ÅRSBERETNING FOR ATTAC NORGE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ÅRSBERETNING FOR ATTAC NORGE"

Transkript

1 ÅRSBERETNING FOR ATTAC NORGE LANDSMØTEPERIODEN

2 Publisert til Attac Norges 14. ordinære landsmøte 28. februar Årsberetning Attac Norge side 2

3 Innhold Politisk oppdatering... 5 Introduksjon... 5 Støtt Hellas, redd Europa... 6 Handelspolitikk... 8 Finansskatt: Berg- og dalbanen fortsetter... 9 Skatterettferdighet Innstrammingspolitikken taper terreng i Europa Ulikhet på dagsorden i Informasjonsstøtten Attacs arbeid i landsmøteperioden Skatterettferdighet Handelspolitikk Europa og innstrammingspolitikk Arrangementer og aksjoner Attac-skolen Gravekurs om skatteparadis Arendalsuka Europeisk sommeruniversitet i Paris August Globaliseringskonferansen Markeringer og møter: Europa Markeringer og møter: TTIP og TISA Fullstendig liste over arrangement og representasjon: Organisasjon Lokallag i Attac Arbeidsgrupper Utvalg Medlemmer Økonomi Informasjons- og mediearbeid Utveier Mediearbeid Attac i media landsmøteperioden Digitalt informasjonsarbeid Nasjonalt og internasjonalt samarbeid Nasjonalt samarbeid Årsberetning Attac Norge side 3

4 Internasjonalt samarbeid Valgte organer i Attac Kontoret Årsberetning Attac Norge side 4

5 POLITISK OPPDATERING Introduksjon Utdrag fra leders tale på landsmøtet 28. februar 2015 Det siste året har vært et heftig Attac-år. Vi har nærmest på egenhånd fått igang debatten om de to mest omfattende truslene mot demokratiet vi har sett på lenge nemlig handelsavtalene TTIP og TISA. Fra å være en nørdesak har forkortelsene blitt en del av vokabularet til politisk engasjerte folk over hele landet. «Har du hørt om TTIP og TISA?», er et spørsmål som jeg innbiller meg blir stilt i stadig flere steder i landet. Så, Europa: Kampviljen mot innstrammingspolitikken er ikke lenger noe europeiske ledere kan børste av skuldrene. En genuin europeisk alternativ opposisjon er i ferd med å ta form. De sosiale bevegelsene har lagt grunnlaget for dette, og er dypt involvert. I året som gikk var vi inne i en debatt som nærmest handlet om Attac overlevelse som organisasjon på lang sikt. Høyre og FrP foreslo et kutt i den såkalte informasjonsstøtta til nesten 50 små og store organisasjoner som driver informasjonsarbeid om utviklingsspørsmål i Norge. Etter en lang debatt og godt arbeid fra alle organisasjonene, fikk vi KrF og Venstre til å gå i mot kuttet. Selv om vi har reddet ordningen så langt, er det duket for en omkamp neste år. Regjeringen har sagt at vilkårene for støtte skal endres. Det kommer til å komme en ny debatt om sivilsamfunn og demokrati i Norge, og vi er klare. I det neste året vil debatten om handelsavtalene gå inn i en ny fase. Vi startet allerede i Da var det tre av partiene på Stortinget som ikke engang hadde tatt standpunkt til Norges deltagelse i TISAforhandlingene som da allerede var godt i gang. På grunn mangelen på kunnskap blant partiene og enkeltpolitikere var 2014 var på mange måter alarmfasen. Det var også en alarmfase for alle oss som ikke visste hva TISA var for noe. Alarmfasen gjaldt også avtalen som Norge ikke er med i TTIP. Den jobbet vi mest med først, og var ganske fornøyd med å gjøre TTIP-forkortelsen kjent. Men det var ikke nok, for TISA hastet kanskje enda mer. I den nye fasen vi går inn i dette året vil vi kreve å vite ting sikkert! Vi tåler ingen flere unnvikende svar fra politikere. Vi lar oss ikke berolige av bagetaliseringene fra regjeringen. Hver gang det lekker et dokument fra TISA-forhandlingene viser det seg at våre alarmklokker ringer med god grunn. Vi har hele tiden dyttet grensene for hva debatten har dreid seg om og ikke tatt noe for god fisk. Det er ikke tilfeldig at TTIP og TISA-forhandlingene ble satt i gang i den tiden vi lever i nå. Bak avtalene er det sterke lobbyinteresser som har presset på at forhandlingene skal komme i gang. Samtidig som handelsavtalene legger opp til å flytte makt vekk fra folk til tunge økonomiske interesser, pågår det en fagforeningsknusing og en utradering av velferdsordninger og sosiale standarder i Europa. Innstrammingspolitikken i Europa har forberedt grunnen til det som skal komme i handelsavtalene: De som ivrer mest for TTIP og TISA tenker kanskje at den demokratiske motstandskraften i Europa er svak. Årsberetning Attac Norge side 5

6 Mens vi sitter i landsmøte forlenger Hellas sin låneavtale med EU, og har akkurat vært gjennom en måned med tøffe forhandlinger. Grekerne har stemt fram en regjering som vil stanse innstrammingspolitikken. President for EU-kommisjonen, Jean Claude Juncker, sa før valget at han håpet at grekerne ikke stemte «feil» i det kommende valget. «Valget forandrer ingenting», sa den tyske finansministeren Wolfgang Schauble både før og etter valget den 25. januar. På politisk nivå har grekerne stått nesten helt alene. Men fra grasrota i Europa har støtten vært solid. Attac var en del av aksjonsdagen i februar som markerte støtte i ca 50 byer. Støtten kom også fra land i Sør som jo har tiår med erfaring fra innstrammingspolitikken. Når de kriserammede landene i Europa står i den kampen vi har sett utspille seg den siste måneden, kommer ordet solidaritet til syne, og vi ser hvor viktig det er. Aktiv solidaritet kan faktisk ha konkrete politiske resultater. Så langt har det vært stille fra de politikerne som ellers er for alternativer til innstrammingspolitikk her til lands, så vi har en jobb å gjøre i året som kommer vi kan være med på å skape en reell politisk opposisjon på internasjonalt nivå. Vi ser stadig vekk at Attac-saker kommer på toppen av dagsorden nasjonalt og internasjonalt. Finansskatt er rett rundt hjørne i EU, og blir foreslått i den amerikanske kongressen. Skatteparadis er på agendaen i OECD og G8. Gjeldsslette blir omtalt som uungåelig i finanspressa. Men det er ikke et mål å bli likt av alle, og av og til kan det være et godt tegn å være upopulær blir et sabla viktig år. For en reell internasjonal opposisjon til den katastrofale innstrammingspolitikken og en hasardiøs nyliberalisme, og for et samfunn som kan se ganske annerledes ut dersom noen andre får bestemme blir et avgjørende år i kampen mot de nye handelsavtalene. Det er i år vi skal stoppe dem, for det er i år de vil presse dem gjennom. Opp av støvet til innstrammingspolitikken, til TTIP og til TISA skal vi vise fram et samfunn basert på helt andre verdier. Det er derfor vi er med i Attac, er det ikke det. Attac Norge har i all hovedsak jobbet med tre politiske temaer i år: Handelspolitikk, skatterettferdighet og Europapolitikk. Her følger en oppdatering på utviklingen innenfor de ulike feltene. Disse feltene henger uløselig sammen. Fellesnevnerne er ulikhet, makt og rettferdig fordeling. Støtt Hellas, redd Europa Vedtatt på Attac Norges landsmøte 28. februar 2015 I dag forlenger Hellas låneavtalen med EU. Avtalen kan bli et viktig første steg mot et mer sosialt og rettferdig Europa. Men faren for at innstrammingspolitikken skal fortsette å ødelegge Europa langt fra over. Nå må det bygges opp en europeisk politisk opposisjon til innstrammingspolitikken. Attac krever Bankenes tap under finanskrisen må dekkes av bankeierne, og ikke av vanlige folk, verken i Hellas, Tyskland eller andre EU-land Alle politiske partier som sier de ønsker å bevare grunnleggende sosiale velferdsordninger må støtte grekernes ønske om et alternativ til innstrammingspolitikken Årsberetning Attac Norge side 6

7 EU, IMF og Den europeiske sentralbanken må gi de kriserammede landene handlingsrom til å redde sin egen økonomi basert på landenes egne løsninger. Gjeldsslette i Europa er uungåelig, og må forhandles fram gjennom en internasjonal gjeldskonferanse EU har gjort Hellas til et eksperiment på en ny sjokkerende oppskrift for Europa. Den katastrofale innstrammingspolitikken har tvunget Hellas til å selge felleskapsverdier, oppheve grunnleggende arbeiderrettigheter og å skape sosial nød. Denne politikken er den største trusselen mot menneskerettigheter i Europa for øyeblikket. Derfor stemte grekerne fram en regjering som har andre løsninger på krisen i landet. Uavhengig av fargen på regjeringen i Hellas må vi fordømme EUs utpressing av den greske regjeringen og støtte vanlige grekeres rett til et alternativ til innstrammingspolitikken. Under forhandlingene med EU har Hellas stått alene. Mens EU-kommisjonen viste vilje til å komme Hellas i møte, var Tysklands finansminister Wolfgang Schäuble kompromissløs. Tysklands egenrådige linje er ikke bare en trussel mot liv og helse i Hellas, men også mot det europeiske samarbeidet. Forhandlingene i Brussel denne måneden viser oss at vi står overfor et politisk oppgjør med innstrammingspolitikken. Det vil ta tid, men forandringen har startet. Europa ser annerledes ut etter den greske regjeringen ble valgt den 25. januar. For første gang er det en reell debatt om alternativene til innstrammingspolitikken på EU-nivå. Vi vil aldri få et sosialt og bærekraftig Europa uten gjeldsslette. Sosiale velferdsordninger vil neppe overleve noe sted dersom vi ikke stopper innstrammingspolitikken. Slik innstrammingspolitikken fungerer i hele Europa i dag, er den iferd med å utradere økonomisk politikk til venstre for partier som FrP. Foreløpig er en restrukturering av den greske gjelden ikke på dagsorden i EU. Press fra sivilsamfunnet kan endre dette. Men så lenge det er stille fra de politiske partiene rundt om i Europa som har et alternativ til hasardiøs nyliberalisme, vil de kriserammede landene aldri komme seg ut av dagens unntaktstilstand. Europeiske banker investerte stort i statsgjeld i årene før finanskrisen. På grunn av euro-samarbeidet ble gresk statsgjeld ansett som en sikker investering. Hellas daværende regjering var villige til å låne, fordi de ikke ville ta et oppgjør med privilegiene til de rikeste i landet. En progressiv nærings- og skattepolitikk, med effektive tiltak mot skatteunndragelse, ville kunne finansiert den greske staten gjennom egne inntekter istedenfor lån. Hellas og andre land ble presset til å ta opp nye lån blant annet for å forhindre konkurs i europeiske banker etter finanskrisen. Bankene var uansvarlige og tok stor risiko før finanskrisen, men vil ikke betale for sine egne tabber. Lånene i redningspakkene skulle først og fremst hindre tap i bankene. Gjeldsorganisasjonen Jubilee Debt Campaign anslår at 92 prosent av «redningspakkene» har gått tilbake til finanssektoren. Attac Østerrike gjorde en lignende undersøkelse i 2013, og andelen til finansnæringen har økt siden den gang. Selv om pengene fra redningspakkene endte hos tyske, franske eller belgiske banker sørget Troikaen for å ta full styring over politikken i Hellas og i Sør-Europa. Troikaen har krevd et nyliberalt regime som har rasert offentlig sektor, solgt felleskapsverdier, halvert pensjoner og kuttet lønninger med nesten 40 prosent. Resultatet er en humanitær krise som gjør at gjennomsnitlig levealder i Hellas forventes å synke for første gang siden andre verdenskrig. Samtidig økte antallet milliardærer i landet fra 455 til 505 fra 2012 til Årsberetning Attac Norge side 7

8 Norge er har også tjent mye penger på krisa i Europa og redningspakkene til Troikaen. Norge har prioritert å kanalisere penger inn i kriselånene fordi det har vært en sikker investering, «blant annet på grunn av betingelsene om økonomisk tilpasning- og stabiliseringsprogram. ( ) [IMF] har aldri realisert tap på lån under utlånsordningene», skrev Den norske bank i Økonomisk rådgiver til den tyske regjeringen og parlamentet, Peter Böfinger, innrømmet redningspakkenes rolle i å redde tyske banker. «Milliarder i redningspakker handler ikke om kriselandene, men om våre egne banker som eier enormt mye gjeld der», sa han til avisa Der Spiegel i Mellom 2008 og 2011 brukte Tyskland (25%), Frankrike (18%), Nederland (52%), Østerrike (31%) og Belgia (97%) store andeler av landets BNP til å redde finansnæringen i hjemlandet. Tyskland har brukt kriselandene som en måte å finansiere sine egne banker på. Slik har de unngått upopulære redningspakker til de uansvarlige bankene i hjemlandet. Istedenfor har de spilt folk i sør- Europa og sentral-europa opp mot hverandre. Vanlige tyske skattebetalere blir fortalt at de gir av sin lommebok til håpløse grekere. Forlengelsen av avtalen mellom EU og Hellas åpner opp for små forandringer i innstrammingspolitikken. Ytterligere pensjonskutt, momsøkning og fagforeningsknusing er avverget. Kampen mot skatteparadis og skatteunndragelse blir en av hovedprioritetene. Mye av det humanitære kriseprogrammet Syriza lovet i sitt valgprogram ser ut til å bli gjennomført. Men kreditorenes myndighet i landet er fortsatt intakt. Troikaen blir nå bare kalt «institusjonene», men kan fortsatt bestemme hva Hellas skal bruke penger på. De neste månedene vil vise hvor mye demokrati den gamle Troikaen tillater. Grekerne har prøvd å forrykke politikken i et kriserammet Europa, men klarer det ikke alene. Den greske regjeringen har forsøkt å representere sine egne velgere. At de ikke er sterke nok internasjonalt til å få gjennomslag, er en annen sak. I desember er det valg i Spania. De sosiale bevegelsene i Spania kan bli representert i regjering gjennom det nystartede partiet Podemos. Da vil vi få en ny forhandlingsprosess mellom et kriserammet land og EU. Innen den tid bør alle gode krefter i Norge forberede seg på å være aktive deltakere i kampen for demokratiet og for en politikk som setter folk foran finansnæringen. Handelspolitikk I februar 2015 ble den 10. forhandlingsrunden i TTIP avsluttet, og motstanden mot TTIP og TiSA vokser i takt med oppmerksomheten. Konsekvensene av avtalene diskuteres på ulike arenaer og stadig flere fagforeninger og interesseorganisasjoner engasjerer seg og diskuterer utfordringene knyttet til de omfattende handelsavtalene. I løpet av året har debatten om handelsavtalene gått gjennom flere faser. På europeisk nivå handlet mye av debatten om de økonomiske prognosene som har blitt presentert fra EUs side. EUs handelskomissær Karel de Gucht ble til slutt så presset i kritikken av prognosene at EU har valgt å tone ned de økonomiske argumentene. I starten handlet også TTIP-debatten i Norge om økonomisk vekst. Som et resultat av kritikken mot de optimistiske scenarioene, har de økonomiske argumentene blitt mindre lagt vekt på. For øyeblikket er frykten for å stå utenfor samarbeidet mellom EU og USA tilhengernes fremste argument for TTIP, fordi man ser for seg at Norge kan koble seg på TTIP gjennom en lignende avtale i EFTA-samarbeidet. Forhandlingene om TiSA startet våren Den blå-blå regjeringen har fulgt opp den rødgrønne regjeringens arbeid for å forhandle fram avtalen. Etter press fra Attac og Handelskampanjen Årsberetning Attac Norge side 8

9 publiserte regjeringen Norges åpningstilbud (fra 2013) til TiSA-forhandlingene mai runde i forhandlingene ble avsluttet i februar Norge har per februar 2015 ikke gitt en ordentlig oppdatering på sine posisjoner, og mye av debatten forholder seg til et to år gammelt dokument. Den største uvissheten dreier seg om offentlig sektor. Regjeringen har ikke svart ordentlig på hvilke definisjon av offentlig sektor som blir brukt i forhandlingene, og hvilke konsekvenser dette kan få for Norge. De første forhandlingstekstene kom da finanskapittelet ble lekket i juni I desember ble kapittelet om datasikkerhet og personvern lekket. Lekkasjene har vært avgjørende for å få til en debatt om TiSA. Der EU har publisert flere dokumenter fra TTIP-forhandlingene, har Norge langt mer hemmelighold om TiSA-avtalen. I desember 2014 arrangerte Fagforbundet en dagskonferanse viet et kritisk blikk på TiSA-avtalen. Konferansen avsluttet et år hvor TiSA gikk fra å være en ukjent til en omdiskutert handelsavtale. Som et resultat av konferansen gikk åtte forbund sammen og forbereder nå en felles uttalelse mot TiSA. TTIP/TiSA har vært diskutert i media, men har foreløpig ikke fått samme oppmerksomhet i Norge som i sentral-europa. Oppmerksomhet om klorinfiserte kyllinger fra USA nådde et bredere publikum og satte i gang de første diskusjonene om TTIP. Forbrukerrådet var tidlig ute og advarte mot farene for dereguleringene i avtalen. I tillegg har det jevnlig blitt publisert artikler/leserinnlegg om mangel på åpenhet i begge forhandlingene, «kappløpet mot bunnen»- problematikk og trusselen for kultursektoren. Senterpartiet og Rødt tok i løpet av senhøsten og årsskiftet tak i TiSA-debatten både på Stortinget og i media. Den norske regjeringen presenterte i april 2014 en rapport hvor de evaluerer konsekvensene av TTIP. Det er verdt å merke seg at regjeringen ikke har gjort en evaluering av TISA hvor Norge deltar, men TTIP hvor Norge ikke er direkte med i forhandlingene. I evaluering av TTIP oppgis det flere utfordringer for norsk næringsliv, særlig for norsk fiskeeksport. Konklusjonen er likevel at avtalen sannsynligvis vil medføre en positiv samlet verdiskapingseffekt for Norge. De største gevinstene er antatt å komme fra utflating av tekniske regler og prosedyrer, samt liberalisering av tjenestehandel og offentlige anskaffelser. Dersom det blir reelle forhandlinger om spørsmål som toll på industrivarer, landbruk og tjenester, spesifiseres det i statsbudsjettet at det vil være en prioritert oppgave for Norge å delta for å ivareta norske interesser. I november ble det også publisert en uavhengig studie av Jeronome Capaldo ved TUFTS University i USA. Denne studien benytter andre modeller enn de som er brukt i EU og NUPI/regjeringen sine utredninger, og konklusjonen er tvert om at EU vil komme dårligere ut om TTIP blir ratifisert. Studien peker på at TTIP vil føre til tapte arbeidsplasser, og at mer kapital samles på enda færre hender. Denne studien vakte oppsikt internasjonalt. Ikke uventet ønsker dagens regjering å arbeide for inngå nye avtaler som fremmer et deregulert handelsregime. Regjeringen gikk blant annet inn i 2014 for å ratifisere den omstridte handelsavtalen med Colombia. Finansskatt: Berg- og dalbanen fortsetter EU kommisjonen foreslo i 2012 innføring av en slik skatt i hele EU. Utformingen av skatten ble positivt mottatt av sivilsamfunnet, inkludert Attac. Kommisjonen vurderte at den foreslåtte skatten ville ha en klart positiv virkning for økonomisk vekst og utvikling i Europa når det ble tatt hensyn til Årsberetning Attac Norge side 9

10 virkningen av bruk av skatteinntektene. Kommisjonens forslag fikk imidlertid ikke tilslutning fra Storbritannia og en del andre EU-land. De 11 landene arbeider nå med å bli enige om en felles utforming av skatten innen EUs retningslinjer. Dette har tatt tid fordi det har vist seg at de 11 landene ikke er helt enige. Uenigheten gjelder dels hvilke verdipapirer som skal omfattes av skatten og hvilke som skal unntas. Det diskuteres fortsatt også om skatten skal knyttes opp mot handelhandel med spesifikke verdipapirer eller den skal knyttes til skattyterens handel. Sivilsamfunnet frykter at finanssektoren skal lykkes med sin trenering og uthuling av skatten. Til møtet med EUs finansministre den 7. november i år ble det derfor oversendt en felles uttalelse fra mer enn 1000 europeiske organisasjoner med mer enn 50 millioner medlemmer. Uttalelsen sa at det er helt uakseptabelt med de utsettelsene og den utvanning av forslagene som nå synes å pågå, etter påtrykk fra finanssektoren og særlig via Frankrike, Italia og Spania. Denne treneringen blir særlig grell sett i lys av stigende økonomisk ulikhet og de store ofre befolkningen blir pålagt gjennom innstrammingspolitikken. På pressekonferansen etter finansministermøtet den 7. november sa skattekommisjonær Pierre Moscovici at EU-kommisjonen gir all mulig teknisk og politisk støtte til samarbeidet mellom de 11 landene. Kommisjonen ønsker å bidra til en skatt blir så ambisiøs som mulig. Moscovici mente det nå er god framdrift i arbeidet og at de 11 landene vil bli enige innen utløpet av året. Siktemålet er fortsatt at de 11 landene skal innføre skatten med virkning av 1. januar Dessverre brakte møtet i november heller ingen avklaring i gruppen av 11 land som skal samarbeide om skatten. Frankrike med støtte fra Italia og Spania vil ha en liten og nærmest symbolsk skatt, i tråd med de Frankrike og Italia allerede har innført. Det positive er at Tyskland og Østerrike står fast på det opprinnelige forslaget, med en skatt med et bredt skattegrunnlag og som også omfatter derivater. Arbeidet for å få skatten innført fortsetter i I midten av januar 2015 foreslo Demokratene å innføre skatt på finanstransaksjoner. Forslaget ble fremmet av Chris Van Hollen, som er en sentral politiker i demokratenes budsjettkomite i Kongressen. Van Hollen la fram forslaget for tenketanken Center for American Progress, og argumenterte for at skatten kunne muliggjøre skattekutt for middelklassen. Skatterettferdighet Ny skattereform på trappene i Norge I desember 2014 leverte Skattelovutvalget sin Stortingsmelding «Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi». Stortingsmeldingen ble bestilt av Stoltenberg II-regjeringen i Istedenfor å legge vekt på fordelene ved å investere i Norge, valgte den rødgrønne regjeringen å kaste seg inn i skattekonkurransen som tilspisser seg i Europa og verden for øvrig da de utformet mandatet til Scheel-utvalget. Konklusjonen til utvalget om å senke selskapsskatten fra 27 til 20 prosent var derfor ikke særlig overraskende. Kritikken må komme mot politikerne som har gitt et helt spesielt mandat til Scheel og hans kolleger. Scheel-utvalget la vekt på tiltak som reduserer lønnsomheten ved skattetilpasninger. Fokuset på lønnsomhet bygger på en feilaktig forståelse av at vi kan konkurrere oss ut av skattetilpasninger, mener Tax Justice Norge. Årsberetning Attac Norge side 10

11 Verdensbanken rangerer Norge som Europas tredje beste land å drive næringsvirkomhet i. Det samlede skattenivået på norske bedrifter er i gjennomsnitt lavere enn hos de fleste handelspartnerne våre i Europa. Manifest Analyse understreket dette poenget i sin kommentar til Scheel-utvalget, men Norges gunstige posisjon har ikke vært nevnt verken da utvalget ble lansert av Jens Stoltenberg eller da Siv Jensen mottok anbefalingene i desember. Scheel-utvalget avviser skatt på finanstransaksjoner som et godt virkemiddel til å forbedre skatteregimet i Norge. Utvalget foreslår beklageligvis ikke å følge opp det initiativet 11 EU-land har tatt på dette området. Utvalget anbefaler moms på bankenes gebyrer og honorarer, kombinert med at finansnæringen skal få fradrag for all moms i sine innkjøp. Dette vil gi en betydelig avgiftslette til finansnæringen. Derfor foreslås det også innført en en såkalt "marginavgift" på bankenes utlån til husholdinger. Avgiften vil øke renten på boliglån og forbrukslån, men uten at renten på lån til næringslivet skal økes. Saken er foreslått utredet ytterligere. Utvalget ønsker at skattesystemet primært skal brukes til å skaffe offentlige inntekter, og at det ikke skal brukes for å tilgodese spesifike politiske mål. Det foreslås derfor å fjerne en rekke fradragsordninger så som fradrag for fagforeningskontingent og skattefordeler for Nord-Troms og Finnmark Les mer her: Årsberetning Attac Norge side 11

12 Sveits signerer avtale om informasjonsutveksling Fra taxjustice.no Den globale standarden for utveksling av skatterelatert informasjon mellom land er utviklet av OECD. Den 19. november ble Sveits den 52. landet til å signere denne avtalen. Men på tross av at dette kalles en "multilateral avtale" er det ikke snakk om at alle land som signerer skal utveksle informasjon med alle andre. Hvert land skal oppgi hvem de ønsker å dele informasjon med. Hvis to land har hverandre på sine lister, blir det en match, og utveksling kan skje. En datingliste om du vil. Sveits vil sannsynligvis sette en håndfull større OECD-land på sin "dating-liste". En annen stor svakhet med avtalen er at landene må gi informasjon for å motta informasjon. Skjult eierskap Her følger et sammendrag av et åpent brev til Næringsminister Monica Mæland fra Tax Justice Norge og en rekke anerkjente norske journalister og forskere. Attac Norge er medlem av Tax Justice Norge, og var med å stifte organisasjonen i Skjult eierskap gjør jobben enkel for de som står bak organisert kriminalitet, skattesvindel, hvitvasking eller korrupsjon. Det sorte og grå markedet kjennetegnes blant annet av at bakmenn er vanskelig å spore. Personer som vil skjule sin tilknytning til en forbrytelse vil gjøre dette gjennom kompliserte konsernstrukturer, skatteparadisselskaper og stråmenn. G20, en sammenslutning av verdens rikeste land, har gitt alle land beskjed om å sørge for at selskaper er åpne om eierforhold og struktur. Derfor vedtok Stortinget høsten 2014 å opprette et offentlig tilgjengelig og digitalt aksjonærregister. Brønnøysundregistrene har på bestilling fra Nærings- og fiskeridepartementet utredet hvordan et slikt register kan se ut. Men deres rapport til Næringsminister Monica Mæland fra 4. november 2014 legger en rekke begrensninger på offentlighetens tilgang. Rapporten sier det er problematisk om offentligheten skal kunne nøste opp i selskapsstrukturer. Men det er nettopp de kompliserte nettverkene av datterselskaper som gjør det tilnærmet umulig å følge pengestrømmene. 10 av verdens største utvinningsselskap har over 6000 datterselskaper mellom seg. IKEA Norge, Oljefondet, Amazon og Starbucks er eksempler på aktører som har kreative og kompliserte strukturer i skatteparadis. Stortinget påpekte i sitt vedtak at mediene og frivillige organisasjoner bidrar til viktige debatter om eierskap og økonomiske forhold med sine undersøkelser, og at Skattemyndighetene drar fordel av slik ny kunnskap om for eksempel skatteunndragelser. Avsløringer i media kommer ofte fra et grunnarbeid gjort av organisasjoner, eller som begrunnende tips fra enkeltpersoner. Derfor er det problematisk at Brønnøysundregistrene anbefaler å begrense fullt innsyn til kun journalister og finansnæringen. Det skal heller ikke være mulig å finne ut hvor mange aksjer en gitt person eier i flere ulike selskap. Tax Justice Norge krever en åpen prosess om anbefalingene til Næringsministeren, slik at registeret kan bli et reelt verktøy i kampen mot den skjulte økonomien. Årsberetning Attac Norge side 12

13 Regjeringen bestilte utredningen etter de fikk kraftig kritikk for å taushetsbelegge Aksjonærregisteret i mai Les hele brevet og se alle underskriverne på Tax Justice Norge sin nettside: Faktaboks fra Tax Justice sin ressursbank. Se mer på TaxJustice.no! Lekkasjer i Luxembourg og Sveits Kampen mot skatteparadis og skatteunndragelse har vært like aktuelt i inneværende periode. Slunkne statskasser trenger påfyll, men den politiske viljen til å gjøre noe med det er laber. Med det nåværende systemet taper man store skatteinntekter. Grunnleggende endringer står ikke på dagsorden, men oppmerksomheten rundt skatteparadis har forflyttet seg fra små øyer til land i Europa. Swiss Leaks avslører hemmelige lister over kunder fra 210 forskjellige land og 102 milliarder bortgjemte dollar som ligger i den sveitsiske banken HSBC. EU-kommisjonen undersøker for tiden Starbucks fordi de tviler på at forretningsmodellen de praktiserer i Nederland er legal. Likeså vurderes om Luxemburgs avtaler med blant annet Amazon og Irland imøtekommelse overfor Apple kan muligens være illegal. G20 landene har det siste året drøftet BEPS Base Erosion and Profit Shifting. Målet er å få bedrifter til å betale skatt der hvor man produserer og utvikler og ikke der hvor man har en postkasse. EUkommisjonens leder Jean-Claude Juncker ønsker å legge frem et lignende lovforslag for EUparlamentet. Innstrammingspolitikken taper terreng i Europa Uro i Frankrike I august sparket Frankrikes president Francois Holland regjeringen og laget en ny. Bakgrunnen er at økonomi- og næringsminister Arnaud Montebourg kom med en åpen kritikk av innstrammingspolitikken, som også finner sted Frankrike. Montebourg kalte innstrammingspolitikken «en finansiell absurditet» og «økonomisk villfarelse», og sa først i et åpent møte, deretter i et intervju, at Frankrike «ikke burde gå i ledtog med besettelsene til tysk høyreside.» Da fikk han sparken, sammen med de to ministerne som støttet ham. Hollande startet sin presidentperiode med et klart mandat til å endre de stramme rammene som kritikerne mener i hovedsak er utformet fra tysk side. I tillegg var finansindustrien virkelig bekymret Hollande hadde kalt finanssektoren «min fiende nummer én». Hollande valgte å ikke reforhandle EUs innstrammingspolitikk. Hvem Holland valgte som erstattere i Valls nye regjering var et statement like sterkt som det å sparke Montebourg. Inn kom kjente ansikter fra finansnæringen. Den franske Årsberetning Attac Norge side 13

14 regjeringen har også vært det største hinderet for å få til en enighet i EU om finansskatt det siste året. Uroen i Frankrike kan føre til at kritikerne av innstrammingspolitikken kommer på offensiven, ble det sagt etter regjeringskrisen. Etter valget i Hellas i januar har president Hollande tatt en uklar posisjon til den greske regjeringens ønske om å reforhandle vilkårene for innstrammingspolitikken. Spania: Året da store protester ble enda større Spanjolene er flinke til å arrangere store demonstrasjoner. Da den månedslage «Verdighetsmarsjen» ble avsluttet i Madrid den 22. mars, var et sted mellom 1,5 million og 2 millioner mennesker i gatene. Deltakelsen var mangfoldig, både fordi demonstrantene kom fra distrikter i hele Spania, og fordi folk i alle aldre deltok fra barn til 90-åringer. Markeringen viser hvor sterke de sosiale bevegelsene er i Spania, hvor stor kapasitet de har og hvor stor oppslutning de har blant spanjoler flest. Demonstrasjonen ble også den mest voldelige siden Indignerte-bevegelsen startet i Myndighetene ville forhindre at demonstrantene slo leir, slik de gjorde på Plaza del Sol for tre år siden, og politiet angrep avslutningsseremonien. 101 mennesker ble skadet. Politiet ble avslørt for å bruke infiltrører og fabrikkere våpenbeslag på nyhetssendingene. 22 mennesker ble anholdt etter demonstrasjonen. Les mer her: Borgersikkerhetsloven Et nytt, omfattende lovverk som retter seg mot de sosiale bevegelsene i Spania ble lagt fram i mars. Loven innfører sanksjoner mot 55 ulike typer overtredelser, noen nye, noen gamle. Ytringsfriheten, retten til å organisere seg og forsamlingsfriheten er alvorlig truet. Flertallsregjeringen til Partido Popular vedtok loven i desember På grunn av protester fra sosiale bevegelser, kampanjer fra Amnesty International, motstand fra samtlige politiske partier, samt statsadvokater og juridiske instanser ble loven noe endret før den trådte i kraft. Private sikkerhetsvakter fikk ikke utvidede fullmakter under protester. Protester foran kongressen og senatet blir likevel lov, så lenge det ikke forstyrrer lov og orden. Politiet fikk ikke utvidet rett til å ransake folk uten gylding grunn. Arrangører av demonstrasjoner var ikke lenger ansvarlig for alle hendelser under et arrangement. De høye bøtene, på opptil euro i bot, ble opprettholdt. Les mer her: Fra 0 til 30 prosent på et år Etter mange år med protester bestemte de sosiale bevegelsene i Spania seg for å starte et parti. Til tross for en stabil og vellykket sosial organisering, blant annet mot husutkastelser og hjelp til gjeldsrammede enkeltpersoner, var veien til politisk innflytelse fortsatt lang. «De representerer oss ikke», har vært en av slagordenen til bevegelsen siden protestene startet. 100 dager etter de sosiale bevegelsene i Spania gikk sammen og stiftet partiet Podemos, fikk partiet 1,2 millioner stemmer til EU-parlamentet. I løpet av sommeren økte antall lokallag, såkalte «sirkler». Man må ikke være partimedlem for å starte en «sirkel», og terskelen for deltagelse er lav. I løpet av 2014 ble det startet opp over 1000 lokallag knyttet til Podemos i Spania. I januar 2015 meldte Årsberetning Attac Norge side 14

15 Reuters om en oppslutning om Podemos på 28 prosent, og er med det landets største parti på meningsmålingene. I år er det lokalvalg i Spania i mai og parlamentsvalg i desember. Les mer her: Vann på mølla i kriselandet Irland Vannspørsmålet ble rundt årsskifte den største politiske enkeltsaken i Irland, og det siste klareste uttrykket for motstanden mot innstrammingspolitikken i landet. Som en del av kravpakken fra Troikaen i 2010 opprettet Irland selskapet Irish Water for to år siden. Vanntilgangen er fortsatt offentlig styrt, men fra høsten 2014 var det protester flere mot myndighetenes privatiseringsplaner. Opprettelsen av vannselskapet har ført til beskyldninger om korrupsjon mellom «Irlands Berlusconi» Denis O Brien og regjeringspartiet Fine Geal. I oktober protesterte mennesker i Dublin, fordi man ville installere egne vannmålere i hver husstand. Folk så på dette som et første skritt i overgangen til å betale for mengden vann du bruker. Kampanjen Right2Water ble startet i forbindelse med disse protestene, og kaller tiltaket for et eksempel på regressiv beskatning, siden det blir en flat avgift istedenfor at det er finansiert gjennom skatteseddelen. I november var det nye protester i over 100 byer i Irland. De første regningene skulle komme i januar 2015, men er foreløpig utsatt. Deltagerne i protestene er stort sett anført av lokale kampanjer og nabolagskomiteer hvor folk ikke har vært mobilisert politisk før. Sosialistpartiet, Sinn Fein og De grønne har støttet protestene. Den irske regjeringen har blitt kraftig utfordret av protestene, men ønsker ikke å vise mangel på gjennomføringsevne særlig siden motstanden har vært folkelig organisert. Per dags dato er det uklart hvor store kostnadene blir for hver enkelt husstand, og regjeringen har gitt signaler om at de ønsker å sette ned prisen, og endre reformene til nesten det ugjenkjennelige. Protestene har møtt mye kritikk i mediene, og regjeringens utvanning av privatiseringsforlagene kan dempe motstanden. Det blir arrangert en nasjonal protest i april, som vil vise om vannkampanjen fortsatt er like sterke. Hellas Den 25. januar 2015 vant Syriza valget i Hellas med om lag 36 prosent av stemmene. Syriza manglet to mandater for å danne regjering alene. Derfor inngikk de et regjeringssamarbeid med det konservative høyrepartiet ANEL. ANEL var det eneste partiet som var motstander av innstrammingspolitikken til EU. Ingen av de andre partiene kunne støtte Syriza i forhandlingene de skulle sette i gang med i EU. Les Attacs kommentar etter valget her: Som Attac dokumenterte i rapporten På den andre siden av finanskrisen. Norge som kreditor i 2013, har Norge tjent gode penger på krisa i Europa. Vi bidro med 55 milliarder til Troikaens andre «redningspakke». Derfor er vi en part av forhandlingene om innstrammingspolitikken mellom EU og Hellas. Mangel på solidaritet og demokrati gjør Europas problemer til Norges problemer. Med vår posisjon utenfor EU bør i utvikle vår egen Hellas-politikk, for egen framtids skyld. Les hele kronikken av Attac og Manifest om Norges medansvar og mulighet til å støtte Hellas her: Årsberetning Attac Norge side 15

16 Forhandlingene mellom EU og Hellas viste seg å bli svært tøffe. Innad i EU-kommisjonen var det nyanser i hvor harde man ønsket å være mot den greske regjeringen. Les om forhandlingene her: På Attacs landsmøte er det foreslått en uttalelse om Hellas. Se attac.no for endelig versjon. Ulikhet på dagsorden i 2014 I desember kom Thomas Piketty til Oslo i forbindelse med den norske oversettelsen av Le capital au XXIe siècle. Oppmerksomheten om boka avsluttet et år hvor debatten om ulikhet og rettferdighet var øverst på dagsorden. Interessen for Pikettys bok skyldes sentrale sosiale omveltninger på internasjonalt nivå de siste årene. Dagens debatt om ulikhet var utenkelig for bare få år siden. Sosiale protester har preget nyhetsbilde siden 2011 i Tunisia, Egypt, Spania, Hellas, Sør-Afrika, Brasil, USA og Tyrkia. Disse protestene er bare noen av opprørene mot et økonomisk system som produserer og forverrer sosial ulikhet. Protestene bygger på felles interesser og et ønske om global rettferdighet, med et klart budskap om en vending bort fra en politikk som bare beriker den allerede rikeste prosenten. Da hjelpeorganisasjonen Oxfam lanserte sin ulikhetsundersøkelse i januar i år, fikk tallene mye oppmerksomhet også i Norge. Sju av ti mennesker bor i land hvor ulikheten er større i dag enn for tretti år siden. Mellom 1980 og 2012 økte den rikeste prosenten sin andel av inntekten i 24 av 26 land. 85 enkeltpersoner eier like mye som halvparten av verdens befolkning. Vi står ikke på utsiden. Norge ligger på fjerdeplass over landene hvor ulikheten vokser raskest. Foran oss ligger USA, Australia og Sverige. Norge ligger på niende plass i oversikten over hvor stor andel av BNP som går til den rikeste prosenten. I mai kom den siste levekårsundersøkelsen fra LOs internasjonale paraplyorganisasjon, ITUC mennesker fra 14 land i alle verdensdeler ble spurt om arbeidsliv, politikk og økonomisk situasjon. 78 prosent mente at det økonomiske systemet gagner de rike og er urettferdig for folk flest. 64 prosent mente at makten til store selskaper må temmes. Åtte av ti familier sier de ikke klarer å holde følge med økte levekostnader. «For oss handler ulikhet om makt», mener ITUCs generalsekretær Sharan Burrow. Ulikheten som Piketty dokumenterer fører med seg en maktubalanse som vi ser konsekvenser av i politikken og samfunnsutviklingen. I nabolandene våre knuses fagforeningene, sammen med rettighetene som har skapt velferdsstater i hele Europa. Dette er ikke nytt, det har bare kommet nærmere oss. Også Oxfam-undersøkelsen stiller spørsmål om makt og ulikhet. Åtte av ti spanjoler mente at lovverket er laget for de rike. Et eksempel på dette kan være de særegne skatteavtalene som ble avslørt i Luxembourg-lekkasjene i november Her ble det avslørt at 340 selskaper drev med aggressive skatteplanlegging og fikk særavtaler for å unngå å betale skatt. DnB og flere norske selskaper har fått spesialavtaler og overlater det til oss andre å betale for helse, skole, rettsvesen og alt annet som holder samfunnet sammen. Samtidig som penger gjemmes unna i skatteparadis opplever Europa ifølge Røde Kors den største humanitære krisen siden andre verdenskrig. Årsberetning Attac Norge side 16

17 Politikken som er blitt ført etter finanskrisen har bare gjort krisen større. Finanskrisen ble forsøkt løst ved å overføre tapene fra private finansinstitusjoner og kapitaleiere til offentlige gjeldsposter. Slik endte flere EU-land opp som konkursbo, der utlånere kunne diktere politikken. Et resultat av dette har vært den katastrofale innstrammingspolitikken. Mannen som ledet Luxembourg til å bli en av verdens hovedsteder for skatteunngåelse er nå sjef for EU-kommisjonen altså EUs regjering. «LuxLeaks» er den siste i rekken av store avsløringer som viser at skatteparadisene ikke er noe bare verstingene bruker. Det står i sentrum for en økonomi hvor ulikheten vokser hver eneste dag. På veg tilbake til fortida? Lederartikkel i Utveier #2 2014, av redaktør Julia Loge Formuar veks raskare enn inntekter. Ein stor formue veks raskare enn ein liten formue. Det er grunnleggande i kapitalismen, skilnadene veks. Og no veks formuane som er plassert i finansmarknadane raskare enn andre formuar, til dømes dei som er plassert i fast eigedom. Etter kvart som formuane veks, treng dei fleire og større marknader for å investere og vekse meir. Noko går inn i den produktive økonomien, og gjer oss bustadar, mat og andre varar. Men stadig meir av formuane går inn i finansspekulasjonar. Dei som har slike formuar blir pådrivarar for å deregulere og utvide marknaden for private investeringar, til dømes gjennom å selje ut offentleg eigedom og offentlege selskap. Faste lesarar vil vite at deregulering av finansmarknaden ga rom for bankkrisen i USA, som spreidde seg til Europa. Og at nasjonalbankane redda bankane, slik at statane drog på seg enorm gjeld. 19 prosent av den offentlege gjelda i Spania kjem frå redningspakkane til bankane. Og no skal gjelda betalast, ikkje av dei som eig bankane eller sette formuane sine inn i finansspelet, men av statar som må skjere offentlege tilbod ned til beinet. Denne historia er kjend for lesarar av Utveier. Derfor handlar dette nummeret om dei superrike, for det er deira enorme vekst som gjer at vi andre sitt att med rekninga. Når våre pengar forsvinn, er det klart at nokon andre får dei. Dei rikaste i Noreg ligg langt bak dei rikaste i verda, men framleis har dei ti rikaste nordmennene 250 milliardar kroner i formue, og bare frå 2013 til 2014 auka dei formuane sine med 34 milliardar. Dei eig butikkane der du og eg kjøpar maten vår, og om ikkje dei eig arbeidsplassen din, så eig dei kanskje i det minste huset som du jobbar i. I Europa i dag eig den rikaste eine prosenten 30 prosent av all privat rikdom. I dei aller fleste landa eig den rikaste eine prosenten meir enn den samla offentlege gjelda. Og i alle landa har formuane deira vekse under den globale økonomiske krisa. Attac internasjonalt har ein kampanje for å få landa til å bruke eit verktøy som fleire land ikkje har brukt sidan like etter siste verdskrig. Fleire land har nemleg ein lov som gjer statane mogleik til å inndra deler av dei største formuane for å fordele økonomiske byrder jamnare. Andre tiltak mot at dei største formuane veks enormt, er tak på leiarlønningar, høgare toppinntektsskatt, skatt på finanstransaksjonar og kamp mot skatteparadis. Vi har ein formuesskatt. Dei rikaste betaler 1,1 prosent av formuen sin i skatt kvart år, det utgjer om lag 15 milliardar kroner. For dei 100 rikaste personene her i landet er det omtrent det einaste dei betalar i skatt. Denne skatten vil regjeringa fjerne. I fleire av artiklane i dette nummeret av Utveier kan du lese om kvifor skatt på formue er det beste verktøyet vi har for å hindre at skilnadene mellom folk aukar heilt til nivå som vi berre kjenner frå historiebøkene. Å fjerne den skatten er eit klasseprosjekt. Årsberetning Attac Norge side 17

18 Informasjonsstøtten Attac er grovt sett finansert av egne medlemmer, økonomisk støtte fra organisasjoner og gjennom den såkalte «informasjonsstøtten» fra det norske utviklingsbudsjettet. Attac er en av 46 organisasjoner som mottar denne støtten. Høyre og FrP har lenge argumentert for hvorfor de ønsker å kutte informasjonsstøtten. Før de kom i regjering varslet de at informasjonsstøtten skulle kuttes. Debatten om støtten til sivilsamfunnet kom for alvor i gang våren Den blåblå regjeringen foreslo et kutt på 1/3 da de presenterte sitt statsbudsjett i november. Etter forhandlinger med støttepartiene KrF og Venstre ble kuttet trukket tilbake. Her følger en kronikk som stod på trykk i Aftenposten 21. mai Kronikken var signert organisasjonene på Solidaritetshuset. Attac, Afghanistankomiteen, Latin-amerikgruppene i Norge og FIVAS. #RestenAvVerden Kronikk i Aftenposten 21. mai 2014 Skal hashtags i sosiale media være det norske folks kunnskapsgrunnlag om verden utenfor Europa og USA? #BringBackOurGirls-kampanjen har ført til mye oppmerksomhet om Nigeria, og fått tilslutning selv fra Michelle Obama. To dager den amerikanske presidentfruen uttalte også utenriksminister Børge Brende seg om tragedien og stilte opp på et foto med hashtaggen #BringBackOurGirls, før han denne uka plutselig ga 10 millioner til utdanning i Nigeria. Allerede hadde Nrks Urix hatt en spesialsending om kidnapperne i Boko Haram, og hatt et langt intervju med Maren Sæbø, redaktør i Verdensmagasinet X, om situasjonen i Nigeria. Uka før har Vidar Helgesen, på vegne av Brende, annonsert at Verdensmagasinet X og 50 andre organisasjoner skal ut av statsbudsjettet. Uten støtten så ville det norske folks kunnskapsgrunnlag om Brendes Nigeria-utspill vært et bilde av Michelle Obama med et enkelt slagord på en hvit lapp. Interessen for Afrika er ganske liten i Norge, og fortsatt så preger 80-tallets stereotyper av sultende barn oppfatningen av kontintentet. Utenriksredaksjonene har blitt for dyre for de fleste redaksjoner, og forskere har lite igjen for å snakke med media. Presseoppslag gir nemlig ingen utslag i tellekant-systemet som er avgjørende for akademikeres videre karriere. Oppmerksomheten og kunnskapen om Afrika, Latin-Amerika, Asia og om de globale forholdene som påvirker utviklingspolitikken kommer fra det norske sivilsamfunnet. Kirkelige organisasjoner, miljøorganisasjoner, solidaritetsorganisasjoner, menneskerettighetsorganiasjoner, skoleorganisasjoner, bistandsorganisasjoner og interesseorganisjoner får alle støtte til sin virksomhet over en liten promille-post av utviklingsbudsjettet. Fram til i dag så har et samlet Storting sett verdien av å støtte dette sivilsamfunnet, til tross for at det ofte er sterke kritikere av politikken som blir ført. Støtten sørger nemlig for at vi får en kunnskapsbasert debatt om utviklingspolitikken. Støtten brukes til å produsere og spre kunnskap på alle nivåer av norsk samfunnsliv. Ofte er linken til organisasjonene og støtten usynlig for støtten ikke brukes til egenpromotering, men for løfte fram ny kunnskap eller enkeltsaker. Eksemplene er mange, som da Afghanistankomiteens bakgrunnstoff ble brukt av nesten alle norske medier som dekket det afghanske valget. Filmprosjektet «Sweatshop», sett av og med så langt signaturer, er et resultat av denne støtten. Det sammer er Årsberetning Attac Norge side 18

19 Palmeoljekampanjen som fikk norske matprodusenter til å kutte bruken av regnskogødeleggende palmeolje med 70 prosent. Skatteparadis var lenge sett på som utviklingspolitisk irrelevant og uansett umulig å gjøre noe med. I fjor fikk Norge likevel på plass land-for-land-rapportering som gjør det vanskeligere å unndra penger gjennom skatteparadis. Fra ide og fram til Stortingets behandling så har dette lille, men viktige, kravet om åpenhet blitt drevet fram av sivilsamfunnet. Uten informasjonsstøtte så ville kunnskapen om hvordan vi bekjemper skatteparadisene blitt værende på noen få spesielt interesserte akademikeres kontorer, nå er det nasjonal og internasjonal politikk. Regjeringen vil nå vurdere omfanget av ordningen. «En alternativ anvendelse av midlene kan gi større bistandseffekt», sa Vidar Helgesen til Stortinget. Ingen av de vellykkede prosjektene som er finansiert av informasjonsstøtten har noen som helst «bistandseffekt»! Støtten sørger for en opplyst debatt om utviklingspolitikken, og for at det norske folk vet at utvikling og fattigdom handler om langt mer enn å sende penger til sultne barn i Afrika. Uten støtte til informasjonsarbeid så forsvinner alt som ikke rene innsamlingsaksjoner, tidsbegrenset frivillighet og enkle saker som kan skape engasjement. #BringBackOurGirls er en enkel og tragisk sak som skaper masse engasjement, men løsningen på krisa i Nord-Nigeria krever mer kunnskap enn at 200 jenter er kidnappet av en ekstremistisk og brutal terrorgruppe. Hvem skal sørge for at vi får en opplyst debatt om temaet, om ikke det norske sivilsamfunnet? Og alle de andre sakene, som aldri kommer i medias og politikernes søkelys, hvem skal løfte dem? Holder det med en hashtag for #RestenAvVerden? ATTACS ARBEID I LANDSMØTEPERIODEN Skatterettferdighet Skatteparadisfrie soner I henhold til arbeidsplanen ble arbeidet med skatteparadisfrie soner satt på pause i denne landsmøteperioden. I april fikk vi likevel en henvendelse fra Skien SV som fremmet i februar en interpellasjon for i kommunuestyret for å bli skatteparadisfri sone. I interpellasjonen sin brukte de Aleris som et eksempel på et selskap som er tilknyttet skatteparadis. Representanten baserte seg på informasjon fra Attac og For Velferdsstaten fra Aleris reagerte kraftig på å bli brukt som et eksempel på et selskap som har tilknytning til skatteparadis, og inviterte Skien SV til et møte om saken våren Samtidig understreket de at Aleris ikke har tilknytning til skatteparadis. Attac gjorde både med Skattegruppa, leder og For Velferdsstaten et grundig forarbeid i forkant av møtet. Vi oppdaterte informasjonen fra 2010, og fant ut at Aleris har tilknytning til skatteparadiset Guernsey. I tillegg har Aleris morselskap store renteutgifter til Nederland, som tyder på såkalt «gjeldsskifting». Vi mente dette forklarte hvorfor Aleris moderselskap Investor betalte 0,29 prosent i Årsberetning Attac Norge side 19

20 skatt i Under møtet med Skien SV viste Aleris Ungplan & BOI ved ledelsen i Region Sør seg uvitende om den selskapsstrukturen de inngår i, og kunne ikke svare på noen av spørsmålene fra kommunestyrerepresentanten. Resten av kommunikasjonen gikk per brev. Til slutt fikk Skien SV og Attac også svar fra konsernledelsen i Aleris og fra moderselskapet Investor. Utvekslingen varte til sommeren I Attacs siste brev til Aleris slo vi fast at vi ikke hadde fått svar avklaring på hvorfor Aleris er tilknyttet skatteparadis. Spørsmålene om Investors skatteplanlegging og lave skattevne ble heller ikke avklart. Aleris siste svar til Skien kommune la vekt på at Aleris følger norsk lov. Vi oppfordret Skien Kommune til å kreve åpenhet fra sine leverandører gjennom Land-forland-rapportering. I februar annonserte Aleris at de vil kjøpe helseforetaket Teres. Dersom konkurransetilsynet godtar oppkjøpet, blir Aleris monopolleverandør av kommersielle helsetjenester i Norge. Hvordan kan lovverket brukes til å ta opp kampen mot skatteparadis lokalt? Skattegruppa fremmet på våren 2014 en sak i Stortingets utredningsseksjon. Skattegruppa ønsket å avklare de juridiske sidene ved å kreve skatteparadisfrie soner. Mange kommuner avviser interpellasjoner om å bli skatteparadisfrie soner fordi på grunn av loven om offentlige anskaffelser. Svarene på spørsmålene til utredningsseksjonen kan likevel tyde på at det finnes et handlingsrom. Det er lov å stille transparenskrava til skatt og kreve dokumentasjon om lønn fra underleverandørar. Utredningsseksjonen kunne ikke finne avgresninger i loven som hindret dette. Informasjonen om skattemessig transparens og underleverandørers lønnsvilkår bidrar til å sikre likebehandling av leverandørar, og er dermed relevant for anskaffelsen. Lovverket er gammelt, og ble utviklet for en tid der handel over grensene og skatteparadis var mindre utbredt. Dette har endret seg radikalt, og dette har nådd et punkt der norske leverandører diskrimineres til fordel for multinasjonale konsern som ikke betaler skatt. Det er en egen paragraf i loven eksplisitt forbyr diskriminering basert på geografisk eller nasjonal tilhørighet, og denne paragrafen av loven ble laget for å unngå diskriminering av utanlandske leverandørar. Det er derfor et paradoks at geografisk diskriminering i stadig økende grad har vært praksis for staten, så lenge diskrimineringa har gått motsatt vei, i favør av multinasjonale selskap og på bekostning av norske foretak som betaler norsk skatt. Multinasjonale konsern blir stadig viktigere leverandørar for stat og kommune. Dersom de forventer tilbud fra multinasjonale konsern, må kommunene undersøke om krav til skattemessig transparens i anbudskonkurranser er tilstrekklig til å virkelig sikre absolutt likebehandling av leverandørar, slik lova krever. Tro ikke at kommunnene følger loven bare fordi de gjør det de alltid har gjort. Verden er i endring. Malmø var en verdens første skatteparadisfrie soner. I februar 2015 har kommunen krevd at regjeringen utreder muligheten for å utestenge selskaper som har tilknytning til skatteparadis fra anbudsrunder. I følge svenske KS har hvert EU-land lov til å lage egne anbudslover for visse felt. Den svenske regjeringen krever kollektivavtaler ved offentlige anbud. «Men vi vil gå lengre og vil undersøke muligheten for å unnta skatteparadisselskap og selskaper med profittmål. Skattepenger til helse og omsorg skal gå til helse og omsorg, og ikke til skatteparadis», sa kommunalbyråd fra Sosialdemokratene i Malmø til Sydsvenskan. Likevel er den mest effektive måten å kreve åpenhet fra selskaper på ikke å kreve eksklusjon av selskaper fordi de er tilknyttet skatteparadis. Et slikt krav vil antageligvis bli stoppet i Klagenemda for Årsberetning Attac Norge side 20

21 offentlige anskaffelser (KOFA). Derfor er det mer effektivt å kreve så detaljert informasjon om skattemessige forhold at leverandøren ikke ønsker å oppgi dette. Så lenge alle leverandører får samme krav stilt, er det uproblematisk. Da kan en kommune ekskludere selskaper på grunn av manglende dokumentasjon, ikke geografisk tilhørighet. Dersom en leverandør er bedt om å levere informasjon som dei ikke ønsker å oppgi, er sjansen stor for at de avstår fra å delta i anbudskonkurransen. Skatteparadis-kampanje Som en fortsettelse av arbeidet med Graveverksteder i førre periode, lanserte Attac en kampanje som viste noen av tingene som ble funnet i forbindelse med graveverksteder. En gjennomgang av sju selskap med tilknytning til Norge der alle hadde tilknytning til skatteparadis resulterte i en digital kampanje. Kampanje består 6 interaktive skattekart som viser ulike måter selskap kan bruke, eller bruker, skatteparadis til å unngå skatt. Til kampanjen ble det også laget en serie med 5 klistremerker som peker til nettsidene. Kampanjen ble også spredd på Facebook og Twitter. Vi valgte å ikkje lage klistremerke for Google og Facebook siden de først og fremst finnes på nett. (Google og Facebook har et felles skattekart, da de har svært like måter å bruke skatteparadis på) Klistremerkene: Årsberetning Attac Norge side 21

TiSA på ti minutter Hvordan vil TiSA-avtalen påvirke norske helse- og omsorgstjenester?

TiSA på ti minutter Hvordan vil TiSA-avtalen påvirke norske helse- og omsorgstjenester? TiSA på ti minutter Hvordan vil TiSA-avtalen påvirke norske helse- og omsorgstjenester? Illustrasjonsfoto: Helse Midt-Norge Hva er målet med TiSA? TiSA (Trade in Services Agreement) er en avtale om handel

Detaljer

Spekulanten betaler! Fra finanskrise til finansskatt 0.05 %

Spekulanten betaler! Fra finanskrise til finansskatt 0.05 % Spekulanten betaler! Fra finanskrise til finansskatt 0.05 % innledning 3 Attac ble dannet etter Asiakrisen på slutten av 90-tallet, med mål om å få demokratisk kontroll over finansmarkedene. Attac er en

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd MKR 45/10 DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 6.-7. sept. 2010 Saksbehandler: Guro Almås Referanser: KISP 04/10 MKR/AU 15/10 Saksdokumenter: Dok.dato Tittel Dok.ID 31.08.2010

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

SKITNE PENGER KAMPEN MOT SKATTEPARADISENE

SKITNE PENGER KAMPEN MOT SKATTEPARADISENE SKITNE PENGER KAMPEN MOT SKATTEPARADISENE ATTAC BLE DANNET ETTER DEN STORE FINANSKRISEN I ASIA PÅ SLUTTEN AV 1990-TALLET, MED MÅL OM Å FÅ DEMOKRATISK KONTROLL OVER FINANSMARKEDENE. ATTAC ER EN FRANSK FORKORTELSE

Detaljer

! ULOVLIG!KAPITALFLUKT!

! ULOVLIG!KAPITALFLUKT! ULOVLIGKAPITALFLUKT Internasjonaltutvalg 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 Innledning( Hvert år forsvinner anslagsvis 1 260 milliarder dollar ut av

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

TISA-avtalen. Hva er det, og hva mener Arbeiderpartiet?

TISA-avtalen. Hva er det, og hva mener Arbeiderpartiet? TISA-avtalen Hva er det, og hva mener Arbeiderpartiet? TISA (Trade in Services Agreement) TISA (Trade in Services Agreement) er en flerstatlig handelsavtale om tjenester, som forhandles mellom 50 WTO-medlemmer.

Detaljer

Dette må du vite om TTIP og TISA

Dette må du vite om TTIP og TISA Dette må du vite om TTIP og TISA «TISA er en trussel mot velferden og demokratiet», mener Fagforbundet. «Skal vi forsvare norske interesser, eller bare akseptere at importvernet faller?» spør NNN. Mye

Detaljer

Skitne penger s. 4. Skatteparadis s. 6. Internprising s. 7. Skatteflukt og bistand s. 8. Dette vil Attac s. 10. Dette er Attac s.

Skitne penger s. 4. Skatteparadis s. 6. Internprising s. 7. Skatteflukt og bistand s. 8. Dette vil Attac s. 10. Dette er Attac s. TEXTE NOIR 2006 Skitne penger s. 4 Skatteparadis s. 6 Internprising s. 7 Skatteflukt og bistand s. 8 Dette vil Attac s. 10 Tax Justice Network s. 16 Nordic Tax Justice Network s. 17 Dette er Attac s. 18

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Hvordan få gjennomslag for BILs mål? - Situasjonen etter valget - Påvirkningsarbeid mot en flertallsregjering. Carl I. Hagen og Jan Glendrange

Hvordan få gjennomslag for BILs mål? - Situasjonen etter valget - Påvirkningsarbeid mot en flertallsregjering. Carl I. Hagen og Jan Glendrange Hvordan få gjennomslag for BILs mål? - Situasjonen etter valget - Påvirkningsarbeid mot en flertallsregjering Carl I. Hagen og Jan Glendrange Situasjonen etter valget - tydelig polarisering av norsk politikk

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte november 2016

Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte november 2016 Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte 25-27. november 2016 Verden er skikkelig urettferdig. De rike landene i verden forsyner seg med stadig mer av verdens ressurser. Klimaendringer, i hovedsak forårsaket

Detaljer

Økonomisk politikk. Han føyde til: men folk vet vel ikke om hva det er som skjer. Reidar Kaarbø, revidert november 2012. www.hvamenerpartiene.

Økonomisk politikk. Han føyde til: men folk vet vel ikke om hva det er som skjer. Reidar Kaarbø, revidert november 2012. www.hvamenerpartiene. Økonomisk politikk En forretningsadvokat sa engang til meg at han ikke kunne forstå hvordan vanlige folk fant seg i at de rikeste som handlet gjennom sine selskaper fikk bruke penger det ikke var betalt

Detaljer

Den globaliseringskritiske bevegelsen. Steinar Alsos, Attac 14. oktober 2005

Den globaliseringskritiske bevegelsen. Steinar Alsos, Attac 14. oktober 2005 Den globaliseringskritiske bevegelsen Steinar Alsos, Attac 14. oktober 2005 steinar@attac.no Disposisjon Bakteppe Økte sosiale motsetninger i vestlige land Finanskrisen i Øst-Asia 1997 WTO-toppmøtet i

Detaljer

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889.

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889. Tale 1. mai 2009, Jens Stoltenberg, må kontrolleres mot framføring. Kamp mot ledighet arbeid til alle Kjære alle sammen! Gratulerer med dagen! Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den

Detaljer

Hva kan jeg som innbygger gjøre? skatte- ParaDi sfri sone

Hva kan jeg som innbygger gjøre? skatte- ParaDi sfri sone Hva kan jeg som innbygger gjøre? skatte- ParaDi sfri sone Skatteparadisfrie soner 3 Hva har skatteparadis med min kommune å gjøre? Skatteparadisene er en viktig årsak til den siste finanskrisa som nå skaper

Detaljer

Internasjonale tiltak mot «Base Erosion and Profit Shifting (BEPS)» Stig Sollund Finansdepartementet

Internasjonale tiltak mot «Base Erosion and Profit Shifting (BEPS)» Stig Sollund Finansdepartementet Internasjonale tiltak mot «Base Erosion and Profit Shifting (BEPS)» Stig Sollund Finansdepartementet Utgangspunkt Selvstendige stater bestemmer sine skatteregler ut fra egne politiske valg Med økt integrasjon

Detaljer

Innholdsoversikt. kapittel 1 innledning... 15

Innholdsoversikt. kapittel 1 innledning... 15 Innholdsoversikt kapittel 1 innledning...................................... 15 del 1 skatteparadisene................................... 31 kapittel 2 skatteparadis, hva legges i betegnelsen........ 32

Detaljer

På en grønn gren med opptrukket stige

På en grønn gren med opptrukket stige Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Kapittel 6: De politiske partiene

Kapittel 6: De politiske partiene Kapittel 6: De politiske partiene 1 Begrepskryss (svarene finner du på side 131 139 i Ny agenda) Sett streker mellom begrepet til venstre og riktig forklaring til høyre. 1) ideologi a) en som ønsker å

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

FIAN Norges Handlingsplan 2015

FIAN Norges Handlingsplan 2015 s Handlingsplan 2015 FIANs visjon er en verden uten sult, der hvert menneske kan nyte sine menneskerettigheter i verdighet og særlig retten til å brødfø seg selv. FIANs formål uttrykkes på følgende måte

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

2012 Den europeiske union EU

2012 Den europeiske union EU 1 2012 Den europeiske union EU Dersom det blir en oppløsning av EU vil ekstremistiske og nasjonalistiske krefter få større spillerom. Derfor vil vi minne folk i Europa på hva som kan gå tapt hvis prosjektet

Detaljer

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett er et samlebegrep for metoder som brukes for å involvere innbyggere i beslutningsprosesser. Deltakende budsjett, eller Participatory Budgeting,

Detaljer

EU og arbeidstagernes rettigheter. Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19.

EU og arbeidstagernes rettigheter. Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19. EU og arbeidstagernes rettigheter Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19. juni, Falkenberg Disposisjon for innledningen; Kort bakgrunnsbilde for krisen i Europa.

Detaljer

EU-grunnloven. Lisboa-traktaten og hva den betyr for EU og Norge. April Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU

EU-grunnloven. Lisboa-traktaten og hva den betyr for EU og Norge. April Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU EU-grunnloven Lisboa-traktaten og hva den betyr for EU og Norge April 2008 Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU http://www.neitileu.no «EU-fegisar» «I den digitale verden bruker programoppdateringer

Detaljer

Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014

Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014 Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014 Skrevet av: Senterpartiets Hovedorganisasjon post@sp.no www.sp.no Senterpartiet har blitt oppfordret til å utarbeide et fakta-ark for å orientere

Detaljer

PANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA

PANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA MARKEDSKOMMENTAR AUGUST 2015 PANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA Situasjonen rundt Hellas har vært den som har høstet de største overskriftene i starten av juli. De fleste innlegg i debatten i hjemlige medier

Detaljer

STOPP HAT HVORDAN STÅ OPP MOT HATPRAT? Stopp hatprat er en kampanje for menneske rettigheter og mot hatprat på nett.

STOPP HAT HVORDAN STÅ OPP MOT HATPRAT? Stopp hatprat er en kampanje for menneske rettigheter og mot hatprat på nett. STOPP HAT HVORDAN STÅ OPP MOT HATPRAT? Stopp hatprat er en kampanje for menneske rettigheter og mot hatprat på nett. Om stopp hatprat-kampanjen Foto: Ingeborg Lindseth BEVEGELSEN mot hatprat er en kampanje

Detaljer

på topp byggenæringen 2013

på topp byggenæringen 2013 10 på topp byggenæringen 2013 Å sette spor Byggenæringen hadde høy aktivitet i 2013 og BNL har hatt godt gjennomslag for mange viktige saker dette året. Samferdsel er blitt høyt prioritert og ny Nasjonal

Detaljer

Medievaner blant publikum

Medievaner blant publikum Medievaner blant publikum Landsomfattende undersøkelse 28. januar 21. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

Kjære lesere! Norges Bank inngår kreditt-avtale med Federal Reserve

Kjære lesere! Norges Bank inngår kreditt-avtale med Federal Reserve Kjære lesere! Vi ber dere innstendig om å ta del i de videodokumentarene vi her har lagt ut, og som belyser hva vi er vitne til i dag, nemlig et økonomisk «krakk» som ligger an til å bli verre enn «krakket»

Detaljer

KrFs utviklingspolitikk

KrFs utviklingspolitikk KrFs utviklingspolitikk 2013-2017 Programkomiteens førsteutkast april 2012 Per Kristian Sbertoli medlem av programkomiteen KrFs utviklingspolitiske seminar 27. april 2012 Programprosessen April: 1. høringsrunde

Detaljer

What s next for Europe? Elisabeth Holvik Sjeføkonom

What s next for Europe? Elisabeth Holvik Sjeføkonom What s next for Europe? Elisabeth Holvik Sjeføkonom UK: handlekraftig regjering skaper ro Theresa May effektiv og nådeløs ny statsminister Omfattende omorganisering i regjeringen Inkludering av Boris Johnson

Detaljer

http://www.samfunnsveven.no/eintervju

http://www.samfunnsveven.no/eintervju http://www.samfunnsveven.no/eintervju Intervjuskjema Takk for at du deltar i skolevalgundersøkelsen! For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god tid, og at du besvarer

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Økonomisk politikk. Han føyde til: men folk vet vel ikke om hva det er som skjer. Reidar Kaarbø, juli 2012. www.hvamenerpartiene.

Økonomisk politikk. Han føyde til: men folk vet vel ikke om hva det er som skjer. Reidar Kaarbø, juli 2012. www.hvamenerpartiene. Økonomisk politikk En forretningsadvokat sa engang til meg at han ikke kunne forstå hvordan vanlige folk fant seg i at de rikeste som handlet gjennom sine selskaper fikk bruke penger det ikke var betalt

Detaljer

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs

Detaljer

Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv,

Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv, Statssekretær, Kjære alle sammen, Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv, Ingenting er enklere i disse tider enn å kritisere

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2015

Makrokommentar. Januar 2015 Makrokommentar Januar 2015 God start på aksjeåret med noen unntak Rentene falt, og aksjene startet året med en oppgang i Norge og i Europa. Unntakene var Hellas, der det greske valgresultatet bidro negativt,

Detaljer

Fra global ulikhet til global rettferdighet

Fra global ulikhet til global rettferdighet Fra global ulikhet til global rettferdighet ULIKHET Skatt Gjeld Handel Finans RETTFERDIGHET Global Ulikhet Kan vi vokse oss ut av fattigdom? Til tross for en enorm økonomisk vekst fortsetter forskjellene

Detaljer

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...

Detaljer

Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer?

Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer? Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer? Camilla Hansen Steinum, President i Bakgrunn: Kommunereformen Et betydelig flertall på Stortinget har samlet seg om behovet for en reform av kommunestrukturen.

Detaljer

Kriterier for Fairtrade-byer

Kriterier for Fairtrade-byer Kriterier for Fairtrade-byer Stiftelsen Max Havelaar Norge Storgata 11 0155 OSLO Tlf: 23 01 03 30 Faks: 23 01 03 31 E-post: maxhavelaar@maxhavelaar.no Hjemmeside: www.maxhavelaar.no Guide for Fairtrade-byer

Detaljer

Staten, fylkeskommunene og kommunene

Staten, fylkeskommunene og kommunene Staten, fylkeskommunene og kommunene I Norge er det 19 fylker og 429 kommuner. Fylker og kommuner er både geografiske områder og politisk styrte enheter. Både fylkeskommunene og kommunene har selvbestemmelsesrett

Detaljer

ØKONOMIPRISEN 2007 - Økonomiske markedsmekanismer 01:00

ØKONOMIPRISEN 2007 - Økonomiske markedsmekanismer 01:00 ØKONOMIPRISEN 2007 - Økonomiske markedsmekanismer 01:00 Leonid Hurwicz: Jeg vokste opp under Depresjonen. Når noen snakker om økonomiens herlig mekanisme så ser jeg for min del mange feil med den. I statistisk

Detaljer

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren KS kompetanseprogram Norsk kommunesektor og EU/EØS i praksis - 27. november 2013 EU-delegasjonen og ambassaden

Detaljer

ÅRSMELDING FOR EIDSVOLL VENSTRE

ÅRSMELDING FOR EIDSVOLL VENSTRE ÅRSMELDING FOR EIDSVOLL VENSTRE 2013 "Eidsvoll Venstre er på mange måter debattskaperen i Eidsvoll. Det lille sentrumspartiet er så godt som uten innflytelse både i lokalpolitikken og i den nasjonale politikken,

Detaljer

Nyhetsbrev fra Attac Norge September 2009

Nyhetsbrev fra Attac Norge September 2009 Nyhetsbrev fra Attac Norge September 2009 1. 10. 000 demonstrerte i Pittsburgh 2. Respekter Irlands nei! 3. Coca- Colas fremferd i India 4. Kapitalflukt og skatteparadis 5. Butikk Attac 1. 10.000 demonstrerte

Detaljer

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013 Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling Førde, 14. mai 2013 1 Oversikt Hvorfor visjoner? Formål og visjon Stiftelsenes rolle i norsk samfunn (et av landene med flest stiftelser pr. 100.000

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2015

Makrokommentar. Juni 2015 Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene

Detaljer

GLOBAL WEEK OF ACTION ( September)

GLOBAL WEEK OF ACTION ( September) GLOBAL WEEK OF ACTION (12-18. September) Bakgrunn Den 19. september holdes et historisk viktig FN-møte. I forkant av FNs generalforsamling vil det være et høynivåmøte om flyktninger hvor verdens statsledere

Detaljer

Europa og Norge etter den store resesjonen

Europa og Norge etter den store resesjonen Europa og Norge etter den store resesjonen SR-Bank Konferanse Stavanger, 7. mai, 2010 Harald Magnus Andreassen Oppgang etter voldsom nedtur Men det er langt opp til gamle høyder 2 Japan verst. Sverige

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

USA: Donald Trump nye presidenten

USA: Donald Trump nye presidenten Number 1 USA: Donald Trump nye presidenten Nok en overraskelse for markedet og en beskjed fra «folket» til «makta» Brexit var akkurat samme sak: Forventningene var at «folket tok til fornuften» og stemte

Detaljer

Holdninger til Europa og EU

Holdninger til Europa og EU Holdninger til Europa og EU Landsomfattende omnibus 12. 14. oktober 2015 Oppdragsgiver: Europabevegelsen Prosjektinformasjon Formål: Måle holdninger til Europa og EU Dato for gjennomføring: 12. 14. oktober

Detaljer

Uttalelser. Vedtatt av Ungdom mot EUs landsmøte 18. januar 2015.

Uttalelser. Vedtatt av Ungdom mot EUs landsmøte 18. januar 2015. Uttalelser Vedtatt av Ungdom mot EUs landsmøte 18. januar 2015. 1. TISA En trussel mot velferd og folkestyre Norge har sammen med 22 andre partnere, EU blant dem, gått inn i hemmelige avtaler om en ny

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER FOR NORWAY SEAFOODS. Besluttet og utgitt av: Styret i Norway Seafoods Group AS Dato: 1. februar 2012

ETISKE RETNINGSLINJER FOR NORWAY SEAFOODS. Besluttet og utgitt av: Styret i Norway Seafoods Group AS Dato: 1. februar 2012 ETISKE RETNINGSLINJER FOR NORWAY SEAFOODS Besluttet og utgitt av: Styret i Norway Seafoods Group AS Dato: 1. februar 2012 Revidert: 30.april 2015 Hovedprinsipper Norway Seafoods skal opptre i tråd med

Detaljer

STEMMER FRA GRASROTA INNLEDNING

STEMMER FRA GRASROTA INNLEDNING 12 Visjon INNLEDNING Den nye sosiale revolusjonen vil på sikt endre velferdsstatens politiske prioriteringer, arbeidsmåter, verdier og mål. De sosiale entreprenørene har en visjon og et indre behov for

Detaljer

EU står overfor en rekke utfordringer som kan påvirke utviklingen i 2013, noen er av politisk og andre av økonomisk karakter.

EU står overfor en rekke utfordringer som kan påvirke utviklingen i 2013, noen er av politisk og andre av økonomisk karakter. Eurokrisen: Utfordringer i 2013 Selv om det er jul vil det være en overdrivelse å si at alt er over. Wolfgang Schäuble, tysk finansminister, Brüssel, desember 2012 Tiltross for motstand, indre stridigheter

Detaljer

Tor-Arne Solbakken: Grensetvister, kampkraft og tariffpolitisk styrke

Tor-Arne Solbakken: Grensetvister, kampkraft og tariffpolitisk styrke 1 LOs 33. ordinære kongress Kontrolleres ved framføring Tor-Arne Solbakken: Grensetvister, kampkraft og tariffpolitisk styrke Sekretariatet vedtok i januar 2011 å sette ned en arbeidsgruppe som fikk i

Detaljer

Ny regjering - ny kamp mot EUs tredje postdirektiv Oslo, mars 2014

Ny regjering - ny kamp mot EUs tredje postdirektiv Oslo, mars 2014 Ny regjering - ny kamp mot EUs tredje postdirektiv Oslo, mars 2014 Postens rammebetingelser for strategisk utvikling Estimater for adressert post tilsier at totalvolumet nesten vil bli halvert fra 2009

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Vedtatt av Sentralstyret mars 2016 Mål for Utdanningsforbundets internasjonale arbeid Utdanningsforbundet skal aktivt bruke

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

12/2724 12/00953-2/JSK 7.

12/2724 12/00953-2/JSK 7. Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep 0030 OSLO 12/2724 12/00953-2/JSK 7. januar 2012 Høringsuttalelse - Digital kommunikasjon som hovedregel - Endringer i Forvaltningsloven

Detaljer

Norske myndigheter bør øke støtten til rettighetsorganisasjoner av, med og for urfolk- og afroetterkommere.

Norske myndigheter bør øke støtten til rettighetsorganisasjoner av, med og for urfolk- og afroetterkommere. SAIH er studenter og akademikere i Norge sin egen solidaritets- og bistandsorganisasjon. Vi støtter lokale organisasjoner og utdanningsinstitusjoner i Latin-Amerika og det sørlige Afrika. Øk støtten til

Detaljer

Temahefte fra Advokatfirmaet Seland DA TA KONTROLL OVER SELSKAPETS AKTIVA SKATTE- OG AVGIFTSMESSIGE KONSEKVENSER VED KJØP AV EIENDOM I SPANIA

Temahefte fra Advokatfirmaet Seland DA TA KONTROLL OVER SELSKAPETS AKTIVA SKATTE- OG AVGIFTSMESSIGE KONSEKVENSER VED KJØP AV EIENDOM I SPANIA Temahefte fra Advokatfirmaet Seland DA TA KONTROLL OVER SELSKAPETS AKTIVA SKATTE- OG AVGIFTSMESSIGE KONSEKVENSER VED KJØP AV EIENDOM I SPANIA 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 2. KOSTNADSBEGRENSEDE TILTAK

Detaljer

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer Ikke til salgs Stem Rødt Arbeid Ikke til salgs Frihet er å vite når du har neste vakt Bjørnar Moxnes er Rødts partileder Rødt vil at folk

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

Medievaner og holdninger blant redaktører

Medievaner og holdninger blant redaktører Medievaner og holdninger blant redaktører Undersøkelse blant redaktører 3. 29. februar Prosjektinformasjon Formål: Måle medievaner og holdninger til medier Dato for gjennomføring: 3. 29. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Makrokommentar. Juli 2015

Makrokommentar. Juli 2015 Makrokommentar Juli 2015 Store svingninger i juli 2 Etter at 61 prosent av det greske folk stemte «nei» til forslaget til gjeldsavtale med EU, ECB og IMF i starten av juli, gikk statsminister Tsipras inn

Detaljer

i et norsk perspektiv

i et norsk perspektiv EU Hva nå? Utviklingen i Europa sett i et norsk perspektiv Professor Kjell A. Eliassen Senter for europeiske og asiatiske studier Handelshøyskolen l BI Seminar, Brussel 23-25 September 2011 Hovedtemaer

Detaljer

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Rapport om informasjonsforespørsler fra offentlige myndigheter

Rapport om informasjonsforespørsler fra offentlige myndigheter Rapport om sforespørsler fra offentlige myndigheter. juli. desember Apple tar ansvaret for å beskytte svært alvorlig, og vi jobber hardt for å kunne tilby markedets sikreste maskinvare, programvare og

Detaljer

SAK 9 ARBEIDSPLAN INTERNASJONALT UTVALG

SAK 9 ARBEIDSPLAN INTERNASJONALT UTVALG SAK 9 ARBEIDSPLAN INTERNASJONALT UTVALG Bakgrunn Arbeidsplanen er landsmøtets «bestilling» til internasjonalt utvalg (IU) og vil utgjøre grunden og legge føringene for utvalget arbeid frem til landsmøtet

Detaljer

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars 2009

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars 2009 Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

Vi er kommet til en viktig post på programmet den faglige og politiske situasjonen. Velkommen, Jens!

Vi er kommet til en viktig post på programmet den faglige og politiske situasjonen. Velkommen, Jens! LOs 33. ordinære kongress Kontrolleres mot framføring LO-leder Roar Flåthen Den faglige situasjonen (Åpning) Dirigenter, kjære kongress Vi er kommet til en viktig post på programmet den faglige og politiske

Detaljer

Skatte og næringspolitikken i lys av Statsbudsjettet 2007

Skatte og næringspolitikken i lys av Statsbudsjettet 2007 Skatte og næringspolitikken i lys av Statsbudsjettet 2007 Opp som en løve og ned som en skinnfell? De superrike har ingenting å frykte! Professor Guttorm Schjelderup Norges Handelshøyskole Oslo, 12. oktober

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

Eurokrisen et drama fra virkelighetens verden

Eurokrisen et drama fra virkelighetens verden LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/11 Eurokrisen et drama fra virkelighetens verden 1. Sosial tragedie 2. Dramatiske tiltak 3. De verst utsatte 4. Forsøk på løsning

Detaljer

Oljeprisfall og politikk hva skjer?

Oljeprisfall og politikk hva skjer? Oljeprisfall og politikk hva skjer? Dir. Knut E. Sunde, Norsk Industri Petroleumsinvesteringer Faste 2015 priser. Milliarder kroner. 2003 2018 1) 1) Anslag for 2015 2018. Tallene for 2003 2014 er hentet

Detaljer

LHLs etiske retningslinjer for innkjøp

LHLs etiske retningslinjer for innkjøp LHLs etiske retningslinjer for innkjøp 1 Målgruppe, bakgrunn, formål og prinsipper Likelydende til etiske retningslinjer for LHL. Link til: Etiske retningslinjer for LHL Etiske retningslinjer for innkjøp

Detaljer

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien CReating Independence through Student-owned Strategies Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien Lærer: Gabriela Hetland Sandnes

Detaljer