Nr Årgang 16. Utgitt av Ungdom mot EU EØS-AVTALEN TIL SALGS?

Transkript

1 Nr Årgang 16 Utgitt av Ungdom mot EU EØS-AVTALEN TIL SALGS?

2 Nr Årgang 16 Megafon blir utgitt av Ungdom mot EU Adresse Storgata 32, 0184 Oslo E-postadresse: umeu@umeu.no Nettadresse: Telefon: Telefaks: Ansvarlig redaktør Marte Gustad Iversen Redaktør Martin Giset Redaksjonen Helén Ingrid Andreassen Sigbjørn Råsberg Eirik Faret Sakariassen Aksel Heitman Olsen Uttegning og grafikk Fredrik V. Sand Abonnere på Megafon? Se Opplag: 4500 Trykk: Land Trykkeri ISSN: LEDER Fatter n, internettet og EØS Da jeg var rundt ti-elleve år kom internettet til Norge for fullt. I samme åndedrag ble vi fortalt at nå lever vi en globalisert verden der handel og samarbeid mellom land er større enn noen gang. Og det er like riktig som min fars påstand om at internett var noe uberegnelig tull, er feil. For å kunne drive politikk effektivt trenger man avtaler som omhandler forholdene mellom land på en rekke områder, det være seg fiskekvoter eller tollnivå. Som med det meste annet så bør politikken i disse avtalene være til befolkningens beste og demokratisk bestemt. Det er på disse to punktene EØS-avtalen ofte kommer til kort. I tiden framover er det mye som tyder på at nei-rørslas kamp kommer til å gå mye på EØS. Med regjeringas, og den alternative, utredningen om EØS (og i sistnevntes tilfelle, også alternativene til EØS) er dette veldig aktuelt. Og med et stabilt nei-flertall i befolkningen ser det ikke ut til at det blir noen ny EUavstemming med det første. Derfor kommer det til å bli enda viktigere for oss å jobbe mot snikinnmelding i EU og at avgjørelsen om det nye ungdomshuset i bygda blir bestemt av kommunen og ikke en byråkrat i ESA. Å innføre politikk på en udemokratisk måte trenger ikke å skje gjennom internett-sensur, køllebruk eller ettpartisystemer. En mer elegant måte er å tåkelegge prosessen i en haug med paragrafer og retningslinjer «som ligger fast». Man kan da alltid peke på regelverket og si «joda, det hadde vært fint og flott, men vi kan ikke fordi...» Dette er en høyst reell fare med EØS etterhvert som avtalen tiltar i utstrekning. Tanken bak dette nummeret er å prøve å forklare nærmere hva EØS er og hva som skjer framover i debatten. Vi får også en hilsning fra Sveits, landet som beviser at det fint går an å ikke være med i hverken EØS eller EU selv om du ligger i hjertet av Europa. I tillegg har vi den gleden av å servere hele det nye sentral- og landsstyre på et smukt og herlig brett. God lesning! -Martin 2 MEGAFON

3 EØS for dummies Når vi snakker om «snikinnmelding i EU», dreier det seg i de aller fleste tilfeller om en eller annen del av EØS-avtalen. Men hva skjuler seg bak de tre bokstavene som nei-kampen dreier seg om nå til dags? Det var en gang... Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) ble framforhandlet mellom EFTA (European Free Trade Association) og EU, og trådte i kraft 1. januar Før det hadde handelen med EU blitt regulert av Norges medlemskap i EFTA. Sveits vedtok i en folkeavstemning å si nei og har i dag en serie bilaterale (mellom to land) avtaler med EU. I Norge ble avtalen godkjent av Stortinget. EFTA-landene Sverige, Finland og Østerrike ble etter folkeavstemninger medlem av EU fra 1. januar Siden da har EFTAsiden i EØS bestått av Norge, Island og Liechtenstein. Før innføringen av EØS var Norge knyttet til EU gjennom en frihandelsavtale fra 1973 og regulerte andre nødvendige samfunnsområder med bilaterale avtaler. Ved innføringen av EØS ble en hovedavtale framforhandlet som blant annet slår fast en rekke bestemmelser angående fri flyt av varer. I tillegg kom det en rekke direktiv slik det stadig kommer i dag. Disse blir ordnet i forskjellige vedlegg avhengig av hvilke samfunnsområder de berører. Selv om hovedavtalen ligger fast endrer altså EØS stadig innhold og utstrekning som følge av flere vedlegg som kommer til. Alt og ingenting Selv om EØS først og fremst skal omhandle økonomiske spørsmål går den ut på veldig mye mer enn det meningmann instinktivt forbinder med kroner og øre. Arbeidslivsbestemmelser, forbrukerlovgivning, standarder for bygg og produkter, og veldig mange andre områder er innkapslet i EØS. Datalagringsdirektivet ble for eksempel EØS-relevant pga av at det kunne fungere konkurransevridende hvis norske teleselskaper slapp å ta kostnadene ved lagring. Dermed ble dette et økonomisk spørsmål og tatt inn i EØS. Mye av bestemmelsene i EØS dreier seg om felles standarder, og de aller fleste av de 3119 lovaktene som er tatt inn er harmløse i forhold til de mer debatterte som vikar- og tjenestedirektivet. Men selv om EØSavtalen blir stadig mer omfattende er det stor forskjell på EØS og et eventuelt EU-medlemskap. Under 10% av alle lover EU vedtar er EØSrelevante. Mer konkret er det viktig å huske at EØS verken omfatter tolleller pengeunionen, landbruks-, fiskeri- eller utenrikspolitikk. Disse penga, disse penga... En sentral, og kanskje den mest debatterte delen av EØS, er regelverket rundt konkurransevridning. All offentlig støtte som kan påvirke konkurransen er i utgangspunktet forbudt, men det finnes noen unntak. Reglen er så bredt formulert at det ikke skal mye til for at en type tilskudd blir dømt konkurransevridende. Det er heller ikke bare direkte overføringer på samme måte som vi subsidierer jordbruket i dag, men også skattefordeler, gunstige lån eller andre økonomiske virkemidler staten kan bruke til å fremme en viss type virksomhet. Dette er eksempelvis noe støtte til fornybar energi eller drift av kommunale tjenester. Lov og orden Det er ESA og EFTA-domstolen som dømmer i EØS-relevante saker. Overvåkningsorganet ESA har ingen klare retningslinjer for hvordan de skal dømme og dermed blir regelverket rundt EØS mye basert på skjønn. ESA har flere ganger tatt Norge for EFTAdomstolen. Private bedrifter kan også trekke Norge for retten hvis de mener at EØS-regelverket blir brutt. Dette skjer gjennom KOFA (Klagenemda for offentlige anskaffelser). Domavsigelser i alle disse institusjonene danner da presedens for senere praktisering av regelverket. Presedens betyr at en domsavsigelser bestemmer hvordan ting skal gjøres framover og er like bindende som en lov. I tilfellet med firmaet som trakk norge for retten vil det si at forholdet framover endrer seg. Disse domsavsigelsene er altså også med på å utforme EØS. EØS er en kompleks og byråkratisk avtale med mange forskjellige paragrafer, rettningslinjer, instisusjoner og så videre. Derfor er det viktig å huske på at når alt kommer til alt er det demokrati, miljø og solidaritet vi står for, ikke bare endre noen tall på et ark. MEGAFON 3

4 Fest i Mummidalen Tekst: Aksel Heitmann Olsen Selv for innfødte østlendinger med persontransport som profesjon, skulle det vise seg å være en utfordring å finne frem til Nordseter skole. Men vel fremme var det imidlertid en hyggelig helg i vente for de nærmere hundretalls delegatene og observatørene som håpefullt hadde kommet fra alle landets kriker og kroker for anledningen. Jubilant Årets landsmøte markerte også at organisasjonen fylte 20 år, og landsmøtemiddagen viet ekstraordinært mye plass til velfortjent selvskryt av nåværende og tidligere ressurspersoner. - Historien Ungdom mot EU, er en historie om ungdom med solidariske hjerter, som på tross av tidvis sterke politiske skillelinjer greier å jobbe sammen mot et felles mål: holde fedrelandet unna Barrossos klør, slår Truls Dragset Dydland, leder av Rogalands eneste lokallag, Stavanger Ungdom mot EU. - Det er en viktig historie, og det er flott at vi kan lære veteranene og kjenne. Vi har mye å takke de for, og en viktig arv å videreføre. Vi er ikke den siste Mohikaner, men står sterkere enn noen gang før. Nå gjelder det å få medlemstallet til å gjenspeile dette. - Dette er det andre jubileet på kort tid i nei-bevegelsen, hva tenker du om det? - Flotte greier. Går jo bedre for hvert år som går! Satser på at fokus på EPA og velferd, samt alternativ til EØS kanskje kan gi bedre muligheter for veto. Etter et veto vil debatten om EØS gå for fullt, og den er det ikke tvil om at vi vil vinne, mener Anders Kronholm fra Bergen Studenter mot EU. En møteplagers paradis - Landsmøtet er enhver møteplagers paradis. Landsmøtet kjennetegnes av et svært liberalt ordstyrerbord, livredd for å heve røsten i frykt for å bli anklaget for brudd på breifrontsprinsippet. Kombinert med mange anledninger til å ta ordet, gjør rammebetingelsen for pratesyke fra borgerskapet eksepsjonelt gode, forteller Dragset Dydland. - På en selv kjenner man andre? - Høhø, vel... Nei. Eller, jeg håper da ikke det. Jeg holder stort sett kjeft utenom de politiske debattene, og renner vel forsåvidt ikke ned talerstolen i tide og utide. Men sier jo i fra. Er da vestlending for svarte! Nesten litt kjedelig Ikke alle synes landsmøtet var en like spennende opplevelse. For enkelte veteraner kunne 20-års jubileet fortone seg nesten litt selsomt. - Det var ikke så store konflikter i år. Igrunn nesten litt kjedelig, men arbeidsprogrammet ble bra. Forteller nei-veteranen og erkebergenseren, Anders Kronholm. Med sitt fjerde landsmøte på baken, mimrer Kronholm tilbake til landsmøtet i 2008 hvor kampene sto hardt mellom to ulike politiske plattformer. - Vi fikk to helhetlige endringsforslag. Det ble skikkelig kamp! Det holdt på å bli dødt løp mellom de to, og det var hard votering. Veteranen kan imidlertid fortelle at årets arbeidsprogram, ble et av de bedre. - EPA-kampanjen blir ekstrem. Det blir også en stresstest for det nye sentralstyret. I fjor kokte kampanjene litt bort, men jeg har store forhåpninger til at vi kan riste i stykker ja-sidens solidaritetsretorikk med dette. Konfliktglad rogalending Også Dragset Dydland liker konflikt, men er fornøyd med det som var. - Debatten om vi var for folkestyre, eller for demokrati var jo ganske artig, forteller Dragset Dydland opprømt. LANDSMØTET: Truls Dragset Dydland ankommer fasjonabel og staselig 4 MEGAFON

5 Men forkjemperne for å endre til demokrati, hadde en litt sviktende argumentasjon, så det ble jo litt «walk over», legger han til ettertenksomt. - Er du skuffet? Nei, men altså, en organisasjon dominert av Norges to mest konfliktfylte ungdomsorganisasjoner, burde man jo kunne forvente litt mer action. Det er i skjæringspunktene vi finner kompromissene nei-bevegelsen er kjennetegnet for å makte å enes om. FØR: Neo mot EU! Det var sånn man moret seg i UmEU på nittitallet... HISTORIE: Slik lagde man Megafoncoveret før EDB og Internettet kom MEGAFON 5

6 EUs økonomiske baktanke Tekst: William Johnsen EU tilhengerne, som EU-motstandere, kommer i mange farger og fasonger. Men nesten helt uavhengig av hvem du spør, enten det er Høyrefolk, Ap-folk, eller for den saks skyld mesteparten av venstresiden på Island, så er EU-tilhengerne enige om en ting; EU er bra for økonomien. Men om man tar EU nærmere i ettersyn vil man se at dette ikke stemmer, og verre; EU bruker økonomi som et politisk verktøy for å skaffe seg mer makt. Tallenes tale I Norge har EU debatten vært veldig unyansert, og spørsmålet om EU har lenge blitt presentert som et rent spørsmål om økonomi. Og mange, både blant forkjemperne og EUmotstanderne, mener at EU er godt for næringslivet. Men man skal ikke langt utenfor Norge før man finner en helt annen oppfatning, og man finner en annen oppfatning selv blant EUs egne. Et fritt marked er jo naturligvis gunstig for bedriftene, og det er anslått at bedriftene tjener ca. 120 milliarder euro per år på EUs frie marked. Dette høres imponerende ut, men i et intervju med Financial Times i 2006, anslo Gunter Verheugen, som da var visepresident i EU kommisjonen, at EUs reguleringer årlig koster bedriftene 600 milliarder Euro per år. Alt det kommer i tillegg til EUs budsjett og til det medlemslandene og samarbeidspartnerne betaler direkte til EU. Frihandel? Man hører ofte om EUs frie marked. Om et fritt marked er positivt eller negativt er en ideologisk diskusjon som er for stor til å tas her, men det er interessant å spørre seg hvor fritt EUs marked egentlig er. Det økonomer mener med et fritt marked er at et produkt eller en tjeneste kan selges uten hindringer i hele markedet. Det skulle bety at om man for eksempel solgte en flaske med mineralvann i Frankrike, så skulle man som EU medlem kunne selge den samme flasken over hele EU. I teorien er det en god ting, for økt konkurranse betyr økte valgmuligheter og lavere priser for alle. Men det er ikke slik EU virker, i stedet for et fritt marked, så er EUs marked blitt et standardisert marked med strenge reguleringer. For mineralvann, og mange andre forbrukerartikler, så har det betydd økte priser, mindre utvalg, og ofte miljøfiendtlig transport over lange avstander i stedet for mer regional produsering. Næringslivet har også lidd tap, mens noen få store produsenter har fått mye større gevinst, fordi de har hatt kunnskap, advokater og lobbyister nok til å påvirke EUs regelverk slik at det blir gunstig for dem selv. Når det kommer til EU så er det likegyldig om man ønsker et fritt eller et kontrollert marked EUs marked er en samling av det verste fra begge alternativer. En fare for nasjonalstaten Med tanke på alle de detaljreguleringer som kommer fra EU, så kan det kanskje virke paradoksalt, men EUs økonomiske politikk er EUs største trussel mot nasjonalstaten, og hovedgrunnen til det er euroen. Alle valutaer i dag er det som kalles for Fiat-penger, det vil si at pengene ikke er verdt noe i seg selv (i motsetning til for eksempel en gullstandard hvor pengene er verdt en viss fastsatt mengde gull), og pengene har derfor kun den verdien man velger å tillegge dem. Moderne pengeteori tilsier at en valuta får verdi fordi en stat beslutter at denne valutaen er den eneste legitime måte å betale skatter på, og fordi det da blir veldig praktisk for innbyggerne å bruke statens valuta også til handel seg i mellom. For eksempel ville det ikke være ulovlig (eller bryte med Norges kapitalistiske system ) om noen hadde lagd en egen valuta, eller droppet penger og i stedet innført byttehandel men så lenge den norske kronen er stabil, sikker, og siden vi uansett trenger den for å betale skatter og avgifter, så er det mest praktisk å holde seg til kroner og øre. Men her oppstår det store problemet med euroen. For hvis en valuta skal troverdig over tid, så må det være en enhetlig kontroll over valutaen, og valutaen må også ha ryggdekning i skatter og avgifter. Finanskrisen og problemene som middelhavslandene og Irland opplever, viser nettopp at en valuta ikke kan være stabil uten streng sentral kontroll og en lik pengepolitikk i hele det området som den gjelder for. Det er noe også EU har innsett, og de ønsker nå å innføre en rekke nye regler for å kontrollere pengebruken og til og med statsbudsjettet i Eurolandene. Det er ikke overraskende at EU gjør dette, man har ikke noe valg om man vil at euroen skal bestå. Men når EU gjør det, så viser de også sine prioriteringer og hva euroen er. For euroen er ikke viktig for næringslivet, den er tvert i mot skadelig for medlemsstatenes økonomi. Men så lenge den finnes må mer makt samles hos EU. Slik sett er euroen veldig vellykket på et området; den er et ypperlig politisk verktøy for å gi EU mer makt. 6 MEGAFON

7 Ut av EØS Tekst: Hallgeir H. Langeland, stortingsrepresentant, Rogaland og SV Mer folkemakt og mindre markedsmakt, takk! Helt siden EØS-traktaten ble ratifisert av Stortinget 16. oktober 1992 har den vært en omstridt del av norsk handelsog utenrikspolitikk. Der enkelte vil hevde at dette var en snikinnmelding av Norge i EU, vil andre hevde at det er denne avtalen som har vært ryggraden i vårt utenforskap. Jeg mener at EØS avtalen bringer mer markedsmakt og reduserer folkemakta i Norge. Men det vil uansett standpunkt være naturlig, nå nærmere 20 år etter avtalens inngåelse og Norges nei i folkeavstemningen om EUmedlemskap, å se på avtalen på nytt. Er det slik at denne avtalen forvalter Norges og den norske befolkningens interesser, og ivaretar den vårt mål om global rettferdighet? La oss se på ett konkret eksempel. EU innførte i 1997 konkurranse på all post over 350 gram. I 2003 ble det fri konkurranse om alle postsendinger over 100 gram. Høsten 2006 kom nok et forslag til postdirektiv nummer tre: Det åpnes opp for konkurranse for brev under 50 gram fra 1. januar Postens enerett til å frakte og fordele brev under 50 gram har til nå finansiert enhetsportoen, noe som har gjort det mulig å ha gode posttjenester over hele landet. Overskuddet fra Oslo-området brukes til å finansiere postomdeling ellers i landet. Dersom Norge innfører EUs postdirektiv vil det være umulig å videreføre denne politikken. Med postdirektivet vil konkurrentene få overskudd ved at de kan konsentrere seg om de mest lønnsomme brevene, mens Posten Norges økonomiske resultat vil svekkes fordi de vil gå i underskudd på sin helhetlige landsomfattende brevdistribusjon. Skal vi beholde enhetsportoen, må den finansieres på andre måter. I Norge har vi i dag postomdeling seks dager i uken. Dette er viktig, spesielt for avisene. Ved innføring av postdirektivet er det fare for at dette ikke vil bli opprettholdt. Bortfall av enhetsporto og færre postomdelingsdager vil være en kraftig forringelse av posttilbudet, og spesielt ramme folk og næringsliv i distriktene, samt kommunene. Kommuneøkonomien er mer enn stram nok allerede. Erfaringer fra for eksempel Danmark viser at det å liberalisere postmarkedet ikke fører til forbedringer. Danskene sliter med å opprettholde servicenivået og kvaliteten på tjenestene. Jeg kan ikke se noen grunn til at Norge skal følge Danmark her. I Tyskland og Nederland ser man i tillegg at gode postarbeidsplasser med ordnede tariffforhold trues sterkt av sosial dumping etter liberalisering. Det er en myte at EØS sikrer trygge arbeidsplasser. EU-domstolen en rekke ganger slått fast at faglige rettigheter må vike for den frie konkurransen i det indre markedet. Denne oppskrifta på sosial dumping har vi sett en rekke grelle eksempler på i Norge de siste årene. ESA-sjef Per Sanderud har gjort det klart at det er aktuelt å dra den norske stat for retten på grunn av den norske regjeringens regler for å beholde norsk tariff ved offentlige innkjøp av tjenester. Den norske fagbevegelsen har kjempet en lang kamp for likeverdige arbeidsforhold, og EØSavtalen er for enkelte et redskap for å rive dette ned. Sanderud uttalte blant annet i Klassekampen 18. januar i år:..avvik fra de nasjonale eller lokale lønnsnivåene er ikke nødvendigvis sosial dumping: SV stemte mot EØS-avtalen i Stortinget da den først var oppe, og er fortsatt tilhenger av at Norge bør se på andre tilknytningsformer til EU. Det er etter vår oppfatning slik at ulempene er mye større enn fordelene, samtidig som det ingenlunde vil være slik at Norge havner ut i det ytterste mørket om EØS-avtalen blir sagt opp. Vi har fortsatt en gjeldende handelsavtale som vil tre i kraft igjen. Og hvis noen skulle tro at resten av Europa plutselig ikke skulle interessere seg for norsk laks, aluminium eller petroleumsprodukter, er skylappene vel langt nede. SV jobber for global rettferdighet, og en styrking av FN og verdensomspennende tiltak for en mer rettferdig og klimavennlig verden. Da er det nødvendig å begrense markedsmakta og styrke folkemakta. Til det trenger vi verken EU eller EØS! MEGAFON 7

8 Å aldri si nei Tekst: Helen Ingrid Andreassen Norge har aldri tatt i bruk EØS-avtalens vetorett. Hvorfor ikke, og hva kan konsekvensene bli? Vetoretten regnes som helt avgjørende for at EØS-avtalen ble innført i Norge. Da Stortinget i oktober 1992 skulle godkjenne EØS-avtalen ble reservasjonsretten framstilt som sikkerhet for at avtalen ikke kunne påføre Norge regler vi var sterkt mot. Når det stadig kommer nye EU direktiver som Ungdom mot EU og mange andre kjemper imot, har pipen en annen lyd. I dagens politiske situasjon er det omtrent umulig å bruke reservasjonsretten. Dersom vi skulle (for første gang) sagt nei til et direktiv, er påstanden at EU ville blitt rasende, sagt opp avtalene, og slutta å handle med oss. Hva som egentlig vil være konsekvensene forblir uvisst. I slutten av fjoråret advarte EUs ambassadør til Norge, János Herman, om konsekvensene ved å si nei til Datalagringsdirektivet. - Vi kan ikke utelukke at følgene blir mer vidtgående enn det som er blitt hevdet i den norske debatten så langt, sa Herman til Aftenposten. Flere politikere, forskere, professorer og samfunnsdebattanter uttalte seg i samme baner. EØS på jus-språk Nå er det heller ikke sånn at EØSavtalen inneholder noen direkte bestemmelser om vetorett. Det begrepet eksisterer ikke i avtaleteksten, selv om det både titt og ofte er brukt i den norske politiske debatten. Imidlertid er det i følge avtalens 93 slik at alle parter må være enige i endringer i, eller tilføyelser til, avtalen. I praksis betyr det at hvert enkelt EØS-land kan velge å si nei til nye direktiv. Blir partene ikke enige, beskriver 102 hvordan de da skal forholde seg. Blir de etter alle bestrebelser fortsatt ikke enige, skal endringen/bestemmelsen midlertidig tre ut av kraft. Reservasjonsretten betyr at en av partene EFTA eller EU kan reservere seg i en periode på to ganger seks måneder, hvis partene ikke er enige om hvordan en rettsakt skal integreres i EØS-avtalen. Etter tolv måneder åpnes det for mottiltak, med tre mulige løsninger. Enten kan man godta at EU og EØS-landene har ulikt regelverk, man kan gå til det skritt å si opp hele avtalen, eller man kan finne en mellomløsning som kanskje er det mest sannsynlige utfallet. Det betyr at en annen nærliggende lovgivning suspenderes fram til partene finner en løsning. Det er partene i EØSkomiteen som bestemmer omfanget av den suspenderte lovgivningen. Nei til hele EØS? Vetoretten kan brukes av både Stortinget og Regjeringen. Imidlertid har ikke vetoretten blitt brukt en eneste gang til nå. Redselen for å ta i bruk vetoretten har vært stor blant norske politikere. Er det frykten for represalier fra EU som er størst, eller er det frykten for å vise at EØS-avtalen faktisk kan fungere, og at man derfor mister et ja-argument, som gjør at vetoretten til dags dato ikke har blitt brukt? Det er åpenbart et demokratisk problem at en så viktig del av EØSavtalen ikke tas i bruk. Når Norge aldri bruker reservasjonsretten, svekkes EØS-avtalens legitimitet. For hva er egentlig poenget når vi aldri sier nei? Når det norske folk har sagt så klart at vi ikke vil være medlem i EU, skyldes det åpenbart meningsforskjeller med unionen. Det blir ikke respektert i praksis når man aldri tar en reell vurdering på om man skal legge ned veto eller ikke. Ungdom mot EU mener EØS-avtalen bør sies opp pga dette. Land som Sveits har selvstendige handelsavtaler med EU, og kan i større grad velge hvor mye de vil tilpasse seg. Så lenge Norge er med i EØS og aldri sier nei, vil det være mer hensiktsmessig å finne en annen tilknytningsform til EU. 8 MEGAFON

9 EU som foregangsunion? Tekst: Tage Erlend Tellnes, fagmedarbeider i Natur og Ungdom EU har tidligere blitt sett på som en drivkraft i det internasjonale klimaarbeidet. De hadde en sterk innsats i Kyoto og har hatt en viss reduksjon i egne utslipp. Dessverre har landene i EU slitt med å bli enige om hvilken rolle de skal spille i de internasjonale klimaforhandlingene Disse tre tallene illustrerer målene EU har satt seg for egne klimakutt. 20 prosent kutt i klimagassutslippene innen 2020, at fornybar energi skal dekke 20 prosent av energiforbruket innen 2020 og et veiledende mål om økt energieffektivisering med 20 prosent innen Målene maler et glansbilde av EUs klimapolitikk, men unionen har noen dype riper i lakken. Ressursene Hvis EU realiserer klima- og energipakken de har lansert fullt ut, forventes de å nå klimamålet innen Hvor mye av dette som skyldes finanskrisen og hvor mye som skyldes handling fra europeiske politikere er derimot noe usikkert. Selv om tallene ser fine ut, er det fortsatt noen underliggende, og ganske grunnleggende, faktorer som EU ikke har gjort så mye for å løse. Rapporten SOER2010, som er utgitt av det internasjonale energibyrået (IEA), sier følgende som et av sine 10 hovedpunkter: Den vedvarende utarmingen av Europas naturkapital og økosystemtjenester vil til slutt undergrave Europas økonomi ( ) De fleste negative endringene kommer som følge av den økte bruken av naturressursene for å dekke produksjons- og forbruksmønstrene våre. Slik lager vi et betydelig økologisk fotavtrykk, både i Europa og i resten av verden. SOER2010 trekker en rekke konklusjoner om europas miljøstatus, framtidsutsikter, om hva som har blitt gjort og om hva som må gjøres bedre. Den forklarer hvordan global utvikling kan påvirke framtidige trender. IEA bruker sterke ord, og tar opp noe man må tenke grundig gjennom før man godtar EUs indre marked, vekstøkonomi, frie flyt og konkurranse. At EU endrer kurs mot en grønn økonomi, overholder og øker sine klimamål, er viktigere enn noensinne. Spørsmålet er hvordan det skal gjennomføres. Miljøekspertene innad i EU sier at man, ved å gå over til en grønn økonomi, vil kunne sikre den langsiktige bærekraften av Europas miljø. Hvorfor skal vi ikke høre på dem? Ved å gå over til en grønn økonomi, redder EU sitt eget skinn, sin egen økonomi og skaper tusenvis av grønne arbeidsplasser. Dette er ikke bare bonuser, det handler også om forpliktelser og de internasjonale klimaforhandlingene. Hva med klima? For å få framgang i de internasjonale klimaforhandlingene trengs det noen som kan gå foran og vise verden at utslippskutt er mulig. Det er krefter innad i EU som ønsker at unionen skal ta denne rollen og øke klimamålet sitt fra 20 til 30 prosent. Dette vil ha stor betydning for den internasjonale balansen i klimaforhandlingene, men fortsatt ikke være nok. Rike land må kutte sine klimagassutslipp med 40 prosent innen 2020 og opp mot 90 prosent innen 2050 skal man hindre en global oppvarming på over 2 grader. Her har EU et spesielt ansvar siden de består av såpass mange land. I flere år har EU lovet å øke målet hvis det kan føre til en avtale. Etter at klimatoppmøtet i Cancun vedtok en oppfordring til rike land om å øke sine utslippsmål, kommer nå spørsmålet om EU skal øke sitt. EUs klimakommisær Connie Hedegaard og Storbritannias miljøvernminister Chris Huhne står i spissen for å øke målet til 30 prosent. Energikommisær Günter Oettinger har derimot advart mot industridød dersom målet økes. 16. Februar i år lanserte Europaavdelingen av Climate Action Network (CAN) en rapport om kostnader og fordeler ved å øke EUs klimamål med nevnte 10 prosent. Resultatene viser at mer ambisiøse klimamål vil kunne skape så mye som to millioner arbeidsplasser knyttet til fornybar energi, øke EUlandenes offentlige inntekter og kutte helsekostnadene med så mye som milliarder euro. Om Norge og EU øker målene vil det kunne bety mye for de internasjonale klimaforhandlingene. Det vil vise u-landene at iallefall enkelte rike land tar oppfordringen fra Cancun om økte ambisjoner på alvor, og kan dermed øke tilliten til u-landene og skape framdrift i forhandlingene. Per i dag ser det ut som om EU kan nå klimamålene, men det er viktig å merke seg at dette mye skyldes finanskrisen, og ikke handling fra europeiske politikere. Det er en seier som ikke kommer til å vare. Derfor trengs det noen som kan gå foran og kutte utslipp, og her har Norge store muligheter. MEGAFON 9

10 Kampen om kommunane Tekst: Jens Kihl, Kvifor skal du eigentleg stemme 12. september? Om eit par månader er det lokalval i Noreg. Millionar av nordmenn får seie si meining om kven dei vil skal styre i bydelar, kommunar og fylke over heile landet. I valvaka på tv får vi garantert sjå både smil og tårer alt ettersom korleis det har gått med dei ulike partia. Men har det noko å seie kven vi røystar på når EU eigentleg bestemmer alt i lokalpolitikken? Ja, det har noko å seie. Og ja, det er blank løgn når Erik Oddvar Eriksen, professor ved Arena senter for europaforsking, seier at «Norge overtar 99,9 prosent av alt lovverk EU utformer». Men ja, det er også sant at EU legg seg borti ein heil del av det som skjer i norske kommunar. Og det kan vi ta opp kampen mot! Det er dét vi i Nei til EU kallar kampen om kommunane. Kva bestemmer EU? Tre døme I mange bransjar er det ein akutt mangel på lærlingplassar. Eit godt tiltak ville vere at kommunane kunne stille krav om at selskap som leverte varer og tenester til kommunen skulle ta inn lærlingar. Men dette er konkurransevridande, meiner EU. Resultatet er ungdom utan lærlingplass og bransjar utan lærlingar. I mellomtida brukar kommunane milliardar på å byggje skular utan at skuleungdom får vere lærlingar på dei same byggjeprosjekta. Den siste tida har Adeccoavsløringane synt kor uoversiktleg vikarbransjen eigentleg er. Vikarar i Noreg blir kvar dag utsett for sosial dumping medan dei arbeider for norske kommunar. Svaret frå EU er Vikarbyrådirektivet, som vil gje færre fast tilsette og ein eksplosjon i vikarbransjen. Med drahjelp frå EU blir dermed stadig fleire som arbeider i kommunesektoren tvinga over frå fast stilling til vikariat, ettersom dette er meir lukrativt på kort sikt. I Noreg har Posten monopol på brev under 50 gram. Det tyder at næringsliv, folk og kommunar over heile landet betaler akkurat det same for å sende brev, og at tilsette i Posten har trygge og føreseielege arbeidsvilkår. Med EUs tredje postdirektiv skal siste rest av posttilbodet ut på anbod. Resultatet blir dyrare post i heile Noreg utanfor Oslo, færre dagar med postlevering, auka utgifter for staten og dålegare arbeidsvilkår for tusenvis av tilsette i Posten. Og kva gjer det eigentleg med lokaldemokratiet dersom lokalavisa berre kan kome ut éin til to dagar i veka? Dette er berre tre døme på korleis EU påverkar kommunekvardagen. Meiningane til lokalt folkevalde blir sett til side, og dei fire fridomane til EU blir norsk lov på område etter område. Anbod, anbod, anbod EØS-avtalen krev at alle offentlege oppdrag (innkjøp, tenester, bygg og liknande) over ein viss sum skal ut på anbod i heile EØS-området. Dimed blir det vanskeleg for kommunane å stø opp om lokale aktørar, og små bedrifter tapar i møte med store internasjonale aktørar. Kommunane kan heller ikkje velje eigne, kommunale føretak dersom desse er organiserte som AS eller liknande. Dette presset om konkurranse gjer at pris blir viktigare enn innhald, og at vi som bur i kommunen blir redusert frå innbyggjarar til «brukarar», «tenestemottakarar», «klientar» eller liknande. Og kva skjer dersom sjukeheimen går konkurs eller det syner seg at reinhaldsfirmaet driv med sosial dumping? Jo, plutseleg får kommunen heile problemet i fanget. Bestemor må sjølvsagt få mat og stell sjølv om firmaet som leverte tenestene gjekk konk, men dette går sjølvsagt ut over andre tilbod kommunen skulle ha levert. The Empire Strikes back Kampen mot norsk EU-medlemskap har vi vunne to gonger, men kampen mot uynskt norsk EU-tilpassing må vi kjempe kvar dag. Heile nei-rørsla er tufta på mellom anna idear om lokaldemokrati, idear som er like viktige no som før. I 2011 prøver vi å syne korleis EØS-avtalen konkret innskrenkar handlingsrommet for norske lokalpolitikarar og andre. I tillegg vil vi òg rette blikket mot korleis kompleksiteten og byråkrativeldet i avtalen fører til at lokale politikarar og tenestefolk vegrar seg for å ta politiske initiativ. Denne frykta for feilsteg er eit alvorleg trugsmål mot demokratiet. Men vi vil òg syne at folkets doble nei har hatt noko å seie, og at lokaldemokratiet i Noreg framleis er verdt å forsvare. Brusseldemokrati eller lokaldemokrati? Du er velkomen til å velje side i kampen om kommunane! 10 MEGAFON

11 ...Direktiwrap-up Bank... Går mot unntak, ikke veto Bankinnskuddsgarantidirektivet som helsetjenester i EU. Dette innebærer at det skal være lettere for utenlandske helseforetak å etablere seg i Norge, politikere har tatt til ordet for å reversere bølgen av presentasjoner. Coop Norge har også sagt opp sin skulle redusere innskuddsgarantien i Norge fra 2 millioner til så lenge ut til å bli vårt første veto. Motstanden var grunnet i at dette og at innbyggere i EU kan kjøpe helsetjenester hvor som helst i unionen uten forhåndsgodkjennelse. Det vil si at en tysker nå i langt flere tilfeller og avtale med Adecco med umiddelbar virkning. Signaler fra Arbeidstilsynet tilsier at dette bare er toppen av isberget. Før jul sa LO ja til direktivet, kunne forårsake panikk og økt med mye mindre styr kan dra til Polen dog med noen forbehold. Selv om usikkerhet i økonomien under for å kjøpe helsetjenester. Staten skal høringsrunden ble avsluttet for snart et krisetider. En samlet regjering kun dekke opp til det beløpet samme halvt år siden, bør Adecco-skandalen er uttalt mot direktivet, og behandling hadde kostet i hjemlandet. utvilsomt påvirke avstemmingen når finansministrene våre, først Kristin Resultatet blir at de rike landene i EU den kommer. Halvorsen, så Sigbjørn Johnsen, har tar opp plasser og lager kø i fattigere lobbet hardt mot at dette skulle bli land, mens innbyggerne der ikke har Data... implementert i Norge. Nå har den tyske sosialdemokraten Peter Simon råd til å dra motsatt vei. I tillegg er svært mye uavklart i direktivteksten i Europaparlamentet gått inn for at angående komplikasjoner og Norge skal få unntak. Flere andre forskjellige helse- og utstyrsstandarder. viktige stemmer i EU-Parlamentet Når direktivet blir lagt fram for Norge mener og at Norge bør få et unntak. Men nå er det opp til Kommisjonen å ta det endelige vedtaket. Hvis er fortsatt usikkert. Vikar... finansministeren får et nei der, avviser han ikke at dette kan bli første gangen Norge bruker vetoretten, heter det fra Finansdepartementet. Helse... Vedtatt i parlamentet, kommer til en sykehuskø nær deg Pasientrettighetsdirektivet, som det heter på fint, innebærer fri flyt av Hva skal til for å snu Roar Flåthen? Etter at Adecco har vist sitt sanne ansikt etter avsløringen av særs kummerlige lønns- og arbeidsforhold, har skepsisen til anbud og vikarbyråer økt betydelig. Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm ønsker en full gjennomgang av kommunenes avtaler med private aktører i en rekke sektorer og flere På en noe kjølig torsdag i februar, samlet en anstendig gruppe mennesker seg foran Stortinget. De trosset snø og vind, satte opp telt og pyntet til fest. Forsamlingen fikk vel noen forundrede blikk fra stressede og hutrende forbipasserende, men smilene satt løst i gruppen, og flere stoppet opp for å få et kakestykke og en kopp kakao. Anledningen var Ungdom mot EUs 20-årsdag, og mange dukket opp for å hedre jubilanten. På gjestelista var stortingsrepresentanter og flere ledere Smil! Du er overvåket! Lenge så det ut som om grasrota i Høyre ville få gjennomslag for Høyres liberale linje mot overvåkning og med det DLD. 19 mot 11 stemte for direktivet i Høyres stortingsgruppe. Erna Solberg har lovet at stortingsgruppen vil være lojal. Med andre ord tar hun partipisken fram og binder representantene uformelt, noe som Høyre ikke har vært kjent for å gjøre tidligere. Det ser mørkt ut i kampen mot datalagringsdirektivet, men det kan fortsatt hende at noen bryter rekker. Om ikke annet vil Orwells klassiker føles mer relevant... av våre samarbeidsorganisasjoner. Som seg hør og bør, kom også Nei til EUs leder, Heming Olaussen, for å hilse bursdagsbarnet og si noen velvalgte ord. Sammen med appellantene Iver Aastebøl fra RU og Aleksander Eilertsen fra SU, sørget Heming for at oslofolket også fikk påfyll av gode nei-argumenter der de gikk forbi i ettermiddagsrushet, eller stoppet opp for en kakebit og en varm kopp. Megafon gratulerer så mye med dagen som var, og sier som Iver Aastebøl: Vi gleder oss til de neste 20 årene med nei blant folket. Vi taper aldri! Ungdom mot eu 20 år MEGAFON 11

12 EØS som nasjonalt kompromiss? Helge Solum Larsen er gullsmed, men har nå hendene full som nestleder i Venstre. Som en brennende lokalpolitiker i Stavanger, som medforfatter av manifestet «slipp kommunene fri» og initiativtaker for lokaldemokratikommisjonen, spurte vi ham over verdensveven om hva han synes om EØS, kommuner og hvorfor veto-retten fortsatt ikke er brukt. Hva synes du om EØS? Både som avtale i seg selv, og som alternativ til EU. Eller bør vi gå vekk fra hele avtalen? EØS må oppfattes som et nasjonalt kompromiss. Norge har sterke bånd til det indre marked og må derfor regulere dette. Å gå bort fra hele avtalen er svært problematisk. Og ved bortfall av EØS er det slett ikke sikkert at opinionen vil velge en enda løsere tilknytning, til det er norsk økonomi og næringsliv for internasjonalt orientert. Hvordan har ditt syn på EU endret seg de siste tre årene, med Lisboatraktaten og Eurokrisen? Når enkelte land (som Hellas) sliter økonomisk blir det problematisk i en myntunion, men verken Eurokrisen eller Lisboatraktaten har endret det grunnleggende synet på EU. Men utfordringer innen EU er det åpenbart. Norske politikere har fortsatt ikke benyttet seg av vetoretten. Skyldes dette at EU klarer å treffe en sjelden og sært veltilpasset linje i forhold til norsk politikk eller at norske politikere er redde for å trosse EU? Det skyldes at det finnes norske politikere som er redde for å trosse EU. Datalagringsdirektivet er i så måte et godt eksempel. DLD er neppe EØS relevant, det kan vanskelig plasseres innunder EØS-avtalens frie pilarer, men politikere i Høyre og Ap legger seg flate uansett. Det tror jeg er uklokt. Det finnes krefter i EU som ville sette stor pris på å ha Norge som alliert og oppreist for grunnleggende liberale verdier som demokrati og rettsstat. Hvilke kommende direktiv (blant bankdirektivet, vikarbyrådirektivet) støtter du opp under? Det er ingen av de nevnte direktivene som trenger å være særlig problematiske. Hva er det beste med EØS? Jeg mener det er grunnleggende positivt at det legges opp til like standarder. Det forenkler livet til mennesker og gir også bedrifter muligheter til å konkurrere på like vilkår. Mennesker i vår tid er mobile og internasjonalt orienterte. At man kan bevege seg over landegrenser mest mulig fritt er bra, denne utviklingen er det selvsagt grunn til å håpe at kunne spre seg ytterligere også internasjonalt utover EØS området. Og det verste? Det verste er det jeg oppfatter som et overdrevet byråkrati. Det er et sunt prinsipp å slå fast at det bør være grenser for politikk. At ikke alt trenger å gjennomorganiseres. Den manglende debatten i Norge om pågående prosesser i EU er også problematisk. Norge bør være i forkant av beslutninger i EU, slik Venstre var da vi tok stilling mot datalagringsdirektivet i 2006, sammen med våre liberale venner i ALDEgruppen i EU parlamentet. I arbeidet med lokaldemokratimanifestet «slipp kommunene fri», hvilken rolle mener du EØS har fått i lokaldemokratiet? Jeg har sagt mange ganger at sentralisering til Oslo og utarming av det norske lokaldemokratiet kan føre til større lokal interesse for EU. Det kan oppleves som attraktiv framfor detaljstyring fra Oslo. Nærhetsprinsippet, om at avgjørelser skal fatte nærmest mulig befolkningen det angår, har mange lagt merke til. Det står i grell kontrast til den bortimot mistillit mange i Norge opplever at staten her viser overfor folk lokalt. Vi trenger sterke kommuner i Norge, med mye makt. Da fattes det gode avgjørelser tilpasset forhold lokalt. Dette har dessverre gått i feil retning under den rødgrønne regjeringen. Hvordan ser du for deg Norge uten EØS? Det er det vanskelig å se for seg. Det vil være et særdeles møysommelig arbeid å klare å etablere en alternativ avtale med EU. De som vil kvitte seg med EØS tror jeg gjør tilhengerne av medlemskap en tjeneste. Hvordan tror du Norges tilknytning til EU vil arte seg i framtiden? Og har EØS en plass i dette bildet? Jeg tror EØS står seg godt. Det er mange uromomenter internt i EU, mye basert på at EU-konstruksjonen er en 12 MEGAFON

13 blanding av mellomstatlig samarbeid og overnasjonalitet. Dette gir grunnlaget for vanskelige avveininger for unionen i årene som kommer. Vi har et avklart forhold og jeg ser ingen grunn heller til at EU skulle ønske å utfordre dette. Men det betyr selvsagt ikke at vi bare kan forholde oss til alt som kommer. Vi må tørre å ta debatter om forslag til direktiver og vi må tidlig på banen når våre interesser utfordres. MEGAFON 13

14 TREKAMP Tre om EØS 1. Kva tenkjer du om EØS? 2. Er det reelle alternativ til EØS? 3. Kva er Noreg si tilknyting til EU om 10 år? Medlem, EØS eller anna? 4. Sejerstedutvalget kjem i år med si utgreiing om Noreg og EØS. Blir EØS ein politisk snakkis i 2011? Johannes Rindal, leder av Senterungdommen 1. EØS-avtala er ei avtale som grip om seg på stadig fleire samfunnsområde og påverkar kvardagen vår. Avtala er udemokratisk og burde vore sagt opp. 2. Ja, absolutt, dersom det er politisk vilje. Dei mange utreiingane som går no vil få alternativ på bordet. 3. Utanfor unionen, utan EØS, med ei god handelsavtale og eit tett samarbeid med EU. 4. Det håpar eg verkeleg. Viktig tema som må på dagsorden! Jan Erik Grindheim, professor 1. EØS er ei rein forvaltningsavtale. Den gjer Noreg til medlem av EU sin indre marknad, eit gode i seg sjølv, men utan at vi kan påverka utviklinga av denne marknaden politisk. Frå ein demokratisk ståstad er EØS-avtala ein absurditet. 2. For eit rikt land med penger og viktige naturressurser er det alltid reelle alternativ. Men om vi skal vere ein del av dei politiske prosessane vi ser rundt oss, er norsk medlemskap i EU einaste reelle alternativ til EØS-avtala. 3. Dette er eit emne Europakommisjonen no diskuterar og slik signala har vore frå den nye utanrikspolitiske leiinga i EU, vil kanskje EØS kunne vorte utvida med nye medlemsstater. Ukraina har vore nemd, saman med nokre av mikrostatane i Europa. EØS er ei langt lettare avtale for EU å handsame enn dei bilaterale avtalene til dømes Sveits har med EU. Det tek mykje tid og ressursar å handsame bilaterale avtalar samanlikna med EØS-avtala. Frå ein heimleg ståstad, ser det ikkje ut til at politikarane bryr seg om kva det blir. Medlemskap er heilt i det blå så lenge vi har så mykje pengar og let at augo for dei demokratiske problema EØS-avtale bring med seg. 4. Det trur eg ikkje. Fredrik Sejersted har i mange år sagt og skreve masse om at EØSavtala er ei rein forvaltningsavtale med eit tilhørande demokratisk underskot, men ingen politikarar bryr seg. Dei berre let det skure og gå. Det kjem dei til å gjera denne gongen òg. Så lenge utvalet ikkje fekk lov å seie noko om det reelle alternativet til EØS-avtala, norsk medlemskap i EU, vert det heile berre eit spel for galleriet. EUdebatten er eit ikkje-tema i Noreg. Noko ingen politikar vil ta i. 14 MEGAFON

15 Jo Stein Moen, sentralstyremedlem i Nei til EU 1. Jeg tenker at uten EØS-avtalen hadde Norge vært innlemmet i EU i Det er videre umåtelig stor forskjell på EØS-avtalen og innlemmelse i EU, selv om mange ja-folk later som om Norge er med i EU via EØS-avtalen, fordi de har en egeninteresse av å framstille det slik. Noe som er helt feil, selvsagt. Både KS og Miljøverndepartementet har i årevis spredt vranglære om at hhv.73% av alle vedtak i norske kommunestyrer kommer fra EU, mens 90% av norsk miljøpolitikk er styrt fra Brussel. Dette er siden kraftig tilbakevist og dementert og de har klokelig sluttet med den slags. Forøvrig er følgende utdrag fra lederartikkel i Klassekampen 6.januar 2004 nokså representativt på hvordan jeg tenker: Uansett hvor revolusjonære eller samfunnskritiske vi er, må vi kanskje bare innse at det er umulig å få flertall i den norske befolkningen for et nytt nei hvis vi fortsetter med svartmalingen av EØS-avtalen og ikke reiser kampen for at regjeringen skal utnytte mulighetene den tross alt gir. 2. Jeg tror inntil videre at det reelle alternativet til EØS er medlemskap i EU. Det utredes for fullt hvilke alternativer som finnes og jeg hører folk snakker om dusinsvis av levedyktige alternativer, skjønt har til gode å se noen av dem klart for meg. 3. Jeg er nokså sikker på at Norge om 10 år ikke er innlemmet i EU, men fortsatt medlem i EFTA. Tror også det finnes en form for EØS-aktig avtale, om den heter EØS, EØS pluss eller minus, eller noe annet, vet bara fåglarna. 4. Etter fremleggelsen av rapporten(e) blir nok EØS en snakkis i de miljøene som er opptatt av EU og EØSspørsmål. Men det er ca de samme som snakker om EØS som idag. Enkeltdirektiver og motstand mot disse har langt mer potensiale til å bli reelle snakkiser utenfor kretsene med særlig interesserte. Det vil sikkert forsatt være slik at alle er sinte på EØS, både iherdige ja- og nei-folk, mens det kun er èn aktør som aktivt forsvarer avtalen, nemlig Hallvard Bakke, som jeg har stor respekt for. Slik sett tror jeg ordskiftet blir forholdsvis forutsigbart, men sikkert interessant og nokså gøyalt. LEDERS HJØRNE Etter å ha ledet Ungdom mot EU i to måneder, skriver jeg nå min første Leders Hjørne. Det har til tider vært hektisk jobbing på kontoret, mange baller i lufta og mye å sette seg inn i, men heldigvis også mye interessant og gøy. Med meg på laget har jeg fått et supert sentralstyre og landsstyre, og jeg tror Ungdom mot EU går et godt år i møte. Det ser ut til at 2011 blir det store EØSåret, både pga alle direktivene som skal opp til behandling i Stortinget, og fordi Norges forhold til EU skal evalueres. Ungdom mot EU vedtok i februar å slutte seg til prosjektet «Alternativer til dagens EØS-avtale», og vi ser fram mot å ta debatten om EØS. Vi er godt i gang med vårkampanjen «Kampen for velferden», der vi setter fokus på hvordan arbeidsliv, skole- og utdanningspolitikk utfordres gjennom EØS-avtalen. Avsløringene rundt bemanningsselskapet Adecco, som har brutt med både Arbeidsmiljøloven og lønnsbestemmelser, viser hvor viktig kampanjen vår er. EUs vikarbryådirektiv vil føre til økt bruk av vikarer, midlertidige ansettelser, usikre kontrakter og et tøffere arbeidsmarked. Direktivet utfordrer et viktig prinsipp i norsk arbeidsliv, nemlig retten til fast ansettelse. Ungdom er framtidas arbeidstagere. Vi ønsker oss en trygg hverdag og et forutsigbart arbeidsliv, derfor krever vi veto mot vikarbyrådirektivet. Ungdom mot EU tar opp kampen for velferden! Marte Gustad Iversen leder i Ungdom mot EU MEGAFON 15

16 Alternativer til dagens EØS-avtale Tekst: Marte Gustad Iversen 17 år etter at EØS-avtalen trådte i kraft skal den endelig evalueres. Etter at et enstemmig Storting gikk inn for å utrede Norges forhold til EU, satte Regjeringen, ved utenriksminister Jonas Gahr Støre, i januar 2010 ned et bredt, forskningsbasert utvalg som skal gå igjennom alle Norges avtaler med EU. Hovedfokus ligger på den mest omfattende av dem, nemlig EØS. Europautredningens sammensetning og mandat Utvalget regjeringen har satt ned, kalt Europautredningen, ledes av jusprofessor Fredrik Sejersted, og de presenterer sine funn gjennom delrapporter og seminarrekker, og skal legge fram en hovedrapport i desember Det har vært stor oppslutning om de åpne møtene som har blitt arrangert, og prosjektet har fått mye omtale i mediene. Interessen for spørsmålet om Norges tilknytning til EU har altså vist seg å være stor. Europautredningens mandat er å...foreta en bred og grundig vurdering av politiske, rettslige, forvaltningsmessige, økonomiske og andre samfunnsmessige konsekvenser (herunder velferds- og distriktspolitiske) av EØS-avtalen. Instruksen utvalget har fått av Gahr Støre er imidlertid utelukkende å se på positive og negative sider for Norge og for EU ved EØS-avtalen. Det skal ikke vurdere eventuelle alternativer. Selv om det er bra at Regjeringa har satt ned et offentlig utvalg, må det likevel kunne ses på som en svakhet ved utvalgets mandat at det ikke skal kunne komme med løsninger dersom det kommer fram til at EØS er overveiende negativt for Norge. Motutredningene fra nei- og jasida For å imøtekomme det mangelfulle mandatet, og fylle det tomrommet som nødvendigvis vil oppstå i debatten, har det blitt startet et parallelt prosjekt : Alternativer til dagens EØS-avtale. Bak dette initiativet finner vi bl.a. Nei til EU, Fagforbundet, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norges Bygdekvinnelag, EL & IT Forbundet, Natur og Ungdom, og Ungdom mot EU. Sigbjørn Gjelsvik, som er prosjektleder for Alternativer til EØS forteller at vi vil både fokusere på alternativdebatten i andre land og dagsaktuelle saker fra den hjemlige EØS-virkeligheten. I tillegg vil vi bidra med leserinnlegg, kronikker og foredragsvirksomhet, samt utgi en eller flere publikasjoner. I tillegg til Nei-sidas Alternativer til EØS har også Europabevegelsen satt ned et intern utredning, ledet av tidligere direktør og nå nestleder i Rederiforbundet Elisabeth Grieg. Man behøver nok ikke være rakettforsker for å anta hva deres alternativ til EØS-avtalen blir. Men vi kan være ganske sikre på at også de vil bruke denne muligheten til å fronte sitt standpunkt, og kanskje blir den et springbrett til en ny EU-kamp. Utviklingen i EU I lys av utviklingen i EU, som med Lisbotraktaten har tatt et stort steg i retning mer overnasjonalitet, er dette antagelig et godt tidspunkt å ta EØS-debatten på. Selv om vi har hatt kontroversielle direktiver på dagsorden tidligere, ser vi nå en tendens til at det dukker opp stadig flere direktiver som truer norsk velferd. I Lisboatratktaten har EUs tidligere søylesystem blitt fjernet. Dette systemet delte opp EU-politikken i tre søyler; den første søylen omfattet økonomisk samarbeid (herunder indre marked, jordbruk, industri, miljø, skatt, helsevesen, utdanning, transport og energi), den andre utenriks- og sikkerhetspolitikk, mens den tredje omhandlet retts- og politisamarbeid. Før falt altså det indre markedet inn under søyle 1, økonomisk samarbeid, og direktivene som var relevant for denne, var også relevante for Norge gjennom EØS. Med elimineringen av søylesystemet er det imidlertid blitt større åpning for tolkning av hva som skal innlemmes i EØSavtalen. Kombinert med at flere politikkområder blir definert som 16 MEGAFON

17 Sigbjørn Gjelsvik, prosjektleder for Alternativer til EØS overnasjonale, er det sannsynlig at det vil komme flere vanskelige direktiver i tida framover. Men det er ikke bare vi nordmenn som er opptatt av hvordan EØSavtalen fungerer. EU skal nemlig også evaluere EØS-avtalen, og har lansert at de ønsker en utvidelse og en større grad av automatisering av avtalen, også kalt EØS-XL. Nei til EU har invitert representanter fra EU til å komme og forklare hva dette betyr, noe de så langt har avstått fra. Likevel er det nærliggende å anta at det innebærer et mer omfattende regelverk, som i mindre grad blir gjenstand for behandling i Stortinget, og som vil bli et enda større demokratisk problem en den EØS-avtalen vi har i dag. Den vil antagelig legge ytterligere press på velferdsordninger, faglige rettigheter og styre samfunnsutviklingen i en retning som det ikke nødvendigvis er bred oppslutning om i Norge. Alternativene Ungdom mot EU ønsker å si opp EØS-avtalen, men hva er egentlig alternativet? Det har befestet seg et inntrykk i Norge av at vi uten EØSavtalen vil bli stående på bar bakke, og EU vil ikke lenger handle med oss. Imidlertid har vi en handelsavtale med EU fra 1973, som vil tre i kraft igjen om vi sier opp EØS-avtalen. Den innebar at norsk industri, med unntak av næringsmiddelindustrien, fra 1977 kunne eksportere alle varer tollfritt til EU. I notatet «15 år med EØS» skriver Dag Seierstad at «den viktigste forskjellen på EØS-avtalen og frihandelsavtalen med EU fra 1973 er ikke de bagatellmessige forskjellene i markedsadgang for vareeksporten vår, men det omfattende regelverket som Norge forpliktes av gjennom EØS-avtalen». I tillegg til at den nevnte frihandelsavtalen i det store og hele sikrer norske produkter markedsadgang til EU, så omfattes både EU og Norge av Verdens Handelsorganisasjons (WTO) regler. For det første eksisterer det maksimumsgrenser for tollsatser på industrivarer i WTO-regelverket. For det andre kan verken EU eller Norge kan gjeninnføre toll på tollfrie varer med mindre det er gjensidig enighet om det. Norges markedsadgang til EU er derfor ikke automatisk i fare om EØS-avtalen sies opp. Det er uansett lite sannsynlig at EU vil slutte å handle med Norge. Det er riktig at EU er en viktig handelspartner for Norge, men Norge er og en viktig handelspartner for EU. Dette gjelder særlig i forhold til naturressurser som fisk, og energiressurser. Per i dag er det bare Russland som eksporterer mer olje og gass til EU enn Norge. EU har selv uttalt at de ønsker å gjøre seg mindre avhengige av russerne, noe som antagelig innebærer at de ønsker å importere mer fra Norge. På bakgrunn av dette, og det faktum at EU faktisk er veldig fornøyd med handelssamarbeidet med Norge, bør det være gode muligheter for å forhandle fram en handels- og samarbeidsavtale som ikke har de politiske implikasjonene som er innbakt i EØS-avtalen. Det kan og være en mulighet å beholde EØS-avtalen slik den er i dag, men da må norske politikere bli mye flinkere til å bruke de muligheter som faktisk ligger i avtalen. Både gjennom å påvirke på forhånd, og møte opp i relevante fora når de blir invitert, og ikke minst gjennom aktivt å benytte vetoretten, og si nei til de direktivene som strider mot en god samfunnsutvikling. Vetoretten er ikke, eller bør i hvert fall ikke være, bare til pynt. Så lenge den er en del av avtalen må den og regnes som et reelt og legitimt politisk verktøy, som det faktisk er mulig å bruke. Kilder: «15 år med EØS», notat utgitt av Nei til EU og Fagforbundet «15 år med EØS», Nei til EUs årbok 2009 MEGAFON 17

18 HELSINGSBREV Sveits og EU pågående diskusjoner Tekst: Paul Ruppen, styreleder I Forum for direkte demokrati, Sveits. Oversatt av Martin Giset Sveits har et anstrengt forhold til EU på både kulturelt, økonomisk og politisk nivå. Det sveitsiske folket sa nei til EU og EØS først og fremst for å ivareta det tradisjonsrike direktedemokratiet som sikrer folket påvirkningskraft i politikken. Og med eurokrisen har EU-skepsisen i Sveits blitt enda sterkere. Forholdet med EU er regulert med et sett av avtaler, rund 120 i antall. Disse avtalene hadde bred støtte i de forskjellige folkeavstemningene. Hovedutviklingen i disse avtalene var: Frihandelsavtalen fra 1972 Forsikringsavtalen fra 1989 Den første bilaterale avtalen fra 1999 Den andre bilaterale avtalen fra Implementeringen av avtalene til EU-lovgivning blir egentlig ikke noe problem i følge de sveitsiske forhandlerne et syn som er motstridende med det til EUs tjenestemenn som i 2008 begynte å snakke om «tungroddheten» av prosessene rundt disse implementeringene. Den 8. desember 2008 kritiserte Europarådet det at Sveits ikke ville ta over den fulle EUlovgivinging i rapporten «Rådets konklusjon på EU-forhold med EFTAland». EUs standpunkt poengterte sin posisjon ytterligere: Avtalene krever en homogen og simultan tolkning og implementering av det stadig endrende regelverket. 2 Dette standpunktet ble gjentatte ganger hevdet fra offisielt hold i EU forrige sommer, og presset fra EU ble styrket for å få igjennom en implementering av EU-lovgivning i henhold til avtalene. Om det kanskje ikke er å regne som et offisielt synspunkt, er likevel bemerkningen i et intervju om Sveits i fra Jean-Claud Juncker, statsminister i Luxemburg, som avslørende å regne: «Det er fortsatt geostrategisk nonsens at vi skal ha en hvit flekk på europakartet.» 3 For øyeblikket er det en klar motstand blant de økonomiske og politiske kreftene mot en automatisk implementering av EUlovgivning. Dette er o g s å viktig for Sosialdemokratene, et parti som støtter EU-medlemskap - og dermed fornekter sine demokratiske og sosiale tradisjoner. I avisene og på den politiske scenen diskuteres nå forskjellige strategier. Vi fra Forum for direkte demokrati, et senter for radikal EU-kritikk 4, mener at EU er i en krise og den politiske EU-eliten er redd for reelle alternativer til det prosjektet deres som eksisterer i dag. Angrepet på Sveits viser en viss svakhet i EU-systemet. Dette viser viktigheten av alternativer som Norge og Sveits - nær på de siste statene fra tidligere demokratiske Vest-Europa som står utenfor EU. Vi jobber for tradisjonelle bilaterale avtaler med EU, uten å opprettholde de foreliggende avtalene spesielt er vi mot å bli med i Schengen-systemet html?lang=en 2. europa.eu/pdf/en/08/st16/ st16651-re01.en08.pdf 3. de/2010/51/ch- Interview-Juncker, 16th december MEGAFON

19 Småplukk Nye lokallag i øst I mars hadde både Gjøvik og omegn UmEU og KOSE (Kongsvinger, Odalen, Solør og Eidskogen) UmEU oppstartsmøter. Det er henholdsvis Per Alexander Fossheim Johansen og Ole Mathias Rønaasen som er initiativtakere og primus motors. Stor kudos for det. Befinner du deg i Oppland/Hedmark og har lyst til å bli aktiv? Ta kontakt med den nærmese av disse to kjekke herremennene på pafj@gmail.com (Per Alexander) eller cadenzai@live.no (Ole Mathias). Norge rundt spesialsending: Reka mot EU En dårlig reke-avtale gjennom EØS og utenforskap av EU er i følge tv2 nyehetene mye av grunnen til at rekeindustrien har gått kraftig ned i Norge. Men nå blomstrer den konkurranseutsatte næringen i Lenanger i Troms. Lyngen, som i -94 ikke hadde mindre enn 83% nei flertall, velger nå å satse på det norske reke-markedet. Som direktør ved Lyngen Reker AS, Jack-Robert Møller sier: «Det handler om å overleve uten Europa, og utenfor EU. Månelanding klagd inn til ESA ESA har mottatt en klage på regjeringens krav om CO2-fangst og lagring fra oppstarten. Den som har levert klagen ønsker å være anonym. Kravet om fangst og lagring har sålangt stoppet utbygging gasskraftverk i Fræna i Møre og Romsdal. Det kommer sikkert til å ta en stund før det faller en dom, men hvis domstolen tar klagen til følge er det mulig at dette kan hindre at månelandingen omsider blir en realitet. Ny reisesekretær Vi har den store gleden av å ønske vår nye reisesekretær, Jenny Kleven, velkommen inn i Ungdom mot EU. Har du lyst på besøk? Ring henne på eller send et såkalt elektronisk brev til jenny@umeu.no. Da blir hun knallglad! DLD-motstand på urort.no! Paddecrew lar bokmål være bokmål og synger om DLD i en spennende kombinasjon av skole-nynorsk og en engelsk Torbjørn Jagland verdig. Nå har Høyre i tillegg til Arbeiderpartiet sagt ja til direktivet, så vi får gå hen og fylle køl i skoa. Laat/ REISESEKRETÆR: Jenny Kleven Sinte fagforeningsfolk i og utenfor euroen Belgiske fagforeninger vurderer sammen med foreninger fra både tyskland og Frankrike å stenge Eutoppmøte den 24. mars. På møtet skal man vedta EU-kommisjonens europakt som kommer til å gå utover enkeltlandenes tariff- og pansjonsordninger. Dette er i følge fagforeningene fullstendig uakseptabelt og kommer til å rasere arbeidslivet. I danmark er også fagforeningene i harnisk over et slikt vedtak som eventuelt også vil komme til Danmark. Det er fullstendig uakkseptabelt, hvis EU blander seg i lønninger og griper inn i en dansk tradisjon for at arbeidstakere og arbeidsgivere selv finner det rette lønnsnivået. Derfor tar vi sterk avstand fra pakten. sier LO s formand Harald Børsting. Lese mer? Få daglige nyhetsklipp i e-postboksen din på medieklipp MEGAFON 19

20 RETUR: Ungdom mot EU Storgata Oslo LANDSSTYRET 11: Lagoppstilling, fra venstre: Elisabeth Åkredalen (Telemark), Frida Angell (Oslo), Hedvig Ølmheim (Troms), Ingemund Skålnes (Sør-Trøndelag), Per Alexander F. Johansen (Oppland), Pål T. Olerud (Hordaland/Oppland), Robin Garen Aaberg (Hordaland), Truls Drageset Dydland (Rogaland), Victoria Ariel Larsen (Hordaland) Airina Kalmyr (Oslo) og Asgeir Stensrud (Møre og Romsdal). Ikke tilstede da bildet ble tatt: Martha Bakke (Oppland), Aleksander Steinvoll (Troms), Karoline Randa (Finnmark), Jonas Lindstrøm (Akershus), Erlend Sørli (Nord-Trøndelag), Mido Hamid (Akershus), Ella Einang (Rogaland), Bjørn Ola Oppsahl (Østfold), Kaspar Steudel (Hordaland/Rogaland), Ada Hansson (Hordaland/Oslo) og Bjørn Snoen (Rogaland) SENTRALSTYRET 2011: + MARTIN & WILLIAM KAROLINE JONAS ANGELICA JOHANNES MARTE LINNEA VEGARD Ja, jeg vil verve en venn! (skriv navnet på den du vil verve nedenfor) Mitt navn er Ja, jeg vil ha mer informasjon om Ungdom mot EU Ja, jeg vil melde meg inn i Ungdom mot EU navn adresse fødselsår Ungdom mot EU Svarsending Oslo postnr/sted telefon