Hovedprogram for KrFU

Transkript

1 Hovedprogram for KrFU - Oktober

2 Innhold Ideologi... Grunnverdiene i den kristendemokratiske ideologi... Menneskeverd... Nestekjærlighet... Forvalteransvaret... Kristendemokratisk ideologi... Personalisme... Mangfold... Subsidiaritetsprinsippet... Solidaritet... Retten til liv... Starten av livet... Bioteknologi og sortering... En verdig død... Familie... Likestilling... Samfunn med plass til alle... Helsepolitikk... Helse... Ungdomshelse... Forebyggende helsearbeid... Psykisk helse... Rus... Eldre... 1 Kultur, frivillighet og idrett... Kultur... Idrett... Spill- og mediepolitikk... Religion, livssyn og trosfrihet... Kulturtradisjon og trosopplæring... Trosfrihet og trossamfunnenes selvstendighet... Forbrytelser og straff... Feil! Bokmerke er ikke definert. Menneskehandel og prostitusjon...

3 Internasjonal Rettferdighet... Bistand... Feil! Bokmerke er ikke definert. Gjeld... Handel... 0 Investering og kapital... 1 Norge og verden... Norges nærområder... Europa... Verden... Internasjonale konflikter... Forsvar og sikkerhet... Nordområdepolitikk... Asyl og innvandring... Integrering... 0 Klima, miljø og energi... 1 Forvalteransvaret vårt felles ansvar... 1 Klima... 1 Energi... Forbruk og forurensning... Miljøvern... Økonomisk politikk... Finanspolitikk... Pengepolitikk... Statens pensjonsfond utland... Utdanning og forskning... Lavere utdanning... Grunnskolen... Videregående... 0 Høyere utdanning og forskning... 1 Næring, landbruk, fiskeri og havbruk... Næringsliv og nyskaping... Små og mellomstore bedrifter... Landbruk... Fiskeri og havbruk...

4 Sysselsetting og arbeidsliv... Boligpolitikk... Sosial boligbygging... Energi i boliger... Universell utforming... Transport... Demokratiet vårt... 1

5 Ideologi Grunnverdiene i den kristendemokratiske ideologi Kristelig Folkepartis Ungdom bygger sin politikk på den kristendemokratiske ideologi. Denne ideologien består av et sett grunnleggende verdier og prinsipper som samme angir hvordan et godt samfunn for alle kan bygges og organiseres. Grunnverdiene i den kristendemokratiske ideologien er kristne grunnverdier som er kommet til uttrykk i blant annet Bibelen. Fra disse grunnverdiene kan vi utleder flere prinsipper for hvordan samfunnet kan organiseres. Vi trenger både grunnverdiene og prinsippene for å tenke ut en god og helhetlig kristendemokratisk politikk for hele samfunnet. Kristelig Folkepartis Ungdom plasserer seg i sentrum av norsk politikk. Kristendemokratiet er verken en sosialistisk eller liberalistisk ideologi, men representerer et alternativ til disse. Kristendemokratiet legger vekt på individets frihet og rettigheter. Samtidig anerkjenner man de mange små og store fellesskap som avgjørende for å skape et godt samfunn. Individets frihet må aldri bli så stor at det får anledning til å krenke andres frihet. Kristendemokratiet forutsetter individuelt ansvar i fellesskap. Menneskeverd Det kristne menneskesynet forplikter oss til en grenseløs omsorg for enkeltmennesket. Hvert enkelt menneske har en unik egenverdi og et ukrenkelig menneskeverd. Vi er forpliktet til å se menneskets behov ut fra at vi alle er utrustet forskjellig; både psykisk, fysisk, sosialt og økonomisk. Fra unnfangelsen til den naturlige død har hvert enkelt menneske ukrenkelige rettigheter. Retten til liv er den mest grunnleggende av dem. Menneskeverdet innebærer at mangfold av mennesker er en berikelse, og ikke skal sees på som en byrde for samfunnet. Et menneskeliv må ikke reduseres til å kun være et middel, men må behandles som et mål i seg selv. Nestekjærlighet Nestekjærlighetstanken innebærer gjensidig likeverd, omsorg, respekt og toleranse mennesker imellom. Det kristne menneskesynet forplikter oss til en radikal og grenseløs solidaritet. Prinsippet om nestekjærlighet legger retningslinjer for hvordan vi møter våre medmennesker. En politikk som bygger på dette prinsippet, søker å finne løsninger basert på det enkelte menneskets behov. Der nestekjærligheten er ivaretatt, blir ingen forsømt eller fordømt. Forvalteransvaret Vi er satt til å forvalte de menneskelige, økologisk og materielle ressurser vi har til rådighet på en ansvarlig og bærekraftig måte. Dette innebærer en bevisst ideologisk politikk som ivaretar vår egen generasjon, så vel som de neste generasjoners livsgrunnlag. Som mennesker har vi i tillegg et ansvar for å fordele samfunnets gode og byrder rettferdig. Forvalteransvaret legger også føringer for ivaretakelsen av kultur- og verditradisjoner. Vi er satt til å bevare og foredle det beste i vårt samfunns kulturarv, og overbringe disse verdiene til våre etterkommere. Forvalteransvaret er ikke bare tilbakeskuende. Verdier skal ikke bevares kun fordi de er en del av kulturarven, de må også være gode verdier for å bygge et samfunn på. Mangler kulturarven viktige verdier er det viktig for en kristendemokrat å få de inn i samfunnet; fordi de er gode verdier. Kristendemokratisk ideologi Kristendemokratiet kan defineres som ideen om et demokratisk samfunn med basis i de kristne verdiene. Mens de andre store ideologiene tar utgangspunkt i systemer, tar kristendemokratiet

6 utgangspunkt i verdier og mennesker. Kristendemokratiet tror at historien og samfunnet formes og utvikles gjennom verdier og holdninger. Personalisme Det kristendemokratiske menneskesynet kan utdypes gjennom personalismebegrepet. Personalismen er et menneskesyn som tar utgangspunkt i mennesket sin relasjonelle natur og kapasitet til å handle moralsk med ansvar for sine egne handlinger. Mennesket er et sosialt vesen og kan ikke løsrives fra dets fellesskap, engasjement og åndelige behov. Den kristendemokratiske ideologi er opptatt av enkeltmennesket og dets behov. På samme tid ser vi verdien av fellesskapet, for individet kan best realisere seg selv når det deltar i et forpliktende fellesskap. Mennesker søker relasjoner med andre mennesker, derfor skal fellesskapet være til for enkeltmennesket, ikke motsatt. Personalismen betyr et komplekst og realistisk syn på mennesket. Dette innebærer en erkjennelse av at mennesket er ufullkomment. Det finnes derfor heller ikke perfekte ideologier, politiske partier eller samfunn. Kristendemokratiet ser nødvendigheten av en demokratisk og pluralistisk samfunnsstruktur med en høy grad av maktfordeling. Når ingen i samfunnet er fullkomne, vil det alltid være behov på sette spørsmålstegn ved vedtatte sannheter, prøve nye løsninger og avsløre urettferdighet og overgrep. Mangfold Mennesket er skapt til fellesskap med andre. Kristendemokratiet mener at menneskenes ulike egenskaper og kvaliteter har en egenverdi, derfor verdsetter vi mangfold innenfor små og store fellesskap. Familien er det mest grunnleggende fellesskapet i samfunnet. Her utvikles relasjoner, erfaringer og verdier som varer livet ut. Familien er samfunnets grunncelle. Derfor er det spesielt viktig at staten legger til rette for at familier har frihet og muligheter til å fylle og utvikle denne rollen. Mennesket søker relasjoner med andre personer, familier, lokalsamfunn, organisasjoner, foreninger og med det offentlige. En slik samfunnsstruktur gir oss et mangfoldig samfunn der aktiviteter er styrt av menneskene og ikke staten. Statens oppgave er å legge til rette for at de forskjellige naturlige fellesskap skal kunne fungere og bidra etter sin hensikt. Subsidiaritetsprinsippet Subsidiaritetsprinsippet er et prinsipp som danner utgangspunktet for ansvars- og oppgavefordelingen mellom de forskjellige nivåene i samfunnet. Prinsippet må forståes som en motsetning til sentraliseringsprinsipper som ønsker å bygge samfunnet ovenfra og ned. Enkeltmennesket og de naturlige fellesskapene i samfunnet er frie og de har i utgangspunktet selv ansvaret for å løse egne utfordringer. Subsidiaritetsprinsippet sier at samfunnet må tre inn som en støtte der det er nødvendig. Således sier subsidiaritetsprinsippet at beslutninger må fattes på lavest mulig hensiktsmessige nivå. "Bevisbyrden" ligger hos den som argumenterer for at en oppgave må løftes opp på et høyere nivå. Samfunnet skal bygges nedenfra og opp, og det er urett å ta fra et fellesskapsnivå ansvar dersom det håndhever dette på en god måte. Subsidiaritetsprinsippet betyr at overliggende samfunnsinstitusjoner skal støtte de naturlige fellesskapene og fungere som substitutt, dermed oppstår nye forvaltningsnivåer. Solidaritet Solidaritetsprinsippet tar utgangspunkt i samfunnet som en solidarisk enhet der de forskjellige delene, på alle nivåer, har ansvar for hverandre. Dette prinsippet henger sammen med subsidiaritetsprinsippet, og balanserer dette. Subsidiaritet ivaretar maktfordeling og ansvar mellom private og offentlige maktsentra, mens solidaritetsprinsippet sørger for at alle enheter har ansvar for hverandre. Solidaritetsprinsippet og subsidiaritetsprinsippet sett i sammenheng betyr at der noen

7 svikter, må andre gå inn å ta ansvaret. Solidaritetsprinsippet viderefører på denne måten nestekjærlighetstanken til å gjelde for samfunnet, og ikke bare det enkelte mennesket. Retten til liv Starten av livet Retten til liv er den mest grunnleggende menneskerettigheten. Den innebærer at hvert enkelt menneske har ukrenkelig verdi. KrFU mener at retten til liv gjelder fra unnfangelse til en naturlig død. Vi ønsker et lovverk som gir styrket rettsvern til ufødt liv. Vårt hovedmål er et samfunn som gjør det mulig for alle gravide å velge å beholde barnet de bærer på. Dette må innebære at gravide kvinner opplever økonomisk trygghet og et støtteapparat utover egen familie og nettverk. Det er viktig å styrke fars rolle, gi rådgivning og god helsesøsteroppfølging. Samtidig er det viktig å forebygge uønskede svangerskap gjennom tilgjengelig og gratis prevensjon for kvinner mellom og år. Denne prevensjonen skal være av den type prevensjon som primært forhindrer befruktning og ikke avbryter påbegynt svangerskap. Forskning har indikert at gratis prevensjon har betydelig effekt på å redusere antall uønskede svangerskap og dermed også antall aborter. Aborttallene har økt de siste årene, men det er lite forskning på hvorfor kvinner velger å ta abort. Dette må prioriteres høyere, slik at kunnskapen som skal legge grunnlaget for forebyggingen er til stede. De fleste abortene tas av kvinner i alderen år. Mange av disse er under utdanning, i en etableringsfase eller i starten av en yrkeskarriere. Ordninger gjennom Lånekassen bør være gode nok til at det er mulig å få barn i studietiden. Slik det er i dag straffer det seg for mange å få barn i studietiden eller før man har opparbeidet seg rettigheter til svangerskapspermisjon slik skal det ikke være! Retten til liv er helt grunnleggende for KrFU. KrFU er derfor prinsipielt imot abort fordi vi mener det er et liv helt fra unnfangelsen av. Likevel anerkjenner vi at det finnes noen vanskelige dilemmaer som fra tid til annen kan oppstå. Dette kan f.eks. gjelde situasjoner der morens liv kan være i fare, eller i de svært få tilfellene der svangerskapet er et resultat av et overgrep som voldtekt eller incest. Dersom en kvinne, etter samtale med helsepersonell, ønsker abort i en slik situasjon, vil ikke KrFU sette seg imot dette. grunnlovsfeste retten til liv, fra unnfangelse til naturlig død innføre obligatorisk veiledning for kvinner som vurderer å ta abort minst timer før aborten skal skje. Dersom moren samtykker skal barnets far tilbys å delta på veiledningen. at helsetjenesten skal tilby gratis prevensjon for kvinner mellom og år. Denne prevensjonen skal være av den type som primært forhindrer befruktning og ikke har som hovedhensikt å avbryte et påbegynt svangerskap. at skolehelsetjenesten skal tilby seksualundervisning og -opplysning til skoleelever. sikre støtte til Amathea og andre organisasjoner som gir rådgivning og støtte til gravide uavhengig av hvilket valg de tar. styrke innsatsen på forskning på årsaker til- og ettervirkninger av abort. gi kvinner som har tatt abort et tilbud om deltakelse i en samtalegruppe eller samtale med lege/psykolog. Fedre som ønsker samtale må få tilbud om dette. at det må legges opp til gode ordninger slik at adopsjon blir et reelt alternativ til abort for kvinner i uønskede svangerskap.

8 gi kvinner uten rett til lønnet svangerskapspermisjon et minimum av foreldrepenger på G (ca kroner) som fordeles over flere utbetalinger. Dette må også være minstebeløpet for de med rett til svangerskapspermisjon. Det bør være egenandel på abort på lik linje med andre polikliniske kirurgiske inngrep opprettholde reservasjonsretten for helsepersonell og reservasjonsmulighet for fastleger. at dagens ordning med ultralyd i 1.uke må bestå, samtidig som vi ikke vil innføre rutinemessig ultralyd til alle gravide i.uke. at det ikke skal tilbys fostervannsprøve med mindre særskilte medisinske årsaker tilsier det. Bioteknologi og sortering Bioteknologisk forskning gir vårt samfunn store muligheter, og det kan blant annet hjelpe oss å behandle sykdommer vi ikke kan behandle i dag. Samtidig gir bioteknologien oss betydelige etiske utfordringer som det er viktig at samfunnet tar aktivt stilling til. Dette handler om noen av de mest grunnleggende spørsmålene. Det må aldri bli slik at den teknologiske utviklingen bestemmer hva slags svar vi ender opp med. I stedet må det ligge konkrete etiske vurderinger til grunn for hva slags teknologi vi godtar og ikke godtar. For KrFU er det helt avgjørende at alle mennesker er like mye verdt, uavhengig av hvilke egenskaper de har eller hvor mye verdiskaping de kan bidra med til samfunnet. kjempe mot et kaldt og ugjestmildt sorteringssamfunn der kravene for hva som kan aksepteres som normalt hele tiden vil være under press. ikke tillate preimplantasjonsdiagnostikk som sorterer bort de med spesielle sykdommer. ikke tillate metoder for å lage donorbarn som sorterer vekk befruktede egg som har feil egenskaper. ikke tillate forskning på befruktede egg som gjør at liv går tapt. støtte forskning på stamceller fra fødte individer. ikke tillate bruk av fosterceller fra provoserte aborter til forskningsformål. opprettholde dagens forbud mot terapeutisk kloning. at det skal være et mål for ordningen med assistert befruktning at egg og sæd kommer fra foreldrene. fjerne -årsregelen som gir alle kvinner over år tilbud om tidlig ultralyd. En verdig død Eldreomsorgen i kommunene må sikres et godt faglig nivå gjennom nok personell og riktig prioritering av ressursene. KrFU mener at menneskets absolutte og ukrenkelige verdi utelukker bruk av aktiv dødshjelp. Helsevesenets oppgave er ikke å ta liv, men å bevare og ivareta liv. Derfor bør helsevesenets ansvar og utfordring være å gjøre pasientene trygge på at de vil få den smertelindringen og omsorgen de trenger når livet går mot slutten. Palliativ (lindrende) pleie i kommunehelsetjenesten må få fokus. Det må tilrettelegges slik at flere pasienter kan få et godt tilbud hjemme i livets siste fase. Døende pasienter skal ha rett på aktiv livshjelp som innebærer helhetlig omsorg og smertelindring i livets siste fase. KrFU ønsker ikke at noen skal måtte dø alene eller i store smerter. Derfor bør helsevesenets ansvar og utfordring være å gjøre pasientene trygge på at de vil få den smertelindringen og omsorgen de trenger når livet går mot slutten.

9 I ulike livsfaser, og spesielt knyttet til død og alvorlig sykdom, ønsker mange mennesker kontakt med religiøse mentorer for ritualer eller samtaler. Ofte har prester ivaretatt dette behovet, og det er fortsatt behov for institusjonsprester som kan betjene majoriteten. Det er imidlertid en økende minoritet i det norske samfunnet som ikke identifiserer seg med Den norske kirke, men som ønsker samme type kontakt med ledere fra andre tros- eller livssynssamfunn. at aktiv dødshjelp må være forbudt. at alle døende pasienter skal ha muligheten til fastvakt, og at ingen skal måtte gå døden i møte alene. ha god palliativ pleie i kommunehelsetjenesten og legge til rette for at flere pasienter kan få et godt tilbud hjemme i livets siste fase. at antall sengeplasser på lindrende avdelinger bør økes. at barn bør få et eget tilbud om tilpasset palliativ behandling på sykehus eller i eget hjem. Legge til rette for at alle som er i livets siste fase skal ha tilbud om samtale med en representant fra sin religion eller livssynssamfunn. legge til rette til at pårørende kan få mulighet til å være sammen med den døende ved å få fri fra jobb og lignende, dersom dette er ønskelig. Familie Familien er samfunnets grunnleggende enhet og det første fellesskapet vi møter i livet. For mange av oss er det den viktigste arenaen for tilhørighet, nærhet og fellesskap, og familien skal sørge for den trygge rammen rundt barns oppvekst. I familien møter barnet omsorg, bygger de første relasjoner og lærer om den nødvendige samhandlingen mennesker i mellom. Samfunnet har ansvar for å ta vare på og beskytte familien. I KrFUs familiepolitikk er det å skape best mulig oppvekstvilkår for barna det viktigste. Mange barn vokser opp i annerledes familier enn de tradisjonelle kjernefamiliene. Flere og flere har foreldre som ikke bor sammen og barna bor delvis hos mor og delvis hos far. De aller fleste foreldre finner gode løsninger for sin familie og sine barn. De gangene foreldrene ikke blir enige og det offentlige må bidra til å finne en løsning mener KrFU at barnets beste skal veie tyngst og at barnas behov alltid skal komme forran de voksnes behov. Familievernkontorene spiller en viktig rolle for å hjelpe noen familier med utfordringer de har. Det er derfor viktig med økt kapasitet, tilgjengelighet og god kompetanse ved familievernkontorene. Noen ganger trenger barnevernet å gripe inn med ulike tiltak. For å sikre barns rett til en trygg oppvekst, er det viktig at barnevernet er godt rustet med kompetanse og ressurser til å gjøre de riktige beslutningene og sette inn de beste tiltakene i de forskjellige situasjonene de kommer opp i. Fattigdom i Norge er noe annet enn fattigdom i verden. Selv om de får mat å spise hver dag, er fattige barn i Norge i en situasjon der de for eksempel ikke har muligheter til å være med på fritidsaktiviteter sammen med vennene sine. Barn i Norge skal ikke føle seg utenfor eller bli ekskludert fra viktige fellesskap fordi foreldrene har dårlig råd. Altfor mange barn vokser opp i fattigdom i dagens Norge. Det må settes inn målrettede tiltak for å hjelpe denne gruppen. Det handler om rimelige fritidstilbud, men også om økonomiske støttetiltak som for eksempel å øke barnetrygden for barn i de fattigste familiene.

10 utvide foreldrepermisjonen til uker ( måneder) som må benyttes innen barnet fyller år. Permisjonen deles fritt. endre permisjonsreglene, slik at man ikke mister uker av permisjonstiden ved fødsel før termin. gi alle fedre rett til foreldrepermisjon uavhengig av mors yrkestilknytning. gi fedre rett til lønn ved dagers permisjon i forbindelse med fødsel. at rehabiliteringspenger og attføringspenger skal medregnes i opptjeningsgrunnlaget for foreldrepenger. at selvstendig næringsdrivende må få like gode rettigheter i forbindelse med svangerskap og fødsel som lønnsmottakere. innføre søskenbonus, slik at kvinner kan beholde rettighetene til foreldrepenger selv om de ikke er i lønnet arbeid mellom foreldrepermisjonene. innføre bedre studiefinansieringsordninger for studenter i foreldrepermisjon og gi rett til pappapermisjon for studenter, samt sikre gode ordninger i overgang mellom studium og arbeid. gi studenter som får barn, rett til overgangsstønad uten at stipend blir gjort om til lån. at pensjonspoeng som er opptjent mens man er gift skal deles ved en evt. skilsmisse øke kontantstøtten til 000 kroner pr måned for ettåringene og 000 kroner pr måned for toåringene. Knytte barnetrygden til grunnbeløpet for folketrygden, inntektsgradere den og doble den til de som trenger det mest. ha et fleksibelt barnehagetilbud, tilpasset familienes behov, blant annet gjennom å legge til rette for to opptak til barnehagene hvert år. Alle som ønsker det, skal få tilbud om barnehageplass, på linje med i dag. Innføre makstid i barnehage ha en grundig gjennomgang og drøfting av kvalitet i barnehagen for å få mer kunnskap og fokus på innholdet i barnehagetilbudet og øke rekrutteringen av førskolelærere. at alle nygifte, samt førstegangsforeldre skal få tilbud om samlivskurs. ha økt satsing på samlivstiltak for familier med funksjonshemmede barn. tilby foreldreveiledning til alle foreldre med elever i. klasse ha økt satsing på foreldreveiledning for minoritetsfamilier. at ekteskapsloven, adopsjonsloven, barneloven og bioteknologiloven skal bygge på prinsippet om at alle barn har rett til en mor og en far og arbeide for å endre den vedtatte ekteskapsloven, slik at den gamle lovens definisjon av ekteskap som en ordning mellom mann og kvinne gjennopprettes. styrke barnevernets muligheter til rask reaksjon og til å yte hjelp til så mange som mulig gjennom et mangfold av tiltak tidligst mulig og at barnevernet skal være sikret midler til oppfølging av bekymringsmeldinger. lovfeste rett til ettervern for barn som barnevernet har hatt omsorg for frem til de fyller. øke innsatsen for å hindre vold i nære relasjoner og satse på forebyggende behandling for voldsutøvere. etablere flere tilbud til barn som har vært utsatt for eller vitne til vold i familien. Sikre alle barn rett til å kjenne sitt biologiske opphav og derfor fjerne pater-est-prinsippet.

11 Likestilling Hver enkelt av oss har ulike evner og interesser, og fortjener å bli behandlet som unike enkeltmennesker og ikke først og fremst som medlemmer av en gruppe. I Norge har vi kommet langt på veg mot likestilling, men dessverre opplever mange mennesker at deres muligheter blir begrenset enten av formelle lover og regler, eller av sterke forventninger og holdninger. bekjempe diskriminering. I et likestilt samfunn må det være respekt for den enkeltes valg av livsstil, utdannelse og arbeid. Kvinner og menn skal ha like muligheter og lik tilgang på makt og innflytelse. Like muligheter må ikke bare være formelle og juridiske, også holdninger og sosialt press kan hindre likestilling. Vi kan ikke akseptere at unge jenter og gutter presses inn i kjønnsroller som legger store begrensninger på deres valg. Skolen har en viktig oppgave i å undervise kunnskap og holdninger som underbygger likestilling og respekt mellom kjønnene. Skolen må slå hardt ned på seksuell trakassering blant elevene. Også media er med på å forme forventninger, roller og muligheter. Retusjert reklame, der bilder endres slik at det gir et uriktig bilde av hvordan modellen ser ut, er med på å skape et kjønnsideal som skaper forventninger som hindrer reell likestilling. merke slik reklame med en tekst som sier at reklamen ikke gir en korrekt gjengivelse av modellens virkelige utseende. at unntaksregelen om at økt stilling kan nektes dersom dette vil medføre vesentlig ulempe for virksomheten må tolkes strengt. at det skal forskes mer på sykdommer som rammer kvinner spesielt, og på sykdommer der kvinner har andre symptomer enn menn, og behandling for disse. gi far rett til foreldrepermisjon basert på egen opptjening, uavhengig av mors yrkesaktivitet. at det må arbeides for å redusere uønsket deltid, dette gjelder særlig i kvinnedominerte yrker. ikke benytte kvotering som likestillingspolitisk virkemiddel, men arbeide for at kvinner og menn skal rekrutteres på bakgrunn av kvalifikasjoner, og ikke kjønn. at introduksjonsprogrammet for innvandrere skal gi god informasjon om hvilke rettigheter og plikter menn og kvinner har, og hvilke normer som gjelder i det norske samfunnet. at kommunene skal ha ansvar for at krisesenter skal være tilgjengelig, ved å etablere krisesenter i kommunene eller i regioner ved interkommunalt samarbeid. støtte holdningskampanjer mot vold, diskriminering og rasisme.

12 Samfunn med plass til alle KrFU ønsker et samfunn der enkeltmennesket blir ivaretatt ut fra egne forutsetninger og i kraft av å ha ukrenkelig verdi. At man ikke har noen form for nedsatt funksjonsevne skal derfor ikke være et krav for å lykkes i det norske samfunn. Mennesker med ulik grad av nedsatt funksjonsevne er en ressurs og tilfører samfunnet verdi. KrFU arbeider for samfunnsmessig likestilling av alle mennesker, uavhengig av funksjonshemminger, diagnoser eller vansker. Det må stilles krav som utformes i tråd med retningslinjene i universell utforming, til offentlig tilgjengelige bygninger, kommunikasjonsmidler og offentlige rom som gågater, fortau og lignende, som sikrer fremkommelighet for alle landets borgere. Det må ikke uten videre gis dispensasjon fra dette kravet. De samme kravene må også stilles til private bygninger som har en plass i det offentlige tjenestetilbudet. Mennesker med nedsatt funksjonsevne må sikres mulighet til å kunne delta i arbeidslivet, i fritidsaktiviteter og friluftsliv. Ordningen med tilrettelagt transport (TT) må styrkes, og det må blant annet innebære at funksjonshemmede foreldre kan ha mulighet til å følge opp barna på deres fritidsaktiviteter. KrFU mener at det må være et prinsipp at i det man får beskjed om at man venter, eller får et funksjonshemmet barn, skal man oppleve at samfunnet stiller opp. Det er en realitet at det er utfordrende i samfunnet i dag å få vokse opp som, eller å være foreldre til, et barn med sterkt nedsatt funksjonsevne. Det offentlige må stille med oppfølging og hjelp for foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne. På sykehuset skal foreldrene bli fulgt opp av fagpersonell som kan hjelpe til med å koordinere hjelp og tiltak og sørge for at den individuelle planen blir en realitet. Den individuelle planen skal sikre enkeltvedtak som gir hver enkelt familie de hjelpetiltak de trenger. Skole-, barnehage- og fritidsordningstilbud for barn med nedsatt funksjonsevne bør være en del av skoler, barnehager og fritidsordning med andre barn og det at de omgås bør være lagt inn i skolens rutiner slik at det fremmer forståelse og kunnskap om mennesker med nedsatt funksjonsevne slik at de blir en integrert del av samfunnet. Det er viktig at det legges til rette for skolefritidstilbud for barn med nedsatt funksjonsevne gjennom hele utdanningsløpet, ikke bare de første årene på barneskolen. at alle barsel-/barneavdelinger på sykehus skal ha en fagperson som skal veilede foreldre som venter eller har fått et barn med nedsatt funksjonsevne. at alle familier med barn med nedsatt funksjonsevne skal følges opp av en rådgiver i kommunen som koordinerer hjelpetiltak. at den individuelle planen skal sikre enkeltvedtak for nok hjelpetiltak. sørge for et verdig og faglig godt botilbud for mennesker med sterkt nedsatt funksjonsevne og multihandikap over 1 år. at det må bli enklere for pårørende å få rett på omsorgslønn, og de som mottar omsorgslønn skal ha krav på pensjonsopptjening på linje med andre lønnsmottakere. bygge ut ulike botilbud som ivaretar de ulike behovene som funksjonshemmede har for eksempel omsorgsboliger, bokollektiv, institusjoner med heldøgns pleie. at det offentlige må sørge for et tilrettelagt transporttilbud for mennesker med nedsatt funksjonsevne. ved nye offentlige bygg skal det være krav om universell utforming. Det skal installeres teleslynge i alle kinosaler, slik at mennesker med hørselsnedsettelse kan ha større utbytte av å gå på kino. at flere offentlige friluftsområder skal være tilgjengelige for mennesker med nedsattfunksjonsevne.

13 sette nasjonale retningslinjer for TT-ordningen, for å gi alle bevegelseshemmede de samme mulighetene uavhengig av bosted i landet. at alle stemmelokaler som brukes ved stortings- fylkes og kommunevalg skal være universelt utformet, slik at mennesker med nedsatt funksjonsevne ikke blir hindret fra å bruke stemmeretten. FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne må ratifiseres. Aldersgrensen på år på trenings- og fritidshjelpemidler må fjernes. Funksjonshemmede som trenger assistanse må få rettskrav på BPA. Foreldre til barn og ungdom med nedsatt funksjonsevne, utviklingshemming eller annet som gjør at de ikke kan være alene hjemme, må få tilbud om gratis SFO fra.klasse Helsepolitikk Helse Kristendemokratiet legger menneskets absolutte og ukrenkelige verdi til grunn. Derfor ønsker KrFU et helsevesen som ser hele mennesket, har pasienten i fokus og ivaretar menneskeverdet. Alle skal ha tilgang på gode helsetjenester uansett hvor i landet man bor. KrFUs mål er at helsetilbudet skal tilpasses den enkelte bruker og de lokale forhold. Det må satses mer på forebygging, rehabilitering og pasientopplæring, spesielt for å kunne hindre innleggelse i spesialhelsetjenesten. Desentraliserte sykehustilbud som tilbyr medisinsk og kirurgisk akuttberedskap og et forsvarlig fødetilbud må opprettholdes. Dette er en forutsetning for et godt og trygt helsevesen i distriktene, samtidig som vi ser det som hensiktsmessig at ikke-akutte tilbud er mer sentralisert. Primærhelsetjenesten skal tilby et helhetlig kommunalt tilbud og er grunnmuren i det norske helsevesenet. Samtidig som et godt samarbeid mellom primærhelsetjenesten og spesialhelsetjenesten skaper et effektivt helsevesen som er preget av helhetstenkning og pasientfokus. En enorm teknologisk utvikling har gjort at vi står overfor nye og uante muligheter. Forsking og teknologi redder mange menneskers liv og helse, og stadig oftere blir livsforlengende behandling mulig. Det stiller det oss overfor etiske dilemma. KrFU mener det skal være etikk som setter grenser for teknologi og ikke omvendt. I tillegg gjør begrensede ressurser at vi må prioritere ned tilbud som er teknisk mulige, til fordel for andre tilbud som er viktigere. En slik prioritering må skje med pasientenes beste som mål, og andre hensyn må ikke komme forran. Vi vil i fremtiden ikke kunne tilby alle teknologisk tilgjengelige behandlinger i alle situasjoner hvor det er potensielt livsforlengende. Behandlingsinstitusjoner som drives i regi av frivillige organisasjoner eller private aktører er et viktig supplement til den offentlige helsetjenesten. Særlig kan de utfordre det offentlige helsevesenet ved å øke fokuset på enkeltmennesker og helhet i tjenestene. I tillegg vil det ha en positiv effekt på behandlingskapasiteten. at etikkundervisning må være en mye mer gjennomgående og sentral del av utdannelsen til helsepersonell. ha strenge kvalitetskrav for ordningen med innsatsstyrt finansiering.

14 at det må lønne seg å samarbeide på tvers av faglige avdelinger. opprettholde forsvarlig medisinsk og kirurgisk akuttberedskap i hele landet. øke innsatsen med å rekruttere blodgivere og organdonorer, blant annet ved informasjon i alle videregående skoler, ved kjøreskolene og i andre informasjonskampanjer. innføre et organdonormerke på førerkortet til de som ønsker det. innføre et behovsprøvd og differensiert egenandelstak på tannhelsetjenester, spesielt for studenter og eldre med lave inntekter. i større grad legge til rette, både økonomisk og på andre områder, for bruk av private og ideelle helsetilbud for å redusere helsekøene. Satse på kliniske farmasøyter i primær og spesialisthelsetjenesten for å bedre legemiddelkompetansen og sikre en bedre legemiddelbruk. Ungdomshelse Hverdagen til mange unge er preget av press, forventninger og urealistiske krav til hvordan man bør se ut, være og oppføre seg. Ungdommer som ikke mestrer hverdagen kan ha vanskeligheter med å utvikle en god fysisk og psykisk helse. KrFU ønsker at skolehelsetjenesten skal utvides og forbedres. Samtidig skal den fungere som et forebyggende- og lavterskeltilbud for alle elever, uansett hvor i landet man bor, uansett hva man har på hjertet og uansett hvem man er. Ved at psykiske lidelser oppdages på et tidlig tidspunkt kan elevene få rask oppfølging av eksterne helsetilbud og hjelp til å komme gjennom det vanskelige på et tidlig tidspunkt og på en god måte. Ansvaret for skolehelsetjenesten i de videregående skolene bør ligge på et regionalt nivå for å skape et bedre tilbud for ungdommene og et bedre fagmiljø. Men det er ikke bare opp til videregående skolealder psykiske og fysiske problemer kan oppstå. Tiden som student kan også by på utfordringer når det gjelder dette. Det må finnes gode helsetilbud for studenter i tilknytning til lærestedene slik at det er lett for studentene å søke nødvendig helsehjelp. KrFU mener at studentsamskipnadene er best egnet til å sørge for et tilpasset helsetilbud ved det enkelte studiested, men at de må få god hjelp til å legge til rette for dette. I Norge har de fleste god tilgang til helsehjelp, men ikke alle får behandling tilpasset sine behov. Dagens helsetjenester er i hovedsak tilpasset tre grupper: barn, voksne og eldre. For unge, som havner mellom disse, er systemet lite fleksibelt og ofte dårlig tilpasset deres behov. Å investere i unges helse har avgjørende betydning for helsen videre i livet. Det eksisterende ungdomshelsefokuset blir ofte litt snevert, og særlig fokusert på risikoatferd. Det er viktig at man også inkluderer det generelle sykdomsbildet i et ungdomshelseperspektiv, og arbeider for å gjøre helsevesenet bedre tilpasset unges behov. at lærerutdanningen skal inneholde grunnleggende opplæring om psykiske lidelser og tegn på disse. at skolehelsetjenesten skal ha lav terskel og tilrettelagte muligheter for å henvende elever til flere yrkesgrupper som leger, psykologer, religiøse veiledere og fysioterapeuter. at det skal være en 0 % helsesøsterstilling per 00. elev i barneskolen, 00. elev i ungdomsskolen og 00. i videregående. at det minst skal være en 0 % helsesøsterstilling på hver barneskole. at det skal være en 0 % helsesøsterstilling med ekstra kompetanse på psykisk helse per 0. elev i ungdomsskolen. at alle elever skal kalles inn til time hos helsesøster for standard helsesjekk og samtale en gang i året.

15 at det skal være undervisning med fokus på psykisk helse, tilpasset de ulike alderstrinnene, ved hver barne-, ungdoms- og videregående skole i landet. legge seksualundervisning og prevensjonsveiledning til skolehelsetjenesten for å sikre form og innhold på undervisningen. Det må legges vekt på etikk, følelsesmessige forhold, konsekvenser, personlig grensesetting og respekt knyttet til seksualitet. At det skal utarbeides faglige retningslinjer for å håndtere overgangen mellom barne- og voksenavdelinger. Forebyggende helsearbeid KrFU ønsker et forebyggingssamfunn og ikke et reparasjonssamfunn. Sykdomsbildet i den norske befolkning er preget av overvekt, hjerte- og karsykdommer, kreft- og belastningslidelser og diabetes. Flere av disse sykdommene er det i stor grad mulig å forebygge. Derfor ønsker KrFU at tiltak som styrker folkehelsen må iverksettes. Det må legges til rette for aktive foreninger og lag, og en aktiv livsstil generelt. Det må innføres en avgiftspolitikk som gjør det økonomisk lønnsomt å velge sunn mat. at idrettslag og foreninger som legger til rette for lavterskeltilbud skal få støtte til dette. at det gjennom gode kampanjer og undervisning på ulike stadier i livet bør fokuseres på gode kostholdsvaner og å øke det fysiske aktivitetsnivået i befolkningen. at offentlige arbeidsplassene skal bli oppfordret til å skape en god holdning rundt fysisk aktivitet ved å for eksempel ha garderober tilgjengelig for de som ønsker å jogge, gå eller sykle til jobb, arrangere en aktiv halvtime etter lunsj, eller andre lignende tiltak. at skoleuken i barne- og ungdomsskolen bør inneholde fem timer fysisk aktivitet. Her må det legges til rette for ulike typer aktivitet, for eksempel vanlig gymnastikk, friluftsliv, gårdsarbeid, jogging, havsport og lignende. Man må ta i bruk lokale ressurser og tenke alternativt. Elevene må få velge selv blant ulike alternativer. legge til rette for myke trafikanter gjennom utbygging av gang- og sykkelveinett med lys. fjerne merverdiavgiften på frukt og grønt. Styrke fastlegers kompetanse på helseeffektene ved idrett og trening slik at de i større grad kan skrive ut trening på resept Ha et økt fokus på sunn mat i Mat og helse-faget i grunnskolen. Psykisk helse Antallet nordmenn med små eller store psykiske problemer har hatt en økende kurve. Dette må, så langt det er mulig, forhindres. Vi i fokusere på forebyggende arbeid, samtidig som behandlingstilbudet må styrkes. Barn og unge med psykiske lidelser må bli tatt på alvor! Barn og unge må få hjelp i helsevesenet, ikke bli møtt av ventelister og et ineffektivt behandlingstilbud. Unge mennesker med psykiske lidelser kan ikke vente på behandling! at det gjennom årlige samtaler,i løpet av skoletiden, med helsesøster med ekstra kompetanse på psykisk helse skal være fokus på psykisk helse, i tillegg til den fysiske. at det må være undervisning og informasjon om psykisk helse, hva det er, hvem man kan kontakte ved behov og skape en god informasjonsflyt om temaet fra sjuende trinn og til man går ut av videregående. at personer med psykiske lidelser skal få rask behandling, og at det blir innført garanti om ingen ventetid for personer under år.

16 Rus ha ett til to sentre for spiseforstyrrelser i hver landsdel. Disse skal ha tilstrekkelig med plasser til pasienter, med god kompetanse og god tid til å gi hver enkelt best mulig behandling. pålegge hver kommune å skrive under på alarmtelefonen for barn og unge. støtte organisasjoner som Kirkens SOS, ung.no og andre tjenester som hjelper ungdommer eller andre som har kommet i en vanskelig livsfase. øke antall døgnplasser i psykiatrien. sette inn økte ressurser for å forenkle overgangen fra barne- og ungdomspsykiatrien til den ordinære psykiatrien. Det bør etter eget ønske være mulig å forbli i barne- og ungdomspsykiatrien frem til fylte år. at hver kommune skal ha en fagperson med ansvar for gruppe- og enkeltvis oppfølging av barn og unge med psykisk syke og/eller rusavhengige foreldre. Det må legges til rette for at disse barna kan få avlastning fra foreldrene om behovet og ønsket om det er tilstede. at behandlede pasienter må få et godt ettervern for å hindre tilbakefall. opprette flere arbeidstreningstilbud for unge med psykiske lidelser. opprette flere korttidsavlastningsenheter med lav terskel for å komme inn i hvert fylke. satse mer på familierådgivning som forebyggende tiltak. at det skal utarbeides en nasjonal, helhetlig plan for forebyggende psykisk helsearbeid. merke all retusjert reklame, slik at det tydelig kommer frem at det ikke er en korrekt fremstilling av modellen. sikre eldre mennesker støtte og behandling ved psykiske lidelser, som for eksempel angst og depresjon. Man må ta de eldre sin psykiske helse på alvor. Satsning ovenfor mennesker som har ROP-dobbeldiagnose (Rus og psykisk lidelse) må styrkes, blant annet ved å etablere behandlingsplasser for denne gruppen i alle landsdeler. Et godt samfunn kan måles ut fra hvordan det tar vare på de med de største utfordringene. I ruspolitikken er KrFU opptatt av dem som rammes av misbruk og avhengighet. Vårt fokus vil alltid være på hvordan man kan forhindre at mennesker utvikler rusavhengighet, hvordan vi som samfunn tar vare på dem i rusmarerittet og hvordan vi på en god måte kan sørge for at enkeltmennesker hjelpes ut av misbruk. Dagens ruspolitikk fungerer ikke godt nok. Vi klarer i for liten grad å hindre nyrekruttering, redusere rusrelatert kriminalitet eller å bedre den sosiale situasjonen for rusavhengige. Avrusning og rehabilitering må henge sammen i mye større grad enn i dag. at alle rusmisbrukere som ønsker det skal få behandling. Det må satses på høyere kvalitet i behandlingstilbudet, blant annet ved at oppfølgingsperioden minst må være år og inneholde jevnlig og god kontakt. Tilbud om tilpasset behandling og ettervern skal gis til alle som er rammet av rusrelaterte problemer, de ansatte skal ha god kompetanse og høy etisk forståelse. Ideelle, frivillige institusjoner skal være et mulig alternativ på linje med de offentlige. Ungdommer må selv kunne velge sted for rehabilitering. Behandlingstilbudet må videreutvikles og tilpasses ulike behov og aldersgrupper bedre. Behandlingstilbudet for dem med dobbelt diagnose, rus/psykiatri, må styrkes, de må tas på alvor. Det holdningsskapende arbeidet i skolen, gjennom fritidsaktiviteter og idrettslag er utrolig viktig. Frivillige organisasjoner er viktige aktører i det forebyggende arbeidet, og må sikres ressurser til å drive rusforebyggende arbeid. Samfunnet må satse på flere rusfrie møteplasser, spesielt for ungdom. Tilgangen på alkohol og rusmidler må være begrenset for å redusere misbruket. Kontroll med oppfølging av alkohollovgivningen er sentralt. Kontrollen må forbedres, være hyppig og uten forvarsel. Spesielt viktig er det å hindre salg av alkohol til mindreårige.

17 Legemiddelassistert behandling (LAR) fungerer ikke godt nok. Det er for lite fokus på rehabilitering, og KrFU syns det er problematisk at behandlingsopplegget i stor grad legger opp til en livslang avhengighet av metadon eller subutex/subuxone. Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) skal være en siste utvei for tunge rusmisbrukere og skal ikke tilbys unge mennesker under år. ha fokus på medikamentfri behandling for å hjelpe mennesker ut av rusavhengigheten og for å unngå nye avhengigheter. Av hensyn til barna skal det være mulig å mer aktivt tilby gravide rusmisbrukere behandling, om behov; ved hjelp av tvang. KrFU er i mot sprøyterom og at heroin og andre illegale narkotiske stoffer med rusvirkning skal gis på resept. Vi mener det er uklokt og ikke til hjelp for noen at samfunnet skal legge til rette for bruk av illegale og livsfarlige stoffer. KrFU mener at heroinassistert behandling er å gi opp folk. I tillegg mener KrFU at det er etisk uforsvarlig at helsepersonell blir satt i en rolle hvor de skal velge ut mottakere og dosere ut et helseskadelig og potensielt dødelig stoff. I stedet bør fokuset og ressursene settes inn på tiltak som sørger for at rusmisbrukere skal komme ut av avhengigheten, og sikre et godt ettervern for de som har blitt rusfrie. Ingen skal falle utenfor, de må få tilpasse behandling, tid, ettervern og hjelp til å komme tilbake på beina og fungere i hverdagen. at det skal settes i gang flere nasjonale informasjonskampanjer om skadevirkningene knyttet til alkohol, rettet mot ungdom. Dette er viktig i skolen, idrettslag, fritidsklubber, skolekorps, og lignende. kreve at butikkene flytter alkoholen til et avlukke adskilt fra forbruksvarene. bevare den nasjonale målsettingen om reduksjon i alkoholforbruket, og som følge av det opprettholde en relativ høy pris på alkohol og begrense tilgjengeligheten. sikre ungdom rusfrie møteplasser, ved for eksempel idrettsanlegg og ungdomshus. Redusere maksimal skjenketid fra kl 0:00 til kl 0:00 gi støtte til rusforebyggende arbeid som foregår på ungdommenes premisser og som er avgjørende for å hindre nyrekruttering til rusmiljøer. at det skal fortsatt være god informasjon om skadevirkninger av alkohol og rus til gravide. fremheve ordningen med vinmonopol som et viktig alkoholpolitisk virkemiddel og sikre tilstrekkelig antall utsalgssteder til at legitimiteten til ordningen ivaretas. satse på bedre og hyppigere kontroller ved salg av alkohol til ungdom under 1 år, både i butikker og andre steder der alkohol blir solgt. at utsalg som selger alkohol til mindreårige skal miste bevillingen til å selge alkohol i minst måneder. på sikt flytte salg av alkohol fra dagligvarebutikker til vinmonopol og ølutsalg, spesielt med tanke på å hindre salg til unge under 1 år. at alkohol på lik linje med tobakk merkes med informasjon om produktets helseskadelige konsekvenser. at alle rusmisbrukere må få tilbud om en behandling som tar deres egne behov og ønsker på alvor. Her er offentlige institusjoner så vel som frivillige og private initiativ viktige. Kurator må være pliktig til å opplyse om alle aktuelle behandlingstilbud i påvente av spesialisthelsetjenesten. legge til rette for at rusavhengiges familier får et bedre tilbud og oppfølging, og at de kan inkluderes mer i avrusningsbehandlingen. styrke ettervernet av rusavhengige for å hindre tilbakefall. at unge og kriminelle rusavhengige bør kunne dømmes til opphold på rehabiliteringsinstitusjon istedenfor fengselsstraff. sikre straffedømte rusmisbrukere som er blitt rusfrie i soningstiden et etterverntilbud ved endt soning, og gi dem en egen kontakt- og ressursperson. Det skal stilles krav til at de har jevnlig kontakt på gode prinsipper. 1

18 gi rusavhengige muligheten til å få komme med ønsker om behandlingssted. øke antall behandlingsplasser, slik at mennesker får tilbud om behandling når de er motiverte ingen skal måtte vente på behandling for å bli rusfri! Ikke legalisere narkotika og ikke åpne for heroinutdeling i statlig regi. sikre gravide med rusavhengighet den oppfølgingen de har krav på. opprette egne rusavvenningsinstitusjoner for gravide kvinner. At det tilrettelegges for utvidet bruk av frivillig tvang. doble avgiftene på tobakksvarer. Snusskap skal på lik linje med annen tobakk flyttes bak disken i butikkene. Satsingen ovenfor mennesker som har ROP-dobbeltdiagnose må styrkes, blant annet ved å etablere tverrfaglige behandlingsplasser for denne gruppen i alle landsdeler. Rusmisbrukere må sikres enkel tilgang på lege- og tannhelsetjenester. Eldre Fremtidens eldreomsorg skal ha tjenester med kvalitet, innhold og kapasitet. Eldre skal ha muligheten til å dekke sine grunnleggende behov må dekkes, både fysiske, psykiske, sosiale og åndelige. Det må satses på kvalifiserte ansatte, tilrettelagte aktivitetstilbud og møteplasser. De sykeste eldre må sikres sykehjemsplasser. Egnet boform er en nøkkel til en god eldreomsorg. Det må derfor være en god balanse mellom hjemmebaserte tjenester, omsorgsboliger og sykehjemsplasser. I den forbindelse må det vurderes om harmonisering av finansieringsordningene for sykehjemsplasser og omsorgsboliger er nødvendig. Dette berører blant annet finansiering av medisiner, medisinskteknisk utstyr og nødvendige tjenester fra ulike yrkesgrupper. Kommunene bør utarbeide planer for en sammenhengende omsorgstrapp, der det å kunne bo hjemme, motta hjemmesykepleie, bolig med heldøgns omsorg og pleie, dagtilbud i institusjon, tilbud om dagsenter, omsorgsbolig og sykehjemsplass utgjør trinnene. Det må bygges ut tilstrekkelig med sykehjem og eldreboliger, slik at alle som ønsker enerom må få tilgang til det. Alle eldre skal sikres hjelp etter behov. Det være seg plass i sykehjem eller omsorgsbolig, hjemmehjelp, hjemmesykepleie, informasjon om legemiddelbruk, trygghetsalarm, tilkjørt varmmat, eller annet det er behov for. Valgfriheter og individuelle løsninger er avgjørende for et godt helsetilbud. Personlige relasjoner er av uendelig stor verdi. Dette vil KrFU ta vare på. Forskningsinstituttet NOVA har dokumentert at hver tredje eldre lever i ensomhet. Her har vi som medmennesker et spesielt ansvar. KrFU mener det bør være et bedre aktivitetstilbud i og utenfor institusjoner for å redusere for mye ensomhet blant eldre, både sosiale, rehabiliterende og meningsfulle aktiviteter må være tilgjengelige for de som ønsker å delta på det. Eksempler på tiltak kjempe for er bedre ordninger med de pårørende og ansettelse av flere aktivitører og sykehjemsprester. Samtidig mener KrFU også det er svært viktig å fremheve de mulighetene som ligger i frivilligheten. Frivilligsentraler har mange steder gode aktiviteter der eldre i lokalmiljøet kan delta, og legge godt til rette for disse. Her kan det også ligge et stort potensial i å engasjere eldre som ønsker å bidra med noe inn i lokalsamfunnet. Ett eksempel kan være lyttevenn-ordninger som de har i Vest-Agder. Her kan barn på den lokale skolen øve seg på å lese høyt mens frivillige eldre hører på. Dette er et eksempel på hvordan frivillige initiativ kan bidra til å gi trygghet og utvikling for barn, gi meningsfylt aktivitet for eldre og knytte bånd på tvers av generasjoner. Vi kan ta våre egne valg hele livet, men situasjonen blir en annen når vi blir gamle og trenger hjelp. Hvis vi ikke er fornøyde med fastlegen, frisøren eller tannlegen kan vi lett bytte til en annen. Derfor er det svært merkelig at den dagen vi er avhengig av en hjelpende hånd har vi ikke rett til å velge 1

19 hvem som skal utføre jobben, eller bytte aktør om man ikke er fornøyd. KrFU ønsker at flere kommuner legger til rette for mer valgfrihet i hjemmetjenestene, gjennom ordningen om fritt brukervalg. De fleste av oss liker seg best i eget hjem. Dette gjelder i stor grad de eldre. Derfor bør alle eldre få muligheten til å bo lengst mulig i eget hjem. Det bør tilrettelegges med større tilgang på fysioterapi og ergoterapi. Vi ønsker at sykehjem skal fungere som et hjem, ikke bare en oppholdsinstitusjon for de som ikke lenger greier å bo i eget hjem. Kvalitet på sykehjemmene er det viktigste for at eldre skal ha et verdig opphold på sykehjem. For å kunne konstatere hvilken kvalitet vi har på sykehjemmene, må fastslå hva kvalitet er. I dag er det alt for få kvalitetsundersøkelser, og offentlige sykehjem er ikke pliktet til å melde inn avvik. KrFU mener at det skal utvikles en nasjonal kvalitetsundersøkelse, der alle sykehjem blir testet på samme grunnlag. Både beboere, pårørende og ansatte må tas med i undersøkelsen. På denne måten vil vi fortere oppdage og rette på mangler, og sykehjemmene vil få konkrete tilbakemeldinger på hva de må jobbe med for å opprettholde god kvalitet. Private og frivillige aktører som et supplement til en god offentlig eldreomsorg er viktig for å bidra til et helhetlig tilbud, bedre kvalitet og valgfrihet for brukerne. Vi stiller oss derfor positive til konkurranseutsetting av sykehjem, der kvalitet er vektet høyere enn pris. at det skal bevilges nok penger til at verdighetsgarantien for eldreomsorgen kan følges opp. opprette, og satse på, systemer som ivaretar riktig ernæring for eldre. ha en gjennomgang av refusjonsordningene for fysioterapeuter for å redusere ventetid og gjøre tjenestene lettere tilgjengelige for pasientene. opprette etiske komiteer for helse- og omsorgssektoren i kommunene. innføre en reform av tannhelsetjenesten basert på offentlig ansvar og styring, refusjon fra folketrygden og begrensing av egenbetalingen. styrke rehabiliteringstilbudet for eldre etter sykdom, slik at den enkelte kan få funksjonsevnen tilbake og selv kan klare dagligdagse gjøremål. stimulere til tilbud om musikkterapi, erindringsarbeid og annen sansestimulering, for eksempel sansehager for alle pasienter i sykehjem. at vertskommunen beholder vertskommunetilskuddet for psykisk utviklingshemmede også etter fylte år. opprette flere hele legestillinger for sykehjemmene i kommunene. sikre medisinskfaglig utredning av personer med demenssymptomer. bedre ordningen med omsorgslønn og avlastningstiltak for familiemedlemmer som selv utfører omsorgstjeneste. legge til rette for at beboere på alders- og sykehjem skal få gode og jevnlige kulturopplevelser blant annet ved utvidelse av den kulturelle spaserstokken. at beboere på alders- og sykehjem skal ha mulighet for og tilbud om noen å snakke med om åndelige og eksistensielle spørsmål (prestetjeneste m.m.). gi statlig driftstilskudd til organisasjoner, som for eksempel Livsglede for eldre, for å bidra til at slike aktiviteter tilbys over hele landet. gi beboere på sykehjem og eldre i eget bosted hjelp og tilretteleggelse til å delta på lokale arrangementer, som for eksempel kulturarrangementer, gudstjenester, kafé, revy, osv. alle som bor på sykehjem skal få enerom om de ønsker det. ansette flere aktivitører, miljøarbeidere og sykehjemsprester ved norske sykehjem. at det må legges bedre til rette for pårørende som selv ønsker å ta seg av sine eldre. sikre pasienter i sykehjem et godt nok tilbud, blant annet gjennom en styrket legetjeneste. 1

20 gi beboere på sykehjem rett til hjelp med daglig mosjon for å opprettholde sin fysiske og psykiske helse, for eksempel ved å spasere turer. at det skal legges til rette for å vise enkelte gudstjenester, begravelser, vielser, barnedåper og lignende via TV-streaming ved alle sykehjem i landet. øke støtten til frivillighetssentraler som tilbyr enkle vaktmester- og andre tjenester til eldre. at det skal utvikles en nasjonal kvalitetsundersøkelse for alle sykehjem. At det bygges flere eldretun legge til rette for at frivillige aktører kan bidra på sykehjem at kommuner i større grad skal legge til rette for valgfrihet i hjemmetjenestene gjennom ordningen fritt brukervalg at ved konkurranseutsetting av sykehjem skal kvalitet vektes høyere enn pris. Primærhelsetjenesten skal tilby legemiddelsamtale med en farmasøyt til eldre som ønsker det for å sikre riktig legemiddelbruk Kultur, frivillighet og idrett Den kristendemokratiske ideologi fremhever at mennesker har behov utover de grunnleggende materielle behovene. Kreativitet og fantasi som gir seg uttrykk i ulike former for kunst og kultur, er med på å tilfredsstille menneskets ikke-materielle behov og kan dermed gi individet mer å leve for. Kulturen har først og fremst en egenverdi, men den har i tillegg en del positive effekter. Kulturbegrepet er stort og rommer veldig mye. Kultur skaper mangfold, engasjement og deltakelse. KrFU ønsker et mangfoldig samfunn som har plass for mange ulike uttrykk både fra amatører og profesjonelle. Den frivillige innsatsen er helt nødvendig for å opprettholde et mangfoldig kulturliv. KrFU mener at denne innsatsen må anerkjennes og belønnes av det offentlige. I tillegg vil vi presisere at et rikt kulturtilbud for barn og ungdom kan være et viktig tiltak for å forebygge rus og kriminalitet. Dette bidrar til at ungdom bruker seg selv til å gjøre noe som føles meningsfylt og er et alternativ til det store alkoholkonsumet til norske ungdommer. Det er viktig å styrke og ta vare på det norske språket. I et åpnere internasjonalt samfunn blir våre nasjonale språk satt under press. verne og styrke norsk språk generelt og nynorsk skriftkultur spesielt. legge til rette for at nynorsk kan sikre og styrke posisjonen sin, som et levende bruksspråk så vel som et likeverdig offisielt skriftspråk ved siden av bokmål. Frivillighet Vi er avhengige av en frivillig sektor som kan være en sterk og selvstendig aktør i samfunnet. Frivillig arbeid er svært viktig også innenfor kulturfeltet. I tillegg til de tradisjonelle, frivillige organisasjonene har det vokst frem en rekke lokale og regionale kulturtiltak som i stor grad er basert på frivillig innsats. Frivillig sektor er med på å styrke og bevare demokratiet og sikre samfunnet mot for stor offentlig innflytelse. Det er viktig at de frivillige organisasjonene sikres et godt økonomisk grunnlag og at finansieringen ikke bare er offentlig. Derfor vil KrFU styrke ordningen med skattefritak for gaver til frivillige organisasjoner og likestille dette med skattefritak for pengegaver til forskning. Dette vil være med på å sikre organisasjonenes selvstendighet og økonomi. Frivillighetsarbeid innen idrett, bistand, menighetsarbeid, kultur og barne- og ungdomsarbeid er et alternativ til en pasifiserende livsstil. Dette er et gode for enkeltmennesker i selv. Samtidig kan engasjement føre til en økt bevisstgjøring om samfunnsansvar. På den måten bidrar frivillig arbeid til å forme et samfunn der mennesker bidrar og samtidig tilfører mangfold til fellesskapet. Slik bygges et godt samfunn nedenfra. De mange ulike festivaler og historiske spill utgjør verdifulle møteplasser mellom frivillige og profesjonelle virksomheter, og mellom lokal, nasjonal og internasjonal kultur. KrFU ønsker en særlig styrking av det frivillige kulturarbeidet.