Sentralposten N R. 1 - M A R S

Transkript

1 Sentralposten N R. 1 - M A R S

2 REDAKTØREN SIER Redaktøren har lest St.meld. nr. 17 og har dette å si: Døgnåpen elektronisk forvaltning. Har vi ikke hørt det før? Elektronisk saksbehandling og døgnåpen forvaltning har lenge vært en drøm, men kanskje man denne gang kan komme et skritt lengre? I St.meld. nr. 17 ( ) Eit informasjonssamfunn for alle gis det uttrykk for store ambisjoner om døgnåpen forvaltning som virkemiddel til å få «ein sterk, effektiv og fornya offentleg sektor», jf. kap. 7 Ei døgnopen forvaltning Elektronisk samhandling i og med offentleg sektor. Det fremgår at målet er bedre tjenester og mindre bruk av ressurser til administrasjon. Problemet er fortsatt å komme seg videre fra ren informasjon og enkle interaktive tjenester på internett til individuelt tilpasset kommunikasjon over nett og elektronisk samhandling med andre virksomheter. Min Side er i så måte et skritt i riktig retning. Likevel vi får ikke elektronisk saksbehandling i egentlig forstand før selve saksbehandlingsprosessen blir automatisert. Dette kan innebære hel eller delvis automatisering av rettslige avgjørelser, ikke bare elektronisk vedtaksstøtte. Er så elektronisk saksbehandling mulig i det hele tatt? Eller har man med dette uttrykket hele tiden egentlig ment noe annet, for eksempel elektronisk dokumentflyt (som jo er i bruk i elektroniske arkivsystemer)? Departementet kobler automatisert saksbehandling til personvernspørsmålet og rettssikkerheten (pkt ) og vil selvsagt utrede spørsmålet (tiltak 8.5). Inntil videre vil antagelig døgnåpen forvaltning være innskrenket til forvaltningssaker som ikke krever synderlig vurdering og skjønn, dvs. der regelverket ikke levner rom for tvil og der det er penger nok. Departementet innfører dessuten en mer spiselig definisjon: «Brukarane skal i større grad møte ein brukarorientert og effektiv sektor gjennom elektroniske sjølbeteningsløysingar. Der skal dei kunne utføre og motta elektroniske tenester døgnet rundt, i det vi kallar ei døgn-open elektronisk forvaltning» Hvordan vil fremtiden arte seg for oss statsansatte saksbehandlere når vi får selvbetjent forvaltning? Når målet er mindre ressurser betyr ikke det innskrenkninger? Eller er det meningen at saksbehandlere i stat og kommune heretter skal betjene de selvbetjente systemene, dvs. en form for utvidet brukerstøtte? Odd Lund Ill.: Bjarne Træen Sentralposten Redaksjonen: redaktør Odd Lund, tlf , odd.lund@utdanningsdirektoratet.no; Tore Simonsen, tlf , tore.simonsen@fad.dep.no; Eva Haga Rogneflåten, eva.rogneflaten@abm-utvikling.no; Einar Atle Årdalsbakke, eaa@lottstift.no Redaksjonen avsluttet: xxxxxx Layout og trykk: Aktuell, Edith Helene Karlsen, Thomas Løland, Møllergt. 10, 0179 Oslo, tlf.: Forsidebildet: Medlemsmasse i NTL Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Foto: Anders Frøland 2 SENTRALPOSTEN nr

3 Observasjoner fra bakre rad på landsmøtet 2006 I N N H O L D Redaktøren sier 2 Observasjoner fra bakre rad 3 Lederen har ordet 4-5 Gurly Ottesen til minne 5 Kamp for likelønn i forsvarsdep 6 Tariffpolitikk 6 Lokalelønnsforhandlinger 7 Kjekt å vite 8 Pensjon 9 Solidarisk alderspensjon? Hverdagsmatematikk Realfag, naturligvis 13 Velferdsstaten 13 Bozkashi i Afghanistan 14 NTL Integrerings og mangfoldsdirektoratet 15 Forslag til paroler i 1. mai toget 15 Vår største utfordring Avdelingsoversikt i NTL Menn på månen 19 LO og klima 19 Årets store begivenhet, første gang på Landsmøte, dog bare som vara på bakerste benk. Vi hadde vært med på delegatsamlingene til 2 ern i forkant, alle forberedelsene, vært med å lage innleggene og hadde selvfølgelig meninger om det meste og var godt forberedt. Det var derfor lærerikt å få «være med» i Landsmøtesalen. Kjenne Landsmøtet på pulsen så å si. For der foregikk det, både i salen og i kulissene. Til tider var det vanskelig å sitte rolig bakerste og ikke ha lov å løpe opp på talerstolen for å si noe. Men dette utlignet vi med å klappe ekstra høyt når vi var enige med taler, og tok endog også bølgen av begeistring for «våre» delegater som var så flinke på talerstolen Dessverre gikk vi glipp av åpningsdagen, men resten fikk vi med oss. Og for et samhold i 2 ern da, med felles lunsjer, diskusjoner, politiske vinklinger, for fagforening er da virkelig politikk. Men så er jo også dette en kjempegjeng flotte mennesker. Takk til dere for at dere tok Spennende var det også at det ble åpnet for debatt etter at Kristin Halvorsen, Jens Stoltenberg og Heidi Grande Røys hadde vært der med sine innlegg. Å sitte der og høre på at man fortalte politikerne direkte sine meninger var herlig. En var liksom på første rad, helt nær der det skjedde. Så får vi håpe da at de virkelig hørte etter og bruker det i sitt videre arbeid. Det bør de forresten egentlig gjøre, om de skal ha våre stemmer igjen ved neste valg. Statsminister Jens Stoltenberg brukte ord som «gripende godt» om regjeringens pensjonsforslag. Vel det kan jo diskuteres da, AFP-ordningen skal reduseres betydelig i beløp, det skal ikke lønne seg lenger. Det er jo et «grep», men om det er «gripende»? Finn Erik Thoresen var der med et sterkt innlegg for Norsk Folkehjelp. Hjerteskjærende og meget virkelig når en fikk se en håndgrant som så ut som en leke og en barnesko som var «blåst» i filler, dette er noens virkelighet. Vi har mye å være takknemmelige for og NTL kan være stolte av at solidaritet fortsatt er noe vi setter høyt. Dagene gikk med både sang, flotte innspill, spennende valg. Vi så mange bli takket for lang og god innsats, noen skulle være med videre, andre ikke. Men en ting kan vi i si, det var en «gripende god» opplevelse å være med i dette fellesskapet. Vi ønsker alle de valgte til lykke med de neste 4 år og håper vi får oppleve dette igjen. Gunn-Wenche Heen Nestleder avd Statens Pensjonskasse Iren Diana Fjellum Studieleder avd Statens Pensjonskasse NTL Landsforening 2 Sentraladministrasjonen, Youngsgt. 11, 0181 Oslo Besøksadresse: Folkets hus (inngang hjørnet Youngsgt./Torggt.), rom 507 (heis til 5. etg.) Tlf.: , faks: , e-post: post@ntl2.no Leder: Lill Sæther, sekretær: Bente Baltzersen SENTRALPOSTEN nr

4 Et landsmøte er over utfordringene står i kø LEDEREN HAR ORDET Landsmøtet i NTL i november 2006 vedtok nytt Prinsippog handlingsprogram for de neste fire årene, mange fine uttalelser og flere vedtektsendringer (se Prinsipp- og handlingsprogrammet ble veldig bra. Dette ikke minst pga. mange forslag fra landsforeningen som også i stor grad gikk igjennom i redaksjonskomiteen og deretter i landsmøtet. Vår delegasjon på 20 representanter gjorde en kjempefin jobb og markerte seg veldig positivt på landsmøtet. Takk for innsatsen til dere og til mange av vararepresentantene som også bidro positivt med arbeidsinnsats, forslag og støtte. Prinsipp- og handlingsprogrammet og uttalelsen om internasjonale utfordringer kommer med en klar oppfordring til regjeringen om å benytte seg av reservasjonsretten mot EUs tjenestedirektiv, som er sendt ut på høring i skrivende stund. Landsmøtet mente at tjenestedirektivet både det opprinnelige og reviderte forslaget vil øke konkurransen innenfor tjenestesektoren og føre til mer sosial dumping fordi økt konkurranse i tjenestesktoren, som er arbeidskraftintensiv, vil si å holde lønningene lavest mulig. Landsmøtet krevde derfor at Regjeringen følger opp Soria Moria erklæringen som sier at Regjeringen vil arbeide for at EU ikke gjennomfører et tjenestedirektiv som fører til sosial dumping og at den vil vurdere å bruke reservasjonsretten i EØS hvis særlig viktige norske interesser trues. Både LO lederen og NTLs leder snublet litt da EU parlamentet vedtok tjenestedirektivet i desember 06. I skrivende stund er det imidlertid vedtatt at LOs representantskap, ikke sekretariatet, skal vedta hva som skal være LOs holdning til saken. Landsmøtet gjorde også historiske vedtak om at minst en representant i NTLs landsstyre må være en representant med ikke-vestlig minoritetsbakgrunn og at det til landsstyret skal oppnevnes en observatør med innvandrerbakgrunn. Siden 1998 har landsstyret hatt en samisk observatør. Landsmøtet vedtok også at forbundet i perioden skal se på ulike sider ved fordelingen av kontingenten mellom forbundet og underliggende organisasjonsledd, regler for kursstøtte til organisasjonsledd og reglene for Organisasjonsfondets støtte til drift av organisasjonsledd og frikjøp av tillitsvalgte. Det siste på initiativ fra vår landsforening. Det legges mer og mer vekt på verving og profilering i NTL. Det er bra og er helt i tråd med våre forslag på flere landsmøter. Vi har nå etter hvert flere medlemmer i avdelinger utenfor Oslo, ikke minst pga. de utflyttede tilsynene. Vi planlegger besøk til alle avdelinger i landsforeningen som befinner seg utenfor Oslo i løpet av våren for å snakke om verving bla, men også om andre utfordringer dere har. Og i skrivende stund er alle avdelingene kontaktet i forbindelse med planlagte besøk. Når det gjelder vedtektsendringer ble det vedtatt at navnene på organisasjonsledd skal skrives uten nummer når de brukes utenfor NTL. Vi har nå fått navneforslag fra NTL som foreslår at vi skal hete NTL Sentraladministrasjonen. Det foreslås at avdelingene skal benevnes NTL + navn for eksempel NTL VOX, som da vil være navnet på vår siste nye avdeling. Det jeg personlig er betenkt over ved det foreliggende forslaget er at det ikke vil gå frem av navnet hvilken landsforening avdelingene våre tilhører. Innad i NTL skal imidlertid avdelingsnumrene beholdes, så NTL VOX heter i tillegg Jeg ønsker dere hjertelig velkommen som ny avdeling, uansett hvilket navn dere ender opp med å få! Navnesaken vil bli avgjort i løpet av mars måned. Avdelingene har fått saken til høring og når dette leses foreligger det sannsynligvis en avgjørelse, i alle fall i landsforeningen, kanskje også i NTL. Etter at den på alle måter beklagelige personalsaken i LO dukket opp i pressen har vi i landsforeningen sendt ut en e-post til avdelingene med noen regler for hvordan vi behandler personalsaker i NTL/NTL Sentraladministrasjonen. Bla er det helt utenkelig at vi som fagforening går ut i pressen med slike saker eller kommenterer dem på noen måte. Dette må også gjelde arbeidsgivere. Det er også viktig å understreke at det er den som føler seg mobbet som har definisjonsmakten og arbeidsgiver som har bevisbyrden for at mobbing ikke har funnet sted. Saken ble utrolig dårlig håndtert fra LO til å begynne med. Men når det er sagt, har Gerd Liv Valla bedt om unnskyldning og sekretariatet har iverksatt ulike tiltak. Hun har også gjort en veldig god jobb som LO-leder og saken utviklet seg til et media-sirkus og en maktkamp mellom fløyer i Arbeiderpartiet og i innad i LO. Noen slo selvfølgelig også politisk mynt på saken. Dette må fordømmes av oss som ønsker at LO fortsatt skal være en sterk og uredd arbeidstakerorganisasjon. I skrivende stund er det nedsatt en granskningsgruppe som jeg håper kommer til bunns i saken og at det skapes ro, slik at vi 4 SENTRALPOSTEN nr

5 alle kan konsentrere oss om å gjøre det viktige arbeidet vi som tillitsvalgte skal gjøre og som er helt nødvendig. I 2007 er det mellomoppgjør. Det blir (sannsynligvis) mindre støy enn i fjor, men det er saker vi ser vil være viktige å ta opp. Lavtlønns- og likelønnsprofilen må holdes høyt. Når det gjelder lønnsulikheten mellom offentlig og privat sektor er den fortsatt for stor. Det gir imidlertid håp for fremtidens tariffoppgjør, at rammen for oppgjørene i statlig sektor nå omfatter både funksjonærer og arbeidere i privat sektor. Samarbeidet mellom LO stat, YS stat og Unio har, etter min mening, gitt brukbare resultater og må videreføres så lenge det gir bedre resultater for våre medlemmer enn hvis organisasjonene står hver for seg. Selv om det er mellomoppgjør må det være mulig å kreve at partene nå setter seg ned og ser på hva som kan gjøres for å avhjelpe utfordringene våre tillitsvalgte har under de lokale lønnsforhandlingene. Det er noen egenrådige arbeidsgivere der ute som gir blaffen i likeverdighet, avtaler og føringer og som ønsker å strekkestyrings-retten alt for langt. Oppsummeringen av vår spørre-undersøkelse etter de lokale lønnsforhandlingene om-tales et annet sted i bladet. Regjeringens pensjonsmelding som ble lagt fram senhøsten 2006 har vært ute til høring og representerer en annen stor utfordring og om-tales også et annet sted i bladet. NTL og vår landsforening fyller begge 60 år i NTL Sentraladministrasjonen fyller 60 den 19.mai, dvs. at vi ble stiftet før NTL, som ikke runder milepælen før 1. november. Styret i landsforeningen legger opp til ulike markeringer under våre besøk rundt om i landet i løpet av året og vi vil også markere jubileet i Sentralposten. Den første artikkelen sto allerede i nr 4/06 og omhandlet dannelsen av NTL-avdelingen i Havforskningsinstituttet i Jeg ønsker oss alle et godt jubileumsår med mange positive resultater for våre medlemmer. Lill Sæther NEKROLOG Gurly Ottesen til minne Det er med sorg og vemod vi i NTL Sentraladministrasjonen har mottatt meldingen om at vår tidligere mangeårige leder, Gurly Ottesen, er død, 95 år gammel. Med henne har vi i NTL Sentraladministrasjonen mistet en av våre mest markante og uredde ledere gjennom tidene. Gurly var liten av vekst, men hun var en fagforeningskjempe. Gurly var medlem i NTL fra 1949 og var ansatt i Skattedirektoratet i 46 år. Hun var leder i NTL Sentraladministrasjonen, eller Sentraladministrasjonens Tjenestemannslag som vi het da, i to perioder, fra 1959 til 1964 og fra 1969 til Hun hadde også andre verv i vårt styre og i stedsstyret i Oslo gjennom flere år. Gurly var en sterk og uredd tillitsvalgt og var en pioner på flere måter. Hun var den første kvinnen som ble valgt til leder i vårt organisasjonsledd og den eneste som er gjenvalgt etter noen års opphold. Hun satt også i NTLs forbundsstyre i 8 år fra 1970 og viste bl.a. sin integritet og styrke ved at hun som den eneste stemte mot norsk medlemskap i EF, som EU het den gangen, da forbundsstyret behandlet saken i Gurly var en talefør dame og en dreven forhandler overfor arbeidsgiver. Og det kom godt med fordi foreningen hadde forhandlingsretten i justerings- og normeringsforhandlingene. Det var ikke frikjøpte tillitsvalgte den gangen så det var tøft å være tillitsvalgt med alt fagforeningsarbeid på kveldene. Det var medlemsmøter en gang i måneden etter arbeidstid på Helserestauranten Bios som var i samme hus som foreningskontoret. Oppslutningen var stor og debattene livlige, så det var en aktiv og talefør for samling å holde rede på som nok krevde sin dame. Gurly satt i vår jubileumskomité i 1997 i forbindelse med vårt 50 års jubileum og vi samarbeidet også om jubileumsskriftet som landsforeningen ga ut i den forbindelse. Vi hadde mange hyggelige møter i jubileumskomiteen og fikk oss mang en god latter når Gurly på sin fyndige måte gjenfortalte artige episoder fra denne pionertiden i vår og NTLs historie. Da jeg intervjuet Gurly i forbindelse med jubileumsskriftet sa hun: «Jeg er glad og stolt for at jeg har vært NTLmedlem. Det har jeg alltid hatt stort utbytte av». Jeg kalte henne vår Grand Lady, den gangen og Gurly var Grand. Det er med dyp respekt jeg takker henne for en formidabel innsats og er stolt og ydmyk over å få lov til å løfte arven når slike forbilder og kjemper som Gurly Ottesen har gått foran. Lill Sæther SENTRALPOSTEN nr

6 Kamp for likelønn i forsvarsdepartementet Lik lønn for likt arbeid eller arbeid av lik verdi er en prinsippsak for fagbevegelsen. NTL i Forsvarsdepartementet (FD) med bistand fra NTL landsforening 2 (sentraladministrasjonen) har de siste to årene kjempet en hard kamp for lik lønn for sivile og militære saksbehandlere i FD. Saken gjelder krav om lik lønn for arbeid av lik verdi etter likestillingslovens 5. Saken ble aktuell under det forrige politiske regimet etter at Forsvarets overkommando ble nedlagt og ca. 100 offiserer ble overført til FD 1. august Sivile saksbehandlere i FD avlønnes 5-8 lønnstrinn lavere enn tilsvarende militære saksbehandlere, selv om de gjør samme type saksbehandling. I FD er det med andre ord innført to ulike lønns- og forvaltningsregimer. Vi mener at dette er en urimelig og rettsstridig lønnsmessig forskjellsbehandling for personell som lønnes etter samme tariffavtale, med bare den synlige forskjellen at militært personell bærer uniform. Vårt krav har hele tiden vært lik lønn for likt arbeid at sivilt tilsatte skal ha tilnærmet lik avlønning som militært tilsatte i de tilfeller hvor det i stor grad er paritet i utdanning, arbeidsoppgaver og ansvar, og hvor sivilt og militært personell har tilnærmet like kvalifikasjoner. I utgangspunktet ville vi løse denne saken lokalt i departementet, men vi har så langt ikke fått gjennomslag, verken i administrasjonen eller på politisk nivå. Vi valgte derfor å bringe denne saken inn for Likestillings- diskrimineringsombudet. Ombudet kom etter ett års saksbehandling med sin uttalelse i august 2006, og fant at den lavere avlønningen av sivile saksbehandlere ikke var i strid med retten til likelønn etter likestillingsloven 5. Ombudet viste til at likestillingslovens 5 ikke kan begrunne et krav om justering av lønnen til en mannsdominert stillingskategori under henvisning til at en mer mannsdominert stillingskategori har høyere lønn. Ja vel, hva om gruppen sivile saksbehandlere hadde vært kvinnedominert ville vi da fått et annet resultat? Vi valgte å anke denne avgjørelsen inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda som ga følgende kjennelse 9. november 2006: «Forsvarsdepartementet sin praksis med å lønne de militære saksbehandlerne i stillingene oberstløytnant, major og til svarende grader høyere enn de sivile saksbehandlerne i kategorien rådgiver/seniorrådgiver er ikke i strid med likestillingslovens 5 jf.., 3.» En unntaksbestemmelse i Likestillingsloven ( 3 fjerde ledd) måtte brukes for å rettferdiggjøre en slutning som gjorde det legalt å gi de militære saksbehandlerne høyere lønn, med begrunnelse i såkalte objektive ikke-kjønnsrelaterte forhold. Videre at Nemnda ikke behandler gruppekrav/kollektive krav det som berører kollektive avtaler, bare enkeltpersoner, og en sammenligning derigjennom. Hadde det blitt et annet resultat om en enkeltperson hadde klaget? Likestillingsloven sier at det skal være lik lønn for arbeid av lik verdi. Det kan ikke være noe personalpolitisk mål med ulik avlønning for samme type arbeid og ansvar. Det vil være uholdbart over tid å operere med et lønnsmessig a og b lag på samme arbeidsplass. Det vil være en kime til et dårligere arbeidsmiljø. Selv om loven i dette tilfellet ikke pålegger arbeidsgiver lønnsharmonisering, er det selvsagt ikke forbudt å få en slutt på lønnsdiskrimineringen av departementets sivile saksbehandlere. FD er en attraktiv arbeidsplass med spennende og varierte arbeidsoppgaver. Samarbeidet mellom sivile og militære fungerer utmerket, men lønnsforskjellene er en kilde til frustrasjon. NTL vil derfor at det etableres en felles personal- og lønnspolitikk som kan være med på å skape felles tilhørighet og et bedre arbeidsmiljø. Likelønn som prinsippsak må løftes opp som en viktig politisk sak. Den politiske plattformen for flertallsregjeringen, fremforhandlet på Soria Moria, har blant annet som målsetting å føre en arbeidslivspolitikk hvor likestilling og likelønn er sentrale elementer. Regjeringen er ikke i mål med å innfri dette løftet, og trenger tydeligvis å påminnes denne erklæringen. Lik lønn for likt arbeid! Tor Hernes NTL Forsvarsdepartementet Tariffpolitikk Det er en utfordring at Akademikerne presser på og fortsatt ønsker egne tariffavtaler for hver hovedorganisasjon, eventuelt også med minstelønnssystem, i tillegg til mest mulig av potten til lokale lønnsforhandlinger. Dette til tross for at legene i skrivende stund nettopp har avsluttet en streik hvor kravet var at velferdsordninger og sosiale rettigheter skal forhandles sentralt. Verdien av disse ordningene og rettighetene henger sammen med forhand- lingspotten og er del av det totale oppgjøret, så den tariffpolitikken er ikke logisk, etter mine begreper. Det er heller ikke særlig logisk at den hovedorganisasjonen som har streiket mest de senere år, vil avvikle streikeretten gjennom kravet om at mest mulig av forhandlingene skal foregå lokalt, hvor vi ikke har streikerett. Arbeidsgiver, som er Fornyings- og administrasjonsdepartementet, var en lang stund på linje med Akademikerne under tarifforhandlingene i fjor, men kom sånn noenlunde på plass etter hvert. YS stat er heller ikke fremmede for at mye mer av lønnsdannelsen skal skje lokalt, selv om de også ønsker å opprettholde kollektive tariffavtaler og -system. Vi i NTL og LO stat må stå steilt på kravet om at vårt felles avtaleverk og forhandlingssystem skal opprettholdes. Dette er fagbevegelsens eksistensgrunnlag, bokstavelig talt. Lill Sæther 6 SENTRALPOSTEN nr

7 Lokale lønsforhandlingar er i mange tilfelle ikkje likeverdige Resultata frå spørre-undersøkinga om lokale forhandlingar stadfestar biletet som har kome fram tidlegare: I mange verksemder opplevast ikkje dei lokale forhandlingane som likeverdige ein sit med eit inntrykk av at arbeidsgivar har «bukta og begge endane» NTL/Sentraladministrasjon har i mange år sendt ut spørjeskjema til alle avdelingane i etterkant av dei lokale forhandlingane. Dette vart også gjort før jul i I alt 36 avdelingar har svart, dvs. 60 prosent av avdelingane. Svara frå avdelingane gir nyttig informasjon både for NTL/ Sentraladministrasjonen sin løpande bistand til avdelingane, og som grunnlag for våre innspel til NTL og LO Stat. Samanlikning med svara frå tidlegare år viser at svarfordelingane er nokså stabile det er dei same problemstillingane som går igjen år etter år. Eit nøkkelspørsmål i undersøkinga er om forhandlingane opplevast som likeverdige. 18 avdelingar det vil seie halvparten svarer ja på dette. Av desse er det fire avdelingar som har «ja,men»-svar, det vil seie ulike formar for atterhald. Tre svarer delvis, og 11 avdelingar svarer at forhandlingane ikkje er likeverdige. 22 avdelingar svarte at krava vart overleverte på same tidspunkt, men 14 avdelingar svarte nei på dette. I dei fleste tilfella var det organisasjonane som la fram sine krav først, noko som gir arbeidsgivar ein fordel. Eit fleirtal på 20 svarer at grunngivingane frå arbeidsgivar og organisasjonane ikkje er på same spesifikasjonsnivå gjennomgåande er grunngivingane frå arbeidsgivar mindre spesifikke enn for organisasjonane. På spørsmål om kor mykje av potten arbeidsgiver fylte opp i første tilbod varierer svara mellom ein tredel og 100 prosent. Flesteparten av svara ligg mellom 60 og 90 prosent, men i så mange som 12 verksemder er meir enn 90 prosent av potten fylt opp i første tilbod. I fleire verksemder er faktisk 100 prosent av potten fylt opp. 23 avdelingar svarer at arbeidsgivar favoriserer bestemte grupper i forhand- lingane. Det er gjerne leiarar og høgtlønte som er prioritert. 14 avdelingar svarer at NTL ikkje prioriterer særskilte grupper. Elles gir svara eit blanda bilete. Mange prioriterer personar eller grupper som har blitt hengande etter lønsmessig. Medarbeidarar med lang an-siennitet er også nemnt av fleire avdelingar. Som tidlegare er samarbeidet mellom organisasjonane svært bra eller bra. Fleire avdelingar peiker på at det er stor avstand til Akademikarane når det gjeld prioriteringar. Sidan det ikkje var lokale forhandlingar i 2005, vart det spurt om dette førte til at det var fleire forhandlingar etter særskilde vilkår, dvs i hovudtariffavtalen. Svara stadfester dette og det er særleg arbeidsgivarsida som legg fram krav om lønsauke for å rekruttere eller behalde medarbeidarar. I slike forhandlingar har Likeverdighet i forhandlingene ikkje organisasjonane ankerett om det er usemje står arbeidsgivars siste krav. Det vart også stilt spørsmål om det er gitt kompensasjon for den såkalla «mobiltelefonskatten». Dette er ikkje så utbredt enno, berre fire avdelingar har gitt kompensasjon for dette. Det er likevel fleire verksemder som vurderer dette. Dersom det blir innført slik kompensasjon, er det viktig å passe på at det ikkje blir ei meirkompensasjon, dvs. ei skjult lønsauke til medarbeidarar som ofte er mellom dei høgtlønte frå før. I vår skal NTL sentralt gjennomføre ei tilsvarande undersøking. Vi oppfordrar avdelingane til å svare på denne, da slike undersøkingar er eit viktig redskap for å få vite kor skoen trykker og kor det er nødvendig å gjera noko for at lokale forhandlingar skal bli meir likeverdige i framtida. Ja Delvis Nei Resultatene: Ja 18, Delvis 3, Nei 11 Leif Kjetil Tviberg Series1 SENTRALPOSTEN nr

8 Kjekt å vite Navn uten nummer Nå skal vi ikke lenger bruke nummer på organisasjonsleddene. Det nye navnet på gamle toer n er rett og slett NTL Sentraladministrasjonen. Avdelingsbetegnelsene skal skrives uten nummer og uten å ta med foreningsleddet, for eksempel NTL Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Se normalvedtektene , 2B. Medlemsnettet Slik logger du på medlemsnettet på Brukernavnet (ID) står på medlemskortet (som du selvfølgelig har tatt godt vare på). Brukernavnet er ditt medlemsnummer og står med liten skrift rett over navnet ditt til venstre på kortet. Eksempel: Ta ikke feil av kortnummer og medlemsnummer! Passordet er NTL+ ditt postnummer.eksempel: NTL0973 Aldersgrensene i staten Fornyings- og administrasjonsdepartementet har utarbeidet en ny oversikt over aldersgrensene for ansatte i staten og øvrige medlemmer i Statens pensjonskasse. Du finner den på FADs nettsider under Lønns- og personalpolitikk. Medlemsfordeler LOfavør LOfavør er navnet på et fordelskonsept for LO-medlemmer. Til dette konseptet er knyttet et kombinert medlemskort til den fagforening man tilhører og et fordelskort med informasjon for identifisering av medlemmet. Nettsted: Etiske retningslinjer for statstjenesten Kommunen utsettes for utro tjenere. Én av ti kommuner har hatt en form for korrupsjonssak. P4 opplyser at hver tiende kommune her i landet har i løpet av de 12 siste månedene sagt opp eller gitt advarsel til ansatte på grunn av korrupsjon. Det går frem av en undersøkelse KLP-forsikring har foretatt i 368 kommuner. Over 100 kommuner mangler også tiltak og retningslinjer for å unngå korsjon. Er så staten noe bedre? Vi siterer fra Jan Borgen i Transparency International: «Vi bør reagere oftere og sterkere på korrupsjon i staten. Da tar vi stilling mot politiske og økonomiske systemer som tillater slikt. Å bekjempe korrupsjon er å utdype demokratiet, sikre åpenhet og deltakelse. Politikk dreier seg om de enkelte menneskers vilkår. I beste fall er politikk et verktøy for det enkelte menneske, en vei til frigjøring. I verste fall er individene politikkens mål og ofre, brikker i et spill bak lukkede dører, der noen få «oligarker» handler autonomt.» Transparency International Norge (TI Norge) er norsk avdeling av Transparency International; en Berlin-basert, nonprofit og upartisk global organisasjon stiftet i 1993 for å motarbeide korrupsjon nasjonalt og internasjonalt. Nettsted: Det er utarbeidet etiske retningslinjer for staten. Her omtales tilbud om gaver og andre fordeler som korrupsjon. Du finner dokumentet på FADs nettsider. Etisk kvalitet på tjenesteyting og myndighetsutøvelse er en forutsetning for at innbyggerne skal ha tillit til statstjenesten. Målet med disse generelle etiske retningslinjene er at alle statsansatte skal være seg dette bevisst. De etiske retningslinjene skal være av overordnet karakter, og er ikke detaljerte regler. De er ment å være generelle rettesnorer som igjen krever refleksjon av den enkelte ansatte. Bestemmelsene som er nedfelt er ikke alltid presise, men angir rettsligestandarder.(fad) Bursdag NTL og vår landsforening fyller begge 60 år i NTL Sentraladministrasjonen fyller 60 den 19. mai, dvs. at vi ble stiftet før NTL, som ikke runder milepælen før 1. november. Styret i landsforeningen legger opp til ulike markeringer under besøk rundt om i landet i løpet av året og vi vil også markere jubileet i Sentralposten. Den første artikkelen sto allerede i nr 4/06 og omhandlet dannelsen av NTL-avdelingen i Havforskningsinstituttet i1977. Odin er død regjeringen.no leve Det skal bli betydelig lettere for deg å finne frem på regjeringens internettsider. Mandag den 12. februar kunne fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys begrave den gamle nettportalen Odin og åpne regjeringen.no. Nettadressen er nå: Forsvarets personellservice FP er en fast organisert spareforening som betjener sine medlemmer, uavhengig av boog tjenestested. FP tilbyr sine medlemmer sparing, utlån, forsikringer, betalingsformidling og andre finansielle tjen-ester til fordelaktige betingelser. FP har ingen filialer, alt betjenes fra Cort Adelersgt. 16 i Oslo. FP ble startet 15 januar 1960, og har i dag 21 ansatte For første gang skal alle departementer ha førstesider på samisk i tillegg til bokmål, nynorsk og engelsk. All grunnleggende informasjon skal være tilgjengelig på samtlige språk. Det er tatt hensyn både til svaksynte og dyslektikere. Syntetisk tale er tilgjengelig både på bokmål, nynorsk og engelsk. Rapport fra studietur til St. Petersburg NTL Kommunal- og regionaldepartementet har utarbeidet en rapport fra en studietur høsten 2006 til vårt naboland Russland og møtet med russisk fagbevegelse, arbeidstilsyn og byråkrati i St. Petersburg. Deltakerne hadde forberedt seg godt og har i denne rapporten bearbeidet både inntrykk og informasjon. Den kan være en inspirasjonskilde for andre NTL-foreninger som ønsker møte med fagforeningskolleger over landegrensene. Du får den som pdf-fil fra kjersti. barsok@krd.dep.no som betjener ca aktivekonti. Som medlemmer kanopptas personell i Forsvaret, i departementene samt ansatte i sentraladministrasjonen. Lånerentene er: Boliglån: 4,45 % p.a Forbrukslån: 9,30 % p.a Diners: 13,25 % p.a 8 SENTRALPOSTEN nr

9 Pensjon -Innlegg (noe omarbeidet) på NTLs landsmøte Regjeringens forslag til pensjon, som nå er til høring, er faktisk bedre når det gjelder omfordeling enn det som er lagt fram tidligere, inkl. LO-kongressens forslag. Men forslaget er fortsatt ikke bra nok. Det gjelder spesielt den såkalte tidligpensjonsordningen og innsparingsforlagene, såkalt levealderjustering og indeksering. For det skal jo spares penger. Det faktum at det ikke er slått fast at AFP skal opprettholdes som nå, er kritikkverdig. AFP er fremforhandlet i tariffoppgjør og skal garantere de som av ulike grunner går av tidlig, en økonomisk trygghet. Regjeringen vil bare bidra til AFP ut Tidligpensjonsordningen som foreslås i meldingen, er det bare noen få som kan benytte seg av pga. den usosiale profilen og innretningen. Bl.a. må man ha arbeidet i 42 år for å kunne gå av tidlig uten avkortning. De som virkelig trenger å gå av tidlig, dvs. de som har hatt de lavest betalte, mest slitsomme jobbene, vil bli straffet økonomisk resten av sitt liv. Det ble sagt av Stoltenberg og Hansen ved fremleggelsen av pensjonsmeldingen at «alle skal få mer». Dette er selvfølgelig for godt til å være sant. Et hovedpoeng for regjeringen er jo at det skal lønne seg å stå lengre i jobb. Da er det følgelig slik at en taper på å gå av tidlig. Regjeringen sier at vi skal kunne velge om vi vil fortsette å jobbe, gå av tidlig eller kombinere arbeid og trygd. Det fremstilles som om alle har denne valgfriheten. Det er selvfølgelig tull. De som ikke har noe valg fordi de ikke orker å jobbe lengre eller presses ut, er de som taper mest. Fordi de får avkortning og lavere utbetaling og fordi opptjeningen av pensjon stopper når de går ut i AFP, i motsetning til dagens AFP-pensjonister. I tillegg kommer at de må fordele AFP-pensjonen over flere år pga. den såkalte levealderjusteringen. De som har de tøffeste jobbene og tjener minst, taper enda en gang, fordi de betaler prisen for en forventet gjennomsnittlig høyere levealder som de ikke får glede av, fordi de - statistisk sett - dør tidligere enn andre. Her kommer ett av innsparingstiltakene til Stoltenberg og Hansen inn, nemlig levealderjusteringen. Denne innsparingen var ikke med i de beregningene og tabellene de to herrene la frem på sin felles pressekonferanse! Dette er en del av forklaringen på at det var for godt til å være sant. Levealderjustering vil si at en forventer høyere levealder, og da må den pensjonen en har opptjent, fordeles på flere år, dvs. mindre per år. I sin høringsuttalelse krever NTL at det foretas sosiale, demografiske og økonomiske analyser for å finne ut om vi i fremtiden faktisk blir så mye eldre enn i dag. Se også artikkel om dette annet sted i bladet. Et annet innsparingsforslag er indekseringen regjeringen foreslår, dvs. 50/50 regulering mellom pris- og lønnsvekst. Folketrygdens grunnbeløp (G) var systematisk underregulert i mange år pga. denne indekseringen. For noen få år siden ble dette endret og det reguleres p.t. etter lønnsvekst. Ved å gjeninnføre den tidligere indekseringen, vil pensjonene systematisk bli underregulert igjen, slik at forskjellene mellom pensjonister og arbeidstakere igjen vil øke. NTL må derfor kreve at indekseringen ikke låses, men justeres i forhold til den sosiale og demografiske utviklingen. Det er også kritikkverdig at ikke regjeringen foreslår at en skal få opptjening av pensjonspoeng under utdanning på samme måte som ved omsorg og avtjening av verneplikt. Det hører også med i bildet at opposisjonen i Stortinget gikk sterkt imot regjeringens forslag til statsbudsjettet om å fjerne skattefritaket for private pensjonssparinger. Denne skattefordelen undergraver det som må være målet for oss i fag-bevegelsen, nemlig kollektive, partsstyrte og offentlig forvaltede tjenestepensjoner også i privat sektor. Da vil innbetalingene komme pensjonistene til gode i mye større grad enn når forsikrings- og finansieringsselskaper skal ha gebyrer, provisjoner og profitt. Om noen har trodd noe annet - innsparingsforslagene vil ramme oss i staten også. Vi er foreløpig garantert 66% bruttopensjon. Men det har vi bare den dagen vi går av. Hvert år etter det vil også våre pensjoner reduseres pga. innsparingsforslagene. En annen ting er at hvis alle andre får dårligere ordninger (for eksempel når det gjelder tidligpensjon), blir det vanskelig eller umulig å argumentere for at vi i staten skal opprettholde våre gode ordninger, som vi riktignok bidrar til over lønnsslippen, men som alle andre i praksis også er med på å finansiere. Jeg har vanligvis stor sans for Halvard Bakke, men når han i Klassekampen høsten 2006 skrev at det er selvsagt at pensjonistene skal betale tidlig avgang fra arbeidslivet selv, blir jeg sinna. Vi må da spørre oss: Hvilke pensjonister er det som skal betale? Og hvor er det blitt av kongstanken om folketrygden som omfordelingsverktøy og spleiselag? Hvis inntektsøkningen fortsetter på samme måte de neste 50 årene som i de foregående 50, vil vi om 50 år komme til å tjene 100% mer enn i dag. Ifølge Roar Eilertsen i DeFacto kunne en ørliten skatteøkning hvert år de neste 50 åra spart oss for alt dette. Vi ville til og med kunne ha rettet opp det som tross alt er galt med den pensjonsordningen vi har, for eksempel minstepensjonsfella. Ingen skal gå med på dårlige eller dårligere ordninger. Vi i fagbevegelsen må gå inn for at alle får den ordning som til enhver tid er best. Det er ikke vår oppgave som fagbevegelse å bidra til at nåværende medlemmer, dvs. fremtidens pensjonister, får en dårligere inntekstvekst enn andre. Det er heller ikke vår oppgave å bidra til å straffe sliterne i dagens arbeidsliv ved å gjøre dem enda fattigere. Dette gjelder for eksempel servicearbeiderne i offentlig og privat sektor, som for en stor del er lavtlønnede kvinner og arbeidstakere med innvandrerbakgrunn. Foto: colourbox.com Lill Sæther SENTRALPOSTEN nr

10 Solidarisk alderspensjon? AV L I L L S Æ T H E R ( P O S N T L 2. N O ) O G T R YG V E R O L L - H A N S E N ( T R YG A S O N L I N E. N O ) 1. Nåværende alderspensjon, Regjeringens modell til alderspensjon og NTL Sentraladministrasjonens modell til solidarisk alderspensjon Fig 1: Inntekt og pensjon i G. G = kroner (2006). Forutsetning: Enslig pensjonist med jevn inntekt i 43 år. Ikke medtatt reduksjon i Regjeringens forslag på grunn av høyere levealder og tidligpensjonering. Ikke medregnet private eller offentlige pensjonskasser/pensjonsordninger. Fig-uren er utarbeidet av Istra Kreativitet og Veiledning (odin@istra.no). Kurven for solidarisk alternativ er basert på formel utarbeidet av Trond Arild Ydersbond i NTL Sentralad-ministrasjonen. Kurvene for Regjeringens modell og nåværende alderspensjon er basert på fig 5.5 i st.meld. nr. 5( ) Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden. Regjeringen forslag av oktober 2006 er bygget på pensjonskommisjonens modell «Modernisert» fra januar Da «Modernisert» var lite solidarisk med de med lave inntekter, fremmet i 2005 NTL Sentraladministrasjonen modellen «Solidarisk alderspensjon» hvor det gis høyest opptjening for første krone tjent og gradvis reduksjon i pensjonsopptjening etter hvert per ekstra krone. 2. Solidarisk alderspensjon i samsvar med pensjonsforliket og Regjeringens mål I pensjonsforliket av mellom Ap, H, Krf. Sp og V står det: Alderspensjonen i folketrygden skal bygge på prinsippet om at det skal lønne seg å arbeide. Det må derfor være en sammenheng mellom arbeidsinnsatsen gjennom hele livet og pensjonsytelse, og alle år skal telle med, folketrygdens alderspensjon må ha en god sosial profil og bidra til utjevning av inntekstforskjeller I Regjeringens forslag er det satt tak for pensjon på 4G for inntekt på 7 G og høyere. For inntekter over 7 G er det derfor ikke sammenheng mellom arbeidsinnsats og pensjonsytelse. For de som tjener over 7G gir derfor ikke Regjeringens modell for alderspensjonen insitament til å arbeide mer. Solidarisk alderspensjon gir sammenheng mellom inntekt og pensjon for alle størrelser på inntekter selv om veksten i pensjon per ekstra krone tjent går mot null med økende inntekt, slik at ingen får så meget pensjon som de med inntekt på 7G i Regjeringens forslag. Som figur 1 viser, har Solidarisk alderspensjon en bedre sosial profil og bidrar i større grad til utjevning av inntektsforskjeller mellom pensjonister enn Regjeringens forslag. Derfor synes ikke modellforslaget fra Regjeringen å være i samsvar med verken pensjonsforliket mellom AP, H, Krf, SP og V eller målene for Regjeringens forslag til ny pensjonsordning. 3. Solidarisk pensjon gir mest bærekraft Solidaritet handler om å hjelpe folk til å stå på egne bein. Et solidarisk samfunn har ofte færre, men enklere og mer effektive støtteordninger enn et individualisert veldedighetsopplegg som produserer og reproduserer klienter og skaper ekstra byråkrati, hvor de som ikke ønsker å motta sosialhjelp blir tapere. Solidaritet innebærer fellesskapsløsninger og omfordeling fra de med høyest til de med lavest inntekt. Med solidarisk pensjon med mest for de første kroner tjent kommer de som delvis jobber uten lønn bedre ut. Regjerings modell krever mer omfattende og byråkratiske ordninger bl.a. med pensjonspoeng for noen former for ubetalt arbeid. I den solidariske alderpensjonen får alle noe igjen for økt innbetaling til folketrygden, dermed kan innbetaling lettere pålegges all inntekt også den over 7G. Det vil gjøre pensjonen mer bærekraftig, mer universell og dermed lettere å opprettholde på dagens nivå. Med den solidariske alderspensjonen får de med inntekter over 7G anledning til å bidra solidarisk til folketrygden, samtidig som de får litt høyere pensjon enn de som tjener mindre uten at noen overstiger taket på 4G. Pensjonskasser og private forsikringsordninger kommer i tillegg, spesielt for de med høyest inntekt. Både sosialt og samfunnsøkonomisk er det gunstig at de som tjener lite får høyere pensjon enn deres opptjening tilsier. Det er gunstig for samfunnet at alle kan klare seg selv. En akseptabel inntekt for alle virker forebyggende på sosial nød, mistrivsel og sykdom. 4. Minstepensjonsfella Regjeringens modell har fjernet en mindre del av den store uretten i nåværende ordning, at de som tjener minst ikke får noe igjen for innbetaling til folketrygden i forhold til om de ikke har hatt arbeid. Med Regjeringens modell får de med inntekt under 4G bare1/5 av det de mellom 4G og 7G får for hver ekstra krone tjent (se fig 1.) 10 SENTRALPOSTEN nr

11 I vår solidariske alderspensjon fjernes minstepensjonsfella helt, fordi de som tjener minst får mest for hver ekstra krone tjent. 5. Standardsikring viktigst for de med lave inntekter Pensjonene i Folketrygden skal ivareta to hensyn: Grunntrygghet og en grad av standardsikring. Grunntrygghet (garantipensjon) sikrer alle et minimum. Standardsikring (inntektspensjon) betyr at folk i høy grad kan opprettholde sin levestandard og er spesielt viktig for de med lavest inntekter. De har lite å gå på økonomisk og har derfor små muligheter til å spare opp til pensjonsalderen eller finansiere private pensjonsordninger. Pensjonsopptjeningen bør derfor være størst for de minste inn-tektene, slik som i Solidarisk alderspensjon. 6. Solidarisk alderspensjon mest i samsvar med opprinnelige prinsipper for dagens alderspensjon For dagens alderspensjon øker pensjonen med ca 0,40 kr per ekstra krone tjent mellom 3 G og 6 G og med bare ca 0,15 kr ekstra per koner tjent fra 6 G til 12 G. Det betyr de mellom 3G og 6 G får mer påslag i pensjon per krone tjent enn de med inntekt over 6 G. Mens Regjeringens modell er mindre gunstig for de under 4 G og mer gunstig for de mellom 4G og 7G. Vårt forslag om solidarisk alderspensjon bygger på samme prinsipp som den nåværende for de med inntekt mellom 3 og 12 G. Dette er det motsatte av prinsippet brukt i Regjeringens modell for inntekter mellom 0 G og 7 G. Det er best samsvar mellom eksisterende ordning og Solidarisk alderspensjon for de med inntekter over 6,5 G. Regjeringens modell fører til at de med inntekter mellom 6 G og 12 G kommer mye bedre ut enn i dag, noe som vil ramme de med lave inntekter i og med at en har en felles ramme. 7. Solidaritet med ungdom? Det finnes personer som ikke blir utslitt og som kan fortsette å gå på jobb til de blir 70 år. Disse vil bli ekstra belønnet med Regjerings forslag til pensjonsreform. De arbeidstakere som har slitsomme, tunge og dårlig betalte jobber taper. De faglig kompetente, arbeidsomme eldre trenger først og fremst å beholde arbeidsplassen og interessante oppgaver for å ha et ønske om å fortsette å gjøre en samfunnsgavlig innsats. Et alternativet til ekstra pensjon for å stå lenge i jobben kan være tillegg i lønn og anerkjennelse til de som lærer opp yngre etterfølgere. Da overføres og beholdes kompetanse til beste for alle parter og på alle måter. Ved å slippe ungdommen til får også samfunnet reduserte utgifter både ved lavere arbeidsløshet og ved reduserte utgifter til ungdomskriminalitet for eksempel. En uttalt målsetting med ny ordning er mindre utbetalinger enn etter nåværende. Det vil ramme ungdommen, men ikke de eldre. Regjeringen har ikke tatt stilling til hvilke aldersgrupper den nye pensjonsordningen skal gjelde for. Pensjonskommisjonen har foreslått at alle født i 1950 eller tidligere skal få pensjon etter nåværende ordning, men de som er født etter 1965 skal få utbetaling fullt ut etter ny ordning. De som er født mellom 1950 og 1965 skal omfattes av en overgangsordning. Med relativt dårligere alderspensjon i forhold til lønnsnivået, må dagens unge ha private pensjoner for å opprettholde levestandarden som pensjonister. Disse er dyre og gir relativt sett lavere uttelling fordi finansi-eringsselskapenes hovedmål er å tjene mest mulig til sine eiere. De ressurssvake har ikke råd til å finansiere slike ordninger. Resultatet er etter all sannsynlighet større forskjeller mellom folk når de som er unge i dag blir pensjonister. 8. Bærekraftig, enkelt og med fordelings- og likestillingsprofil? I St.meld. nr 5 ( ) Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden, står det: «Regjeringens forslag til ny modell for opptjening og uttak av alderspensjonen i folketrygden er basert på at pensjonssystemet skal: Være økonomisk og sosialt bærekraftig Ha god fordelings- og likestillingsprofil Være enkel og forståelig» Regjeringens modell er sosialt urettferdig og uforståelig når de under 4 G bare får 12 øre ekstra i pensjon per ekstra krone tjent, mot 60 øre per ekstra krone tjent for de som tjener mellom 4 og 7 G. Når alle år med inntekt i Norge skal telle og kvinner og innvandrere stort sett jobber færre år og har lavere inntekt mens de er i jobb, er det i et likestillings- og integreringsperspektiv spesielt viktig at de med lave inntekter får mer utbetalt per krone tjent. I Regjeringens modell har ønsket om et enkelt system ført til den rette linjes diktatur som umuliggjør gradvise endringer som er mulig i den profilen vi foreslår. 9. AFP (Avtale Festet Pensjon) Det er usikkert hva som vil skje med AFP. Det er viktig at et pensjonssystem ikke straffer de som går av tidlig fordi de har hatt slitsomme og tunge jobber eller blir presset ut. Regjeringen sier at en skal kunne velge om en vil fortsette å jobbe, gå av tidlig eller kombinere arbeid og trygd. Ikke alle har denne valgfriheten i dag. I Regjeringens forslag vil i tillegg de som går av tidlig ikke få pensjonsopptjening fra 62 til 67 år, slik som i dagens AFP-ordning. Det vil si at de som trenger det mest vil tape dobbelt ved at de får færre års opptjening og lavere utbetaling. I nåværende pensjonsordning øker opptjeningen fram til et tak på 12 G. Regjeringens forslag setter tak ved inntekt på 7 G. Det betyr at en i større grad initierer og forutsetter individuelle og private pensjonsordninger. Private forsikrings- og finansieringsselskaper som har som hovedmål å tjene mest mulig, vil få folk til å tro at de får mye igjen for lite, mens det motsatte er realiteten. Private pensjonsordninger er derfor ofte vanskeligere å sette seg inn i enn den offentlige alderspensjonen. Totalt blir det enda vanskeligere når alderspensjonen i større grad kombineres med private ordninger og det i tillegg blir flere ulike ordninger. 10. Konklusjon Den konkrete utformingen av Regjeringens modell er til dels basert på «seg selv nok» prinsippet, bærekraft for den som tjener godt og enkeltvirksomheter, selv om det rammer alle de andre. Derfor er utformingen delvis i motstrid til prinsippene i Soria Moria erklæringen som vi synes er bedre ivaretatt med modellen til NTL Sentraladministrasjonen, Solidarisk alderspensjon. Formel for kurve til Solidarisk alderspensjon Trond Arild Ydersbond i NTL/2s avdeling i SSB utarbeidet i 2005 følgende formel for kurven for solidrisk pensjon: P(I) = P0 + a/k(1-exp(-ki), der I er inntekt, P0=100, k=0, og A=033. For å gjøre den enklere å forstå og å justere, ble formelen for solidarisk alternativ i januar 2007 av ISTRA Kreativitet og Veiledning ( skrevet om til : P(I)=P(0) + ( P( ) - P(0) ) * ( 1 - exp( -a * I ) ) hvor: P er pensjon I er inntekt P (I) er P som funksjon av I P(0) er pensjon ved 0 inntekt, P( ) er pensjon ved uendelig høy intekt * er gangetegn exp betyr at tallet e=2,718 blir opphøyet i det etterfølgende. Det vil si at det etterfølgende er potensen Størrelsen på a bestemmer hvor raskt P(I) nærmer seg P( ) Størrelsen på a bestemmer også hvor meget som skal utbetales totalt. I fig 1 er valgt a = 0,3 SENTRALPOSTEN nr

12 Hverdagsmatematikk Er det viktig for voksne å kunne regne? AV S T E I N K VA L Ø, C H R I S T I N A B E R G, H A N N E C H R I S T E N S E N, E L L E N G A R D Det er mange voksne som har dårlige erfaringer med skolematematikken. Det kan skyldes flere faktorer: voksne som har generelle og spesifikke mattevansker, voksne som av ulike grunner ikke konsentrerte seg om matematikken på skolen, voksne som har ikke praktisert matematikk og regning på mange år. Dette kan for noen innebære at de ikke behersker de matematikkrelaterte utfordringer de kan støte på i arbeids- og samfunnsliv. Det mest åpenbare problemet voksne i denne målgruppen kan ha, er at de ikke er i stand til å følge opp egne barns skolearbeid i matematikk. Mange voksne får dårligere regneferdigheter fordi de ikke bruker matematikken. Etter endt skolegang er de fleste voksne skjermet fra matematikk- og regneaktiviteter i større grad enn bare for få år siden: Vi mottar lønn som går inn på en lønnskonto, vi betaler regninger via nettbanken, vi handler med kredittkort, vi leverer ferdigutfylt selvangivelse, vi kjøper brus, sjokolade og lignende fra automater som veksler og tilbakebetaler automatisk. Kassaapparatene helautomatiseres og veiing skjer med digitale vekter. Matematikken blir mer og mer skjult. Matematikkferdighetene må brukes for å kunne holdes ved like. «Use it or lose it.» Selv om det er mange som har gode uformelle matematikkferdigheter, er det likevel mange voksne som bruker regning og matematikk såpass lite at deres regneferdigheter, formelle og uformelle, reduseres med årene. Det kan føre til at mange voksne blir overlatt til andres dømmekraft når det oppstår situasjoner der matematikk og regning er nyttige redskap til å ta avgjørelser. De må alltid stole på andre når felles regning skal gjøres opp etter et restaurantbesøk, de vil nødig involvere seg i foreningsarbeid av frykt for svake grunnleggende ferdigheter osv. Dette kan for noen voksne oppleves som uverdig. For mange voksne kan dårlig tallforståelse utgjøre et demokratiproblem. Argumenter for og imot politiske saker er ofte basert på tall og trender som kan anskueliggjøres ved ulike typer diagrammer. Aviser inneholder daglig artikler med matematikkholdig informasjon. I januar i fjor sto det for eksempel i en artikkel i Aftenposten («DnB NOR spår fire fete år for norske lønnstagere»): «Den svært gode fireårsperioden blir etterfulgt av den nesten like gode fireårsperioden , spår sjeføkonom Øystein Dørum i DnB NOR Markets. Over årene steg reallønnen med i alt 11,8 prosent. Over årene spår Dørum at reallønnen vil stige med drøyt 11 prosent. Det betyr at kjøpekraften for en årslønn kan stige med nesten 25 prosent på åtte år.» Det krever innsikt i matematikk og tallforståelse for å skjønne innholdet i denne artikkelen. (Se også artikkelen i dette nummeret om solidarisk pensjon. Red. anm.) I følge en Fafo-undersøkelse fra 2005 hevder arbeidstakerne at de ofte har manglende utbytte av den opplæringen de får i bedriften. Bare 38% av kvinnene og 33% av mennene mente at de hadde hatt noe jobbnytte av det de hadde lært på kurs og opplæringstilbud på arbeidsplassen (T. Nyen, 2005, i Livslang læring i norsk arbeidsliv, s. 6). En årsak til dette kan være at arbeidstakerne har for dårlige grunnleggende ferdigheter i regning og tallforståelse. En annen grunn kan være at de kursene som tilbys av bedriften, ikke alltid er relevante i forhold til de arbeidsoppgavene arbeidstakerne har i bedriften. ALL-undersøkelsen (Adult Literacy and Life Skills Survey) sier noe om hvilken del av befolkningen som sliter mest med tallforståelse. Ikke uventet har voksne med lav grunnutdanning og voksne utenfor arbeidslivet som en hovedtendens dårligere tallforståelse enn de som står i arbeid. ALL-rapporten konkluderer også med at kvinner har signifikant noe dårligere tallforståelse enn menn og denne forskjellen er større jo eldre de voksne er. Bekymringen for dårlige grunnleggende ferdigheter generelt, inklusive hverdagsmatematiske ferdigheter, er større for unge voksne enn for eldre voksne. (Utdrag fra «Hverdagsmatematikk for voksne norske erfaringer fra internasjonale prosjekter og utvikling av matematikkmateriell på et grunnleggende nivå». Fra: artikkel v/svein Kvalø og Christina Berg i Spesialpedagogikk nr. 04/2006. Nummeret er et temanummer om matematikkvansker.). Foto: colourbox.com 12 SENTRALPOSTEN nr

13 Realfag, naturligvis! Realfag, naturligvis! er et temaområde på Skolenettet som presenterer den nasjonale realfagsatsingen i grunnopplæringen. Nettsidene er primært rettet mot lærere og skoleledere i grunnopplæringen.,men alle som er interessert i realfagsatsingen i Norge, kan ha glede av dette temaområdet. De siste årene har den nasjonale realfagsatsingen EMMA-prosjektet Her orienterer Hanne Christensen, Ellen Gard og Svein Kvalø fra VOX om EMMA, European (Network) Motivational Mathematics for Adults. EMMA er et EU-prosjekt støttet av Grundtvig 4-aksjonen innenfor rammen av Socrtesprogrammet, Formålet med EMMA-nettverket er å rette oppmerksomheten mot de vanskelighetene noen voksne har med å håndtere matematikkrelaterte utfordringer de møter i arbeids- og samfunnsliv. Emma-portalen tilbyr arenaer for diskusjoner, utveksling av erfaringer og tiltak som øker oppmerksomheten innenfor feltet hverdagsmatematikk for voksne. Det forventede utbyttet av prosjektet er å få en oversikt over feltet hverdagsmatematikk i de ulike deltakerlandene, sammenlikne rammeverkene de ulike del-takerlandene har i hverdagsmatematikk for voksne og spredning av god praksis. Det engelske faguttrykket er numeracy. Vi har valgt å oversette det med hverdagsmatematikk for voksne. En annen undersøkelse IALS (International Adult Literacy Survey) viste at 30% til 65% (avhengig av hvilket land) av den europeiske voksenbefolkningen presterte så dårlig i hverdagsmatematikk - i henhold til OECD-defini-sjoner - at deres manglende ferdigheter kan slå negativt ut i forhold til livskvalitet, sysselsettbarhet i arbeidsmarkedet og deltakelse i livslang læringsprosesser. Resultatene fra ALL- og IALS-undersøkelsene bekrefter behovet for å forbedre strate-giene for å heve voksnes ferdigheter i hverdagsmatematikk i Europa. Selv i land der det er en viss oppmerksomhet om dette feltet, finner vi at utdannelsessystemer og opplæringstilbydere leter etter strategier, tilnærminger og didaktiske metoder som er effektive for voksne slik at de kan heve resultert i etablering av nasjonale sentre og vitensentre i realfag. Flere fylker og enkeltskoler er i gang med større prosjekter innen realfag, og det er etablert nye nettsteder og utviklet programvare til bruk i grunnopplæringen. Se også nettstedet: Realfag på nettet skolenettet.no/realfag sine ferdigheter innen hverdagsmatematikk. Derfor har europeiske forskere, eksperter, beslutnings-takere og lærere nytte av å arbeide i et slikt nettverk, slik at: oppmerksomheten om dette feltet øker det kan utveksles for-skning og erfaring i forhold til gode praksis og nye didaktiske tilnærminger det kan diskuteres nye anbefalinger som kan implementeres av beslutningstakere. Det er 17 partnere fra 16 land med i EMMA-nettverket. Landene er Spania, Nederland, Danmark, Ungarn, Storbritania, Belgia, Sverige, Latvia, Østerrike, Hellas, Italia, Romania, Frankrike, Slovenia, Belgia og Norge. Nettportal: Den primære målgruppen er lærere og opplæringsledere som møter voksne som har pro-blemer innen hverdagsmatematikk. Politikere og andre beslutningstakere er også en opplagt målgruppe for å få spredt prosjektresultatene. Den sekundære målgruppen, som skal nyte godt av EMMA-arbeidet til syvende og sist, er voksne som har problemer med å håndtere matematikkholdige utfordringer. 2 9 (1) = Velferdsstaten Vi opplever stadige angrep på velferdsstaten og de universelle velferdsordningene. Nå sist fra KS-direktør Bjørn Gudbjørgsrud som argumenterer for at velferdsstaten blir for dyr og at en nå må begynne å vurdere å innføre basisrettigheter for alle og tilleggstjenester som folk skal betale selv. Grunnen til at dette kommer opp igjen nå er fordi bla KS har begynt å skjelve for den store eldrebølgen som de mener kommer om ca år. De mener at det da blir for få arbeidstakere til å forsørge den enormt store gruppen av pleietrengende veldig gamle mennesker. Dette er en tvilsom befolkningsfremskrivning fordi vi faktisk har høye fødselstall i Norge og fordi vi ikke får så veldig mange flere veldig gamle i Norge. Levealdertall har speiler all dødelighet også trafikkulykker og barnedødelighet, noe som ikke har noe med det reelle antallet eldre å gjøre. Dette er omtalt i forbindelse med pensjonsspørsmålet et annet sted i bladet. Prinsippet om egenbetaling for tilleggstjenester er allerede innført i noen kommuner, hvor for eksempel eldre kan betale hvis de vil ha ekstra service ut over det den kommunale hjemmehjelpen yter. Gjett hvem som har råd til å betale for tilleggstjenester? Ikke de fleste av dem som trenger dem mest, kanskje? En annen side ved denne saken er at hvis, middelklassen dvs. det store flertallet som har råd til å betale, må kjøpe tjenester i større og større grad, vil de stille spørsmål ved de universelle velferdsordningene og hvorfor de skal være med å betale, dvs. at skatteviljen undergraves. Dette er en ond sirkel som vi ikke må tillate at får spre seg. Vi må sette saken og argumentasjonen på hodet. Det er stor oppslutning i befolkningen i dag for å opprettholde de universelle ordningene og velferdsstaten og de fleste er i tillegg stolte av likeverdigheten og det at vi har relativt lite fattigdom i Norge og ønsker at det skal fortsette sånn. Derfor er det helt sikkert mulig å få folk til å slutte opp om og også betale noen få prosent mer i skatt pr år for å bevare det norske velferdssystemet. Lill Sæther NTL Sentralaministrasjonen fyller 60 år 19. mai SENTRALPOSTEN nr

14 Foto: Odd Lund Bozkashi i Afghanistan Det var en gang I spillet «trekk geita» (omtrentlig oversettelse av bozkashi) plasseres en forhåpentligvis død geit midt på banen. De to lagene er til hest. Antall spillere er ikke fastsatt og kan variere vilt. Hestene er opplært til å bite og knubbe, så alle spillerne er iført lårhøye lærstøvler. Spillet går ut på å plukke opp geita og frakte den til mål mens motparten gjør alt den kan for å fravriste deg skrotten. Alle knep er åpenbart tillatt i denne formen for polo. Vi var i Mazar-e-Sharif i det nordlige Afghanistan en vakker marsdag lenge før russernes invasjon, ISAF og Jonas Gahr Støre. Uken før var en vestlig turist blitt trampet i hjel under spillet, så av sikkerhetshensyn ble vi nødt til å sitte høyt oppe på en betongtribune, men jeg lurte meg ned og fikk tatt bilder likevel. Sivil ulydighet - heter det visst. Etterpå vandret vi gjennom basaren. Overalt ble vi invitert inn til grønn te med masse sukker. Et sted ble jeg høflig nødet til å klappe en slåsshane på fjærene. Afghanerne beskuet mitt reisefølge og spurte meg om arbeidssituasjonen vår. Jeg svarte som sant var at jeg var student (som faktisk heter talebe; derav taliban!) og at hun var i lønnet arbeid. Store øyne. Tenk å ha et kvinnfolk som tjente penger! Hvor vi kom fra? Fra Norvesj. - Ja visst, ja, Norge er et vakkert land, sa de og ante ikke hva Norge var for noe. Barna kunne si hei på russisk. Det lange, grønne skjerfet mitt forsvant i basaren. For alt jeg vet brukes det som turban i dag. Vi overvar folkemusikk der instrumentet var tre strenger over en tom oljekanne. Vi beskuet en medrese. Så gikk vi hjem til andestek på hotellet. Ikke geitekjøtt eller kidd. Men dette var for lenge, lenge siden. Den gang det angivelig var fred og fordragelighet i landet. Odd Lund 14 SENTRALPOSTEN nr

15 NTL Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) (avdeling 2-79) På tur til IMDi og oppover Storgata i Oslo går jeg forbi Oslopolitiets kontor for arbeids- og oppholdstillatelser. Lang kø. Til venstre oppover Haussmannsgate kommer jeg forbi UDI, som ikke stikker seg spesielt ut som offentlig kontor. I nr. 23 finner jeg IMDi, og der er inngangspartiet en gigantisk åpen hall over flere etasjer, med kombinert resepsjon og kaffebar, utenpåheiser og kontorer som vender ut mot hallen. Her annonseres det åpenlyst åpenhet. Tilfeldig? Neppe. Utenfor NTL Integreringsog mangfoldsdirektoratets kontor i 3. etasje står det et digert akvarium. Det aner meg at fiskene skal symbolisere mangfold og integrering, og NTLlederen synes vi kan se slik på det. IMDi (opprettet 1. januar 2006) utgår fra deling av UDI, og det er bevisst lagt vekt på å skille seg ut fra UDI, både i interiørarkitektur og i arbeidsformer. Det er 120 ansatte i IMDi. På forsidebildet ser du mange av de ansatte. 44% av disse (53 Fra venster: Eva Tovik, Bente Aavik Skarperud, Xian Chun Henriksen og Marit Lund Hansen Foto: Bjørn Halvorsen stk.) er NTL-medlemmer! Siden konstitueringen den 15. februar 2006 har mye av avdelingens arbeid gått med til å få 2-79 på plass. Det har gått bra, men man etterlyser større samhandling med ledelsen om personalpolitiske virkemidler. Dette arbeidet fortsetter i Direktoratet bedriver selvsagt aktiv rekruttering av innvandrere. Saksbehandling omfatter imidlertid som kjent brev- og notatskriving, og det kan være et problem for enkelte ikke-norske saksbehandlere å forfatte tilstrekkelig presise skriv. (Jeg skulle tro mange statsansatte kjenner seg igjen i denne problemstillingen når det gjelder kravet om å beherske begge målformer. Hvor presist uttrykker du deg egentlig på sidemålet?) Til gjengjeld bidrar 25% innvandrere i arbeidsstokken med en kjærkommen bakgrunn for mangfold og integrering. På IMDis nettsider: finner du mer, bl.a. om mangfoldskilden, erfaringsbasen og likeverdige offentlige tjenester Odd Lund Forslag til paroler i 1. mai toget Forslagene fra i fjor: Undergrav ikke Tjenestemannsloven Velferdsstaten trenger offentlig sektor Vi er evig optimister og stolte sosialister Fast jobb - ikke bruk og kast Innfør ungdomsgarantien nå Vann og strøm i offentlig eie Etnisk mangfold i arbeidslivet Stopp pensjonsranet - AFP må bestå Enhver frihet er belagt med ansvar, også ytringsfrihet Disse fikk vi inn og ble båret i toget: Vi er evig optimister og stolte sosialister Vann og strøm i offentlig eie Og vi fikk med intensjonen i vår parole: Stopp pensjonsranet - AFP må bestå LO i Oslos parole var: Varig sikring av dagens AFP På styremøte ble det vedtatt å foreslå følgende paroler for 1. mai 2007: Norge ut av Afghanistan Bygg ut velferdsstaten Vann og strøm i offentlig eie Etnisk mangfold i arbeidslivet Forslag till paroler til 1. mai, sendt LO i oslo Fra hinder til tilgjengelighet = universell utforming Norge må ta ansvar - reduser klimautslipp nå Mangfold i arbeidslivet gi plass til funksjonshemmede Bygg ut velferdsstaten Moderne samfunn trenger en sterk offentlig sektor Innfør ungdomsgarantien nå Vann og strøm i offentlig eie Etnisk mangfold i arbeidslivet Vi er evige optimister og stolte sosialister Stopp pensjonsranet - varig sikring av dagens afp Norge ut av afghanisstan Flerkulturell kompetanse er verdifull Vern om universelle velferds ordninger Nei til tjenestedirektivet bruk reservasjonsretten Svekk ikke tjenestemannsloven SENTRALPOSTEN nr

16 Vår største utfordring! Du og jeg står ovenfor en av tidenes største utfordringer: miljøet og de skader du og jeg påfører det. I mars 2006 vedtok Representantskapet til NTL Landsforening 2 Sentraladministrasjonen følgende nye og niende hovedmål for : «NTL Landsforening 2 Sentraladministrasjonen vil arbeide for å begrense miljøproblemene og bidra til å nå mål setningen om bærekraftig utvikling på kloden. Vi vil bidra i arbeidet med å skape bedre miljø i våre virksomheter og i våre lokalsamfunn.» Vi låner jorden av våre barn Det er lett å bli avmektig i møtet med en utfordring av slik dimensjon som miljøet er. Hva kan vel «lille du og jeg» gjøre? Det er vel politikerne som må gripe fatt i dette? Må det ikke internasjonale avtaler til? Du og jeg er nok tillitsvalgte og fagorganiserte. Fagforeningene har i mange år jobbet for et bedre samfunn for oss alle. Sammen er vi meget sterke. Og oppnår kjempe viktige mål. Det må vi aldri glemme! Om ikke vi løfter miljø spørsmålet til den plass den fortjener på dagsorden, hvem vil da gjøre det? Vi er da ikke viljeløse flokkdyr? Tvert om! Vi skal være med å lage et bedre samfunn for oss selv og neste generasjon. Det er vår rett og plikt. Et ordtak sier at Vi arver ikke jorden av våre foreldre, men vi låner den av våre barn. Hvis du låner bort noe, vil du at det skal skitnes til, evt. ødelegges? Neppe. Du ville bli forbannet om så skjedde. Vil du at dine barn skal bli forbannet? Neppe. Hva har du tenkt å gjøre med det? Skepsisprodusenter Er menneskeskapte klima endringer reelle? Ja. Forsknigen på dette området er enorm, og konsensusen er overveldende: vi påvirker miljøet negativt. Dette er ikke skremselspropaganda, men en reell utfordring vi som tillitsvalgte og fagorganiserte må ta på alvor. Imidlertid er det skremmende lett og falle for skepsien. For det finnes et mektig våpen som heter skepsis, og som er vel Ill.: Bjarne Træen beskrevet bl.a. i Nina Dessaus bok «Den globale oppvarmingen» (2006), og i Al Gorefilmen «An Inconvenient Truth». Denne skepsisen frontes av såkalte store og kortsiktig profittmaksimerende selskaper. Skepsisen påvirker opinionen og politikerne. Uten en eneste grunn som tjener andre enn skepsisprodusentene, og politikere som feiler. Har ikke klimaendringskjedd så langt tilbake som vi kan måle? Jo, det har de. Men jeg vil benytte det sitat som Nina Dessau har i første kapittel av sin bok: «What is new, is the speed of change» (Jaqueline McGlade, direktør for det europeiske miljøbyrået). Nå vil jeg ikke bruke mer tid på å vise at klimaendringene er store, og at de skyldes mennesklig aktivitet. Det er bare å gå til kilden. Jeg vil vise hvordan vi som fagorganisasjon kan gjøre noe for miljøet. Vi må løfte dette på dagsorden; hjemme og på jobb, gjerne som fagorganisert, samfunnsplanlegger, forsker, politiker, kunstner you name it! Her trengs alle slags folk, bl.a. deg! Snu ryggen til de store skepsisprodusentene. Vær med på å hjelpe politikken styrk demokratiet. Skal politikerne få til de store internasjonale avtalene, trenger de vår hjelp. Det finnes mange dyktige politikere, men de blir ikke gode nok uten at vi hjelper til. Internasjonal solidaritet Dette er et arbeid som vi må ta med våre søskenorganisasjoner verden over på. Sammen er vi meget sterke. Det skylder vi også våre søskenorganisasjoner. En fersk undersøkelse viser at om hele verden skulle ha en levestil som nordmenn har, så ville vi trenge tre jordkloder. Det sier seg selv at det ikke kan være slik. Det er så enkelt som det. Ren logikk. Vil du stikke hodet i sanden for dette? En stor del av verdens flyktninger er allerede miljøflyktninger, og det ligger an til å bli mange flere i årene som kommer. Vil du stikke i hodet i sanden for dette? Er det noe du kan være stolt av når dine 16 SENTRALPOSTEN nr

17 dager en gang er talte? Neppe. Den viten og teknologi vi trenger for å løse utfordringene finnes. Det er bare å ta det i bruk, og avsløre dem som vil hindre deg og meg i å ta det i bruk. Vi må ta første steg inn i fremtiden. En bedre fremtid. Vi arver ikke jorden av foreldre, vi låner den av våre barn. Feie for egen dør! Vi må begynne med oss selv. Ellers får er vi ikke oppriktige. Jeg vil derfor nå kort skissere fire konkrete og relativt enkle grep for et bedre miljø. Og da begynner vi med oss selv. Miljø lønner seg NTL må miljøsertifisere sine egne kontorer, samt at alle avdelingene i NTL oppfordrer sin arbeidsgiver til å miljøsertifere de respektive arbeidsplassene. Stiftelsen Miljøfyrtårn (sertifiseringsordning for små og mellomstore virksomheter, det finnes også større miljøsertifiseringer som f.eks. ISO og EMAS) har under-søkelser som viser at miljøsertifiserte bedrifter minsker sitt energiforbruk, kildesorterer mer, og får redusert sykefravær. Ergo er miljøinnsats ikke bare bra for naturen, men også for økonomien og arbeidsmiljøet. Gjennom enkle og konkrete miljøtiltak forbedres både det ytre og indre miljø. Hvordan kan vi la være? Det offentlige som innkjøper Det offentlige kjøper inn for flere hundre milliarder hvert år. Om det offentlige virkelig vektla miljø, ville det lagt enorme føringer, som også ville gjort det mye enklere for den enkelte forbruker å ta miljøhensyn i hverdagen. Jeg ønsker ikke å svartmale markedet som sådann her, det har eksistert siden grekernes storhetstid, og er helt nødvendig for kjøp, salg og bytte. Markedet har mange positive effekter, og vi som forbrukere kan styre markedet. Det finnes selskaper som driver fornuftig. Som tar hensyn til miljøet. Som tilbyr gode produkter og opplevelser. Vi kan velge dem. Det er så enkelt som det. Hvorfor i all verden skulle vi ikke det? Vi er da ikke viljeløse flokkdyr? Må vi kjøre jorden i grøften? Nei. Vi kan la bilen stå. Kjøre kollektivt. Kjøre en hybrid. Et av de store miljøfokusene den siste tiden er klimagassutslipp. Utfordringen er like enkel som komplisert: ved å bl.a. forbrenne fossilt brensel som kull, gass og olje øker mengden av CO2 i atmosfæren, noe som fører til økte temperaturer på jorden. Man kan reduserere energiforbruket sitt hjemme, uten å måtte fryse (sjekk f.eks. man kan reise kollektivt når det er mulig la bilen stå, kjøp en hybridbil osv. En hel rekke løsninger ligger der som en åpen bok. Vi som fagforening må være med å utfordre politikerne og våre arbeidsgivere på dette. Legg til rette for kollektivtransport. Legg til rette for at det skal finnes rimelige og gode miljøvennlig transportmidler for oss alle. Vi må alle legge en hand på det miljøvennlige rattet for å rette opp den kursen som CO2-utslippene nå har satt. For den kursen fører oss i grøften. Liker du å kjøre i grøften? Neppe. Liker du å kjøre i grøften med viten og vilje, fordi du lukker øynene for realitetene? Kan jeg overhodet ikke tenke meg. Jeg har mer respekt for mine medorganiserte enn som så. Så la oss alle derfor ta grep. Klimagassutslipp gjennom f.eks. fly og bilreiser er nok den største «varme politiske poteten» jeg tar opp her. Miljøvernminister Bjørnøy vet dette. Regjeringen vet dette. Hvorfor gjør de da ikke noe? Løsningen ligger hos deg og meg. Vi har en jobb å gjøre. Ta teknologi og viten i bruk! Viten om at vi holder på å kanskje gjøre uopprettelige skader på miljøet er der. Viten om hvordan vi kan forhindre det, er der. Teknologien er der i stor grad. Men det taes ikke i bruk. Hvorfor ikke? Er vi viljeløse flokkdyr som lar oss styre av profittmaksimerende storselskaper og politikere som agerer på folkeopinionen fremfor å stake ut en bedre fremtid? Jeg har tidligere understreket at jeg ikke ønsket å svartmale markedet. Jeg ønsker heller ikke å svartmale politikken. Demokratiet er tross alt den beste styreform vi har. Men politikerne trenger vår hjelp og vår innsats. For teknologien og den viten vi besitter må taes i bruk. Nå. Hvorfor skulle den ikke det? Hvem er tjent med det? Iallfall ikke du og jeg! Vi må ta første steg inn i en bedre fremtid. Vi skylder våre barn det. Jeg har nå gitt deg fire enkle grep for å gjøre noe med miljøutfordringen. Løsningen er enkel. Den er deg. Ta grep på din egen arbeidsplass, i din egen fagforeningsklubb, og ta med våre barn på en reise inn i en bedre verden for oss alle. Terje Håkstad, Leder NTL avd. 2/60 Grønn Hverdag Avdelingsoversikt i NTL Sentraladministrasjonen Avdeling: Leder/nestleder: Telefon: Medl. +/- Adresse: Telefaks: Utlendingsdirektoratet Bente Aavik UDI Hausmannsgt Elin Nordtug Oslo Toll- og avgiftsdirektoratet Merete Allergodt 59 Boks 8122 Dep., 0032 OSLO Fiskeri- og kystdepartementet Leif Kjetil Tviberg Boks 8118 Dep., 0032 OSLO Carina Edvardsen Forsvarsdepartementet Tor Hernes Boks 8126 Dep., 0032 OSLO Guttorm Sætran Luftfartstilsynet Jan Kristian Heiberg 33 Boks 8050Dep Oslo Direktoratet for Arild Sørensen Tungasletta Tr.heim naturforvaltning Arne Sivertsen Statistisk sentralbyrå Kaja Sillerud Haugen Kongsvinger Kongsvinger Berit Haveråen Fornyings- og administrasjons- Tore Simonsen Boks 8004 Dep., 0030 OSLO departementet Statistisk Sentralbyrå, Oslo Fatima V. Haugstveit Boks 8131 Dep., 0033 OSLO Hanne Marit Svensrud NORAD Gerd Stensby ? 59 Boks 8034 Dep., 0030 OSLO Miljøverndepartementet Marianne Moltke-Hansen Boks 8013 Dep., 0030 OSLO Bodil Fredriksen Kunnskapsdepartementet Arne Moi Boks 8119 Dep., 0032 OSLO Mads Gravås SENTRALPOSTEN nr

18 Avdeling: Leder/nestleder: Telefon: Medl. +/- Adresse: Telefaks: Forbrukerrådet Martin S. Halsos Østre Muralmenning 7, 5010 Bergen Øyvind Berntsen Boks 4594 Nydalen 0404 Oslo Trygderetten Liv Dalen Boks 8022 Dep., 0030 OSLO Havforskningsinstituttet Helene Pedersen Boks 1870 Nordnes, 5024 BERGEN Bjørn Vidar Svendsen Rikstrygdeverket Synneva Aga Pb. 5, St.Olavs plass, 0130 Oslo Halina Thee Kultur og kirkedepartementet Ketil Frøland Boks 8030 Dep 0030 OSLO Sjøfartsdirektoratet Terje J. Eriksen Boks 8123 Dep., 0032 OSLO Gøril Bakken Statens pensjonskasse Gunn W. Heen Boks 5364 Majorstua, 0304 OSLO Heidi Myrvold Iren D. Fjellum Bjørn Smestad(leder) Pensjonstrygden for sjømenn Bente Øyjordet Boks 8143 Dep., 0033 OSLO Karin Stenersen Kommunal- og Judith Kortgård Boks 8112 Dep 0032 Oslo regionaldepartementet Norsk Kulturråd Mari Finnes Grev Wed. pl. 1, 0151 OSLO Jean Yves Gallardo Norges Naturvernforbund Tore Brænd Boks 342 Sntr., 0101 OSLO Yngvild Lorentzen Kredittilsynet Ragnar Bøe Elgsaas Boks 100 Bryn, 0611 OSLO Samferdselsdepartementet Thomas Ruud Sollien Boks 8010 Dep., 0030 OSLO Statens forurensingstilsyn Hilde Aarefjord Boks 8100 Dep., 0032 OSLO Glenn Kristian Storgråten SIFO Virgine Amelien 25 Boks 4682, Nydalen Forbrukerombudet ( ) Anne Ragnhild Brusdal Boks 4594 Nydalen, 0404 Oslo Arbeidsmiljøsenteret Aud Steiring Hyllvn 9c 7020 Trondheim Kjell Østby Pb 4326 Grønland, 0135 Oslo Språkrådet Rikke Hauge Boks 8107 Dep., 0032 OSLO Observatoriegata 1B, 0254 Oslo (ved Barne- og likestillings- Sissel Tveito Solli plass) Boks 8036 Dep., 0030 OSLO departementet Lisbeth Bjone Terje Grytten FN-sambandet Jon G. Reinholdt Storgt. 33 A, 0184 OSLO Flyktningerådet Nina F. Sanyang P.b 6758 St. Olavspl OSLO Jannicke Storm Utdanningsdirektoratet Eirk Tveiten Boks 2924 Tøyen 0608 OSLO Ine Kjølstad Sander Arbeids- og inkluderings- Christian Kielland Boks 8019 Dep., 0030 OSLO departementet Ståle Vikdal Post: Georg Antonsen Justervesenet Marit Sandås Fetveien 99, 2007 KJELLER Anne Evensen Myhre Kont.pers.: Marit Sandås Departementenes servicesenter Tor Erik Granum Boks 8129 Dep., 0032 OSLO Mona C. Samuelsen Landbruks- og mat- Ellen Sekkelsten Boks 8007, dep, departementet Torill H. Wiulsrød Finansdepartementet Morten Jensen Boks 8008 Dep., 0030 OSLO Post: Morten Jensen Statens helsetilsyn Anne Solberg Boks 8128 Dep., 0032 OSLO Jostein Ingulfsen Justisdepartementet Arnt Even Hustad Boks 8005 Dep., 0030 OSLO Liv-Kari Nylænd Olje- og energidepartementet Håkon Johnsen Boks 8148 Dep., 0033 OSLO Jan Trønningsdal Sekretær: Kari Bøe Post- og teletilsynet Janne Pettersen Boks 447 Sentrum 0104 OSLO Signhild Arnesen Guri Snellingen Grønn Hverdag Terje Håkstad 18 Rådhusveien 3, 7224 MELHUS Nærings- og Jan F. Rogndokken Boks 8014 Dep., 0030 OSLO handelsdepartementet Anette Norborg Statens landbruksforvaltning Gry Sørensen Boks 8140 Dep., 0033 OSLO Terje Gran Unikorn Dag Karsrud Boks 472 Sntr OSLO Ove Martin Johnsen Statskonsult Dag Solumsmoen Boks 8115 Dep., 0032 OSLO Sosial- og helsedirektoratet Vegard Nore Boks 8054 Dep 0031 OSLO Erling Steen Folkehelseinstituttet Marc Gayorfar Boks 4404 Nydalen, 0403 Oslo Konkurransetilsynet Ifzallah Qayyum Boks 8132 Dep, 0030 OSLO Riksantikvaren Brita Nyquist Boks 8196 Dep., 0034 OSLO Geir Tvedt ABM-utvikling Eva Haga Rogneflåten Boks 8145, Dep 0033 Oslo Esmail Azadfar Slottet Ingunn M. Karlsen Drammensvn. 1, 0010 Torodd Fristad Fredskorpset Tutu Jacobsen / 16 Boks 8055 Dep 0031 Oslo Kristine Alsvik Helse- og omsorgsdepartementet Eva Sørensen Boks 8011, Dep, 0030 Oslo Lotteri- og stiftelsestilsynet Einar Årdalsbakke Boks 800, 6800 Førde m: Toril Anita Espe Tollvesenet Region Vest-Norge Helge Steinsvåg Stavanger tollsted, Boks 177, Roger Rasmussen Sentrum, 4001 Stavanger Integrerings- og Bjørn Halvorsen Hausmannsgt 23, pb 8050 dep, 0031 Oslo mangfoldsdirektoratet Patentstyret Anne Holth Boks 8160, Dep, 0033 Oslo Skipsregistrene Marit Matland Boks 1013 Sentrum, 5808 Bergen NOKUT Eva Liljegren VOX Nasjonaltsenter for Bente Søgaard Pb Etterstad, 0602 Oslo læring i arbeidslivet 18 SENTRALPOSTEN nr

19 Menn på månen George Leonard (i boken «Somebody else is on the moon») rapporterer om merkelige maskiner på månen og mener månen stort sett er kunstig. Den ble angivelig en gang utsatt for en gigantisk katastrofe og sendt til våre trakter for å helbredes. Helingsprosessen er automatisk og maskinell. Derfor har man kunnet observere merkelige rørkonstruksjoner og maskiner på overflaten, særlig rundt kratrene, samt gigantiske flyvende objekter. Etter hvert som menneskene blir mer og mer nærgående, blir det imidlertid stadig vanskeligere å holde aktiviteten skjult mener hr. Leonard. Nyheten, som NASA visstnok skal ha kjent til i flere år, ble nylig gjengitt på nettsidene til den russiske avisen Izvestija. Vel, izvestija betyr nyheter. Pravda betyr sannhet, og i sovjettiden het det seg at i avisen Nyheter (izvestija) er det ingen sannhet (pravda), mens det i avisen Sannhet (pravda) ikke er noen nyheter (izvestija). Stikk den! Odd Lund Ill.: Bjarne Træen LO og klima NTL i Miljøverndepartementet reagerer sterkt på utspillene som har kommet fra LO-forbundene Industri og energi og Fellesforbundet i klimadebatten. Disse utspillene gjør det vanskelig for oss å identifisere oss med LO. Synet på økt energiforbruk og vekst, samt manglende forståelse for klimautfordringen spesielt og miljøtruslene generelt, representerer etter vår mening antikverte holdninger og er lite nytenkende. Det er på høy tid at det blir synliggjort at LO ikke bare organiserer eldre, alvorlige menn med bakgrunn fra industrien og ditto holdninger! Etter vår mening handler klimapolitikken om langt mer enn industriarbeidsplasser - det handler om å ta vare på vårt felles livsgrunnlag, det handler om solidaritet med mennesker i u-land som vil bli berørt direkte av klimaendringer i vår egen levetid og det handler ikke minst om solidaritet med kommende generasjoner. UTEN at vi i Norge setter offensive mål for vår klimapolitikk kan vi ikke forvente at andre industrialiserte land tar sitt ansvar for å oppfylle sine klimaforpliktelser, og dersom ikke i-landene går foran kan ingen kreve at u-landene skal iverksette de tiltak som er nødvendige. Den motstanden LO her gjør seg til talerør for er derfor ødeleggende for den solidariteten vi mener LO bør stå for! Vi er av den oppfatning at slike LO-utspill ikke er representative, ikke i tråd med fagbevegelsens tradisjon om å sette seg ambisiøse sosiale og etiske mål og helt misforstått med tanke på rekruttering av unge og samfunnsengasjerte medlemmer. Marianne Moltke-Hansen NTL Miljøverndepartementet SENTRALPOSTEN nr

20 B-PostAbonnement Returadr.: NTL/2, Youngsgate 11, 0181 OSLO Landsmøtedelegasjonen 2006 Foran fra venstre: Mona Samuelsen, Helene Pedersen, Joh Ekhollo, Ruth Rasmussen, Gry Sørensen, Eva Haga Rogneflåten, Anny Skarstein, Rasmo Michel, Bente Aavik Skarprud, Iren D. Fjellum. Bak fra venstre: Tor Erik Granum, Jon G. Reinholdt, Gerd Wenche Brochmann, Synneva Aga, Eirik Tveiten, Lars Zahl-Jensen, Bjørn Halvorsen, Lars Magne Arnesen, Lill Sæther, Trygve Roll-Hansen, Tor Hernes, Bente Baltzersen, Einar Årdalsbakke, Leif Kjetil Tviberg, Terje J. Eriksen, Gunn Wenche Heen, Sigrun Mæland Du trenger oss - vi trenger deg i NTL Innmeldingen underskrives og sendes/fakses til: Norsk Tjenestemannslag, Møllergata 10, 0179 Oslo, faksnr: Fødsels- og personnummer (11 siffer) Navn: Adresse: Arbeidssted: Adresse: E-post adresse: Får lønn utbetalt av: Brutto lønn pr måned/år: Er allerede LO-medlem i Når opphører evt. medlemsskapet Dato / 200 Norsk Tjenestemannslag har Kollektiv Hjemforsikring som dekker innbo og løsøre. Dette er en fullverdiforsikring uten øvre beløpsgrense. Forsikringen gjelder automatisk alle nye medlemmer. Er du allerede LO-medlem og har reservert deg, må du oppgi om du ønsker reservasjonen opprettholdt: Ja Nei Sted/dato: Underskrift: