver gjerne mye. Samarbeidslæringsaktiviteter som passer for de visuelle: tankekart, graffiti, puslespill, parsjekk. De taktile lærer gjennom fingrene. Det er viktig å kunne bruke hendene i læringssituasjonen. Samarbeidslæringsaktiviteter som passer for de taktile: idémyldring, trekk et kort, rotasjon, graffiti. De kinestetiske Hele kroppen er involvert når de skal lære. Disse elevene tenker/jobber best når de er i bevegelse. Samarbeidslæringsaktiviteter som passer for de taktile: finn en som kan svare, rotasjon, én blir tre går, sirkler, lenker. 9

10 FIRE LIKE Denne strukturen brukes til inndeling i nye grupper. Gruppene blir tilfeldig sammensatt. Det er altså ikke elevsammensetninger vi regner med vil vare over lengre tid. I tillegg til gruppeinndeling kan vi her få til en liten repetisjon eller en aktivitet som setter fokus på temaet for undervisningsøkten. Materiell: Papirlapper/pappkort med forskjellige ord eller symboler på. Fire og fire hører sammen. Like mange forskjellige lapper som det er elever i klassen BUTAN C 4H 10 H-H-H-H H-C-C- C-C-H H-H- H-H Organisering: Ingen spesiell Fremgangsmåte: Elevene får utdelt hvert sitt kort og skal finne frem til gruppen sin ved å snakke med de andre elevene. Ingen av lappene har likt innhold, men fire og fire hører sammen. For eksempel fire alkoholer, fire organiske syrer eller liknende. Læreren ber så elevene gå rundt og snakke med hverandre slik at de finner ut hvem de skal være på gruppe med. Kategoriene kan være oppgitt på forhånd, men må ikke nødvendigvis være det. Hvis gruppa har jobbet med organisk kjemi en stund, kan kategoriene være forskjellige organiske molekyler, og elevene må finne frem til sammenhengen mellom lappene uten at læreren forklarer den på forhånd. Det kan være et ekstra vanskelighetsmoment at de ikke vet noe om hvordan lappene hører sammen. Det er viktig å gi elevene en tidsramme de må forholde seg til. 10

11 Eksempel på kort som skal danne grupper: Her er det nok til 10 firergrupper. Ne Ar Kr Xe Cu Ag Au Zn F Cl Br I Li Na K H NaCl CaF 2 LiF Al 2 O 3 11

12 HCl H 2 SO 4 HCOOH HNO 3 O 2 N 2 CO 2 H 2 O SO 4 2- NH 4 + NO 3 - OH - C 2 H 6 C 3 H 8 C 4 H 10 CH 4 CH 3 OH C 2 H 5 OH C 3 H 7 OH C 4 H 9 OH 12

13 IDÉMYLDRING Som innledning til et prosjekt, et nytt tema, et nytt kapittel i læreboka kan det være nyttig å ha en idémyldring. For å sikre at alle deltar, kan det gjøres i grupper på denne måten. Materiell: Flippoverark, ett til hver gruppe. Gule lapper til hver elev. Organisering: Elevene sitter i grupper på fire rundt et bord. Flippoverarkene legges midt på bordet. Fremgangsmåte: Læreren oppgir hvilket tema idémyldringen skal dreie seg om. Elevene skriver ned idé for idé på gule lapper, og klistrer dem midt på flippoverarket. De sier høyt det de har skrevet, og på den måten kan de gi nye ideer til elevene rundt bordet. Det er ikke lov å kommentere hverandres ideer underveis. Ingen ideer er bedre enn andre i denne fasen. Når elevene går tom for ideer eller tiden er ute, kan lappene sorteres på følgende måte: Én av elevene i gruppa plukker opp alle lappene og deler dem ut som fra en kortstokk. Alle i gruppa skal da bli sittende med en vilkårlig samling lapper. Så klistres én og én lapp tilbake på arket. Nå skal dette gå på omgang i gruppa. I denne fasen kan det legges inn et element av sensurering. Lapper som ikke er knyttet til temaet, legges til side. Sorteringskategoriene kan være oppgitt av læreren, eller de kan skapes etter hvert som det blir tydelig hvilke lapper som hører sammen. Lapper som hører sammen, klistres oppå hverandre eller i nærheten av hverandre. Hvis kategoriene skal skapes underveis, klistres lapper som ikke hører sammen med noen som er på arket fra før, litt vekk fra de andre. 13

14 GRAFFITI Elevene kan mye av naturfagpensumet fra før. Noen ganger kan det være en fordel å finne ut av hvor mye de egentlig kan før man setter i gang med et tema. Dette kan man finne ut ved hjelp av denne strukturen. Denne arbeidsmetoden kan også brukes i avslutningen av et tema. Materiell: Flippoverark, to til hver gruppe. Midt på arkene har læreren på forhånd skrevet ned en problemstilling. Hver gruppe får en egen problemstilling. Sprittusjer. Organisering: Elevene sitter i grupper på fire rundt et bord. Ett av flippoverarkene legges midt på bordet. Fremgangsmåte: Elevene tar hver sin sprittusj og skriver ned innspill til problemstillingen på arket. Det er lov til å tegne, bruke symboler, skrive stikkord. De skriver så mye de rekker. Læreren passer tiden og stopper dem etter 2 minutter. Gruppene roterer, går til et nytt bord. Flippoverarkene blir liggende. Elevene skriver innspill til den problemstillingen de har foran seg nå, og de kan også kommentere det de andre har skrevet/tegnet før dem. Slik fortsetter de til alle har kommet tilbake til sitt eget bord. Gruppene leser, kommenterer og diskuterer innspillene de har fått. Til slutt lages en oppsummering på de blanke flippoverarkene, og resultatet fra hver gruppe presenteres for hele klassen. 14

15 Eksempel på undervisningsopplegg Tema: kroppen Gjennomføres som forklart på forrige side. Forslag til problemstillinger: Hva må moren passe på under svangerskapet? Vil f. eks. alkohol eller giftige gasser ha samme påvirkning på fosteret tidlig som senere i svangerskapet? 1) Hvorfor er vårt spesialiserte nervesystem (hjerne + ryggmarg + nerver) så viktig for oss? 2) Hvorfor må kroppen sende beskjeder med hormoner når vi har et så godt utviklet nervesystem? Gi eksempler. 3) I tillegg til immunsystemet vårt har kroppen et ytre forsvarssystem. Nevn det som fungerer som et ytre forsvar. Gi eksempler på hva som kan svekke dette ytre forsvaret. 4) Prøv å forklare hvordan det indre immunsystemet vårt virker. Hva er vaksinering, hva skjer, og hvorfor lar vi oss vaksinere? 5) Hvorfor må vi spise? Forklar hva som skjer i fordøyelsessystemet. 6) Hva er lungenes oppgave? Hva er det som gjør dem spesielt egnet til sin oppgave? Forklar blodets oppgave i kroppen. 15

16 PUSLESPILL Elevene trenger øvelse i notatteknikk og i å trekke de viktige poengene ut av en tekst. Ved hjelp av denne strukturen kan de øve på det samtidig som de lærer naturfag. Denne strukturen kan brukes til innlæring av nytt stoff. Materiell: Ikke noe ekstra ut over noe å skrive på og med. De kan få utdelt et firedelt ark, men de kan også bli bedt om å dele ett av arkene i skriveboka si i fire. Organisering: Elevene sitter i grupper på fire. TEKST 1 TEKST 2 TEKST 3 TEKST 4 Fremgangsmåte: Hvert gruppemedlem får tildelt en tekst og eventuelt et firedelt ark. Hver og en leser gjennom sin tekst og gjør notater i feltet for den teksten han/hun har lest. Læreren må oppgi hvor lang tid de har til disposisjon, for eksempel 10 minutter. Det er viktig at elevene setter seg så godt inn i teksten at de kan formidle innholdet videre på en overbevisende måte. Når alle har lest sin tekst, deler gruppemedlemmene med hverandre. Den som har lest tekst 1, begynner. De andre i gruppa noterer i feltet for tekst 1. Slik fortsetter det til alle har fylt ut arket. Variant: Hvis innholdet i tekstene er i vanskeligste laget for noen elever, kan alle gå sammen i ekspertgrupper før de deler med de andre i gruppa si. Det vil si at elever som har lest den samme teksten, sammenlikner notatene sine. Denne omorganiseringen kan gå raskt hvis læreren gir beskjed om hvor elevene skal gå: Alle som har lest tekst 2, går til gruppa ved vinduet og sjekker at de har skrevet ned de samme poengene. 16

17 Eksempel på undervisningsopplegg Det går an å bruke denne strukturen på avsnitt i læreboka, tekster fra aviser eller liknende. Det går også an å dele en stor elevøvelse opp i fire mindre deler. 1 Gruppeoppgave om helse Det første eksemplet som er lagt ved, kan kun brukes direkte i en naturfagsgruppe hvis elevenes lærebøker dekker temaene som er brukt i puslespillet. Læreren oppgir hvilke sider i læreboka som dekker hvilket tema. Elevene leser hver sin del. Dette er lett tilgjengelig orienteringsstoff, så det er neppe bruk for ekspertgrupper. Elevene deler med hverandre. Dette bør avgrenses i tid. Læreren gir beskjed om hvor lang tid hver person får, og sier ifra når det må byttes til neste tekst. Til slutt kan arbeidet avsluttes med en oppsummerende test. Da vil det jobbes bedre underveis. Elevene må være kjent med at det hele skal avsluttes med en test. 2 Elevøvelse i gruppe. Tema: energikjeder Elevøvelsen er delt opp i fire, slik at ikke alle gjør alle de praktiske delene. Fordelen med denne varianten er at elevene får trening i å formulere seg muntlig. For å få fullt utbytte av arbeidsmetoden bør elevene få beskjed om at trening til muntlig eksamen er ett av delmålene for timen. Dermed må de tenke igjennom hvordan de skal formulere seg mest mulig presist i formidlingen til resten av gruppa. 17

18 Gruppeoppgave om helse Mål i læreplanen: Elevene skal kunne forstå og vurdere enkel informasjon om det biologiske grunnlaget for god helse. De skal kunne gjøre rede for hva som skjer ved allergiske reaksjoner, og for mulig behandling av allergikere. Allergi Hiv og aids Hjerte- og karsykdommer Kreft 18

19 Kontrolloppgaver Navn: Allergi Hva er allergi? Hva er histamin? Hva kalles den typen allergimedisin som brukes mot utslett? Hiv og aids Hvilke celler i kroppen blir angrepet av hiv-virus? Hva er den vanligste smitteveien for hiv-virus i Norge i dag? Hva er aids? Hjerte- og karsykdommer Hva er hjerteinfarkt? Hva tror man er årsaken til økningen i hjerte- og karsykdommer i Norge de siste ti årene? Kreft Hva er en svulst? Hva er den vanligste formen for kreft i Norge? Nevn noen årsaker til kreft. 19

20 ELEVØVELSE I GRUPPE TEMA: ENERGIKJEDER Les igjennom oppgaven du har fått utdelt. Skisser energikjedene. Gå sammen med de andre som har samme oppgave som du selv. Sjekk at dere har tegnet like skisser. Koble opp som beskrevet. Svar på oppgaven. Gå tilbake til hjemmegruppene og vis og forklar de andre gruppemedlemmene hva du/dere har kommet frem til. Alle skal fylle ut arket med skisser av energikjedene og beskrive energiformene. OPPGAVER A 1. Koble sammen strikkmotor, generator, og lyspærer. 2. Hvilke energiformer har du i kjeden? 3. Gjør rede for de forskjellige energiovergangene. C 1. Koble sammen lodd med trinse, svinghjul, generator og lyspære. 2. Hvor i kjeden finner du de forskjellige energiformene? 3. Gjør rede for de forskjellige energiovergangene. B 1. Koble sammen batteri, generator svinghjul og lyspære. 2. Hvor i kjeden finner du de forskjellige energiformene? 3. Gjør rede for de forskjellige energiovergangene. D 1. Koble sammen batteri, generator, svinghjul og lodd med trinse. 2. Heis loddet ved hjelp av koblingen. 3. Hvor i kjeden finner du de forskjellige energiformene? 4. Gjør rede for de forskjellige energiovergangene. 20

21 Oppgave A Oppgave B Oppgave C Oppgave D 21

22 PARSJEKK Denne strukturen gir en viss trening i presis muntlig fremstilling i tillegg til at den kan være en måte å gi de elevene som ikke er faglig sterke, litt drahjelp på. Organisering: Elevene sitter sammen to og to, ellers ingen spesiell organisering. Materiell: Et ark med oppgaver til hvert par. Fremgangsmåte: Elevene sitter to og to og løser annenhver oppgave av et oppgavesett. Oppgavesettet kan gjerne ha to og to oppgaver som er ganske like og en stigende vanskelighetsgrad gjennom settet, men dette er slett ikke nødvendig. Selve oppgavearket bør være utformet slik at oppgavene står i to kolonner, og elevene jobber seg gjennom én kolonne hver. Se eksemplet på neste side. Elevene i paret har forskjellige roller i forbindelse med oppgaveløsningen. Disse rollene er det viktig at elevene tar alvorlig for at de skal få fullt utbytte av strukturen. Arbeidet foregår på følgende måte: Elev 1 skal løse første oppgave ved å forklare muntlig nøyaktig hva som skal skrives ned. Elev 2 noterer for elev 1 og har ikke lov til å løse oppgaven selv. Når neste oppgave skal løses, bytter elevene roller. Hvis elevene løser hver sine oppgaver uten rollefordelingen, har arbeidsmåten ingen mening. Eksempel 1 Her er det oppgaver om atomet. I hver kolonne er det stigende vanskelighetsgrad nedover på arket. Oppgavene i kolonnen til høyre er ganske like oppgavene til venstre. Dette er et bevisst valg fra lærerens side. Ved oppstart av arbeidet 22

23 informeres elevene om hvordan oppgavesettet er bygget opp. Den i hvert par som føler seg litt usikker på løsning av slike oppgaver, velger da å løse oppgavene i høyre kolonne. Da får han/hun en forklaring av løsningsmetoden før han/hun selv skal løse sin oppgave. Alle slags oppgaver med beregninger kan også brukes. Eksempel 2 Oppgaver om elektrisitet 23

24 Oppgave 1 Oppgave 2 Skriv det kjemiske symbolet med indekser for grunnstoffene med atomnummer 5 nukleontall 10. Skriv det kjemiske symbolet med indekser for grunnstoffene med atomnummer 11 nukleontall 23. Oppgave 3 Tegn ionet Al 3+ og forklar at åtteregelen er oppfylt. Oppgave 4 Tegn ionet S 2- og forklar at åtteregelen er oppfylt. Oppgave 5 Tegn et litiumion. Oppgave 6 Tegn et fluoridion. Fyll de manglende opplysningene inn i tabellen. Én rad hver. Annenhver gang. Atomnr. Antall Antall Antall Symbol nukleoner nøytroner elektroner Oppgave Oppgave Fe Oppgave 9 35 Cl - Oppgave

25 Parsjekk: elektrisitet Oppgave 1 Person A Oppgave 2 Person B Du kobler ei vanlig lommelyktpære til et batteri med spenning 4,5 V. Det går en strøm på 0,3 A gjennom pæra. Hva blir effekten? En panelovn står på 1000 W (den bruker og leverer en effekt på 1000 W). Hva er strømmen gjennom panelovnen når vi regner at spenningen for lysnettet er 230 volt? Oppgave 3 Lag en kretstegning for denne kretsen: Et batteri og to lyspærer er koblet i serie. Det er koblet inn to måleinstrumenter: Et amperemeter, som måler strømmen gjennom pærene, og et voltmeter, som måler spenningen over den ene pæra. Oppgave 4 Lag en kretstegning for denne kretsen: Et batteri og to lyspærer er koblet i serie. Det er to andre pærer koblet i parallell over de to første pærene. Et amperemeter måler strømmen i kretsen før parallellkoblingen. Oppgave 5 En lampe på 40 W lyser normalt når den har spenningen 230 V over seg. Hvor mye strøm går gjennom lampa? Hva er resistansen til glødetråden? Oppgave 6 Varmeelementet i en type varmtvannsbereder leverer 2,0 kw når berederen står på fullt og spenningen er 230 V. Hvor mye strøm går gjennom varmeelementet? Hva er resistansen? 25

26 FINN NOEN SOM KAN SVARE Noen ganger, i en lang teoriøkt, trenger elevene å bevege seg litt. Det kan kombineres med repetisjon ved hjelp av denne strukturen. Strukturen passer som oppsummering underveis eller som repetisjon i slutten av et tema. Den er bedre egnet til enkle oppgaver og innlæring av begreper enn til mer sammensatte problemstillinger. Organisering: Ingen spesiell, men det er en fordel om det er rom nok til at elevene får bevege seg rundt. Materiell: Elevene skal hver ha et ark med oppgaver. Antall oppgaver på arket kan variere. I en gruppe med 30 elever kan det med fordel være over 10 forskjellige oppgaver på arket. Alle oppgavearkene er like. Fremgangsmåte: Elevene reiser seg fra plassen sin og finner en annen elev som kan besvare en av oppgavene på arket. Når vedkommende har gitt svaret, signerer han/hun oppgaven som er besvart. Elevene finner seg en ny partner som kan svare på en oppgave. Det samme navnet skal ikke gå igjen flere ganger på samme arket, så elevene må bytte partner for hver signatur. Det er viktig i denne strukturen at elevene ikke bare signerer, men også forklarer/ svarer ordentlig på oppgavene. Da vil de lære av hverandre underveis og få flere og flere svar å kunne bidra med selv. Annet For å sikre at ingen signerer uten å kunne svare på en oppgave sier læreren ifra om at ett av arkene med signaturer vil bli brukt til oppsummering til slutt. Da blir arket til en tilfeldig elev bruk til gjennomgang av oppgavene. Den som har signert, må oppgi svaret på oppgaven. 26

27 Ved å gjennomgå et signert ark i slutten av undervisningsøkten sikrer man også at man får de riktige svarene, så slipper elevene å lure på om de svarene de har fått, er riktige. Det er viktig å gi elevene en tidsramme de må forholde seg til. Ellers kan arbeidet bli lite effektivt. Eksempel 1 Her er det brukt oppgaver fra temaet naturens byggesteiner. Alle temaer fra naturfag kan repeteres på denne måten. Eksempel 2 Her er det brukt oppgaver fra temaet elektrisitet. På dette arket er det få oppgaver. Det passer derfor for en gruppe med få elever. 27

28 Finn noen som kan fortelle hva en edelgass er. vet hva slags binding det er mellom atomene i O 2. vet hva H 2 O er. kan fortelle hvor mange elektroner natrium har i hvert elektronskall og hvorfor. kan forklare hva en ionebinding er. vet hva formelen for vanlig bordsalt er. vet hva åtteregelen sier. kan fortelle hva stoffene i gruppe 1 i periodesystemet har til felles vet hva en isotop er. kan forklare hva slags binding karbon vanligvis danner med andre stoffer. 28

29 Finn noen som vet hvor mye strøm som går gjennom en motstand på R = 50 Ω når spenningen over den er U = 220 V. vet hva som er måleenheten for strøm. Signatur: Signatur: vet hvor stor spenning det blir totalt over fem 1,5 volts batterier som kobles sammen i serie. Signatur: vet hva dette er symboler for: Signatur: kan regne ut hvor stor spenning som er over en lyspære med resistansen R = 150 Ω når strømmen gjennom den er 0,1 A. Signatur: kan nevne 3 eksempler på gode elektriske ledere og to eksempler på elektriske isolatorer. Signatur: 29

30 SEND ET PROBLEM Naturfag inneholder en del store og sammensatte problemstillinger som elevene skal ha kjennskap til og innsikt i. Mange slike temaer er fine å bruke som bakgrunn for klassediskusjoner, men da får man ikke alltid engasjert alle elevene. Noen elever deltar aktivt, mens andre sitter og drømmer seg bort. En måte å sikre at alle deltar på, er å sende problemstillingene rundt i en gruppe og be alle elevene om å skrive en kommentar eller et innlegg. Organisering: Grupper på fire og fire. Elevene bør sitte rundt et bord eller sette sammen pultene sine. Materiell: Hver elev skal få utdelt et ark med en problemstilling. De elevene som er på samme gruppe, skal få utdelt ulike problemstillinger. De forskjellige oppgaverkan enkelt holdes fra hverandre hvis de kopieres opp på ark med forskjellige farger. Fremgangsmåte: Hver elev starter med et ark med en problemstilling som han/hun gir et skriftlig innspill på. Når læreren gir beskjed, roteres arkene i gruppa. Elevene leser problemstillingen på det nye arket og skriver et nytt innspill under det som står der fra før. Roteringen gjentas til alle har skrevet på alle problemstillingene. Når arket har kommet tilbake til utgangspunktet, skriver den eleven som da har arket, en sammenfatning av alle innspillene som har kommet til. 30

31 Problemstilling 1 Skal alle barn vaksineres mot barnesykdommer og andre alvorlige sykdommer? Skal foreldrene eller samfunnet bestemme dette? Kommentar 1 Kommentar 2 Kommentar 3 Kommentar 4 31

32 Problemstilling 2 Alle gravide kvinner får i dag tilbud om ultralydundersøkelse i uke 18, blant annet for å fastslå termin og om det er flere enn ett barn. Utviklingen av ultralydteknologien har gjort det mulig å avdekke kromosomfeil eller annen unormal utvikling. Dette kan sette de vordende foreldre i en situasjon hvor de må velge mellom abort eller å sette til verden et sykt barn. Hvilke problemer ser du knyttet til ultralyddiagnostikk i dag, for samfunnet og for enkeltmennesker? Kommentar 1 Kommentar 2 Kommentar 3 Kommentar 4 32

33 Problemstilling 3 Er det moralsk riktig å tukle med levende organismer gjennom genteknologi? Hvor mye skal myndighetene bestemme/styre utviklingen og bruken av genteknologi? Argumenter for og imot. Kommentar 1 Kommentar 2 Kommentar 3 Kommentar 4 33

34 Problemstilling 4 Det er mulig å ta celleprøver fra fostre og fra voksne og avgjøre om de har anlegg for visse arvelige sykdommer. Diskuter i hvilken grad slike opplysninger bør gis til - den som er bærer av sykdommen - partneren/ektefelle som det er aktuelt å få barn med Kommentar 1 Kommentar 2 Kommentar 3 Kommentar 4 34

35 TO SIRKLER Noen ganger kan det være greit å bruke tid på å pugge ord og begreper. For at dette ikke skal bli altfor kjedelig, kan man la elevene gjøre dette i fellesskap på følgende måte. Organisering: Elevgruppa deles i to. Elevene i hver halvdel danner en sirkel. Den ene sirkelen dannes utenfor den andre. Hver elev finner en partner i sirkelen innenfor/utenfor seg og snur seg mot ham/henne. Disse parene endres hele tiden ved at den ytre sirkelen dreier ett og ett trinn med klokka. Da denne strukturen krever en del plass, kan det være lurt å ta med elevene ut i skolegården hvis vær og utetemperatur tillater det. Det går også an å lage to rader som flyttes i forhold til hverandre. Da må den eleven som dyttes ut i den ene enden, gå til den andre enden for å finne en ny partner. Materiell: Hver elev skal ha en lapp eller et ark med en oppgave på. Fremgangsmåte: Læreren deler ut en lapp til hver elev. Deretter deles gruppen i to. Elevene stiller seg opp i to sirkler og snur seg ansikt til ansikt med den som står innenfor/utenfor seg. Hvis dette ikke går opp i par, kan læreren delta. Elevene som danner et par, utveksler oppgaver eller stiller hverandre spørsmål. Læreren ber den ytterste ringen flytte seg ett trinn mot venstre. Alle får ny partner, og elevene spør hverandre på sammen måte igjen. Dette gjentas til sirklene har rotert en hel omgang. 35

36 Eksempel på undervisningsopplegg Her er det brukt ord fra cellelæren. På lappen som læreren deler ut, står det et ord som elevene skal kunne betydningen av. Elevene skriver ned forklaringen på ordet på baksiden av lappen. Det kan være lurt å la elevene sjekke med læreboka at de har skrevet riktig. Elevene stiller seg opp i sirkler som beskrevet. Den som står i den innerste sirkelen, spør om partneren kan forklare ordet han/hun har på sin lapp: Hva betyr dette? eller Hva er dette? Partneren svarer. Rollene byttes: Den som står ytterst spør, og den som står innerst svarer. Hvis elevene er uenige om svaret er rett, har de fasit på baksiden av lappen. Ytterste sirkel roterer. Det kan bli kaos hvis læreren ikke gir presise kommandoer. Læreren må følge med på klokka og gi tydelig beskjed når sirkelen skal rotere. Avtal på forhånd hvor mye tid de har per par. Hvis ikke oppgavene er vanskelige, kan det passe med 2 minutter. Hvis det viser seg at 2 minutter er for lang tid, går det an å justere tiden underveis. På de neste sidene er det lagt ved eksempler på lapper med ord fra cellebiologi. 36

37 kloroplast cellemembran fotosyntese mitokondrium ribosom proteinsyntese 37

38 gen DNA kromosom ATP aminosyre budbringer-rna 38

39 celleånding prokaryot celle eukaryot celle cytoplasma aktiv transport gjennom osmose membran 39

40 vakuole sentrioler transport-rna cytosol klorofyll cellevegg 40

41 ARGUMENTSTAFETT Strukturen kan brukes som en rask brainstorming for to elever. Her nytter det ikke for noen å stikke seg unna og la være å delta. Organisering: Elevene må kunne sitte sammen to og to, ellers ingen spesiell organisering. Materiell: Et ark med et tema til hvert par. Arket kan innholde en tabell hvor elevene fyller ut en rute annenhver gang, men det kan også være blankt. Fremgangsmåte: Elevene sitter ansikt til ansikt med en pult mellom seg. De sender arket med oppgavene frem og tilbake over bordet og skriver et stikkord for hver gang Alternative energikilder 6 Oppsummering: Eksempel på undervisningsopplegg: Skriv ned alt dere husker fra temaet alternative energikilder. Oppsummering av innspillene som kommer frem i løpet av en slik økt, kan danne grunnlag for videre arbeid med temaet. Alle parene behøver ikke jobbe med det samme temaet. Her kan læreren ha laget ferdig flere på forhånd og differensiere ved å fordele temaene slik at alle klarer å skrive noe om temaet de har fått utdelt. 41

42 BORDRALLY Kjapp repetisjon eller test av leksa. Alle elevene må delta aktivt. Organisering: Elevene må kunne sitte sammen to og to, ellers ingen spesiell organisering. Materiell: Et ark med oppgave/oppgaver til hvert par. Fremgangsmåte: Elevene sitter ansikt til ansikt med en pult mellom seg. De sender arket med oppgavene frem og tilbake over bordet og løser en oppgave annenhver gang. Dette skal gå raskt, i rallyfart. Forslag til undervisningsopplegg Det kan lønne seg for læreren å ha ferdig et oppsett, slik at elevene bare skal skrive inn ett og ett ord, for eksempel et tankekart som det mangler viktige begreper i, et ufullstendig periodesystem som skal fylles ut, eller liknende. Det er ikke viktig i hvilken rekkefølge skjemaene fylles ut. Elevene skriver inn ord eller tall der de ser at de kan klare å svare. På de neste sidene er det lagt ved eksempler på slike undervisningsopplegg. 42

43 1 0 1 H Hydrogen PERIODESYSTEMETS 18 FØRSTE STOFFER Fyll ut med tall, bokstaver og navn på grunnstoffene i de grå feltene Helium Li Be B C N F N Beryllium Bor Karbon Nitrogen Oksygen Neon Na Al SI P S Cl Ar Natrium Silisium Fosfor Svovel Argon 43

44 HYDROKARBONER ANTALL KARBON METANSERIEN ETENSERIEN ETYNSERIEN Navn: ALKOHOLER Navn: ORGANISKE SYRER Navn: 1C Strukturformel: Finnes ikke Finnes ikke Strukturformel: Strukturformel: Navn: Navn: Navn: Navn: Navn: 2C Strukturformel: Strukturformel: Strukturformel: Strukturformel: Strukturformel: Navn: Navn: Navn: Navn: Navn: 3C Strukturformel: Strukturformel: Strukturformel: Strukturformel: Strukturformel: Navn: Navn: Navn: Navn: Navn: 4C Strukturformel: Strukturformel: Strukturformel: Strukturformel: Strukturformel: 44

45 For at atomene og ionene skal være stabile, må de ha elektroner i ytterste skall. Dette kaller vi -struktur. Disse partiklene plasserer seg i baner som vi kaller. Rundt atomkjernen svirrer. Repetisjon av atomer og bindinger Et stoffs atomnummer stemmer alltid overens med antall stoffet har i kjernen Stoffer kan oppfylle åtteregelen på forskjellige måter: De kan gi fra seg eller ta til seg elektroner. En atomkjerne består av to typer partikler: Da dannes. De kan dele på elektroner med andre atomer. har ladningen: har ladningen av et Bindingene i molekyler av ikke-metaller kalles. De finnes som tre typer:, eller. Mellom positive og negative ioner er det en tiltrekning som vi kaller en binding. Hvis atomer har ulik elektronegativitet, 45 kan det danne seg. grunnstoff er atomer med like mange protoner, men ulikt antall

46 TENK, SKRIV, DEL Undring og nysgjerrighet er noe lærere til tider ønsker å vekke i elevene. Det er ikke lett å sikre at alle elevene deltar i de tankeprosessene lærerne ønsker å sette i gang. Denne strukturen krever at elevene tenker og skriver ned det de kom frem til. Materiell: Ikke noe ekstra ut over noe å skrive på og med. Organisering: Elevene sitter i par. De kan også ha behov for å ha et annet par å samarbeide med. Fremgangsmåte: Læreren kommer med en påstand eller et spørsmål. Det kan være skrevet på tavla eller vises ved hjelp av en overhead-prosjektor, eller det kan gis gruppa muntlig. Elevene tenker igjennom hva læreren har sagt/spurt om, og skriver ned svaret sitt. Her er det viktig å sette av tid. For eksempel kan læreren gi beskjeden: Bruk 2 minutter på å tenke igjennom det jeg har sagt og skriv ned din mening om saken. Deretter diskuterer elevene i par. Hvis de ikke blir enige, kan de konferere med naboparet. Eksempel på undervisningsopplegg: Det finnes mange temaer i naturfag hvor elevene kan ha nytte av slike korte tenkepauser. Aktuelle spørsmål kan være: Hvilke økosystemer finner du i gangavstand hjemmefra? Hvilke krefter virker på klossen på bordet? Kan to astronauter snakke med hverandre ute i verdensrommet? Læreren kan også stoppe videoen i en avspilling og spørre: Hva var de tre viktigste poengene i det vi har sett til nå? Dette behøver ikke ta lang tid. Korte avbrudd i tavleundervisning eller videovisning kan være nok til at elevene husker det som ble gjennomgått. 46

47 LENKE Elevene trenger trening i å snakke naturfag. Dette er en struktur som gir trening i det. Lenken kan brukes i samlet klasse, i grupper eller i par. For elevene er det nok tryggere å snakke i en gruppe enn i full klasse. Materiell: Lapper med spørsmål og svar. Én eller flere lapper per elev. Organisering: Elevene kan sitte i par, grupper eller i full klasse. Fremgangsmåte: Elevene i gruppa får én eller flere lapper hver. Læreren sier hvilket spørsmål man begynner med. Den som har svaret på spørsmålet, sier svaret høyt, og leser deretter opp spørsmålet som står på lappen. Den som har svaret på dette spørsmålet, sier svaret høyt. Slik fortsetter det til man har vært igjennom hele lenken. Alternativt: Når det er to og to som lager lenke sammen, fordeler elevene lappene seg imellom. Lappen som er starten på lenken, kan gjerne ligge på bordet foran dem. 47

48 Eksempel på undervisningsopplegg Tema: Fordøyelsen Læreren deler ut ark med ord som har tilknytning til fordøyelsen. Læreren leser høyt en tekst om fordøyelsen. Underveis i teksten mangler det ord. Disse ordene sitter elevene med på sine ark. Når læreren kommer til et sted i teksten der et ord mangler, skal den eleven som har riktig ord, reise seg og stille seg opp fremst i klasserommet. Ved slutten av teksten skal nøkkelord fra fordøyelsessystemet stå oppstilt i riktig rekkefølge. Strukturen avsluttes med at elevene som står oppstilt, repeterer hvilken rolle deres ord har i fordøyelsessystemet. Manus til lenken om fordøyelsen Hensikten med fordøyelsen er at makromolekyler skal brytes ned til mindre molekyler, slik at de kan komme seg over fra fordøyelseskanalen til blodet og cellene. Den første delen av fordøyelseskanalen heter (munnen). Her skjer det mekanisk nedbryting ved hjelp av tennene. Videre starter den kjemiske nedbrytingen ved hjelp av enzymer fra (spyttkjertlene). Det er makromolekyler av typen (polysakkarider) som begynner å brytes ned i munnen. Enzymet amylase virker best ved ph 7=nøytral, slik det vanligvis er i munnen. Når maten er ferdig tygget passerer den svelget og videre ned gjennom (spiserøret). Veggene i spiserøret trekkes sammen og strekkes vekselvis (=peristaltiske bevegelser), slik at mat og drikke kommer dit det skal, selv om vi for eksempel ligger. Neste del av fordøyelsessystemet vårt heter (magesekken). Her er det surt (ph 1-2). Det tilføres mye magesaft slik at mageinnholdet blir tyntflyte nde. Videre eltes maten ved at magen trekker seg sammen. I magesaften er det blant annet et enzym som begynner spaltingen av (proteiner). Det er enzymet pepsin som starter nedbrytingen av proteiner. Spaltingen av fett begynner også. 48

49 Mageinnholdet slippes gradvis videre av (portneren) Det er en ringformet muskel ved overgangen mellom magesekken og resten av fordøyelseskanalen. Portneren porsjonerer ut mageinnholdet litt om gangen. For eksempel ved fettrik føde tar det lengre tid mellom hver gang portneren slipper mageinnhold videre. Nå er maten kommet til den øverste del av tarmen: (tolvfingertarmen). Her blir mageinnholdet nøytralisert av bukspytt: en basisk væske med enzymer som spalter (proteiner), (polysakkarider) og (fett): Det slippes også ut galle som hjelper til med å finfordele fettet slik at nedbrytningsenzymene kan komme lettere til. Bukspyttet lages og slippes ut fra ( bukspyttkjertelen). Galle er laget i (leveren), og samles opp i galleblæra før den tømmes ut i tolvfingertarmen. Maten er nå nesten ferdig fordøyet. Resten av fordøyelsen skjer i (tynntarmen). Den indre overflaten i tynntarmen er ca. 300 m 2. Dette skyldes at veggen er foldet, og tarmtottene med buktet cellemembran. I tynntarmen brytes maten fullstendig ned. Polysakkarider blir ferdig brutt ned til (glukose), proteiner til (aminosyrer) og fett til (glyserol) og (fettsyrer). Nå skal nedbrytningsproduktene tas opp. Dette skjer ved (transport gjennom tarmveggen). Glukose og aminosyrer transporteres til blodet, mens glyserol og fettsyrer settes sammen til fett igjen og følger lymfeårer til leveren. Leveren setter blant annet sammen glukose til glykogen og omdanner aminosyrer til glukose og fett hvis kroppen har for mye aminosyrer for øyeblikket. Det som ikke ble tatt opp gjennom veggen i tynntarmen, fortsetter gjennom (tykktarmen). Her blir vann og salter sugd opp, slik at tarminnholdet blir fast. Siste del av tarmen kalles (endetarmen). 49

50 MUNN SPISERØR MAGESEKK PORTNER TOLVFINGER- TARM TYNNTARM 50

51 TYKKTARM ENDETARM SPYTTKJERTLER LEVER BUKSPYTT- KJERTLER GALLEBLÆRE 51

52 POLY- SAKKARIDER PROTEINER FETT GLUKOSE AMINOSYRER GLYSEROL 52

53 FETTSYRER TRANSPORT GJENNOM TARMVEGGEN 53

54 Eksempel på undervisningsopplegg Tema: energi Undervisningsopplegget er beregnet på en yrkesfaggruppe med 12 elever. Spørsmålene er av varierende vanskelighetsgrad. For å sikre at elevene får en oppgave med passende vanskelighetsgrad, kan læreren på forhånd legge de enkleste underst i bunken. Når lappene deles ut, trekker læreren lapper øverst og underst i bunken etter som det passer. Læreren starter med å lese den første lappen. Første oppgave: Arbeid beregnes på denne måten Svar: Kraft vei Neste oppgave: Energioverføring kan skje ved arbeid eller Svar: Varme Svar: Joule Neste oppgave: Hva er måleenheten for energi? Neste oppgave: De to hovedformene for energi er Svar: Stillingsenergi og bevegelsesenergi Neste oppgave: Det meste av den energien vi bruker, kommer fra Svar: Sola Neste oppgave: Hva er måleenheten for effekt? 54

55 Svar: Watt Svar: Vind, vann, bølger Neste oppgave: Nevn noen eksempler på fornybar energi. Neste oppgave: Hva menes med en motors virkningsgrad? Svar: Hvor mye av den tilførte energien gir nyttig energi Svar: arbeid tid Neste oppgave: Hvordan beregnes effekt? Neste oppgave: Nevn eksempler på fossilt brensel. Svar: Olje og gass Neste oppgave: Hva er høyverdig energi? Svar: Energi som enkelt kan overføres til andre energiformer. Neste oppgave: Hva sier energiloven? Svar: Energi kan ikke skapes eller forsvinne. SLUTT PÅ LENKEN! 55

56 Én BLIR, TRE GÅR Denne strukturen kan brukes hvis elevene skal presentere arbeidet sitt for hverandre. Den er lett å ty til hvis man ønsker en rask omstokking av gruppene. I tillegg kan den brukes til gruppekonkurranse. Organisering: Elevene sitter i grupper på fire og fire. Dette er gjerne en gruppe de hører til i og har arbeidet sammen med over en viss tid. Før gruppene stokkes om, må elevene ha nummerert seg fra 1 til 4. Fremgangsmåte: Først splittes gruppene ved at elev nummer flytter seg en gruppe med sola, elev nummer 2 flytter seg to grupper med sola, 4 3 elev nummer 3 flytter seg tre grupper med sola, og elev nummer 4 blir sittende. 2 Læreren må gi tydelig beskjed om hvordan 3 denne flyttingen skal foregå, ellers blir det kaos. Personen som er blitt sittende, har fått tre nye elever på besøk. Han/hun kan da presentere resultatet av arbeidet gruppa har jobbet med. Etter presentasjonen går alle tilbake til plassene sine og forteller hva de har hørt i de forskjellige gruppene. Nummer 1 begynner. Eksempel på gruppekonkurranse Tema: organisk kjemi Denne konkurransen passer hvis elevene har sittet sammen i grupper og jobbet med et tema. Gruppene skal konkurrere mot hverandre. Først omorganiseres gruppene etter mønsteret ovenfor. Ingen av de nye gruppene inneholder da elever som er på samme lag; de nye gruppene består av konkurrenter. 56

57 Utstyr: En kortstokk til hver gruppe Poengark Oppgaveark med et spørsmål for hvert tallkort i kortstokken Fasit Organisering etter at elevene har gått til sine nye grupper Roller: Utspørrer: Kontrollør: Skriver: Oppgaveløser: leser spørsmålene sjekker svarene med fasiten skriver ned poengene etter hvert svarer etter beste evne for å høste så mange poeng som mulig Roller og utstyr fordeles. Den eleven som først skal "i ilden" som oppgaveløser, får kortstokken. Han/hun trekker et kort. Dette kortet legges så vekk. Utspørreren finner frem til spørsmålet som hører til det kortet som ble trukket. Oppgaveløseren svarer. Svaret kontrolleres av den som sitter med fasiten. Hvis det er rett, noterer skriveren et poeng for oppgave 1 på poengskjemaet. Samme person trekker kort og svarer til poengskjemaet er fullt, altså 10 spørsmål. Roller og utstyr roterer etter hver 10. oppgave. Når alle har svart på 10 spørsmål, går de tilbake til "hjemmegruppen" sin. Poengene for hver gruppe blir summert. Den gruppen som har oppnådd flest poeng totalt, har vunnet. Til læreren På de neste sidene finnes oppgaver, fasit og poengskjema for en gruppekonkurranse i organisk kjemi. Hver gruppe trenger et sett spørsmål, et sett svar og fire poengskjema. Før konkurransen starter, må svarene klippes løs fra spørsmålene og poengskjemaene klippes fra hverandre, slik at elevene får hvert sitt. 57

58 SPØRSMÅL SVAR 1 Hva skjer med et glass vin hvis det blir stående over lengre tid? 1 Det surner og danner eddiksyre 2 Hva er formelen for etansyre? 2 CH 3 COOH 3 Hva er et annet navn for metansyre? 3 Maursyre 4 Hva er naturgass? 4 5 Hva er hovedforskjellen på eten og etyn? 5 6 Hvor mange elektroner har karbonatomer i det ytterste skallet? 6 4 En blanding av hydrokarboner, N 2 og CO 2 Eten har dobbeltbinding og etyn har trippelbinding 7 Hva står KFK for? 7 Klor-Fluor-Karbon 8 Hva heter den alkoholen man kan bli blind av? 8 9 Hva er fettsyrer? 9 10 Hva lages estere av? 10 1 Hva er en katalysator? Hvilke tre hovedgrupper av næringsstoffer finnes? Hvilke grunnstoffer består hydrokarbonene av? Hvor mange hydrogenatomer kan et karbonatom binde seg til? Hvilken atomgruppe finnes i alle alkoholer? 5 -OH Metanol Organiske syrer med karbonatomer Alkohol og organisk syre Et stoff som påskynder en reaksjon uten at stoffet selv blir oppbrukt Karbohydrater, proteiner og fett Karbon og hydrogen 6 Hva kalles hydrokarboner med bare enkeltbindinger? 6 7 Hva er et løsemiddel? 7 Mettede Et stoff som kan løse opp andre stoffer 8 Hva er metan? 8 Brennbar naturgass 9 Har umettet fett kun enkeltbindinger? 9 Nei! 10 Nevn to eksempler på monosakkarider? 10 Druesukker og fruktsukker 58

59 SPØRSMÅL SVAR 1 Hva heter de fire første stoffene i metanserien? 1 Metan, etan, propan og butan 2 Hva ender navnet til alle alkoholer på? 2 -ol 3 Hva brukes estere til? 3 4 Hva slags verneutstyr er aktuelt å bruke ved arbeid med løsemidler? 4 5 Hva er et disakkarid? 5 6 Er energiinnholdet i fett større eller mindre enn i sukker? 6 Kunstig lukt og smak, men også som løsemidler Avtrekk, maske Et molekyl sammensatt av to monosakkarider Fett inneholder dobbelt så mye energi som sukker 7 Hvilket fett er sunnest? 7 Umettet fett 8 Nevn noen matvarer som inneholder mye protein. 8 Egg, kjøtt, fisk 9 Hva er proteiner bygd opp av? 9 Mange aminosyrer Hva vil det si at noen alkoholer er toverdige? Hvilken atomgruppe finnes i alle organiske syrer? Hvor mange elektroner har hydrogen i ytterste skall? De inneholder to OHgrupper -COOH 3 Hva er formelen for propanol? 3 C 3 H 7 OH 4 I hva slags mat finner vi umettet fett? 4 Plantefett og fisk 5 Hva vil det si at noen alkoholer er enverdige? 5 De inneholder kun én OH-gruppe 6 Hvorfor må vi behandle løsemidler med forsiktighet? 6 For å unngå helseskade 7 Hva slags mat inneholder mettet fett? 7 Melk og kjøtt 8 Hva betyr "poly"? 8 Mange 9 I hva slags mat finner vi stivelse? 9 Korn, mel, frø, poteter 10 Hva slags sukker er rørsukker? 10 Disakkarid 59

60 Navn: Oppgave Poeng Poengsum: Navn: Oppgave Poeng Poengsum: Navn: Oppgave Poeng Poengsum: Navn: Oppgave Poeng Poengsum: 60