Sagn, Viser og Historier fra Allfirda

Transkript

1 Sagn, Viser og Historier fra Allfirda Nr. 3 En rollespillverden av Soria Moria

2 SORIA MORIA 2 Innhold INNLENIN... 3 RELATERTE KOMPENIER... 3 SORIA MORIA... 3 SAN & EVENTYR... 4 INRI... 4 VISER, MUSIKK, KVA & STEV MERKA MANN EN VISE TIL HENNE LIVETS SAN BAKERTORS VISE HVIS Æ VA EN MAINN ITT SANNE NAVN KAA BY FOILL AV SPØKELSA (MITBY-BLUES) NEERST I LASSET HELENE PIIPMAMMA - SKVALRES RISEVISE AUTES ALER AMMEL EN SKIKKELI HELTEVISE KRIENS OFFER MAI ER IKKE ET VÆRSTE MAN HAR NISTEV OM MAIKERE ARANIRS AVE NÆVER IJÆN SIURS KVALER SKUESPILL O TEATERSTYKKER ET BONEBRYLLUP HISTORIER & NOVELLER MITT NAVN ER VEAR KVASSE - EL II ETTEROR ette er 1 versjon av kompendiet Sagn, viser og historier fra Allfirda 3, 2000

3 SORIA MORIA 3 Innledning Selv om Allfirda ikke er av de eldste riker i verden, er det likevel mangt et sagn og eventyr fra dets historie og omliggende land, som villig fortelles rundt sene leirbål og i peiskroken på vertshus når høstvinden røsker i vindusskoddene, navneskiltet knirker i vindkastene, ulver hyler i natten og svartblod og dystrere ting gjemsøker skogene. Alle er ikke like skumle som ovennevnte avsnitt! Samme vertshus kan mang en lys sommerkveld forstyrres av høylydte latterbrøl etter grove historier eller gjalle av ølviser og satiriske ballader. Uansett - Innholdet i denne lefsa er til for deg som spiller. Fortell gjerne en av historiene på et vertshus neste gang du spiller, eller stem i en vise! Kanskje føler du deg inspirert og dikter en egen historie. Send den da gjerne til oss slik at vi kan ta den med i neste utgave av dette kompendiet. et er desverre lenge mellom hver gang det lar seg gjøre å arrangere et spill i Allfirda. Noen får litt abstinens innemellom og da kan det være vel så greit å lese litt... Relaterte kompendier Riket Allfirda Magi i Allfirda (Kun magikere) uder og gudetro i Allfirda en lille Klokeboken - nyttige tips for Lrp Encyclopedica Allfirdica - kun på internett Utvikling i Allfirda Soria Moria unnar Birchsv. 2 Består av: 7022 TRONHEIM Tlf Egil Moe Håvard Steinsbekk Postgiro: Øyvind Moe Tord T. Ophus Heder og ære til bidragsytere av Allfirdamateriale: Håkon Mosseby for utforming og bakgrunn for Allfirda Trofaste bidragsytere, se etterord! SM-medlemmers respektive livsledsagere for stor tålmodighet og velvilje under timelange arbeidsøkter og rolleskriving... Micropopkorn som gjorde dette mulig og selvsagt alle deltagere som bidrar med å gjøre Allfirda «litt» mer levende for hver spill!

4 SORIA MORIA 4 Ingrid Sagn & Eventyr Ingrid i fra Midtby, den vakreste av alle Hun skal bli mitt endelikt, hun skal bli mitt knall og fall Om jeg noen gang kan elske, så skal hun være min Så jeg sender mitt kjærtegn, et klask over kinn. eirodd Skvaldre 1. "Ingrid. u kan ikke gjøre dette lenger. u må sende ham på dør. et er farlig å ha ham her." Stemmen kom krypende ut av rommet ved siden av og tilhørte dadda rane. En kortvokst og kraftig kvinne i midten av livet, med en røst som er like tung som henne. Hun er omtrent like bred som hun er kort, og går alltid kledd i en sort kjole som skjuler alt av kvinnelige former, om hun hadde noen. "Har du sett hvordan han ser på deg", fortsatte stemmen. "Han er en vellystig ung hane, og du lar ham få lov til å bo i hønsehuset. Jeg kan ikke forstå hvordan du kan tillate det". adda rane romsterte rundt med grytene på kjøkkenet og fikk det til å høres ut som om lyn og torden rammet huset. Hun var tydelig forbannet. et kom ikke noe svar og en kunne tro at hun var alene der inne. Kanskje øvde hun seg bare i en lekse som hun hadde lyst til å gi Ingrid, den vakreste av kvinnene på badehuset ulltuppen. Ingrid har nesten ikke kunder. et er ett eller annet uoppnåelig over henne. For det meste tar hun seg av den aksepterte delen av badehusets arbeidsoppgaver, men det er ingen hemmelighet at jentene her også gjør andre ting enn å vaske tøy og skitne kropper. Ingrid svarte ikke den fresende dadda rane, men begynte å nynne på en sang. Like etterpå gikk døren opp, og Ingrid kom smilende inn med nye bandasjer. "Hei eirodd", trallet hun. "Hvordan er det med smertene i dag". Hun kom bort til sengen og la fra seg de hvite tøyremsene, og en vaskeklut. Så forsvant hun ut på kjøkkenet igjen for å hente et vaskefat og en mugge med varmt vann. Hun satte seg på sengekanten og løftet sengeteppet forsiktig av meg. et luktet sterkt av urter og salve. "Armen ser ut til å bli helt bra, og det er godt. Kravebenet ditt var brukket og om jeg ikke hadde fått satt det på plass..." Jeg syntes den stramme bandasjen var ubehagelig og hadde sagt det til henne mange ganger, men som vanlig hadde hun fortsatt med sitt mens hun nynnet videre på den samme sangen. "Armen og benet gror vel også skulle jeg tro", fortsatte hun. Jeg forsøkte å røre på dem, men spjelkingen og smertene sa klart i fra at her trengtes det å ta tiden til hjelp. "Trenger du å tømme tanken", spurte hun da hun la merke til mine bestrebelser. Jeg lukket øynene og nikket i det varmen strømmet over kinnet mitt og farvet det i forlegenhet. en milde latteren hennes gjorde ikke pinligheten noe mindre, og ikke effekten av hennes varsomme berøring heller. "u får ta det litt med ro ellers får du ikke gjort noe vet du" Hun lo en gang til, mens vannet randt ned i flasken. Så begynte hun å vaske. Hun var metodisk og øm i sin behandling av meg, og jeg nøt de varme hendene hennes der de danset over kroppen min til melodien fra den ordløse sangen. Hun gjorde seg ekstra flid med å vaske masten og det tok ikke lang tid før behandlingen forløste meg fra mine smerter. "Neimen ser vi det. et var da svært da". Hun lo ikke lenger og selv om stemmen hennes var like varm og myk, var blikket hun sendte meg en smule strengt. Så måtte hun vaske en gang til. Kroppen var mørbanket og hodet svømte i et hav av smerter for det meste av tiden. All den søvn jeg

5 SORIA MORIA 5 fikk gav meg ingen hvile, og jeg begynte å gli inn i mørket igjen. En kald fuktig klut strøk varsomt over pannen min, og jeg smilte mot henne med øynene lukket. 2. "Hva var det dadda rane mente da hun sa at det er en fare for dere å ha meg her". et hadde gått nærmere en uke siden jeg hadde hørt dadda rane si dette, men jeg hadde ikke tenkt mye over det før nå. Ingrid fjernet spjelkingen fra armen min, og klemte forsiktig rundt bruddstedet. et var ømt og armen kjentes død ut, men hun forsikret meg om at den ville bli så god som ny. Alle åpne sår grodde godt og skulderen var også bedre. Nå var det bare det venstre benet som fortsatt var ille tilredt. u skal ikke tenke på det svarte hun. adda rane er så alt for forsiktig av seg, og svært overtroisk. Hun har fått det for seg at du ble forgjort av de underjordiske og at de nok helt sikkert kommer til å finne deg før eller senere. Hun vil ikke at du skal være her når trollene kommer for å ta deg. Ingrids øyne var alvorlige, men stemmen lo som vanlig. Akkurat som om hun mente at det var et snev av sannhet i det adda rane hadde sagt til henne. u var nesten død da vi fant deg, og det var et rent lykketreff i seg selv. udene vet hvor lenge du hadde ligget der oppe på høyden, men om vi ikke hadde funnet deg den dagen ville du ha funnet veien til Marhall. Hun reiste seg og satte vaskefatet på benken under vinduet. Hva var det som skjedde med deg, spurte hun alvorlig og snudde seg mot meg. Jeg kunne ikke holde blikket hennes og selv om jeg forsøkte å huske, ble bildene revet vekk og erstattet av andre straks de dukket opp. Jeg er ikke sikker, stotret jeg frem. En eller annen angrep meg bakfra. Jeg så ikke hvem det var. Rødmen i kinnene mine røpet min lille løgn, men det fikk være som det var. Tror du jeg snart kan forsøke å gå litt, spurte jeg forsiktig. Jeg hadde oftere og oftere satt meg opp i sengen uten å bli svimmel, og jeg lengtet etter å få se resten av huset. Vær så snill ba jeg tynt. Øynene hennes sa nei, men så rakte hun meg armen sin og kom tett inntil meg. Jeg grep den og la den venstre armen min over skulderen hennes. Forsiktig halte jeg meg opp på bena og hvilte kroppen min mot hennes. Hun var sterk og svaiet ikke under vekten. et var ikke så mye igjen av meg. Jeg var tynn nok fra før og uker i sykesengen hadde ikke gjort meg fetere. Faller du nå så brekker du i to, din tørrkvist hikstet hun spøkefullt frem. Sammen tok vi et skritt frem. Og ett til. et klødde fryktelig i det venstre låret og jeg begynte å svaie lett. Hun førte meg tilbake til sengen og satte meg ned. u får hvile et par dager til, sa hun og satte seg ned ved siden av meg. Jeg la armen over skulderen hennes for å la henne støtte meg, og hånden min hvilte over det venstre brystet hennes. Hun gjorde ingen ting for å fjerne den, og jeg følte hjertet hennes slå under den varme myke huden. u er en god gutt, eirodd, sa hun stille. Jeg har snakket med Frøyvid og Britta, de sier at du kan få bli her, så lenge du jobber for føden. Hun stirret rett fremfor seg. Frøyvid og Britta var de to som eide ulltuppen. Jentene hadde gratis rom og mat, men måtte betale fire tiende av fortjenesten på besøk. Vil du det, spurte hun med forventning i stemmen. Jeg ble forvirret. Hva mente hun egentlig! Ville hun virkelig ha meg? Ville hun være min kvinne? Hun hadde ikke gjort noe tegn til å vise meg sin kjærlighet annet enn at hun viste omsorg for meg, og lot til å like meg godt. Silja hadde brått revet over kjærligheten i min bevissthet, og jeg var ikke i stand til å definere Ingrids motiver bak spørsmålet. Vil du at jeg skal det?, spurte jeg forsiktig. Hun snudde seg og så på meg. Hvis du vil det!, svarte hun og senket blikket. Hun grep hånden som klemte brystet hennes, førte den over hodet og la den fra seg i fanget mitt. Så reiste hun seg brått og gikk ut. Utenfor sank solen ned over Midtby og mylderet fra gatene stilnet av. En uke senere var benet så bra at jeg forsiktig kunne gå rundt med en krykke under armen. Jeg hadde fått hilse på alle jentene og de to mennene på ulltuppen, Ivar Lange og Odd gulltann, og Ivar hadde vist meg hvilke plikter jeg var blitt tildelt i første omgang. Fyring i ovnene og tapping av skittent vann var alt jeg klarte til å begynne med. Ivar hjalp med å bære inn ved og fylle badestampene og vi ble ganske godt kjent. Han hadde vært ved ulltuppen i snart to år og kjente

6 SORIA MORIA 6 alle jentene godt. Han var nesten ti år eldre enn meg, men det var ingen hindring for et gryende vennskap. Ingrid er ulltuppens gullhøne, fortalte han meg i all fortrolighet. Odd prøvde en gang å ligge hos henne, men hun gav ham en behandling han ikke hadde drømt om. Han var ikke i stand til å arbeide på en uke og Britta ville sparke ham ut, men Ingrid ba henne pent om å la det være. Siden har ingen av oss forsøkt å ligge hos henne. Vi tør ikke, lo han avvæpnende. For å være oppriktig med deg, skal du vite at du ikke bør gjøre noen forsøk på det samme, med frykt for dine edlere deler. Han gav meg et skrått blikk med et lurt smil og forsvant ut døren etter mer vann til å fylle i oppvarmingskaret. Står du her og henger nå igjen, dundret dadda ranes stemme bak meg. Kosten hennes sved skarpt over baken min og jeg gjorde et ufrivillig byks fremover. Smerten flyttet seg fra baken til låret og benet sviktet under meg. I fallet fikk jeg tak i stampkanten og ble hengende mens smertene jaget gjennom lår og ben. e underjordiske ta deg, spyttet hun mot meg der hun sto bredbent med hendene knyttet i siden og kosten stående rett ut fra hoften. Jeg vet hva det er du holder på med din horebukk, men til hran med deg før så skal skje. Jeg ante ikke hva hun snakket om der jeg kjempet meg på bena. Med begge hendene støttet på låret kikket jeg sint og redd bort på henne. Hvorfor hater du meg? spurte jeg mellom sammenbitte tenner. Jeg har aldri gjort deg noe! Hun freste mot meg og lot kosten falle mot gulvet. Hun grep rundt skaftet med begge hender og begynte å feie gulvet mot meg. u er besatt av den onde selv. En heks var din mor, en alv var din far og de underjordiske har fostret deg. et lyser ondskap av deg lang vei og du skal ikke bli gammel i dette huset, om jeg får ha noe å si om den saken. Nå var hun kommet helt inn på meg, og jeg rygget sakte mot bakdøren. Hun svingte kosten truende mot meg og ansiktet hennes var innbitt og fordreid i innestengt sinne. Hun ville ha slått meg fordervet om ikke Ivar plutselig blokkerte min retrett. et skvulpet vann over klærne mine og utover gulvet, men dadda rane stanset. Hun rettet ryggen, kneiste med hodet og fnøs mot oss med et smell. En gulhvit slimklump løsnet fra nesehårene hennes og landet på gulvet foran meg. Så var hun borte igjen. Hoi sann, sa Ivar. en røya har sannelig lagt deg for hat. Jeg lurer på hvorfor. Han tømte den ene bøtta utover gulvet og skylte slimet vekk. Vet du hvor Ingrid er, spurte jeg. Hun er opptatt med sin faste kunde. u ser henne ikke før til kvelden, skulle jeg tro. Ivar grep en klut og begynte å tørke opp på gulvet. Jeg skyndte meg å gå derfra og satte kursen mot rommene i andre etage. Ingrids rom lå enden av gangen og rundt hjørnet mot bakgården. Jeg listet meg forsiktig fram mot døren og lyttet. En grov mannsstemme sa vær så snill. et ble stille en kort stund, så fortsatte han. u kan ikke bebreide deg selv fortsatt. Jeg har for lengst forstått at det ikke var din feil. et var ingen annens heller. Jeg kunne høre henne gå stille over gulvet. Han flyttet litt på seg og jeg hørte at han hadde brynje på. en raslet mot stolen han satt på. Kjære Ingrid, Kom tilbake til meg. Ba han sårt. u vet hvor mye du betyr for meg. Tolv gode år kan ikke viskes ut over natten. Og fem vonde år kan ikke veie dem opp. Han reiste seg og tunge skritt lød i rommet innenfor. Jeg tenker på deg hver dag. Hørte jeg Ingrid si, og på Oddgeir. Min kjære Oddgeir. Hun gråt. u gir meg ikke noe valg hikstet hun. Hver gang du er her trygler du det samme. Hvordan kan jeg da glemme. u skal ikke glemme kom stemmen hans. Jeg har ikke glemt. Jeg minnes, men jeg minnes alt det gode vi hadde. Og jeg tror at han ikke er tapt for all tid. Han nølte. Om det er slik at de tok ham.. Vel så tror jeg at han kan komme tilbake. Jeg har hørt slikt før. et gjelder å håpe, og å aldri slutte håpe. Uansett vil vi treffes.. Jeg skjønte han skulle si i Marhall, men han sa det ikke. et ble stille der inne. å nå, sa hun. u skal få vite. Snart. Jeg kunne ikke lytte lenger, han kom mot døren og åpnet den. Jeg var borte ved hjørnet da han kom ut, og han dultet meg til siden når han hastet forbi meg. Han la igjen en lukt av hest og stål, og brynjen hans klirret mot de stålkledde bena for hvert skritt han tok. Ingrid kom til meg den kvelden og hjalp med i seng, som hun gjorde hver kveld. Jeg hadde flere ganger forsøkt å vise henne mine følelser, men hun avviste meg hver gang. I kveld lot jeg det være og da hun med de varme gode hendene trakk nattkjortelen over hodet på meg, lot jeg være med å gripe henne om livet. Hvorfor gjør du dette?, sa jeg spørrende og forsøkte å holde for meg selv

7 SORIA MORIA 7 det jeg hadde hørt utenfor døren til rommet hennes. Hva da, svarte hun uskyldig. ette. Mot meg. Hun lot fremdeles ikke til å forstå, og jeg måtte hente mot langt innefra. Ingrid, stemmen ble grøtete og jeg måtte harke før jeg kunne fortsette. Jeg elsker deg. Bli hos meg i natt. La meg komme til deg! Hun dyttet meg hardt ned på sengen. eirodd. Store lille gutten min. u misforstår. Stemmen hennes var bestemt og hun la et trykk på siste ordet. Hun sank oppgitt ned på sengen ved siden av meg. Misforstår, hvordan kan jeg misforstå? Spurte jeg forsiktig. u lar meg jo hele tiden forstå at du liker meg. u gjør ting med meg som ingen andre har gjort. u er glad i meg, jeg vet det. Hun så på meg. Jeg er mye eldre enn deg, og. Stemmen hennes svant bort og hun holdt tilbake det hun hadde tenkt å si. u vet ingen ting om meg, sa hun så. u vet ikke hvem jeg er. Hvor jeg kommer fra, hva slags liv jeg har lagt bak meg. Har forsøkt å legge bak meg. jentok hun og senket blikket mot gulvet. Hun fortsatte med lav stemme. Jeg kan ikke elske noen. ikke lenger ingen andre. Jeg ble stum av forundring der jeg satt. Hun la armen rundt meg og trøstet meg med å la fingrene gli gjennom det kortklipte håret. Hun la kinnet mot pannen min og kysset meg ømt. En annen tid, et annet sted, hvisket hun lett. Legg deg nedpå så skal jeg fortelle deg en historie. Hun skjøv meg lett ned på sengen og flyttet seg slik at hun fikk lagt en hånd på maven min. Så begynte hun å fortelle. et handlet om en ung jente som forelsket seg i en gutt med soldatlivets drømmer. Soldaten elsket jenta og hun ble med barn mens han var i tjeneste i Midtby garnison. a han fikk vite at hun bar fram et barn, giftet de seg fremfor gudene, men han fortsatte sin tjeneste i garnisonen, og etter noen år hadde han fått en flott forfremmelse og overflytting til Admirens livgarde. Kvinnen fødte ham en sønn, og de levde lykkelig i mange år, men da sønnen fylte ti somrer ble han borte på en høyde i skogen, og de fant ham aldri igjen. Man sa at de underjordiske hadde tatt ham, og at det var best om hun aldri mer tenkte på ham. Hun var ferdig med historien da jeg fuktet hånden hennes. Hun tørket seg på kjortelen min og smilte lykkelig men sørgmodig ned til meg. Var det deg som var kvinnen i historien din?. Spørsmålet krevde ikke noe svar, men hun nikket allikevel. Var det på den høyden du fant meg? en høyden gutten forsvant på? En tåre trillet nedover kinnet hennes og dukket inn i munnviken. Hun smakte på den med tungespissen. Jeg strøk henne kjærlig over kinnet og trakk henne ned til meg. Hun sovnet slik i armene mine og jeg lå våken det meste av natten. 3. Når jeg endelig våknet var hun borte. Jeg kom meg opp og i klærne, og haltet inn i kjøkkenet der dadda rane satt med en kopp urtete. Hun kikket opp fra koppen sin og ga meg et blikk fullt av hat. u ga deg ikke før du tok livet av henne, sa hun. Hun løftet koppen til munnen og slurpet i seg den varme drikken. Hva mener du? spurte jeg forvirret. Hvem har jeg tatt livet av? Jeg stirret uforstående på henne. Hvor er din kjødets flamme i dag hånte hun. a jeg vekket henne i morges lå hun i armene dine, og flekkene på kjortelen din viste tydelig hva som hadde foregått. Jeg sa det til henne at du bare ville gjøre henne ulykkelig. Hun satte koppen fra seg og smalt neven i bordet. En annen kopp bikket og spilte en liten bekk av vann utover bordet. Ubevisst strakte hun seg frem og reiste den opp. Jeg forsøkte å sette meg ned ved siden av henne, men hun sparket til benken så den bikket over ende. Sitt ikke ved mitt bord sa hun strengt. Ingrid er som en datter for meg, og jeg så det på deg at du kom til å gjøre henne vondt. Jeg haltet rundt bordet og satte meg på en krakk ved den andre enden. Hva mener du? spurte jeg. Jeg har ikke gjort henne noe, og aldri har jeg villet det, så hvorfor legger du det på meg? Hva har jeg gjort deg?, ropte jeg sint. Jeg stirret på henne, men hun svarte ikke. Nå er hun nok borte for alltid sa hun til seg selv og flyttet blikket til koppen. En svak skjelving rant over kinnene hennes og jeg ante at hun gråt. Selv et hjerte av sten kan gråte, tenkte jeg, men ikke felle tårer. Jeg reiste meg og gikk ut i bakgården der jeg hørte Odd svinge øksa. Jeg spurte etter Ivar og fikk vite at han var gått ned til elven der kremmerbåtene pleide å legge til. Han skulle skaffe både krydder og salver til badehuset. Ute i bygatene var det allerede et yrende liv, og en liten tropp med byens soldater kom marsjerende forbi. Vaktskifte tenkte jeg. e var nok på vei ned til sydporten. Midtborg ligger på en høyde nordøst på den andre siden av elven

8 SORIA MORIA 8 og Admirens livgarde bevokter den, mens garnisonen er forlagt i Vestvernet, et kvadrat med fire runde tårn som bevokter den mest brukte av byportene. Alle reisende vestfra må gjennom kvadratet og under to av murene i tillegg til den ytre mur. ulltuppen ligger i den bedre halvdel av søndre Midtby på sørsiden av elven. Slumkvarteret ligger lenger øst, mens de bedrestilte hadde sine eiendommer på nordsiden av elven og vest for Midtborg. Jeg stanset opp og så etter soldatene og lurte på om noen av dem kjente den soldaten som Ingrid hadde fortalt om, men før jeg kunne bestemme meg for å spørre dem, var de allerede forsvunnet rundt neste gatehjørne. Skuffet over meg selv og tynget av vissheten av at Ingrid var forsvunnet, snudde jeg rundt og fortsatte ned gaten mot elven. Haltende på krykken presset jeg meg frem i mengden av folk som forsøkte å krysse den smale steinbroen. På den andre siden av den ti meter brede elven lå de lange handelsbåtene fortøyd. På bryggene var det stappende fullt av folk og det var et rent under at jeg fant Ivar. Han var akkurat ferdig med handelen og snudde seg for å gå, da jeg fikk grepet ham i armen. Jeg trakk ham bort til et hushjørne og spurte om han hadde sett Ingrid. Han ristet på hodet. Jeg så at han ikke sa sannheten. Jeg har ikke sett henne eirodd, er hun borte? Han forsøkte desperat å holde masken. u lyver ropte jeg til ham. Han vred seg løs fra meg og grepet mitt satte merker i armen hans. Jeg fikk ikke lov til å fortelle deg noe om henne, sa han da til slutt. Kom her. Han dro meg bortover bryggene og bort fra folkemengden. La oss gå opp til ulltuppen så prater vi om det underveis. Hvordan går det med foten din? Jeg ignorerte spørsmålet hans, men lot meg villig føre mot den trange broen. i plass til en krøpling, ropte en fremmed stemme. kast ham i elven ropte en annen. Folk begynte å dytte og plutselig forsvant krykken da en sterk neve grep tak i den og rev den ut av hendene på meg. Ivar forsøkte å få tak i meg men sterke hender løftet meg i været og fraktet meg bort fra ham. Tiggere og krøplinger hører hjemme i fattigkvarteret, hørte jeg en myndig stemme si. Jeg kikket ned og fikk øye på tre uniformerte soldater. Vær så snill. Jeg er ingen tigger. Jeg har jobb på ulltuppen, sett meg ned. Folk gjorde plass for soldatene og de slapp meg ned mellom seg. Foten knakk sammen under meg, og jeg kjente hvordan bruddet gikk opp igjen. Kvalmen steg opp i meg og så ble alt svart. Sakte svømte jeg ut av et indigo blått hav der bølger skyllet meg frem og tilbake på veien opp til bevissthet. Før jeg åpnet øynene vrengte maven seg og sur galle fylte munnen min. Jeg hostet og spyttet og brakk meg igjen. Så kom den velkjente kalde fuktige kluten og vasket vekk spyet fra ansiktet mitt. Ingrid utbrøt jeg og kjente smertene ile i låret da jeg heiste meg opp på albuene. Men det var Britta som satt der, og bak henne sto Ivar. Legg deg ned igjen eirodd. Ingrid har dratt herfra og hun kommer ikke tilbake. Ikke på en stund i alle fall. Bruddet i låret har gått opp igjen, og du må nok holde sengen i mange uker ennå. Når du er frisk nok har du store utgifter å tjene inn for oss. Hun så på meg med sine milde øyne. Jeg snakket med soldatene som bar deg hit og de tok seg godt betalt for jobben. Jeg holder deg i gjeld for minst tre års arbeid, så du får nyte sykesengen så lenge du kan. Hun snudde seg mot Ivar. I mens blir det Ivar som skal stelle for deg. og dadda rane. Kalde gysninger raste nedover ryggen min da hun sa det, og jeg klarte ikke å forhindre kroppen i å vise det. Britta reiste seg og forlot rommet, men Ivar ble stående igjen. Han tok et skritt frem mot sengen min og fingret med en papirlapp. Kan du å lese? spurte han forsiktig. øsig ristet jeg sakte på hodet. Han trakk en stol fram til sengen og satte seg ned. u skal jo bli her en stund, sa han. Jeg kan lære deg det hvis du vil. Han brettet ut det foldede arket. Ingrid ville nok like det, om du lærte å lese. et er hun som har skrevet dette. Han viste meg arket. et er til deg. Jeg får lese det for deg, til du kan lese selv. Vil du det? Jeg var ikke sikker på hvilket av spørsmålene jeg nikket ja til, eller om det var alle. Han satt stille og kikket ned på arket, som om han leste det for seg selv flere ganger. Så leste han det for meg. Nå har han sluppet løs regnet og sendt sommeren av sted. Kommer morgenen så vil du følge stien igjen min elskede. u ber meg ikke følge deg, og en annen har hva jeg kan gi. Men jeg vil gråte når du drar forbi.

9 SORIA MORIA 9 in skjønnhet er meg kjent og din røst er som en dør. en åpner opp mitt sinn og tenner kjærlighetens ild i glør. u omgir deg med eventyr, og guder venter ved din sti. Men jeg vil gråte når du drar forbi. Her står et glass med vin, så ensom og forlatt. Jeg har mer og si og jeg kan fortelle, og ordene vil fylles av forakt. Jeg vil rave rundt og skrike, gjøre alt jeg kan for at du skal bli. Men jeg vil gråte når du drar forbi. Ja Jeg vil gråte når du drar forbi. I løpet av de tre årene jeg var på ulltuppen, lærte jeg å lese og skrive. Biblioteket lå vegg i vegg med badehuset, og bortenfor det igjen lå akademiet, der unge vordende kunnskapsrike studerte arkane skrifter. Jeg ble kjent med mange av dem, og de lærte meg mye om livet, men ingen kunne fortelle meg noe om Ingrid. Foten min leget bra og jeg fikk ikke noe mèn av skaden. Ivar ble tatt for tyveri hos en av badehusets prominente gjester og jeg ble i Midtby lenge nok til å se ham hengt. Samme dag pakket jeg sakene mine og vandret ut av Vestvernet med mål for Skipakrok. Utenfor portene satt en gammel mann ved et bål og varmet vann i en kjel. Han kikket opp på meg i det jeg gikk forbi. Han kremtet og jeg stanset høflig ved bålet hans og ventet. Vet du. Stemmen var rusten og så uvant med å snakke var han at han måtte stanse halvveis for å harke og spytte. Vet du hva dag det er i dag, gutt. Han ventet ikke på svar. et er skjebnedøgn, gutt. u gjør ulykke på deg om du reiser i dag. Har du sett noen komme til eller forlate byen i dag? Ikke det nei. Han nikket megetsigende på hodet. Sett deg ned og finn frem den vinflasken du har i sekken din. eler du den og maten din med meg skal jeg gi deg selskap for natten. Jeg gjorde som han sa, og han tok en lang slurk av flasken min. a han dunket korken ned i flaskehalsen igjen og satte den fra seg ved bena sine, fortsatte han med hes stemme. Jeg er bålets vokter, og jeg skal holde dette bålet brennende hele natten så ikke den onde skal komme tilbake. Hva sier du til det, unge mann Stemmen hans ble klarere og sterkere og fant veien inn i mitt hjerte, og jeg satte meg ned rett overfor ham og fant frem mat fra sekken min. Jeg var ikke sulten og rakte ham alt jeg hadde. Han forsynte seg grådig av osten og den salte pølsa, men lot det tørre brødet være. I lengre tid enn jeg kan huske har det vært skikk å tenne et bål i skjebnenatt. Om bålet skulle slukne før Arat viser sitt ansikt på himmelen skal den onde våkne fra sin søvn og vandre landet påny. Han snakket inn i flammene og ordene hans fløt forbi meg og inn i skumringen. Langs veien fikk jeg øye på en mann og en kvinne, og verdens lyder svant for meg da jeg så hvem hun var. Hun holdt sin arm i hans, og livet danset og sang i hennes øyne. Hun la ikke merke til meg da de passerte bålets vokter. Hun så ikke annet enn sitt livs kjærlighet. Han måtte være mye eldre enn henne, men han hadde en rank holdning, og hele hans vesen strålte av myndighet. Jeg satte bena i bakken og skulle til å skyve meg opp med navnet hennes på leppene, men en kald sterk hånd tvang meg tilbake til fortellerens virkelighet. u skal ikke røre henne, kom stemmen hans myndig inn til meg. en kvinnens skjebne er beseglet, og du har ingen plass i den. Jeg fanget blikket hans og stirret inn i refleksen av bålets flammer, men ante at den ild jeg så der inne var en annen. En flamme mer vital og intens enn det barn av Arat som måtte næres av veden han skjenket til ildens gud. Hva mener du? spurte jeg kraftløs. Jeg kjenner henne. Hun fant meg som død og stelte meg tilbake til livet. Hun nister føk til værs da han la en ny vedski på bålet. Om du ikke lærer om denne ild og dens betydning for mennesket og det liv det kjenner, så vil du aldri lære noe om kjærlighet. Han løftet kjelen ut av flammene og åpnet en eske med tørkede urter som han drysset en håndfull av ned i det kokende vannet. En bittersøt duft bredte seg raskt, og jeg fant fram en trekopp mens vi ventet på at urtene skulle trekke. Hva mener du med at hennes skjebne er beseglet, spurte jeg. Han stirret på meg, men røpet ingen ting. et jeg vet, vil du vite når tiden kommer, svarte han bare. e grå har gjestet byen. Jeg forsto om mulig enda mindre av hans tale, men nok til å vite at han ikke hadde mer å si til meg. Hun mistet en gutt svært lik deg for flere år siden. Han løftet kjelen og fylte kruset mitt og sitt eget med den varme drikken. Han nikket mot koppen min. rikk det sakte, det

10 SORIA MORIA 10 vil holde deg våken i natt og vi har mye å snakke om. Jeg løftet koppen med begge hendene og trakk inn duften av drikken før jeg lot den finne veien inn i munnen. Oddgeir hadde hun kalt ham, etter hennes far Odd og hennes ektemann, eir. Han var en vilter krabat og han var alltid med henne på turer ut i skogen. Hun plukker urter og planter til legemidler, kremer og farging, forklarte han da jeg spurte hvorfor. Fortell mer, ba jeg. Hele natten gikk med, og enda litt til, og da han var ferdig var morgenen kommet og bålet fikk dø hen. Merkelig nok var jeg ikke trett etter den lange våkenatten, men da jeg reiste meg for å komme videre, minnet han meg hastig på at den som reiser i skjebnedøgn lever ikke lenge nok til å se neste dag. Med ordene hans friskt i minne, lot jeg Vestvernet sluke meg enda en gang. Innenfor murene var Midtby i ferd med å våkne og vakten var allerede skiftet. I en åpen dør sto hun og så på meg. Jeg stanset og stirret tilbake et øyeblikk, men lot så ordene hennes bli sanne. Hun løftet en hvit silkeduk til kinnet, og den ordløse sangen hennes fylte hodet mitt og strømmet ut av min munn i det hennes brev falt meg i hug, og da jeg forsvant ut av syne sang jeg, jeg vil gråte når du drar forbi. Slutt.

11 SORIA MORIA 11 Viser, musikk, kvad & stev Merka Mann En av de govere nidåder (en sann historie) som ble gjort i traktene rundt Myrborg kom Sindre Skaldesvenn for øre og han laget denne (litt dystre) visen ut av det. (Melodi: Bruce Springsteen, The ghost of Tom Joad) apo 2 bånd Am En merka mann kjæm ifra nord Bak han e kun blodig spor Jegran følge han hakk i hel Am () Am Vente på en sjanse til å slå'n i hjel Mange va dem de som kom Nå er gården øde, ensom, tom en e merka av en voldsom brann Og nidåd gjort av merka mann F På landevegen e det skumt i natt Am Ingen e trrygg før han er tatt Æ sitt her ute i leirbål-land Am Vokte for skrittan av en fremmed mann En og en er funnet død ved hans hånd Mørke drap i hevnens ånd Selv de menn som var leid for å ta ham ned Nådde ikke frem før han fikk fred. På landevegen e det skumt i natt Ingen e trygg før han er tatt Æ sitt her ute i leirbål-land Ser skyggan av en fremmed mann Å vite man er dømt ved gjernings dåd Av den mann vi lagde uten nåd Bare en e igjen før han kan dra hjem Æ vet ikke når - men æ vet han kjæm På landevegen e det skumt i natt Ingen e trygg før han er tatt Æ ligg her ute i leirbål-land Hør siste ord fra en fremmed mann Ingen va der som ble spart Ei liv eller møydom ble bevart All drømma knakk som vevert siv a han fant hu som var alt hans liv

12 SORIA MORIA 12 Balladen om yveke enne sangen handler om Marguerita og Tormalins grandtante yveke, som var den som stod bak tyveriet i Skipakrok, og som endte sine dager da Sort Lotus drepte henne på oppdrag fra tyvelauget (Rask-troppen hadde nemlig ikke betalt noen andel av tyveriet til lauget) Tormalin Rask og Månestråle En vinternatt i Innfirda kom Nora til en gård da hadde hun gått svanger siden tidlig samme vår og midt på svarte natta hun en jenteunge får et spedbarn med et ravnesvart og veldig bustet hår Ref: slik var du yveke så ensom og så sterk vi minnes deg til evig tid a du var bare fire år du lekte deg med kniv som trening før du begynte på et langt og farlig liv men den som under kampen stakk i søskenbarnets lår en jentunge med ravnesvart og langt og bølget hår Ref. På denne tiden falt i troppen mange harde ord og hvis du hører sinte stemmer rope høyt i kor da kan du være sikker på at midt i flokken står en kranglefant med ravnesvart og langt og bølget hår a troppen kom til Skipakrok i sju og fir og førr sa yveke til Eberhardt; vi stjeler hvis du tør Når kjøpmann Elias i by'n til Rut sitt hus han går hans elskerinne med et svart og langt og bølget hår Ref. Eberhardt stjal sølvtøyet og stakk av med et flir mens yveke en liten stund hos elskovsgrisen blir Og Elias ser snurten av i døra når hun går et seierssmil i ravnesvart og langt og bølget hår Ref. Samme høst de dro til Frei med yldenløves skatt før Elias og tyvelauget rakk å få dem tatt I denne farens stund en kvinne rank og modig står en flyktning med et ravensvart og langt og bølget hår Ref. Ref. a yveke og Enya ut i skogen dro med sverd begynte de en kamp som ble til Enyas siste ferd da troppen kom var Enya falt, igjen på plassen står en duellant med ravnesvart og langt og blodstenkt hår Ref. a Sorte Lotus kom og krevde del i byttet sitt så kunne man fra stien høre klang av sverd om litt Når Eberhardt så møter dem i armene han får en kvinne med et likblekt fjes og langt og ravnsvart hår Ref. Livet ditt gikk alt for fort for tidlig gikk du bort ditt temperament var vilt og stort og håret ditt var sort Likevel vi minner får, historien består om fir-og-tredve gode år, om deg med ravnsvart hår

13 SORIA MORIA 13 Vandringsvise Kallet fra Melwyn oppleves forskjellig av alle som blir kalt. En ting er likevel ofte felles, en rastløshet og reisetrang som hindrer dem i noen gang å slå rot... Marguerita Rask Vinden i gresset hvisket mitt navn, det var Melwyns stemme, slik startet mitt savn. "Kom igjen, fly din veg, det er på tide å dra. Følg med meg vandrer, vi skal langt herifra." Kroppen er rastløs, men sjelen har fred, så lenge jeg reiser ifra sted til sted. "Kom igjen, fly din veg, det er på tide å dra. Følg med meg vandrer, vi skal langt herifra." Våren er kommet, det kribler i meg, vinden i håret viser meg vei. "Kom igjen, fly din veg, det er på tide å dra. Følg med meg vandrer, vi skal langt herifra." Solskinn og sommer på vei og på sti La meg spre glede der jeg går forbi "Kom igjen, fly din veg, det er på tide å dra. Følg med meg vandrer, vi skal langt herifra." Lufta blir kjølig, det går mot høst. Trærne står røde, det blåser fra øst. "Kom igjen, fly din veg, det er på tide å dra. Følg med meg vandrer, vi skal langt herifra." Vintern den tvinger meg atter i ly, men så snart snøen går, drar jeg på ny. "Kom igjen, fly din veg, det er på tide å dra. Følg med meg vandrer, vi skal langt herifra." En dag vil veien jeg følger ta slutt, hva som skjer da, vel det finner jeg ut... "Kom igjen, fly din veg, det er på tide å dra. Følg med meg vandrer, vi skal langt herifra." "Kom igjen, fly din veg, det er på tide å dra. Følg med meg vandrer, vi skal langt herifra." Regndråper faller stille på meg, likevel vandrer jeg på min vei "Kom igjen, fly din veg, det er på tide å dra. Følg med meg vandrer, vi skal langt herifra."

14 SORIA MORIA 14 En vise til henne Sindre har vandret mye omkring og har oppholdt seg lenge i både Birka og i Midtby. Under et av oppholdene der skrev han denne visen. Sindre Skaldesvenn Sindre i det mer seriøse hjørnet! (Melodi: ) I min vandring har jeg sett Fagre steder på min veg Men av de mennsker jeg har møtt Er ingen vakrere enn deg Jeg hvisker ditt navn, I vinden kan du høre det et er tegnet i stjerner å se Evighet før vi ble født Ble vi knyttet i et bånd in sjel lokker mildt på meg Jeg føler din ånd Jeg kjenner når du gråter eller ler med fager røst Jeg er her for deg når nøden er størst Hvor i livet du går Ta meg med deg i ditt sinn Jeg gir deg styrke til å gå Og skjermer deg for vær og vind I mitt hjerte er et rom som alltid skal høre deg til Her får du ly når du har gått deg vil Vi har seilt på alle hav Vi har satt vårt spor i sand Stått på fjellets nakne topp ått i skogens dype favn Jeg elsker deg fra hjertet, vær aldri i tvil om det Jeg er ved deg når din sol går ned F Bb F Bb Am Bb Bb m F Bb F Intro:Fløyte 1. Fløyte m/bass 2. Full akkord 3. Transponert 4. Solo 5. Opp en oktav End. Hm Em A E E A E E (#m) E F#m A A

15 SORIA MORIA 15 Livets sang Av og til, en sjelden gang, setter Skvaldre seg ned og er stille i noen minutter. a er han dyp og sindig og vi kan alle være enige i at det skader ikke en gang i blant! eirodd Skvaldre En av Allfirdas mest kjente trubadurer! (Melodi: Instr. Enya, The sun in the stream.) Tørk en tåre fra ditt kinn, la de tunge tanker fly legg ditt hode i mitt fang og finn fred. Slipp løs sorgen i ditt sinn og syng livets sang på ny jeg vil også synge med. Se solen stå opp til ditt livs melodi den er lyset som vil sette deg fri. Og følg fjellet opp vil du høre oss si kom til oss her er vi. Om den veien du kom har vært vanskelig å gå skal du aldri gå alene igjen. For det mål som du skal nå er vårt felles mål min venn jeg skal aldri forlate deg jag skal aldri forlate deg igjen. % Am Em F Am% F Em Am F Em Am Hb F Bakertors vise Bakertor bodde på Haug i Lierne Heimfirdafur og var godt likt for sine pannekaker. Under noen hektiske dager og brylluppssjau tok han kvelden og verken han eller Haug har vært det samme siden. Bujengen 99 En gang i blant møtes trubadurene og andre venner hos Sindre Skaldesvenn i den gamle jakthytta hans. a drikkes det mjød og øl og vin og tures til langt på neste dag en uke til endes. Av det avstedkommer det av og til noen gullkorn, ullkorn og annet kli (Melodi:. Keller/Trond Viggo Torgersen, Slapp Reggae) A Livet er innmari stutt Bakertors liv på Haug det var slutt A Han spiste noe han ikke skulle ha bakt 7 a er livshistorien hans sagt

16 SORIA MORIA 16 Hvis æ va en mainn Eller "Tarans Vise" om du vil eirodd Skvaldre En av Allfirdas mer kjente og kjære skalder. eirodd, opprinnelig fra Vestfirda, har ferdes og opplevd mye av Allfirda. Han er godt mottatt der han ferdes for repertoaret er stort og stemningen høy på vertshus hvor eirodd er gjest. (Tekst & Melodi: Egil Moe) Em Hvess æ va ein mainn A7 skoilla ønsk at æ va Em skoilla behaindla kvinnfolkan A7 så jævlig bra Em hvess æ va ein mainn A7 skoilla ønsk at æ va A7 skoilla ønsk at æ va Em Skoilla ønsk æ va født A7 i ei heilt ainna ti Em i ei ti da dokk kvinnfolkan A7 va litt meir bli Em skoilla ønsk æ va født A7 i deinn tia som va A7 skoilla ønska å ja Men æ e ein mainn A7 å æ leve nu Em at æ e ein mainn A7 e itj vanskli å tru æ behøv itj å sett A7 Em når æ ska ut å strø om itj æ får mæ kvinnfolk A7 kjæm itj æ te å dø Em Skoilla ønsk æ va rik A7 så æ koinn værra stor Em da skoill de mæ lik A7 værra bæst her på jord Em hvess æ va ein mainn rik A7 skoilla ønsk at æ va A7 skoilla ønsk at æ va Men æ e ein mainn A7 å ein trist fattig skaill Em æ jobbe å slit A7 te æ bli gammel kaill æ vil værra kun rik A7 Em på år når æ drar å ingen vil sørg mæ A7 eiller husk kæm æ va

17 SORIA MORIA 17 itt sanne navn Skvaldre har vært mang en gang i Midtby, og under en av sine turer dit for mange år siden møtte han en interessant person ved navn Magurin Sigma. ette møtet inspirerte Skvaldret til å undersøke mer rund mannen og hans bedrifter, men det ble bare med det. Mange år senere når budet kom om at Magurin var død, kom Skvaldre i hug det han hadde funnet interessant ved mannen, og derav avstedkom denne kjærlighetssang. eirodd Skvaldre Om historien er sann eller hvordan den endte vites ikke, men Magurin som på den tiden var lærer ved Magikerakademiet i Midtby ble etter sigende sterkt betatt av en av sine kvinnelige elever. I sin streben etter å vinne hennes gunst lovet han både det ene og det andre, og slik ble visen til. (Melodi World Party: Sweet Soul ream.) Forspill: Em Vers 1: Æ gir dæ mine drømma Æ gir dæ ailt mitt håp Ta min kropp Bruk deinn opp Am in med hud og hår Em Æ gir dæ aill mine pæænga Em 7 Æ gir dæ gård og gruinn Ref: Æ gir dæ ailt æ har Å ailt æ får Å ailt som æ ska oppleve Æ gir dæ ailt som æ e Æ gir dæ ailt mitt rov Å ailt mitt gavn Å ingenting vil æ savn Men gi mæ ditt sainne navn Em 7 i mæ ditt sainne navn. Vers 2: Æ gir dæ heile navnet Æ lar mæ bare ta Om æ får Kun et ord Am At du mæ vil ha Em Æ gir dæ aill mine minna Em 7 Æ gir dæ heile min hug Ref: Mellomspill som forspillet. Em Æ gir dæ aill mine formular Em 7 Æ gir dæ spellboka mi Ref: En ekstra gang med : gi mæ ditt sanne navn. Slutt.

18 SORIA MORIA 18 Kagga En sen kveld våknet Sindre av et fryktelig leven i kjelleren på et vertshus som Skvaldres følge hadde tatt inn på. Nysgjerrig som han er, snek han seg ned i kjelleren for å se hva som sto på og synet som møtte ham inspirerte til en liten vise Sindre Skaldesvenn En glad svend i Skvaldres følge og for de som har møtt Skvaldre, så er det lett å forstå at der hjelper det å være glad i god drikke for å komme seg gjennom hverdagen. Og kagga lå i kjeller n og kagga den var full Så kom ei lita lerke og hakka seg et hull Og dråpene de rullet, til slutt det blev en dam Og lerka så sitt snitt, til å ta en liten dram Ref: En dram sånn dann og wann en tar vi alle mann En skål for lita lerke Som kaggehullet fann en tar vi alle mann Og kagga lå i kjeller n, og kagga den var full Og lerka gikk til alka, og hviska om et hull Og lerka dro på smilet og sa: En dram er god Jeg følger deg til kjellern men jeg må minst ha to Ref. Og kagga lå i kjeller n, og kagga den var full Og alka gikk til grisen: Jeg vet et lite hull Bli med meg ned i kjellern og ta en dram du me Ja vel, sa fyllesvinet, men jeg må minst ha tre Ref. Og kagga lå i kjeller n, og kagga den var full Og grisen gikk til bøtta, og vrøvlet om et hull Og fyllebøtta gliste men sa i parentes: En fyllebøttes drammer noteres må i snes Ref. Og kagga lå i kjeller n, og var fremdeles full Og dråpene de rullet ut av det lille hull Skvaldre lukta lunta og så sig varig om Så letta han på kagga og da ble kagga tom

19 SORIA MORIA 19 Ei Tønne Allfirdisk ØL! Skvaldres trubadurer reiser mye omkring i Allfirda, og av og til ut over landets grenser. Mang ei kro og vertshus har de besøkt og smakt på stedets "speisaliteter". Sindre Skaldesvenn som er glad i både damer og øl har gjort seg opp noen tanker om hvor ulikt dette er fra sted til sted. (Melodi: Sunnyside of the street - Pogues ) - " " Har traska rundt og viden om til blankstykkpungen var skrapa tom Har smakt på alt rundt om som flyt så det her det e itj bare skryt For Vesterværsk drikke e kun stramt træl Em og mjøden fra Østerled e skikkelig fæl Nei det som duger e ei kagge Allfirdisk ØL! 'Høylands-stolthet' fra uneth på "Bastionen"-kro jeg fikk og 'Monsigneur Lars oh' på "Ankeret" var begge to jævla god drikk Men da æ gikk bort på "Konkylien" Em var æ slettes itj i nå tvil skulle det elskes måtte det rette drikken til! - [Solo] Men i glasset kjæm itj skvip ifra Frei Piss fra Svitun e vi skikkelig lei Em O Vin i fra Neinus det e no nå skikkelig søøøøl NEI, det vi vil ha! det e ekte Allfirdisk ØL! O, gylne drikke du som fyller vårt beger Em vi rikker oss ikke før du endelig leger vår tørste hals som imot deg smiler Em på "rise-labben" vertshus - med en liten jäger" og ei tønne Allfirdisk ØL! Ja ei tønne Allfirdisk ØL! Ei tønne Allfirdisk ØL! [Mellomspill x 1,5 - fløyte & gitar] Ja og ei tønne Allfirdisk ØL!

20 SORIA MORIA 20 By foill av spøkelsa (Midtby-blues) En populær snutt på kneipene i Midtby der Sindre Skaldesvenn bodde en lang periode og spilte til livets opphold før han la ut på vegen og etter hvert slo seg sammen med Skvaldre og resten av følget.. (Melodi: Mike Scott, ity ful of ghost) (7) Midtby e en by foill av spøkelsa Midtby e en by foill av skrømt F(7) Midtby e en by foill av kjeltringa (7) I hver en krok e nån gjømt 7 men la dæ itj skræm av dæm for Midtby - det e mitt hjæm I midtby der finn du aill slags folk admir, gråkappe og fant storbonda med frilla og pondus handelsmenn nedsylta i pant men æ bryr mæ itj om dæm for Midtby - det e mitt hjæm F Æ minnes den gang da du ble med mæ Am te kåken min i Midtby kor høyt æ ælska dæ du ga mæ varme da natta va lang 7 du brakte mæ glede gang på gang på gang ja Midtby den kryp under huden den e elska til hverdag og fest hit e alle menn buden (men) det e lættar å kvitt sæ med pest så om det haggle, blåse regn eller snør æ ælske Midtby til den dagen æ dør F Æ villa vært trist Om æ mått reise herfra Am i gatan i husan æ e jo så glad På hver ei sjenkstu æm kjenne mitt navn 7 å forlate byen e mer enn æ koinn savn (æ finn væl ei tøs som kan fylle min favn) Midtby e en by foill av rykta Midtby e en by foill av sagn på ainnahvert hjørne så spilles det en utgammel Skvaldre-sang men æ e glad i dæm i livet - i Midtby - mitt hjæm hey, hey, hey I midtby der fant æ og sorgen da du reiste og takke for dæ sænga va tom utpå morgen da æ snudd mæ rundt for å klæm dæ te mæ æ ble plutselig tørst men i Midtby finns mange slags trøst