Smittevernplan. Vedtatt av Kommunestyret (Ksak 077/12)
|
|
- Turid Dahle
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Smittevernplan Vedtatt av Kommunestyret (Ksak 077/12)
2 Smittevernplan - Innholdsfortegnelse INNHOLD: 1 SMITTEVERN INNLEDNING RINGEBU KOMMUNES OPPGAVER KOMMUNEOVERLEGENS OPPGAVER KOMMUNENS FASTLEGER ØVRIG HELSEPERSONELL SMITTEVERN I EN NORMALSITUASJON SPESIELLE SYKDOMSUTBRUDD KOMMUNESTYRETS VEDTAK ETTER SMITTEVERNLOVENS KAP ATOMUHELL TVANG ØKONOMI REVISJON HENVISNINGER PANDEMI INNLEDNING FAGLIG BAKGRUNN STATLIGE FØRINGER ANTIVIRALE MIDLER BRUK, BEHANDLINGSSTRATEGIER OG PRIORITERINGER VAKSINE STRATEGIER OG PRIORITERING ELEKTRONISK VAKSINASJONSREGISTER SYSVAK BESKYTTELSE AV SMITTEEKSPONERT HELSEPERSONELL KOMMUNENS PANDEMIPLAN DE ENKELTE TJENESTEOMRÅDER VEDLEGG 1 LOVER OG FORSKRIFTER VEDLEGG 2 - ORDLISTE Utarbeidet av Strategi og utvikling. Vedtatt av Kommunestyret (Ksak 077/12) Side 1
3 Smittevernplan 1 SMITTEVERN Planen bygger på Lov om vern mot smittsomme sykdommer (Smittevernloven), vedtatt av Stortinget i 1994 med ikrafttredelse fra INNLEDNING FORMÅL Formålet er å verne befolkningen mot smittsomme sykdommer ved å forebygge dem og motvirke at de overføres i befolkningen. Loven skal sikre at helsemyndighetene og andre myndigheter iverksetter nødvendige smitteverntiltak og samordner sin virksomhet i smittevernarbeidet. Den skal og ivareta rettssikkerheten til den enkelte som blir omfattet av smitteverntiltak etter loven. (Smittevernloven 1-1) VIRKEOMRÅDE. Lovens bestemmelser gjelder enhver som bor eller oppholder seg i Norge. Denne planen omfatter Ringebu kommunes smitteverntiltak for de som bor eller oppholder seg i Ringebu kommune. (Smittevernloven 1-2) 1.2 RINGEBU KOMMUNES OPPGAVER Kommunen skal sørge for at alle som bor eller oppholder seg i kommunen med hensyn til smittsom sykdom er sikret nødvendige forebyggende tiltak, undersøkelsesmuligheter, behandling og pleie utenfor institusjon og pleie i sykehjem eller annen kommunal helseinstitusjon. Kommunen skal også utføre de oppgaver innen smittevernet som pålegges i loven her eller bestemmelser i medhold av loven, herunder; skaffe seg oversikt over arten og omfanget av de smittsomme sykdommer som forekommer i kommunen, drive opplysning om smittsomme sykdommer og gi råd og veiledning om hvordan de forebygges, sørge for at individuelt forebyggende tiltak blir iverksatt sørge for at andre tiltak etter smittevernloven eller kommunehelsetjenesteloven blir iverksatt. Kommunen skal sørge for at reglene i loven blir overholdt og at vedtak i medhold av loven blir gjennomført. (Smittevernloven 7-1) Utarbeidet av Strategi og utvikling. Vedtatt av Kommunestyret (Ksak 077/12) Side 2
4 Smittevernplan 1.3 KOMMUNEOVERLEGENS OPPGAVER KOMMUNENS SMITTEVERNLEGE Kommunestyret utpeker Kommuneoverlegen til å utføre de oppgaver som pålegges i Smittevernloven, og som fast stedfortreder utpekes den fastlegen som til enhver tid er kommuneoverlegen sin faste stedfortreder (Smittevernloven 7-2) KOMMUNEOVERLEGEN Kommuneoverlegen skal: a) utarbeide forslag til plan for helsetjenestens arbeid med vern mot smittsomme sykdommer, herunder beredskapsplaner og -tiltak, og organisere og lede dette arbeidet. b) ha løpende oversikt over de infeksjonsepidemiologiske forholdene i kommunen, c) utarbeide forslag til forebyggende tiltak for kommunen, d) bistå kommunen, helsepersonell og andre i kommunen som har oppgaver i arbeidet med vern mot smittsomme sykdommer, e) gi informasjon, opplysninger og råd til befolkningen om vern mot smittsomme sykdommer, f) utføre alle andre oppgaver som følger av loven eller bestemmelser i medhold av loven, og medvirke til effektive tiltak for å forebygge smittsomme sykdommer og motvirke at de blir overført (Smittevernloven 7-2) 1.4 KOMMUNENS FASTLEGER Både fastlønnede og avtaleleger, skal a) Gi informasjon og personlig smittevernveiledning snarest til personer som er smittet med allmennfarlig smittsom sykdom, og som legen undersøker eller behandler. (Smittevernloven 2-1). b) gi de meldinger som lover og forskrifter pålegger dem (Smittevernloven 2-3) c) foreta de undersøkelser av smittede personer og drive smitteoppsporing (Smittevernloven 3-5 og 3-6). d) delta i forebyggende helsearbeid med undersøkelse, vaksinering og immunisering når det er et ledd i et nasjonalt program (Smittevernloven 3-8 og 3-9) e) delta i opplæring og følge faglige retningslinjer og gjennomføre tiltak etter kommunestyrets nærmere bestemmelser (Smittevernloven 4-9) Utarbeidet av Strategi og utvikling. Vedtatt av Kommunestyret (Ksak 077/12) Side 3
5 Smittevernplan 1.5 ØVRIG HELSEPERSONELL Kommuneoverlegenes faste medhjelpere i smittevernarbeidet er helsesøstrene, jordmor (som også er kommunens hygienesykepleier), mattilsynet, og annet hjelpepersonale ved befolkningsundersøkelser mv. Enhver kommunalt ansatt helsearbeider kan i krisetilfelle ved større epidemier forpliktes til å delta i smittevernarbeid etter kommunestyrets bestemmelse. Arbeidsoppgavene omfatter bl.a.: a) meldingsplikt når sykepleier eller jordmor i sitt arbeid oppdager en smittet person, og tilfellet skal meldes i henhold til forskrift (Smittevernloven 2-3). b) delta i befolkningsundersøkelser når departementet fastslår at slik undersøkelse er nødvendig, det være seg billedundersøkelse, tuberkulinprøving, blodprøvetaking og andre undersøkelser som kan gjøres uten å utsette den undersøkte for fare (Smittevernloven 3-1). c) delta i forhåndsundersøkelse av arbeidstakere, utdanningssøkere, undersøkelse av arbeidstaker og personer under utdanning når hensynet til smittevernet krever det og departementet fastsetter det i forskrift (Smittevernloven 3-2). d) delta i nasjonalt program for vaksinering mot smittsomme sykdommer og sørge for å oppnå særskilt godkjenning for å være vaksinatør dersom slik godkjenning kreves (Smittevernloven 3-8). e) gjennomgå opplæring og følge faglige retningslinjer og gjennomføre tiltak etter pålegg fra kommunestyret (Smittevernloven 4-9). 1.6 SMITTEVERN I EN NORMALSITUASJON HELSEOPPLYSNING I henhold til lov om folkehelsearbeid (Folkehelseloven 4), skal kommunene fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter. Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltagelse i planlegging. Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor. Dette inkluderer også helseopplysning i forhold til smittsomme sykdommer. Helseopplysningen er et av flere sentrale befolkningsrettede tiltak som kan bidra til å redusere forekomsten av smitte og derved smittespredning. Det kanskje viktigste tiltaket er informasjon om god hånd- og næringsmiddelhygiene til den generelle befolkningen. Følgende aktører er identifisert i forhold til helseopplysning ved smittsomme sykdommer: Folkehelseinsitituttetets nettside Utarbeidet av Strategi og utvikling. Vedtatt av Kommunestyret (Ksak 077/12) Side 4
6 Smittevernplan Smittevernlegen har ansvar for alle oppgaver innen smittevernet som loven pålegger. Helsesøstertjenesten har ansvar for generell rådgivning og veiledning til foreldre og barn på helsestasjonen og i skolehelsetjenesten, i tillegg til basisvaksinering VAKSINASJON BARNEVAKSINASJONSPROGRAMMET Ivaretas av helsesøstrene ved helsestasjonen og skolehelsetjenesten: DPT/Polio/Hib (difteri/kikhoste/stivkrampe, poliomyelitt, haemophilus influenzae) MMR (meslinger, kusma, røde hunder) HPV (Humant papillomavirus) tilbys jenter i 7.klasse Hepatitt B-vaksine for barn av foreldre fra utenfor lavendemisk BCG (Tuberkolose) tilbys barn fra familier med tilknytning til land hvor tuberkolose er vanlig. Hepatitt B vaksinering reguleres av retningslinjer for immunisering mot Hepatitt A og B, som refunderes av folketrygden, gitt av Helse- og Omsorgsdepartementet 1. juli Målgrupper for hepatitt B vaksinasjon: A. Personer med langvarig omgang med kjente kroniske smittebærere Nyfødte barn av kroniske smittebærere Medlemmer av samme husstand som kroniske smittebærere Seksualpartnere til kroniske smittebærere Barn i familiedaghjem eller barnehageavdeling med kroniske smittebærere under 3 år Beboere i samme bofellesskap som psykisk utviklingshemmede kroniske smittebærere B. Andre særlig smitteutsatte personer Stoffmisbrukere Menn som har sex med menn Prostituerte C. Personer med utenlandsk bakgrunn Personer under 25 år med foreldre som er født i land utenfor lavendemisk område D. Personer med visse sykdommer eller tilstander som gjør dem mer utsatt for hepatitt B eller dens konsekvenser Pasienter som har kronisk nyresvikt Pasienter som har kronisk leversykdom Pasienter med tilstander som gir økt blødningstendens, og som hyppig krever behandling med blod eller blodprodukter Personer med Downs syndrom Utarbeidet av Strategi og utvikling. Vedtatt av Kommunestyret (Ksak 077/12) Side 5
7 Smittevernplan E. Personer som utsettes for smittefare under utdanningen i Norge Studenter i medisin, operasjonssykepleie, anestesisykepleie, intensiv-sykepleie, jordmorfag, odontologi, tannpleie og bioingeniørfag. Smittevernlegen har et overordnet ansvar for at retningslinjene er kjent for helsetjenesten. Helsesøstrene utfører ofte vaksineringen. Helsesøstertjenesten har ansvar for oppfølging av barn og unge etter fastsatte retningslinjer. REISEVAKSINER Vaksinasjon mot smittsomme sykdommer som kan påføres ved reiser i utlandet er et særlig viktig område for smittevernet. Like viktig som vaksinasjon er forholdsregler til reisende om atferd, medikamentell profylakse, kosthold og hygiene. Informasjon gis i denne sammenheng ved: Sted Adresse Telefon Telefaks Ringebu helsestasjon Ringebu helsesenter, 2634 Fåvang Ringebu legekontor Ringebu helsesenter, 2634 Fåvang Hygienesykepleier i Ringebu (Jordmor) Helsesenteret, 2634 Fåvang INFLUENSAVAKSINASJON Vaksinasjon mot influensa har vist seg å redusere dødeligheten hos risikogrupper. Spesielt nyttig ser vaksinen ut til å være for eldre aldersgrupper. Legekontoret koordinerer innkjøp av vaksine til risikogrupper fra Folkehelseinstituttet. PNEUMOKOKKVAKSINASJON Ansvaret for pneumokokkvaksinasjon til splenektomerte og andre risikoutsatte personer ligger hos fastlegene. VAKSINASJON AV KOMMUNALT ANSATTE UTSATT FOR SMITTERISIKO Dette gjelder i hovedsak ansatte som utsettes for smitterisiko for eksempel personell tilnyttet vann og avløp. Utarbeidet av Strategi og utvikling. Vedtatt av Kommunestyret (Ksak 077/12) Side 6
8 Smittevernplan TETANUSVAKSINASJON VED SÅRSKADER Tetanus ved sårskader gjennomføres etter anbefalt tetanusimmunisering fra Folkehelseinstituttet, som finnes i Smittevernhåndbok for kommunehelsetjenesten. Utføres av fastleger/allmennleger og legevakt ved akutte hendelser TUBERKULOSEKONTROLLPROGRAM Gjennomføring av effektiv tuberkulosekontroll forutsetter at mange ledd i helsetjenesten medvirker og samarbeider, og både kommuner og statlige virksomheter har viktige roller her. Ansvaret for utførelsen av tuberkulosearbeidet i kommunen er tillagt smittevernlegen. Det forebyggende arbeidet utføres i praksis av helsesøstertjenesten. Oppfølging av tuberkulosetilfeller, herunder miljøundersøkelser (smitteoppsporing), blir ivaretatt av helsesøster i samarbeid med smittevernlegen. TUBERKULOSEKONTROLL AV FLYKTNINGER, ASYLSØKERE OG INNVANDRERE Forskrift om tuberkulosekontroll 3-1: Personer fra land med høy forekomst av tuberkulose, og som skal oppholde seg mer enn tre måneder i Norge, har plikt til å gjennomgå tuberkuloseundersøkelse kort tid etter ankomst. Plikten gjelder ikke personer som er unntatt fra utlendingslovens krav om arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse, dvs. personer fra de andre nordiske landene eller diplomater (inkludert ektefelle/samboer og forsørget barn av diplomater). Nasjonalt folkehelseinstitutt skal i henhold til forskriften 4-5 angi hvilke land som har høy forekomst av tuberkulose. Bestemmelsen 3-1 bokstav a) gjelder for flyktninger og asylsøkere uavhengig om de oppholder seg i flyktning- eller asylmottak. Flyktninger som er kommet til Norge via FNs Høykommissær for flyktninger (overføringsflyktninger) omfattes også av bestemmelsen. Begrunnelsen for bestemmelsen er dels at mange av utlendingene oppholder seg i flyktning- og asylmottak hvor faren for smittespredning antas å være større enn andre steder, og dels at de kan komme fra land hvor smitterisikoen for tuberkulose er forholdsvis høy. Etter utlendingsforskriften 51 skal politiet, når søknad om arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse foreligger, opplyse søkeren om plikten til å fremstille seg til tuberkuloseundersøkelse. Når vedkommende melder seg skal politiet informere vedkommende kommunelege om utlendingens navn og adresse. Det forutsettes at kommunelegen, eventuelt annet personell i kommunehelsetjenesten, tar kontakt med personer som ikke innen rimelig tid møter frem av eget initiativ, slik at undersøkelsen blir foretatt. Etter smittevernloven 5-2 er det på visse vilkår adgang til å vedta nødvendig tvungen legeundersøkelse. Utarbeidet av Strategi og utvikling. Vedtatt av Kommunestyret (Ksak 077/12) Side 7
9 Smittevernplan TUBERKULOSEUNDERSØKELSE AV PERSONELL I HELSE- OG SOSIALTJENESTEN, BARNEHAGER OG SKOLER Arbeidstakere som i løpet av de tre siste år har oppholdt seg i land med høy forekomst av tuberkulose i minst tre måneder og som skal tiltre eller gjeninntre i stillingen i helse- og omsorgstjenesten i lærerstillinger eller i andre stillinger knyttet til barneomsorg har plikt til tuberkuloseundersøkelse før tiltredelse. Kommunale omsorgstjenester består i hovedsak av ulike former for hjemmetjenester, hjemmesykepleie, omsorgsboliger, aldershjem og sykehjem. Barnehageloven 23, andre ledd oppstiller en korresponderende plikt i andre ledd til å gjennomgå tuberkulosekontroll i henhold til gjeldende regelverk. Plikten til tuberkuloseundersøkelse gjelder også personer under opplæring og hospitering. Forsvaret gir retningslinjer for undersøkelse av militært personell. Nasjonalt folkehelseinstitutt angir hvilke land som har høy forekomst av tuberkulose, jf. 4-5 i. TUBERKULOSEKONTROLL VED MISTENKT SMITTE, HERUNDER SMITTEOPPSPORING Når det oppdages tuberkulosetilfeller eller nysmittede (tuberkulinomslagere), skal det utføres miljøundersøkelse. Formålet med dette er tidligdiagnostikk, slik at syke kan komme under behandling og smittespredning blir redusert raskest mulig. Miljøundersøkelse (smitteoppsporing) er en plikt både etter smittevernloven og forskrift om tuberkulosekontroll. Miljøundersøkelse har to siktemål: enten leting etter smittekilde til en eller flere nysmittede personer eller leting etter nysmittede i omgivelsene til en smitteførende pasient. Det er kommunehelsetjenesten som har ansvar for å gjennomføre miljøundersøkelse rundt personer med tuberkulose. I praksis er det helsesøster som står for den praktiske gjennomføringen. Smittevernlegen har det formelle ansvaret. Melding om iverksatt behandling av tuberkulose sendes fra den som iverksetter behandlingen (vanligvis spesialist i lungesykdommer) til kommunelegen som har ansvar for smittevern. Grad av smittefare blir vurdert av kommunelegen i samarbeid med lungepoliklinikken, før en smitteoppsporing settes i gang. En vellykket smitteoppsporing er avhengig av gode samarbeidsrutiner mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten. TUBERKULINTESTING OG VAKSINASJON BCG-vaksinasjon anbefales nå for følgende grupper, hvis de er tuberkulinnegative og ikke har tydelig arr etter vaksinasjon: Utarbeidet av Strategi og utvikling. Vedtatt av Kommunestyret (Ksak 077/12) Side 8
10 Smittevernplan A. Barn og yngre voksne som har en eller begge foreldre fra land med høy forekomst av tuberkulose: Nyfødte (se Anbefalt vaksinasjonsregime nedenfor) Eldre barn når det oppdages at de ikke er vaksinert tidligere Personer under 36 år som kommer fra land med høy forekomst av tuberkulose og skal oppholde seg i Norge i mer enn 3 måneder kan vurderes for vaksinasjon B. Personer som skal oppholde seg i land med høy forekomst av tuberkulose i mer enn 3 måneder og ha tett kontakt med lokalbefolkningen Barn under 18 år Personer under 36 kan vurderes for vaksinasjon. Personer som skal oppholde seg i områder med høy forekomst av MDR-TB og ha tett kontakt med befolkningsgrupper med høy forekomst av tuberkulose, bør tilbys BCGvaksine på mindre streng indikasjon. C. Personer med risiko for smitte i yrkessammenheng, i henhold til forskrift om vern av arbeidstakere mot farer ved arbeid med biologiske faktorer [6]. Særlige aktuelle grupper er: Helsepersonell som skal ha direkte pasientkontakt eller arbeide i laboratorier som driver tuberkulosediagnostikk. Helsefagstudenter som skal ha direkte pasientkontakt eller arbeide i laboratorier som driver tuberkulosediagnostikk. Personer som skal arbeide med bistandsarbeid, i helsetjeneste, fengselsomsorg eller i andre utsatte miljøer i land med høy forekomst av tuberkulose. Andre arbeidstakere med særskilt risiko for tuberkulosesmitte. D. Andre risikogrupper Yngre voksne på særlige indikasjoner hvis de har økt risiko for å smittes med tuberkulose. Vaksinasjon bør i slike tilfeller bare gjøres etter leges anbefaling. Adoptivbarn fra land med høy forekomst av tuberkulose har ikke økt risiko for å få tuberkulose med mindre de er smittet før ankomst til Norge. Personer som har usikker vaksinasjonshistorie for BCG og mangler arr etter tidligere vaksinasjon, og som tilhører en av gruppene med indikasjon for BCG-vaksinasjon og kan ha vært utsatt for smitte, bør tuberkulintestes før det vurderes om BCG-vaksine skal gis. OPPFØLGING AV PASIENTER PÅ MEDIKAMENTELL BEHANDLING Spesialist i lungemedisin eller infeksjonsmedisin eller pediater har ansvar for igangsetting av tuberkulosebehandling og valg av behandlingsregime. Utarbeidet av Strategi og utvikling. Vedtatt av Kommunestyret (Ksak 077/12) Side 9
11 Smittevernplan Tuberkulosekoordinator skal så snart diagnosen er stilt, innkalle til et møte med pasienten, behandlende spesialist, kommunehelsetjenesten, evt. tolk og pasientens familiemedlemmer, slik at hele behandlingsperioden kan planlegges. Fra kommunehelsetjenesten møter Fastlegen, helsesøster eller en annen person utpekt av kommuneoverlegen. Fastlegen har ansvar for: At pasienten får sine medikamenter til avtalt tid enten hjemme, på helsesenter eller liknende. Å gi nødvendig opplæring til de som skal ha den daglige oppfølging av direkte observert behandling. For nærmere om behandlingsplan henvises til Smittevernboka fra Folkehelseinstituttet om forebygging og kontroll av tuberkulose DIAGNOSTIKK OG BEHANDLING AV ALLMENNFARLIG SMITTSOM SYKDOM Med allmennfarlig smittsom sykdom menes sykdom som er særlig smittsom, eller som kan opptre hyppig, har høy dødelighet eller kan gi alvorlige eller varige skader (smittevernloven 1-3). Enhver lege som får mistanke om eller diagnosiserer en slik sykdom har plikt til å behandle den på en forsvarlig måte og melde til kommunelege/folkehelsa etter nærmere angitte kriterier. Ved behov skal smittevernlegen bistå i oppfølgingen av sykdom, spesielt der det er nødvendig med miljøtiltak. Smittevernlegen samarbeider med aktuelle instanser ut fra type sykdom og behov for tiltak. Aktuelle instanser er spesialisthelsetjenesten, telelab, næringsmiddeltilsyn, Folkehelseinstituttet, teknisk avdeling og andre. MELDESYSTEM FOR INFEKSJONSSYKDOMMER Sykdommene er gruppert i gruppe A-C, hvorav A og B meldes på enkeltpersoner. Smittsomme sykdommer i gruppe A er sykdommer som det er nødvendig å overvåke med detaljerte opplysninger om hvert tilfelle. Det er sykdommer som forebygges gjennom Barnevaksinasjonsprogrammet, næringsmiddelbårne sykdommer, sykdommer som kan overføres fra dyr (zoonoser), virushepatitter, importsykdommer, alvorlige systemiske sykdommer, sykdommer forårsaket av visse resistente bakterier og alvorlige miljøsykdommer. Smittsomme sykdommer i gruppe B er de seksuelt overførbare sykdommene gonorè, hiv-infeksjon og syfilis. Utarbeidet av Strategi og utvikling. Vedtatt av Kommunestyret (Ksak 077/12) Side 10
12 Smittevernplan Smittsomme sykdommer i gruppe C er sykdommer der det er nødvendig med oversikt over situasjonen, der det ikke er nødvendig med registrering av detaljerte opplysninger om enkelttilfeller. Sykdommer som etter siste revisjon er meldingspliktige Sykdommer i gruppe A: aids * botulisme * brucellose campylobacteriose diaréassosiert hemolytisk uremisk syndrom difteri * ekinokokkose encefalitt enteropatogen E. coli-enteritt * flekktyfus (epidemisk) * giardiasis gulfeber * haemophilus influenzae, systemisk sykdom hemoragisk feber * hepatitt A * hepatitt B (akutt og bærerskap) * hepatitt C * kikhoste * kolera * kopper * kusma legionellose * lepra * listeriose lyme borreliose malaria meningokokksykdom, systemisk * meslinger methicillinresistente gule stafylokokker (MRSA), infeksjon eller smittebærertilstand * miltbrann * nephropathia epidemica pandemisk influensa A (H1N1) paratyfoidfeber * pest * poliomyelitt * pneumokokker med nedsatt følsomhet for penicillin, infeksjon eller smittebærertilstand * Utarbeidet av Strategi og utvikling. Vedtatt av Kommunestyret (Ksak 077/12) Side 11
13 Smittevernplan pneumokokksykdom, systemisk prionsykdommer rabies * røde hunder salmonellose sars (alvorlig, akutt luftveissyndrom) * shigellose * streptokokk gruppe A-sykdom, systemisk streptokokk gruppe B-sykdom, systemisk tetanus tilbakefallsfeber * trikinose tuberkulose * tularemi tyfoidfeber * vankomycinresistente enterokokker, infeksjon eller smittebærertilstand * yersiniose *allmennfarlig smittsom sykdom Sykdommer i gruppe B: gonoré * hivinfeksjon * syfilis * * allmennfarlig smittsom sykdom Sykdommer i gruppe C: influensaliknende sykdom (kun utpekte vaktårn - meldingsenheter skal melde) chlamydiainfeksjon, genital * (kun laboratorier skal melde) * allmennfarlig smittsom sykdom Lege, sykepleier, jordmor eller helsesøster som mistenker eller påviser et tilfelle av enkelte, utpekte smittsomme sykdommer i gruppe A, skal umiddelbart varsle kommuneoverlegen. Sykdommer det etter siste revisjon , skal varsles om: botulisme diaréassosiert hemolytisk uremisk syndrom difteri Utarbeidet av Strategi og utvikling. Vedtatt av Kommunestyret (Ksak 077/12) Side 12
14 Smittevernplan enterohemorrhagisk E. coli (EHEC) - infeksjon flekktyfus hemoragisk feber kolera kopper legionellose meningokokksykdom meslinger miltbrann pest poliomyelitt rabies røde hunder sars trikinose Dersom kommuneoverlegen ikke kan varsles, skal Folkehelseinstituttet umiddelbart varsles. Kommuneoverlegen skal varsle fylkesmannen og Folkehelseinstituttet. Folkehelseinstituttet varsles ved å ringe den døgnåpne Smittevernvakta, tlf Etter at slik varsling er gjort, skal legen sende MSIS-melding på vanlig måte. Folkehelseinstituttet skal varsle videre til Helsedirektoratet. HVEM HAR ANSVAR FOR Å MELDE, HVORDAN OG TIL HVEM MELDES /VARSLES? Alle leger som får mistanke om sykdom i gruppe A eller B har meldeplikt til kommuneoverlegen i oppholdskommunen (og også evt. Hjemstedskommunen hvis det er en annen) og Folkehelseinstituttet. Ved mistenkt tuberkulose skal det også meldes til Tuberkulosekoordinator. For sykdommer i gruppe C er det opprettet såkalte fyrtårn (utpekte legekontorer,) som registrerer. VARSLINGSPLIKT For noen sykdommer i gruppe A og B er det, i tillegg til skriftlig melding, varslingsplikt (se vedlegg MSIS meldeskjemaer) Dette fordi nødvendige smitteverntiltak umiddelbart kan iverksettes for å forebygge flere tilfeller. Smittsom sykdom kan meldes til MSIS på mistanke utifra klinikk. Prøve av pasient blir sent til Telelab. Når Telelab har diagnostisert en meldingspliktig sykdom, sender de svar til legen vedlagt MSIS - meldeskjema. Legen fyller da ut skjemaet og sender det til aktuelle instanser som beskrevet på skjemaet. Når tuberkuloseavdelingen ved Folkehelseinstituttet mottar melding om tuberkulose, blir opplysningene registret og lagt inn på skjema. Deretter sendes de aktuelle skjemaene tilbake til legen. De aktuelle skjemaene er: Utarbeidet av Strategi og utvikling. Vedtatt av Kommunestyret (Ksak 077/12) Side 13
15 Smittevernplan Melding om igangsetting av behandling for tuberkulose Kontroll av tuberkulosebehandling Melding om smitteoppsporing omkring tuberkuløs/ tuberkulosesmittet person Fire typer utbrudd skal varsles til kommunelegen og deretter til fylkesmannen og Nasjonalt folkehelseinstitutt: utbrudd av de sykdommer som er meldingspliktige til MSIS, jf. 1-2, utbrudd av særlig alvorlige sykdommer (andre enn dem som omfattes av MSIS), dvs. sykdommer med høy dødelighet, alvorlig sykdomsbilde eller høy komplikasjonsrate, utbrudd som mistenkes å være næringsmiddelbårne, særlig omfattende utbrudd De tre siste kategoriene gjelder også utbrudd av smittsomme sykdommer som ikke er meldingspliktige til MSIS. Lovverket inneholder også meldings/varslingsrutiner for laboratorier, sykehus (spesialisthelsetjenester). Med varsling menes en umiddelbart formidlet beskjed om visse enkelttilfeller eller utbrudd av smittsom sykdom på en slik måte at varsleren umiddelbart kan forvisse seg om at mottakeren har mottatt varslet. Dersom en ikke får varslet smittevernlege (kommunelege) eller stedfortreder, skal Folkehelseinstituttet varsles direkte. Vakttelefon Folkehelseinstituttet: Smittevernlege i kommunen: Varslingsplikt gjelder også for annet helsepersonell enn leger TILTAK FOR Å MOTVIRKE ANTIBIOTIKARESISTENS MRSA ANBEFALINGER Det er utarbeidet nasjonale anbefalinger for å forebygge infeksjoner med Meticillinresistente Staphylococcus Aureus i sykehus og sykehjem. MRSA (år 2002). Spesielt for helsepersonell er at de har plikt til å la seg undersøke hos fastlege hvis de i løpet av de siste 6 måneder har vært behandlet eller arbeidet ved helseinstitusjon i utlandet. Dette må gjøres før en gjenopptar sitt arbeid ved en helseinstitusjon i Norge. Arbeidstakere og pasienter som har arbeidet eller fått behandling i utlandet skal undersøkes med henblikk på resistente mikrober. Utarbeidet av Strategi og utvikling. Vedtatt av Kommunestyret (Ksak 077/12) Side 14
16 Smittevernplan 1.7 SPESIELLE SYKDOMSUTBRUDD DRIKKEVANN Infeksjoner som smitter via drikkevann kan medføre store og alvorlige sykdomsutbrudd der svært mange blir syke over kort tid. Dette vil oftest være mage-tarminfeksjoner som campylobacter, salmonella, hepatitt A, giradia, og ulike virusinfeksjoner. Forebyggende tiltak og rask reaksjon ved mistanke om svikt i vannkildens hygieniske barrierer er særdeles viktig. VANNVERKENES VARSLINGSPLIKT Kommunens vannverk (godkjenningspliktige ihht. drikkevannsforskriften) har varslingsplikt overfor tilsynsmyndighetene ved overskridelser av grenseverdien satt i forskriften. Vannkvaliteten overvåkes daglig og uttak av vannprøver til mikrobiologisk undersøkelse utføres hver 14.dag. Tilsynsmyndighetene får gjennom prøveresultatene god oversikt over status og utvikling av vannkvaliteten. Arbeidet med oppklaring av vannbåren sykdom ledes av mattilsynet eller kommuneoverlegen i samarbeid med vannverkseier og analyserende laboratorium. Varsling og tiltak ved mistanke om utbrudd av vannbåren sykdom: 1. Dersom Mattilsynet ( tidligere næringsmiddeltilsynet (NMT) er første meldeinstans, varsler tilsynet straks smittevernlege/kommunelegen. Omvendt varsler kommunelegen straks Mattilsynet ( NMT, ) når denne er første meldeinstans. Videre varsles smittevernlegen, evt. legevakt, sykehus mfl. Dette avgjøres av smittevernlegen. 2. Det er viktig at første meldeinstans får de opplysninger som er nødvendig for å karakterisere et eventuelt utbrudd; hva som skjedde, når og hvor det skjedde, og hvem som ble rammet. 3. Mattilsynet ( Næringsmiddeltilsynet ) kontakter samarbeidende laboratorium (LabNett) for å få støtte i oppklaringsarbeidet. Det vurderes fortløpende behov for støtte fra andre aktuelle faginstanser. 4. Mattilsynet ( NMT ) reiser ut og sikrer nødvendige prøver der dette er relevant, evt. kan vannverkseier gjøre dette i samråd med tilsynet. 5. Kommunelegen avgjør, i samråd med Mattilsynet ( NMT), om det på noe trinn i oppklaringsarbeidet er behov for uttak av blodprøver og/eller avføringsprøver. Kommunelegen vil besørge uttak og innsendelse av de aktuelle prøvene. 6. Tilsynsmyndigheten informerer til media (lokalradio, presse mv.) om den foreliggende situasjon tilsynsmyndighetene avtaler hvem som skal gi informasjon i sakens anledning. Ved større sykdomsutbrudd hvor kommunens kriseledelse har tiltrådt, vil informasjonshåndtering ligge på et høyere plan enn hos tilsynsmyndigheten. Utarbeidet av Strategi og utvikling. Vedtatt av Kommunestyret (Ksak 077/12) Side 15
17 Smittevernplan LEGIONELLA FOREBYGGING OG KONTROLL Kommunens oppgaver i hht. veileder gjelder forebygging og kontroll: Holde oversikt over kjøletårn. Tilsyn med at det foreligger: Dokumentasjon, risikovurdering, rengjøring og vedlikeholdsprosedyrer samt nødvendige kontrolltiltak. UTBRUDD kartlegging for å finne mulig smittekilde: o aerosoler i hjem, hotell, arbeidsplass (dusj, boblebad) o bruk av badeanlegg o ferdselsområder (kjøletårn i nærheten?) o Prøvetaking fra mulig smittekilder Samarbeid med Folkehelsa Informasjon/tilbakemelding til undersøkte virksomheter GENERELT OM SMITTEVERN MOT SARS Smittevern handler om å hindre viruset i å spre seg. Etter som det ikke finnes noen vaksine eller behandling mot SARS, kan spredningen stoppes bare gjennom å få kontroll med smittekildene, altså de som er syke av SARS. Det finnes både nasjonale og internasjonale smittevernstrategier. SMITTEVERNSTRATEGI Pasientene må oppdages så tidlig som mulig slik at de kan legges inn i sykehus for isolering og behandling. Det er derfor viktig at alle i Norge, fastboende og tilreisende, har kunnskap om symptomer på SARS, hvordan SARS smitter og hvor de skal henvende seg dersom de får symptomer forenlig med SARS. Publikum og landets leger er informert om å vurdere SARS som diagnose hos personer som får feber og luftveisplager innen 10 dager etter opphold i et berørt område eller etter nærkontakt med en pasient. ISOLERE DE SMITTSOMME Basert på tilgjengelig kunnskap, er det syke pasienter med symptomer som er smittsomme. Pasienter med SARS isoleres på sykehus for å hindre at smitten spres videre og for å motta behandling for sykdommen. Utarbeidet av Strategi og utvikling. Vedtatt av Kommunestyret (Ksak 077/12) Side 16
18 Smittevernplan Utfra tilgjengelig kunnskap, er bare personer som er syke smittsomme, derfor anbefaler vi ikke karantene eller begrensninger i arbeid, skolegang, møter eller i andre aktiviteter hos friske reisende som kommer til Norge fra de berørte områdene. Unntaket vil være dersom den enkelte har vært i nærkontakt med en SARS - pasient (se nedenfor). SPORE OPP OG HA TILSYN MED NÆRKONTAKTENE TIL SARS -PASIENTER Nærkontakter til pasienter er personer som har pleiet eller levd sammen med SARS -pasienter etter at de har fått symptomer, eller som har vært utsatt for deres luftveissekreter eller andre kroppsvæsker. Nærkontaktene har økt risiko for å få SARS. Derfor er det viktig at helsetjenesten følger opp disse personene i ti dager. Nærkontakter til sannsynlige SARS - pasienter vil bli bedt om å holde seg hjemme i ti dager. Dette er en form for karantene. HINDRE UTREISE TIL OMRÅDER DET FRARÅDES Å REISE TIL PÅ GRUNN AV SARS Listen over berørte områder oppgir til enhver tid hvilke steder som har hatt smittespredning siste 20 dager. Enkelte av disse områdene frarådes det å reise til. Ved å begrense antall utreiser til disse stedene, reduserer man risikoen for å bringe smitte tilbake til hjemlandet. OVERVÅKING OG LEGERS VARSLINGSPLIKT Fastlege bør ikke forutsette at sykehuset varsler, men selv varsle når pasient henvises til sykehuset med spørsmål om SARS Varslingsplikten omfatter også de medisinsk-mikrobiologiske laboratoriene. Alle mulige og sannsynlige tilfeller som undersøkes for SARS coronavirus skal umiddelbart meldes til MSIS, uavhengig av prøveresultat. Laboratoriene skal i tillegg på samme måte som ved andre meldingspliktige sykdommer sende skriftlig melding til MSIS med kopi til kommunelegen. WHO anbefaler screening ved avreise fra de berørte områdene. Screening innebærer å sjekke om de reisende har symptomer forenlig med SARS samt å kartlegge om den reisende kan ha vært i nærkontakt med en SARS -pasient. Reisende som har symptomer på SARS (feber, luftveissymptomer), som kan ha vært i nærkontakt med en SARS pasient eller framstår som akutt syk, skal bli undersøkt av helsepersonell og anmodet om å utsette reisen til de har blitt friske MENINGITT Alvorlig sykdom som skyldes systemisk infeksjon med meningokokker (Neisseria meningitidis) Utarbeidet av Strategi og utvikling. Vedtatt av Kommunestyret (Ksak 077/12) Side 17
19 Smittevernplan Meningokokker kan deles inn i minst 12 serogrupper og er uhyre sjeldne som årsak til systemisk sykdom. Serogruppe A, B, C forårsaker mer enn 90 % av alle systemiske tilfeller på verdensbasis og alle kan forårsake epedemier. Meningokokker kan gi både lokalisert og systemisk sykdom og kan gi mange ulike sykdomsbilder. Lokalisert sykdom: Man finner av og til vekst av meningokokker i puss fra sinusitter og rhinitter. Dette kan være virulente eller avirulente kloner. Om meningokokker er primær årsak til øvre luftveisinfeksjoner er ukjent, men de kan komme sekundært til virusinfeksjoner. Meningokokker kan forårsake pneumonier også som små utbrudd i militærleir. Systemisk sykdom kan utvikles hos noen pasienter med pneumoni. Systemisk sykdom: Størst betydning har systemisk meningokokksykdom som kan ha flere former. Sterk uro hos foreldre eller andre pårørende over situasjonen er vesentlig å vektlegge selv om legen selv ikke helt forstår hvorfor. Til å begynne med kan prikksmå blødninger opptre like under epidermis (petekkier med <5 mm tverrmål). Typiske meningittegn som nakkestivhet, ryggstivhet og nedsatt bevissthet av alle grader kan komme relativt seint i forløpet. Man kan se nesten psykiatriske reaksjoner en sjelden gang. Sykdommen kan ved ren septikemi ha et svært hurtig forløp. TILTAK VED ENKELTTILFELLE ELLER UTBRUDD Ved mistenkt tilfelle av systemisk meningokokksykdom skal tiltak i nærmiljøet umiddelbart vurderes. Disse tiltakene er: Lete etter koprimære tilfeller Siden 1/3 av assosierte tilfeller er koprimære, er det viktig å lete etter disse i pasientens nærmiljø. Dette bør innleggende lege være den første til å tenke på dersom diagnosen er sannsynlig eller klar. Dersom diagnosen stilles senere, må behandlende lege ved sykehuset tilsvarende spørre ut pårørende om detaljer. Etter som koprimære tilfeller kommer så fort må de oppspores med èn gang primærkasus er mistenkt. Alle med tegn til infeksjonssykdom i pasientens nærmiljø må vurderes nøye med tanke på meningokokksykdom. Så snart diagnosen er fastslått, må kommuneoverlegen kontaktes for å starte leting etter andre i nærmiljøet som kan være begynnende syke. Mest aktuelle grupper å undersøke er (mindreårige) søsken, andre i familien som har vært i nærheten i familietreff i dagene før, lekekamerater, nære venner og til og med eldre slektninger. Informasjon Når et sikkert eller sannsynlig tilfelle av alvorlig meningokokksykdom er påvist, bør man raskt spre informasjon om dette til pasientens nærmiljø (samme husstand, skoleklasse eller barnehage, nære kontakter ellers og nær familie). Informer pasienten eller pårørende på forhånd om dette. I tillegg skal det lokale helsevesenet (leger, legevaktpersonal) varsles. Dette får å være forberedt på henvendelse og for å kunne yte rask bistand ved eventuelt flere mulige tilfeller. Lokal presse eller andre lokale medier bør benyttes for å spre informasjon. Det bør gis saklig informasjon om symptomer (særlig allmenntilstand og petekkier) og nødvendigheten av å overvåke (også om natten) barn, unge og andre Utarbeidet av Strategi og utvikling. Vedtatt av Kommunestyret (Ksak 077/12) Side 18
20 Smittevernplan i miljøet som har feber. Folkehelseinstituttets brosjyre om meningokokksykdom kan brukes i slikt informasjonsarbeid. Råd ved uklar febersykdom de første døgnene: Observer allmenntilstanden og se etter hudblødninger (utslett som ikke lar seg avbleke under glasstrykk) med noen timers mellomrom, også om natten (sett for eksempel på vekkerklokke til kl og ). Vær oppmerksom på brekninger og rask forverring av allmenntilstand. Antibiotika til utvalgte nærkontakter: Penicillin V i vanlige behandlingsdoser gis som 4 doser per døgn i 7 hele døgn til ( tab 24 ). husstandsmedlemmer under 15 år (barn i barnepassers husstand og andre barn hos samme barnepasser regnes som samme husstand) av indekstilfellet. evt. andre personer som har hatt kyssekontakt med den syke (uansett alder). De som penicillinbehandles bør holdes hjemme, regnes som syke, og observeres nøye i samme tidsrom. Vaksinasjon rundt et tilfelle: Vaksinasjon anbefales til utvalgte personer over 2 år dersom det foreligger et sikkert eller sannsynlig tilfelle av meningokokksykdom forårsaket av serogruppe C ( eller serogruppe A, Y eller W ). Vaksinasjon anbefales til pasientens husstand og andre med nær omgang med akutt alvorlig systemisk meningokokksykdom. Meningitt: Klar cellereaksjon i CSF(>100 celler per mm3) uten tegn til sjokk eller ekkymoser. Ca. 50% av pasientene har petekkier. Letaliteten er <2%. Septikemi: Blodtrykksfall, kompromittert sirkulasjon, multiorgansvikt og forbrukskoagulopati. Ekkymoser er vanlig, og mange petekkier. <100 celler per mm3 CSF. Letaliteten er 25-60%. Menigitt og septikemi: Tegn både på tydelig meningitt (>100 celler per mm3) og septikemi. Relativt uvanlig tilstand. Letaliteten er 20-30%. Tid før innleggelse er relativt lang; ca. 25 timer. Annen akutt systemisk meningokokksykdom som ikke har tydelig meningitt (>100 celler per mm3) eller tilfredsstiller septikemikriteriene ovenfor. Kan være tidlige stadier av meningitt eller septikemi, eller biologisk mindre malignt forløp. Letaliteten lav. Epidemiologi I en epidemiologisk sammenheng kan et tilfelle av meningokokksykdom karakteriseres som: Indekstilfelle: Det første tilfellet man blir oppmerksom på Assosiert tilfelle: Et tilfelle som oppstår i relasjon til et primært tilfelle. Slike tilfeller er vanligvis ikke smittet av det primære tilfelle, men kan ha samme årsak som det primære tilfellet: skyldes økt forekomst av smitte i miljøet som bærerskap. Sekundærkasus: Assosiert tilfelle som smittes av et annet kasus. Koprimære tilfeller: Assosiert tilfelle hos nærkontakter som debuterer med <24 timer etter at indekskasus er erkjent. Oftest sees dette blant søsken eller barn og ungdommer som er nære venner. Utarbeidet av Strategi og utvikling. Vedtatt av Kommunestyret (Ksak 077/12) Side 19
21 Smittevernplan Enkeltstående tilfeller av systemisk meningokokksykdom utgjør i Norge vanligvis mer enn 94% av det totale antall tilfeller, mens 1-3% av tilfellene er en del av en lokal klynge eller et lokalt utbrudd. Størst risiko for koprimære tilfeller er blant hustandsmedlemmer under 15 år, men også andre personer som har hatt tett og nær kontakt med pasienten kan være i risiko for sykdom. I begynnelsen av en epidemi er det observert flere assosierte tilfeller enn senere i epidemiens forløp. Høyest forekomst av meningokokksykdom i Norge er fra desember til april. Dødeligheten har også vært høyest på senvinteren. Barn under ett år har klart høyest risiko for å rammes av meningokokksykdom. Dernest er barn under fem år og tenåringer mest utsatt. Smittemåte I de fleste tilfellene skjer smitten fra friske bærere. Overføring skjer ved nærdråpesmitte. Direkte kontakt gjennom dråpesmitte fra nese og hals må til, og det antas at relativt store dråper munnspytt må overføres. Deling av flasker, glass og kyssing kan være viktige smittemekanismer. Inkubasjonstid 2-10 dager, vanligvis 3-4 dager. Sjeldne tilfeller med tilsynelatende lengre inkubasjonstid er rapportert. Symptomer og forløp Symptomer på alvorlig systemisk infeksjon er i begynnelsen oftest uspesifikke som influensaliknende symptomer eller som feber med frysninger, hodepine, kvalme og oppkast. Følelse av eller tegn på sterk nedsatt allmenntilstand er meget viktig å legge merke til. Pasienten (uten øvre aldersgrense). Alle som får penicillin bør vaksineres (men ikke omvendt). Alt etter den epidemiologiske situasjonen vaksinerer man i sosiale sirkler rundt kasus (nære venner, romkamerater og lignende, utenom husstand vanligvis med aldersgrense 25 år). Dette krever god kartlegging. Man bør være langt mer liberal med vaksinasjon enn med penicillinbruk. Det er verdt å merke seg at vaksinen først gir beskyttelse etter 7-10 dager. Andre tiltak Begrensning av vanlig fysisk aktivitet som skolegymnastikk er ikke nødvendig, men ekstrem fysisk aktivitet som militære utmarsjer frarådes. Det er heller ikke ved enkelttilfeller grunnlag for å fraråde forsamlinger, vanlig sosial omgang, stengning av skoler og barnehager. Utbrudd Ved utbrudd av større omfang enn enkelttilfeller (to eller flere tilfeller i samme miljø) kan andre tiltak komme på tale. Det kan være aktuelt å unngå store, tette ansamlinger av folk, særlig barn og ungdom i en periode. Videre kan sanering av meningokokkbærerskap med rifampicin, ciprofloksacin eller ofloksacin hos et begrenset antall personer i nærmiljøet rundt kasus (foreldre, søsken, bestevenner osv.) eller bærersanering etter oppsporing av bærere (halsprøver) aktuelt. Dersom mer omfattende tiltak enn de vanlige retningslinjene overveies, bør avgjørelser tas i samråd med Folkehelseinstituttet eller infeksjonsmedisiner. Utarbeidet av Strategi og utvikling. Vedtatt av Kommunestyret (Ksak 077/12) Side 20
22 Smittevernplan Meldings- og varslingsplikt Meldingspliktig til MSIS, gruppe A-sykdom, i tillegg til varsling KOMMUNAL BEREDSKAP FOR PANDEMISK INFLUENSA En mulig beredskapssituasjon for smittevernet er utbrudd av såkalt pandemisk influensa. Dette er en mer omfattende epidemi enn det vi vanligvis er utsatt for fra år til år. Den kan slå ut hele eller deler av det personellet som er nødvendig for å opprettholde helsetjenester og infrastruktur for øvrig. Kommunen har utarbeidet egen plan for pandemisk influensa (se kap. 2). 1.8 KOMMUNESTYRETS VEDTAK ETTER SMITTEVERNLOVENS KAP. 4 Når det er nødvendig for å forebygge en allmennfarlig smittsom sykdom eller motvirke at den blir overført, kan kommunestyret vedta: a) forbud mot møter, sammenkomster mv. b) stenging av virksomheter c) stans eller begrensninger i kommunikasjoner d) isolering av personer i geografisk avgrensede områder i inntil 7 dager om gangen e) pålegg til private eller offentlige om rengjøring, desinfeksjon eller destruksjon av gjenstander eller lokaler, eventuelt avliving av selskapsdyr, utrydding av rotter og andre skadedyr, avlusing eller annen smittesanering. Den som har satt i verk tiltaket skal straks oppheve vedtaket eller begrense omfanget når det ikke lenger er nødvendig. I hastesaker kan kommunelegen utøve den myndighet kommunestyret har etter denne paragrafen (Smittevernloven 4-1). Ved et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom kan kommunestyret vedta forholdsregler i forbindelse med gravferd og transport av lik (Smittevernloven 4-6). 1.9 ATOMUHELL Det henvises til kommunens Beredskapsplan (eget kapittel om helsemessig og sosial beredskap). Utarbeidet av Strategi og utvikling. Vedtatt av Kommunestyret (Ksak 077/12) Side 21
23 Smittevernplan 1.10 TVANG TVUNGEN LEGEUNDERSØKELSE Dersom smittet person med allmennfarlig smittsom sykdom motsetter seg legeundersøkelse, kan det gjøres vedtak om tvungen legeundersøkelse, poliklinisk eller ved kortvarig innleggelse. Vedtaket gjøres av Smittevernnemnda etter saksforberedelse av kommunelegen (Smittevernloven 5-2, 5-5) som sender saken gjennom fylkeslegen TVUNGEN ISOLERING I SYKEHUS Dersom en smittet person med allmennfarlig smittsom sykdom motsetter seg nødvendig innleggelse i sykehus med isolering/behandling kan det gjøres vedtak om tvungen isolering. Dette gjøres av Smittevernnemnda etter saksforberedelse av kommunelegen, som sender saken gjennom fylkeslegen (Smittevernloven 5-3 og 5-5) 1.11 ØKONOMI RETT TIL SMITTEVERNHJELP Rett til hjelp kan ikke nektes med begrunnelse av at det ikke er budsjettdekning når hjelpen er påkrevet og etter lovverket (Smittevernloven 6-1) BUDSJETT Smittevernarbeidet finnes innarbeidet i de ordinære budsjetter REVISJON Smittevernplanen revideres 1 gang pr. år. Ansvar for rullering av smittevernplanen er delegert kommunens smittevernlege. Planen ble sist revidert januar Utarbeidet av Strategi og utvikling. Vedtatt av Kommunestyret (Ksak 077/12) Side 22
24 Smittevernplan 1.13 HENVISNINGER Smittevernloven Smittevernboka Forskrift om tuberkulosekontroll MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften Forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv. (blåreseptforskriften) Forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) Forskrift om vern mot eksponering for biologiske faktorer (bakterier, virus, sopp m.m.) på arbeidsplassen Forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Forskrift om smittevern i helsetjenesten Utarbeidet av Strategi og utvikling. Vedtatt av Kommunestyret (Ksak 077/12) Side 23
25 Smittevernplan Pandemi 2 PANDEMI 2.1 INNLEDNING FAGLIG BAKGRUNN OM INFLUENSAVIRUSET En pandemi betyr en verdensomspennende epidemi med en smittsom sykdom. Verden vil stå overfor utbrudd av en pandemi med influensa, men man vet ikke når den kommer og man kjenner ikke alvorlighetsgraden av sykdommen, verken for den enkelte eller for samfunnet. Influensa er en sykdom forårsaket av influensavirus. Det er 2 hovedvarianter av viruset som har betydning for mennesker, A og B. A gir de alvorligste sykdomsbildene og i den videre sammenhengen i planen snakker vi om A-influensa. En tredje variant, C, er uten betydning for epidemier og pandemier. Inkubasjonstiden ved influensa er svært kort, 1-3 dager og en person er smitteførende fra 1-2 dager før vedkommende blir syk og inntil en uke ut i sykdomsforløpet. Det finnes også smittespredning fra personer som blir smittet, men som ikke utvikler sykdom. Symptomene ved influensa er plutselig høy feber, frysninger, hodepine, muskelsmerter og etter hvert økende luftveissymptomer med hoste. Det er risiko for komplikasjoner som lungebetennelse og bakterieinfeksjoner i de øvre luftveiene. Disse og hjertesvikt opptrer hyppigere hos personer over 65 år og hos personer med kronisk hjerte- og lungesykdom og diabetes. I de gruppene er det en viss dødelighet. Ukomplisert influensa varer 7 10 dager. Influensaviruset klassifiseres etter to molekyler i overflatestrukturen, H for hemaglutinin og N for nevraminidase. Ulike varianter av hver av disse er utstyrt med numre og det kan forekomme forskjellige kombinasjoner av disse. Innenfor hver av dem er det dessuten ulike genvarianter. Forenklet kan man si at H-egenskapen gjør at viruset kommer inn i cellene. Der formerer de seg ved hjelp av cellens arvestoff. N-egenskapen gjør deretter at de nye virus sprenger cellen slik at de spres ut i kroppen for å angripe nye celler. Influensaviruset er et ustabilt virus i stadig endring. Når endringene skjer innefor tidligere kjente H og N kombinasjoner, fremkaller de større eller mindre lokale epidemier, sesonginfluensaer, som nesten alltid kommer i vinterhalvåret. Ved sesonginfluensa er ikke viruset endret mer enn at en større eller mindre del av befolkningen har vært smittet tidligere med et virus som ligner og dermed ervervet varierende grad av immunitet PANDEMI Med flere års mellomrom oppstår imidlertid helt nye H og N varianter/kombinasjoner. De er ukjente for kroppen og ingen mennesker har opparbeidet immunitet. Da oppstår en influensapandemi. De kommer vanligvis med års mellomrom og man kjenner til 18 pandemier siden 1500-tallet. Den alvorligste var Spanskesyken Den krevde minst 40 millioner menneskeliv, men ved alle influensaepidemier, også sesonginfluensa, er det en overdødelighet. Ved en middels kraftig sesonginfluensa regner man med en overdødelighet i Norge på inntil 1000 personer. Ved de to andre Utarbeidet av Strategi og utvikling. Vedtatt av Kommunestyret (Ksak 077/12) Side 24
26 Smittevernplan Pandemi pandemiene i forrige århundre, Asiasyken i 1957 og Honkong-influensaen i er dødstallene oppgitt til hhv (0,59 pr innbyggere eller 1-2 av de som ble syke) og (0,74 pr 1000 innbyggere eller 2-3 av de som ble syke) Det har vært to sterke indikasjoner på at en pandemi var nær forestående. I historisk sammenheng har det sjelden gått så lang tid mellom to pandemier som det er fra den siste, Hongkong-syken, og frem til i dag. En pandemi blir ikke bare en utfordring for de som blir syke og for helsetjenesten, men hele samfunnet rammes og viktige samfunnssektorer kan få betydelige driftsproblemer. Det er derfor viktig med en plan som kan bidra til at samfunnet er best mulig forberedt på det som vil komme PANDEMIFASER Verdens helseorganisasjon (WHO) har inndelt influensapandemiene i 6 faser: Fase 1 ingen nye virus. Overordnet mål: Styrke pandemiberedskapen globalt, nasjonalt, regionalt og lokalt. Fase 2 nytt virus hos dyr. Overordnet mål: Minimere risikoen for smitte til mennesker og sikre rask og koordinert informasjon hvis det skulle skje. Fase 3 smitte til mennesker. Overordnet mål: Sikre rask karakterisering av nytt virus og tidlig oppdaging, rapportering og respons på nye tilfeller. Fase 4 begrenset smitte mellom mennesker. Overordnet mål: Begrense utbredelse til nytt virus eller forsinke spredning for å vinne tid til forberedelse, inkl. vaksineutvikling Fase 5 økende, men ikke svært smittsomt. Overordnet mål: Maksimere tiltak for å begrense eller forsinke spredning for om mulig hindre pandemi Fase 6 pandemi. Overordnet mål: Minimere innvirkningen av pandemien. Utarbeidet av Strategi og utvikling. Vedtatt av Kommunestyret (Ksak 077/12) Side 25
EN SNAP-OUT BLANKETT FRA WITTUSEN & JENSEN - POSTBOKS 115 KALBAKKEN, 0902 OSLO - TELEFON 22 90 20 00. Fekal-oral. Antatt smittested Norge.
Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes MSIS, Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes kommunelegen der pasienten bor Fastsatt
DetaljerSiljan kommune. Smittevernplan 2004. 20. januar 2004
Siljan kommune Smittevernplan 2004 20. januar 2004 Side 1 av 20 INNHOLDSFORTEGNELSE 0. Smittevernloven, formål, virkeområde, ikrafttredelse 0.1 Smittevernloven 0.2 Formål 0.3 Virkeområde 1. Siljan kommunes
DetaljerSmittevern 2009. Kommunestyrets vedtak 8. september 2009
Smittevern 2009 Kommunestyrets vedtak 8. september 2009 Side 1 av 14 INNHOLDSFORTEGNELSE 0. Smittevernloven, formål, virkeområde, ikrafttredelse 0.1 Smittevernloven 0.2 Formål 0.3 Virkeområde 1. Siljan
DetaljerSmittevern. Gruppe 3 Eirik, Olaf, Ida, Syed, Mette
Smittevern Gruppe 3 Eirik, Olaf, Ida, Syed, Mette Mistanke om smittsom hjernehinnebetennelse på russ. Innlagt på sykehus fra legevakt «innleggende lege kontakter vakthavende på akuttmottaket grunnet spørsmål
DetaljerSmittevern Rådmannens innstilling 15. august 2017
Smittevern 2017 Rådmannens innstilling 15. august 2017 1. Smittevernloven, formål og virkeområde... 2 2. Siljan kommunes oppgaver... 2 3. Kommunelegens oppgaver... 2 4. Øvrig helsepersonell... 4 5. Smittevern
DetaljerForskrift xx.xx 2008 nr. xx om tuberkulosekontroll konsolidert med utkast til endringer
Forskrift xx.xx 2008 nr. xx om tuberkulosekontroll konsolidert med utkast til endringer Fastsatt ved kgl.res. med hjemmel i lov av 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer 2-3, 3-1, 3-2,
DetaljerSMITTEVERNPLAN FOR NORD-FRON KOMMUNE. Utgjeve 16.02.2006 Revidert 27.05.14
SMITTEVERNPLAN FOR NORD-FRON KOMMUNE Utgjeve 16.02.2006 Revidert 27.05.14 Vedteke av Nord-Fron kommunestyre i sak 2 / 06-16.02.2006 1 Registrering av fortløpende endringer i smittevernplanen Dato Beskrivelse
DetaljerMal for kommunal smittevernplan
Mal for kommunal smittevernplan Forankring og gyldighet av planen Hensikt med planen, formelt grunnlag Kommunens oppgaver (plikter og ansvar) i smittevernet Andre formelle rammer rundt smittevernet Sammenheng
DetaljerVirus & Paragrafer. Jus i smittevernet. Janne Dahle-Melhus Fylkeslege
Virus & Paragrafer Jus i smittevernet Janne Dahle-Melhus Fylkeslege 05.09.2019 Historisk tilbakeblikk Smittevernloven trådte i kraft i 1995 Den avløste Sunnhetsloven av 1860, som var i kraft helt fram
DetaljerRapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009
Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009 Rapport Tid Torsdag 25.6.2009 kl. 07.00 Innhold Oppdatering av vår rapport av 28.4.2009 med drøfting av om ny influensa
DetaljerOrganisering, lovverk, veiledere og faglig bistand i smittevernet
Organisering, lovverk, veiledere og faglig bistand i smittevernet Tone Bruun 3. mai 2018 Kurs B i samfunnsmedisin miljørettet helsevern, smittevern, beredskap og planarbeid Organisering av smittevernet
DetaljerSmittevern regelverk og veiledere
Grimstad kommune Smittevern regelverk og veiledere Samfunnsmedisin grunnkurs B 2014 Vegard Vige Kommuneoverlege i Grimstad Smittevern og regelverk Regelverk i bøtter og spann; Smittevernloven 35 forskrifter
DetaljerForskrift og veileder om tuberkulose. Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø
Forskrift og veileder om tuberkulose Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø Forskrift om tuberkulosekontroll Norge et av de første land i verden
DetaljerFORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET
FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet (dato) med hjemmel i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten
DetaljerHøringsnotat - forslag til endringer i blåreseptforskriften
Høringsnotat - forslag til endringer i blåreseptforskriften Helse- og omsorgsdepartementet sender med dette forslag til endringer i Forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv.
DetaljerTUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON. Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune
TUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune Gyiiiiiii AGENDA Tuberkulose - Forekomst og kontroll VAKSINASJON - Generelt - Yrkesvaksinasjon
DetaljerInnføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram
Helse- og omsorgsdepartementet Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Høringsfrist: 17. april 2015 Innhold 1. Innledning...
DetaljerAsylsøkere, smitte og risikovurdering
Asylsøkere, smitte og risikovurdering Smitteverndag på Agder, 27.9.2016 Preben Aavitsland Preben Aavitsland 1 Utbredelse blant asylsøkere Avhenger av utbredelse i hjemlandet, smitte under flukten og eventuelt
DetaljerMSIS 40 år. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015
MSIS 40 år Hans Blystad Smitteverndagene FHI 2015 Før MSIS Aftenposten 3. desember 1969 Aftenposten 1. februar 1974 Arve Lystad f. 1932 Avdelingsoverlege 1970-2000 MSIS 1975 Nominativ melding sendes helserådsordføreren
DetaljerRapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 18. august 2009
Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 18. august 2009 Rapport Tid Onsdag 18.6.2009 kl. 11.00 Innhold Oppdatering av våre rapporter av 28.4.2009 og 25.6.2009 med drøfting av
DetaljerTuberkulosekontrollprogram. for. Sortland kommune
Tuberkulosekontrollprogram for Sortland kommune Innhold 1. Rutiner for å oppdage tuberkulosesykdom 2 1.1. Risikogrupper i kommunen 2 1.2. Tiltredelse i stillinger i helse- og omsorgsektoren, skoler og
DetaljerUtbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune
Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune Disposisjon - Bakgrunn - Smitteoppsporing - Sanering - Utfordringer - Videre plan Bakgrunn - LA-MRSA hos smågrisprodusent
DetaljerVaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper
Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner -formål Beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet Forebygge at arbeidstakerne
DetaljerIsolering i sykehus og sykehjem forskjeller til besvær?
Isolering i sykehus og sykehjem forskjeller til besvær? Kirsten Marie Garder, Helsesøster, Faggruppe smittevern, Helseetaten, Oslo kommune Pia Cathrin Kristiansen, Smittevernrådgiver, Diakonhjemmet sykehus
DetaljerPandemiplanen revisjon 2006
Pandemiplanen revisjon 2006 Bjørn-Inge Larsen, direktør 16. februar 2006 Fugleinfluensa en felles utfordring Pandemiplanen - revisjon 2006 2 Tre typer influensa Sesonginfluensa den vanlige influensaen
DetaljerUtbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet
Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Oversikt Hva er et utbrudd Utbruddshåndtering i helseinstitusjoner Utbruddsetterforskning:
DetaljerHALSA KOMMUNE SMITTEVERNPLAN
HALSA KOMMUNE SMITTEVERNPLAN Revidert: 05.2018 Vedtatt kommunestyret xx.2018 1 INNLEDNING... 3 2 ANSVARLIG BEREDSKAPSGRUPPE OG ORGANISERING... 3 2.1 Leder og stedfortreder... 3 2.2 Ansvars og arbeids-
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 21. juni 2019 kl. 17.35 PDF-versjon 21. juni 2019 21.06.2019 nr. 46 Lov om endringer i
DetaljerTuberkulose et tenkt drama med ROT i virkelighet. Arbeidsgruppe 4 - Smittevern
Tuberkulose et tenkt drama med ROT i virkelighet Arbeidsgruppe 4 - Smittevern Kasus Du er kommunelege og får telefon fra mikrobiologisk lab fredag kl 15:15: Mann, arbeidsinnvandrer, 37 år Henvist Igratest
DetaljerSmittevern og infeksjonskontroll
Smittevern og infeksjonskontroll Eidsvoll kommune Godkjent av: Kommuneoverlege Farhat Anjum, 27.02.2019 Her legges versjonskontroll etter kvalitetskontroll inn: Innhold Om infeksjonskontrollprogrammet...
DetaljerJuridiske rammer for Vaksinasjonsprogram i Norge
Juridiske rammer for Vaksinasjonsprogram i Norge Møte i Faglig referansegruppe for nasjonale vaksinasjonsprogram 21.05.2019 Ellen Furuseth, overlege ved avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer, FHI
DetaljerGrimstad kommune SMITTEVERN regelverk, veiledere og smittevernplan
SMITTEVERN regelverk, veiledere og smittevernplan Samfunnsmedisin kurs B Strand hotell Fevik 8 sept 2015 Kommuneoverlege Vegard Vige Smittevern og regelverk l - regelverk i bøtter og spann! www.lovdata.no
DetaljerPandemien rammer Norge - konsekvenser og utfordringer
Pandemien rammer Norge - konsekvenser og utfordringer Siri Helene Hauge Avdelingsdirektør Avdeling for influensa, Folkehelseinstituttet Beredskapsdagen 2017 11. mai 2017 Innhold Influensa Influensapandemier
DetaljerHelse- og omsorgsdepartementet. Høringsnotat. Forslag til endringer i MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften
Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat Forslag til endringer i MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Gjeldende rett: MSIS- og tuberkuloseregisterforskriften...
DetaljerSMITTEVERNPLAN for Tingvoll kommune
SMITTEVERNPLAN for Tingvoll kommune Oppdatert 16.4.2008 i forbindelse med Fylkesmannens gjennomgang av beredskapen i Tingvoll kommune. Oppdatert plan er ikke behandlet i Kommunestyret. Opprinnelig plan
DetaljerSMITTEVERNPLAN for Rindal kommune
SMITTEVERNPLAN for Rindal kommune Innholdsfortegnelse 1. Lovgrunnlag og formål... 2 1.1. Aktuelle lover... 2 1.2. Formål... 2 1.3. Noen definisjoner... 3 2. ROS-analyse... 3 3. Kommunen sitt ansvar og
DetaljerRetningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets distriktskontor og kommunen på det medisinskfaglige området
Retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets distriktskontor og kommunen på det medisinskfaglige området Retningslinjene tar utgangspunkt i ansvarsfordelingen som følger av smittevernloven med forskrifter,
DetaljerBeredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system.
Beredskapsplan for utbrudd av svineinfluensa i Dronningåsen barnehage. Bakgrunn Det er stort fokus på forventet utbrudd av Svineinfluensa (H1N1-viruset) høsten 2009 og det forventes at alle virksomheter
DetaljerAkutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud
Akutte hendelser innen smittevernet Systemer for å: Oppdage, varsle og oppklare Georg Kapperud Hva er en akutt hendelse? Sykdomsutbrudd eller et enkelttilfeller av alvorlig, smittsom sykdom Utbrudd Flere
DetaljerSMITTEVERNPLAN HOBØL KOMMUNE
SMITTEVERNPLAN HOBØL KOMMUNE 1 INNLEDNING... 5 2 FORANKRING AV PLANEN... 6 2.1 FORMELT GRUNNLAG... 6 2.2 KOMMUNENS OPPGAVER... 6 2.3 SMITTEVERNANSVARLIGE LEGERS OPPGAVER... 6 2.4 SAMMENHENG MED ANNET PLANVERK...
DetaljerMeningitt: betennelse i hjernehinnene
Meningitt- hva gjør vi med de mulig eksponerte? Jan Kristian Damås Avdeling for infeksjonssykdommer St. Olavs Hospital NTNU Meningitt: betennelse i hjernehinnene 1 Årsaker til meningitt Virus: Enterovirus,
DetaljerSmittevern og smitteoppsporing
Smittevern og smitteoppsporing Grunnkurs i allmennmedisin 2012 Kommuneoverlege i Klepp Rolf Bergseth MSIS 2009-2011 - Klepp Smittsom sykdom 2011 2010 2009 Campylobacteriose Chlamydia genital Gardiasis
DetaljerMeningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse
Meningokokksykdom Smittsom hjernehinnebetennelse Denne brosjyren er skrevet for å informere om meningokokksykdom, og gi enkle, praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke
DetaljerUtbrudd Varsling og Vesuv. Thale Cathrine Berg Kurs utbruddsetterforskning i sykehus 29. mai 2018
Utbrudd Varsling og Vesuv Thale Cathrine Berg Kurs utbruddsetterforskning i sykehus 29. mai 2018 Folkehelseinstituttets rolle i smittevern Smittevernloven 7-9 Overvåking Nasjonalt og internasjonalt Vaksine
DetaljerOppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom
Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking Fagseminar om ebolavirussykdom oktober 2014 Identifisere og
DetaljerROS-analyse for Arendal Kommune Smittevern
ROS-analyse for Arendal Kommune Smittevern Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) Arendal Kommune 2012 side 1 Innhold Innledning... 1 Avgrensninger og metodikk... 2 Smittevern... 3 Sammendrag og forslag til
DetaljerLovverk, veiledere, organisering og faglig bistand i smittevernet
Lovverk, veiledere, organisering og faglig bistand i smittevernet Tone Bruun 7. mai 2019 Kurs B i samfunnsmedisin miljørettet helsevern, smittevern, beredskap og planarbeid Organisering av smittevernet
DetaljerHar vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet
Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet Vaksiner redder liv Lørdagsseminar UiO 26. april 2014 Hva er
DetaljerTuberkulosescreening i praksis 06.05.14
Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14 Hilde Toresen, rådgiver smittevern Smittevernkontoret, Stavanger kommune Torgveien 15 C, 3.etg. Tlf 51508583 hilde.toresen@stavanger.kommune.no MÅL Tuberkulosekontrollen
DetaljerSMITTEVERNPLAN FOR HASVIK KOMMUNE
SMITTEVERNPLAN FOR HASVIK KOMMUNE Vedtatt av Hasvik kommunestyre i møte 10.03.04 under sak 0002/04 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1 Innledning 1.1 Forord 3 1.2 Målsetting 3 1.3 Oversikt over relevant lovverk 3 1.4
DetaljerBarnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt
Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Dagsseminar om vaksinasjon av barn, Bristol 2013 Hva er forskjellen
DetaljerRetningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets lokale avdeling og kommunen på det medisinskfaglige området
Retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets lokale avdeling og kommunen på det medisinskfaglige området Retningslinjene tar utgangspunkt i ansvarsfordelingen som følger av matloven, smittevernloven,
DetaljerFaglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,
Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin, 7.5.2019 Grunnlag og prinsipper Smittevern er samfunnsmedisin Klinisk medisin Samfunnsmedisin
DetaljerBCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter
BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Vaksinedagene 2014 2 Følger av at
DetaljerAlle undersøkelser og kostnader i forbindelse med oppsporing og eventuell behandling av tuberkulose, er gratis for den det gjelder.
1 Utarbeidet av Smittevernlegen/Vaksinasjonskontoret (pr. 24.09.13) Tuberkulosekontrollprogram for Arendal kommune Innhold Tuberkulosesituasjonen internasjonalt... 1 Tuberkulosesituasjonen i Norge... 1
DetaljerMeningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»
Meningokokksykdom «Smittsom hjernehinnebetennelse» Denne brosjyren er skrevet for å opplyse om meningokokksykdom og gi enkle praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke
DetaljerVaksinasjon av sjømenn. Hva skal sjømannslegen gjøre?
Vaksinasjon av sjømenn. Hva skal sjømannslegen gjøre? Eigil Gulliksen Lege spesialist arbeidsmedisin HMS direktør Forsvaret / Lege Stamina Bryggeklinikken AS Oppdrag: Bakgrunn hvorfor? Utstyr som trengs
DetaljerHensikten med et vaksinasjonsprogram
Hensikten med et vaksinasjonsprogram Individuell vaksinasjon versus samfunnsrettet vaksinasjonsprogram Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva skiller vaksinasjonsprogram fra annen vaksinering?
DetaljerPandemiberedskap. Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern
Pandemiberedskap Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Smittevernkonferanse, Buskerud 2015 Innhold Tidligere pandemier Potensielle
DetaljerOppfølging av meslingetilfeller
Oppfølging av meslingetilfeller Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Vaksinedagene 2015 Innhold Status på meslingetilfeller
DetaljerRapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010
Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010 Rapport Tid Torsdag 15.7.2010 Innhold Drøfting av innføring av meldingsplikt til MSIS i gruppe A for pandemisk influensa A(H1N1) Sendt til
DetaljerTil ansatte i Overhalla kommune
Til ansatte i Overhalla kommune I den senere tid har det vært høyt fokus på Influensaviruset H1N1 (også kalt svineinfluensa) i media. Folkehelsa forventer at det vil komme et utbrudd over hele landet,
DetaljerVaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper
Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Overlege, Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner formål og ansvar Beskytte arbeidstakernes
DetaljerInnhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser
Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser Anne Dorte Halberg Mattilsynet, distriktskontoret for Aust-Agder Mattilsynet - organisering
DetaljerHepatitt B-vaksinasjon
Hepatitt B-vaksinasjon Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Vaksinedagene 2007 Hepatitis B-virus infeksjon HBV infeksjon Asymptomatisk infeksjon
DetaljerArbeidsgruppe for TB kontrollprogrammet
Arbeidsgruppe for TB kontrollprogrammet Tuberkulosekontrollprogram HSØ 2017 2020 (Ligger pr.d.d til godkjenning hos fagdirektør ) Helse Sør Øst RHF er pålagt å ha et overordnet planverk for tuberkulosekontroll.
DetaljerTBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25.
TBC Hva er tuberkulose? TB Tæring Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. November 2010 Tuberkulose fortsatt aktuelt? Rundt 9 millioner nye tilfeller med
DetaljerBrukerveiledning til retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets lokale avdeling og kommunen på det medisinskfaglige området
Brukerveiledning til retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets lokale avdeling og kommunen på det medisinskfaglige området Referanser til avsnitt og kapitler viser til Utbruddsveilederen (nettversjonen
DetaljerVelkommen til pressefrokost om influensa. Folkehelseinstituttet 2018
Velkommen til pressefrokost om influensa Folkehelseinstituttet 2018 Influensa Influensa A Influensa B er mer enn ett virus A/H3N2 A/H1N1 B/ Yamagata B/ Victoria Flere influensavirus kan sirkulere samtidig
DetaljerUtbrudd meningokokksykdom blant russ i Bærum våren 2011
Utbrudd meningokokksykdom blant russ i Bærum våren 2011 Innlegg 7. Juni smitteverndagene 2012 Frantz Leonard Nilsen Kommuneoverlege Bærum kommune Første tilfelle Russ -kun på Tryvann kvelden 15. Mai 20/5
DetaljerFaglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,
Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet for kurs B i samfunnsmedisin, 3.5.2018 Grunnlag og prinsipper, Folkehelseinstituttet 1 Smittevern er samfunnsmedisin Klinisk medisin Samfunnsmedisin
DetaljerSmittevernplan - MNR Flatanger, Namdalseid, Fosnes, Namsos og Overhalla kommune
1 INNLEDNING --------------------------------------------------------------------------------------------------------- 3 1.1 FORORD -----------------------------------------------------------------------------------------------------------
DetaljerMeningokokkvaksinering Bærumsruss 2011 og 2012
Meningokokkvaksinering Bærumsruss 2011 og 2012 Smittevernoverlege Bjørg T. Dysthe I løpet av en uke i mai 2011 Et dødsfall av meningokokk sykdom hos russ i Østfold Fire innleggelser med meningokokk sykdom
DetaljerForhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotika resistente bakterier
DET KONGELIGE SOSIAL- OG HELSEDEPARTEMENT Forskrift Forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotika resistente bakterier * Forskrift om forhåndsundersøkelse av arbcidstakerc innen
DetaljerHåndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie
Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker
DetaljerOrganisering av tuberkulosebehandlingen i Norge og TB koordinators funksjon. Anne Holm
Organisering av tuberkulosebehandlingen i Norge og TB koordinators funksjon. Anne Holm 1 Tuberkulosekoordinator Styrke tuberkulosearbeidet Være bindeledd mellom spesialist og kommunehelsetjenesten Overvåke
DetaljerVaksinasjon av helsepersonell i sykehjem Hva og hvorfor?
Vaksinasjon av helsepersonell i sykehjem Hva og hvorfor? Overlege Ragnhild Raastad Avd. for smittevern, OUS Vaksiner en forbannet velsignelse Fram til 1940 var det ikke våpen, men infeksjoner som tok
Detaljeromsor sde artementet Høringsnotat Forslag til endringer i MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften
Helse- o omsor sde artementet Høringsnotat Forslag til endringer i MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften i Innholdsfortegnelse 1 Innledning 3 2 Gjeldende rett: MSIS- og tuberkuloseregisterforskriften
DetaljerSmittevernplan. Enhet for legetjenester og smittevernarbeid
Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Smittevernplan Utarbeidet av: Trondheim kommune, Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Godkjent: 07.03.2000 Sist redigert: 21.06.2013 Innhold 1 Mål...
DetaljerRutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom
25. november 2014 Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom Formålet med disse rutinene er å kartlegge om en asylsøker kommer fra et land med ebolautbrudd
DetaljerAnbefalt helseundersøkelse av flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Avdelingsdirektør Bente Moe, avdeling minoritetshelse og rehabilitering
Anbefalt helseundersøkelse av flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente Avdelingsdirektør Bente Moe, avdeling minoritetshelse og rehabilitering Rett til helse- og omsorgstjenester Asylsøkere, flyktninger
DetaljerBrukerveiledning til retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets lokale avdeling og kommunen på det medisinskfaglige området
Brukerveiledning til retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets lokale avdeling og kommunen på det medisinskfaglige området Referanser til avsnitt og kapitler viser til Utbruddsveilederen (nettversjonen
DetaljerSMITTEVERNPLAN MNR Flatanger, Namdalseid, Fosnes, Namsos og Overhalla kommune
SMITTEVERNPLAN MNR Flatanger, Namdalseid, Fosnes, Namsos og Overhalla kommune April 2008 Innholdsfortegnelse: 1 Innledning...3 1.1 Forord... 3 1.2 Oversikt over relevant lovverk... 3 1.3 Definisjoner...
DetaljerRapport om pandemisk influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 6. oktober 2009
Rapport om pandemisk influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 6. oktober 2009 Rapport Tid Mandag 6.10.2009 kl. 12.00 Innhold Oppdatering av våre rapporter av 28.4.2009, 25.6.2009 og 19.8.2009
DetaljerRapport om anbefalinger om bruk av antivirale legemidler, 28. april 2009
Rapport om anbefalinger om bruk av antivirale legemidler, 28. april 2009 Rapport Tid Tirsdag 28.04.2009 kl. 17.30 Innhold Råd om bruk av antivirale legemidler Sendt til Helsedirektoratet (beredskap@helsedirektoratet.no)
DetaljerInnhold. Kikhoste 05.11.2015. Barnevaksinasjonsprogrammet - går det mot amerikanske tilstander?
Barnevaksinasjonsprogrammet - går det mot amerikanske tilstander? Øystein Riise, barnelege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Innhold Hvorfor har vi et barnevaksinasjonsprogram? Utviklingen av programmet
DetaljerStortingets president Stortinget 0026 OSLO
Statsråden Stortingets president Stortinget 0026 OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/5371-26.9.2016 Spørsmål nr 1581 til skriftlig besvarelse - Pasienter med antibiotikaresistente er siste fem årene. Jeg viser
DetaljerBCG-vaksinasjon 2014 utfordringer og muligheter. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt
BCG-vaksinasjon 2014 utfordringer og muligheter Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2014 Tuberkulose og BCG-vaksinasjon 600 500
DetaljerDen midlertidige forskriften gjelder som et tillegg til de regler som allerede gjelder for denne type anlegg.
Tekniske bedrifters Landforening Ventilasjons- og rørentreprenørenes landsforening Kulde- og varmepumpeentreprenørnes landsforening Kjemikalieleverandørenes forening Næringslivets hovedorganisasjon Handels-
DetaljerMerknader til de enkelte kapitler og paragrafer i tubekulosekontrollforskriften
Merknader til de enkelte kapitler og paragrafer i tubekulosekontrollforskriften Merknadene er en veiledning som utdyper innholdet i de enkelte bestemmelsene i forskriften. Merknadene er i seg selv ikke
DetaljerNorsk og internasjonalt smittevern
Norsk og internasjonalt smittevern Preben Aavitsland Kurs i samfunnsmedisin, Fevik, 4.9.2012 Twitter: @Epidemino E-post: preben@epidemi.no Forutsetningene for smittevern Kloakksystem Avfallshåndtering
DetaljerSaksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015 HØRING - INTERIMVERSJON NASJONAL BEREDSKAPSPLAN MOT EBOLA INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÈ FOR HELSE,
DetaljerHØRINGSNOTAT. Innføring av rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag om endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram
Helse- og omsorgsdepartementet HØRINGSNOTAT Innføring av rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Forslag om endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Høringsfrist: 20.06.2014 1 Innhold
DetaljerVaksinasjons-status Søndre Land kommune uke 46. - i henhold til anbefalt rekkefølge for vaksinering mot ny influensa A(H1N1)
Vaksinasjons-status Søndre Land kommune uke 46. - i henhold til anbefalt rekkefølge for vaksinering mot ny influensa A(H1N1) Kommunen har pr 15.11.09 bare fått tildelt 1000 vaksinedoser. Her følger en
DetaljerVelkommen til pressefrokost om influensa. Folkehelseinstituttet 2019
Velkommen til pressefrokost om influensa Folkehelseinstituttet 2019 Influensa virus Influensa A Influensa B er mer enn ett virus Flere influensavirus kan sirkulere på samme tid A/H3N2 A/H1N1 B/ Yamagata
DetaljerPANDEMIPLAN VED HØGSKOLEN I FINNMARK
PANDEMIPLAN VED HØGSKOLEN I FINNMARK Hva er pandemisk influensa? Pandemisk influensa er en sykdom som skyldes et helt nytt influensavirus som få vil være motstandsdyktige mot og som smitter lett mellom
DetaljerEHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd
EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd Katrine Borgen Avdeling for infeksjonsovervåkning Nasjonalt folkehelseinstitutt November 2013 Overvåkning av EHEC og HUS EHEC:
DetaljerSykdom og medisinutdeling i barnehage. Tron H Torkildsen Kommuneoverlege 17/4-2012
Sykdom og medisinutdeling i barnehage Tron H Torkildsen Kommuneoverlege 17/4-2012 Overordnet faglig utgangspunkt: Vi følger statlige råd og rutiner - framfor å lage våre egne. Når det gjelder sykdom i
DetaljerSmittevernplan. for. Tolga kommune
Smittevernplan for Tolga kommune Revidert August 2005 Smittevernplan for Tolga kommune revidert august 2005 Side1 av 58 Innhold Revidert August 2005... 1 1. Lovhjemler... 5 1.1 Kommunens oppgaver... 5
DetaljerTverrfaglig samarbeid ved
Tverrfaglig samarbeid ved utbrudd og enkelttilfeller av sykdom som skyldes smitte fra mat, vann eller dyr Georg Kapperud Røros 2007 Hvorfor oppklare utbrudd? Forhindre at flere blir syke! Stanse eller
Detaljer