Årsrapport 2007 SFT Letefelt Statoil Hydro Petroleum AS AU-EPN D&W DBG-00034

Transkript

1 Årsrapport 2007 SFT Letefelt Statoil Hydro Petroleum AS AU-EPN D&W DBG Gradering: Internal Sta tus: Draft Utløpsda to : Side 1 av 66

2 Gradering: Internal Sta tus: Draft Utløpsda to : Side 2 av 66

3 Tittel: Årsrapport 2007 SFT Letefelt Statoil Hydro Petroleum AS Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: AU-EPN D&W DBG Gradering: Internal Distribusjon: Fritt i StatoilHydrokonsernet Utløpsdato: Status Draft Utgivelsesdato: Rev. nr.: Eksemplar nr.: Forfatter(e)/Kilde(r): Toft, Jostein Omhandler (fagområde/emneord): Årsrapport, utslipp til sjø, utslipp til luft. Merknader: Trer i kraft: Oppdatering: A nsvarlig for utgivelse: Myndighet til å godkjenne fravik: Fagansvarlig (organisasjonsenhet): Fagansvarlig (navn): Dato/Signatur: EPN D&W DBG Jostein Toft Utarbeidet (orginasjonsenhet): Utarbeidet (na vn): Dato/Signatur: EPN D&W DBG Jostein Toft A nbefalt (organisasjonsenhet): Anbefalt (navn): Dato/Signatur: EPN D&W EXNC MO TW / EPN D&W EXNC MO PP Olav Arne Helgesen / Roger Tønnessen Godkjent (organisasjonsenhet): Godkjent (navn): Dato/Signatur: EPN D&W DBG MDU Richard Dyve Jones Gradering: Internal Sta tus: Draft Utløpsda to : Side 3 av 66

4 Innhold 1 Feltets status Generelt Produksjon av olje/gass Gjeldende utslippstillatelse(r) Overskridelser av utslippstillatelser / avvik Kjemikalier prioritert for substitusjon Status for nullutslippsarbeidet Brønnstatus Boring Boring med vannbaserte borevæsker Boring med oljebaserte borevæsker Boring med syntetiske borevæsker av oljeholdig vann inkl oljeholdige komponenter og tungmetaller Olje-/vannstrømmer og renseanlegg sstrømmer og vannbehandling Analyse og prøvetaking av oljeholdig vann av olje av løste komponenter i produsert vann av tungmetaller av radioaktive komponenter Bruk og utslipp av kjemikalier Samlet forbruk og utslipp alle leterigger Bore- og brønnkjemikalier alle leterigger Produksjonskjemikalier alle leterigger Injeksjonsvannkjemikalier alle leterigger Rørledningskjemikalier alle leterigger Gassbehandlingskjemikalier alle leterigger Hjelpekjemikalier alle leterigger Kjemikalier som går med eksportstrømmen alle leterigger Kjemikalier fra andre produksjonssteder alle leterigger Reservoarstyring alle letrigger Vannsporstoffer alle leterigger Evaluering av kjemikalier Oppsummering av kjemikaliene alle leterigger Bore- og brønnkjemikalier alle leterigger Produksjonskjemikalier alle leterigger Injeksjonsvannkjemikalier alle leterigger Rørledningskjemikalier alle leterigger Gassbehandlingskjemikalier alle leterigger Hjelpekjemikalier alle leterigger Kjemikalier som går med eksportstrømmen alle leterigger...25 av oljeholdig vann

5 5.1.8 Kjemikalier fra andre produksjonssteder alle leterigger Reservoarstyring alle leterigger Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Miljøfarlige forbindelser som tilsetninger og forurensninger i produkter til luft Forbrenningsprosesser ved lagring og lasting av olje Diffuse utslipp og kaldventilering Bruk og utslipp av gassporstoffer Akutt forurensning Akutt oljeforurensning Akutt forurensning av borevæsker og kjemikalier Akutt forurensning til luft Avfall Farlig avfall Vedlegg...40 av oljeholdig vann

6 1 Feltets status 1.1 Generelt Rapporten dekker forhold vedrørende utslipp til luft og sjø samt håndtering av avfall for rapporteringsåret for leteboringsaktiviteter. Det har vært boret 6 letebrønner i Rapporten omfatter følgende flyttbare innretninger: Polar Pioneer (PPI) Transocean Winner (ToW) I tillegg rapporteres det her forbruk og utslipp i forbindelse med boring og plugging av to geotekniske brønner i lisens P318. Boringen ble utført av det geotekniske boreskipet: Bucentaur Mange av kapitlene i denne rapporten er ikke aktuelle for letevirksomhet, men i hht vedlegg 1 i Opplysningspliktforskriften skal kapitlene tas med, men merkes med ikke aktuelle. 1.2 Produksjon av olje/gass Data i begge tabellene er gitt av OD basert på tall rapportert løpende fra Hydro i forbindelse med produksjonsrapportering og rapportering av forbruk av brensel belagt med CO2-avgift. Tabell 1.1 Status forbruk (EW T abell nr 1.0a) Måned Injisert gass (m3) Injisert sjøvann (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (l) Tabell 1.2 Status produksjon (EW Tabell nr 1.0b) Måned Brutto olje (m3) Netto olje (m3) Brutto kondensat (m3) Netto kondensat (m3) Brutto gass (m3) Netto gass (m3) Vann (m3) Netto NGL (m3) 1.3 Gjeldende utslippstillatelse(r) Tabell 1.3 Følgende utslippstillatelse er gjeldende for leteboring av oljeholdig vann

7 stillatelse Dato NH Referanse Samtykke til leteboring med Trancoecean Winner på brønn 6507/11-7 Zita, med Trancoecean Winner på Trøndelag NH/Ptil-B- 4266/06 området. PL 263. Boring av letebrønn 25/11-24S Midway i PL NH/B-Ptil- 4375/06 Boring på Fram Vest, PL NH/Ptil-B- Tillatelse til lete- og produksjonsboring 6407/7-7S og 6407/7-B-1 Y1H på Njord North West Flank med boreriggen Transocean Winner. Boring av letebrønn 11/5-1 i utvinningstillatelse 317 Loshavn Boring av letebrønn 7125/4-1 i utvinningstillatelsen 393 Nucula Hydro sin søknad om samtykke til boring av letebrønn 6609/6-1, Snøhetta, PL 286 med Polar Pioneer. Boring og permanent plugging av to geotekniske brønner på PL318, Peon 4164/ NH/N-Ptil- 4149/ NH/SFT-B- 4067/ NH/SFT-B- 4322/ NH/SFT-B- 4180/ NH/SFT-B- 4121/ Overskridelser av utslippstillatelser / avvik Tabell 1.4 oppsummerer eventuelle avvik i forhold til myndighetenes miljøkrav og utslippstillatelsenes vilkår. Tabell 1.4 Overskridelser utslippstillatelser/avvik Ref. My ndighetskrav Avvik Kommentar AF 55a, av oljeholdig vann. av oljeholdig vann > 30 mg/l, ToW mars 2007 Se Tabell Kommentar ToW: TOW sendte i utgangspunktet alt drenasjevann til land. Riggen hadde ikke utstyr for å rense/kontrollere oljeholdig drenasjevann ombord. Riggen hadde lav tankkapasitet til slop. Dette medførte at ved en anledning i fjor vinter var riggen nødt til å gjøre en kontrollert drenering av sloptanken til sjø. Sloptanken gikk full og det var ikke slangevær til å bli kvitt slop til båt. Riggen var inne i en fase av operasjonen der det var lite ønskelig med en stans, og en risikerte at sloptanken ville renne over. Det ble derfor besluttet å drenere ut ca 20 m3 av tanken til sjø. Ut fra operasjonelle hensyn ble dette ansett som eneste alternativ. Det ble vurdert som bedre med en kontrollert drenering av tanken enn at det ville renne ukontrollert over tanken på toppen. Det ble tatt prøver for analyse av det vannet som ble sluppet ut. Saken ble registrert i synergi (713193). Analysesvarene viste at oljeinnholdet i vannet som ble sluppet til sjø inneholdt over 30 mg/l olje. 1.5 Kjemikalier prioritert for substitusjon Tabell 1.5 gir en oversikt over kjemikalier som er prioritert for substitusjon for Transocean Winner. Poar Pioneer har ikkje benyttet røde eller svarte kjemikaier i Det foreligger utfasingsplaner for rigger som Hydro opererer. Likeledes stilles det krav til utfasingsplaner ved rigginntak. av oljeholdig vann

8 Tabell 1.5 Kjemikalier som er prioritert for substitusjon Kjemikalie for substitusjon (hande lsnavn) Vilkår stilt dato Status substitusjon Ny tt kjemikalie (handelsnavn) Bentone 128 (ToW) Pågående Ikke identifisert Bentone 38 (ToW) Pågående Ikke identifisert Versatrol (ToW) Pågående Alternativ for medium og høy temperatur ikke identifisert. 1.6 Status for nullutslippsarbeidet Forpliktelser mht nullutslippsarbeidet for Boring i tidligere Hydro er oppfylt og rapportert i årsrapportene for EIF (Environmental Impact Factor) er ikke et måleverktøy for leteboring. 1.7 Brønnstatus Det er boret 6 letebrønner i løpet av 2007 (ref. kapittel 2). I tillegg er det boret to geotekniske brønner. 2 Boring Kapittel 2 gir en oversikt over borevæsker benyttet under bo ring samt oversikt over disponering av kaks. Det er boret 6 letebrønner i løpet av Ved beregning av mengde utboret borekaks er det anvendt en faktor som repesenterer forholdet mellom teoretisk hullvolum boret og kaksmengden. Denne faktoren er brønnspesifikk og er beregnet ut fra seksjonsspesifikke faktorer gitt i Hydros miljøregnskap. 2.1 Boring med vannbaserte borevæsker Tabell 2.1 gir en oversikt over boring med vannbaserte borevæsker. Tabell 2.1 Boring med vannbaserte borevæsker (EW Tabell nr 2.1) Innretning Brønnbane Forbruk av borevæske av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Basevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon POLAR PIONEER 11/ POLAR 6609/ av oljeholdig vann

9 PIONEER POLAR PIONEER TRANS. WINNER TRANS. WINNER 7125/ / /11-15 S TRANS. WINNER TRANS. WINNER TRANS. WINNER TRANS. WINNER 35/11-15 S T2 35/11-15 S T3 35/11-15 S T4 35/11-15 S T TRANS. WINNER 6507/ Tabell 2.2 Boring med vannbaserte borevæsker (EW Tabell nr 2.2) Innretning Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land POLAR PIONEER * POLAR PIONEER POLAR PIONEER * TRANS. WINNER TRANS. WINNER 11/ / / / /11-15 S TRANS. WINNER TRANS. WINNER 35/11-15 S T2 35/11-15 S T TRANS. 35/11-15 S av oljeholdig vann

10 WINNER TRANS. WINNER T4 35/11-15 S T TRANS. WINNER 6507/ * Utfyllende informasjon angående kaksbalanse på Loshavn- (11/5-1) og Nuculabrønn (7125/4-1): I tabell 2.2 går ikke kaksbalanse i null. For disse to brønnene er oppmalt kaks overført til annen installasjon til bruk som borevæske på topphull. Dette skulle fremkomme i kolonnen Eksportert borekaks til andre felt i tabell 2.2. Boreoperasjonene på Polar Pioneer har vært gjennomført etter standard for ULB området selv om riggen i perioder har operert utenfor dette området. Dette betyr at riggen har samlet opp alt borekaks med vedheng av borevæske som er produsert etter at BOP og det marine stigerøret er installert. Borekaks med vedheng av borekjemikalier har blitt prosessert sammen med ferskvann og polymere til ny borevæske. Utboret bergmasse blir finmalt og virker som vektmateriale i den nye borevæsken som kan brukes som fortrengningsvæske ved boring av topphull. I denne prosessen blir borekaks forurenset med sement eller hydrokarboner fra formasjonene separert og sendt til land som avfall. Mengden avfall som sendes til land blir kraftig redusert ved bruk av denne teknikken. Væsken som blir produsert av utboret bergmasse har vært benyttet ved boring av topphull på Haltenbanken og i Troll området. Figur 2.1 gir en oversikt over forbruk og utslipp av vannbaserte borevæsker. Figuren viser økt leteaktivitet i 2007 relativt til m Forbruk Figur 2.1 Forbruk og utslipp av vannbaserte borevæsker 2.2 Boring med oljebaserte borevæsker Tabell 2.3 gir en oversikt over boring med oljebaserte borevæsker. av oljeholdig vann

11 Tabell 2.3 Boring med oljebaserte borevæsker (EW Tabell nr 2.3) Innretning Brønnbane Forbruk av borevæske av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Basevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon TRANS. WINNER 6407/7-7 S Figur 2.2 gir en oversikt over historisk forbruk av oljebaserte borevæsker Det er brukt oljebaserte borevæsker for leteboring i en brønn i 2007, i motsetning til de senere år m Forbruk Figur 2.2 Forbruk av oljebaserte borevæsker Tabell 2.4 Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske (EW Tabell nr 2.4) Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Midlere konsentrasjon av basevæske som vedheng på kaks (g/kg) av basevæske som vedheng på kaks Innretning 6407/7-7 S * TRANS. W INNER * Kommentar til manglende kaksbalanse: i tabellen mangler 180 tonn borekaks sendt til land fra 8 ½ seksjon. Dette er rapportert i selskapets miljørapporteringssystem, men er ikke kommet med i siste oppdatering av EW. av oljeholdig vann

12 2.3 Boring med syntetiske borevæsker Syntetiske borevæsker er ikke benyttet. Dette med bakgrunn i at tidligere Hydro besluttet å ikke benytte syntetiske borevæsker (styrende dokumentasjon BO04.03 Fluid process). Dette kravet gjelder fortsatt for de flyteriggene som denne rapporten omfatter. Syntetiske borevæsker har ikke vært i bruk under Hydros operasjoner siden Tabell 2.5 Boring med syntetisk borevæske (EW Tabell nr 2.5) Brønnbane Forbruk av borevæske av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Basevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Tabell 2.6 Disponering av kaks ved boring med syntetisk borevæske (EW T abell nr 2.6) Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generet Eksportert borekaks til andre felt av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Midlere konsentrasjon av basevæske som vedheng på kaks (g/kg) av basevæske som vedheng på kaks av oljeholdig vann

13 3 av oljeholdig vann inkl oljeholdige komponenter og tungmetaller i form av akutte utslipp er rapportert i kapittel 8 og disse er ikke inntatt i kapittel Olje-/vannstrømmer og renseanlegg sstrømmer og vannbehandling Oljeholdig vann fra leteplattformene kommer fra drenasjevann. Oljeinnholdet i drensvannet varierer fra rigg til rigg og fra prøve til prøve. Riggene er ikke bygget for å ta representative prøver av drensvannet fra områder der det kan forekomme olje (boredekk, pipedekk), og i de fleste tilfellene har det derfor vært nødvendig å lede vannet til en avfallstank (sloptank). Denne kan samtidig motta væsker (kjemikalie, vann, borevæsker m.m) fra andre områder på riggen, noe som kan medføre problemer med oljeanalysene (emulsjonsdannelse, partikler ol). Det anbefales rensing av drensvann for rigger med samletank. For rigger der drensvann fra dekksområder vil kunne gå direkte til sjø skal det foreligge prosedyrer for behandling av oljesøl på dekk, samt dokumenterte måle/beregningsmetoder for vannmengder og forventet oljeinnhold før dette evt. slippes til sjø (krav < 30 mg olje/liter vann) Analyse og prøvetaking av oljeholdig vann Kapittel viser til hvordan Hydro utførte analyse og prøvetaking av oljeholdig vann før fusjonen med Statoil For tidligere Hydro installasjoner er dette oppsettet opprettholdt ut Måleprogram for produsert vann - olje i vann analyser; Kontroll av hydrokarbonholdig avløpsvann gjennomføres daglig og analyse av vannprøver utføres i henhold til standard GC-analyse, OSPAR Reference method Det skal tas prøve av hver avløpsstrøm separat. Prøvetakingspunktene skal plasseres slik at prøver er representative for det reelle utslippet. Total mengde produsert vann sluppet ut skal bestemmes ved kontinuerlige målinger, og registreres hvert døgn. Døgnblandprøver bestående av 4 representative prøver analyseres. Dersom analysen viser høyere enn 30 mg/l tas ytterligere prøver for umiddelbar analyse. Måleprogram for drenasjevann; Den enkelte installasjon skal etablere og vedlikeholde egne rutiner for kontroll av drenasjevann fra områder der det kan forekomme olje. Både vannmengde og oljekonsentrasjon kan estimeres på basis av regelmessig prøvetaking og analyser. Prøvetaking og analyse skal skje i henhold til lab.håndbok. Prøvetaking skal skje nedstrøms renseenhet. Årlig karakterisering av produsert vann av oljeholdig vann

14 I 2007 ble det gjennomføret en full karakterisering av produsert vann i henhold til OLFs veiledning. Dette gjelder aromatiske hydrokarboner, alkylfenoler, organiske syrer, samt metaller. Disse analysene koordineres fra HMS og Tilsyn v/ Ytre Miljø slik at alle feltene benytter samme laboratorium. Analyseresultatene fra denne årlige karakteriseringen blir lagt inn i Miljøregnskapsdatabasen (TEAMS) som grunnlag for beregning av utslipp av komponenter i produsert vann. Analyseprosedyre for jetteoperasjoner; Ved første gangs sandrensing eller jetspyling skal det, i samråd med HMS og Tilsyn v/ Ytre Miljø, utarbeides program for prøvetaking av vann/sand i perioden arbeidsoperasjonen pågår. Ved senere jetteoperasjoner skal program for prøvtaking baseres på erfaring fra tidligere operasjoner og gjennomføres slik at de beskriver utslippsforholdene så representativt som mulig. Prøvetaking og analyser skal foretas i henhold til lab.håndbok. Vannvolum og mengde sand sluppet til sjø skal måles (eventuelt estimeres dersom måling ikke er mulig). Analyseresultatene skal innrapporteres til Miljøregnskapsdatabasen (TEAMS) i etterkant av hver jetteoperasjon. 3.2 av olje SFT påpekte i de generelle kommentarene til fjorårets rapporter (2006) at det er store svingninger i utslipp av løste komponenter. Dette gjelder både organiske komponenter og innholdet av tungmetaller. StatoilHydros forskningslaboratorier har jobbet med denne problemstillingen og i tabellen nedenfor er det listet de faktorer som en til nå vet påvirker analysene av det produserte vannet. Analyseparametre Olje i vann Faktorer som kan gi variasjon Type og drift av separasjonssystem oppstrøms behandlingsanlegget for produsertvann (bruk av kjemikalier) Type og drift av behandlingsanlegget for produsertvann (bruk av kjemikalier) BTEX Reservoaravhengig, forventer lave konsentrasjoner fra tunge oljer Forhøyede BTEX-verdier kan forekomme dersom naturgass brukes til trykkstøtte, eller ved bruk av kondensat (som i C-tour) SVOC Prøvetaking er kritisk for komponenter bundet til partikler (PAH) Avhengig av oljekvalitet (dvs. reservoaret) Organiske syrer Type og drift av separasjonssystem oppstrøms behandlingsanlegget for produsertvann (bruk av kjemikalier) Type og drift av behandlingsanlegget for produsertvann (bruk av kjemikalier) Avhengig av oljekvalitet (dvs. reservoaret) av oljeholdig vann

15 Elementer Hyppig bruk av biosider kan gi forhøyet konsentrasjon av syrer. Behandlingsanlegg for produsertvann reduserer ikke konsentrasjonen av organiske syrer Avhengig av oljekvalitet (dvs. reservoaret) Kan også stamme fra materialbruk, som følge av korrosjon. Rustfritt stål inneholder 5% Ni, 22% Cr, 2-3% Mo, resten er Fe. Hvis Ni er høy, men ikke Cr, skyldes det antagelig ikke korrosjon. Sn og Pb kan stamme fra reservoarer med høyt svovelinnhold Prøvetaking er kritisk for noen elementer som binder seg til partikler For å redusere usikkerheten knyttet til analyse av organiske komponenter og innholdet av tungmetaller er det besluttet at disse analysene skal gjennomføres fire ganger pr år fra 2008 for felt som har store vannmengder. I tillegg vil det bli utarbeidet felles beskrivelser av hvordan prøvene skal tas. Forkortelser BTEX: PAH: VOC: SVOC: Ni: Cr: Mo: Fe: Sn: Pb: Benzen, Toluen, Etylbenzen og Xylener Polysykliske Aromatiske Hydrokarboner Volatile Organic Compounds Flyktige Organiske Stoffer Semi-Volatile Organic Compounds Delvis Flyktige Organiske Stoffer Nikkel Krom Molybden Jern Tinn Bly av oljeholdig vann

16 Oversikt over utslipp av oljeholdig vann fra feltet i rapporteringsåret er gitt i tabell 3.1 Tabell 3.1 av olje og oljeholdig vann (EW tabell nr 3.1) Imp Vanntype Total vannme ngde (m3) Disperger t oljekonse ntrasjon til sjø (IR freon) (mg/l) Disperger t oljemeng de til sjø (IR freon) Oljeind ex til sjø (ISO metode ) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO metode) Injisert vannmen gde (m3) Vannvolu m til sjø (m3) Eksporter t vannmen gde (m3) orte rt van nme ngd e (m3 Vann i olje eksporter t (m3) ) Produsert 0 0 Fortregning 0 0 Drenasje av løste komponenter i produsert vann Det er ikke produsert vann fra leterigger, årlig karakterisering er ikke aktuelt for disse innretningene. 3.4 av tungmetaller Det er ikke produsert vann på leteriggene, årlig karakterisering er ikke aktuelt for disse innretningene. 3.5 av radioaktive komponenter Det er ikke produsert vann på leteriggene, årlig karakterisering er ikke aktuelt for disse innretningene. av oljeholdig vann

17 4 Bruk og utslipp av kjemikalier Kjemikalier benyttet til de ulike bruksområder er registrert i Drifts miljøregnskap. Data herfra sammen med opplysninger fra HOCNF 1 beskrivelsene, er benyttet til å estimere utslipp. Brannskum (AFFF) og drikkevannsbehandlingskjemikalier inngår ikke oversikten over forbruk og utslipp av kjemikalier som angitt i kap. 4, 5 og 6, samt vedlegg. I vedlegg 10 tabell og er det vist massebalanse for kjemikaliene innen hvert bruksområde etter funksjonsgruppe med hovedkomponent. For historikk fra tidligere år henvises det til årsrapporter fra installasjonen. Forbruk og utslipp av borekjemikalier og sementkjemikalier er basert på miljøregnskapet etter ferdigstilling av hver seksjon eller sementjobb. av kjemikalier er beregnet på bakgrunn av massebalanser av borevæske og mengde kaks som er sluppet ut. I disse tallene er det en unøyaktighet fordi det ikke er mulig å måle den eksakte mengden av borevæske som er sluppet til sjø som vedheng til kaks. Kjemikalier som benyttes ved komplettering er også basert på rapportert forbruk for hver enkelt jobb. 4.1 Samlet forbruk og utslipp alle leterigger Tabell 4.1 gir en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier fra feltet. Tabell 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier alle leterigger (EW Tabell nr 4.1) Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Injisert A Bore og brønnkjemikalier B C D E Produksjonskjemikalier Injeksjonskjemikalier Rørledningskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier G H K Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoar styring Figur 4.1 gir en oversikt over forbruk og utslipp de siste årene. Leteaktiviteten i 2007 er økt relativt til Harmonised Offshore Chemical Notification Format Evaluering av kjemikalier

18 Tonn Forbruk Reinjeksjon Figur 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier alle leterigger Bore- og brønnkjemikalier alle leterigger Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier som benyttes i bore- og brønnoperasjoner er gitt i Tabell 4.2. Mengdene er oppgitt som handelsvare, og er fordelt på SFTs standard funksjonsgrupper. Alle verdiene er oppgitt i tonn. Forbruk og utslipp av borekjemikalier og sementkjemikalier er basert på miljøregnskapet etter ferdigstilling av hver seksjon eller sementjobb. av kjemikalier er beregnet på bakgrunn av massebalanser av borevæske og mengde kaks som er sluppet ut. I disse tallene er det en unøyaktighet fordi det ikke er mulig å måle den eksakte mengden av borevæske som er sluppet til sjø som vedheng til kaks. Kjemikalier som benyttes ved komplettering er også basert på rapportert forbruk for hver enkelt jobb. Tabell 4.2 gir en oversikt over forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier i rapporteringsåret. En sammenligning av figurene 4.1 og 4.2 viser at forbruk og utslippet i all hovedsak bore- og brønnkjemikalier. Mengden utslipp er dominert av PLONOR kjemikalier (se tabell ). Figur 4.2 gir historiske oversikter. Figurene viser at leteaktiviteten i 2007 er økt relativt til Tabell 4.2 Samlet forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier alle leterigger (EW Tabell nr ) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 4 Skumdemper Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) ph regulerende kjemikalier Evaluering av kjemikalier

19 14 Fargestoff Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Dispergeringsmidler Leirskiferstabilisator Emulgeringsmiddel Gjengefett Smøremidler Sementeringskjemikalier Vaske- og rensemidler Oljebasert basevæske Andre Tonn Forbruk Reinjis ert Figur 4.2 Forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier alle leterigger Leteaktiviteten i 2007 er økt relativt til Produksjonskjemikalier alle leterigger Ikke aktuelt med produksjonskjemikalier for leterigger. Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier er gitt i Tabell 4.3 Mengdene er oppgitt som tonn handelsvare. En fullstendig oversikt over forbruk og utslipp av enkeltkjemikalier er oppgitt i Kapittel 10, Tabell Evaluering av kjemikalier

20 Beregning av utslipp av produksjonskjemikalier er gjort ved hjelp av StatoilHydros Kjemikaliemassebalansemodell (forkortet KIV, versjon 1.20). Modellen er bygget inn i TEAMS og ved hjelp av en rekke feltspesifikk informasjon beregnes mengde kjemikalie som går til utslipp til sjø. Sentralt i disse beregningene er olje/vann fordelingskoeffisienten av de enkelte stoffene i kjemikaliene. Produksjonskjemikalier er en sammensatt kjemikaliegruppe, og det er ikke mulig å ha felles måleteknikk for alle typer kjemikalier. Kilden til disse koeffisientene er enten log Pow verdier hentet fra HOCNF skjemaene eller eksperimentelt bestemte Kow verdier. I løpet av 2007 ble fordelingsfaktorer til utvalgte kjemikalier målt både for å verifisere tidligere data, men også for å videreutvikle metodikk for olje-vann-fordeling for oljefeltskjemiklaier. I de tilfellene hvor begge verdiene foreligger blir Kow verdier foretrukket og brukt. På bakgrunn av olje- og vannproduksjonen på hver innretning og kjemikalieforbruket beregner modellen forbruket og utslippet av hvert stoff i tonn og den prosentvise andelen av hvert stoff i utslippet. En utslippsfaktor for hele kjemikaliet fåes ved å dividere mengde kjemikalie sluppet ut med mengde kjemikalie forbrukt. Modellen er basert på følgende antagelser: 1. Kjemikaliet blir kontinuerlig dosert før eller i separator, det vil si kjemikaliene er i kontakt med olje og med vann. De årlige olje- og vannratene vil derved være representative for de volumene kjemikaliet skal fordele seg i. 2. Kjemikaliet foreligger uforandret etter separasjonsprosessen, det vil si at en ser bort ifra dekomponering, hydrolyse og andre kjemiske reaksjoner. Typiske produksjonskjemikalier som emulsjonsbrytere, skumdempere, korrosjonshemmere og avleiringshemmere oppfyller begge disse antagelsene. Andre kjemikalier, som for eksempel H 2 S-fjernere, oppfyller verken antagelse nr. 1 eller nr. 2. Dermed kan modellen ikke brukes for beregning av utslippsfaktor. I dette tilfellet benyttes en utslippsfaktor som er blitt etablert ved hjelp av for eksempel fordelingsforsøk Injeksjonsvannkjemikalier alle leterigger Ikke aktuelt for leterigger Rørledningskjemikalier alle leterigger Ikke aktuelt for leterigger Gassbehandlingskjemikalier alle leterigger Ikke aktuelt for leterigger Hjelpekjemikalier alle leterigger Tabell 4. gir en oversikt over forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier i rapporteringsåret. Figur 4.3 gir en historisk oversikt. Mengde hjelpekjemikalier som er brukt gjenspeiler aktivitetsnivået. Tabell 4.3 Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier alle leterigger (EW Tabell nr 4.2.6) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert Evaluering av kjemikalier

21 9 Frostvæske Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) Vaske- og rensemidler Tonn Forbruk Reinjisert Figur 4.3 Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier alle leterigger Leteaktiviteten i 2007 er økt relativt til Kjemikalier som går med eksportstrømmen alle leterigger Ikke aktuelt for leterigger Kjemikalier fra andre produksjonssteder alle leterigger Ikke aktuelt for leterigger Reservoarstyring alle letrigger Ikke aktuelt for leterigger Vannsporstoffer alle leterigger Ikke aktuelt for leterigger Evaluering av kjemikalier

22 5 Evaluering av kjemikalier I Chems 2 -databasen er det laget en rutine for klassifisering av kjemikalier ut fra stoffenes: o o o o Bionedbrytning Bioakkumulering Akutt giftighet Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper, er disse gruppert som følger: o Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) o Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8) o Gule: Kjemikalier som akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier") o Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert mht mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriftens vedlegg). Datagrunnlag for beregninger er utslippsmengdene rapportert i kapittel 4 i årsrapporten. 5.1 Oppsummering av kjemikaliene alle leterigger Tabell 5.1 gir en miljøevaluering av stoffer fordelt på SFTs utfasingskriterier. Tabell 5.1 Samlet miljøevaluering fordelt på utfasingskriterier (EW Tabell nr 5.1). SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød 10 0 Andre Kjemikalier 100 Gul Oljeindustriens nasjonale database med økotoksikologisk informasjon om kjemikalier/stoffer (KPD-senteret). Evaluering av kjemikalier

23 Figur 5.1 gir en oversikt over fordelingen av utfasingskategoriene. I 2007 er bruken av PLONOR kjemikalier dominerende. Forbruk 6,2 % 0,14 % 0,0000 % 4,0 % 0,00 % 0,0000 % Grønne Grønne Gule Gule 94 % Røde Svarte 96 % Røde Svarte Figur 5.1 Fordeling på utfasingsgrupper alle leterigger Figur 5.2 viser historisk utvikling av utslipp av grønn, gul, rød og svart kategori fra 1999 til For PLONOR og gule kjemikalier for , ser en svingninger som gjenspeiler aktivitetnivået. For røde og svarte kjemikalier viser figurene resultatet av et omfattende utfasingsarbeid Grønne stoff [Tonn] Gule stoff [Tonn] 25,00 20,00 15,00 10,00 5,00 0, Røde stoff [Tonn] 0,45 0,40 0,35 0,30 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 0, Svarte stoff [Tonn] Evaluering av kjemikalier

24 Figur 5.2 Historisk utvikling av utslipp av kjemikalier i grønn, gul, rød og svart kategori alle leterigger Bore- og brønnkjemikalier alle leterigger Tabell 5.2 gir en miljøevaluering av produktenes stoffer fordelt på de ulike utfasingsgruppene. Tabell 5.2 Miljøevaluering av bore- og brønnkjemikalier fordelt på utfasingsgrupper alle leterigger (EW Tabell nr 5.2) SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød 10 0 Andre Kjemikalier 100 Gul Produksjonskjemikalier alle leterigger Ikke aktuelt for leterigger Injeksjonsvannkjemikalier alle leterigger Ikke aktuelt for leterigger Rørledningskjemikalier alle leterigger Ikke aktuelt for leterigger Gassbehandlingskjemikalier alle leterigger Ikke aktuelt for leterigger Evaluering av kjemikalier

25 5.1.6 Hjelpekjemikalier alle leterigger Tabell 5.3 gir en miljøevaluering av produktenes stoffer fordelt på de ulike utfasingsgruppene. Tabell 5.3 Miljøevaluering av hjelpekjemikalier fordelt på utfasingsgrupper alle leterigger (EW Tabell nr 5.7) SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Kjemikalier som går med eksportstrømmen alle leterigger Ikke aktuelt for leterigger Kjemikalier fra andre produksjonssteder alle leterigger Ikke aktuelt for leterigger Reservoarstyring alle leterigger Ikke aktuelt for leterigger. Evaluering av kjemikalier

26 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser Kapittelet gir opplysninger om kjemikalier som inneholder forbindelser som i henhold til miljøegenskapene faller under betegnelsen svarte eller røde kjemikalier. 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Kapittelet gir en samlet oversikt over bruk og utslipp av alle kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser i henhold til kategori 1-8 i Tabell 5.1. Datagrunnlaget er etablert i EW på stoffnivå. Siden informasjonen er unndratt offentlighet er tabellen ikke vedlagt rapporten. Brannskum (AFFF) inneholder fluorerte surfaktanter. Dette er produkter som har høy giftighet, lav nedbrytbarhet og representere en type kjemikalier som gjenfinnes i naturen. Brannslukkingskjemikalier som PFOS (Perfluoroktylsulfonat) er fjernet fra installasjonene samtidig som det pågår aktiviteter for å kvalifisere og fase inn fluorfrie skum. Tabell 6.1 Miljøfarlige forbindelser i produkter (EW Tabell nr 6.1) Ikke inkludert i rapporten se EW. I 6.1 er alle kjemikalier det er gitt utslippstillatelse for og som inneholder miljøfarlige forbindelser som nevnt over ført opp. Kjemikalier som bare er brukt, og ikke sluppet ut, er også ført i Miljøfarlige forbindelser Det har ikke vært tilsetning av miljøfarlige forbindelser i produkter i som tilsetninger og forurensninger i produkter Tilsetninger til kjemiske produkter er listet i Tabell 6.2. Tabell 6.2 Miljøfarlige forbindelser som tilsetning i produkter (kg) (EW Tabell nr 6.2) Stoff/Komponent gruppe A (kg) B (kg) C (kg) D (kg) E (kg) F (kg) G (kg) H (kg) K (kg) Sum (kg) Kvikksølv Kadmium Bly Krom Kobber Arsen til luft

27 Tributylforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser PAH Andre Forurensninger til kjemiske produkter er listet i Tabell 6.3. En del mineralbasert borekjemikalier, som barytt og bentonitt, innholder små metallforurensninger. Mengder gitt i tabell 6.3 er gitt basert på elementanalyser av produktene og utslippsmengder av det enkelte produkt. I Tabell 6.3 inngår ikke nikkel og sink. Disse er utelatt fra Organohalogener av type fluorsilikoner er inkludert i henhold til klassifisering i Chems uten å ta stilling til stoffenes miljøegenskaper. Tabell 6.3 Miljøfarlige forbindelser som forurensning i produkter (kg) (EW Tabell nr 6.3) Stoff/Komponent gruppe A (kg) B (kg) C (kg) D (kg) E (kg) F (kg) G (kg) H (kg) K (kg) Sum (kg) Kvikksølv Kadmium Bly Krom Kobber Arsen Tributylforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser PAH Andre til luft

28 7 til luft Faktorer benyttet ved beregning av utslipp till luft er konsistente med faktorer benyttet i rapportering til revidert nasjonalbudsjett (RNB). Det er også benyttet OLF standard omregningsfaktorer. sfaktor for fakkel ble endret av Oljedirektoratet i desember 2006 fra 12 g NOx/ Sm3 gass til 1,2g/Sm3, gjeldende fra Denne faktoren har vært benyttet i 2007 ved beregning og betaling av NOx avgiften, og til å beregne NOx utslippene i ved miljørapportering. I brev fra Oljedirektoratet, , endres faktoren til 1,4 g NOx/Sm3, og OD ber om at den nye faktoren benyttes til utslippsrapportering for StatoilHydro har orientert OD og SFT om at selskapet likevel benytter 1,2 i årsrapporten 2007 for å unngå avvik mellom offisielle tall for miljø- og avgiftsrapportering. 7.1 Forbrenningsprosesser Tabell 7.1 gir en oversikt over utslipp fra forbrenningsprosesser. Tabell 7.2 gir en oversikt over utslipp til luft fra flyttbare innretninger. Kilder for utslipp til luft relatert til forbrenningsprosesser er: o Turbiner (gass) o Fakkel o Dieselmotorer o Dieselturbiner Det er benyttet feltspesifikke omregningsfaktorer for CO 2 og NO X. Tabell 7.1 fra forbrenningsprosesser (EW Tabell nr 7.1a) Kilde Mengde flytende brennstoff Mengde brenngass (m3) CO2 NOx nmvoc C H4 SOx PCB PAH dioksiner til sjø - fallout fra brønntest Oljeforbruk Tabell 7.2 til luft fra forbrenningsprosesser på flyttbare innretninger (EW Tabell nr 7.1b) alle leterigger Kilde Mengde flytende brennstoff Mengde brenngass (m3) CO2 NOx nmvoc CH4 SOx PCB PAH dioksiner til sjø - fallout fra brønntest Oljeforbruk Fakkel Kjel til luft

29 Turbin Andre kilder Motor Brønntest Figur 7.1 gir en sammenligning pr år for utslipp av CO 2 og NO x. Figuren gjenspeiler et økende aktivitetsnivå i perioden Tonn CO Tonn NOX CO2 NOx Figur 7.1 til luft alle leterigger Leteaktiviteten i 2007 er økt relativt til ved lagring og lasting av olje Tabell 7.3 Fysiske karakteristika for olje/kondensat og utslippsmengder (EW Tabell nr 7.2) Type Totalt volum (Sm3) sfaktor CH4 (kg/sm3) sfaktor nmvoc (kg/sm3) CH4 nmvoc Teoretisk utslippsfaktor for nmvoc uten tiltak (kg/sm3) Teoretisk nmvoc utslipp uten gjenvinningstiltak Teoretisk nmvoc utslippsreduksjon uten gjennvinningstiltak (%) 7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering Tabell 7.4 Diffuse utslipp (EW T abell nr 7.3) Innretning nmvoc CH4 til luft

30 7.4 Bruk og utslipp av gassporstoffer Tabell 7.5 Bruk og utslipp av gassporstoffer (EW Tabell nr 7.4) Stoff-/Handelsnavn Forbruk (kg) (kg) til luft

31 8 Akutt forurensning Akutt forurensning er definert i hht Forurensningsloven; bl.a. ulovlige utslipp med forurensning av betydning. Alle utilsiktede utslipp med forurensning av betydning skal varsles. Mengdekriterier for hvilke utilsiktede utslipp Hydro definerer som forurensning av betydning og derfor varslingspliktige, er gitt internt i varslingsmatrisen i arbeidsprosessen Håndtere hendelser. SYNERGI benyttes til rapportering av hendelser relatert til utilsiktede utslipp, og dette er datagrunnlaget for oversiktene i kapittel 8. Hydro O&E Drift varsler umiddelbart all akutt forurensning umiddelbart etter en hendelse I tabell 8.1 er all akutt forurensning (alle utilsiktede utslipp større enn Drifts varslingskriterier) oppført; Oljeutslipp samt oljebaserte borevæsker og kjemikalier > 1 m 3 Vannbaserte borevæsker og PLONOR kjemikalier > 100 m 3 Tabell 8.1 Kort beskrivelse av rapporteringspliktige akutte utslipp Dato Type utslipp og mengde Beskrivelse Tiltak , (ToW) 360 l Stack Magic ECO-F (GUL) og 660 l MEG (PLONOR). Lekkasje i shear boost dumpeventil på BOP. Ny type dumpeventil er bestilt. Skal monteres ved neste BOP trekking , (ToW) , (ToW) , (ToW) , (ToW) 3,9 m3 oljebasert borevæske (gransket) Lekkasje i øvre pakningselement på slipjoint. 36 l Stack-Magic ECO-F (BOP-kontroll fluid) 9 liter Stack Magic ECO-F (GUL) og 60 liter Monoetylenglykol (PLONOR). Lekkasje på BOP subsea akkumulator system. Lekkasje på BOP pilot system "shear ram open", utslipp av ca Vurdere å forbedre systemet videre ved å bygge om til automatisk stenging av lower packer ved lekkasje på upper packer. Bytte ut fittings/slangekobl. med manifold. Reparere lekkasje når BOP er på dekk. 370 ltr BOP-væske Lekasje Pilot tank Ved operering av ventiler er det en dedikert person i Koomey unit for å sjekke at ventiler ikke henger seg opp. Toolpusher natt sjekker fluid level på tank, og på dag subsea. Loggføres hver 3. time. Alle failsafe ventiler settes i block. Lower inner kill blir sjekket ut når BOP er på overflaten. I Drift sitt HMS-program er tiltak for reduksjon av antall og volum utilsiktede utslipp til sjø en viktig del. Utilsiktede utslipp følges opp ved bruk av KPI-er (Key Performing Indicator). KPI Ytre Miljø rapporteres månedlig på tre organisatoriske nivå. Parameter som måles er antall varslingspliktige utilsiktede utslipp og totalt antall utilsiktede utslipp. Resultatene tas opp på ledelsesmøter i Drift, HMS-Tilsyn og feltenhetene på lik linje med økonomiske og produksjonsrelaterte KPIer. 8.1 Akutt oljeforurensning Tabell gir en oversikt over akutt oljeforurensning i rapporteringsåret. Akutte utslipp

32 Tabell 8.2 Akutt oljeforurensning (EW Tabell nr 8.1) alle leterigger Type Antall < Antall 0,05 - Antall > 1 Totalt Volum < Volum 0,05 - Volum > 1 Totalt volum søl 0,05 m3 1 m3 m3 antall 0,05 (m3) 1 (m3) (m3) (m3) 8.2 Akutt forurensning av borevæsker og kjemikalier Tabell 8.1 gir en oversikt over akutt forurensning av borevæsker og kjemikalier i rapporteringsåret. Tabell 8.3 Akutt forurensning av borevæsker og kjemikalier (EW Tabell nr 8.2) Type søl Antall < 0,05 m3 Antall 0,05-1 m3 Antall > 1 m3 Totalt antall Volum < 0,05 (m3) Volum 0,05-1 (m3) Volum > 1 (m3) Totalt volum (m3) Kjemikalier Oljebaserte borevæsker Figur 8.1 gir en oversikt over historisk utvikling i akutte utslipp av oljer, borevæsker og kjemikalier. Volum akutte utslipp (m 3 ) Antall akutte utslipp m Olje Kjemikalier Antall Olje Kjemikalier Figur 8.1 Akutte utslipp av oljer, borevæsker og kjemikalier Tabell 8.4 Akutt forurensning av kjemikalier og borevæsker fordelt etter miljøegenskaper (EW tabell 8.3) SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Akutte utslipp

33 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød 0.12 Andre Kjemikalier 100 Gul 2.39 Vann 200 Grønn 0.24 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Akutt forurensning til luft Tabell 8. gir en oversikt over akutt forurensning til luft i rapporteringsåret. Tabell 8.4 Akutt forurensning til luft (EW Tabell nr 8.4) Type gass Antall hendelser Mengde (kg) Akutte utslipp

34 9 Avfall Alt avfall som sendes i land fra Hydros offshoreaktiviteter håndteres av kontraktører. Krav til avfallshåndtering er regulert gjennom kontrakter Hydro har etablert med; Mongstad Base; Veolia Miljø; Wergeland Halsvik; Hovedkontraktør Koordinering /tilrettelegging av avfallshåndtering Underleverandør Næringsavfall (ordinært avfall og farlig avfall som maling kjemikalierester etc.) Underleverandør Produksjonsavfall (Farlig avfall) relatert til boreaktiviteter, avfall fra tankrengjøring og oljeholdig vann Mongstad Base har det overordnede koordineringsansvar for avfallsaktivitetene. Selskapet har også ansvaret for å følge opp målsetninger for avfallsarbeidet, hendelsesrapportering samt informasjon og tilrettelegging av utstyr knyttet opp mot Hydros installasjoner og borerigger. Underleverandørene sørger for en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet. Under-leverandørene registrerer også avfallsdata inn i Hydros Miljøregnskap. Alt avfall kildesorteres offshore i henhold til OLF sine anbefalte avfallskategorier. Avfall som kommer til land og ikke tilfredsstiller disse sorteringskategoriene, vil bli avvikshåndtert og ettersortert på land. For å øke gjenvinningsgraden av produksjonsavfall gjennomførte Hydro i 2003 et prosjekt med å la borevæskeleverandø ren styre en større del av materialf lyten knyttet til borevæskeretur. Resultatet var positivt, og basert på dette arbeidet ble konseptet med "Total Fluid Management" (TFM) innarbeidet i den nye borevæskekontrakten i TFM ble i 2006 implementert i Hydros styringssystem (APOS: Fluid Process BO ) som en del av Væskeprosessen. Hovedformålet med TFM er reduksjon av mengde avfall som går til sluttdisponering. Dette skal i størst mulig grad oppnåes gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativ bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet. Boreslam blir pr. i dag i stor grad gjenbrukt og gjenvunnet. Det pågår p.t. arbeid med å utnytte verdier i tradisjonelle avfallskategorier som boreslop og borekaks. 9.1 Farlig avfall Tabell gir en oversikt over mengder farlig avfall i rapporteringsåret. Tabell 9.1 Farlig avfall alle leterigger (EW Tabell nr 9.1) Polar Pioneer Avfallstype Beskrivelse EAL kode Avfallstoff nummer Sendt til land Batterier Blybatteri (Backup-strøm) Diverse blandede batterier Knappcelle med kvikksølv Oppladbare lithium Oppladbare nikkel/kadmium Avfall

35 Blåsesand Boreavfall Sand, overflaterester m/tungmetall (se grenseverdi i forskrift) Brukte brønnvæsker (oljebasert/pseudobasert/sloppvann) Oljeholdig kaks Kjemikalieblanding m/halogen Brukt MEG/TEG, forurenset med salter Brukt rensevæske til ventilasjonsanlegg (f.eks kerasol) Slopp/oljeholdig saltlake (brine), oljeemul. m/saltholdig vann Væske fra brønn m/saltvann el. Halogen (Cl, F, Br) Kjemikalieblanding m/metall Brukte kjemikalier fra fotolab Kjemikalieblanding u/halogen u/tungmetaller Væske fra brønn m/metallisk 'crosslinker' el. tungmetall Brukte kjemikalier fra offshore lab analyser (ekstraksjonsmidler, m.m.) Filterkakemasse fra brønnvask Sekkeavfall med 'merkepliktig' kjemikalierester (NaOH, KOH, m.m.) Væske fra brønnbehandling uten saltvann Lysrør/Pære Lysstoffrør og sparepære, UV lampe Maling 2 komponent maling, uherdet Fast malingsavfall, uherdet Løsemiddelbasert maling, uherdet Løsemidler Oljeholdig avfall Avfall fra pigging Brukte oljefilter (diesel/helifuel/brønnarbeid) Drivstoffrester (diesel/helifuel) Fett (gjengefett, smørefett) Filterduk fra renseenhet Oljeforurenset masse (filler, absorbenter, hansker) Spillolje (motor/hydraulikk/trafo) Spillolje div.blanding Tomme fat/kanner med oljerester Rene kjemikalier m/halogen KFK fra kuldemøbler Rester av AFFF, slukkemidler m/halogen (klor, fluorid, bromid) Avfall

36 Slukkevæske, halon Rene kjemikalier m/tungmetall Rene kjemikalier u/halogen u/tungmetall Kvikksølv fra lab-utstyr Rester av tungmetallholdige kjemikalier Rester av lut (f.eks. NaOH, KOH) Rester av rengjøringsmidler Rester av syre (f.eks. saltsyre) Rester av syre (f.eks. sitronsyre) Spraybokser Bokser med rester, tomme upressede bokser Transocean Winner Avfallstype Beskrivelse EAL kode Avfallstoff nummer Sendt til land Annet Smittefarlig avfall Batterier Blybatteri (Backup-strøm) Diverse blandede batterier Knappcelle med kvikksølv Oppladbare lithium Oppladbare nikkel/kadmium Blåsesand Boreavfall Sand, overflaterester m/tungmetall (se grenseverdi i forskrift) Brukte brønnvæsker (oljebasert/pseudobasert/sloppvann) Oljeholdig kaks Kjemikalieblanding m/halogen Brukt MEG/TEG, forurenset med salter Brukt rensevæske til ventilasjonsanlegg (f.eks kerasol) Slopp/oljeholdig saltlake (brine), oljeemul. m/saltholdig vann Væske fra brønn m/saltvann el. Halogen (Cl, F, Br) Kjemikalieblanding m/metall Brukte kjemikalier fra fotolab Kjemikalieblanding u/halogen u/tungmetaller Væske fra brønn m/metallisk 'crosslinker' el. tungmetall Brukte kjemikalier fra offshore lab analyser (ekstraksjonsmidler, m.m.) Filterkakemasse fra brønnvask Sekkeavfall med 'merkepliktig' kjemikalierester Avfall